R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Gauksåsen Gnr 158 Bnr 2 og 3. Lyngdal kommune. Rapport ved Yvonne Olsen

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K E R E G I ST R E R IN G E R Gauksåsen Gnr 158 Bnr 2 og 3 Lyngdal kommune k Rapport ved Yvonne Olsen 1

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Lyngdal Gårdsnavn: Gauksåsen Gårdsnummer: 158 Bruksnummer: 2 og 3 Tiltakshaver: Adresse: Omar Schevik Arkitektkontor A/S Postboks 92, 4401 Flekkefjord Navn på sak: Reguleringsplan for Gauksåsen, Lyngdal Saksnummer: 09/01503 Registrering utført: 18, 24 og Ved: Ann Monica J. Bueklev og Yvonne Olsen For- og etterarbeid: Ved: Yvonne Olsen Rapport utført: Ved: Yvonne Olsen Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt x Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk bakken påkreves Ikke vurdert Ikke vurdert Merknader: Askeladden id: Sammendrag: Det ble registrert en rekke kulturminner; steingjerder, rydningsrøyser, tufter, en brønn og veier. Kulturminnene lar seg ikke aldersbestemme utseendemessig. Det ble gravd en sjakt og tre prøvestikk for om mulig definere et kulturlag i den dyrka marka, i sjakta ble det tatt ut en trekullprøve som er sendt til Nationalmuseet i København for vedartsanalyse. Prøven vil senere bli sendt til C14-datering. 2

3 Innholdsfortegnelse Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø... 5 Naturmiljø... 5 Kulturmiljø... 6 Undersøkelsesmetoder... 7 Resultat av registreringen... 8 Konklusjon Vedlegg Vedlegg 1: Kart over planområdet Vedlegg 2: Kart med registrerte kulturminner Figurliste Figur 1 Planområdets beliggenhet nordøst for Lyngdal sentrum Figur 2 Kulturminner omkring planområdet Figur 3 Steinsatt vei, foto tatt mot øst Figur 4 Sommerfjøs, foto tatt mot øst Figur 5 Jordkjeller nr. 1. Foto tatt mot sør Figur 6 Jordkjeller nr 2, sammenrast og vanskelig å se på bildet. Foto tatt mot sør Figur 7 Det vestlige hjørnet av jordkjeller nr Figur 8 Den fjerde tufta, murene er markert med rødt Figur 9 Rydningsrøysa hvor det ble gravd inntil sees til venstre i bildet. Foto tatt mot mord. 12 Figur 10 Sjakta som ble gravd øst-vest inn under ei av rydningsrøysene Figur 11 Brønnen Figur 12 Innvendig er brønnen murt opp med stein Forsideillustrasjon: Det sammenraste sommerfjøset lengst sør i området med kulturminner. 3

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen Vest-Agder fylkeskommune ble i brev datert den varslet om oppstart av reguleringsplanarbeid for Gauksåsen, gnr. 158 bnr. 2 og 3. Formålet med planen er å legge til rette for boliger og/eller fritidsboliger. Området er tidligere uregulert og avsatt i eksisterende kommunedelplan til LNF-område. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Registreringene ble foretatt den av Ann Monica J. Bueklev og Yvonne Olsen og den 24. og 26. Juni 2009 av Yvonne Olsen. Rapporten ble skrevet den 2-3. juli

5 Natur- og kulturmiljø Naturmiljø Planområdet ligger ved Gauksåsen nordvest for Lyngdal sentrum, sør for E39 og utgjør ca. 144 daa. En mindre del nord i planområdet er bebygd med eneboliger, mens det resterende arealet består av skog og dyrka mark som ligger brakk. En gruslagt bilvei går igjennom området. Der hvor planområdet smaler inn, omtrent på midten, går en grense mellom innmark og utmark. Utmarka består av tettvokst barskog med lyngog gressvegetasjon og myr. Store deler av innmarka er også i ferd med å gro igjen av varmekjær lauvskog med mye hassel, bjørk, osp, eik og innslag av frukttrær (blant frukttrærne finnes også villeple). Figur 1 Planområdets beliggenhet nordøst for Lyngdal sentrum. 5

