Kvæfjord kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Teknisk utvalg Møtested: Kvæfjord rådhus, møterom 2 Dato: Tid: 09:30

Transkript

1 Kvæfjord kommune Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Møtested: Kvæfjord rådhus, møterom 2 Dato: Tid: 09:30 Eventuelt gyldig forfall meldes til kommunens servicekontor på tlf eller ved e-post: postmottak@kvafjord.kommune.no som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Wiggo Grønlund Leder AP Kåre Joakim Bakken Medlem SP Anne Marit Bygdnes Medlem AP Randi Hokland Medlem SP Arne Martin Dahle Medlem SV Børre Skoglund Medlem FP Robert Guttormsen Medlem V

2 Saksnr Innhold PS 24/16 Godkjenning av møtebok for teknisk utvalg PS 25/16 PS 26/16 PS 27/16 PS 28/16 PS 29/16 PS 30/16 PS 31/16 PS 32/16 PS 33/16 PS 34/16 PS 35/16 RS 28/16 RS 29/16 RS 30/16 RS 31/16 RS 32/16 RS 33/16 RS 34/16 RS 35/16 RS 36/16 RS 37/16 RS 38/16 RS 39/16 RS 40/16 RS 41/16 Vegnavn i Kvæfjord kommune Budsjettregulering - utbedring av snuplass i krysset Bergsvn/Speiderbkn Bergsvegen, Trastad - forslag om vikeplikt Gbnr 12/9 Holand: Frits Walberg - deling av eiendom med formål tomt for lagerhall Gbnr 48/1 Straumsbotn: Magne Ditlefsen - deling av eiendom med formål tilleggsareal til boligtomt Rullering av kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet Gbnr 64/12 Molvik: Edgar Johansen - deling av eiendom med formål egen tomt rundt våningshus Gbnr 20/2 Gullesfjordbotn: Roy Wollvik - deling med formål forretnings-/industriområde Gbnr 58/70 Trastad: Etablering av miljøstasjon dispensasjon fra bestemmelser i reguleringsplan Kommunal forskrift - retningslinjer for graving i kommunale veier, parkanlegg og friområder Referatsaker melding om vedtak - utbedring av moloanlegg. Kommunalt bidrag foreløpig svar - søknad om tilkobling til kommunalt vann Installasjonsservice: avtale drift ladestasjonsplasser elbiler på kommunens eiendom 56/84 Jan-Olav Hanssen: Pålegg om fjerning av avskiltede biler. Oppfølging tidligere forurensningssak Leif Johansen: Pålegg om fjerning av hensatt lastebil Busskur, Gåra/Vikeland Svar på henvendelse om veilys, Våtvoll-området Gnr 59 bnr 1 Tillatelse plassering og tilkobling av flisfyringsanlegg Tillatelse til oppføring av garasje/redskapshus Kåre Bakken (SP) stilte spørsmål om (mangelfull oppfølging av) tidligere vedtak om grøfterensking i Nyvegen Rolf Ågesen (SP) stilte spørsmål om hensetting av bilvrak Rolf Ågesen (SP) stilte spørsmål om (taus) ringeklokke ved Borkenes skole. Robert Guttormsen (V) stilte spørsmål om reglene for levering av landbruksavfall ved miljøstasjonen. Robert Guttormsen (V) stilte spørsmål om kommunens hjemmeside

3 RS 42/16 RS 43/16 RS 44/16 RS 45/16 RS 46/16 PS 36/16 Randi Hokland (SP) stilte spørsmål om dårlig standard på kommunal vei til Hokland. Randi Hokland (SP) stilte spørsmål om trekkfulle vinduer på sykehjemmet Anne Marit Bygdnes(AP)stilte spørsmål om fylkesveien Gåra-Vik- Voktor og mulig etablering av gang-/sykkelvei. Børre Skoglund (FRP) stilte spørsmål om stengsel for allmenn ferdsel ned til Straumsnes. Utvalgsleder foreslo at neste utvalgsmøte utsettes i 48 timer, fra til torsdag kl 09:30 i Kvæfjord rådhus, møterom 2. Gbnr 18/2 Langvatnet: Brith Renee Stafne - deling av eiendom med formål særskilt hyttetomt

4

5 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /11 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Birger Bjørnstad Saksnr Utvalg Møtedato 24/16 Teknisk utvalg Godkjenning av møtebok for teknisk utvalg Administrasjonssjefens innstilling Teknisk utvalg godkjenner møtebok for teknisk utvalg sitt møte Til å signere møteboka velges: Vedlegg: Møtebok for teknisk utvalg Dokumenter i saken: K-sak 44/16 Folkevalgte godtgjørelser og utgiftsdekning K-sak 68/13 endringer i kommunestyrets reglement pkt 3 Innkalling til møter Saksopplysninger Det følger av kommuneloven 15 at kommunestyret fastsetter regler om føring av møtebok. Regler for føring av møtebok er behandlet i K-sak 3/13 Kommunestyrets reglement - oppdatering der det framgår at reglene for møteavvikling også gjelder for andre kommunale utvalg. Kommunestyret har sist vedtatt endringer i reglementet under K-sak 68/13. Forarbeidene til kommuneloven av 1992 gir prinsipper for hva som bør føres inn i møteboka. Lovproposisjonen påpekte som vesentlig at berørt organ kan innestå for det som er protokollert og at det av den grunn sørges for at organet godkjenner møteboka etter hvert møte. Godkjenning kan skje på flere måter, lokal praksis er at organet selv i neste møte godkjenner (eller forkaster) møteboka samtidig som to medlemmer som tok del i det aktuelle møte velges til å gjennomgå og underskrive møteboka på organets vegne, jf 5 i reglementet. Bestemmelsen kom inn i reglementet samtidig med vedtak om elektronisk føring av møtebok. Etter dette skal både utvalgsmedlemmer og andre ha tilgang til møtebok via kommunens hjemmeside På grunn av midlertidige driftsproblemer for hjemmesiden, er protokoll for møte i teknisk utvalg vedlegg til dette saksframlegget.

