Veiledning til forskrift 5. juli 1990 nr. 546 om brannforebyggende tiltak og brannsyn

Transkript

1 Veiledning til forskrift 5. juli 1990 nr. 546 om brannforebyggende tiltak og brannsyn Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 5. juli 1990 nr. 546 og se-nere endringer, sist av 27. juni 1997 nr Veiledningen er oppdatert pr. november 2000 i denne elektroniske utgaven. I denne veiledningsutgaven er forskriftstekstene inntatt i ramme som skiller seg fra tekstene forøvrig. 1

2 Innledning Denne veiledningen til Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn som ble gjort gjeldende fra 20. september 1990, er utarbeidet av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) til bruk for eiere og brukere av særskilte brannobjekter, boliger og andre brannobjekter, samt de kommunale brannmyndighetene. Hovedaktør har vært sjefingeniør F. Jahr. Forskriftsteksten står inne i de grå boksene. Den etterfølgende teksten er veiledningen til lovteksten. Veiledningen tar sikte på å gi utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser, og den gir henvisninger til publikasjoner som gir detaljløsninger, retningslinjer, bakgrunnsmateriale og ytterligere suppleringer til forskriften. I noen grad gir den også eksempler på utførelser, materiell og metoder som vil tilfredsstille forskriftens krav, men andre forsvarlige løsninger vil også kunne godtas. Veiledningen gir ikke bindende regler og kan derfor ikke brukes i forbindelse med brannsyn som hjemmel for pålegg m.v. som ikke direkte fremgår av forskriften. Veiledningens eksempler kan imidlertid brukes som forslag til løsning. De modale hjelpeverb i denne veiledningen er normalt brukt slik: skal: angir krav i relasjon til forskriften bør: er en anbefaling må: angir en følge/konsekvens av noe vil: angir en hypotese kan: angir valgfrihet 2

3 Kap. 1. Alminnelige bestemmelser 1 1. Formål Forskriften skal danne grunnlaget for en styrkning av et forebyggende brannvernet gjennom bestemmelser om brannforebyggende tiltak, brannsyn og informasjon. Med dette vil man forsøke å hindre at brann oppstår og at den sprer seg. Man vil også søke å trygge rømning fra brennende bygninger m.v., og legge forholdene til rette for å lette slokking. Forskriften skal sikre at det iverksettes og gjennomføres forebyggende tiltak for å sikre tilfredsstillende brannsikkerhet i enhver bygning, anlegg, lager, område m.v. som er i bruk, herunder brannobjekter som omfattes av brannvernlovens 22 Det offentliges krav er i første rekke rettet mot personsikkerheten, og dernest vern av dyr og materielle verdier. Man skal være klar over at de krav som settes i forskriften er minimumskrav, og at det ofte vil være regningssvarende å sikre seg utover disse. Primært skal bygget være ferdigstilt og byggesaken avsluttet, men det forekommer grensetilfeller hvor det er uklart hvilken myndighet (bygningsvesen/brannsjef) som skal gripe inn overfor branntekniske mangler eller svakheter. Dette gjelder spesielt der det er gitt midlertidig brukstillatelse, og bygningen e.l. er tatt i bruk med brannsikkerhetsmessige mangler som det ikke uttrykkelig er gitt dispensasjon for. Helt unntaksvis kan forskriftens bestemmelser da tas i bruk for å sørge for at de som bruker bygningen m.v. er sikret forsvarlige varslings-/branntekniske forhold. I nyere bygning skal det branntekniske sikkerhetsnivå opprettholdes slik som det var fastsatt med hjemmel i bygningslovgivningen da byggetillatelse ble gitt Med nyere bygning menes at den er bygget etter forskrift av eller nyere. Det bør normalt ikke stilles krav om et brannteknisk sikkerhetsnivå som går ut over det som var fastsatt da slik bygning var ny. Eldre bygninger har ofte store bygningstekniske og branntekniske avvik fra de krav som stilles i dag. Eksisterende bygninger for øvrig skal oppgraderes til sikkerhetsnivået for nye bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, ved andre risikoreduserende tiltak, eller ved kombinasjon av slike. Forskriften stiller krav til disse bygningene slik at de blir rustet opp til en akseptabel teknisk standard som ligger opp mot det sikkerhetsnivået som kreves i nye bygninger, og dette nivået skal opprettholdes. Vær oppmerksom på at byggeforskriftene på enkelte områder er lempet. Det kan derfor være uriktig å bruke enkeltkrav i gamle bygninger fordi helhetsbildet i utgangspunktet kan være annerledes. Dette kan bl.a. ha sin bakgrunn i tolkningsforutsetningene i eldre forskrifter. Det vil ofte være kostbart å heve brannsikkerheten i eldre bygninger gjennom bygningstekniske endringer, men forskriften gir rom for at man kan forbedre brannsikkerheten ved tiltak som er teknisk enklere og billigere å utføre. 3

4 Dersom det er nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende brannsikkerhet, kan det bli stilt strengere krav til slike bygninger enn til nybygg m.h.t. varslingsanlegg og/eller sprinkling. Militære bygninger og anlegg omfattes av forskriften, men vær oppmerksom på at det er utgitt en egen veiledning for brannsyn i slike objekter. Det presiseres at Plan- og bygningsloven med byggeforskriften og Lov om brannvern m.v. med tilhørende forskrifter er to forskjellige lovverk som forvaltes av to forskjellige etater Pliktsubjekt. Pliktsubjekt vil si den institusjon eller person som har ansvaret for at forskriftens krav blir oppfylt. Forskriften regulerer eiers og brukers plikter til gjennomføring av brannforebyggende tiltak overalt hvor brann kan true liv, helse, miljø, produksjon eller eiendom. Forskriften konkretiserer i større grad enn tidligere eier/brukers ansvar for at brannsikringen av det aktuelle objektet til enhver tid skal ligge minst på det nivå som forskriften angir. Dette er et absolutt minimumsnivå som mer tar sikte på å verne om liv og helse enn materielle verdier. I mange tilfeller vil det derfor være riktig å sikre seg ut over dette nivået. Forskriften gir også bestemmelser om hva eier/bruker/ansvarlig brannvern leder plikter å gjøre for å sikre at de som arbeider eller på annen måte oppholder seg i de respektive bygninger og områder har nødvendig kunnskap om brannvernet der, og hva som forventes av dem i branntilfelle. Denne veiledningen gir utfyllende kommentarer til de forskjellige bestemmelser. Såvel eier som bruker kan opptre i forskjellige og mangeartede konstellasjoner. Begrepet eier viser til den som har det formelle ansvar. Eksempelvis vil aksjeselskapers eieransvar ligge hos styret for den daglige utøvelsen av virksomheten, i borettslag er det lagets styre. For butikksentra o.l. hvor flere eiere er konsentrert innen et fellesområde, retter forskriften seg mot eier av det enkelte objekt. (Jfr. dog 1 3 vedrørende felles brannvernleder). Staten står som eier eller bruker av en rekke bygninger i Norge. I forhold til eier/bruker ansvaret er det av interesse å få klargjort hvem som konkret står som eier, og hvem som har det forvaltningsmessige ansvaret og brukeransvaret, dvs. ansvar for at forskriftens krav blir oppfylt. Eier/forvalter av statens bygninger og anlegg som er av meget ulik karakter, er forskjellige statsorganer. De to statsorganene som skiller seg ut, er Forsvaret og Statens bygge- og eiendomsdirektorat. Forsvarets bygninger og anlegg eies som hovedregel av Forsvarsdepartementet og forvaltes i stor utstrekning gjennom Forsvarets bygningstjeneste (FBT), men dette forvaltningsansvaret delegeres i stor utstrekning til den regionale/lokale forvaltningsmyndighet (Distriktskommando, Sjøforsvarsdistrikt, Flystasjon) som vil være ansvarlig for at forskriftens vilkår oppfylles. Bruker vil normalt være den enkelte avdeling/underavdeling. Statens bygge- og eiendomsdirektorat (SBE) er den nest største forvalter av eiendommer, og anses som eier av de statsbygninger de har forvaltningsansvar for. Bruker vil være lederen for den enkelte etat/bygning. En rekke statlige institusjoner har selv forvaltningsansvar for sine bygninger, dvs. at de står som eier og ofte også bruker. Det fins også institusjoner hvor forvaltningen av eiendommer (eieransvaret) ligger i det departement de er underlagt. Eksempler er: Universitetene 4

