FORSKNINGSUTVALGET MØTEDOKUMENTER TORSDAG 26. AUGUST 2009 KL

Transkript

1 FORSKNINGSUTVALGET MØTEDOKUMENTER TORSDAG 26. AUGUST 2009 KL Forskningsavdelingen

2 Universitetets forskningsutvalg Onsdag 26. august Møterommet Prof. Keysersgate 8 Saksliste I. Godkjenning av innkalling og saksliste II. Protokoll/referat fra møte 14. mai FU 11/09 Konstituering. Utvalgets arbeid og arbeidsform Kort presentasjon av utvalgets medlemmer og gjennomgang av utvalgets mandat. Prodekanene bes om å gi en kort orientering om de viktigste mål og utfordringer for forskning og forskerutdanning ved sine fakultet Vedlegg : 1) Reglement for forskningsutvalget, 2) Beslutningsnotat av ) Oppsummering av forrige periode FU 12/09 Ny SFF runde Orienteringer fra fagmiljøer Etikk v/ Professor Roger Strand Bioinformatikk v/ Inge Jonassen FU 13/09 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for tredje syklus (doktorgrad) Orientering FU 14/09 Implementering av midtveisevaluering for forskerutdanning Saksforelegg. FU 15/09 Samarbeid om forskning og forskerutdanning i UH Nett Vest/ Vestnorsk nettverk Orientering ved professor Roger Strand III. Orienteringer a. EURAXESS. Vedlegg b. Vitenskapelig utstyr søknader til NFR. Vedlegg c. Nyhetsbrev for forskerutdanning. Muntlig orientering d. Prodekanene bes orientere om oppdatert prognose for antall disputaser ved sine fakultet

3 Universitetets forskningsutvalg Møte 14. mai Møterommet Professor Keysersgate 8 Protokoll Til stede: Anne Gro Vea Salvanes, Geir Anton Johansen, Helge Wiig, Bob Murison, Ann Nilsen, Knut Rio, Gard Buen Jenset, Kristian Blindheim, Erlend Horn, Helene Christiansen Forfall: Anne Chr. Johannessen, Siri Skjold Lexau, Rune Sæbø, Fra administrasjonen: Kristen Haugland, Bjørn Einar Aas, Svenn Åge Dahl I. Godkjenning av innkalling og saksliste Innkalling og saksliste ble godkjent. II. Protokoll/referat fra møte 10.mars 2009 Protokollen ble godkjent uten merknader. III. Orienteringer a. Nasjonal satsing på infrastruktur Vedlegg var utsendt med sakslisten. b. ERC søknader Orientering fra forskningsdirektøren. Fra UiB har det gått 10 søknader til ERC. Alle fakultet unntatt JUS er representert. Forskningsavdelingen er i dialog med mulig søkere til neste års runde, der fristene ser ut til å bli i slutten av hhv februar, mars og april måned. c. Videreutvikling av SFF ordningen Vedlegg var utsendt med sakspapirene. d. INTERNATIONALISATION at Home and Abroad Vedlegg utsendt med sakspapirene: Nyhetsbrev fra EUA med artikkel av viserektor Fløttum e. Vedr. kontorplasser for stipendiater og postdoktorer i det nye Lab bygget Vedlegg utsendt med sakspapirene: brev fra prorektor til Institutt for indremedisin f. Publiseringsprosjekt Biblioteksdirektøren orienterte. UB er nå systemeier for FRIDA. To stillinger er overført fra Forskningsavdelingen. Tanken er å bygge videre på FRIDA som enhet og styrke gruppen med kompetanse som er nødvendig for å foreta mer inngående og systematiske analyser av det materialet som

4 2 foreligger. UB i ferd med å tilsette en forsker fra NIFU STEP i en 20 % bistilling. g. Dr. gradsproduksjon oppdatering Prodekanene orienterte. De fleste fakultetene ligger an til å kunne nå sine måltall for UiB ligger samlet an til 111 disputaser i vårsemesteret, fordelt slik mellom fakultetene: MN :43, MOF 31, HF 12, SV 12, JUS 2, PSY 11. FU 07/09 Forskningsmeldinger Saksforelegg var utsendt. Utvalget sluttet seg til følgende oppsummering og vedtak : Det arbeides godt og systematisk innen UiBs hovedsatsingsområder marin forskning og utviklingsforskning. Det skjer også mye innen flere av de nye mindre satsingsområdene, og det gjøres klare faglige framganger. Mange fakulteter opplever ressurssituasjon som vanskelig, og det påvirker deres handlingsrom i vesentlig grad i forhold til blant annet faglige satsinger, rekruttering og likestilling Fakultetene arbeider målrettet med å øke sin eksterne finansiering, og har ambisjoner om å øke denne finansieringen til dels betydelig for å realisere forskningsmessige ambisjoner og å sikre ressurser til PhD er og post. doc. stillinger. Det etterlyses en bedre incentivstruktur for å styrke den eksternfinansierte aktiviteten samt styrking av forskningsadministrativ kompetanse og muligheter for ansettelse av forskere. Publiseringsaktiviteten øker, og det er betydelig framgang for flere av fakultetene, men UiB har utfordringer i både i forhold til antall, nivå og bredde i publiseringen. UiB bør få bedre rutiner for forfatteradresse på publikasjonene slik at universitetet blir kreditert publikasjonspoeng for forskning gjort ved UiB og av UiBs tilsatte. Framdriften i likestillingsarbeidet er god, men trykket i arbeidet må opprettholdes for at UiB skal nå de målsettingene som er satt. De fleste fakultetene er i gang med eller skal starte sitt strategiarbeid, et arbeid som er viktig for de tematiske prioriteringene for den neste femårsperioden. Forskningsdirektøren anbefaler utvalget å gjøre følgende vedtak: 1) Utvalget ber om at fakultetenes forskningsmeldinger tas med i det videre arbeidet med universitetets budsjett og budsjettforslag for

5 3 2010, og i arbeidet med revisjon av universitetets forskningsstrategi. 2) Forskningsutvalget tar fakultetenes forskningsmeldinger til orientering. FU 08/09 Forskerutdanningsmeldinger Utvalget sluttet seg til følgende oppsummering og vedtak : Det har vært en god utvikling i antall disputaser de siste årene, og det er trolig nødvendig med mer ressurser for å opprettholde veksttakten og kvaliteten. Gjennomstrømmingstiden er for høy på noen av fakultetene, og det gjenstår både analyser og aktive tiltak for å få denne ned. Det arbeides aktivt for å iverksette tiltakene som ble foreslått i Handlingsplanen for forskerutdanning. Forskerskolene er et godt og viktig tiltak i forskerutdanningen, men det er nødvendig med en tettere oppfølging av disse for at alle skal fungere på en god måte. Mer finansiering fra eksterne kilder må til for at fakultetene skal nå de ambisjonene de har i forhold til antallet stipendiater. Forskningsdirektøren anbefaler utvalget å gjøre følgende vedtak: 3) Utvalget ber om at fakultetenes forskerutdanningsmeldinger tas med i det videre arbeidet med universitetets budsjett og budsjettforslag for 2010, og i arbeidet med revisjon av universitetets forskningsstrategi. 4) Forskningsutvalget tar fakultetenes forskerutdanningsmeldinger til orientering. FU 09/09 Strategiske innspill til UiBs budsjettforslag for 2010 Saksforelegg var utsendt ut for drøfting. Innspill ble notert og tatt med i den versjonen som ble oversendt universitetsdirektøren. Innspillet følger vedlagt protokollen. FU 10/09 Oppsummering Viktige saker i Forskningsutvalget Utvalget gjorde følgende vedtak : 1. Utvalgets mandat er dekkende og retningsgivende for utvalgets virksomhet 2. Flere faglige presentasjoner vil tilføre utvalget verdifulle synspunkt og perspektiver 3. Internasjonalisering bør få en bredere plass i utvalgets

6 4 arbeid 4. Utvalget bør rett større oppmerksomhet mot tverrfaglig forskningsvirksomhet 5. Utvalget bør engasjeres i arbeidet med revisjon av UiBs forskningsstrategi 6. Utvalget må fortsatt ha stor oppmerksomhet rettet mot forskerutdanning Eventuelt Møtet var det siste i inneværende valgperiode. Prorektor takket utvalget for godt samarbeid gjennom hele perioden. Forskningsdirektøren takket prorektor for godt samarbeid i en periode med store og viktige saker for forskning og forskerutdanning ved UiB.