6 Utvalgsbehandlingen av saker som lovhjemlet er unntatt offentlighet, tas ikke inn i den del av møteboka som er åpent tilgjengelig. Møteboka skal da angi lovhjemmel for slikt unntak. Det er påpekt som ulempe at det kan være langt fram til neste møte, og at administrasjonen da kan nøle med å iverksette et vedtak før man sikkert vet at det som er protokollert vil bli godkjent. En godkjenningsprosedyre betyr imidlertid ikke at vedkommende organ har fri rådighet når det gjelder møtebokas innhold. Vedtak som er gjort, kan ikke endres eller justeres kun ved senere endring av møteboka. Om det er på det rene hvilket vedtak som ble truffet, kan administrasjonen derfor trygt sette det ut i livet. Det foreligger ingen merknader til møtebok for teknisk utvalg sitt møte I samråd med utvalgsleder meldte administrasjonen at møtet ble utsatt i en uke, fra opprinnelige møtedato Ut fra forsinket dokumentutsending ble det i e-post av også gitt en foreløpig opplisting av aktuelle saker til behandling. Det følger av kommuneloven 15 at kommunestyret fastsetter regler om føring av møtebok. Regler for føring av møtebok er behandlet i K-sak 3/13 Kommunestyrets reglement - oppdatering der det framgår at reglene for møteavvikling også gjelder for andre kommunale utvalg. Kommunestyret har sist vedtatt endringer i reglementet under K-sak 68/13. Forarbeidene til kommuneloven av 1992 gir prinsipper for hva som bør føres inn i møteboka. Lovproposisjonen påpekte som vesentlig at berørt organ kan innestå for det som er protokollert og at det av den grunn sørges for at organet godkjenner møteboka etter hvert møte. Godkjenning kan skje på flere måter, lokal praksis er at organet selv i neste møte godkjenner (eller forkaster) møteboka samtidig som to medlemmer som tok del i det aktuelle møte velges til å gjennomgå og underskrive møteboka på organets vegne, jf 5 i reglementet. Bestemmelsen kom inn i reglementet samtidig med vedtak om elektronisk føring av møtebok. Etter dette skal både utvalgsmedlemmer og andre ha tilgang til møtebok via kommunens hjemmeside På grunn av midlertidige driftsproblemer for hjemmesiden, er protokoll for møte i teknisk utvalg vedlegg til dette saksframlegget. Utvalgsbehandlingen av saker som lovhjemlet er unntatt offentlighet, tas ikke inn i den del av møteboka som er åpent tilgjengelig. Møteboka skal da angi lovhjemmel for slikt unntak. Det er påpekt som ulempe at det kan være langt fram til neste møte, og at administrasjonen da kan nøle med å iverksette et vedtak før man sikkert vet at det som er protokollert vil bli godkjent. En godkjenningsprosedyre betyr imidlertid ikke at vedkommende organ har fri rådighet når det gjelder møtebokas innhold. Vedtak som er gjort, kan ikke endres eller justeres kun ved senere endring av møteboka. Om det er på det rene hvilket vedtak som ble truffet, kan administrasjonen derfor trygt sette det ut i livet. Det foreligger ingen merknader til møtebok for teknisk utvalg sitt møte I samråd med utvalgsleder meldte administrasjonen at møtet ble utsatt i en uke, fra opprinnelige møtedato Ut fra forsinket dokumentutsending ble det i e-post av også gitt en foreløpig opplisting av aktuelle saker til behandling. Merete Hessen Administrasjonssjef

7 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: / /1106 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Birger Bjørnstad Saksnr Utvalg Møtedato 25/16 Teknisk utvalg Vegnavn i Kvæfjord kommune Administrasjonssjefens innstilling 1. Teknisk utvalg gir tilslutning til målet om at mer enn 90 prosent av adressene i Kvæfjord kommune innen utgangen av 2016 skal være vegadresser. 2. Som ledd i å nå dette målet, innrettes vegadresseprosjektet lokalt i det videre mot navnsetting av definerte hovedvegstrekninger i kommunen, samt tre mindre vegstrekninger der tilknytning til disse hovedvegene tilsier opplagt etablering av allerede innarbeidde vegnavn. 3. Teknisk utvalg ber på dette grunnlag om at forslag til vegnavn med skrivemåte blir gjort til gjenstand for videre behandling som omtalt i saksframlegget, for følgende veger: OMRÅDE 1 OMRÅDE 2 OMRÅDE 3 Vegnr Leikvikvegen Vegnr Bremnesvegen Vegnr Kvæfjordeidetvegen Vegnr Nedre Langlia Vegnr Vikvegen Vegnr Storjordvegen Vegnr Refsnesvegen Vegnr Kveøyvegen Vegnr Austerfjordvegen Vegnr Hoklandsvegen OMRÅDE 4 Vegnr Flesnesvegen Vegnr Langvassdalen Vegnr Holand OMRÅDE 5 Vegnr Gullesfjordvegen Vegnr Gullholmvegen

8 4. Teknisk utvalg ber ut fra forslag under punkt 3 om at det tas opp særskilte navnesaker for endret skrivemåte fra Revsnes til Refsnes og fra Kvæøy/Kvæøya til Kveøy/Kveøya, ut fra en betraktning om at dette er å betrakte som nedarvet og daglig brukt uttale for disse stedsnavnene. 5. Endelig forslag til navn for overnevnte veger bes forelagt teknisk utvalg i neste møte. Forslag om øvrige vegnavn stilles inntil videre i bero. Vedlegg: Kartskisse oversikt hovedveger Dokumenter i saken: Bremnes Aspenes Velforening Vedrørende manglende husnummer og veinavn på Bremnes og Kartverket Oppstart av namnesak 10/2015, Kvæfjord kommune Kartverket Navnesaker knyttet til adressering i Kvæfjord kommune, sak 03/2014 Kartverket Oppdatering av innhald i Sentralt stadnamnregister (SSR) Kvæfjord kommune veiadresser, bolignummer Kvæfjord kommune veiadressering i Kvæfjord kommune Kvæfjord historielag / Fråsegn om skrivemåten Kveøya/Kvæøya K-sak 26/13 Nedklassifisering av kommunale veier K-sak 027/98 Nedklassifisering av fylkesveger til kommunale veger - høring F-sak 12/11 Navnesak til uttalelse fastsetting av skrivemåten til øya Kvæøya/Kveøya Saksopplysninger Kommunene fastsetter adressenavn til eiendommer, jf matrikkelloven 21 og stadnamnlova 5. Kommunestyret har via delegeringsregler av 2012 overlatt sin avgjørelsesmyndighet etter stadnamnlova med til enhver tid gjeldende forskrifter og lovendringer, til formannskapet. Administrasjonen har fullmakt til å avgjøre enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Kartverket initierte i 2013 et landsomfattende prosjekt for å bygge opp et enhetlig og oversiktlig adressesystem for hele landet, basert på vegadresser. Kartverket bistår via prosjektet i arbeidet, med mål om at 90 % av adressene i Norge skal være vegadresser innen utgangen av I skrivende stund er status 88 % for hele landet mot 62 % for 10 år siden, videre 81 % for kommunene i fylket og 43 % vegadresser i Kvæfjord kommune. Det er registrert 2000 adresser i Kvæfjord, herav 861 vegadresser og 1139 matrikkeladresser med gårds- og bruksnummer. Tallet på adresser er svakt økende. Vegadresser er etablert for de sentrumsnære områder fra Vikeland til Trastad, samt innenfor de kommunalt opparbeidde boligområdene på Flesnes, i Lamhagan og Eldaskogen. Bakgrunnen for adresseprosjektet er mest hensynet til at ambulanse og andre utrykningskjøretøyer skal finne raskt fram. Med stadig mer sentraliserte alarmsentraler kan det ikke forventes samme lokalkunnskap som tidligere hos den som tar imot nødtelefonen. Det kan derfor oppstå misforståelser når adressen som oppgis er mangelfull, i områder der det fortsatt bare opereres med gårds- og bruksnummer eller der hvor adressenavnskilt (gateskilt) og adressenummerskilt (husnummer) er mangelvare. Matrikkeladresser egner seg heller ikke for tilreisende og nyinnflyttede som ikke er kjent i kommunen. Vegadresser er også til hjelp for andre som skal betjene innbyggerne i kommunen, som postverk, drosjer og sykepleietjenesten samt ulike vareleverandører og budtjenester. Link til vegadresseprosjektet: Utover det mer tidsavgrensede adresseprosjektet, har Kartverket i en veileder skissert oppgaver som bør inngå i en mer løpende kommunal adresseforvaltning slik som vist i opplistingen på neste side.