5 tatssykehusene Losvesenet (forvaltes av Kystverket) Prestegårdene (forvaltes av Opplysningsvesenets fond) Fengslene (forvaltes av Justisdepartementet) Fylkeskommunene står også som formell eier av bygninger, men det er ofte den enkelte institusjon som har forvaltningsansvaret. Typiske slike er sykehus, videregående skoler, psykiatriske institusjoner m.v. Bruker vil være ansvarshavende for institusjonen. Kommunene står som eier av en rekke bygninger m.v., og forvaltningsansvaret for disse kan variere fra kommune til kommune. I større kommuner er det ofte teknisk etat som har forvaltningsansvaret. Uavhengig av kommunens størrelse vil kommunen ved ordføreren stå som eier av kommunale bygninger selv om det kan være tvil om hvem/hvilken etat som har forvaltningsansvaret. Bruker vil være ansvarshavende for den enkelte institusjon/bygning. Når det gjelder kirker er det vanligvis menigheten som eier kirken, men det kan også være et fellesråd, Menighetsrådets fellesråd, som står som eier. Kommunen har normalt forvaltningsansvaret. Det kan også være stiftelser som står som eier i visse tilfeller. Kirker o.l. for andre trosretninger enn den som representeres ved statskirken eies og forvaltes normalt av menigheten ved forstanderen eller tilsvarende. Forskriften regulerer også kommunenes plikter til å tilrettelegge og gjennomføre offentlig tilsyn, kontroll og andre tiltak for å forebygge og bekjempe brann Hva kommunene plikter å gjøre av forebyggende brannverntiltak og for å kontrollere at eier/bruker følger de bestemmelsene som er gitt i forskriften, er også nærmere beskrevet i denne veiledningen. I tillegg dekker forskriftens bestemmelser den utadrettede virksomhet som brannsjefen er pålagt å sørge for overfor allmennheten, dvs. utstrakt informasjonsvirksomhet for derved å øke motivasjonen for brannforebyggende tiltak generelt Krav til eier og bruker om brannforebyggende tiltak i ethvert brannobjekt Ansvaret for brannsikring som knytter seg til bygningers (og andre brannobjekters) konstruksjon, vedlikehold og brannvernutstyr ligger i siste instans alltid hos eieren av det aktuelle brannobjektet eller deler av dette. Eier av brannobjekt som nevnt i 1 1, eller del av slikt, har plikt til å sørge for at brannobjektet er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebyggelse av brann. Dette gjelder uansett om brannobjektet disponeres av andre. Eier må etablere de tilsyns- og samarbeidsordninger med eventuelle brukere/leietakere som er nødvendig for å sikre etterlevelse av denne bestemmelse. Eiers forpliktelse etter denne bestemmelse kan ikke fraskrives gjennom avtale. Eier vil imidlertid normalt ikke kunne begrense leiers råderett på utleid område, og leier kan ofte foreta fullstendig ominnredning av lokalene uten at eier kan tillegges ansvar for dette. Det er imidlertid viktig at eier får underretning om slike arbeider, og spesielt hvis de innvirker på forhold som eier har det endelige ansvaret for. Tilsyns- og samarbeidsordninger bør være instrukseller kontraktsfestet. Den som har bruksrett til brannobjekt som nevnt i første ledd, eller del av slikt, har plikt til å innrette sin virksomhet slik at brann ikke lett kan oppstå og for øvrig på en slik måte at sikringstiltak og 5

6 sikringsinnretninger virker etter sine forutsetninge Dette innebærer at bruker må ha utarbeidet instrukser og sikkerhetsrutiner. Det må gis opplæring i brannvern, og dette må øves. Ansatte må motiveres til å ha brannsikkerhet for øyet i alle forhold som vedrører virksomheten Bruker er forpliktet til å føre tilsyn med at de bygningstekniske brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Bruker som ikke selv er eier har plikt til å rapportere til eier alle forhold av betydning slik at denne kan oppfylle sine forpliktelser etter første ledd Det må etableres inspeksjons- og ettersynsrutiner (daglige, ukentlige, månedlige, kvartalsvise og årlige), alt etter virksomhetens og de tekniske installasjonenes art. I brannobjekter hvor det er flere eiere/brukere skal disse sammen utpeke en ansvarlig leder som brannmyndighetene kan forholde seg til under utøvelse av sine tilsynsfunksjoner. Utpeking av slik ansvarlig leder fritar hverken eier eller bruker fra de plikter som følger av første, annet og tredje ledd I noen tilfeller vil forholdene på ett sted i et brannobjekt kunne påvirke forhold som er felles for flere eiere/brukere. Dette gjelder bl.a. i en del varehus og andre særskilte brannobjekter. I slike tilfeller er det ikke bare viktig at brannvesenet har en konkret person å forholde seg til, men også at ansvaret for brannvernet påhviler en bestemt navngitt person som er fellesrepresentant for flere eiere/brukere. Ref Definisjoner Brannobjekt: Enhver bygning, anlegg, lager, område m.v., hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø, eiendom eller produksjon. Se kap. 3 Særskilt brannobjekt: Alle typer brannobjekter som omfattes av brannvernlovens 22. Loven nevner følgende typer: Se kap. 2, 3 og 4 Mrk. Det er intet til hinder for at et særskilt brannobjekt bare omfatter et eller flere lokaler i en bygning. De spesifikke kravene gjelder i så fall disse lokalene og rømningsveiene fra disse. Eksempelvis restaurant i en etasje, og for øvrig kontorer og/eller leiligheter a) bygninger til opphold for et større antall mennesker hvor brann kan medføre mer enn alminnelig fare for tap av menneskeliv. Dette innebærer ikke at bygningen i sin helhet må klassifiseres som særskilt brannobjekt. For banker, postkontor o.l. regnes bare publikumsarealene. a) objekt. b) bygninger, anlegg, opplag o.l. som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store konsekvenser. 6

