Referat frå møte i Ryfylke vassområdeutval

Transkript

1 Referat frå møte i Ryfylke vassområdeutval Tid: kl Sted: Hjelmeland rådhus, kommunestyresal Til stede: Vassområdeutvalet: Henrik Halleland Meldt forfall Finnøy kommune Kai Petter Flesjå (vara) Odd Bleie X Bjarte Sveinsvoll Dagestad Meldt forfall Forsand kommune Tore Hans Mikkelson (vara) Meldt forfall Gjesdal kommune Harald Bernt Dirdal Bjørn Laugaland Meldt forfall Hjelmeland kommune Sven Gil Westersjø (vara) X Kvitsøy kommune Jon Kristian Sande X Eva Jakobsson Meldt forfall Rennesøy kommune Dagny S. Hausken (vara) Meldt forfall Sauda kommune Geir Bjarne Tveit X Strand kommune Ikkje avklart Suldal kommune Magne Langeland X Odda kommune Nils Petter Rabbe Rogaland fylkeskommune Lin-Veronica Jacobsen X Rogaland fylkeskommune Trine Danielsen X Andre: Fylkesmannen i Rogaland, X miljøavd. Ørjan Simonsen Rogaland fylkeskommune, X regionalplanavd. Vegard Næss Vasskoordinator, Ryfylke Jarle Lunde X Møteleiar: Jarle Lunde fram til og med sak 4/17. Møteleiar: Lin-Veronica Jacobsen frå og med sak 5/17. Skrivar: Jarle Lunde Inhabilitet Trine Danielsen tok opp spørsmål omkring eigen habilitet da ho jobbar i Blue Planet, ein bedrift som tilbyr rådgivingstenester innan havbruk, fiskeri og matforedling. Det blei konkludert med at det her ikkje er noko generell inhabilitet, men at ein må vurdere dette i enkeltsaker. 1

2 Sak 1/17: Godkjenning av møteinnkalling Forslag til vedtak Ryfylke vassområdeutval godkjenner innkallinga til møtet i utvalet. Behandling: Ingen merknad Vedtak Ryfylke vassområdeutval godkjenner innkallinga til møtet i utvalet. Sak 2/17: Orientering om vassforvaltningsarbeidet og status i Ryfylke vassområde Vegard Næss, prosjektleiar i vassregion Rogaland, introduserte vassforvaltningsarbeidet. Jarle Lunde gav ein oversikt over vasskvaliteten i vassområde. Begge presentasjonane er lagt som vedlegg til referat. Det blei vist til fleire nettsider som er sentrale i arbeidet: - Vannportalen.no - Vannportalen.no/Rogaland - Vannportalen.no/Ryfylke På desse sidene finn du informasjon om vassforvaltningsarbeidet både sentralt, regionalt og lokalt. - Vann-nett Dette er inngangsportalen til informasjon om vatn i Norge. Ein finn mellom anna miljøtilstand og påverknad av alle vassførekomstar. Som eit innspel blei det vist til Denne nettsida gir ein oversikt over prosjektrapportar angåande overvaking av vasskvalitet i mellom anna fjordområda i Rogaland. Sak 3/17: Mandat og arbeidsoppgåver for Ryfylke vassområde Vassregionmyndigheten sitt forslag til mandat og oppgåver blei lagt fram. Forslag til vedtak Ryfylke vassområdeutval godkjenner framlagt mandat. Behandling: 2

