Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Rollag kommune, Dag Lislien ordfører

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: PS 48/13 PS 49/13 RS 5/13 PS 50/13 PS 51/13 Sakstittel Godkjenning av protokoll Meldinger og orienteringer Referatsaker Vedr. skrivemåte - overgang fra matrikkeladresse til gateadresse (vegnavn) - organisering Sluttbehandling reguleringsplan - Glaimsmogen boligområde Sluttbehandling reguleringsplan - Rollag boligområde Lukket/åpen PS 52/13 Sluttbehandling reguleringsplan - Middelaldersenter på Nord-Fekjan PS 53/13 Reguleringsplan - fortetting av Dalsethaugen - Rustvegen, sluttbehandling med meklingsprotokoll PS 54/13 Høring på handlingsprogram for fylkesveger PS 55/13 PS 56/13 PS 57/13 PS 58/13 PS 59/13 Høringsuttalelse: NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Høring - Tannhelsetjenesten i Buskerud, klinikkstrukturplan Fylkesdelplan for Hardangervidda - oppnevning av representant til Hardangerviddarådet m.m Revidert samarbeidsavtale mellom 26 kommuner i Vestre Viken helseområde og Vestre Viken HF Søknad om skjenkebevilling - Rollag Havnevesen

3 PS 48/13 Godkjenning av protokoll

4 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2013/60 Avd : Sentraladministrasjon Saksbehandler : en Else Berit Grette Meldinger og orienteringer MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /13 Referatsaker RS 5/13 Vedr. skrivemåte - overgang fra matrikkeladresse til gateadresse (vegnavn) - organisering

5 Rollag kommune Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2012/622 Avd : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Sluttbehandling reguleringsplan - Glaimsmogen boligområde MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /13 Kommunestyre /13 Vedtak i Næring, Miljø, Ressurs innstilling til kommunestyret: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner kommunestyret reguleringsplan Glaimsmogen boligområde. Plankart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner kommunestyret reguleringsplan Glaimsmogen boligområde. Plankart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Behandling Næring, Miljø, Ressurs : Utvalgsleders forslag ble enstemmig vedtatt.

6 Fakta: Planen ble førstegangsbehandlet i utvalget for næring, miljø og ressurs (NMR) den , og planen ble lagt ut på offentlig høring med høringsfrist Under høringen er det ikke kommet inn noen merknader eller innsigelser. Det bør settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Reguleringsbestemmelsene er ellers i tråd med det som vanligvis godkjennes i kommunen. Plankart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner kommunestyret reguleringsplan Glaimsmogen boligområde. Plankart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Vedlegg: Plankart

7 Rollag kommune Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2012/604 Avd : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Sluttbehandling reguleringsplan - Rollag boligområde MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /13 Kommunestyre /13 Vedtak i Næring, Miljø, Ressurs innstilling til kommunestyret: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner kommunestyret reguleringsplan Rollag boligområde. Plankart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner kommunestyret reguleringsplan Rollag boligområde. Plankart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Behandling Næring, Miljø, Ressurs : Utvalgsleders forslag ble enstemmig vedtatt.

8 Fakta: Planen ble førstegangsbehandlet i utvalget for næring, miljø og ressurs (NMR) den , og planen ble lagt ut på offentlig høring med høringsfrist Under høringen er det ikke kommet inn noen merknader eller innsigelser. Det bør settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Reguleringsbestemmelsene er ellers i tråd med det som vanligvis godkjennes i kommunen. Plankart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner kommunestyret reguleringsplan Rollag boligområde. Plankart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Vedlegg: Plankart

9 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 141 Saksmappe : 2012/736 Avd : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Sluttbehandling reguleringsplan - Middelaldersenter på Nord-Fekjan MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /13 Kommunestyre /13 Vedtak i Næring, Miljø, Ressurs innstilling til kommunestyret: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner kommunestyret reguleringsplan Middelaldersenter på Nord-Fekjan Plankart er datert Reguleringsplan er datert Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner kommunestyret reguleringsplan Middelaldersenter på Nord-Fekjan Plankart er datert Reguleringsplan er datert Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Behandling Næring, Miljø, Ressurs : Utvalgsleders forslag ble enstemmig vedtatt.

10 Fakta: Planprogram for Middelaldersenter på Nord-Fekjan ble behandlet i utvalget for næring, miljø og ressurs (NMR) den Planen ble behandlet i NMR den , og planen ble lagt ut på offentlig høring med høringsfrist Under høringen er det kommet inn merknader fra vegvesenet og fylkesmannen. Disse merknadene vil bli innarbeidet i reguleringsplanen. Vegvesenet: Som vi tidligere har uttalt, mener vi det er uheldig med flere avkjørsler fra Fv. 40 på denne relativt korte vegstrekningen av fylkesvegen nord for idrettsskolen og at ny avkjørsel her må sees i sammenheng med avkjørsel til gården Nord- Fekjan og/eller ny idrettshall. Avkjørselen til Fv. 40 slik den er beskrevet i reguleringsbestemmelsene 5 kan bare tillates for den midlertidige bruken som driftsavkjørsel for transport av varer og utstyr og bevegelseshemmede. Vi ber om at dette presiseres i bestemmelsene til planen.. Dette er nå innarbeidet i reguleringsplanen. Fylkesmannen: Fylkesmannen forutsetter at kommunen endrer bestemmelsen om bebyggelse slik at det tas inn bestemmelse om utnyttelsesgrad og gesims- og mønehøyde. Dette er nå innarbeidet i reguleringsplanen. Det bør settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Reguleringsbestemmelsene er ellers i tråd med det som vanligvis godkjennes i kommunen. Plankart er datert Reguleringsplan er datert Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner kommunestyret reguleringsplan Middelaldersenter på Nord-Fekjan Plankart er datert Reguleringsplan er datert Det settes følgende vilkår for vedtaket: Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Vedlegg: Plankart

11 Rollag kommune Rollag : Arkiv : L12 Saksmappe : 2011/173 Avd : Teknisk Saksbehandler : Tanja Grinde Bjørkgården Reguleringsplan - fortetting av Dalsethaugen - Rustvegen, sluttbehandling med meklingsprotokoll MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /13 Kommunestyre /13 Vedtak i Næring, Miljø, Ressurs innstillin til kommunestyret: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner kommunestyret reguleringsplan fortetting av Dalsethaugen - Rustvegen Plankart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Det settes følgende vilkår for vedtaket: Før kommunestyrets godkjenning skal avtale om utbyggingsavtaler underskrives. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet. Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i bygeområder. Utvalgsleders forslag til vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner kommunestyret reguleringsplan fortetting av Dalsethaugen - Rustvegen Plankart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Det settes følgende vilkår for vedtaket: Før kommunestyrets godkjenning skal avtale om utbyggingsavtaler underskrives. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet. Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard.