7 b) objekt. c) større industrielle bedrifter. c) objekt. d) bygninger som har kulturhistorisk eller lignende samfunnsmessig verdi. d) objekt. e) område som er særskilt anlagt til bruk for et større antall mennesker, og hvor brann lett kan få store konsekvenser, herunder campingplasser, lystbåthavner, idrettsanlegg, plasser for møtevirksomhet o.l Brannsyn: Under lystbåthavner registreres bare gjestehavner hvor det overnattes i båtene. Kommunestyret må på selvstendig grunnlag vurdere bygningsmassen og virksomhetene i kommunen ut fra de lokale forhold, og foreta en velbegrunnet avveining av risikoen. Se vedlegg nr. 15. e) objekt. Brannteknisk inspeksjon av brannobjekter for å påse at disse er sikret mot brann etter gjeldende bestemmelser, og for å føre tilsyn med forhold som har betydning for redning og slokking. Se kapittel 7 Brannalarmanlegg: Permanent installasjon for deteksjon og varsling av brann. Se 4 2 Røykvarsler: Dette innebærer at denne forskriften normalt krever automatiske brannalarmanlegg (ABA). Manuelle anlegg alene vil være utelukket. Vær likevel oppmerksom på at kommunestyret kan kreve manuelle anlegg når denne instansen bestemmer rammen. Dvs. i brannobjekt hvor forskriftene ikke spesielt krever brannalarmanlegg. Ref. melding HO-1/91: Offentlig påbudte brannalarmanlegg utført i samsvar med bygnings- og brannlovgivningen, og HO-2/98: Temaveiledning om brannalarmanlegg. Detektor sammenbygget med alarminnretning som utløses av røyk, og gir alarm med minimum 85 db(a) i 3 m avstand. Se 4 2 pkt. 2 og 5 1 Krav til røykvarsler innebærer at den skal kunne høres med minst 60 db(a) med mellomliggende dør lukket. Stasjonært slokkingsanlegg: Se 4 4 Sprinkleranlegg: 7

8 Stasjonært slokkingsanlegg med vann som slokkemiddel. Brannvegg: Se 4 4 Ref. melding HO-1/90 Retningslinjer for offentlig påbudte sprinkleranlegg, (de gamle) FG-reglene og CEA-reglene (de nye FG-reglene) inntil NS-EN foreligger. Stabil vegg, minst (A 120) REI-M 120, på fundament med minst samme brannmotstand. Ved spesifikk brannbelastning over 400 MJ/m 2 kreves tilsvarende høyere brannmotstand. Se 3 2 Branndekke: Horisontal bærende bygningsdel, minst (A 120) REI-M 120, opplagt på konstruksjon med minst samme brannmotstand. Ved spesifikk brannbelastning over 400 MJ/m 2 kreves tilsvarende høyere brannmotstand Branncelle: Se 3 2 De færreste objekter har branndekke. Avgrenset del av bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid. Se 3 20 og 4 1 pkt Tilsynsmyndighet Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og de kommunale brannmyndigheter fører tilsyn med etterlevelsen av denne forskrift, og kan treffe nødvendige vedtak for å gjennomføre forskriften. DBE kan treffe vedtak knyttet til hele det saksområdet som forskriften omfatter. Dvs. både angående eieres og brukeres plikter m.h.t. brannforebyggende tiltak, og kommunens plikter m.h.t. kontroll av disse tiltakene, informasjonsarbeid m.v. Kommunestyrets vedtak om nye sikringstiltak treffes etter 25 i lov om brannvern m.v., jfr. forskriftens 7 7. Vedtak om pålegg gitt av brannsjefen treffes med hjemmel i lov om brannvern m.v. 23, jfr. forskriftens 7 6. Dvs. retting av feil og mangler iht. forskriftens kap. 2, 3, 4 og 5, men dersom han har fått seg delegert kommunestyrets brannmyndighet kan han også treffe vedtak med hjemmel i Tvangsmulkt Tilsynsmyndighetene kan ilegge tvangsmulkt, jf. brannvernlovens 39 Tvangsmulkt vil være et godt middel til å få gjennomført presserende tiltak. Dette er et sanksjonsmiddel som er innført for å gi tilsynsmyndighetene mulighet til å legge økonomisk press på eiere/brukere som ikke har utført de brannforebyggende- og brannsikringsmessige tiltak som er gitt som pålegg i forbindelse med brannsyn. 8

9 I forbindelse med pålegg som er utferdiget av brannsjef eller kommunestyret, og ikke er utført innen fastsatte frister, er det kommunestyret som bestemmer om tvangsmult skal benyttes, og som fastsetter størrelsen på denne. Retten til å benytte dette sanksjonsmidlet bør ikke delegeres til brannsjefen. Ved pålegg gitt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, enten direkte eller i forbindelse med klage på kommunestyrervedtak, kan Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern på tilsvarende måte bruke tvangsmulkt overfor angjeldende eier/bruker eller kommune. Det må nøye vurderes størrelse på dagmulkt, og når den skal brukes, slik at respekten ikke reduseres. Neste alternativ må være stenging av etablissementet. Mulkten må fastsettes som en dagbot, dvs. for hver dag som går inntil pålegget er gjennomført. Den kan ikke fastsettes som et engangsbeløp. I spesielle tilfeller hvor det dreier seg om større arbeider som må gå over lengre tid, kan tvangsmulkten opphøre når arbeidet er igangsatt og garantert ferdig innen rimelig tid av den som utfører arbeidet. Beløpets størrelse skal stå i forhold til den risiko som foreligger og kostnadene ved gjennomføring av pålegget. Det skal settes så høyt at det blir ulønnsomt å oversitte fristen, slik at mulkten oppleves som en reell tvang. Det kan ikke gis noen eksakt rettledning m.h.t. beløpets størrelse utover det som er sagt ovenfor. Dersom det er hensiktsmessig, kan beløpet settes vesentlig høyere enn det man har lagt seg på som vanlig norm, hvis det er: høy risiko for tap av liv eller store verdier vesentlig at pålegget gjennomføres raskt store økonomiske fordeler knyttet til ikke å utføre pålegget. Kommunestyret skal sende rekommandert varsel til eieren (eller overlevere skriftlig varsel mot kvittering) om at tvangsmulkt tas i bruk, dagbotens størrelse og fra hvilken dato den begynner å 1øpe. God forvaltningsskikk tilsier at eier blir underettet om vedtaket 3 uker + postgang før den dato mulkten 1øper fra. Dvs. at melding om vedtaket bør sendes ca. 4 uker før mulkten begynner å 1øpe. Kommunestyrets vedtak om at tvangsmulkt skal iverksettes og beløpets størrelse kan påklages etter Lov om brannvern m.v. 35. Klageinstansen er DBE med mindre det dreier seg om et vedtak som er fattet av DBE, hvor klageinstansen vil være Kommunaldepartementet. Klagefristen er etter Forvaltningslovens 29, 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Mulkten bør ikke begynne å løpe før klagen er avgjort, og iverksettelse samt beløpets størrelse endelig fastsatt. Saksøker skal inndrive beløpet, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven. Normalt vil dette si kommunestyret. Det fysiske arbeidet med inndrivelse av beløpene bør overlates kommunekassereren. Hele beløpet tilfaller statskassen, ikke den enkelte kommune/brannvesen, enten det inndrives av kommunestyret eller lensmann. Inndrivelsen skjer ved at det sendes regninger med kort frist for betaling (f.eks. 1 uke) til vedkommende. Regningene for forfalte beløp sendes med faste intervaller, dog ikke sjeldnere enn hver 8. uke. Det er meget viktig å overholde dette, da kravet ellers faller bort. Dersom regningene ikke betales ved forfall, sendes dokumentene til namsmannen, eventuelt lensmannen i landkommunene, for inndriving av beløpet, om nødvendig ved utpanting. 9

