OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 17:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 4/14 Institusjonsbruksplan gjennomføring av kommunestyrets budsjettvedtak PS 5/14 Etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud PS 6/14 Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner - 2 gangs behandling PS 7/14 Fastsetting av planprogram - Kommunedelplan Levanger sentrum PS 8/14 Felles plan for idrettsanlegg i Levanger og Verdal PS 9/14 Ny pensjonsordning for folkevalgte - Levanger kommune FO 3/14 Spørsmål fra Karl M. Buchholdt (V) - Prosjekt kulturminnevern og energieffektivisering Levanger, den 20. februar 2014 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Innhold Institusjonsbruksplan gjennomføring av kommunestyrets budsjettvedtak... 3 Etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner - 2 gangs behandling Fastsetting av planprogram - Kommunedelplan Levanger sentrum Felles plan for idrettsanlegg i Levanger og Verdal Ny pensjonsordning for folkevalgte - Levanger kommune FO 3/14 Spørsmål fra Karl M. Buchholdt (V) - Prosjekt kulturminnevern og energieffektivisering Side 2 av 37

3 Levanger kommune Sakspapir Institusjonsbruksplan gjennomføring av kommunestyrets budsjettvedtak Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jon Ketil Vongraven Arkivref: 2012/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /14 Driftskomiteen i Levanger /14 Levanger kommunestyre /14 Nytt vedlegg etter behandling i formannskapet: Notat datert , vedr. nedlegging av Dagsverket (jmfr. Tiltak i Budsjett 2014) Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Framlagte forslag til Institusjonsbruksplan vedtas. Konsekvenser innarbeides i kommunedelplanen og skal beskrive videre omstillinger i institusjonsstruktur fram mot Det vedtatte budsjett for 2014 og økonomiplanen for med de foreslåtte tiltakene for omstilling og nedbemanning opprettholdes. 3. Det må vurderes om antall omsorgsboliger ved Åsen Helsetun kan utvides utover de 21 som er beskrevet i «Mulighetsstudie». 4. En framtidsrettet omsorgsbolig bør inneholde stue/oppholdsrom, soverom og bad. Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger Forslag i møte: Annikken Kjær Haraldsen (V) fremmet følgende forslag: Driftskomiteen vektlegger medvirkning i tråd med kommunelovens bestemmelser i planprosesser i Levanger kommune. Medvirkning er et grunnleggende prinsipp for samfunnsutvikling. Innbyggere, interessegrupper og frivillig sektor er sentrale for å lykkes i kommunalt utviklingsarbeid. Dette gjelder også for kommunedelplan helse og omsorg, inkludert alle underliggende planer. Politisk behandling av institusjonsbruksplanen må derfor utsettes og behandles etter planlagt høringsperiode juni-september Institusjonsbruksplanen vil ved å bli vedtatt før kommunedelplan helse og omsorg legge sterke føringer for innholdet i den overordnede planen. Per Anker Johansen (AP) fremmet følgende forslag: Driftskomiteens uttalelse: Rådmannens opprinnelige innstilling, pkt. 1 og 2, med flg. endring: «Orientering» endres til «etterretning». Tillegg : som pkt. 3: Driftskomiteen forventer at eventuelle andre nødvendige justeringer og presiseringer, for eksempel knyttet til LBAS Staup og eventuelle budsjettjusteringer kommer til Side 3 av 37

4 politisk behandling. Hanne Ihler Toldnes (SV) fremmet følgende forslag: Driftskomiteen er bekymra for at de tiltak som er med i institusjonsbruksplanen vil medføre reduserte velferdstilbud i kommunen. Driftskomiteen vil vise til følgende vedtak: - Avvikling av Dagsverket - Nedlegging av Åsen helsetun (11årsverk) - Redusere dagtilbudet med 5,3 årsverk - Nedlegging av Kontakten - Nedlegging av kjøkkenet på Åsen Avstemning: Toldnes forslag avvist med 5 mot 5 stemmer (møteleders dobbeltstemme) Haraldsens forslag avvist med 5 mot 5 stemmer (møteleders dobbeltstemme) Johansens forslag vedtatt med 6 mot 4 stemmer. VEDTAK: Driftskomiteens uttalelse: Rådmannens opprinnelige innstilling, pkt. 1 og 2, med flg. endring: «Orientering» endres til «etterretning». Tillegg: som pkt. 3: Driftskomiteen forventer at eventuelle andre nødvendige justeringer og presiseringer, for eksempel knyttet til LBAS Staup og eventuelle budsjettjusteringer kommer til politisk behandling. Driftskomiteen Saken legges fram til driftskomiteen, som kan vurdere å avgi uttalelse. Forslag til vedtak til driftskomiteen: Saken legges fram uten forslag til vedtak. Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Hans Heieraas fremmet på vegne av AP, SP og KRF følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 3: Det må vurderes om antall omsorgsboliger ved Åsen Helsetun kan utvides utover de 21 som er beskrevet i «Mulighetsstudie». Nytt punkt 4: En framtidsrettet omsorgsbolig bør inneholde stue/oppholdsrom, soverom og bad. Karl M. Buchholdt (V) fremmet på vegne av V og FRP følgende forslag til innstilling: 1. Antall sykeheimsplasser reduseres midlertidig med 20 plasser. Åsen reduseres med 10 plasser øvrige sykeheimer med 10 plasser. Rådmannen får fullmakt til å foreta reduksjon ved de øvrige sykeheimene. Investeringene i den nye institusjonen på Staup vurderes i forbindelse med nye kommunedelplan for helse og omsorg. 2. Rådmannen får fullmakt til å foreta nødvendige omjusteringer innen budsjettets rammer. Side 4 av 37

5 Karl M. Buchholdt (V) fremmet på vegne av V, FRP og H følgende tilleggsforslag: Driften videreføres for Dagsverket på samme måte som i dag. Rådmannen delegeres å finne rom for tilbudet innenfor eksisterende rammer. Svein Erik Veie (DNA) fremmet følgende endringsforslag innstillingens punkt 1 første setning endres til: Framlagte forslag til institusjonsbruksplan vedtas. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling ble tiltrådt med 7 mot 2 stemmer som ble avgitt for Buchholdts alternative forslag til innstilling. Buchholdts tilleggsforslag avvist med 6 mot 3 stemmer. Heieraas tilleggsforslag, nytt pkt. 3, enstemmig tiltrådt. Heieraas tilleggsforslag, nytt pkt. 4, tiltrådt med 7 mot 2 stemmer. Veies endringsforslag tiltrådt med 7 mot 2 stemmer. INNSTILLING til kommunestyret: 1. Framlagte forslag til Institusjonsbruksplan vedtas. Konsekvenser innarbeides i kommunedelplanen og skal beskrive videre omstillinger i institusjonsstruktur fram mot Det vedtatte budsjett for 2014 og økonomiplanen for med de foreslåtte tiltakene for omstilling og nedbemanning opprettholdes. 3. Det må vurderes om antall omsorgsboliger ved Åsen Helsetun kan utvides utover de 21 som er beskrevet i «Mulighetsstudie». 4. En framtidsrettet omsorgsbolig bør inneholde stue/oppholdsrom, soverom og bad. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Framlagte forslag til Institusjonsbruksplan tas til orientering. Konsekvenser innarbeides i kommunedelplanen og skal beskrive videre omstillinger i institusjonsstruktur fram mot Det vedtatte budsjett for 2014 og økonomiplanen for med de foreslåtte tiltakene for omstilling og nedbemanning opprettholdes. Hjemmel/bakgrunn for saken: Vedtak i kommunestyret i sak (PS 62/13) - Budsjett for 2014 og økonomiplan for pkt. 12 Institusjonsbruksplan (del av Kommunedelplan Helse / Omsorg) legges fram til politisk behandling i løpet av januar Deretter tas det stilling til tiltakene beskrevet i notatet «Omstilling, omfordeling og nye tiltak» (vedlagt budsjettdokumentet). Vedlegg: 1 Kommunedelplan helse- og omsorgstjenesten - Delrapport - Institusjonsbruksplan 2 Mulighetsstudie fra Arkideco as Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Arbeidet med budsjett for 2014 og økonomiplan viste betydelige behov for omstillinger i hele kommuneorganisasjonen, også innenfor helse- og omsorgssektoren. Side 5 av 37