7 Orientering om EURAXESS EURAXESS er en del av EUs tiltak gjennom European Research Area for å rekruttere de beste forskere til Europa og å legge til rette for økt forskermobilitet i Europa. 35 land deltar i Euraxess-samarbeidet og Norges forskingsråd er 'Bridgehead Organisation' i Norge. EURAXESS er bygget opp rundt fire hovedområder: Euraxess Jobs er en portal tilrettelagt for institusjonenes utlysing av ledige forsker og stipendiatstillinger. Euraxess Service Centres er et nett av mer enn 200 servicesenter ved institusjoner i 35 europeiske land som skal bistå mobile forskere og deres familier med informasjon i forbindelse med flytting. Euraxess Rights omhandler rettigheter og plikter for forskere og arbeidsgivere ifm rekruttering, tilsetting og karriereutvikling. Euraxess Links er et nett av Euraxess sentre i land utenfor Europa (USA, Japan, Kina m.fl.) med formål å rekruttere forskere og informere om forsknings- og karrieremuligheter i Europa. Universitetet i Bergen deltar aktivt i EURAXESS partnerskapssamarbeidet: UiB har i brev av til EU Kommisjonen gitt sin tilslutning til prinsippene i de to dokumentene Charter for Researchers og Code of Conduct for the Recruitment of Researchers om å følge opp og implementere hovedlinjene i de to dokumentene som en del av den personalpolitiske strategi for rekruttering, karriereutvikling og tilsetting av forskere. UiB er i ferd med å signere Declaration of Commitment to Euraxess Sevices Network om UiB som Local Contact Point for å bistå mobile forskere med informasjon om praktiske spørsmål knyttet til slike forhold som visum, oppholds- og arbeidstillatelse, bolig, skatt, helse, trygd, forsikring, pensjon etc. Personal- og organisasjonsavdelingen vil bli tillagt ansvaret for oppfølgingen som Local Contact Point på UiB.

8 Orienteringssak. FU august Søknader til programmet Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (Infrastruktur). Til fristene 22.4 og status og tidsplan for Forskningsrådets behandling av søknadene. Bakgrunn og foreløpig melding fra Forskningsrådet juni 2009 Utlyst beløp til infrastruktur av nasjonal karakter i 2009 er 400 millioner kroner. Beløpet skal fordeles på samtlige kategorier av infrastruktur. For kategorien Storskala forskningsinfrastruktur var søknadsfristen 4. juni. 52 innsendte søknader, til et samlet omsøkt beløp på ca. 3,3 milliarder kroner, skal nå behandles. Søknader til Nasjonal satsing på infrastruktur for forskning i 2009: Kategori Omsøkt beløp (milliarder kroner) Antall søknader Avansert vitenskapelig utstyr 1,7 135 einfrastruktur 0,5 18 Databaser, tidsserier, samlinger 1,3 55 Storskala infrastruktur 3,3 50 Sum 6,8 258 Storskala forskningsinfrastruktur omfatter store nasjonale forskningsinstallasjoner, samarbeid om eller med internasjonal forskningsinfrastruktur lokalisert i Norge eller i utlandet, samt etablering av nasjonal node til en større internasjonalt distribuert forskningsinfrastruktur. Kostnadsrammen for søknader i denne kategorien er mill. I Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur opereres med ulike kategorier. Norsk deltakelse i etablering av ESFRI-prosjekter har løpende søknadsfrist. Kategoriene einfrastruktur, vitenskapelige databaser og samlinger, samt avansert vitenskapelig utstyr, hadde søknadsfrist 22. april og er til behandling. Søknadsbehandlingen Alle søknader behandles gjennom en totrinns evalueringsprosess. Først foretas en "faglig prekvalifisering" i rådgivende utvalg (paneler) bestående av utenlandske faglige eksperter. Panelene er satt sammen i henhold til den faglige profilen i søknadene som er mottatt og utlysningens prioriterte områder. Med utgangspunkt i panelenes vurderinger gjennomfører Forskningsrådets administrasjon så en helhetsvurdering av de beste søknadene innenfor et søknadsvolum på totalt ca. 2 milliarder kroner for alle kategorier til sammen. Til slutt utarbeides en samlet bevilgningsinnstilling til et styreutvalg nedsatt av Hovedstyret. Forskningsrådet legger opp til å kunne gi tilbakemelding på søknadene mottatt 22. april innen utgangen av september. Når det gjelder prosjektene innen storskala forskningsinfrastruktur, som hadde søknadsfrist for foreløpige søknader (trinn 1) 4. juni, vil Forskningsrådet etter "faglig prekvalifisering" og administrativ helhetsvurdering gå i dialog med søkerne. Formålet med denne dialogen vil være å få til en mest mulig hensiktsmessig gjennomføring av de endelige og fullstendige (trinn 2) søknadene. Forskningsrådet regner med at denne dialogen vil foregå i oktober/november.

9 Søknader fra UiB EInfra, Avansert utstyr, Databaser og samlinger (frist 22. april 2009) Universitetet i Bergen sendte 18 søknader til fristen 22. april til områdene einfra (5), Avansert utstyr (11) og Databaser og samlinger (2) (vedlegg). Søknadene er listet og beskrevet i prioritert rekkefølge. Prioriteringen av søknader innen hvert område tar utgangspunkt i fakultetenes egne prioriteringer med utgangspunkt i skissene som var sendt Forskningsrådet til fristen 20 februar Universitet i Bergens søknader om støtte til e-infrastruktur, avansert utstyr og databaser og samlinger, har en ramme på kr for perioden Søknadssummen fordeler seg med kr på einfra, kr på avansert utstyr, og kr på databaser og samlinger (trinn 1 søknader). To av søknadene er fellessøknader med andre universiteter (Seq-eInfra og NMC- avansert utstyr) slik at UiBs andel av det omsøkte beløpet er kr. Storskala infrastruktur, fullt utredede søknader trinn1 og forsprosjekter (frist 4. juni 2009) Universitetet i Bergen sendte inn 5 fullt utredede søknader (trinn 1) om støtte til etablering av storskalainfrastruktur til fristen 4. juni Det ble samtidig sendt 2 søknader om støtte til forsprosjekter. Søknadene er listet og beskrevet i prioritert rekkefølge. Prioriteringen av søknader innen hvert område tar utgangspunkt i fakultetenes egne prioriteringer med utgangspunkt i skissene som var sendt Forskningsrådet til fristen 20 februar Universitet i Bergens søknader til Forskningsrådet om støtte til etablering og drift av storskala infrastruktur, har en ramme på millioner kr for perioden Søknadssummen fordeler seg med millioner kr på ferdig utredere prosjekter trinn-1, og 1.1 million kr på forprosjekter. En søknad er fellessøknad med andre institusjoner slik at UiBs andel av det omsøkte beløpet er millioner kr. Bygging og drift av nasjonal storskalainfrastruktur ved Universitetet i Bergen vil inngå i forskningsstrategi for perioden , og vil også omfatte samarbeidet med Norges forskningsråd, andre forskningsinstitusjoner og Helseforetak. ILO