12 Jordlovens 12 gjøres gjeldende i bygeområder. Behandling Næring, Miljø, Ressurs : Utvalgsleders forslag ble enstemmig vedtatt. Fakta: Saken var oppe til behandling i utvalget for Næring, miljø og resurs (NMR) som en forespørsel om fortetting av hyttetomter på Dalsethaugen og ved Rustvegen, jfr. plan- og bygningsloven Utvalget kom da med følgende vedtak: Tomtene 1-5 tas ut. Det samme gjelder tomtene 7 og 8. F4 bebygges ikke. I forbindelse med varsel om oppstart av planen kom det inn mange merknader til planen. I behandlingen i NMR for utlegging til offentlig ettersyn bestod planforslaget av totalt 6 tomter. Administrasjonen foreslo å fjerne ytterligere to tomter og utvalget gikk for dette. Planen som ble lagt ut til offentlig ettersyn bestod altså nå av 4 tomter. Planforsalget var gjennom prosessen endret fra 13 til 4 tomter. Fylkesmannen kom med innsigelser til planforslaget. Fylkesmannen sa blant annet: Fylkesmannens miljøvernavdeling har innsigelse til forslag til endret reguleringsplan for Dalsethaugen og Rustvegen hytteområder. Innsigelsene gjelder i første rekke de planlagte hyttetomtene ved Dalsethaugen som blir liggende i et eksponert område med lite vegetasjon, delvis i strid med vedtatte arealbruken i kommuneplanen for Vegglifjell. Disse hyttetomtene blir også liggende i områder som er regulert til grøntstruktur, med ski- og turløyper, og vil svekke områdets verdi for allmenne natur- og friluftsinteresser. Innsigelsene gjelder også manglende bestemmelser om byggehøyder i de to områdene. Kommunen sendte over brev om anmodning om trekking av innsigelse hvor det ble redegjort for antall tomter som er redusert gjennom prosessen, samtidig ble det lagt ved dokumentasjon fra planlegger som viser at tomtene ligger innenfor byggeområde på kommunedelplan for Vegglifjell som ble godkjent høsten Dokumentasjonen viser også at grøntstruktur ski- og turløyper er ivaretatt ved kommunes behandling og redusering av tomter før offentlig høring. Bestemmelser om byggehøyder har ligget inne i bestemmelsene gjennom hele prosessen. Rollag kommune mottok brev fra Fylkesmannens miljøvernavdeling hvor de opprettholder deler av innsigelsene. Miljøvernavdelingen opprettholder innsigelse til forslag til endringer i reguleringsplan for Dalsethaugen. Miljøvernavdelingen trekker innsigelsen til de foreslåtte endringer av reguleringsplanen for Rustvegen. Det ble gjennomført mekling med Fylkesmannens miljøvernavdeling Protokoll fra meklingen er mottatt hos Rollag kommune , og det er oppnådd enighet mellom kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling og det foreligger ikke lenger innsigelse til planen. Meklingsprotokollen ligger vedlagt. Vurdering:

13 Det er oppnådd enighet mellom kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling og det foreligger ikke lenger innsigelser til planen. Reguleringsplan datert og kart datert kan nå egengodkjennes iht pbl da det ikke lenger foreligger innsigelse jfr. protokollen. Det settes følgende vilkår for vedtaket: Før kommunestyrets godkjenning skal avtale om utbyggingsavtaler underskrives. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet. Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i bygeområder. Rådmannens konklusjon: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjenner kommunestyret reguleringsplan fortetting av Dalsethaugen - Rustvegen Plankart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Det settes følgende vilkår for vedtaket: Før kommunestyrets godkjenning skal avtale om utbyggingsavtaler underskrives. Plan for vannforsyning skal godkjennes av mattilsynet. Plankartet skal være entydig. Hele området må ha reguleringsformål med hjemmel i pbl. og være utformet i samsvar med SOSI-standard. Jordlovens 12 gjøres gjeldende i bygeområder. Vedlegg: Meklingsprotokoll

14 Rollag kommune Rollag : Arkiv : Q13 Saksmappe : 2012/688 Avd : Teknisk Saksbehandler : Gjermund Otterholt Høring på handlingsprogram for fylkesveger MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /13 Kommunestyre /13 Vedtak i Næring, Miljø, Ressurs innstilling til kommunestyret: NMR har ingen merknader til høringsuttalelsen. Utvalgsleders forslag til vedtak : Saken legges fram for utvalget. Behandling Næring, Miljø, Ressurs : Enstemmig vedtatt. Fakta: Buskerud fylkeskommune har sendt ut til høring forslag til handlingsprogram for fylkesveger i Buskerud for Handlingsprogrammet er styrende for pengebruken til fylkesveger de neste fire årene. Høringsfrist er 1. oktober. Handlingsprogrammet vil bli sluttbehandlet i fylkestinget i desember Handlingsprogrammet er utarbeidet på bakgrunn av vedtatt fylkesvegstrategi for Buskerud, og etter innspill fra kommuner og andre berørte parter. Rollag kommune ga uttalelse til oppstart av arbeidet med handlingsprogrammet, og ga også felles uttalelse sammen med Flesberg og Nore og Uvdal kommuner. VURDERING: Forslag til høringsuttalelse fra Rollag kommune:

15 Rollag kommune viser til høringsutgave av handlingsprogram fylkesveger som ble sendt ut til høring i juni i år. Vi ønsker å gi vår uttalelse til programmet: Rollag kommune ga uttalelse ved oppstart av handlingsprogrammet , både alene og sammen med Flesberg og Nore og Uvdal kommuner. Vi registrerer at noen av våre innspill er imøtekommet i handlingsprogrammet. Investeringer med økonomiske bindinger Rollag kommune er glad for at Fv 40 over Bogstrandhøgda og flomsikring av Fv 107 mot Rollag sentrum blir fullfinansiert i investeringsbudsjettet. Tiltak for å ta igjen forfall Vi er også fornøyd med at forfallet på Ulvik bro og Munke bro blir tatt igjen, og at Munke bro blir opprustet for tømmertransport. Rollag kommune er også fornøyd med at strekningen Mykstu bru-start Bogstrandhøgda er ført opp som et marginalprosjekt med kurveutretting/standardheving, selv om vi anser muligheten for at dette kan igangsettes som liten. Denne strekningen burde vært tatt som en del av Bogstrandhøgda-prosjektet, da den har flere svært knappe svinger, og er ulykkesbelastet. Strekningen inngår også som del av skoleveg for flere skolebarn, og er uten gang- og sykkelveg. Vi ønsker at standardheveing og kurveutretting for strekningen Mykstu bru start Bogstrandhøgda kan sees i sammenheng med gang- og sykkelveg og gis prioritet i perioden Miljøtiltak Rollag kommune er svært glad for at Veggli er et av tre tettsteder i Buskerud som inngår i miljøsatsingen Trygge og trivelige tettsteder. Satsingen vil styrke kommunens eget arbeid med stedsutvikling i Veggli sentrum, som inngår som del av omstillingsprogrammet vårt. Vi har konkrete forslag til hva miljøsatsingen kan innebære slik at målsettinger for miljøsatsingen kan nås, samtidig som det kan styrke stedsutviklingsarbeidet. Vi ønsker å styrke gang- og sykkelvegen gjennom Veggli sentrum, med ny og funksjonell gangbru over Nørdsteåe og bedre trafikkløsning der inn- og utkjøring til YX-stasjonen krysser gang- og sykkelvegen. Rollag kommune har allerede invitert vegmyndighetene til arbeidsmøte for å diskutere innholdet i satsingen, og for å se dette i sammenheng med mulig rasteplass for Fv 40 i Veggli sentrum. Servicetiltak Rollag kommune registrerer at det ikke er avsatt midler til rasteplasser, men at fylkeskommunen er åpen for å vurdere dette nærmere dersom det kommer lokale initiativ langs de viktigste regionale fylkesvegene i Buskerud. Rollag kommune vil med dette ta initiativ til et samarbeid om å etablere en høyverdig rasteplass for Fv 40 i Veggli sentrum. En slik rasteplass er allerede ferdig regulert og delvis opparbeidet for formålet. En høyverdig rasteplass vil være viktig for utvikling av Veggli sentrum som stoppested for gjennomgangstrafikk. Vi har utarbeidet planer for en helhetlig utvikling av Veggli som omfatter bla. rasteplass, aktivitetspark og utbedringer langs gang- og sykkelveg gjennom sentrum. Vi observerer også at opp til flere trailere benytter den påbegynte rasteplassen i Veggli sentrum som hvileplass over natta, dette uten at rasteplassen på noen måte er ferdig utviklet eller skiltet. Dette underbygger et betydelig behov. Rollag kommune vil engasjere seg aktivt i arbeidet med å utvikle og få til en god driftsløsning dersom fylkeskommunen vil sette av midler til investering og drift. Tiltak og prosjekter som ikke er med i handlingsprogrammet Rollag kommune spilte inn til arbeidet med handlingsprogrammet helårs vegforbindelse fra Veggli til Tinn i handlingsprogrammet. Vi registrerer at det ikke er funnet rom for dette i handlingsprogrammet. En tunnel på vel 2 km fra Vegglifjell til Skirvedalen vil gi helårs

16 vegforbindelse mellom øvre Numedal og øvre Telemark og gi lokalsamfunnene på begge sider av fjellet betydelige utviklingsmuligheter som felles bo- og arbeidsmarked. Samtidig vil gi helårsveg gi transportmuligheter av stor regional betydning. Numedalsutvikling IKS har gjennomført et forstudie for tunnelløsning som viser at det kan påregnes betydelige bompengeinntekter for bruk av tunnelen. Rådmannens konklusjon: Forslag til høringsuttalelse legges fram for hovedutvalg for NMR og kommunestyret til behandling før oversendelse til Buskerud fylkeskommune innen 1. oktober Vedlegg: Handlingsprogram for fylkesveger

17 Rollag kommune Rollag : Arkiv : X31 Saksmappe : 2013/506 Avd : Rådmann Saksbehandler : Hans Henrik Thune Høringsuttalelse: NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /13 Kommunestyre /13 Vedtak i Formannskapet innstilling til kommunestyret: Rollag kommune støtter ikke forlaget til ny struktur og organisering av politiet slik det fremkommer i utredningen: NOU 2013:9 «Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer. Rollag kommune mener at lensmannens viktige rolle i forhold til forebygging og preventive tiltak i et lite lokalsamfunn, ikke er godt nok belyst og kommer ikke godt nok frem i utredningen. Rollag kommuner støtter ikke forslaget om å redusere antall lensmannsdistrikter slik det foreslås. Med mindre lokalsamfunnet selv ønsker å legge ned lensmannskontor, bør disse opprettholdes som i dag. Rollag kommune støtter ikke forslaget i utredningen om å legge beslutningsfullmakten knyttet til opprettelse og endring av politistasjonsdistrikter og lensmannsdistrikter til Politidirektoratet. Dagens myndighetsstruktur opprettholdes. Utvalgsleders forslag til vedtak : Rollag kommune støtter ikke forlaget til ny struktur og organisering av politiet slik det fremkommer i utredningen: NOU 2013:9 «Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer. Rollag kommune mener at lensmannens viktige rolle i forhold til forebygging og preventive tiltak i et lite lokalsamfunn, ikke er godt nok belyst og kommer ikke godt nok frem i utredningen.

18 Rollag kommuner støtter ikke forslaget om å redusere antall lensmannsdistrikter slik det foreslås. Med mindre lokalsamfunnet selv ønsker å legge ned lensmannskontor, bør disse opprettholdes som i dag. Rollag kommune støtter ikke forslaget i utredningen om å legge beslutningsfullmakten knyttet til opprettelse og endring av politistasjonsdistrikter og lensmannsdistrikter til Politidirektoratet. Dagens myndighetsstruktur opprettholdes. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Saken gjelder: Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring NOU 2013:9 «Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer. Utredningen er avgitt av et utvalg oppnevnt av departementet 8. november Utvalgets mandat var å gjennomføre en politianalyse, som skal danne grunnlag for en langsiktig plan for videreutvikling av etaten. Analysen skulle peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsning og mer effektiv ressursbruk i politiet. Justis og beredskapsdepartementet ber om uttalelser til utredningen innen 1.oktober 2013 Fakta: Utredningen (rapporten) består av 248 sider inklusive vedlegg og kan hentes fra regjeringens nettsider For å utvikle et politi som kan møte fremtidens behov anbefaler utvalget at det gjennomføres to reformer i norsk politi; en strukturreform og en kvalitetsreform. Strukturreformen har som formål å frigjøre ressurser til løsing av kjerneoppgavene og legge forutsetninger for et kompetent og robust lokalt politi samt robuste fagmiljøer og spesialister regionalt og nasjonalt. Strukturreformen omfatter forslag om endringer i politiets oppgavesett og en ny struktur og organisering av politiet. Kvalitetsreformen har som formål å utvikle et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. Kvalitetsreformen vil omfatte forbedringer i styring og ledelsesprosesser samt forbedringer knyttet til kvalitet og prestasjoner. Selv om strukturreformen og kvalitetsreformen er fremstilt som to adskilte reformer, understreker utvalget at disse i stor grad både henger sammen, og også i noen grad danner forutsetninger for hverandre. Utredningen Fra sammendraget i utredningen refereres følgende: Politiet er i dag under et betydelig endringspress. Grunnleggende utviklingstrekk i samfunnet utfordrer den norske politimodellen og stiller nye krav til hva som er en god polititjeneste. Utvalget mener at politiet ikke i tilstrekkelig grad er organisert, styrt og ledet for å møte denne utviklingen. Den underliggende årsaken til dagens utfordringer er etter utvalgets vurdering todelt. På den ene siden har ikke politiet fått de rammevilkår som er nødvendige for å kunne styre, lede og utvikle