6 Omstillingstiltakene i budsjettforslaget (lenke) ble vurdert som nødvendig av to grunner. Opparbeide økonomisk handlingsrom ved å tilpasse aktiviteten til budsjettrammene Tjenesteutviklingen må tilpasses en ny virkelighet med endringer i kommunale oppgaver og ansvar samt å kunne være i stand til å gi lovpålagte tjenester til en befolkning med endret alderssammensetting. Kommunestyret vedtok de foreslåtte økonomiske rammene, men ville ikke ta standpunkt til omstillingstiltakene før en institusjonsbruksplan var utarbeidet som skulle sette foreslåtte tiltak ved Åsen helsetun inn i en sammenheng hva gjelder endringer i årene som kommer. Den foreliggende institusjonsbruksplanen er ment å være et strategisk dokument som må behandles videre i kommunedelplanen for å synliggjøre kapasitet, kvalitet og kompetanseutfordringer i et tidsperspektiv også opp mot dekningsgrad i f.h.t. antallet potensielle brukere. Det gir ikke grunnlag for å vedta konkrete utbygginger og ombygginger framover, men det skal gi trygghet for at de tiltakene som ligger i økonomiplanen går i riktig retning. Vurdering: I korte trekk er det slik at vi nå er kommet til et skjæringspunkt hvor vi må ta stilling til framtidig struktur ;- Hvordan skal vi utforme morgendagens boform for mennesker som trenger bolig og/eller tjenester i boligen? og Hvordan skal vi innrette og utvikle helsetjenestetilbudet til en større gruppe som trenger mer spesialisert oppfølging, rehabilitering, behandling og lindring? Disse utfordringene er vurdert med bakgrunn i endringer i kommunale oppgaver og ansvar. Forslagen til en helhetlig løsning på disse utfordringene vil komme i kommunedelplanen for helse og omsorg. Årsakene til en presset økonomi er sammensatt, men i handler i bunn og grunn om hvor mange og hvilke individer som etterspør og tildeles tjenester. Tjenestene genererer lønnskostnader, som igjen er påvirket av utmåling/tildeling og av lokalisering av baser for tjenesteyting. Derfor henger økonomi tett sammen det andre poenget som omhandler hvordan vi organiserer tjenestene. Disse sammenhengene er viktige for valg av strategier framover. Så finnes det en rekke drivere til etterspørselen som ikke er underlagt kommunal styring. (Bl.a. St.meld. nr. 47 Samhandlingsreformen, St.meld. nr. 7 Et nyskapende og bærekraftig Norge, St.meld.nr. 29 Morgendagens omsorg ) En sammenfatning av nevnte dokumenter og nytt lovverk peker i grove trekk på kommunene som sentrale aktører i f.h.t. å skape framtidas tjenestetilbud hvor innovasjon, helsefremmende arbeid, kunnskapsdrevet utvikling og kvalitet i tjenestene må innarbeides i kommunalt planverk. Mye av dette er det også redegjort for i kommentarene til tertialrapporten for 2 tertial 2013 s.19. I 2012 ble det etablert et system for kommunal medfinansiering og en oppgjørsordning for utskrivingsklare pasienter. Dette medførte at statlige satsinger på ulike fagområder i somatikken fikk direkte overslag til kommunal økonomi ved at kommunen har et sørge for ansvar som innebærer ansvar forstørre deler av behandlingsforløpet. Den varslede satsingen på rusbehandling og økt innsats på psykiatrifeltet vil også ha overslag i og med at kommunen skal behandle og bosette mange av tjenestemottakerne som er uten en fast bolig og tjenester. Dette vil ha større utslag for vertskommunen til sykehusene enn for kommuner lenger unna de spesialiserte tjenestene. Vi ser også av kommunens inntektssystem at det er forventet at Levanger kommune vil ligge 32 % høyere enn Side 6 av 37

7 gjennomsnittskommunen i kostnader til etablering av tjenester til psykisk utviklingshemmede. (Grønt hefte 2014). Denne utgaven av Institusjonsbruksplanen inneholder allikevel ikke mye om heldøgnstjenester for barn og unge, funksjonshemmede eller personer med rus- og/eller psykiske helseproblemer. Dette er imidlertid tjenester vi skal komme mer tilbake til når kommunedelplanen skal behandles. For ytterligere å underbygge de økonomiske rasjonalene for å starte opp en omstilling er det nødvendig å kjenne litt til hvilke faktorer som har og vil ha betydning for kommunal økonomi. Slik oversikten i delrapporten s.6 viser, så er forskjellene mellom regnskapet i sykeheimen og i en omsorgsbolig ca /år/seng. Det som i stor grad avgjør kostnadsbildet er selvsagt tilstanden til den som bor i senga og hvilke behov han/hun har til en hver tid. Med dagens struktur, hvor langtidsopphold i sykeheim er boformen, så mottar alle med slike vedtak indirekte samme tjeneste. Ved en endring til omsorgsfelleskap med heldøgns tjenester vil den enkelte pasient få en husleieavtale og tjenester etter enkeltvedtak. Dette betyr en at det er mulig å differensiere langt mer og legge til rette for et mer individuelt tilrettelagt tilbud. Beboere i en slik enhet beholder rettigheter i f.h.t. HELFO når det gjelder utgifter til medisiner (frikort) og hjelpemidler. Det samme gjelder for muligheter til å søke bostøtte. I tillegg skal en etablering av omsorgsfelleskap/omsorgsbolig som boform etableres med tanke på en bedre tilrettelegging for at felleskapet skal kunne ta et større ansvar i f.h.t. å bidra til de faktorer som øker trivsel og sosial integrering. Dette er også regjeringens sitt mål slik det blir formulert i St.Meld. 29 Morgendagens omsorg hvor man ønsker å ta med det beste fra ulike tradisjoner inn i byggingen av morgendagens løsninger: «Smått er godt». Små bofellesskap og avdelinger i stedet for tradisjonelle institusjonsløsninger. Et tydelig skille mellom boform og tjenestetilbud, der tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den enkeltes behov. Et tydelig skille mellom privat areal, fellesareal, offentlig areal og tjenesteareal i alle bygg med helse- og omsorgsformål. Boligløsninger som er tilrettelagt for bruk av ny velferdsteknologi og har alle nødvendige bofunksjoner (bad, toalett, kjøkkenkrok, soverom og oppholdsrom) innenfor privatarealet, tilrettelagt både for beboer og pårørende. En omsorgstjeneste med boformer og lokaler som er en integrert del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, der de offentlige arealene deles med den øvrige befolkning. Slik kan vi få sykehjem i egen bolig, og egen bolig i sykehjem. Det er allerede en rekke kommuner i Norge som har lagt disse prinsippene til grunn for utvikling av framtidas omsorg. Stjørdal kommune er en av de kommunene som har bygget opp en struktur med bofelleskap/bosentre med heldøgns tjenester og en sentral forsterket sykeheim med korttidsplasser. På bakgrunn av en slik omlegging og som følge av økt ansvar for større deler av pasientforløpene er det svært få som trenger å bo i sykehjem. Sykehjemmet må derfor utvikles til å bli en behandlingsinstitusjon, en intermediæravdeling, hvor en skal sikre at kommunen i form av korttidsopphold tilbyr forsvarlige tjenester innen behandling, rehabilitering, utredning, avlastning og øyeblikkelig hjelp. Det er viktig å påpeke at en Side 7 av 37

8 omlegging ikke vil føre til at dette i hovedsak ikke vil endre på innholdet i bofelleskapet på en slik måte at søkere må sorteres. Det vil i hovedsak være slik at søkere til omsorgsboliger med heldøgns tjenester vil være de samme som i dag søker langtidsplass i sykeheim. Ved akutte hendelser eller ved forverringer, alvorlig sykdom og død kan det bli snakk om en overflytting fra bofelleskapet til en korttidsplass i sykeheimen ved behov for mer spesialiserte tjenester. Kommunene er utfordret til å bygge opp en slik tjeneste i et spisset sykehjem som tilbyr korttids helsehjelp. Målet er da at de aller fleste vil kunne returnere til sin egen bolig. Høsten 2013 gjennomførte Ottar Vist fra KS sammen med representanter for fylkesmannen i Nord-Trøndelag en analyse av regnskapstall (KOSTRA) for kommunens helse- og omsorgstjeneste. I forkant av kommunestyrets møte presentere Vist noen av de foreløpige funnene og ga følgende råd til Levanger kommune: Sykehjem et sted, med spisskompetanse Gradvis avvikle sykehjem som boform Gjøre tjenesten mer mestringsorientert, ansvarlig innbygger Sats på forebygging prioriter barn/unge Når en i budsjettet for 2014 nedbemanner Åsen helsetun og omhjemler til omsorgsboliger(hdo)/omsorgsfellesskap er dette i tråd med sentrale føringer og i tråd med en strategi som vil utvikles videre i kommunedelplanen for helse og omsorg. Mulighetene som gis innenfor rammene av eksisterende bygg er vist i rapporten fra Arkideco. Denne rapporten er imidlertid laget som en mulighetsstudie hvor alle institusjoner er vurdert ut i fra noen valgte kriterier. Denne studien vil fungere som et grunnlag for en mer langsiktig og omfattende vurdering som vil komme i kommunedelplanen. Planen for endringer i planperioden når det gjelder institusjonsstruktur: Det må understrekes at denne oversikten viser utviklingen i inneværende økonomiplanperiode. Delrapporten som er vedlagt viser også en tabell over mulig utvikling etter 2017, som vil Side 8 av 37

