ROS - analyse. Detaljreguleringsplan, del av gnr. 11 bnr. 369 m.fl., Solesnes, Jondal kommune

Transkript

1 P r o s j e k t: 2352 ROS - analyse Detaljreguleringsplan, del av gnr. 11 bnr. 369 m.fl., Solesnes, Jondal kommune KVERNURI Jondal kommune PlanID: Kommune - arkivsaknr: 14/565 Forslagstillar: Hardangerskrifer AS

2

3 INNHALDSLISTE 1 INNLEDNING OMTALE AV ANALYSEOBJEKT ROS-MATRISE ROS-ANALYSE I NOVERANDE SITUASJON I PLANOMRÅDET ER DET FARE MED OMSYN TIL ETTER UTBYGGING I PLANOMRÅDE ER DET FARE MED OMSYN TIL Geoplan AS 1

4 Geoplan AS 2

5 1 INNLEDNING ROS-analyse jf. pbl ROS-analysen skal gi ein oversikt over farar, risiko og sårbarheit ved arealplanlegging av eit område for å unngå uønskte hendingar. Eit villare og våtare klima fører til ny eller auka risiko og sårbarheit. Overordna dokument i samband med ROS-analyse er følgjande: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging» Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: «Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven» Miljøverndepartementet: «Utarbeiding av reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven». Akseptkriterier Jondal kommune. Byggteknisk forskrift (TEK 10). 1.1 Omtale av analyseobjekt Reguleringsplanen omhandlar utviding av brotet i Kvernuri, Solesnes i Jondal. Området har i kommuneplanen ei omsynssone som seier at gjeldande reguleringsplan skal vidareførast, jf. kommuneplan for Jondal kommune, vedteken Tilegare drift av området hadde heller som hovudprodukt. Dei siste åra har produksjonen endra seg frå heller som hovudprodukt, til murstein som hovudprodukt. Planområdet består i dag av eit eksisterande steinbrot, infrastruktur og skog. Geoplan AS 3

6 2 ROS-MATRISE Risiko Risiko vert her definert som produktet av kor sannsynleg ei uønskt hending er og konsekvensen den uønskte hendinga har: Sannsyn x Konsekvens = Risiko Sannsyn Estimering av sannsyn skal ta utgangspunkt i moglege årsaker til dei uønskte hendingane og med kva frekvens dei kan ventast å opptre. Grenseverdiar for frekvens vert kategorisert slik: Grenseverdiar for sannsyn Sannsyn Vekt Frekvens Særs sannsynleg 5 20 år eller oftare Mykje sannsynleg år Sannsynleg år Mindre sannsynleg år Lite sannsynleg 1 > 5000 år Konsekvens Kategorisering av grenseverdiane for konsekvensar er sett opp i tabellen under. Grenseverdiar for konsekvens Konsekvens Vekt Liv og helse Miljø Materielle verdiar Ufarleg 1 Ingen eller små personskader. Ein viss fare 2 Mindre skader som treng medisinsk handsaming, evt. kortare sjukefråver. Alvorleg 3 Inntil 5 alvorlege personskadar, men med sjukefråver. Vesentlege helseplager og ubehag. Kritisk 4 Inntil 4 døde, eller fare for inntil 10 alvorleg skadde. Katastrofalt 5 Meir enn 4 døde, eller 10 alvorleg skadde. Ingen eller utbetydeleg skade. Mindre skadar som naturen sjølv utbetrar på kort tid. Store skadar på ytre miljø, men som vil utbetrast på sikt. Omfattande og langvarige miljøskadar som krev større tiltak. Omfattande og uopprettelege miljøskadar. Skadar for inntil kr. Skadar mellom kr. Skadar mellom kr. Skadar mellom kr. Skadar for meir enn kr. Geoplan AS 4