9 Oppgaver kommunal adresseforvaltning Politisk Administrativt Organisering og avklaring av ressurser (Matrl. 5a, 21, 25, 32, matrikkelforskriften 16, 50) X Ev utarbeiding og vedtak av lokale forskrifter X X (Kap 13, forskr. 50, 59) Avklaring av området som skal adresseres (X) X (Kap 4, forskr 58) Fastlegging av adresseparseller, tildeling av koder og registrering (Kap 5) X Valg av navn og fastsetting av skrivemåten for navn i X X adressesammenheng, samt registrering i Sentralt stadnamnregister (SSR) (Kap 6, forskr 51 og stadnamnlova) Tildeling og melding av adressenummer (Kap 7, forskr 50, 52) Tildeling av bruksenhetsnummer (Kap 8, forskr 53) Endring av eksisterende adresser (Kap 14, forskr 50) Matrikkelføring av adresse (Matrl 25) Utarbeiding av skiltplan og skilting (Kap 11, forskr 57) Klagehåndtering (Kap 15, matrl 46f, forskr 22 og stadnamnlova) Arkivering av vedtak og underlag/dokumentasjon for disse (Arkivloven) X X X X X X X Dette saksframlegget fokuserer de fem første trinnene i oppsettet ovenfor med vekt på (1) avklaring av områder som skal adresseres og (2) valg av vegnavn, som ledd i å komme videre med tildelingen av vegadresser til en større andel av kommunens innbyggere. Vårt lokale arbeidsmål er så langt også at 90 prosent av adressene i kommunen skal være vegadresser, innen utgangen av Når Kvæfjord kommune ikke er kommet lenger i dette arbeidet, skyldes det i kortform at arbeidet med adressering må konkurrere med andre kommunale arbeidsoppgaver. Mens noen kommuner har egne prosjektledere for å drive fram vegadresseringen, er det i kommunens plan- og styringsdokumenter ikke gitt særskilt prioritet eller føringer for et arbeid med vegadresser. Selv om vegadresser satt på spissen i gitte situasjoner kan handle om liv og død, er det ikke en lovpålagt kommunal oppgave. Med grunnlag i 5 definerte adresseparseller (vegområder) slik som vist i vedlagte kartskisse, iverksatte kommunen i 2013 en fullstendig gjennomgang av alle veger uten navn. Vi konkluderte at der var 49 registrerte vegparseller i kommunen uten navn, trolig er antall veger litt høyere enn dette. Det er ført opp navneforslag for de 49 vegparsellene, med koordinatfestede endepunkter. Linker til de 5 vegområdene via kommunens hjemmeside, med mer detaljerte kartskisser for alle vegparseller: 1. Adresseringsområde 1 (fra Nupen til Vikeland): 2. Adresseringsområde 2 (fra Vikeland til Storjorda): 3. Adresseringsområde 3 (Kveøya, fra Straumen til Austerfjord):

10 4. Adresseringsområde 4 (Ytre Gullesfjord medregnet Langvassdalen): 5. Adresseringsområde 5 (Indre Gullesfjord): Kommunen oversendte i 2014 forslag til nye vegnavn til Kartverket til foreløpig vurdering. Her framgikk det blant annet: «Vi ønsker så langt mulig å unngå de mer tidkrevende navnesaker, og vil gjerne ha din tilbakemelding på eventuelle justeringer som bør tas inn i et høringsforslag. Vi ønsker deretter så langt det er mulig å få saken på høring, deretter innhente tilrådninger fra Stedsnavntjenesten og få på plass den lokalpolitiske behandling. Selv om kommunalt delegeringsreglement tilsier at formannskapet fatter vedtak om veinavn, tilsier sakens omfang så langt vi vurderer det at endelig vedtak for denne saken hører hjemme i kommunestyret. Som nevnt i vår samtale, imøteser vi gjerne innspill på den videre prosess (er der andre eksterne aktører som skal tilskrives eller holder det med kunngjøring i dagspressen og på nett..?) Vi ser ellers for oss at vi parallelt med sak om veinavn arbeider fram en lokal adresseforskrift, mest til senere bruk dvs at denne vedtas etter at denne hovedrunden med veinavn er avsluttet» Kartverket vurderte kommunens forslag, og plukket ut navn som det må reises navnesak om før adressenavnene kan fastsettes. Kartverket viste til at kommunens fastsettelse av adressenavn er sekundær, slik at skrivemåten ikke kan fastsettes før etter at det er fattet vedtak om primærfunksjonen naturnavn og bruksnavn. Selv om kommunen fastsetter adressenavn, er det ut fra forskrifter til Stadnamnlova likevel Kartverket som fastsetter skrivemåten av gårdsnavn og bruksnavn som faller sammen med stedsnavn, også når navnet inngår som del av en offisiell adresse. Kartverket viste til at (navne)saker skal gjøres kjent enten ved å kontakte organisasjoner direkte eller ved kunngjøring i minst to aviser som er alminnelig lest på stedet, eller på annen høvelig måte. Innkomne høringsuttalelser sendes Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn i Nord-Norge med kopi til Kartverket, med uttalefrist før saken eventuelt går til videre kommunal behandling med vedtak. Kartverket har også gitt en utfyllende kommentar til de foreslåtte vegnavn. For noen av disse var det intet å anføre, for andre ble det gitt mer grundig omtale og med konklusjon om at det må reises navnesak før adressenavn kan fastsettes. Det foreligger et fåtall lokale henvendelser omkring mer presis adressering. Mest aktiv har vært Bremnes Aspenes Velforening, nylig med påminnelse om en underskriftsliste av omkring de manglende husnummer og vegnavn i Bremnesområdet. Kommunen har i tilbakemelding uttrykt forståelse for de synspunkter som framføres og at vi i det videre også vil «vurdere å ta den aktuelle veistrekningen ut av rekken av navnesaker, med sikte på å få fortgang i navnesettingen for fylkesveistrekningen fra Trastad og til kommunegrensen mot Harstad». Det er også registrert innspill fra Gullesfjordområdet på (den manglende) framdriften i vegadresseringen. Vurderinger Der er som vist ovenfor, gode argumenter for etablering av et enhetlig vegadressesystem for hele landet. Samtidig er kommunens arbeidssituasjon krevende på det vis at et slikt arbeid må konkurrere med andre ikke-lovpålagte oppgaver. Vi opplever også drøftinger rundt spesifikke navn og navneforslag tidkrevende og til dels preget av å være en smule for de mer spesielt interesserte. For å komme videre med en bedre dekningsgrad i forhold til vegadresser for innbyggerne i kommunen, tilrår administrasjonssjefen derfor for det første at vi nå konsentrerer navnsettingen om de veger der folk mest er bosatt og for det andre at dette i hovedsak også bygger på de tilbakemeldinger som alt foreligger