9 bli behandlet i sin helhet i kommunedelplanen. Denne vil derfor kunne ende opp med andre prioriteringer og andre dekningsgrader i f.h.t. antallet over 80 år. I tabellen over finnes omhjemlingen av omsorgsboliger ved Åsen Helsetun og en utbygging i henhold til tidligere vedtak om utbygging av ny institusjon på Staupsområdet. Denne utbyggingen er her foreslått gjennomført som en større utbygging enn i vedtaket fra Dette på grunn av at vi mangler plasser i henhold til norm og i henhold til ønsket utvikling og som nødvendig buffer på kort og lang sikt. Den faglige vurderingen er at det er helt nødvendig å starte en slik omstilling nå og at denne startes på Åsen helsetun. Denne omstillingen må da følges tett av en utbygging på Staupsområdet (i tråd med intensjonen i PS 109/10, men med større utbygging i første trinn samt dagsenter) for å kompensere for mangelen på plasser i henhold til en dekningsgrad på % av innbyggere over 80 år og som buffer for andre ombygginger i årene som kommer etter planperioden. Den økonomiske situasjonen og det framtidige handlingsrommet er avhengig av en midlertidig reduksjon i tjenesteomfanget. Denne reduksjonen vil bli søkt dekket in gjennom en styrking av kapasiteten på Skogn helsetun med 4 rom og en omgjøring til heldøgns omsorg ved LBAS slik oversikten viser. Dette vil være en krevende øvelse som også vil nødvendiggjøre en økt innsats fra hjemmetjenesten. Men denne ressursstyring er lagt inn i økonomiplanen og vil på sikt gi oss en økt kapasitet og kompetanse i f.h.t. hjemmerehabilitering spesielt og hjemmetjenester generelt. Når det gjelder kjøkkentjenester så er det også tatt inn noen vurderinger i vedlagte notat uten at det konkluderes i f.h.t. en etablering av et felleskjøkken. Dette vil kreve litt mer beregning, men for alle brukere i Åsen vil kjøkkenet ved Skogn helsetun kunne ta over produksjonen ved at 1,2 årsverk overføres Skogn helsetun og at det innarbeides en transportressurs tilsvarende 0,15 årsverk som første fase. Det arbeides derfor etter en plan om å redusere antall produksjonskjøkken for varm mat til to og flytte tørrmatproduksjonen ved BBT til LBAS som første fase. I neste runde vil det utarbeides en mer detaljert plan for hvordan og om det skal etableres et sentralkjøkken eller at dette skal ut på anbud eller løses i samarbeid med andre. Dette vil ligge som tema i kommunedelplanen. Tabellen under viser tiltakene som ligger i vedlegget til budsjett- og økonomiplandokumentet belagt med en forventet effekt i Dersom det skulle vise seg at det ikke er mulig å nå målene så vil det kunne bli nødvendig med en budsjettjustering i løpet av året. På grunn av en vurdering av at det ikke er realistisk med så stor effekt av tiltakene i 2014 som opprinnelig tenkt ble det samlede effektiviseringskravet som ligger inne i vedtatt budsjett justert fra til for Denne justeringen er ikke tatt med i tabellen under. Side 9 av 37

10 Tiltak Navn på tiltaket i øk.plan Effekt/ reduksjon Kommentar 2014 PHOT Effektivisere psykiatri/rus ,3 årsverk Kjøkken ,5 årsverk Endring kljøkkenstruktur Red. driftsutg. Kjøkken Åsen helsetun årsverk Nedlegging Åsen helsetun Red. driftsutg. Åsen helsetun Forbr.matr./Husleie/vikar Dagtilbud LBAS ,27 årsverk Staupshaugen årsverk samorganisere dagtilbud Dagsverket årsverk Driftskostnader Dagsverket Driftsutgifter ut over husleie Samlokalisering Åsv 7, Eplehagen og Verd.v årsverk, 2 nattevakter Samlokalisering Åsv 7, Eplehagen og Verd.v samorganisere tjenestebaser årsverk Åsvegen 5 samlokaliseres årsverk Avvikle Meierigården Husleie samorganisere dagtibud Avvikle Dagsverket Husleie Sjåførstilling Ref tidl dagtilbud Skogn/Åsen Arbeidsplanlegging og multidoser årsverk Kontakten ,5 årsverk Reduksjon 3 lederstillinger Nye turnuser ligger i budsjettet Ø.hjelp etableres i Fysioterapeut rehab. 1 årsverk Styrking av legetjenesten i budsjettet Oppbygging av HDO finnes i investeringsbudsjett Styrking av hjemmetjenesten 5 årsverk overføres fra omstilling Åsen helsetun SUM ,5 årsverk Dersom noen av tiltakene skal tas ut må det erstattes med andre tiltak eller dekkes inn på annen måte. Side 10 av 37

11 Levanger kommune Rådmannen Deres ref: Vår ref: Dato: NOTAT Vedr. nedlegging av Dagsverket (jmfr. tiltak i budsjett 2014) Det har vært en del reaksjoner på forslag til innsparinger for budsjettåret 2014 og forslaget om å legge ned Dagsverket. Slik dette fungerer i dag så er det et lavterskeltilbud til rusutsatt ungdom hvor det i utgangspunktet ikke stilles krav til rusfrihet for å møte opp. Tiltaket er videreført og reetablert i innleide lokaler i Kirkegata og drives av to ansatte ( to årsverk) hvor det er lagt opp til en dagaktivitet med leveranse av tjenester bl.a. til Bygg og Eiendom. Det pre-kuttes også en del materialer til «Kontakten» for montering. Det har vært en praksis fram til høsten 2013 at alle som møtte opp fikk en oppmuntring i form av et oppmøtehonorar på 200 kroner pr. dag. Denne ordningen er nå avviklet. I arbeidet med å finne en ny form på et tilbud til denne gruppen har vi lagt opp et løp hvor vi i første del av mars skal arrangere en tiltakskonferanse i samarbeid med NAV og Leva-Fro med tanke på å reetablere tilbudet på Leva-Fro med en innretning på å finne varige tiltak og gi en mulighet til å komme videre i livet og ut av et miljø ved at det legges opp til en kobling mellom lavterskeltilbudet og øvrige tiltak i NAV-regi. Det har allerede vært avholdt to møter mellom kommunen, NAV og Leva-Fro. Intensjonen er å ha fokus på miljøendring. «Varmestue» vil evt. bli vurdert som et eget frittstående tilbud i regi av Psykisk helse og oppfølgingstjenesten, men dette vil bli en sak som løftes inn i kommunedelplanen for helse og omsorg som kommer til behandling mot slutten av året. Dette må også utredes i samarbeid med politiet og oppvekstenheten. Det er viktig å skille mellom det Dagsverket står for og tilbudet om varmestue. Dagsverket, eller en hver aktivitet som har som målsetting å etablere aktivitetstilbud til rusutsatt må ha som målsetting å skape endring. Denne endringen bør også inkludere å komme bort fra et rusmiljø så langt det er mulig og at det bør være mulig å gå fra et slikt tilbud og over i et annet som kan gi mulighet for større stabilitet og mer egenmestring med tanke på et rusfritt liv. Et eksempel kan være brukere som står i et opplegg med legemiddelassistert rusbehandling (LAR), et tiltak som krever tett oppfølging og strenge krav til den rusutsatte i f.h.t. motivasjon og mestring. Det er gitt signaler fra NAV på at de kan bidra ved å legge flere tiltak inn hos Leva-Fro og at det arbeides med en utvidelse av aktivitetsplanene f.eks. med ryddeoppdrag for kommunen eller grunneiere og fortsatt vedlikeholdsoppdrag for Bygg og eiendom bl.a. Jon Ketil Vongraven kommunalsjef Side 11 av 37

12 Levanger kommune Sakspapir Etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud Saksbehandler: E-post: Tlf.: Anne Grete Wold Arkivref: 2010/ /H30 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /14 Levanger formannskap /14 Verdal formannskap /14 Levanger kommunestyre /14 Verdal kommunestyre /14 Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. INNSTILLING: 1. Kommunestyret slutter seg til den framforhandlede særavtalen med Helse Nord- Trøndelag om etablering av kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 2. Kommunestyret ber om at det sendes en felles søknad fra Frosta, Levanger og Verdal til Helsedirektoratet innen 1. mars 2014 om tilskudd til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 3. Forutsatt at søknaden blir innvilget, tas det sikte på å starte opp øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra 1. mai 2014 i henhold til samarbeidsmodellen beskrevet i særavtalen. Saksprotokoll i Samkommunestyret Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Ved votering ble administrasjonssjefens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Kommunestyret slutter seg til den framforhandlede særavtalen med Helse Nord- Trøndelag om etablering av kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 2. Kommunestyret ber om at det sendes en felles søknad fra Frosta, Levanger og Verdal til Helsedirektoratet innen 1. mars 2014 om tilskudd til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Side 12 av 37