6 Kulturmiljø Det er ikke tidligere registrert kulturminner innenfor planområdets grenser. Lyngdal sentrum er rikt på fornminner av ulike typer. I området her finnes flere gravminner, bosetningsspor fra ulike perioder og andre kulturminner. På Romsletta, som ligger nede i dalen nord for planområdet, er det funnet bosetningsspor som er datert til bronsealder og middelalder (id:115523) og merovingertid/vikingtid (id:115522). Det ble her også gjort flere overflatefunn av blant annet flint (pilspiss), meisel, glasstang og blåhvitt opak glass i dyrkningslaget (id:115521). I det samme området krysser den gamle Postvegen, med en gammel steinhvelvsbru fra 1851 over Litleåna. Sørøst for planområdet er det registrert to stedsnavnslokaliteter, Annashaugen (id:102296) og Tupteågeren id:102295). Figur 2 Kulturminner omkring planområdet. 6

7 Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering. En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Prøvestikking innebærer at det graves mindre prøveruter på ca 40x40 cm. Rutene har varierende dybde der regelen er at man graver seg ned til berg eller steril undergrunnsmasse som for eksempel leire. Massen i prøverutene ble tørrsoldet. 7

8 Resultat av registreringen Planområdet ble undersøkt ved visuell overflateregistrering. Tett skog og kratt gjorde det svært vanskelig å komme seg frem i store deler av området, i hovedsak den delen som omtales som utmark. I den delen av planområdet som ligger nærmest eksisterende bebyggelse finnes flere kulturminner som vitner om utstrakt bruk av området. Det ble her funnet flere rydningsrøyser, steingjerder, åkermark, oppmurte veier, tufter, innhegninger, borger og en brønn/vannkilde. Omtrent midt i planområdet ser det ut til at bruken av landskapet som innmark stopper. Skogen blir her tettere og mer utilgjengelig. Mens det i den gamle innmarka vokser mye og stedvis tett varmekjær lauvskog, med mye hassel, eik og bjørk, finnes det i utmarka store bartrær, lyng- og krattvegetasjon. Skillet mellom innmark og utmark er markant og oppfattes også å ha eksistert i lengre tid. I utmarka finnes kun kulturminner i form av steingjerder. Disse er å finne langs dagens eksisterende grenser og regnes sånn sett å være av nyere dato, etter utskiftningene de siste århundrene. Sør for eksisterende bebyggelse ligger flere små og større åkre, som stedvis er i ferd med å gro igjen med lauvskog, (jo lengre bort fra bebyggelsen man kommer jo tettere blir skogen). I området finnes flere spor etter mennesker, som rydningsrøyser, oppbygde veier, tufter og borger, se vedlegg 2 for kart over registrerte kulturminner. Den tette skogen gjorde det vanskelig å få nøyaktige innmålinger med GPS. Det var derfor heller ikke mulig å måle inn samtlige kulturminner, da særlig med tanke på rydningsrøysene som finnes i et større tosifret antall. Fremfor å måle inn alle kulturminnene, men en svært dårlig nøyaktighet, ble det prioritert og bruke tid i landskapet for å danne seg et best mulig bilde av området og sporene etter tidligere aktivitet der. Det vil videre bli gitt en nærmere beskrivelse av de ulike kulturminnene. Veier og stier Fra et av jordene nærmest husene og videre sørover, i og langs den dyrka marka, går en bred vei, traktorvei. Traktorveien fortsetter videre på utsiden av planområdet, se vedlegg 2 for plassering. Veien er tilsynelatende fremdeles i bruk og godt synlig i terrenget. Enkelte steder ligger større steiner langs veien og den er også stedvis bygget opp med stein, se figur 3. I området finnes for øvrig flere større og mindre stier. Figur 3 Steinsatt vei, foto tatt mot øst. 8