19 virksomheten på en måte som best mulig svarer til oppgavene. På den annen side har heller ikke politiet evnet å utnytte de muligheter som faktisk finnes. For å utvikle et bedre og mer effektivt politi i fremtiden må politiet gis større handlingsrom til å organisere, styre og lede virksomheten. Samtidig må politiets egen evne til å gjøre nettopp dette også forbedres. Politiet utfører en del av statens funksjoner som er av grunnleggende betydning både for den enkeltes sikkerhet og for utviklingen av et lovlydig og velfungerende samfunn. Politiet skal forebygge og bekjempe kriminalitet, samt skape trygghet for befolkningen. Forutsetningene for å kunne ivareta dette meget viktige samfunnsoppdraget er endret. Selv om kriminaliteten går ned, blir den samtidig mer organisert og kompleks. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi danner stadig oftere både en arena og et virkemiddel for kriminalitet. Befolkningen vokser, den blir mer heterogen og den konsentreres geografisk. Det forventes en ytterligere forsterkning i geografiske forskjeller når det gjelder omfang av kriminalitet, type av kriminalitet og andre saker politiet er forventet å håndtere i fremtiden. Samtidig har hele befolkningen krav på en polititjeneste med lik kvalitet. En effektiv løsing av kjerneoppgavene stiller høye krav til spesialisering, fagkompetanse, kontinuerlig læring og utvikling i hele organisasjonen. Disse kravene skjerpes like mye for det lokale politiet som for de spesialiserte enhetene og fagmiljøene. Utfordringen blir i fremtiden å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt politi der befolkningen bor og samtidig utvikle robuste spesialistmiljøer. I tillegg må man sikre at det lokale politiet og spesialistmiljøer virker effektivt sammen som én organisasjon. Et kompetent lokalt politi er en forutsetning for at spesialistmiljøene skal fungere godt. Utvalgets gjennomgang avdekker at dagens politi har et vanskelig utgangspunkt for å møte disse utfordringene. Det er store variasjoner i hvordan politiet er organisert, med hvilken kvalitet og effektivitet oppgavene løses og hvordan det enkelte politidistrikt prioriterer og innretter tjenesten. Politiet er i dag heller ikke dyktige nok til å lære, utvikle og forbedre egen virksomhet. Utvalget peker også på svak teknologiledelse og en organisasjon som ikke har en tidsmessig og hensiktsmessig teknologiunderstøttelse. Utvalget mener også at styringen og ledelsen av politiet ikke fungerer tilfredsstillende. Utvalget mener videre at tilleggsoppgavene til politiet binder opp for mye ressurser og trekker oppmerksomhet vekk fra kjerneoppgavene. Struktur og organisering legger ikke godt nok til rette for å utvikle verken spesialistmiljøer eller et effektivt og kompetent lokalt politi. Dagens organisering i 27 politidistrikter gir ikke de nødvendige forutsetninger for å utvikle spesialistfunksjoner og kapasiteter til å håndtere større og alvorlige saker og hendelser godt nok. Det er kun i de få store politidistriktene grunnforutsetningene er på plass og robuste spesialistmiljøer og - funksjoner kan utvikles og bevares. Det er store forskjeller mellom politidistriktene i størrelse, volum, og kriminalitetsomfang. Det gir et dårlig grunnlag å bygge et felles kunnskapsgrunnlag, prosedyrer og metoder på. Dagens organisering gjør det meget vanskelig å etablere en effektiv styring og utvikling av etaten. Politiet bør derfor organiseres i færre og større politidistrikter. Utvalget anbefaler seks politidistrikter. Utvalget viser også at dagens lokale struktur ikke gir et effektivt lokalpoliti eller gode nok publikumstjenester lokalt. Den lokale strukturen er i mange tilfeller et hinder for politiets mulighet til å drive effektiv forebygging, sikre lov og orden og tilby en god polititjeneste lokalt. Mange små tjenestesteder med få ansatte, knyttet opp i andre gjøremål enn kjerneoppgavene, gir verken effektiv forebygging, god responsevne eller effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det skaper derfor også i liten grad trygghet for befolkningen. Effektiv løsing av politiets kjerneoppgaver lokalt er først og fremst et spørsmål om hvilke arbeidsmetoder som benyttes, hvilken kompetanse tjenestepersonene besitter, hvilken systemunderstøttelse som er tilgjengelig og sist, men ikke minst, politi tilgjengelig der og når