13 3. Forutsatt at søknaden blir innvilget, tas det sikte på å starte opp øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra 1. mai 2014 i henhold til samarbeidsmodellen beskrevet i særavtalen. Administrasjonssjefens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til den framforhandlede særavtalen med Helse Nord- Trøndelag om etablering av kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 2. Kommunestyret ber om at det sendes en felles søknad fra Frosta, Levanger og Verdal til Helsedirektoratet innen 1. mars 2014 om tilskudd til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 3. Forutsatt at søknaden blir innvilget, tas det sikte på å starte opp øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra 1. mai 2014 i henhold til samarbeidsmodellen beskrevet i særavtalen. Saksprotokoll i Verdal formannskap BEHANDLING: Ved votering ble samkommunestyrets innstilling enstemmig vedtatt. INNSTILLING: 1. Kommunestyret slutter seg til den framforhandlede særavtalen med Helse Nord- Trøndelag om etablering av kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 2. Kommunestyret ber om at det sendes en felles søknad fra Frosta, Levanger og Verdal til Helsedirektoratet innen 1. mars 2014 om tilskudd til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud. 3. Forutsatt at søknaden blir innvilget, tas det sikte på å starte opp øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra 1. mai 2014 i henhold til samarbeidsmodellen beskrevet i særavtalen. Vedlegg: Særavtaler mellom hhv. Levanger kommune og Verdal kommune og Helse Nord- Trøndelag om etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud: - Levanger kommune - Verdal kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Helse- og omsorgstjenesteloven Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, veileder fra Helsedirektoratet revidert 01/2013. Samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag gjeldende fra Tjenesteavtale 4 inkl. vedlegg mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag fra juni Saksopplysninger: Kommunene har i henhold til helse- og omsorgstjenestelovens 3-5 fått en utvidet plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp-tjenester som døgntilbud: «Kommunene skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til». Formålet med å opprette kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, er å bedre forløpet for de aktuelle pasientgruppene som da kan motta hjelp nærmere eget bosted. Det kommunale tilbudet skal oppleves like godt eller bedre som et tilsvarende tilbud på Side 13 av 37

14 sykehus, og være et fullt ut faglig forsvarlig tilbud. Det er også et formål at innleggelsesraten for aktuelle pasientgrupper hos spesialisthelsetjenesten blir redusert. Plikten gjelder fra , men tilbudet kan etableres tidligere. Helsedirektoratet har etablert en tilskuddsordning for etablering og drift av tilbudet i kommunene fram mot Halvparten av tilskuddet gis som øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet, mens den andre halvparten overføres fra Helse Nord-Trøndelag (HNT) etter at tilbudet er etablert. Forutsetningen for å utløse tilskuddet, er at kommunen har inngått et forpliktende samarbeid med helseforetaket (underskrevet særavtale). I særavtalen beskrives hvordan tilbudet er tenkt organisert, omfanget av tilbudet, og hvordan nødvendig kompetanse og faglig forsvarlighet skal sikres. Særavtalen anses som et tillegg til tjenesteavtale 4 som er inngått mellom kommunene og HNT i I samarbeid med Frosta har Levanger og Verdal siden 2012 utredet og behandlet muligheten for å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud gjennom ulike alternativer. Samkommunestyret (PS 20/13 gjorde i 2013 følgende vedtak for det videre arbeidet: «Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredes videre som en del av det tjenestetilbudet Levanger og Verdal allerede har, og at det i utredningsarbeidet søkes løsninger som styrker samhandlinga med fastlegene og Innherred interkommunale legevakt for å sikre et kvalitativt godt tilbud.» Tilsvarende vedtak ble gjort av Frosta kommunestyre: ( ocument/7725/saksfremlegg). En arbeidsgruppe har i etterkant av dette vedtaket arbeidet fram et beslutnings- og forhandlingsgrunnlag som styringsgruppen (dvs. rådmennene i de tre kommunene) har bifalt. Med utgangspunkt i dette grunnlaget, ble det i januar 2014 forhandlet fram et utkast til særavtale med Helse Nord-Trøndelag for alle tre kommuner. Til grunn for forhandlingene ligger også beregningsgrunnlaget omkring dimensjonering og liggedøgn for den enkelte kommune, hentet fra Helsedirektoratets veileder. Her angis konkrete tall som synliggjør beregnet liggedøgn og finansiering i hver enkelt kommune. For våre tre kommuner gjelder følgende: Kommune Estimert liggedøgn pr kommune Estimert behov omregnet til senger Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i 2013 Frosta 139 0, Levanger 931 2, Verdal 712 1, Sum , Helsedirektoratets tilskudd utgjør 50 % av samlet tilskudd som kommunene kan få. De resterende 50 % utbetales fra regionalt helseforetak. Fram til 2016 vil driftskostnadene bli dekket av tilskuddsordningene, deretter vil finansiering skje på ordinær måte via skatteinntekter og statlige rammetilskudd. Kommunene er allerede fra 2013 trukket i rammetilskudd enten de har opprettet et tilbud eller ikke. Side 14 av 37

15 Forutsetningen for å kunne få hele tilskuddet inneværende år, er at tilbudet er etablert i løpet av 1. halvår. Underveis i prosessen med å utarbeide modellen som er nærmere beskrevet under, har tillitsvalgte for legene i alle tre kommuner vært informert og involvert. Tillitsvalgte for kommunalt ansatte har blitt informert i de fora dette har vært naturlig (Forum for tillitsvalgte). Eldrerådet og Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Verdal kommune har blitt orientert, samt Eldrerådet i Levanger kommune. Vurdering: Modell for kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Frosta, Levanger og Verdal: Kommunene skal tilby øyeblikkelig hjelp døgntilbud til sine innbyggere lokalisert i hver kommune i tilknytning til allerede eksisterende organisasjons- og bygningsstruktur. I Frosta betyr det at eksisterende korttidsplass gjøres om til én øyeblikkelig hjelp-seng ved Frostatunet. I Levanger innrettes tre senger ved Breidablikktunet for øyeblikkelig hjelp døgntilbud, og i Verdal vil to senger ved Verdal bo- og helsetun utgjøre kapasiteten. Hver kommune vil ha det medisinskfaglige ansvaret for pasienter innlagt ved øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Hver kommune skal ha stedlig tilstedeværelse av lege på dagtid alle ukedager. Hver kommune skal ha nødvendig og faglig forsvarlig sykepleiebemanning 24 timer i døgnet 7 dager i uka. Alle tre kommuner skal samarbeide om legeberedskap på kveldstid og på helg etter en nærmere fastsatt turnus. Beredskap på natt ivaretas av legevakt jf. andre innbyggere. Det vil være viktig og nødvendig, både med tanke på ressursutnyttelse og kompetanse, å utnytte kapasiteten fleksibelt. Fleksibiliteten bør utøves både internt i hver enkelt kommune (i tilknytning til ordinære korttidsplasser), men også mellom kommunene. Fleksibilitet på tvers av kommunene ivaretas av en avtale mellom de tre kommunene om å kjøpe ledig kapasitet av hverandre ved behov. Fordeler og ulemper ved modellen Tidligere utredninger viser at en alternativ sentralisert modell lokalisert som én enhet ville bli uforholdsmessig kostbar, bl.a. med risiko for å bidra til nedprioritering av øvrige tjenester. Nå får man etablert tjenesten nært innbyggerne, noe som vurderes som en av samhandlingsreformens hovedintensjoner. Man unngår også en ytterligere fragmentering av kommunale helsetjenester, som kan være en risiko ved en sentralisert modell. Ved å etablere tjenesten i nær tilknytning til en etablert institusjon, vil dette gi hele det kommunale tjenesteapparatet innenfor helse og omsorg en gevinst ved at man oppgraderer kompetansen gjennomgående. Å etablere tjenesten i tilknytning til bestående bygningsmessige og organisatoriske strukturer gir for øvrig muligheter for å komme raskt i gang, og man unngår unødvendige lokaliseringsdebatter. Under er det pekt på både fordeler og ulemper ved å etablere en tjeneste i hver enkelt kommune: Side 15 av 37