3 Ingen merknad Vedtak Ryfylke vassområdeutval godkjenner framlagt mandat. Sak 4/17: Val Val av leiar og nestleiar i vassområdeutvalet, samt ein vararepresentant til vassregionutvalet. Behandling: Lin-Veronica Jacobsen blei foreslått som leiar og sa seg villig til å ta på seg vervet. Eva Jakobsson blei foreslått som nestleiar, og Bjarte Sveinsvoll Dagestad som vararepresentant til vassregionutvalet. Ingen av desse var på møte, men begge har i etterkant sagt seg villige til dette. Vedtak Ryfylke vassområdeutval velje Lin-Veronica Jacobsen som leiar, Eva Jakobsson som nestleiar og Bjarte Sveinsvoll Dagestad som vararepresentant til vassregionutvalet. Sak 5/17: Overvaking og problemkartlegging i 2017 Det blei lagt fram eit saksframlegg med følgjande forslag til vedtak: Forslag til vedtak Ryfylke vassområdeutval går inn for å få gjennomført ei overvaking i bekkeførekomstar i Hjelmeland, Finnøy og Rennesøy kommunar i Undersøkinga vil supplere påbegynt overvaking i vassområde. Primært finansierast prosjektet av egne midlar (50%), samt fylkeskommunale tiltaksmidlar (50%) etter søknad. Sekundært finansierast prosjektet av eigne midlar (100%). Prosjektet har ei kostnad på inntil kr Eit prosjekt som tek sikte på tilstandsovervaking av Nessavatnet (Hjelmeland), og eventuelt andre lokalitetar, leggast fram for vassområdeutvalet hausten 2017 eller vinter Behandling Det blei etterspurd informasjon om kor mye som må undersøkast over tid for å ha høg og påliteleg kunnskap om miljøtilstanden i Ryfylke vassområde. Når det gjeld innsjø og elvevassførekomstar påverka av spredt avløp og avrenning frå landbruk, vil ein etter planlagde prosjekt ha kome eit langt stykke på veg. Ein oppdatert tiltaksanalyse med 3

4 tiltaksstatus vil gi eit klarare svar. Dette er føreslått gjennomført i arbeidsplan (sak 6/17). Det blei føreslått å laga eit kart som viser kor ein vil gjennomføre ei tilstandsundersøking. I presentasjonen «Vasskvalitet i Ryfylke» (vedlegg) er det no lagt til eit kart som visar alle lokalitetar der det vil bli gjennomført ei tilstandsundersøking i 2017, inkludert lokalitetane som følgje av denne saka. Det var ingen merknad til forslag til vedtak. Vedtak Ryfylke vassområdeutval går inn for å få gjennomført ei overvaking i bekkeførekomstar i Hjelmeland, Finnøy og Rennesøy kommunar i Undersøkinga vil supplere påbegynt overvaking i vassområde. Primært finansierast prosjektet av egne midlar (50%), samt fylkeskommunale tiltaksmidlar (50%) etter søknad. Sekundært finansierast prosjektet av eigne midlar (100%). Prosjektet har ei kostnad på inntil kr Eit prosjekt som tek sikte på tilstandsovervaking av Nessavatnet (Hjelmeland), og eventuelt andre lokalitetar, leggast fram for vassområdeutvalet hausten 2017 eller vinter Sak 6/17: Arbeidsplan 2017 Det blei lagt fram eit forslag til midlertidig arbeidsplan som gjeld inntil ein ny langsiktig plan føreligg. Forslag til vedtak: Ryfylke vassområdeutval godkjenner «Arbeidsplan for Ryfylke vassområde 2017». Behandling Det blei føreslått følgjande endringar: - Leiar og koordinator inviterer seg til dei mest sentrale kommunane i perioden haust 2017 våren 2018, for å informera og motivera om vassarbeidet. - Forslag til revisjonskrav for Ulla-Førre skal leggast fram som sak for Ryfylke vassområdeutval. Vedtak Ryfylke vassområdeutval godkjenner «Arbeidsplan for Ryfylke vassområde 2017» med føreslåtte endringar. 4

5 Sak 7/17: Neste møte Neste møte vil bli i september/oktober. Det vil då bli ei mindre befaring til ein av elvevassførekomstane der Cowi gjer ei tilstandsundersøking. Cowi vil orientera. Tidspunkt og stad for møte vil bli sendt ut så snart dette er avklart. Sak 8/17: Eventuelt Ingen innkomne saker. Saker i møte: - Eventueltsaker bør sendast inn på førehand. - Hjelmeland og Stavanger (fylkeshuset) peikar seg ut som møtelokalitetar. - Referat sendast til alle møtedeltakarar for godkjenning før det blir sendt ut til alle. 5