9 Tufter Det ble til sammen funnet fire tufter i området. Tuftene er forskjellige i form og fasong og en av dem kan kanskje omtales som en innhegning fremfor tuft. Hva de ulike tuftene har vært brukt til er vanskelig å si. Helt sør i innmarka ble det registrert en tuft bestående av en ca 7x8 meter mur. Muren måler i underkant av en meter høy og er stedvis rast sammen. I og rundt muren ligger en del blikkplater og skrammel. Dette er sannsynligvis et sommerfjøs. Sommerfjøset ligger helt i ytterkant av planområdet, som en del av et steingjerde. Steingjerdet igjen er en av dagens eiendomsgrenser i området. Fjøset har en åpning mot øst, mot utmarka, noe som understreker tuftens tolkning som sommerfjøs. Plasseringen i steingjerdet indikerer at fjøset er av nyere dato, sannsynligvis fra utskiftningene de siste århundrene. Dette sommerfjøset er avmerket på økonomiske kart over området. Figur 4 Sommerfjøs, foto tatt mot øst. Lenger nord i innmarka ble det innenfor en radius på 100 meter funnet tre tufter. To av tuftene lå i skrånende terreng hvor det var fjernet masse og bygd opp en steinmur innvendig. Jordkjellerne målte begge ca 4x5 meter, lå plassert i skråningen med ca 2 meter mellom og ser ut til å ha hatt en tilnærmet identisk utforming opprinnelig. De er i dag gjengrodd og stedvis sammenrast, men det er allikevel tydelig at de har hatt tre steinsatte vegger, mot bakkant av skråningen og på sidene. Hvordan den fjerde veggen, frittstående veggen tuften, har vært utformet er vanskeligere å se. Også her ligger det en del steiner, men disse ligger svært usymmetrisk plassert. Muligens er en del av steinene som ligger i og oppå kjellerne rydningsstein som er tilkommet i senere tid. 9

10 Figur 5 Jordkjeller nr. 1. Foto tatt mot sør. Figur 6 Jordkjeller nr 2, sammenrast og vanskelig å se på bildet. Foto tatt mot sør. 10

11 Figur 7 Det vestlige hjørnet av jordkjeller nr 2. Restene av murene kan skimtes under steinen. Den fjerde tuften kan også betegnes som en innhegning. Den består av en steinsatt mur som er svært lav og nesten usynelig i terrenget. Den ligger på et høydedrag mellom dagens bilvei og åkermarka. Ved foten av høydedraget ligger den tidligere omtalte traktorveien. I umiddelbar nærhet finnes også en brønn, se side 13 og 14. Innhegningen/tufta har en ubestemmelig form, se vedlegg 3 for skisse. Tett vegetasjon langs bakken gjorde det vanskelig å få tatt noe godt bildet av de svært lave murene. På bildet under kan man så vidt se deler av muren i forkant. Resten av tufta er forsøkt skisset opp på fotografiet. Figur 8 Den fjerde tufta, murene er markert med rødt. 11

12 Rydningsrøyser I hele den nordlige delen av planområdet ble det registrert rydningsrøyser. Røysene varierer i form, størrelse på steinene og oppbygging. Slike røyser er svært vanskelig å datere uten videre undersøkelser. Enkelte av dem består av små stein lagt i en haug i ytterkant av den dyrka marka. Andre består av større kampestein som ligger samlet i skråninger mellom åkerne. Sannsynligheten for at de store røysene er blitt til ved bruk av hest og kjerre og/eller traktor, hvor man har lempet stein på vogn/traktor for så å tippe steinene ved kanten av åkeren er stor. Slike røyser får ofte en form med mye stein på en side, eksempelvis nederst i en skråning hvor steinene som tippes samler seg. Røyser som er mindre og jevnere i form, og gjerne fint lagt opp som en liten mur, er med større sannsynlighet lagt slik med menneskehånd. De mindre røysene med håndplukkede steiner kan slik sett være eldre. Hauger med små steiner kan imidlertid også være stein som har kommet opp av jorda gjennom bruk av den, og trenger sånn sett ikke å være eldre. Imidlertid vil de små steinene i slike tilfeller ofte være å finne oppå andre rydningsrøyser eller i mindre, gjerne overgrodde, hauger. Den eneste sikre måten å datere rydningsrøysene på er å grave en sjakt inn under røysa og se etter spor etter svibruk. Finner man trekull her vil det med stor sannsynlighet gi en god indikasjon på i hvilke periode området første gang ble tatt i bruk. Like i nærheten av sommerfjøset ble det gravd en mindre prøvesjakt i den dyrka marka og inn til og under en av rydningsrøysene. Sjakta målte ca 40 cm i bredde og var om lag 130 cm lang og ca cm dyp. Etter at det øverste torvlaget ble fjernet ble det gravd lagvis nedover. Under torva (5 cm) var det et mørkere lag, mørkbrunt/svart som inneholdt spredte mengder trekull (5-10 cm). Videre ned var et rødbrunt jordlag iblanda noe stein ( cm). I den delen av sjakta som var nærmest rydningsrøysa dukket det opp mye stein. Steinen ble tolket som deler av rydningsrøysa som med tiden er overgrodd av åkeren. Verdt å merke seg er at de steinene som ligger i dagen av rydningsrøysa var betraktelig mye større enn steinene som dukket opp i jordsmonnet. Dette kan muligens tyde på at de øverste steinene er steiner som er fraktet vekk med hest og vogn og/eller traktor, og da kanskje stammer fra en senere rydding av landskapet. Det mørke laget fantes i hele sjakten men ble tydeligere jo nærmere rydningsrøysa det ble gravd. Under de nedgravde steinene fantes mye trekull. Trekullaget fremsto tydelig i plan, men var ikke like lett å se i profilveggen, se figur 10. Figur 9 Rydningsrøysa hvor det ble gravd inntil sees til venstre i bildet. Foto tatt mot mord. 12

