ROS-ANALYSE FOR REGULERINGSPLAN

Transkript

1 ROS-ANALYSE FOR REGULERINGSPLAN Vassel gard, gnr 4 bnr 1. Reguleringsplan. PlanID: ) INNLEDNING OG BAKGRUNN Ved utarbeidelse av planer for utbygging stiller plan- og bygningsloven krav til at det skal utarbeides ROS-analyse for planområdet. ( 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse.) Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for utbyggingsplanene og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Hensikten er at forhold som kan medføre alvorlig skade på mennesker, miljø eller samfunnsfunksjoner skal klargjøres i plansaken og ligge til grunn for vedtak av planen. 1.1.)Metode Metoden i denne analysen er bygget på veiledningen «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen.» (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 2010.) Skjematisk kan arbeidsgangen og metoden i arbeidet framstilles slik: Kartlegging av potensielle farer Vurdering av sannsynlighet Vurdering av konsekvenser Systematisering og risikovurdering Forslag til tiltak og oppfølging I arbeidet er det benytter flere kilder for innhenting av fakta, spesielt nettsteder med informasjon fra offentlige instanser. (Se fullstendig kildehenvisning.) Der det har vært nødvendig har det også blitt benyttet eksterne konsulenter. 1.2.) Kartlegging av mulige farer Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over hvilke potensielle farer som regnes som relevante (tenkbare) for analyseobjektet. 1.3.) Vurdering av sannsynlighet en for hver type fare vurderes. en for at en farlig hendelse skal inntreffe klassifiseres ved at det anslås hvor hyppig hendelsen kan forventes å inntreffe. Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold, erfaring og eventuelt vurderinger fra ekstern ekspertise. Det er benyttet følgende kategorier i sannsynlighetsvurderingen:

2 Grenseverdier for sannsynlighet Vekt Frekvens Veldig sannsynlig 5 En hendelse hvert år eller oftere Mye sannsynlig 4 En hendelse hvert år Sannsynlig 3 En hendelse hvert år Mindre sannsynlig 2 En hendelse hvert år Lite sannsynlig 1 Mindre enn en hendelse pr år sgraden er beregnet som en gjennomsnittlig frekvens av hendelser over tid. 1.4.) Vurdering av konsekvens ene av en farlig hendelse beskrives og vurderes. er i denne sammenhengen et forventet (sannsynlig) skadeomfang av den aktuelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes mulige skader på personer, miljø og materielle verdier. Kategorisering av grenseverdiene for konsekvenser er satt opp i følgende tabell: Grenseverdier for konsekvens Vekt Liv og helse Miljøskader Materielle verdier Ufarlig 1 Ingen eller små Ingen eller Skader for inntil personskader. ubetydelig skade. En viss fare 2 Mindre skader som trenger medisinsk tilsyn og/eller kortere sykefravær. Mindre skader som naturen selv utbedrer på kort tid. Skader mellom kr kr. Alvorlig 3 Inntil 5 alvorlige personskader, men med sykefravær. Vesentlige helseplager og ubehag. Kritisk 4 Inntil 4 døde, eller fare for inntil 10 alvorlig skadde. Katastrofalt 5 Mer enn 4 døde, eller 10 alvorlig skadde. Store skader på ytre miljø, men som vil utbedres på sikt. Omfattende og langvarige miljøskader som krever større tiltak. Omfattende og uopprettelige miljøskader. 1.5.) Vurdering av risiko Risiko beskrives som en funksjon av sannsynlighet og konsekvens. Risiko = x konsekvens. Skader mellom kr kr. Skader mellom kr kr. Skader for mer enn kr. Risikoen for uønskede hendelser sammenlignes med Jondal kommunes vedtatte akseptkriterier. Til dette skal det benyttes en tredelt soneinndeling: Rød sone: Uakseptabel risiko. Skal det iverksettes tiltak må det først iverksettes risikoreduserende tiltak, alternativt skal det utføres mer detaljerte ROS-analyser for å avkrefte risikonivået.