16 Fordeler: Vi får etablert et godt tilbud nært innbyggerne i alle tre kommuner. Vi får etablert tjenesten raskt, og det krever forholdsvis små endringer i allerede etablert struktur. Vi får utnyttet ressurser både i form av bemanning, kompetanse og utstyr som vi allerede har. Vi vil få utnyttet legeressurser og sykepleiekompetansen bredere og på en mer fleksibel måte. Vi vil på sikt kunne styrke grunntilbudene og kompetansen i alle tjenestene, og sikre en mindre fragmentert helsetjeneste enn det kunne blitt med en sentralisert modell. Vi får god trening på å utvikle og dele kompetanse mellom kommunene og sykehuset. Ulemper: Med tanke på kompetansebygging og mengdetrening, kan det være en ulempe at et delvis «spesialisert» tilbud blir etablert etter en desentralisert modell ved at kompetansemiljøene kan bli fragmentert. En desentralisert tjeneste forutsetter tilgjengelige leger som er til stede på dagtid (alle hverdager), samt ivaretar beredskap på kveld og helg. Modellen er sårbar hvis denne tilgangen blir ustabil. Det kan ta tid å utvikle nødvendig sykepleiekompetanse som må til for å tilby en faglig forsvarlig tjeneste. Modellen er sårbar hvis sykepleietilgangen blir ustabil. Nødvendig og til dels spesialisert utstyr må kjøpes inn, vedlikeholdes og kvalitetssikres på tre ulike institusjoner. Det vil være av avgjørende betydning for et faglig forsvarlig tilbud at kommunene arbeider grundig og systematisk for å minimere risikoene omkring de ulempene som er anført over. Kostnader og fordeling av tilskudd Når det gjelder kostnader knyttet til etablering av tjenesten, er det gjort følgende estimater knyttet til bemanning, beredskap, ombygging, utstyr og kompetanse: De tre kommunene beregner å etablere i alt 5 nye sykepleiestillinger for å dekke behovet om kontinuerlig døgnbemanning; 1 på Frosta, 2 i Levanger og 2 i Verdal. En stilling utgjør ca. kr inkl. sosiale utgifter og turnustillegg. Når det gjelder kostnader til legebemanning og beredskap, anser man at ø-hjelpslegefunksjonen vil utgjøre ca. 20 % legestilling i Levanger og ca. 20 % legestilling i Verdal. Denne funksjonen skal ivaretas av nytilsatte sykehjemsleger i både Levanger og Verdal. På Frosta antas den å utgjøre ca. 10 %, noe som er nedfelt i avtale mellom Frosta kommune og fastlegene. I tillegg kommer legeberedskap, utrykning og visitt på kveld og helg, anslått til ca. kr samlet. Kostnader knyttet til ombygging av lokaler estimeres til ca. kr for hver kommune. Det er mulig å søke Husbanken om tilskudd til ombygging. Det er estimert en kostnad for hver kommune på ca. kr for innkjøp av nødvendig utstyr. I tillegg vil det tilkomme drifts- og vedlikeholdskostnader. Kostnadene til nødvendige kompetansehevende tiltak vil være knyttet til oppgradering Side 16 av 37

17 av stillinger, noe kursing i forkant av oppstart og betydelig hospitering både i forkant og i etterkant av oppstart. En detaljert plan for dette vil bli utarbeidet. I 2014 estimeres en kostnad på til sammen kr knyttet til kurs og hospitering både før og etter at tjenesten settes i drift. Dette inkluderer også kompetanseheving og hospitering for leger. Forutsatt at kommunene får innvilget sin søknad om tilskudd, fordeles tilskuddene til hver kommune i henhold til Helsedirektoratets fordelingsnøkkel. Hver kommune administrerer sine egne kostnader og ressursbruk. Dette gjelder ikke legeberedskap kveld og helg, som administreres av Innherred samkommune på vegne av de samarbeidende kommunene iht. nevnte fordelingsnøkkel. Oppsummering Det anses som avgjørende at våre kommuner etablerer tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i Den organisatoriske modellen som er framforhandlet i særavtale med Helse Nord-Trøndelag anses som god og framtidsrettet for alle kommuner i samarbeidet. De sårbare elementene som er anført i modellen må det arbeides grundig og systematisk med, slik at disse elementene blir å anse som faglig forsvarlig både på kort og lang sikt. For øvrig regnes det som et betydelig suksesskriterium for oppbygging og drift av tilbudet at kommunale sykehjemsleger, fastleger og legevaktsleger fortsatt blir involvert i de videre prosessene som skal skje fram mot oppstart. Side 17 av 37

18 Levanger kommune Sakspapir Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner - 2 gangs behandling Saksbehandler: E-post: Tlf.: Berit Hakkebo berit.hakkebo@innherred-samkommune.no Arkivref: 2013/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /14 Levanger kommunestyre /14 Verdal kommunestyre /14 Saksprotokoll i Samkommunestyret Forslag i møte: Ingen. Avstemning: Ved votering ble administrasjonssjefens forslag til innstilling enstemmig vedtatt. INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 4-1, 11-1, 11-2, 11-4, og og på grunnlag av innkomne høringsuttalelser, vedtas «Planprogram for revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner i Levanger og Verdal, datert 23. september 2013» med følgende endring: Det tas høyde for at prosessen med revidering av Kommuneplanens samfunnsdel kan skje etter sommerferien 2014, og at behandlingen av planen dermed vil bli forskjøvet tilsvarende. Administrasjonssjefens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 4-1, 11-1, 11-2, 11-4, og og på grunnlag av innkomne høringsuttalelser, vedtas «Planprogram for revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner i Levanger og Verdal, datert 23. september 2013» med følgende endring: Det tas høyde for at prosessen med revidering av Kommuneplanens samfunnsdel kan skje etter sommerferien 2014, og at behandlingen av planen dermed vil bli forskjøvet tilsvarende. Vedlegg: Planprogram for revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Utdypende planprogram for kommunedelplan helse og omsorg Levanger (gjelder kun behandling i Levanger kommunestyre). Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, dat Høringsuttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, Regional utviklingsavdeling, dat. Side 18 av 37

19 Høringsuttalelse fra Nord-Trøndelag Natur og Ungdom, dat Høringsuttalelse fra Levanger Frivilligsentral, dat Høringsuttalelse fra Samarbeidsutvalget for Levanger kommune og næringslivet, dat Høringsuttalelse fra Åsen Sanitetsforening, Levanger, dat Høringsuttalelse fra Ytterøyutvalget Levanger, dat Høringsuttalelse fra Eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede, Verdal, dat Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av Plan- og styringssystem for kommunene Levanger og Verdal Planstrategi for kommunene Levanger og Verdal Kommuneplanens samfunnsdel for kommunene Levanger og Verdal Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning for kommunene Levanger og Verdal Kommunedelplan oppvekst for Levanger kommune Kommunedelplan kultur for Verdal kommune Saksopplysninger: I kommunenes Planstrategi, sist behandlet i Levanger og Verdal som henholdsvis k.sak 28/13 og ksak 58/13, er det vedtatt hvilke planer som skal revideres eller utarbeides framover. I 2014 gjelder dette blant annet: Felles planer for kommunene: Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt i kommunestyrene i Levanger i sak 90/08 og Verdal i sak 140/08 Revidering av Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning, vedtatt i kommunestyrene i Levanger i sak 16/09 og Verdal i sak 16/09 Planer for Levanger kommune: Revidering av Kommunedelplan Oppvekst, vedtatt i kommunestyrets sak 62/10. Utarbeidelse av Kommunedelplan Kultur Utarbeidelse av Kommunedelplan Helse og omsorg Planer for Verdal kommune: Revidering av Kommunedelplan Kultur, vedtatt i kommunestyrets sak 59/08 Utarbeidelse av Kommunedelplan Oppvekst Utarbeidelse av Kommunedelplan Helse, velferd, pleie og omsorg I henhold til Plan og bygningslovens 4-1 og kreves det før oppstart av arbeid med kommuneplanen eller kommunedelplaner, et planprogram. Planprogrammet er «en plan for planprosessen», hvor det skal gjøres rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt til grupper som antas å bli spesielt berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram skal i hht plan- og bygningslovens sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker, samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Side 19 av 37