6 Mandat og oppgaver Vedtatt av Ryfylke vannområdeutvalg, sak 3/17 (12/6-17) Organisering og sammensetning av gruppene Hvert vannområde har en organisering som består av et vannområdeutvalg (styringsgruppe) og en arbeidsgruppe (faglig). Vannområdeutvalget består av èn politisk valgt representant (samt vara) fra hver av kommunene, og to representanter fra Rogaland fylkeskommune (samt vara). Fylkesmannen i Rogaland sitter med en fast representant, mens de andre regionale/statlige sektormyndighetene vil kunne delta på møter ved konkrete behov. Arbeidsgruppa består av èn representant fra hver av medlemskommunene. Regionale sektormyndigheter deltar etter behov. Næringsaktører/frivillige organisasjoner kan inviteres inn i arbeidsgruppa. Dette avklares internt i vannområdet. Videre organisering med evt. undergrupper avklares internt i vannområdet. Mandat til vannområdeutvalget (VOU) 1. Vannområdeutvalget skal samordne og sikre konsensus omkring det faglige arbeidet i vannområdet: Godkjenne det faglige arbeidet i prosjektet, herunder vannområdets tiltaksanalyse som innspill til vannregionens forvaltningsplan Tilrettelegge for god medvirkning fra frivillige organisasjoner, næringsorganisasjoner og grunneierorganisasjoner 2. Vannområdeutvalget skal arbeide aktivt for å fremme vannområdets og kommunenes behov: Ta initiativ til å fremme saker av betydning for arbeidet lokalt. Vedta hvilke fellesprosjekter som vannområdet skal prioritere. Søke om økonomisk støtte til vannområdets fellesprosjekter. Arbeide for politisk forankring av vannområdearbeidet i kommunene.

7 Oppgaver til leder og nestleder av vannområdeutvalget (VOU): - Leder av VOU leder alle møter i VOU - Leder av VOU skal ha god dialog med vannområdekoordinator i den daglige driften av vannområdet. Leder godkjenner saksliste til møter i VOU før den sendes ut. - Nestleder av VOU er vara for leder i alle funksjoner. - Leder og nestleder er også vannområdeutvalgets representanter inn i vannregionutvalget (ca. 2-3 møter i året). Det er mulighet for leder og nestleder å dele oppgavene mellom seg hvis det vurderes å være mer praktisk. Mandat til arbeidsgruppa Arbeidsgruppa er det faglige organet til vannområdet, og skal; - Bidra til samordning over kommunegrensene i tiltaksoppfølgingen. - Bidra med faglige vurderinger / leveranser i saker knyttet til arbeidet i vannområdet, inkludert innspill til tiltaksanalysen for vannområdet og regionalt overvåkingsprogram. - Gi forslag til vedtak i saker som skal behandles i vannområdeutvalget. - Bidra til fremdrift i fellesprosjektene til vannområdet. - Arbeide for administrativ forankring av vannområdearbeidet i kommunene. Mandat til vannområdekoordinator Vannområdekoordinator er daglig leder av vannområdet og skal; - Samordne arbeidet i vannområdet. Dette innebærer bl.a.; koordinering av møtevirksomheten, økonomistyring og informasjonsformidling. - Bidra til informasjonsflyt mellom regionalt og lokalt nivå. - Følge opp vannområdets fellesprosjekter, f.eks. felles overvåkingsprogram for kommunene. - Sørge for medvirkning fra allmenne interesser på lokalt nivå. - Oppdatere tiltaksstatus i tiltaksmodulen i vann-nett for kommunene. - Rapportere status for oppfølging av tiltaksprogram til eget vannområdeutvalg og vannregionutvalget, inkludert å utarbeide årsrapport. - Sørge for oppdatering og utvikling av vannområdets tiltaksanalyse.