20 kriminalitet skjer og publikum har behov for polititjenester. Den lokale strukturen må derfor styrkes gjennom økt politibemanning og færre små tjenesteder. Vurdering Et av de sentrale forholdene som drøftes i utredningen er fremtidig struktur og organisering av politiet. Særlig gjelder dette utvalget sitt forslag om å redusere fra 354 til 210 tjenestesteder og fra 27 til seks politidistrikt. I dette ligger det at små tjenestesteder slås sammen. Videre foreslås det at beslutningsfullmakten knyttet til opprettelse og endring av politistasjonsdistrikter og lensmannsdistrikter legges til Politidirektoratet. Fullmakten bør reguleres av et sett med kriterier og prosessuelle krav, herunder krav til responstid, publikumstilgjengelighet, konsekvensanalyse og lokal uttalerett. Hensynet til effektive polititjenester bør være det viktigste kriteriet. Rådmannen foreslår at kommunen vektlegger disse to forholdene i sin høringsuttalelse til utredningen. Rådmannen har små innvendinger til forslaget om å endre antall politidistrikter. Imidlertid vil en kunne anta at en såpass stor endring som det her foreslås (fra 27 til seks politidistrikter), burde underbygge behovet for å opprettholde de lokale lensmannskontorene i distriktene. Det kan være fornuftig i å slå sammen små lensmannskontor og andre tjenestesteder til større, mer robuste enheter. Folk flytter, og kommunikasjonene blir bedre. Også politiet må ta konsekvensen av det. Det er likevel overraskende at dette grepet blir tillagt så stor vekt. De 139 tjenestestedene med fem tilsette eller mindre representerer en svært beskjeden del av den samlede politistyrken. Rollag kommune kjenner seg heller ikke igjen i påstanden om at dagens lokale struktur ikke gir et effektivt lokalpoliti eller gode nok publikumstjenester lokalt. Heller ikke at den lokale strukturen skal være et hinder for politiets mulighet til å drive effektiv forebygging. Det er grunn til å anta at Rollag lensmannskontor vil bli lagt ned hvis forslagene i utredningen tas til følge. Rådmannen vurder dette i så fall som svært uheldig. Lensmann har en særdeles viktig funksjon i lokalsamfunnet. Det arbeidet som lensmann gjør i forhold til forebyggende og preventive tiltak, må ikke undervurderes. Lensmannens kunnskap om lokalsamfunnet og innbyggerne i kommunen, gjør at en gjerne på et tidligere stadium kan avdekke og å forebygge alvorligere hendelser. Også blant barn og unge har lokal lensmann en viktig funksjon. Skole og lensmann har god dialog og samarbeider mye, særlig også her i det forebyggende og preventive arbeidet. For denne aldersgruppa har det «å kjenne lensmannen» og bygge opp et godt tillitsforhold stor betydning. Med større lensmannsdistrikter er det grunn til å anta at denne lokale tilhørigheten vil forsvinne. Rådmannen er av den oppfatning at lensmannens viktige rolle i forhold til forebygging og preventive tiltak, ikke er godt nok belyst og kommer ikke godt nok frem i utredningen. Hvordan ser den samfunnsmessige gevinstene ut i forhold til de anbefalingene som gis? Forslaget om å legge beslutningsfullmakten knyttet til å opprettelse og endring av politistasjonsdistrikter og lensmannsdistrikter til Politidirektoratet har også stor betydning i forhold til dagens lovverk. I dag ligger denne myndigheten i henhold til politilovens 16 til Kongen. I tillegg har regjeringen, gjennom St.meld. nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft og fremtidstru Om distrikts og regionalpolitikken, lagt som premiss at det må ligge en lokalpolitisk enighet til grunn før forslag om endringer i lokal struktur kan behandles. Rådmannen støtter ikke forslaget i utredningen om å endre beslutningsfullmakten da dette bryter med et viktig lokaldemokratisk prinsipp. Konklusjon Rollag kommune støtter ikke forlaget til ny struktur og organisering av politiet slik det fremkommer i utredningen: NOU 2013:9 «Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer.

21 Rollag kommune mener at lensmannens viktige rolle i forhold til forebygging og preventive tiltak i et lite lokalsamfunn, ikke er godt nok belyst og kommer ikke godt nok frem i utredningen. Rollag kommuner støtter ikke forslaget om å redusere antall lensmannsdistrikter slik det foreslås. Med mindre lokalsamfunnet selv ønsker å legge ned lensmannskontor, bør disse opprettholdes som i dag. Rollag kommune støtter ikke forslaget i utredningen om å legge beslutningsfullmakten knyttet til opprettelse og endring av politistasjonsdistrikter og lensmannsdistrikter til Politidirektoratet. Dagens myndighetsstruktur opprettholdes. Vedlegg: NOU 2013:9 «Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer. På grunn av dokumentets størrelse legges ikke dette ved saken. Dokumentet kan lastes ned fra regjeringens nettsider:

22 Rollag kommune Rollag : Arkiv : G40 Saksmappe : 2013/450 Avd : Rådmann Saksbehandler : Hans Henrik Thune Høring - Tannhelsetjenesten i Buskerud, klinikkstrukturplan MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Folk /13 Kommunestyre /13 Vedtak i Folk innstilling til kommunestyret: Rollag kommune støtter ikke forlaget til ny klinikkstruktur slik det presenteres i høringsdokumentet. Rollag kommune mener det er viktig å opprettholde et tannhelsetilbud i Veggli for å ivareta de prioriterte målgruppene av pasienter. Dette på grunn av utfordrende reiseavstand og reisetid mellom Veggli og Rødberg. Et alternativ til dagens klinikkstruktur er at Veggli tannklinikk tilrettelegges som en biklinikk til Rødberg tannklinikk og at denne holdes åpen to dager i uken. Rollag kommune mener at et slikt alternativ bør utredes. Utvalgsleders forslag til vedtak : Rollag kommune støtter ikke forlaget til ny klinikkstruktur slik det presenteres i høringsdokumentet. Rollag kommune mener det er viktig å opprettholde et tannhelsetilbud i Veggli for å ivareta de prioriterte målgruppene av pasienter. Dette på grunn av utfordrende reiseavstand og reisetid mellom Veggli og Rødberg. Et alternativ til dagens klinikkstruktur er at Veggli tannklinikk tilrettelegges som en biklinikk til Rødberg tannklinikk og at denne holdes åpen to dager i uken. Rollag kommune mener at et slikt alternativ bør utredes. Behandling Folk : Utvalgleders forslag ble enstemmig vedtatt.

23 Saken gjelder Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF legger fram forslag til klinikkstrukturplan for perioden Forslaget er sendt på høring til kommuner, kommuneregioner, samarbeidspartnere og interesseorganisasjoner med høringsfrist 10. september Gjennomføringen av planen vil redusere antall tannklinikker i fylket fra 35 til 17. For Rollag sitt vedkommende, foreslås det at tannlegekontoret i Veggli legges ned og pasientene overføres til Rødberg fra Fakta Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF legger fram et forslag til ny klinikkstrukturplan for perioden Forslaget er sendt på høring til kommuner, kommuneregioner, samarbeidspartnere og interesseorganisasjoner med høringsfrist 10. september Høringsdokumentet følger som vedlegg til saken. Høringsdokumentet Høringsdokumentet beskriver status og utvikling innenfor tannhelsetjenesten og hvilke utfordringer en står overfor i arbeidet med å sikre en forutsigbar tjeneste av høy kvalitet. Tannhelsetjenesten er styrt av Lov om tannhelsetjenesten fra 1984 hvor det i 1-1 heter: «Fylkeskommunen skal sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket». Fylkeskommunen har ansvaret for Den offentlige tannhelsetjenesten som utgjør ca. 1/3 av den totale tannhelsetjenesten i landet, og den offentlige tannhelsetjenesten omfatter tannhelsetjeneste som utføres på de gruppene som er nevnt i 1-3, enten av fylkeskommunens ansatte eller av privatpraktiserende tannlege som har inngått avtale med fylkeskommunen etter 4-1. Klinikkstruktur er viktig for kvalitet, pasientsikkerhet og likeverdighet i tilbudet til pasientene. Å rekruttere til tjenesten og beholde personell slik at en kan opprettholde et tilbud på eksisterende nivå og samtidig løse de nye oppgavene som en står overfor, er en av tannhelsetjenestens hovedutfordringer. Det som er bra nok i dag, er ikke nødvendigvis bra nok i morgen. Nåværende klinikkstruktur er ulik fra bygd til by, med til dels store forskjeller historisk og kulturelt. I byene har en større klinikker med fire til ti behandlingsrom, tre til seks tannhelseteam (tannlege og sekretær), en til tre tannpleiere og med plass og kapasitet til å ha studentutplasseringer. I mindre kommuner er ofte tannklinikkene det vi kaller solopraksiser" / enmannsklinikker, dvs. ett team, tannpleier på deltid og liten mulighet for fleksible ordninger. I tannhelsetjenestens fireårige handlingsprogram framstår målene for virksomheten som tydelige og etterprøvbare. Her gjengis målene i relasjon til dagens utfordringsbilde. Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF har visjonen: Egne tenner hele livet Overordnet mål: Buskeruds befolkning skal ha en slik tannhelse at i gjennomsnitt minst 20 tenner beholdes livet ut. I følge lov om tannhelsetjenesten skal fylkeskommunen sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Lov om tannhelsetjenesten er en rettighetslov, og gir klare føringer for hvem som skal ha tilbud. Utfordringen for tannhelsetjenesten er at tilbudet når fram til den enkelte, og at flest mulig takker ja til tilbudet. Mål 1: Gi tannhelsetilbud til prioriterte grupper