20 Som følge av dette ble «Planprogram for revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner i Levanger og Verdal, datert 23. september 2013» behandlet som sak 26/13 i samkommunestyrets møte Det ble fattet flg. vedtak: «Med hjemmel i plan- og bygningslovens 4-1, 11-1, 11-2, 11-4, og vedtar samkommunestyret å legge forslag til «Planprogram for revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner i Levanger og Verdal, datert 23. september 2013», ut til offentlig høring i 6 uker.» Det er mottatt 8 høringsuttalelser til planprogrammet som følger som vedlegg til saken. I det videre gis en oppsummering av uttalelsene: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, dat : Mener at planprogrammet ikke peker på og avklarer hvilke alternativer som vil bli vurdert og hvilke behov det er for utredninger, og at kommunestyret ikke har avklart mulige utviklingsgrep og -retninger innenfor kommunal tjenesteutvikling, eller har gitt en politisk retning for planarbeidet i planprogrammet. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framgå av uttalelsen til forslaget til planprogram. Når planprogrammet ikke er tydeligere med hensyn til hva som skal planlegges evt. utredes, blir denne høringsfasen mindre verdifull for kommunene enn den kunne ha vært. Fylkesmannens landbruksavdeling, dat : Peker på at utviklingen innenfor landbruket i Innherred samkommune vil være avgjørende for å kunne nå målet om 1,5 % mermatproduksjon pr år i Trøndelag, og er opptatt av at Innherred samkommune tar tak i utfordringene og mulighetene innenfor landbruket både i arbeidet med samfunnsdelen og ikke minst gjennom revisjonsprosessen av kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning. Samkommunen bør sammen med næringen ta proaktive grep med hensyn til økt matproduksjon, samt ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget som grunnlag for dette. Fylkesmannens miljøvernavdeling, dat : Påpeker på at konkrete forhold i gjeldende kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning, strategisk del, under miljøbasert næring, er gode og fremtidsrettede valg. Uttrykker håp om at kommunene Levanger og Verdal ytterligere vil forsterke sine roller som lokal miljøaktør og -myndighet framover da samfunnsutviklingen går i retning av at kommunene får økt myndighet på miljøområdet. Sier at det er viktig at denne forvaltes iht. intensjonen, og at kommunene sikrer seg nødvendig kompetanse. Kommunens rolle mht. lokalt klimaarbeid framholdes. Fylkesmannens sosial- helse og barnevernsavdeling, dat : Uttaler at folkehelseperspektivet er godt ivaretatt i samfunnsdelen og gir retningslinjer for de videre strategivalg innenfor de ulike sektorer og arealbruken. Videre at planen bygger på et tydelig oversiktsdokument over helsetilstanden og de påvirkningsfaktorer kommunene har, og beskriver utfordringene i de to kommunene (kunnskapsgrunnlaget). Det pekes på at Frivillig sektor er nevnt å videreutvikles som en aktør med «tydelig posisjon mot kommunal produksjon» i planstrategien, og at plan for frivillighet (i Levanger) forutsettes å ligge til grunn i arbeidet. Det er beskrevet planer om invitasjon til medvirkning fra innbyggerne og dette er viktig. Fylkesmannen tar til etterretningen at kommunen utarbeider en egen planprosess og planprogram for kommunedelplan helse og omsorg, men velger ikke å kommentere denne for Side 20 av 37

21 inngående, da dette vil bli et av Fylkesmannens tilsynsområder i Fylkesmannens oppvekst- og utdanningsavdelingen, dat : Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Uttrykker at føringene fra samfunnsdelen henger godt sammen med Kommunedelplan oppvekst mot år 2020 for Levanger som nå skal revideres, og at denne allerede virker godt fundert og gjennomarbeidet. Oppvekst- og utdanningsavdelingen synes derfor at planprogrammet sett i sammenheng med kommunedelplanen ser ut til å ivareta interessene innenfor oppvekst- og utdanningsområdet og har ingen øvrige merknader. Fylkesmannens kommunalavdeling, dat : Ser det som positivt at samfunnssikkerhet trekkes frem som et av 7 satsingsområder i kommuneplanens samfunnsdel da dette er en sentral del av å få et helhetsbilde av kommunen og Innherred samkommune sine utfordringer som samfunn, og fordi det er gitt føringer i forskrift om at forhold som gjelder samfunnssikkerhet skal integreres i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven. Anser det naturlig å peke på sentrale utfordringer, og formulere mål og delmål basert på kommunen sin helhetlige ROS-analyse, eventuelt annet planverk og planlagte tiltak. Kommunene påminnes om at klimatilpasning og kommunen sin sårbarhet i forhold til et tøffere klima med mer ekstremvær også bør vies oppmerksomhet i en slik vurdering. Videre at samfunnssikkerhet og klimatilpasning også kan være et relevant tema innenfor de kommunedelplanene som nå skal rulleres, f.eks. knyttet til landbruk og helse og omsorg, og at det bør gjøres vurderinger i forhold til hvordan dette temaet skal vektlegges også her. Nord-Trøndelag fylkeskommune, Regional Utviklingsavdeling, dat Ser det som positivt at arbeidet med kommunedelplaner koordineres og utarbeides parallelt, fordi det kan styrke det tverrfaglige arbeidet og gjøre det enklere å se ulike utviklingsprosesser i sammenheng. Uttaler at planprogrammet er kortfattet, men at det svarer til kravene i plan- og bygningsloven om å gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Anser framdriftsplanen, med parallell framdrift i planprosesser og vedtak på alle planer i desember 2014, som ambisiøs. Om det blir vanskelig å holde framdriftsplanen, påpekes det at samfunnsdelen må prioriteres. Ønsker mer info om den interne organiseringen av planarbeidet. Hvem gjør hva hvor? Uttaler at kommunene presenterer et spennende grep for å styre medvirkningsarbeidet med en «medvirkningsportal» på kommunenes hjemmesider. Sier at det kan oppfattes av planprogrammet at kommunestyret med råd og utvalg alene skal representere medvirkning fra allmennheten i planprosessene, men at man går ut fra at prosesslederne for hver planprosess vil ivareta ansvaret med å sikre muligheten for god medvirkning. Videre uttrykkes spenning knyttet til hvordan revidering av mål og vegvalg i samfunnsdelen gjennom utarbeidelse og revidering av kommunedelplaner vil påvirke kommuneplanens samfunnsdel som strategisk og helhetlig styringsdokument som danner grunnlaget for kommunedelplanene. Det sies at Kommuneplanens samfunnsdel bør gi føringer for arealdelen, at sammenhengen mellom befolkningsvekst og arealbehov bør komme fram, og at behovet for utbyggingsareal bør dokumenteres og begrunnes i samfunnsdelen. I forhold til kommunedelplaner for kultur pekes det på at Levanger kommune har et spesielt nasjonalt og regionalt ansvar for å utvikle kulturmiljøfredningen i trehusbyen Levanger, og at det er interessant at Levanger kommune er opptatt av å legge til rette forhold arenaer for utvikling og formidling av profesjonell kunst. Mht Verdal kommune påpekes det spesielle nasjonale og regionale ansvaret for utviklingen av Olavsarven som en del av Stiklestad Nasjonale Kultursenter, og det regionale ansvaret for utviklingen av Tindved Kulturhage med ansvar for kulturnæringsutviklingen i fylket. Side 21 av 37

22 Nord-Trøndelag Natur og Ungdom, dat : Levanger kommune Kommunestyret Sakliste Uttaler seg i forhold til Kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning. Påpeker at miljø og klima må ligge til grunn for utarbeidelse av lokale planer og at man må iverksette tiltak som følger målsettinga. Anser det positivt at gjeldende kommunedelplan har en klar miljøprofil ved at det i overordna målsetting står det at «miljøperspektivet skal ha en sentral rolle i kommunenes arbeid», og at planen inneholder flere gode mål i forhold til satsing på miljø og klima på mange områder. Forventer at denne satsinga opprettholdes og gjerne styrkes når planen revideres. Gir også innspill til miljøprofiler for fokusområdene i kommunedelplanen. Levanger Frivilligsentral dat : Peker på den store verdien frivillige lag, foreninger og organisasjoner har for Levanger som lokalsamfunn og som supplement til kommunens tjenesteyting. Gir uttrykk for at det er viktig å avklare og tydeliggjøre aktuelle samarbeidsområder og rammer for samarbeid, og å utvikle innholdet i samhandlinga med frivillig sektor. Mht helse og omsorg sies det at det bør arbeides med ansattes holdning til henvendelser fra frivillig sektor om mulig samarbeid, slik at disse i større grad en i dag blir verdsatt og ivaretatt på en god måte, og slik at de enten kan føre til samarbeid eller til avklaring av hva det skal samarbeides om. Samarbeidsutvalget for Levanger kommune og næringslivet, dat : Uttaler i forhold til Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning at planprogrammet vurderes å være tilfredsstillende, og at de ser fram til planprosessen og til å delta aktivt i denne. Åsen Sanitetsforening, Levanger, dat : Beskriver for hvorfor Åsen Helsetun skal opprettholdes med sykeheimsplasser, institusjonskjøkken, dagtilbud og omsorgsplasser samt base for hjemmetjenesten, alternativt hvorfor det bør bygges nytt med samme innhold for å bedre tjenestene. Ytterøyutvalget Levanger, dat : Ser det som viktig med tidlig og bred medvirkning og involvering. Ønsker presisering av at prosesslederne har ansvar for at det arbeides aktivt for medvirkning. Det er ikke nok med informasjon om valgte opplegg på medvirkningsportalen, kommunens hjemmeside er også viktig. Ser det som uheldig at høringer legges til sommeren da dette er en lavaktivitetsperiode. Vedr. Kommunedelplan helse og omsorg Levanger: Viktigheten av involvering av og fokus på frivilligheten presiseres. Ber om å få være høringsinstans i saker som angår innbyggerne. Eldrerådet og rådet for likestilling av funksjonshemmede, Verdal, dat Anser «medvirkningsportal» som et godt initiativ, men den må tilrettelegges slik at den er tilgjengelig for alle, inkl. orienteringshemmede og svaksynte/blinde. Den må være lett å finne på hjemmesiden og ikke minst lett å bruke. Når det gjelder involvering ønsker rådene å være med aktivt tidlig i prosessen, slik at påvirkning skjer under planleggingen og ikke kun i høringsperioden. Vurdering: Vedr. høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Kommunale føringer for planprosessene som gir retning for planarbeidet og for kommunal tjenesteutvikling er beskrevet i planprogrammets del 3 Rammer. Kommunenes målbilde for 2030 og strategiske valg for samfunnsutviklingen kan ses via lenke lagt i planprogrammet. Satsingsområdene i Kommuneplanens samfunnsdel er beskrevet i planprogrammets del 5: Side 22 av 37

