Sirevåg molo - Stormskade

Transkript

1 Sirevåg molo - Stormskade REPARASJONSRAPPORT Forberedt for: Forberedt av: Dato/Revisjon: Angående: KYSTVERKET VEST, Havne- og farvannsavdelingen, Terje Andreassen, Svein Gunnar Vallestad IceBreak Consulting Engineers ehf, Sigurdur Sigurdarson 13 februar 2016, Rev C Sirevåg molo Reperasjon av molohodet etter stormskader 1. Introduksjon Etter henvendelse fra Kystverket Vest foretok IceBreak en befaring av skuldermoloen i Sirevåg den 10 november Moloen blev befaret fra land under vanskelige forhold hvor steinene var glatte. Deretter forsatte befaringen fra sjø sammen med Kystverket Vest. I fortsettelse av befaring av moloen har Kystverket Vest bedt IceBreak om at lave en beskrivelse av reparasjon av moloen. Moloen i Sirevå blev bygget i perioden fra januar 2000 til juli 2001 av gabbro stein som blev sprengt på stedet. Egenvegten av steinmassen blev målt til å være 2690 kg/m 3. Moloen er av den type moloer som kaldes skuldermoloer. Fra byggelsen er moloen blevet utsat for flere stormer som ligger nær design stormen. Det har resultert i at moloen har omformes nogle steder. Mest er omformingen på molohodet og den skal nu repareres med tilsetning av stein. Se ortofoto i vedlegg 1 og bilder fra befaringen 10. November i vedlegg Reparasjon av molohodet Omforming på molohodet har fundet sted i områder med Klasse I stein, 20 til 30 tonn, med median vekt større enn 23,3 tonn. Der er stein blevet plukket ut av skuldra og ned under vann som vist på tværsnit på figue 1 og på plan i figure 2. Ideen med skuldermolo er at omformingen vil danne en mere stabil profil. Men da denne omforming skjer på molohodet er de ikke sikkert at alle stein har havnet lige nedenfor hvor de er blevet plukket ut. Også på grunn av krumningen skal der mere masse til å få frem denne stabiliserende effekt. Side 1

2 Figur 1. Tværsnitt av molohodet med en mulig omformet profil. Det antages at steinene spredes på større område under vann. Figur 2. Plan av molohodet som viser det skadede område hvor stein er blevet plukket ut fra molohodet og hvor det antages at de ligger under vann basert på observasjoner under befaringen Side 2

3 Reparasjonen av skulderen over vannoverflaten består i tilførsel av Klasse I, stein med vekt 10 til 25 tonn og median vekt over 15 tonn. Steinene skal mures eller plastres, de skal legges ut forholdsvis tett, mellom kote 0,0 m or +6,8 m med helling 1:1,5 på frontsiden, Sammenlåsing av stein er ikke foreskrevet. Under vann skal der bygges op med rausing en undervanns skulder nedenfor kote -2,5 m av Klasse II, stein med vek 3 til 10 tonn og median vekt over 5,3 tonn. For å steinene ikke ruller for langt fra moloen skal rausingen ikke skje fra højere nivå enn sjøoverflaten. Steinene legges jefnt ut i skråningen nedenfor det skadede område. Der stilles ikke krav til helling. Reparasjon av molohodet vises med snit og grunnplan på figurer 3 og 4. Entrepenøren skal bruke stein fra lager ved roten av Sirevåg moloen. Totalvolumet av stein på lager er blevet vurdert til ca m 3. Denne steinmassen er en blanding av forskjellige steinstørrelser. Entreprenøren skal sortere stein i to klasser, Klasse I 10 til 25 tonn og Klasse II 3 til 10 tonn. Hver enkelt stein skal vektes og registreres. Arbeiden ved utlegging, plastring og rausing av massene godtgjøres på basis av vekt av de anbreagte steinmasser Der stilles følgende krav til den gravemaskine som skal utføre jobben: den skal kunne håndtere 10 til 25 tonn stein med tilstrekkelig utlegg; den skal være monteret med en vekt Figur 3. Reparasjon av molohodet, snit. Side 3

4 Figur 4. Reparasjon av molohodet, plan. Side 4

5 Vedlegg 1 Ortofoto av 2012 med kystkonturer fra 2003 og 2014 Analyse av luftfoto og kystkonturer fra Hå commune. Omforming av molohodet har forøkes etter at denne ortofoto blev taget. Side 5

6 Vedlegg 2 Bilder fra befaringen 10 november 2015 Bilder av molohodet fra befaringen den 10 november Side 6