8 ARBEIDSPLAN FOR RYFYLKE VASSOMRÅDE 2017 Revidert jfr sak 6/17 i Ryfylke vassområdeutval Mål for perioden: - Komme i gang med arbeid i vassområdet i samarbeid med kommunane og aktuelle sektormyndigheter. - Gjennom arbeid i vassområdet bidra til at arbeidet med å gjennomføre tiltak i tiltaksprogram kjem i gang og blir prioritert - Styre etter delmål gitt i tabell Vasskoordinator er tilsett i 50 % stilling med kontorstad i Suldal. AKTIVITET Når ANSVAR Presentera arbeidet politisk - Orientere/presentere arbeidet i Ryfylke vassområde i relevante politiske utval i dei mest sentrale kommunane Oppfølging av prosjekt - Oppfølging av starta prosjekt (overvaking) - Oppfølging av eventuelt nytt prosjekt (anbod osb) Informasjonsarbeid - Oppdatere Ryfylke sitt område på vannportalen.no. - Gjere vassarbeidet kjent - Gi rom for medverknad frå rettighetshaverar, allmenne og private interesser Haust/vinter /vår Kontinuerleg Kontinuerleg Vasskoordinator Leiar, Ryfylke vassområdeutval (Rvou) Vasskoordinator Vasskoordinator Utarbeida/redigera tiltaksanalyse med tiltaksstatus - Oppdatere tiltaksanalyse og innarbeide tiltaksstatus. Prioriteringar. Haust 17 Vasskoordinator Møte i arbeidsgruppa og i Vassområdeutvalet - Oppretthalda trykk for å nå måla i vedtatt regional plan. - Prioriteringar og framdrift i arbeidet - Koordinera felles tiltak - Overhalde søknadsfristar - Kommunane; status for arbeidet Etter behov (ca 3-4/år) Vasskoordinator Leiar Rvou Kommunane Revisjon av Ulla-Førre - Koordinering av arbeidet med å laga eit kravdokument for Ulla-Førre revisjon - Kravdokument skal opp som sak i vassområdeutvalet Okt/nov-17 Vasskoordinator Søke tilskott hos FK, FM, SEK og MD - Finansiere tiltak Haust -17 Kommunane Vasskoordinator Utarbeide arbeidsplan - Utarbeide arbeidsplan for Ryfylke vassområde fram til 2021 Nov -17 Vasskoordinator Arbeidsgruppa, Vassområdeutvalet

9 Vannområdearbeidet og vannkoordinatorens rolle - og litt om bakgrunn og veien fremover! Presentasjon Møte for Ryfylke vannområdeutvalg, 12. juni 2017 Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

10 EUs vannrammedirektiv norsk vannforskrift!

11 Samarbeidsarenaer på mange nivåer

12 Vannregion Rogaland VRM: Vannregionmyndighet - «myndighet» til å koordinere og samordne! Jæren VOU Dalane VOU VRU Ryfylke VOU Haugaland VOU VRU: Vannregionutvalget (forskriftsfestet) VOU: Vannområdeutvalg (anbefalt)

13 Organisering Vannregion Rogaland; Vannregionmyndighet og regional planmyndighet, Fylkestinget og Fylkesutvalget Vannregionutvalget Referansegruppe Haugalandet Vannområde Ryfylke Vannområde Jæren Vannområde Dalane Vannområde Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Temagruppe avløp Temagruppe landbruk

14 Vannforskriftens formål..sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vann....skaffe kunnskap sette miljømål lage regional plan (og tiltaksprogram) som er sektorovergripende