10 1 7. Forelegg og tvangsfullbyrdelse Tilsynsmyndighetene kan utferdige forelegg og gå til tvangsfullbyrdelse, jf. brannvernlovens 37 og 38. Prosessen med forelegg og tvangsfullbyrdelse er tungvint og tidkrevende og benyttes derfor sjelden. Dersom man ønsker å bruke dette sanksjonsmidlet, er fremgangsmåten følgende: (1) Først konstateres at pålegg ikke er gjennomført innen siste frists utløp. (2) Deretter sendes brev til eieren hvor man opplyser at man vurderer å utferdige et forelegg, og med frist for eieren til å uttale seg til dette. Naturlig frist etter forvaltningsloven vil være 3 uker + postgang. (3) Så kan kommunestyret ut ferdige forelegg om at tidligere gitte pålegg skal etterkommes, og med frist for dette. Myndigheten til å gi forelegg kan ikke delegeres til brannsjefen. Samtidig skal det opplyses at eieren kan reise søksmål mot kommunen innen 30 dager for å få forelegget prøvet, og at dersom dette ikke gjøres har forelegget samme virkning som en rettskraftig dom. Dvs. det kan ikke overprøves, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. (4a) Dersom det anlegges sak innen 30 dager, kan man ikke gjøre noe mer før denne er endelig avsluttet og det foreligger rettskraftig dom, hvilket kan ta svært lang tid. (4b) Hvis det ikke anlegges sak innen disse 30 dagene, kan man gå til tvangsfullbyrdelse etter Lov om brannvern m.v. 38. Dette innebærer at brannstyret kan la en utenforstående person/firma ( tredjemann ) fysisk utføre de ting som forelegget inneholdt, og sende regningen til den dette var rettet mot. Gjelder pålegget forhold som åpenbart kan føre til brannfare eller som åpenbart representerer en helt uakseptabel personrisiko, kan brannstyret gå direkte fra punkt (1) til punkt (4b). Dette innebærer at brannstyret i spesielt grove tilfeller kan gå utenom forelegg eller dom for å få rettet på forholdene Straffeansvar Overtredelse av forskriften, eller vedtekt eller vedtak truffet i medhold av denne, medfører straffeansvar, jf. brannvernlovens 36. Anmeldelse kan gjøres av hvem som helst. Det normale vil være at Brannsjefen/brannstyret beslutter å anmelde vedkommende eier/bruker til politiet, som så etterforsker og avgjør saken. Dersom politiet konstaterer en strafferettslig overtredelse, er den mest nærliggende reaksjon en bot som tilfaller statskassen. En slik bot vil medføre at vedkommende kommer i politiets bøteregister, men fører ikke til at forholdene fysisk blir rettet opp Dispensasjon Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern kan dispensere fra bestemmelsene i forskriften, når særlige grunner foreligger. Dersom det foreligger særlige grunner, kan Direktoratet for brann-- og eksplosjonsvern gi dispensasjon fra bestemmelsene i forskriften Slik særlig grunn kan f.eks. være at tiltakene ville komme i konflikt med fredningsbestemmelser etter andre lover. Eventuelt andre vel begrunnede 10

11 forhold. Brannsjefen kan ikke gi dispensasjon, men har plikt til å påse at bestemmelsene blir fulgt opp. Direktoratet vil være restriktiv m.h.t. å innvilge dispensasjoner Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser m.v. Forskriften trer i kraft 20. september Kravene i kap. 5 må være gjennomført senest 1. januar 1991, og kravene i kap. 4 senest 1. januar Grunnen til den korte fristen for tiltak under kap. 5, er at disse kravene er enkle å gjennomføre og anses å ha meget stor betydning bl.a. for å få ned antall døde i brann. Dette er ikke til hinder for at kommunestyret i det enkelte tilfelle også kan gi pålegg om raskere gjennomføring, når dette anses påkrevd. Slik raskere gjennomføring kan også hjemles i brannvernlovens 25 og 7 7 i forskriften. Dersom kommunestyrets helhetsvurdering av det særskilte brannobjektet tilsier at brannsikkerheten snarest bør heves, bør kommunestyret ikke nøle med å kreve dette. Kravet skal i så fall begrunnes. I de bygninger, anlegg osv. hvor Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern selv fører tilsyn, gjelder bestemmelsen tilsvarende for direktoratet. Kommunestyret kan unntaksvis og etter søknad gi dispensasjon for et enkelt brannobjekt fra hele eller deler av forskriften etter 1. januar Slik dispensasjon kan ikke gis med gyldighet lengre enn til 1. januar Bestemmelsen gjelder ikke i de tilfeller hvor Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern selv utfører tilsyn. Dvs. utsettelse med gjennomføring av kravene i kap. 4. Varig dispensasjon kan bare gis av DBE, jfr Fra forskriftens ikrafttredelse oppheves følgende: 1. Midlertidig forskrift om brannvern m.v. av 15. desember 1987 nr. 960 kap. 5, 6 og 12. Vær oppmerksom på at kapitlene viser til forskriften slik den var i 1990, og at alle de øvrige kapitlene i den midlertidige forskriften av 15. desember 1987 fortsatt vil gjelde inntil de eventuelt blir erstattet av nye forskrifter. I forskriftens utgave med endringer sist av 3. mai 1995 nr. 405 er ovennevnte kapitler tatt ut, og kapitlene i forskriften omnummerert, slik at kap. 5 og 6 i denne utgaven gjelder. 2. Alle tidligere meldinger fra Statens branninspeksjon om brannforebyggende tiltak i eksisterende brannobjekter. Disse vil enten være dekket av byggeforskriften, eller være tatt med i denne veiledningen i den grad i de er aktuelle. 11