10 UNIVERSITETETS FORSKNINGSUTVALG Universitetet i Bergen Arkivkode: FU-sak: 11/09 Sak nr.: Møte: Konstituering. Utvalgets arbeid og arbeidsform. Forskningsutvalgets formål er fastsatt i utvagets reglement, vedtatt av Det akademiske kollegium i 25. april 1996, der det heter at Universitetets forskningsutvalg skal være et rådgivende organ for Universitetsstyret i forskningspolitiske og forskningsstrategiske spørsmål. Utvalget gjennom sin virksomhet skal arbeide for sikre best mulige vilkår for universitetsforskningen, og da særlig grunnforskningen som universitetet har et spesielt ansvar for. Utvalget har et spesielt ansvar for å gi Universitetsstyret råd i spørsmål knyttet til forskerutdanning og forskerrekruttering og skal gi styret råd i internasjonale saker. Forskningsutvalget hadde fra sin opprettelse i 1996 syv medlemmer: prorektor, 4 representanter for de fast vitenskapelig ansatte, en representant for stipendiatgruppen og 2 studenter. Ved inngangen til en ny funksjonsperiode i 2005, fikk utvalget en ny og utvidet sammensetning. Medlemmer har vært prorektor, fakultetenes prodekaner for forskning, en representant for gruppe B og tre studenter. Universitetets viserektor for internasjonale saker er vara for prorektor og har møtt som observatør i utvalget. I løpet av perioden har utvalget blitt ytterligere utvidet med en representant for Bergen Museum. Utvalget har i tillegg fått funksjon som råd for Senter vitskapsteori som møter med en observatør på utvalgets møter. Universitetsbibliotekets direktør møter som observatør på utvalgets møter. Oppnevning av utvalgets medlemmer skjer på fullmakt til Rektor og universitetsdirektør. Utvalgets nye medlemmer fra gruppe A, vitenskapelige ansatte, er for perioden i hovedsak klarlagt gjennom fakultetenes valg av dekaner og prodekaner. Ved Det matematisk naturvitenskapelig og Det medisinsk odontologiske fakultet er funksjonsperioden for den valgte ledelse forlenget i påvente av tilsetting av ny dekan. Utvalget behandler enkelte saker som siden blir lagt frem for Universitetsstyret til endelig behandling og avgjørelse. Forskningsutvalget møtes derfor normalt 3 4 uker i forkant av Universitetsstyret møter. Møteplaner for høstsemesteret 2009 er som følger: Onsdag 26. august Onsdag 7. oktober Tirsdag 3. november

11 2 Vedlagt følger også utvalgets reglement og beslutningsnotat av Det vises forøvrig til vedlagte saksforelegg fra utvalgets møte 14. mai 2009 med en oppsummering av viktige saker i Forskningsutvalget i forrige periode. Saken legges med dette frem for utvalget til orientering, og med følgende forslag til vedtak: 1. Fremlagt plan for Forskningsutvalgets møter i høstesemesteret 2009 tas til etterretning. Vedlegg BJAA

12 2.5 Regler om nemnder og utvalg m.m. Universitetets forskningsutvalg 1 Formål 1.1 Universitetets forskningsutvalg skal være et rådgivende organ for Universitetsstyret i forskningspolitiske og forskningsstrategiske spørsmål. 1.2 Utvalget skal gjennom sin virksomhet arbeide for sikre best mulige vilkår for universitetsforskningen, og da særlig grunnforskningen som universitetet har et spesielt ansvar for. 1.3 Utvalget har et spesielt ansvar for å gi Universitetsstyret råd i spørsmål knyttet til forskerutdanning og forskerrekruttering. 1.4 Utvalget skal gi Universitetsstyret råd i internasjonale saker. 2. Oppnevning, sammensetning og funksjonsperiode Universitetsstyret oppnevner utvalgets medlemmer og varamedlemmer. 2.1 Studentrepresentantene oppnevnes etter forslag fra Studentrådet. 2.2 Utvalget skal ha følgende sammensetning: o prorektor (leder) o 7 prodekaner for forskning, 1 fra hvert fakultet o 1 representant fra stipendiatgruppen o 3 representanter fra studentene 2.3 Viserektor for internasjonale relasjoner er vara for utvalgets leder og møter ellers som observatør i utvalget. 2.4 Det oppnevnes personlige varamedlemmer for de 7 prodekanene for forskning, foruten 2 varamedlemmer i stipendiatgruppen og 3 for studentene. 2.5 Utvalgets funksjonsperiode settes til 4 år, sammenfallende med Universitetsstyrets funksjonsperiode. Stipendiat- og studentrepresentanter oppnevnes for ett år om gangen.

13 3. Administrasjon 3.1 Avdelingsdirektør ved Forskningsavdelingen er utvalgets sekretær, og skal, etter samråd med prorektor, forberede og gi tilråding i de saker som legges fram for Universitetets forskningsutvalg. Sekretariatsfunksjonen ivaretas av Forskningsavdelingen.

14

15

16 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak: 10/09 Sak nr.: Møte: Oppsummering Viktige saker i Forskningsutvalget. 1 INNLEDNING 1.1 Mandat Forskningsutvalgets formål er fastsatt i utvagets reglement, vedtatt av Det akademiske kollegium i 25. april 1996, der det heter at Universitetets forskningsutvalg skal være et rådgivende organ for Universitetsstyret i forskningspolitiske og forskningsstrategiske spørsmål. Utvalget gjennom sin virksomhet skal arbeide for sikre best mulige vilkår for universitetsforskningen, og da særlig grunnforskningen som universitetet har et spesielt ansvar for. Utvalget har et spesielt ansvar for å gi Universitetsstyret råd i spørsmål knyttet til forskerutdanning og forskerrekruttering og skal gi styret råd i internasjonale saker. 1.2 Sammensetning Forskningsutvalget hadde fra sin opprettelse i 1996 syv medlemmer: prorektor, 4 representanter for de fast vitenskapelig ansatte, en representant for stipendiatgruppen og 2 studenter. Ved inngangen til en ny funksjonsperiode i 2005, fikk utvalget en ny og utvidet sammensetning. Medlemmer har vært prorektor, fakultetenes prodekaner for forskning, en representant for gruppe B og tre studenter. Universitetets viserektor for internasjonale saker er vara for prorektor og har møtt som observatør i utvalget. I løpet av perioden har utvalget blitt ytterligere utvidet med en representant for Bergen Museum. Utvalget har i tillegg fått funksjon som råd for Senter vitskapsteori som møter med en observatør på utvalgets møter. Universitetsbibliotekets direktør møter som observatør på utvalgets møter. 1.3 Møter i perioden I perioden f.o.m t.o.m har Forskningsutvalget hatt 25 møter, og behandlet i alt 76 saker og 129 orienteringssaker. I samsvar med mandatet har sakene i all hovedsak vært knyttet til overordnete institusjonelle spørsmål om strategiske prioriteringer, forskningens organisering, forskerutdanning og sentrale spørsmål som forskningsinfrastruktur, MNT satsingen og økt tilgjengelighet til forskningsresultater (Open Acess).