24 Et godt tannhelsetjenestetilbud avhenger av tidsmessig utstyr og kvalifisert personell i overkommelig avstand for brukerne. Utfordring: Tilgangen på kvalifisert tannhelsepersonell som vil jobbe på små offentlige klinikker er redusert Unge tannleger og tannpleiere ønsker større faglige fellesskap for støtte, veiledning og faglig utvikling Ønsket arbeidsform har gått fra enmannsklinikker til gruppepraksis også privat Forholdet tannpleier - tannlege børe være 1:3 for god fordeling av arbeidsoppgaver Færre pasienter har behov for hyppige besøk Mål 2: Utvikle et hensiktsmessig og moderne klinikktilbud Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF skal levere tjenester av høy kvalitet. Utfordring: Krav til høyteknologisk utstyr er stadig økende Behovet for mange små tannklinikker i nærhet av skole og sykehjem er ikke lenger til stede Det er god erfaring med klinikker med fire til ti behandlingsrom Ønskelig med ekstra rom for utplassering av studenter fra tannlege- og tannpleierutdanningene Små klinikker er sårbare ved sykdom og permisjoner Vakanser av ulik årsak kan være et problem Større tannklinikker muliggjør smidig sambruk og høy utnyttelsesgrad Forbruksmateriell med kort holdbarhet forbrukes i tide Mulighet for stordriftsfordeler Samhandling, samarbeid og samlokalisering med annen helsetjeneste Mål 3: Videreutvikle systemer for sikring av kvalitet Tannhelsetjenestens ressurser skal fordeles til beste for Buskeruds befolkning. Dette krever en god og enhetlig ledelse med forankring i Buskerud fylkeskommunes verdier. Kvaliteten på tjenesten holder et høyt nivå, og det arbeides kontinuerlig med kvalitetsutvikling og HMS-arbeid. Utfordring: Kalibrering og kvalitetssikring av tjenesten er en nødvendig og kontinuerlig prosess som fordrer arbeidsmiljø av en viss størrelse Tannhelsefaget er i stadig utvikling, og tilbudet til etter- og videreutdanning er stort Tannhelsetjenesten skal opprettholde og videreutvikle samarbeidsrutiner i kommunene selv om det ikke er tannklinikk i kommunen Praksisnær forskning for utvikling av tjenesten Brukerperspektivet skal styrkes i kvalitetsarbeidet Mål 4: Videreutvikle en god og effektiv organisasjon som synliggjør fylkeskommunen som tjenesteytende organ Tannhelsetjenesten skal arbeide for å styrke det generelle folkehelsearbeidet Utfordring: Tannhelsetjenesten ønsker å være en naturlig samarbeidspartner både innad i fylkeskommunen og på eksterne arenaer. Mål 5: Tannhelsetjenesten skal være en pådriver og medspiller i folkehelsearbeidet for å redusere ulikhet i helse og tannhelse Utfordring: Da lov om tannhelsetjenesten ble vedtatt i 1983, var karies en folkesykdom, tannhelsebildet ser helt annerledes ut i dag Nye utfordringer er bl.a. utjevning av sosial ulikhet i tannhelse

25 Nye, utvidede oppgaver forventes med ny tannhelselov i 2013 Nye krav til samhandling og samarbeid etter nytt lovverk fra 2012 som Lov om folkehelse, Samhandlingsreformen og ny Helse- og omsorgslov Tannhelsetjenesten skal samhandle med andre aktører for å gi en helhetlig og forsvarlig behandling av pasientene Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF ønsker å tilby befolkningen forutsigbare og faglig oppdaterte tjenester. Det forutsetter at en kan rekruttere og beholde gode medarbeidere. For å lykkes må en kunne tilby tannklinikker av en viss størrelse. Det er ikke ønskelig å opprettholde enmanns-klinikker fordi disse er svært sårbare mht. sykdom, vakanser, redusert fagmiljø og sikkerhet for pasienter og ansatte. Forslag til handlingsplan i et års perspektiv er avhengig av politisk og administrativ vilje til å endre klinikkstrukturen. Det vil være en fordel hvis samlokalisering med andre helse- eller sosialtjenester er mulig for å få et bredere tverrfaglig fellesskap. Forslaget tar utgangspunkt i demografisk utvikling i kommunene, erfaring med personelltilgang samt eksisterende avtaler og eieog leieforhold. Med dette som utgangspunkt foreslås det å gjøre endringer i dagens klinikkstruktur og gjennomføring av planen vil redusere antall tannklinikker fra 35 til 17 i Buskerud. Her foreslås det bl.a. at Veggli tannklinikk legges ned, og pasientene overføres til Rødberg innen Vurdering Høringsdokumentet beskriver de utfordringer tannhelsetjenesten står overfor for å sikre nødvendig kvalitet, pasientsikkerhet og likeverdig tilbud til pasientene. For å møte disse utfordringene foreslås det bl.a. å endre dagens klinikkstruktur i retning av færre og større enheter. I forslaget til ny klinikkstruktur, foreslås det å legge ned Veggli tannklinikk og pasientene her overføres til Rødberg. Veggli tannklinikk er i dag blant de minste i Buskerud både mht. antall innbyggere og antall ansatte. Rådmannen ser at en sammenslåing med tannklinikken på Rødberg vil kunne bidra til en større enhet og et større fagmiljø. Dette vil kunne lette rekrutteringen av tannleger, tannpleiere og sekretærfunksjon samtidig som det gir mulighet flere behandlingsrom og tilgang til høyteknologisk utstyr. I sum vil dette bidra til økt kvalitet og likeverdighet i tilbudet til pasientene. På den andre siden vil en oppleve at innbyggerne i Rollag kommune vil få lengre reisetid til tannlegen. Spesielt uheldig vil dette være for barn og ungdom samt eldre og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. Dette er grupper som normalt er avhengig av transport til/fra tannklinikken. Med det begrensede kollektivtilbudet som er i Numedal, vil dette bli tidkrevende da en må påregne at et tannlegebesøk vil ta en halv dag. Alternativet vil være at foreldre og pårørende må ta ansvar for kjøringen. Med en reisetid (med bil) på ca. 30 minutter fra Veggli til Rødberg, vil dette være utfordrende i hverdagen da det gjerne vil medføre at en må ta fri fra jobben. En alternativ løsning er at Veggli tannklinikk bemannes to dager i uka med ressurser fra Rødberg tannklinikk. Dette er en ordning som etter rådmannens vurdering bør sees på som et alternativ til foreslått struktur. Ved å tilrettelegge Veggli tannklinikk som en biklinikk til Rødberg tannklinikk, vil en kunne tilrettelegge et behandlingstilbud til de prioriterte målgruppene (barn og ungdom, eldre, uføre etc.) i kommunen og dermed unngå de ulemper som transport og reisetid medfører for disse gruppene. Særlig viktig er dette for gruppen barn og unge. En slik løsning vil også ivareta utfordringene med å skape et tilfredsstillende fagmiljø da rekrutteringen av tannleger, tannpleiere og sekretærfunksjon skjer til «hovedkontoret» på Rødberg. Konklusjon Rollag kommune støtter ikke forlaget til ny klinikkstruktur slik det presenteres i høringsdokumentet.