12 Kap. 2. Organisering og drift i særskilte brannobjekter Dokumentasjon av sikkerhet Eier/bruker skal påse at følgende dokumentasjon foreligger og skal på oppfordring fremlegge dokumentasjonen for brannsjefen: For å være sikret at eiere har tenkt igjennom sikkerheten ved sin bedrift, og organisert brannvernet på en hensiktsmessig måte både m.h.t. vern av liv og helse og vern av de materielle verdiene, plikter eierne å kunne legge frem skriftlig dokumentasjon på alle forhold vedrørende brannsikkerheten. Er ikke eier/bruker i stand til å utarbeide denne type dokumentasjon selv, plikter han å kjøpe nødvendig kompetanse. Brannsjefen kan i enkelttilfelle kreve ytterligere dokumentasjon. 1. Tegninger over det særskilte brannobjektet. Tegningene skal vise alle deler og installasjoner med brannforebyggende funksjon, samt rømningsveier. Det skal være ajourførte tegninger som angir både bygningsmessige ting som seksjonering, branncellebegrensninger, dører med selvlukkere m.v. og plassering av varslingsutstyr, brannslokkingsutstyr av forskjellig art, som f.eks. sprinkleranlegg, håndslokkere, slangemateriell m.v. 2. Oversikt over tekniske brannverntiltak. Systembeskrivelse og vedlikeholdsinstrukser for bl.a. brannalarmanlegg, sprinkleranlegg, røykventilasjonsluker m.v. der slike anlegg er aktuelle. Dersom andre sikringstiltak som lukking av dører, styring av ventilasjon, regulering av lys og lyd f.eks. i discoteker o.l. osv., er forriglet med brannalarmanlegget skal dette fremgå av dokumentasjonen. 3. Oversikt over intern fordeling av oppgaver i forbindelse med brannsikkerhetsarbeid og eventuelle brannsituasjoner. Fordeling av oppgavene, og de instruksene som gjelder for de forskjellige skal kunne fremlegges. Likeledes hvordan opplæringen av personellet har funnet sted m.h.t. prosedyrer, bruk av slokkeutstyr, rømning, evakuering av personer som ikke kan klare seg selv m. v. Det skal også kunne dokumenteres hva slags opplæring og instrukser de som ikke har spesifikke oppgaver i brannsituasjon har fått. 4. Oversikt over antall og art av brannøvelser. Øvelser bør føres i egen protokoll hvor det også fremgår hvem som deltok, hvilke momenter som ble øvet og hvilke erfaringer som fremkom. 5. Oversikt over kontroll og vedlikehold av tekniske anlegg som har betydning for brannsikkerheten. 12

13 Kontroll av tekniske anlegg skal utføres av sakkyndig institusjon eller firma. Jfr Krav til vedlikehold av tekniske installasjoner dokumenteres gjennom protokollert oversikt over eget rutinemessig vedlikehold, samt vedlikeholdskontrakt for mer omfattende vedlikehold av anleggene. Dette vedlikeholdet skal også protokollføres. Disse kontraktene må dessuten inkludere inngående opplæring av personell i brannvernsammenheng. Kontrollkontrakt eller tilsvarende (f.eks. internkontrollavtale) og oversikt over utførte kontroller skal også kunne fremlegges. Jfr For installasjoner som krever jevnlig kontroll og vedlikehold som f.eks. sprinkler- og alarmanlegg, skal det fremgå når de respektive kontroller m.v. er foretatt, av hvem, og hva som eventuelt ble gjort. Det samme gjelder håndslokkere. Det fremgår av ovenstående at det ikke er brannsjefen som skal bevise manglende eller for dårlig sikkerhet, men eieren som skal kunne dokumentere at den er tilfredsstillende. Det skal derfor ikke være nødvendig for brannvesenet å utføre noen form for detaljkontroll under brannsynet, men stikkprøver bør tas som verifikasjon av dokumentasjonen Ansvarlig leder For ethvert særskilt brannobjekt skal det være en ansvarlig leder for brannvernet utpekt av eier/bruker, jf. 1 3 siste ledd. Den ansvarlige lederen skal representere eier/bruker overfor brannmyndighetene og kan derfor være eier/bruker selv, eller en person som har de nødvendige kvalifikasjoner og fullmakt til å fatte beslutninger sammen med brannmyndighetene under brannsynet. Dette gjelder også der flere eiere/brukere har utpekt en felles ansvarlig leder. Det er av avgjørende betydning at eier/bruker er seg sitt ansvar bevisst, og har en inngående kjennskap til alle forhold som knytter seg til vern av virksomhetens personell og materiell mot skader ved brann. Den ansvarlige leder skal ha tilstrekkelig kunnskap om: 1. Gjeldende lover og forskrifter om brannvern. Det må sørges for at denne ansvarlige lederen har satt seg inn i, og forstår rekkevidden av, de lover og forskrifter som angår brannvern. Dette gjelder i første rekke Lov om brannvern m.v. med tilhørende forskrifter, men det fins også en rekke andre lover m.v. som inneholder bestemmelser som er relatert til brannforebyggelse. Disse må den ansvarlige lederen kjenne til i den utstrekning de er aktuelle for det/de særskilte brannobjektene han har ansvaret for. F.eks.: Lov om brannfarlige varer med tilhørende forskrifter Lov om eksplosive varer med tilhørende forskrifter Plan- og bygningsloven med tilhørende byggeforskrifter Arbeidsmiljøloven Lov om tilsyn med elektriske anlegg med tilhørende forskrifter 2. Tiltak som er gjennomført og som kan bli nødvendig å gjennomføre for å opprettholde tilfredsstillende brannsikkerhet. For å få en korrekt forståelse av bedriftens brannsikkerhet er det nødvendig at eier/bruker har full 13