3 Gule sone: ALARP-sone. Det betyr at tiltak skal gjennomføres for å redusere risikoen så mye som rimelig mulig. (ALARP= As Low As Reasonable Practicable.) Det er naturlig å legge en kost-nyttevurdering til grunn for ytterligere risikoreduserende tiltak. («Så lavt som rimelig mulig.») Grønn sone: I utgangspunktet akseptabel risiko. Dette er ikke det samme som risikofritt, og der det er praktisk og økonomisk mulig skal risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter gjennomføres. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise for hvert tema. RISIKOMATRISE FOR LIV OG HELSE 3 Sannsynlig 2 Mindre sannsynlig 1 Lite sannsynlig RISIKOMATRISE FOR YTRE MILJØ 3 Sannsynlig 2 Mindre sannsynlig 1 Lite sannsynlig RISIKOMATRISE FOR YTRE MATERIELLE SKADER 3 Sannsynlig 2 Mindre sannsynlig 1 Lite sannsynlig 2.) RISIKOFORHOLD (KARTLEGGING AV POTENSIELLE FARER) Under følger en sjekkliste for potensielle farlige hendelser i planområdet. Sjekklisten er basert på Bergen kommunes mal for risikovurderingsskjema og mal for planbeskrivelser og på Jondal kommunes eksempler på aktuelle farekategorier som vist i Kommuneplanens arealdel Den gir oversikt over hvordan sannsynlighet og konsekvens er vurdert.

4 Punkter hvor det ikke er funnet farer, er ikke inngående skildret i denne analysen. For flere av disse punktene, f.eks. kulturminner, flora og fauna er det gjort grundigere kartlegginger og undersøkelser som er nærmere beskrevet i planbeskrivelsen. Det skilles mellom naturgitte forhold og menneskeskapte forhold Nr. Hendelse/situasjon Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier Merknad NATURGITTE FORHOLD Skredfare: 1 Kvikkleireskred Ingen kjent risiko 2 Jord- og flomskred Ingen vassdrag gjennom planområdet 3 Snøskred Planområdet ligger i et mulig utløpsområde for skred og et mulig utløsningsområde. Topografien minsker imidlertid skadepotensialet betraktelig. 4 Sørpeskred Ingen kjent risiko 5 Steinsprang Planområdet ligger ikke i utløpsområde for steinsprang. Skrenten i nedenfor utgjør et utløsningsområde for steinsprang, men denne er ikke tilgjengelig ovenfra 5 Historiske hendelser I skredatlas ikke registrert hendelser i området Flomfare: 6 Fjellskred og flodbølge Ikke aktuelt 7 Flom, erosjon og isgang Ingen vassdrag gjennom planområdet, topografien gjør ikke planområdet utsatt for flom 8 Historiske hendelser I skredatlas ikke registrert hendelser i området 9 Overvann Ingen kjent risiko 10 Havnivåstigning Ikke aktuelt 11 Vann-inntrengning Fallende terreng Naturfenomen: 12 Skog-, lyng-, grasbrann Faren for brann er ikke særlig stor. 13 Radon Ikkje alunskifer