15 Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland Vedtatt av fylkestingene i Aust-Agder, Hordaland, Rogaland, Telemark og Vest- Agder i desember 2015 (fylkestingene er regionale planmyndigheter for sitt fylke jf plan- og bygningsloven (pbl) 3-4, fjerde ledd) Regionalt tiltaksprogram er endelig vedtatt. Skal ikke godkjennes av departementet Vedtatt regional plan ble godkjent av Klima- og miljødepartementet 4. juli 2016 Planen og tiltaksprogrammet er som alle andre regionale planer etter plan- og bygningsloven 8-4 og med særregler som følger av vannforskriften; Retningsgivende for sektormyndigheter Faktaboks: Det utarbeides 11 regionale vannforvaltningsplaner En plan for hver av vannregionene med avrenning til norske kysten Planene gjelder fra

16 Viser miljømålene Beskriver påvirkningene på regionalt nivå Gir en oversikt over kunnskapsgrunnlaget planen bygger på Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra og sektormyndighetenes innspill Ansvar: Sektormyndighetene ansvarlig for kunnskap og oppfølging for sin sektor Vannregionmyndigheten ansvarlig for planprosess og koordinering

17 Gir oversikt over de tiltakene som trengs for og nå miljømålene Viser sektoransvar Gir oversikt over tiltak som trengs for å nå miljømålene Mange av tiltakene er problemkartlegging (øke kunnskapsgrunnlaget til neste planprosess) Ansvar: Sektormyndighetene skal følge opp/gjennomføre tiltakene etter sine egne sektorlov og rapportere status for gjennomføring Vannregionmyndighetene holder oversikt over status for tiltaksgjennomføring Vannregionmyndigheten rapporterer status tiltaksgjennomføring til Miljødirektoratet

18 Påvirkning fordelt geografisk: - Sur nedbør. Fjellområdene, dvs. øst i vannregionen. - Vannkraft. Vannfallene fra fjell til fjord, øst i fylket. - Landbruk. De flatere landskapene relativt nær kysten, vest i vannregionen Ca % av landets produksjon av en rekke «kjøtt arter», melk og flere grønsakstyper. I åtte kommuner. Ca. 6-7% av landets vannkraft produksjon. Totalt ca. 10% i fylket.

19 Prioriterte tiltaksområder Sur nedbør Landbruksforurensning Vannkraftreguleringer Habitatforbedrende tiltak Avløp fra spredt bebyggelse og noen kommunale avløp Rydde opp i forurensa sedimenter Fremmede arter i ferskvann

20 Prioriterte nedbørfelt for tiltak Prioritering Jæren Dalane Haugalandet Ryfylke Prioritering tiltak Håelva Kvassheimsåna Figgjovassdraget Ognaelva Orrevassdraget Hålandsvatnet Storåna- og Stangelandsåna Varhaugselvene Ims-Lutsivassdraget Hafrsfjord m/bekkefelt Stavanger havneområde Hellelandselva Sokndalselva Vatsvassdraget og Åmselva Vikedalsvassdraget Årdalselva Espedalselva Steinslandselva (Hjelmelandsåna) Leirangbekken og Erevikbekken i Forsand

21 Prioritering nedbørfelt for kartlegging Prioritering Jæren Dalane Haugalandet Ryfylke Prioritering kartlegging Gandsfjorden Egersund havneområde og Tengsvågen Karmsundet Skjoldafjorden og Grindefjorden Røldalsvassdraget Ulla og Førre (anadrom strekning) Skjoldafjoren ytre med Hervikfjorden Sunnalandsstraumen- Drevsund Jøsenfjorden Årdalsfjord-indre Saudafjorden Førlandsfjorden-indre Vatsfjorden og Yrkesfjorden

22 Vannområde arbeidet

23 Fire vannområder i vannregionen Vannområdene Koordinere arbeid/prioriteringer (på tvers av kommunegrenser) i det enkelte vannområde 3 av 4 vannområder har vannområdekoordinator Mer informasjon om vannområdene;

24 Formålet med vannområdearbeidet Bedre vannmiljøet Bindeledd og samarbeidsarena mellom det lokale og regionale nivået Felles tiltaksinnsats fra flere sektorer og kommuner langs samme vassdrag eller kystvannsforekomst Sikre lokal kunnskap og medvirkning