13 Det ble tatt ut en trekullpøve fra sjakta for vedartsanalyse og C14-datering. Figur 10 Sjakta som ble gravd øst-vest inn under ei av rydningsrøysene. I tillegg til sjakta ble det gravd tre mindre prøveruter for om mulig å lokalisere spor etter svibruk og/eller dyrkningslag i området hvor brønnen og tre av tuftene/innhegningen ble registrert. Øverst i prøverutene var et mørkt lag, omkring 5-8 cm tykt, deretter besto massene av rødbrun jord iblanda stein. Det var ikke mulig å se spor etter dyrkningslag eller brann. Andre kulturminner Like inntil traktorveien, ikke langt fra tre av tuftene, ble det funnet en brønn. Brønnen er steinsatt og måler i underkant av 1 meter i diameter og er 1,5 meter dyp. Vannstanden i brønnen var under registreringen 75 cm. I bunnen av brønnen kjentes mye slam og mudder med jordboret. Brønnen er dekket av det gammelt og ødelagt trelokk og gjerdet inne. Muligens er brønnen en utbedring av en naturlig kilde på stedet. Området omkring virket noe fuktigere enn ellers. 13

14 Figur 11 Brønnen. Figur 12 Innvendig er brønnen murt opp med stein. 14

15 Konklusjon Det ble funnet flere kulturminner i den nordlige delen av planområdet. Rydningsrøyser, ulike typer tufter, steingjerder, brønn og borger vitner om en utstrakt bruk av området. Kulturminnene er av en slik art at de ikke lar seg ikke aldersbestemme ved synlige trekk. Det ble gravd en mindre prøvesjakt i forbindelse med en rydningsrøys for om mulig å definere spor etter svibruk og/eller dyrkningsspor. Det ble under deler av rydningssteinene tatt ut en trekullprøve. Trekullprøven er sendt til Nationalmuseet i København for vedartsbestemmelse og datering. Videre ble det gravd tre små prøveruter i et tilliggende område lengre nord. Det lot seg ikke gjøre å definere noe tydelig dyrknings- eller brannlag her og det ble da heller ikke tatt ut noen prøver. Inntil resultatene fra trekullprøven foreligger er det ikke mulig og avgjøre om de registrerte kulturminnene ar automatisk fredet eller fra nyere tid. Området er gitt Askeladden id: Kristiansand Yvonne Olsen Vedlegg 1. Kart over planområdet. 2. Kart som viser de registrerte kulturminnene. 3. Vedlegg 3: Skisse over tuft nr 4. 15

16 Vedlegg 1: Kart over planområdet. 16

17 Vedlegg 2: Kart med registrerte kulturminner

18 Vedlegg 3: Skisse over tuft nr 4. 18