5 eller andre forhold som gir grunn til tiltak i planområdet. Ved søknad om byggetillatelse skal radon krav i TEK- 10 oppfylles Ekstremvær: 14 Sterk vind storm/orkan Relativt ofte ekstremvær på Vestlandet. 15 Ekstrem nedbør Beliggenhet i fallende terreng er en fordel m.h.t. nedbør Plante og dyreliv: 16 Sårbar flora Ingen rødlistearter eller prioriterte arter er registret i planområdet. 17 Sårbar fauna/fisk Ingen rødlistearter eller prioriterte arter er registret i planområdet. 18 Verneområder Ikke aktuelt 19 Vassdragsområder Ikke aktuelt MENNESKESKAPTE FORHOLD 20 Fornminner Ingen fornminner i 21 Kulturminner/ kulturminnemiljø eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Representant fra fylkeskonservatoren har vært på befaring i området uten å finne særskilt av interesse. Risiko knyttet til infrastruktur: 22 Veg, bru, knutepunkt Ikke aktuelt 23 Havn, kaianlegg Ikke aktuelt 24 Luftfart, flyplass Ikke aktuelt 25 Industri og næringsliv Ikke aktuelt 26 Vann, avløp o.l. Ikke aktuelt 27 Strømforsyning Ikke aktuelt 28 Dambrudd Ikke aktuelt Forurensning: 29 Akutt forurensing Ikke aktuelt 30 Permanent forurensing Ingen kjent risiko 31 Grunnforurensing Ingen kjent risiko 32 Støy, trafikk Ikke aktuelt 33 Støy, andre kilder Ingen kjent risiko 34 Høyspentlinje (EM-stråling) Ikke aktuelt 35 Farlige stoffer og spesialavfall Ikke aktuelt 36 Fare for akutt forurensning Ikke aktuelt 37 Fare for permanent forurensing Ikke aktuelt 38 Økt støy/forurensing fra trafikk Ikke aktuelt 39 Økt støy/forurensning fra andre Ikke aktuelt kilder 40 Spesialavfall Ikke aktuelt

6 41 Transport, bruk og lagring av Ikke aktuelt farlig gods 42 Håndtering av brannfarlig, Ikke aktuelt reaksjonsfarlig og trykksatt stoff 43 Lagring og bruk av eksplosiv Ikke aktuelt vare Trafikkfare: Ulykke i av/påkjøringer Ulykker med gående/syklende Utbyggingen vil øke biltrafikken på veien til Mælen, men trafikkmengden vil ikke overskride veiens dimensjoner. Trafikk av gående/syklende antas ikke å øke nevneverdig 46 Ulykker ved anleggsgjennomføring/utbygging Annen risiko: 47 Skipshavari Ikke aktuelt 48 Fartøy til kai Ikke aktuelt 49 Kriminalitet/sabotasje-,terror- Ingen kjent risiko eller bombemål 50 Terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup, sjakter, o.l.) 51 Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 52 Er det fare for storbrann i nærområdet eller medfører tiltaket økt fare for storbrann 53 Innsatstid og kapasitet for nødetatene Planområdet ligger over en bratt fjellskrent. Ingen kjent risiko Ingen kjent risiko Det er relativt lang uttrykningstid til planområdet, men utbyggingen er ikke av et slikt omfang at kapasiteten vil påvirkes nevneverdig. 54 Samlokaliseringsproblemer Ikke aktuelt 55 Sårbare objekter: Innebærer tiltaket etablering av sårbare objekter eller medfører tiltaket risiko for andre sårbare objekter? Ingen kjent risiko

7 3.) OPPSUMMERENDE RISIKOMATRISE RISIKOMATRISE FOR LIV OG HELSE 3 Sannsynlig 15 2 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 2, ,44,46,53 RISIKOMATRISE FOR MILJØ 1 Ufarlig 2 En viss 3 Alvorlig 4 Kritisk 5 Katastrofalt fare 3 Sannsynlig 15 2 Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 2,8,11,44,45,50,53 12,13,46 RISIKOMATRISE FOR MATERIELLE VERDIER 3 Sannsynlig 15 2 Mindre sannsynlig 14 3,44 12,53 1 Lite sannsynlig 2,8,11,45,50 13,46 4.) VURDERING AV RISIKOREDUSERENDE TILTAK Sjekklistens angitte farlige hendelser kommenteres nærmere i det følgende. I kategoriseringen av hendelser er den alvorligste sonen som er førende for hvert punkt. F.eks, om en hendelse/situasjon ligger i rød sone i «liv og helse», men i grønn sone i «materielle verdier,» vil den i det videre klassifiseres som en rød hendelse. Forslag til tiltak og oppfølging gjøres under dette punktet, og behovet for dette vurderes. 3.1.) Grønne hendelser 3. Snøskred Planområdet ligger i et mulig utløpsområde for skred fra Samlen, men topografien gjør sjansene for dette svært liten og et eventuelt skred vil ha mistet mye moment før det når planområdet. Fjellskrenten i utkanten av planområdet utgjør et utløsningsområde, men denne er ikke tilgjengelig fra planområdet og det er lite sannsynlig at det utløses noen skred her som følge av tiltak i planområdet. 11. Vanninntrengning I et klima med mye nedbør vil det alltid være en viss fare for vanninntrengning i bygninger. Planområdets beliggenhet forsterker på ingen måte denne faren, snarere vil det fallende terrenget og de svært gode solforholdene være en fordel i dette henseende.