7 Akseptkriterier for Jondal kommune, vedteken : Sonene vert sett inn i 5 x 5-matriser som fastset grader av risiko og som utgjer Jondal kommune sine grenseverdiar for kva risiko som er akseptabel. Den same matrisa vert nytta for tema miljø og materielle verdiar, medan tema liv og helse har eige matrise med noko strengare akseptkriterium. Jondal kommune gjer merksam på at det avhengig av utbyggingsføremål gjennom ulike regelverk er sett grenseverdiar for mange tema som td. støy, stråling, flaum og skred. Desse reglane gjeld framfor Jondal kommune sine akseptkriterium og må vurderast i kvart einskild høve. Dette gjeld særskild sårbare objekt som t.d. sjukehus, sjukeheimar, hotell, barnehagar mv. som ikkje skal byggjast i skredutsette område, jf. byggteknisk forskrift kap. 7. Risikomatrise for liv og helse Sannsyn Konsekvens Risikomatrise for miljø og materielle verdiar Sannsyn Konsekvens Risikoen for uønskte hendingar skal samanliknast med dei vedtekne akseptkriteria. Til dette skal det nyttast ei tredelt soneinndeling: Raud sone Medfører uakseptabel risiko. Om tiltaket skal iverksetjast må først risikoreduserande tiltak gjennomførast, alternativt skal det utførast meir detaljerte ROS-analysar for å avkrefte risikonivået. Gul sone ALARP-sone, dvs. tiltak skal gjennomførast for å redusera risikoen så mykje som mogeleg. (ALARP= As Low As Reasonable Practicable). Det er naturleg å leggja ei kost nyttevurdering til grunn for ytterlegare risikoreduserande tiltak. Grøn sone I utgangpunktet akseptabel risiko, men ytterlegare risikoreduserande tiltak av vesentleg karakter skal gjennomførast når det er mogleg ut i frå Generelt kan det seiast at: Tiltak med risiko mellom 1 og 4 er akseptable. Tiltak med risiko mellom 5 og 12 (miljø/materielle verdiar) eller 5 6 (liv og helse) krev risikoreduserande tiltak. Tiltak med risiko mellom 15 og 25 (miljø/materielle verdiar) eller 8 25 (liv og helse) er uakseptable. Geoplan AS 5

8 3 ROS-ANALYSE 3.1 I noverande situasjon i planområdet er det fare med omsyn til. Naturfare i noverande situasjon: Hending Potensiell risiko for: situasjon: Liv og Miljø og Økonomi helse materielle verdiar Merknad Flaum/erosjon/ isgang Ikkje aktuelt, det er ikkje vatn eller bekkar i planområdet. Ekstrem nedbør Normalsnødjupne i regulerings-området på cm ( ), mens maksimal døgnnedbør med gjenntaksintervall på 5 år er mm ( ). Jf berekningar frå NVE. Mest nedbør på eit døgn dei siste 12 mnd. kom ,8 mm. Ein konsekvens av den globale oppvarminga er meir nedbør. Ein av forklaringane er at høgare temperatur gir auka fordamping som igjen sett fart i det hydrologiske kretsløpet. Overvatn Det er god avrenning til fjorden. Stormflo Havnivåstigning Vanninntregning Ikkje aktuelt Ikkje aktuelt Ikkje aktuelt Geoplan AS 6

9 % Naturfare i noverande situasjon: Hending/ situasjon: Potensiell risiko for: Merknad Liv og Miljø og Økonomi helse materielle verdiar Skred: - Kvikkleire - Jord- og flomskred - Snøskred Det er gjort fleire skredvurderingar i konsekvensutgreiinga, ligg som vedlegg til plan. Det er områder langs fylkesvegen som er skredsikra. - Sørpeskred - Steinsprang - Fjellskred Sekundeærverknad Ikkje aktuelt av skred: - flodbølge - oppdemming Skrentar og stup Området som blir planlagt har vore drive som eit hellebrot. Området har derfor ein del bratte skrentar og stup. Dette er ikkje eit område der folk ferdast. Skog og grasbrann Faren for brannsmitte vil vere i tråd med anna skogbrannfare i distriktet. Sterk vind storm/orkan Det er ikkje kjend at dette er eit område med vind i storm og orkan styrke. Maks vindstyrke for Kvamsøy målestasjon dei siste 12 mnd. var på 23,4 m/s. Radon Det er ikkje målt radon i dette området. Biologisk mangfald NNI NNI NNI Viser til rapport frå NNI for vurdering av biologisk mangfald. Skade på vassdrag eller strandsone Ikkje aktuelt Geoplan AS 7