14 oversikt over bedriften både med hensyn til spesielt brannfarlige områder/produkter o.l. og med bedriftens muligheter til å forebygge og bekjempe branner. Dette gjelder i særlig grad den ansvarlige brannvern lederen. Den ansvarlige lederen må kjenne det særskilte brannobjektets alarmplan, plassering av nøkler, slokkingsutstyr og de tekniske brannverninstallasjonenes virkemåte, samt de service- og kontrollrutiner som er nødvendige i forbindelse med disse. Ledelsen skal ha oversikt over de tiltak som er gjennomført, og hvilke tiltak som eventuelt må komme i tillegg til disse for å oppnå en tilfredsstillende brannsikkerhet. 3. Brannvesenets organisering og innsatsmuligheter. I tillegg til dette må brannvernlederen kjenne brannvesenets muligheter og begrensninger m. h. t. innsatstid, materiell og personell til rådighet m.v. Dette gjelder også eventuelt bedriftsbrannvesen. 4. Varslingsprosedyrer, pliktfordeling og ledelse i brannsituasjoner. Når pkt. 1 til 3 er gjort vil ledelsen ha et godt grunnlag for å fordele de nødvendige pliktene og bestemme hvorledes innsatsen og ledelsen av denne skal foregå i en akutt situasjon, samt hvordan og med hvilke midler varsling av brann skal finne sted. Bruker må kontrollere at de som er tildelt spesifikke oppgaver i forbindelse med brannvernet forstår hva oppgavene går ut på, og at de behersker utførelsen av dem Unormal eller sterkt varierende risiko. Ved drifts- og bruksforhold som kan lede til markert økning i fare for antennelse eller brannspredning, skal eier/bruker gjennomføre ekstraordinære tiltak som sikrer at risikoen ikke øker. Ved normale driftsforhold hvor det følges korrekte, innarbeidede, rutiner vil risikoen for brann vanligvis være relativt liten. Risikoen stiger imidlertid kraftig under ombygninger, reparasjons- og vedlikeholdsarbeider o.l., og spesielt der det i forbindelse med slike arbeider brukes redskaper som avgir sterk varme, åpen ild, gnister etc., som sveiseapparater, skjære-, slipe- og loddeapparater, propanbrennere etc. Under slike forhold må det utvises spesiell forsiktighet og treffes de tiltak som skal til for å hindre brann. Omgivelsene må undersøkes, lett brennbart materiale fjernes, tildekkes eller avskjermes med ubrennbart materiale. Etter fullført arbeidsoperasjon skal det foretas en grundig inspeksjon av stedet og de nærmeste omgivelsene, for å være helt sikker på at det ikke er oppstått forhold som kan føre til brann (gnister i kontakt med brennbart materiale o.l.). Det skal alltid sørges for at det er tilstrekkelig med egnede slokkemidler for hånden når det utføres varme arbeider av en hvilken som helst art. Ved større arbeider, eller arbeider av særlig risikabel natur, bør det være spesielle slokkingsmannskaper (brannvakter) tilstede. Tilsvarende gjelder dersom tekniske tiltak, bygningsdeler, utstyr, anlegg, m.v. eller deler av slike, som er av vesentlig betydning for brannsikkerheten settes ut av funksjon i perioder. Brannsikringen må vies spesiell oppmerksomhet hvis det oppstår forhold som kan medføre at en brann ikke vil detekteres som forutsatt, eller hvis den på grunn av spesielle forhold kan få stor spredning. 14

15 Eksempler på slike forhold er: hvis hele eller deler av brannalarmsystemet er defekt eller utkoplet. hvis hele eller deler av sprinklersystemet er defekt eller utkoplet. hvis det foregår elektriske-, sambandstekniske-, VVS-, eller andre arbeider som medfører at brannseksjonering e.l. er gjennombrutt eller svekket. at vanntilførselen av en eller annen grunn er falt ut eller sterkt redusert. Det må iverksettes særskilte tiltak for å kompensere for den reduserte brannsikkerheten. Nødvendige tiltak kan være styrket vakthold, utplassering av ekstra slokkingsutstyr m.v. Slike forhold bør meldes til brannvesenet dersom en antar at de vil få en vesentlig betydning for brannvesenets innsatsmuligheter ved en eventuell brann. Som eksempel på andre forhold som utgjør en unormal risiko kan f.eks. nevnes de såkalte lysmessene som etterhvert har fått stor popularitet i kirkesammenheng. En prosesjon, gjerne med barn og ungdom, vil da marsjere opp kirkegulvet med levende lys i hendene. Spesielt i gamle trekirker vil dette utgjøre en øket risiko for brann, og det bør tas særlige sikkerhetsforanstaltninger. (Eksempelet kan virke noe søkt, men er tatt med på grunnlag av flere forespørsler om lysmesser ). Det anbefales i slike tilfeller å plassere ut ekstra håndslokkere betjent av kyndig personell langs prosesjonsruten. Etter brann, branntilløp eller annen hendelse som kan være varsel om at brannsikkerheten ikke er tilfredsstillende, plikter eier/bruker å iverksette nødvendige undersøkelser, samt ekstraordinære brannverntiltak inntil risikoen er normalisert. Undersøkelser og ekstraordinære tiltak gjelder også ved omfattende brannsyns pålegg m.v. Slike ekstra ordinære tiltak kan f.eks. være utplassering av ekstra håndslokkere, spesielt vakthold, innføring av spesielle sikkerhetsrutiner m.v Brannøvelser Eier/bruker skal gjennomføre brannøvelser i alle særskilte brannobjekter med minst følgende hyppighet i de forskjellige typer: Det er vanligvis bruker som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av de obligatoriske brannøvelsene. For å sikre at de nødvendige momentene blir tatt med og øvet på en hensiktsmessig måte, bør bruker av objekt søke assistanse hos det stedlige brannvesen eller annen kompetent instans (f. eks. NBF) for å få gode råd til utarbeidelse av planer og legge opp øvelser. For industrivernpliktige bedrifter vil det være naturlig at den stedlige lederen for industrivernet legger opp og er ansvarlig for brannøvelsene. Dersom eier/bruker er i tvil om hvilke krav som gjelder, må de sørge for å finne ut hvilken type særskilt brannobjekt vedkommende bygning e.l. hører til, og de krav som følger av dette. Brannsjefen vil kunne gi disse opplysningene. Brannvesenet har ikke plikt til å assistere ved brannøvelser, men kan forespørres om hjelp til å legge opp øvelser. Selve øvelsen skal som hovedregel gjennomføres og ledes av det personellet som er pålagt konkrete oppgaver i det særskilte brannobjekt ved brann. Vær oppmerksom på de mobile og permanente øvingsanleggene som finnes, hvor nøkkelpersonell og andre vil ha utbytte av å delta i opplæring og øvelser i forbindelse med brannvern. Type a: 2 øvelser pr. år 15