11 fra Kartverket, for å unngå tidkrevende navnesaker. For endel i denne sammenheng uvesentlige veger, tilsier dette at drøfting av de ulike navn og skrivemåter i denne omgang stilles i bero. Ut fra samme pragmatiske tilnærming brukes heller ikke tid på drøfte bruk av alternativformene «veg» eller «vei», ettersom «veg» fra tidligere er vedtatt lokal navneform og skrivemåte. Som bidrag til å nå målet om at (mer enn) 90 prosent av adressene skal være vegadresser, og samtidig kunne bedre arbeidsvilkårene for ambulansetjenesten og andre utrykningskjøretøyer rimelig kjapt, foreslås en avgrensning til navnsetting for alle definerte hovedvegstrekninger i kommunen samt tre andre vegstrekninger som alt er tilknyttet veger der det er etablert vegadresser. I en videre oppfølging av vedtak om vegnavn, hører også tildeling av adressenavn (med gateskilt som ivaretas av kommunen) og tildeling av adressenummer (med husnummerskilt som ivaretas av byggeier). Ut fra disse forhold, foreslås ut fra dette en foreløpig avgrensning til innføring av følgende nye vegnavn: OMRÅDE 1 Vegnr Leikvikvegen Fylkesveg X-1 i lengde 0,75 km FRA: vegkryss Bygdevegen/Fochsenvegen TIL: vegkryss Bygdevegen Kommunens eget oppsett bruker alternativene Nedre Bygdevegen og Leikvikavegen. Kartverket har en fyldig omtale av Nedre Bygdevegen, som kommer til at Nerbygdvegen bør være sammensetningsmåten. Kartverket avviser Leikvikavegen med henvisning til sammensetningsmåten i nedarva stedsnavn til Leikvika; for eksempel Leikvikfjellet og Leikvikvatnet, dvs at stedsnavn i forleddsposisjon skal til vanlig ikke ha bestemt form. Administrasjonssjefen tilrår bruk av Leikvikvegen. Vegnr Bremnesvegen Fylkesveg X-1 i lengde 13,5 km FRA: der Bygdevegen slutter på Trastad med vegnr 125, gnr 59 bnr 5 TIL: Nupen, grense mot Harstad kommune Vegnr Kvæfjordeidetvegen Fylkesveg X-83 i lengde 5 km FRA: Skallankrysset ovenfor Gåra TIL: Bjørklund gard, grense mot Harstad kommune I kommunens eget oppsett brukes også alternativet Kvæfjordvegen. Administrasjonssjefen finner at Kvæfjordeidetvegen både er mer presist beskrivende og i tråd med stedsnavnbruken. Vegnr Nedre Langlia Kommunal veg på Borkenes i lengde 0,15 km FRA: Topp(en)vegen, avkjøring mot vanntanken TIL: Langlia Internveg i boligfelt ovenfor Borkenes der tilsluttede veger fra tidligere er navnsatt og hvor Nedre Langlia allerede er i daglig bruk. Dette er en av tre ikke-definerte hovedveger som tas med i denne omgang. Kartverket har med henvisning til sin vurdering under Nedre Bygdevegen vist til alternativet Ner-Langlia, ettersom det i nedarva stedsnavn ikke er vanlig med løst sammensatte stedsnavn, men kommer samtidig til at dette ikke er feil navnelaging. Administrasjonssjefen tilrår bruk av Nedre Langlia som allerede er i bruk som vegnavn på denne parsellen. OMRÅDE 2 Vegnr Vikvegen Fylkesveg X-83 i lengde 4 km FRA: start etter nuværende vegadresse Vikeland nr 20, gnr 50 bnr 1 TIL: brua over Straumen ved Straumsnes Kartverket melder kun «ok» som kommentar til dette navneforslaget. Vegnr Storjordvegen Fylkesveg X-14 i lengde 8 km FRA: Straumsneskrysset mot FV X-83 TIL: Bjørnhaugen, grense mot Harstad kommune

12 OMRÅDE 3 Vegnr Refsnesvegen Fylkesveg X-83 i lengde 16,1 km FRA: brua over Straumen ved Straumsnes TIL: Refsnes fergeleie Kartverket viser til at primærnavnet har to godkjente skrivemåter i SSR; Refsnes og Revsnes. Etter norsk rettskrivning bør det brukes skrivemåten Revsnesvegen. Kartverket kommer til at det må reises navnesak før adressenavnet kan fastsettes. Administrasjonssjefen finner at Revsnesvegen er en skrivemåte som ikke baserer seg på lokal bruk, for denne saken finner vi derfor å ville foreslå bruk av mer kjente og etablerte Refsnesvegen, selv om dette kan gjøre saken mer tidkrevende. I tråd med omtalen nedenfor under Kveøyvegen, bør det legges til grunn formell navnesak med sikte på å endre skrivemåten fra Revsnes til Refsnes. Vegnr Kveøyvegen Fylkesveg X-105 i lengde 9,3 km FRA: avkjøring/kryss FV X-83 (Refsnesvegen) på Hinnøya TIL: Øynes snuplass Kartverket viser til at skrivemåten for primærnavnet i SSR er Kvæøya. Her må det reises navnesak for å få i bruk skrivemåten Kveøya og deretter adressenavnet Kveøyvegen. Til denne (navne)saken hører det at Kvæfjord historielag i redegjørelse av 2010 konkluderte at skrivemåten Kveøya bør tas i bruk for hele øya, blant annet med henvisning til at «i daglig tale blant eldre og yngre på Kveøya er uttalen i dag «Kveøy» og «Kveøya» med ein e-lyd som drar mot «æ», men som likevel klart blir oppfatta som e-lyd». Formannskapet kom under F-sak 12/11 med tilrådning om bruk av Kveøya som riktig skrivemåte, hvoretter saken ble oversendt Stedsnavntjenesten for norske stedsnavn i Nord-Norge med kopi til Kartverket, for videre behandling. Kartverket varslet (vél fire år senere) i 2015 navnesak på skrivemåten Kvæøya og Kvæøybrua, hvoretter denne nå ligger til videre kommunal behandling. Omlag tilsvarende som nevnt ovenfor om Refsnes/Revsnes, oppfatter administrasjonssjefen at Kvæøy/Kvæøya som skrivemåte ikke bygger på lokal bruk, for denne saken finner vi derfor å ville foreslå det mer kjente og etablerte Kveøy/Kveøya som grunnlag for å kunne gjøre bruk av Kveøyvegen, selv om det for dette tilfelle vil gjøre sakens videre framdrift mer tidkrevende. Som grunnlag for navnsettingen og ellers i tråd med tilbakemeldingen fra Kartverket, tilrås derfor at kommunen via egen hjemmeside gjør kjent at det er reist navnesak for endring fra Kvæøy/Kvæøya til Kveøy/Kveøya, jf stadnamnlova 6 første ledd, 7.setning hvoretter «lokale organisasjoner har rett til å uttale seg i saker som gjeld stadnamn organisasjonen har særleg tilknytning til». Vegnr Austerfjordvegen Delvis fylkesveg X-104, kommunal veg og nedklassifisert veg i samlet lengde 12,7 km FRA: avkjøring/kryss FV X-83 (Refsnesvegen) ved Refsnes fergeleie TIL: Kjengsnes snuplass Kartverket melder kun «ok» som kommentar til dette navneforslaget. Vegnr Hoklandsvegen Delvis fylkesveg X-105 og kommunal veg i samlet lengde 1,1 km FRA: avkjøring/kryss Kveøyvegen, gnr 41 bnr 16 TIL: Hokland snuplass, gnr 41 bnr 3 og 7 Kartverket melder kun «ok» som kommentar til dette navneforslaget. For denne vegen er det feil målsettinger med videre i kommunens tidligere kartleggingsarbeid, beskrivelsene er her derfor noe korrigert. Dette er en av tre ikke-definerte hovedveger som tas med i denne omgang, dermed oppnås et grunnlag for navnsetting av alle veger på Kveøya hvor det tilligger boliger. OMRÅDE 4 Vegnr Flesnesvegen Fylkesveg X-83 i lengde 10,9 km Fra: Flesnes fergeleie TIL: vegkryss i Langvassbukt, mot riksveg 85 Kartverket melder kun «ok» som kommentar til dette navneforslaget. Vegnr Langvassdalen Riksveg 85 i lengde 4,6 km FRA: vegkryss i Langvassbukt TIL: Sigerfjordtunnelen Kartverket melder «ok» som kommentar til alternativene Langvassdalen og Langvassdalvegen. Administrasjonssjefen tilrår det mest kortfattede Langvassdalen, jf tilsvarende bruk av for eksempel Strand, Gåra og Vikeland framfor Strandvegen, Gåravegen og Vikelandsvegen.