10 Menneske og verksemdbaserte farar i noverande situasjon: Hending/ situasjon: Handtering av Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Merknad Hardangerskifer as nyttar sprengstoff for å farlege stoff. hente ut ressursen. Denne er lagra etter forskrift og krav som Direktoratet for mineralforvaltning set til drift av steinbrot. Storbrann Brann kan førekoma. Det er ikkje hus eller bygg i dette området. Ulykker med transportmidler: Trafikkulykke på fylkesvegen kan jernbane, fly, skipshavari, forekomme. trafikkulykker Øydelegging av Stenging av Fv. 555 vil få konsekvensar for kritisk infrastruktur lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk. Omkøyring er mogleg. Sårbare objekt Ikkje aktuelt. Terror og sabotasje Det er ikkje stor fare for terror eller sabotasje. Forureining Det er ikkje kjend at området har store mengder med forureining, viser til COWI sin rapport for avrenning. Elektromagnetisk Det går ei høgspentlina i nedkant av felt planområdet. På deler av strekke er ligg kabel i jord. Det er ingen bygg i nærleik til høgspentlina. Manglande tilgjenge Ved alvorleg ulykke er nærmaste naudetat i for naudetatar Jondal, i nord og Odda i aust. Støy Støy frå fylkesveg er ikkje aktuelt. Støy frå drift i eksisterande område er så langt frå eksisterande bustadområde at dette ikkje er noko problem. Kulturminne/ NNI NNI NNI Fornminne/ Verna bygningar, anlegg Viser til NNI-rapport for kulturminne og eller område Geoplan AS 8

11 3.2 Etter utbygging i planområde er det fare med omsyn til. Naturfare etter utbygging: Hending/ Potensiell risiko for: Merknad situasjon: Menneske Miljø Økonomi Flaum/erosjon/ isgang Ikkje aktuelt, det er ikkje vatn eller bekkar i planområdet. Ekstrem nedbør Nedbørsmengde vert ikkje påverka av utbygging av verksemd i Kvernuri. Overvatn Drift må ta omsyn til overvatn. Stormflo Havnivåstigning Vanninntregning Uaktuelt Uaktuelt Uaktuelt Skred: - Kvikkleire - Jord- og flomskred Planen må ta omsyn til skred ved vidare drift av Kvernuri. Det blir sett strenge krav til skråningsvinklar i driftsplanen. - Snøskred - Sørpeskred - Steinsprang - Fjellskred Sekundeærverknad Uaktuelt av skred: - Flodbølge - Oppdemming Skrentar og stup Området som blir planlagt har vore drive som eit hellebrot før. Området har derfor ein del bratte skrentar og stup. Dette er ikkje eit område der folk ferdast. Ved vidare drift i dette området må dei ta omsyn til desse skrentane og sikre desse. Skog og grasbrann Faren for brannsmitte vil vere i tråd med anna skogbrannfare i distriktet. Sterk vind storm/orkan Det er ikkje kjend at dette er eit område med vind i storm og orkan styrke. Maks vindstyrke for Kvamsøy målestasjon dei siste 12 mnd. var på 23,4 m/s. Steinmassar blir ikkje påverka av sterk vind. Radon Ikkje aktuelt Geoplan AS 9

12 %Naturfare etter utbygging: Hending/ Potensiell risiko for: Merknad situasjon: Menneske Miljø Økonomi Biologisk mangfald NNI NNI NNI Re etablering av grøntområder /buffersoner på steinfylling, påverkar det biologiske mangfaldet i positiv retning. Planområdet vil ikkje påverke eller endre INON område. Viser til NNI-rapport for biologisk naturmangfald. Skade på vassdrag eller strandsone Ikkje aktuelt Fylling i sjø Ikkje aktuelt Menneske og verksemdbaserte farar etter utbygging: Hending/ Potensiell risiko for: Merknad situasjon: Menneske Miljø Økonomi Handtering av farlege stoff Hardangerskifer as nyttar sprengstoff for å hente ut ressursen. Denne er lagra etter forskrift og krav som Direktoratet for mineralforvaltning set til drift av steinbrot. Storbrann Uendra Ulykker med transportmidler: jernbane, fly, skipshavari, trafikkulykker Uendra Øydelegging av kritisk infrastruktur Uendra. Sårbare objekt Uaktuelt Terror og sabotasje Det er ikkje større fare for terror og sabotasje etter utbygging. Forureining cowi cowi cowi Viser til COWI sin rapport for avrenning. Elektromagnetisk felt Uaktuelt Manglande tilgjenge for naudetatar Same situasjon før og etter utbygging. Støy cowi cowi cowi Viser til COWI sin rapport for støy Kulturminne/ Fornminne/ Verna bygningar, anlegg og eller område NNI NNI NNI Viser til NNI sin rapport for kulturminne. Geoplan AS 10