23 oppvekstmiljø folkehelse fysiske omgivelser kultur for all omsorg for alle samfunnssikkerhet næringsutvikling Levanger kommune Kommunestyret Sakliste I Planprogrammets del 5 og 6 fremgår det at formålet med planarbeidet er å etablere kommunedelplaner som verktøy for å sikre at kommunestyrenes strategiske føringer for samfunnsutviklingen omsettes til handling i sektorenes prioriteringer av innsats. Videre at kommunedelplanprosessene skal bidra til at behovet for revidering av mål og vegvalg for satsingsområdene i Kommuneplanens samfunnsdel avklares. Innspillet tyder likevel på at vi i planprogrammet ikke er tydelige nok med hensyn til alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Dette bør det tas hensyn til i arbeidet med å etablere «medvirkningsportalen». Høringsuttalelse fra Fylkesmannens landbruksavdeling: Temaplan Landbruk skal i hht Planstrategien utarbeides i 2014, og arbeidet med planen er startet. Temaplan Landbruk inngår i grunnlaget for Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning. Innspillet tas med til begge planprosessene. Øvrige høringsuttalelser: Innspillene tas med til relevante planprosesser I planprogrammet er det lagt opp til en framdrift hvor forslag til kommunedelplaner og Kommuneplanens samfunnsdel skal legges på høring i perioden juni-september. Revideringen av Kommuneplanens samfunnsdel skal skje gjennom kommunedelplanprosessene. Kommunedelplanprosessene må derfor gjennomføres først. Deretter må resultatet av dem samordnes i forhold til revideringen av Kommuneplanens samfunnsdel. Det bør derfor tas høyde for at revideringen av Kommuneplanens samfunnsdel kan skje etter sommerferien. Side 23 av 37

24 Levanger kommune Sakspapir Fastsetting av planprogram - Kommunedelplan Levanger sentrum Saksbehandler: E-post: Tlf.: Per Anders Røstad per.anders.rostad@innherred-samkommune.no Arkivref: 2013/ / Saksordfører: Lars Petter Holan, AP Utvalg Møtedato Saksnr. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger /14 Levanger kommunestyre /14 Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger Saksordfører: Lars Petter Holan, AP Forslag i møte: Forslag til tillegg fra Gunnar Løvås, SV: I det videre planarbeidet med planprogrammet, kommunedelplan Levanger sentrum, skal nasjonale føringer når det gjelder jordvern vektlegges sterkt. Videre skal planarbeidet legge opp til innarbeidelse av en god infrastruktur når det gjelder gang og sykkelveier. Begrunnelse: I ei tid der norsk kornareal er redusert med 23 % siden 1991 og dekar dyrka mark er nedbygd i perioden , er vern av dyrka og dyrkbar jord en viktig del av den nasjonale politikken i Norge i dag. Ved behandlingen av søknader som innebærer omdisponering av dyrka og dyrkbar jord må kommunen ta forsvarlig hensyn til nasjonale føringer for håndteringen av jordvernet. Her må kommunen ta hensyn til nasjonens behov for å kunne produsere mat selv også i framtida. Kommunene skal ta tilstrekkelig hensyn til den nasjonale målsettingen om et sterkt jordvern i sin behandling av kommunale planer og enkeltsaker slik at avgangen av dyrka mark reduseres. Avstemning: Rådmannens forslag til innstilling enstemmig tiltrådt. Tillegg fra Løvås avviste med 7 mot 3 stemmer. INNSTILLING: Planprogram for Kommunedelplan Levanger sentrum vedtas i medhold av Plan- og bygningslovens Rådmannens forslag til innstilling: Planprogram for Kommunedelplan Levanger sentrum vedtas i medhold av Plan- og bygningslovens Side 24 av 37

25 Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1. Planprogram Kommunedelplan Levanger sentrum, revidert januar 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Innkomne høringsuttalelser Saksopplysninger: Planprogrammet for Kommunedelplan for Levanger sentrum ble vedtatt lagt ut for høring og offentlig ettersyn av Plan- og utviklingskomiteen i møtet den 6/ , sak 66/13. I høringsperioden har det kommet inn flere innspill som skal vurderes før planprogrammet endelig stadfestes av kommunestyret i henhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser. Samtidig som planprogrammet ble lagt ut til høring ble det også varslet planoppstart. Flere av innspillene som har kommet gjelder derfor forhold som går på forslag til ny arealbruk, ikke på selve innholdet i planprogrammet. Arealbruken vil bli endelig vurdert senere i planprosessen. Innspillene er tatt med som informasjon om hvilke innspill som er kommet inn, men disse vil bli vurdert når framtidig arealbruk skal avklares i det videre arbeidet fram til et planforslag. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning og behovet for utredninger. Det vises til vedlagte planprogram for opplysninger om bakgrunn for planarbeidet og hvilket opplegg for medvirkning og utredninger som er foreslått. Uttalelse fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag: Landbruksavdelingen vurderer det som positivt at kommunen setter i gang revisjon av kommunedelplan for Levanger sentrum. Landbruksavdelingen vil også slutte seg til at planområdets utstrekning bør vurderes, men innser at dette hadde vært enklere om revisjonsprosessen gikk parallelt med kommuneplanens arealdel. Levanger sentrum er omkranset av store sammenhengende, godt arronderte og aktivt drevne jordbruksarealer. Disse områdene har klart viktige regionale og nasjonale interesser. Landbruksavdelingen ber kommunen på bakgrunn av retningslinjene i «Regional plan for arealbruk» om at kommunedelplanen definere en ytre tettstedsgrense, en «grønn strek», og legger vekt på arealeffektive løsninger ved å angi minimum og maksimum utnyttingsgrad innenfor tettstedsgrensen. Miljøvernavdelingen synes det høres svært fornuftig ut å oppheve utdaterte reguleringsplaner. Kommunalavdelingen minner om at effekt av klimaendringer skal vurderes. Kommunens vurdering: Levanger sentrum er omgitt av store og aktivt drevne jordbruksarealer, og kommunen er Side 25 av 37

26 klar over at en videre utvikling av sentrumsområdene kan lett komme i konflikt med landbruksinteressene. I planprogrammets punkt 5, som omhandler utrednings- og analysebehov, er ett av punktene at jordbruksområdene skal kartlegges og at jordverdiene skal vektlegges ved valg av arealbruk. Retningslinjene i «Regional plan for arealbruk» skal også legges til grunn for planarbeidet. Dette er angitt i punkt i planprogrammet. I «Regional plan for arealbruk» er det angitt flere retningslinjer for utviklingen av byene. En av disse er at det skal defineres en ytre tettstedsgrense og at det skal legges vekt på arealeffektive løsninger. Planprogrammets punkt og 5 er revidert noe i forhold til forslaget for å presisere forholdet til «Regional plan for arealbruk». Effekten av klimaendringer vil være en del av risiko- og sårbarhetsanalysen. Dette er nå tilføyd punkt 5. Uttalelse fra Nord Trøndelag fylkeskommune: Fylkeskommunen er også positiv til at kommunedelplanen blir revidert. De skriver at utredningsbehov, opplegg for medvirkning og framdrift er gjort rede for på en tilfredsstillende måte i planprogrammet. Fylkeskommunen oppfordrer kommunen til å avklare byens avgrensning. Ideelt sett bør en tydelig plangrense allerede fastsettes i planprogrammet. Under punkt mangler det en henvisning til landbrukets regionale plan: Landbruksmelding for Trøndelag og dens handlingsplan ( ). Planprogrammet kan også være mer tydelig ved mer konkrete henvisninger til kommunal planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Planprogrammet bør også vise til relevante nasjonale mål for kulturminner og kulturmiljøer. Planområdet omfatter også en stor del av de sentrumsnære landbruksområdene som er rike på fornminner og kulturminner. Det vil være viktig å kartlegge både landbruksverdiene og kulturminnene her. Nord Trøndelag fylkeskommune ser fram til et aktivt samarbeid med Levanger kommune i arbeidet med planen. Kommunens vurdering: I planprogrammet står det at avgrensningen av kommunedelplanen skal vurderes i planprosessen. Dagens kommunedelplan for Levanger sentrum omfatter store landbruksområder rundt sentrum som ikke naturlig hører til bykjernen og tettstedet Levanger. Det vil være en fordel å avgrense planområdet slik at planen bare gjelder områder som er relevante for sentrumsutviklingen i Levanger, men samtidig er det en fordel at den nye planen erstatter hele den gamle planen slik at vi unngår å få to gjeldende kommunedelplaner. Vi vil imidlertid foreløpig la den endelige avgrensningen ligge åpen. Behovet for areal for sentrumsutvikling vil bestemme den endelige avgrensningen av planen. Landbrukets regionale plan er nå tilføyd planprogrammets punkt I planprogrammets punkt 5 sies det at det skal gjøres en vurdering av planforslagets Side 26 av 37

27 konsekvenser for registrerte kulturminner. Kartlagte kulturminner vil være en naturlig del av en slik vurdering. Uttalelse fra Jernbaneverket: Jernbaneverket påpeker at jernbanen har en viktig rolle gjennom Levanger sentrum. Dette er en rolle som vil bli stadig viktigere i framtiden. Ambisjonen om økt vekst vil også føre til økt arealbehov. I Nasjonal transportplan inngår elektrifisering av trønderbanen. Det er derfor viktig at eksisterende trase ivaretas, samtidig som det legges til rette for framtidig utvikling av banen. Nasjonal transportplan trekker også fram viktigheten av å utvikle trafikale knutepunkt. Dette er attraktive målpunkt i byen hvor tilgjengelighet og framkommelighet for fotgjengere, sykelister og kollektivtrafikkvirksomheter er viktig. Under temaet «transportsystemet» ber jernbaneverket om at det inkluderes utredninger som viser hvordan det skal sikres effektive bytter mellom ulike reisemidler i kommunen generelt, og Levanger stasjonsområde spesielt. Parkeringsmulighetene for privatbil i tilknytning til kollektivknutepunktet er også viktig. Jernbaneverket ber om at «Hovedplan Levanger stasjon Nordlandsbanen» legges til grunn for jernbaneareal og inngår som et sentralt dokument i planarbeidet. Det samme gjelder «Verneplan for kulturminner i jernbanen». Jernbaneverket ber om dialog i utarbeidelsen av kommunedelplanen. Kommunens vurdering: Arealvurderinger i forbindelse med framtidig utvikling av jernbanen vil være en del av vurderingene rundt transportsystemet som skal gjøres senere i planprosessen. Vurderinger av behov og tiltak rundt sentrale trafikk-knutepunkter er nå tilføyd punkt 5 i planprogrammet som omhandler transportsystemet. «Hovedplan Levanger stasjon Nordlandsbanen» er også tilføyd i punkt 5. Uttalelse fra Statens vegvesen: Statens vegvesen uttaler seg som vegadministrasjon for riksveg på vegne av staten, og som vegadministrasjon for fylkesveg på vegne av fylkeskommunen. Det er viktig at viktige funksjoner og daglige gjøremål kan nås med miljøvennlig transport. Ved lokalisering av forretninger, kontorer og boliger sentralt eller i kort avstand til kollektivknutepunkter, reduseres transportbehovet. Boligområder må planlegges i områder som har et godt tilbud for gående og syklende, og trafikksikkerhet bør synliggjøres som et lokaliseringskriterium. Det er svært positivt at kommunen tar initiativ og viser vilje til å satse på sykkel. Arbeidet med sykkel må tas med som et viktig grunnlag for utviklinga av kommunedelplan for sentrum Levanger. Prinsippet om universell utforming må ivaretas i planlegginga, og støysonekart må legges til grunn ved planlegging av nye utbyggingsområder. Side 27 av 37

28 Kommunens vurdering: Trafikksikkerhet og tilbudet for gående og syklende vil være med i vurderingene av lokalisering av nye utbyggingsområder senere i planprosessen. Prinsippene om universell utforming er i utgangspunktet sikret i lovverket gjennom byggereglene i teknisk forskrift (TEK 10). Uttalelse fra NVE: De fleste klimascenariene forutsetter en betydelig økning og intensitet i nedbøren i Norge. I Trøndelag forventes det en økning i 200års-flommen i størrelsesorden 20 %. Dette er lagt inn på de nye flomsonekartene for Levanger. Det forutsettes at en i arbeidet med kommunedelplanen legger flomsonekartene til grunn for arealplanlegginga. Det kommunale vann- og avløpsnettet vil også være sårbart for ekstremvær med store nedbørsmengder. En vurdering av om dette er forhold som også vil kunne innebære en potensiell risiko for (deler av) Levanger sentrum, bør inngå i ROS-analysen til planforslaget. Sentrumsområdet ligger i sin helhet under øvre marin grense (MG). Dette er områder med potensiale for funn av kvikkleire/sprøbruddmateriale. Primært bør fareutredning være avklart i forbindelse med ROS-analysen til arealplanen for tiltaket, sekundært kan det tas inn rekkefølgebestemmelser som sikrer at dette er gjennomført før tiltaksrealisering. Kommunens vurdering: Klima og grunnforhold vil være viktige utredninger i forhold til risiko og sårbarhet. Uttalelsen tas til etterretning. Uttalelse fra Sametinget: Sametinget har ingen merknader til planprogrammet. Uttalelse fra Reindriftsforvaltningen: Reindriftsforvaltningen har ingen merknader til planprogrammet. Innspill fra Norgeshus-Kjølen og Nydal bygg AS: Området ligger på Gjemble og er på ca. 43 daa og ønskes omdisponert til boligformål. Området er i dag hovedsakelig regulert til landbruksformål. Det er regulert en adkomstveg gjennom området fram til den nye barnehagen på Gjemble søndre. Vurdering av området vil gjennomføres i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget. Side 28 av 37

29 Innspill fra Linda S. Lilleenget: Arealene som ønskes omdisponert til boligformål er et landbruksområde på omlag 2,6 mål og et skogsområde på ca. 4,3 daa, beliggende ved Matbergfeltet i Halsan. Områdene vil bli vurdert i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget. Innspill fra Vegard Munkeby: Vegard Munkeby eier av Geite østre, ønsker at skisserte område blir lagt inn som fremtidig areal for boligbygging i kommuneplanen. Skissert område er på ca. 30 daa og ligger på Bruborg opp mot toppen av Geite. Området vil bli vurdert senere i prosessen når forslag til arealbruk skal avklares. Innspill fra Brit Anita Haugan: Eier av Gjemble nordre-vestre, Brit Anita Haugan, ønsker å omdisponere skisserte områder til fremtidig boligbebyggelse. Det største området er mellom Gjemble og Bamberg på øversiden av Odins veg. Det andre området er nord for eksisterende bebyggelse på Gjemble nedenfor Nordsivegen. Områdene har et samlet areal på ca. 30 daa. Områdene vil bli vurdert senere, i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget. Side 29 av 37

30 Innspill fra Odd Arne Indal: Odd Arne Indal ønsker å tilrettelegge for boligbebyggelse på deler av sin eiendom. Området ligger langs Okkenhaugsvegen ca. 3 km fra Frol oppvekstsenter og er på ca. 20 daa. Området vil bli vurdert senere, i forbindelse med utarbeidelse av planforslaget. Vurdering: Høringsinnspillene er i stor grad enige med utredningsbehovene, opplegg for medvirkning og framdrift som det er gjort rede for i forslaget til planprogram. Kommunen ser det som positivt at flere signaliserer at de ønsker å bidra med innspill videre i planprosessen. Dette vil vi legge til rette for i den videre prosessen. Innspillene som har kommet fra private grunneiere går på omdisponering av areal og tas med videre inn i det videre planarbeidet, når vurderingene av arealbruk skal gjennomføres og et konkret planforslag skal utarbeides. Konkret i planprogrammet gjøres det noen endringer i punkt 5 som går på utrednings- og analysebehov, og punkt som omhandler regionale føringer av premissene for arbeidet. Med disse endringene, og på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser, vurderer kommunen at eksisterende forslag til planprogram er dekkende som grunnlagsdokument for det forestående planarbeidet. Planprogram for Kommunedelplan Levanger sentrum foreslås vedtatt i medhold av Planog bygningslovens Side 30 av 37