13 Vegnr Holand Fylkesveg X-102 i lengde 3,5 km FRA: avkjøring/kryss FV X-83 (Flesnesvegen) ved Flesnes fergeleie TIL: Holand snuplass, gnr 12 bnr 1 Kartverket melder kun «ok» som kommentar til dette navneforslaget. Dette er en av tre ikke-definerte hovedveger som tas med i denne omgang, ut fra stor bosettingsandel innenfor vegområde 4 samtidig som det dermed oppnås navnsetting av alle veger innenfor dette vegområdet. OMRÅDE 5 Vegnr Gullesfjordvegen Riksveg 85 i lengde 14,2 km FRA: vegkryss i Langvassbukt TIL: rundkjøring i Gullesfjordbotn, gnr 67 bnr 48 Kartverket melder kun «ok» som kommentar til dette navneforslaget. Vegnr Gullholmvegen Fylkesveg X-103 i lengde 10 km FRA: rundkjøring i Gullesfjordbotn, gnr 67 bnr 48 TIL: Gullholm snuplass, gnr 23 bnr 1. Kartverket melder kun «ok» som kommentar til dette navneforslaget. Det tilrås at overnevnte forslag til vegnavn kunngjøres på kommunens hjemmeside, som grunnlag for å gi innspill til den videre behandling. Ettersom kommunens fastsettelse av adressenavn er sekundær, legges det til grunn at det reises navnesaker for to endrede skrivemåter; fra Revsnes til Refsnes og fra Kvæøy/ Kvæøya til Kveøy/Kveøya, med sikte på deretter å kunne ta i bruk vegadressenavnene Refsnesvegen og Kveøyvegen. Etter høringsrunder og med ny behandling i teknisk utvalg av foreslåtte vegnavn med mulige innspill, vil endelig vedtak om vegadressenavn ut fra kommunens egne delegeringsregler høre under formannskapet. Merete Hessen Administrasjonssjef

14 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /25 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Birger Bjørnstad Saksnr Utvalg Møtedato 26/16 Teknisk utvalg /16 Kommunestyret Budsjettregulering - utbedring av snuplass i krysset Bergsvn/Speiderbkn Administrasjonssjefens innstilling Kvæfjord kommunestyre tiltrer budsjettregulering nr K-5/16 som vist i vedlegg til saken, for utbedring av snuplass i veikrysset Bergsvegen/Speiderbakken på Trastad innenfor samlet kostnadsramme kr. Vedlegg: Kartskisse for berørt område Utfylt budsjettreguleringsskjema nr K-5/16 Dokumenter i saken: K-sak 38/16 Tertialrapport 1/2016 K-sak 80/11 Reguleringsplan for Berg/Engenområdet K-sak 21/97 Revisjon av kommunedelplan Borkenes. Boligbyggingsområde. Trafikkmønster TU-sak 23/16 Snuplass for buss i krysset Bergsvegen/Speiderbakken TU-sak 15/16 Orienteringssak forprosjekt Berg-/Engenområdet Troms fylkestrafikk Møtereferat Norconsult Oppstartmøte forprosjekt infrastruktur boligfelt Trastad, Kvæfjord Saksopplysninger Teknisk utvalg vedtok i møte under TU-sak 23/16 Snuplass for buss i krysset Bergsvegen/ Speiderbakken: 1. Teknisk utvalg ber om at det i tråd med redegjørelse gitt i dagens utvalgsmøte iverksettes utbedring av omtalte veikryss med sikte på ferdigstillelse før nytt skoleår tar til høsten Teknisk utvalg legger til grunn at den økonomiske utvikling som skisseres innenfor årets første tertialrapport, gir handlingsrom for omfordeling av inntil kr på RO4 Teknisk, til etablering av nødvendig støttemur i bakkant av opparbeidd snuplass. Antatte kostnader til omlegging av vann- og avløpsinstallasjoner i området belastes de aktuelle selvkostområder i budsjettet med inntil kr. Administrasjonssjefen bes fremme forslag til budsjettregulering i samsvar med dette. 3. Teknisk utvalg ber om at asfalteringsarbeider stipulert til kostnader kr vurderes mot arbeidet med budsjett 2017, forutsatt 1/3-dels fordeling på budsjettkapitlene Veier, Vannforsyning og Avløp/rensing.

15 Bakgrunn for saken var at Troms fylkestrafikk ut fra tilbakemeldinger fra operatør Boreal Transport rettet henvendelse til kommunen om at transportselskapet ikke ønsket å videreføre busstrafikken gjennom deler av Bergsvegen på Trastad, ut fra henvisninger til mulig sammenheng mellom flere mindre trafikkuhell og veistandard. Et møte mellom partene konkluderte med at den aktuelle veistrekningen ikke ville bli utbedret med det første (gjennom Berg-/Engenområdet, må ses i sammenheng med feltutbygging), slik at busstrafikken opphører ved skoleslutt i juni. For å ivareta skoleskyss med videre fra høsthalvåret 2016, vurderer kommunen snarlig utbedring av eksisterende snuplass i krysset Bergsvegen/Speiderbakken, slik at buss til/fra Elda kan kjøre opp og snu der før den fortsetter langs fylkesveien til/fra Borkenes. Trafikkbildet i området forbedres ytterligere ved at der i vurderinger om mulig etablering av miljøstasjon på Trastad, også ses på utbedring av deler av Bergsvegen i drøyt 400 meter lengde, regnet fra krysset mot fylkesvei X-1 og et stykke forbi administrasjonsbygget på Trastad. Etter tidligere kunngjøring, fremmes det også særskilt sak om trafikkregulerende tiltak i form av vikepliktskilting for trafikk fra Trastad Gård og inn i Bergsvegen. Utbedring av etablert snuplass i veikrysset Bergsvegen/Speiderbakken til godkjent standard ble først anslått å kreve tilleggsbevilgning med omlag kr, i hovedsak til opparbeidelse av forstøtningsmur mot tilstøtende eiendom gbnr 58/50 tilhørende Kvæfjord Eiendom. Kostnader er nå påløpt med kr, økning i hovedsak ut fra mer omfattende arbeider enn påregnet med den angitte forstøtningsmuren. Asfalteringsarbeider utestår til vurdering mot 2017-budsjettet, ikke kun av økonomiske hensyn men også slik at veigrunnen får satt seg bedre før dekkelegging. Tiltaket er ellers begrenset til påkostninger av eksisterende veikryss innenfor rammene av vedtatt trafikkmønster i kommunedelplan for Borkenes av 1997, jf reguleringsplan for Rå-Dalsnes av Tiltaket anses derfor ikke søknadspliktig etter reglene i plan- og bygningsloven. Det er iverksatt prosjekteringsarbeider for boligområdet Berg/Engen, på det nærmeste beliggende vél 250 meter sørøst for dette veikrysset. I denne sammenheng er planlagt opprusting av de tilstøtende vann- og avløpssystemer i Trastad-området, som bygger på utslippstillatelse av år 2000 men uten at de da forutsatte opprustingstiltak ble iverksatt. Dette forutsetter også påkostninger knyttet til vann/avløp gjennom krysset Bergsvegen/Speiderbakken, først kalkulert til kr og nå påløpt med kr. Slik oppgradering av vann- og avløpsanleggene overflødiggjør senere oppgravinger i vegkrysset i sammenheng med senere tilrettelegging av Berg/Engenområdet. Merkostnadene skyldes uventede forhold på grunn av for dårlig kartleggingsgrunnlag vedkommende deler av ledningsnettet innenfor det tidligere institusjonsområdet. Vurderinger Teknisk utvalg har tiltrådt opprusting av snuplassen i veikrysset Bergsvegen/Speiderbakken, som ledd i å sikre akseptabel og trafikksikker kollektivtransport for de tilstøtende områder. Det er både av praktisk og økonomisk betydning at planlagt opprusting av vann- og avløpssystemene i området ses i sammenheng med dette arbeidet, slik også utvalget har gitt tilslutning til. Saksbehandlingen i teknisk utvalg må også ses i sammenheng med behovet for å gjennomføre tiltaket før høstens skolestart, oppstart er derfor foretatt i løpet av uke 27. Det foreslås at teknisk utvalg går til kommunestyret med forslag om regulering på årets investeringsbudsjett i tråd med vedlagte oppsett. Årets totale utgifter er beregnet til kr. Det foreslås for det første at selve veiopprustingen (veikryss med snuplass, prosjektnummer ) med kr finansieres ved omfordeling fra tidligere budsjetterte midler til Berg/Engenområdet medregnet Bergsvegen. Dernest foreslås det at påkostninger av vann- og avløpssystemene (prosjektnummer Vann og Avløp) samlet beløpende til kr finansieres via salgsinntekter for tre eldre biler som har