26 Rollag kommune mener det er viktig å opprettholde et tannhelsetilbud i Veggli for å ivareta de prioriterte målgruppene av pasienter. Dette på grunn av utfordrende reiseavstand og reisetid mellom Veggli og Rødberg. Et alternativ til dagens klinikkstruktur er at Veggli tannklinikk tilrettelegges som en biklinikk til Rødberg tannklinikk og at denne holdes åpen to dager i uken. Rollag kommune mener at et slikt alternativ bør utredes. Vedlegg: Høringsdokument: Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF, Klinikkstrukturplan (mai 2013)

27 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 123 Saksmappe : 2008/627 Avd : Utvikling Saksbehandler : Ellen Skarsten Oppfølging av Regional plan for Hardangervidda - oppnevning av representant til Hardangerviddarådet m.m MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /13 Kommunestyre /13 Vedtak i Næring, Miljø, Ressurs innstilling til kommunestyret: Saken sendes videre til kommunestyret uten forslag og ber kommunestyret velge representant. Utvalgsleders forslag til vedtak : Saken legges fram for utvalget. Behandling Næring, Miljø, Ressurs : Enstemmig vedtatt. Fakta: Som en del av Regional plan for Hardangervidda er det utarbeidet en handlingsplan med en rekke oppfølgingspunkter. Handlingsprogrammet ( ) består av følgende prosjekter: 1. Hardangerviddarådet 2. Rullere Regional plan for Hardangervidda 3. Kommunal planoppfølging 4. Utmarksnæringer i Landbruks, natur og friluftsområder 5. Villreinens arealbruk 6. Lufsjåtangen

28 7. Kartlegging av fritidsbruk og opplevelser 8. Friluftsliv og villrein 9. Villrein som reiselivsattraksjon 10. Miljøsertifisering av reiselivet Hardangerviddarådet: Hardangerviddarådet skal være en felles arena for å følge opp både den regionale planen og de ulike prosjektene. Det skal også være et møtested der kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og villreinnemda kan drøfte aktuelle spørsmål knyttet til Hardangervidda. Sammensetningen er foreslått tilsvarende styringsgruppa for det regionale planarbeidet. Fylkestingene har oppnevnt to fylkespolitikere hver. Alle de ni kommunene, hver av de tre fylkesmennene og villlreinnemda inviteres til å oppnevne ett medlem hver. Det er ønskelig av kommunenes representanter er sentrale politikere. Sekretæriatet for rådet skal gå på omgang mellom fykeskommunene. Første møte i Hardangerviddarådet planlegges lagt til Skinnarbu i september. Faglig administrativt kontaktutvalg: I planprosessen hadde man god erfaring med å ha en administrativ faggruppe som drøftet aktuelle problemstillinger. Fylkeskommunen oppfordrer hver av kommunene, fylkesmennene og villreinnemda til å peke ut minst en fagperson som kan møte i dette kontaktuvalget. Finansiering av handlingsplanen/prosjektene: Totalt ,- gjensto ved avslutning av det regionale planprosjektet. Disse er besluttet disponert til oppfølging av handlingsprogrammet. Det er anslått et behov for i alt 1,5 mill. kroner til oppfølgende kunnskapsprosjekter. I tillegg er det øremerket ,- til løpende drift av Hardangerviddarådet. En ber om en fra hver kommune for å finansiere prosjektene: Rådmannens konklusjon: Rollag kommune oppnevner følgende representant til deltakelse i Hardangerviddarådet:.. Rollag deltar med minst en administrativ fagperson i kontaktutvalget. Rollag ønsker å delta i prosjektene: 1. Utmarksnæring i LNF områder 2. Luftsjåtangen 3. Kartlegging av fritidsbruk 4. Friluftsliv og villrein Rollag kommune bidrar med ,- til finansiering av prosjektene.

29 Rollag kommune Rollag : Arkiv : 026 Saksmappe : 2010/155 Avd : Rådmann Saksbehandler : Hans Henrik Thune Revidert samarbeidsavtale mellom 26 kommuner i Vestre Viken helseområde og Vestre Viken HF Felles saksframlegg Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Folk /13 Kommunestyre /13 Vedtak i Folk innstilling til kommunestyret: Rollag kommune slutter seg til vedlagte samarbeidsavtale mellom kommunene i helseområdet Vester Viken og Vestre Viken HF. Utvalgsleders forslag til vedtak : Rollag kommune slutter seg til vedlagte samarbeidsavtale mellom kommunene i helseområdet Vester Viken og Vestre Viken HF. Behandling Folk : Utvalgsleders forslag ble enstemmig vedtatt. Bakgrunn: Partene i Kommunehelsesamarbeidet Vestre Viken helseområde valgte i 2011 å inngå en samarbeidsavtale som skal sikre et felles systematisk samarbeid mellom kommunene og helseforetaket (kalt Overordnet samarbeidsavtale), og en samarbeidsavtale som regulerer ansvar og oppgaver for 5 lokale samarbeidsutvalg (LSU). Vestre Viken HF og kommunene i Kommunehelsesamarbeidet har inngått i alt 14 avtaler; 2 samarbeidsavtaler og 12 tjenesteavtaler. Avtalene er første generasjons og er utarbeidet innenfor tidsplanen gitt av helsemyndighetene. Alle avtaler inneholder krav om evaluering. Formålet med evaluering er erfarings- og forbedringsarbeid.