8 13. Radon Planområdet ligger ikke i et område med alunskifer eller andre forhold som gjør at det kreves spesiell varsomhet. Ved søknad om byggetillatelse skal krav i TEK-10 oppfylles. 14. Værforhold, lokalklima: Sterk vin -storm/orkan Vestlandet er generelt utsatt for ekstremvind. Jondalen skårer høyt på sårbarhet for storm i NTNUs sårbarhetsvurdering. Planområdets beliggenhet lenger inn fra fjorden og oppe i ei li er ikke spesielt utsatt i så måte. 15. Ekstrem nedbør Vestlandet er også utsatt for mye nedbør. Planområdets beliggenhet i ei li er ikke utsatt for flom eller på andre måter spesielt sårbart for ekstrem nedbør. 53. Innsatstid og kapasitet for nødetatene Planområdets beliggenhet og avstand til tilkallingsmannskaper gir relativt lang utrykningstid. Det er imidlertid ingen forhold ved planområdet eller utbyggingsplanene som gir lengre innsatstid enn tilfellet er i andre, sammenlignbare hyttefelt. Utbyggingen er ikke av en slik størrelse at den vil påvirke kapasiteten til nødetatene nevneverdig. 3.2.) Gule hendelser 12. Skog-, lyng- og grassbrann Det finnes både skog, lyng og grass i planområdet, og økt ferdsel i området knyttet til utbyggingen kan teoretisk sett øke faren for brann. Det er imidlertid ikke forhold som gjør området spesielt utsatt for brann sammenlignet med andre, tilsvarende hyttefelt. Hyttene vil planlegges med god avstand for å hindre brannsmitte. 44. Ulykker i av/påkjøringer Den planlagte utbyggingen medfører noe økt trafikk på veien til Mælen. Denne veien er lite trafikkert i dag, og bør ha god kapasitet til å ta imot den relativt beskjedne økningen. Det anses ikke som tjenlig ut fra et kost/nytteperspektiv å utføre sikringstiltak på veien. 50. Terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Planområdet ligger delvis på et platå/lavt stup, som er markert av ein fjellskrent. Det er ingen naturlig tilkomst til stupet, men det vil allikevel oppsettes gjerde for å minimere faren for fallulykker.

9 4.) KONKLUSJON Analysen identifiserte ingen røde hendelser og kun få gule. Det er dermed ikke funnet noen farer som innebærer en uakseptabel risiko. For flere av de gule hendelsene vil det gjennomføres tiltak for å minske risikoen. 5.) KILDER Fylkes-ROS Hordaland 2009, Risiko- og sårbarhetsanalyse for Hordaland fylke (Fylkesmannen i Hordaland 2009.) Kartlegging av radon i Jondal kommune (Statens strålevern ) Wiew Exposed: Vulnerability to natural disasters in Norway (NTNU.) Diverse risikokart: Diverse infokart: Oversikt over skredfare: Biologisk mangfold, rødlistearter o.l.: Naturvern: Støy fra vei: Faresonekart flom: