Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller på e-post til postmottak@tana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Tana 1. desember 2016 Frank M. Ingilæ Ordfører 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 65/2016 PS 66/2016 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 67/2016 Godkjenning av protokoll fra PS 68/2016 PS 69/2016 Revidering av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Fastsettelse av snøskuterløyper i Tana kommune: Sluttbehandling 2015/ /740 PS 70/2016 Planstrategi /1942 PS 71/2016 Beregning av tilskuddssats til private barnehager for /2754 PS 72/2016 Utvidelse av Tana sykeavdeling 2015/2585 PS 73/2016 Bosetning av flyktninger fra /2756 PS 74/2016 Budsjettregulering investeringer 2015/2112 PS 75/2016 Økonomiplan og budsjett 2017 TKE KF 2016/2992 PS 76/2016 Budsjett 2017 og økonomiplan /2511 PS 77/2016 Referatsaker/Orienteringer KST /357 RS 22/2016 Møteplan /2960 3

4 PS 65/2016 Godkjenning av innkalling PS 66/2016 Godkjenning av saksliste PS 67/2016 Godkjenning av protokoll fra

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ulrikke Ryen Haakonsen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 54/ Kommunestyret 68/ Revidering av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Vedlegg 1 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Innspill til rullering av handlingsdelen i kommunedelsplan for idrett og fysisk aktivitet Tana kommune 3 Innspill til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og kulturbygg 4 Innspill til kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg SV: Vedrørende innspill kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 6 Kommunedelplan idrett og friluftsliv 7 Høringssuttalelse Høringsinnspill til kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Tana kommune 9 Høringsuttalelse kommunedelplan idrett 10 Gulaskuddancealkámuš - Uttalelse 11 Uttalelse 12 Uttalelse - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Kommuneldelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Uttalelse 14 Høring-Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Saksprotokoll saksnr. 54/2016 i Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Behandling Leder Elisabeth Erke (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Tana kommune vedtar kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Tilleggsforslag fra leder Elisabeth Erke (AP), Káre Elle Partapuoli (SÁB/SFP) og Jan Svendsen (SV): 5

6 Deanu Searat lassokastingsanlegg flyttes til nr. 3 på prioriteringslista i Kommuneplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Votering Forslag fra AP: Enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra AP, SÁB/SFP og SV: Enstemmig vedtatt. Vedtak Tana kommune vedtar kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Deanu Searat lassokastingsanlegg flyttes til nr. 3 på prioriteringslista i Kommuneplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune vedtar kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Saksopplysninger Kulturdepartementet (KUD) har satt et krav om at alle anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. Det er ingen formelle krav til utforming av planen, men planen må følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Kommunedelplanen har en kortsiktig og en langsiktig del: Den kortsiktige delen- handlingsprogrammet, har et tidsperspektiv på 1 år. Innholdet skal ha en prioritert liste over idretts- og friluftsanleggene som skal rehabiliteres/ og eller bygges. Denne delen skal rulleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen i kommunen. Den langsiktige delen har et tidsperspektiv på 4 år og omhandler den overordnede målsetting og utvikling. Revidering bør gjennomføres en gang i hver planperiode. Som i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg i Tana kommune er kulturbygg også inkludert i denne planen. Kulturdepartementet stiller krav til vedtatte kommunedelplan for å sikre følgende: Sterkere kommunal styring av anleggsutbyggingen Klarere prioritering i kommunen Utvikling av anlegg sett i et større helhetsperspektiv. Målet med anleggsutbyggingen er å gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Kulturbygg følger den samme strategien og lokalpolitiske føringer. 6

7 Det innledende arbeidet med planen startet opp i februar Planprogrammet ble da utarbeidet, og hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur (HOOK) vedtok at planprogrammet skulle legges ut til høring. Høringsinnspillene ble tatt til orientering, og det ble utarbeidet et utkast til kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg For å sikre medvirkning ble lag- og foreninger invitert til et møte der de kunne komme med innspill og tilbakemeldinger til planen den 27. juni. Planutkastet ble utarbeidet, og ble behandlet i HOOK den 6. september hvor det ble vedtatt at den skulle legges ut på høring, i tillegg har planen vært til behandling hos eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I ettertid har planen blitt bearbeidet, og alle innspillene har blitt vurdert. Formålet med planen er at den skal bidra til: Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging for idrett og friluftsliv som vil sikre et bredt og helsefremmende tilbud. Anleggsbygging som ivaretar kjønnsperspektivet. Geografisk spredning av anlegg for å sikre tilbud i bygdene Fokus på lavterskeltilbud. Å følge opp behovet for arealer og anlegg ut fra rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Planens målgruppe: Barn (6-12 år) Ungdom (13-19 år) Inaktive Funksjonshemmede Tilflyttere Lag og foreninger Ut fra planens formål og målgruppe er det gjort et forsøk på å lage tiltak i planen som gjenspeiler dette. Prioriteringen for bygging/ rehabiliteringen av anlegg er bearbeidet med bakgrunn i tidligere planer, politiske innspill og innspill fra lag og foreninger samt kommunens behov sett utfra tidligere undersøkelser om folkehelse og fysisk aktivitet. Kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg har ligget ute til høring og offentlig ettersyn, med høringsfrist Det har kommet inn omlag 15 innspill til planen. Høringsinnspillene blir ikke gjengitt her i sin helhet, men kommentarene rettes mot de forholdene som blir tatt hensyn til i planen eller ved tiltaksoppbygging. Innspill til prioritering av bygging/ rehabilitering av anlegg Tana Hestesportsklubb Tana kjøre- og rideklubb og Levajok rideklubb er slått sammen til en klubb og endret navn til Tana Hestesportsklubb f.o.m Prioritert liste for ordinære anlegg: Dressurbane (Holmfjell) Sprangbane (Holmfjell) Feltrittsløype (Holmfjell) Ridebane (Levajok) Stall (Holmfjell) Prioritert liste for nærmiljøanlegg: Turstier (Levajok) 7

8 Uprioritert liste for ordinære anlegg: Lysanlegg på ridebaner (Holmfjell) Sosialt bygg (Holmfjell) Tana Videregående Skole (Tana VGS) Prioritert liste for ordinære anlegg: Ridebaner (rehabilitering) Feltrittsløype Prioritert liste for nærmiljøanlegg: Stier (rydding) Uprioritert liste for ordinære anlegg: Lysanlegg på ridebanene Austertana IL/ Bygdelag Prioritert liste for ordinære anlegg: Lysløype (videreføres) Alpinbakke (videreføres) Tana Ballklubb Prioritert liste for ordinære anlegg: Møterom/ sekretariat/ sosialt rom til eksisterende servicebygg på kunstgressbanen. Speakerbu ved kunstgressbanen (disse er slått sammen til et anlegg) Uprioritert liste for nærmiljøanlegg: Flerbruksanlegg (flyttet fra prioritert liste) Tana Sameskole/ Deanu Sameskuvla Prioritert liste for nærmiljøanlegg: Ballbinge/ flerbruksanlegg Utendørs klatrevegg Sirbmà IL Prioritert liste for ordinære anlegg: Lysløypa i Sirbmá (reh) Lassokasteanlegg i Sirbmá (ny) I eksisterende lysløype i Sirbmá er dagens (62) lyspunkter utdatert, og oppfyller ikke dagens miljøkrav. Deanu Searat Prioritert liste for ordinære anlegg: Lassokastingsanlegg (samisk arena for ski, løp og lassokasting) Deanu Searat har fått utdelt tomt til arenaen, og har søkt kommunen om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning- på bakgrunn av dette ønsker de at anlegget skal flyttes høyere opp på prioriteringslisten. Uprioritert liste for ordinære anlegg: Reinkappkjøringsanlegg Andre innspill: Ballbinge på Tanabru skole 8

9 Innspill til tiltaksdelen Tana Videregående Skole (Tana VGS) Idrettskveld for tilflyttere Lavterskeltilbud for videregående elever Sirbmà IL Dypere resultatvurdering av forrige plan Flere/ bedre tiltak for å få flere barn og unge mer aktive på fritiden Merking av stier- minner om bruk av samiske stedsnavn Tiltak til alle målgrupper Flere treningstilbud i bygdene. De forslår å etablere et ukentlig treningstilbud i 2-4 bygder i Øvre og Nedre Tana som nytt tiltak. Kommunen bør vurdere å preparere lysløypene/ avsette midler til frivillige som preparer løyper Deatnogátte Sámiid Searvi Merking av natursteder (fjell, vann osv) må skje med samiske stedsnavn (og ikke oversettes fra andre språk) Flerspråkelige informasjonstavler Eldrerådet (ELD) Gatelys på snarveien fra 1. ringen til Maskevarreveien Tilrettelegge flere turstier med klopping, små bruer over bekker osv. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (RFF) Alpinbakken i Tana bru bør prioriteres i planen Fiskeplass tilrettelagt for funksjonshemmede ved Sieiddáguoika friluftsområde (fiskestanga) Vurdering Rådmannen anbefaler at kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og kulturbygg vedtas. 9

10 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg TANA KOMMUNE Planforslag

11 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 1 INNHOLD Innhold 1 1 Innledning Bakgrunn Planprosessen 4 2 Analyse av behov Folketall Lag/ foreninger Undersøkelser om barn og unge- fysisk aktivitet Undersøkelser om ungdoms friluftslivsvaner i Finnmark Behov for idrettsanlegg 9 3 Føringer for planarbeidet Nasjonale og regionale føringer Folkehelse Fylkeskommunale føringer Fysisk aktivitet og idrett 12 4 Kommunale føringer Kommuneplanens samfunnsdel 13 5 Målsetting og økonomi Formål Økonomi 16 6 Resultatvurdering av forrige plan Fysisk aktivitet Anleggsutbygging Endringer i Handlingsprogrammet fra gjeldende plan, vedtatt Handlingsprogram for fysisk aktivitet, kommunale tiltak Prioriteringer for bygging av anlegg, friluftsliv og kulturbygg Prioritert liste Ordinære anlegg- nyanlegg og rehabiliteringer Nærmiljøanlegg

12 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Uprioriterte anlegg Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Kulturbygg 28 Kilder 29 Vedlegg 1: Innsendte innspill til kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg

13 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 3 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Kulturdepartementet (KUD) har satt et krav om at alle anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. Det er ingen formelle krav til utforming av planen, men planen må følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen skal være et styringsverktøy for politikere og administrasjonen for å få til en helhetlig strategi for utbygging og tilrettelegging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. KUD presiserer at finansiering og bygging av idrettsanlegg i hovedsak er kommunens ansvar, og at statens tilskudd kun er en toppfinansiering. Kommunedelplanen har en kortsiktig og en langsiktig del: Den kortsiktige delen- handlingsprogrammet, har et tidsperspektiv på 1år. Innholdet skal ha en prioritert liste over idretts- og friluftsanleggene som skal rehabiliteres/ og eller bygges. Denne delen skal rulleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen i kommunen. Den langsiktige delen har et tidsperspektiv på 4 år og omhandler den overordnede målsetting og utvikling. Revidering bør gjennomføres en gang i hver planperiode. Som i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg i Tana kommune er kulturbygg også inkludert i denne planen. Folkehelse er et satsingsområde for regjeringen. Helsedirektoratet har utarbeidet nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet, stillesitting og kosthold for barn, ungdom og voksne. Siste versjon ble utgitt i 2014 der de først og fremst belyser viktigheten med fysisk aktivitet, kosthold og konsekvenser ved stillesitting: «Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling og god helse blant barn og unge. Fysisk aktivitet har positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring. Aktivitetene bør tilpasses barnas utviklingsnivå, være lystbetonte og legge grunnlag for livslang bevegelsesglede. Tiden i ro bør begrenses» (Helsedirektoratet, 2014, s. 1)

14 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 4 For at kommunen skal være attraktiv og fremtidsrettet, er det viktig å tilrettelegge for trivsel og gode levevilkår. Et av disse virkemidlene er å kunne tilby Tanas befolkning et variert og bredt spekter av ulike aktivitets- og treningstilbud. 1.2 PLANPROSESSEN Det innledende arbeidet startet opp i februar 2016 med å utarbeide et planprogram. Planprogrammet inneholdt blant annet formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning. Planprogrammet ble vedtatt av hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur den 16. februar 2016 og planen ble sendt på høring med seks ukers høringsfrist, og ble annonsert på kommunens hjemmesider og i aviser. Høringsuttalelsene ble tatt til orientering i forbindelse med utarbeidelsen av denne planen. For å sikre medvirkning ble lag og foreninger invitert til et møte på rådhuset 27. juni Endelig frist for innspill til planforslaget ble satt til starten av juli Kommunedelplanen for bygger på tidligere plan, politiske vedtak, innspill og tilbakemeldinger som er kommet inn underveis i prosessen. Planutkastet ble utarbeidet og behandlet i møte med hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur , og det ble vedtatt å sende planutkastet på høring med høringsfrist den Den endelig planen ble vedtatt i kommunestyret xx.xx.xx og kommunestyrets vedtak om denne planen følger av vedlegg x

15 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 5 2 ANALYSE AV BEHOV 2.1 FOLKETALL Tana kommune er en langstrakt kommune, og har et totalt areal på 4 051, 35 km 2. Befolkningen i kommunen bor sprett, og det er lange avstander. Inn- og utflyttingstallene fra 2015 til 2016 viser at det var en befolkningsvekst på 0,4 %. Befolkningen er de siste årene blitt mer sentralisert og konsentrert i området Tana bru, Østre-Seida og Skiippagurra. Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret, etter region, tid og statistikkvariabel Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Tana Kilde: SSB. De senere årene har kommunen hatt en økning i antall tilflyttere. Tana kommune har en utfordring i forhold til å inkludere og sysselsette tilflytterne i kommunen. Et sentralt fokus er å introdusere dem for kommunens aktivitetstilbud, og tilrettelegge for deltagelse. Mange av tilflytterne er allerede godt kjent med aktivitetstilbudene, og flere deltar regelmessig på de ulike aktivitetene. Det er viktig å fortsette det gode holdningsarbeidet og gjøre en innsats for at alle tilflyttere skal få et tilbud om å delta i fysisk aktivitet. Målinger av helsetilstanden hos Tanas befolkning viser at vi kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet på flere livsstilsrelaterte sykdommer. Videre viser det at den gjennomsnittlige levealderen blant menn i Tana kommune er lavere (73,3 år) sammenlignet med resten av landet (77,5 år) (hentet fra ssb.no). 2.2 LAG/ FORENINGER Idrettslagene gjør en meget viktig jobb i forhold til å gi tilbud om aktiviteter som fremmer fysisk aktivitet, spesielt til barn/unge. Vi har fortiden ca 20 aktive idrettslag-/ foreninger i Tana innenfor følgende idrettsgrener: fotball, skiskyting, sykling og ridning i tillegg til flere typer hallidretter som bryting, volleyball, innebandy med mer

16 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet UNDERSØKELSER OM BARN OG UNGE- FYSISK AKTIVITET En prosjektgruppe fra Norges idrettshøgskole utførte i 2011 en kartlegging av fysisk aktivitet blant barn og unge på oppdrag fra Helsedirektoratet. Undersøkelsen ble utført på totalt 3538 barn og unge ved 103 skoler i hele landet. Ved hjelp av objektiv målemetodikk var hensikten med undersøkelsen å kartlegge fysisk aktivitetsvaner for 6-, 9- og 15 åringer i Norge. Barn og ungdom anbefales å være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør ha både moderat og høy intensitet. Undersøkelsen viste at blant 6- åringene tilfredsstiller 87% av jentene og 95, 7% av guttene anbefalingene for fysisk aktivitet. Andelen som tilfredsstiller anbefalingene synker i midlertidig med økende alder. I alle aldersgruppene er det jenter som kommer dårligst ut i forhold til anbefalingene om daglig aktivitetsnivå. Undersøkelsen viste at 6- åringene var inaktive i om lag 6,5 timer per dag (søvn i løpet av natten er ikke medregnet i inaktiv tid). Jenter er gjennomgående mest inaktive. Inaktiv tid øker i snitt med 16, 7 min per år fra 6 års alder, i tillegg til at tiden i aktivitet minker i intensitet (Helsedirektoratet, 2012). I 2015 ble den samme undersøkelsen utført blant 6-, 9- og 15- åringer i samiske majoritetskommuner. Undersøkelsen ble gjennomført i fire samiske majoritetskommuner, deriblant Tana. Resultatene bekrefter i denne studien at barn og unges aktivitetsnivå synker i takt med økt alder. 82% av 6- åringene tilfredsstiller Helsedirektoratets krav om minimum 60 minutter moderat fysisk aktivitet mens kun 40% av 15- åringene tilfredsstiller kravet (figur 1). Jenter er også klart mindre aktive enn gutter

17 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 7 Figur 1: Andel som tilfredstiller Helsedir. anbefaliner om fysisk aktivitet fordelt på alder. Hentet fra Bøthun, 2015 I studien ble det og sett på om aktivitetsnivået er ulikt i ukedagene sammenlignet med helgene. Resultatene viste at alle aldersgruppene akkumulerte flere minutters fysisk aktivitet i ukedagene enn i helgene. 6- åringene er innenfor helsedirektoratets krav både i ukedagene og helgene, 9- åringene er det i ukedagene, men ikke i helgene. 15- åringene tilfredsstiller ikke kravene verken i ukedagene eller i helgene. Bøthun (2015) poengterer i studien at en viktig forskjell mellom ukedag og helg er at i helgen har de valgfrihet til å styre sitt eget aktivitetsnivå i større grad, siden de ikke er på skolen. Målingene viste likevel at deltagerne i undersøkelsen ikke valgte å bruke helgen til å være mer fysisk aktive. Studien tok for seg barn og unges tidsbruk foran skjerm (telefon, nettbrett, TV, PC og lignende). Resultatene viste en klar sammenheng mellom alder og tid som ble brukt foran skjerm (figur 2). Hos 15- åringene brukte 70% av jentene og 90% av guttene 2 timer eller mer til ulke skjermaktiviteter per dag. Det ble videre sett en klar sammenheng mellom skjermtid og tilfredstillelse av anbefalingen for fysisk aktivitet. Et flertall av de som rapporterte at de brukte mindre tid på skjermbruk tilfredsstiller kravene om daglig fysisk aktivitet. Studien tar videre for seg hvor mange av deltagerne som er medlem i et idrettslag. Det ble sett at antallet som var medlem i et idrettslag hadde sammenheng med deltagernes alder. Det var flest 9- åringer som var medlem i idrettslag, mens det var færrest 15- åringer

18 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 8 Figur 2: Andel som rapporterer at de bruker to timer eller mer på skjermaktiviteter utenom skoletid, fordelt på kjønn og alder. Hentet fra Bøthun, 2015 I Tana tilfredsstilte 62,5% av deltagerne anbefalingene om fysisk aktivitet (Bøthun 2015). Studien til helsedirektoratet (2012) og studien til Bøthun (2015) viser interessante funn. Det er klart at frafall i idretten, og at barn- og unge blir mindre aktive med økt alder er et problem på landsbasis så vel som lokalt. Det er skremmende å se at inaktiv tid øker i snitt med over 16 minutter fra fylte 6- år, og at kun 40% av 15- åringene i de fire majoritetskommunene tilfredsstiller anbefalingene om 60- minutters fysisk aktivitet. Barn- og unge er generelt mindre aktive i helgene enn i ukedagene. I ukedagene kan skolen bidra til barn og unges aktivitetsnivå, mens i helgene er det opp til dem selv. En kan anta at foreldre spiller en sentral rolle i barn og unges aktivitetsnivå i helgene. Frafall i organisert idrett er også et problem som oppstår parallelt med alder. En mulig faktor til frafall kan være at idretten spisser seg inn, og aktiviteten går fra "lek til konkurranse. Interessen for skjermaktiviteter inntrer med økt alder, og kan trolig sees på som en erstatning for fysisk aktivitet. 2.4 UNDERSØKELSER OM UNGDOMS FRILUFTSLIVSVANER I FINNMARK Det er gjort flere undersøkelser om ungdommens bruk av naturen, og deres utøvelse av friluftslivsaktiviteter. Studien til Lorentsen (2015) tar for seg betydningen av kjønn og etnisitet i forhold til deltagelsen på ulike fritidsarenaer. Det ble sett på ulikheter mellom

19 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 9 borte- og hjemmeboende ungdom i videregående skole, og det ble skilt mellom etnisk samiske- og norske ungdommer. Studien viser at borteboere bruker mer tid på skjermaktiviteter enn de som bor hjemme. Samiske gutter utøver større deltagelse i tradisjonelle friluftslivsaktiviteter enn norske gutter. De som bor hjemme, og de som bor borte deltar i samme grad på høstingsaktivitetene, men etnisitet er avgjørende for deltagelsen. Samiske ungdom deltar i større grad enn alle de norske på alle typer høstingsaktiviteter. I en kartlegging av friluftsliv og snøscooterkjøring blant ungdom i Finnmark (Johnsen 2015) viser resultatene at en stor andel av ungdommen deltar på friluftslivs- og/ eller snøscooteraktiviteter. Johnsen (2015) mener dette kan være et resultat av et iboende behov for naturkontakt, sosialisering fra ulike miljøer og snøscooterpolitikken. Dataene viser at de som eier en snøscooter er de som bruker fjellet, skogen og marka mest til friluftsaktiviteter. Det ble videre sett at det er også stor interesse for de tradisjonelle turaktivitetene. Fottur og skitur er mest populært, og den fallende deltagertendensen på landsbasis for disse aktivitetene på begynnelsen av 2000 tallet har ikke slått til i Finnmark. Som i studien til Lorentsen (2015) ble det også i denne undersøkelsen sett at interessen for høstingsaktiviteter er i større i Finnmark enn for resten av landet. Aktiviteter som hundekjøring, kano og kajakkpadling og klatring er ikke like populært som en kunne tro, mens kiting på vann og på land er en aktivitet med økende popularitet. 2.5 BEHOV FOR IDRETTSANLEGG Målet til statens anleggspolitikk, gjennom spillemiddelordningen, er å bidra til at anleggsmassen samlet gir grunnlag for variert aktivitet over hele landet. Det skal bygges anlegg for idrettens behov for konkurranseanlegg, samtidig som det er viktig å legge til rette for lavterskeltilbud og egenorganisert aktivitet. Tana har mye natur og gode muligheter for å drive friluftsliv. Det finnes lysløyper, skiløyper, områder for terrengsykling, vannområder for kajakk/ kanopadling med mer. I tillegg har kommunen et statlig sikret friluftsområde, og i tillegg flere spesielle kulturminnelokaliteter. Kommunen er avhengig av god innsats og samarbeid fra lokale idretts og bygdelag for å opprettholde et godt tilbud, som for eksempel oppkjøring og merking av løyper

20 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 10 Friluftslivsaktiviteter er et lavterskeltilbud, og naturen og utmarka er noe alle kan bruke. Enkle turer til fots krever ikke mye utstyr og økonomi. Ved siden av at friluftslivet er en bra arena for å være fysisk aktiv, gir friluftslivet også mye mer. Man får gode opplevelser og muligheten til å nyte roen fra naturen. Tana har store naturområder, og på kort tid kan en komme seg langt til fjells. Allikevel er det viktig å sikre tilrettelagt turstier i nærhet til bygdene. I Tana er interessen for friluftsliv god. Med bakgrunn i samisk tradisjon har naturen stor betydning for befolkningen. Det er derfor et ønske å ivareta og videreutvikle de eksisterende tilbudene som arrangeres i regi av Tana Frisklivssentral kalt "til topps i Tana" og "Perletur" som er igangsatt gjennom Finnmark Friluftsråd. Perleturer er et lavterskeltilbud som skal bidra til å få folk ut på tur i Tana og i resten av Finnmark. Dette er to trimtilbud som har vært suksessfulle, og vil bli videreført. Undersøkelser viser at barn- og unges aktivitetsnivå i skolehverdagen er høyere enn på fritiden. Derfor er det viktig å arbeide videre for å medvirke til mer fysisk aktivitet i barnehager og på skoler. I prioriteringen av nærmiljøanlegg er det flere anlegg som er foreslått i tilknytning til skolene i kommunen. Det skal i kommende planperiode bygges ny svømmehall i Tana kommune. Dette er et anlegg som er viktig for kommunens innbyggere. Anlegget kan brukes til skoleundervisning, trening for funksjonshemmede, eldre og i tillegg gir det mulighet for organisert og uorganisert trening. Tana hestesportsklubb har fått ny ridehall. Det er allikevel behov for minst en utendørs ridebane i tilknytting til ridehallen for å kunne arrangere konkurranser. Tana videregående skole har også behov for rehabilitering av skolens ridebaner for å ha godkjente konkurransekrav. Planutkastet har vært til behandling hos eldrerådet (ELD) og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne(rff). RFF ønsker at alpinbakken i Tana bru skal inkluderes i planen. I tillegg er det et ønske å etablere fiskeplass tilrettelagt for funksjonshemmede ved Sieiddáguoika friluftsområde (fiskestanga). ELD ønsker gatelys på snarveien fra 1. ringen til Maskevarreveien slik at flest mulig kan benytte seg av stiene. Videre ønsker

21 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 11 ELD at kommunen bør tilrettelegge flere turstier med klopping, små bruer over bekker osv. I prioriteringen av anlegg er det gjort et forsøk på ta hensyn til både politikernes og befolkningens ønsker. 3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET 3.1 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER Både innenfor fysisk aktivitet og idrett er det nasjonale forventninger om kommunal innsats. Fra nasjonale forventninger til kommunal planlegging har vi plukket ut følgende stikkord: Legge til rette for aktiv livsstil med fysisk aktivitet og økt friluftsliv for hele befolkningen Styrke faktorer som bidrar positivt til folkehelsen Utjevne sosiale helseforskjeller Fremme helse, livskvalitet og oppvekstmiljø for den samiske befolkningen Universell utforming (Kilde: regjeringen.no) Statlig idrettsanleggspolitikk har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet slik at flest mulig kan være aktive. Statens viktigste målgrupper er barn fra 6-12 år og ungdom fra år, funksjonshemmede og fysisk inaktive. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukerpotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene. Alle anlegg som mottar spillemidler må oppfylle kravene til tilgjengelighet/universell utforming (Kulturdepartementet, 2016). 3.2 FOLKEHELSE I Loven om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av 1. januar 2012 er kommunalt, fylkeskommunalt og statlig folkehelsearbeid samlet i én lov. Kommunen har med dette et helhetlig ansvar for folkehelse

22 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 12 Formålet med Folkehelseloven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom. 3.3 FYLKESKOMMUNALE FØRINGER FYSISK AKTIVITET OG IDRETT Det er inngått et partnerskap mellom Finnmark fylkeskommune og Tana kommune om folkehelsearbeid. Gjennom partnerskapet åpnes det muligheter for tilskuddsordninger knyttet til helsefremmende tiltak i kommen. Eksempel på strategier: Idrettsaktiviteter skal være tilgjengelig for alle Tilrettelegging av anlegg og arenaer for idrett er viktig, på samme måte som tilrettelegging for aktiviteter i naturen Stimulere idrettslag og klubber til å styrke breddeidretten og utvikle toppidrettsutøvere Bidra til økt bolyst og attraksjonsverdi i kommunen Legge til rette for samiske idrettsaktiviteter Kilde: Regionale kulturstrategier for Finnmark

23 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 13 4 KOMMUNALE FØRINGER 4.1 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt , er kommunens øverste plan- og styringsdokument og planen gir retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres. Kommuneplanens samfunnsdel har blitt til gjennom bred medvirkning fra kommunens innbyggere, lag og foreninger, administrasjon og fra politisk hold. Hovedmålet for idrett og kultur i kommuneplanens samfunnsdel er å «videreutvikle kommunen gjennom en bevisst satsing på idrett og kultur som gjenspeiler det flerkulturelle samfunnet vi lever i, og som gir hver enkelt mulighet til opplevelser og utfoldelse. Kommunens utøvere skal bli gode ambassadører for kommunen». Videre i kommuneplanens samfunnsdel er det nedfelt et delmål om idrett- og fysisk aktivitet i kommunen «alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet ut fra egne forutsetninger». Aktuelle strategier i kommuneplanens samfunnsdel: Fysisk aktivitet - Tana kommune skal motivere til lokal aktivitet hos frivillige lag og foreninger med ulike virkemidler. - Tana kommune skal medvirke til at barn og ungdom motiveres til uteaktiviteter fremfor passive inneaktiviteter. - Tana kommune skal medvirke til at det finnes lavterskeltilbud for hele befolkningen med spesielt fokus på inaktive grupper. - Tana kommune skal arbeide på tvers av sektorene for å fremme fysisk aktivitet og god helse. - Barnehagene og skolene skal øke sin utetid og stimulere barna til variert fysisk aktivitet hele året. - Tana kommune skal medvirke til at funksjonshemmede får variert tilbud innen fysisk aktivitet

24 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 14 Anleggsbygging - Trening og konkurranse. Tana kommune skal tilrettelegge for idrettsutfoldelse både i bredden og på toppen som helsefremmende, trivselsskapende og forebyggende element. - Gode oppvekstsvilkår for barn og unge. I skolekretsene skal det sikres arealer til anlegg for lek, idrett og friluftsliv som utfordrer barn og unges kreativitet. Det skal tas hensyn til trafikksikkerhet, tilgjengelighet (også for funksjonshemmede), forurensing og støy. Arealene skal ha en solrik beliggenhet, være skjermet mot vind og være opplyst i den mørke årstiden. - Uteområder ved skoler og barnehager. Uteområder ved skoler og barnehager skal være tilrettelagt for variert fysisk aktivitet og læring tilpasset årstidene. Ellers gjelder de samme momentene som i pkt 2. - Gi gode forhold for funksjonshemmede. Alle idrettsanlegg og nærmiljøanlegg, som blir finansiert av spillemidlene skal være tilgjengelige for funksjonshemmede. Ved planlegging av lekeplasser må også prinsippet om universell utforming følges. Funksjonshemmede skal gis gode og varierte muligheter for friluftsliv. - Allsidig friluftsliv og rik mulighet til rekreasjon. Tilrettelegging for friluftsliv skal stimulere til et enkelt og lite ressurskrevende friluftsliv. - Variert og trafikktrygt turvei-/løypenett. Turveier, -stier og -løyper skal utgjøre et sammenhengende nett hvor natur- og kulturverdiene er viktige element. Nettet bør, sammen med gang-/sykkelveinettet, gi god og trafikktrygg adkomst til utmark, sjø og vassdrag og binde sammen boligområder med idrettsanlegg, skoler og barnehager. - Miljøtilpasset anlegg. Ved bygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv skal det legges vekt på klimatilpassing, landskapsvern, kulturlandskap, lokal byggeskikk, ENØK og andre miljømessige og estetiske forhold ved anlegget

25 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 15 5 MÅLSETTING OG ØKONOMI 5.1 FORMÅL Kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg avløser gjeldende kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg i Tana kommune Kommunedelplanen er et strategisk plandokument som skal ligge til grunn for videre planlegging av anlegg og tiltak for idrett-, friluftsliv og kulturbygg og prioritering av tiltak i planperioden. Planen skal synligjøre og samordne kommunens innsats for å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Planen skal bidra til: Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging for idrett og friluftsliv som vil sikre et bredt og helsefremmende tilbud. Anleggsbygging som ivaretar kjønnsperspektivet. Geografisk spredning av anlegg for å sikre tilbud i bygdene Fokus på lavterskeltilbud. Å følge opp behovet for arealer og anlegg ut fra rikspolitiske retningslinjer for barn og unge. Målgruppe Barn (6-12 år) Ungdom (13-19 år) Inaktive Funksjonshemmede Tilflyttere Lag og foreninger

26 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 16 Fysisk aktivitet Hovedmålet for fysisk aktivitet er å øke aktivitetsnivået blant befolkningen i Tana gjennom en tilrettelegging av helsefremmende aktivitetstilbud for alle befolkningsgrupper. Utbygging av anlegg for idrett og friluftsliv Hovedmålet for anleggsutbyggingen er å skape et variert tilbud av idretts- og friluftslivsanlegg for å kunne utøve fysisk aktivitet i hele kommunen, både sommer og vinter. 5.2 ØKONOMI Tana kommune har ikke egne retningslinjer for kommunalt tilskudd til lag/ foreninger som bygger idrettsanlegg. Tana kommune har valgt å behandle enkeltsaker individuelt, og har vært positivt innstilt til samtlige saker

27 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 17 6 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN 6.1 FYSISK AKTIVITET Delmål for fysisk aktivitet var som følgende: 1. arbeide for at ungdom velger å være fysisk aktive 2. arbeide for lavterskel tilbud til jenter og kvinner 3. medvirke til økt fysisk aktivitet i barnehagene og i skolene 4. medvirke til at funksjonshemmede får varierte tilbud innen fysisk aktivitet 5. arbeide på tvers av sektorene for å fremme fysisk aktivitet og god helse Flere idrettstilbud i kommunen har trolig bidratt til av ungdom velger å være mer fysisk aktive, og dessuten har jenter og kvinner i kommunen fått et bredere idrettstilbud. Men det er vanskelig å dokumentere effekten av et økt idrettstilbud. Frisklivssentralen i Tana har fått positiv omtale for sine "til topps i Tana" konkurranser. Både sommer og vinter er deltagerne aktive til å sanke poeng på fjelltoppene i kommunen og det er et stort engasjement rundt konseptet. 6.2 ANLEGGSUTBYGGING Delmål for anleggsbygging var som følgende: 1. Allsidig friluftsliv og fysisk aktivitet 2. Anlegg som ivaretar egentrening og trimaktivitet i folkehelseperspektiv 3. Trenings- og konkurranseanlegg, anlegg som ivaretar idrettsutfoldelse 4. Uteområder ved barnehager og skoler får tilstrekkelig med arealer til anlegg for lek, idrett og friluftsliv som utfordrer barn og unges kreativitet 5. Anlegg som tar høyde for funksjonshemmede, funksjonshemmede skal ha gode og varierte anlegg til å kunne drive idrett innen ulike grener Tana har satset på anleggsbygging i siste planperiode. De nye anleggene har bidratt til et bredere utvalg trenings- og konkurranseanlegg, i tillegg til at idrettstilbudet til mennesker med nedsatte funksjonsevner har blitt utvidet. Flere av anleggene kan benyttes til egentrening- som er et positivt folkehelsetiltak i Tana kommune

28 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 18 Tana kommune, kunstgressbane Tana kommune er anleggseier. Kunstgressbanen er tatt i bruk, og er et viktig bidrag til fotballidretten i Tana. Anlegget hadde et kostnadsoverslag på kr Anlegget ble tildelt kr (2014) og kr (2015) gjennom spillemiddelordningen. Tana skiskytterlag, løypetrase stadion Den første rulleski- og rullestolløypen i Finnmark. Anlegget eies og ble bygd av Tana skiskytterlag. Tana skiskytterlag har valgt å opparbeide parallell løype i de områder hvor stigningen er bratt i forhold til rullestolbrukere. En god løsning, og godt tilpasset brukere med bevegelseshemning. Anlegget hadde et kostnadsoverslag på kr Anlegget ble tildelt kr (2014) gjennom spillemiddelordningen. Tana skiskytterlag, rulleski og rullestolløype i terreng Se pkt over for. Anlegget hadde et kostnadsoverslag på kr Anlegget ble tildelt kr (2016) gjennom spillemiddelordningen. Tana skytterlag, elektroniske skiver for bane 100 m Dette anlegget brukes som konkurranseanlegg for skyttere, elgjegerprøver og helsesportsuka. Anlegget har bidratt til økt interesse for skytesporten blant barn og ungdom. Anlegget hadde et kostnadsoverslag på kr Anlegget ble tildelt kr (2016) gjennom spillemiddelordningen. Tana skytterlag, elektroniske skiver for bane 200 m Se forrige pkt Anlegget hadde et kostnadsoverslag på kr Anlegget ble tildelt kr (2016) gjennom spillemiddelordningen

29 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 19 Tana kommune, miniatyrskytebane Anlegget er tatt i bruk av Tana skytterlag og Tana skiskytterlag. Interesse for skyting er økende. Dette kan skyldes et nytt og flott innendørsanlegg. Tana kommune, Sieiddajohkguolbban Ballbinge Et nærmiljøanlegg, kommunen er anleggseier. Anlegget er ferdig og tatt i bruk. Den ligger i det nye boligfeltet ved Tana bru. Anlegget hadde et kostnadsoverslag på kr Anlegget ble tildelt kr gjennom spillemiddelordningen. Tana kommune/ Sirbmá IL, BMX bane BMX banen har bidratt positivt til sykkelsporten. Anlegget gir mulighet til egentrening utendørs, og er mye brukt av barn- og unge. Anlegget hadde et kostnadsoverslag på kr Anlegget ble tildelt kr (2015) gjennom spillemiddelordningen. Sirbmá IL sitt nærmiljøprosjekt sykkelsti er også ferdig. Totalt 7 sykkel- og turstier er merket i kommunen, disse utgjør omlag 50 km. Foto: Tana Ballklubb/ Kunstgressbanen

30 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ENDRINGER I HANDLINGSPROGRAMMET FRA GJELDENDE PLAN, VEDTATT De endringer som er gjort i prioritert anleggsplan er: - Tatt ut de anleggene som har fått alle sine spillemidler - Flyttet anlegg, som har vært på prioritert liste en stund uten at noe er skjedd, til uprioritert liste - Tatt ut anlegg på uprioritert liste som ikke ansees som aktuell lenger Følgende anlegg har fått alle sine spillemidler og er tatt ut av planen: Se pkt Nye anlegg Se kap.9 Følgende anlegg er flyttet fra uprioritert liste til prioritert liste: Deanu Searat, Lassokastingsanlegg Deanu Sámeskuvla, utendørs klatrevegg Sirbmá IL, lysløype Anlegg som er tatt ut av planen: IL Forsøk, kunstsnøproduksjon Deanu Searat, fotballanlegg Skippagurra BL/ IL Forsøk, lysløype Tana kommune, Gollevárri- friluftsanlegg Bygdelag/ historielag, Grønnes- Gavesluokta, friluftsanlegg Bygdelag, 5- toppene, friluft (erstattet med perleturer) Sirbmá bygdelag, friluftsanlegg Tana kommune, Guivvašguoika, Laksjokmunningen, Bievra, Gárgogeahčči og Polmakstranda friluft Seida barnehage, flerbruksområde Tana kommune, flerbruksområde Tana bru

31 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 21 Treningsanlegg/ løype for hundesport Tana kommune, Gilbagárgu/ -guolbba Tana kommune/ bygdelagene Kaldbakknes Seida skole- alle anlegg tatt ut Holmesund lysløypelag, lysløype (reh) Tana kommune, friluftsanlegg Tana bru (blir realisert i forbindelse med ny bru i samarbeid med Statens Vegvesen)

32 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 22 7 HANDLINGSPROGRAM FOR FYSISK AKTIVITET, KOMMUNALE TILTAK 2017 Tiltakene er ikke i prioritert rekkefølge Aktivitet Beskrivelse Budsjett Ansvarlig Fysisk aktivitet, skoler/ barnehager Barnehagene Stimulere til fysisk aktivitet og sunt kosthold Skolene Arbeide for økt aktivitetsnivå i skoletiden Busstilbud for elever ved Tana VGS Ukentlig busstilbud for elever v/ Tana VGS for å tilby elevene deltagelse på trening/ idrett i Tana bru Trimtilbud i Tana "Treningskveld" Et arrangement hvor tilflyttere/ ungdom blir presentert for alle idrettstilbudene i Tana Arrangementer Oppfordre og tilrettelegge for at lag- og foreninger arrangerer konkurranser/ mesterskap i Tana Aktivitets- og driftstilskudd Avsette støtte til drift, vedlikehold og aktivitet Folkehelse Ivareta og videreutvikle lavterskeltilbud som "til topps i Ordinær budsjett Ordinær budsjett Ekstern finansiering Etter søknad Barnehagene Skolene Tana VGS/ Tana Fysikalske/ Tana kommune Tana frivillighetssentral/ Tana fysikalske/ frisklivssentralen/ Lag og foreninger Lag og foreninger Kommunestyret Frisklivssentralen/ Finnmark friluftsråd/ Tana kommune

33 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 23 Aktivitetsvenn for demente Turvenn/ treningsvenn Idrettstilbud til tilflyttere Tana" og "Perleturer" Tiltak i regi av Tana frivilligsentral Tiltak i regi av Tana frivilligsentral Oppfordre idrettslag til å søke midler fra Norges idrettsforbunds flyktningefondinkludere tilflyttere i idrett "Trening på bygda" Prøveprosjekt i bygdene. Idrettstilbud 2-4 ganger per uke Tilretteleggingstiltak Friluftsliv Utvikle nettbasert informasjon om fot- /ski-/ sykkelturer Tospråklig merking Kvalitetssikring og av turløyper bedre standard Fysisk tilrettelegging av turstier Preparering av skiløyper Tilrettelegging av fuktige/ slitasjeutsatte partier på utvalgte turstier Gi midler etter søknad til frivillige som preparer/ merker skiløyper Etter søknad Tana frivilligsentral Tana frivilligsentral/ Tilflyttertjenesten Tana kommune/ Lag- og foreninger Tana fysikalske/ Tana frivilligsentral/ Lag- og foreninger Tana kommune/ Lag og foreninger/ Frisklivssentralen Bygg og anlegg/ Lag og foreninger Bygg og anlegg/ Lag og foreninger Kommunestyret

34 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 24 8 PRIORITERINGER FOR BYGGING AV ANLEGG, FRILUFTSLIV OG KULTURBYGG Anleggene som er tatt med i planen er med bakgrunn fra innspill fra lag/foreninger og kommunens egne ønsker. I planen og handlingsprogrammet er følgende prioriteringer tatt hensyn til: 1. Anlegg som er ferdig 2. Anlegg som er påbegynt 3. Søkt om spillemidler 4. Anlegg som er forhåndsgodkjent 5. Anlegg som har startet prosessen Finansieringsplanen er oppgitt i "kr 1000" 8.1 PRIORITERT LISTE ORDINÆRE ANLEGG- NYANLEGG OG REHABILITERINGER Anlegg Kostnad Spillemidler (søkt) 1 Tana kommune, Svømmehall Komm andel Forhånds godk Status 57 Mkr 19,3 Mkr Planlegges 2 Tana Hestesportsklubb 1 Dressurbane (Holmfjell) 3 Tana VGS, Ridebaner (reh) 4 Tana HK Sprangbane (Holmfjell) 5 Tana VGS feltrittsløype 851` Påbegynt 1000` Søknad om forh. godkj 1 Tana Hestesportsklubb/ Tana HK (tidl. Tana ride- og kjøreklubb)

35 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 25 Anlegg Kostnad Spillemidler (søkt) 6 Austertana IL, lysløype (reh) 7 Austertana samf.hus AL, klatrevegg 8 Tana motorsportklubb (TMK) Crossbane m/ lys 9 TMK Drag- bane 10 TMK Klubbhus 11 TMK Garasjeanlegg 12 Deanu Searat, Lassokastingsanlegg 13 Tana skytterlag, Bonakas arena (reh) 14 Tana skiskytterlag, Turløype/ friluftsanlegg 15 Tana kommune, Lysløype (reh) 16 Tana HK, Stall (Holmfjell) 17 Tana HK 900` Ridebane (Levajok) 18 Sirbmá bygdelag, turløype 19 Tana HK 100` Feltrittsløype (Holmfjell) 20 Sirbmá IL, lysløype (reh) 21 Sirbmá IL, lassokastingsanl. 23 Tana ballklubb, Møterom og speakerbu i eksist. servicebygg på kunstgressbanen 24 Austertana IF, Alpinbakken (reh) Komm andel 2, 3 Mkr 794` Forhånds godk Status 250` Søkt f.godkj Planlegges Søknad om forh. godkj. Venter på områderegulering NY! NY!

36 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet NÆRMILJØANLEGG Anlegg Kostnad Spillem (søkt) 1 Sirbmá IL/ Tana kommune, BMX- bane (reh) 2 Sirbmá IL Down hill/ off road løype 3 Austertana IL, skileikanlegg 4 IL Forsøk, skileikanlegg 5 Seida og luftjok bygdelag, skileikanlegg 6 Tana HK/ Levajok 100` fjellstue, rydding av turstier (Levajok) 7 Tana kommune, ballbinge Boftsa skole 8 Tana kommune, flerbruksanlegg/ ballbinge, Deanu Sámeskuvla 9 Tana VGS, rydding av gjengrodde veier/ stier 10 Tana kommune, utendørs- klatrevegg, Deanu Sámeskuvla 11 Tana kommune, Ballbinge, Tanabru skole- Deanusálddi skuvla 12 Tana kommune, gatebelysning fra Tanabru skole og via snarveiene til 1.ringen Komm andel Forhånds godkj Status NY! NY! NY! NY! NY! 8.2 UPRIORITERTE ANLEGG

37 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ORDINÆRE ANLEGG Anlegg Beskrivelse Eier Lysanlegg på de to Nytt lysanlegg Tana VGS ridebanene Lysanlegg på Nytt lysanlegg (avventer stall) Tana HK ridebane (Holmfjell) Sosialt bygg Nytt anlegg (avventer reg.plan) Tana HK (Holmfjell) Flerbruksområde Rehabilitering Tana kommune Tana bru Reinkappkjøringsanlegg Nytt anlegg Deanu Searat Fotballanlegg Rehabilitering Sirbmá IL O kart Rehabilitering IL Forsøk Storfossen, friluft Rehabilitering Tana kommune Grønnes- Tana kommune Gávesluokta, friluftsanlegg Alpinbakken Rehabilitering Tana IF Feltrittsløype Tana VGS Fiskeplass/brygge ved NY! Tana kommune Sieiddáguoika Miljøbygget Rehabilitering Tana kommune NÆRMILJØANLEGG Anlegg Beskrivelse Eier Skateanlegg Rehabilitering Tana kommune Austertana skole Utendørsklatrevegg Tana kommune Montessoriskolen Skileikanlegg Tana Montessoriforening Holmfjell Flerbruksområde Tana motorsportsklubb Vestertana Kultursti Vestertana kap og byg. lag Torhop Kultursti Torhop og Tarmfjord bygdelag Smalfjordsvann Tursti Allgasvarri bygdelag Sirbmá Friidrettsanlegg Sirbmá IL Sirbmá skole Ballbinge Tana kommune Tana VGS Ballbinge Tana VGS Tana bru Flerbruksanlegg Tana ballklubb

38 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet KULTURBYGG Anlegg Kostnad Søkt Komm. Forhåndsgodkj Status tilskudd andel Austertana Samf Planlegges Hus AL (reh) Polmak bygdelag, 2016 Planlegges grendehuset (reh) Skippagurra bygdelag, bygdehuset Sirbmá grendehus (reh)

39 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 29 KILDER Lovgrunnlag Lov om folkehelse (folkehelseloven) av 1. januar 2010 Regionale dokumenter Regionale kulturstrategier for Finnmark (Finnmark fylkeskommune) Lokale dokumenter Tana kommune, kommuneplanens samfunnsdel vedtatt Rapporter Aktiv eller parkert ungdom? En studie av fysisk aktivitet, aktivitetsnivå og stillesitting blant 6-, 9- og 15-åringer i samiske majoritetskommuner, Bøthun 2015 En studie av deltagelse på ulike fritidsarenaer blant borteboere og hjemmeboende elever i videregående skole i Finnmark, Lorentsen 2015Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, 2014 (Helsedirektoratet) Friluftsliv og snøscooterkjøring blant ungdom i Finnmark, en studie av hva ungdom i Finnmark med og uten eierskap til snøscooter deltar på av friluftslivsaktiviteter, og hva snøscootereiere bruker kjøretøyet til. Johnsen, 2015 Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15-åringer i Norge. Resultater fra en kartlegging i Helsedirektoratet, 2012 Bestemmelser Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016, for tildelinger i Kulturdepartementet: Avdeling for sivilsamfunn og idrett

40 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 30 VEDLEGG 1: INNSENDTE INNSPILL TIL KOMMUNEDELPLANEN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG KULTURBYGG Innspill til prioritering av bygging/ rehabilitering av anlegg Tana Hestesportsklubb Tana kjøre- og rideklubb og Levajok rideklubb er slått sammen til en klubb og endret navn til Tana Hestesportsklubb f.o.m Prioritert liste for ordinære anlegg: - Dressurbane (Holmfjell) - Sprangbane (Holmfjell) - Feltrittsløype (Holmfjell) - Ridebane (Levajok) - Stall (Holmfjell) Prioritert liste for nærmiljøanlegg: - Turstier (Levajok) Uprioritert liste for ordinære anlegg: - Lysanlegg på ridebaner (Holmfjell) - Sosialt bygg (Holmfjell) Tana Videregående Skole (Tana VGS) Prioritert liste for ordinære anlegg: - Ridebaner (rehabilitering) - Feltrittsløype Prioritert liste for nærmiljøanlegg: - Stier (rydding) Uprioritert liste for ordinære anlegg: - Lysanlegg på ridebanene Austertana IL/ Bygdelag Prioritert liste for ordinære anlegg: - Lysløype (videreføres) - Alpinbakke (videreføres) Tana Ballklubb Prioritert liste for ordinære anlegg:

41 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 31 - Møterom/ sekretariat/ sosialt rom til eksisterende servicebygg på kunstgressbanen. - Speakerbu ved kunstgressbanen (disse er slått sammen til et anlegg) Uprioritert liste for nærmiljøanlegg: - Flerbruksanlegg (flyttet fra prioritert liste) Tana Sameskole/ Deanu Sameskuvla Prioritert liste for nærmiljøanlegg: - Ballbinge/ flerbruksanlegg - Utendørs klatrevegg Sirbmà IL Prioritert liste for ordinære anlegg: - Lysløypa i Sirbmá (reh) - Lassokasteanlegg i Sirbmá (ny) I eksisterende lysløype i Sirbmá er dagens (62) lyspunkter utdatert, og oppfyller ikke dagens miljøkrav. Deanu Searat Prioritert liste for ordinære anlegg: - Lassokastingsanlegg (samisk arena for ski, løp og lassokasting) Deanu Searat har fått utdelt tomt til arenaen, og har søkt kommunen om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning- på bakgrunn av dette ønsker de at anlegget skal flyttes høyere opp på prioriteringslisten. Uprioritert liste for ordinære anlegg: - Reinkappkjøringsanlegg Andre innspill: - Ballbinge på Tanabru skole. Innspill til tiltak for fysisk aktivitet og folkehelse Tana Videregående Skole (Tana VGS) - Idrettskveld for tilflyttere - Lavterskeltilbud for videregående elever Sirbmà IL - Dypere resultatvurdering av forrige plan

42 Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 32 - Flere/ bedre tiltak for å få flere barn og unge mer aktive på fritiden - Merking av stier- minner om bruk av samiske stedsnavn - Tiltak til alle målgrupper - Flere treningstilbud i bygdene. De forslår å etablere et ukentlig treningstilbud i 2-4 bygder i Øvre og Nedre Tana som nytt tiltak. - Kommunen bør vurdere å preparere lysløypene/ avsette midler til frivillige som preparer løyper. Deatnogátte Sámiid Searvi - Merking av natursteder (fjell, vann osv) må skje med samiske stedsnavn (og ikke oversettes fra andre språk) - Flerspråkelige informasjonstavler Eldrerådet (ELD) - Gatelys på snarveien fra 1. ringen til Maskevarreveien - Tilrettelegge flere turstier med klopping, små bruer over bekker osv. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (RFF) - Alpinbakken i Tana bru - Fiskeplass tilrettelagt for funksjonshemmede ved Sieiddáguoika friluftsområde (fiskestanga)

43 AustertanaIdrettslag v/ ElseUtsi Austertanaveien TANA MOTTATT 3%AR 2016 Austertana Tana kommune Utviklingsavdelingen Rådhusveien TANA Innspilltil rulleringav handlingsdeleni kommunedelsplanfor idrett og fysiskaktivitettana kommune AustertanaIdrettslagvisertil eksisterendekommunedelsplanfor idrett ogfysiskaktivitet kap.6.3, prioriteringfor byggingav anleggside12 punkt 12 ; AustertanaIdrettslaglysløype. AustertanaIdrettslagber hervedom at lysløypavidereføres kommunensnye plan da arbeidet med idrettsfunksjonellforhåndsgodkjenningpågår. Prosjektetsnavn: Tiltakshaver: Lokaliseringav anlegg: Beregnettotalkostnad: Beregnetrammer for finansiering: Lysløypei Austertana AustertanaIdrettslag Sevedlagtekartskisse Sevedlagtekostnads-ogfinansieringsplan Sevedlagtefinansieringsplan Stipulertkostnadfor drift ogvedlikehold: Sevedlagtestipulertkostnadfor drift og vedlikehold Beregnetbyggestart: , eller såsnart forhåndsgodkjenning av anleggetforeligger. Lysløypaskalleggesi Austertanaoppvekstsentersnærområde,med kort gangavstandtil anlegget.samfunnshusetsparkeringsplassog garderobeanleggkan brukessom utgangspunktda det bare er ca 200 meter å gåtil løypa.parkeringsplassener opplystog godt merket, og derfor lett tilgjengeligfor alle brukere.beliggenhetengjør det enkelt for oppvekstsenteretselever/barnehagebarnå utnytte anleggeti undervisningstiden,og vil på denne måten utvidemulighetenfor skiaktivitet,særligi mørketida. Endel av tilknytningsløypaliggeri en skråningsomvil være lett tilgjengeligfor de minste barna,ogypperligtil skileki bakke. Løypaer ellersslakogvariert, noe somgjørat den er tilpassetalle våre brukere. 43

44 á 44

45 Idrettslaget har fått innspill fra Austertana oppvekstsenter, Elkem Tana ved Tove B. Utsi og to av bygdas bedrifter som driver med turisme. Samtlige er positive og ser behov for ei slik løype i bygda. Med hilsen Else M. Utsi Leder i Austertana Idrettslag LL,:frax, 45

46 Profil1500,, 0 C4(-) c ref c - (41, ld ettst,fe 4k,A. t}se CrL, "11 "4"NIP,p Judvlavuotna ;_d_ f Profil30 appisgurravårri Leirpollskogen, 46

47 Prosjekt lysløype i Austertana Stipulering av kostnader og finansiering av prosjektet Stipulerte kostnader Pris Lys (ledlys) 50 punkter, ferdig oppsatt og montert kr ,00 Opparbeiding av trase kr ,00 Tinglysing av dokumenter kr 2 100,00 Konsulentbistand, kart kr 8 000,00 Rydding av trase kr ,00 Totalt kr ,00 Stipulerte inntekter Beløp Egne midler kr ,00 Samfunnshuset kr ,00 STUI-midler kr ,00 Tilskudd (kommune, lokale bedr. dugnad) kr ,00 Totalt kr ,00 Stipulerte kostnader for drift og vedlikehold Beløp Leie av grunn, pro anno kr 1 000,00 Driftskostnader, lysanlegg, pro anno kr 7 000,00 Tråkking av løype, pro anno kr ,00 Totalt kr ,00 47

48 Austertana, Austertanas oppvekstsenters behov for lysløype Den planlagte lysløypa er lagt i tilknytning til skolen, noe som gjør den veldig attraktiv for oss. Skolen har i veldig mange år vært en friluftskole nærområdet blitt lagt til Gammelveien, som bruker mye. Fram til nå har skiturer og skitrening i kroppsøvingen gjerne men løypa der består av en lang motbakke og deretter flatt terreng. Mangelen på lys midt på vinteren av denne løypa. begrenser også bruken Med en lysløype fra skolen blir mulighetene til varierte skiaktiviteter større. Løypa skal legge slik at elevene får bruke forskjellige teknikker langs hele traseen. Læreplanen i kroppsøving sier også at elevene skal: «bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det» (for trinn), «praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det» (for klasse). ki06 KR01-04/Kompetansemaal?arst= &kmsn= Nå ligger det ikke til rette for skøyteaktiviteter her, men med en lysløype vil det ligge veldig godt til rette for å bruke ski. Loypa vil også være velegnet til å trene på ulike skiteknikker, noe som er et krav til undervisningen på mellomtrinnet. Til hosten blir skole- og barnehagen i oppvekstsenteret plassert i samme bygo. Dermed vil odså barnehagen ha storre mulighet til å drive skiaktiviteter lysloypa. Nasjonalt satses det innen oppvekstsektoren på at overgangen fra barnehage til skole skal gjares så lett og god som mulig. Barna skal være forberedt på den skolehverdagen som moter dem. I dag har skoleelevene på SFO samarbeid med barnehagen, og de eidste i barnehagen har svommino sammen med de ynoste på skolen. Med barnehage og skoie samlokalisert vil ooså de eldste i barnehagen få en mulighet til å delta på skiaktiviteter med de yngste på skolen. Dette vii gi et ekstra bidrag til å bedre overgangen barnehage-skole, ila(.6c Oystein Hauge Leder, Austertana oppvekstsenter 48

49 Elkem Tana Dato: Ref.: Tove B.Utsi AUSTERTANA IDRETTSLAG - Lysløype Elkem AS Tana viser til informasjon vedrørende å få satt opp lysløype i Austertana. Dette er et prosjekt som bedriften støtter fullt ut. Vi ser det som et meget godt tilskudd til bygda. Her ser vi for oss at alle innbyggere i Austertana vil få et fantastisk tilbud, også våre ansatte og ansatte til inrtleid firma LNS. Dette er også viktig i forhold til fremtidige rekruttering for Elkem AS Tana. Vi ønsker Austertana Idrettslag lykke til med å bygge lysløype og ser frem til mange fine skiturer i naturskjønne omgivelser. Med vennlig hilsen for Elkem AS Tana Tove Brandtzæg.Utsi HR-leder - 49

50 v/idunn Dervola Fosseveien Tana Tana kommune Rådhusveien 24, 9845 Tana postmottak@tana.kommune.no Innspill til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og kulturbygg Vil først informere om at Tana kjøre og rideklubb og Levajok rideklubb er slått sammen til en klubb fra og med Navn på den nye klubben er Tana Hestesportsklubb. Gjennom hele den forrige kommunedelplanen står det at innbyggerne er fornøyd med anleggene vi har til ridning. En ridehall gjorde en stor forskjell for rytterne i Tana når det gjelder mulighet til trening hele året. Vi vil likevel poengtere at inntil vi har minst en ridebane i tilknytning til ridehallen, så har ikke klubben noe konkurranseanlegg. Som idrettslag er det ønskelig at vi også kan arrangere konkurranser på «hjemmebane». Vi har lest gjennom den forrige kommunedelplanen og sortert planlagte anlegg på samme måte i den, dvs noen anlegg på prioritert liste og andre på uprioritert. Vi har forsøkt å være realistisk på hva vi tror vi kan klare å få gjort av dugnadsarbeid for etablering av anlegg - på toppen av arbeidet som må til for å skaffe inntekter til leie av ridehallen. På den andre siden må klubben som nevnt, få på plass minst en ridebane i tilknytning til ridehallen for å arrangere konkurranser. Anleggene er satt inn i vedlagte tabell. Stikkordene i bestillingen er forsøkt besvart jfr informasjonen på kommunens hjemmeside. Gjør oppmerksom på at kun er ett av anleggene er budsjettert av entreprenør så budsjettallene er usikre. Har ikke satt inn tall på punktet beregnede rammer for finansiering siden vi ikke var helt sikker på hva kommunen ønsket inn her. Får tilbakemelding om det er spørsmål eller uklarheter. Mvh Tana Hestesportsklubb Idunn Dervola Leder Eva Britt Birkenes Sekretær Vedlegg: Oversikt over planlagte anlegg Tana Hestesportsklubb 50