25 Vannområdet Er en arena for: kunnskapsutveksling Drøfting av prioriteringer innenfor vannområdet Drøfting av tiltaksbehov og tiltaksgjennomføring Gjennomføring av felles prosjekter Løfte felles problemstillinger videre til vannregionmyndighet og vannregionutvalg

26 Vannområdekoordinatorens oppgaver Koordinere og skape felles forståelse mellom kommunene og sektorene innenfor vannområdet (politisk og administrativt) Samordne og formidle kunnskap innenfor vannområdet Legge til rette for felles prioriteringer Revidere tiltaksanalysen for vannområdet Bidra til informasjonsflyt mellom regionalt og lokalt nivå.

27 Mandat til vannkoordinator: Vannkoordinator har ansvar for den daglige driften av vannområdet og skal; - Samordne arbeidet i vannområdet. Dette innebærer bl.a.; koordinering av møtevirksomheten, økonomistyring og informasjonsformidling. - Bidra til informasjonsflyt mellom regionalt og lokalt nivå. - Følge opp vannområdets fellesprosjekter, f.eks. felles overvåkingsprogram for kommunene. - Sørge for medvirkning fra allmenne interesser på lokalt nivå. - Oppdatere tiltaksstatus i tiltaksmodulen i vann-nett for kommunene. - Rapportere status for oppfølging av tiltaksprogram til eget vannområdeutvalg og vannregionutvalget, inkludert å utarbeide årsrapport. - Sørge for oppdatering og utvikling av vannområdets tiltaksanalyse. - Lage felles arbeidsplan for arbeidet i vannområdet

28 Mandatet til arbeidsgruppa Arbeidsgruppa er det faglige organet til vannområdet, og skal; Bidra til samordning over kommunegrensene i tiltaksoppfølgingen Bidra med faglige vurderinger / leveranser i saker knyttet til arbeidet i vannområdet, inkludert innspill til tiltaksgjennomføring, tiltaksanalyser og overvåkningsprogram Gi innstillinger i saker som behandles av vannområdeutvalget Bidra til fremdrift i fellesprosjektene i vannområdet Arbeide for administrativ forankring av vannområdearbeidet i kommunene

29 Mandatet til vannområdeutvalget Skal samordne og sikre forankring for det faglige arbeidet i vannområdet Ta initiativ til å fremme saker av betydning for arbeidet lokalt Bestemme hvilke fellesprosjekter som vannområdet skal prioritere Søke om økonomisk støtte til vannområdets fellesprosjekter Arbeide for politisk forankring av vannområdearbeidet i kommunene

30 Kommunenes oppgaver

31 Kommunenes oppgaver som sektormyndighet: Ha oversikt over sin sektors påvirkning Bidra med informasjon om sin sektors påvirkninger inn i vannforvaltningsarbeidet Gjennomføre nødvendige tiltak innenfor sin sektor Foreta prioriteringer (å lage en prioriteringsplan kan være lurt) Bidra til oppdatert kunnskapsgrunnlag Kommunene er blant annet sektormyndighet for landbruk, vann- og avløp, forurensning, miljø og er veieier for kommunale veier Kommunene bør også vurdere vannforvaltningsplanen og tiltaksprogrammet ved utarbeidelse av nye kommuneplaner og vann- og avløpsplaner (Dette er det fylkeskommunens oppgave å minne om.)

32 Hva bør kommunene gjøre (for å følge opp plan og tiltaksprogram) Kommunestyre sak om hvordan kommunen skal følge opp regionalplanen for vannforvaltning. Sak bør beskrive: o Hva sier planen om egen kommune? o Hva må gjøres? o Hvordan skal kommunen følge opp? Utrede/Innarbeide regionalplanen for vannforvaltning i både kommuneplanens samfunns- og arealplan del Utrede/Innarbeide regionalplanen for vannforvaltning i hovedplan for vann og avløp Utrede/Innarbeide regionalplanen for vannforvaltning i saksbehandling når arealer nær eller i vassdrag berøres. Vannforskriftens 12, må ivaretas i saksbehandling som kan berøre vassdrag Foto: UNI miljø