16 Antallet obligatoriske øvelser varierer med objektstypene, og det skal gjennomføres minst det antall forskriften krever, gjerne flere. Type b, c, d: 1 øvelse hvert annet år Type e: 1 øvelse pr. år Øvelsen skal: 1. så langt det er praktisk mulig alltid omfatte alle ansatte. Ledere og personer i nøkkelposisjoner skal øves hver gang, Med nøkkelpersonell menes i denne forbindelse personell som i objektets brannverninstruks er pålagt spesielt viktige oppgaver. Bl. a. nattevakten(e) vil vanligvis komme i denne kategorien. 2. gis en realistisk form, og knyttes til den enkeltes reaksjon ved brann på eller nær ved den daglige arbeidsplass, Ledere skal stilles overfor problemstillinger som gir dem anledning til å øve beslutninger. F.eks. om hele eller bare deler av objektet skal rømmes, opplysninger som bør gis de som er involvert (ansatte, pasienter, kunder osv.) i forbindelse med den aktuelle brannsituasjonen m.v. NB! Dersom det er spesielle opplysninger brannvesenet bør få i den aktuelle situasjonen må dette komme klart frem. I særskilte brannobjekter hvor det er nødvendig med assistert rømning, er det spesielt viktig at evakuering av sengeliggende m.v. trenes, gjerne ved bruk av sengeliggende markører, slik at en får en oppfatning av vanskelighetsgrad og tidsaspektene. 3. omfatte alle deler av det særskilte brannobjektet. Det skal særlig øves innsats mot slike branntilløp/forløp som det er høy sannsynlighet for, Selv om øvelsene skal omfatte alle deler av objektet, bør det legges vekt på at reaksjonen fra det involverte personellet ikke nødvendigvis skal være lik i et hvert tilfelle, og at man derfor over noe tid øver ulike situasjoner, slik at man er sikret mest mulig korrekt opptreden i et hvert branntilfelle. 4. vise hvordan alarmanlegg, stasjonære slukkeanlegg og andre tekniske innretninger inngår som en del av brannvernet, Alarmanlegget og tekniske sikringstiltak som er forriglet med dette bør aktiveres fysisk ved øvelser. Hvordan det stasjonære slokkeanlegget ville ha reagert beskrives så godt det lar seg gjøre. 5. inneholde en opplysende og motiverende del, Opplysende og motiverende momenter legges inn før oppsummering av øvelsen, og det bør fremkomme hvilken situasjon man har øvet, hvilke momenter man spesielt ønsket vektlagt, og hvorfor. Videre er det viktig at nødvendigheten av forebyggende brannvern kommer klart frem, hvilke plikter man har i denne forbindelse, og hvordan dette er forutsatt å medvirke til øket brannsikkerhet. Dette vil også bidra til å øke motivasjonen. 6. alltid avsluttes med en oppsummering, og normalt ved større øvelser av en skriftlig rapport som senere øvelser kan bygge videre på. Under oppsummeringen bør det gis en generell gjennomgang av øvelsens forløp. Det bør gjøres klart om hensikten med øvelsen ble oppnådd, og hvis ikke, må dette komme klart frem. Det er 16

17 viktig å få frem tidsaspektene i forhold til den tenkte brannutviklingen. Deretter bør det i den utstrekning det er mulig gis en tilbakemelding om hvordan de forskjellige involverte taklet situasjonen. Eventuell kritikk må være konstruktiv. Den skriftlige rapporten vil være en del av dokumentasjonsgrunnlaget overfor brannmyndighetene. Nyansatte og vikarer ved særskilte brannobjekter av type a skal før de settes i arbeid gis en grunnleggende brannvernopplæring som dekker de kunnskaper som normalt innarbeides gjennom brannøvelse. Dette innebærer at de i tillegg til de elementære kunnskapene om brannmeldere, alarmsignal, rømningsveier og slokkeutstyr må gis en grundig innføring i de eventuelle pliktene de har overfor gjester, pasienter o.l. i forbindelse med brann, eller andre plikter knyttet til brannalarm/brann. De ansatte bør gi skriftlig kvittering på at opplæring er gjennomført. Slike kvitteringer vil da inngå i dokumentasjonsgrunnlaget. Nyansatte og vikarer i de andre typer særskilte brannobjekter m.v. skal før de settes i arbeid gis tilstrekkelig informasjon om hvordan de skal opptre i en brannsituasjon. Denne informasjonen skal som et minimum dekke brannmeldere, alarmsignalet, aktuelle rømningsveier og hvor slokkeutstyr er plassert. Kvittering bør gis som nevnt ovenfor. Ved hyppig skifte av personell må det holdes brannøvelser utover det antall som forskriften angir som et minimum. Brannøvelsene må tilpasses det særskilte brannobjektet og de forholdene en brannøvelse kan avholdes under. Noen steder kan øvelsen omfatte alle som oppholder seg i det særskilte brannobjektet, mens de andre steder normalt bare vil omfatte betjeningen, f.eks. i pleieanstalter. I andre tilfeller, f.eks. i idrettshaller, kirker, kinoer o.i. vil brannøvelsene vanligvis måtte innskrenke seg til de som har sitt daglige virke i vedkommende objekt, f.eks. vaktmesteren med tillegg av personell fra arrangørene, inngangskontrollører o.l Instrukser og planer m.v. Forutsetningen for at brannvernet i det enkelte objekt skal kunne fungere er at hele brannvernsituasjonen er nøye gjennomtenkt, og at arbeidsoperasjoner, produkter, spesielle maskiner og andre ting som utgjør en potensiell brannfare er identifisert og gjort kjent for de som arbeider og oppholder seg der. Ordensregler og instrukser som regulerer forebyggende og bekjempende tiltak, skal utarbeides og iverksettes for ethvert særskilt brannobjekt av eier/bruker. Etter at det er foretatt fullstendig brannteknisk gjennomgang av objektet, må det derfor utarbeides alminnelige ordensregler med brannsikkerhet for øye, og det må utarbeides instrukser både for vedlikehold av brannsikringstiltak, arbeidsoperasjoner, bruk av brannfarlig utstyr og for opptreden dersom brann skulle bryte ut. Herunder varslingsprosedyrer og bruk av brannvernmateriellet. Det må jevnlig kontrolleres at personellet kjenner disse reglene og instruksene. Eksempler på instrukser (resepsjon, varsling), se vedlegg 1 a og b. I tillegg skal det for særskilte brannobjekter av type a, utarbeides rednings- og beredskapsplaner. For andre bygninger kan brannsjefen kreve dette. Særskilte brannobjekter hvor det er fare for at et større antall mennesker kan miste livet hvis brann oppstår jfr Planene må omfatte hvordan og med hvilke ressurser redning m.v. skal skje. 17

