Mobiltelefon og internett i tyskundervisningen

Transkript

1 Mobiltelefon og internett i tyskundervisningen Sluttrapport til Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Halden, august 2007 v/ Anita Listou, ARM Lingua

2 INNHOLD Innledning s. 3 Metode s. 3 Resultater s. 5 Konklusjon og diskusjon s. 11 Litteratur s. 14 Vedlegg 1: Testsetninger s. 15 Vedlegg 2: Prosjektskoler + antall deltakere s. 17 Vedlegg 3: Spørreskjema motivasjon ved 3. testomgang s. 18 Vedlegg 4: Oversikt resultater s. 21 2

3 INNLEDNING I denne rapporten legges resultatene fra prosjekt Mobiltelefon og internett i tyskundervisningen et forsøk med utvikling av elevers delferdigheter innenfor 2. fremmedspråk frem. Prosjektet ble startet høsten 2006 for å undersøke effekter av bruk av IKT i språkopplæring. Prosjektet har blitt omtalt i Forskning viser 9 (Universitetet i Oslo 2007). Prosjektet er knyttet til tiltak i Språk åpner dører. Strategi for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen (revidert utgave januar 2007) (Kunnskapsdepartementet 2007:42) som sier at det skal igangsettes forsøk med grupper av elever hvor opplæringen legger større vekt på muntlige delferdigheter og relevante vurderingsformer i grunnskolen. Målet med prosjektet har vært å kartlegge i hvilken grad bruk av henholdsvis mobiltelefon- og internettbaserte hjelpemidler i undervisningen påvirker elevenes motivasjon for å lære språk, samt progresjonen i selve språkopplæringen. Dette ble gjort i skoleklasser som brukte henholdsvis mobiltelefonbaserte (testgruppe mobil) og internettbaserte plattformer (testgruppe internett) som tillegg til ordinær tyskundervisning. Kunnskapsnivå og motivasjon ble også kartlagt i kontrollklasser, for å kunne avdekke i hvilken grad bruk av tyskkurs på mobilen eller internett i testgruppene førte til bedre progresjon enn ordinær klasseromsundervisning uten tilleggskomponenter. Prosjektet ble gjennomført i regi av ARM Lingua gjennom skoleåret 2006/2007 i tett samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen. METODE For å kartlegge eventuelle forskjeller med hensyn til elevenes tyskkunnskaper i prosjektets to brukergrupper (internett og mobil) og kontrollgruppen, utviklet prosjektlederen i samarbeid med faglig veileder på Fremmedspråksenteret en språktest som besto av tre deler: rettskrivning, forståelse og uttale. Samlet anses disse tre delene å danne et tilstrekkelig grunnlag for objektiv dokumentasjon av elevenes språkferdigheter i tysk som fremmedspråk. 3

4 Testen ble gjennomført ved tre ulike tidspunkt i løpet av skoleåret, slik at prosjektets grunnleggende antagelse om økt progresjon i brukergruppene i forhold til kontrollgruppen kunne bli undersøkt og tallfestet. Testene fant sted ved prosjektstart (september/oktober 2006), i midten av året (januar/februar 2007) og ved skoleslutt (mai/juni 2007). Her må anmerkes at en viss spredning av testdatoene måtte aksepteres på grunn av ulike planleggingsforutsetninger ved deltakerskolene. I alle tre testomganger var testgrunnlaget 15 korte og forholdsvis enkelt strukturerte tyske setninger (se vedlegg 1). Fire setninger ble gjentatt i alle testomganger, resten varierte mellom de forskjellige testene. Hensikten med å gjenta en del av testsetningene var å få nøyaktig innsikt i den normale progresjonen med hensyn til elevenes tyskkunnskaper. Hver test besto altså av tre oppgaver. Testene ble gjennomført med hjelp av en Internettside med lyd og tekst (se bilde nedenfor), som elevene hadde tilgang til gjennom et unikt passord. Deltakerne fikk instruksjon om å høre godt på setningene og skrive dem ned på tysk. Denne oppgaven gjorde det mulig å uttale seg om elevenes kunnskaper med hensyn til rettskrivning. Elevene fikk selv velge å lytte til kvinnelig eller mannlig stemme, og det var mulig å høre på de enkelte setningene opp til fire ganger. Etter å ha skrevet ned setningen skulle den oversettes til norsk. Hensikten med denne oppgaven var å se om elevene hadde forstått innholdet i de tyske setningene. I den tredje og siste oppgaven skulle elevene, ved hjelp av mikrofon, spille inn sin egen uttale av setningene. Formålet med den siste oppgaven var å bedømme deltakernes uttale i tysk. Bilde 1. Testprogram på elevenes pc er. 4

