Virkes høringssvar: Delingsøkonomiutvalget

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep OSLO Deres ref: 17/570-2 Oslo, Vår ref: Anette Pollen/ Virkes høringssvar: Delingsøkonomiutvalget Hovedorganisasjonen Virke viser til NOU 2017:4 "Delingsøkonomien muligheter og utfordringer" med tilhørende høringsbrev. Virke mener at delingsøkonomiutvalgets rapport gir et godt grunnlag for å diskutere behovet for regelendringer, og er i all hovedsak enig i utvalgets beskrivelser og vurderinger. Det er vanskelig å diskutere delingsøkonomi isolert, fordi temaene og reguleringene som er viktige for aktørene i delingsøkonomien også påvirker det øvrige næringslivet. Virkes viktigste synspunkter kan oppsummeres på følgende måte: Virke er grunnleggende positive til delingsøkonomien fordi vi mener at de nye forretningsmodellene legger grunnlag for smartere ressursutnyttelse og skaper verdier både i Norge og internasjonalt. Virke støtter delingsøkonomiutvalgets vurdering av at regelverket må være generelt og teknologinøytralt. Virke støtter delingsøkonomiutvalgets vurdering av at det ikke er behov for endringer i arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven. Virke mener at regjeringen bør sette ned et lovutvalg som skal forenkle arbeidsmiljøloven. Virke støtter forslaget om å gjøre det obligatorisk for plattformer å rapportere inntekter. Virke mener det er behov for en tydeligere definisjon av hva som er virksomhet. Virker støtter forslaget om at overnatting via plattformer bør innrapporteres til SSB og reiselivsstatistikken. Virke støtter flertallets forslag om at plattformer ikke bør ha HMS-ansvar for selvstendig oppdragstakere som utfører arbeid hos en tredjepart. Hovedorganisasjonen Virke Besøksadresse: Henrik Ibsens gate 90 NO 0255 Oslo Postadresse: P.O. Box 2900 Solli NO-0230 Oslo Tel Fax E-post info@virke.no Bankgiro Org nr MVA

2 Delingsøkonomiens plass i næringslivet Delingsøkonomi er en samlebetegnelse på digitale plattformer som kobler sammen tilbydere og kunder av varer og tjenester. Grensene for delingsøkonomi er uklare, og begrepet er vanskelig å definere. En typisk virksomhet i delingsøkonomien skiller seg fra tradisjonelle virksomheter fordi den kobler sammen kunder og leverandører ved hjelp av digitale løsninger, og det er leverandørene som produserer/leverer innhold til kunden. Tegningen illustrerer en typisk forretningsmodell i delingsøkonomien, der det er tre parter som har en kobling til hverandre på ulike måter. Tilbyderen tilbyr utleie av varer / salg av tjenester via en app og/eller nettside. Plattformen er først og fremst en møteplass, men kan også stille med forsikringer o.l. for transaksjoner som avtales via plattformen. På de fleste plattformene skjer betaling via plattformens integrerte betalingsløsning, men det finnes også plattformer der tilbyder og kunde avtaler pris og gjennomfører betaling utenfor plattformen. Der betalingsløsning er integrert er det vanlig at plattformen tar en andel av transaksjonen. Virksomheten som tilrettelegger for utveksling av varer eller tjenester gjennom en digital møteplass er helt avhengig av å ha både tilbydere og kunder på plattformen sin for at den skal fungere. Tilbyderne og kundene kan være virksomheter eller privatpersoner. De bruker plattformen for å finne hverandre og inngå en avtale, mens selve leveransen av varer eller tjenester skjer mellom tilbyderen og kunden. Virke jobber for et Norge der det er verdsatt og attraktiv å skape arbeidsplasser Nye forretningsmodeller i delingsøkonomien kan bidra til omstilling og nytenkning i næringslivet, fordi aktørene har valgt å løse oppgaver på nye måter, har nye konsepter og nytt innhold i tjenestene de tilbyr. På denne måten skaper de nye og lønnsomme arbeidsplasser. Delingsøkonomien kan bidra til bedre ressursbruk, ved at ting som normalt vil ligge ubrukt kan brukes av andre enn eieren. Plattformene som formidler arbeidskraft gjør det enklere for