18 Eksempel på slokkeplan og brannvernkart, se vedlegg 2. Dersom det er stor forskjell på bemanningen om dagen og om natten, hverdag og helg, må det være planer som dekker alle alternativene. I lokaler til bruk for et stort antall personer (forsamlingslokaler, restauranter, diskoteker o.l.) må eier/bruker i samråd med kommunens brannmyndigheter få fastsatt det maksimale antall personer som tillates å oppholde seg der. Dette bør gjøres kjent ved et tydelig oppslag på et egnet sted i lokalet. Det kan også være hensiktsmessig i visse tilfeller å kunngjøre bestemmelsen f.eks. i lokalpressen, i tillegg til nevnte oppslag. Øvre grense for antall personer styres i første rekke av rømningsveiene og bredden av dørene i disse (ref. 4 1), forøvrig kan en i forsamlingslokaler, discoteker, restauranter m.v. normalt beregne 0,6 m 2 /person. På campingplass og i gjestehavn for lystbåter skal det alltid finnes oppslått brannverninstruks på de mest aktuelle språk. Instruksen skal vise hvor aktuelt slokkingsutstyr og nærmeste brannmelder, telefon e.l. for varsling av brannvesenet finnes, samt brannvesenets (alarmsentralens) telefonnummer og campingplassens eller lystbåthavnens navn og eventuelle adresse. Eksempel på instruks, se vedlegg 3. Bestyrer e.l. av campingplassen/lystbåthavna må sørge for at brukerne blir gjort oppmerksomme på brannverninstruksen snarest mulig etter ankomst, og forøvrig påse at instruksen og øvrige ordensregler blir overholdt. Alle ordensregler, instrukser og planer skal vedlikeholdes og revideres. Jevnlig revidering m.v. er nødvendig for å fange opp eventuelle personellmessige, arbeidsmessige eller tekniske endringer som har innvirkning på brannsikkerheten. På alle gjesterom i overnattingssteder skal det være oppslag som angir rømningsveier og forholdsregler ved brann. Oppslagene skal være godt synlige og lett leselige, gjerne slått opp ved utgangsdøren fra rommet. I tillegg til norsk, skal de være på engelsk, tysk og fransk. I Nord-Norge bør de i tillegg være på samisk, og helst også på finsk. Se vedlegg 4. Overnattingssteder som benyttes som flyktningemottak e.l. skal ha tilsvarende instrukser på de språk som er aktuelle i de enkelte tilfeller Vakt På overnattingssteder, sykehus og pleieanstalter skal det være vaktordning. Særskilte brannobjekter som er beregnet som oppholdssted for 10 eller flere personer døgnet rundt skal ha en vaktordning. Dette er bl.a. for å sikre at de nødvendige rutiner med hensyn til kontroll, varsling, slokking og evt. evakuering blir iverksatt ved branntilløp. Ved institusjoner hvor assistert rømning er eneste mulighet må vaktordningen dimensjoneres etter dette, og det må være klare instrukser m.h.t. hvilke plikter vaktene har i forbindelse med rømning. I slik bygning med mer enn 50 sengeplasser skal det være fast nattevakt. Denne faste nattevakten skal også gå kontrollrunder i bygningen. Kjøkkenavdeling, spisesaler, salonger, trapper og korridorer m.v. skal inspiseres med henblikk på forhold som kan medføre 18

19 brann, og det skal kontrolleres at brannforebyggende tiltak førøvrig er i orden. Slik kontroll bør kunne dokumenteres f.eks. med ur eller annen kvittering. Se vedlegg 5. Unntak kan gjøres for f.eks. hotellkomplekser med flere bygninger, hvor det normalt vil være nok med fysisk vakt i en av bygningene. Denne vaktens oppgaver skal imidlertid dekke alle bygningene. Det skal da i hver bygning være tydelig oppslag om hvor vakten normalt befinner seg, og alle bygningene skal være tilkoplet en felles brannalarmsentral. Oversiktstablå for brannalarmsystemet skal plasseres der den eller de som har vakt oppholder seg. (ref. 4 2). Dette tablået bør være et brannalarmtablå, eller et parallelltablå til dette. Evt. et orienteringstablå. Ref. HO-1/91 og HO-2/98. Brannsjefen kan godkjenne at vaktordning erstattes av annen form for overvåkning som kan anses likeverdig. Der hvor de branntekniske forholdene er spesielt gode, kan brannsjefen godkjenne at vaktordning i bygningen erstattes av en form for hjemmevakt ordning med direkte overføring av brannalarm f.eks. til personsøker, eller liknende arrangementer basert på moderne teknologi. Det bør imidlertid vises en viss tilbakeholdenhet med etablering av slike ordninger. 19

20 Kap. 3. Generelle tekniske krav 3 1. Ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr m.v. Det skal jevnlig foretas sakkyndig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner m.v. der dette er nødvendig for å forhindre teknisk forfall som reduserer brannsikkerheten. Det er ingen offentlig godkjenningsordning av firmaer og personer i forbindelse med kravet om sakkyndighet, utover de autorisasjonskrav som stilles til utøvere av de aktuelle yrkene (elektromontører, rørleggere m.v.). Imidlertid bør eier/bruker inngå kontroll-/ved likeholdsavtaler etc. med firmaer eller organisasjoner som kan dokumentere høy kompetanse på de aktuelle områdene. Eier bør benytte uavhengig, kompetent ekspertise til kontroll av tekniske brannsikringsanlegg (brannalarm-, sprinkler-, CO 2 -anlegg og andre anlegg med slokkegass, røykventilasjon m.v.). Dokumentasjonen skal være så utfyllende at brannmyndighetene ikke setter den i tvil. Den skal fremlegges ved brannsyn, og ellers på forlangende. For etablering av vedlikeholdskontrakt kan eksempelvis graden av tilstrekkelig kompetanse være i.h.t. normer satt av Norsk Brannvern Forening eller FG-godkjente firmaer, relatert til anleggstype (alarm, sprinkler o.l.), men andre firmaer som kan dokumentere tilstrekkelig kompetanse kan også godtas. Servicekontrakter bør bl.a. omfatte: visuell besiktigelse av de tekniske anleggene total prøving av anleggene prøving av alarm etc. nødvendig service av sprinklerventiler m.v. kontroll og evt. justering av ladespenning det dette er aktuelt batterikontroll med belastning prøving av og service på alarmsender der dette er aktuelt nødvendig utskifting av apparatur og deler kontroll av eget vedlikehold. Objektseier inngår kontrakt med utførende firma som bør kunne dokumentere samarbeidsavtale med leverandør av den anleggstypen det gjelder. Dette med bakgrunn i nødvendigheten av tilgang til reservedeler, tilleggsmateriell, systemkunnskap og dokumentasjon. Spesialopplært personell i egen bedrift kan i visse tilfeller og under bestemte forutsetninger (avtale om internkontroll e.l.) godtas, men også i slike tilfeller skal det aktuelle personellets kvalifikasjoner kunne dokumenteres til enhver tid. Uansett kontroll-/vedlikeholdsinstans skal det føres en oversikt over foretatte kontroller, vedlikeholdsarbeider m.v. Denne oversikten skal kunne fremlegges på forlangende fra brannsjefen eller annen brannmyndighet. Kontrolljournalene for tekniske brannsikringsinstallasjoner skal føres av ansvarlig brannvernleder, og den skal være oppdatert til enhver tid. Følgende punkter skal alltid føres i journalene: 20