33 Tiltaksgjennomføring

34 Tiltaksgjennomføring - Regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland Alle tiltak skal være operative (igangsatt) innen utgangen av 2018 Sektormyndighetene har ansvaret for at tiltakene iverksettes Dersom tiltakene ikke skal iverksettes må vannregionmyndigheten få beskjed om dette og en faglig begrunnelse

35 Tiltak i gang NB: Det er ikke alle tiltak som helt eller delvis krediteres regionalplanen, som skyldes regionalplanen alene! Eksempler på tiltak som er i gang: Utarbeidelse av helhetlig tiltaksplan for Håelva + NVE støtte til habitatforbedring i 2017 Storåna, i Sandnes kommune. Helhetlig tiltaksplan er under utarbeidelse Stølsåna i Lysevassdraget. SMVF - forlenget med 1200 meter sommeren Av regulanten Lyse Produksjon Fjerne vandringshinder i Strandåna, i Strand kommune under RV 13. Statens vegvesen NVE tiltaksmidler til habitatforbedrende tiltak i Håelva (kr ,-) og Figgjoelva (kr ,-) Eksisterende og planlagt nye kalkingsanlegg i regi av Fylkesmannen Time kommune foreslår å prioriterer en rekke avløpstiltak i sitt forslag til hovedplan for vann- og avløp

36 Tiltak i regi av kommunene eksempler! (som sektormyndighet) Problemkartlegging For eksempel; Kartlegging av spredt avløp Kartlegging av risiko for punktutslipp fra landbruksanlegg Vurdering av risiko avrenning fra landbruksarealer Avrenning fra landbruk Kantsoner. Skal egentlig være vegetasjonsbelte på 2 meter Gjødslingsfrie kantsoner på dyrka mark nærmest vassdraget Gjødsling etter balansegjødslingsprinsippet (ikke mer gjødsel en plantene trenger) Gjødselspredning ved bruk av nedfellingsteknologi/nedlegging Spredt avløp Pålegge alle med separat avløpsanlegg å dokumentere lovlig anlegg/ utslipp Pålegge utbedringer for de som ikke kan dokumentere lovlig anlegg/ utslipp Arealplanlegging Vann- og avløp/kommunalteknikk Ulike former for fysiske inngrep Kommunene er lokal myndighet for arealplanlegging, landbruk, miljø, forurensning og har sektoransvar for vann- og avløp, m.v.

37 Vann og regionalplan bør være utrednings tema i; Kommeplanens arealdel og samfunnsdel Kommunal planstrategi Områdeplaner/kommunedelplaner Hovedplan vann- og avløp Aktuelle påvirkninger er for eksempel: - Avrenning fra landbruksarealer - Spredt avløp - Arealendringer - Lokal overvannshåndtering - Klima forebyggende tiltak og andre fysiske inngrep

38 Søknader om støtte til vannmiljøtiltak

39 Støtteordninger for vannmiljøtiltak Følgende ordninger er mest aktuelle: Nasjonale midler til vannmiljøtiltak i regi av Miljødirektoratet Nasjonale midler til vannovervåkning i regi av Fylkesmannen i Rogaland Fylkeskommunale midler til vannmiljøtiltak i Rogaland fylke De ulike støtteordningene har forskjellige tidsfrister og dels ulike tildelingskriterier. Det er derfor lurt og ikke basere søknader på flere ulike tilskuddsordninger samtidig. De fleste av ovennevnte støtteordninger er kun del-finansiering (må selv stille med egenandel). Lag søknader som enkelt kan tilpasses andre søknadsordninger! Andre ordninger som kan være greit å kjenne til (rettet mot kommunene og grunneiere): Ett par muligheter i NVE systemet Fylkesmannens midler til tiltak i anadrome vassdrag Fylkeskommunens «generelle støtte ordning» for miljøtiltak Regionalt miljøprogram (grunneiere, kriterier settes av Fylkesmannen) SMIL (grunneiere via kommunene)

40 Hvilke vannmiljøtiltak bør vannområdet søke midler til? Felles overvåkningsprogram for vannområdet (hvis dette ønskes) Andre fellesprosjekter i vannområdet Bidra til å søke midler til tiltaksanalyser for vassdrag og havneområder som er på tvers av kommunegrenser (like vel bør en kommune ha ansvaret for gjennomføring) Utover dette er det den enkelte sektormyndighet som bør søke.