17 2 2 VIKTIGE SAKER 2.1 Strategiske prioriteringer Forskningsutvalget har hvert år gitt råd til styret om særskilte forskningsstrategiske satsinger. Forskningsutvalget har alltid lagt vekt på anbefale langsiktige satsinger som tar utgangspunkt i fagmiljøenes egne prioriteringer, som profilerer universitetet og som styrker fagmiljøenes muligheter overfor Norges forskningsråd og EUs forskningsprogrammer og annen internasjonal virksomhet. Utvalget har rettet spesiell oppmerksomhet mot UiBs hovedsatsingene og de nye satstingen som ble lansert i strategiplanen for inneværende periode ( ). Vanligvis har utvalgets innspill vært knyttet til budsjettbehandlingen i høstesemesteret og fordelingen av midler for etterfølgende budsjettår. Med de mange og langsiktige utfordringer som forskningen og forskerutdanningen står overfor i årene fremover, ble praksis endret i vårsemesteret 2009 ved at forslag og innspill ble fremmet i forkant av styrets første behandling av budsjettprosessen. Formålet er å gi utvalgets råd og innspill en bredere plass i universitetsledelsens og styrets vurderinger. Utvalgets innspill for 2010 tar utgangspunkt i tidligere drøftinger av strategiske forskningssatsinger, fakultetenes forskningsmeldinger og forskerutdanningsmeldinger. Enkelte av tiltaksforslagene er fremmet i forbindelse med høringsutkastet til handlingsplan for forskerutdanningen. Utvalgets innspill ble lagt frem til behandling i møtet 14. mai UiBs langsiktige strategiske forskningssatsinger På grunnlag av et fremlagt notat behandlet Forskningsutvalget UiBs langsiktige strategiske forskningssatsinger, marin forskning og utviklingsrelatert forskning, på møtene 16. april og 20. mai Ved annen gangs behandling var det innarbeidet kommentarer fra møtet i april, og notatet ga en gjennomgang av status og enkelte utviklingstrekk med vekt på doktorgradsproduksjon og ekstern finansiering. Marin forskning og utviklingsrelatert forskning sto for 35 % av den samlede doktorgradsproduksjon i perioden I gjennomsnitt for perioden har de marine fag rundt 25 % av produksjonen. Tilsvarende har utviklingsforskning 11 % i gjennomsnitt for perioden. Det foreløpige tallmaterialet som ble fremlagt bekreftet at marin forskning og utviklingsforskning er hovedsatsinger ved Universitetet i Bergen og at det ikke var grunnlag for vesentlig endringer i oppfatning av omfanget av satsingene. Utvalget fattet vedtak der en ba om at utviklingsrelatert forskning gis en enhetlig organisering med programstyre og et Scientific Advisory Board og at det ble opprettet et utvalg for å arbeide videre med initiativet klima og global utfordring. De langsiktige hovedsatsingen ble behandlet i Universitetsstyret 12. juni Styret tok FUs notat til etterretning 2.3 Nye faglige satsinger De nye faglige satsingene ble fremmet av fakultetene i forbindelse med gjeldende strategiplan. De omfattet, translasjonell medisinsk forskning, nanovitenskap, region og

18 3 regionalisering, de store folkesykdommene, demokrati og rettsstat, europeisk integrasjon. Europeisk integrasjon er senere innarbeidet i demokrati og rettsstat under benevnelsen europastudier. Forskningsutvalget påpekte at satsingene har utviklet seg forskjellig, i samsvar med sine ulike faglige utgangpunkt og ulike startpunkt for intern organisering og koordinerte søknader om ekstern finansiering. Utvalget fremmet derfor forslag om at hver av de nye satsingene burde ha programstyre og en vitenskapelig rådgivende komité (Scientific Advisory Bord SAC), og at rutiner måtte legges opp slik at UiBs styrende organer årlig er sikret en særskilt rapport om faglige/vitenskapelige resultater som er oppnådd. Ved opprettelse av nye forskningsfelt som får støtte sentral fra UiB er det dessuten viktig å sikre og opprettholde faglig legitimitet gjennom åpne prosesser, evaluering av faglig kvalitet ved bruk av å gjennom internasjonale rådgivingskomiteer (SAC), og arbeide for et rimelig ressursgrunnlag for etablering av de respektive forskningsområdene. Utvalget fremhevet også at nye faglige satsinger bør ha en viss levetid med sentrale midler, og det er naturlig å koble til strategisk plans virketid, minimum 5 år. Videreføring eller avslutting av satsingene vil dessuten være avhengig av de faglige prioriteringer som fremkommer i budsjettforslag og forskningsmeldinger fra institutter, fakulteter og fra samarbeidspartene i randsonen. Universitetsstyret behandlet de nye forskningsfeltene som har mottatt støtte i inneværende strategiperiode i møte 14.februar Notatet om strategiske forskningssatsinger ble tatt til etterretning og universitetsstyret sluttet seg til Forskningsutvalgets vedtak i saken. 2.4 Støtte til frie, forskerinitierte prosjekter som ikke får støtte i NFR. På sitt første møte med ny utvidet sammensetning, foreslo utvalget å opprette en ordning der det kan gis mulighet for å støtte prosjekter som har høy vitenskapelig kvalitet og som har fått en god vurdering, men som ikke har nådd opp i konkurransen i NFRs frie grunnforskningsprogrammer pga små tilgjengelige midler og dermed hard konkurranse. Universitetsstyret fulgte opp ned en først bevilgning på i alt NOK 5, 5 millioner. Ordningen er opprettholdt i hele utvalgets funksjonstid (fire utlysninger) med midler bevilget av Universitetsstyret NOK 5 mill. kroner. Mottakerne av midler har utarbeidet nye søknader, og noen få har lykkes med tildeling fra NFR. De øvrige mottakerne har imidlertid hatt god nytte av midlene, bl.a. for videreføring av mindre forskningsprosjekt og deltagelse i og oppbygging av internasjonale forskernettverk. 2.5 MNT fagene UiB nedsatte et planutvalg i juni 2006 ledet av prorektor og med representanter for fakultetsledelsen ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet, Det medisinske fakultet, Det odontologiske fakultet og Det psykologiske fakultet. Utvalgets oppgave var å gi råd i det aktuelle planarbeidet for å styrke grunnleggende forskning MNT fagene ved Universitetet i Bergen. Dette arbeidet gikk parallelt med et tilsvarende nasjonalt utredningsarbeid for økt satsing på MNT fagene. Forskningsutvalgets første behandling av strategiske prioriteringer var knyttet til utredningsarbeidet for MNT fagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi, inkludert

19 4 biomedisin). Utvalget ble bl.a. bedt om å legge fram en strategiskisse for perioden En rapport med fells innspill fra fakultetene ble behandlet i utvalget 7. november Forskningsutvalget tok anbefalingene til orientering. De ble siden fulgt av Universitetsstyret med særskilte bevilgninger til MNT fagene over budsjettene for 2007 og 2008, i alt NOK 12 millioner. 2.6 Handlingsplan for forskerutdanning Forskerutdanning har stått sentralt i utvalgets virksomhet i perioden. Med utgangspunkt i styrets behandling i møte 29. mars 2007 og tidligere FU saker, har doktorgradsutdanningen vært jevnlig drøftet, og forslag om en handlingsplan for doktorgradsutdanningen har vært lansert. Ad hoc utvalget for oppfølging av Geilo konferansen høsten 2006 valgte å foreslå overfor FU at det ble tatt initiativ til å opprette et utvalg for å utarbeide en slik handlingsplan. Forskningsutvalget fattet vedtak i saken på sitt møte 22. mai 2007 og ba om at det ble nedsatt et utvalg for å utarbeide en handlingsplan for forskerutdanningen ved Universitetet i Bergen fram til 2012, og at innstillingen burde foreligge innen 1. mai Utvalget ble oppnevnt av rektor i august 2007 med prorektor som leder. Innstillingen Fra livsverk til karrierestart ble avgitt 13. mai 2008 og sendt på høring. På grunnlag av høringsuttalelsen ble saken behandlet i universitetsstyret i oktober. Styret la vekt på at målsetting om å tilrettelegge for kortere gjennomføringstid og bidra til økt kvalitet i forskerutdanningen er svært viktig for UiB. Fakulteter og fagmiljøer ble bedt om, med utgangspunkt i handlingsplanen og egne utfordringer, vurdere tiltak som støtter opp om en slik målsetting. Rektor og universitetsdirektør ble gitt fullmakt til å ferdigstille handlingsplanen. En kortversjon av planen samt Handbok for doktorgradsutdanning ved UiB ble ferdigstil i april 2009 og presentert på et seminaret Training the supervisors 6. mai Internasjonalisering. Viserektor for internasjonale saker Fløttum tok initiativ til å opprette og lede en arbeidsgruppe som utarbeidet en handlingsplan for internasjonal virksomhet ved Universitetet i Bergen for perioden Arbeidsgruppen presenterte et første utkast av handlingsplanen for fellesmøtet mellom Universitetets forskningsutvalg og Universitetets utdanningsutvalg den På grunnlag av kommentarer og innspill som fremkom der, ble handlingsplanen redigert og et nytt utkast ble sendt ut på offisiell høringsrunde ved med frist Planen lanserte en rekke offensive tiltak for styrket internasjonalisering med vekt på forskning, rekruttering, mobilitet, økt ekstern finansiering som stimulerer til internasjonalt samarbeid, og deltakelse i internasjonale nettverk, organisasjoner og fasiliteter. Universitetsstyret godkjente planen i møte Utvalget har drøftet ulike spørsmål med tilknytning til internasjonal mobilitet av forskere, bl.a. de europeiske initiativ som ERA MORE (European Research Are Mobility of Researchers) /Euraxess. En web portal for innreisende forskere er opprettet, og gir omfattende informasjon om alle praktiske forhold i forbindelse med forskeropphold ved UiB. Utvalget har blitt orientert om etablering, fremdriften og den store suksessen for UiBs internasjonale sommerforskoleskole, Bergen Summer Research School, som har blitt en internasjonal anerkjent merkevare for UiB.