51 Prosjektets navn Lokalisering av anlegget Nye anlegg og rehabilitering av anlegg - Prioritert liste Tiltakshaver Beregnet totalkostnad Beregnede rammer for finansiering Stipulerte kostnader for drift og vedlikehold Beregnet byggestart Dressurbane Holmfjell Tana hestesportsklubb pr år Påbegynt sommer -13 Sprangbane Holmfjell Tana hestesportsklubb pr år Søke ny forhåndsgodkje nning i 2016 Feltrittløype Holmfjell Tana hestesportsklubb pr år Etter regulering av området Ridebane Levajok Tana Hestesportsklubb 900 Usikkert - søke i samarbeid med forhåndsgodkjenning Levajok fjellstue i 2016 Stall Holmfjell Tana hestesportsklubb i samarbeid med Tanahall AS Begrunnelse for nybygg Nødvending for å kunne arrangere konkurranser innen ridning. Dagens bane er uegnet for konkurranse. Nærmiljøanlegg - Prioritert liste Prosjektets navn Lokalisering av anlegget Tiltakshaver Turstier Levajok Tana Hestesportsklubb i samarbeid med Levajok fjellstue Beregnet totalkostnad Beregnede rammer for finansiering Stipulerte kostnader for drift og vedlikehold Beregnet byggestart Begrunnelse for rehabilitering 100 Eksisterende turstier er gjengrodd 51

52 Nye anlegg - Uprioritert liste Prosjektets navn Lokalisering av anlegget Tiltakshaver Lysanlegg ridebaner Holmfjell Tana Hestesportsklubb Sosialt bygg Holmfjell Tana Hestesportsklubb evt samarbeid med NMK Tana Beregnet totalkostnad Beregnede rammer for finansiering Stipulerte kostnader for drift og vedlikehold Beregnet byggestart Avventer stall på området Avventer reguleringsplan Begrunnelse for nybygg 52

53 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: 020 Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Eva Britt Birkenes Telefon: eva.britt.birkenes@ffk.no Tana kommune Rådhusveien TANA Ulrikke Ryen Haakonsen Innspill til kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Innspillene nedenfor relaterer seg til Tana kommune kommunedelplan for 2013 til Kommentarer til punkt 6.1. Eksisterende anlegg Her er det en del feil og unøyaktigheter. Ber om at kommunen retter opp disse i neste kommunedelplan ev at vi får tilbakemelding om at vi selv kan gjøre det. Gymsal på Finnmark Landbruksskole. For ordens skyld; Finnmark landbruksskole byttet navn til Tana videregående skole i Bonakas stadion - grusbane. Banen ligger på Tana videregående skoles område og driftes / vedlikeholdes av skolen. På slutten av -90 tallet ble det skiftet dekke fra grus til gress. Rundt 2005 ble deler av banen omgjort til en sprang / kjørebane for hest. Skolen søkte i 2012 om omdisponering av fotballbane til ridebane. Dette fikk vi ikke svar på. Vi har senere vært i dialog med 2 av kommunens idrettskonsulenter om dette. På nordsida av stadion / sprangbanen etablerte Tana videregående skole i 1997 en 20x40 m dressurbane. Dressurbanen ligger på skolen eiendom og driftes / vedlikeholdes av Tana videregående skole. Banen er senere utvidet til 20x60 meter. Dette anlegget er ikke registrert i kommunens oversikt. Innspill til punkt 6.2 Handlingsprogrammet Kommunedelplanen slår fast at mange i aldersgruppa 13 til 19 år velger bort fysisk aktivitet. I det forrige handlingsprogrammet var det blant annet satt opp treningstider for 10. klassinger. Fra Tana videregående skole ståsted hadde det vært ønskelig at denne gruppa ble utvidet til og med 3. året i videregående skole dvs til og med 19 år. Skolen har mellom 30 og 50 elever i året. En stor andel av elevene er jenter. Mange av dem bor i Tana i 3 år. Gjennom lavterskel tilbud aktiviteter som inkluderer ungdom som kommer som tilflyttere til kommunen kan Tana kommune vise at de tar vertskapsrollen på alvor. Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Bonakas 9845 TANA tanavgs@ffk.no Tana videregående skole Bonakas, 9845 TANA Telefaks Bankkonto

54 Tana fysikalske har en gratisuke hver høst og vår der de ulike treningsformene presenteres. Her kan vi på skolen jobbe for å tilby skyss så ungdommene kan prøve ut tilbudene. En mulig konkret satsing fra kommunens / idrettsrådets side kan være å initiere en «idrettskveld», der idrettslagene kan presentere seg og sine tilbud for tilflyttere. Skolens innspill til prioriteringer - punkt 6.3. Ordinære anlegg - rehabilitering Tana videregående skole vil i planperioden jobbe for en oppgradering av ridebanebunnen på begge skolens ridebaner. Vi vurderer også å utvide sprangbanen så den holder godkjente mål til kjørekonkurranser dvs min 40 x 80 m (pr dato er banen ca 50 x 70 m). Elever og lærere i hestefag ønsker å etablere en feltrittløype på skoleområdet, dvs en løype for å gjennomføre «Knøttecup». Dette er en ca 1,5 km lang rideløype i naturen med innlagte hinder. Nærmiljøanlegg - rehabilitering Skolen ryddet for noen år siden gjengrodde veier / stier i lokalområdet. Disse må ryddes på nytt. Kostandene med tiltakene er ikke budsjettert Uprioriterte anlegg punkt 6.4. På lengre sikt vil vi jobbe for lysanlegg på de to ridebanene. Dette er et tiltak der vi i liten grad kan bidra med en egenandel og vi ber derfor om at dette tiltaket settes på uprioritert liste. Får tilbakemelding ved behov for utdypende informasjon under noen av punktene Vennlig hilsen Tana videregående skole Deanu joatkkaskuvla Eva Britt Birkenes rektor 54

55 De viderefres dersom de ikke fr spillemidler i r. Mvh Hanne Fra: Ulrikke Ryen Haakonsen Sendt: tirsdag 23. februar Til: Hanne Iversen Emne: VS: Vedrrende innspill kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Fra: Tom Eirik Malin [mailto:toemalin@gmail.com] Sendt: 23. februar :33 Til: Ulrikke Ryen Haakonsen Emne: Vedr rende innspill kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Hei, jeg har et sprsml i forbindelse med rullering av kommunedelplan for idrett og... Idrettslag og andre som har nye planer om bygge/rehabilitere idrettsanlegg og kulturbygg - husk melde inn anlegget til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet fr 1. april M Tana skytterlag melde inn sine prosjekter p nytt eller kan disse viderefres slik det str i gjeldende plan? Prosjektet er under bygging og vi venter p spillemidler for kunne fullfre. Med hilsen Tom Eirik Malin, leder i Tana skytterlag 55

56 TANA BALLKLUBB Postboks TANA E-post: Til Tana kommune KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV ( ) Vi viser til invitasjon til møte om kommunedelplanen mandag 27. juni. Styret i TBK behandlet ny kommunedelplan som sak i sitt møte den TBK har følgende merknader til arbeidet med revisjon av gjeldende plan: Klubben står oppført som eiere av 2 spillemiddel finansierte idrettsanlegg (Tanabru ballbane og Tanabru ballløkke). Vi orienterer med dette om at klubben i løpet av kommende år vil starte arbeidet med formelt å få lagt ned disse anleggene. Vi har verken økonomi eller kapasitet til å drive vedlikehold på disse banene i tillegg til den nye kunstgressbanee. Vi ber om bistand fra og et samarbeid med Tana kommune om det videre arbeid med denne saken for å unngå at TBK og lokalsamfunnet bli påført store utgifter mht. tilbakebetaling av spillemidler. Vi legger til grunn at kommunen har et nytt moderne kunstgressanlegg og dermed en svært god anleggsituasjon mht. fotball også uten gressbanene. Mvh Tana Ballklubb Ved styret 56

57 Deanu Searat vluhån Niillas Wigelius Bakkeveien Tana Tana Kommune Rådhusvn Tana Tana Uttalelse til kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg I Deanu Searat viser til høring om Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg med h6ringsfrist 19. oktober Deanu Searat ønsker at tiltaket Samisk idrettsarena for ski, løp og lassokasting flyttes opp på prioriteringslisten. Deanu Searat har fått utdelt tomt til arenaen, og har søkt kommunen om id rettsfu nksjo nell forhå ndsgod kjenni ng. Prosjektet har en beregnet totalkostnad på og klubben har sterkt behov for et slikt anlegg i nærområdet, Organisasjon Deanu Searat er et idrettslag under SVL-N som igjen er underlagt hovedorganisasjonen SVL. Deanu Searat har i dag rundt 150 medlemmer. Grunnleggende verdier Deanu Searat er en frivillig, partipolitisk nøytral og uavhengig organisasjon, som er tuftet på samiske kulturelle verdier. Formålet er å fremme samisk språk og kultur blant alle aldersgrupper i Tana kommune. Deanu Searat har satset på varierte fritidsaktiviteter spesielt for barn og unge i kommunen. Med vennlig hilsen {,^,,U;tl*tLy/L --- "Juhån Niillas Wigelius Leder 57

58 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Emil Agersborg Bjørnå Telefon: Tana kommune Rådhusveien TANA Høringsinnspill til kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Tana kommune Viser til brev av 7. september 2016 hvor Tana kommune har sendt høringsutkast av kommuneplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg ut på høring. Finnmark fylkeskommune ønsker i første omgang å berømme Tana kommune for det gode arbeidet som er lagt ned i forbindelse med utarbeidelsen av denne kommunedelplanen. Prosessen er helt avgjørende for planens kvalitet. Fylkeskommunen ønsker (i et spillemiddelperspektiv) å presisere hvilke krav Kulturdepartementet har satt for kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet: Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det søkes spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. Det er ingen formelle krav til utforming av planen, slik at kommunen kan velge metode for utarbeidelse som passer dens struktur. Men prosessen og planen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen kan være selvstendig eller den kan inngå i et annet av kommunens plandokumenter. Det sentrale er at anlegg og andre tiltak skal være innarbeidet i en strukturert plan for området. Ved siden av å være et styringsredskap for politikerne benyttes planen i administrasjonens daglige oppfølging av feltet idrett og fysisk aktivitet, herunder friluftsliv. Punkter som er mangelfulle, eller mangler helt i planen, skal registreres fortløpende, slik at de kan inngå ved første rullering. Det kan vise seg nødvendig å gjennomføre en rullering av handlingsprogrammet i løpet av planperioden, som følge av endret fremdrift på aktuelle tiltak og prosjekter. Rulleringen kan innebære endringer i prioriteringer, og anlegg fra planens langsiktige del kan overføres til handlingsprogrammet. Rullering av handlingsprogrammet skal gjennomføres med medvirkning av aktuelle brukergrupper og politisk vedtak. Med revisjon menes en fullstendig gjennomgang av planen med saksbehandling etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Revisjon skal normalt gjennomføres en gang i hver planperiode. Når det oppstår behov for å gjøre vesentlige endringer av planen, skal dette behandles på samme måte som revisjon av planen (f.eks. at helt nye større anlegg, eller anlegg som ikke er i samsvar med planens målsettinger, tas inn). Fylkeskommunen har følgende merknader til innholdet planen: Kapittel 1.1 Bakgrunn: Endre ordlyden i kravet fra Kulturdepartementet. Kapittel 2 Analyse av behov: Skriv noe om behov for idrettsanlegg (ordinære anlegg, nærmiljøanlegg, nye anlegg, rehabilitering av anlegg, etc.). Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Postboks 701 Henry Karlsens plass 1 Telefaks Bankkonto VADSØ postmottak@ffk.no 9800 VADSØ Plan- og kulturavdelinga 58

59 Dersom tiltakene i handlingsdelen skal gjenspeile kulepunktene i kapittel 4, så er det manglende samsvar mellom strategi og handling. Det er manglende samsvar mellom målgruppene i kapittel 5 og tiltakene i kapittel 8. Sørg for at inaktive, personer med nedsatt funksjonsevne og tilflyttere er ivaretas. Kapittel 7.2 Anleggsutbygging: Skriv gjerne mer utfyllende om anleggene som ble realisert i forrige planperiode, både i forhold til kostnader, spillemidler, effektene av anleggene, aktivitetstilbud, etc. Vedlegg 1 kan flyttes inn i selve planen og knyttes med kulepunktet ovenfor. For øvrig vises det til veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (V-0798). Med hilsen Tore Gundersen Plan- og kultursjef Emil Agersborg Bjørnå Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. 59

60 TANA BALLKLUBB Postboks TANA Tana, Til: Tana kommune HØRINGSUTTALELSE- KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT. Det orienteres med dette om at styret i TBK i møte den fattet følgende vedtak som høringsuttalelse til forslaget til ny kommunedelplan: «TBK ber Tana kommune ta inn et møterom/sekretariat/sosialt rom til eksisterende servicebygg på kunstgressbanen på prioritert liste i kommunedelplanen for idrett. TBK stiller med dugnadsarbeid som innsats dersom kommunen dekker kostnader til materialer for oppsetting av bygget. TBK ønsker ikke å avvikle eksisterende spillemiddelfinansierte gressbaner». Styret i TBK vil arbeide videre med saken på neste styremøte, bla. sette ned anleggskomite. Mvh Anne F. Smeland På vegne av TBK styret. 60

61 Deatnogátte Sámiid Searvi Gáhrotjohka, 9845 DEATNU Deanu gielda Gulaskuddan - Valáštallama, fysalaš doaimmaid ja kulturhuksehusaid gielddaoasseplána cealkámuš Deatnogátte Sámiid Searvi čujuta gieldda gulaskuddanreivvii Sámesearvvis lea čuovvovaš gulaskuddancealkámuš: Okta doaibma oasseplánas lea galbet bálgáid ja luottaid meahcis. Jus bargu álggátuvvot muhtin luondduguovllus mearkut dahje galbet meahcis bálgáid, luottaid ja láhttuid, de galget dát galbejuvvot ja merkejuvvot daid sámegielnamaiguin mat gávdnojit doppe. Bálgá, luotta dahje láhttu alde leat jogažat, gorŋetagat, dievát, láddot, jávvrit, jeakkit, várit jnv. maiguin leat sámegillii namahusat. Dát namahudat galget oidnot sámegillii bálgáid, luottaid ja láhttuid álde, álggus gitta geahčái. Dát namat eai galgga jorgaluvvot eará gielaide jos dán guovllus eai gávdno namahusat eará go sámegillii. Okta buorre ovdamearka Deanu gielddas lea luodda/láhttu Lálložis Lismmajávrái gos leat máŋganup'logi dákkár sámegielnamahusa galbejuvvon dušše sámegillii, go doppe eai leat namahusat eará gillii. Deanu gielda ferte bearráigeahččat ahte sii geat bargagohtet galben- ja mearkunbargguin meahcis, nu dahket. Maŋŋá barggu ferte gielda fuolatit ahte bargu dárkkistuvvo. Okta eará doaibma berre leat máŋggagielat diehtojuohkintávválat. Lea maid deaŧálaš ahte Deanu gielda gii gullá sámegiela hálddašanguvlui, čalmmustahttá sámegiela, nu go bálgáid, luottáid ja láhttuid diehtojuohkintávváliin. Gielda ferte dáid ge gozitit ja bearráigeahččat ahte sámegillii cállojit dieđut Deatnogátte Sámiid Searvi Tanabredden sameforening har følgende høringsuttalelse: Ett av tiltakene i delplanen er merking av turstier. Dersom arbeid med skilting eller merking av stier eller skiløyper settes i gang i naturen, må disse merkes og skiltes med de samiske stedsnavnene som fins i naturområdet. Langs stier eller løyper er både bekker, elver, stigninger, hauger, mindre vann, fjellvann, myrer, fjell, mv. som har samiske navn. Disse stedsbetegnelsene må merkes/skiltes på samisk langs hele strekningen på stier og løyper. Stedbetgnelsene må ikke oversettes fra samisk til andre språk, dersom det ikke fins stedbetegnelser i naturområdet på andre språk enn samisk. 61

62 Et godt eksempel i Tana kommune er stien/løypa fra Lalloš til Lišmmajávri hvor stedbetegnelsene er kun merket/skiltet på samisk, da det ikke fins stedsbetegnelser på andre språk i området. Tana kommune må påse at dette blir fulgt opp av de som starter et arbeid med merking og skilting i naturen. Etter fullført arbeid må kommunen kontrollere arbeidet. Ett annet tiltak bør være flerspråklige informasjonstavler. Det er viktig at Tana som ett av kommunene i samisk språkforvaltningsområde, synliggjør samisk språk, også på informasjonstavler for turstier og løyper. Kommunen må også påse og kontrollere at informasjonen på disse er skrevet på samisk. Dearvuođat - Hilsen Máret Guhttor Jođiheaddji 62

63 QCcy L ÖkCoa2cd-c)16-1/40 1,b 'ts/bc).%4 S.11Q/L4 - \(-) tar )rtrta4k_ r- Å)uL, LÇC. WL-Ln"c'd û ck_ v 30.1-t_vcr,? )\-c U-e' Vcoyyy(~,_ ic(2_,ck,krlif\yu..l\rsc (" 63

64 Sirbmá - Sirma IL Luohkká Sirbmá Org. Nr Deanu gielda Deatnu Deatnu Kommunedelplan for idrett, fysisk ativitet og kulturbygg Uttalselse Vi viser til kommunens brev av med utkast til kommundelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg for Planen skal både være en anleggsoversikt spesielt rettet mot spillemidler, men også et policy dokument om folkehelse og fysisk aktivitet i kommunen. Det siste er viet mye plass i planutkastet, både om behovet, henvisning til forskning, om nasjonale og kommunale føreringer samt definert mål, målgrupper og tiltak. Det er også gjort en kort resultatvurdering fra forrige planperiode, men slik vi leser det er det mer en omtale av siste års tiltak og ikke en vurdering av måloppnåelse i planperioden. Folkehelse og fysisk aktivitet Forslag til formål, hovedmål og målgrupper støttes. Selv om mesteparten av planutkastet er viet til folkehelse og fysisk aktivitet så gjenspeiles ikke dette i foreslåtte tiltak, som er på knapt én side og som heller minner om strategier enn konkrete tiltak; "Stimulere til..", "Ivareta og videreutvikle.." osv. Vi støtter imidlertid de fleste foreslåtte tiltak, og vil her kort omtale mange av disse og også foreslå noen nye. Vi er enige i at bør gjøres et målrettet arbeid i barnehage og skole, men det bør samtidig gjøres en innsats for å få flere barn og unge mer aktive i fritiden. Vi tror neppe det er nok å sette opp en buss fra Tana vgs til Tana fysikalskes "gratisuke" for å få unge mer aktiv, men det kan være et av flere tiltak. Om ikke ungdomsrådet hittil allerede har vært involvert i prosessen, så bør de spørres om hva de ønsker av tilbud for unge i Tana. Vi støtter også forslaget om å videreføre og videreutvikle tiltak som Til topps i Tana, På ski i Tana, Perletur m.v. Dette er tiltak som mange i prinsippet har mulighet til å delta i, og særlig når det legges opp til turer i hele kommunen. Vi støtter også forslaget om kvalitetssikring og bedre standard for merking av turstier, og her vil vi minne om bruk av samiske stedsnavn og sikre at all informasjon også er på samisk. Tiltaket om å avsette støtte til aktivitets- og driftstilskudd støttes også. I de siste årene har ikke kommunen bidratt til drift av idrettslag og heller ikke til vedlikehold og drift av anlegg. Se mer om anlegg nedenfor. Det er kun NIFs lokale aktivitetsmidler (LAM) som er fordelt av Tana idrettsråd til idrettslagene

65 Sirbmá - Sirma IL Luohkká Sirbmá Org. Nr I planen foreslås å oppfordre og tilrettelegge for at lokale lag- og foreninger arrangerer konkurranser/mesterskap i Tana, og at kommunen etter søknad tildeles økonomisk støtte til det. Tiltaket støttes. Vi gjør samtidig oppmerksom på at vi i juni i år arrangerte regionmesterskap i landeveissykling i Tana, og til tross for søknad fikk vi ikke innvilget støtte fra kommunen. Forslag til tiltak Så vidt vi kan se er det heller ikke formulert tiltak til alle målgrupper; inaktive, tilflyttere og funksjonshemmede. Som et minimum bør det være strategier og tiltak for alle målgrupper. Både av hensyn til folkehelse - pyskisk såvel som fysisk helse - og integrering bør alle tilflytter ha et aktivitets-/treningstilbud i Tana. Idag er ordningen slik at idrettslag tilknyttet Norges idrettsforbund kan søke om midler fra NIFs flyktningefond, 1 men for å sikre kontinuitet og oppfølging bør kommunen eller andre være pådrivere og koordinator. Til funksjonshemmede kan det f.eks etableres en tur- og treningskompisordning 2, og det bør også lages tiltak tilpasset grupper og individer, gjerne i samråd dem selv, deres verger og hjelpere. Vi synes det generelt er et godt aktivitetstilbud i Tana bru område for de med egen driv og etablert aktivitets-/treningsrutine, både gjennom ulike lag og foreninger og med to treningssentre. Det vi savner er tilbud i bygdene. Det viser seg at idrettslag og bygdelag alene ikke makter å holde et slikt tilbud over tid, og særlig ikke til voksne og eldre. Vi foreslår derfor å etablere et ukentlig treningstilbud i 2-4 bygder i Øvre og Nedre Tana som nytt tiltak. Dette kan organiseres som et prosjekt koordinert av kommunen eller andre og som knytter til seg ressurspersoner som igangsetter et treningstilbud i bygdene, bidrar med opplæring og kompetanseutvikling. Lokale lag og foreninger involveres, blant annet som lokale arrangører, og særlig bygdelagene med sin brede medlemsmasse og dermed potensielt flere inaktive enn idrettslagene bør være sentrale. Jenter og kvinner liker gruppetreninger, og i henhold til planutkastet er også de mindre aktive enn gutter/menn. Et annet argument er at når voksne og foreldre er mer fysisk aktive så vil det forhåpentligvis også påvirke hele familiens aktivitetsnivå, og dermed også barn og unges (i fritiden). Oppfølging I planutkastet er det forslag til tiltak, og vi har foreslått noen her og ventelig vil det komme inn flere innspill i høringsrunden. Vi synes kommunen bør knytte til seg aktuelle lokale ressursmiljøer, f.eks idrettsråd, ungdsområd, frisklivssentral, for å utvikle tiltak til alle målgrupper og i tråd med hovedmålet. Det faktum at helsemålinger viser at Tanas befolkning kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet i flere livsstilssykdommer burde ha utløst et bredt kommunalt samarbeid med kommuneoverlegen i spissen. Anlegg Det å etablere og vedlikeholde anlegg er for mange lag en altfor stor oppgave, ikke minst økonomisk. Her er det også stor forskjell på kommunal oppfølging og støtte. Ski-/lysløyper 1 Sirbmá IL har i år søkt og fått innvilget støtte til å kunne tilby treningsaktivitet til flyktninger i kommunen. 2 Se prosjekt Tur- og treningskompis i regi av Nordland idrettskrets:

66 Sirbmá - Sirma IL Luohkká Sirbmá Org. Nr utenfor Tana bru må de lokale lagene selv drifte, i motsetning til mange anlegg i Tana bru, f.eks gressbane, innendørsanlegg og muligens også lysløypa. Etter det vi er kjent med står de fleste andre kommunene i Finnmark for skiløypekjøring i sine kommuner, selv om idrettslagene er eier av anleggene. En lignende ordning bør også vurderes i vår kommune, og da kan lysløyper prioriteres som en avgrensing. Som et minimum bør idrettslag og andre lag som drifter anlegg som kommer befolkningen til gode kompenseres for de faktiske utgiftene. Konkrete innspill til anleggsoversikten: Ordinære anlegg prioritert liste. INN på lista: - Lysløypa i Sirbmá (reh) - Lassokastenanlegg i Sirbmá (ny) I Sirbmá har vi en lysløype med lyspunkter (62) som er klar for utskifting i nærmeste fremtid. Våre lys er fra 1994 og oppfyller ikke dagens miljøkrav. Denne lysløypa i Sirbmá er det av folkehelse hensyn viktig å oppgradere og holde i drift. I lysløypa arrangerer vi ukentlig (i vinterhalvåret) skilek/karusell for barn og unge i Øvre Tana. Vi ønsker å søke om forhåndsgodkjenning og igangsetting av oppgradering av anlegget i år/årsskiftet. Lassokasteanlegget har vi som 2. prioritet, og kan derfor realiseres senere i planperioden. Nærmiljøanlegg UT av lista: - Sirma IL, sykkelstier Prosjektet er avsluttet. Vi har fysisk merket med skilt 7 sykkel- og turstier i kommunen, totalt nærmere 50 km. Ellers er vi glad for høy prioritering av nødvendig oppgradering av BMX-banen og videreføring av vår offroadrundløype i Tana bru til å omfatte en downhilltrasé. Dearvvuođaiguin Monica Balto Anti jođiheaddji/leder Synnøve Solbakk

67 Fra: Sendt: 19. oktober :14 Til: Tana Postmottak Emne: Kommuneldelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Uttalelse Til Deanu gielda Kommuneldelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Uttalelse Det vises til høringsbrev av 7. se tember 2017 og planforslag til kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg for Vi i Deanu Ågaguovddå'SITanafrisklivssentral er veldig fornøyd med planutkastets tydelige satsing på- og prioritering av folkehelse og fysisk aktivitet i kommende planperiode. Vi ser også at frisklivssentralen er foreslått som ansvarlig for gjennomføring av flere tiltak. Vi på frisklivssentralen ønsker å være en aktiv samarbeidspart i det videre planarbeidet, gjerne også i utforming av tiltak. Vi ser frem til videre kontakt i den videre oppfølgingen av planutkastet og planen. Dearv./Mvh Ole Henrik Somby Leder Tana Frisklivssentral i 67

68 Tana kommune Rådhusveien 24, 9845 Tana Dato Ang. høring Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Viser til pkt Nærmiljøanlegg (s 18). Styret vil bare melde ifra om at Alleknjarg bygdelag dessverre ikke har råd til å investere i ballbingen. Da trenger vi ikke stå oppført i nærmiljøanleggs liste. Mvh for Alleknjarg bygdelag Jorunn Sottinen (leder), Polmakveien 1089, Alleknjarg 9845 Tana 68

69 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2016/740-0 Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for utmark og næring 68/ Kommunestyret 69/ Fastsettelse av snøskuterløyper i Tana kommune: Sluttbehandling Saksprotokoll saksnr. 68/2016 i Hovedutvalg for utmark og næring Behandling Saksdokumenter ettersendt pr. e-post Utdelt i møte. Endringsforslag til innstillingen fra administrasjonen utdelt i møte: 3 Åpning og stenging av løypenettet g) Løype 5 vil vintersesongen inntil videre følge barmarkstraseen fra enden av kommunal vei i Masjokdalen til Spierkovárri. Fra vintersesongen , Dersom det senere skulle bli mulig, vil den løype 5 flyttes til følge traseen forbi det tidligere vannverket. Leder Odd Erik Solbakk (SáB/SfP) fremmet følgende rådmannens forslag til vedtak med tillegg og endring, som hovedutvalget for utmark og næring sin innstilling: Tana kommune vedtar snøskuterløypene slik de framgår av vedlagte kart og vedlagte forskrift om snøskuterløypene i Tana kommune. Hjemmelen er gitt i Forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. 4a, 2.ledd. Virkningene for naturmangfoldet er vurdert i høringsdokumentet, jf. naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget er godt, føre-var prinsippet i 9 er dermed ikke aktuelt og av den grunn heller ikke Skuterløypene har ikke så stor påvirkning at det utgjør noen fare for økosystemene de går gjennom, jf. 10. Endring: 3 Åpning og stenging av løypenettet 69

70 g) Løype 5 vil vintersesongen inntil videre følge barmarkstraseen fra enden av kommunal vei i Masjokdalen til Spierkovárri. Fra vintersesongen , Dersom det senere skulle bli mulig, vil den løype 5 flyttes til følge traseen forbi det tidligere vannverket. Tillegg til 3. Åpning og stenging av løypenettet: h) Løype 13 Luftjok Austertana gjennom de nordlige delene av Hanadalen er midlertidig stengt pga. rasfare i påvente av nødvendige skredundersøkelser/ sikringstiltak, eller omlegging av løypa. i) Løype 9 Tanaelva fra Sirbmá/Sirma Leavvajohka/ Levajok er midlertidig stengt. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Tana kommune vedtar snøskuterløypene slik de framgår av vedlagte kart og vedlagte forskrift om snøskuterløypene i Tana kommune. Hjemmelen er gitt i Forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. 4a, 2.ledd. Virkningene for naturmangfoldet er vurdert i høringsdokumentet, jf. naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget er godt, føre-var prinsippet i 9 er dermed ikke aktuelt og av den grunn heller ikke Skuterløypene har ikke så stor påvirkning at det utgjør noen fare for økosystemene de går gjennom, jf. 10. Endring: 3 Åpning og stenging av løypenettet g) Løype 5 vil inntil videre følge barmarkstraseen fra enden av kommunal vei i Masjokdalen til Spierkovárri. Dersom det senere skulle bli mulig, vil løype 5 flyttes til traseen forbi det tidligere vannverket. Tillegg: h) Løype 13 Luftjok Austertana gjennom de nordlige delene av Hanadalen er midlertidig stengt pga. rasfare i påvente av nødvendige skredundersøkelser/ sikringstiltak, eller omlegging av løypa. i) Løype 9 Tanaelva fra Sirbmá/Sirma Leavvajohka/ Levajok er midlertidig stengt. Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune vedtar snøskuterløypene slik de framgår av vedlagte kart og vedlagte forskrift om snøskuterløypene i Tana kommune. Hjemmelen er gitt i Forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. 4a, 2.ledd. Virkningene for naturmangfoldet er vurdert i høringsdokumentet, jf. naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget er godt, føre-var prinsippet i 9 er dermed ikke aktuelt og av den 70

71 grunn heller ikke Skuterløypene har ikke så stor påvirkning at det utgjør noen fare for økosystemene de går gjennom, jf. 10. Saksopplysninger Hovedutvalg for utmark og næring (HUN) og Kommunestyret (KST) kan i denne saken vedta forslaget til skuterløyper og forskrift om skuterløypene slik det foreligger, eller foreta mindre endringer i forskriftsteksten. Det er ikke mulig å ta nye løypetraseer, som ikke har vært på høring, inn i forskriften. Bakgrunn Hovedutvalg for utmark og næring (HUN vedtok den (sak 26/2016) å starte arbeidet med en revisjon av gjeldende forskrift om skuterløyper (FOR ) ihht. nye krav i Forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. 4a. Som del av saksforberedelsen har administrasjonen gjennomført en kartlegging og verdisetting av friluftsområdene i kommunen ihht. krav i Miljødirektoratets håndbok M Dette har vært et nybrottsarbeid. Virkningene av den enkelte skuterløype er vurdert i forhold til følgende tema: Virkninger for naturmangfoldet, jf. naturmangfoldslovens kap. II. Virkninger for reindriften Virkninger for friluftsliv jf. kartleggingen og verdisettingen av friluftsområder Støy for bolig- og fritidsbebyggelse, samt i forbindelse med friluftsliv (se egen støyutredning datert ). Sikkerhet for kjørende (kryssing av offentlig veg, skuterløyper på offentlige veger, skredfare og andre forhold) Landskapsforhold Virkninger for kulturminner Kommunene er pålagt disse utredningskravene, jf. Støysonekartleggingen Støysonekartleggingen viser at flere boliger og fritidshytter langs skuterløypene kommer i gul og rød støysone, når hastigheten er 60 km/t. I den røde sonen er hovedregelen at bolig- og fritidsbebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse kan oppføres, om det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Støyutredningen viser at redusert hastighet fra 60 km/t til 30 km/t, reduserer støynivået med 6 db. Dette er en betydelig, godt hørbar reduksjon. Yttergrensa for gul støysone vil da gå ca m fra snøskuterløypa. Dette vil ikke redusere de maksimale støynivåene, men kan være viktig for å redusere støyplagen. Sweco, som har utarbeidet støysonekartleggingen skriver at kjøring på nattestid vil være spesielt forstyrrende og bør unngås i de områdene der boliger og fritidsboliger ligger i rød støysone. Alternativt kan løypene legges om, slik at all bebyggelse kommer utenfor rød støysone. 71

72 Høringsinnspill Høringen av løypetraseene og forslaget til forskrift ble gjennomført i perioden 10.oktober til 20.november. I løpet av høringsperioden kom det inn 9 uttalelser. Garnutvisnings- og dispensasjonsutvalget har gitt innspill om hvilke traséer og områder det er høy søknadsfrekvens til. Dette er traseer som ikke er utredet og som derfor ikke behandles eller vurderes nærmere i denne saken. De kan vurderes ved en senere revisjon av forskriften. Sametinget har ingen merknader til løypeforslaget. NVE mener utredningene er grundig utført og slutter seg til vurderingen om rasfaren i de nordlige delene av Hanadalen (løype 13 Luftjok Austertana), og at denne løypa derfor ikke tas med i forskriften. Løype 3C Gárppejohguolbba-Gaskkamus Lavnnjosjávri var ved en feil falt ut av forskriftsforslaget som ble sendt på høring, men denne løypa var omtalt i høringsdokumentet. Løypa tas inn i oversikten i 2c i forskriften. Det er for øvrig ønske om at løype 7 på Ifjordfjellet kan være åpen etter 4.mai, og at denne løypa må være åpen helt fra Suolojávri (Holmvann). Det er mange som har campingvogner i området ved Suolojávri (Holmvann), og det hevdes at det ikke er plass til disse ved Stuorrajohka (Storelva). Reinbeitedistrikt 9 Reinbeitedistrikt 9 (RBD 9) er enig i at de eksisterende traseene beholdes siden de er gjennomgått og behandlet grundig gjennom årene. Samtidig påpeker distriktet viktigheten av bedre skilting av løypene; både start/stopp, selv traseen og skilting ved ev. stenging. RBD 9 ønsker også at 4 f, flyttes opp som punkt 4 a. For øvrig ønsker RBD 9 at omstikking av Sirbmaløypa (2A) etter at rein er flyttet ut av området tas med i den nye forskriften. Dette er en ordning som både lokalbefolkningen og reindrifta finner meget hensiktsmessig. Når det gjelder løype 3B ønsker RBD 9 at det tas inn i forskriften at reindrifta skal kontaktes før løypa åpnes for å avklare om det er rein i området. Distriktet ønsker også å bli kontaktet om det innvilges dispensasjoner før løypene åpnes. Generelt ønsker RBD 9 at det formaliseres et generelt punkt om at garnutvisnings- og dispensasjonsutvalget skal ha en dialog med reindriftsnæringen om hvor flokkene befinner seg. På sikt vil reindriftnæringas egne arealkart med beitetider, beiteområder og trekkveier, kunne benyttes. Løype 5 Máskejohka/Masjok En lokal bruker mener den foreslåtte traseen i Máskejohka/Masjok ikke kan benyttes, fordi det er nødvendig med terrenginngrep. Samtidig krysser den en bekk og myrområder som gjør at en ev. løype ikke kan benyttes på ettervinteren. Saken ble tatt opp på det åpne møtet i Máskejohka/Masjok i forbindelse med rullering av arealdelen, og de fleste deltakerne på møtet støttet løypeforslaget fra kommunen. De fortalte at det var langs denne traseen skuterløypa gikk før vannverket ble etablert. Saksbehandler har vært i kontakt med bygg- og anleggsavdelingen og fått opplyst at terrenginngrepet det er tale om, er å flytte en stein på kg om lag 200 m fra det gamle vannverksinntaket i Masjok. Det er ikke andre inngrep som er nødvendige langs denne traseen. Saksbehandler har tatt opp med fylkesmannen om et slikt tiltak vil omfattes av forbudet i den nasjonale forskriften og venter på svar. Bygg- og anleggsavdelingen har imidlertid opplyst at det ikke er mulig å gjennomføre det aktuelle tiltaket før vinterens skutersesong. I tillegg må fastmerkene flyttes før denne traseen kan åpnes. Austertana Scooter og friluftsforening Austertana Scooter og friluftsforening (ASF) foreslår endringer av løypetraseen i nordenden av Hanadalen (løype 13) for å øke sikkerheten i forhold til ras. De foreslåtte endringene reduserer risikoen for ras i deler av løypetraseen, men ikke i de indre delene av dalen mellom Guivvešgorsa og Lakta. I høringsdokumentet var det foreslått å ikke åpne for forlenging av 72

73 åpningstidene for løypetraseen til kommunegrensa mot Berlevåg (løype 13B), av hensyn til fugler som er i ferd med å etablere seg for hekking. ASF har foreslått en endring av deler av traseen, for ikke å komme i konflikt med fuglene, slik at åpningstidene for løypa kan forlenges. Denne trasé-endringen er ikke utredet, og kan derfor ikke tas inn i løypenettet nå. Rustefjelbma og Boftsa bygdelag Saksbehandler er blitt kontaktet av leder for Rustefjelbma og Boftsa bygdelag. Bygdelaget er plaget av mye ulovlig kjøring i skiløypene både over Bokcájeaggit/ Boftsamyrene og til Hávgajávrrit/ Gjeddevannene. Frivillige legger mye arbeid ned i å kjøre løypene, og det er svært uheldig at dette arbeidet så fort blir ødelagt av skuterkjøring. Bygdelagslederen mener et forbudsskilt av typen som er i skilt- og merkingsveilederen til vegvesenet, ved startpunktene for skiløypene og i krysningspunktene mellom ski- og skuterløypene, kan løse problemet. Statens vegvesen Statens vegvesen (SVV) viser til at de har utarbeidet en veileder for skilting og merking av snøskuterløyper. Denne er vedlagt, sammen med en orientering om saksbehandlingen av skuterløyper i SVV. SVV har vurdert forslaget ut fra sektoransvaret som koordinator for trafikksikkerhetsarbeidet, og har derfor fokus på steder der løypenettet krysser eller går tett opp mot hovedveistrekninger. SVV ber Tana kommune følge opp og vedlikeholde krysningspunkter gjennom vinteren. SVV tillater ikke at det etableres skuterløyper på eller i umiddelbar nærhet langs hovedveger. Løyper parallelt med veg bør være minst 20 meter fra vegkant. I spesielle tilfeller kan løypene legges nærmere veg, men da kan avbøtende tiltak være aktuelle. Alle løypetraseene er gjennomgått i møter mellom kommunen og vegvesenet, og de er akseptert slik de nå foreligger i løypekartet. Der det planlegges at en skuterløype starter/slutter i forbindelse med hovedvei, mener SVV at det må tilrettelegges for parkering. Kommunen vil måtte stå for opparbeidelse og drift av parkering i forbindelse med snøskuterløyper. Fylkesmannen Fylkesmannen skriver i sin uttalelse at kommunen i all hovedsak har gjennomført de utredningene som er nødvendige for å videreføre eksisterende løyper. Fylkesmannen mener likevel kommunen har en jobb å gjøre når det gjelder støyømfintlig bebyggelse. Samtidig ber fylkesmannen kommunen gjøre en grundig vurdering av konsekvensene av å åpne opp for rasting på de vannene som er foreslått. Når det gjelder støy, viser fylkesmannen til at det i veilederen er understreket at løyper absolutt ikke bør etableres nærmere enn de avstandene som fremgår av tabellen for rød støysone, når traseene er nær støyømfintlige bygg (bolig- og fritidsbygg). Videre skriver han at en omlegging av traseen bør vurderes om anbefalte støygrenser overskrides. Om en omlegging ikke er mulig, bør det settes tidsbegrensing for bruken av løypene. Andre støydempende tiltak kan også være aktuelle. Fylkesmannen ber kommunen om å merke seg dette, og vurdere omlegging der det er aktuelt. I forhold til de foreslåtte tilførselsløypene fra boligfeltene i kommunesenteret til løypa på elva, skriver fylkesmannen at dette gir utfordringer med tanke på støy. I støyvurderingene må det legges til grunn at alle skal kjøre fra eget hus. Dette innebærer at det i mange tilfeller vil være snakk om bruk av snøskuter på veg i boligfeltet for å komme seg til løypa. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om de foreslåtte endringene er en ønsket utvikling for kommunesenteret. I forhold til friluftsliv viser fylkesmannen til at kommunen i sitt høringsdokument har nevnt at løype 6A ved Bonakas berører et svært viktig friluftsområde som brukes til skiløype. Fylkesmannen mener på generelt grunnlag at det er uheldig å legge snøskuterløyper i samme område som skiløyper, fordi verdien av friluftslivsområder reduseres betydelig ved en slik samlokalisering. Videre skriver fylkesmannen at kommunen bør søke å holde store, sammenhengende vinterfriluftsområder frie for snøskuterløyper. Fylkesmannen avslutter 73

74 imidlertid med å si at han har forståelse for at kommunen gjør de vurderingene som er gjort, siden det det i all hovedsak er snakk om videreføring av eksisterende løyper. I forhold til rasting på vann, skriver fylkesmannen at endringene som følge av at kommunen åpner for rasting over hele vannet, vil være relativt store for enkelte vann. Han trekker fram Bovčča-Geassájávri (Lille Sommervann) som eksempel. Her berører løypa bare en liten del av vannet. I slike tilfeller skriver fylkesmannen at kommunen må gjøre en grundig vurdering av om bestemmelser om rasting vil virke negativt inn på andre interesser som friluftsliv, naturmangfold eller reindrift. Videre peker fylkesmannen på at det er foreslått at rasting skal være tillatt på alle Savvetjávrrit, og at dette også inkluderer vann som ligger i både Nesseby og Tana. Tana kommune kan ikke gi bestemmelser som gjelder i Nesseby kommune. Fylkesmannen sier derfor at bestemmelsene om rasting på Savvetjávrrit må presiseres i forskriften. I forhold til naturmangfold savner fylkesmannen en generell vurdering av hvilke konsekvenser motorferdsel kan ha på naturmangfold. I forhold til reindrift og sikkerhet ser fylkesmannen positivt på kommunens saksbehandling. Når det gjelder kartmaterialet, mener fylkesmannen at det kunne vært mer detaljert. Fylkesmannen understreker også at det etter nasjonal forskrift ikke er tillatt med terrenginngrep i snøskutertraseer. Videre peker fylkesmannen på at det må gjøres flere endringer i bestemmelsene i forskriften. I 4 bokstav d må det oppgis nøyaktig hva fartsgrensen skal være. Bokstav b i 4 bør av samme grunn utgå. Det skal ikke tas inn lovbestemte krav i lokale forskrifter. I 3 har kommunen flere bestemmelser om stenging av løypene av hensyn til reindrift eller andre forhold. Det er kun stenginger av rene sikkerhetshensyn som ligger til kommunen. Under 3 bokstav a mener fylkesmannen at det må nevnes at det kun er kjøring på snødekt mark som er tillatt. Fylkeskommunen Fylkeskommunen (FFK) har i sin høringsuttalelse særlig fokusert på friluftsliv, som er deres ansvarsområde. FFK skriver at dagens friluftsliv er tilpasset eksisterende skuterløyper, og det er uproblematisk å videreføre disse. Samtidig pekes det på at dagens skutertrafikk kan være annerledes enn da skuterløypene ble etablert. Forslaget om å åpne for rasting på islagte innsjøer vil medføre en endring i forhold til dagens situasjon, og FFK understreker at kommunen må være bevisst i forhold til å ivareta noen innsjøer/ deler av innsjøer for ikke-motorisert friluftsliv, spesielt nær bebyggelse. Fylkeskommunen har ingen merknader til den nye løypa fra finskegrensen til tollstasjonen. Når det gjelder tilknytningsløypene ved Tanabru, ligger de i utkanten av et friluftsområde som er klassifisert som viktig. Løypene krysser enkelte atkomster til skiløyper og meahcci/marka fra boligbebyggelsen i den nordlige delen av Tanabru. FFK vektlegger kravet til kartlegging av friluftsområder sterkere ved etablering av nye løyper, og at detaljkravet vil være større i områder i tilknytning til bebyggelsen. FFK mener på generell basis at kommunen bør være forsiktig med å etablere løyper som krysser skiløyper. Dersom kommunen skal etablere tilknytningsløypene må dette være tilstrekkelig belyst før vedtaket fattes. FFK presiserer avslutningsvis at det er viktig at ferdselen med snøskuter skjer på snødekt mark, for at ikke kjøringen skal ødelegge kulturminner. En fangstgrop langs løype 5 (ID 36861) er allerede skadet som følge av trafikken. Vurdering Rådmannen registrerer at høringsinstansene i all hovedsak er fornøyd med det arbeidet som er gjennomført, og i liten grad har merknader til løypene og forskriften. På bakgrunn av høringsinnspillene som er kommet inn, mener rådmannen at det må gjøres noen endringer i forskriftsteksten. 74

75 Rådmannen er enig med RBD 9 i at 4 f i høringsforslaget passer bedre som en innledning til paragrafen, og anbefaler derfor at den flyttes opp som punkt 4 a. Dette er tatt inn i de reviderte bestemmelsene. Rådmannen slutter seg også til forslagene til endringer i bestemmelsene fra fylkesmannen, og har innarbeidet dem i de reviderte bestemmelsene. Endringene rådmannen mener må foretas i forskriften er markert med rød skrift i vedlegg 2. Vedlegg 3 er det reviderte forslaget til forskrift. Når det gjelder forholdet til trafikksikkerhet og skilting av løypene; både start/stopp, selve traseen, krysningspunkter med skiløyper, samt skilting ved ev. stenging, er dette forhold som bygg- og anleggsavdelingen vil følge opp. Det samme gjelder etablering av parkeringsplasser der skuterløyper starter/slutter i forbindelse med hovedvei. Forholdene Statens vegvesen og Rustefjelbma og Boftsa bygdelag tar opp i sine uttalelser, krever derfor ikke nærmere vurderinger i denne sammenhengen. Disse innspillene vil bli formidlet til bygg- og anleggsavdelingen. Ønsket om en formalisert dialog mellom garnutvisnings- og dispensasjonsutvalget og reindriftsnæringen om hvor flokkene befinner seg, kan ikke nedfelles i denne forskriften. Ønsket og synspunktene fra RBD 9 vil imidlertid bli formidlet til utvalget. Løype 5 i Máskejohka/Masjok Når det gjelder løype 5 i Máskejohka/Masjok, kan ikke løypetraseen i forslaget benyttes inneværende år. Den traseen som har vært benyttet, må derfor brukes også kommende skutersesong. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen at alternativ 2 i høringsdokumentet, traseen som har vært benyttet de siste årene, også benyttes i vintersesongen Det er foreslått en egen bestemmelse om dette. Løype 13 Hanadalen Når det gjelder forslaget fra Austertana Scooter og friluftsforening om endring av løype 13 i nordenden av Hanadalen, fører det ikke til redusert risiko for ras i de indre delene av dalen mellom Guivvešgorsa og Lakta, der skutertraseen ligger i utløpsområdet for snøras. Forslaget til omlegging av skutertraseen er heller ikke utredet og har ikke vært på høring. På bakgrunn av dette kan ikke hele løypetraseen Luftjok Austertana tas inn i forskriften, men kun de delene som var foreslått i høringsdokumentene. I forbindelse med neste revisjon av skuterløypene må det settes av midler til å få utredet aktuelle traseer av firma med dokumentert, skredfaglig kompetanse, om kommunen ønsker at det skal etableres en trasé gjennom hele Hanadalen. Løype 18 Tanabru Når det gjelder atkomstløypene fra boligfeltene øverst i Ringveien og fra Sieiddájohguolbba, er det kun den første løypa som krysser en atkomst ut friluftsområder, fra Krattveien. Trafikken her i enden av skuterløypa vil være svært liten, og konfliktgraden mellom skuterkjørerne og skigåere/ hundekjørere vil være lav. Rådmannen forutsetter da at skuterkjørerne er disiplinerte og holder seg til de merka skuterløypene, og ikke kjører ut i skiløypene. For øvrig gjør rådmannen oppmerksom på at denne atkomstløypa fra boligfeltene øverst i Ringveien kun vil være midlertidig. Det vil ikke være mulig å opprettholde denne atkomstløypa, når boligfeltet på Čorroguolbba bygges ut. Se for øvrig avsnittet om støy nedenfor. Forlenget åpning av skuterløyper etter 4.mai 75

76 I høringsdokumentet var det foreslått at åpningstida for flere løyper ikke skulle kunne forlenges ut over 4.mai. Dette var foreslått på bakgrunn av naturverdier som kan påvirkes negativt av motorferdselen. Dette gjelder først og fremst fuglearter som begynner å oppsøke hekkeplassene i mai. Dette har resultert i et forslag om å endre løypetraseen fra Riidoveaijávrrit til kommunegrensa mot Berlevåg, med en avstikker til Nástejávri. Dette forslaget kan ikke vedtas, fordi det ikke er utredet og heller ikke har vært på høring. Forlengelse av åpningstiden for en løype krever en konkret søknad basert på konkrete vurderinger, og det er fylkesmannen som har hjemmel til å forlenge åpningstidene. Dette er derfor ikke et forhold som behøver nærmere drøfting ved fastsettelse av forskriften i denne omgang. Forholdet til naturverdiene må imidlertid vurderes hvert år i forbindelse med ev. søknad om forlengelse av åpningstidene, jf. naturmangfoldloven Ved neste skuterløyperevisjon kan også endringsforslaget fra Austertana Scooter og friluftsforening tas opp til ny vurdering. Rasting på islagte vann Fylkesmannen og fylkeskommunen tar begge opp forholdet til rasting på islagte vann, og at det for enkelte vann åpner for skutertrafikk over 3 km fra løypa. Bokččá-Geassájávri blir nevnt spesielt. Fylkesmannen mener kommunen må gjøre en grundig vurdering av om dette vil virke negativt inn på andre interesser som friluftsliv, naturmangfold eller reindrift. Rådmannen ser at konsekvensene for Bokččá-Geassájávri er særlig store, og mener dette vannet må tas ut av forskriften for å unngå ev. klage. For de øvrige vannene er endringen såpass liten at det ikke krever nærmere utredninger. I forhold til rasting på vann i Skidalen, mener rådmannen det må presiseres at det kun er på Stuorra Sávetjávri/ Store Skivann at rasting tillates. De øvrige Sávetjávrrit/ Ski-vannene ligger hovedsaklig i Nesseby kommune. Dette er presisert i det reviderte forslaget til forskrift. Støy Når det gjelder merknaden fra fylkesmannen om støy, er saksbehandler i dialog med fylkesmannen for å få klarhet i hva som er kravene til kommunen, for å unngå en klage på forskriften. Foreløpig legger rådmannen til grunn at forskriften må fastsette hastighetsbegrensninger der løypene går nær bebyggelse, dvs. en fartsgrense på maksimalt 30 km/t. Samtidig må forskriften fastsette tidsbegrensninger, dvs. forbud mot kjøring nattestid, i de områdene der bolig og fritidsbebyggelse ligger i rød støysone. Dette er innarbeidet i det reviderte forslaget til forskrift. Kommunen har ikke fått noen innspill fra berørte hus- og hytteeiere. Rådmannen legger derfor til grunn at de som er berørt av støyproblemene, anser tilgang til skuterløype som en fordel som oppveier for støyproblemene. Når det gjelder tilførselsløypene fra boligfeltene ved Tanabru, vil rådmannen presisere at det ikke åpnes for kjøring langs kommunale veier internt i Tanabru. Det er kun de som bor ved skuterløypene, som kan kjøre direkte fra egen bolig. De aktuelle traseene er lagt på FeFo-grunn og berører ikke annen, privat grunn. Støyproblemene fra denne trafikken vil derfor være begrenset. På bakgrunn av disse vurderingene anbefaler rådmannen innstillingen. 76

77 VEDLEGG 2: Revidert forslag til forskrift etter høring redigeringer markert med rødt 1. Formål Formålet med denne forskriften er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere og legge til rette for kjøring med snøskuter i fastsatte løyper. 2. Virkeområde a) Forskriften gir bestemmelser om bruken av kommunale snøskuterløyper i Tana kommune, herunder kjørefart og kjøretider. Bestemmelsen hjemler kun kjøring med typegodkjent og registrert snøskuter (beltemotorsykkel). b) Løypenettet framgår av kart i målestokk 1: datert , og av sosi-fil datert Kart og bestemmelser oppbevares hos Tana kommune. Løypenettet gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmeside og i kommuneplanens arealdel. c) Løypenettet ihht. løypekartet består av følgende nummerte traséer: 1. Leavvajohka/Levajok Leavvajávri 2A. Sirbmá Bajimus Lavnnjosjávri 2B. Lákšjohka Gárppejohguolbba 3A. Fanasgieddi/ Båteng Gurteluoppal 3B. Storfossen vest for Laddelašjávri 3C. Gárppejohguolbba-Gaskkamus Lavnnjosjávri 4. Hillágurra Liŋkonjávri 5. Máskejohka/ Masjok Stuorra Ilis 6A. Bonjákas/Bonakas Geassájávri/Sommervann 6B. Smalfjord løype 6A 6C. Boftsa løype 6A 6D. Golggotjávri løype 5 ved Luohttemuorjohka 7. Ifjordfjellet 8. Stuorrajohka/Storelva Stuorra Ilis 9. Tanaelva med tilførselsløyper til Tanabru 10A. Austertana brua over Riidoveaijohka 10B. Løype 10A Geresjávri 10C. Čámmájohka bru bru ved Juovlajohka 11. Birkestrand Lille Klokkarvann 12. Austertana Harrelv 13. Luftjok Austertana 13B. Austertana Stjernevann Berlevåg grense 14. Álletnjárga/Alleknjarg Skálvejávri 15. Buolbmát/Polmak Buolbmátjávri/Polmakvann 16. Guhkesnjáarga/Langnes Gávesluokta 17. Finskegrensen- tollstasjon- løype 9 på Tanaelva 18. Tanabru 3. Åpning og stenging av løypenettet a) Ferdsel med snøskuter langs løypene etter denne forskrift er kun tillatt på snødekt mark, når løypene er entydig merket i terrenget og når kommunen har kunngjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Dersom løypen ikke er merket, er den stengt. 77

78 b) Åpning og stenging av løypene kunngjøres på kommunens hjemmeside. c) Kommunen kan stenge løypene med umiddelbar virkning av hensyn til sikkerhet. dersom det oppstår forhold som gjør dette nødvendig. d) Kommune kan stenge løypene dersom det er nødvendig av hensyn til reindrifta. e) Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni dersom Fylkesmannen ikke har bestemt noe annet, jf. 9 i nasjonal forskrift til motorferdselloven. f) For løype 7 (Ifjordfjellet) og 13 B (Austertana- Stjernevatn- Berlevåg grense) åpnes det ikke for forlenget kjøresesong i perioden etter 5.mai. g) Det er tillatt å kjøre i løypenettet hele døgnet, om ikke annet framgår av 4f. h) Løype 3C er bare åpen for motorferdsel etter særskilt kunngjøring ved stenging av løype 2A og løype 3A mellom Gárppejohguolbba og Gurteluoppal. i) Løype 2A stikkes om fra høyde 242 ved Urroaivi til Deavkkehanjohka, når reinen er ute av området for vinteren. j) Langs løype 14 åpnes en omkjøringsløype langs bekkedrag sør for Jussávađđa til Suoidnoaivi via Savetjávri og videre til Skálvejávri i perioder når hovedløypa er stengt av hensyn til reindriftsnæringa. Denne omkjøringsløypa er kun åpen for motorferdsel etter særskilt kunngjøring ved stenging av hovedløypa. k) Løype 5 vil vintersesongen følge barmarkstraseen fra enden av kommunal vei i Masjokdalen til Spierkovárri. Fra vintersesongen , vil den følge traseen forbi det tidligere vannverket. 4. Bruk av løypenettet a) All ferdsel i løypene skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulemper for naturmiljøet og mennesker (tidligere punkt f) b) Det er ikke tillatt kjøre fortere enn 70 km/t med snøskuter i terreng. Snøskuter med slede må ikke kjøres fortere enn 60 km/t uten passasjer, og 40 km/t med passasjer. c) Farten skal tilpasses lokale forhold. d) Bruk av løypa skjer på eget ansvar. e) Det skal kjøres med redusert hastighet på steder med kort avstand mellom skuterløype og bebyggelse (hus/hytter). Lavere hastighet skal skiltes på de aktuelle steder. Det gjelder Fartsgrensen skal være 30 km/t på følgende steder: Løype 1 ved hyttefeltet i Levajok. Løype 2A (Sirma) fra Tanaelva og forbi alle boligene langs Luohkká. Løype 4 (Hilllágurra) 200 m forbi bebyggelsen ved løypa Løype 6A (Bonakas) fra FV 281 Langnesveien, og 200 meter forbi bebyggelsen på eiendommene 18/209 og 18/183. Løype 9 for avstikkerløypene inn til Tanabru tettsted Løype 10A ved bebyggelsen ved Austertana kirke Løype 12 til 200 m etter bebyggelsen i Austertana Løype 13 ved bebyggelsen i Austertana, og i Søndre Luftjok og Luftjokdalen Løype 15 fra R meter innover Buolbmátjárgeaidnu Løype 16 ved bebyggelsen ved Langnes Løype 17 ved bebyggelsen i Polmak. Løype 18 ved Tanabru 78

79 f) På følgende strekninger er løypene stengt på nattestid, fra kl : Løype 2A (Sirma) fra Tanaelva og forbi alle boligene langs Luohkká. Løype 6A (Bonakas) fra FV 281 Langnesveien, og 200 meter forbi bebyggelsen på eiendommene 18/209 og 18/183. Løype 10A ved bebyggelsen ved Austertana kirke Løype 12 til 200 m etter bebyggelsen i Austertana Løype 16 ved bebyggelsen på Langnes g) Føreren skal stanse før kryssing av veg og har vikeplikt for trafikanter som befinner seg på vegen. Maksimal hastighet ved kryssing av veg er 20 km/t 5. Skilting og merking Løypene skal skiltes og merkes entydig i terrenget i henhold til gjeldende standarder for fysisk sikring av snøskuterløyper. Midlertidige skilt og annen merking skal fjernes ved stenging av løyper ved sesongslutt. Ved merking skal det tas særlig hensyn til åpne råker i elva, små brattheng, mulighet for dårlig vær, dårlig sikt, vertikal og horisontal kurvatur. 6. Kjøring ut av løypa for stopp og rasting Langs hele løypenettet er det i fjellet tillatt å parkere i forbindelse med rasting inntil 300 meter fra senter av løypa til begge sider. Det er bare kjøring i rett linje ut fra løypa som er tillatt ved rasting. Parallellkjøring langs løypetraseen er ikke tillatt. 7. Rasting på islagt vann a) Det åpnes for kjøring ut av løypene for rasting på følgende innsjøer: Leavvajávri, Ullojávri, Njuorggánjávri (løype 2A), Bihtošjávri, Gurteluoppal, Gurtejávri, Námmajávri, Čeavrresjávri, Gaskkamus Lavnnjosjávri, Bajimus Lavnnjosjávri, Látnajávri, Látnaluobbalat, Njirranjávri, Gárcojávri, Njuorggánjávri (løype 4), Hávgajávri, Liŋkonjávri, Njukčajávri (Svanevannet), Geassájávri (Sommervann), Bovčča-Geassajávri (Lille Sommervann), Duolbajávri, Luohttemuorjávri, Golggotjávri, Guovžajávrrit (1.og 2. Bjørnevann), Suolojávri (Holmvann), Lođejávri (Fuglevannet), Hárrejávri, Lille Klokkarvann, Store Klokkarvann, Čámmájohjávri, Guorroláttu, Nástejávri, Stuorát Álletjávri, Roahkkeluoppal, Savetjávrrit Stuorrá Savetjávri/Store Skivann, Skálvejávri, Buolbmátjávri/Polmakvann (norsk del). b) Det er kun kjøring i rett linje ut fra løypa som er tillatt ved rasting på islagte vann. 8. Brukerbetaling. Det åpnes for å kreve inn gebyr for bruken av det åpne løypenettet. Prisen for kjøretillatelser reguleres årlig i kommunens gebyrregulativ. 9. Ikrafttredelse. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda - Tana kommune, Finnmark (FOR ). 79

80 VEDLEGG 3: Revidert forslag til forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter, Deanu gielda- Tana kommune, Finnmark. 1. Formål Formålet med denne forskriften er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere og legge til rette for kjøring med snøskuter i fastsatte løyper. 2. Virkeområde a) Forskriften gir bestemmelser om bruken av kommunale snøskuterløyper i Tana kommune, herunder kjørefart og kjøretider. Bestemmelsen hjemler kun kjøring med typegodkjent og registrert snøskuter (beltemotorsykkel). b) Løypenettet framgår av kart i målestokk 1: datert , og av sosi-fil datert Kart og bestemmelser oppbevares hos Tana kommune. Løypenettet gjøres tilgjengelig på kommunens hjemmeside og i kommuneplanens arealdel. c) Løypenettet ihht. løypekartet består av følgende nummerte traséer: 2. Leavvajohka/Levajok Leavvajávri 2A. Sirbmá Bajimus Lavnnjosjávri 2B. Lákšjohka Gárppejohguolbba 3A. Fanasgieddi/ Båteng Gurteluoppal 3B. Storfossen vest for Laddelašjávri 3C. Gárppejohguolbba-Gaskkamus Lavnnjosjávri 4. Hillágurra Liŋkonjávri 5. Máskejohka/ Masjok Stuorra Ilis 6A. Bonjákas/Bonakas Geassájávri/Sommervann 6B. Smalfjord løype 6A 6C. Boftsa løype 6A 6D. Golggotjávri løype 5 ved Luohttemuorjohka 7. Ifjordfjellet 8. Stuorrajohka/Storelva Stuorra Ilis 9. Tanaelva med tilførselsløyper til Tanabru 10A. Austertana brua over Riidoveaijohka 10B. Løype 10A Geresjávri 10C. Čámmájohka bru bru ved Juovlajohka 11. Birkestrand Lille Klokkarvann 12. Austertana Harrelv 13. Luftjok Austertana 13B. Austertana Stjernevann Berlevåg grense 14. Álletnjárga/Alleknjarg Skálvejávri 15. Buolbmát/Polmak Buolbmátjávri/Polmakvann 16. Guhkesnjáarga/Langnes Gávesluokta 17. Finskegrensen- tollstasjon- løype 9 på Tanaelva 18. Tanabru 80

81 3. Åpning og stenging av løypenettet a) Ferdsel med snøskuter langs løypene etter denne forskrift er kun tillatt på snødekt mark, når løypene er entydig merket i terrenget og kommunen har kunngjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Dersom løypen ikke er merket, er den stengt. b) Åpning og stenging av løypene kunngjøres på kommunens hjemmeside. Kommunen kan stenge løypene med umiddelbar virkning av hensyn til sikkerhet c) Det er tillatt å kjøre i løypenettet hele døgnet, om ikke annet framgår av 4e. d) Løype 3C er bare åpen for motorferdsel etter særskilt kunngjøring ved stenging av løype 2A og løype 3A mellom Gárppejohguolbba og Gurteluoppal. e) Løype 2A stikkes om fra høyde 242 ved Urroaivi til Deavkkehanjohka, når reinen er ute av området for vinteren. f) Langs løype 14 åpnes en omkjøringsløype langs bekkedrag sør for Jussávađđa til Suoidnoaivi via Savetjávri og videre til Skálvejávri i perioder når hovedløypa er stengt av hensyn til reindriftsnæringa. Denne omkjøringsløypa er kun åpen for motorferdsel etter særskilt kunngjøring ved stenging av hovedløypa. g) Løype 5 vil vintersesongen følge barmarkstraseen fra enden av kommunal vei i Masjokdalen til Spierkovárri. Fra vintersesongen , vil den følge traseen forbi det tidligere vannverket. 4. Bruk av løypenettet a) All ferdsel i løypene skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulemper for naturmiljøet og mennesker (tidligere punkt f) b) Det er ikke tillatt kjøre fortere enn 70 km/t med snøskuter i terreng. Snøskuter med slede må ikke kjøres fortere enn 60 km/t uten passasjer, og 40 km/t med passasjer. c) Bruk av løypa skjer på eget ansvar. d) Det skal kjøres med redusert hastighet på steder med kort avstand mellom skuterløype og bebyggelse (hus/hytter). Fartsgrensen skal være 30 km/t på følgende steder: Løype 1 ved hyttefeltet i Levajok. Løype 2A (Sirma) fra Tanaelva og forbi alle boligene langs Luohkká. Løype 4 (Hilllágurra) 200 m forbi bebyggelsen ved løypa Løype 6A (Bonakas) fra FV 281 Langnesveien, og 200 meter forbi bebyggelsen på eiendommene 18/209 og 18/183. Løype 9 for avstikkerløypene inn til Tanabru tettsted Løype 10A ved bebyggelsen ved Austertana kirke Løype 12 til 200 m etter bebyggelsen i Austertana Løype 13 ved bebyggelsen i Austertana, og i Søndre Luftjok og Luftjokdalen Løype 15 fra R meter innover Buolbmátjárgeaidnu Løype 16 ved bebyggelsen ved Langnes Løype 17 ved bebyggelsen i Polmak. Løype 18 ved Tanabru e) På følgende strekninger er løypene stengt på nattestid, fra kl : Løype 2A (Sirma) fra Tanaelva og forbi alle boligene langs Luohkká. Løype 6A (Bonakas) fra FV 281 Langnesveien, og 200 meter forbi bebyggelsen på eiendommene 18/209 og 18/183. Løype 10A ved bebyggelsen ved Austertana kirke 81

82 Løype 12 til 200 m etter bebyggelsen i Austertana Løype 16 ved bebyggelsen på Langnes f) Føreren skal stanse før kryssing av veg og har vikeplikt for trafikanter som befinner seg på vegen. Maksimal hastighet ved kryssing av veg er 20 km/t 5. Skilting og merking Løypene skal skiltes og merkes entydig i terrenget i henhold til gjeldende standarder for fysisk sikring av snøskuterløyper. Midlertidige skilt og annen merking skal fjernes ved stenging av løyper ved sesongslutt. Ved merking skal det tas særlig hensyn til åpne råker i elva, små brattheng, mulighet for dårlig vær, dårlig sikt, vertikal og horisontal kurvatur. 6. Kjøring ut av løypa for stopp og rasting Langs hele løypenettet er det i fjellet tillatt å parkere i forbindelse med rasting inntil 300 meter fra senter av løypa til begge sider. Det er bare kjøring i rett linje ut fra løypa som er tillatt ved rasting. Parallellkjøring langs løypetraseen er ikke tillatt. 7. Rasting på islagt vann d) Det åpnes for kjøring ut av løypene for rasting på følgende innsjøer: Leavvajávri, Ullojávri, Njuorggánjávri (løype 2A), Bihtošjávri, Gurteluoppal, Gurtejávri, Námmajávri, Čeavrresjávri, Gaskkamus Lavnnjosjávri, Bajimus Lavnnjosjávri, Látnajávri, Látnaluobbalat, Njirranjávri, Gárcojávri, Njuorggánjávri (løype 4), Hávgajávri, Liŋkonjávri, Njukčajávri (Svanevannet), Geassájávri (Sommervann), Duolbajávri, Luohttemuorjávri, Golggotjávri, Guovžajávrrit (1.og 2. Bjørnevann), Suolojávri (Holmvann), Lođejávri (Fuglevannet), Hárrejávri, Lille Klokkarvann, Store Klokkarvann, Čámmájohjávri, Guorroláttu, Nástejávri, Stuorát Álletjávri, Roahkkeluoppal, Stuorrá Savetjávri/Store Skivann, Skálvejávri, Buolbmátjávri/Polmakvann (norsk del). e) Det er kun kjøring i rett linje ut fra løypa som er tillatt ved rasting på islagte vann. 8. Brukerbetaling. Det åpnes for å kreve inn gebyr for bruken av det åpne løypenettet. Prisen for kjøretillatelser reguleres årlig i kommunens gebyrregulativ. 9. Ikrafttredelse. Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift om snøskuterløyper i Deanu gielda - Tana kommune, Finnmark (FOR ). 82

83 SNØSCOOTERSKILT Denne veilederen foreslår utforming av skilt for bruk i snøscooterløyper. Utforming: Skiltene har mange likhetstrekk og elementer med vegskilt. Dette er gjort for å unngå at snøscooterførere misforstår betydningen av skiltene. Samtidig gjør størrelsen og fargevalg at skiltene skiller seg fra vegskilt på en måte som ikke bidrar til å svekke betydningen disse har på vegene. Farge: Skiltene bør utformes med følgende to farger; hvit og blå (PMS 285, lakkfarge RAL 5005, signalblå) Refleks: Skiltene bør utføres med refleks. Dette gjør det lettere for førere å få øyne på skiltene i mørke og i dårlig vær. Materiale: Skiltplatene bør være i aluminium med en tykkelse på 2 mm. I særlig værharde områder bør man vurdere 3 mm. Blir aluminiumen for tynn kan man risikere at festene til skiltene går av og skiltet faller ned. Baksiden av skiltene bør være matt slik at man unngår å reflektere lys bak skiltet. Skrift: Teksten på skiltene bør utføres med trafikkalfabetet. Dette er en egen skrifttype utviklet for tekst på trafikkskilt. Se nærmere om trafikkalfabetet i Statens vegvesens håndbok N 300, del 1, vedlegg 2, side 67. Oppsett: Det er viktig at skiltene monteres på stolper og annet utstyr som ikke er påkjøringsfarlig. 83

84 Skilt nr. 1.1 Snøscooterløype Symbolet betyr «Snøscooterløype» Skiltet skal fortelle snøscooterfører og andre at dette er en lovlig løype for snøscooterkjøring. 1.2 Skilt nummer 1.1 kan brukes i kommuner som ikke har organisert løypenettet ned løypenummer. Kommuner som har nummer på sine løyper kan bruke skilt nummer 1.2. Bredden på snøscootersymbol i skilt nr 1.1 og 1.2 er 100 mm Skriftstørrelse på skilt 1.2 er H=70 Kjøreretning Størrelsen på skilt nummer 1.1 og 1.3 a-h er 150 x 150 mm 1.3 a/b Størrelsen på skilt nummer 1.2 er 150 x 250 mm 1.3 c/d Skilt nummer 1.1 i kombinasjon med skilt nummer 1.3 a h viser hvor snøscooterne skal plassere seg videre framover i løypa. 1.3 e/f Alle disse skiltene har en hvit bord. Denne er 4 mm bred med en utvendig hjørneradius på 5 mm. Borden plasseres 4 mm fra kanten av skiltet Lengde og bredde på pil 115x55 mm 1.3 g/h 84

85 1.4 a/b Fartsgrenser Den generelle fartsgrensen i snøscooterløyper er 70 km/t. Kommunene kan vedta lavere fartsgrense i deler av sine snøscooterløyper. 1.5 a/b Vedtaket bør synliggjøres med skilting som viser hvor fartsgrensen settes ned og hvor den går tilbake til den generelle fartsgrensen Bredden på disse skiltene er 300 mm. 1.6 a/b Borden på fartsgrenseskiltene er 40 mm. Skriftstørrelsen er H= a/b Skråstreker på opphøyd er 8 mm Stopp Stoppskilt bør brukes når kommunene ønsker at snøscooterførere av sikkerhetsmessige årsaker stopper helt opp. 1.8 Eksempler er før kryssende veg og kryssende skiløyper. Hvis stoppskiltet kommer brått på snøscooterførere bør dette forvarsles meter før. Bredden på dette skiltet er 300 mm. Bord er 15 mm Skriftstørrelsen er H=100 85

86 2.1 Forbudt for snøscooter Skiltet brukes på snøscooterløyper som ikke er åpen for almen ferdsel. Skiltet må kombineres med et underskilt som spesifiserer hvem som kan bruke snøscooterløypa. Eksempel på underskilt til 2.1 Bredden på disse skiltene er 300 mm. Borden på skiltet er 40 mm mens skråstrek er 20 mm. 2.2 Parkering forbudt I enkelte deler av løypa kan det være forbudt å stanse for å raste. Bakgrunnen for dette kan være at løypa går gjennom et verneområde eller i utkanten av et utløpsområde for snøskred. Skiltet viser at parkering i forbindelse med rasting ikke er tillatt, og at kjøring ut fra løypa i forbindelse med rasting ikke er tillatt. Skiltet inneholder informasjon om hvor langt forbudet gjelder. Størrelsen på skiltet er 300x400 mm 2.3 Oppheving parkering forbudt Skiltet viser at forbudet mot parkering i forbindelse med rasting er opphevet. Størrelsen på skiltet er 300x400 mm. 86

87 FARESKILT Utforming: fareskiltene har form som en likesidet trekant, med en vannrett side og spissen opp. Sidene av trekanten bør være 300 mm. Dette er litt under halvparten av størrelsen på et lite vegskilt. Dette er likevel stort nok til at det kan leses uten å stoppe snøscooteren. Sidelengde A: 300 mm Bordbredde a: 30 mm Hjørneradius r: 15 mm Plassering: Skiltene bør plasseres på høyre side av løypa. De bør også plasseres i en slik avstand foran farestedet at det gir tilstrekkelig tid til nødvendig reaksjon. Gjentakelse: Hvis fareskiltet gjelder en sammenhengende strekning på mer enn 300 meter bør det varsles ved ett underskilt som angir lengden på forholdet. Alternativt kan man gjenta skiltet etter 300 meter Vurdering: Gjennomsnittlig føreregenskaper og kjøreegenskaper bør ligge til grunn for vurderinger av risiko. 3.1 Bratt bakke, stigning «Stigning» bør benyttes når stigningen er lang og bratt, eller når stigningen kommer overraskende på scooterfører. Målet med skiltet er å varsle om en stigning som medfører særlig stor fare eller framkommelighetsproblemer Skiltet kan kombineres med underskilt som opplyser om lengde og eventuelt stigningsgrad. 87

88 3.2 Bratt bakke, fall «Fall» benyttes når bakken er så lang og/eller bratt at det kan føre til reduserte bremse- og styreegenskaper. Skiltet kan også brukes når bakken kommer overraskende på scooterfører. Målet med skiltet er å varsle om et fall som medfører særlig stor fare eller framkommelighetsproblemer. Skiltet kan kombineres med underskilt som opplyser om lengde og eventuelt stigningsgrad. Skrått terreng Skiltet benyttes når sidehelningen på løypa medfører økt fare for velt eller økte framkommelighetsproblemer 3.3 Skiltet kan også bruke hvis helningen kommer overraskende på fører. Skiltet kan kombineres med underskilt som opplyser om lengde på strekningen og eventuelt helningsgrad. 3.4 Annen fare Skiltet anvendes for å varsle om fare som ikke kan varsles med annet fareskilt. Farens art og eventuell strekning skal angis på underskilt: For eksempel: hundespann, smal løype mm. 88

89 3.5 Farlig sving Skiltet anvendes for å varsle om en farlig sving, og bidrar til å fremheve løypas linjeføring. En sving anses som farlig når snøscooterføreren må foreta plutselige fartsreduksjoner eller retningsendring. Målet med å skilte slike kurver er å redusere overraskelsesmomentet. Løypemerking kan i tillegg brukes til å framheve den visuelle linjeføringen Farlige svinger Skiltet anvendes for å varsle om en strekning med farlige svinger, og bidrar til å framheve løypas linjeføring. Svingene anses som farlige når snøscooterfører må foreta plutselige fartsreduksjoner eller retningsendringer. Løypemerking kan i tillegg brukes til å framheve den visuelle linjeføringen. Skiltet kan kombineres med underskilt som opplyser om lengde på strekningen

90 Skiløper Skiltet kan anvendes for å varsle om kryssende skiløype eller strekninger i snøscooterløypa hvor mange går på ski. 3.9 Skiltet kan kombineres med underskilt som opplyser om lengde på strekningen. AVSTANDSSKILT / STEDSNAVNSKILT Utforming: Avstandsskilt har en rektangulær form. Høyden er 150 mm og lengden 500 mm. Lengden kan avvikes ved lange stedsnavn. På denne skiltflaten kan skiltbudskapet settes sammen av en rekke standardiserte visningselementer som piler, symboler, tekst mm. Bakgrunnsfargen er blå. Tekst, tall og symboler er hvite. Bord: Bord skal utformes med avrundede hjørner med radius lik bordbredden for indre bordkant og radius lik to ganger bordbredden for ytre bordkant. Borden skal ligge 4 mm fra skiltkant å være 4 mm bred. Visningselementer Piler; skiltene har piler som viser vei til stedet de angir. På skilt som viser vei til høyre eller venstre utformer man den blå bakgrunnsfargen slik at dette i seg selv er en pil. Når skiltet viser vei rett fram vises dette med en pil oppover på skiltet. Høyden på denne pilen er 75 mm Ytterst og øverst på motsatt side av pilen er symbolet for snøscooterløype og eventuelt løypenummer. Under disse kan det legges inn andre symboler som bespisning, overnatting, severdighet mm. Høyden på symboler er 45 mm. Skriftstørrelse på skiltene er H = 35 Avstand vises kun med siffer. Som på vegskilt er det underforstått at dette er km. Siffer legges inn etter stedsnavn. Plassering i løypa: Alle kryss bør merkes med stedsvisningsskilt. Skiltene bør også legges inn på punkter i løypa hvor det er naturlig å merke retning og avstand. 90

91 4.1 Avstandsskilt høyre Brukes for å angi avstand til sted ved å ta til høyre i kryss. 4.2 Avstandsskilt venstre Brukes for å angi avstand til sted ved å ta til venstre i kryss. 4.3 Avstandsskilt rett fram Brukes for å angi avstand ved å kjøre rett fram i ett kryss. Brukes også for å angi avstand til sted utenom kryss. 4.4 Stedsnavnskilt Stedsnavnskilt settes opp på steder det er naturlig å merke med navn. Det bør være samsvar mellom avstandsskilt og stedsnavnskilt. 91

92 5.1 Underskilt Kan brukes i kombinasjon med fareskilt og stoppskilt. Målet med underskiltet er å øke forståelsen av risikoen det skiltes om samt spesifisere virkningsområdet for skiltet. Bredden på skiltet skal ikke være større enn bredden på skiltet det skal stå sammen med. Eksempler på tekst Farge på underskiltene er hvit bunn med blå bokstaver og bord 5.2 Geografisk punkt Kan stå alene eller settes opp i kombinasjon med andre skilt. Målet er å skape kunstige geografiske punkt som samsvarer med punkter på løypekart, GPS tracing og infotavler Mål på skiltene 150 x 150 mm 92

93 SNØSCOOTERLØYPE OG VEG Saksbehandling i forbindelse med etablering av snøscooterløyper som berører veganlegg. Krysningspunkter mellom veg og snøscooterløyper Parkeringsplasser i tilknytning til snøscooterløyper Løyper som går parallelt med offentlig veg Løyper på offentlig veg 93

94 1. Kryssing av veg Snøscooterløyper bør i utgangspunktet anlegges slik at man unngår å krysse veg og gang- og sykkelveg. Om dette ikke er mulig eller hensiktsmessig, kan man etter tillatelse fra vegeier, anlegge krysningen på ett sted med god sikt. Det forutsettes at krysningspunktet utformes på en sikker måte. Krav til sikt i krysningspunktet Siktkrav i krysningspunktet mellom snøscooterløype og veg(l1) defineres med siktrekanter. Disse bestemmes ut fra stoppsikt(ls) multiplisert med en faktor (f) i forhold til Vinter Døgn Trafikk 1 ( VDT). for snøscooterløyper gjelder følgende variabler: L1, VDT < 1000 = Ls x 1,2 L1, VDT = Ls x 1,4 L1, VDT > 3000 = Ls x 1,6 1 På veger hvor VDT ikke er oppgitt brukes ÅDT 94

95 Innen sikttrekanten skal eventuelle sikthindringer ikke være høyere enn 1,1 m over vegens kjørebanenivå. I tillegg kontrolleres det at planet mellom øyepunkt i snøscooterløype og kjørebanen på vegen er fritt for sikthindringer. Dette gjelder også brøytekanter. Enkeltstående trær, stolper og lignende, som ikke er sikthindrende, kan stå i sikttrekanten. L2 vil i alle tilfeller settes til 3 meter da det er krav om full stans for snøscootere som skal krysse veg. Følgende siktkrav gjelder i krysningspunkt mellom snøscooterløype og veg: Fartsgrense 30 km/t 40 km/t 50 km/t 60 km/t 70 km/t 80 km/t 80 km/t 90 km/t Vegklasse A1 1) Sa1 Sa2 A2 A3 H1 2) H2 Hø1 Hø2 Sa3 H3 VDT < m 36 m 54 m 84 m 108 m 138 m 120 m 210 m VDT m 42 m 63 m 98 m 126 m 161 m 140 m 245 m VDT m 48 m 72 m 112 m PF PF PF PF VDT > 5000 Planfri kryssing (PF) PF= Planfri kryssing 1) stoppsikt = 30 meter 2) stoppsikt = 90 meter I vegklassene H4 til H9 tillates ikke kryssende snøscooterløyper da enten fartsgrense eller VDT vil være for høyt. Planfri krysning På veger med VDT over 5000 skal det alltid anlegges planfrie krysningspunkter mellom veg og snøscooterløype. På veger med VDT mellom 3000 og 5000 tillates kryssende snøscooterløyper i plan kun når fartsgrensen er 60 km/t eller lavere. Når fartsgrensen er over 90 km/t skal det alltid anlegges planfrie kryssing uavhengig av VDT. Utforming av krysningspunkt Snøscooterløyper skal krysse vegen vinkelrett. Nærmest vegen skal det anlegges en rampe snøscooterløypen kan plasseres på. Fall på rampen skal ikke være mer enn %. Minimumslengde på rampen skal være 6 meter. Innkjøringsramper må vedlikeholdes gjennom 95

96 vinteren. Dette innebærer at løypeeier må fjerne brøytekanter slik at veg og snøscooterløype ligger i tilnærmet plan i forhold til hverandre og snøscootere kan krysse vegen uten å bli «fanget» mellom brøytekantene. Løypeeier må også sørge for at siktkrav i krysningspunktet opprettholdes. Fyllingsskråning opp mot rampen skal være 1:6 når fartsgrensen er 70 km/t eller lavere. Fra 80 km/t og høyere skal fyllingsskråning være 1:8. Det er ikke krav til kvalitet på masser som brukes til å bygge rampene. Markering av krysningspunktet For å varsle snøscooterførere om at de kommer til en veg skal krysningspunktet markeres med forsterket løypemerking siste 20 meter inn mot vegen. Maksimal avstand mellom stikkene er her 5 meter. Hvis det er mulig bør løypemerkingen stikkes helt fram til vegskulder. Hvis kryssing av veg kommer brått på snøscooterføreren skal dette forvarsles i snøscooterløypa. 2. Parkeringsareal / oppstillingsplasser ved løypens start For å bidra til at snøscooterbrukerne på en sikker måte skal kunne ta seg ut i snøscooterløypene skal det ved behov tilrettelegges for av- og pålasting av tilhengere samt parkeringsareal for biler og tilhengere ved løypenes start. Parkeringsarealet skal 96

97 være så stort at alle brukerne får parkert bil og tilhenger på en sikker måte. Det skal ikke legges opp til at dette skjer på- eller langs veg. Oppstillingsplass for bil og tilhenger mellom veg og snøscooterløype 3. Løyper som går parallelt med veg. Noen steder kan det være hensiktsmessig å anlegge snøscooterløyper parallelt med veg. Det er spesielt tre forhold som gjør at man ønsker en slik plassering: Konsentrere trafikk langs en bestemt korridor gjennom sårbare områder for å redusere støy og annen påvirkning av miljøet Det er korteste veg mellom to steder Det er eneste mulighet for å få anlagt en snøscooterløype Under dårlige værforhold og i mørke kan de to systemene, hvis de ligger for nært hverandre, gå i ett. Dette vil kunne forvirre førere både på vegen og i snøscooterløypen. Lysene på kjøretøyene og refleksene på løypemerkingen kan føre til misforståelse, som igjen kan føre til utforkjøringer eller påkjørsler. For myke trafikanter vil det kunne oppleves som farefullt å bevege seg mellom to ulike systemer for motorisert ferdsel. I tillegg kan parallelle systemer føre til problemer for effektiv vinterdrift på vegen. 97

98 For tydelig å skille snøscooterløyper fra veg bør løyper legges minst 50 meter fra vegens kantlinje. For å unngå konflikt mellom snøscooter i løype og trafikk på veg, og for å skille mellom merking i snøscooterløype og vegmerking, skal merking i snøscooterløype som hovedregel aldri stå nærmere vegen enn 15 meter pluss bredde på vegens sikkerhetssone. Bakgrunnen for dette er at en snøscooterløype er 15 meter på hver side av løypemerkingen, jf brev fra Miljødepartementet datert 14 oktober 1997 som omhandler definisjonen av en snøscooterløype. Noen steder gjør terreng- og eiendomsforhold likevel at løypene må ligge nærmere vegen. Da må kommunen gjøre avbøtende tiltak i snøscooterløypen: Fartsgrensen i de deler av løypa som ligger innenfor vegens sikkerhetssone skal reduseres til 30 km/t. Det må skiltes om dette i snøscooterløypene på en tilfredsstillende måte Løypene må merkes på en måte som ikke gir rom for misforståelser om hva som er vegens og hva som er snøscooterløypas visuelle linjeføring Ved behov kan forholdet skiltes for trafikanter på veg med skilt nr 156, annen fare, med underskilt snøscooterløype Vegeier er i de aller fleste tilfeller også grunneier. Det skal innhentes tillatelse fra grunneier før løyper legges over dennes grunn. 4. Løyper på veg Snøscooterløyper skal ikke legges på offentlig veg. Det er to hovedgrunner til dette; 1. En snøscooter har svært dårlige kjøreegenskaper på veg, noe som gir høy risiko for ulykker. På is- og hardt snødekke vil det være utfordrende og både styre, bremse og oppnå framdrift på en snøscooter. På bar asfalt vil styring og igangsetting kunne være vanskelig. 2. Det er ikke lov å kjøre snøscooter med sorte kjennemerker på offentlig veg. For å kunne kjøre på offentlig veg kreves det at snøscooteren er registrert med kjennemerker med sorte tegn på hvit reflekterende bunn, jf. forskrift om bruk av kjøretøy 2-5 nr. 2. Tillatelse til slik bruk av offentlig veg gis i forskriftsform av Statens vegvesen. 98

99 Snøscootere registrert på kjennemerke med lysegule tegn på sort bunn kan kun krysse offentlig veg på kortest mulig strekning. De aller fleste snøscootere er registrert med skilt som har lysegule tegn på sort bunn. Det er ikke ønskelig å etablere løyper hvor kun ett fåtall av de registrerte snøscootere kan kjøre. Løyper på Gang- og sykkelveg Det er ikke tillatt å anlegge snøscooterløype på gang- og sykkelveg. 5. Saksbehandling Krav til godkjenning av vegeier Når en snøscooterløype planlegges og det er behov for å krysse en veg, eller legge snøscooterløypen parallelt med vegen slik at snøscootere teoretisk kan kjøre innenfor sikkerhetssonen, skal vegeieren alltid kontaktes. Vegeier skal endelig godkjenne planene før snøscooterløypa kan etableres. Ansvar og plikter Vegeier har ansvaret for å behandle søknad om 1. Krysningspunkt 2. Løyper som går parallelt med vegen innenfor sikkerhetssonen Kommunene har ansvaret for å søke veieier om tillatelse til å bygge og drifte krysningspunktet jf. overnevnte. Vegeier kan stenge krysningspunktet hvis dette ikke gjøres. Krav til saksbehandling Krav til saksbehandling, høring og klagerett er beskrevet i forskrift til lov om motorferdsel 4a 3. og 8. ledd 99

100 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 113/ Kommunestyret 70/ Planstrategi Vedlegg Forslag til kommunal planstrategi Situasjonsbilder og utviklingstrekk for kommunen som samfunn (august 2016) Saksprotokoll saksnr. 113/2016 i Formannskapet Behandling Saksdokumenter ettersendt pr. e-post Utdelt i møte. Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag som formannskapets innstilling: Fremlagte forslag til Kommunal planstrategi vedtas med følgende innspill fra sektor- /fagmyndigheter og nabokommune slik: Felles smittevernplan for Tana og Nesseby kommuner. Tas inn i kap Revidering av trafikksikkerhetsplan. Tas inn i kap. 6.4 «Kystkultur» skal være eget tema i en kommunedelplan for kulturminner og miljø (kap. 6.6). Utarbeidelse av havnestrategiplan tas inn som ny strategiplan i kap I forhold til Kystverkets innspill om kystnært oljevern skal det vurderes om det er behov og formålstjenlig å oppdatere akutt foreningsplan fra 1998 i forhold til dette. Boligbygging i LNFR-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift) vurderes i forbindelse med pågående revidering av kommuneplanens arealdel. Planstrategien medfører at: 100

101 Planer under oppstart og pågående planprosesser videreføres jfr. kap. 6.2 og 6.3 og gis høy prioritet. Planer som videreføres og eventuelt revideres i planstrategiperioden fremgår av kap Det legges opp til oppstart av revidering av kommuneplanens samfunnsdel i slutten av planstrategiperioden. Dette arbeidet sluttføres av nytt kommunestyre etter valget i Flerbruksplan for Tanavassdraget utgår. Nye planer i planstrategiperioden prioriteres i rekkefølge slik (kap. 6.6): Osv Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Fremlagte forslag til Kommunal planstrategi vedtas med følgende innspill fra sektor- /fagmyndigheter og nabokommune slik: Felles smittevernplan for Tana og Nesseby kommuner. Tas inn i kap Revidering av trafikksikkerhetsplan. Tas inn i kap. 6.4 «Kystkultur» skal være eget tema i en kommunedelplan for kulturminner og miljø (kap. 6.6). Utarbeidelse av havnestrategiplan tas inn som ny strategiplan i kap I forhold til Kystverkets innspill om kystnært oljevern skal det vurderes om det er behov og formålstjenlig å oppdatere akutt foreningsplan fra 1998 i forhold til dette. Boligbygging i LNFR-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift) vurderes i forbindelse med pågående revidering av kommuneplanens arealdel. Planstrategien medfører at: Planer under oppstart og pågående planprosesser videreføres jfr. kap. 6.2 og 6.3 og gis høy prioritet. Planer som videreføres og eventuelt revideres i planstrategiperioden fremgår av kap Det legges opp til oppstart av revidering av kommuneplanens samfunnsdel i slutten av planstrategiperioden. Dette arbeidet sluttføres av nytt kommunestyre etter valget i

102 Flerbruksplan for Tanavassdraget utgår. Nye planer i planstrategiperioden prioriteres i rekkefølge slik (kap. 6.6): Osv Rådmannens forslag til vedtak Fremlagte forslag til Kommunal planstrategi vedtas med følgende innspill fra sektor- /fagmyndigheter og nabokommune slik: Felles smittevernplan for Tana og Nesseby kommuner. Tas inn i kap Revidering av trafikksikkerhetsplan. Tas inn i kap. 6.4 «Kystkultur» skal være eget tema i en kommunedelplan for kulturminner og miljø (kap. 6.6). Utarbeidelse av havnestrategiplan tas inn som ny strategiplan i kap I forhold til Kystverkets innspill om kystnært oljevern skal det vurderes om det er behov og formålstjenlig å oppdatere akutt foreningsplan fra 1998 i forhold til dette. Boligbygging i LNFR-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift) vurderes i forbindelse med pågående revidering av kommuneplanens arealdel. Planstrategien medfører at: Planer under oppstart og pågående planprosesser videreføres jfr. kap. 6.2 og 6.3 og gis høy prioritet. Planer som videreføres og eventuelt revideres i planstrategiperioden fremgår av kap Det legges opp til oppstart av revidering av kommuneplanens samfunnsdel i slutten av planstrategiperioden. Dette arbeidet sluttføres av nytt kommunestyre etter valget i Flerbruksplan for Tanavassdraget utgår. Nye planer i planstrategiperioden prioriteres i rekkefølge slik (kap. 6.6): Osv

103 Saksopplysninger Om kommunal planstrategi Planstrategi er et politisk verktøy for å prioritere planarbeid i kommunen. Det skal også gi bedre og mer systematisk vurdering av hvilke behov kommunen har for planer for å møte sentrale utfordringer de nærmeste årene. Planstrategien er ikke en plantype og skal ikke ta stilling til mål og strategier i kommunale planer. Strategien er kun retningsgivende og det kan ikke fremmes innsigelse mot denne. Planstrategien skal vedtas senest ett år etter konstituering av kommunestyret og kan oppdateres så ofte som kommunestyret finner det hensiktsmessig etter forutgående offentliggjøring av forslag til vedtak. Gjennom vedtaket av planstrategi skal det nye kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen eller -delplaner helt eller deler skal revideres eller videreføres. Forslaget til kommunal planstrategi Planstrategien er delt i to dokumenter: 1) Situasjonsbilder med utviklingstrekk og 2) Kommunal planstrategi med planarbeid i perioden Situasjonsbilder og utviklingstrekk er gjenstand for drøfting for hvordan kommunen skal møte utfordringene framover, men det er i dokument 2) at selve planbehov prioriteres. I kapittel 6 fremgår gjennomførte, pågående planarbeid og planarbeid under oppstart. Det er kapitlene 6.4 til 6.6 som er gjenstand for politiske prioritering av planarbeidet i planstrategi perioden. I Kapittel 6.4 er det forslag til planer som skal videreføres og eventuelt revideres i planstrategiperioden. I Kapittel 6.5 fremgår det forslag til planer som skal utgå fra kommunens planverk. I kapittel 6.6 er det listet opp kjente planbehov i kommende periode. Denne listen er sortert etter plantype og usortert mht. politiske prioriteringer i denne planstrategiperioden. Planstrategiprosessen Forslag til vedtak av planstrategi ble offentliggjort på kommunens hjemmeside den 12. oktober Det er ikke lagt opp til bredere folkelig medvirkning omkring forslag til planstrategi. Administrasjonen har prioritert (re)oppstart av revidering av kommuneplanens arealdel. 103

104 Utarbeidelse av planstrategi gir også en arena for interkommunal og regional samhandling mht. å løse planoppgaver. I arbeidet med planstrategien skal kommunen innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Forslag til planstrategi ble sendt ut på høring til fagetatene/sektormyndighetene og nabokommuner den med høringsfrist Det er kommet inn høringsuttalelser fra Nesseby kommune, Sametinget, Direktoratet for mineralforvaltning, Fylkesmannen i Finnmark, Kystverket, Statens vegvesen Region Nord og Finnmarkseiendommen. Høringsuttalelser (forkortet) Nesseby kommune Tana og Nesseby kommuner har et utstrakt samarbeidet. Nesseby mener det er behov for felles planarbeid på en rekke tjenesteområder. Det bør prioriteres framover for å forenkle og legge felles premisser for tjenesten. Lege- og legevaktsamarbeidet og felles barnevernstjeneste er organisert som vertskommunesamarbeid etter Kommunelovens 28. For andre tjenester er disse basert på «kjøp av tjenester». Tjenesteområde Felles kommunehelsetjeneste og legevaktsamarbeid Felles barnevernstjeneste Felles IKT-drift Landbrukstjenester og matrikkelføring Nessebys vurdering av planbehov Felles plan for kommunehelsetjenesten inkludert smittevernsplan. Iverksettes av Tana kommune som vertskommune. Internkontroll. Utarbeides og iverksettes av Nesseby kommune som vertskommune. Planbehov tas opp av Tana kommune og iverksettes av Tana kommune i samarbeid med Nesseby kommune. Antall jordbruk er fordoblet siden Nesseby har ingen egen landbruksplan og ser ikke behovet nå. I 2014 inngikk Nesseby en avtale om matrikkelføring og oppmåling. Tjenesten har fungert meget bra for Nesseby. Nesseby ser ingen planbehov forbundet med disse tjenestene. Nesseby ønsker i første rekke at Tana kommune tar inn i planstrategien utarbeiding av en felles smittevernplan, slik at begge kommuner har en oppdatert smittevernplan. Som vertskommune for kommunehelsetjeneste og legevaktsamarbeid forventes det at Tana kommune iverksetter dette arbeidet. Nesseby kommune som vertskommune tar ansvar for internkontroll, rutinebeskrivelser og annen lovpålagt planlegging innenfor barnevernområder. Sametinget Positivt at situasjonen for samisk språk, kultur og samfunnsliv er vurdert i eget kapittel med tre hovedmål. Sametinget noterer seg forslag om rullering av kommuneplanens samfunnsdel og vil komme med innspill når dette arbeidet varsles startet opp. Sametinget mener det er positivt at kommunen vurderer egen kommunedelplan for kulturminner og kulturminner. Tana kommune er rik på samiske kulturminner og miljøer og kommunen har et ansvar for å identifisere, verdsette og forvalte kulturminner i tråd med nasjonale mål. En kulturminneplan kan gi kommunen bedre muligheter til å ivareta kulturminneverdiene i kommunen på en helhetlig måte. Sametinget kan bidra til arbeidet. Sametinget oppfordrer til aktivt medvirkning fra befolkningen i det kommende planarbeidet. Samiske interesser og samiske barn nevnes. Samiske interesser kan være reinbeitedistrikt eller siida, utmarkslag, bygdelag, laksefiskelag, sauebeitelag, forening og andre 104

105 interesseorganisasjoner. Samiske kultursentre, museer og lignende kan ha dokumentasjon av trandisjonell kunnskap som kan være relevant i kommuneplanlegging. Direktoratet for mineralforvaltning Ingen kommentar til planstrategien. Direktoratet noterer seg at revidering av arealdelen er i gang og minner om tidligere uttalelse til dette arbeidet. Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen trekker fra at plan- og bygningsloven gir fleksibilitet til å tilpasse planleggingsarbeidet etter behov. I planstrategiarbeidet er det viktig å prioritere ressurser til å oppdatere overordnede planer. Fylkesmannen i Finnmark har ingen merknader til planstrategien. Statens vegvesen Region Nord Vegvesenet viser til Nasjonale og regionale føringer og politikk innenfor transportsektoren. Trafikksikkerhet er ikke nevnt i kommunens planstrategi. Statens vegvesen anbefaler utarbeidelse av en trafikksikkerhetsplan eventuelt rullere en eksisterende trafikksikkerhetsplan. Et fungerende trafikksikkerhetsplan er et vilkår for å motta trafikksikkerhetsmidler. Kommunen kan redusere transportbehov gjennom fortetting. For å reduserer trafikken er det nødvendig med gode kollektivløsninger og et godt utbygd gang- og sykkelveinett. Gode forhold for gående og syklende gir tryggere skolevei, bedre folkehelse og redusert utslipp og støy. Kommunen bør tilrettelegge for transportsystem som fungerer for alle i alle aldre og med ulike forutsetninger. Det bør være et kommunalt mål at hele reisekjeden blir universelt utformet. Veivesenet gjør oppmerksom på at detaljreguleringen av FV 98 Gillaš Smalfjord er varslet oppstartet, men strekningen er senere endret til Leibošjohka Smalfjordbotn. Denne detaljreguleringsplanen blir sendt til høring og offentlig ettersyn om relativt kort tid. Finnmarkseiendommen (FeFo) FeFo savner at planstrategien i større grad bør inneholde føringer for hvordan jordbruksareal i drift skal ivaretas gjennom kommunal arealplanlegging. FeFo mener at kommunen gjennom planstrategi og ved revidering av kommuneplanens arealdel bør vurdere hvor det kan tillates spredt bebyggelse i LNFR-områder og regulere disse til LNFR med spredt bebyggelse. Tana kommune bør også ta en gjennomgang av eksisterende råstoffområder og ta stilling til hvilke som skal være åpne for fortsatt drift. Kommunen bør også vurdere om noen råstoffområder bør tas ut av ny arealdel. Det kan gjelde nedlagte massetak. Finnmarkseiendommen vil komme med mer konkrete innspill til kommuneplanens arealdel. Kystverket Kystverket har gitt en omfattende og todelt uttalelse til planstrategien. Den første delen omfatter forholdet knyttet til Kystverkets virksomhet, Nasjonal havnestrategi, NTP-Godsanalyse og kilder til kunnskapsgrunnlaget for planstrategien samt Kystverkets handlingsprogram og tilskudd til fiskerihavnetiltak. Del 2 omfatter innspill til planstrategien. 105

106 I henhold til Nasjonal havnestrategi vil regjeringen at mer gods skal transporteres på sjø ettersom det fører til færre vogntog på veien og redusert slitasje på veiene. Det vil også gi tryggere ferdsel for bilistene og reduksjon i skadelig utslipp. Formålet med strategien er å forenkle havnestrukturene og utvikle «intermodale» knutepunkt og styrke samarbeid omkring havnene. I Finnmark kan det bety sortering og klassifisering av havnene for å avdekke potensiale for utvikling og samarbeid. Et viktig punkt i strategien er vurdering av overføring av statlige anlegg (moloer og utdypinger) til kommunene. Ved overføring vil kommunene bli utfordret på vedlikehold og reparasjoner på kritisk infrastruktur. NTP-Godsanalyse konkluderer med at desentralisert terminalstruktur med og arealtilgang gir størst volum på sjø og reduserte transportkostnader for næringslivet. Det er nødvendig med tiltak for å redusere veksten på vei og utvikle dagens havnestruktur med god tilgjengelighet på arealer. Kystverkets handlingsprogram : Farled til Leirpollen. Oppstart 2016/17. Kr 150 millioner kroner. Avhengig av bevilgning. Fiskerihavn Torhop. Aktuell for NTP Kostnad 22 millioner kroner. Post 60 Tilskudd til kommunale fiskerihavnetiltak Kommunene kan innen 1. mars hvert år søke Kystverket om tilskudd til fiskerirelaterte infrastrukturprosjekter. Tilskudd gis med inntil 50 % av prosjektkostnadene. Kommunal finansiering må være i orden og tiltak i samsvar med arealplan. Kystverkets innspill til prioriterte planer/strategier: Havnestrategi Det vil være et viktig grunnlag for eventuelle havnekrav (post 30) og tilskuddssøknader (post 60). Det bidrar til helhetlig planlegging og oversikt over behovene til næringsliv og befolkning. Tema som bør dekkes er gods og personbefraktning, fiskeflåten og fiskerinæringens behov, akvakulturnæringen, fritidsflåten og reiseliv. Kystsoneplan - Arealplan Transport og godsanalyse En fjordkommune som Tana har innslag av maritime næringer og fiskeri. Transport av varer og produkter ut av kommunen er avgjørende for lokalt nærings- og arbeidsliv. Det bør ses på potensialet for godstrafikk for å oppfylle målene om å få gods fra vei til sjø, ved å se etter potensielle innsparinger ved at veksten i godsmengden allokeres til sjøtransport. En godsanalyse vil etter Kystvektets mening være et verdifullt bidrag til en samfunnsplan for Tana kommune. Beredskapsplan for kystnært oljevern Tana kommune har en del kystfiskefartøy som kan være en viktig ressurs i beredskap mot akutt forurensing. Kommunen har sårbare områder innerst i en fjord og det er mindre muligheter for at forurensinger forsvinner til havs sammenlignet med utslipp i kystkommunene. Kystkultur I Tana kommune har staten ved havnevesen og fyrvesen mv etablert noe infrastruktur opp gjennom historien. På 30-tallet ble det etablert støanlegg i Gavesluft, Lavonjarg, Molvik og Torhop. En plan for forvaltning av den kulturhistoriske verdien som representeres av overnevnte kan være viktig for ivaretagelse av identitet og historie. 106

107 Vurdering Selv om det ikke er innsigelsesrett til planstrategien, er et av hovedformålene i plan- og bygningsloven at planlegging skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planleggingen skal likevel bygge på kommunens økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Det innebærer at innspill til planstrategien bør vurderes i forhold til den kapasitet og ressurser kommunen har til planlegging. I planstrategien er det kommunens prioriteringer som skal legges til grunn. Innspillene fra fagetater og nabokommune blir vurdert i forhold til disse forholdene. Direktoratet for mineralforvaltning og Fylkesmannen i Finnmark har ikke innspill som påvirker planstrategien. Sametinget er positiv til en kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø som foreslått i kap Tinget har forøvrig ikke forslag om at kommunen utarbeider andre planer. Innspillene fra Finnmarkseiendommen går i første rekke på arealbruken i kommunen, herunder særlig boligbebyggelse i LNFR (landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift)-områder. Dette er noe kommunen arbeider med akkurat nå i forbindelse med revideringen av kommuneplanens arealdel. Det er ikke derfor nødvendig å ta dette innspillet i planstrategien. Nesseby kommune ser for seg utarbeidelse av en felles smittevernplan for Tana og Nesseby kommune. Planarbeidet forutsettes iverksatt av vertskommunen Tana. Tana kommune har en smittevernplan fra 2006 som ble revidert i Rullering av smittevernplan tas inn i planstrategien under kap Statens vegvesen anbefaler utarbeidelse/revidering av trafikksikkerhetsplan. Kommunen har hatt en egen trafikksikkerhetsplan for perioden I forbindelse med evalueringen av denne planen vedtok kommunestyret å fornye planperioden til Formannskapet vedtok at arbeidet med trafikksikkerhetsplanen for Tana kommune blir tatt med i planstrategien for Vei og gatelysplanen omfatter kun kommunale veier og gatelys og er ikke en fullstendig trafikksikkerhetsplan. I tråd med formannskapets vedtak i 2015 og innspill fra Statens vegvesen, tas rullering av trafikksikkerhetsplanen inn i planstrategien. Når det gjelder opplysningene om detaljregulering av veistrekningen FV 98 Gillaš Smalfjord korrigeres det i planstrategien. Kystverket gir innspill om fire planområder: havnestrategier, kystsoneplan, beredskapsplan og om kystkultur. Temaet om kystkultur kan tas med i en kommunedelplan for kulturminner- og kulturmiljø, jfr kap Kystsoneplan er tatt inn i kap. 6.6 som ny plan. I revidering av kommuneplanens arealdel er det lagt opp til planlegging for bruk av sjøarealer. Administrasjonen tilrår derfor at behovet for egen kystsoneplan tas opp til ny vurdering etter kommuneplanens arealdel er behandlet. Når det gjelder kystnært oljevern, har Tana kommune en overordnet beredskapsplan som en koordinerende plan for samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet i kommunen. I den overordnete beredskapsplanen fremgår det at det finnes en interkommunal plan fra 1998 som omhandler akutt forurensing. I forhold til Kystverkets innspill om kystnært oljevern bør det vurderes om det er behov og formålstjenlig å oppdatere «Akutt foreningsplan» fra

108 Tana kommune har ikke en egen havnestrategi. Imidlertid har kommunen fire detalreguleringsplaner under arbeid for havnene. Detaljreguleringsplanene er nødvendig for statlig støtte til infrastrukturtiltak. En havnestrategi vil normalt være mer omfattende og ha et bredere bruker- og samfunnsmessig perspektiv enn et detaljreguleringsplan. Havnestrategi kan være nyttig for å tilrettelegge for økt bruk av havnene. Ut fra ressurssituasjonen bør havneplanene prioriteres ferdigstilt før en vurderer utarbeidelse av en havnestrategiplan nærmere. Havnestrategi tas imidlertid med som ny plan i kap

109 Deanu gielda Tana kommune SITUASJONSBILDER OG UTVIKLINGSTREKK FOR KOMMUNEN SOM SAMFUNN August

110 FORORD Formålet med dette dokumentet er å danne drøftings- og beslutningsgrunnlag for kommunens planstrategi for perioden 2017 til 2020 etter plan- og bygningslovens Drøfting av strategiske veivalg og planbehov eller revidering av eksisterende planverk fremkommer i selve planstrategien. Dette dokumentet danner også grunnlag for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Dersom folkehelseplanen skal integreres i kommuneplanens samfunnsdel, kan det blir behov for å supplere dette dokumentet med andre forhold for å få et mer fullstendig bilde av folkehelsetilstanden i kommunen. Rådmannen 2 110

111 INNHOLD 1. GENERELL BESKRIVELSE BEFOLKNING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING BEFOLKNINGSUTVIKLING BEFOLKNINGSSTRUKTUR OG UTVIKLING BEFOLKNINGSFREMSKRIVNINGER SAMMENDRAG OG UTFORDRINGER ARBEIDSLIV SYSSELSETTING PENDLING ARBEIDSLEDIGHET PERSONER PÅ VEI INN OG UT AV ARBEIDSMARKEDET SAMMENDRAG NÆRINGSLIV PRIMÆRNÆRINGENE NÆRINGSLIV OG ATTRAKTIVITET UTDANNING OG KOMPETANSE BARNEHAGE GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE SKOLE OG HØYERE UTDANNING UTDANNINGSNIVÅET I BEFOLKNINGEN SAMMENDRAG OG UTFORDRINGER FOLKEHELSE FOLKEHELSEPROFIL UTJEVNING AV SOSIALE HELSEFORSKJELLER SAMINOR SAMMENDRAG OG UTFORDRINGER OPPSUMMERING SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER SENTRALE UTVIKLINGSTREKK SENTRALE UTFORDRINGER

112 1. GENERELL BESKRIVELSE Naturressursene har dannet grunnlaget for bosettingen og sysselsettingen i kommunen. Den spredte bosettingen i kommunen gjenspeiler mangfoldet i nyttiggjøringen av kommunens naturressurser. Industri, transport, varehandel, privat og offentlig tjenesteyting har fått økende betydning for sysselsettingen i kommunen. Dette har igjen skapt grunnlag for tettstedutvikling. Størstedelen av befolkningen er i dag sysselsatt i tjenesteytende næringer. Historiske funn og kildeskrifter vitner om eldgammel bosetting i Tana, både ute ved fjorden og opp gjennom Tanadalen. I følge folketellingen fra ca var det i Tana sokn 349 finlendere, 856 samer og 622 nordmenn. I 1913 ble Tana delt i tre kommuner: Tana, Gamvik og Berlevåg som også utgjorde hver sitt sokn i Tana prestegjeld. I 1964 ble det i Tana og Polmak kommune oppnådd enighet om å slå sammen disse to kommuner til Tana kommune og etablere et nytt kommunesenter ved Tana bru. Tana bru er et sentralt plassert og viktig trafikknutepunkt i Øst-Finnmark med gode veiforbindelser til omkringliggende kommuner. Trafikken vinteren er noe hemmet av værforhold på fjellovergangen mot Båtsfjord og Berlevåg. Kommunens hovedkai er i Smalfjord. Det er også kaianlegg i Leirpollen (kvartsittbruddet), i Šuoššjohka og i Torhop. Nærmeste flyplass er i Vadsø, ca. 70 km fra kommunesenteret. 2. BEFOLKNING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING 2.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING Befolkningstallet har holdt seg rundt personer de siste fem årene. De siste 10 årene viser fødselstallene en liten synkende tendens og antall døde har i gjennomsnitt steget noe. Det har gitt noe større fødselsunderskudd, særlig de siste fem årene. Samtidig har det i perioden vært en økt tilflytting til kommunen. Denne økningen har skjedd etter I 2014 og 2015 var tilflyttingen betydelig høyere enn i perioden Den økte tilflytting de siste to årene har kompensert for fødselsunderskudd og gitt et folketall litt i overkant av innbyggere. Det er forskjeller i befolkningsutviklingene i de ulike grunnkretsene i kommunen. Bosettingsmønsteret er blitt mer sentralisert de siste 40 årene. De mest perifere grunnkretser har hatt flytteunderskudd ved at det har vært flere som har flyttet ut enn inn. Grunnkretsene Østre-Seida og Skiippagurra som ligger nært kommunesenteret, har hatt befolkningsøkning etter etablering av kommunesenteret Tana bru. Skiippagurra grunnkrets har etter 1990 hatt en nedgang i antall innbyggere på nærmere 20 %. Det er blant de under 40 år at reduksjonen har vært størst. Kommunedel/år Øvre del gamle Polmak kommune Kommunesenteret Tana bru Nedre del gamle Tana kommune Sentrumsområdet[1] Øvrige kretser Sum innbyggere Befolkningsandel i sentrumsområdet [1] 15 % 19 % 30 % 34 % 41 % 43 % 45 % [1] Grunnkretsene Tana bru, Skiippagurra og Østre-Seida. Avstand til kommunesenteret 5-10 minutter med bil. Tabell 1: Befolkningsutvikling etter geografiske områder i kommunen (Kilde: SSB) 4 112

113 Det finnes unntak fra det generelle sentraliseringsmønsteret. Bonakas/Langnes har hatt størst befolkningsvekst siden 2010 i forhold til folketallet (+20 %). Økningen har kommet etter fire tiår med befolkningsnedgang. Folketallet opprettholdes også mer stabilt i gamle Polmak kommune enn i gamle Tana kommune. I grunnkretsene til gamle Polmak kommune er det også en klart overvekt av de som har samisk som morsmål. 2.2 BEFOLKNINGSSTRUKTUR OG UTVIKLING Selv om befolkningstallet er forholdsvis stabil, skjer det betydelig endringer i befolkningssammensetningen. Endringene skyldes at det er flere innbyggere i yrkesaktive alder som flytter ut enn det er som flytter inn Endring i % år (0-6år <1980) år (7-15år <1980) år år år år år år år og over Over 67 år SUM Tabell 2: Antall personer i ulike aldersgrupper (Kilde: SSB) Tabell 2 viser at befolkningstallet er den samme som for seks år siden. Det har likevel skjedd betydelige endringer i alderssammensetningen av befolkningen. Antall unge under 20 år har gått ned med 15 % siste seks år, mens antall personer over 67 år har gått opp med 12 %. Det er i aldersgruppen under 13 år at nedgangen er størst, dvs. i barnehage og barneskolealder. Nedgangen sammenfaller med nedgang i aldersgruppen år. Dette vises i figur 1. Aldersgruppen år er ikke spesielt lav i dag, men vil ventelig synke som følge av lavere antall under 13 år. Økt tilflytting og flere fødte kan endre på dette år år 0-12 år Figur 1: Antall personer i aldersgruppene 0-12 år, år og år Antall personer år på venstre akse (primærakse). Antallet i aldersgruppene 0-12 år og år på høyre akse (sekundæraksen). Kilde: SSB

114 Barn og unge bor i stor grad sentralt i kommunen. Mer enn fire av 10 innbyggere under 20 år bor i Tana bru og Østre-Seida grunnkrets (258 av 594 personer). Skiippagurra grunnkrets har imidlertid få unge under 20 år (23 personer) Kvinneandel Kvinneandelen i aldersgruppen år økte fra 44 % i 1986 til 50 % i 2006, men har de siste ti-årene falt til 47 % i Se figur 2. I 2009 var det 351 kvinner i aldersgruppen år og 1/ er antallet redusert til 295. Samtidig har antall kvinner i aldersgruppen år økt tilsvarende. Nedgangen i kvinneandelen er noenlunde lik som for hele Finnmark. Dette tilsier at både kommunen og fylket i mindre grad har klart å tiltrekke seg unge kvinner. Hvis utviklingen med redusert kvinneandel fortsetter kan det bidra ytterliggere til at behovet for barnehageplasser og skoleplasser avtar de neste årene. Kvinneandel i aldersgruppen år Prosent 51% 50% 49% 48% 47% 46% 45% 44% 43% 42% 41% 40% Tana år Finnmark år Figur 2: Andel kvinner i aldersgruppen år for perioden 1986 til 2016 Tana og Finnmark. Kilde SSB: På grunnkretsnivå er kvinneandelen i aldersgruppen år den samme enten det gjelder grunnkretsene i sentrum av kommunen eller øvrige grunnkretser. Det er imidlertid unntak for grunnkretsene Smalfjord, Torhop-Vestertana og Birkestrand som har en vesentlig lavere kvinneandel i aldersgruppen år enn øvrige grunnkretser

115 2.2.2 Befolkningen etter kjønn og alder 2006 og 2016 Figur 3 viser befolkningsstrukturen gruppert i 5-års grupper fra 0 til 100 år og eldre. Uten flytting vil befolkningsstrukturen fremstå som en pyramide, med flest unge i de lavere aldersgruppene og jevnt færre eldre oppover i aldersgruppene. Hovedbildet er at kommunen har en økende befolkning i aldersgruppene fra 0 år og til 70 år. Det er forholdsvis høy andel innbyggere i alderen 40 til 69 år. Etter 70 år faller antall innbyggere brått pga. dødelighet. Kommunen hadde i 2006 gjennomgående færre under 30 år enn i aldersgruppen år. Denne skjevheten har nå flyttet seg til aldersgruppen under 40 år. De største aldersgrupperingene er nå fra år. Dette innebærer at kommunen de siste ti-årene ikke har klart å tiltrekke seg så mange unge innbyggere under 40 år at det har kompensert for den utflytting som har funnet sted. Den samme figuren viser at det var et stort kvinneunderskudd i aldersgruppen år i Dette kvinneunderskuddet har forflyttet seg til aldersgruppen år i Kvinneandelen over 40 år er også veldig stabil i perioden 2006 til I 2016 er det dog blitt et betydelig kvinneunderskudd i aldersgruppene under 40 år. Det gjelder i alle aldersgrupper unntatt år. Figur 3: Antall innbyggere etter kjønn og alder 2006 og 2016 (kilde: SSB) Befolkningsstrukturen er et resultat av at flere har flyttet ut av enn inn til kommunen. Kommunen har utfordringer med å rekruttere unge og unge familier til kommunen. Utfordringen er størst i forhold til rekruttering av unge kvinner

116 2.2.3 Utviklingen i aldersgrupper år år år Over 67 år Figur 4: Antall personer i aldersgruppene 0-19 år, år, år og over 67 år Kilde: SSB Figur 4 viser antall personer i funksjonelt oppdelte grupper. Figuren viser en jevn økning i antall personder over 67 år i hele perioden. I antall personer er økningen fra ca 400 i år 2000 til over 500 i Det er en tilsvarende økning av personer i aldersgruppen år med ca. 90 personer i samme periode. Til gjengjeld er det blitt færre personer under 45 år. Reduksjonen er størst i aldersgruppen under 20 år fra ca 800 i 2000 til ca. 600 i I aldersgruppen år er det blitt ca 170 færre personer i perioden 2000 til år år Figur 5: Antall personer i aldersgruppene år og år Kilde SSB Figur 5 viser antall personer i starten av yrkeslivet (16-25 år) og antall personer i slutten av yrkeslivet (57-66 år). Antall unge i aldersgruppen var nærmere 600 i 1993 før det i perioden ble redusert til 360 personer. Antall unge i aldersgruppen år har siden 2001 vært stabil. Antall personer i aldersgruppen år har steget fra 283 i 1986 til 430 i Økningen i denne aldersgruppen var størst i perioden Siden 2004 har antall personer i aldersgruppen