13 4 Støy Modellberegningene viser at støynivå ved alle boliger vil tilfredsstille grenseverdien Lden 55 db. Det er ikke nødvendig med støyreduserende tiltak. Støysonekart er gitt i bilag A. Utgangspunkt for vurderingen er at det kun forekommer støyende aktiviteter i dagperioden (etter kl. 07:00), samt flytting av maskiner og tilrettelegging mellom kl. 6:30 og 7:00. Det skal ikke være drift på helgedager og helligdager. 5 Forureining 5.1 Avrenning I samband med ei planlagd utviding av skiferbrotet Kvernuri ved Solesnes i Jondal kommune, har COWI AS vorte engasjert av Hardangerskifer AS v/geoplan AS for å utføre ei vurdering av korleis utvidinga vil påverke overflate- og grunnvatnet i området og gje ei vurdering av avrenninga til sjø. Vurderingane er baserte på feltobservasjonar med målingar av elektrisk leiingsevne i bekkevatn og kartlegging av oppsprekninga av berggrunnen. I tillegg er det innsamla og analyser vatn frå to rundar med prøvetaking av vatnet i 5 bekkar i området. Analyseresultata viser at bekkevatnet nedstrøms dagens steinbrotsområde er noko påverka av aktiviteten i steinbrotet, hovudsakleg med tanke på partikkelinnhald og nitrogen. Verdiane for suspendert stoff ligg godt under grensa på 50 mg/l gitt i Forurensningsforskrifta 30-6 for krav til utslepp til vatn frå produksjon av pukk, grus, sand og singel. På grunn av lite nedbørsfelt og sterkt oppsprukken berggrunn i den austlege delen av steinbrotet med drenering ned i djupe sprekker, er det begrensa mengder overflatevatn frå steinbrotsområdet som renn ut i hovedresipienten Hardangerfjorden. Avrenning via grunnvatn vil truleg vera ein betydeleg del av avrenninga. Avrenninga frå steinbrotet er vurdert til å ikkje medføre negative konsekvensar for vasskvaliteten og livet i fjorden i dag. Etter den planlagde utvidinga av steinbrotet vil aktiviteten i steinbrotet vere den same, men uttak og deponering flytter seg i nordleg retning nærare fjorden. Aktiviteten i steinbrotet vil såleis flytte seg lenger vekk frå naturvernområdet sør for steinbrotet og dei næraste grunnvassbrønnane som ligg om lag 1,3 km søraust for dagens uttaksområde. Basert på ei samla vurdering er den planlagde utvidinga av steinbrotet ikkje vurdert til å medføre negative konsekvensar for vasskvaliteten verken i hovedresipienten, naturvernområdet eller grunnvatnet der dette blir utnytta, og heller ikkje medføre endringar i grunnvasstanden i området rundt steinbrotet. Geoplan AS 11

14 5.2 Luftkvalitet COWI AS har på oppdrag fra Geoplan AS foretatt en overordnet vurdering av luftkvalitet i forbindelse med den planlagte utvidelsen av skiferbrudd Kvernuri ved Solesnes i Jondal kommune. Utvidelsen av massetaket er ikke i tråd med gjeldende reguleringsplan. I henhold til planprogrammet skal det derfor utarbeides en konsekvensutredning for å få oversikt over vesentlige konsekvenser en utvidelse av planområdet kan føre med seg. Denne rapporten omhandler tema luftforurensning. I henhold til planprogrammet skal tiltakets konsekvenser for steinstøv utredes. Planområdet ligger sør for Hardangerfjorden og cirka 2 km nordøst for Jondal (se Figur 1). Planområdet kan fordeles i tre delområder, hvor delområde III skal bli brukt som deponiområde. Boligen som ligger nærmest uttaksområdet ligger nordøst for planområdet (bolig markert som B1). Denne boligen ligger cirka 225 meter fra grensen av delområde II i Figur 1. Vest for planområdet befinner seg to boliger (B4 og B5) på cirka 400 meter avstand fra område III. Boliger på den andre siden av Hardangerfjorden ligger på mer enn tre kilometer avstand. Disse er ikke medtatt i denne vurderingen. Erfaringsmessig vil uttak av steinmasser medføre spredning av mineralsk støv til omgivelsene. Det er flere aktiviteter som medfører utslipp til luft, blant annet støv fra sprengningsarbeider, omlasting, transport og bearbeiding av stein mm. Tiltaket vil kun ha innvirkning på luftkvalitetet i anleggsperioden. Det foreslås derfor en rekke tiltak som skal forebygge unødvendig spredning av støv til omgivelsene. I tillegg foreslås det et overvåkingsprogram i hele anleggsfasen. Overvåkingen utføres i tråd med føringene som er gitt i forurensningsforskriften kapittel 30 om forurensninger fra produksjon av pukk, sand og singel. 6 Kultur Utdrag frå NNI-rapport 425 Hardangerskifer AS har hittil klart å unngå at videreføring av skiferproduksjonen får direkte innvirkning på minnene fra tidligere drift i Kvernuri (Fig. 24 for innmålt lokalisering). Ved samtidig å måle inn viktige steinressurser for fremtidig uttak på detaljnivå er det mulig å unngår inngrep i registrerte objekter og det eller meste av det eldste bruddområdet i Kvernuri (Fig. 25). Ved at det meste av kulturminneområdet kan bevares ved fremtidig, utvidet drift, vurderes omfanget av tiltaket til lite negativt omfang. Geoplan AS 12

15 Fig. 25. Via nøyaktig oppmåling av omtalte kulturminner (jfr. Fig. 23), samt kartlegging av de viktigste steinressurser, er det meste av arealet som inneholder de regsitrerte objekter nå utenfor det areal som er planlagt utnyttete ved uttak av nye steinressurser i fermtiden. Kart: Geoplan AS. Det ligger logisk innebygget et ved uttak av steinressurser i et område kan det være vanskelig å bevare delområder/areal som var omfattet av de tidlige faser i driften. Hvordan ressursene forekommer i berget og hvordan mulighetene praktisk sett er til stede for å ta ut steinen, avgjør hvordan arealbruken og tilstande i området blir til slutt. Med det prosessarbeidet som i 2015 er gjennomført i forbindelse med KU-arbeidet, et samarbeid mellom NNI, Geoplan AS (som plankonsulent) og tiltakshaver (representert ved Bård Sandven), har det vært mulig å finne frem til en arealbruk som langt på vei vil ivareta viktige kulturminner og samtidig gi muligheter for viderført drift i området. Et annet perspektiv er et ved fortsatt drift, som også sikrer bevaring av kulturspor etter samme type aktivivitet/drift fra langt tilbake i tid, gir dette samlet et større tidspenn og et videre kulturbevaringsperspektiv enn ett som stopper i våre dager. Med basis i et historisk kulturmiljø i Kvernuri og med mange viktige enkeltobjekter innen et relativt begrenset område, vurdert til stor verdi, vil de negative konsekvenser for tema kulturminne og kulturmiljø være i nivået liten til middels negativ konsekvens. Ser vi bevaring av kulturminner og kulturmiljø i Kvernuri sammen med bevaring av andre delområder knyttet til steinbruddene på Solesnes, vil store deler av de historiske verdier forbli bevart for ettertiden. Dette gjelder også i forhold til kulturmiljøet Larsskår på Solesnes, dvs. i et helhetlig perspektiv, vil en videreført steinbruddsaktivitet ikke ha Geoplan AS 13

16 negativ influens eller bryte de historiske sammenhengen mellom Larsskår (Fig. 26), og steinbruddene i de bratte liene som omgir dette vakre historiske kulturmiljøet med røtter til industrivirkosmhet og historisk steinbruddsaktivitet over en års tidsperiode. 7 Natur Utdrag frå NNI-rapport424: Fremlagt plan om å utvide steinbruddet i Kvernuri vil medføre inngrep i skogsnatur som i dag er fri for inngrep, eller delvis fritt for inngrep. Deler av området (S3) er et eldre steinnbrudd, dvs. der har inngrep skjedd i historisk tid, mens S1 og S2 er restareal beliggende i områder der omfattende steinuttak og deponi av restmasser er gjennomført (Fig. 33). Ser vi på helheten i det nordvendte landskapet ved Jondalsnuten (jfr. Fig. 12), er skoglandskapet fragmentert, men med restområder av intakt skogsnatur. Fremlagt plan vil beslaglegge deler av S1 (de vestre deler), deler av S2 (det meste, bortsett fra en randsone i øst der uttak ikke er planlagt), deler av S3, dvs. der stein ikke allerede er tatt ut samt det meste av arealet i S4 (jfr. Fig. 10 og 12). Ut fra dette vurderes fremlagte tiltak knyttet til utvidet steinbrudd å ha et middels til stort omfang. De negative konsekvenser for natur og biomangfold er i første rekke knyttet til fysiske inngrep i hovedsakelig skogsnatur og tilknyttede livsmiljøer, med direkte konsekvenser for det plante- og dyrelivet som finnes der. En utviding som planlagt da vil fjerne livsgrunnlaget for enkeltarter (inkl. 3 rødlistede arter), for plante- og dyresamfunn og samlet for avgrensede skogøkosystem i de 4 soner. Virkningene, der inngrep er direkte og irreversible, vil være permanent negative for biomangfoldet, men det kan på lang sikt forventes reetablering av ny natur, jfr. dagens tilstand i S3 etter mange hundre års drift (se også under avbøtende tiltak). Geoplan AS 14