5 Totalt var i overkant av 160 elever fra 8 skoler i 6 forskjellige fylker (Akershus, Finnmark, Hedmark, Hordaland, Rogaland og Telemark; se vedlegg 2) med i undersøkelsen. Både ungdomsskoler og videregående skoler var med i utprøvingen, men størsteparten av elevene (ca. 2/3) gikk i ungdomsskolen. I hver testgruppe var det én videregående skole og to eller tre ungdomsskoler. Antallet elever varierte litt mellom de tre testdelene og testomgangene, men lå hele tiden over 20 deltakere per testomgang, testdel og deltakergruppe (se også vedlegg 2). I utgangspunktet var alle elevene nybegynnere i tyskfaget. I ungdomsskolen var det elever på 8. trinnet som var med i undersøkelsen. I videregående skole var det elever i 1. klasse med fremmedspråk nivå 1. Noen av elevene i de videregående skolene oppgir at de allerede hadde hatt litt tysk i ungdomsskolen. Det er også et par elever som nevner at de har bodd i Tyskland eller kan tysk fra før. I tillegg til kunnskapstestene ble elevenes motivasjon for tyskfaget undersøkt. Utgangspunkt for denne undersøkelsen var en antagelse om positiv sammenheng mellom bruk av mobil- og internettkurs i tysktimene og motivasjon for å lære tysk, og videre en sammenheng mellom motivasjon og resultat i kunnskapstesten. Motivasjonen ble undersøkt med hjelp av et spørreskjema, som elevene ble bedt om å fylle ut ved første og tredje testomgang. Spørreskjemaet fra tredje testomgang er vedlagt rapporten (se vedlegg 3). RESULTATER I dette avsnittet vil resultatene fra kunnskapstester og motivasjonsundersøkelsen bli presentert. Resultatene fra kunnskapstesten vil bli framstilt separat for de tre testdelene og etter hvert bli sammenfattet ut fra undersøkelsens antagelse om at bruk av tilleggsmoduler på internett eller mobiltelefon i tyskundervisningen har positiv effekt på elevenes progresjon i tysk. Her presenteres de viktigste tallene. En fullstendig oversikt over resultatene finnes i vedlegg 4. Kunnskap Kunnskapstestene fant sted i tysktimene og elevenes svar ble vurdert av de deltakende skoleklassenes egne tysklærere. Vurderingen fulgte en fempunktsskala, der elevene fikk 0 poeng for ikke besvarte eller fullstendig feilaktig nedskrevne, oversatte eller uttalte setninger. 5