30 I sak 27/2012 godkjente Overordnet samarbeidsutvalg (OSU) forslag til fremgangsmåte for evaluering av følgende 4 avtaler: Overordnet samarbeidsavtale, Lokal samarbeidsavtale, Henvisning, behandling og utskrivning fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Henvisning, behandling og utskrivning for pasienter med behov for somatiske helsetjenester. Dette saksfremlegget omhandler overordnet samarbeidsavtale og lokal samarbeidsavtale. Det ble etablert en partssammensatt arbeidsgruppe som har hatt ansvaret for å samordne innspill til avtalene, og å fremme forslag til justert avtaletekst. Arbeidsgruppens forslag til revisjon er basert på: spørreundersøkelse sendt ut til medlemmene av de lokale samarbeidsutvalgene, erfaringskonferanse i desember 2012 med deltakere fra lokale samarbeidsutvalg, samt diskusjoner i arbeidsgruppen. I sak 1/2013 sluttet OSU seg til framlagt forslag til revidert samarbeidsavtale. Avtalen ble sendt på høring til kommunene med frist 3 april Kommunene har ulik praksis i forhold til om avtalen behandles administrativt og/eller politisk noe som medfører at større kommuner ha lengre beslutningsprosesser enn mindre kommuner. For å få en grundig hørings og beslutningsprosess i kommunene ble høringen gjort administrativt i første omgang, for så i neste omgang å behandle saken politisk i kommunene. Følgende instanser har avgitt høring: Ål kommune Asker og Bærum kommune Jevnaker kommune Øvre Eiker kommune Hole kommune Drammensregionen: Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Sande og Svelvik kommuner Norsk sykepleierforbund Norsk sykepleierforbund, Bærum kommune Fylkeseldrerådet i Buskerud I sak 7/2013 fattet overordnet samarbeidsutvalg følgende vedtak: 1. Overordnet samarbeidsutvalg slutter seg til framlagt forslag til revidert samarbeidsavtale. 2. Samarbeidsavtalen sendes ut til politisk behandling i kommunene 21. mai Høringsfrist settes til 1. oktober, med behandling i OSU 18.november Grunnlaget for endring i avtalene Resultat fra spørreundersøkelse og innspill fra erfaringskonferansen viser at prinsippet om likeverdighet mellom partene er en grunnleggende forutsetning for samarbeidet, men vanskelig å avtalefeste. Likeverd må ikke bli et må i seg selv, men et middel for å oppnå resultater. En må kunne være forskjellige der det er hensiktsmessig, og like der det er nødvendig. Det er derfor viktig at partene er bevisste på likeverdigheten i samhandlingen med hverandre. Informantene (fra spørreundersøkelsen og deltakerne på konferansen) er opptatt av å sikre struktur i de lokale samarbeidsutvalgene slik at samhandlingen henger sammen i alle ledd. De er i tillegg opptatt av at det skal være god informasjonsflyt, og at beslutningslinjene bør være tydelige. I avtalen bør det framgå at lokalt samarbeidsutvalg skal være et besluttende

31 organ. For at utvalget skal kunne fungere etter intensjonene må medlemmene ha de riktige fullmakter til å kunne gjøre gode beslutninger og fatte vedtak. Det vektlegges at revidert avtale kan tilpasses lokale forhold og baseres på gode lokale erfaringer. Det er en klar tilbakemelding på at linken mellom overordnet og lokalt samarbeidsutvalg må gjøres tydeligere, og at det bør være en gjennomgående representasjon mellom overordnet og lokalt samarbeidsutvalg. Evalueringsgruppen har vektlagt at samarbeidsavtalen må inneholde et felles rammeverk for alle kommunene og helseforetaket. Kommunehelsesamarbeidet består av 26 kommuner med ulik størrelse, demografi og innbyggerantall. Det har vært fokus på at en skal forsøke å finne felles løsninger som ska passe alle kommunene, men samtidig skal det være et godt handlingsrom for å tilpasse seg til lokale forhold. I revideringen av avtalene la evalueringsgruppen fram forslag om å slå sammen overordnet og lokal avtale. Argumentene for en sammenslåing av avtalene er: Avtalene blir forenklet og konkretisert, og innholdet og krav i avtalen framstår tydeligere. Alle tjenesteavtalene er i dag signert. Disse avtalene var ikke på plass når overordnet avtale ble signert i Ved å slå sammen avtalene oppnår vi en bedre sammenheng mellom overordnet samarbeidsutvalg og lokal samarbeidsutvalg. De lokale samarbeidsutvalgene kan i større grad organisere seg selv. Det ble gjennomført administrativ høring i kommunene med frist 3. april Oppsummert dreide høringsuttalelsene seg om følgende punkter: Kommunene og organisasjonene er enstemmig i forslaget om sammenslåing av avtalene. Tydeliggjøring av ansvar og oppgaver for OSU og LSU. Sammensetning, representasjon og likeverdighet i OSU og LSU. Konkretiseringer av ansvar og oppgaver for OSU og LSU. Varigheten på funksjonen som leder og nestleder OSU bør være 2 år. Bruker og ansatterepresentasjon i LSU. Vedlegg: Forslag til Samarbeidsavtale mellom Rollag kommune og Vestre viken HF

32 Rollag kommune Rollag : Arkiv : U63 Saksmappe : 2013/496 Avd : Sentraladministrasjon Saksbehandler : en Else Berit Grette Søknad om skjenkebevilling - Rollag Havnevesen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Folk /13 Kommunestyre /13 Vedtak i Folk innstilling til kommunestyret: Under forutsetning av positiv tilbakemelding fra lensmannen i Rollag gis Rollag Havnevesen alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i perioden Daglig leder er Sissel Bergan, styrer for skjenkebevillingen er Gunvor Nervold Antonsen med stedfortreder er Gry Møll. Bevillingen gjelder for hele stasjonsbygningen og inngjerdet område utenfor stasjonen. Skjenketiden skal være innenfor tidspunktet 08:00 01:30 for øl og vin og kl. 13:00 01:30 for brennevin. I slutta selskaper skal skjenketiden være fra kl. 13:00 01:30 for øl, vin og brennevin. Utvalgsleders forslag til vedtak: Under forutsetning av positiv tilbakemelding fra lensmannen i Rollag gis Rollag Havnevesen alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i perioden Daglig leder er Sissel Bergan, styrer for skjenkebevillingen er Gunvor Nervold Antonsen med stedfortreder er Gry Møll. Bevillingen gjelder for hele stasjonsbygningen og inngjerdet område utenfor stasjonen. Skjenketiden skal være innenfor tidspunktet 08:00 01:30 for øl og vin og kl. 13:00 01:30 for brennevin. I slutta selskaper skal skjenketiden være fra kl. 13:00 01:30 for øl, vin og brennevin.