41 Når blir vi ferdige!

42 Kommende plan- og tiltaksperioder EU`s vannrammedirektiv = 3 planperioder Plan og tiltaksperiode (oppstart av planprosess medio 2018/2019) Plan og tiltaksperiode

43 Mer informasjon om vannforvaltningsarbeidet i Rogaland: TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

44 Vasskvalitet i Ryfylke vassområde - ein oversikt Ryfylke vassområdeutvalg, 12. juni 2017 Jarle Lunde, vasskoordinator i Ryfylke Ryfylke vassområde

45 Me har MYE god vasskvalitet, men 63 % av alt overflatevatn står i risiko for ikkje nå målet om god økologisk tilstand innan 2021 Ryfylke vassområde

46 Administrativ informasjon Ryfylke vassområde

47 Påverknad Ryfylke vassområde

48 Ryfylke vassområde

49 Påverknad frå langtransportert forureining Forsuring og endra økologiske forhold Negativ påverknad er fortsatt merkbar, men er registrert å vere i tilbakegang. Tiltak Nasjonal oppgåve Fortsatt kalking Frafjordelva Espedalselva Lysevassdraget Jørpelandsvassdraget Suldalslågen Ryfylke vassområde

50 Påverknad frå vasskraftutbygging Vasskraftutbygging endrar dei fysiske forholda som igjen kan påvirke vasskvalitet, plante- og dyreliv Miljøtiltak gjennom Modernisering av konsesjonsvilkår gjennom revisjon Standard naturforvaltningsvilkår Utfordring Mogleg konflikt mellom auka kraftproduksjon og større grad av miljøhensyn Ryfylke vassområde

51 Påverknad frå landbruket Lokale ulemper som algeoppblomstring, hygienisk forringelse, begroing og estetisk påverknad Påverkar plante- og dyreliv Døme på tiltak Problemkartlegging Balansegjødsling, ugjødsla randsoner, renseparkar, miljøvennleg gjødselspredning, miljøavtalar mm Utfordring Mogleg konflikt mellom auka matprodusjon og vasskvalitet Ryfylke vassområde

52 Påverknad frå spredt avløp Utslepp av næringsstoffer, organisk materiale, tungmetaller, miljøgifter Tiltak Problemkartlegging Utbetring/oppgradering av gml avløpsnett Tilknytning av spredt avløp til offentleg nett Oppgradering av private avløpsanlegg Ryfylke vassområde

53 Anna påverknad Framande artar Fysiske inngrep Marin forsøpling Lakselus og rømt laks Klimaendring Ryfylke vassområde

54 Økologisk tilstand i elv og innsjø (utan forsuring) Ryfylke vassområde

55 Økologisk tilstand i sjø og kostholdsråd Ryfylke vassområde

56 Pålitelegheit og uvisse Tilstandsklassifisering er i stor grad basert på påverknadsanalyse, då ein har lite eller ingen overvakingsdata. Manglande data gir uvisse om miljøtilstand. dette skaper igjen uvisse om det er behov for tiltak. I Ryfylke vassområde må ein prioritera å innhenta ny kunnskap. Ryfylke vassområde

57 Ryfylke vassområde

58 Tilstandsovervaking i 2017 Prøvelokalitetar (noen punkt kan bli flytta) Påverknad landbruk og spredt avrenning Ryfylke vassområde

59 Informasjon Ryfylke vassområde