20 5 2.8 Open Acess Prorektor ledet forberedelsen til styrebehandlingen av Open Access. Som et ledd i arbeidet ble et internt drøftingsnotat utarbeidet ved Universitetsbiblioteket og lagt frem for Forskningsutvalget i møtet 6. november 2008 (SAK 8/08). Universitets og høyskolerådet (UHR) avla en rapport med navnet Økt tilgang til norske forskningsresultater med anbefalinger 30. januar NFR behandlet spørsmålet på sitt styremøte 28. januar 2009 og vedtok Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskapelig publisering. Rapportene og vedtaket ble behandlet i utvalget 10. mars Utvalget understreket i sitt vedtak at Universitetet i Bergens åpne elektroniske arkiv skal holde høy vitenskapelig kvalitet og at fra skal innlevering av vitenskapelige artikler være obligatorisk ved publisering av fagfellevurderte artikler for forskere ved UiB. Fagfellevurderte tidskriftartikler legges ut etter samtykke fra forfatter og utgiver. Versjonen som tilgjengeliggjøres bør være lik den publiserte versjonen. Utvalget presisterte at dersom forfatteren publiserer i et tidsskrift som ikke tillater slik arkivering og tilgjengeliggjøring og ikke har mottatt slik tillatelse fra utgiver etter å ha forespurt om dette, kan vedkommende få fritak fra krav om egenarkivering. Saken ble behandlet i Universitetsstyret (UST sak 39/2009). I saksforelegget ble det vist til Forskningsutvalgets behandling. Universitetet i Bergen har som mål at resultatene av forskningen ved institusjonen skal være offentlig tilgjengelige og vil legge forholdene til rette for økt og åpen tilgang til forskningsresultater gjennom elektroniske arkiver for fagfellevurderte tidskriftartikler. Det ble fastslått at det er et er et mål for UiB at alle forskere ved UiB innleverer slike artikler fra og med Universitetsbiblioteket ble gitt ansvar for informasjons og tilretteleggingsarbeidet for fagmiljøene. 2.9 Andre saker Utvalget har drøftet saker der medlemmene har vært med på større utredningsarbeider. Dette gjelder særlig spørsmålet om forskningsorganisering ved UiB. Et utvalg ledet av prorektor avga en innstilling med tittelen FAGLIG HELHET ORGANISATORISK MANGFOLD i 27. april I tillegg til prorektor var to av utvalgets medlemmer, Wiig, og Forland, med i utvalget som avga innstilling. Saken ble lagt frem til orientering og drøfting i utvalget i møte 22. mai Innstilling var imøtesett med store forventninger og ledet frem til en behandling i universitetsstyret som gjorde vedtak om at eksternt finansiert forskning ved UiB som hovedregel skal organiseres av Unifob, oppheves og at store og strategisk viktige forskningsprosjekter hvor universitetet bidrar med egne ressurser, som skal hovedregel forvaltes av universitetet selv. Det har jevnlig vært rapport om status for den eksterne finansierte forskning, SFF ene og andre større forskningsinitiativ ved UiB, bla. funksjonell gjennomforskning (FUGE). Det har vært gitt særskilte orienteringer om etikk i forskningen. I noen grad har utvalgets leder i samråd med Forskningsavdeling tatt opp enkeltsaker som er reist av medlemmer av utvalget, bl.a. i forbindelse spørsmål om bruk av tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus for kvalitetssikring av forskning, og en henvendelse om behovet et bedre arbeidsmiljø for stipendiater i det nye lab bygget ved Haukeland sykehus.

21 Forskningsdirektørens kommentarer Gjennomgangen av sakene som er behandlet i Forskningsutvalget i perioden bekrefter at gjeldende mandat og retningslinjer, vedtatt i 1996, fortsatt er dekkende og retningsgivende for utvalgets arbeid. En gjennomgang av UiBs strategiske forskningssatsinger har vært forankret i utvalget. Utvalget har behandlet og fattet vedtak og gitt Universitetsstyret råd i institusjonelle forskningsstrategiske spørsmål. Dette gir et godt grunnlag for at utvalget kan trekkes aktivt med i revisjonen av UiBs forskningsstrategi. Det er særlig grunn til å understreke at det omfattende og betydelige arbeid for Handlingsplanen for forskerutdanning har hatt en forankring i utvalget, særlig gjennom utvalgets leder. Det er naturlig at forskerutdanning vil ha en sentral plass i utvalgets arbeide også i kommende periode. I den sammenheng kan det være tjenlig å holde møter sammen med Utdanningsutvalget. Det kan drøftes om det vil være tjenlig for utvalget å invitere dekanene til enkelte av utvalgets møter, kanskje særlig når forskningspolitiske og forskningsstrategiske spørsmål drøftes. Dette vil kunne styrke utvalgets rådgivende funksjon overfor Universitetsstyret. Utvalget har jevnlig invitert forskere og representanter for fagmiljøene til å innlede over et stort spenn av aktuelle emner som språkpolitikk ved UIB, etikk i forskning, og nye strategiske satsingsområder som SFF ene, og utfordringer innen internasjonal mobilitet. Disse presentasjonene hatt stor nytteverdi og tilført viktige synspunkt og perspektiver til sakene på utvalgets dagsorden. En slik praksis opprettholdes og utvides. Internasjonalisering inngår i utvalgets mandat, og noen viktige saker har vært drøftet i utvalget. Flere sentrale saker fra dette viktige feltet burde ha kommet på utvalgets dagsorden. Større oppmerksomhet kunne kanskje også vært rettet mot de tverrfaglige forskningsaktiviteter og de særlige utfordringer som disse har. Utvalget har hatt god og kontakt med Universitetsbiblioteket og Senter for vitenskapsteori. Denne kontakten bør opprettholdes. Forskningsdirektøren fremmer følgende forslag til vedtak: 7..05/ bjaa/kh 1. Utvalgets mandat er dekkende og retningsgivende for utvalgets virksomhet 2. Flere faglige presentasjoner vil tilføre utvalget verdifulle synspunkt og perspektiver 3. Internasjonalisering bør få en bredere plass i utvalgets arbeid 4. Utvalget bør rett større oppmerksomhet mot tverrfaglig forskningsvirksomhet 5. Utvalget bør engasjeres i arbeidet med revisjon av UiBs forskningsstrategi 6. Utvalget må fortsatt ha stor oppmerksomhet rettet mot forskerutdanning

22 UNIVERSITETETS FORSKNINGSUTVALG Universitetet i Bergen Arkivkode: FU- sak: 13/09 Sak nr.: Møte: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for tredje syklus (forskerutdanning) Kunnskapsdepartementet (KD) har fastsatt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning som gjelder for alle de tre utdanningsnivåene bachelor, master og ph.d. Kvalifikasjonsrammeverket beskriver det totale læringsbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat forventes å ha oppnådd innenfor de tre utdanningsnivåene. UH-sektoren er bedt om å tilpasse alle fag- og studieplaner i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket innen utgangen av I høringsrunden til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverk, spilte UiB inn til KD vedrørende 3 syklus (ph.d.) at deskriptorene samlet sett for ph.d.-nivået generelt sett er for vage og at det er uheldig at avhandlingen som det mest sentrale i ph.d.-utdanningen ikke nevnes i læringsutbyttebeskrivelsen. UiB skal i høst ha en gjennomgang av kvalifikasjonsrammeverket hvor det vil bli avholdt informasjonsmøter ved alle fakultet. Kvalifikasjonsrammeverket skal sees som en helhet og en vil derfor ha en gjennomgang av kvalifikasjonsbeskrivelse på alle tre utdanningsnivå. UiB har ett ph.d.-reglement for forskerutdanningen, og det vil være nødvendig å foreta vurderinger av ph.d.-reglementet for eventuelle endringer som må tas inn som følge av implementeringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Dette vil være en vurdering Forskningsutvalget vil komme tilbake til etter høstens informasjonsrunde ved fakultetene. Saken legges frem for Forskningsutvalget til drøfting. Vedlegg: Brev fra KD av om fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Utdanningsutvalgets Sak 66/07 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - UiBs høringssvar

23 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ENNOMMEMMw- Adressater i hht. liste Deresref Vår ref /KEB Dato Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. Kvalifikasjonsrammeverket er bearbeidet på bakgrunn av høringsuttalelsene som kom inn etter at utkastet til rammeverk ble sendt på høring i Det kom inn 62 høringsuttalelser. I all hovedsak var høringsinstansene positive til innføringen av et kvalifikasjonsrammeverk. Det kom også forslag til konkrete endringer i læringsutbyttebeskrivelsene, og flere av disse er nå innarbeidet i rammeverket. Blant annet er antallet beskrivelser redusert, og det er forsøkt å heve nivået på kravene som blir stilt til kandidatene i hver syklus. Det har vært viktig for departementet å lage et rammeverk som tar hensyn til det mangfoldige studietilbudet i Norge, og det er lagt vekt på at rammeverket skal ha begreper og beskrivelser som kan passe både for profesjonsutdanningene, de mer teoretiske baserte akademiske utdanningene og de kunstfaglige utdanningene. Det fastsatte kvalifikasjonsrammeverket er søkt tilpasset både det overordnede, europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning i Bolognaprosessen og EUs kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF). Det er nå vedtatt at det også skal utarbeides et kvalifikasjonsrammeverk for fagskoleutdanninger i tråd med EQF. Det vil derfor på sikt være nødvendig å se de to kvalifikasjonsrammeverkene i sammenheng. Som i rammeverket som ble sendt på høring, består det fastsatte kvalifikasjons- Postadresse Kontoradresse Telefon * Universitets- og høyskoleavdelingen Saksbehandler Postboks 8119 Dep Akersg. 44 postrnottak(44kd.dep.no Telefon Karin-Elin Berg 0032 Oslo Telefaks Org no

24 rammeverket av kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Det er videre delt inn i tre sykluser, der 1. syklus er bachelornivå, 2. syklus er masternivå og 3. syklus er ph.d.-nivå. Departementet registrerte at det i høringen var delte oppfatninger om kategorien "generell kompetanse". Det var også uenighet blant høringsinstansene om hvorvidt "holdninger" burde være en egen kategori. Departementet har derfor valgt å ta utgangspunkt i de vurderingene som arbeidsgruppa som utarbeidet utkastet til rammeverk, gjorde i sin rapport på dette punktet. Hvilke kvalifikasjoner er omfattet? Inntil videre er følgende kvalifikasjoner omfattet av rammeverket: Grad Omfang (år) Nivå Kval.type Bachelor syklus Bachelor syklus Master syklus Master syklus Master i rettsvitenskap syklus Master 5, syklus Cand.med.vet. 5, syklus Cand.med syklus Cand.psychol syklus Cand.theol s klus Ph.d syklus Dr.philos syklus Øvrig kvalifikasjon Diplom, kunstnerisk stipendprogram syklus For de resterende kvalifikasjonene som er hjemlet i universitets- og høyskoleloven, er det sendt et oppdragsbrev til Universitets- og høgskolerådet (UHR), der de er bedt om å vurdere hvorvidt det er behov for å utvikle egne læringsutbyttebeskrivelser for toårig høgskolekandidat, fireårig allmennlærerutdanning og faglærerutdanning, samt de masterutdanningene som har en varighet på 1-1,5 år. Dersom det blir fastsatt et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for hele utdanningssystemet, kan det bli aktuelt å utvikle flere beskrivelser og plassere inn andre kvalifikasjoner enn dem som er hjemlet i universitets- og høyskoleloven. Dette kan for eksempel omfatte grader og yrkesutdanninger som ikke lenger kan tildeles (slik Irland har gjort), ulike spesialiseringer (som for medisinere og odontologer) og videreutdanninger som ikke fører fram til en grad. Om og eventuelt hvordan og når kvalifikasjonsrammeverket kan utvides, vil avhenge av løsningene som blir valgt for de Side 2

25 øvrige delene av utdanningssystemet. Det er nå ikke mulig å anslå tidsperspektivet for slike vurderinger. Videre prosess Som en følge av universitetenes og høgskolenes ønske om å kunne gjøre så mye som mulig av tilpasningen av fag- og studieplaner innenfor den vanlige syklusen for revidering, er det gitt frist frem til utgangen av 2012 med å ferdigstille dette arbeidet jf framdriftsplanen i brev datert Denne fristen er også i tråd med den utsatte fristen for selvsertifisering av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning som nå er satt i Bolognaprosessen. Departementet har bedt om at UHRs vurdering og eventuelle forslag til nye læringsutbyttebeskrivelser for de resterende kvalifikasjonene ferdigstilles innen utgangen av juni. Forslaget vil bli sendt på høring i sektoren høsten 2009, slik at eventuelt nye beskrivelser kan fastsettes ved årsskiftet. Når også eventuelle læringsutbyttebeskrivelser for de resterende kvalifikasjonene er fastsatt, vil det samlede kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning bli forskriftsfestet. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef o Beate Vige ng. avdelingsdirektør Vedlegg: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Adressater: Universiteter og høyskoler (statlige og private) Universitets- og høgskolerådet Nettverk for private høyskoler Forsvarets skolesenter Politihøgskolen NSU StL Kopi NOKUT HOD SJU Side 3

26 side 1 av 5 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Sak 66/07 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - høringssvar Dokument: Saksnotat fra Utdanningsavdelingen, Forslag til høringssvar fra UiB Vedtakssak

27 side 2 av 5 Notat Til Utdanningsutvalget Frå Utdanningsavdelingen Møte: Sak: Forslag til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning høringssvar fra Universitetet i Bergen Kunnskapsdepartementet nedsatte i desember 2005 en arbeidsgruppe for å se på utviklingen av et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Arbeidsgruppen leverte sin innstilling i juni, og departementet valgte å sende arbeidsgruppens rapport på en bred høringsrunde med frist 1. november. Fakultetene fikk forslaget til uttalelse medio juli, og som et ledd i høringsprosessen inviterte Utdanningsavdelingen alle fakultetene til et høringsmøte 18. september. I dette møtet ga seksjonsleder Etelka Dahl, som var medlem i departementets arbeidsgruppe, en nærmere orientering om forlaget. Fakultetene hadde frist til å komme med sine uttalelser og merknader 12. oktober. På bakgrunn av innspillene i høringsmøtet og høringsuttalelsene fra fakultetene, har Utdanningsavdelingen utarbeidet et forslag til høringssvar fra Universitetet i Bergen, se vedlegg. Forslaget legges med dette fram for Utdanningsutvalget for kommentarer og eventuelle merknader. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget slutter seg til forslaget til høringsuttalelse fra Universitetet i Bergen vedrørende Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyre utdanning, med de merknadene som fremkommer i møtet. Høringsuttalelsene fra fakultetene følger som separat vedlegg.