6 Var svaret helt riktig, fikk deltakeren 4 poeng. Lærerne ble instruert av prosjektleder om kriteriene i forbindelse med vurderingsskalaen. 1 Poenggjennomsnittet ved rettskrivningsoppgaven (R) ligger på et forholdsvis lavt nivå for alle gruppene (se diagram 1). Resultatet i brukergruppene stiger jevnt i løpet av året. Internettgruppen ligger på ca. 1,8 poeng høsten 2006, stiger noe i januarmålingen og avslutter året med ca. 2,2 poeng. Mobilgruppen viser tilsvarende tall, men på et lavere nivå. Resultatene i kontrollgruppen følger et avvikende mønster. Her ser vi at tyskkunnskapene ligger på omtrent samme nivå på høsten 2006 og ved skoleslutt 2007, men er lavere i testen i januar. Dette kan forklares med at de utvalgte setningene i første testomgang var forholdsvis enkle, hvis man sammenlikner med de to andre målingene. 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 I. Kontroll II. Nett III. Mobil Diagram 1. Resultater for kunnskapstesten, testdel rettskrivning (R). 2 Resultatene fra de andre to testdelene viser stort sett samme bilde som tallmaterialet fra rettskrivningsoppgaven. Tallene fra oversettelses-/ forståelsesoppgaven (F) ligger på samme nivå som i rettskrivningstesten, igjen stort sett mellom 1,5 og 2,0 (se diagram 2). Også her 1 Lærerne brukte i utgangspunktet en sekspunktsskala (der ett poeng ble tildelt for feil besvarte testitems), som senere av metodiske grunner ble redusert til en fempunktsskala (uten poeng for feil svar). 2 For lettere å kunne se forskjell mellom enkeltresultatene har man valgt å bruke en karakterskala opp til 3 (ingen elever fikk høyere karakter enn 3). 6

7 viser tallene en progresjon med hensyn til elevenes tyskferdigheter i internett- og mobilgruppen, mens kontrollgruppen går ned fra høst til vinter og opp igjen til sommeren. Dette kan igjen forklares med setningsutvalget i første testomgang. 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 I. Kontroll II. Nett III. Mobil Diagram 2 Resultater for kunnskapstesten, testdel forståelse (F). Resultatene fra rettskrivnings- og forståelsesprøven gjentas i store trekk i uttaleoppgaven (U), men her ligger tallene på et markert høyere nivå (ca. 0,5 poeng over de to andre testdelene; se diagram 3). Dette kan forklares på to forskjellige måter: 1) Lærerne kan ha vært tilbøyelig til å vurdere elevenes uttale på en mer positiv måte enn ved vurderingen av de andre testdelene. 2) det kan ha vært en viss grad av selv-seleksjon blant respondentene, da det var flere elever som valgte å avstå fra deltakelse i denne testdelen. Det kan ha handlet om elever som ikke følte seg trygge nok i tysk til å lese inn og som muligens ikke ville fått like gode resultater som de andre deltakerne. 7

8 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 I. Kontroll II. Nett III. Mobil Diagram 3. Resultater for kunnskapstesten, testdel uttale (U). Når man beregner gjennomsnittstall over alle oppgaver for de enkelte testgruppene bekreftes bildet fra de enkelte testdelene. Også her ser vi at resultatet i brukergruppene følger en entydig stigende tendens, mens kontrollgruppen først går ned for så å gå opp igjen (se diagram 4). Det er tidligere antydet at en årsak til dette kan være at setningsutvalget i Test 1 var enklere enn i de to påfølgende testene. Hvis man på bakgrunn av dette korrigerer resultatene i brukergruppene for den negative effekten mellom 1. og 2. testomgang identifisert i kontrollgruppen, settes også stigningen i brukergruppene i et annet lys. Sammenlignet med kontrollgruppen er dermed progresjonen i brukergruppene vesentlig bedre gjennom skoleåret. 8

9 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 I. Kontroll II. Nett III. Mobil Diagram 4. Samlete resultater for kunnskapstesten. Det er relevant å se nærmere på progresjonen mellom første testomgang (høst 2006) og siste testomgang ved skoleslutt Vi tar utgangspunkt i de fire setningene som har vært med i alle de tre testomgangene. Her forventet vi at samtlige elever skulle vise progresjon, samt at elevene i brukergruppene ville vise bedre progresjon enn elevene i kontrollgruppen (normalprogresjon). Resultatene i alle deltakergrupper går opp i løpet av året. Den normale progresjonen i kontrollgruppen er på ca. 0,3 poeng (fra 1,7 til 2,0 poeng) i løpet av skoleåret, mens brukergruppene viser bedre progresjon enn kontrollgruppen (se diagram 5). Resultatet i internettgruppen øker med om lag 0,7 poeng (fra 1,7 til 2,4 poeng) og stigningen i mobilgruppen ligger på ca. 1,1 poeng (fra 1,2 til 2,3 poeng). Sluttresultatet i brukergruppene ligger altså på et høyere nivå ved skoleslutt, selv om begge gruppene begynte på et lavere nivå enn kontrollgruppen. Dette bekrefter inntrykket fra de samlete resultatene for alle setninger, og er et resultat i tråd med prosjektets grunnleggende hypotese om at bruk av tilleggsmoduler på internett eller mobiltelefon i tyskundervisningen har positiv effekt på elevenes progresjon i tysk. 9

10 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 Test 1 Test 2 Test 3 I. Kontroll II. Nett III. Mobil Diagram 5. Resultater for kunnskapstesten, stabilt setningsutvalg. Motivasjon En del av problemstillingen i prosjektet var å kartlegge i hvilken grad bruk av mobiltelefon og internett påvirker elevenes motivasjon for å lære tysk, samt om det er sammenheng mellom motivasjon og resultatene. Motivasjonen ble målt ved 1. og ved 3. testomgang. Det kan ikke sies å være vesentlige forskjeller i den generelle innstillingen til skolen mellom de tre gruppene, verken ved skolestart eller skoleslutt. Heller ikke når det gjelder motivasjon for skolearbeid generelt kan det sies å være påfallende forskjeller mellom gruppene ved skolestart. Det kan imidlertid antydes at mobilgruppen i løpet av skoleåret opplever faget som noe vanskeligere enn antatt ved skolestart. Når det gjelder motivasjon for tysk kan det virke som om alle elevene hadde relativt høye forventninger til tysk ved skolestart, mellom 84% og 91% prosent hevdet at de synes tysk er morsomt, eller at de liker tysk. Dette sank noe gjennom skoleåret (se tabell 1). 10

11 Gruppe v/ Test 1 v/ Test 3 I. Kontroll 84% 60% II. Nett 84% 63% III. Mobil 91% 71% Tabell 1. Andelen elever med høye forventninger til tysk. Samtidig viser det seg at antall elever som synes tysk er kjedelig øker til 33% for kontrollgruppen, 32% for mobilgruppen og 25% for internettgruppen i løpet av året. Tilsvarende utvikling ses i elevenes forventninger til det å lære tysk, fra 36% til 51% hevder de gleder seg ganske mye eller veldig mye til å lære tysk i den første testen, mens dette synker gjennom skoleåret (se tabell 2). Gruppe v/ Test 1 v/ Test 3 I. Kontroll 36% 25% II. Nett 51% 37% III. Mobil 48% 18% Tabell 2. Andelen elever som gledet seg til tysktimen. Den relativt store endringen for mobilbrukerne kan forklares med at brukerne ved den første motivasjonstesten var blitt informert om at de skulle få utdelt og bruke avanserte mobiltelefoner i undervisningen. Dette kan ha skapt urealistisk høye forventninger til tyskundervisningen. Noe av den samme effekten kan antas å ha gjort seg gjeldende for webbrukerne. Samlet sett betyr tallene at det ikke er mulig, med dette datagrunnlaget, å konkludere med at motivasjonen er høyere for brukerne enn for kontrollklassene. KONKLUSJON OG DISKUSJON Ut i fra tallmaterialet ser vi klart at bruk av internett- og mobilbaserte hjelpemidler i språkundervisningen har hatt positiv effekt på læringen. Videre er det klart at den faglige progresjonen var større for mobilgruppen enn for internett- og kunnskapsgruppene. Selv om 11

12 det ikke kan konkluderes med at motivasjonen økte, har bruk av disse hjelpemidlene en tydelig, positiv effekt på elevenes faglige progresjon. At elevene visste at de skulle få internett og mobiltelefon som hjelpemiddel i tyskundervisningen kan ha påvirket deres motivasjon ved starten av skoleåret. På grunn av tekniske problemer i noen av deltakerklassene var det en del elever som ikke fikk lest inn sin egen stemme under kunnskapstestene. Dette var et problem man så allerede ved 1. testomgang og testene ble etter hvert omprogrammert fra Flash til Java for å unngå blant annet brannmursproblemer ved de deltakende skolenes datasystem. Dessverre var det ikke til å unngå at noen altså slet med det tekniske. Når det gjelder resultatene for oppgave 3 (uttale) er det vanskelig å si hva som er mest utslagsgivende for resultatet; tekniske problem eller elevers manglende motivasjon til å lese inn. Størsteparten av skolene ser ut til å være veldig fornøyd med metode, men noen skoler har også gitt uttrykk for kritiske synspunkter. Et par av lærerne oppgir at de synes at kunnskapstestene har vært strevsomme å få gjennomført. Det var bedt om at elevene skulle benytte hjelpemidlene 30 min. hver uke. Ved flere av brukerskolene oppgir lærerne at de ikke har brukt hjelpemidlene så mye i undervisningen. Årsakene til dette varierer, men flere nevner at mange tysktimer allerede var falt vekk og at det føltes nødvendig å prioritere ordinær undervisning. Flere nevner også at språkfagene ble lagt til vanskelige tidspunkter (for eksempel siste time fredag), og at mye undervisning falt bort på grunn av andre aktiviteter. Hjelpemidlene skulle være et supplement til ordinær undervisning og elevene ble oppfordret til å jobbe hjemme noe et fåtall gjorde. Språkkursene har inneholdt fraser som en del lærere og elever oppfattet som mindre relevante. Det kan synes som om lærerne i stor grad foretrekker å bruke internett som hjelpemiddel i undervisningen. Verktøyet er mer kontrollerbart i forhold til elevenes arbeid. Læreren kan lettere følge med på hva elevene gjør, og det oppleves av de fleste som mer håndterbart. De ovennevnte punktene er viktige å ta i betraktning ved bruk av mobil- og internettbaserte hjelpemidler i språkundervisning, både når det gjelder generelle forutsetninger for 12

13 språkundervisning ved skolene, måten hjelpemidlene brukes på og utvalg og sammensetning av fraser i kursene. Totalt sett kan det trekkes en positiv konklusjon fra prosjektet. Metoden ser ut til å være et godt hjelpemiddel for å oppnå bedre resultat i tyskfaget; bruk av hjelpemidlene og de forbedrede resultat står i direkte sammenheng. Prosjektet har ikke klart å vise en klar sammenheng mellom bruk av hjelpemidler og motivasjon, grunnet faktorer nevnt over. Når det gjelder motivasjon kan det imidlertid nevnes at man ved en av mobilbruker-skolene har sett en stor økning i interessen for tyskfaget. Tysklærerne ved denne skolen hevder at dette er en direkte effekt av mobiltelefonkursene. Antallet elever har økt fra 25 på 8. trinnet i skoleåret 2006/2007 til 40 for skoleåret 2007/2008. Skolen skal fortsette å bruke mobiltelefon som hjelpemiddel og vil i tillegg benytte seg av internett. 13

14 LITTERATUR Kunnskapsdepartementet (2007). Språk åpner dører. Strategi for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen (revidert utgave januar 2007) Oslo. Lenke : /neted/upload/attachment/site/group55/udir_sprakapnerdorer_07nett.pdf (lesedato august 2007). Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni Oslo. Lenke: larerplaner/fastsatte_lareplaner_for_kunnskapsloeftet/kunnskapsloftet_midlertidig_utgave_2 006_tekstdel.pdf (lesedato august 2007). Universitetet i Oslo (2007). Pedagogisk praksis med håndholdt teknologi. I: Forskning viser, 9, s. 1. Lenke: 14

15 VEDLEGG 1: TESTSETNINGER Oversikt over testsetningene for 1., 2. og 3. testomgang. Gjennomgående setninger er markert med kursiv skrift i oversikten. 1. Testomgang Nr. Testsetning 1 Leider kein Zimmer frei. 2 Die Reise vergesse ich nie. 3 Uhlandsstrasse Nummer Es ist überhaupt nicht teuer. 5 Es steht in der Zeitung. 6 Was hast du gemacht? 7 Das Telefon klingelt. 8 Michaela wohnt in München. 9 Ich bereue nichts. 10 Legenden leben länger. 11 Du bist frisch und gesund. 12 Ich heisse Dieter und meine Schwester heisst Heidi. 13 Wo wohnst du? 14 Die Sonne scheint. 15 Ich und du. 2. Testomgang Nr. Testsetning 1 Leider kein Zimmer frei 2 Wissen Sie wo Lübeck liegt? 3 Meine Mutter arbeitet in einer Bank. 4 Es ist überhaupt nicht teuer. 5 Ich hätte meine Haare schneiden lassen sollen. 6 Die Jugendherberge liegt neben der Kirche. 7 Das Telefon klingelt. 8 An die Ostseeküste kommen jeden Sommer mehr Badegäste. 9 Meine Famile war in Berlin während der Weltmeisterschaft. 10 Legenden leben länger. 11 Amerikanische Poplieder sind auch in Deutschland populär. 12 Wenn Gletscher schmelzen, kann das Meer steigen. 13 Meine zwei Brüder sind 8 und 12 Jahre alt. 14 Die Sonne scheint. 15 Im Winterurlaub werden wir nach Österreich fahren. 15

16 3. Testomgang Nr. Testsetning 1 Die nächste Mahlzeit ist in zwei Stunden. 2 Eine Portion Bratwurst mit Pommes, bitte. 3 Wo wohnst du? 4 Wie viele Autostunden ist es von Berlin nach München? 5 Legenden leben länger. 6 In Wien gibt es ein Studentenheim. 7 Es ist überhaupt nicht teuer. 8 Guten Tag, mein Name ist Gerd Müller. 9 Fussball ist in Deutschland allgemein ganz wichtig. 10 Im Neandertal wurde ein Urmensch gefunden. 11 Das Telefon klingelt. 12 Das Jahr 2006 war das wärmste seit langem. 13 Wer produziert mehr Autos, Mercedes oder BMW? 14 Leider kein Zimmer frei. 15 In meiner Klasse sind wir 14 Jungen und 15 Mädchen. 16

17 VEDLEGG 2: PROSJEKTSKOLER + ANTALL DELTAKERE 1. Prosjektskoler. Skole Skoletype Gruppe Alta Videregående skole Kontroll, Internett Bjertnes (Nittedal) Ungdomsskole Kontroll Gimsøy (Skien) Ungdomsskole Internett Giske (Sandnes) Ungdomsskole Kontroll Håstein (Bergen) Ungdomsskole Mobil Kjenn (Lørenskog) Ungdomsskole Mobil Løten Ungdomsskole Kontroll Vestby Videregående skole Mobil 2. Antallet deltakere per testgruppe og testomgang, spesifisert etter testdel: rettskrivning (R), forståelse (F) og uttale (U). Gruppe Test Deltakere Alt R F U I. Kontroll Test Test Test II. Nett Test Test Test III. Mobil Test Test Test Antallet deltakere i motivasjonsundersøkelsen. Gruppe Deltakere v/ Test 1 v/ Test 3 I. Kontroll II. Nett III. Mobil

18 VEDLEGG 3: SPØRRESKJEMA MOTIVASJON 3. TESTOMGANG SPØRRESKJEMA Pilotprosjekt i tysk Spørsmålene du besvarer her er absolutt anonyme og spørreskjema og svar vil bli brukt kun i dette prosjektet. Brukernavn Passord 1: Har du gledet deg til å jobbe med tysk dette året?? 1. Ikke i det hele tatt 2. Litt 3. Verken eller 4. Ganske mye 5. Veldig mye 2: Hvor mye tid pleier du å bruke på tyskleksen? 1. Mindre enn 15 minutter per uke minutter per uke minutter per uke minutter per uke 5. Mer enn 60 minutter per uke 3: Synes du tysk er vanskelig? 1. Ja 2. Litt 3. Ikke i det hele tatt 4. Nei 18

19 4: Synes du tysk er vanskeligere enn engelsk? 1. Mye vanskeligere 2. Litt vanskeligere 3. Like vanskelig 4. Nei 5: Hva har du lært mest av dette året? (gi gjerne flere svar) 1. Ingenting 2. Å snakke 3. Å lese 4. Å skrive 5. Å forstå når noen snakker tysk 6: Hvordan liker du tysk? 1. Jeg synes tysk er morsomt 2. Jeg hater tysk 3. Jeg synes tysk er kjedelig 4. Jeg liker tysk 5. Jeg ville gjerne hatt færre tysktimer 7: Hvilke påstander stemmer for din innsats i tysk? 1. Hvis jeg får en vanskelig tyskoppgave gir jeg fort opp 2. Jeg gjør minst mulig i tysken 3. Jeg slurver mye med tysken 4. Jeg gjør alltid mitt beste i tysken 5. Jeg jobber grundig med tysken 8: Har du vært i Tyskland eller andre tyskspråklige land i løpet av året? 1. Ja 2. Nei 9: Hører du tysk utenom tysktimene? 1. Nei, aldri 2. Sjelden 3. Ofte 4. Hver dag 19

20 10: I hvilken grad stemmer følgende påstander? Litt Litt Vet Usant usant sant Sant ikke Jeg lærer lett på skolen Skolefagene er ikke min sterke side Jeg gjør det godt på prøver i nesten alle fag Skolearbeidet er ofte vanskelig for meg Jeg trenger mye hjelp med skolearbeidet Jeg lærer lett i alle skolefag 11: Hva synes du om skolen? Litt Litt Vet Usant usant sant Sant ikke Jeg skulle ønske jeg slapp å gå på skolen Jeg liker de fleste skolefagene Jeg er interessert i alle skolefagene Jeg hater skolen Skolen er kjedelig Jeg liker å gå på skolen Jeg gleder meg til å gå på skolen Jeg gruer meg til å gå på skolen 12: Hva synes du om å bruke mobiltelefon/internett i tyskundervisningen? Veldig bra Bra Verken bra eller dårlig Jeg liker det ikke Annet (gi gjerne kommentarer vedrørende prosjektet): 20

21 VEDLEGG 4: OVERSIKT RESULTATER 1. Sammenlagte resultater for alle grupper, alle testdeler og alle testomganger. Gruppe Test Resultat Alt R F U I. Kontroll Test 1 2,1 2,1 1,8 2,5 Test 2 1,6 1,5 1,6 1,7 Test 3 2,1 2,0 2,0 2,1 II. Nett Test 1 1,9 1,8 1,6 2,2 Test 2 2,0 1,8 1,6 2,5 Test 3 2,3 2,2 2,1 2,7 III. Mobil Test 1 1,6 1,4 1,5 2,0 Test 2 1,7 1,5 1,7 2,1 Test 3 2,2 2,0 2,1 2,4 21

22 2. Resultater med hensyn til de enkelte testsetninger, spesifisert etter testdel: rettskrivning (R), forståelse (F) og uttale (U). Rettskrivning (R) Item Gruppe Test I. Kontroll Test Test Test II. Nett Test Test Test III. Mobil Test Test Test Forståelse (F) Item Gruppe Test I. Kontroll Test Test Test II. Nett Test Test Test III. Mobil Test Test Test Uttale (U) Item Gruppe Test I. Kontroll Test Test Test II. Nett Test Test Test III. Mobil Test Test Test