117 år vært større enn i aldersgruppen år. Utviklingen tilsier at unge har fått lettere innpass på arbeidsmarkedet de siste årene, se også kapittel om arbeidsliv og sysselsetting Innvandring Tall fra 1/ fra SSB viser at det bor 343 utenlandsfødte i kommunen. Det utgjør nærmere 12 % av befolkningen. I 2011 var antallet på 229 (8 %). Antall utenlandsfødte har således økt med over 100 personer de siste fem årene. Antall utenlandsfødte er også fordoblet siden år De siste fem årene er andelen utenlandsfødte blitt betydelig høyere enn for Finnmark fylke (8,8 %) og for landet (8 %) som helhet. Innvandringen er blitt mer blitt mer multikulturell og globalisert det siste tiåret. Før 1990 utgjorde finskfødte hoveddelen utenlandsfødte i kommunen. I løpet av 90-tallet og til om lag 2006 utgjorde innvandringen fra Russland den største andelen av utenlandsfødte. Fra 2007 økte innvandringen fra asiatiske land, hovedsakelig fra Thailand. Fra 2013 er det nok et skifte i mønsteret med økning i innvandring fra de baltiske land (Estland, Litauen og Latvia) samt fra Polen og Bulgaria. Utenlandsfødte fra Øst-Europa utgjør i dag den største innvandrergruppen i Tana (81 uten Russland og 128 med Russland). Fra 2014 har en også fått betydelig antall utenlandsfødte fra Eritrea (tabell 3) Finland Russland Estland Sverige Thailand Eritrea Latvia Polen Bulgaria Tyskland Litauen Island Romania Brasil Filippinene Danmark Syria Hviterussland Ukraina Tabell 3: Innvandrere fra ulike land. Tabellen inkluderer bare land med minst 3 innvandrere fra landet. Tre eller færre innvandrere fremkommer som 3 eller 0 pga. personvernhensyn. Kilde SSB tabell Det er kjønnsmessige forskjeller i innvandringsmønsteret. De fleste utenlandsfødte menn kommer fra europeiske land. Det er menn som representerer den største økningen i antall innvandrere fra de baltiske landene og Polen. En kan knytte det til forhold på arbeidsmarkedet. Kvinnene utgjør 51 % av innvandrerne til Tana. For landet som helhet er kvinneandelen 44 %. Kvinner utgjorde den største andelen i innvandring fra Russland i perioden og fra Thailand fra De siste årene er det større spredning i hvilke land innvandrere kommer i fra

118 40 Nettoinnvandring og netto innenlandsk flytting Antall personer Nettoinnvandring Nettoflytting, innalandsk Figur 6: Nettoinnvandring og netto innenlands flytting Tana, begge kjønn. Kilde SSBs kvartalsvise statistikk. Figur 6 viser utviklingen i nettoflytting for innalandsk og utenlandsk flytting. Større innflytting enn utflytting gir et positivt flytteoverskudd. Figuren viser at gjennomgående er det flere som flytter til andre kommuner enn det er som flytter inn fra andre kommuner, men unntak av årene 2002, 2004 og Det er likevel flere som flytter inn til kommunen fra utlandet enn som flytter fra kommunen og til utlandet (positiv nettoinnvandring). Innvandring er blitt viktigere for befolkningsutviklingen i kommunen siste 15 år, og har dempet virkningen av flytteunderskuddet ved innenlandsk flytting. Uten innvandringen som har vært de siste fem årene, ville innbyggertallet vært under innbyggere. Det er likevel innalandsk flytting som påvirker befolkningsutviklingen i kommunen i sterkest grad. 2.3 BEFOLKNINGSFREMSKRIVNINGER Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider befolkningsframskrivinger basert på ulike variabler. I prognosemodellene inngår variabler som vekst i landet, innvandring og aldring som viktige faktorer. Prognoser basert på de ulike variablene vises i tabell 4. Befolkningsprognoser i % Middels nasjonal vekst (MMMM) % Lav nasjonal vekst (LLML) % Høy nasjonal vekst (HHMH) % Lav innvandring (MMML) % Høy nettoinnvandring (MMMH) % Sterk aldring (LHML) % Svak aldring (HLMH) % Ingen nettoinnvandring (MMM0) % Ingen flytting (MM00) % Tabell 4. Ulike befolkningsprognoser Kilde: SSB, Tabell Tabell 4 viser at seks av ni prognosemodeller tilsier en fremtidig forventet reduksjon i befolkningstallet. Størst reduksjon i befolkningstallet kan det bli med ingen nettoinnvandring og ved lav nasjonal vekst. Høy nasjonal vekst kan gi befolkningsøkning, mens lav nasjonal vekst kan gi en befolkningsreduksjon på 14 prosent. Høy innvandring vil virke positivt, mens lav innvandring kan gi en befolkningsreduksjon på 10 prosent. Sterk aldring av befolkningen vil også virke negativt på

119 befolkningsutviklingen. Framskrivingsmodeller basert på høy nasjonal vekst, svak aldring og høy nettoinnvandring tyder på en mulig økning i befolkningstallet for Tana kommune, jfr. tabell Befolkningsprognose basert på middels nasjonal vekst (MMMM) SSBs befolkningsprognose basert på middels nasjonal vekst viser en utvikling med reduksjon i befolkningstallet. Modellen utvikling vises til figur 7 og tabell år 6-15 år år år år år Over 80 år Figur 7: Befolkningsprognose basert på middels nasjonal vekst Kilde: SSB, Tabell i % 0-5 år år år år år år år år år år eller eldre Over 80 år Over 67 år SUM Tabell 5: Befolkningsprognose basert på middels nasjonal vekst Kilde: SSB, Tabell Prognosemodellen viser en reduksjon i antall unge under 20 år på nærmere 20 prosent fram mot år Antall barn 0-5 forventes imidlertid å holde seg forholdsvis stabilt, men med noe reduksjon. Modellen tilsier at det kan bli en reduksjon på ca. 10 prosent i aldersgruppen år og 70 prosent flere eldre over 80 år fram mot år 2040 i forhold til i dag. Prognosemodellen tyder på størst reduksjon fram mot år 2025 og deretter en forholdsvis stabil utvikling av antall unge under 20 år. I denne modellen vil antall personer i yrkesaktiv alder å bli redusert i hele perioden fram mot år

120 Prognosemodellen med middels nasjonal vekst tilsa i 2012 at befolkningen ble på i Befolkningsutviklingen har etter 2012 vært mer positiv enn det de fleste modellene til SSB forutså i Den mest trolige årsaken til det, er at kommunen har hatt høyere innflytting og innvandring enn det de ulike prognosemodellene hadde som forutsetning. 2.4 SAMMENDRAG OG UTFORDRINGER Etter sammenslåing av Tana og Polmak kommuner, samt etablering av kommunesenteret Tana bru, er befolkningen i forholdsvis stor grad blitt sentralisert i og rundt kommunesenteret. Dette har skjedd samtidig med en nasjonalt storstilt distriktspolitisk satsing med oppbygging av regional infrastruktur og nye tjenestetilbud, særlig innen for helse og omsorg. Det finnes unntak fra sentraliseringstendensen i grunnkretser sør for Tana bru og i Bonakas/Langnes. Likevel, 40 % av alle under 20 år bor i Østre- Seida og Tana bru grunnkrets. Det tilsier at et sentralisert bosettingsmønster kan vedvare. Ny skole ved Tana bru kan trolig gi betydelig positiv virkning for Tana bru grunnkrets og tilsvarende negativ virkning for Østre-Seida grunnkrets mht. bosetting. Det har skjedd en betydelig endring av befolkningssammensetningen som følge av flytting og økende levealder. Antall unge under 12 år har gått kraftig ned de siste 20 årene. Det sammenfaller med reduksjon av personer i aldersgruppen år. Samtidig har kvinneandelen i aldersgruppen år gått ned og gitt et betydelig kvinneunderskudd i alle aldersgrupper under 40 år. Med generell økt levealder kan det bli betydelig større skjevheter i befolkningsstrukturen. Samtidig kan dette gi unge enda enklere innpass på arbeidsmarkedet, og kanskje særlig for unge uten høyere utdanning. Innvandring fra utlandet demper virkningen av innalandsk flytteunderskudd. 12 % av befolkningen er nå født utenlands. Det har vært en særlig økning i innvandringen de siste fem årene. Innvandringen er blitt mer multikulturell og globalisert ved at innflytterne i økt grad har kommet fra land utenfor Barentsregionen, fra de baltiske landene/øst-europa og fra land i Asia og Afrika. Innvandring har satt større preg på befolkningsutviklingen i kommunen. Likevel er det innenlandsk flytting som i størst grad preger befolkningsutviklingen i kommunen. Flere befolkningsprognosemodeller tyder på en reduksjon i befolkningstallet og endring i befolkningssammensetningen. Vi kan få flere eldre over 67 år og færre under 44 år. På et tidspunkt vil reduksjon i antall unge under 44 år stabilisere seg blant annet som følge av at det kan bli lett å få innpass på arbeidsmarkedet. Prognosemodeller tyder på at det antall unge under 20 år kan komme til å stabilisere seg omkring år 2025 til Før det kan antall unge bli ytterligere redusert. Det kan komme til å legge ytterlige press på skolene i distriktene. Prognosemodeller tar ofte feil. Særlig kan utenlandske forhold gjøre at modellene bli unøyaktige. Forhold som krig, mer globalisering eller reversering av globalisering som følge av økt nasjonalisme og/eller sanksjonspolitikk, ny finans- eller gjeldskrise internasjonalt, klimaendringer og lignende kan alle påvirke innvandringen til kommunen. Når det gjelder befolkning er den største utfordring å få unge til å etablere seg i kommunen og særlig unge kvinner

121 3. ARBEIDSLIV 3.1 SYSSELSETTING Utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet følger i stor grad utviklingen for Finnmark fylke (kilde: SSB, Tabell 09316). Det tyder på at faktorer utenfor kommunen betyr mye for utvikling i sysselsetting i Tana kommune Sysselsettingsandel (andel av befolkningen i arbeid) Omtrent to av tre personer i aldersgruppen år er sysselsatt (65 69 % i perioden ). Sysselsettingsandelen var lik for begge kjønn. Andel unge under 24 år som er sysselsatt svinger en del fra år til år. I aldersgruppen under 20 år har arbeidsdeltakelsen vært på om lag 40 %. I aldersgruppen år har sysselsettingsandelen ligget fra 70 til 80 %. Høyest yrkesdeltaking var det i aldersgruppen år. Denne aldersgruppen hadde en gjennomsnittlig sysselsettingsandel på omtrent 83 % de siste 10 årene. Sysselsettingsandelen i befolkningsgruppen år økte fra 58 % i 2005 til 66 % i For aldersgruppen har sysselsettingsandelen økt fra 14 % i 2005 til 25 % i Antall sysselsatte over 55 år har økt fra 327 i 2008 til 391 i Det er en økning på 20 % og samsvarer med økt yrkesaktivitet i denne aldersgruppen. Prognosemodeller tilsier ikke økt antall sysselsatte i aldersgruppen år, med mindre det vil bli flere som velger å arbeide fremfor å gå av med pensjon ved fylte 67 år. Gjennomsnittsalderen på alle sysselsatte har gått litt opp de siste 10 årene. Det kan skyldes at befolkningen holder seg friskere og dermed blir værende lengre i arbeidslivet. Prognosemodellene til SSB tilsier færre i arbeidsstyrken under 67 år og flere innbyggere over 67 år. Arbeidsstyrken over 67 år kan bli viktig i forhold til opprettholde arbeidsstyrken, dersom rekruttering av arbeidskraft skulle bli vanskelig i årene som kommer Heltid og deltidsarbeidsplasser Omtrent en av fem menn arbeider under 30 timer pr. uke. For kvinner er det litt flere enn fire av 10 som arbeider under 30 timer i uken. Andel deltidsarbeidere har vært veldig stabil i perioden 2001 til Bransjer med høy andel deltidsansatte har generelt også høy andel ansatte under 25 år. Samtidig har disse bransjene også høy andel ansatte kvinner. Kvinner og ungdom er «overrepresentert» i bransjer med mye deltidsarbeid. Varehandel, overnattings og serveringsvirksomhet samt personlig tjenesteyting har høy andel deltidsansatte med under 20 arbeidstimer pr. uke. Helse og sosialtjenester har lav andel heltidsansatte og høy andel deltidsansatte. Det er også høy andel kvinner innenfor helse og sosialtjenester. Bergverk, industri, vann og renovasjon, bygg og anleggsvirksomhet har høy andel heltidsansatte. Disse bransjene sysselsetter flest menn. Offentlig administrasjon har også høy andel heltidsansatte men sysselsetter flest kvinner. Offentlig administrasjon fremstår som attraktiv for kvinner som ønsker heltidsstillinger. Flere heltidsstillinger på bekostning av deltidsstillinger vil trolig redusere antall sysselsatte i kommunen. Høy andel av deltidsstillinger kan dog virke mindre attraktivt for rekruttering av unge med høyere utdanning, men gir unge gode muligheter til å få innpass på arbeidsmarkedet

122 3.1.3 Sysselsetting i bransjer Uoppgitt Andre sosiale og personlige tjenester Helse- og sosialtjenester Sysselsettingsandel begge kjønn. Tana, fylket og landet 2015 Undervisning Off.adm. og forsvar Finansiell og forr.messig tjenesteyt. Transport og kommunikasjon Varehandel, hotell og restaurant Begge kjønn Tana Begge kjønn Finnmark Begge kjønn Hele landet Bygg og anlegg, kraft- og vannfors. Industri, bergverk, olje- og gassutv. Landbruk, reindrift, fiske, oppdrett Prosent Figur 8: Sysselsetting etter bransje. Tana, Finnmark fylket og landet 4. kvartal Kilde: SSB, tabell Figur 8 viser sysselsettingsandel i ulike bransjer for både Tana, Finnmark fylket og landet. I forhold til fylket er det relativt flere i Tana som er sysselsatt innenfor primærnæringene, helse- og sosialtjenester, undervisning, transport og bygge og anleggsvirksomhet/kraft og vannforsyning. Finnmark fylke peker seg ut med relativt høy andel sysselsatte innenfor offentlig administrasjon og forsvar. I forhold til landet som helhet, har Tana kommune relativt færre sysselsatte innenfor «urbane bransjer» som finansiell og forretningsmessig tjenesteyting, varehandel/hotell og restaurant. Landet som helhet har også relativt flere sysselsatte innenfor industri, bergverk, olje og gassutvinning enn i Tana kommune. Sysselsetting etter kjønn og bransjer Arbeidsmarkedet i Norge og i Finnmark er tydelig kjønnsdelt. I Tana er arbeidsmarkedet enda mer kjønnsdelt enn landsgjennomsnittet. Godt over halvparten (55 %) av kvinnene i Tana arbeider innenfor undervisning og helse- og sosialtjenester mens bare en av syv menn gjør det samme. Omtrent to av tre kvinner er sysselsatt i offentlig sektor, mens bare en av fem menn er det samme. Offentlig administrasjon og varehandel/hotell og restaurant peker seg ellers ut som viktige bransjer for sysselsetting av kvinner. Sysselsettingen for menn er godt spredt på ulike bransjer. Det er noenlunde kjønnsmessig balanse innenfor varehandel/hotell og restaurant, finansiell og forretningsmessig tjenesteyting og innenfor offentlig administrasjon jfr. figur

123 Sysselsettingandel - Menn og kvinner Tana 4. kvartal 2015 Landbruk, reindrift, fiske, oppdrett Industri, bergverk, olje- og gassutv. Menn Bygg og anlegg, kraft- og vannfors. Varehandel, hotell og restaurant Transport og kommunikasjon Finansiell og forr.messig tjenesteyt. Off.adm. og forsvar Undervisning Kvinner Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 9: Sysselsetting etter kjønn og bransje. Tana 4. kvartal Kilde: SSB, tabell Sysselsetting i bransjer etter kjønn og alder Varehandel og overnattings- og serveringsvirksomhet har relativt høy andel unge sysselsatte i aldersgruppen år. Det gjelder begge kjønn. Disse bransjene har også høy andel deltidsansatte. Varehandel har særlig høy andel sysselsatte i aldersgruppen år for begge kjønn, og sysselsetter 43 % av alle sysselsatte kvinner i denne aldersgruppen. I tillegg til varehandel har overnatting og serveringsvirksomhet høy andel sysselsatte kvinner i aldersgruppen år. I aldersgruppen år har helse og sosialtjenester høy andel av sysselsatte kvinner, mens undervisningssektoren sysselsetter høy andel av alle sysselsatte kvinner i aldersgruppen år. Primærnæringene, bygge- og anleggsvirksomhet og overnattings og serveringsvirksomhet har over 10 prosent andel av alle sysselsatte menn i aldersgruppen år. Industribransjen sysselsetter relativt mange menn i aldersgruppen år. Bransjer med betydelig høyere sysselsettingsandel i aldersgruppen år enn gjennomsnittet er primærnæringene, vann- og renovasjon, forretningsmessig tjenesteyting og personlig tjenesteyting. Primærnæringene og helse- og sosialtjenester har høy andel sysselsatte i aldersgruppen år. Det er flest menn i primærnæringene og flest kvinner i helse og sosialtjenesten. I tillegg til primærnæringene har transportnæringen og personlig tjenesteyting relativt mange sysselsatte menn i aldersgruppen år

124 3.1.4 Sysselsetting etter yrke og kjønn 200 Ledere Menn Figur 10: Sysselsatte etter yrke, kjønn og tid Kilde: SSB, tabell Ledere Kvinner Akademiske yrker Kvinner Bønder, fiskere mv. Kvinner Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. Menn Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. Kvinner Figur 10 viser utviklingen i antall sysselsatte etter yrke og kjønn for perioden 2009 til I figuren er det bare tatt med yrker med vesentlige endringer i perioden Figuren viser en betydelig økning i antall kvinner i akademiske yrker og antall kvinner som ledere. I akademiske yrker økte sysselsettingen av kvinner fra 153 i 2009 til 186 i 2014, mens utviklingen for menn stod på stedet hvil. Antall ledere har ikke økt vesentlig i perioden , men det er et tydelig skifte kjønnsmessig. I 2009 var en av tre ledere kvinner. Denne andelen har i 2014 økt til nær halvparten (46 %). I perioden har også antall prosess- og maskinoperatører og transportører økt fra 140 til 167. Det er flest menn i disse yrkene. Innenfor høyskoleyrker, kontoryrker, salgs- og serviceyrker, håndverkere, renholdere og hjelpearbeidere er det ikke noen spesielle trender. I perioden har det dog blitt færre kvinner i primærnæringene. Sysselsettingsendringene innenfor de ulike yrkene sammenfaller med endringer i utdanningsnivået (se kapittel 5.3). 3.2 PENDLING Dersom det er flere som pendler ut av kommunen enn det som pendler inn kan det være en indikasjon på at kommunen fremstår som attraktivt bosted ved at en heller vil pendle ut for å få seg passende arbeid fremfor å flytte. Høy innpendling kan også være en indikator på at kommunen har et attraktivt arbeidsmarked, men ikke nødvendigvis like høy attraktivitet som bosted. I Tana er det flere som pendler ut av kommunen enn det er som pendler inn. Det er nærmere 300 som pendler ut av kommunen, mens antall innpendlere utgjorde mer enn 200 personer i Nettoutpendling utgjorde omtrent fire prosent av arbeidsstyrken i De siste seks årene er det en økning i antall innpendlere til kommunen, mens antall utpendlere har holdt seg stabilt rundt 300 personer. Til kommunen er det høy nettoinnpendling innenfor renovasjon og transport. Det er forholdsvis høy nettoutpendling innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, informasjon og kommunikasjon og innenfor forretningsmessig tjenesteyting. Det er flere menn enn kvinner som pendler (kilde: SSB, Tabell 03333)

125 3.3 ARBEIDSLEDIGHET Antall helt arbeidsledige har ligget mellom 45 og 58 personer etter år Dette utgjør om lag 4 prosent av arbeidsstyrken. Utviklingen i antall helt ledige har fulgt utviklingen for fylket i sin helhet siden år Det innebærer at regionale og nasjonale forhold spiller en sentral rolle for utviklingen av arbeidsledigheten i kommunen og at mobiliteten blant arbeidsledige kan være stor. Det er gjennomgående flere menn enn kvinner som er registrert helt arbeidsledige. Ledigheten i aldersgruppen år er også gjennomgående høyere enn i aldersgruppen år. Det er også flest ledige blant de med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanning. Flere menn arbeider i bransjer med sesongsvingninger så som fiske, bygg- og anlegg, industri (slakteri) og de har også gjennomgående lavere utdanning. De siste årene har det vært svært få registrerte arbeidsledige med universitets- og høyskoleutdanning. I forhold til å få jobber og unngå arbeidsledighet, ser det ut som en klar fordel med universitets- og høyskoleutdanning. Arbeidsledigheten er høyere blant innvandrere enn ellers i befolkningen. Det samsvarer dog med fylket og landet ellers. En forklaring er at det tar lengre tid for innvandrere å kvalifisere seg for arbeidslivet enn bofaste. Innvandrere fra land utenfor Europa ser ikke ut til å ha større problemer med å få seg jobb enn europeiske innvandrere (kilde: SSB, Tabellene 07115, 10540, 10594, 11095). 3.4 PERSONER PÅ VEI INN OG UT AV ARBEIDSMARKEDET Antall personer på vei inn i yrkeslivet og på vei ut av yrkeslivet kan gi indikasjon på om det er lett for unge å få seg jobb, herunder også en jobb uten høyere utdanning. I løpet av de neste 10 årene kan det bli mange over 55 år som går ut av arbeidsstyrken, jfr. tabell 6. Forutsetter en jevn avgang fra yrkeslivet og pensjonering ved 67 år, vil det være anslagsvis personer som går av med pensjon hvert år de neste årene. De gir god rom for rekruttering av ny arbeidskraft selv uten vekst i antall etablerte bedrifter Antall personer år Sysselsatte år Ikke sysselsatt år Sysselsatt over 55 år Tabell 6: Antall sysselsatte i aldersgruppene år og over 55 år, antall personer i aldersgruppen år samt ikke sysselsatte i aldersgruppen år. Kilde: SSB: Tabell Tabell 6 viser utviklingen i antall personer innenfor aldersgruppene år og over 55 år. I tillegg viser den hvor mange som er sysselsatt og ikke sysselsatt i aldersgruppen år Tabellen viser at det var 391 sysselsatte over 55 år i I aldersgruppen år er det 368 personer. 175 av disse er allerede sysselsatt, mens 193 personer i aldersgruppen år er ikke i arbeidsstyrken. De under 20 år kan se ut til å ha bra muligheter til å få seg jobb i kommunen, forutsatt at de har den kompetansen som etterspørres. De må dog konkurrere med innflyttere til kommunen om jobber som blir ledige. Et godt arbeidsmarked for ungdom uten høyere utdanning bidrar ikke til å stimulere til at unge tar høyere utdanning. 3.5 SAMMENDRAG Yrkesdeltakelsen øker i aldersgruppene over 55 år. Det kan komme av at befolkningen er friskere og står lengre i arbeid før de går av med pensjon. Prognosemodeller tyder ikke på en videre økning i antall yrkesaktive eldre, noe som kan tilsi enklere innpass for unge på arbeidsmarkedet

126 Kommunen har høy sysselsettingsandel innen kvinnedominerte bransjer som helse- og sosialtjenester og undervisning og relativt lav andel innenfor «urbane» bransjer som varehandel og forretningsmessig tjenesteyting. Arbeidsmarkedet er sterkt kjønnsdelt. Kvinner er hovedsakelig sysselsatt i offentlig sektor, mens menn arbeider i privat næringsliv. Varehandel, hotell og restaurant fremstår som store arenaer for sysselsetting av unge under 25 år. Disse bransjene har samtidig relativt mange deltidsstillinger og jevn kjønnssammensetting. Primærnæringene og helse- og sosialtjenester har høy andel sysselsatte over 55 år og sysselsetter hovedsaklig hhv. menn og kvinner. Kvinner øker sin andel i akademiske yrker og som ledere. Det samsvarer med utdanningsmønsteret i kommunen ved at det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Flere pendler inn til kommunen enn tidligere, noe som tyder på et attraktivt arbeidsmarked for bosatte i kommuner rundt Tana. Alderssammensetting i yrkeslivet tyder på at det ikke er spesielt vanskelig for unge å få innpass på arbeidsmarkedet. 4. NÆRINGSLIV 4.1 PRIMÆRNÆRINGENE Jordbruksareal i drift har ligget på ca. 25 tusen dekar helt siden årtusenskiftet. Antall bruk i drift er imidlertid blitt redusert fra 91 i 2006 til 64 i 2013 (-30 %). I 2001 var det 129 bruk i drift. Antall storfe er blitt redusert med 9 prosent fra 2006 til 2013, mens antall mjølkekyr har holdt seg stabil rundt 700. Antall sauer er blitt redusert med 26 prosent fra 2006 til Det skjer altså en strukturendring i jordbruket med færre enheter men med samme areal i drift og samme nivå på antall mjølkekyr. Dog har det vært en betydelig nedgang innenfor sauedrift. I likhet med utviklingen i fylket gikk antall fiskefartøy ned i perioden 1980 til Etter 2008 har Tana kommune hatt en positiv utvikling innenfor antall fiskefartøy i motsetning til fylket ellers. Antall fiskefartøy under 15 meter er omtrent tredoblet. Det er også en økning i antall fiskere med fiske som hovedyrke, mens antall fiskere med fiske som bi-yrke har vært stabilt. I 2007 var det registrert 26 fiskere med fiske som hovedyrke. Antall fiskere med fiske som hovedyrke økte til 41 i Fiskeflåten i Tana fisket om lag tre tusen tonn til en førstehåndsverdi av ca. 30 millioner kroner i Det er en kraftig økning fra 2010 da det ble fisket 645 tonn til en førstehåndsverdi på ca. 8 millioner kroner. Torskefangst utgjorde 90 % av kvantumet og 70 % av førstehåndsverdien i Fangst av kongekrabbe utgjorde 84 tonn i 2014 til en verdi av om lag 7 millioner kroner. Flatfisk utgjorde resten av kvantumet og førstehåndsverdien. Mesteparten av fangsten leveres utenfor kommunen. I 2014 ble bare om lag 100 tonn torskefisk levert innenfor kommunen til en verdi av 3,1 millioner kroner. Når det gjelder krabbe, ble om lag halvparten levert innen kommunen i NÆRINGSLIV OG ATTRAKTIVITET Næringslivets hovedorganisasjon NHO har rangert kommunene i Norge etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunaløkonomi. Tana kommune kommer best ut av de samiske kommunene i Finnmark og som nr. seks i fylket i Kommune-NM. Når det gjelder næringsliv kommer Tana kommune ut som nr. fem i fylket og som nr. 190 i landet. Kommunen har forholdsvis lavt antall nyetableringer i forhold til innbyggertallet i yrkesaktiv alder og det forhindrer en høyere plassering. Når det gjelder inntektsnivå og sysselsetting i privat sektor kommer kommunen middels ut på landsbasis, men kommunen er likevel blant de fem beste i fylket. Tana kommune er imidlertid nr. to i fylket og nr. syv i landet når det gjelder variert næringsliv. Et variert næringsliv gjør kommunen mindre avhengig av enkelt- eller hjørnesteinsbedrifter. Kilde:

127 Antall søknader til næringsfondet er redusert de siste fem til 10 år. Det bekrefter lavere etableringshyppighet. Høyt antall etableringer brukes noen ganger som indikasjon på om næringslivet er dynamisk og nyskapende. I så måte tyder tallene på en relativt tradisjonelt næringsliv som ikke tar så stor risiko knyttet til innovasjon og nyskaping. På den annen side så tyder befolkningstallene på at det er forholdsvis lett for unge å få innpass på arbeidsmarkdet. Det kan være en alternativ forklaring på lavt antall nyetableringer samt at det er få menn som tar høyere utdanning. Viktigere enn antall nyetableringer er lønnsomheten i næringslivet. God lønnsomhet gir grunnlag for langsiktig utvikling, nye investeringer og nye ansettelser. Aksjeselskapene i kommunen økte omsetningen fra 600 millioner kroner i 2006 til ca. 1,1 milliarder i Siden 2012 har omsetningen ligget på dette nivået. Årsresultatet i 2006 var på ca. 30 millioner kroner og steg til 100 millioner kroner i Til sammenligning så hadde aksjeselskapene i Vadsø et årsresultat på mellom 100 og 150 millioner i perioden og i Båtsfjord var det et gjennomsnittlig årsresultat på 20 millioner kroner i samme periode. I næringslivet vil flere bedriftseiere og næringsdrivene nå pensjonsalder i løpet av de neste 10 årene. Privat næringsliv står foran en betydelig generasjonsskifte. Dersom driften ikke videreføres kan det medføre betydelig strukturendringer i næringslive eksempelvis i form av nedleggelser, sammenslåinger eller filialisering lokalt. Redusert verdiskaping, høy handelslekkasje og økt avhengig av offentlig sektor kan bli resultatet. Å ha fokus på kontinuitet og lønnsomhet vil være viktig framover. Sápmi næringshage er etablert med hovedkontor i Tana. Den vil fungere som både som førstelinjetjeneste for kommunen samt være et organ for næringslivet. For kommunen vil det være viktig å ha fokus på god infrastruktur for næringslivet, herunder regulerte og tilrettelagte forretningsog industriområder, men også på forhold som samferdsel-/kommunikasjon, boligforhold og stedskvaliteter i forhold til rekruttere og beholde arbeidskraft. 5. UTDANNING OG KOMPETANSE 5.1 BARNEHAGE To av tre barn som går i en barnehage, går i en kommunal barnehage. Nesten alle barn over tre år har i dag barnehageplass. For barn over tre år har kommunen hatt høy andel barnehageplass de siste fem årene og på nivå med Finnmark fylke og landet. Andel barn 1-2 år med barnehageplass har økt fra 55 i 2005 til 79 i 2010 og holdt seg der de siste fem årene. Det er også nær nivået for fylket og landet. I 2015 var det registrert syv søkere uten barnehageplass. Barnehager kvalitet 2015 Tana fylket landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 5,0 5,4 6,1 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager 4,9 5,6 6,2 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 10,7 7,4 5,7 Tabell 7: Barnehager-kvalitet etter region, statistikk variabel Kilde: SSB. Tabell og Tabell 7 viser ulike indikatorer på kvalitet ved barnehagetilbudet i kommunen. Når det gjelder kvalitetsindikatorene så har barnehagene i kommunen god leke- og oppholdsareal og færre barn pr. årsverk i barnehagene. Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning var i 2015 dog betydelig lavere enn for Finnmark fylke og landet

128 5.2 GRUNNSKOLE Elevtallet i grunnskolen i Tana er blitt redusert fra 321 i 2008 til 261 i Nedgangen er på nær 20 %. Se tabell Antall elever årstrinn Antall elever årstrinn Antall elever årstrinn Sum Tabell 8: Antall elever i grunnskolen. Kilde: SSB, Tabell Framskrivingsmodeller tyder på en betydelig reduksjon i antall grunnskoleelever de neste årene fram mot år 2020 (-15 %) før antall grunnskoleelever begynner å stabilisere seg, jfr. tabell 5. Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning er god sammenlignet både med Finnmark fylke og er på nivå med landet som helhet. Andel lærere med videregående skole eller lavere er lavere enn for Finnmark fylke men på landsnivået for Kommunen har dog etter 2013 høyere andel lærere over 60 år enn for Finnmark fylke og landet. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng økte fra 37 i 2007 til 41,9 i 2011 og har holdt seg på dette nivået de siste fem år. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i 2015 var på 41,5. Det er høyere enn for fylket (39,2) og for landet som helhet (40,8). Kommunen har noe mindre grupper enn for fylket, og betydelig mindre enn for landet som helhet. De aller fleste 10. klassingene som er ferdige med grunnskolen, starter på videregående skole, jfr. tabell Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,0 38,7 40,1 41,9 41,9 41,8 41,0 41,5 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 97,8 97, , ,9 95,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 8,1 6,8 8,3 8,1 8,3 7,9 7,7 7,6 Tabell 9: Grunnskoleopplæring kvalitet. Kilde: SSB, Tabell SSBs grunnlagsdata (Tabell 04684) viser at omtrent fire av fem elever blir skysset til skolen hver dag. Det representerer en utfordring i forhold til ønsket aktivitetsnivå blant skoleungdom sett i et folkehelseperspektiv. 5.3 VIDEREGÅENDE SKOLE OG HØYERE UTDANNING Tana videregående skole har et tre-årig tilbud om videregående opplæring knyttet til studieretning for naturbruk. Studiet gir også muligheter for å ta generell studiekompetanse for senere studier ved universitet og høgskole. Det er også et grunnkurstilbud ved Tana bru knyttet til Lokal Opplæring i Samarbeid med Arbeidslivet (LOSA). Gjennom studiesenteret er det mulig å ta kurs og videreutdanning på høgskolenivå. For å ta annen videregående utdanning må elevene reise ut av kommunen. Utdanningsløp utenfor kommunen svekker båndene til lokalsamfunnet og medfører at mange elever og studenter sentere etablerer seg et annet sted. Når det gjelder andel elever som fullfører videregående skole har ikke SSB statistikk for Tana kommune, men for alle kommunene i Øst-Finnmark. Disse tallene viser at om lag en av tre menn fullfører videregående skole på normert tid mens tre av fem kvinner fullfører på normert tid. Det er omtrent dobbelt så mange gutter som jenter som slutter underveis

129 Begge kjønn Menn Kvinner Lineær (Menn) Lineær (Kvinner) 20 0 Figur 11: Antall studenter i høyere utdanning etter kjønn. Kilde: SSB, Tabell Figur 11 viser antall studenter ved høyere utdanning etter kjønn. Figuren viser at det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. I år 2000 var det dobbelt så mange kvinner som menn under høyere utdanning. Mens antall kvinner som tar høyere utdanning har økt siden 2000, ser det ut som at det blir færre antall menn som tar høyere utdanning. Forskjellen mellom kjønnene har økt fra 2000 til UTDANNINGSNIVÅET I BEFOLKNINGEN Grunnskolenivå Videregående skole Universitet og høgskole Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Hele landet Finnmark Deatnu/Tana Tabell 10: Høyeste utdanningsnivå (over førskolenivå) for befolkningen 16 år og over i prosent. Landet, fylket og kommuner Kilde: SSB, Tabell Tabell 10 viser utdanningsnivået i befolkningen sammenlignet med Finnmark fylke og landet som helhet. Befolkningen i Tana kommune har lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet for fylket og for landet som helhet. 43 % av befolkningen har grunnskole som høyeste utdanning, 38 % videregående skole og 19 % universitet og høgskole som høyeste utdanning. Kvinnene har høyere utdanning enn menn og forskjellen er størst for universitets og høgskolenivå. 15 prosent av mennene står registrert med universitet og høgskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå. Det er betydelig lavere enn for fylket og landet

130 Grunnskolenivå Menn Grunnskolenivå Kvinner Videregående skolenivå Menn Videregående skolenivå Kvinner Universitets- og høgskolenivå sum Menn Universitets- og høgskolenivå sum Kvinner Figur 12: Utdanningsnivå etter andel høyeste utdanning og etter kjønn Kilde: SSB, Tabell Figur 12 viser utdanningsnivå som andel av befolkning etter kjønn fra 1970 til Figuren viser at var en kraftig økning i andel som har tatt høyere utdanning fra De siste 10 året har utviklingen vært stabil og det flere kvinner som har tatt utdanning og som har bidratt mest til å heve utdanningsnivået i befolkningen i perioden 2000 til Utdanningsnivået har også økt blant menn, men i liten grad siste 10 år. Utviklingen i utdanning fordelt på kjønn følger mønsteret for fylket, der det er kvinnene som i økt grad tar universitets- og høyskoleutdanning og bidrar mest til å øke det formelle utdanningsnivået i befolkningen. Kjønnsforskjeller i utdanning kan trolig relateres til et svært kjønnsdelt arbeidsmarked i Tana. En mulig forklaring er at privat næringsliv etterspør i mindre grad universitets- og høyskoleutdanning enn offentlig sektor Utdanningsnivå etter arbeidssted og fagfelt Tabell 11: Sysselsatte etter kjønn, utdanningsnivå og fagfelt Kilde SSB. Tabell

131 Tabell 11 viser antall sysselsatte etter kjønn, utdanningsnivå og etter fagfelt de arbeider innenfor. Det er flest menn med grunnskole og menn med håndverks og tekniske fag på videregåendeskole nivå sysselsatt i kommunen. Disse to fagfeltene sysselsatte 479 personer i 2009, men ble redusert til 429 i Antall sysselsatte kvinner med grunnskole ble redusert fra 179 i 2009 til 137 i 2015 (-23 %). Samlet ble antall sysselsatte med grunnskolenivå for begge kjønn ble redusert med 92 personer (-19 %) fra 2009 til Det er en klar endring av utdanningsnivået i yrkeslivet for menn fra grunnskole til videregåendeskolenivå. Kvinner med høyere utdanning innenfor undervisning og helse-, sosial- og idrettsfag økte med 17 fra 145 i 2009 til 162 i Det er økning på 12 prosent. Det er også en økning av sysselsatte kvinner med høyere utdanning innenfor økonomiske og administrative fag og samfunns- og juridiske fag. Antall sysselsatte menn med høyere utdanning (1-5 år) var i 2015 på samme nivå som i Det er altså blitt færre sysselsatte med bare grunnskolenivå i kommunen. Det er kjønnsmessige forskjeller. Mens antall sysselsatte kvinner med høyere utdanning øker betydelig, står utviklingen for menn på stort sett på stedet hvil når det gjelder sysselsatte med utdanning på videregående og universitets- og høyskolenivå. 5.5 SAMMENDRAG OG UTFORDRINGER Kunnskaper er viktig for å sikre en positiv utvikling og skape en attraktiv og bæredyktig kommune. Den formelle utdanningen er noe lavere enn fylket. Menn tar i mindre grad høyere utdanning enn kvinner. Andel kvinner som tar høyere utdanning er omtrent på fylkesnivå. Barnehagetilbudet er bra, men har lavere andel styrere og pedagogisk ledere med godkjent barnehagelærerutdanning. De fleste grunnskoleelevene starter på videregående skole. Elevenes grunnskolepoeng er de siste årene høyere enn for fylket og landet. Likevel ser det ut til at det er stort frafall i den videregående skole. Menn fullfører i mindre grad enn kvinner videregående skole og det ser ut til å ha blitt færre menn som tar høyere utdanning. Dette kan skyldes forholdene på arbeidsmarkedet lokalt. Mange bedrifter driver lønnsomt og det er forholdsvis få unge på vei inn i arbeidsmarkedet i forhold til antall som er på vei ut av arbeidsmarkedet til en pensjonisttilværelse. Ulikheter i utdanning er kilde til ulikheter i folkehelse. I et folkehelseperspektiv vil det være en utfordring for næringslivet å etterspørre arbeidere med høyere utdannelse. En del elever tar første året på videregående skole i Tana gjennom LOSA og en god del voksne gjennomfører kurs og utdanning gjennom studiesenteret. Kommunen mangler et bredt skoletilbud på videregående skole og universitets/høgskolenivå slik at mange reiser bort for å ta ønsket utdanning

132 6. FOLKEHELSE 6.1 FOLKEHELSEPROFIL 2016 Folkehelseinstituttet utarbeider en folkehelseprofil for fylker og kommunene i landet. Det er bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og forhold som påvirker helse, jfr. lov om folkehelsearbeid. Temaene som behandles i folkehelseprofilen er valgt med tanke på muligheter for forebyggende arbeid og tilgang på opplysninger. Nedenfor er tatt med forhold der kommunen skiller seg fra landet og fylket som helhet. Befolkning Flere personer over 45 år bor alene enn landet og fylket som helhet. Levekår Lavere andel befolkning som har videregående skole eller høyere utdanning i aldersgruppen år enn fylket og landet som helhet. Andel barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet og fylket som helhet. Høyere andel barn av enslige forsørgere enn fylket og landet som helhet. Miljø Andel personer som får vann fra vannverk som både har tilfredsstillende resultater mht. E. coli og stabil drikkevannsleveranse ser ut til å være lavere enn landsnivået. Kan skyldes manglende rapportering. Ungdata-undersøkelsen er ikke gjennomført i perioden Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet. Tallene kan skjule stor variasjon mellom skoler. Tallene er hentet fra Elevundersøkelsen. Flere elever på laveste mestringsnivå i regning i 5 klasse enn for fylket og landet som helhet. På landsnivå når det gjelder laveste mestringsnivå i lesing i 5 klasse. Frafallet i videregående skole er høyere enn fylket og i landet som helhet. Frafall varierer med foreldrenes utdanningsnivå. Levevaner Andelen med overvekt inkludert fedme er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter resultatene fra nettbasert sesjon 1 for gutter og jenter 17 år. Andel kvinner som røyer er på fylkesnivå men kan ikke statistisk bekreftes å være vesentlig forskjellig fra landsnivå. Ungdata-undersøkelsen er ikke gjennomført i perioden Helse og sykdom Forventet levealder for menn er vesentlig forskjellig fra fylket og landet som helhet. Det er vesentlig lavare andel personer som bruker legemidler mot psykiske lidelser enn for landet som helhet. Vesentlig flere med muskel og skjelletplager enn for landet som helhet, men mindre enn gjennomsnittet for Finnmark fylke. Kommunen har vesentlig høyere andel legemiddelbrukere for diabetes type 2 enn landet som helhet. Andelen er dog på nivå med fylket som helhet. Det er vesentlig færre legemiddelbrukere og antibiotika brukere enn landet som helhet

133 Figur 13: Forventet levealder for 30 åringer etter utdanning, Tana, fylket og landet. Kilde: Folkehelseinstituttet Figur 13 viser forskjellen i levealder etter utdanning. Forventet levealder øker med utdanning. For landet som helhet er forventet levealder omtrent 78 år for personer med grunnskole med høyeste utdanning. For personer i Tana er forventet levealder for de med grunnskole noe lavere og nesten på fylkesgjennomsnittet. Figuren viser at personer med videregående skole har nærmere fire år høyere forventet levealder i forhold til de med grunnskole med høyeste utdanning når det gjelder hele landet. Og personer med universitet/høyskoleutdannelse har mer enn to år høyere forventet levealder enn personer med videregående skole som høyeste utdanning. Personer med høyskole/universitetsutdanning har altså seks år mer i forventet levealder enn personer med grunnskole som høyeste utdanning. Det foreligger ikke tall for Tana kommune når det gjelder forventet levealder for personer med utdanning på videregående skolenivå eller med høyere utdanning, men forskjellen i levealder etter utdanningsnivå vil trolig være tilsvarende som Finnmark fylke og landet som helhet. 6.2 UTJEVNING AV SOSIALE HELSEFORSKJELLER Alle faktorer som påvirker helsa og som er sosialt ulikt fordelt i befolkningen, bidrar til å opprettholde sosiale ulikheter i helse. Sosiale ulikheter i helse innebærer systematiske helseforskjeller som følge av ulikheter i inntekt og utdanningslengde. Forskjellene er uavhengig av kjønn og alder om omfatter forventet levealder, ulike sykdommer og levevaner som kosthold og røyking. Ulikhetene varierer over tid og mellom geografiske områder. Det forteller at det er mulig å redusere sosiale helseforskjeller. Helseforskjellene stiger med sosioøkonomisk status. De nest fattigste har bedre helse enn de fattigste og de rikeste har i gjennomsnitt bedre helse enn de nest rikeste. Det samme gjelder forhold mellom helse og utdanning. Jo lengre utdanning, jo bedre helse. Skal helseforskjeller utjevnes, må en ha hele befolkningen i tankene. Nøkkelen ligger ikke i noen få enkelttiltak, men i en sammensatt innsats. 6.3 SAMINOR 2 Senter for samisk helseforskning ved Norges arktiske universitet (UIT) har gjennomført en helse- og levekårsundersøkelse for befolkningen over 40 år i 10 utvalgte kommuner med høy andel samisk befolkning. Fokuset var på risikofaktorer for hjerte-karsykdommer og type-2 diabetes, kosthold, ernæring og miljøgifter

134 Viktige funn Andelen dagligrøykere er synkende og nesten på nivå med landsgjennomsnittet. Det er flere kvinner enn menn som røyker, særlig blant 40-åringene. Andelen dagligrøykende kvinner er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det er en meget alv røykeandel blant menn og kvinner i 70 årene. Undersøkelsen viser en høy andel av overvekt og fedme i befolkningen. Det gjelder både for menn og kvinner og i alle aldersgrupper over 40 år. Helse- og livsstilsundersøkelsen påviste flere i Tana med diagnosen type 2 diabetes med blodprøve av HbA1c sammenlignet med medisintall fra Folkehelseinstituttet. Størst forskjell mellom Folkehelseinstituttets tall og funn fra helseundersøkelsen påvises blant menn. Dette er betydningsfulle funn selv om Helse- og livsstilsundersøkelsen har litt eldre befolkning enn analysene fra medikamentregisteret hos Folkehelseinstituttet. Resultatene kommer som følge av usunn livsstil med hensyn til røyking, kosthold og aktivitet. 6.4 SAMMENDRAG OG UTFORDRINGER Kommunen kommer i folkehelseprofilen vesentlig dårligere ut enn landet som helhet når det gjelder utdanningsnivå i aldersgruppen år, barn av enslige forsørgere, drikkevannsforsyning, mestringsnivå i regning i 5 klasse, frafall i videregående skole, forventet levealder for menn, muskel og skjelettplager og type 2 diabetes. 7. OPPSUMMERING SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGER 7.1 SENTRALE UTVIKLINGSTREKK Mer sentralisert bosettingsmønster, men Skiippagurra grunnkrets har nå relativt få unge under 20 år. Færre personer under 40 år og flere personer over 45 år i hele kommunen under ett. Færre barn og unge i barnehage- og skolealder og i aldersgruppen år. Synkende andel kvinner i aldersgruppen år. Lav andel kvinner også under 20 år. Stor økning i antall personer over 80 år og i alderen år. Betydelig økning i innvandring de siste fem årene. Mer globalisert og multikulturell innvandring. Innvandringen bidrar positivt til befolkningstallet og i arbeidslivet. Statistiske modeller tyder på fortsatt befolkningsreduksjon mot år Antall barn og unge forventes redusert betydelig de neste fem til 10 årene og stabilisert deretter, mens antall pensjonister vil ventelig øke betydelig ut fra dagens nivå. Kvinnene øker sin formelle utdanning mens mennene henger igjen. Antall kvinner i akademiske yrker og som ledere har steget vesentlig. Personer i kompetansekrevende yrker pendler i større grad ut av kommunen. Økende innpendling til kommunen. Det kan tyde på at arbeidsmarkedet lokalt er attraktivt for bosatte utenfor kommunen, spesielt for personer uten høyere utdanning. Forholdsvis lav arbeidsledighet. Størst arbeidsledighet for de uten høyere utdanning og innenfor mannsdominerte yrker. Antall sysselsatte på vei ut av yrkeslivet er høyere enn ikke sysselsatte unge i alderen år. Det tyder på at det er forholdsvis lett for unge å få innpass på arbeidsmarkedet lokalt

135 Jordbruksnæringen er under endring med færre bruk men med samme produksjon som tidligere. Fiskerinæringen har vært i vekst, men mesteparten av fangsten leveres utenfor kommunen. Stagnasjon i omsetningen for næringslivet etter 2012, men økende lønnsomhet. Næringslivet i Tana blant de mest lønnsomme i Finnmark og blant de mest varierte på landsbasis i forhold til kommunestørrelsen. Høyere grunnskolepoeng de siste åtte årene, men likevel høyt frafall i videregående skole. Det er dobbelt så mange gutter som jenter som slutter underveis i videregående skole. Gjennomgående dårligere folkehelse enn for landet som helhet, særlig når det gjelder levevaner. Høy andel overvekt og fedme samt type 2-diabetes i befolkningen over 40 år. Det gjelder begge kjønn. Dette kan skyldes forhold som kosthold og aktivitetsnivå. Høy andel muskel og skjelettplager og lav forventet levealder for menn. 7.2 SENTRALE UTFORDRINGER Opprettholde skoletilbud i distriktene ved fortsatt reduksjon av antall barn og unge under 16 år. Det forventes økt press på arealene ved kommunesenteret. Rekruttering av unge, særlig unge kvinner til arbeidslivet i kommunen. Få innvandrere integrert, kvalifisert for og deltakende i arbeidslivet. Økt verdiskaping fra fiskerinæringen lokalt. Flere antall nyetableringer. Redusere frafallet fra videregående skole. Bidra til at flere menn tar høyere utdanning og næringslivet sysselsetter flere menn med høyere utdanning. Sikre og utvikle videregående skoletilbud lokalt, samt etterutdanningstilbud innen høyere utdanning. Arbeide for god vannkvalitet i hele kommunen. Livsstilssykdommer som overvekt/fedme og diabetes. Bidra til sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet i hele befolkningen

136 FOLKEHELSEBAROMETER FOR TANA KOMMUNE 2016 I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommune og fylke med landstall. Kommuner og fylker kan ha en alders- og kjønnssammensetting som avviker fra landsgjennomsnittet, og dette tas det hensyn til i tallkolonnene til venstre og i figuren. I kolonnene til høyre finner du nøkkeltallets omfang uten alders- og kjønnskorrigering, se Grønn verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet. Likevel kan grønn verdi innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen, da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå

137 Deanu gielda Tana kommune KOMMUNAL PLANSTRATEGI

138 INNHOLD 1. INNLEDNING KOMMUNAL PLANSTRATEGI SENTRALE UTFORDRINGER OG MULIGHETER BEFOLKNING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING ARBEIDSLIV OG NÆRINGSLIV UTDANNING OG KOMPETANSE FOLKEHELSE KLIMA OG ENERGI ANDRE FORHOLD SOM KAN PÅVIRKE SAMFUNNET OG GJENNOMFØRING AV PLAN SAMISK SPRÅK, KULTUR OG SAMFUNNSLIV REGIONALE OG NASJONALE FØRINGER NASJONALE FORVENTNINGER TIL KOMMUNAL PLANLEGGING REGIONALE PLANSTRATEGIER OG PLANER ERFARINGER MED KOMMUNEPLANEN KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS AREALDEL PÅGÅENDE PLANARBEID OG NYE PLANBEHOV VEDTATTE PLANER I PLANSTRATEGIPERIODEN PÅGÅENDE PLANPROSESSER PLANER UNDER OPPSTART PLANER SOM VIDEREFØRES OG REVIDERES PLANER SOM UTGÅR BEHOV FOR NYE PLANER

139 1. INNLEDNING 1.1 KOMMUNAL PLANSTRATEGI Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven av Planleggingen bør være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig (pbl 3-1). Et viktig formål med planstrategi er å styrke den politiske styringen over hvilke planoppgaver som skal prioriteres i kommunestyreperioden. Planstrategien skal også gi bedre og mer systematisk vurdering av hvilke behov kommunen har for planer for å møte utfordringer, eget behov, planlegging i nabokommuner og på regionalt nivå. Planstrategien skal vedtas senest ett år etter konstituering av kommunestyret (pbl 10). Den kommunale planstrategien er ikke en kommunal plan. Følgelig skal strategien ikke ta stilling til mål og strategier, men drøfte utviklingstrekk og behov i kommunen som grunnlag for å vurdere planbehov. Planstrategien er retningsgivende og det kan ikke fremmes innsigelse mot denne. Utarbeidelse av planstrategi gir også en arena for interkommunal og regional samhandling mht. å løse planoppgaver. Kommunen har en samrådningsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og statlige organer. Dette skal også bidra til å avklare behov for å avklare planbehov utover kommunegrensene ( 10) Kommunal planstrategi og kommuneplanlegging Gjennom vedtaket av planstrategi skal kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen helt eller delvis skal revideres. I tillegg skal det også tas stilling til behov for andre planer i kommunen. Dette vises i følgende figur: Denne løsningen innebærer at dersom kommuneplanen skal helt eller delvis revideres, så må det etter vedtak av planstrategi utarbeides og vedtas et planprogram for kommuneplanarbeidet. Slik endring kan være ny boligpolitikk, næringspolitikk eller nye innsatsområder. Planprogrammet danner rammen for revisjonsarbeidet videre. Planstrategien kan også slås sammen med og være en del av oppstarten med kommuneplanen. Planprogram for kommuneplanen ( 11-13) og planstrategi slås da sammen. Arbeidet med planstrategien vil da være en del av selve revisjonen av kommuneplanen

140 2. SENTRALE UTFORDRINGER OG MULIGHETER 2.1 BEFOLKNING OG BEFOLKNINGSUTVIKLING Sentrale utviklingstrekk Mer sentralisert bosettingsmønster, men Skiippagurra grunnkrets har nå relativt få unge under 20 år. 40 % av alle under 20 år bor i Østre-Seida og Tana bru grunnkrets. Færre personer under 40 år og flere personer over 45 år i hele kommunen under ett. Færre barn og unge i barnehage- og skolealder og i aldersgruppen år. Synkende andel kvinner i aldersgruppen år. Lav andel kvinner også under 20 år. Stor økning i antall personer over 80 år og i alderen år. Betydelig økning i innvandring de siste fem årene, men innenlandsk flytting likevel viktigst mht. befolkningsutvikling. Mer globalisert og multikulturell innvandring. Innvandringen bidrar positivt til befolkningstallet og i arbeidslivet. Statistiske modeller tyder på fortsatt befolkningsreduksjon mot år Antall barn og unge forventes redusert betydelig de neste fem til 10 årene og stabilisert deretter, mens antall pensjonister vil ventelig øke betydelig ut fra dagens nivå. Sentrale utfordringer Den største utfordring er å få unge til å etablere seg i kommunen. Få innvandrere integrert, kvalifisert for og deltakende i arbeidslivet. Opprettholde skoletilbud i distriktene ved fortsatt reduksjon av antall barn og unge under 16 år. Det forventes økt press på arealene ved kommunesenteret. Muligheter Prognosealternativene til SSB tilsier at modellene med høy nasjonal vekst, svak aldring og høy innvandring vil være positivt for befolkningsutviklingen. Forhold som nasjonal vekst og befolkningens aldring, kan være vanskelig å gjøre noe med. Høy innvandring og middels til høy fruktbarhet vil virke positivt på befolkningsutviklingen. Kommunen kan legge til rette for mer innvandring og økt bolyst med siktemål å redusere utflytting fra kommunen. Tilgang på boliger og arbeid er en nøkkelfaktor i en slik satsing. Et tjenestetilbud og bo- /nærmiljø som får flere til å bli i kommunen utpeker seg også som viktige satsingsområder. En annen mulighet er å få mer kunnskap om flyttemotiver lokalt og forsøke å forbedre tjenestetilbudet for grupper som i stor grad flytter ut eller innflyttere som blir videreflyttere. I tillegg vil det være viktig med både profilering, markedsføring og/eller omdømmebygging i forhold til å tiltrekke seg mer arbeidskraft og nye innbyggere. Kommuneplanens samfunnsdel sier også at vi trenger et sterkt kommunesenter, samtidig må man satse på bygdene slik at de får utvikle seg. Kommunesenteret huser omtrent all næringsaktivitet utenom bergverk og primærnæringer, primærnæringsrelaterte bransjer, aktivitetsbaserte reiselivsprodukter og husflidvirksomhet. Det ligger muligheter i å utvikle og markedsføre Tana bru som kommunesenter. Planbehov og tiltaksbehov Kommuneplanens samfunnsdel dekker temaet befolkningsutvikling. Kommuneplanens samfunnsdel bør ha fokus på: Mål, strategier og tiltak i forhold til rekruttering av arbeidskraft. En boligstrategis som også fokuserer på tilflytting og innvandring og ikke bare tar for seg vanskeligstilte på boligmarkedet. Stedsutvikling og bolyst

141 Kunnskap om trivsel, lokale flyttemotiver og tiltak for å beholde/rekruttere unge barnefamilier. Tana bru som kommunesenter. 2.2 ARBEIDSLIV OG NÆRINGSLIV Sentrale utviklingstrekk Antall kvinner i akademiske yrker og som ledere har steget vesentlig. Personer i kompetansekrevende yrker pendler i større grad ut av kommunen. Økende innpendling til kommunen. Det kan tyde på at arbeidsmarkedet lokalt er attraktivt for bosatte utenfor kommunen, spesielt for personer uten høyere utdanning. Forholdsvis lav arbeidsledighet. Størst arbeidsledighet for de uten høyere utdanning og innenfor mannsdominerte yrker. Antall sysselsatte på vei ut av yrkeslivet er høyere enn ikke sysselsatte unge i alderen år. Det tyder på at det er forholdsvis lett for unge å få innpass på arbeidsmarkedet lokalt. Jordbruksnæringen er under endring med færre bruk men med samme produksjon som tidligere. Fiskerinæringen har vært i vekst, men mesteparten av fangsten leveres utenfor kommunen. Stagnasjon i omsetningen for næringslivet etter 2012, men økende lønnsomhet. Næringslivet i Tana blant de mest lønnsomme i Finnmark og blant de mest varierte på landsbasis i forhold til kommunestørrelsen. Sentrale utfordringer Økt verdiskaping fra fiskerinæringen lokalt. Flere antall nyetableringer. Flere offentlige arbeidsplasser og høykompetansearbeidsplasser i kommunen (jfr. kommuneplanens samfunnsdel ) Muligheter og planbehov Ved bruk av moderne teknologi kan flere statlige og/eller kompetansearbeidsplasser kunne flyttes til og etableres i distrikts-norge. Det er mulig å tilrettelegge for dette. I tillegg vil det være viktig med både profilering, markedsføring og/eller omdømmebygging i forhold til å tiltrekke seg mer arbeidskraft, nye innbyggere og flere nyetableringer. Det er også en mulig strategi å øke satsingen for å styrke Tana bru som kommune- og handelssenter. Det ligger også muligheter til å få til mer lokal leveranse av fisk og krabbe enn i dag. Kommuneplanens samfunnsdel har et eget satsingsområde knyttet til næringsutvikling. Det inkluderer også entreprenørskap. Det er således ikke behov for en ny plan på området, men ha fokus på utfordringene og muligheten i eksisterende plan. 2.3 UTDANNING OG KOMPETANSE Sentrale utviklingstrekk Høyere grunnskolepoeng de siste åtte årene og ungdom starter på videregående skole. Høyt frafall i videregående skole. Det er dobbelt så mange gutter som jenter som slutter underveis i videregående skole. Færre sysselsatte med grunnskole som høyeste utdanning. Flere menn med videgående skole som høyeste utdanning. Flere kvinner, men færre antall menn i høyere utdanning. Antall kvinner i akademiske yrker og som ledere har steget vesentlig de siste fem årene. Sentrale utfordringer Økt andel sysselsatte med videregående skolenivå på bekostning av grunnskole nivå. Redusere frafall i videregående skole

142 Kommunen mangler et bredt skoletilbud på videregående skole og universitets/høgskolenivå slik at mange reiser bort for å ta ønsket utdanning. Sikre og utvikle videregående skoletilbud lokalt, samt etterutdanningstilbud innen høyere utdanning. Tilrettelegge for at flere menn tar høyere utdanning og næringslivet sysselsetter flere menn med høyere utdanning. Muligheter og planbehov I dag har barnehage- og grunnskolesektoren egne virksomhetsplaner. Barn- og unge er eget satsingsområde i kommuneplanens samfunnsdel. I dag ser det ikke ut til å være behov for ytterligere planer utover dem kommunen allerede har. På tiltakssiden bør det være strategi eller tiltak rettet mot å rekruttere, beholde og øke kompetanse for pedagogisk personell i for lærere i grunnskolen. Det bør også vurderes tiltak mot frafall i videregående skole og for å motivere menn til høyere utdanning. 2.4 FOLKEHELSE Sentrale utviklingstrekk Gjennomgående dårligere folkehelse enn for landet som helhet. Det skyldes levevaner. Høy andel overvekt og fedme samt type 2-diabetes i befolkningen over 40 år. Det gjelder begge kjønn. Dette kan skyldes forhold som kosthold og aktivitetsnivå. Høy andel muskel og skjelettplager og lav forventet levealder for menn. Lavt utdanningsnivå, særlig blant menn og i aldersgruppen år. Sentrale utfordringer Arbeide for å utjevne sosiale helseforskjeller som rettes særlig mot utdanningsnivå. Livsstilssykdommer som overvekt/fedme og diabetes. Bidra til sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet i hele befolkningen. Arbeide for god vannkvalitet i hele kommunen. Muligheter og planbehov Tana kommune har en egen folkehelseplan. Planen har et kunnskapsgrunnlag og handlingsdel. Denne planen bør oppdateres, forlenges eller inngå i kommuneplanens samfunnsdel da folkehelse berører mange sektorer og områder i kommuneplanen. 2.5 KLIMA OG ENERGI Utfordringer Utslippene i Norge øker. Det er en stor utfordring å kunne bidra til å oppfylle Norges forpliktelse om reduksjon i klimagassutslippene. Framtidige klimaendringer kan medføre utfordringer for arealbruken i kommunen, og må derfor tas hensyn til ved all langsiktig planlegging. Muligheter og planbehov Klimaendringene og arbeidet for å redusere utslippene, er utfordringer som også Tanasamfunnet må ta tak i. Det er potensial for produksjon av energi basert på vindkraft (30 GWh pr år, fra produksjon av biobrensel (15 GWh) og småskala vannkraft (6 GWh). Kommunen har i dag en klima- og energiplan, som det ikke er tilstrekkelig ressurser til å følge opp. Det er mest hensiktsmessige er å oppdatere planen, og la den inngå som en del av kommuneplanens samfunnsdel

143 2.6 ANDRE FORHOLD SOM KAN PÅVIRKE SAMFUNNET OG GJENNOMFØRING AV PLAN Utenlandske hendelser Finanskrisen i 2008 og flyktningkrisen i 2015 viser at hendelser utenlands kan sette betydelig preg på situasjonen nasjonalt. Den økonomiske utviklingen i toneangivende økonomier er svak (USA, EU, Japan, Kina, BRICS-landene) og myndighetene forsøker å bedre situasjonen gjennom rentepolitikk og stimulering av økonomien. Flere økonomer frykter nye store tilbakeslag i verdensøkonomien. Finanskrisen i 2008 satte ikke veldig stor preg på Tana kommune da kommunen har en dominerende offentlig sektor og et lokalorientert næringsliv. Selv om økonomien er mer åpen nå enn i 2008, synes det lite trolig at en ny internasjonal økonomiske krise vil medføre krise lokalt. Globalisering «Globalisering» innebærer nedbygging av grenser. Ny teknologi øker samhandling på tvers av grenser. Verden kommer tettere inn på oss. Globalisering gir innbyggerne større tilgang på varer og tjenester via Internett. Og forbrukere vil ha billige produkter fra lavkostland, ofte på bekostning av dyre varer fra eget land. En virkning av globalisering er at det skviser lokalproduksjon og at varer og tjenester produsert internasjonalt blir oppvurdert. Globalisering er derfor også en trussel for utvikling av eget næringsliv både i sentrum og på bygda. Selv om globaliseringsprosessen kan se å ha nådd en topp for nå, gir den muligheter til å gjøre kommunen mer interessant både i forhold til Tana som reisemål og i forhold til bosted for nye innbyggere. Egne holdninger Egne holdninger kan være en barriere for å utvikle kommunen som samfunn i den retning som kommuneplanen ønsker. Utviklingen har gått mot mer privatisering av fritiden samtidig som engasjementet omkring frivillig arbeid og politikk er under press. Generelt er en tendens til at flere vil kjøpe seg fri fra forpliktende arbeid eller fra dugnad på fritiden. Samfunnsutvikling skapes ikke uten at folk engasjerer seg. Det er derfor viktig å stimulere og utvikle lokal engasjement som finnes. Omdømme I forhold til rekruttering av arbeidskraft og for å få flere innbyggere i kommunen kan kommunens omdømme utad bli viktigere. Omdømme skapes av et godt tjenestetilbud, herunder hvordan vi omgås hverandre daglig. For omdømmet utad, er det også viktig at kommunen er synlig og gjør seg bemerket utenfor kommunen, også i sosiale media. 3. SAMISK SPRÅK, KULTUR OG SAMFUNNSLIV Tana kommune er under forvaltningsområdet for samisk språk og har derfor et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Samisk språk og kultur går hånd i hånd. Når man ønsker å bevare og styrke det samiske språket, er det naturlig å gjøre dette gjennom aktiviteter som er bygget på samisk kultur. I kommuneplanens samfunnsdel henvises det til rapporten "Det gode liv i Tana", der det kommer fram at det også er konkurranse og motsetningsfylte relasjoner mellom innbyggere med samisk, finsk og norsk bakgrunn. Det ser ut til at utfordringene i disse relasjonene er på hell. Det er også tegn på at det flerkulturelle håndteres bedre og med større romslighet og naturlighet blant den yngre delen av befolkningen enn det som er tilfellet blant de eldre. Den samiske kulturen og det samiske språket opplever en positiv utvikling. Primærnæringene, både som eneste næring - og i kombinasjon med andre næringer, har bidratt sterkt til det samiske språkets stilling i kommunen. I motsetning til andre samiske kommuner, har samisk språk stadig befestet sin rett og sin stilling, særlig takket være næringer som reindrift, fjordfiske og utmarksnæring. Dette har ført til en særegen, sterk samisk språk og kultur 7 143

144 Reindriften er en av de viktigste bærere av samisk kultur og identitet. Reindriftsnæringen i kommunen utgjør Polmak reinsogn og er organisert i to distrikter (7/8 og 9). Det er 18 familier som lever av reindrift i kommunen. Sysselsettingsmessig utgjør det omtrent 25 årsverk direkte uten ringvirkningene. Reindriftsnæringen skaper ringvirkninger til andre så som slakteri, utstyrsforhandlere med mer. Næringen har endret seg på mange områder de siste 50 år bl.a. når det gjelder skolegang, boligforhold, driftsforhold og teknologisk utvikling. Samfunnsutviklingen har også gjort at reindriften står overfor store utfordringer. Utfordringer Samisk språk er lite til stedet i daglige aktiviteter utenom skole, barnehage og hjemmet. Det oppleves en manglende kulturoverføring fra eldre til yngre generasjoner, noe som medfører at språket heller ikke overføres. Andre utfordringer knyttes til at det er få som behersker samisk skriftlig både blant kommunens administrasjon og blant kommunens innbyggere. I tillegg er det få ansatte med språkkompetanse blant barne- og ungdomsarbeidere, få elever velger samisk som andrespråk i grunnskolen og lite tilbud i norskspråklige barnehager og mangel på førskolelærere. I tillegg oppleves ikke samisk og norsk som likestilt når det gjelder helsetilbudet. For reindriftsnæringene er en bedre beskyttelse av beiteområdene mot inngrep og skadelige forstyrrelser en sentral utfordring. Likeledes er det viktig å få til en reduksjon i ulike årsaker til tap av reinsdyr på beite. For fremtidens reindrift er kartlegging av driftsmessige konsekvenser av en klimaendring viktig. Internt i næringen er det behov for å redusere konfliktnivået og bedre samhold og samarbeid. I forhold til det øvrige samfunn er det en utfordring å bedre forståelsen for reindriftens kulturelle særpreg og behov. Det å finne drifts- og produksjonstilpasninger for best mulig i næringen gjennom økt verdiskaping i alle ledd i næringen, vil fortsatt være en generell utfordring. Muligheter og planbehov Kommuneplanens samfunnsdel har ikke samisk språk, kultur og samfunnsliv som et særlig tema. Imidlertid omfatter kommuneplanens hovedmål og alle innsatsområder samisk samfunnsliv og flerkulturelle forhold. Slikt sett er det ikke behov for en ny plan eller rullering av samfunnsdelen av kommuneplanen på bakgrunn av sameloven. Det bemerkes også at universell utforming og mer tilgjengelige kommune tjenester også vil virke positivt i forhold til samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det ligger potensial i videreforedling av primærproduktene fra reindriften samt å tilrettelegge for næringskombinasjoner. Disse mulighetene kan ivaretas i kommuneplanens samfunnsdel som har innsatsområdet mot næringsliv samt det å styrke bygdene. Reindriftens arealbehov ivaretas gjennom kommuneplanens arealdel. For å ivareta kommunens forpliktelse etter sameloven, så har kommunen en egen plan for samisk språkutvikling. Plan for samisk språkutvikling har følgende målsettinger: Det skal være et levende samisk språk og en levende samisk kultur i Tana kommune, og samisk skal være et naturlig bruks- og samhandlingsspråk i kontakt med det offentlige. Kommunen har tre hovedmål for planperioden. Styrke og videreutvikle samisk språk, kultur og identitet i Tana kommune Synliggjøre og formidle samisk språk og kultur i det offentlige rom. Samisk språk- og kulturforståelse skal likestilles med norsk i all kommunal tjenesteyting og forvaltning i tråd med kap.3 i Sameloven

145 4. REGIONALE OG NASJONALE FØRINGER 4.1 NASJONALE FORVENTNINGER TIL KOMMUNAL PLANLEGGING Etter plan- og bygningsloven skal kommunene ta hensyn til nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging. I tillegg skal kommunen legge til grunn fylkeskommunens planstrategi for eget planarbeid. Nasjonale forventninger til planleggingen skal bidra til at viktige utfordringer i samfunnet tas opp i planleggingen. Forventningene vil være retningsgivende men ikke bestemmende og tar sikte på å ivareta nasjonale interesser og nasjonal politikk. Den nasjonale forventningen er også ment å bidra til at planleggingen blir mer målrettet og ikke mer omfattende enn nødvendig. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging av juni 2015 er tematisert slik: Gode og effektive planprosesser, herunder bl.a.: o Oppdatert kunnskapsbasert planlegging. Tidlig medvirkning. o Vektlegging av lokalt selvstyre. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, herunder bl.a.: o Vektlegge redusert klimagassutslipp og energibruk gjennom planlegging. o Ta hensyn til klimaendringer og naturfarer. o Ivareta viktige verdier av naturmangfold, kulturminner, -miljø, landskap og friluftsliv. o Samarbeide om planlegging for verdiskaping. o Sikre viktige jordbruksområder og tilrettelegge for tilleggsnæringer. o Sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutvikling og samfunnsliv. Sikre deltakelse av samiske interesser der de berøres. Sikre reindriftens arealer og veie det opp mot andre samfunnsinteresser. o Areal til fiskeri- og havbruksnæringene. o Sikre tilgjengelighet til gode mineralforekomster. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder, herunder bl.a.: o Trekke langsiktige grenser mellom tettstedsområder og LNF-områder. o Legge til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging. o Prioritere planer for samferdselstiltak og godsterminaler og havner i planlegging. o Et aktivt og helhetlig sentrumspolitikk. o Trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer som er fri for støy og forurensing. o Ta vare på naturverdiene og tilrettelegge for fysisk aktivitet og trivsel. Tilrettelegge for økt brukt av sykkel og gange i dagliglivet. o Legge til grunn prinsippet om tilgjengelighet og «universell utforming» i planlegging av omgivelser og bebyggelse. Det fleste av disse punktene ivaretas i kommuneplanens samfunnsdel og i arealplanleggingen. Kommunen har dog ikke kystsoneplan, planer for gang- og sykkelveier eller for kulturminner og kulturmiljø. Det skal tog tas hensyn til prinsippet om «universell utforming» i alle nye kommunale bygg- og anlegg

146 4.2. REGIONALE PLANSTRATEGIER OG PLANER Kommunen har en rett og en plikt i arbeid som gjelder regional planstrategi når det berører kommunens virkeområde ( 8-3). Regionale planer og strategier som videreføres Tema Plannavn Status Næring Fremtidens Finnmark Regionalt utviklingsprogram (RUP) Regional vindkraftplan for Finnmark Opplæring og kompetanse Regional plan for kompetanse i Finnmark Kultur, folkehelse og miljø Regional plan for vannregion Finnmark Regional plan for norsk-finsk vannregion Regional plan for kulturminner og kulturmiljø i Finnmark Videreføres Videreføres Videreføres Videreføres Videreføres Videreføres Nye regionale planer og strategier Næring Plannavn Oppstart Petroleums- og energistrategier for Finnmark Mineralstrategi for Finnmark Internasjonal strategier for Finnmark Sjømatstrategier for Finnmark Landbruksstrategier for Finnmark Reiselivsstrategi for Finnmark Kultur, folkehelse, mangfold og miljø Regionale kulturstrategier for Finnmark Regional strategi for folkehelsearbeid Likestillings-, inkluderings- og mangfoldstrategi for Finnmark Samferdsel Tannhelse Areal Regional transportplan for Finnmark Våren 2016 Tannhelseplan for Finnmark Regional plan for arealutvikling i Finnmark Fylkeskommunen har mange planer og strategier knyttet til næring. Kommunen har eget innsatsområde knyttet til næringsutvikling i kommuneplanens samfunnsdel. Innenfor samferdsel, kompetanse, kultur og folkehelse har kommunen tilsvarende planer eller satsingsområder. På følgende områder har kommunen ikke lignende plan eller delplan: kulturminner og miljø, tannhelse og likestilling, inkludering- og mangfold. Av disse så vurderes plan for kulturminner og kulturmiljø som aktuelt og tas med i kapittel 6.6 Nye planer. Lokalt er det større behov for å rullere/revidere folkehelseplanen fremfor nye planer på disse områdene. Kommunens Utmarksplan er ikke koblet til noen region plan eller strategi. Det har gjort det vanskelig å finansiere tiltak i Utmarksplanen. Det er lagt mye ressurser i denne planen og det tilrås at planen videreføres inn til neste planstrategiperiode

147 5. ERFARINGER MED KOMMUNEPLANEN 5.1 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Mål, strategier/retningslinjer og innsatsområder i kommuneplanen ble lagt gjennom en planprosess i perioden med bred medvirkning fra befolkningen. I 2012 ble disse videreført til planperioden Kommunen har også en fireårig handlingsdel til kommuneplanen. Handlingsdelen ble sist rullert våren Som politisk og administrativ styringsverktøy er det en stor utfordring å vedlikeholde kommuneplanen. En annen stor utfordring er å koble handlingsdelen sammen med økonomiplanen. Barn og unges behov i plansaker Kommunen har beholdt barn og unges representant i plansaker som en særskilt ordning for å ivareta barn og unges behov i kommunal planlegging. Dette kan ses som en minimumsløsning for å sikre at barn og unges interesser blir ivaretatt i kommuneplaner. Innhold i kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsdelen har ni delområder med egne delmålsettinger og strategier for å realisere ønsket utvikling. Handlingsdelen ble i 2014/2015 forenklet og tematisert i «politikk områder» basert på politisk organisering. Høsten 2015 er det foretatt endringer i politisk organisering. I seg selv medfører det ikke behov for å endre delområdene i samfunnsdelen. På den annen side, omfatter enkelte innsatsområder nesten det samme og kunne blitt slått sammen. Det gjelder innsatsområdene «landbruk», «styrke bygdene» og «elva, laksen og fjorden» som alle i mer eller mindre grad er rettet mot tradisjonell bygdenæringer og utmarksbruk. Folkehelse er et nytt satsingsområde og kommunen har en egen plan for denne satsingen. Folkehelse griper inn i alt vi gjør og kunne vært integrert i kommuneplanens samfunnsdel. Mulige endringer i kommuneplanens samfunnsdel I følge situasjonsbeskrivelsen til planstrategien er det aktuelt å tilføye følgende til innsatsområdene i eksisterende plan: Fokus på verdiskaping i tilknytning til primærnæringene Flere høykompetansearbeidsplasser Mål, strategier og tiltak i forhold til rekruttering av arbeidskraft. Tana bru som kommunesenter. Stedsutvikling og bolyst. Profilering og omdømmebygging En boligstrategis som også fokuserer på tilflytting og innvandring og ikke bare tar for seg vanskeligstilte på boligmarkedet. Redusere frafall i videregående skole Motivere til høyere utdanning Disse punktene er ikke så enkle å plassere inn i de eksisterende delområdene og det kan være hensiktsmessig med nye delområder eller hovedområder, eksempelvis etter følgende tre-deling: 1. Arbeids- og næringsliv («tjene penger»/«ha noe å leve av») Landbruk Næringsutvikling Infrastruktur Styrke bygdene (bygde-/primærnæringene) 2. Bolyst, trivsel og folkehelse («leve og bo i Tana») Infrastruktur (bolig- og fritidsboligpolitikk) Styrke bygdene Elva, laksen og fjorden

148 Idrett og kultur Helse og omsorg 3. Med Tana mot fremtiden Barn og unge Klima og energi («miljø og bærekraftig utvikling») En slik overordnet tre-deling gir muligheter for å forenkle samfunnsdelen og gjøre den mer strategisk i forhold til det som er viktig for kommunen framover. Det som berører stedsutvikling og omdømmebygging vil dog innbefatte alle tre hovedområdene. 5.2 KOMMUNEPLANENS AREALDEL Kommuneplanens arealdel for Tana kommune ble vedtatt i Hovedmålsettingen for denne planen er: «å vise en arealforvaltning som sikrer en langsiktig, bærekraftig areal- og ressursforvaltning som dekker dagens areal- og ressursbehov uten å redusere muligheten for å dekke framtidige generasjoners areal- og ressursbehov». Det er behov for å ha en oppdatert plan for arealbruken i hele kommunen. Planprogrammet for revidering av arealdelen ble fastsatt i juni Planarbeidet er igangsatt, men pga. prioritering av kommunedelplaner og detaljreguleringsplaner, har dette arbeidet vært stilt mer eller mindre i bero siden Erfaringene med gjeldende arealdel Arealdelen som ble vedtatt i april 2002, avklarte i stor grad de viktigste problemstillingene knyttet til arealbruken i kommunen. Det har bidratt til å forenkle saksbehandlingen og gjøre saksbehandlingen mer forutsigbar. Det var tre forhold som ikke ble fullstendig løst gjennom det forrige planarbeidet. Det gjelder: Boligbygging på strekningen Seida Skiippagurra. Differensiert forvaltning av vassdragene, dvs. avklaring av bygging til bolig og fritidsformål i de vassdragsnære områdene (på elvesiden av hovedveinettet). Gamme- og hyttebygging i utmark Boligbyggingen på strekningen Seida Skiippagurra ble avklart gjennom Kommunedelplanen for sentrumsområdet Luftjok Tana bru Skiippagurra som ble vedtatt i De andre 2 forholdene tas det sikte på å behandle i forbindelse med revidering av arealdelen. Nye utfordringer for arbeidet med arealdelen En viktig oppgave for arealforvaltningen er å legge til rette for at folk kan bo og drive næringsaktivitet i kommunen. Å ha tilstrekkelige arealer regulert til bolig og næringsformål er derfor svært viktig. Samtidig er det avgjørende at kommunen sikrer produksjonsgrunnlaget for primærnæringene landbruk og reindrift for framtida. I forbindelse med dette bør det vurdere ulike kompensasjonsordninger for landbruk og reindrift for arealer som tas til bruk til bolig og fritidsboligformål i LNFR-områder. Det kan gjøre gjennomføring av arealplanen enklere. Det er en viss etterspørsel etter hyttetomter i Tana fra folk fra nabokommunene. Det kan være i Tanas egeninteresse å søke å komme denne etterspørselen i møte ved å legge ut hyttetomter som gir mange et forhold til Tana. På sikt kan det kanskje føre til at Tana blir et aktuelt bo- og arbeidssted for folk fra nabokommunene, fordi har fått et forhold til kommunen gjennom «fritidsbruk»

149 6. PÅGÅENDE PLANARBEID OG NYE PLANBEHOV 6.1 VEDTATTE PLANER I PLANSTRATEGIPERIODEN ID 2025 Plannavn Vedtatt Planlagt av Detaljregulering E6 Tana bru Statens vegvesen Detaljregulering FV98 Ifjordfjellet Parsell 5A Statens vegvesen Detaljregulering FV98 Ifjordfjellet Parsell 5B Statens vegvesen Detaljregulering Deatnodearbmi industriområde Tana kommune, UTV Kommunedelplan for sentrumsområdet Tana kommune, UTV Luftjok - Tana bru Skiippagurra Detaljregulering Harrevann friluftsområde Tana kommune, UTV Detaljregulering Bjørkelia Nordre Rambøll, Alta Detaljregulering Heargeguolbba industriområde Tana kommune, UTV Detaljregulering Lišmmajohka Masseuttak Rambøll Utmarksplan SEG Samordnet forebyggende rus- og pyskiatriplan Tana kommune Selvmordforebyggende plan Tana kommune Folkehelseplan Tana kommune, UTV Boligplan for Tana kommune Tana kommune/tke Overordnet ROS-analyse for Tana kommune Tana kommune, UTV Vei- og gatelysplan Tana kommune, BA 6.2 PÅGÅENDE PLANPROSESSER ID 2025 Plannavn Planoppstart Planlegges av Detaljregulering Šuoššjohka havneområde Tana kommune, UTV Detaljregulering Šuoššjohka havneområde Tana kommune, UTV naustområde Detaljregulering Torhop havn Tana kommune, UTV Detaljregulering Torhop havn sjødeponi Tana kommune, UTV Detaljregulering Smalfjord havn Tana kommune, UTV Detaljregulering Austertana havn Tana kommune, UTV Detaljregulering Tana bru sentrum inkludert Tana kommune, UTV finne attraktiv tomt til villakssentret Joddu Kommuneplanens arealdel Tana kommune, UTV Detaljregulering Čorroguolbba boligområde Tana kommune, UTV 2015/1745 Detaljregulering FV98 Gillaš Smalfjord Statens vegvesen Strekningen Leibošjohka Smalfjordbotn Detaljregulering Leirpollskogen bru Statens vegvesen Detaljregulering Elkem Tana utvidelse Sweco Norge AS kvartsittbrudd 2016/401 Samisk språkplan Tana kommune, SEN 2015/3257 Revidering av kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Tana kommune, UTV

150 6.2.1 Status på pågående planarbeid Havneplanene: Utkast til plankart foreligger. Planlagte delutredninger er gjennomført. Det gjenstår en konsekvensutredning for sjødeponi i tilknytning til Torhop havn. Planbeskrivelsene og planbestemmelsene gjenstår. Kommuneplanens arealdel: Arbeidet er igangsatt men ble prioritert ned i forhold til igangsatte detaljreguleringsplaner. Planarbeidet er tatt opp igjen høsten 2016 med sikte på utarbeidelse av planforslag til offentlig ettersyn høsten Detaljregulering Tana bru sentrum Nye attraktive arealer kan bli tilgjengelig i forbindelse med byggingen av ny Tana bru som er planlagt ferdigstilt høsten Det settes i gang omreguleringsarbeid for finne attraktiv tomt til villakssenteret Joddu nær elvebredden. Dette arbeidet igangsettes i løpet av PLANER UNDER OPPSTART Sak Plannavn Planoppstart Planlegges av 2016/684 Kommunedelplan for naturmangfold Planprogram Tana kommune høringsfrist /1990 Detaljregulering Holmfjell arena for heste- og motorsport Rambøll AS 6.4 PLANER SOM VIDEREFØRES OG REVIDERES Type plan Plannavn Planlegges av Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Revideres Tana kommune, UTV 2023 Kommunedelplan Hovedplan for vannforsyning Revideres Tana kommune, BA Kommunedelplan Hovedplan for avløp Revideres Tana kommune, BA Kommunedelplan Folkehelseplan Revideres Tana kommune, UTV Sektorplan Samordnet forebyggende rus- og Revideres Tana kommune psykiatriplan Sektorplan Selvmordforebyggende plan Revideres Tana kommune Temaplan Utmarksplan Videreføres SEG Temaplan Boligplan for Tana kommune Revideres Tana kommune/tke Temaplan Vei- og gatelysplan Revideres Tana kommune, BA Temaplan Trafikksikkerhetsplan Revideres Tana kommune, BA Temaplan Geodataplan for Tana kommune Videreføres Tana kommune, UTV og revideres Temaplan Smittevernplan for Tana og Nesseby Revideres til Tana kommune kommune å omfatte Nesseby kommune ROS-analyse Overordnet ROS-analyse for Tana kommune Videreføres Tana kommune, UTV

151 6.5. PLANER SOM UTGÅR Type plan Plannavn Vedtatt Planlagt av Kommunedelplan Flerbruksplan for Tanavassdraget Tana kommune, UTV BEHOV FOR NYE PLANER Type plan Plannavn Planoppstart Planlegges av Kommunedelplan Kulturminner og kulturmiljø Tana kommune, UTV Detaljregulering Sieiddájohguolbba boligfelt, trinn 2 Tana kommune, UTV Detaljregulering Friluftsområder Tana kommune, Gávesluokta/Gavesluft og Gálbenjárga/Kaldbakknes Sieiddá/Seida (Guolbba/ Gilbagargu) UTV Detaljregulering Gang-/sykkelsti Tana bru Skiippagurra Statens vegvesen Detaljregulering Gang-/sykkelsti Tana bru Seida Tana kommune, UTV Arealplan Kystsoneplan. Tana kommune, Vurdere deltakelse i felles kystsoneplan for UTV. Andre Øst-Finnmark kommuner i Øst- Strategiplan Strategiplan for utvikling av havnene i Tana kommune Finnmark Tana kommune, UTV

152 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Trond Are Anti Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 56/ Kommunestyret 71/ Beregning av tilskuddssats til private barnehager for 2017 Saksprotokoll saksnr. 56/2016 i Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Behandling Leder Elisabeth Erke (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: For 2017 fastsettes det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale barnehager slik: 1. Driftstilskudd Tilskuddet settes til 100 % av driftskostnadene for en kommunal plass. Dette gir følgende tilskuddssatser: ) Pr heltidsplass for barn under 3 år: Kr b) Pr heltidsplass for barn over 3 år: Kr Kapitaltilskudd Kommunen utbetaler kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av 152

153 Kunnskapsdepartementet. Nasjonale satsen for 2017 pr. heltidsplass er følgende etter byggeår: Begge private barnehagene er bygd før Det vil si tilskuddssatsen for begge barnehagene er kr./plass. 3. Utbetaling Tilskuddet utbetales forskuddsvis hvert kvartal. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak For 2017 fastsettes det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale barnehager slik: 1. Driftstilskudd Tilskuddet settes til 100 % av driftskostnadene for en kommunal plass. Dette gir følgende tilskuddssatser: ) Pr heltidsplass for barn under 3 år: Kr b) Pr heltidsplass for barn over 3 år: Kr Kapitaltilskudd Kommunen utbetaler kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av 153

154 Kunnskapsdepartementet. Nasjonale satsen for 2017 pr. heltidsplass er følgende etter byggeår: Begge private barnehagene er bygd før Det vil si tilskuddssatsen for begge barnehagene er kr./plass. 3. Utbetaling Tilskuddet utbetales forskuddsvis hvert kvartal. Rådmannens forslag til vedtak For 2017 fastsettes det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale barnehager slik: 1. Driftstilskudd Tilskuddet settes til 100 % av driftskostnadene for en kommunal plass. Dette gir følgende tilskuddssatser: a) Pr heltidsplass for barn under 3 år: Kr b) Pr heltidsplass for barn over 3 år: Kr Kapitaltilskudd Kommunen utbetaler kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av 154

155 Kunnskapsdepartementet. Nasjonale satsen for 2017 pr. heltidsplass er følgende etter byggeår: Begge private barnehagene er bygd før Det vil si tilskuddssatsen for begge barnehagene er kr./plass. 3. Utbetaling Tilskuddet utbetales forskuddsvis hvert kvartal. Saksopplysninger Kommunens faktiske driftskostnader i egne barnehager to år før tilskuddsåret danner grunnlag for kommunens beregning av tilskuddet til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager. Grunnlaget for beregningen er regnskap 2015 og barnetallet fra årsmeldingene 2014 og 2015 for alle kommunale barnehagene. Disse er Tana bru barnehage, barnehagen på Boftsa oppvekstsenter, barnehagen på Austertana oppvekstsenter og barnehagen på Sirma oppvekstsenter. Ettersom tilskuddet ikke skal dekke kostnader ved særskilt tilrettelegging for barn med spesielle behov, gjøres det fratrekk for kostnader ved slike tiltak i kommunale barnehager. I følge forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager med ikrafttredelse fra skal driftstilskuddet beregnes ut fra gjennomsnittlige ordinære driftsutgifter per heltidsplass i tilsvarende kommunale ordinære barnehager, fratrukket administrasjonsutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter. Grunnlaget for beregningen er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret. Beregning av satsen for tilskudd beregnes i henhold til forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager ( ). 155

156 Kommunen skal gi et påslag for pensjonsutgifter på tretten prosent av lønnsutgiftene (KOSTRA ) i de kommunale ordinære barnehagene, fratrukket pensjonsutgift og arbeidsgiveravgift på pensjonsutgiften. Kommunen skal legge til arbeidsgiveravgift på summen av påslaget. For barnehagene så er ikke kostnadene av lønn for lærling tatt med, inntekt for foreldrebetaling og inntekt for kostpenger. I regnskapet for barnehagene er kostnader for funksjon 201 (førskole) og 221 (førskolelokaler og skyss) med. Funksjonen 221 føres i ansvar skole og barnehagebygg. I regnskapet barnehagebygg (221) er kostnader lønn rengjøring, vaktmester, forbruksmaterial, strøm, oppvarming/ fyring, tjenester vedlikehold, materiale vedlikehold. Bygg- og anleggsavdelingen er ansvarlig for funksjon 221. Regnskapet for 221 dekker alle kommunale barnehager. Kommunen følger årsmeldingsskjemaets aldersinndeling, slik at barn under tre år er barn som er 0-2 år (små barn), og barn over tre år er barn som er 3-6 år (store barn). Barnetallene som skal brukes i tilskuddssatsberegningen skal være fra samme år som grunnlaget for beregning av tilskuddet til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager. Dette betyr barnetallene fra to år før tilskuddsåret. Eventuelle kapitalkostnader i kommunens barnehageregnskap skal trekkes fra i beregningen av tilskuddet til driftskostnader, siden det gis et eget tilskudd til kapitalkostnader. Videre skal eventuelle kostnader til fellesadministrasjon i barnehageregnskapet trekkes fra, siden det beregnes et påslag på 4,3 prosent for å ta høyde for disse kostnadene. Kostnader i 2015-kroner, skal korrigeres med kommunal deflator for 2016 og 2017, slik at det tas hensyn til pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren frem til og med tilskuddsåret, jf. forskriften 4. Kommunal deflator for 2016 og 2017 er henholdsvis 2,6 og 2,5 prosent. I beregningen her, indeksregulerer kostnadene fra 2015 fortløpende. Dette gjelder også inntekt for foreldrebetaling og kost. Regnskap og barnetall for 2015 danner beregningsgrunnlaget tilskudd til driftskostnader for Netto regnskap for kommunale barnehage 2015: Alle barnehage funksjon 202 og

157 Brukerbetaling ,24 Kostpenger ,95 Totale utgifter eks. brukerbet og kost ,19 Totale utgifter inkl.. brukerbet og kost ,00 Tana bru barnehage funksjon 202 Brukerbetaling ,54 Kostpenger ,12 Totale utgifter eks. brukerbet og kost ,61 Totale utgifter inkl. brukerbet og kost ,95 Boftsa barnehage funksjon 202 Brukerbetaling ,70 Kostpenger ,83 Totale utgifter eks. brukerbet og kost ,17 Totale utgifter inkl. brukerbet og kost ,64 Austertana barnehage funksjon 202 Brukerbetaling ,00 Kostpenger ,00 Totale utgifter eks. brukerbet og kost ,31 Totale utgifter inkl. brukerbet og kost ,31 Sirma barnehage funksjon 202 Brukerbetaling ,00 Kostpenger ,00 Totale utgifter eks. brukerbet og kost ,19 Totale utgifter inkl. brukerbet og kost ,19 Ansvar 7020 funksjon 221 Totale kostnader, netto driftsresultat ,92 Faktiske brutto driftskostnader Faktiske brutto driftskostnader Brutto driftskostnader for kommunale barnehager (Tana bru- og Boftsa barnehage) Driftskostnader til særskilt tilrettelegging ,

158 = Faktiske brutto driftskostnader i kommunale barnehager ,19 I den videre beregningen for å komme frem til tilskuddssatsen for driftskostnader etter 4, skal kommunen gi et påslag for administrasjonskostnader på 4,3 prosent av faktiske brutto driftskostnader for kommunale barnehager. Driftskostnader og administrasjonskostnader Driftskostnader og administrasjonskostnader Faktiske brutto driftskostnader Administrasjonskostnader, 4,3 % Sum brutto driftskostnader og administrasjonskostnader Etter justering med kommunal deflator, blir brutto driftskostnader og administrasjonskostnader: * 1,026 * 1,025 = Foreldrebetaling og kostpenger Driftskostnader og administrasjonskostnader Maksimal pris pr. plass pr. mnd Antall heltidsplasser 62,99 Maksimal foreldrebetaling Kostpenger regnskap Kostpenger prisjustert Foreldrebetaling +kostpenger Fordeling av kostnader på små og store barn Neste steg er fordeling av kostnadene på små og store barn. I de to kommunale barnehagene gikk det våren ,22 barn som var 0-2 åringer og 46, åringer. Høsten 2015 gikk det 22,4 barn som var 0-2 åringer og 40, åringer. Disse fordelte seg slik etter avtalt oppholdstid: 158

159 Fordeling av kostnadene på små og store barn våren 2015/ høsten timer 9-16 timer timer timer timer 41 timer eller mer Totalt 0-2 år 0/0 0/0 1/2 1/1 5/1 12/20 19/ år 0/0 0/0 2/1 3/3 4/2 40/36 49/42 For å korrigere for forskjeller i avtalt oppholdstid, beregnes antall oppholdstimer ved hjelp av Statistisk sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid: Statistisk sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid Oppholdstid Timer 0-8 timer per uke = 6 timer 9-16 timer per uke= 13 timer timer per uke = 21 timer timer per uke = 29 timer timer per uke = 37 timer 41 timer eller mer = 45 timer Beregningen i excel filen (vedlegg) i kommunens selvkostberegning for 2017 var det 19,38 heltidsplasser små barn og 43,61 heltidsplasser store barn (vektet 7/12 og 5/12). Ved omregning til plasser for store barn (små * 1,8), så blir resultatet 78,5 plass. Fra prisjusterte kostnader kr trekkes prisjustert foreldrebetaling og kostbetaling på kr Totale driftskostnader inklusiv foreldrebetaling og kost blir kr Fordelt på aldersgruppe så blir driftskostnader minus foreldrebetaling og kost kr ,00 for små barn og ,00 for store barn Resultat for beregningen viser at kostnad pr. heltidsplass for små barn er kr og store barn kr

160 Vurdering I dette vedtaket er satsen for driftstilskudd til ikke- kommunale barnehager blitt beregnet. Ved utbetaling av tilskudd til private barnehager beregnes også kapitaltilskudd. I tillegg til disse tilskuddene, så er kommunen pliktig til å betale kostnadene for søskenmoderasjon for foreldrebetaling, moderasjon på foreldrebetaling på grunnlag av lav samlet husholdnings inntekt og gratis kjernetid. I tillegg er kommunen pliktig til å dekke kostnader for enkeltvedtak for spesialundervisning for barn i ikke kommunale barnehager. Beregning av sats som er utregnet i excel-fil og regnskap 2015 og barnetall fra årsmelding 2014 og 2015 er tilgjengelig i excel fil. Filene sendes til HOOK medlemmer på e-post/ på nettsiden. 160

161 Beregning av selvkost/kostnader pr heltidsplass i kommunale barnehager- Alle barnehager Kommunen legger inn data i celler med hvit bakgrunn. Gjelder kommune: Navn Basert på regnskap for 2015 Gjelder tilskuddsberegning 2017 for Kommunale kostnader Beløp Kostnader for kommunale barnehager (funksjon og 221) - Evt fratrekk (må dokum.) Sum Påslag adm.kostn 4,3 % Sum kostnader til beregning Kommunal deflator ,026 Kommunal deflator ,025 Prisjustering 1,052 Prisjusterte kostnader Modellen fordeler kommunens kostnader på små og store barn og beregner kommunens kostnad pr heltidsplass. Legg inn bokførte kostnader i kommunale barnehager fra regnskapet to år før tilskuddsåret. Det er kostnader som hører til funksjon 201 og 221 som skal være med. Regnskapstallene må dokumenteres med uttrekk fra regnskapet som kan limes inn på eget ark og kommenteres. Det kan gjøres fratrekk for kostnader som ikke skal være med i egen rubrikk eller i totalkostnaden. Kommunen må kommentere alle de fratrekk den har foretatt. Kommunal deflator for regnskapsåret og året etter legges inn for å få korrekt prisjustering. Maksimal foreldrebetaling legges inn. NB det forutsettes at kommunen har en egen ordning for moderasjoner. Foreldrebetaling og evt kostp Maksimalpris pr plass pr 2 730,00 mnd Antall heltidsplasser 62,99 Maksimal foreldrebetaling Kostpenger regnskap Kostpenger prisjustert Foreldrebet+kostpenger Heltidsplasser i kommunale barnehager vår Heltidsplasser i kommunale barnehager høst Heltidsplasser i kommunale barnehager vektet snitt Omregnet til plasser for store barn (små * 1,8) Driftskostnader fordelt på aldersgr. Foreldrebetalingen fordelt på aldersgr. Driftskostn. minus foreldrebet. pr aldersgr. Beregnet kostnad pr heltidsplass pr aldersgr. Små barn 17,22 22,40 19,38 34, Store barn 46,16 40,04 43,61 43, Totalt 63,38 62,44 62,99 78, Vekting 7/12 5/12 Oppholdstimer pr heltidsplass Antall oppholdstimer Beregnet kostnad pr oppholdstime , , ,66 161

162 Årsmelding for kommunale barnehager per Fyll inn i skjema for hver enkelt kommunal barnehage som skal være med i beregningen Sum kommunale barnehager 0 år født Små barn 1 år født år født år født 3 år født 4 år født Store barn 5 år født 6 år utsatt skolestart, født timer timer timer timer timer timer eller mer Sum Anslag på oppholdstid vår 2015 Små Store Sum Omregn faktor Heltids-plasser Små Heltidsplasser Store Sum 0,13 0, ,47 0,47 0,93 1, ,64 0,64 1,93 2, ,82 4,11 3,29 7, ,00 12,00 40,00 52, ,22 46,16 63,38 162

163 Tana bru barnehage: 0 år født 1 år født år født år født 3 år født 4 år født 5 år født 6 år utsatt skolestart, født timer timer timer timer timer timer eller mer Sum Små Store Sum Omregn faktor Heltidsplasser Små Heltidsplasser Store Sum 0,13 0, ,47 0,47 0, ,64 1,29 1, ,82 0,82 0, ,00 10,00 28,00 38, ,82 29,76 40,58 Boftsa barnehage: 0 år født 1 år født år født år født 3 år født 4 år født 5 år født 6 år utsatt skolestart, født timer timer timer timer timer timer eller mer Sum

164 Små Store Sum Omregn faktor Heltidsplasser Små Heltidsplasser Store Sum 0,13 0, ,47 0,47 0, ,64 0,64 0, ,82 2,47 2, ,00 9,00 9, ,93 9,64 12,58 Austertana barnehage: 0 år født 1 år født år født år født 3 år født 4 år født 5 år født 6 år utsatt skolestart, født timer timer timer timer timer timer eller mer Sum Små Store Sum Omregn faktor Heltidsplasser Små Heltidsplasser Store Sum 0,13 0, ,47 0,47 0, ,64 0,64 0,64 0, ,00 2,00 3,00 5, ,64 3,47 6,11 164

165 Sirma barnehage: 0 år født 1 år født år født år født 3 år født 4 år født 5 år født 6 år utsatt skolestart, født timer timer timer timer timer timer eller mer 45 Sum Små Store Sum Omregn faktor Heltidsplasser Små Heltidsplasser Store Sum 0,13 0,29 0,47 0, ,82 0,82 3,29 4,11 1, ,82 3,29 4,11 165

166 Årsmelding for kommunale barnehager per Fyll inn i skjema for hver enkelt kommunal barnehage som skal være med i beregningen Små barn Store barn Sum kommunale barnehager 0 år født 1 år født år født år født 3 år født 4 år født 5 år født 6 år utsatt skolestart, født timer timer timer timer timer timer eller mer Sum Anslag på oppholdstid høst 2015 Små Store Sum Omregn faktor Heltids-plasser Små Heltidsplasser Store Sum 0,13 0, ,47 0,93 0,47 1, ,64 0,64 1,93 2, ,82 0,82 1,64 2, ,00 20,00 36,00 56, ,40 40,04 62,44 166

167 Tana bru barnehage: 0 år født 1 år født år født år født 3 år født 4 år født 5 år født 6 år utsatt skolestart, født timer timer timer timer timer timer eller mer Sum Små Store Sum Omregn faktor Heltidsplasser Små Heltidsplasser Store Sum 0,13 0,29 0, ,64 0,64 1,29 1,93 0, ,00 13,00 22,00 35, ,64 23,29 36,93 Boftsa barnehage: 0 år født 1 år født år født år født 3 år født 4 år født 5 år født 6 år utsatt skolestart, født timer timer timer timer timer timer eller mer Sum

168 Små Store Sum Omregn faktor Heltidsplasser Små Heltidsplasser Store Sum 0,13 0, ,47 0,93 0,93 0, ,82 0,82 1,64 2, ,00 5,00 9,00 14, ,76 10,64 17,40 Austertana barnehage: 0 år født 1 år født år født år født 3 år født 4 år født 5 år født 6 år utsatt skolestart, født timer timer timer timer timer timer eller mer Sum Små Store Sum Omregn faktor Heltidsplasser Små Heltidsplasser Store Sum 0,13 0, ,47 0,47 0, ,64 0,64 0,64 0, ,00 2,00 3,00 5, ,00 4,11 6,11 168

169 Sirma barnehage: 0 år født 1 år født år født år født 3 år født 4 år født 5 år født 6 år utsatt skolestart, født timer timer timer timer timer timer eller mer Sum 1 1 Små Store Sum Omregn faktor Heltidsplasser Små Heltidsplasser Store Sum 0,13 0,29 0,47 0,64 0, ,00 2,00 2, ,00 2,00 169

170 Alle barnehage funksjon 202 og 221 Brukerbetaling ,24 Kostpenger ,95 Totale utgifter eks. brukerbet og kost ,19 Totale utgifter inkl. brukerbet og kost ,00 Tana bru barnehage funksjon 202 Brukerbetaling ,54 Kostpenger ,12 Totale utgifter eks. brukerbet og kost ,61 Totale utgifter inkl. brukerbet og kost ,95 Boftsa barnehage funksjon 202 Brukerbetaling ,70 Kostpenger ,83 Totale utgifter eks. brukerbet og kost ,17 Totale utgifter inkl. brukerbet og kost ,64 Austertana barnehage funksjon 202 Brukerbetaling ,00 Kostpenger ,00 Totale utgifter eks. brukerbet og kost ,31 Totale utgifter inkl. brukerbet og kost ,31 Sirma barnehage funksjon 202 Brukerbetaling ,00 Kostpenger ,00 Totale utgifter eks. brukerbet og kost ,19 Totale utgifter inkl. brukerbet og kost ,19 Ansvar 7020 funksjon 221 Totale kostnader, netto driftsresultat ,92 170

171 Alle barnehage funksjon 202 og 221 Brukerbetaling ,24 Kostpenger ,95 Totale utgifter eks. brukerbet og kost ,19 Totale utgifter inkl.. brukerbet og kost ,00 Tana bru barnehage funksjon 202 Brukerbetaling ,54 Kostpenger ,12 Totale utgifter eks. brukerbet og kost ,61 Totale utgifter inkl. brukerbet og kost ,95 Boftsa barnehage funksjon 202 Brukerbetaling ,70 Kostpenger ,83 Totale utgifter eks. brukerbet og kost ,17 Totale utgifter inkl. brukerbet og kost ,64 Austertana barnehage funksjon 202 Brukerbetaling ,00 Kostpenger ,00 Totale utgifter eks. brukerbet og kost ,31 Totale utgifter inkl. brukerbet og kost ,31 Sirma barnehage funksjon 202 Brukerbetaling ,00 Kostpenger ,00 Totale utgifter eks. brukerbet og kost ,19 Totale utgifter inkl. brukerbet og kost ,19 Ansvar 7020 funksjon 221 Totale kostnader, netto driftsresultat ,92 171

172 Konto Ansvar XGL Regnskap 2015 Budsjett 2015 Notat Tanabru Fast lønn barnehage Førskole , , Vikarlønn Tanabru barnehage Førskole , , Overtidslønn Tanabru barnehage Førskole 5 531, , Annen lønn og trekkpl. godtgj Tanabru barnehage Førskole 8 697,50 0, Arb.givers andel KLP Tanabru barnehage Førskole , , Kontormateriell og -rekvisita Tanabru barnehage Førskole 2 583, , Medisinsk forbruksmateriell Tanabru barnehage Førskole 2 364,00 0, Matvarer Tanabru barnehage Førskole , , Diverse forbruksmateriell Tanabru barnehage Førskole 6 950, , Kjøre- og diettgodtgjørelse Tanabru barnehage Førskole 1 820,60 0, Kjøp av inventar og utstyr Tanabru barnehage Førskole 557,60 0, Materialer vedr. vedlikehold bygninger/anlegg Tanabru barnehage Førskole 649,60 650, Kjøp fra andre (private) Tanabru barnehage Førskole , , Merverdiavgift som gir rett til mva.kompensasjon Tanabru barnehage Førskole , , Vikarlønn sykefravær Tanabru barnehage Førskole 3 927,69 0, Fast tillegg Tanabru barnehage Førskole , , Telefon Tanabru barnehage Førskole , , Porto Tanabru barnehage Førskole 39,00 0, Tap på fordringer Tanabru barnehage Førskole 6 235,64 0, Faglitteratur/tidsskrifter/aviser Tanabru barnehage Førskole , , Læremidler og undervisningsmateriell Tanabru barnehage Førskole 1 514, , Leker og forbruksmateriell Tanabru barnehage Førskole , , Bevertning Tanabru barnehage Førskole 2 049, , Arbeidsklær og verneutstyr Tanabru barnehage Førskole 2 781, , Festeavgifter Tanabru barnehage Førskole 0, ,00 172

173 Diverse avgifter og gebyrer Lisenser/brukerstøtteavtaler TV-lisenser og abonnement Feriepenger Feriepenger over 60 år Reiseutgifter (ikke opplysningspliktig) Annen lønn og trekkpl. godtgj. motpost Diverse trekk ansatte Intrekk ferie Faktura - og innfordringsgebyrer Brukerbetaling Refusjon fra staten Refusjon sykelønn Kompensasjon mva påløpt i driftsregnskapet Refusjon fra andre (private) Matpenger Refusjon fødselspenger Overføringer fra Sametinget Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Tanabru barnehage Førskole 0, , Førskole 7 800,00 0, Førskole 2 552, , Førskole , , Førskole 3 821,35 0, Førskole 2 419,81 0, Førskole ,50 0, Førskole ,00 0, Førskole , , Førskole 140,00 0, Førskole , , Førskole ,00 0, Førskole , , Førskole , , Førskole , , Førskole , , Førskole ,00 0, Førskole ,00 0, , , ,12 Lærlinglønn i post fastlønn Fratrekk ,68 sum(w3+w6) Feriepeng for lærling Fratrekk - Inntrekk ferie for lærling post Fratrekk ,00 sum(w2) Arb.givers andel KLP Fratrekk ,98 sum(d6) Kostnader/inntekter for funksjon 211 Fratrekk - kun 201 regnskap Påslag pensjonutg, 13% av lønn/feriep 201 Tas med ,90 Kostra Brukerbetaling Fratrekk ,54 Sum(D37) Matpenger Fratrekk ,12 Sum(D42) Se funks. Kostnader for funsjon 221, barnetall Tas med Sum eks. brukerbetaling og matpenger ,

174 Sum inkl. brukerbetaling og matpenger , Stilling Ansvar XGL Total Value Inntrekk feriepeng Tanabru barnehage Førskole , Lærling Tanabru barnehage Førskole , Assistent (barnehage/familiebarnehage) Tanabru barnehage Førskole , Tanabru barnehage Førskole 107, Lærling Tanabru barnehage Førskole , ,00 Totalt inntrekk feriepeng ,68 Totalt lærlinglønn Konto Ansvar XGL Regnskap 2015 Budsjett 2015 Notat Boftsa Fast lønn oppvekstsenter Førskole , , Fast lønn Boftsa undervisningspersonell oppvekstsenter Førskole ,59 0, Boftsa Fast tillegg oppvekstsenter Førskole , , Boftsa Feriepenger oppvekstsenter Førskole , , Boftsa Intrekk ferie oppvekstsenter Førskole ,34 0, Feriepenger over Boftsa år oppvekstsenter Førskole 6 254,13 0, Boftsa Vikarlønn oppvekstsenter Førskole 7 378,46 0, Boftsa Vikarlønn sykefravær oppvekstsenter Førskole ,24 0, Boftsa Vikarlønn ferie oppvekstsenter Førskole 0, , Boftsa Lønn ekstrahjelp oppvekstsenter Førskole ,61 0, Boftsa Overtidslønn oppvekstsenter Førskole 993, , Annen lønn og Boftsa trekkpl. godtgj. oppvekstsenter Førskole 2 193,50 0, Annen lønn og Boftsa trekkpl. godtgj. motpost oppvekstsenter Førskole ,50 0, Boftsa Arb.givers andel SPK oppvekstsenter Førskole ,80 0,00 174

175 Boftsa Arb.givers andel KLP oppvekstsenter Kontormateriell og Boftsa rekvisita oppvekstsenter Boftsa Faglitteratur/tidsskrifter/aviser oppvekstsenter Boftsa Lærebøker oppvekstsenter Læremidler og Boftsa undervisningsmateriell oppvekstsenter Boftsa Fritt skolemateriell oppvekstsenter Medisinsk Boftsa forbruksmateriell oppvekstsenter Boftsa Matvarer oppvekstsenter Boftsa Bevertning oppvekstsenter Diverse Boftsa forbruksmateriell oppvekstsenter Boftsa Øredifferanse oppvekstsenter Boftsa Porto oppvekstsenter Faktura - og Boftsa innfordringsgebyrer oppvekstsenter Kjøre- og Boftsa diettgodtgjørelse oppvekstsenter Reiseutgifter (ikke Boftsa opplysningspliktig) oppvekstsenter Diverse avgifter og Boftsa gebyrer oppvekstsenter Kjøp av inventar og Boftsa utstyr oppvekstsenter Boftsa Datautstyr oppvekstsenter Kjøp fra andre Boftsa (private) oppvekstsenter Merverdiavgift som Boftsa gir rett til mva.kompensasjon oppvekstsenter Boftsa Brukerbetaling oppvekstsenter Boftsa Matpenger oppvekstsenter Boftsa Refusjon sykelønn oppvekstsenter Refusjon Boftsa fødselspenger oppvekstsenter Kompensasjon mva Boftsa påløpt i driftsregnskapet oppvekstsenter Overføringer fra Boftsa Sametinget oppvekstsenter Førskole , , Førskole 2 636,00 0, Førskole 2 461,00 0, Førskole 1 217,20 0, Førskole , , Førskole -916,00 0, Førskole 458,40 0, Førskole ,25 0, Førskole 1 157,00 0, Førskole 4 831,79 0, Førskole 0,28 0, Førskole 426,00 0, Førskole 40,00 0, Førskole 2 460,56 0, Førskole 3 300,00 0, Førskole 275,28 0, Førskole 1 917,00 0, Førskole 3 501,00 0, Førskole 3 000,00 0, Førskole , , Førskole , , Førskole ,83 0, Førskole ,00 0, Førskole ,00 0, Førskole , , Førskole ,00 0,00 175

176 , ,00 Lærlinglønn i post fastlønn Fratrekk ,35 sum(y2) Feriepeng for lærling Fratrekk - Inntrekk ferie for lærling post Fratrekk ,73 sum(y3) /20 - Arb.givers andel KLP og SPK Fratrekk ,57 sum(d15+d16) Kostnader/inntekter for funksjon 211 Fratrekk - kun 201 regns Påslag pensjonutg, 13% av lønn/feriep 201 Tas med ,34 Kostra Brukerbetaling Fratrekk ,70 Sum(D36) Matpenger Fratrekk ,83 Sum(D37) Kostnader for funsjon 221, barnetall Tas med + Se funks. 221 Sum eks. brukerbetaling og matpenger ,17 Sum inkl. brukerbetaling og matpenger ,64 Stilling Konto Ansvar XGL Total Value Lærling Fast lønn Boftsa oppvekstsenter Førskole , Lærling Intrekk ferie Boftsa oppvekstsenter Førskole ,73 Konto Ansvar XGL Regnskap Austertana Fast lønn oppvekstsenter Førskole , , Austertana Fast tillegg oppvekstsenter Førskole ,00 0, Austertana Feriepenger oppvekstsenter Førskole , , Austertana Intrekk ferie oppvekstsenter Førskole ,82 0, Feriepenger over Austertana år oppvekstsenter Førskole 674,65 0, Austertana Vikarlønn oppvekstsenter Førskole ,96 0, Austertana Vikarlønn sykefravær oppvekstsenter Førskole ,65 0, Austertana Lønn ekstrahjelp oppvekstsenter Førskole ,82 0, Annen lønn og Austertana trekkpl. godtgj. oppvekstsenter Førskole 107,00 0, Annen lønn og trekkpl. godtgj. motpost Austertana oppvekstsenter Budsjett 2015 Notat Førskole -107,00 0,00 176

177 Arb.givers andel SPK Arb.givers andel KLP Kontormateriell og - rekvisita Faglitteratur/tidsskrifter/aviser Driftsutgifter maskiner Lærebøker Læremidler og undervisningsmateriell Leker og forbruksmateriell Matvarer Bevertning Diverse forbruksmateriell Øredifferanse Telefon Kursavgifter og oppholdsutgifter Kjøre- og diettgodtgjørelse Kontingenter TV-lisenser og abonnement Kjøp av inventar og utstyr Merverdiavgift som gir rett til mva.kompensasjon Brukerbetaling Matpenger Salg mat Kompensasjon mva påløpt i driftsregnskapet Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Austertana oppvekstsenter Førskole 3 681, , Førskole , , Førskole 203,00 0, Førskole 730,00 0, Førskole 923,20 0, Førskole 770,40 0, Førskole 2 653, , Førskole 6 050,40 0, Førskole ,62 0, Førskole 0, , Førskole 3 454,40 0, Førskole 0,24 0, Førskole 5 009,56 0, Førskole 2 255,00 0, Førskole 4 074,00 0, Førskole 410,00 0, Førskole 1 980,00 0, Førskole 5 592,00 0, Førskole 7 864, , Førskole , , Førskole ,00 0, Førskole 0, , Førskole , , , ,00 Lærlinglønn i post fastlønn Fratrekk ,35 sum(z6) Feriepeng for lærling Fratrekk - Inntrekk ferie for lærling post Fratrekk /20 - Arb.givers andel KLP og SPK Fratrekk ,66 sum(d12+d13) 177

178 Kostnader/inntekter for funksjon 211 Fratrekk - kun 201 regns Påslag pensjonutg, 13% av lønn/feriep 201 Tas med ,43 Kostra Brukerbetaling Fratrekk ,00 Sum(D31) Matpenger Fratrekk ,00 Sum(D32) Kostnader for funsjon 221, barnetall Tas med + Se funks. 221 Sum eks. brukerbetaling og matpenger ,31 Sum inkl. brukerbetaling og matpenger ,31 Stilling Konto Ansvar XGL Total Value Fast Austertana Lærling lønn oppvekstsenter Førskole ,35 Konto Ansvar XGL Regnskap 2015 Budsjett Fast lønn Sirma oppvekstsenter Førskole , , Fast tillegg Sirma oppvekstsenter Førskole , , Feriepenger Sirma oppvekstsenter Førskole , , Intrekk ferie Sirma oppvekstsenter Førskole , , Annen lønn og trekkpl. godtgj Sirma oppvekstsenter Førskole 1 070,00 0, Annen lønn og trekkpl. godtgj. motpost Sirma oppvekstsenter Førskole ,00 0, Arb.givers andel KLP Sirma oppvekstsenter Førskole , , Faglitteratur/tidsskrifter/aviser Sirma oppvekstsenter Førskole 919,00 0, Læremidler og undervisningsmateriell Sirma oppvekstsenter Førskole , , Fritt skolemateriell Sirma oppvekstsenter Førskole 1 600, , Leker og forbruksmateriell Sirma oppvekstsenter Førskole 2 935, , Matvarer Sirma oppvekstsenter Førskole , , Bevertning Sirma oppvekstsenter Førskole 880,00 0, Diverse forbruksmateriell Sirma oppvekstsenter Førskole 3 681, ,00 178

179 Kjøp av tjenester Sirma oppvekstsenter Telefon Sirma oppvekstsenter Porto Sirma oppvekstsenter Faktura - og innfordringsgebyrer Sirma oppvekstsenter Kjøre- og diettgodtgjørelse Sirma oppvekstsenter Reiseutgifter (ikke opplysningspliktig) Sirma oppvekstsenter Transport/drift av egne og leide transp.midl Sirma oppvekstsenter Kjøp av inventar og utstyr Sirma oppvekstsenter Datautstyr Sirma oppvekstsenter Merverdiavgift som gir rett til mva.kompensasjon Sirma oppvekstsenter Brukerbetaling Sirma oppvekstsenter Matpenger Sirma oppvekstsenter Refusjon sykelønn Sirma oppvekstsenter Refusjon fødselspenger Sirma oppvekstsenter Kompensasjon mva påløpt i driftsregnskapet Sirma oppvekstsenter Refusjon fra fylkeskommuner Sirma oppvekstsenter Overføringer fra Sametinget Sirma oppvekstsenter Lærlinglønn i post fastlønn Fratrekk - Feriepeng for lærling Fratrekk - Inntrekk ferie for lærling post Fratrekk Førskole , , Førskole 2 077, , Førskole 339,00 0, Førskole 550,55 199, Førskole 1 867, , Førskole , , Førskole 0, , Førskole 6 484, , Førskole 3 200, , Førskole 9 255,44 0, Førskole ,00 458, Førskole , , Førskole , , Førskole ,00 0, Førskole ,44 0, Førskole ,00 0, Førskole ,00 000, , , Arb.givers andel KLP og SPK Fratrekk ,79 sum(d8) Kostnader/inntekter for funksjon 211 Fratrekk - kun 201 regn Påslag pensjonutg, 13% av lønn/feriep 201 Tas med ,89 Kostra Brukerbetaling Fratrekk ,00 Sum(D26) Matpenger Fratrekk ,00 Sum(D27) Kostnader for funsjon 221, barnetall Tas med + Se funks. 22 Sum eks. brukerbetaling og matpenger ,19 Sum inkl. brukerbetaling og matpenger ,19 179

180 Konto Ansvar Prosjekt XGL Regnskap Førskolelokaler Fast lønn Skolebygg og skyss , , Feriepenger Skolebygg Intrekk ferie Skolebygg Feriepenger over 60 år Skolebygg Vikarlønn Skolebygg Lønn ekstrahjelp Skolebygg Annen lønn og trekkpl. godtgj Annen lønn og trekkpl. godtgj. motpost Skolebygg Skolebygg Arb.givers andel KLP Skolebygg Diverse forbruksmateriell Skolebygg Levering av avfall Skolebygg Strøm Skolebygg Fyringsolje og fyringsparafin Skolebygg Forsikringspremier Skolebygg Alarmsystemer og sikringstiltak Skolebygg Festeavgifter Skolebygg Budsjett 2015 Notat Førskolelokaler og skyss , , Førskolelokaler og skyss ,00 0, Førskolelokaler og skyss 3 916,63 0, Førskolelokaler og skyss ,25 0, Førskolelokaler og skyss ,00 0, Førskolelokaler og skyss 428,00 0, Førskolelokaler og skyss -428,00 0, Førskolelokaler og skyss , , Førskolelokaler og skyss , , Førskolelokaler og skyss 1 473,00 0, Førskolelokaler og skyss , , Førskolelokaler og skyss ,23 0, Førskolelokaler og skyss 8 388,00 0, Førskolelokaler og skyss 910,80 0, Førskolelokaler og skyss 1 823,01 0,00 180

181 Kommunale avgifter Skolebygg Diverse avgifter og gebyrer Tjenester vedr. vedlikehold bygninger/anlegg Serviceavtaler teknisk utstyr/anlegg Materialer vedr. vedlikehold bygninger/anlegg Kjøp fra andre (private) Merverdiavgift som gir rett til mva.kompensasjon Overføring til andre (private) Kompensasjon mva påløpt i driftsregnskapet Skolebygg Skolebygg Skolebygg Skolebygg Skolebygg Skolebygg Skolebygg Skolebygg Førskolelokaler og skyss ,06 0, Førskolelokaler og skyss 0, , Førskolelokaler og skyss 823, , Førskolelokaler og skyss 2 378,37 0, Førskolelokaler og skyss 7 147, , Førskolelokaler og skyss , , Førskolelokaler og skyss ,42 0, Førskolelokaler og skyss 3 283,20 0, Førskolelokaler og skyss ,42 0, , ,00 Kostra Arb.givers andel KLP Fratrekk ,06 Sum(E10) Påslag pensjonutg, 13% av lønn Tas med , Grunnlag for beregning ,92 181

182 Austertana barnehage barnetall etter årsmelding 2014: Austertana barnehage barnetall etter årsmelding 2015: 1 182

183 Boftsa barnehage barnetall etter årsmelding 2014: Boftsa barnehage barnetall etter årsmelding 2015: 2 183

184 Sirma barnehage barnetall etter årsmelding 2014: Sirma barnehage barnetall etter årsmelding 2015: 3 184

185 Tana bru barnehage barnetall etter årsmelding 2014: Tana bru barnehage barnetall etter årsmelding 2015: 4 185

186 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Anu Saari Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur 57/ Kommunestyret 72/ Eldrerådet 7/ Utvidelse av Tana sykeavdeling Vedlegg 1 Tana Helsesenter Tomtekart. Tana Helsesenter Saksprotokoll saksnr. 57/2016 i Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur Behandling Leder Elisabeth Erke (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Tana kommune ønsker å forberede seg til framtidens utfordringer innen pleie og omsorg. I årene mot 2030 øker antall eldre i kommunen betydelig. Utvidelsen av sykeavdeling vil løse en god del små og store utfordringer i framtidens pleie og omsorgtjenester. Investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser endres. Det skal fra 2021 kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i For å være forberedt til å takle framtidens utfordringer innen pleie og omsorg igangsettes utvidelse av sykeavdeling fra Tiltaket innarbeides i budsjett Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak 186

187 Tana kommune ønsker å forberede seg til framtidens utfordringer innen pleie og omsorg. I årene mot 2030 øker antall eldre i kommunen betydelig. Utvidelsen av sykeavdeling vil løse en god del små og store utfordringer i framtidens pleie og omsorgtjenester. Investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser endres. Det skal fra 2021 kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i For å være forberedt til å takle framtidens utfordringer innen pleie og omsorg igangsettes utvidelse av sykeavdeling fra Tiltaket innarbeides i budsjett Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune ønsker å forberede seg til framtidens utfordringer innen pleie og omsorg. I årene mot 2030 øker antall eldre i kommunen betydelig. Utvidelsen av sykeavdeling vil løse en god del små og store utfordringer i framtidens pleie og omsorgtjenester. Investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser endres. Det skal fra 2021 kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i For å være forberedt til å takle framtidens utfordringer innen pleie og omsorg igangsettes utvidelse av sykeavdeling fra Tiltaket innarbeides i budsjett Saksopplysninger Viser til vedtak for hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur, , PS 5 / 2015 om utvidelse av sykeavdeling. Vedtak: Tana kommune, ved rådmannen, ønsker å planlegge utvidelse av sykeavdelingen. Planleggingen skjer innenfor rammene rådmannen har gitt til arbeidsgruppen. Planleggingen ferdigstilles innen og legges fram til HOOK for videre vurdering april Arbeidsgruppe ved leder Odd Reidar Biti har ferdigstilt arbeidet og laget fremtidsplan til prosjektet. Fremtidsplan er presentert til HOOK som i RS 35 / 2016, den Planen om utvidelse av sykeavdeling består av følgende elementer: - tilrettelegging for enerom, ikke økt antall plasser - oppussing og oppgradering av dagens arealer - flytting av demens enhet fra omsorgssenteret til sykeavdeling og omgjøring til sykehjem o antall plasser i demensenheten økes med 1 plass - avvikling av Maskevarreveien omsorgsboliger og samlokalisering av døgnbemannede hjemmetjenester o medfører reduksjon 2-3 plasser i omsorgsboliger o Boligmassen kan senere brukes til andre boligformål - tilrettelegging for ambulansetrafikk og akutt funksjon - tilrettelegging av kapell 187

188 - tilrettelegging for velferdsteknologi I fremtidsplanen er det skissert følgende faser: 1. Nybygg med 16 pasientrom, BTA 675,1 m2, kr / BTA ,- inkl. MVA. totalt kr ,- inkl. MVA. 2. Oppgradering av eksisterende arealer med ombygging for å tilpasse ny arealer. Oppgradering av beboerrom og bad, BTA 444,9m2, kr / BTA ,- inkl. MVA, totalt kr ,- inkl. MVA 3. Ombygging/ bruksendring fra tannlege til kapell / akuttmottak, BTA 208,7m2, kr/ BTA ,- inkl. MVA, totalt kr ,- inkl. MVA 4. Oppussing av arealer til demensavdeling. Ingen større ombygging. Kun oppussing av overflater og mindre tilpasninger, BTA 378,9m2, kr/ BTA 8 000,- inkl. MVA, totalt kr ,- inkl. MVA. 5. tilrettelegging for velferdsteknologi. Det er vanskelig å forutsi eksakte kostander for dette. Arealene og planløsninger vises i tegninger som vedlagt. Kostnader for ny bygg antas å være ca kr 24,3 millioner. inkl. MVA. Det er mulig å få tilskudd fra Husbanken 55% av bygge kostnader, inkl. MVA. Med tilskudd fra husbanken vil kostnader for ny bygg være ca kr 11 million, inkl. MVA. Samlede kostnader for oppgradering og oppussing for eksisterende del med ombygging av eksisterende tannklinikk antas å være ca 12,4 millioner inkl. MVA. Det er noe usikkert om det innvilges tilskudd til dette. Total prosjektkostnad antas å være ca kr 36,7 millioner, inkl. MVA ( ca kr 23,4 million, inkl. MVA, med tilskudd fra Husbanken kun til nybyggdelen ). I tillegg kommer kostander for tilrettelegging for velferdsteknologien. Det er mulighet å søke tilskudd til tilrettelegging for velferdsteknologien også. Totale kostnader i utvidelsen av sykeavdelingen anslås grovt sett å være +/- kr 20 million, eksl. MVA. I tillegg kommer kostander for tilrettelegging for velferdsteknologien. I statsbudsjettet følges Omsorg 2020 opp ved å legge til rette for tilsagn om tilskudd til renovering og bygging av 1800 heldøgns omsorgsplasser og 750 flere dagaktivitetsplasser til personer med demens. Bevilgningsforslaget innebærer en tilsagnsramme på mill. kroner. Det foreslås å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet fra 3,06 mill. kroner til 3,144 mill. kroner for kommuner utenfor pressområder, og fra 3,5 mill. kroner til 3,596 mill. kroner for pressområdekommuner. I Kommuneproposisjonen i mai varslet regjeringen at den ville foreslå å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser slik at det fra 2019 bare skulle gis støtte til prosjekter som økte det totale antallet plasser i en kommune dddpdfs.pdf side 116, avsnitt "Regjeringen vil derfor i Prop. 1 S ( )å foreslå å endre dagens investeringstilskudd, slik at det fra 2019 utelukkende gis investerings tilskudd til prosjekter som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Med netto tilvekst menes at det totale antallet heldøgns omsorgsplasser i kommunen skal øke, og at kommuner som mottar tilskudd ikke samtidig kan 188

189 avvikle gamle plasser i takt med at nye, tilskuddsfinansierte plasser tas i bruk. Det skal utvikles et tillitsbasert system for kontroll i den nye ordningen. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i 2017 og I disse årene vil tilsagnsrammen bli fordelt mellom tilsagn om tilskudd til plasser som gir netto tilvekst og tilsagn om tilskudd til utskifting/renovering av allerede eksisterende omsorgsplasser. Regjeringen kommer tilbake i Prop. 1 S ( ) med et konkret forslag til innretning og innfasing av den nye ordningen." I statsbudsjettet 2017 utsetter regjeringen denne ordningen til å gjelde fra «Regjeringen foreslår å endre investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser. Det skal fra 2021 kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i I disse årene vil det fortsatt være mulig å benytte deler av tilskuddsordningen til utskifting og renovering. I tillegg foreslås det å bevilge tilskudd til 1800 plasser i 2017.» Foreløpig fremtidsplan: A. Perioden frem til HOOK møte 24.november.16 - Det skal avklares om det er aktuelt å redusere nattevakt / andre bemanning som en følge av samlokalisering. - Prosjektgruppa jobber med detaljer rundt romutforming og møblering. - Utarbeidelse av romskjema - Viktige detaljering med tanke på tekniske anlegg - Klargjøre forespørsel på prosjekteringstjenester - Gjennomføringsplan for utførelsesfase mens sykehjemmet er i drift B. Perioden frem til 31.januar Dersom prosjektet vedtas igangsatt, innhentes tilbud på prosjekteringstjenester for totalentrepriser. - Arkitekt og prosjektgruppe frem arbeider tegningsgrunnlag for anbudsinnhenting. - Utarbeidelse av funksjonsbeskrivelse for anbudsinnhenting C. 1. februar mars Prosjektet lyses ut på doffin.no. Kontraktsinngåelse i slutten av mars D. Totalentreprenørens prosjektering etter kontrakt og frem til byggestart 1.mai Totalentreprenøren detaljprosjekterer før byggestart. - Gjennomføringsplan mens bygget er i drift. - Totalentreprenøren gjør nødvendige bestillinger /forberedelser før byggestart. E. Utførelsesfasen 1.mai september.2018 Byggearbeider pågår i perioden 1.mai17 til 1.september18. Det skal pågå arbeider mens sykehjemmet er i drift. Gjennomføringsplan mens bygget er i drift følges. F. Driftsfase fra 1.september2018 Bygget overtas og ordinær drift starter med de 189

190 utfordringene som dukker opp i forbindelse med et nytt bygg. Fremtidsplanen fra punkt B og utøver er avhengig av vedtak og marked. Framtidsprognose: Behov for institusjonsplasser og omsorgsboliger: Antall innbyggere år Antall innbyggere 80+ Behov plasser institusjon 80+ Behov plasser omsorgsboliger * * Antall 80 år + * Andel innbyggere 80 + som er beboere på institusjon Tabellen viser at antall eldre (80+) øker betydelig i Tana i årene fremover. I nærmeste 8 årene er det økning på 33 innbyggere mens i årene fremover er det dramatisk økning antall innbyggere 80+, i perioden hele 63 flere innbyggere i aldersgruppen 80+, med total økning hele 96 innbyggere 80+ for perioden Vurdering Forskrift om kvalitet innen pleie og omsorgstjenester forutsetter at brukere av pleie og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov, her under bla tilbud om enerom ved langtidsopphold. Sykehjemsforskriftens kapittel 4, 4-1 sier følgende om beboernes rettigheter: «Sengerommene skal som hovedregel være enerom. Det kan innredes to-sengsrom for ektefeller og andre som ønsker å bo sammen». Forskrift om en verdig eldreomsorg ( verdighetsgarantien ) 3, Tjenestens innhold, sier følgende: «Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og skal sikre at medisinske behov blir ivaretatt. For å oppnå disse målsetningene skal tjenestetilbudet legge til rette for at bla følgende hensyn ivaretas: h) Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom.» Helse- og omsorgsdepartement har i sitt rundskriv I om endring av fribeløp og egenandel for kommunale pleie og omsorgstjenester fastsatt at fribeløpet for beregning av vederlag for langtidsopphold i institusjon settes for kr Fribeløpet for beregning av vederlag for langtidsbeboere i institusjon, som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom, settes til kroner Dette endringen av fribeløp av egenandel medfører kommunen årlig inntektstap tilsvarende ca. kr begrunnet med tapt vederlag på grunn av manglende tilbud om enerom. Kommunen kan ikke per dags dato tilfredsstille Kvalitetsforskriftens, Sykehjemsforskriftens eller Verdighetsgarantiens kravene om å tilby enerom til alle sykehjemsbeboere hvis dem ønsker seg det. Enheten Ringveien A ( demens enhet)i omsorgssenteret, med sin 7 plasser, har vist seg å ikke være best mulig formet til brukergruppen med særskilt behov for tilrettelegging av tjenester. Enheten er for romslig og det er en del praktiske løsninger ( bla store stuevinduer ) som ikke er egnet for brukergruppen. 190

191 Enheten er definert som omsorgsboliger og det treffes egne vedtak om hvilke helse- og omsorgstjenester beboeren skal motta på samme måte som ved ordinære hjemmetjenester.. Pasientrettighetsloven kapittel 4 A er veldig streng når det gjelder tilbakeholdelse av pasienter / brukere. Det er ikke lov å tilbakeholde eller innlegge brukere / pasienter i omsorgsboliger hvis de motsetter seg det. Dette har i senere tid vist seg å være mer utfordrende krav å følge enn det ble vurdert under omorganisering. Det har vært brukere som har hatt behov for enkelt vedtak om tilbakeholdelse og det er i perioder registrert flere avvik om låste dører i enheten. Tana sykeavdelingen er bygget på 1970-tallet. Det er ikke foretatt oppussing i avdelingen siden da. Alle rommene i den opprinnelige avdelingen har behov for oppgradering og oppussing. Tapetet og malinger flekker og alle badene har dårlig standard. 3 av rommene har ikke eget bad men kun et trangt WC. Pasientene i disse rommene må «låne» bad i andre rom, noe som er veldig uheldig blant annet i forhold til smittefare. Avdelingen er utvidet med 4 rom i begynnelsen av 2000-tallet. Disse rommene er i god stand og har ingen behov for oppussing. Ventilasjonsanlegg i avdelingen er gammeldags og det finnes ikke sprinkleranlegg i avdelingen. Det er ikke tilrettelagt for enerom til alle sykehjemspasienter. Avdelingen har for tiden 6 dobbeltrom. Avdelingen har ikke godkjent rom for behandling av smittepasienter, noe som i de senere årene har vært utfordrende for virksomheten begrunnet med økt antall av kompliserte smittepasienter. Akuttpasienttrafikk ( ambulanse) til avdelingen skjer gjennom venteværelset til helsestasjon, noe som er veldig uheldig blant annet i forhold til regler for taushetsplikt og intimitetsbeskyttelsen av pasienter. Avdelingen har ikke innvendig tilgang til kapellet. Transport av døde kjøpes fra begravelsesbyrå og koster ca kr årlig for kommunen. Hjelpetjenesten har mangel på lokaler. De mangler blant annet tilstrekkelige kontor for ansatte, garderobe, møterom og arbeidsrom ( til kopiering, skanning, arkivering osv). Noen av kontorer er per dags dato lokalisert i kjelleretasjen for helsesenteret. Det er etablert felles barnevern med Nesseby fra høsten 2016, men det vil ikke frigjøre tilstrekkelig med lokaler i dagens hjelpetjenesten fordi tjenesten skal være tilgjengelig og lokalisert både i Tana og Nesseby. Flytting av kapellet fra dagens lokalisering vil i fremtiden gi mulighet å utvide lokaler for hjelpetjenesten. Dette er per dags dato ikke kostnadsberegnet. Finnmarks fylkeskommune leier for tiden lokaler til tannlegetjenesten. FK har informert kommunen i mai 2016 at de er ikke interessert å bli med videre i prosessen ved å bygge nye lokaler til tannklinikk tilknyttet til helsesenter, men vil starte sin egen byggeprosess for ny tannklinikk i løpet av FK vil komme og si opp sin leieavtale med Tana kommune og de frigjorte lokaler kan da brukes til kommunens formål, men ikke uten ombygging og oppussing av lokaler. Det er usikkert om utvidelsen av sykeavdelingen vil gi noe økonomiske besparelser i form av bemanningsreduksjon, men det er kanskje mulighet til en bemanningsreduksjon i Ringveien omsorgssenter etter nedleggelse av Maskevarreveien. Mulighet for reduksjon er avhengig av hvilke type brukere ( hvor stort pleiebehov ) som flytter inn fra Maskevarreveien til Ringveien A ( dagens demensenhet ). Har brukerne i noenlunde samme pleietyngde som dagens brukere i Maskevarreveien omsorgsboliger, kan reduksjon ca 1,5 årsverk være mulig ( en mindre ansatte i ettermiddag i avdeling A og bedre samorganisering av bemanning mellom enhetene innen hjemmetjenester. Dette forutsetter at det ikke økes antall brukere i enheten Ringveien A mer enn maks en bruker. Det er relativt enkelt å utvide enheten Ringveien A med 1 til 2 plasser hvis det er behov for det. Utvidelsen kan gjennomføres innen dagens lokaler ( omgjøring av vinterhage til vaktrom og dagens vaktrom til leilighet).dette er per dags dato ikke kostnadsberegnet. Framtidsprognosen viser at det er ikke umiddelbart behov å øke antall plasser i omsorgsboliger. Hvis man får til en bemanningsreduksjon i omsorgssenteret antas de årlige økonomiske besparelser å være ca kr 0.9 million. Det er stor usikkerhet om bemanningsreduksjon er realistisk til tross at det i høsten 2016 er drøftet med tillitsvalgte og 191

192 anses per dags dato som realistisk mulighet. Det er vanskelig å forutsi flere år forveien bemanningsbehov i en tjeneste innen pleie og omsorg.. Det er lite muligheter for bemanningsreduksjon i sykeavdelingen eller demensenheten. Bemanning er marginalt i begge enhetene. Økt antall demente brukere og konsekvenser av samhandlingsreformen har økt og vil øke videre press på disse to enhetene. De økonomiske besparelser ved tilrettelagt inngang til akutt trafikk og tilgang til kapellet fra avdelingen antas å være ca kr 0,3 million årlig og består av avvikling av avtalen om transport av døde til kapellet og besparelser i vederlag da kommunen kan tilby enerom til alle sykehjemspasienter. Istedenfor store økonomiske besparelsen i bemanning er det mange andre ting som vektlegges i prosessen, blant annet tilbud om enerom, omgjøring av demens enhet til sykehjem, tilrettelagt inngang til akutt trafikk, tilgang til kapellet fra avdelingen, smitte rom som fyller lovens krav og ikke minst nødvendig oppussing og modernisering av «gammel avdeling», noe som bør gjøres uansett hvis ikke prosessen for utvidelse av sykeavdelingen blir godkjent av politikerne. Utvidelse av sykeavdeling og avvikling av Maskevarreveien vil utgjøre 2-3 mindre omsorgsplasser i kommunen. Framtidsprognosen mot år 2030 viser at det per dags dato er tilstrekkelig med plasser og behovet for flere sykehjems- og omsorgsboligplasser finner sted først i ca Toppen i eldrebølgen nås i ca I tegninger er det tatt hensyn fremtidens behov for mer plasser. Sykeavdelingen kan enkelt utvides med 10 plasser og Ringveien omsorgssenter med 10 plasser. Per dags dato er det 4 ledige omsorgsboliger ( en av dem såkalt «ekteparleilighet «som har stått tom ca. et år). En av de ledige plassene er i demensenhet. Vanligvis er det mye trøkk på plassene i demensenhet. Plassen har vært ledig nå noen uker. Det er 3 ledige sykehjemsplasser i sykeavdelingen. Det har vært noen ledige plasser i sykeavdelingen i stort sett hele år. En periode ble det leiet ut t o plasser til nabokommunen. Historisk sett er dette en sjelden situasjon at kommunen har så mye ledig plasskapasitet. Folk vil bo i sitt eget hjem lengst mulig og den største tjenestetrøkk per tiden ligger i hjemmesykepleietjenester. Vedtas utvikling av sykeavdelingen i høsten 2016 slik som det blir foreslått av rådmann, vil det bli i senere tidspunkt aktuelt å utvide Ringveien omsorgssenter med minst 3-4 plasser. Det innvilges 45% tilskudd til bygge kostnader for omsorgsboliger. Det antas at det koster ca kr 6 million, eksl.mva å bygge 4 omsorgsboliger. Tilskuddet antas dermed å være ca kr 2.7 millioner. I tillegg i følge framtidsprognosen må det i årene fremover utvide antall sykehjemsplasser med 8-10 plasser. Det er en del ting som ikke er avklart vedrørende fremdrift i prosessen, her under blant annet videre bruk av Maskevarreveien omsorgsboliger. Muligheter her er mange og de må utredes nærmere. Det kan være aktuelt med psykiatriboliger, tilflytterboliger, eldreboliger osv. I framtiden kan for eksempel omgjøring til psykiatriboliger spare kommunen for store kostander begrunnet med muligheten å samkjøre bemanning i boliger. Den generelle boligsituasjonen i Tana anses å være god, men det er mange som har problemer med å komme inn på boligmarkedet. Det synes å være mangel på utleieboliger både i det offentlige og private markedet i Tanabru, Seida og Skippagurra. Utenom nevnte områder er det tilgang på utleieenheter, men etterspørselen etter enheter er ikke like stor her. Som grunnlag for rulleringen av Boligsosialplan for Tana kommune er det utført en kartlegging av boligbehovet for vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartleggingen er gjennomført ved at representanter for hjelpetjenesten og pleie- og omsorgssektoren har besvart et 192

193 kartleggingsskjema. Kartleggingen viste at det fortsatt er utfordringer innenfor boligpolitikken både innenfor rus, psykiatri, PU, barnevern m.v. I senere tid har kommunen også hatt utfordringer å skaffe leiligheter til kommunale ansatte, her under blant annet til leger og sykepleiere. Den 13. juni 2016 vedtok Stortinget lovendringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Grunnlaget for lovvedtaket er Prop. 99 L ( ) og Innst. 372 L ( ). For å tydeliggjøre retten til sykehjemsplass eller opphold i tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, er rettigheten presisert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 e første ledd. Det fremgår klart av loven at pasient eller bruker har rett til slikt opphold dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste kommunale tilbudet som kan sikre pasienten og brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Kommunens korresponderende plikt til å tilby slike tjenester er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 a første ledd. I disse tilfellene må pasienten eller brukeren tildeles plass og kan ikke settes på venteliste. Retten til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i ny 2-1 e første ledd i pasient- og brukerrettighetsloven, er en presisering av gjeldende rett. Det samme er kommunenes korresponderende plikt til å tilby slike tjenester i ny 3-2 a første ledd i helse- og omsorgstjenesteloven. Disse bestemmelsene settes i kraft fra 1. juli 2016, jf. sanksjoner og ikrafttredelser i Statsråd 17. juni Denne lovendring stiller høyt krav til kommunale heldøgns pleie- omsorgstjenester. I tilfellene pasienten eller brukeren fyller vilkårene om krav til heldøgns pleie- og omsorgstjenester, må pasienten eller brukeren tildeles plass og ikke settes på venteliste. Rådmannen anbefaler Kommunestyret å vedta utvidelse av sykeavdelingen og igangsette prosjektet fra Dette begrunnes med at investeringsordningen for heldøgns omsorgsplasser endres. Det skal fra 2021 kun gis støtte til prosjekter som øker det totale antallet plasser. Det legges opp til en gradvis innfasing av den nye ordningen i I disse årene vil det fortsatt være mulig å benytte deler av tilskuddsordningen til utskifting og renovering. For å sørge for tilskudds finansiering må utvidelsen av sykeavdelingen ikke utsettes eller avvikles. Kommunen må i tillegg i årene fremover forberede seg å bygge flere sykehjemsplasser / heldøgnsomsorgsboliger for å dekke framtidens behov mot Utvidelsen av sykeavdelingen vil frigjøre mye boligmasse i Maskevarreveien. Boliger er i relativ god stand og kan brukes til mange formål. Grovt kostnadsanslag for prosjektet, med noe usikkerhetsmomenter rundt tilskudd og framtidens bemanningsbehov: Årlige renter og avdrag av kr 20 million Økt drift av bygget Besparelse Maskevarreveien bygg Besparelse turnus Besparelse sykeavdeling Usikker om Maskevarrebygg: kan det gi noen besparelse for eksempel i form av økt husleie? Kr 1,2 million Kr 0,6 million Kr -0,3 million Kr -0.9 million Kr - 0,3 million I selve prosjekt perioden kan det påløpe kostander som ikke er kjent i dag. Gis det tilskudd også til oppgradering og oppbygging av eksisterende arealer, vil bygge kostnader være noe mindre. 193

194 194

195 W C W C W C W C W C W C W C W W C C W C W C W W W W C C C C A B C D E F G H I J K L M N O P Q x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X L i k k j ø l x x L a g e r B a d D u s j 5. 2 P a s s i e n t r o m x x D u s j R o m 1 D u s j R o m 2 D u s j R o m 4 D u s j R o m 6 L a g e r G a n g x x D u s j S t e l l e r o m K j ø l e L i k k j ø l A v f a l l x x x K a p e l l L a g e r M e d i s i n r o m 7. 0 V a s k A v t r e k k x x G a n g x x x A k u t t r o m B a d x x x x x x x x x B. K. F y s i o t e r a p e a u t L a g e r x M ø t e r o m / P a u s e r o m G a n g A v f a l l 7. 0 S k y l l V a s k x K o n t o r x K o n t o r R a p p o r t r o m B. K x G a n g 4. 3 V a s k e r o m x x L a g e r x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X R o m R o m R o m R o m R o m RR oo mm R o m R o m x F X x x x x x x x x x x x x x x x x x F X B a d 5. 6 S l u s e 2. 8 S l u s e 2. 8 B a d 5. 6 B a d 5. 6 S l u s e 2. 8 S l u s e 2. 8 B a d 5. 6 B a d 5. 6 S l u s e 2. 8 S l u s e 2. 8 B a d 5. 6 B a d 5. 6 S l u s e 2. 8 S l u s e 2. 8 B a d x F X x x x x x x x x x K o r r i d o r x x F e l l e s a r e a l S t u e o g K j ø k k e n x x x x x x x x B a d 5. 6 S l u s e S l u s e 2. 8 B a d 5. 6 B a d 5. 6 S l u s e 2. 8 S l u s e 2. 8 B a d 5. 6 B a d 5. 6 S l u s e 2. 8 S l u s e 2. 8 B a d 5. 6 B a d 5. 6 S l u s e 2. 8 S l u s e 2. 8 B a d x F X x x x x x x x x x x x x x x x x x F X R o m R o m R o m R o m R o m R o m R o m R o m x F X O p p v. m a s k x F X x x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x x x x x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x x x x x x x x x x x x x x B a d 5. 6 R o m Nybygg: S l u s e 2. 8 R o m S l u s e 2. 8 BTA 675 kvm Framtidig utvidelse: BTA 426 kvm Oppgradering: Ombygging: Oppussing: BTA 445 kvm BTA 209 kvm BTA 379 kvm B a d B a d 5. 6 V 1 V 1 V 1 V 1 V x 2 4 M V 1 R o m S l u s e ' t e k n. r o m 4, 6 m m 2 R o m S l u s e x 2 1 M K o n t o r B a d x F X K o n t o r x x 2 1 M 1 2 x 2 1 M 3 5 d B 3 5 d B E I 3 0 E I x 2 1 M 1 0 x 2 1 M m , 3 m m x B a d x m 2 R o m S l u s e x D u s j D u s j D u s j D u s j m 2 S l u s e 2. 8 R o m x 2 1 M 3 5 d B E I 3 0 B a d x x x R o m 1 1 R o m 1 2 R o m 1 3 R o m x 2 1 M 3 5 d B E I 3 0 B a d x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x 2 1 M 1 0 x 2 1 M m m 2 V 2 V 2 V 3 V m R o m S l u s e x F X x F X x F X x F X x F X x F X D i s p. r o m 2 0, 5 R o m x x x S l u s e 2. 8 B a d x R o m R o m B a d x x S l u s e x x S l u s e 2. 8 B a d x x A r b e i d s t e g n i n g T O M T E G R E N S E 0 1 N y t t t i l b y g g T K N A S E n d r i n g p l a n l ø s n i n g T K N A S R e v. E n d r i n g U t f ø r t K o n t r. A n s v. D a t o T a n a H e l s e s e n t e r P l a n s k i s s e T K N A S M å l e s t o k k F o r m a t 1 : A 0 T e g n. n r : R e v. : 195

196 A k u t t r o m R o m 1 R o m 2 L a g e r B a d R o m 4 R o m 6 W C R o m 7 W C D u s j R o m 8 W C D u s j W C D u s j B. K. W C D u s j W C D u s j W C????? W C D u s j A V F A L L W C D u s j S k y l l e v a s k e r o m k o n t o r x F X x F X 6 W C B a d 5. 6 R o m 3 R o m 5 B a d x x R o m S l u s e 2. 8 W C D u s j B. K.????? R o m S l u s e x F X S l u s e 2. 8 R o m R o m 1 0 M e d. l a g e r????? x F X S l u s e x R o m B a d 5. 6 W C D u s j W C R o m 9 B a d 5. 6 R o m x F X V 1 B a d x F X V 1 W C D u s j R o m V x B a d 5. 6 S l u s e 2. 8 R o m 1 2 V x R o m x S l u s e 2. 8 S l u s e 2. 8 R o m x F X x W C D u s j 1 8 x 2 4 M x F X S l u s e , 3 m 2 R o m x x B a d 5. 6 V 1 R o m 1 3 V 1 B a d 5. 6 B a d x F X x F X R o m 1 4 W C D u s j B a d 5. 6 R o m x 2 1 M S l u s e x x S l u s e 2. 8 L I V I N G A R E A R o m x F X S l u s e x R R o o m m m x F X S l u s e x 2 1 M x d B E I m 2 R o m B a d x 2 1 M m d B E I B a d m m m x F X L I V I N G A R E A 1 9 9, 3 s q m B a d 5. 6 L I V I N G A R E A 5 0 8, 3 s q m x F X m 2 R o m m 2 B a d 5. 6 S l u s e 2. 8 S l u s e x R o m x F X S l u s e 2. 8 R o m x F X S l u s e 2. 8 R o m x B a d 5. 6 B a d x F X x F X x F X x F X O p p v. m a s k x B a d 5. 6 R o m x F X R o m x x F X R o m R o m S l u s e x B a d 5. 6 S l u s e x S l u s e 2. 8 R o m x F X R o m S l u s e x B a d 5. 6 B a d x F X x x B a d 5. 6 R o m S l u s e 2. 8 S l u s e x R o m x R o m B a d 5. 6 B a d B a d 5. 6 R o m S l u s e 2. 8 S l u s e 2. 8 S l u s e x x B a d x B a d 5. 6 S l u s e x G R M N Y 1 3 / G R M G R M / / / / / / , / / T a n n l e g e T a n n l e g e A k u t t r o m A r b. r o m K j ø k k e n A v d. l e d e r S j e f s y k e p l e i e r R ø n t g e n L a g e r W C W C S K Y L L E R O M R E N T L A G E R V A S K F Y S I K A L S K x V a s k e r o m S k y l l e r o m 1 2, x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x ' t e k n. r o m 4, 6 m x 2 1 M 1 2 x 2 1 M 3 5 d B 3 5 d B E I 3 0 E I x 2 1 M 1 0 x 2 1 M 1 0 x 2 1 M 1 0 x 2 1 M 5, 8 V 2 V 2 V 3 V 3 T a n a H e l s e s e n t e r K o r r i d o r , 1 3 0, 3 8, x x x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X x F X 1, x x , 9 2, 4 1, x x x x x x x x x x x x x x x x F X, x F X x F X 1, 9 1 8, 8 D i s p. r o m 2 0, 5 1, / 8 9 U t g a n g f o r A m b u l a n s e x x x x x x x x x x x F e l l e s a r e a l S t u e o g K j ø k k e n x F X x F X x F X x F X x F X 1 5, 7 196

197 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: F35 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Anu Saari Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 102/ Kommunestyret 73/ Bosetting av flyktninger fra 2017 Vedlegg 1 Tilflytterplan fra 2017 Saksprotokoll saksnr. 102/2016 i Formannskapet Behandling Saksdokumenter ettersendt pr. e-post. Utdelt i møte. Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som vedtak i saken: Tana kommune vil fortsette å bosette minst 15 flyktninger per år, og stiller krav til Imdi om dette. Dersom det ikke lykkes må tilflyttertjenesten reduseres. For å lette på boligsituasjonen og for å gjøre flere praksisplasser tilgjengelig skal de som flytter ut av gjennomgangsboligene tilbys hjelp til å finne bolig, også utenfor sentrumsområdet. TKE skal kunne vurdere praktisk og økonomisk samarbeid med private aktører for å skaffe tilstrekkelig antall boliger. Det innføres et stimuleringstilskudd for praksisplasser til bedriftene etter modell av Ung-jobb. Rådmannen har fullmakt til å organisere tjenesten innenfor de eksisterende rammene. Hartvik Hansen (ÁRJA) fremmet følgende tilleggsforslag: Tana kommune vil fortsette å bosette inntil 15 flyktninger pr. år. Votering Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. 197

198 Forslaget til ÁRJA falt mot 4 stemmer med 1 for. Vedtak Tana kommune vil fortsette å bosette minst 15 flyktninger per år, og stiller krav til Imdi om dette. Dersom det ikke lykkes må tilflyttertjenesten reduseres. For å lette på boligsituasjonen og for å gjøre flere praksisplasser tilgjengelig skal de som flytter ut av gjennomgangsboligene tilbys hjelp til å finne bolig, også utenfor sentrumsområdet. TKE skal kunne vurdere praktisk og økonomisk samarbeid med private aktører for å skaffe tilstrekkelig antall boliger. Det innføres et stimuleringstilskudd for praksisplasser til bedriftene etter modell av Ung-jobb. Rådmannen har fullmakt til å organisere tjenesten innenfor de eksisterende rammene. Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune vil fortsette å bosette minst 15 flyktninger per år, og stiller krav til Imdi om dette. Dersom det ikke lykkes må tilflyttertjenesten reduseres. For å lette på boligsituasjonen og for å gjøre flere praksisplasser tilgjengelig skal de som flytter ut av gjennomgangsboligene tilbys hjelp til å finne bolig, også utenfor sentrumsområdet. TKE skal kunne vurdere praktisk og økonomisk samarbeid med private aktører for å skaffe tilstrekkelig antall boliger. Det innføres et stimuleringstilskudd for praksisplasser til bedriftene etter modell av Ung-jobb. Rådmannen har fullmakt til å organisere tjenesten innenfor de eksisterende rammene. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i møte , PS 35/2013, å bosette inntil 15 flyktninger hvert år i årene 2014, 2015, Det ble også besluttet å bygge 8 flyktningeboliger i 4 bygg, jfr. PS 36/2013. Boligene ble ferdigstilt høsten 2014 og Tana tok imot 15 flyktninger senhøsten Hele gruppen besto av enslige menn / kvinner fra Eritrea. De flyttet inn i de nybygde boligene i bofellesskap, to i hver leilighet. I 2015 ble det bosatt 15 flyktninger, i denne gruppen var det eritreere, 4 fra Sudan og en familie fra Syria som kom som kvoteflyktninger. I 2016 er det bosatt 16 flyktninger, ett par uten barn og to familier, alle kvoteflyktninger fra Syria. Tana har dermed oppfylt anmodningen fra IMDi om bosetting. Det har også vært familiegjenforening slik at det totale antallet flyktninger Tana har mottatt er 48 i løpet av treårsperioden. 198

199 I vedtaket fra kommunestyret, PS 35/2013, ble det besluttet å planlegge det kommunale tilbudet gjennom prosjektorganisering. Rådmannen opprettet en bredt sammensatt prosjektgruppe hvor avdelingsleder ved hjelpetjenesten ble gitt oppgaven som prosjektleder. Tilflyttertjenesten har fram til nå vært organisert som et prosjekt, ved et evt. politisk vedtak om videre bosetting er det behov for en fast organisering. Imdi har i sitt brev, datert anmodet Tana kommune å redusere antall om å bosette flyktninger fra 15 til 10 for året 2017 "Anmodning om bosetting av flyktninger 2017 Norske kommuner har de siste årene gjort en formidabel innsats med bosetting og kvalifisering av flyktninger, og oppgavene er store også i I 2017 vil det være behov for å bosette flyktninger i norske kommuner, hvorav er enslige mindreårige under 18 år. Om lag 40% av de enslige mindreårige er under 15 år. Bosettingsbehovet er lavere enn tidligere plantall fra IMDi. Færre asylsøkere til Norge og færre som innvilges opphold er hovedårsakene til at behovet har gått ned. Så langt har kommunene vedtatt å bosette i underkant av flyktninger neste år. Dermed kreves det fortsatt flere plasser i noen kommuner for å dekke bosettingsbehovet. Integrerings- og mangfolds direktoratet (IMDi) anmoder Deatnu-Tana kommune om å bosette 10 flyktninger i 2017." Kommunestyret vedtok 2014 å bosette inntil 15 tilflyttere over tre år, perioden Fra Tana begynte å ta imot flyktninger, høsten 2014, har tjenestetilbudet hatt prosjektorganisering. Dette har fungert greit og har vært nyttig for å gjøre erfaringer for hvordan tjenestetilbudet bør organiseres. I prosjektorganiseringen er det spesielt tre tjenesteområder som har vært involvert: voksenopplæringen som for tiden har tre pedagoger pluss rektor Tanabru skole knyttet til tilbudet til tilflytterne. NAV har tilsatt tilflytterkonsulenten og hjelpetjenesten har prosjektledelse, samt en miljøterapeut knyttet til tilflyttertjenesten. Tanabru skole har også en pedagog tilsatt som spesielt skal følge opp flyktningbarna i grunnskolealder. Prosjektorganiseringen har vært hensiktsmessig i tilflyttertjenestens oppbyggingsfase, men nå som Tana har bosatt i tre år er det behov for å få en fast organisering av tilflyttertjenesten, forutsatt at kommunen vedtar videre bosetting fra år Vurdering 1. NAV og arbeid Språk/arbeidspraksis er et sentralt tiltak for at introduksjonsdeltakerne skal bli kjent med lokalsamfunnet, tilegne seg språkkunnskaper så vel som utvikle ferdigheter som trengs i arbeidslivet. Både private og offentlige virksomheter har tatt godt imot introduksjonsdeltakerne. Det er ressurskrevende for arbeidsplassene å ta imot tilflyttere, og deres velvilje, innsats og positivitet er uvurderlig. Flere arbeidspraksisplasser har ført til lønnet arbeid/sommerjobb for flyktninger. Samtidig ser vi behov for flere arbeidspraksisplasser, og det er nødvendig med tettere oppfølging for å styrke utbyttet. Det er ønskelig at kommunen, som en av de viktigste arbeidsplassene i kommunen, forplikter seg ytterligere i å tilby nødvendig arbeidstrening for flyktningene. Introduksjonsprogrammet kan vare inntil to år, med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år. 199

200 Introduksjonsprogrammet forvaltes av tilflyttertjenesten i Tana kommune. Erfaringen hittil viser at en del av deltakerne ikke har klart å følge normal progresjon og vil ha behov for mer enn to år i introduksjonsprogrammet eller andre ekstra tiltak for å nå tilfredsstillende nivå i norsk. I dag er de fleste introduksjonsdeltakerne ute i arbeids-/ språkpraksis men det er behov for flere og mer varierte plasser. Videre er det behov for tettere oppfølging. Det er ønskelig at Tana kommune, som en stor arbeidsgiver i kommunen, tar ytterligere flere inn. Nå er det opp til velviljen til hver enkelt ledere/avdeling, ønskelig at det blir litt mer formaliserte rammer. Det er også behov for å forbedre tilretteleggingen og oppfølgingen for å utnytte læringspotensialet. Kommunen tilrettelegger arbeidstrening og praksis til mange grupper (blant annet til studenter innen helse- og omsorg, lærlinger, Losa-elever, personer i NAV-tiltak osv.) Aktivitetsplikten skal også iverksettes og det betyr ytterligere behov for kommunale og private tilrettelagte arbeidsplasser. Det er begrenset antall hvor mange elever, studenter og andre personer i forskjellige praksis en virksomhet har mulighet å ha inn samtidig. I tillegg hindrer manglende tilgang til politiattest kommunen å tilby nødvendig arbeidstrening /-praksis blant annen innen barnehagene og tjenester innen psykisk utviklingshemmede. Utfordringer vil være, foruten boligsituasjonen generelt i kommunen, et begrenset arbeidsmarked isolert sett i kommunen. Vi ser også at det vil være et behov for arbeidskraft i yrker som nødvendigvis ikke trenger lengere studier/høyere utdanning. I perioden for introduksjonsprogrammet vil det være behov for arbeidsplasser som kan ta imot deltakere i arbeids/språkpraksis. Med et begrenset arbeidsmarked i nærområdet vil det være utfordrende å få dette til. Dette også fordi kollektiv transport ikke er tilrettelagt og dermed er flyktningene avhengig av førerkort og økonomi til å skaffe seg bil og drifte denne. En utfordring til som kommunen står overfor vil være å få til et todelt løp for flyktningene. Det ene løpet er et løp som fører kjappere ut i arbeid altså et yrkesrettet løp der utdanning skjer gjennom arbeidspraksis og relativt korte kurs. Det andre løpet vil være et utdanningsløp med kvalifisering som basis. Dette løpet vil være lengere, samtidig vil finansieringen kunne penses over på ulike låne- og stipendordninger slik øvrig befolkning i utdanningsløp må benyttes seg av. 2. Utdanning og opplæring for voksne Tana kommune har voksenopplæring som består av tre 100% stilling, inkludert 10% stilling til administrative oppgaver. Tjenesten er organisert under Tanabru skole. Tanabru skole har i tillegg avsatt 20% administrasjonstid til voksenopplæring. I tillegg er det to årsverk til enkeltvedtak til fremmedspråklige med særskilte behov fra høsten 2016, som IMDi har gitt tilskudd til. Deltakerne ved Voksenopplæringa i Tana har svært ulik bakgrunn, fra analfabeter til deltagere med universitet og høgskoleutdanning. Dette betyr at undervisning må tilrettelegges på ulike nivåer, fra nybegynnere under A1 til de som er på B1-nivå. Spor 1 (deltakere med liten eller ingen skolegang fra hjemlandet) Spor 2 (deltakere med en del skolegang fra hjemlandet) 200

201 Spor 3 (deltakere som har god allmennutdanning fra hjemlandet) Antall fremmedspråklige deltakere varierer i antall gjennom skoleåret. Per d.d. er det 44 deltakere som inkluderer alle som har rett og plikt til særskilt norskopplæring. Utfordringer Det er knapphet/mangel på kompetente morsmålslærere og tospråklige lærere i grunnskolen. I tillegg er det for lite ressurser/for få lærere til å gi undervisning innenfor alle nivå i voksenopplæringa. Mange av de voksne tilflytterne har mangelfull skolegang fra hjemlandet. Dette betyr at denne gruppa kan ha behov for 4-6 år skoletilbud med norsk/samfunnskunnskap og eventuell grunnskole opplæring. Voksne analfabeter vil ha behov for et omfattende skoletilbud for å lære å lese og skrive på norsk. Dette er ressursmessig utfordrende. Organisering av 50 timer samfunnskunnskap på et språk som flyktningen forstår kan være en stor utfordring. Tilgangen på morsmålslærere er begrenset, og denne tjenesten må kjøpes på elevenes eget språk. Voksenopplæringa holder til i Kunnskapens hus i dag og her er kapasiteten sprengt med de tidsrammene som virksomheten opererer under i dag. Det er ønsker om større og flere undervisningsrom, mens garderobe og toalettforhold må utvides. De ansatte ønsker videre bedre arbeidsrom og kontor for lærerne. I tillegg bør det være større pauserom/kantine hvor deltakerne kan spise. Som svar på utfordringene mht lokaler, er det planlagt en ombygging på Kunnskapens hus, den kan sannsynligvis realiseres første halvår Ombyggingen vil gi tilfredsstillende forhold for det antallet personer som nå bruker lokalene. Dersom tidsrammene for bruken av lokalene kan endres noe, vil dette også kunne øke kapasiteten. Plan for ombygging: - Garderobe/Toalett: Det bygges 4 nye toalett, slik at det vil være 2 toalett for ansatte, 4 toalett for brukerne og 1 handicaptoalett. I tillegg settes det opp 32 Z-garderobeskap - Studiesenteret: Flyttes til det arealet som Digforsk benyttet. Her lages det et stort studio (29) og ett kontor (28). Eksisterende kontor(26) på arealet er omdisponert til et mindre studio. Det vil også settes opp møtebord på fellesarealet (27) til Studiesenteret som kan benyttes som møterom. - Arbeidsrom for voksenopplæringen: To grupperom (19B og 20) slåes sammen til ett arbeidsrom I tillegg disponerer de ett arbeidsrom (18) - Klasserom: Det vil nå være 5 klasserom rom 03 = 27,2 m2 rom 19 = 51,2 m2 rom22 = 22m2 201

202 rom23 = 24,5m2 rom24 = 34,7m2 Kontorer til tilflyttertjenesten Tilflyttertjenesten vil disponere 2 kontorer (rom 21 og rom 25) Når det gjelder spiseromskapasitet så er det fult mulig å benytte seg av Galleri Martin med kjøkken og det kan etableres som ett tiltak for tilflyttertjenesten å ha kantinedrift for de øvrige ansatte på rådhuset og miljøbygget. Det er kalkulert med kostnad på ca kr til ombyggingen. Det er utarbeidet et investeringstiltak til formålet i investeringsbudsjettet. 3. Bolig og bosetting Den generelle boligsituasjonen i Tana anses å være god, men det er mange som har problemer med å komme inn på boligmarkedet. Det synes å være mangel på utleieboliger både i det offentlige og private markedet i Tanabru, Seida og Skiippagurra. Utenom nevnte områder er det tilgang på utleieenheter, men etterspørselen etter enheter er ikke like stor her. Det er hensiktsmessig for flyktningene å bo ved Tana bru i introduksjonsperioden, hvor alle offentlige instanser er lokalisert. Flyktningene er da ikke avhengig av bil/ førerkort for å kunne benytte seg av de offentlige tjenestene de har behov for. For flyktningbarna er både barnehage, skole og fritidsaktiviteter tilgjengelige ved å bo i sentrum. Det er et begrenset tilfang av boliger i sentrumsområdet. For å kunne bosette nye flyktninger hvert år må botiden i flyktningeboligene begrenses til inntil to år. Etter introduksjonsperioden kan flyktningene bosette seg der de ønsker. Det må jobbes for å kunne tilby boliger, private og kommunale, utenfor sentrumsområdet til flyktninger som er ferdige med introduksjonsprogrammet. Som grunnlag for rulleringen av Boligsosialplan for Tana kommune er det utført en kartlegging av boligbehovet for vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartleggingen er gjennomført ved at representanter for hjelpetjenesten og pleie- og omsorgssektoren har besvart et kartleggingsskjema. Kartleggingen viste at det fortsatt er utfordringer innenfor boligpolitikken både innenfor rus, psykiatri, PU, barnevern m.v. Det er fortsatt behov for økt satsing på boligpolitikken. Utfordringer Det er bosatt per d.d.48 flyktninger i Tana, tallet inkluderer også familiegjenforening og barnefødsler. Det bor ca personer i kommunale boliger, resten i private alternativer. Av de opprinnelige boalternativer for bosettinger av flyktninger, har det vært behov for å frigi annen kommunal boligmasse med 8-10 boligenheter underveis. Dette legger press på andre grupperinger ift. boligplanen. Vi har fått færre boenheter å tilby gruppene eldre, kommunalt ansatte, rusmisbrukere etc. Disse brukergruppene må derfor i større grad enn tidligere ut i det private boligmarkedet. Boligproblematikken oppleves som svært anstrengt for tiden. Om det skal bygges flere boliger i Tana for hovedmål 9 i boligplanen, økes den økonomiske risikoen for TKE. Dette vil igjen bety færre muligheter for å nå målsettinger med tanke på bygging av boliger under andre hovedmål hvor foretaket inngår. Nybygging av boliger tærer direkte på muligheter for løpende vedlikehold av eksisterende boligmasse jfr. hovedmål

203 Det er kostbart for kommunen å bosette enslige tilflyttere som har behov for egen leilighet, siden vi har få slike boenheter. Det er vanskelig å få bosatt familier, siden det ikke er mange familier i mottak. En vedvarende utfordring er å bruke få m² per beboer, siden byggekostnadene er så høye som de er. Det er et begrenset privat marked for utleie, og det er liten interesse til stede i det private markedet for å bosette denne gruppen. Etterspørselen av boliger i Tanabru/sentrum er allerede stor. Et alternativ her er å kjøpe opp eller leie eiendommer utenfor sentrumsområdet for å få tak i billigere boenheter. Et annet alternativ er å søke offentlig-privat-samarbeid. Alle alternativene betyr at det må settes av økte rammer til boligformål. Dersom kommunen ikke klarer å bruke «tilflytterleilighetene» som gjennomgangsboliger, vil det være helt nødvendig å bruke ca millioner årlig for å dekke boligbehovet for nye tilflyttere. I realiteten må vi bygge nytt for hvert årlige kull med flyktninger, dersom kommunale boliger ikke kan brukes som gjennomgangsboliger. Erfaringer så langt viser at vi må forvente at få klarer eller ønsker å etablere seg i private eide eller leide boliger. Arbeidskapasitet for prosjektplanlegger er også begrenset. TKE rår over planleggings-/ prosjekteringsressurs som gir ett større byggeprosjekt årlig. Det er også begrensninger på de økonomiske rammene med tanke på årlige låneopptak framover. TKE har alltid «tidsnød» med bygging av boliger. Dersom kommunen går inn i en ny avtaleperiode med IMDI, så må TKE vite om dette halvannet i forveien hvis de skal ha en god mulighet å få realisert boliger. Kommunen har så langt ingen erfaring med «utflytterraten» for flyktningeboliger. Dette vil vi få i løpet av primo 2017, TKE har varslet de som har bodd lengst om at de må skaffe seg boliger på ordinær måte. Dersom det er mange som ikke kan ta del i det ordinære boligmarkedet, er kommunen i knipe med tanke på bosetting av flere års-kull framover. En videreføring av vedtaket om bosetting av flyktninger vil utløse en eller flere av følgende konsekvenser for boligsituasjonen: Kommunen må vurdere offentlig-privat-samarbeid med tanke på bosetting av flyktninger etter endt introduksjonsperiode. Kommunen må sette av økte rammer med tanke på kostnader for bosetting i form av o Tilskudd til private utleiere o Bygge nye boliger, hvis bosetting fortsatt kun er aktuelt sentralt i Tana bru o Kjøpe eller leie boliger utenfor Tana bru (i distriktene) for bosetting etter introduksjonsprogrammet Kommunen må legge til rette for introduksjonstilbud utenom sentrumsområdet. Tana kommune må føre en streng linje for gjennomgangsboligene for å sikre ledige boliger til nytilflytterne Kommunen må akseptere mindre tilbud av boliger for enkelte grupperinger i samfunnet, her under blant annet eldre, rus, psykiatri, psykisk utviklingshemmede og brukere for barnevern. 4. Andre tjenesteområder Innen områdene barnehage, utdanning og opplæring for barn, kultur og fritid, helsetjenester, tannhelsetjenesten og hjelpetjenesten viser erfaringer fra første årene noen mindre utfordringer, 203

204 mest tilknyttet til språk og dermed bruk av tolketjenester og behov for ekstra ressurser i skolesektor til særskilt norskopplæring (per d.d. en lærerstilling). Økonomi Utgifter (introduksjonsstønad), på lik linje med inntekter (integreringstilskudd), er avhengige av hvilke type flyktninger kommunen bosetter. Erfaringer hittil viser at det er ikke lett å få bosatt barnefamilier, med unntak av flyktninger som bosettes rett fra flyktningleirer. Ved å redusere antall bosatte fra 15 til 10 årlig vil vi i enda større grad oppleve smådriftsulemper. Nedgangen i antall bosatte flyktninger til 10 vil medføre reduksjon i årlige tilskuddsmidler det første året med kr , og det andre året med kr (beregnet etter årlige tilskudd kr per flyktning). Tilsvarende reduseres årlige utgifter i form av introduksjonsstønad kr (beregnet etter årlige stønad kr per flyktning). Inntektene reduseres mer enn utgiftene. I tillegg til disse utgifter er det andre utgifter i tjenesten: - Tilflytterkonsulent 100% - Miljøarbeider 100% - 2 lærere i 100% stillinger i voksenopplæring tilknyttet til tilflyttertjenesten - 20% administrativ ressurs i Tanabru skole - En lærer i grunnskole 100% - Andre driftskostnader Til tross at kommunen reduserer antall mottatte flyktninger fra 15 til 10, er det tvilsomt om lærer- og andre ressurser kan reduseres tilsvarende. Dette begrunnes blant annet med at deltakerne ved Voksenopplæringa i Tana har svært ulik bakgrunn, fra analfabeter til deltagere med universitet og høgskoleutdanning. Dette betyr at undervisningen uansett må tilrettelegges på ulike nivåer, fra nybegynnere under A1 til de som er på B1-nivå. Per dags dato bor det 13 enslige, 2 i parforhold og ett barn bosatt i 2014 i Tana. De som ble bosatt i 2015 er i dag 5 enslige, 4 i parforhold og 6 barn. I 2016 har vi bosatt 6 i parforhold og 10 barn. Oversikt over tilskudd Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2016: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2016) År-2 (2015) kr År-3 (2014) kr År-4 (2013) kr År-5 (2012) kr kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige mindreårige kr Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) 204

205 Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Oversikt over norsktilskudd Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst Europa, Sør Amerika og Mellom Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest Europa, Nord Amerika, Australia og New Zealand. Tilskuddsår Lav sats (3 år) Høy sats (3 år) År 1 (2016) År 1 (2015) År 1 (2014) Grunntilskudd I statsbudsjettet for 2016 er det fastsatt en utbetaling i to satser: høy sats til de kommunen som har personer i personkretsen, og lav sats til de som har 1-3 personer i personkretsen. Høy sats Lav sats Integreringstilskudd utgjør sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag i stor grad det økonomiske grunnlaget for kommunenes bosettings- og integreringsarbeid. Dette er ordninger som har mer varig karakter, og hvor satser og enkelte elementer kan justeres. Hvert år ser et beregningsutvalg på kommunenes integreringsutgifter i forhold til de tilskuddene de får. Andre tilskudd er i større grad rettet inn mot satsningsområder og politiske prioriteringer som kan endres over tid ut fra skiftende behov. Dette er tilskudd hvor innrettingen av midlene kan variere fra år til år. IMDi forvalter følgende tilskudd til kommunene i 2016: - Integreringstilskudd for år 1 og år Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere - Bosetting av personer med alvorlig funksjonshemminger og adferdsvansker - Tilskudd til kommunale innvandrertiltak utviklingsmidler til kommunene - Tilskudd til Jobbsjansen Tilskudd til frivillig virksomhet; frivillige organisasjoner som kan bidra til å øke innvandreres deltakelse i samfunnet. Dette omfatter både innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet. Det kan gis støtte både til drift og til tiltak og prosjekter. Tana kommune mottok kr i integreringstilskudd i For 2016 er det budsjettert kr i integreringstilskudd. En stor utfordring for beregningene er at kommunen får vesentlige deler av inntektene på forskudd. Det gjør at regnskapene viser for gode tall i begynnelsen av integreringsperioden og gjør at kommunen mangler inntekter for påfølgende år, siden det ikke er avsatt noen tilskuddsmidler til fond til senere års bruk. 205

206 Oversikt over utgifter Introduksjonsstønad: Alder Sats Beløp 2016 Voksen over 25 år 2 * G Kr Voksen under 25 år 2/3 * 2*G Kr Barn under 18 år Ingen stønad I tillegg kommer utgifter til bemanning, lokaler og drift av tilflyttertjenesten. De samlede inntektene og utgiftene avhenger blant annet av alder, familiesammensetning, utdanningsnivå og tidspunkt for bosetting. Det er dermed vanskelig å sette opp en samlet oversikt over inntekter og utgifter. Organisering av tilflyttertjenesten Det er fem modeller som kan bli vurdert: 1. tilflyttertjenesten organisert som en del av NAV 2. tilflyttertjenesten organisert som en del av hjelpetjenesten 3. tilflyttertjenesten organisert som egen virksomhet knyttet til voksenopplæringen 4. tilflyttertjenesten organisert med delt ansvar mellom hjelpetjenesten og voksenopplæringen. 5. en noe større endring som samler tilflyttertjenesten i en virksomhet omkring Kunnskapens hus Alternativ 1: Tilflyttertjenesten knyttet til NAV NAV sin struktur gjør det vanskelig å drifte en tilflyttertjeneste. NAV driver saksbehandling ut fra ulike lovverk og har problemer med å fremstå så fleksibel som behovet tilsier for å drifte en tilflyttertjeneste der utfordringene hele tiden er komplekse og varierte. Fordeler; nærhet til NAVs tjenestetilbud og tiltak Ulemper; kan vanskeliggjøre integrering da tilflytterne i størst mulig grad skal klare seg uten tiltak fra NAV. NAV er dessuten en tungrodd organisasjon som kan ha vansker med å være så fleksibel som en tilflyttertjeneste har behov for. Det vil være svært vanskelig for NAV å drifte voksenopplæringen, administrasjonen har derfor sett på denne organiseringsformen som uaktuell. Alternativ 2: Tilflyttertjenesten knyttet til hjelpetjenesten En av fordelene er at vi kan utnytte hjelpetjenestens flerfaglige ressurser. Hjelpetjenesten har innsikt og erfaring med temaet. Det er ikke plass for å ha tilflyttertjenesten samlokalisert med hjelpetjenesten. Det gjør at det i det daglige er vanskelig å utnytte flerfagligheten. Det vil også være vanskelig for hjelpetjenesten å drifte voksenopplæringen, siden denne er en pedagogisk virksomhet. Alternativ 3: Tilflyttertjenesten som egen virksomhet knyttet til voksenopplæringen 206

207 Det er denne modellen som innebærer den beste organiseringen for å oppfylle målene i introduksjonsordningen. Læring av norsk og samfunnskunnskap er de viktigste elementene i introduksjonsprogrammet. Til dette hører språkpraksis og arbeidspraksis. Dette er noe som krever ressurser, og en bedre samordning av de ressursene som er tilknyttet tilflyttertjenesten vil gjøre at tjenestetilbudet blir mer kostnadseffektivt. Slik det er nå er det rektor ved Tanabru skole, som også er rektor for voksenopplæringen, som organiserer undervisningstilbudet i norsk og samfunnsfag. Det skjer i stor grad på tradisjonell måte med klasseromsundervisning. Men mange av tilflytterne har problemer med å nyttiggjøre seg vanlig klasseromsundervisning, de har etter to års språkopplæring ikke nådd opplæringsmålene og må få utvidet språkopplæring. Disse vil profittere på å få språkopplæring nært knyttet til språkpraksis/ arbeidspraksis. Slik det er nå er det tilflytterkonsulent og miljøterapeut som jobber med å tilrettelegge for språkog arbeidspraksis. Med en organisering der rektor/ virksomhetsleder ved voksenopplæringen er leder for hele tilflyttertjenesten vil opplæringstilbudet bli mer helhetlig ved at ressursene kan utnyttes mer fleksibelt. Det er stor forskjell mellom kommuner for hvordan de lykkes med integreringen. Det som er avgjørende for å lykkes med å få tilflytterne ut i arbeid og utdanning er funksjonelle norske språkferdigheter. De som lykkes har en god modell for språkinnlæring knyttet til språk- og arbeidspraksis. En organisering der tilflyttertjenesten er organisert i voksenopplæringen, der en egen rektor/ virksomhetsleder er leder for tjenesten vil være den beste måten å nå målene om integrering. Rektor ved Tanabru skole har ikke tilstrekkelig kapasitet til å følge opp tilflyttertjenesten i tillegg til primæroppgaven som rektor for grunnskolen. Alternativet med egen virksomhetsleder medfører ekstra kostnader tilsvarende ca 0,8 årsverk i form av lederressurs. Det vil bli lettere å ha oversikt over flyktningregnskapet da alle tilskudd og de fleste utgifter blir knyttet til samme virksomhet. I forhold til virksomhetene i Tana kommune vil voksenopplæringen komme på samme nivå som de andre skolene/ oppvekstsentrene og følges opp av kommunalsjef for oppvekst. Voksenopplæringen vil ha eget budsjett hvor inntektene utgjøres av statlige integreringstilskudd og opplæringstilskudd. Utgiftene vil være knyttet til introduksjonsstønad, diverse utgifter til inventar boliger og kontordrift, og utgifter til lønn. Tilflyttertjenestens personalressurs vil da bestå av 100% rektor/ virksomhetsleder, 300% pedagoger, 100% tilflytterkonsulent og 100% miljøterapeut. I denne modellen vil rektor jobbe anslagsvis 50% administrativt og 50% med å ha ansvar for å tilrettelegg og følge opp språk- og arbeidspraksis. Hvis alternativ 3 velges, må kanskje dagens lokaler for tjenesten (Kunnskapens hus) utvides siden lokalene allerede i dag oppleves som for små. Alternativ 4: Tilflyttertjenesten med delt ansvar mellom hjelpetjenesten og voksenopplæringen Det er dette alternativet som innebærer minst endring i forhold til dagens prosjektorganisering. Tjenestetilbudet vil fortsette som nå, bortsett fra at tilflytterkonsulenten ansettes i hjelpetjenesten i stedet for NAV. Samlokaliseringen mellom voksenopplæringen og tilflyttertjenesten vil bli videreført da dette har vist seg som viktig for tilbudet, og de ansatte i voksenopplæringen og tilflyttertjenesten anbefaler sterkt at samlokaliseringen blir videreført. Det er knapphet på personalressurser både i voksenopplæringen og tilflyttertjenesten, ved samlokalisering vil de kunne dra veksler på hverandre og de vil være mindre sårbare ved fravær og uforutsette situasjoner. Fordeler; praksisen som er etablert blir videreført. Ulemper; mangel på tilstedeværende ledere. Verken rektor ved Tanabru skole eller avdelingsleder ved hjelpetjenesten har mulighet for daglig tilstedeværelse i tilflyttertjenesten. Det vil medføre vansker med å organisere tjenesten effektivt. Det er også utfordrende å forholde 207

208 seg til to ledere. Ledelsen vil ikke bli kjent med de daglige utfordringene og vil ikke bli kjent med hver enkelt tilflytter. Alternativ 5: Større omorganisering omkring Kunnskapens hus Dette alternativet er ikke utredet, men det er mulig at en noe større endring av vår organisering vil kunne føre frem til målet om å samle tilflyttertjenesten under samme virksomhet samtidig som antallet ledere ikke økes. Dersom dette alternativet velges, må kontorlokaliteter løses i eller ved Kunnskapens hus, og man vil i så fall komme tilbake til politisk nivå med slike planer. Samlet vurderinger Rådmannen ser at dagens situasjon ikke er bærekraftig. Det er ikke mulig å fortsette på samme måte som i dag mht boliger og økonomi. Dagens situasjon er basert på et midlertidig oppdrag med å bosette 15 årlig ved Tana bru. Beregningene som ble utarbeidet ifm den første saken om bosetting og erfaringene så langt viser også at kommunen må legge inn midler utover tilskuddene fra sentrale myndigheter, til tross for at likviditeten i oppgaven er god pga periodiseringen. Boligsituasjonen Situasjonen omkring bruken av de kommunal boligene er slik at bosetting av flyktninger delvis har skjedd ved at 8-10 andre brukere en henvist til det private boligmarkedet siden økningen i den kommunale boligmassen ikke har vært like stor som økningen av behovet. Det er ikke praktisk eller økonomisk mulig for TKE å bygge nye boliger til alle som skal bosettes. Kommunen bør derfor som strakstiltak vurdere hvem som kan tilbys boliger utenfor sentrumsområdet, gjerne i samarbeid med private aktører for å lette presset i boligmarkedet i Tana bru. Flyktninger som bosettes skal som hovedregel tilbys gjennomgangsboliger. Kommunestyret må også være inneforstått med situasjonen vi er i med dreining i hvilke grupper som kan tilbys kommunale boliger. Dersom disse tiltakene ikke er tilstrekkelig, må TKE vurdere å fremme egen sak, og vurdere om boligsosial handlingsplan skal rulleres. Organisering Alternativ 3, Tilflyttertjenesten organisert som egen virksomhet knyttet til voksenopplæringen, er den organiseringen de ansatte sterkt anbefaler, og er den som vil gi best styring av tilflyttertjenesten. Alternativ 3 vil medføre noe ekstra kostnader, tilsvarende ca 0,8 årsverk (lederressurs). Alternativ 4 innebærer at tilflyttertjenesten er organisert med delt ansvar mellom hjelpetjenesten og Tanabru skole (voksenopplæringen) og ligner mye på nåværende prosjektorganisering, og er et mulig alternativ dersom alternativ 3 ikke velges. Det er et uttalt mål å ikke øke antallet ledere i kommunen, alternativ 3 utløser egen virksomhetsleder, med økte kostnader til ledelse og muligens også økt behov for kontorlokaler. Rådmannen ser at det beste og sikreste med hensyn til å ha kontroll over utgifter og inntekter er å etablerte en egen tilflyttertjeneste, dersom rammene tillater det. I et slikt tilfelle må man også vurdere hvordan kapasiteten mht lokaler kan løses, kanskje sett i sammenheng med miljøbygget. Dersom man lander på å samle mer aktivitet omkring Kunnskapens hus og/eller miljøbygget, vil alternativ 5 raskt kunne komme på banen. 208

209 En eventuell endring av organiseringen krever prosesser med organisasjonene, og videre prosess bør derfor tas administrativt innenfor de til enhver tid gitt rammer. Det er av den grunn heller ikke konkludert med hensyn til organisering, man har bare løftet frem en del mulighetsrom. Økonomi Vedtaket i KST i juni 2013 understreket at økonomi ikke skal ha avgjørende betydning. Rådmannen gjør derfor ikke nærmere vurderinger omkring dette temaet som ble godt belyst i angitte sak. Det kan allikevel fremmes forslag til justeringer og endringer ifm budsjettbehandlingen. Boligsituasjonen vil kunne utløse behov for økte rammer, primært gjennom TKE. Andre utfordringer Det er utfordrende å få tilstrekkelig antall språk- og arbeidstreningsplasser. Det bør derfor vurderes om det skal innføres økonomiske virkemidler, jf Ung-jobb eller på annen måte. Dersom man tar i bruk boliger utenfor sentrumsområdet, vil man samtidig kunne bruke flere arbeidsplasser til språk- og arbeidstrening. Det har vært fremmet ønsker om å ta en pause i bosettingen et par år for å kunne gi en kvalitativt bedre tjeneste. En av effektene av et slikt forslag er at inntektene vil stupe, samtidig som utgiftene i stor grad videreføres. Det er i den økonomiske situasjonen kommunen er i nå ikke gjennomførbart. Smådriftsulempene er betydelige allerede med den bosettingstakten vi har vedtatt, og vil forsterkes av færre som skal bosettes. Slik rådmannen ser det er det allerede for knapt å bosette 15 årlig, en nedgang til 10 vil være svært negativt og man vil fort komme i en situasjon hvor man må vurdere hele satsingen på grunn av smådriftsulempene. Kommunen bør derfor stille krav til at det vedtatte nivået med bosetting av 15 årlig må videreføres for å dempe den negative effekten av reduksjon. Dersom det ikke lykkes, bør politisk nivå gi signaler til administrasjonen om å nedskalere tilflyttertjenesten for å oppnå bærekraft. Vadsø kommune har fremhevet at en av deres suksessfaktorer har vært at flyktningene raskt har blitt integrert, og dermed kunne flytte til andre, større byer. De har derfor mekanismer som har understøttet at kommunen integrerer tilflytterne for nasjonen og ikke nødvendigvis bare for kommunen. Tana bør vurdere lignende mekanismer. 209

210 Norge har vedtatt å ta sin andel av et internasjonalt solidarisk ansvar. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave, som må baseres på en langsiktig plan. Skal Tana Kommune ta sin del av ansvaret og hva vil det innebære? Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune

211 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune INNHOLD 1 Bosetting av flyktninger i Tana kommune Innledning Tana som bosettingskommune erfaringer og utfordringer Tilflyttertjenesten status Introduksjonsprogrammet NAV Utdanning og opplæring for voksne Bolig Arbeid Barnehage Utdanning og opplæring for barn Kultur og fritid Helsetjenesten Den offentlige tannhelsetjenesten Hjelpetjenesten Inntekter og utgifter Beregningsutvalget Organisering av tilflyttertjenesten Handlingsplan Aktuelle linker Side 1 av

212 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune 1 BOSETTING AV FLYKTNINGER I TANA KOMMUNE 1.1 INNLEDNING Flyktninger som har fått opphold i Norge skal bosettes i en kommune. IMDi (Integrerings og mangfolds direktoratet) har ansvaret for å finne en egnet bosettingskommune. Hvert år anmoder IMDi norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge. For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. Det å bosette flyktninger må ses på som en solidarisk handling overfor storsamfunnet og en del av den humanistiske forpliktelsen Tana har for å gi mennesker som har behov et tilbud om bosetting. Samtidig er det lagt inn en del økonomiske insitamenter som gjør at kommunen kan få dekt vesentlige utgifter. Dersom kommunen lykkes godt med integrering kan det oppnås et positivt økonomisk resultat, men dette kan ikke være hovedmotivasjon for å vedta bosetting. Den hadde Tana kommune et møte med IMDi. De anmodet Tana kommune om å bosette 10 flyktninger i 2014 og binde seg til en flerårig avtale fra Grunnen til at et flerårig vedtak foretrekkes er å skape forutsigbarhet for både IMDi og Tana kommune. Dette med tanke på planlegging og tilrettelegging. Tana kommune vil også slippe å behandle saken politisk hvert år. Den mottok Tana kommune brev; Anmodning om bosetting av flyktninger i (se vedlegg 1). I dette brevet anmoder IMDi Tana kommune om å bosette minst 15 flyktninger hvert år i 2014, 2015 og Kommunestyret vedtok i møte , PS 35/2013, å bosette inntil 15 flyktninger hvert år i årene 2014, 2015, Det ble også besluttet å bygge 8 flyktningeboliger i 4 bygg, jfr. PS 36/2013. Boligene ble ferdigstilt høsten 2014 og Tana tok imot 15 flyktninger senhøsten Hele gruppen besto av enslige menn og kvinner fra Eritrea. De flyttet inn i de nybygde boligene i bofellesskap, to i hver leilighet. I 2015 ble det bosatt 15 flyktninger, i denne gruppen var det eritreere, 4 fra Sudan og en familie fra Syria som kom som kvoteflyktninger. I 2016 er det bosatt 16 flyktninger, ett par uten barn og to familier, alle kvoteflyktninger fra Syria. Tana har dermed oppfylt anmodningen fra IMDi om bosetting. Det har også vært familiegjenforening slik at det totale antallet flyktninger Tana har mottatt er 48 i løpet av treårsperioden. I vedtaket fra kommunestyret, PS 35/2013, ble det besluttet å planlegge det kommunale tilbudet gjennom prosjektorganisering. Rådmannen opprettet en bredt sammensatt prosjektgruppe hvor avdelingsleder ved hjelpetjenesten ble gitt oppgaven som prosjektleder. Tilflyttertjenesten har fram til nå vært organisert som et prosjekt, ved et evt. politisk vedtak om videre bosetting er det behov for en fast organisering. Side 2 av

213 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune IMDi har inntil nylig anmodet Tana om å bosette 15 flyktninger pr. år. På grunn av færre bosettingsklare flyktninger har IMDi nå for 2017 nedjustert tallet for Tana kommune til 10 flyktninger. Hvordan dette vil utvikle seg videre er vanskelig å forutse på nåværende tidspunkt, men på grunn av den vanskelige flyktningsituasjonen i verden er det grunn til å anta at tallet på sikt vil kunne øke. Tidsperspektivet for denne økningen er usikkert siden de sentrale myndighetene har strammet inn sin politikk. Begrepsavklaringer Flyktning: er en person som fyller kravene til å få beskyttelse (asyl) i Norge. Denne personen har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Hovedsakelig bosettes flyktninger via asylmottak eller ved direktebosetting fra flyktningleirer, også benevnt som overføringsflyktninger. Overføringsflyktninger/Kvoteflyktninger: (FN flyktninger) kommer til Norge direkte fra flyktningleir. Familiegjenforening: Personer som bor i Norge kan søke om å få familiegjenforening for personer i utlandet som de er, eller skal bli i familie med. Den som får oppholdstillatelse fra UDI med hjemmel i vilkårene for familiegjenforening, kan blant annet ha krav på deltagelse i introduksjonsprogrammet. Asylsøker: En person kalles asylsøker når han eller hun har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge, og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort. En person er bare asylsøker fra han eller hun har meldt seg for politiet i Norge og søkt om beskyttelse, fram til asylsøknaden er blitt behandlet og et endelig vedtak er fattet. Det er UDI eller UNE som behandler disse søknadene. Når asylsøkere har fått endelig svar på søknadene sine, kalles de ikke lenger asylsøkere. Hvis de får positivt svar på søknaden, får de oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag. Hvis de får endelig avslag på søknaden fra UDI eller UNE, må de reise ut av Norge. Innvandrer: er en person som flytter til et annet land med sikte på varig opphold. I statistiske sammenhenger i Norge betegner gjerne innvandrer en person som bor fast her i landet og som har to utenlandskfødte foreldre. Det ble tidligere skilt mellom førstegenerasjonsinnvandrere som er født i utlandet og har innvandret til Norge, og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet, tidligere kalt andregenerasjonsinnvandrere. Innvandrerbefolkningen: består av personer med to utenlandskfødte foreldre. Dette kan være personer som har innvandret til Norge, og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet. UDI: Utlendingsdirektoratet er den sentrale etaten i utlendingsforvaltningen. UDI skal sette i verk og bidra til å utvikle innvandrings- og flyktningpolitikken til regjeringen. UDI skal legge til Side 3 av

214 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune rette for ønsket og lovlig innvandring og sørge for at de som oppfyller vilkårene, får komme til Norge. Samtidig har de en kontrollfunksjon og skal se til at systemet ikke blir misbrukt. IMDi: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. IMDi er et forvaltningsorgan og kompetansesenter som skal styrke kommunenes, sektormyndighetenes og andre samarbeidspartneres kompetanse på integrering og mangfold. IMDIs hovedoppgaver er blant annet å samarbeide med kommuner om bosetting, norskopplæring og grunnleggende kvalifisering av flyktninger og deres familiegjenforente, samt følge opp introduksjonsloven. Introduksjonsprogrammet: Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram for flyktninger og familiegjenforente med flyktninger. I hovedsak består programmet av fagene norsk og samfunnskunnskap, samt yrkesrettet språkpraksis eller andre tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Målet er at deltakerne skal letter bli økonomisk selvstendige og kunne delta i arbeids- og samfunnsliv. 2 TANA SOM BOSETTINGSKOMMUNE ERFARINGER OG UTFORDRINGER Tana kommunes oppgave er å hjelpe flyktninger til å etablere en selvstendig tilværelse. Dette krever god planlegging, tilrettelegging, samordning, organisering og godt samarbeid mellom de ulike tjenestene i kommunen. Integrering av flyktninger innebærer blant annet å skaffe til veie bolig, forberede flyktningene på et aktivt arbeidsliv, motivere til utdanning, tilrettelegge for barnehage og skole, samt lære flykningene grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv gjennom introduksjonsprogrammet. De ulike instansene og tjenestene i kommunen må også ha kapasitet og evne til å samarbeide om å gi et helhetlig tilbud til flyktningene. Det er hensiktsmessig for flyktningene å bo ved Tana bru i introduksjonsperioden, hvor alle offentlige instanser er lokalisert. Flyktningene er da ikke avhengig av bil/ førerkort for å kunne benytte seg av de offentlige tjenestene de har behov for. For flyktningbarna er både barnehage, skole og fritidsaktiviteter tilgjengelige ved å bo i sentrum. Det er et begrenset tilfang av boliger i sentrumsområdet. For å kunne bosette nye flyktninger hvert år må botiden i flyktningeboligene begrenses til inntil to år. Etter introduksjonsperioden kan flyktningene bosette seg der de ønsker. Det må jobbes for å kunne tilby boliger, private og kommunale, utenfor sentrumsområdet til flyktninger som er ferdige med introduksjonsprogrammet. 2.1 TILFLYTTERTJENESTEN STATUS Som nevnt har tilflyttertenesten en prosjektorganisering. Tilflytterkonsulenten er tilsatt i NAV, miljøterapeut er tilsatt i hjelpetjenesten og voksenopplæringen, som hører til Tanabru skole, har tilsatt tre pedagoger. Avdelingsleder ved hjelpetjenesten er prosjektleder og har økonomi- og budsjettansvar. Side 4 av

215 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune Denne organiseringen har fungert greit i en oppbyggingsfase, men nå er det behov for en mer effektiv organisering for å utnytte ressursene best mulig og samtidig gi et best mulig tilbud til tilflytterne, dette forutsatt at det vedtas videre bosetting. Tilflyttertjenesten er samlokalisert med voksenopplæringen på Kunnskapens hus. Dette gjør at tjenesten fungerer mer helhetlig og de ansatte kan samarbeide om å utforme og tilby god oppfølging av den enkelte tilflytter. Det vil være hensiktsmessig å sikre en fortsatt samlokalisering i den organisasjonsformen som velges. 2.2 INTRODUKSJONSPROGRAMMET Kommunen forplikter seg til å gi tilbud om introduksjonsprogram når det vedtas å bosette flyktninger. Introduksjonsordningen skal bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne flyktninger, viser til Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). (vedlegg 2) Bosatte flyktninger har plikt til å delta i programmet og det skal være på full tid. Deltakerne mottar introduksjonsstønad som skal sikre dem inntekt til å dekke boutgifter, samt utgifter til mat, klær og andre nødvendigheter. Instanser som må samarbeide tett om dette vil være blant annet NAV, hjelpetjenesten og voksenopplæringen. Programmet skal inneholde norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til yrkeslivet eller videre utdanning. Formålet er å styrke mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og bidra til økonomisk selvstendighet. Kommunen må i tillegg til å tilrettelegge for overnevnte; samordne ulike virkemidler i programmet, registrere opplysninger om deltakernes gjennomføring av programmet i Nasjonalt introduksjonsregister, utarbeide individuelle planer, utpeke en med hovedansvar for å tilrettelegge for ordningen og etablere en skriftlig samarbeidsavtale med Arbeids og velferdsetaten lokalt, etablere tverrfaglig team, gi hver deltaker en kontaktperson i kommunen og utarbeide internkontroll. Introduksjonsprogrammet har pr. dags dato 30 deltakere. Lov om introduksjonsordningen og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven): 1. Lovens formål Formålet med denne loven er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Gode språkkunnskaper er en grunnleggende forutsetning for å kunne fungere tilfredsstillende i arbeidsmarkedet. Erfaringsmessig er manglende språkkunnskaper den største barrieren for å komme ut i arbeidslivet. Hver deltaker i introduksjonsprogrammet skal ha en individuelt tilpasset plan. Denne planen skal deltakeren utarbeide sammen med tilflyttertjenesten. Det er behov for å forbedre arbeidet med individuell plan i samarbeid med voksenopplæringen og NAV. Dette må sikres for at hver deltaker får konkrete mål å jobbe mot, med et tidsperspektiv som er realistisk for hver deltaker. Det er viktig å styrke rådgivingskompetansen i tilflyttertjenesten og voksenopplæringen. Dette Side 5 av

216 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune vil bedre den individuelle tilretteleggingen, og vil informere deltakerne om flere forskjellige veier til å nå deres mål. Det er imidlertid viktig at kommunen lager en realistisk plan, og gir deltakeren realistiske forhåpninger om hva som er overkommelig over en to års periode. Planen bør revideres jevnlig av deltaker og tilflyttertjeneste, og det er viktig å styrke deltakernes eierskap til sin egen plan. Språk/arbeidspraksis er et sentralt tiltak for at introduksjonsdeltakerne skal bli kjent med lokalsamfunnet, tilegne seg språkkunnskaper så vel som utvikle ferdigheter som trengs i arbeidslivet. Både private og offentlige virksomheter har tatt godt imot introduksjonsdeltakerne. Det er ressurskrevende for arbeidsplassene å ta imot tilflyttere, og deres velvilje, innsats og positivitet er uvurderlig. Flere arbeidspraksisplasser har ført til lønnet arbeid/sommerjobb for flyktninger. Samtidig ser vi behov for flere arbeidspraksisplasser, og det er nødvendig med tettere oppfølging for å styrke utbyttet. Det er ønskelig at kommunen, som en av de viktigste arbeidsplassene i kommunen, forplikter seg ytterligere i å tilby nødvendig arbeidstrening for flyktningene. Virksomhetene som benyttes til språkpraksis per i dag er -Rema Elva Hotell -Elkem -Rødberg fiskebutikk -Helse og omsorgsinstitusjonene -Kommunens elektriker -Biblioteket -Seida skole -Montessoriskolen -Tanabru barnehage -Tana landbruksskole -Harila, Vestre Jakobselv -Gårdsdrift I dag er de fleste introduksjonsdeltakerne ute i arbeids-/ språkpraksis men det er behov for flere og mer varierte plasser. Videre er det behov for tettere oppfølging. Det er ønskelig at Tana kommune, som en stor arbeidsgiver i kommunen, tar ytterligere flere inn. Nå er det opp til velviljen til hver enkelt ledere/avdeling, ønskelig at det blir litt mer formaliserte rammer. Det er også behov for å forbedre tilretteleggingen og oppfølgingen for å utnytte læringspotensialet. Innholdet og omfanget i introduksjonsprogrammet er nærmere beskrevet i introduksjonslovens 4-5: 4. Introduksjonsprogrammet Introduksjonsprogrammet tilrettelegges for person som har behov for grunnleggende kvalifisering. Introduksjonsprogrammet tar sikte på å: a. gi grunnleggende ferdigheter i Side 6 av

217 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune norsk, b. gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, c. forberede for deltakelse i yrkeslivet. Programmet skal være helårlig og på full tid. Programmet skal minst inneholde a. norskopplæring, b. samfunnskunnskap, c. tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utstedes et deltakerbevis. 5. Programmets varighet Programmet kan vare inntil to år, med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år. Introduksjonsprogrammet forvaltes av tilflyttertjenesten i Tana kommune. Erfaringer hittil viser at mange av deltakerne ikke har klart å følge normal progresjon og vil ha behov for mer enn to år i introduksjonsprogrammet eller andre ekstra tiltak for å nå tilfredsstillende nivå i norsk. 2.3 NAV NAV Deatnu-Tana er bemannet med 2,6 statlig stilling og 3 stillinger på kommunal side. I tillegg har kontoret felles statlig leder med NAV Unjárga-Nesseby. NAV behandler krav om statlige ytelser og tiltak etter NAV-loven og Folketrygdloven. NAV Deatnu-Tana har en minimumsløsning for NAV-kontor. NAV skal videre hjelpe alle som har behov for økonomisk bistand ihht. Lov om sosiale tjenester. Dette betyr at dersom flyktninger har behov for økonomisk bistand både i perioden med introduksjonsstønad og etter perioden vil gruppen ha krav på økonomisk stønad dersom kriteriene for stønad er oppfylt. Dette på lik linje med kommunens øvrige innbyggere. Utfordringer: Utfordringer vil være, foruten boligsituasjonen generelt i kommunen, et begrenset arbeidsmarked isolert sett i kommunen. Vi ser også at det vil være et behov for arbeidskraft i yrker som nødvendigvis ikke trenger lengere studier/høyere utdanning. I perioden for introduksjonsprogrammet vil det være behov for arbeidsplasser som kan ta imot deltakere i arbeids/språkpraksis. Med et begrenset arbeidsmarked i nærområdet vil det være utfordrende å få dette til. Dette også fordi kollektiv transport ikke er tilrettelagt og dermed er flyktningene avhengig av førerkort og økonomi til å skaffe seg bil og drifte denne. En utfordring til som kommunen står overfor vil være å få til et todelt løp for flyktningene. Det ene løpet er et løp som fører kjappere ut i arbeid altså et yrkesrettet Side 7 av

218 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune løp der utdanning skjer gjennom arbeidspraksis og relativt korte kurs. Det andre løpet vil være et utdanningsløp med kvalifisering som basis. Dette løpet vil være lengere, samtidig vil finansieringen kunne penses over på ulike låne- og stipendordninger slik øvrig befolkning i utdanningsløp må benyttes seg av. Kommunen tilrettelegger arbeidstrening til mange grupper (blant annet til studenter inne helse- og omsorg, lærlinger, Losa- elever, personer i NAV-tiltak osv.) Aktivitetsplikten (NAV-tiltak) skal også iverksettes og det betyr ytterligere behov for kommunale/private arbeidstreningsplasser, Det er begrenset antall hvor mange elever, studenter osv. en virksomhet har mulighet å ha inn samtidig. Manglende tilgang til politiattest hos mange flyktninger hindrer kommunen å tilby nødvendig arbeids- og språktrening blant annen inne barnehager og tjenester innen psykisk utviklingshemmede. Mål for perioden Satsingen på å styrke og prioritere NAVs samlede innsats på fagområdet veiledning, kvalifisering og oppfølging av brukere med innvandrerbakgrunn skal fortsette i 2017 og årene etter. NAV skal samordne sin innsats og kompetanse på integreringsområdet med kommunen som har ansvar for introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnsfag av flyktninger og innvandrere. NAV skal bidra til samarbeid som sikrer en bedre utnyttelse av det rettighetsbaserte tilbudet innenfor voksenopplæringen, kommunen og fylkeskommunen. Tilbudet kan eventuelt kombineres med tiltak i NAV. Samarbeidsmøter mellom NAV og tilflyttertjenesten formaliseres med møter annen hver uke. Introduksjonsordningen: NAV skal bidra til å gjøre introduksjonsprogrammet mer arbeidsrettet, mer fleksibelt og mer tilrettelagt ved at NAV-kontoret deltar i et samarbeid om den enkelte deltaker på et tidlig stadium av programmet. NAV skal i sitt samarbeid med kommunen være tydelige på hva NAV forventer av introduksjonsordningen, som er det sentrale virkemiddelet for å integrere nyankomne i det norske samfunn og arbeidsliv. o Arbeidsrettede tiltak og arbeidsformidling skal være sentrale elementer i dette arbeidet. Side 8 av

219 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune 2.4 UTDANNING OG OPPLÆRING FOR VOKSNE Tana kommune har voksenopplæring som består av tre 100% stillinger, inkludert 10% stilling til administrative oppgaver. Tjenesten er organisert under Tanabru skole. Skolen har i tillegg avsatt 20% administrasjonstid til voksenopplæringen. De tilbyr opplæring i norsk og samfunnskunnskap til bosatte flyktninger i Tana, samt til ordinære innvandrere til kommunen. De tilbyr også grunnskoleopplæring til tilflyttere som mangler dette. Voksenopplæringen har vokst kraftig i volum etter at kommunen startet bosettingsarbeidet, og det er nå svært krevende å få administrasjonsressursen til å strekke til i forhold til de forpliktelsene voksenopplæringen har. Status voksenopplæring Skolen har følgende hovedansvarsområder overfor fremmedspråklige: Ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer som er bosatt i kommunen: Grunnskoleopplæring for voksne Antall deltakere pr september deltakere som inkluderer alle som har rett og plikt til særskilt norskopplæring. For undervisningsåret 2016/2017 har voksenopplæringa 3 årsverk (inkludert 10% administrative ressurser) til undervisning av fremmedspråklige. I tillegg finnes der 2 årsverk ved enkeltvedtak til fremmedspråklige med særskilte behov høsten Kommunen har mottatt ekstra midler fra IMDi til dette. Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne Rett til opplæring betyr at opplæringen er gratis. Plikt til å gjennomføre norskopplæring betyr at man må ta 600 timer (550 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap) for å få permanent oppholdstillatelse. 17 Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i tilsammen 600 timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år. Deltakerne ved Voksenopplæringa i Tana har svært ulik bakgrunn, fra analfabeter til deltagere med universitet og høgskoleutdanning. Dette betyr at undervisning må tilrettelegges på ulike nivåer, fra nybegynnere under A1 til de som er på B1-nivå. Spor 1 (deltakere med liten eller ingen skolegang fra hjemlandet) Spor 2 (deltakere med en del skolegang fra hjemlandet) Spor 3 (deltakere som har god allmennutdanning fra hjemlandet) Antall fremmedspråklige deltakere varierer i antall gjennom skoleåret. Side 9 av

220 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune En grundig innføring for tilflytterne (flyktningene) i forhold til hvilke verdier det norske samfunnet bygger på og hvordan samfunnet er organisert, er en sentral del av opplæringen. Mangel på sosial integrasjon i det norske samfunn vil gi grunnlag for isolasjon og mistrivsel for den enkelte tilflytter. Et 50 timers kurs om det norske samfunn på et språk tilflytterne forstår er obligatorisk. I Tana er denne undervisninga tilbudt via lyd- bilde studio, vi kjøper tjenesten fra Drammen kommune. Voksenopplæringa i Tana foretar kartlegging og tilrettelegging av opplæringen. PPT-tjenesten bør involveres i dette arbeid. Voksenopplæringa i Tana har ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for alle tilflytterne. Alle voksne tilflyttere begynner norskopplæringen kort tid etter at de kommer til Tana. Kommunen har plikt til å iverksette norskopplæringen senest 3 måneder etter innflytting. Opplæringen skal bidra til at tilflyttere får gode kunnskaper i norsk språk og samfunnsliv, slik at de kan skaffe seg jobb og oppnå deltakelse, integrering og likestilling i det norske samfunnet. Alle som deltar i norskopplæringen får en individuell opplæringsplan som skisserer mål og tiltak for norskopplæringen og langsiktige integreringsmål. Denne planen bør være en del av en felles «individuell fremtidsplan», som utarbeides i samarbeid med NAV og tilflyttertjenesten. Tilflyttere som etter avsluttet Introduksjonsprogram ikke har oppnådd et tilfredsstillende kunnskapsnivå i norsk følges opp med tilbud om behovsprøvd norskopplæring inntil 3000 timer. Noen av tilflytterne som kommer mangler helt eller delvis grunnskoleopplæring, og noen er analfabeter. I arbeidet med disse må opplæringen bidra til alfabetisering slik at disse kan nyttiggjøre seg opplæringen i introduksjonsprogrammet. Grunnskoleopplæring for voksne Grunnskoleopplæring etter 4-A-1 Rett til grunnskoleopplæring for voksne 1 Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte. Opplæringa og undervisningsmateriellet er gratis. En stor del av de fremmedspråklige deltakerne ved Voksenopplæringa i Tana har mangelfull grunnskoleutdanning fra hjemlandet. Tana kommune har startet et tilbud i grunnskolefag. Tilbud gis i fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag, samfunnsfag. Grunnskoleopplæringen bør starte tidligst mulig i introduksjonsprogrammet. Det legges opp til et 2-årig løp ut fra deltakernes forutsetninger og norskkunnskaper. Mestring av grunnleggende ferdigheter på grunnskolens område vil være en viktig forutsetning for hele fremmedspråkgruppa med tanke på videre utdanning/jobb/samfunnsliv. Mange har behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter før de har mulighet til å følge et eksamensrettet løp. Tilbudet må tilrettelegges ut fra de forutsetninger deltakerne har, og det vil Side 10 av

221 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune for mange være snakk om lang tidshorisont før de har den nødvendige kompetanse på grunnskolens område. Grunnskoleopplæring etter 4A-2 Spesialundervisning på grunnskolens område - Lovgrunnlag: 4A-2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. Voksne som ikkje har eller ikkje kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for voksne, har rett til spesialundervisning. Voksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring. En sannsynlig utvikling fremover kan være at flere fremmedspråklige vil søke spesialundervisning dersom det avdekkes ulike lærevansker i denne gruppa. Utfordringer her er å ha de nødvendige kartleggingsredskapene/kompetanse for å kunne avdekke spesielle behov. Målet er at elevene ved Voksenopplæringa i Tana må fungerer optimalt i henhold til mål og intensjoner med tilbudet. Dette for at tilflytterne skal oppnå gode norsk kunnskaper. Utfordringer Knapphet/mangel på kompetente morsmålslærere og tospråklige lærere i grunnskolen. For liten ressurs/for få lærere til å gi undervisning innenfor alle nivå i voksenopplæringa. Mange av de voksne tilflytterne har mangelfull skolegang fra hjemlandet. Dette betyr at denne gruppa kan ha behov for 4-6 år skoletilbud med norsk/samfunnskunnskap og eventuell grunnskole opplæring. Voksne analfabeter vil ha behov for et omfattende skoletilbud for å lære å lese og skrive på norsk. Dette er ressursmessig utfordrende. Organisering av 50 timer samfunnskunnskap på et språk som flyktningen forstår kan vær en stor utfordring. Tilgangen på morsmålslærere er begrenset, og denne tjenesten må kjøpes på elevenes eget språk. Voksenopplæringa holder til i Kunnskapens hus i dag og her er kapasiteten sprengt. Vi trenger større og flere undervisningsrom, garderobe og toalettforhold må utvides, samt bedre arbeidsrom/kontor for lærerne. I tillegg bør det være større pauserom/kantine hvor deltakerne kan spise. Det er planlagt ombygging på Kunnskapens hus, den blir sannsynligvis realisert første halvår 2017, ombyggingen vil gi tilfredsstillende forhold for det antallet personer som nå bruker lokalene. Mål for perioden Kommunen skal sikre Opplæringslovens krav til innhold og gjennomføring av grunnskoleopplæring for elever i grunnskolen med flyktning bakgrunn på en måte som fremmer god språkopplæring og god integrering. Målet med særskilt språkopplæring er at eleven så raskt som mulig tilegner seg ferdigheter i norsk. Når eleven har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å kunne følge den Side 11 av

222 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune ordinære opplæringen, opphører rettighetene etter 2-8. Eleven overføres da i sin helhet til «egen» klasse og deltar i ordinær undervisning. Kommunen skal heve skolens kompetanse knyttet til arbeid med fremmedspråklige barn. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap skal gi innvandreren mulighet til likestilling, deltakelse og integrering i det norske samfunn. Målet for opplæringen er å bidra til å gi mennesker i voksen alder adgang til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering og personlige utvikling. Opplæringen skal også styrke grunnlaget for selvstendig innsats og samarbeid med andre i yrke og samfunnsliv. Språkopplæringen skal bygge på rammeverket for språklæring som beskriver og definerer ulike språknivå. Beskrivelsen viser hvilke kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig på de ulike nivåer. Opplæringen skal ha som mål at de fleste av kandidatene skal bestå skriftlig norskprøve 2 og 3, og de muntlige prøvene. Enda tettere samarbeid med tilflyttertjenesten og NAV for å bedre kunne ivareta en helhetlig opplæring til hver enkelt introduksjonsdeltaker gjennom en «individuell fremtidsplan». Det bør etableres samarbeid med PPT da en vurderer behov for voksenopplæring til tilflyttere Voksenopplæringen må ha undervisningslokaler som tilfredsstiller behovet for differensiering og tilstrekkelige ressurser til å gi en god og forsvarlig undervisning iht. lovverket. 2.5 BOLIG Bolig og bosetting Status Med tanke på flyktninger, henvises til «Boligplan for Tana kommune », her særlig avsnitt Boliger for flyktninger: Det er vedtatt at Tana kommune skal ta imot 3 årskontingenter av flyktninger. Det maksimale antallet per år er 15 personer. Boliger for flyktninger defineres i Tana kommune under kategorien «boliger for vanskeligstilte». Tana kommunale eiendomsselskap må gjennomføre bygging av boenheter med enkel standard. Primært ser kommunen for seg hybler i tilknytning til eksisterende eiendommer foretaket eier. Oppføring av hybler bør ferdigstilles til kontingent nr 2 og nr 3 av flyktninger. «Boligplan for Tana kommune » gir også et sammendrag på status i Tana (avsnitt 2 Sammendrag). Side 12 av

223 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune Tana kommune har hatt nedgang i folketallet de seneste årene. Den generelle boligsituasjonen i Tana anses å være god, men det er mange som har problemer med å komme inn på boligmarkedet. Det synes å være mangel på utleieboliger på det offentlige og private markedet i Tanabru, Seida og Skippagurra. Utenom nevnte områder er det tilgang på utleieenheter, men etterspørselen etter enheter er ikke like stor her. Som grunnlag for rulleringen av planen er det utført en kartlegging av boligbehovet for vanskeligstilte på boligmarkedet. Kartleggingen er gjennomført ved at representanter for hjelpetjenesten og pleie- og omsorgssektoren har besvart et kartleggingsskjema. Kartleggingen viste at det fortsatt er utfordringer innenfor boligpolitikken både innenfor rus, psykiatri, PU, barnevern m.v. Det er fortsatt behov for økt satsing på boligpolitikken. Den kommunale boligmassen viser viss heving på standard, og det er brukt midler over flere år til oppgradering av mange boenheter. Det er også fulgt opp tiltak fra den kommunale klimaplanen, og her nevnes særlig lavenergi og utfasing av fossilt brensel. Kommunen har en god utnyttelse av Husbankens bostøtteordning og ordningen med startlån. Kommunen har i tillegg benyttet seg av mulighetene som ligger i Husbankens virkemidler. I siste planperiode har det blitt utbetalt kommunen ca 5 millioner kroner i ulike typer tilskudd som følge av bygge- og utbedringsprosjekter. I tillegg er det gitt tilsagn om tilskudd på inntil 3 millioner kroner til bygging av nye boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Som følge av den generelle boligsituasjonen og kartleggingsresultatene har man valgt å beholde de samme hovedmålene som i opprinnelig plan, men med justeringer innenfor strategier og tiltak: Planen har følgende hovedmål: 1. Øke boligtilbudet til alle som ønsker å bo i Tana. 2. Bedre situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet. 3. Bidra til at eldre kan bo i egne hjem eller spesielt tilrettelagte boliger så lenge som mulig. 4. Hensiktsmessige boliger i gode bomiljøer for rusmisbrukere 5. Psykiatriske pasienter skal få bo i hensiktsmessige boliger i et trygt miljø. 6. Psykisk utviklingshemmede skal få bo i gode boliger i et trygt miljø. 7. Fysisk funksjonshemmede skal sikres tilgjengelighet til og i sine boliger. 8. Gode kommunale boliger. 9. Boliger for flyktninger. Dette er tilsvarende hovedmål som forrige plan, og med nytt punkt 9. Boligplanen innehar også hovedmål med tanke på flyktninger. 5.9 Hovedmål 9: Boliger for flyktninger Side 13 av

224 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune Strategi: Skaffe hensiktmessige boliger for flyktninger Tiltak Ansvar Finansiering Tidsplan Skaffe flere boenheter som kan huse flyktninger Tana kommunale eiendomsselskap Innenfor ordinært budsjett og Husbank - finansiering Hele planperioden Kommunens overordnede mål i boligplanen kan leses enkelt her: Øke boligtilbudet til alle som ønsker å bo i Tana. Bidra til at eldre kan bo i egne hjem eller spesielt tilrettelagte boliger så lenge som mulig. Bedre situasjonen for vanskeligstilte på boligmarkedet. Hensiktsmessige boliger i gode bomiljøer for rusmisbrukere. Psykiatriske pasienter skal få bo i hensiktsmessige boliger i et trygt miljø. OVERORDNET MÅL: "Alle skal kunne etablere seg og bli boende i en god bolig i et godt bomiljø. Fysisk funksjonshemmede skal sikres tilgjengelighet til og i sine boliger. Psykisk utviklingshemmede skal få bo i gode boliger i et trygt miljø. Gode kommunale boliger. Boliger for flyktninger. Utfordringer Det er bosatt per d.d 48 flyktninger i Tana, tallet inkluderer også familiegjenforening og barnefødsler. Det bor ca personer i kommunale boliger, resten i private alternativer. Av de opprinnelige boalternativer for bosettinger av flyktninger, har det vært behov for å frigi annen kommunal boligmasse med 8-10 boligenheter underveis. Dette legger press på andre grupperinger ift. boligplanen. Vi har fått færre boenheter å tilby gruppene eldre, kommunalt ansatte, rusmisbrukere etc. Boligproblematikken anses som svært anstrengt for tiden. Om det skal bygges flere boliger i Tana for hovedmål 9 i boligplanen, økes den økonomiske risikoen for TKE. Dette vil igjen bety færre muligheter for å nå målsettinger med tanke på bygging av boliger under andre hovedmål hvor foretaket inngår. Nybygging av boliger tærer direkte på muligheter for løpende vedlikehold av eksisterende boligmasse jfr. hovedmål 8. Side 14 av

225 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune Det er veldig kostbart for kommunen med enslige tilflyttere med behov for egen leilighet. Det er vanskelig å få bosatt familier, ikke mange familier som er i mottakelser. Det er viktig og tenkte lavest mulig m2 per hode flyktning. Dette gir mest mulig av bygge kostnadene. Det er lite privat marked for utleie. Pt. er ikke interessen til stede i det private markedet for å bosette denne gruppen. Etterspørselen av boliger i Tanabru/sentrum er allerede stor. Et alternativ her er å kjøpe opp eiendommer utenfor sentrumsområdet for å få tak i billigere boenheter i distriktene. Et annet er å søke offentlig-privat-samarbeid. Siste alternativ betyr at det må settes av egne midler til boligformål. Dersom kommunen ikke klarer å få ut tilflyttere fra «tilflytterleiligheter», vil det koste ca NOK millioner å dekke boligbehov for nye tilflyttere per år om det skal bygges nok leiligheter. Premissene her er naturligvis at vi må bygge nytt for hvert årlig kull med flyktninger, altså relokalisering ut av kommunale boliger ikke er mulig. Arbeidskapasitet for prosjektplanlegger er også begrenset. TKE rår over planleggings-/ prosjekteringsressurs som gir ett større byggeprosjekt årlig. Det er også begrensninger på de økonomiske rammer med tanke på årlige låneopptak framover. TKE har alltid «tidsnød» på bygging av boliger. Dersom kommunen går inn i et nytt avtaleperiode med IMDI, så må vi vite om dette minst ett år i forveien om TKE skal ha en mulighet å få bygd boliger. Vi har heller ingen erfaring med «utflytterraten» på flyktningeboliger. Dette vil vi få i løpet av primo Om denne er lav, er kommunen i knipe med tanke på bosetting av flere års-kull framover. Mål for perioden Tana kommune vil vurdere offentlig-privat-samarbeid med tanke på bosetting av flyktninger etter endt introduksjonsperiode. Tana kommune vil sette av egne midler til budsjett med tanke på kostnader ved bosetting Tana kommune vil legge til rette for introduksjonstilbud utenom sentrumsområdet. o Tilflyttere må i større grad motivere å ta førerkort. Tana kommune vil vurdere å iverksette kjøp av eiendommer i distriktene for å bosette flyktninger etter endt introduksjonsperiode. Tana kommune vil føre en streng linje med tanke på gjennomgangsboliger for å ha høy «utflytterrate». Tana kommune vil binde mindre kapital overfor gruppen flyktninger. Tana kommune må akseptere mindre tilbud av boliger for enkelte grupperinger i samfunnet. Side 15 av

226 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune 2.6 ARBEID Tana kommune har en arbeidsledighet på 3,5 % noe som er å anse som et lavt/middels gjennomsnitt på landsbasis. Befolkningsutviklingen i Tana har gått ned de siste årene. Tilflytting vil gi kommunen vekst ved at kommunen får mulighet til å ansette flere medarbeidere, noe som vil øke kompetansen i kommunen. Kommunen får flere brukere/ kjøpere av ulike tjenester og varer lokalt (helse, opplæring, næringstjenester, varer etc.), flere brukere av kommunal infrastruktur (skoler, barnehager, SFO, etc.) og voksenopplæringen utvikles i kvalitet og volum. Ved å bosette flyktningene i sentrumsområdet vil de ha større mulighet til å skaffe seg arbeid enn hvis de blir bosatt utenfor sentrum. Flyktningene vil, etter introduksjonsprogrammet, stille på lik linje med andre på arbeidsmarkedet. Det er derfor vesentlig at kommunen har et godt introduksjonsprogram slik at de bosatte flyktningene er selvhjulpne etter programmet og kommer ut i arbeid og/ eller utdanning. De står fritt til å velge hvor de vil bo og hvor de vil arbeide/ ta utdanning. Tana har et godt utbygd næringsliv med tilgang til servicearbeidsplasser innenfor handel, bygg og anlegg, transport og småindustri. Der vil det være mulig å kunne tilby arbeidsplasser. Innenfor barnehage, skole, helse og omsorg vil det være behov for arbeidstakere. For å få til en god integrering må det etableres et godt samarbeid med kommunale og private virksomheter/ bedrifter i kommunen. NAV er en sentral aktør for å få dette til å lykkes. Gjennom introduksjonsprogrammet tilbys språk- og arbeidspraksis. Dette gir nyttig erfaring for flyktningene ved at de blir kjent med arbeidsgivere og blir kjent med hvilke krav som stilles i arbeidslivet. Det vil kunne være en inngangsport til varig arbeid. Introduksjonsdeltakerne oppfordres også til å søke på deltidsjobber og vikariater, slike tilleggsinntekter fører ikke til fradrag i introduksjonsstønaden. Målsettingen i introduksjonsprogrammet er å kvalifisere flyktningene til å få seg arbeid som vil gjøre de økonomisk selvhjulpne. 2.7 BARNEHAGE Det er tre barnehager lokalisert ved Tana Bru, hvorav to er samiske. Det vil si at Tana Bru barnehage vil måtte tildele plass til eventuelle flyktningbarn. Tana bru barnehage har pr. i dag full dekning, samtidig som alle barn som har krav på barnehageplass har fått tildelt plass. Barnetallet i kommunen er varierende og uforutsigbar, dette med tanke på tilflytting og fraflytting, samt fødselstall. De siste årene har barnetallet i kommunen gått ned, noe som tilsier at det vil være ledig kapasitet i barnehagen i framtiden. Side 16 av

227 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune I barnehagehverdagen brukes begrepet minoritetsspråklige uavhengig om det er flyktninger eller arbeidsinnvandrere. Dette gjøres fordi vi opplever mye av de samme utfordringene hos begge gruppene. Foreldrene søker om barnehageplass, og plass tildeles avhengig av om det er ledig plass. Pr i dag er det er ett hovedopptak i året. Barn som søkes inn etter fristen som er 15. mars, mister retten til barnehageplass. Barnehagen må fylle opp plassene sine fra høsten, og det kan derfor ikke garanteres at det er ledige barnehageplasser for flyktninger som ankommer kommunen etter fristen for hovedopptaket. Det holdes imidlertid et suppleringsopptak i oktober/november for å fylle opp eventuelle frigjorte plasser fra januar. At minoritetsspråklige barn i førskolealder får muligheten til å gå i barnehagen sammen med andre barn kan være avgjørende for hvordan de mestrer overgangen til skolen. I barnehagen jobbes det kontinuerlig med å forberede barna på skolehverdagen og med innhold som bidrar til at barna skaper gode sosiale relasjoner til jevnaldrende. De aller fleste barn tilegner seg fort norsk språk det sosiale samspillet med andre barn og voksne. I kommunikasjon med foreldrene brukes telefontolk ved foreldresamtaler. Utfordringer Utfordringer med norsk som språk er i den daglige, uformelle kontakten med foreldrene, f.eks ved levering og henting i barnehagen, og ved foreldremøter og andre sosiale tilstellinger, da vi ikke har tolker i kommunen. Det kan ikke garanteres barnehageplass til tilflytterbarn som ankommer i etterkant av søknadsfristen for hovedopptaket. Mål Fortsette å styrke og utvikle personalets kompetanse slik at flyktningbarna den første tiden i banehegen blir ivaretatt av et personale med god kompetanse innenfor arbeid med minoritetsspråklige barm 2.8 UTDANNING OG OPPLÆRING FOR BARN Elevtallet i Tana kommune har vært synkende de siste årene og skoleklassene har blitt mindre. Samlet elevtall på skolene i Tana har gått fra 414 skoleåret 97/ 98 til 349 skoleåret 07/ 08, videre til 300 i 12/ 13 og antatt 240 i 18/ 19. Nyankomne elever med ingen eller svært begrensede ferdigheter i norsk, får tilbud om opplæring på Tanabru skole. Elevene plasseres i de klassene de tilhører i forhold til alder. I tillegg får de særskilt språkopplæring i egen gruppe/innføringsklasse noen timer hver dag. Side 17 av

228 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune Tilbudet skal ha varighet i omlag ett skoleår, og gjelder for alle elever fra trinn. Barna har rett til språkopplæring i inntil 2 år. Skoletilbud Opplæringsloven fastsetter retten til opplæring for alle barn som er bosatt i Norge Rett og plikt til grunnskoleopplæring Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring. Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta. All erfaring tilsier at et godt utviklet språk er første bud for en vellykket integrering, derfor er det viktig å iverksette tiltak så tidlig som mulig i skoleløpet. For foreldrene er også skolen en viktig arena for samhandling med andre og en kilde til mye informasjon om norsk samfunnsliv. Særskilt språkopplæring i grunnskolen Lovbestemmelsen fastslår at kommunen skal tilby opplæring til alle barn dersom det er sannsynlig at barnet skal oppholde seg i Norge i mer enn 3 måneder. Barn som har bodd i Norge i 3 måneder eller mer har plikt til grunnskoleopplæring. Organisering Når nyankomne og andre minoritetsspråklige elever med svært begrensede ferdigheter i norsk flytter til kommunen, er særskilt norskopplæring det første tiltaket som settes i gang. I tillegg kan mange av elevene ha behov for tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring i en overgangsperiode, for lettere å kunne tilegne seg norsk som redskapsspråk raskest mulig. I praksis er det nesten umulig å få til tospråklig fagopplæring og/eller morsmålsopplæring på grunn av knapphet/ mangel på kompetente morsmålslærere og tospråklige lærere. Tana kommune velger å legge til rette for opplæring tilpasset den enkelte elevs forutsetning og gjør det ved å organisere opplæringen for de nyankomne minoritetsspråklige elever ved at de får tilhørighet i den ordinære klassen de tilhører etter alder. I tillegg får de egen norskopplæring i egen gruppe noen timer hver dag. Å få sosial tilhørighet og jevnaldrende venner er viktig for alle barn når de kommer til et nytt miljø og alle lærerne blir språklærere i denne sammenheng. Fordelene ved en slik modell er at barnet knytter sosiale bånd til sine klassekamerater, får venner og sosiale nettverk på fritida og må kommunisere på norsk for å gjøre seg forstått. Tilbudet har varighet i omlag ett skoleår og gjelder for alle elever fra trinn. Alle barn skal språktestes ved ankomst til kommunen. 1.klasse elevene bør starte i den opprinnelige 1.klassen på skolen. Dette for at elevene skal følge den ordinære lese- og skriveopplæringa. Side 18 av

229 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune Elevens rettighet enkeltvedtak For å avgjøre om en elev har rett til særskilt språkopplæring etter 2-8, må skolen kartlegge elevens ferdigheter i norsk og foreta en vurdering av hvilke opplæringstilbud elevene skal få for å tilegne seg norsk raskest mulig. Verken opplæringsloven eller forvaltningsloven krever at det foreligger en søknad om særskilt språkopplæring, men foresatte skal gis anledning til å uttale seg før vedtak fattes. Det er ingen plikt til å motta særskilt språkopplæring. Antall elever Skoleåret 2016/17 1.klasse 2 2.klasse 3.klasse 4 4.klasse 5.klasse 2 6.klasse 1 7.klasse 1 8.klasse 1 9.klasse 1 10.klasse 1 4 elever har vært ett år i Norge, de andre 9 er nyankomne høsten Læreplaner Etter språktesting avgjør skolen hvilken læreplan som skal følges; Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller den ordinære planen i norsk med nødvendige tilpasninger. Ressursbehov 1 lærerstilling til særskilt norskopplæring for hele gruppa. Dette utgjør 19 timer i uka fordelt på alle elevene. Det betyr at de er delt i mindre grupper. Lærerressursen kan også brukes som styrking når elevene er i den ordinære klassen. Tanabru skole har fått innvilget denne stillingen fra skoleåret 2015/ Skolefritidsordning (SFO) Barna tildeles plass fortløpende ved behov. SFO kan være en viktig arena for lek- og språkopplæring for barn i alderen 6 10 år. Behov for ressurser: Side 19 av

230 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune 8-10 % ressurs pr elev til sosialisering og språktrening. Denne ressursen er inkludert i den ene lærerstillingen Tanabru skole er tildelt (jfr. Ressursbehov). I tillegg har skolen flyktninger i språktrening, disse brukes som en ressurs for å oppnå sosialisering og språktrening. Utfordringer Utredning av barn med særskilte behov innen det første året de er bosatt. For å bedre integrering av barn i skolen bør det opprettes en fadderordning. 2.9 KULTUR OG FRITID Tana har et godt kultur- og fritidstilbud med mange lag, foreninger og organisasjoner. Det å dra på tur til alle årstider er en viktig del av befolkningens fritidssyssel. Det er ikke selvsagt at tilflytterne benytter seg av disse tilbudene. I mange kulturer er fritid og kulturaktiviteter ukjente begreper. Det er likevel på disse arenaene folk blir kjent med hverandre og knytter sosiale bånd. Det er spesielt viktig for barn og unge å bli en del av det som skjer i kommunen. Det vil fremme integrering, samtidig som befolkningen i Tana blir kjent med tilflytterne. For at flyktningene skal delta kreves det at lag og foreninger er åpen for å inkludere de nye innbyggerne. Det er viktig at lag og foreninger gjør sitt tilbud kjent for tilflytterne, dette kan gjøres i et samarbeid med tilflyttertjenesten og voksenopplæringen. Foreldre til barn og unge kan tilby sine barns jevnaldrende klassekamerater skyss til trening og aktiviteter. Det er også viktig at flyktningene kan få vist fram sin kultur og sine tradisjoner, her kan det utvikles arenaer der det kan skje. Det er etablert et samarbeid med Frivilligsentralen om drift av fredagskafe, dette er et tiltak som er vellykket og bidrar gjensidig økt forståelse og tillit. Samarbeidet med Frivilligsentralen kan utvikles ytterligere ved at flyktningene blir en del av det frivillige arbeidet som utføres HELSETJENESTEN Flyktninger har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen (jfr. Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (IS-1022)). Helsetjenestens hovedansvar i forhold til flyktninger Helsekartlegging av nyankomne flyktninger, asylsøkere, familiegjenforente, og enslige mindreårige. Med særlig vekt på: Screening av smitteførende sykdom, herunder tuberkulosekontroll. Kartlegging av psykisk helse med særlig vekt på personer med krigsopplevelser, traumer, tortur, voldtekt. Oppfølging og behandling: Side 20 av

231 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune Gi helsehjelp til personer med fysiske og psykiske helseproblemer. Henvisning til spesialisthelsetjeneste. Tverrfaglig samarbeid og koordineringsansvar for bosatte flyktninger der det er nødvendig. Legetjenesten for Tana og Nesseby har ansvar for å gi nødvendig legeoppfølging til overnevnte grupper. De blir tildelt fastlege så snart som mulig. Tuberkulosekontroll av flyktninger og innvandrere. Tuberkulosekontroll er en lovpålagt undersøkelse for alle flyktninger, arbeidsinnvandrere, studenter, familiegjenforente og au-pairer fra høyendemiske områder. Helsefremmende og forebyggende arbeid. Undervisning, informasjon og veiledning om: Smitteførende sykdom Prevensjon Kosthold, fysisk aktivitet og livsstilssykdommer. Tannhelse Psykisk helse Kjønnslemlestelse, æresrelatert vold Foreldreveiledning i forhold til barn som har opplevd krig, flukt. Helsestasjonstjeneste til bosatte barn i den første fasen inntil kartleggingen og påfyll av vaksiner er avsluttet, utføres av den ordinære helsesøstertjenesten. Tverrfaglig samarbeid Mange flyktninger har store og sammensatte helseproblemer som krever et godt tverrfaglig samarbeid og koordinering av ulike tjenester. Helsetjenesten må opparbeide seg kompetanse og erfaring som er viktig i møte med flyktninger. Tjenesten vil i framtiden også være et ressursteam og en koordinator i forhold til andre tjenesteområder i kommunen. Det er spesielt i den første tiden etter ankomst til Tana det er behov for oppfølging fra leger og helsesøstre. I dette er det spesielle utfordringer i forhold til kvoteflyktninger da helsescreeningen må koordineres av tilflyttertjenesten i Tana. Dette krever et tett samarbeid innenfor helsetjenesten, og det krever også kapasitet til å prioritere disse oppgavene. Dette har fungert godt i treårsperioden for tilflytting. Tana har imidlertid hatt utfordringer i det siste på grunn av ustabil legedekning, men når leger er på plass forventes det at legetjenesten har kapasitet til å dekke dette behovet. Behov for tolketjenester medfører større økonomiske kostnader. Side 21 av

232 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune 2.11 DEN OFFENTLIGE TANNHELSETJENESTEN Den offentlige tannhelsetjenesten er lokalisert ved Tana bru og Seida, og de beskriver tjenesten som under mye press. Tana kommune er et knutepunkt i Finnmark og kommuner som Båtsfjord Berlevåg, Lebesby ønsker å benytte tannlege i Tana når deres hjemkommune i perioder er uten tannlege/ har lang venteliste. Tannhelsetjenesten i Tana sier ikke nei til akutte tilfeller, uavhengig av hjemkommune. Ofte må de likevel be brukere om å forsøke å få behandling hos private eller i Finland, Ivalo. Mange hytteeiere i Tana ønsker også tannbehandling i Tana, noe tannhelsetjenesten i Tana har vært nødt til å avvise når det ikke er akutt. Videre er tannhelsetjenesten i Tana med på et forskningsprosjekt som de prioriterer tid til. Flyktninger med oppholdstillatelse stiller på lik linje med andre. De vil i tillegg ha behov for tolk, noe som gjør det mer tidkrevende å gi behandling. Den offentlige Tannhelsetjenesten er administrert av fylkeskommunen som er klar over presset HJELPETJENESTEN Hjelpetjenesten består av pedagogisk- psykologisk tjeneste, tjeneste for funksjonshemmede og rus- og psykisk helsetjeneste hvor kommunepsykolog er organisert inn. Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) PPT Tana har per i dag to stillinger i tillegg til leder i 20 %. PPT arbeider tett med alle skolene og barnehagene i Tana, blant annet med samarbeid skole/ barnehage hjem og barn med spesielle behov. Tjenesten er sakkyndig organ for å vurdere behov for spesialundervisning i barnehage og skole. PPT har også tatt på seg en del andre oppgaver som foreldrerådgivning, direkte klientarbeid, forskjellige utredninger. Det har medført at saksbehandlingstiden har økt. PPT har en viktig rolle i forhold til tilflytternes opplæringsbehov. Det kan gis betydelige tilskudd til personer med atferdsproblemer og funksjonshemmede, for at tilskuddene skal kunne utløses må dette være diagnostisert innen ett år etter bosettingsdato. PPT er sentral i forhold til diagnostisering. PPT bør også komme sterkere inn for å vurdere språkopplæringen til flyktninger som ikke klarer å følge forventet progresjon. Det vil være utfordrende å kunne prioritere dette arbeidet i tillegg til ordinære oppgaver, på sikt kan det være behov for økte ressurser til PPT. Tjeneste for funksjonshemmede Tjenesten rår over en stillingsressurs på 100%. Tjenesten vil kunne møte behovene for tiltak i forhold til flyktninger innenfor eksisterende budsjett. Barneverntjenesten Side 22 av

233 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune Barneverntjenesten er fra blitt en del av interkommunal barneverntjeneste for Nesseby og Tana. Den interkommunale barneverntjenesten består av fem 100 % stillinger inkludert barnevernleder. Barneverntjenesten må være forberedt på økt press i perioder, og arbeide forebyggende i samarbeid med andre instanser i kommunen. Det er kapasitet i barneverntjenesten, nøkkelen er å jobbe proaktivt med forebyggende tiltak. Rus og psykisk helsetjenesten og kommunepsykolog Rus og psykisk helsetjeneste består av 200% psykiatrisk sykepleier, 100% ruskonsulent, 40% miljøterapeut, 60% utekontakt, 80% miljøarbeider. Tjenesten har kapasitet til å møte de økte behovene som kan forventes ved bosetting av flyktninger. Miljøterapeut for tilflyttertjenesten (100%) er tilsatt i hjelpetjenesten, rus- og psykisk helsetjeneste. Erfaringene viser at det er mest hensiktsmessig at miljøterapeuten knyttet til tilflyttertjenesten har sitt daglige arbeidssted i tilflyttertjenesten. Det medfører lite samarbeid med rus- og psykisk helsetjeneste. Det vil derfor ikke være problematisk om miljøterapeuten overføres fra hjelpetjenesten til tilflyttertjenesten i tilfelle ny organisering krever dette. 3 INNTEKTER OG UTGIFTER Inntekter kommunen får ved å bosette flyktninger er primært tilskudd, men det har også en langsiktig innvirkning på kommunens økonomi i form av det befolkningsvekst medfører. Inntekter tilskudd Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2016: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2016) kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) År-2 (2015) kr År-3 (2014) kr År-4 (2013) kr År-5 (2012) kr Barnehagetilskudd Eldretilskudd kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Side 23 av

234 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune Særskilt tilskudd enslige mindreårige kr Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettingsog integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Oversikt over norsktilskudd Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst Europa, Sør Amerika og Mellom Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest Europa, Nord Amerika, Australia og New Zealand. Tilskuddsår Lav sats (3 år) Høy sats (3 år) År 1 (2016) År 1 (2015) År 1 (2014) Grunntilskudd I statsbudsjettet for 2016 er det fastsatt en utbetaling i to satser: høy sats til de kommunen som har personer i personkretsen, og lav sats til de som har 1-3 personer i personkretsen. Høy sats Lav sats Integreringstilskudd utgjør sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag i stor grad det økonomiske grunnlaget for kommunenes bosettings- og integreringsarbeid. Dette er ordninger som har mer varig karakter, og hvor satser og enkelte elementer kan justeres. Hvert år ser et beregningsutvalg på kommunenes integreringsutgifter i forhold til de tilskuddene de får. Andre tilskudd er i større grad rettet inn mot satsningsområder og politiske prioriteringer som kan endres over tid ut fra skiftende behov. Dette er tilskudd hvor innrettingen av midlene kan variere fra år til år. Side 24 av

235 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune IMDi forvalter følgende tilskudd til kommunene i 2016: - Integreringstilskudd for år 1 og år Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere - Bosetting av personer med alvorlig funksjonshemminger og adferdsvansker - Tilskudd til kommunale innvandrertiltak utviklingsmidler til kommunene - Tilskudd til Jobbsjansen Tilskudd til frivillig virksomhet; frivillige organisasjoner som kan bidra til å øke innvandreres deltakelse i samfunnet. Dette omfatter både innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet. Det kan gis støtte både til drift og til tiltak og prosjekter. Tana kommune mottok kr i integreringstilskudd i For 2016 er det budsjettert kr i integreringstilskudd. En stor utfordring for realismen av beregningene er at vi får vesentlige deler av inntektene på forskudd. Det gjør at regnskapene viser alt for gode tall i begynnelsen av integreringsperioden og gjør at kommunen mangler inntekter for påfølgende år. Man kan sammenligne dette med at kommunen låner penger av seg selv til driftsoppgavene, men uten å kunnen betale tilbake siden pengene allerede er brukt opp. Hver voksen som deltar i introduksjonsprogrammet vil motta introduksjonsstønad som tilsvarer to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2G). Introduksjonsstønaden er ment å dekke familiens boutgifter samt utgifter til mat, klær og andre nødvendigheter. Andre utgifter er administrasjon, stillinger i tilflyttertjenesten, stillinger i voksenopplæringen og utgifter til møbler og inventar. Dersom flyktningene ikke kommer i jobb eller utdanning vil det kunne bli utgifter til sosial stønad. Det er avgjørende for kommunen å arbeide målrettet og planmessig for at utgiftene ikke skal bli høyere enn nødvendig. 3.1 BEREGNINGSUTVALGET Beregningsutvalgets fulle navn er Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Utvalget kartlegger kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Kartleggingen dekker perioden kommunene mottar integreringstilskudd og tilskudd til norskopplæring det vil si året personene bosettes, samt de fire påfølgende årene. Formålet med kartleggingen er å se om faktiske utgifter til bosetting og integrering stemmer overens med hvor mye kommunene mottar i støtte fra staten. Siden det er vanskelig å hente ut nøyaktige regnskapstall for alle utgiftene, beregner utvalget hvor stor andel som går til å dekke behovene til personene som bosettes. Det beregnes en gjennomsnittsutgift pr person, slik at veldig mange kommuner vil i realiteten ha utgifter som er høyere eller lavere enn det kartleggingen viser. Side 25 av

236 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune Funnene til Beregningsutvalget er en del av beslutningsgrunnlaget når neste års satser for tilskudd skal fastsettes. Kartleggingen foregår på våren, og endelig rapport legges frem rett over sommeren hvert år. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes utgifter til integreringstiltak og administrasjon av disse, samt utbetalinger av sosial stønad. For å kartlegge disse utgiftene gjennomføres tre ulike undersøkelser: Administrasjonsundersøkelsen Sosialhjelpsundersøkelsen Introduksjonsstønadsundersøkelsen Utgiftene som skal dekkes av tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap kartlegges gjennom voksenopplæringsundersøkelsen. Hovedresultater av kartleggingen for 2015: Samlede utgifter til femårskullet i 2015 var kroner. I 2015 dekket integreringstilskuddet over 90 prosent av kommunenes utgifter til bosetting og integrering. Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap dekker utgifter for personer som har rett og plikt, eller kun rett, til slik opplæring etter introduksjonsloven. Beregningsutvalgets kartlegging viser en gjennomsnittlig utgift per deltaker på kr for timer opplæring. Tallene viser altså at kommunenes estimerte utgifter var noe høyere enn tilskuddene fra staten. Siden tallene er basert på beregninger og dermed ikke er eksakte, er det imidlertid vanskelig å si noe sikkert om hvor stort gapet er. Dette vil også variere fra kommune til kommune. Det viser seg at det er lettere å integrere familier enn enslige. Det vil derfor være en fordel at kommunen får tildelt flyktningfamilier med barn. Beregningsutvalgets funn antyder også stordriftsfordeler ved høy bosetting. Erfaringer hittil viser at det er ikke lett å få bosatt barnefamilier, med unntak av flyktninger som bosettes rett fra flyktningleirer. Ved å redusere antall årlig bosatte fra 15 til 10 mister man også muligheten for stordriftsfordeler. Det at kommunen mottar økte tilskudd på grunn av befolkningsvekst, at det ansettes folk som betaler skatt og bidrar til positiv befolkningsvekst, det at flyktningene betaler skatt og kjøper varer og tjenester i kommunen, gjør at samfunnsregnskapet vil kunne vise en positiv balanse. Det må presiseres at regneeksemplet er basert på usikre forutsetninger, men det kan gi et bilde av at flyktningregnskapet kan balansere. Usikkerhetsmomentene er bl.a. om det er familier eller enslige som bosettes, hvilken bakgrunn de har, motivasjon for å bli selvberget. I tillegg skaper forskuddsbetalingen en meget stor feiltolkning av økonomien. Tanas innsats for å integrere flyktninger vil bidra til et positivt resultat. Bedrifter, både private og offentlige, må være villige til å ta inn flyktninger slik at de lærer språket raskt og får nødvendig arbeidstrening. Side 26 av

237 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune 4 ORGANISERING AV TILFLYTTERTJENESTEN Organisering av tilflyttertjenesten Kommunestyret i Tana vedtok 2014 å bosette inntil 15 tilflyttere over tre år, perioden Fra Tana begynte å ta imot flyktninger, høsten 2014, har tjenestetilbudet hatt prosjektorganisering. Dette har fungert greit og har vært nyttig for å gjøre erfaringer for hvordan tjenestetilbudet bør organiseres. I prosjektorganiseringen er det spesielt tre tjenesteområder som har vært involvert: voksenopplæringen som for tiden har tre pedagoger pluss rektor Tanabru skole knyttet til tilbudet til tilflytterne. NAV har tilsatt tilflytterkonsulenten og hjelpetjenesten har prosjektledelse, samt en miljøterapeut knyttet til tilflyttertjenesten. Tanabru skole har også en pedagog tilsatt som spesielt skal følge opp flyktningbarna i grunnskolealder. Prosjektorganiseringen har vært hensiktsmessig i tilflyttertjenestens oppbyggingsfase, men nå som Tana har bosatt i tre år er det behov for å få en fast organisering av tilflyttertjenesten, forutsatt at kommunen vedtar videre bosetting fra år Det er fire modeller som blir vurdert: tilflyttertjenesten organisert som en del av NAV, tilflyttertjenesten organisert som en del av hjelpetjenesten, tilflyttertjenesten organisert som egen virksomhet knyttet til voksenopplæringen og tilflyttertjenesten organisert med delt ansvar mellom hjelpetjenesten og voksenopplæringen. Alternativ 3, Tilflyttertjenesten organisert som egen virksomhet knyttet til voksenopplæringen, er den organiseringen de ansatte sterkt anbefaler, og er den som vil gi best styring av tilflyttertjenesten. Alternativ 3 vil medføre noe ekstra kostnader. Alternativ 4: Tilflyttertjenesten organisert med delt ansvar mellom hjelpetjenesten og voksenopplæringen ligner mye på nåværende prosjektorganisering, og er et mulig alternativ dersom alternativ 3 ikke velges. Også en mulighet om en noe større endring nevnes i alternativ 5. Alternativ 1: Tilflyttertjenesten knyttet til NAV NAV sin struktur gjør det vanskelig å drifte en tilflyttertjeneste. NAV driver saksbehandling ut fra ulike lovverk og har problemer med å fremstå så fleksibel som behovet tilsier for å drifte en tilflyttertjeneste der utfordringene hele tiden er komplekse og varierte. Fordeler; nærhet til NAVs tjenestetilbud og tiltak Ulemper; kan vanskeliggjøre integrering da tilflytterne i størst mulig grad skal klare seg uten tiltak fra NAV. NAV er dessuten en tungrodd organisasjon som kan ha vansker med å være så fleksibel som en tilflyttertjeneste har behov for. Det vil være svært vanskelig for NAV å drifte voksenopplæringen Alternativ 2: Tilflyttertjenesten knyttet til hjelpetjenesten Fordeler; kan utnytte hjelpetjenestens flerfaglige ressurser Ulemper; det er ikke plass/ rom for å ha tilflyttertjenesten samlokalisert med hjelpetjenesten. Det gjør at det er vanskelig å utnytte flerfagligheten. Det vil være svært vanskelig for hjelpetjenesten å drifte voksenopplæringen. Alternativ 3: Tilflyttertjenesten som egen virksomhet knyttet til voksenopplæringen Det er denne modellen som innebærer den beste organiseringen for å oppfylle målene i introduksjonsordningen. Læring av norsk og samfunnskunnskap er de viktigste elementene i Side 27 av

238 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune introduksjonsprogrammet. Til dette hører språkpraksis og arbeidspraksis. Dette er noe som krever ressurser, og en bedre samordning av de ressursene som er tilknyttet tilflyttertjenesten vil gjøre at tjenestetilbudet blir mer kostnadseffektivt. Slik det er nå er det rektor ved Tanabru skole, som også er rektor for voksenopplæringen, som organiserer undervisningstilbudet i norsk og samfunnsfag. Det skjer i stor grad på tradisjonell måte med klasseromsundervisning. Men mange av tilflytterne har problemer med å nyttiggjøre seg vanlig klasseromsundervisning, de har etter to års språkopplæring ikke nådd opplæringsmålene og må få utvidet språkopplæring. Disse vil profittere på å få språkopplæring nært knyttet til språkpraksis/ arbeidspraksis. Slik det er nå er det tilflytterkonsulent og miljøterapeut som jobber med å tilrettelegge for språk- og arbeidspraksis. Med en organisering der rektor/ virksomhetsleder ved voksenopplæringen er leder for hele tilflyttertjenesten vil opplæringstilbudet bli mer helhetlig ved at ressursene kan utnyttes mer fleksibelt. Det er stor forskjell mellom kommuner for hvordan de lykkes med integreringen. Det som er avgjørende for å lykkes med å få tilflytterne ut i arbeid og utdanning er funksjonelle norske språkferdigheter. De som lykkes har en god modell for språkinnlæring knyttet til språk- og arbeidspraksis. En organisering der tilflyttertjenesten er organisert i voksenopplæringen, der en egen rektor/ virksomhetsleder er leder for tjenesten vil være den beste måten å nå målene om integrering. Rektor ved Tanabru skole har ikke tilstrekkelig kapasitet til å følge opp tilflyttertjenesten i tillegg til primæroppgaven som rektor for grunnskolen. Økonomisk vil dette alternativ med egen virksomhetsleder medføre ekstra kostnader tilsvarende ca 0.8 årsverk ( leder funksjon ). Det vil bli lettere å ha oversikt over flyktningregnskapet da alle tilskudd og de fleste utgifter blir knyttet til samme virksomhet. I forhold til virksomhetene i Tana kommune vil voksenopplæringen komme på samme nivå som de andre skolene/ oppvekstsentrene og følges opp av kommunalsjef for oppvekst. Voksenopplæringen vil ha eget budsjett hvor inntektene utgjøres av statlige integreringstilskudd og opplæringstilskudd. Utgiftene vil være knyttet til introduksjonsstønad, diverse utgifter til inventar boliger og kontordrift, og utgifter til lønn. Tilflyttertjenestens personalressurs vil da bestå av 100% rektor/ virksomhetsleder, 300% pedagoger, 100% tilflytterkonsulent og 100% miljøterapeut. I denne modellen vil rektor jobbe anslagsvis 50% administrativt og 50% med å ha ansvar for å tilrettelegg og følge opp språk- og arbeidspraksis. Hvis alternativt 3 velges, må dagens lokaler for tjenesten ( Kunnskapets hus ) utvides. Det finnes ikke tilstrekkelig med kontor- og andre lokaler for å samle hele tjenesten inn i lokaler. Alternativ 4: Tilflyttertjenesten med delt ansvar mellom hjelpetjenesten og voksenopplæringen Det er dette alternativet som innebærer minst endring i forhold til dagens prosjektorganisering. Tjenestetilbudet vil fortsette som nå, bortsett fra at tilflytterkonsulenten ansettes i hjelpetjenesten i stedet for NAV. Samlokaliseringen mellom voksenopplæringen og tilflyttertjenesten vil bli videreført da dette har vist seg som viktig for tilbudet, og de ansatte i voksenopplæringen og tilflyttertjenesten anbefaler sterkt at samlokaliseringen blir videreført. Det er knapphet på personalressurser både i voksenopplæringen og tilflyttertjenesten, ved samlokalisering vil de kunne dra veksler på hverandre og de vil være mindre sårbare ved fravær og uforutsette situasjoner. Side 28 av

239 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune Fordeler; praksisen som er etablert blir videreført. Ulemper; mangel på tilstedeværende ledere. Verken rektor ved Tanabru skole eller avdelingsleder ved hjelpetjenesten har mulighet for daglig tilstedeværelse i tilflyttertjenesten. Det vil medføre vansker med å organisere tjenesten effektivt. Det er også utfordrende å forholde seg til to ledere. Ledelsen vil ikke bli kjent med de daglige utfordringene og vil ikke bli kjent med hver enkelt tilflytter. Alternativ 5: Tilflyttertjenesten i en virksomhet omkring kunnskapens hus og miljøbygget Dette alternativet vil innebære at vi gjør endringer innenfor vedtatte rammer som sentrerer opplæringsrelaterte aktiviteter sammen med tilflyttertjenesten lokalisert i og rundt kunnskapens hus. Alternativet er ikke utredet, og må ha flere prosesser sammen med organisasjonene før det kan konkretiseres ytterligere. Det er sannsynlig at dette alternativet vil kunne utløse et behov for utvidelse av kunnskapens hus med en håndfull kontorplasser, i tillegg til de endringene som allerede er beskrevet som ønskelige for voksenopplæringen og studiesenteret. 5 HANDLINGSPLAN bosettingsgruppa 3 Samarbeid med frivillige lag og foreninger Samarbeid 1 Temadager for deltakerne i introduksjonsprogrammet 2 Utarbeide og ta i bruk ny individuell plan for introduksjonsdeltakerne; Individuell fremtidsplan Flyktningtjenesten Diskutere temaer som «barn og oppvekst», «barn og arbeidsliv», «vold i nære relasjoner», «frihet til egne valg». Utarbeide en individuell plan med konkrete mål, tiltak og tidspunkt for når deltakeren skal være ferdig i intro. NR TILTAK KOMMENTAR ANSVAR KOSTN. ÅR Organisering 1 Samlokalisering av flyktningtjenesten og Rådmannen Under utredning voksenopplæringa, muligens i sammenheng med annen opplæringsrelatert virksomhet. 2 Arbeidsmøter i Flyktning- Igangsatt tjenesten Flyktningtjenesten Flyktningtjenesten, NAV og helse Flyktningtjenesten, voksenopplæringen og NAV. Snarest Igangsatt Snarest/høsten Bedre og tettere oppfølging av hver enkelt introduksjonsdeltaker 2 Samarbeid med yrkes og studieveiledere i Sikre at hver deltaker deltar i et program som fremmer kvalifisering mot studier eller arbeid. Sikre bedre overgang mellom Flyktningtjenesten, NAV og voksenopplæringen NAV, Studieveileder Igangsatt Igangsatt Side 29 av

240 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune kommunen/fylke introduksjonsprogram og «ordinært liv» 3 Kafe Galleri Martin fredager Det skal jobbes for å utvide kafetilbudet til flere ukedager 4 Opprette flere språkpraksisplasser Introduksjonsprogram 1 Sikre kvinners deltakelse i samfunnslivet gjennom tiltak i introprogrammet. 2 Forbedre veiledning for hver enkelt deltaker så individuelle fremtidsplan blir gjennomførbar 3 Yrkesrettet norskundervisning i forbindelse med praksis 4 Bedre oppfølging og veiledning av språkpraksiskandidater og språkpraksisplasser 5 Fysisk aktivitet som del av introduksjonsprogrammet skole, Fylkeskomm. Flyktningtjenesten Frivilligsentralen Flyktningtjenesten og NAV Flyktningtjenesten Flyktningtjenesten, voksenopplæringen Flyktningtjenesten, voksenopplæring, NAV Flyktningtjenesten 2 Styrke de ansattes kompetanse Grunnskole 1 Tilpasse og tilrettelegge undervisningen 2 Styrke de ansattes kompetanse SFO 1 Tildele plass fortløpende i eksisterende tilbud Voksenopplæring 1 Tilpasse og tilrettelegge undervisningen norskopplæring Tilby og gi anledning til deltakelse på relevante kurs Elevene begynner i sine ordinære klasser ved ankomst Slik at flyktningbarna den første tiden i kommunen blir ivaretatt av lærere som har stor kompetanse på arbeid med minoritetsspråklige barn Arena for lek og styrking av språk Kartlegge elever Plassering på rett nivå ut i fra språkferdigheter Tilbud om treningsstudio, trening i hall Flyktningtjenesten 6 Boveiledning Flyktningtjenesten Barnehage 1 Sikre barnehageplasser ved Sikre at foreldre kan starte ankomst for nyankomne tidligst mulig i flyktninger introduksjonsprogrammet/ Tilflyttertjenesten og barnehagestyrer Virksomhetsleder og barnehagestyrer Rektor Tanabru skole Rektor Tanabru skole Rektor Rektor Tanabru skole og lærere i VO 300 % lærerstillinger Igangsatt Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Igangsatt Igangsatt Igangsatt Igangsatt Igangsatt Side 30 av

241 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune 2 Styrke de ansattes kompetanse 3 Gi tilbud om grunnskoleutdanning 4 Tilpasning av lokaler i kunnskapens hus 5 Utvidelse av lokaler i kunnskapens hus NAV 1 Samarbeidsmøter med tilflyttertjenesten 2 Behovsavklaring av hver enkelt flyktning på et tidlig stadium etter ankomst til kommunen 3 Aktiv samarbeidspartner for å skaffe praksisplasser (arbeid) Bolig og bosetting 1 Bosetting utenfor sentrum område 2 Vurdere offentlig- privat samarbeid om boliger 3 Botiden i "flyktningeboliger" begrenses til inntil 2 år eller introduksjonsprogrammets varighet 4 Tana kommunale eiendomsselskap tilrettelegger egnede boliger 5 Lære flyktningene å ivareta bolig og ivareta økonomi knyttet til bolig 6 Samarbeid med Husbanken for å ivareta bosettingsmålene 7 Aktiv bruk av de virkemidler som finnes innenfor Slik at de elevene får godt tilrettelagt undervisning, og kan komme raskt ut i arbeid eller videre utdanning Elever i VO vil ha behov for dette i årene som kommer Bedre tilpasset lokaler, ombygging av eksisterende lokaler i kunnskapens hus Dersom større endring i organiseringen vil det også kunne være behov for kontorplasser i eller ved kunnskapens hus Viktig med en løpende kontakt for å få til samarbeid på tvers og på et tidlig stadium for å fange opp ulike utfordringer Avklaring er viktig på et tidlig stadium slik at integreringen blir best mulig og uten tidstap Nav vil være en viktig samarbeidspart for å skaffe tilveie tilstrekkelig med praksisplasser Det må jobbes med å kunne tilby boliger utenfor sentrumsområdet til flyktninger Det må jobbes med å kunne tilby boliger utenfor sentrumsområdet til flyktninger Det må jobbes med å kunne tilby boliger utenfor sentrumsområdet til flyktninger Bygge boliger og frigjøre kommunale boliger som er egnet Tilflyttertjenesten har tett oppfølging den første tiden Det er nødvendig med flere boliger for at kommunen skal kunne ta imot flyktninger. Kommunen skal bidra til realisering av boligmål for Rektor Tanabru skole Rektor Tanabru skole og lærere i VO Bygg- og anleggsavdelingen Bygg- og anleggsavdelingen Tilflyttertjenesten NAV Tilflyttertj. NAV Tilflyttertjenesten / TKE TKE Tilflyttertjenesten / TKE TKE TKE Tilflyttertjenesten Tilflyttertjenesten Kontinuerlig Første halvår 2017? Ses i sammenheng med tiltak nr 4 Hver 14. dag Innen 3 mnd. etter ankomst Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Side 31 av

242 Plan for bosetting av flyktninger i Tana Kommune Husbankens ordninger flyktninger bygningsleder 6 AKTUELLE LINKER 1; Lov om introduksjonsordning 2; Revidert rundskriv til Introduksjonsloven 3; Sluttrapport fra Beregningsutvalget september ; Inkluderings- og mangfoldighetsdirektoratet (IMDi) Side 32 av

243 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Sissel Marie Saua Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 119/ Kommunestyret 74/ Saksprotokoll saksnr. 119/2016 i Formannskapet Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som formannskapets innstilling: Investeringsbudsjett 2016 reguleres som tabellen viser Art Ansvar Prosjekt Beløp Skolebygg Ny skole Tana Bru , Skolebygg Ny skole Tana Bru , Omsorgssenter Tana omsorgsboliger , Omsorgssenter Tana omsorgsboliger , Veier og gater Asfaltarbeid , Veier og gater Asfaltarbeid , Vannforsyning Infr.struktur ind.omr , Vannforsyning Infr.struktur ind.omr , Avløp og rensing Tanabru renseanlegg , Avløp og rensing Tanabru renseanlegg , Avløp og rensing , Avløp og rensing , Veier og gater Skilt , Veier og gater Skilt ,00 Votering Enstemmig vedtatt. 243

244 Vedtak: Innstilling til kommunestyret Investeringsbudsjett 2016 reguleres som tabellen viser Art Ansvar Prosjekt Beløp Skolebygg Ny skole Tana Bru , Skolebygg Ny skole Tana Bru , Omsorgssenter Tana omsorgsboliger , Omsorgssenter Tana omsorgsboliger , Veier og gater Asfaltarbeid , Veier og gater Asfaltarbeid , Vannforsyning Infr.struktur ind.omr , Vannforsyning Infr.struktur ind.omr , Avløp og rensing Tanabru renseanlegg , Avløp og rensing Tanabru renseanlegg , Avløp og rensing , Avløp og rensing , Veier og gater Skilt , Veier og gater Skilt ,00 Budsjettregulering investeringer Rådmannens forslag til vedtak Investeringsbudsjett 2016 reguleres som tabellen viser Art Ansvar Prosjekt Beløp Skolebygg Ny skole Tana Bru , Skolebygg Ny skole Tana Bru , Omsorgssenter Tana omsorgsboliger , Omsorgssenter Tana omsorgsboliger , Veier og gater Asfaltarbeid , Veier og gater Asfaltarbeid , Vannforsyning Infr.struktur ind.omr , Vannforsyning Infr.struktur ind.omr , Avløp og rensing Tanabru renseanlegg , Avløp og rensing Tanabru renseanlegg , Avløp og rensing , Avløp og rensing , Veier og gater Skilt , Veier og gater Skilt ,00 244

245 Saksopplysninger Investeringsbudsjettet vedtas sammen med driftsbudsjett hvert år. Investeringsregnskapet er ettårig og avsluttes sammen med driftsregnskapet. Noen investeringer kan av ulike årsaker ikke gjennomføres eller fullføres i budsjettåret og må da overføres til året etter. Siden budsjettet er ettårig så må kommunestyret vedta overføringene. Alle prosjektene er lånefinansiert i 2015 og finansieres i 2016 ved bruk av ubrukte lånemidler, art

246 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Jon Arild Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 75/ Økonomiplan og budsjett 2017 TKE KF Vedlegg 1 Økonomiplan og budsjett 2017 Styrets forslag til vedtak Styret anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak: Forslaget til økonomiplan og budsjett 2017 innebærer følgende for Tana kommunale eiendomsselskap KF: 1. Vedlagte økonomiplan og budsjett 2017 vedtas. 2. Foretaket gjennomfører samlet låneopptak på kroner i Låneopptak skal tas opp som annuitetslån, med 30 års nedbetalingstid. Saksopplysninger Det henvises til forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak kapittel 2 (krav om budsjett og økonomiplan). Vurdering Det henvises til vedlagte økonomiplan og budsjett 2017 for nærmere vurderinger. 246

247 Deanu gielda - Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap KF ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2017 TKE KF Vedtatt av kommunestyret i Tana den 15.desember

248 Deanu gielda - Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap KF Innhold BAKGRUNNSINFORMASJON... 3 Planverk... 3 Politiske styringsdokument... 3 Foretakets formål (vedtektenes 2)... 3 Boligmasse... 4 Lånemasse... 4 Ikke planlagte investeringer... 4 Samarbeidspartnere... 5 Nærmere om Husbankens virkemidler... 5 KOSTRA... 5 ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT Budsjettkommentarer investeringer... 6 Budsjettkommentarer drift... 7 FORETAKS DOKUMENTER... 8 Vedtekter... 8 Planlagt periodisk vedlikehold (PPV)... 8 Prisliste... 9 Strategiplan rullering... 9 Visjon Formål Organisering Markedet Boliger Økonomi Utfordringer fremover Boligplan Retningslinjer og ordensregler for utleie SAKSUTREDNING OG VEDTAK

249 Deanu gielda - Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap KF BAKGRUNNSINFORMASJON Planverk Planverket i Tana kommune er hierarkisk oppbygd, med kommuneplan, kommunale delplaner, temaplaner, økonomiplaner og virksomhetsplaner. Det skal være sammenheng og samsvar mellom de ulike nivåene i planverket. Alt planarbeid i kommunen bygger på kommuneplanen. Kommuneplanen tar for seg de overordnede strategier som kommunen skal styres etter, i et tolvårs perspektiv. Sentrale verdier i kommuneplanen er knyttet til bærekraftig utvikling, mangfold, kvaliteten på kommunens tjenester, velferd og individuell mestring, folkehelse og trygt bysamfunn. Det utarbeides kommunale delplaner og strategiske temaplaner for ulike fagområder i kommunen. Slike planer har også et overordnet, strategisk perspektiv, men går dypere enn kommuneplanen og angir retningsvalg og viktige strategier for fagområdet. Økonomiplanen er den overordnede operative delen av kommunens planhierarki. Det er gjennom økonomiplanen (som har et fireårs perspektiv) og gjennom årsbudsjettet at intensjonene i kommuneplanen og i strategiske temaplaner realiseres gjennom bystyrets vedtak. Den økonomiplan bystyret vedtar i november er grunnlaget for utarbeidelse av virksomhetsplaner i den enkelte virksomhet for det kommende budsjettåret. Gjennom virksomhetsplanene operasjonaliseres bystyrets vedtak i konkrete tiltak i virksomhetene. Politiske styringsdokument TKE KF legger sin virke ut fra følgende politiske styringsdokument: - Foretakets vedtekter - Løpende vedtak av kst i Tana kommune - Foretakets budsjett og økonomiplan og annet planverk - Boligplan Sentrale styringsdokument (Stortinget, Husbanken etc) Foretakets formål (vedtektenes 2) Foretakets 2 lyder som følgende: Foretakets formål er å føre opp og forvalte kommunale eiendommer. Foretaket har ikke økonomisk erverv til formål. Selv om foretaket ikke har økonomisk erverv til formål, mener foretaket selv av kostnadseffektivitet og optimal allokering av fellesskapets knappe ressurser skal ligge til grunn. Eventuelle overskudd som foretaket genererer bør gå til å føre opp nye boliger og til forvalte eksisterende kommunale eiendommer. For å oppnå rett motivasjonsfaktor med å få flere til å bygge egne boliger, må kommunen dessverre være prisledende hva angår prisnivå på boliger. Men, kommunen må fortsatt være god på å stimulere private utbyggere med 3 249

250 Deanu gielda - Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap KF virkemidler fra blant annet Husbanken (bruk av Husbankens låne- og tilskuddsordninger). Vi må heller ikke glemme virkemidlet bostøtte som medfinansiering til prisledende leiepriser. Boligmasse TKE KF vil ha per desember 2016 ca 7200 m2 boligmasse å forvalte og utleie fordelt på ca 135 boenheter. Nesten alle er hva som kjennetegnes som særskilte, tilrettelagte boliger. Oppstillingen under inkluderer også 22 omsorgsboliger ferdigstilt i boligalder og antall Foretaket har avtale med Tana kommune om markedsføring og salg av flerbrukshallen. Foretaket bistår utleie for Tana kommune hvor dette er behov. Lånemasse TKE KF vil ved utgangen av 2016 ha en lånemasse på ca 40,4 millioner kroner. Det budsjetteres med ca 2 millioner kroner i låneavdrag i Det er planlagt låneopptak, som gjør at foretaket vil ha ca 45 millioner kroner i lånemasse ved utgangen av Ikke planlagte investeringer Det er vurdert andre investeringer i løpet av året enn hva som foreligger av tiltak i denne økonomiplan. Det kan nevnes følgende: - Bygging av hybler fordi det ikke er regningssvarende. - Taket på flerbrukssenteret viser klare tegn på svakheter. Pt er lekkasjer under kontroll noe som gjør at vi avventer situasjonen til neste år. - Siste del av Flerbrukssenteret (hvor midl base er i dag) har vi ikke satt av penger til ombygg til leilighet. Om vi har penger til snekker neste år, kan vi bruke denne her også. - Tiltak på tilførte boliger i Austertana (gamle byggene til barnehage og skolefritidsordning). - Reserver til uforutsette prosjekter i løpet av året

251 Deanu gielda - Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap KF Samarbeidspartnere Foretaket har etablert flere samarbeidsparter over flere år, her Tana kommune naturligvis. Vi har også Tana Arbeidsservice AS og Husbanken. Videre har vi Fylkesmannen i Finnmark og Helse og sosialdirektoratet gjennom tilskuddsmidler. Foretaket anser alle sine samarbeidsparter som viktige og riktige i forhold til 2 i våre vedtekter. Nærmere om Husbankens virkemidler Husbankes virkemidler er i prinsippet støtte, lån, kompetanse og tilskudd. For å nevne noen, kan disse ikke glemmes: Grunnlån Startlån Boligtilskudd etablering Boligtilskudd utleieboliger Bostøtte Utrednings- og prosjekteringstilskudd Investeringstilskudd Kompetansetilskudd Informasjon og veiledning Ved inngåelse av husleiekontrakt opplyses det om leietaker bør vurdere muligheten om å søke om bostøtte som medfinansiering av husleiebetaling. KOSTRA I forhold til løpende KOSTRA tall, ligger Tana kommune under sammenlignbare kommuner hva angår antallet kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere. Tabell: Kilde: Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Tabell: 06493: N1. Konsern NYE KOSTRATAL Vardø Vadsø Lebesby Gamvik Berlevåg Deatnu Tana Unjarga Nesseby Båtsfjord Sør Varanger Gj.snitt Finnmark Landet Tallene for 2017 antas å bli i Tana kommune 47. En del salg av boliger medfører at det ikke vil være økning fra 2015 til Det har vært en årlig økning i antallet boliger i Tana, som følge av både privat og offentlig bygging. I løpet av 2016 vil det være behov for å se om utbygningstakten i offentlig regi skal vedvare. KOSTRA tall over viser at Tana ligger langt over gjennomsnittet for Finnmark og landet for øvrig. Om det er hensiktsmessig å øke offentlig boligmasse bør vurderes nærmere. Tana kommune bør uansett fortsette å bidra til å bosette mennesker i sine egne boliger. Drømmen om egen bolig er viktig for unge mennesker i etableringsfasen. Her er byggeklare tomter et viktig hjelpemiddel

252 Deanu gielda - Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap KF ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2017 Økonomiplan og budsjett 2017 inkluderer drift av samtlige kommunale boliger i Tana kommune i henhold til vedtak i kommunestyret. Det er tatt utgangspunkt i vedtatte strategiplan som sier at vi skal ha hensiktsmessige boliger på lang sikt. Fokusområder er derfor oppføring, salg og vedlikehold av boliger. For de boligene som krever større og omfattende vedlikehold, er det et prinsipp at de skal selges fremfor utbedres. Tidligere års mindreforbruk settes av til fond for prosjekter. Det vil i 2017 bli utført oppgraderinger som finansieres av fondet. Budsjettkommentarer investeringer Art Regnskap Budsjett Regnskap Reg Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett lønn inkl sos utg varer og tjen. som erstatter kom.tj.prod varer og tjen. som erstatter kom.tj.prod tj. som erstatter egenproduksjon overføringer Finansutg/ transaksjoner ekstr.ord.låneavdrag (ubrukte lånemidler) SUM INVESTERINGSUTGIFTER salgsinntekter refusjoner overføringer finansinntekter/ transaksjoner SUM IVESTERINGSINNTEKTER * SUM ANSVAR 7000 INVESTERING Det planlegges å føre opp 2 nye særskilte tilrettelagte leiligheter i Det er kostnadsberegnet til 4,5 millioner kroner. Disse planlegges å stå klar i løpet av høsten Det planlegges å søke om tilskudd i fra Husbanken til prosjektet. Eventuelle tilskudd vil gå til å nedbetale på prosjektfinansieringen. Det er også lagt inn 1½ million kroner i 2017 til renovering av eksisterende eneboliger i Lismaveien. Prosjektene skal finansieres gjennom bruk av disposisjonsfond. Det ligger inne ½ million kroner årlig til årlige prosjekter som tidligere år. Det skal finansieres av bruk av disposisjonsfond. Det legges opp til at styret i foretaket treffer sine beslutninger om hvilke utleieobjekter/prosjekter som berører av dette årlig i januar/februar. Det ligger inne ½ million kroner årlig i planperioden til vedlikeholdsstrøk (maling/beis) på yttervegger på enkelte boliger/bygg. Det skal finansieres av bruk av disposisjonsfond. Planlagte investeringer vil ikke kreve vedtektsendringer

253 Deanu gielda - Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap KF Budsjettkommentarer drift Art Regnskap Budsjett Regnskap Reg Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett flat 2,5% årlig vekst art 00-04, norm -1/2% på art 06, -3% art lønn inkl sos utg varer og tjen. som erstatter kom.tj.prod varer og tjen. som erstatter kom.tj.prod tj. som erstatter egenproduksjon overføringer Finansutg/ transaksjoner Avsetning til investeringssfond for nybygg SUM DRIFTSUTGIFTER salgsinntekter refusjoner overføringer finansinntekter/ transaksjoner bruk av dispfond evt avdragsfrie lån 2 år SUM DRIFTSSINNTEKTER * SUM ANSVAR 7000 DRIFT Netto driftsresultat 1,16 % 2,63 % 3,73 % 4,16 % 1,52 % 0,64 % Budsjettet for 2017 inkluderer drift av kommunale boliger og det er planlagt utleiegrad i 2016 som normalt. I tillegg blir det vurdert økning på enkelte boliger i henhold til gjengsleie. Dette gjelder boliger som tidligere ikke har vært omfattet at økning i henhold til gjengsleie. Det er budsjettert med ett årsverk til daglig leder. Det også ligger inne ett årsverk til snekker. Dette medfører at foretaket også vurdere om innkjøp av bil skal gjennomføres. Med tanke på usikkerhet knyttet til boligbehovet (vil bli vurdert nærmere i løpet av 2017 som følge av revidering av boligplan), vil snekkeren bli ansatt på midlertidig basis i deler av Eiendomsselskapet har avtale med Tana kommune om kjøp av vaktmester-, brannvern-, og regnskapstjenester iht egen samarbeidsavtale. Utgifter er budsjettert med en flat økning på 2,5 % med enkelte årskorrigeringer. Budsjettet for 2017 viser 3,73% netto driftsresultat, og er i øvre del av anbefalt nivå (fra TBU) på 1% til 3% for et økonomisk forsvarlig budsjett. Dette gjelder dog ikke for I 2019 vil foretaket komme til et punkt hvor deler av kompensasjonstilskudd vil stoppe. Dette må foretaket tilpasse økonomien opp mot. Dette gir ikke rom for nybygging etter 2020 uten hovedsakelig ekstern finansiering

254 Deanu gielda - Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap KF FORETAKS DOKUMENTER Vedtekter Vedtatt av kommunestyret , , , og Foretakets navn Foretakets navn er Tana kommunale eiendomsselskap KF. Foretaket er en del av Tana kommune. 2. Foretakets formål Foretakets formål er å føre opp og forvalte kommunale eiendommer. Foretaket har ikke økonomisk erverv til formål. 3. Forretningskontor Foretakets forretningskontor er i Tana kommune. 4. Foretakets styre Styret representerer foretaket utad. Det inngår avtaler på kommunens vegne innenfor foretakets formål. Styret skal bestå av minst tre medlemmer, herunder en leder og en nestleder, og velges av kommunestyret selv. Styret bør fortrinnsvis bestå av personer som ikke er innvalgt i formannskapet, og kommunestyret velger selv om det skal velges varamedlemmer. Valgperioden for styremedlemmer er to år, medlemmene har sin funksjonstid inntil nye er valgt. Ordfører har møte- og talerett i styret. 5. Annet Foretaket følger de kommunale regnskapsbestemmelsene. Vedtektene kan bare endres av kommunestyret selv. Styret innstiller i saker til kommunestyret. Styret kan anskaffe eiendommer og bygninger. Styret kan avhende eiendommer som forvaltes av foretaket. 6. Låneopptak Tana kommunale eiendomsselskap KF kan ta opp lån på inntil kr 45 mill. Planlagt periodisk vedlikehold (PPV) De normale forutsetninger som skal på plass før planlagt periodisk vedlikehold kan skrives, er følgende; - Tilstandsanalyse - Takst - Visuell kontroll Innholdet i PPV bygges opp med; - Bygning - Bygningsdel - Bruk av NS-koder jfr NS Konstruksjon - Mengde - Tilstandsbeskrivelse - Tiltak - Begrunnelse - Aktivitet - Kostnad 8 254

255 Deanu gielda - Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap KF - Siste vedlikehold - Tidsangivelse for gjennomføring PPV (plan) er normalt satt opp med et tidsperspektiv på 10 år, hvor de 3 første årene angis i detaljer. Planen skal revideres hvert 3. år. TKE KF s PPV er ikke lagt opp med normale forutsetninger. En utarbeidelse av PPV for TKE KF er svært kostnadskrevende, og vil ikke være formålstjenelig når det uansett ikke kan avsettes tilstrekkelig med ressurser for gjennomføring av tiltak (kost-nytteverdi). De fleste boenhetene er ikke bygd etter revidert/gjeldende teknisk forskrift, og det anses ikke heller som formålstjenelig å oppgradere eldre boliger til nevnte forskrift. TKE KF gjennomfører overflatisk, visuell og el-kontroll ved utflytting av leietakere. Dersom det er avvik fra tidspunkt ved innflytting, vurderes det fra gang til gang tiltak. Dersom det oppstår avvikende situasjoner underveis, ageres det også i fra TKE KF s side med oppfølging. Fagsystemet FAMAC (bygg- og eiendomsdrift) benyttes til avviksregistrering, og for fortløpende registrering av aktivitet knyttet til de enkelte bygg. I tillegg legges inn stipulerte og faktiske kostnader her. FAMAC kan også benyttes til FDV og PPV. Det bemerkes at særskilte brannobjekter skal ha eget opplegg. TKE KF s forenklete PPV bygges opp rundt fagsystemet FAMAC. Det avsettes årlige vedlikeholdsmidler i budsjettet med basis i tidligere erfaringstall fra avlagte regnskap. Forenklet PPV gjennomføres normalt ved inn-/utflytting for alle utleieenheter. Forenklet PPV kan også gjennomføres ved innrapporterte avvik. Særskilte brannobjekter følger eget opplegg. Kort sagt: Forenklet PPV etableres om nødvendig ved inn-/utflyttinger og ved løpende avviksregistreringer i FAMAC. Særskilte brannobjekter følger eget opplegg. Prisliste Innslagsprisene følger prisvekst og økningen på løpende husleiekontrakter følger bestemmelsene i husleieloven. Strategiplan rullering Tana kommunale eiendomsselskap er et kommunalt foretak (KF), og dermed en del av Tana kommune. Selskapet rapporterer direkte til kommunestyret, og består av et styre og en daglig leder. Som kommunalt foretak gjelder kommunelovens bestemmelser om kommunalt foretak. Denne strategiplan har til hensikt å si noe om hvor selskapet vil ut fra en nå situasjon og noen år fremover. Hva som er viktige fokusområder, og hvilke overordnede mål som skal være retningsgivende og styrende fremover. Strategiplanen er ment å være et handlingsorientert dokument, og for å få til dette er det avgjørende at den henger sammen med andre planer i kommunen

256 Deanu gielda - Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap KF Visjon Markedsorientert og kostnadseffektiv forvaltning av kommunale eiendommer. Formål I vedtektene heter det at Tana kommunale eiendomsselskap KF skal føre opp og forvalte kommunale eiendommer. Utgangspunktet for opprettelse av eiendomsselskapet var formidling av kommunale boliger. Dette dreier seg om omsorgsboliger, trygdeboliger, psykiatriboliger, boliger for psykisk utviklingshemmede, ungdomsboliger og andre kommunale boliger. I årene fremover er hovedbeskjeftigelsen fortsatt boligforvaltning, men andre områder innen eiendomsforvaltning er også aktuell. Strategiplanen vil derfor i sin helhet ha boligforvalting som utgangspunkt. Foretaket skal ivareta eieransvaret for alle kommunale boliger, og sikre at kommunen på lang sikt har en portefølje av hensiktsmessige boliger i henhold til vedtatte kommunale planer. Målet er å tilby trygge boliger som har en normal bostandard, tilfredsstiller markedets behov, og har et riktig prisnivå. en kostnadseffektiv eiendomsforvaltning uten økonomisk erverv som formål nødvendig vedlikehold for å ivareta realverdien av eiendom samarbeid med involverte parter kjøp, salg og oppføring av boliger Organisering Det meste av driftsoppgavene utføres av Tana kommune, i tillegg ivaretas driftsoppgaver av eksterne leverandører. Ved kjøp av eksterne tjenester forholder selskapet seg til lov om offentlige anskaffelser. Kjøp av tjenester reguleres av inngåtte avtaler. Samarbeidsavtale mellom eiendomsselskapet og Tana kommune regulerer de ulike driftsoppgavene. Eiendomsselskapet legger vekt på å ha rett kompetanse i forhold til de oppgaver som skal utføres. Markedet Tana kommunale eiendomsselskap leier ut til Tana kommune og til privatpersoner. Eiendomsselskapet vil i samarbeid med Tana kommune, og i henhold til vedtatte planer tilby nødvendige boliger. Boliger Eiendomsselskapet forholder seg til vedtatte planer ift antall boliger som det i årene fremover er behov for. Kommunens boligplan vil være førende for nybygg, kjøp og salg av boliger, dette avgjøres av styret og finansiering skjer iht punkt 6 i vedtektene

257 Deanu gielda - Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap KF Økonomi Selskapet har ikke økonomisk erverv til formål. I dette ligger at husleieinntekter skal dekke de faktiske utgifter og fremtidig vedlikehold på totalnivå. Vedtatt budsjett og økonomiplan er retningsgivende. For å opprettholde verdien av boligmassen og for å sikre økonomistyring, vil følgende punkter være sentrale: Vedlikehold ved behov for opprettholdelse av standard iht PPV. Husleie som samsvarer med markedspris i forhold til standard og beliggenhet. Med dette menes at prisnivået ikke skal være markedsledende, men heller ikke vesentlig lavere enn sammenlignbare boliger i området. Disse prinsippene vil være førende når eiendomsselskapet fastsetter husleie. Det er viktig for eiendomsselskapet at boligene har en normal bruk og slitasje, og det vil derfor bli foretatt oppfølging av bruk av boliger. Profesjonell håndtering av husleieavtaler og andre avtaler. Utfordringer fremover Utfordringer vil alltid ha rot i vedtatte politiske styringsdokumenter. Kort sammenfattet vil TKE KF anser foretaket at den står over følgende utfordringer, med tilhørende valg og tilrettelegging: utfordring valg tilrettelegging Behov for flere boenheter (gjelder for alle ) Bygge flere boliger Prosjektere nye boliger Bruke eksisterende boenheter til å øke antallet boenheter totalt Prosjektere bruksendringer av eksisterende boliger Kostnadseffektiv FDV Få ned gjennomsnittsalderen ved å selge eldre boliger over 40 år (og ultimo 30-årene) Salgsinntekter benyttes som egenkapital til neste nybyggeprosjekt Økonomisk buffring av vedlikeholdsbehov Renovering av x boenheter årlig Bruk av UngJobb Øke avsetningene til vedlikeholdsfond (overføring av overskudd til fond) Øke avsetningene til vedlikeholdsfond Utvendig vedlikehold legges til sommeren Boligplan Hovedmål fra Boligplan ligger som førende for TKE KF. I løpet av 2017 må eksisterende boligplan revideres. Retningslinjer og ordensregler for utleie Det er per tiden ikke behov for revidering av dagens retningslinjer for utleie

258 Deanu gielda - Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap KF SAKSUTREDNING OG VEDTAK Vedlegg Økonomiplan og budsjett 2017 TKE KF Forslag til vedtak Forslaget til økonomiplan og budsjett 2017 innebærer følgende for Tana kommunale eiendomsselskap KF: 1. Vedlagte økonomiplan og budsjett 2017 vedtas. 2. Foretaket gjennomfører samlet låneopptak på kroner i Låneopptak skal tas opp som annuitetslån, med 30 års nedbetalingstid. Saksopplysninger Det henvises til forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak kapittel 2 (krav om budsjett og økonomiplan). Vurderinger Det henvises til vedlagte økonomiplan og budsjett 2017 for nærmere vurderinger

259 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Jørn Aslaksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 120/ Kommunestyret 76/ Eldrerådet 33/ Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 24/ Budsjett 2017 og økonomiplan Vedlegg 1 Budsjett rådmannens forslag Saksprotokoll saksnr. 120/2016 i Formannskapet Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens endrede forslag til vedtak som formannskapets innstilling: 1. Tana kommunes årsbudsjett for kommende budsjettår med konsekvensjustert budsjett, innarbeidede tiltak i budsjettforslaget og nettorammer for resultatenheter i kap 3, vedtas med et mindreforbruk på Nedenfor nevnte forutsetninger legges til grunn. 2. Investeringsbudsjettet vedtas med en ramme på kr eksklusiv momskompensasjon. Til finansiering av tiltakene i investeringsbudsjettet søkes opptatt lån på til sammen kr Lånets avdragstid fastsettes til en gjennomsnittlig vektet avdragstid på 30 år. 3. Det kommunale skatteøret og formueskatten for budsjettåret skal være lovens maksimalsatser. 4. Kommunale avgifter og priser på kommunale tjenester økes slik: 4.1 Gebyrer for plan-, delings- og byggesaker i henhold til eget gebyrregulativ. 4.2 Gebyrer for betalingssatser for pleie- og omsorgstjenester ihht eget gebyrregulativ. 4.3 Gebyrer med selvkostberegning økes/eller reduseres med faktisk endring. 4.4 Andre gebyrer: Økes med 3 % med mindre annet er sagt. 4.5 Tana kommunale eiendomsselskap fastsetter endring i leiepriser for boliger og andre objekter de forvalter. 5. Ordførers godtgjørelse fastsettes til kr kroner pr år fra 1. januar i budsjettåret. Dette er 77 % av stortingsrepresentanters faste årlige godtgjørelse på kr Eiendomsskatt: 6.1 Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt er Eiendomsskatteloven 2 og I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres i budsjettåret utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. 6.3 Eiendomsskattesatsen er 3 promille. 259

260 6.4 For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi. 6.5 Regler for tilordning av bunnfradrag for bolig og fritidseiendommer etter eiendomsskattelovens 11 annet ledd framgår av KST-sak 87/2009 og 4/2010 (årsbudsjett 2010/økonomiplan ). 6.6 Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatten benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter, jf KST- sak 7/ Eiendomsskatten utskrives i fire terminer og innkreves sammen med de kommunale gebyrene. 6.8 I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. I tillegg er følgende kategorier bygg fritatt for eiendomsskatt: Barnehager og skolebygninger Museer og kunstgalleri Idrettsbygninger og helsestudio Kulturhus Bygninger for religiøse aktiviteter Helsebygninger Fengsels og beredskapsbygninger Skogs- og utmarkskoie, gamme og fiskehytter. 6.9 Eiendomsskattegrunnlaget retakseres i form av "kontortaksering". 7. Budsjett for kontroll og tilsynsordning vedtas på samme nivå som kontrollutvalget har innstilt. 8. Tana kommune kan ved behov ta opp startlån til videre utlån med inntil kr Tana kommune kan ta opp driftskreditt på inntil kr ved behov. 10. Anløpsavgiften holdes uendret på 0,51 kr. pr. BT Økonomiplanvedtak Tana kommunes økonomiplan med tiltak i kapittel 3 og netto ramme per resultatenhet vedtas med et budsjettert mindreforbruk for årene: 2017: Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret 1. Tana kommunes årsbudsjett for kommende budsjettår med konsekvensjustert budsjett, innarbeidede tiltak i budsjettforslaget og nettorammer for resultatenheter i kap 3, vedtas med et mindreforbruk på Nedenfor nevnte forutsetninger legges til grunn. 2. Investeringsbudsjettet vedtas med en ramme på kr eksklusiv momskompensasjon. Til finansiering av tiltakene i investeringsbudsjettet søkes opptatt lån på til sammen kr Lånets avdragstid fastsettes til en gjennomsnittlig vektet avdragstid på 30 år. 3. Det kommunale skatteøret og formueskatten for budsjettåret skal være lovens maksimalsatser. 4. Kommunale avgifter og priser på kommunale tjenester økes slik: 4.1 Gebyrer for plan-, delings- og byggesaker i henhold til eget gebyrregulativ. 260

261 4.2 Gebyrer for betalingssatser for pleie- og omsorgstjenester ihht eget gebyrregulativ. 4.3 Gebyrer med selvkostberegning økes/eller reduseres med faktisk endring. 4.4 Andre gebyrer: Økes med 3 % med mindre annet er sagt. 4.5 Tana kommunale eiendomsselskap fastsetter endring i leiepriser for boliger og andre objekter de forvalter. 5. Ordførers godtgjørelse fastsettes til kr kroner pr år fra 1. januar i budsjettåret. Dette er 77 % av stortingsrepresentanters faste årlige godtgjørelse på kr Eiendomsskatt: 6.1 Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt er Eiendomsskatteloven 2 og I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres i budsjettåret utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen. 6.3 Eiendomsskattesatsen er 3 promille. 6.4 For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi. 6.5 Regler for tilordning av bunnfradrag for bolig og fritidseiendommer etter eiendomsskattelovens 11 annet ledd framgår av KST-sak 87/2009 og 4/2010 (årsbudsjett 2010/økonomiplan ). 6.6 Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatten benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter, jf KST- sak 7/ Eiendomsskatten utskrives i fire terminer og innkreves sammen med de kommunale gebyrene. 6.8 I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. I tillegg er følgende kategorier bygg fritatt for eiendomsskatt: Barnehager og skolebygninger Museer og kunstgalleri Idrettsbygninger og helsestudio Kulturhus Bygninger for religiøse aktiviteter Helsebygninger Fengsels og beredskapsbygninger Skogs- og utmarkskoie, gamme og fiskehytter. 6.9 Eiendomsskattegrunnlaget retakseres i form av "kontortaksering". 7. Budsjett for kontroll og tilsynsordning vedtas på samme nivå som kontrollutvalget har innstilt. 8. Tana kommune kan ved behov ta opp startlån til videre utlån med inntil kr Tana kommune kan ta opp driftskreditt på inntil kr ved behov. 10. Anløpsavgiften holdes uendret på 0,51 kr. pr. BT Økonomiplanvedtak Tana kommunes økonomiplan med tiltak i kapittel 3 og netto ramme per resultatenhet vedtas med et budsjettert mindreforbruk for årene: 2017: Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr

262 Rådmannens forslag til vedtak 1. Tana kommunes årsbudsjett for kommende budsjettår med konsekvensjustert budsjett, innarbeidede tiltak i budsjettforslaget og nettorammer for resultatenheter i kap 3, vedtas med et mindreforbruk på Nedenfor nevnte forutsetninger legges til grunn. 2. Investeringsbudsjettet vedtas med en ramme på kr eksklusiv momskompensasjon. Til finansiering av tiltakene i investeringsbudsjettet søkes opptatt lån på til sammen kr Lånets avdragstid fastsettes til en gjennomsnittlig vektet avdragstid på 30 år. 3. Det kommunale skatteøret og formueskatten for budsjettåret skal være lovens maksimalsatser. 4. Kommunale avgifter og priser på kommunale tjenester økes slik: 4.1. Gebyrer for plan-, delings- og byggesaker i henhold til eget gebyrregulativ Gebyrer for betalingssatser for pleie- og omsorgstjenester ihht eget gebyrregulativ Gebyrer med selvkostberegning økes/eller reduseres med faktisk endring Andre gebyrer: Økes med 3 % med mindre annet er sagt Tana kommunale eiendomsselskap fastsetter endring i leiepriser for boliger og andre objekter de forvalter. 5. Ordførers godtgjørelse fastsettes til kr kroner pr år fra 1. januar i budsjettåret. Dette er 77 % av stortingsrepresentanters faste årlige godtgjørelse på kr Eiendomsskatt: 6.1. Hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt er Eiendomsskatteloven 2 og I medhold av eiendomsskatteloven 3 og 4 videreføres i budsjettåret utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen Eiendomsskattesatsen er 3 promille For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi Regler for tilordning av bunnfradrag for bolig og fritidseiendommer etter eiendomsskattelovens 11 annet ledd framgår av KST-sak 87/2009 og 4/2010 (årsbudsjett 2010/økonomiplan ) Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatten benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter, jf KST- sak 7/ Eiendomsskatten utskrives i fire terminer og innkreves sammen med de kommunale gebyrene I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstav b fritas bygning som har historisk verdi for eiendomsskatt. Nyoppført bygning som helt eller delvis brukes som bolig fritas etter eiendomsskatteloven 7 bokstav c i 5 år, eller til kommunestyret endrer eller opphever fritaket. I tillegg er følgende kategorier bygg fritatt for eiendomsskatt: Barnehager og skolebygninger Museer og kunstgalleri Idrettsbygninger og helsestudio Kulturhus Bygninger for religiøse aktiviteter Helsebygninger Fengsels og beredskapsbygninger Skogs- og utmarkskoie, gamme og fiskehytter Eiendomsskattegrunnlaget retakseres i form av "kontortaksering". 7. Budsjett for kontroll og tilsynsordning vedtas på samme nivå som kontrollutvalget har innstilt. 8. Tana kommune kan ved behov ta opp startlån til videre utlån med inntil kr Tana kommune kan ta opp driftskreditt på inntil kr ved behov. 10. Anløpsavgiften holdes uendret på 0,51 kr. pr. BT 262

263 Økonomiplanvedtak Tana kommunes økonomiplan med tiltak i kapittel 3 og netto ramme per resultatenhet vedtas med et budsjettert mindreforbruk for årene: 2017: Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr : Mindreforbruk kr Saksopplysninger Kommunestyret skal innen årets utgang vedta kommende års budsjett og økonomiplan for økonomiplanperioden. Salderingsbehovet er på rundt 13,5 millioner kr, og skyldes en rekke små og store forhold som er beskrevet i budsjettdokumentet. Her nevnes spesielt: Redusert utbytte fra Varanger kraft 1,25 mill Økte renter og avdrag over 8 mill Redusert premieavvik antatt 3 mill Pensjonsvekst et par mill Økte sosialhjelpsutgifter 1,4 mill Eiendomsskatten ble innført i 2008, slik at 2017 er det tiende året eiendomsskatten innkreves. Etter 10 år skal denne skatten retakseres, senest tre år etter tiårsperioden. Rådmannen har foreslått at skattegrunnlaget retakseres i form av kontortaksering. Det vises til budsjettdokumentet med tilhørende tabeller for detaljer og vurderinger. 263

264 DEANU GIELDA TANA KOMMUNE ÅRSBUDSJETT 2017 ØKONOMIPLAN Rådmannens forslag 25. november 2016 Side 1 av