16 tilhørt disse budsjettområdene med kr og via bruk av ubrukte lånemidler med kr, for det første ubrukte lånemidler fra tidligere år med kr og for det andre frigjorte lånemidler med kr på årets budsjett ut fra forsinket framdrift i helsehusprosjektet. Finansiering skjer da uten nye låneopptak, samtidig som kostnadene forutsettes å inngå i framtidige avskrivninger og gebyrberegninger innenfor de aktuelle selvkostområdene. Forslaget til budsjettregulering ser også hen til økonomiutviklingen som framtrer innenfor første og andre tertial, herunder også kommunestyrets vedtak i K-sak 38/16 der blant annet framgikk at «avvik i forhold til vedtatte budsjettrammer dekkes inn med nødvendige budsjettreguleringer». Merete Hessen Administrasjonssjef

17 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /188 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Birger Bjørnstad Saksnr Utvalg Møtedato 27/16 Teknisk utvalg Bergsvegen, Trastad - forslag om vikeplikt Administrasjonssjefens innstilling 1. Teknisk utvalg i Kvæfjord kommune ber Statens vegvesen fatte vedtak om vikeplikt for trafikk som kommer inn fra Trastad Gård i Bergsvegen, ved bruk av vikeplikt- og forkjørsskilt nr 202 VIKEPLIKT og 210 FORKJØRSKRYSS slik som vist i skiltplan vedlagt saken. Teknisk utvalg viser som grunngiving for dette til at de trafikale forhold innenfor Trastad Gård kan minne om et parkeringsområde, slik at bruk av vikepliktskilt vil avklare hvilke regler som gjelder. Samtidig vil dette særlig i vinterhalvåret bidra til bedre trafikkavvikling opp Bergsvegen fra fylkesvei X-1. Slik skilting bør iverksettes umiddelbart. 2. Teknisk utvalg legger til grunn at eventuell bruk av skilt om vikeplikt for trafikk som kommer inn fra Oscarsveg i Bergsvegen, slik som vist i skiltplan vedlagt saken stilles i bero i påvente av arbeid med ny atkomstløsning fra Bergsvegen via Markvegen og Oscarsveg mot Trastad Samlinger. Vedlegg: Kartskisse med aktuelle skilting for vikeplikt i to kryss inn mot Bergsvegen på Trastad Dokumenter i saken: TU-sak 23/16 Snuplass for buss i krysset Bergsvegen/Speiderbakken TU-sak 16/16 Orienteringssak - spm om flytting av miljøstasjonen til Trastad TU-sak 15/16 Orienteringssak - forprosjekt Berg-/Engenområdet RS 23/16 Kåre Bakken : Saker teknisk utvalg RS 25/15 spm om forkjørsregulering veikryss Gammelvn-FVX14 Straumen-Sørvik RS 21/12 Utvalgsleder stilte spørsmål omkring skilting av vikeplikt i krysset mellom Gammelveien ned fra Vik oppvekstsenter og fylkesveien fra Straumen mot Straumsbotn samt skilting av vikeplikt og fartsgrense på kommunal vei fra Trastad Produkter RS 22/12 Utvalgsleder spurte om mulig breddeutvidelse på kommunal vei nedenfor Paviljong 1 på Trasta K-sak 50/12 Delegeringsreglement og innstillingsrett Statens vegvesen / Vikepliktskilting to kryss i Bergsvegen på Trastad Kvæfjord kommune Bergsvegen, Trastad, Kvæfjord vikeplikt Magnus Andersen Bergsveien - Trastad