17 Fig. 33. Utviding av dagens steinbrudd, med tilhørende steindeponier, er vurdert til stort negativ omfang for den natur og det artsmangfoldet som i dag finnes innen planområdet. Denne omfangsvurdering basert på at fremtidig arealbruk blir lik/lignende den som er illustrert i bildet. Dette partiet i dagens steinbrudd ligger i landskapet ovenfor sonen S4. Utvidelse av eksisterende steinbrudd vil kunne gi en del negative konsekvenser knyttet til tema som i) forurensning (en viss avrenning fra steinbruddet, men ingen elver eller distinkte bekker blir påvirket); ii) støy og forstyrrelser til nærliggende områder (men det skjer også i dag); iii) en økt økologisk barrierevirkning og videreført fragmentering av naturlandskapet i den nordvendre delen av Jonanuten. Nevnte påvirkningsfaktorer er imidlertid operative i området i dag, dvs. en utvidelse vil ikke tilføre naturen i området dette som nye påvirkninger; det er grensene som vil bli forskjøvet inn mot andre avsnitt i skoglandskapet. Tap av biologisk mangfold Vurdering av konsekvenser knyttet til tema naturmiljø omfatter også en vurdering som omhandler tap av biologisk mangfold. Nasjonal miljøpolitikk fokuserer mye på å stoppe tap i biologisk mangfold i Norge. De fysiske inngrep vil gi tap av biologisk mangfold lokalt, inklusive elementer som norske myndigheter har klassifisert som viktige (dvs. utvalgte naturtyper og rødlistede arter - jfr. resultatkapittelet). Ser vi dette i et videre perspektiv er et spørsmål om tap av livsmiljøer og arter lokalt i planområdet vil medføre at de registrerte arter og naturtyper ikke lengre vil finnes i Jondal kommune eller ellers i Hardangerregionen. Med basis i tidligere gjennomførte kartlegging i Jondal kommune og i andre kommuner i Hardanger, der flere skogområder er avgrenset som viktige naturtyper, eller endog vernet som naturreservat (Gullbergnottane - jfr. Fig. 30), er det sannsynlig at registrerte arter i planområdet også finnes i nærliggende og like skogsmiljøer. Når det gjelder forekomster av rødlistede lav (som er den gruppen vi har påvist 3 arter i kat. VU), krever det spesiell kompetanse og ikke minst et nøye feltarbeid (små arter i mikrohabitater), noe som i begrenset omfang er utført i andre Geoplan AS 15

18 furuskogsområder i Jondal (og omkringliggende kommuner). Naturbase oppgir imidlertid at skorpefiltlav (VU) er registrert flere steder, bla. i Buhillar like vest for planområdet, samt i områdt Hædna. Skorpelavet Thelopsis rubella (VU) er påvist i et skogavsnitt i nedre del av Jondalen, dvs. 2 av de 3 rødlistede lav er påvist tidligere i nærliggende skogområder i kommunen. Arten sandbrunbeger (VU), som har få funn i Norge, og det er lenge siden det er påvist, kan skyldes både vanskelig oppdagbarhet og fravær av kompetanse hos mange kartleggere, men status er slik den er oppsummert her. Ut fra dette og hittill kartlagt naturskog i Jondal og omegn, samt tidligere funn av 2 av de 3 rødlistede lav i nærliggende, lignende skoger, er det sannsynlig at lavfloran vi har påvist i planområdet finnes i en del områder lokalt i Jondal og videre i Hardanger. Sannsynligheten for at omtalte arter, samt alle andre arter som er påvist innen planområdet, går tapt regonalt kommunalt og regionalt, vurderes derfor som liten. Geoplan AS 16