28 side 3 av 5 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref /TFS Vår ref 2007/ EDU Dato Nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner - høringssvar I høringsrunden er det fra fagmiljøene og studentene kommet synspunkt og merknader til flere sider av forslaget til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høgre utdanning. Kommentarene gjelder bl.a. innføringsperiodens lengde, begrepsbruken og formuleringer, spørsmål om nivå inndelingens gyldighet for alle studiene, og problemstillinger som gjelder relevans for det enkelte studium/studieprogram. I dette høringssvaret vil vi omtale noen av de sentrale innvendingene som er kommet til forslaget, og vi vil legge ved uttalelsene vi har mottatt fra fakultetene og studentene ved universitetet (NSU). Innstillingen fra arbeidsgruppen blir sett på som et godt utgangspunkt for innføringen av et kvalifikasjonsrammeverk. Et slikt rammeverk representerer en stor og krevende oppgave for fagmiljøene, institusjonene og for sektoren høgre utdanning. Flere av høringsuttalelsene støtter formålet med et internasjonalt, og dermed et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, bl.a. ut fra en vurdering av en fremtidig økende mobilitet og konkurranse på arbeidsmarkedet. God presentasjon av kandidatenes kompetanse gjennom vitnemålet er blitt viktigere. Samtidig advarer så å si alle miljøene ved UiB mot å gå for fort fram med implementeringen innføringsperioden bør utvides for å oppnå hensikten med rammeverket. Beskrivelse av læringsutbytte er ellers ikke ukjent i fagmiljøene; for eksempel har det juridiske studiet og helsestudiene overordnete mål som langt på vei er formulert som læringsmål/læringsutbytte. Vi vil også tillate oss å opplyse om at UiB har et arbeid gående for å styrke etiske verdier og bevissthet i utdanningene. Et hovedvirkemiddel for å oppnå dette er nettopp å spesifisere komponenter som gjelder etiske problemstillinger i formuleringene av ønsket læringsutbytte i studieplanene for fag og studieprogram. Dette kan spesifiseres i form av kunnskaper, ferdigheter og innsikter, mens de ønskede holdninger så vil være en målsetting for undervisningen. Vi mener at et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høgre utdanning også bør ha formuleringer om disse grunnleggende verdiene. (Innstillingen finnes på adressen: Både studentene og fagmiljøer peker på at læringsmål for enkelte studieprogram (bachelorprogram) med stor innholdsmessig valgfrihet, lett vil kunne bli enten svært

29 side 4 av 5 spesifikke eller nokså vage. Og Det humanistiske fakultet peker på at for utøvende musikkutdanning er der behov som ikke dekkes av de foreslåtte deskriptorer. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet mener at et norsk rammeverk ville ha vunnet på å ha formuleringer som ligger nærmere opp til Dublin- deskriptorene, som synes mer dekkende og mer gjennomarbeidet. Fakultetet anbefaler dessuten at en går bort fra en kategoriinndeling og følger Dublin deskriptorene også i denne sammenheng. Det juridiske fakultet peker på at studiet i rettsvitenskap er et 5-årig integrert løp, og at det vil være en glidende overgang fra nivå 1 til nivå 2 i studiet. Fakultetet mener at enda om studieordningen skulle bli endret til 3+2 år, så ville delingen i nivå 1 og 2 ikke gi fullgod mening. Progresjonen i læringsutbyttebeskrivelsene burde fremgå klarere i rammeverket, m.a.o. at kravene i 1. syklus gjelder også for 2. syklus og at kravene i 1. og 2. syklus gjelder også for 3. syklus. For 3. syklus blir deskriptorene samlet sett vage ved at avhandlingen som det mest sentrale i Ph.D.-studiet, ikke omtales direkte. Det bør gå klart fram at kandidatene utarbeider en avhandling på grunnlag av egen forskningsinnsats (gjerne under Ferdigheter). Og under Generell kompetanse, bør bl.a. evne til å kommunisere med fagmiljø nasjonalt og internasjonalt, og formidle forskning til storsamfunnet, bli innarbeidet. For de fleste fagmiljøene vil Generell kompetanse være en mer egnet beskrivelse enn Holdninger m.h.t. læringsutbytte. For profesjonsstudiene, særlig i helsefag, har imidlertid bestemte holdninger vært viktig å fremme gjennom undervisningen. Vi viser imidlertid her til det som er sagt ovenfor om Etikk i utdanning holdninger kan vanskelig måles og evalueres i undervisningssammenheng, og derved bør ønskede holdninger være målsettinger for studieopplegget på vedkommende nivå. Studentene uttrykker bekymring for at rammeverket i Europa kan føre til en ensretting av studieoppleggene, og de er i tvil om rammeverket vil være noe som kommer studentene til gode. I flere av uttalelsene blir det spurt hvilken status et kvalifikasjonsrammeverk skal ha vil det f. e. kunne få konsekvenser for læresetet dersom studentene/kandidatene ikke har tilegnet seg de kunnskaper og ferdigheter som læringsmålene tilsier. Vi forstår det slik at kvalifikasjonsrammeverket først og fremst er et informasjonsverktøy, og at det er loven om universitet og høgskoler og institusjonenes egne studiereglement som avklarer formelle rettigheter. Vi vil i denne sammenheng foreslå at formål og status for kvalifikasjonsrammeverket blir enda bedre tydeliggjort i det videre arbeidet med implementeringen. Med hilsen Sigmund Grønmo rektor Kari Tove Elvbakken universitetsdirektør

30 side 5 av 5 Vedlegg: Uttalelser fra Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet Det historisk-filosofiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det psykologiske fakultet NSU Bergen

31 En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Bachelor (1. svklus Master (2. svklus Ph.d. (3. svklus Kandidaten... Kandidaten... Kandidaten... - har bred kunnskap om sentrale temaer, - har avansert kunnskap innenfor - er i kunnskapsfronten innenfor sitt teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy fagområdet og spesialisert innsikt i et fagområde og behersker fagområdets og metoder innenfor fagområdet avgrenset område vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder - kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid - har inngående kunnskap om fagområdets - kan vurdere hensiktsmessigheten og innenfor fagområdet vitenskapelige eller kunstfaglige teori og anvendelsen av ulike metoder og metoder prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter - kan oppdatere sin kunnskap innenfor - kan anvende kunnskap på nye områder - kan bidra til utvikling av ny kunnskap, fagområdet innenfor fagområdet nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fa området - har kunnskap om fagområdets historie, - kan analysere faglige problemstillinger tradisjoner, egenart og plass i samfunnet med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. FERDIGHETER Bachelor (1. syklus Master (2. svklus Ph.d. (3. svklus Kandidaten... Kandidaten... Kandidaten... - kan anvende faglig kunnskap og relevante - kan analysere eksisterende teorier, - kan formulere problemstillinger for, resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid metoder og fortolkninger innenfor planlegge og gjennomføre forskning og på praktiske og teoretiske problemstillinger fagområdet og arbeide selvstendig med faglig og/eller kunstnerisk og treffe begrunnede valg praktisk og teoretisk problemløsning utviklingsarbeid - kan reflektere over egen faglig utøvelse og - kan bruke relevante metoder for forskning - kan drive forskning og faglig og/eller justere denne under veiledning og faglig og/eller kunstnerisk utviklings- kunstnerisk utviklingsarbeid på hø