3 selvstendig næringsdrivende å nå nye kunder. Plattformene gir også en mulighet for at personer som ikke vil (eller kan) ha faste og forpliktende arbeidsforhold kan arbeide/tjene penger på utleie når det passer dem. Delingsøkonomien skaper rom for nye samarbeidsformer mellom virksomheter og privatpersoner. Derfor er det er viktig at gründere og initiativtakere bak plattformene får annerkjennelse for den innsatsen de gjør for å løse små og store oppgaver. Virke jobber for et Norge der det er verdsatt og attraktivt å lage arbeidsplasser, bygge kompetanse, løse samfunnsoppgaver og skape verdier. Det gjelder uavhengig av om arbeidsplassen eksisterer via en digital plattform, i en butikk, i et konsulentfirma eller på et sykehus. Virke mener at regelverket må være teknologinøytralt Det er ikke behov for en egen lov som regulerer delingsøkonomien. Det vil være uheldig dersom valg av forretningsmodell er avgjørende for hvilke forpliktelser som gjelder for en virksomhet. Som nevnt innledningsvis må spørsmålet om regulering av delingsøkonomien sees i sammenheng med regulering av næringslivet som helhet og relevante bransjereguleringer. Derfor støtter Virke delingsøkonomiutvalgets anbefalinger om at regulering av næringslivet bør "være nøytrale overfor teknologier og selskapsformer" 1. Som hovedorganisasjon med over medlemsvirksomheter ser vi at nye digitale møteplasser utfordrer og inspirerer våre medlemmer. De nye aktørene kan oppleves som bitre konkurrenter eller attraktive samarbeidspartnere for tradisjonelle virksomheter. Eksempelvis bruker Gloppen Hotell plattformen AirBnB for å nå ut til flere potensielle gjester, og zoop-it er blitt et bindeledd mellom budbilsjåfører og handelsvirksomheter som har gitt raskere levering til kunder som bestiller varer på nett. Andre medlemmer opplever at nye plattformselskaper går rett inn "deres" markeder og tar andeler. Vårt utgangspunkt er at vi må tørre å heie på de som gjør ting på nye og smarte måter, selv om det kan gjøre litt vondt for det etablerte næringslivet. Når små aktører med begrensede økonomiske ressurser utfører etablerte aktørene ved å tilby tjenestene deres på en enklere, billigere og mer praktisk måte kan de etablerte risikere å bli irrelevante/overflødige. Dette pusher de etablerte aktørene til å komme med nye ideer og levere bedre løsninger. Samlet sett bidrar konkurransen til et sterkere næringsliv som løser oppgaver på smartere måter. Regelverket må være utformet slik at det er rom for å gjøre ting på nye måter. Virke ønsker ikke nye reguleringer som har til hensikt å skape etableringshindre for typiske 1 NOU 2017:4, s

4 delingsøkonomiselskaper. Delingsøkonomien kan også gi grunnlag for å endre eksisterende regler som i praksis favoriserer konkrete forretningsmodeller, eksempelvis innen drosjemarkedet. En forutsetning for at delingsøkonomien skal være et positivt bidrag i norsk økonomi er at det er rettferdige konkurransevilkår, og at virksomhetene tilpasser seg eksisterende regler for å bli en del av det seriøse arbeidslivet. Virke forventer vi at nye aktører forholder seg til regelverket, og at tilsynsmyndighetene følger opp og veileder selskapene dersom de ser at det er høy risiko for at dette ikke er tilfellet. Virke mener at forenklingsarbeidet må treffe småbedriftene I dag har en typisk norsk virksomhet mellom 10 og 15 ansatte. Likevel er store deler av regelverket utformet med tanke på store virksomheter, med egen HR-avdeling og interne jurister. Det passer dårlig for den typisk norske arbeidsgiveren, for gründere og selvstendig næringsdrivende som må forholde seg til en stor mengde regler og rapporteringskrav. Virke mener at forenklingsarbeidet må trappes opp og innrettes mer mot småbedriftene. Færre, men riktige regler, kan frigjøre ressurser hos både nye og eksisterende virksomheter slik at de kan fokusere på å skape verdier og arbeidsplasser. 