18 Saksopplysninger Denne saken er ut fra formalhensyn avgrenset til mulig skilting av vikeplikt og forkjørskryss, som ut fra offentlig varsling, kommunalt vedtak og skiltplan deretter eventuelt skal involvere Statens vegvesen. Sakens opphav er ellers at teknisk utvalg i sitt møte drøftet flere saker som berører vegarealer på Trastad; herunder forprosjekt for utvikling av boligområdet Berg/Engen, etablering av utvidet snuplass for buss i krysset Bergsvegen/Speiderbakken og konsekvenser ved mulig flytting av miljøstasjonen fra Gårasjyen til den tidligere idrettsbanen på gbnr 58/70 ved Bergsvegen. Sistnevnte betinger bedre atkomstløsning langs Bergsvegen fra fylkesvegen og opp forbi det tidligere administrasjonsbygget på Trastad. Som ledd i slik tilrettelegging, men også ut fra tidligere drøftinger av den trafikale situasjon i området for eksempel i utvalgsmøte , la teknisk utvalg til grunn at det bør ses på mulighetene for å innføre vikeplikt ved innkjøring i Bergsvegen fra Trastad Gård. Det er også sett på mulig innføring av vikeplikt ved innkjøring fra Oscarsveg til Bergsvegen. Bergsvegen er ikke en forkjørsveg. Dermed gjelder i utgangspunktet trafikkreglene 7 om vikeplikt for trafikk fra høyre. I krysset inn mot Trastad Gård kan kjørende være i tvil om vikepliktforholdene, fordi den trafikale situasjon kan minne om et parkeringsområde. Kjørende kan da oppleve situasjonen slik at man kommer fra en parkeringsplass og ut i Bergsvegen. Etablering av et forkjørskryss i form av entydig vikeplikt, kan bidra til å avklare mulig tvil om hvilke regler som gjelder. Samtidig er stigningsforholdene opp Bergsvegen slik at stopp her vinterstid for trafikk som kommer inn fra Trastad Gård, kan by på utfordringer. Det samme gjelder også litt lengre opp i vegen, når man møter trafikk inn fra Oscarsveg, ved administrasjonsbygget. Her er det i tillegg en spesiell kryssutforming, som for eksempel kan tilsi at trafikk inn fra Oscarsveg bør pålegges vikeplikt for all trafikk i Bergsvegen. De planlagte utbedringer for denne delen av Bergsvegen vil bare i mindre grad endre på gjeldende stigningsforhold. For begge disse kryssene, kan derfor bestemmelse om vikeplikt for den som kommer inn fra Trastad Gård eller fra Oscarsveg, bidra til både tryggere og mer smidig trafikkavvikling. Aktuell skilting vil da være vikeplikt- og forkjørsskilt nr 202 «VIKEPLIKT». Oppslag om mulig forslag om slik skilting er lagt ut på kommunens hjemmeside fra , med muligheter for innspill fra publikum. Forslaget er også oversendt Statens vegvesen for mulig forhåndsvurdering, jf skiltforskriften 27 som legger til grunn at regionvegkontoret treffer vedtak om å sette opp eller å ta ned skilt 202 «VIKEPLIKT». Før slikt vedtak treffes, skal politiet og kommunen få høve til å uttale seg. Statens vegvesen har i tilbakemelding av vist til de formalkrav som må ivaretas som grunnlag for skilting og avslutter ellers at «vi har ingen ytterligere merknader til denne etableringen», dvs av de fra kommunen skisserte skiltløsninger. Det foreligger ellers én høringsuttalelse til vårt oppslag på internett om mulig endret skilting, fra Magnus Andersen som skriver slik: Merknad vedr. vikeplikt- ovennevnte: Endelig! Merknad vedr. Oscars vei/bergsvegen: Krysset bør få en bedre utforming -større svingradius! Merknad vedr. veien inn til Trastad Gård mfl.: Fartsgrense må nedsettes fra 60 til 30 km/time. Generellt: Forbedre parkeringsforholdene rundt gamle adm.bygg på Trastad, jfr. dagens skilting. Det følger av kommunens delegeringsregler punkt 44 Vegtrafikkloven, skilt- og parkeringsforskriftene at kommunal myndighet på området er tillagt teknisk utvalg, administrasjonssjefen og kontorleder ved teknisk kontor. Kommunal uttalelse om mulig bruk av vikeplikt- og forkjørsskilt nr 202 VIKEPLIKT og 210 FORKJØRSKRYSS, bør ut fra dette behandles av teknisk utvalg.

19 Vurderinger Det foregår som omtalt i TU-sak 16/16 et arbeid med å avklare mulig flytting av miljøstasjonen fra Gårasjyen til Trastad. Slik etablering vil kreve forbedret adkomst fra fylkesveg X-1 opp mot administrasjonsbygget på Trastad. Et første grep i denne sammenheng og som uansett vil være et bidrag til forbedret trafikkbilde i området, vil være iverksetting av skilting VIKEPLIKT/FORKJØRSKRYSS inn fra Trastad Gård til Bergsvegen. Administrasjonssjefen er mer i tvil om slik skiltoppføring fra Oscarsveg, da mest sannsynlige løsning her ut fra de fysiske begrensninger i området vil være en innsnevring til kun en gangveg inn på nedsiden av administrasjonsbygget, hvoretter annen adkomst inn mot Trastad Samlinger legges via Markvegen (forbi legesenteret og Kvæfjord kulturhus) og deretter inn i Oscarsveg. Det foreslås derfor at slik skilting stilles i bero i påvente av nærmere avklaringer. I forhold til foreliggende høringsuttalelse skal ellers anføres at den kommunale intensjon over flere år har vært fartsgrense 30 km/t som for andre veger utenom fylkesvegen og ellers at parkeringsforholdene ved administrasjonsbygget vil bli vurdert i sammenheng med den planlagte vegopprustingen, som vil bli gjort rede for i særskilt(e) sak(er). Merete Hessen Administrasjonssjef

20 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: /551 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Birger Bjørnstad Saksnr Utvalg Møtedato 28/16 Teknisk utvalg Gbnr 12/9 Holand: Frits Walberg - deling av eiendom med formål tomt for lagerhall Administrasjonssjefens innstilling 1. Teknisk utvalg viser til søknad fra Frits Walberg av om deling av eiendommen gbnr 12/9 på Holand. Formål er fradeling av inntil 3000 m 2 for overføring til Odd-Steinar Walberg med sikte på oppføring av lager- og maskinhall. Deling er betinget av dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pga at tiltaket ikke er i samsvar med planstatus som LNF-område. Tiltaket må også ses mot planbestemmelsene punkt som tillater fradeling av tomter inntil 2000 m 2 og videre kravene i plan- og bygningsloven 28-1 om byggegrunn og miljøforhold. 2. Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 Dispensasjonsvedtaket innvilges dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for deling slik som omsøkt. Hensynet til lovens formålsbestemmelse og kommuneplanens bestemmelser anses ikke for vesentlig tilsidesatt ved slik dispensasjon. Teknisk utvalg kommer ut fra en samlet vurdering til at fordelene ved å gi dispensasjon må anses for å være større enn ulempene. Det er også lagt vekt på den landbruksfaglige vurdering om at deling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne og ellers ikke medfører vesentlig ulempe for landbruksdrift, men snarere vil være en god løsning for landbruksnæringen i denne delen av kommunen. 3. Teknisk utvalg finner ikke at prinsipper i naturmangfoldloven 8-12 blir tilsidesatt ved dispensasjon, jf samme lov 7. Utvalget har videre vurdert søknaden i forhold til plan- og bygningsloven 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv og finner at denne ikke gir grunnlag å avslå deling som omsøkt. For endelig avklaring av sikkerhet mot fare ved bebyggelse som følge av natur- eller miljøforhold henvises det til senere behandling av særskilt byggesak, hvor søker forutsettes å innhente skredfaglig vurdering. 4. Vedtaket kan påklages. Eventuell klage sendes innen 3 uker fra søker og andre med klageinteresse er gjort kjent med vedtaket til: Kvæfjord kommune, teknisk kontor, Bygdevegen 26, 9475 Borkenes. Vedlegg: Kartskisser Dokumenter i saken:

21 11 Kvæfjord kommune Gbnr 12/9 Søknad om deling 10 Kvæfjord kommune Kvæfjord 12/9 delingssak på høring: Savner tilbakemelding 9 Kvæfjord kommune /9 Delingssak med krav om skredsikkerhet 8 Kvæfjord kommune /9 Vedr din søknad om deling av eiendommen (med tomt for lagerhall) 7 Kvæfjord kommune /9 Deling av eiendommen. Formål: Tomt for lagerhall jordlovsbeha 6 Kvæfjord kommune /9 Vedr søknad om deling av eiendommen med formål tomt til lagerhall 5 Troms fylkeskommune kulturetaten Kvæfjord kommune gbnr 12/9 Høringsbev i forbindelse me 4 Frits Walberg Søknad om deling/rekvisisjon av oppmålingsforretning 3 Frits Walberg Nabovarsling - deling 2 Kvæfjord kommune gbnr 12/9 Vedr dine planer om søknad om deling med formål tomt til lage 1 Kvæfjord kommune Høringsbrev i forbindelse med deling av eiendommen. Formål: Tomt for lag Saksopplysninger Frits Walberg rettet i 2015 henvendelse til Kvæfjord kommune om fradeling av inntil 3000 m 2 tomt fra gbnr 12/9 på Holand, med siktemål om senere overføring av parsellen til egen sønn Odd-Steinar Walberg for oppføring av 500 m 2 stor lager- og maskinhall, for enklere vedlikeholdsarbeid og lagring i forbindelse med entreprenørvirksomhet som særlig er rettet inn mot landbruksnæringen. Etter at førsteversjonen av søknaden trolig er blitt forlagt, har Walberg ut fra senere dialog den levert ny delingssøknad til kommunen, også med rekvisisjon av oppmåling og kopi av foretatt nabovarsling. Den omsøkte parsellen er vist på vedlagte kartskisser. Parsellen er tiltenkt felles avkjørsel med 12/9 fra fylkesvei 102 Flesnes-Holand og er på det nærmeste beliggende om lag 190 meter fra strandlinjen. Eiendommen ligger i LNF-område (Landbruks-, natur- og friluftsområde) der kommuneplanens arealdel av 2008 er gjeldende plan. Fradeling må derfor behandles som dispensasjonssak etter regler i så vel planog bygningsloven som jordloven. I forhold til sistnevnte ga lokal landbruksforvaltning først slik foreløpig vurdering: «fra et landbruksfaglig ståsted så vil dette være en god løsning for både entreprenøren og ikke minst landbruksnæringa i denne delen av kommunen som er i ferd med å bli vitalisert gjennom nye produsenter og ny virksomhet.» Via registrerer vi at tomta ikke ligger innenfor aktsomhetsområde for snøskred, men derimot i mulig fareområde for jord-/flomskred. Det er ikke registrert kulturminner i området. Vi kan ikke se at reindriftsnæringen har drivings- eller beiteområder i nærheten av det omsøkte område. Lokal landbruksforvaltning har behandlet delingssak etter jordloven 12. Parsellen er her beskrevet «som 0,9 dekar dyrkamark og 2,1 dekar skog av middels bonitet». Det framgår videre at kommunen «har risikovurdert området og ikke funnet kjente risiko som skulle tilsi at delingen bør avslås». Det er deretter konkludert at det med henvisning til jordloven 12, jf 1, kan fradeles 3 dekar tomt som omsøkt til maskinhall/lagerhall. Det er i vedtaket konkludert at deling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne og at den ikke medfører vesentlig ulempe for landbruksdrift i området. Landbruksforvaltningens vedtak er sendt fylkeskommunen, fylkesmannen og Sametinget uten at der foreligger noen merknader derfra. Saken er sendt andre aktuelle høringsinstanser for eventuelle uttalelser. Det foreligger tilbakemelding fra Troms fylkeskommune, kulturetaten som «har ingen merknader til saken». Der foreligger ingen andre tilbakemeldinger, ut fra angitt fareområde for jord-/flomskred har kommunen også anmodet NVE om tilbakemelding senest innen , uten at slik tilbakemelding er registrert. Vurderinger Kommuneplanens LNF-formål brukes for områder som skal nyttes i landbruket, eller skal bli liggende som natur- og friluftsområder. Dette er arealer som i det vesentlige skal være ubebygd eller bare bebygd i tilknytning til landbruksnæring eller for bruk av området til friluftformål. Kommuneplanens arealdel skal bidra til å skape størst mulig forutsigbarhet i forvaltningen og redusere omfanget av dispensasjoner.

22 Lovgiver legger til grunn at lokalt planvedtak er tuftet på en omfattende beslutningsprosess med endelig vedtak i kommunestyret. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan, i utgangspunktet har heller ingen noe rettskrav på å få innvilget dispensasjon. En dispensasjon endrer ikke en plan, men gir ut fra en konkret vurdering tillatelse til å fravike planen for det aktuelle tilfelle søknaden gjelder. Det er i første rekke forhold knyttet til areal- og ressursdisponering som er relevante for dispensasjonsvurderingen opp mot plan- og bygningsloven. Administrasjonssjefen finner for denne saken ikke at dispensasjon fra kommuneplanens arealdel slik som omsøkt, i vesentlig grad tilsidesetter planbestemmelsene eller de sentrale formålsbestemmelser i plan- og bygningsloven. Vi legger i denne sammenheng også vekt på at den landbruksfaglige vurdering snarere ser tiltaket som en god løsning for videreutvikling av landbruksnæringen i en del av kommunen der omfanget av stedbunden næringsutvikling er begrenset. Området må ut fra sin beliggenhet, i nærheten av omliggende bebyggelse og ellers tilgrensende fylkesveien, ellers anses for å ha mindre betydning som natur- og friluftsområde. Naturmangfoldloven 7 tilsier at ved utøving av offentlig myndighet som gjelder natur skal prinsippene i 8-12 legges til grunn. Det betyr at kommunen skal gjøre en vurdering av saken opp mot krav til kunnskapsgrunnlag, et føre-var-prinsipp i forhold til ivaretakelse av naturmangfoldet, mulig påvirkning av økosystemet, mulig miljøforringelse og miljøforsvarlige arbeidsteknikker og driftsmetoder. Eiendommen er ikke registrert beliggende i område med lokalt eller nasjonalt viktige naturtyper eller i et vernet område. Utover dette må senere byggesak avklare forhold som kan påvirke naturmiljøet i området. Kommunen har i foreløpig tilbakemelding til søker av vist til at der for den videre behandling også må foreligge uttalelser fra NVE og Statens vegvesen. Administrasjonssjefen legger til grunn at manglende tilbakemeldinger derfra eller fra øvrige regionaletater ikke i seg selv bør stoppe sakens videre behandling, men snarere må vurderes dithen at saken ikke i vesentlig grad utfordrer ansvarsområder som hører under disse etater. Dette underbygges også ved at kommunen har et selvstendig ansvar for å vurdere søknaden der utgangspunktet fortsatt er at ingen har krav på dispensasjon, men at dette må vurderes konkret for den enkelte sak. Via registrerer vi at tomta ikke ligger innenfor aktsomhetsområde for snøskred, men derimot i mulig fareområde for jord-/flomskred. Det er ikke registrert kulturminner i området. Vi kan ikke Kommunen har ut fra kartregistreringen som mulig fareområde for jord-/flomskred, pekt på manglende avklaring i forhold til plan- og bygningsloven 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv: Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak. For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal. Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom, dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak. Svakheten i form av manglende detaljering og lokal forankring av kun generelle kartbeskrivelser kan for denne saken illustreres ved å vise til at mens antyder en potensiell fare for jord- eller flomskred, står området innenfor gårdskart på angitt med «Liten erosjonsrisiko». Det framgår ellers i den landbruksfaglige vurdering at det for området «ikke <er> funnet kjente risiko som skulle tilsi at delingen bør avslås». Administrasjonssjefen kommer ut fra dette til at lovkravene i 28-1 vurdert mot sakens realiteter så langt ikke gir grunnlag for å avslå deling som omsøkt. En tilstrekkelig avklaring av sikkerhet mot fare bør likevel bli del av den senere behandling av særskilt byggesak, noe som også bør påpekes i vedtaket.