32 arbeid p * en selvstendig måte internasjonalt nivå - kan finne, vurdere og henvise til - kan analysere og forholde seg kritisk til - kan håndtere komplekse faglige informasjon og fagstoff og framstille dette ulike informasjonskilder og anvende disse til spørsmål og utfordre etablert kunnskap slik at det belyser en problemstilling å strukturere og formulere faglige og praksis på fagområdet resonnementer - kan beherske relevante faglige verktøy, - kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset teknikker og uttrykksformer forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer GENERELL KOMPETANSE Bachelor (1. svklus) Master (2. svklus Ph.d. (3. svklus Kandidaten... Kandidaten... Kandidaten... - har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske - kan analysere relevante fag-, yrkes- og - kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger forskningsetiske problemstillinger problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet - kan planlegge og gjennomføre varierte - kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter - kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter som på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter strekker seg over tid, alene og som arbeidsoppgaver og prosjekter deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer - kan formidle sentralt fagstoff som teorier, - kan formidle omfattende selvstendig arbeid - kan formidle forsknings- og problemstillinger og løsninger både og behersker fagområdets uttrykksformer utviklingsarbeid gjennom anerkjente skriftlig, muntlig og gjennom andre nasjonale og internasjonale kanaler relevante utrykksformer - kan utveksle synspunkter og erfaringer - kan kommunisere om faglige - kan delta i debatter innenfor med andre med bakgrunn innenfor problemstillinger, analyser og konklusjoner fagområdet i internasjonale fora fagområdet og gjennom dette bidra til innenfor fagområdet, både med spesialister utvikling av god praksis og til allmennheten - kjenner til nytenkning og - kan bidra til nytenking og i - kan vurdere behovet for, ta initiativet innovasjonsprosesser innovasjons rosesser til og dri ve innovasjon

33 UNIVERSITETETS FORSKNINGSUTVALG Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak: 14/09 Sak nr.: Møte: Implementering av midtveisevaluering for forskerutdanningen UiB. Universitetets forskningsutvalge ble førsge tang konistuert i sin nåværende form i forbindelse i 2005med Nasjonalt er det en hovedutfordring for forskerutdanningen å øke gjennomstrømmingen i doktorgradsutdanningen uten at kvaliteten svekkes, og å redusere frafallet. Utfordringene er de samme også ved UiB, noe Handlingsplan for forskerutdanning har belyst. Universitetsstyret har vedtatt at tidsbruken i forskerutdanningen skal reduseres gjennom styrket veiledning, mer oppfølging og bedre institusjonell tilrettelegging. Antallet som avbryter doktorgradsstudiene skal reduseres og det skal legges til rette for at de fleste som fullfører, disputerer etter normert tid. Midtveisevaluering av alle ph.d.-kandidater Midtveisevaluering er et tiltak Handlingsplan for forskerutdanning trekker frem som essensielt for å kunne ha en tettere oppfølging av ph.d.-kandidatene. Fakultetene er bedt om å følge opp handlingsplanen og derav etablere midtveisevalueringsordninger for oppfølging av alle ph.d.-kandidatene midtveis i forskerutdanningsløpet deres. Det må understrekes at midtveisevaluering av den enkelte ph.d.-kandidat er et ansvar som er pålagt hvert fakultet å følge opp, det betyr at alle ph.d.-kandidater som er tatt opp til forskerutdanning ved UiB, uavhengig av finansieringsgrunnlag eller tilsettingsforhold, skal tilbys og gjennomføre midtveisevaluering. Det medisinsk-odontologiske fakultet har allerede erfaringer med midtveisevaluering som ordning for sine ph.d.-kandidater (se vedlegg x). I tillegg er Det psykologiske fakultet i gang med å utarbeide et forslag til gjennomføring av midtveisevaluering i forskerutdanningen (se vedlegg x). Felles for begge disse ordningene er at midtveisevalueringen gjennomføres som et seminar med phd.-kandidaten, veileder(e) og en egen komité som evaluerer kandidatens arbeid og progresjon. Evalueringen gjennomføres halvveis i kandidatens forskerutdanningsløp, normalt sett 3 semesteret. Ved å innføre midtveisevalueringer for alle ph.d.-kandidater er det viktig å etablere en felles minimumsstandard for midtveisevalueringen slik at det kan inngå som et moment i kvalitetssikringen av forskerutdanningen. Felles minimumsstandard Felles minimumssstandard for midtveisevaluering bør inneholde evalueringselementer som alle kandidater må evalueres i forhold til. Eksempler på slike elementer kan være: Progresjonsstatus og vurdering av forskningsprosjektet Progresjonsstatus og vurdering av opplæringsdelen

34 2 Fremdriftsplan av hele forskerutdanningsløpet Evalueringen skal utgjøre en reell oppfølging av ph.d.-kandidatene så det er viktig at det etableres en felles standard ved UiB for eventuelle utfall av midtveisevalueringen. I tilfeller hvor ph.d.-kandidatens progresjon ikke er tilfredsstillende må det vurderes hvilke tiltak som skal settes inn: Utarbeidelse av konkret individuell tiltaksplan/oppfølgingsplan Endring av veileder Justering av prosjektet Utskriving av forskerutdanningen I tillegg er det viktig å legge en viss standard på omfanget av arbeidet knyttet til midtveisevalueringen og hvem som skal og bør delta i en slik evaluering: Sammensetning av evalueringskomité. Skal veileder delta i en komité? Forberedelsesfaktor for komiteen? Hvor mye arbeid kan en forvente at skal legges ned i en slik midtveisevaluering? Rapport fra midtveisevaluering på enkeltkandidat hvordan skal denne følges opp? Midtveisevaluering som kvalitetssikringsverktøy Midtveisevalueringene for hver enkelt ph.d.-kandidat bør også settes inn i en større kontekst for kvalitetssikring av forskerutdanningen ved hvert enkelt fakultet. Erfaringene fra midtveisevalueringene kan utgjøre et delvis grunnlag for den årlige forskerutdanningsmeldingen hvor fakultetet har anledning til å identifisere utfordringer og potensielle tiltak for ph.d.-kandidatene i de tilfeller hvor en avdekker felles strukturelle utfordringer. Dette kan organiseres gjennom instituttene og forskerskolene slik fakultetet finner det mest hensiktsmessig for å kunne utarbeide en kvalitativt best mulig forskerutdanningsmelding og tiltaksplan. Midtveisevaluering innføring av felles minimumsstandard Forskningsutvalget inviteres til å diskutere rammene for midtveisevaluering i forskerutdanningen i forhold til disse felles elementene som kan utgjøre en minimumsstandard for midtveisevaluering for ph.d.-kandidatene. Forskningsutvalgets forslag til minimumsstandard oversendes fakultetene for kommentar og innspill. Endelig minimumsstandard for midtveisevaluering fastsettes på Forskningsutvalgets møte Saken legges med dette frem for utvalget til drøfting.

35 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet Institutt for indremedisin Institutt for kirurgiske fag Institutt for klinisk medisin Senter for internasjonal helse Institutt for biomedisin Gades institutt Institutt for klinisk odontologi Institutt for samfunnsmedisinske fag Referanse Dato 2009/8754-ANB Innføring av "Håndbok for forskerutdanningen" ved Det medisinskodontologiske fakultet Handbook for doctoral education (PhD) University of Bergen ble anbefalt av Universitetets forskningsutvalg 10. mars Håndboka skal være retningsgivende for ansvarsfordeling, rutiner og den praktiske siden ved doktorgradsopplæringen ved UiB. Håndboka finnes på flg. nettside: og er også vedlagt dette brevet. Programutvalg for forskerutdanning behandlet implementering av håndboka ved Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) i møte 3. juni 2009 (sak 14/09). Det vises her til vedlagte saksutgreiing. Den største konsekvensen for de fleste instituttene ved MOF vil være knyttet til innføring av midtveisevaluering for PhD-kandidatene. Midtveisevaluering skal være en formalisert, offentlig, retningsgivende presentasjon og vurdering av doktorgradsprosjektet omtrent midtveis i doktorgradsløpet. Programutvalg for forskerutdanning foreslår at instituttene får ansvar for å utarbeide opplegg for midtveisevaluering ved sitt institutt. Ut over dette medfører innføring av håndboka bare mindre praktiske endringer ved MOF i forhold til dagens praksis. Det vises igjen til vedlagte saksutgreiing. Programutvalg for forskerutdanning gjorde følgende vedtak: Programutvalg for forskerutdanning tar Handbook for doctoral education (PhD) University of Bergen til etterretning. Fakultetsadministrasjonen informerer instituttene om håndboka. Det medisinsk-odontologiske fakultet Telefon Telefaks post@mofa.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Armauer Hansen hus, Haukelandsveien 28 Bergen Saksbehandler Anne Dall-Larsen Bjørndal side 1 av 3