2 Virke har flere konkrete forslag til forenklingsarbeidet, som vi bl. a har redegjort for i vårt innspill til statsbudsjettet Her er noen av tiltakene vi har foreslått: Nytteverdien av nye reguleringer og innrapporteringskrav må være høyere enn kostnadene av å etterleve den for næringslivet. Det bør fjernes to reguleringer og innrapporteringskrav for hver ny regel og hvert nytt krav som innføres. All rapportering til det offentlige må skje digitalt. Virke mener at næringslivet trenger en smartere arbeidsmiljølov Delingsøkonomiutvalget foreslår å opprette en informasjonsportal om regelverket i delingsøkonomien for forbrukere, plattformer og tilbydere. Forslaget vil bidra til å gjøre regelverket mer tilgjengelig for en liten del av norsk næringsliv. Selv om dette isolert sett er positivt mener Virke at det er viktigere å iverksette tiltak som forenkler og gjør regelverket mer tilgjengelig for småbedrifter i hele bredden av næringslivet. Virke mener at regjeringen bør sette ned et lovutvalg som skal gå gjennom arbeidsmiljøloven, og foreslå en redigert utgave med færre, mer oversiktlige og enklere bestemmelser. Loven må bli helt tydelig på hvilke områder der den enkelte arbeidsplassen kan finne sine egne løsninger. 2 Virkes innspill til statsbudsjettet

5 Virke støtter flertallet i delingsøkonomiutvalget som konkluderer med at det verken er behov for innsnevring eller utvidelse av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven. 3 Den skjønnsmessige vurderingen av hvem som må anses som en arbeidstaker etter gjeldende rett gjelder også for virksomheter i delingsøkonomien. Vi mener imidlertid at det er en utfordring med at definisjonen av arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere er spredd over ulike lover, og til dels definert på ulike måter. Det bør være enkelt for både virksomheter og de som utfører arbeid å få oversikt over hvilke tilknytningsformer som kan benyttes, og hvilke rettigheter og forpliktelser disse innebærer. Derfor er det naturlig at lovutvalget også vurderer hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte. Virke mener at plattformenes HMS-forpliktelser må være begrenset til arbeid som utføres i virksomhetens egne lokaler I arbeidsmiljøloven 2-2 gis arbeidsgiver et utvidet ansvar for å sikre arbeidsplassen for oppdragstakere og innleide som utfører arbeid side om side med virksomhetens egne ansatte. Plikten er rimelig fordi arbeidsgiver i disse tilfeller en den som har kontroll over arbeidsmiljøet og har en reell mulighet til å påvirke/sikre arbeidsforholdene til oppdragstakerne/innleide arbeidstakere. Delingsøkonomiutvalget diskuterer om arbeidsgivers HMS- plikter bør utvides til å gjelde oppdragstakere som er tilknyttet digitalt og utfører arbeidet hos en tredjepart (kunden). Ettersom plattformene i delingsøkonomien ikke har reell påvirkningsmulighet over arbeidsmiljøet der jobben utføres, støtter vi flertallets vurdering av at HMS-reglene ikke bør endres. En slik forpliktelse vil i praksis være umulig å etterleve. Selvstendig næringsdrivende som tar arbeid via en plattform bør ha det samme ansvaret for å sikre egen arbeidssituasjon som selvstendig næringsdrivende som kommer i kontakt med kundene sine på andre måter. Vi ser ingen grunn til å lage særregler for selvstendige oppdragstakere som velger å ta arbeid via plattformer. Derfor støtter vi også flertallets vurdering om at det ikke er behov for å innføre en egen påseplikt der digitale plattformer får påse-ansvar overfor tjenesteyter eller arbeidstidsregler for tjenestetilbydere i delingsøkonomien som reelt sett er selvstendig næringsdrivende eller frilansere. 4 Plattformene kan selv ha en interesse i å stille visse krav om helse/sikkerhet hos kundene som bestiller oppdrag gjennom plattformen, for å gjøre det mer attraktivt for tjenesteyterne å tilby arbeidskraften sin via plattformen. Eksempelvis har plattformen WeClean som tilbyr renholdstjenester i privatmarkedet valgt å stenge for at renholderne som er tilknyttet 3 NOU 2017:4 s NOU 2017:4, side

6 plattformen kan utføre vindusvask på grunn at det er større sikkerhetsmessig risiko tilknyttet slikt arbeid. Rettigheter til selvstendig næringsdrivende og frilansere Virke støtter flertallets vurdering av at forskjellene mellom ansattes og selvstendig næringsdrivendes rettigheter i folketrygdloven (sykepenger, omsorgspenger, dagpenger) i hovedtrekk fremstår som velbegrunnede. 5 Det er ikke ensbetydende med at det ikke er behov for endringer. Rettighetene til selvstendig næringsdrivende er viktige for å legge til rette for at arbeidstakere i faste stillinger skal tørre å ta sjansen der de har gode ideer om nye produkter og tjenester. Derfor støtter vi mindretallets forslag om en utredning om eventuelle behov om endring i pensjons- og trygdeordninger. Vi mener at forslaget må ses i sammenheng med behovet for å vurdere velferdsordningene som gjelder for arbeidstakere, eksempelvis sykelønnsordningen. I EU er det nå lagt frem et høringsforslag om å sikre sosiale rettigheter til alle, inkludert selvstendige. Utfallet av denne prosessen kan også få betydning for norsk rett. Virke mener at skatteregelverket må legge bedre til rette for privat verdiskapning Virke mener at brede skattegrunnlag, lave satser og næringsnøytralitet gir best grunnlag for effektiv ressursallokering, høy verdiskaping, høy sysselsetting og finansiering av fellesskapet. Samtidig er Virke opptatt av at det legges bedre til rette for norsk privat verdiskaping. Virke mener at det må gjøres endringer i skatteregelverket for å skape sterkere incentiver til å opprette virksomheter slik at flere velger å skape sin egen arbeidsplass, - og etter hver utvide for å gi arbeid til flere. Dette vil også gi incentiver for at privatpersoner som ønsker å tjene penger via plattformer oppretter virksomheter. På bakgrunn av dette mener vi det bør gjøres følgende endringer: 6 Skattemessig likebehandling av selvstendig næringsdrivende Det bør innføres et næringsfradrag på linje med minstefradraget for å sikre en mer rettferdig og ensartet behandling av selvstendig næringsdrivende og lønnsmottakere. Utvidelse av skattefunn og etablering av kapitalfunn Skattefunnordningen er et egnet virkemiddel for å fremme utvikling av selskaper basert på nye teknologiske plattformer. Det er viktig å få frem at det i en delingsøkonomisammenheng overveiende er snakk om tjenestekonsepter 5 NOU 2017:4 s 77 6 Se utdypende begrunnelse i Virkes innspill til gründerplanen

7 og at skattefunn må være egnet til å fremme innovasjon i tjenester. Virke har i forbindelse med at skattefunnordningen evalueres denne våren tatt opp at det kan være behov for å utvide formålsdefinisjonen for i enda større grad å stimulere til innovasjon i tjenester. Virke støtter dessuten etablering av en skattefradragsordning for investering i oppstartselskaper, gjerne kalt kapitalfunn, som regjeringen har varslet i revidert nasjonalbudsjett Fritak for formueskatt på arbeidende kapital Det tar ofte 5-10 år før nye bedrifter kan kapitalisere på den investerte kapitalen. Uavhengig av bedriftens inntjening betaler gründere og investorer formuesskatt på investeringene, noe som kan hemme nye bedrifter i en kritisk fase. Derfor krever Virke at arbeidende kapital, verdiene som er knyttet opp til bedriften, fritas fra formuesskatt. Redusert skatt på selskapsoverskudd Virke anbefaler at skattesatsen på selskapsoverskudd reduseres ytterligere i tråd med Scheel-utvalgets anbefalinger. Dette vil gjøre det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser og bidra til å gjøre Norge mer attraktivt for utenlandske investorer. Virke mener at det må være lett å betale rett skatt, både for privatpersoner og virksomheter Utgangspunktet at skattepliktige inntekter av egen delingsaktivitet skal oppgis i skattemeldingen for formues- og inntektsskatt. 7 Virke støtter delingsøkonomiutvalgets vurdering av at det ikke er ønskelig med særskilte regler for innberetning og kontroll av inntekter i delingsøkonomien, og at det interessante spørsmålet er om gjeldende regelverk i tilstrekkelig grad fanger opp og sikrer at omsetningen i delingsøkonomien blir skattlagt på rett måte. 8 Dersom omfanget av delingsøkonomien øker i tråd med anslagene som presenteres i utvalgets rapport kan det bli spørsmål om gjeldende minstegrenser og regler for små inntekter skaper uheldige konkurransevridninger for selskaper med ansatte som tilbyr samme tjeneste. Virke mener uansett at det er behov for en tydeligere grense for hvor høye inntekter en person som selger tjenester/arbeidskraft kan ha før det må anses som skattepliktig virksomhet. Slik skatteregelverket er utformet i dag mener under halvparten av arbeidsgivere at det er enkelt å orientere seg i skatte- og avgiftsregelverket som gjelder deres virksomhet. Samtidig har næringslivet selv en klar holdning om at virksomhetene har et ansvar for å bidra til fellesskapet, og ni av ti ledere svarer at bevisste unndragelser ikke kan aksepteres. 9 7 NOU 2017:4 s NOU 2017:4 s Skatteetatens spørreundersøkelse til virksomheter,

8 Det er gjennomført betydelige forenklingstiltak de seneste år, særlig gjennom digitalisering av økonomisk og finansiell innrapportering. Det er likevel fortsatt et stort potensial for effektivisering og forenkling gjennom digitalisering, og Virke er bekymret for at den opplevde forenkling for virksomhetene ikke er så god som vi kunne ønske. Det er viktig at det er lett å betale rett skatt, både for virksomheter, selvstendig oppdragstakere og privatpersoner. Skatteetatens arbeid med en egen nettside med informasjon og praktiske eksempler for skatteregler i delingsøkonomien er et viktig tiltak for å øke kunnskapen om gjeldende regler. Virke mener at plattformene i delingsøkonomien må rapportere inntekter Flere av plattformene i delingsøkonomiaktørene har et fortrinn i arbeidet for å hindre svart økonomi fordi de har integrerte betalingsløsninger der alle transaksjoner er sporbare. Den digitale teknologien kan utnyttes til innberetning, kontroll og veiledning. Virke støtter delingsøkonomiutvalgets forslag om at skatteetaten bør ha en dialog med aktørene i delingsøkonomien om hvordan mulighetene kan utnyttes. I likhet med delingsøkonomiutvalget mener vi at det bør være obligatorisk for delingsøkonomiselskapene å rapportere inntekter fra utleie og betalte tjenester som formidles via plattformen. 10 Virke mener at delingsøkonomi kan bidra til et grønnere næringsliv Næringslivet er sentralt i omstilling til et bærekraftig lavutslippssamfunn. Det må bli enklere og mer lønnsomt å investere i grønn omstilling, drive virksomheter mer bærekraftig, og å opptre ansvarlig. Utvikling av nye forretningsmodeller med mindre ressursbruk står sentralt i en slik omstilling. Plattformene i delingsøkonomien tilrettelegger for at kunder kan få tilgang til ting, uten å ha eierskap til det. Det kan bidra til mer effektiv ressursutnyttelse, ved at den totale etterspørselen etter sportsutstyr, verktøy og andre gjenstander som ligger ubrukt store deler av tiden kan brukes av flere personer som slipper å ha hver sin dings liggende på boden. Dette er imidlertid ikke særegent for aktørene i delingsøkonomien. Flere aktører i tradisjonelle handelsvirksomheter har også tilpasset sine forretningsmodeller for å legge til rette for at kunder kan velge å leie istedenfor å eie. To eksempler på dette er Filippa K som tilbyr utleie av klær, og Byggmakker som leier ut verktøy. Uavhengig av hvordan forretningsmodell en virksomhet har, bør rammevilkårene utformes slik at det lønner seg å bidra til et grønnere samfunn. Virke mener det er en svakhet med delingsøkonomiutvalgets rapport at det ikke tegnes en tydelig kobling mellom delingsøkonomi og sirkulær økonomi. En sirkulær økonomi kjennetegnes av at ressurser holdes i kretsløp, og at ressurseffektivitet er styrende i alle 10 NOU 2017:4 s

9 ledd fra råvareutvinning, produksjon, forbruk og til et produkt til slutt havner som avfall, og helst blir innsatsfaktorer i nye produksjonsprosesser. Vi ser imidlertid en tendens til at diskusjonen om sirkulær økonomi i Norge ofte avgrenses til en diskusjon om avfall, og ikke innovasjon og næringsutvikling. Virke har høye forventninger til den varslede stortingsmeldingen om sirkulær økonomi behandler mer enn avfallshåndtering og plastproblematikk og ser mulighetene i den sirkulære økonomien i sammenheng med delingsøkonomien. Delingsøkonomien i markedet for privat tjenesteyting Siden 1970 har nesten all vekst i sysselsettingen skjedd i privat og offentlig tjenesteproduksjon en utvikling som forventes å fortsette. Åtte av ti jobber i dag i tjenestenæringer og produksjonen av tjenester vokser også innen næringer definert som industri og vareproduksjon. Både omfanget og betydningen av tjenesteproduksjon tilsier at en vesentlig del av et fremtidig produktivitetsløft må skje gjennom økt innovasjonsevne i tjenestenæringene (tjenesteinnovasjon). Ny næringsutvikling baserer seg i stor grad på utvikling av nye innovative tjenestekonsepter, og i stor grad med brukeren og markedet i sentrum. 11 Forretningsmodellene i delingsøkonomien er godt egnet for leverandører av ulike tjenester til privatpersoner, eksempelvis renhold, oppussing, eller hundepass. Disse tjenestene er arbeidsintensive, og det er relativt enkelt for nye aktører å etablere seg uten å gjøre store investeringer. Flere av aktørene i delingsøkonomien ønsker å tilby eksisterende tjenester på en enkel måte med en ny vri. Dette kan bidra til tjenesteinnovasjon og vekst i sysselsettingen, men det kan også gi utfordringer med en økning av svart økonomi. I dag er det en større utfordring med svart økonomi på det private tjenestemarkedet, enn i det profesjonelle markedet. Denne utfordringen eksisterer uavhengig av delingsøkonomien, men ettersom nye digitale møteplasser kan bidra til at kundegrunnlaget til useriøse aktører vokser aktualiserer delingsøkonomien behov for tiltak. Et eksempel på en slik bransje er renhold på det private markedet, der billig svart arbeidskraft er en stor utfordring. 90 % av leverandørene i dette markedet er enkeltpersonforetak som sjeldent blir kontrollert. Derfor er det positivt at arbeids- og sosialministeren nå har tatt initiativ til å tette smutthull for useriøse renholds-virksomheter. Vi har ved flere anledninger påpekt at det bør være forbud mot å kjøpe tjenester fra virksomheter som ikke er godkjent i privatmarkedet slik det er i det allerede er i det 11 Les mer i Virkes høringssvar til produktivitetskommisjonen:

10 profesjonelle markedet. Dette utdyper vi nærmere i vårt svar til høring om endring i forskrift om offentlig godkjenning av renholds-virksomheter og om kjøp av renholdstjenester. Eventuelle tiltak for å redusere svart økonomi må være rettet mot bransjene der dette er et dokumentert problem, og ikke delingsøkonomien som helhet. Delingsøkonomien i reiselivet Virke Reise Norge representerer hele verdikjeden innen norsk reiseliv, herunder overnattingsteder, restauranter, serveringsbransjen, innkommende reiseoperatører, opplevelsesbedrifter, guidebyråer, idrettsanlegg og bredden av kulturlivet. Ettersom delingsøkonomien hittil har vokst raskest overnattingsmarkedet er medlemmene våre engasjert i spørsmålet om behovet for særskilt regulering av dette. Det er ingen tvil om at plattformer som tilrettelegger for kortidsutleie av bolig som et alternativ til overnatting på hotell kan utgjøre både et supplement og et substitutt i overnattingsmarkedet, slik delingsøkonomiutvalget beskriver. Privat kortidsutleie er positivt Virke mener det er positivt at privatpersoner velger å leie ut egen bolig eller fritidsbolig for å sikre bedre utnyttelse av ressursene. Virke støtter utvalgets vurdering av at det så langt ikke foreligger grunn til å innføre uteleiebegrensende tiltak av boligpolitiske hensyn i Norge. 12 Et flertall i delingsøkonomiutvalget foreslår å endre skattefritak på utleie av del av egen bolig bør avgrenses til langtidsleie. Virke støtter mindretallet som påpeker at eventuelle endringer i boligbeskatning bør vurderes som helhet. Tallene fra AirBnB viser at selv om 89 % av vertene er privatpersoner som leier ut egen bolig, er det de profesjonelle vertene som står for den største delen av inntektene som genereres via plattformen. Det betyr at en eventuell fjerning av dette skattefritaket vil ha effekt på en liten del av omsetningen som skjer via plattformen. Vi kan ikke se at det foreligger noen god begrunnelse for at privat langtidsutleie skal være skattefritt (opptil et visst beløp), men at skattefritaket ikke skal gjelde privat korttidsutleie. Rettferdige konkurransevilkår Utleierne som har en slik dekningsgrad at de må anses som profesjonelle aktører må behandles deretter, og forholde seg til de kravene som stilles til overnattingsvirksomheter. Dette er en forutsetning for å sikre rettferdige konkurransevilkår. Hoteller, vandrerhjem, ferieleiligheter og andre overnattingsteder må forholde seg til en rekke reguleringer for bransjen, herunder regler for brannsikkerhet og renhold. Prinsippet om et teknologinøytralt regelverk innebærer at virksomheter som når kundene sine via en digital plattform må forholde seg til de samme kravene. 12 NOU 2017: 4 side

11 Derfor er det viktig at de som velger å bli en del av overnattingsmarkedet, uansett om det er for en sommerferie eller som en permanent løsning, forstår hvor stor aktiviteten/omsetningen kan være før det må opprettes en virksomhet. Virke mener at det er hensiktsmessig å endre retningslinjene i Lignings-ABC om når det drives virksomhet ved utleie av fast eiendom. Vi støtter skatteetatens vurdering 13 av at aktivitetsnivået ved korttidsutleie tilsier at man ansees som en virksomhet selv om det leies ut færre enheter enn dagens norm på 4 enheter ved langtidsutleie. Retningslinjene synes ikke å ta høyde for omfattende korttidsutleie i sin definisjon. God kunnskap om hele overnattingsmarkedet Virke støtter forslaget om å gi SSB mulighet til å få opplysninger fra plattformene i delingsøkonomien for å sikre at overnattingsstatistikken viser overnattingsdøgn hos privatpersoner. SSB må selv være bevisst på faren for dobbeltrapportering der profesjonelle aktører bruker ulike plattformer for markedsføring, og virksomheten er pålagt å rapportere direkte. Det er videre en utfordring med dagens statistikk at den ikke skiller mellom ulike typer overnattinger, eksempelvis er det ikke mulig å se om overnattingene er knyttet til kurs/konferanse eller private turer. Et slikt skille vil gjøre statistikken til et bedre verktøy for analyse av bransjen. Vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Inger Lise Blyverket /s Anette Brinchmann Pollen /s Direktør Arbeidsliv og forhandlinger Rådgiver, Arbeidslivspolitikk 13 Delingsøkonomi rapport fra skattedirektoratet versjon 1.01, utgitt