1 KORT OM EKSISTERENDE VANNFORSYNING

Transkript

1 1 KORT OM EKSISTERENDE VANNFORSYNING 1.1 Området Løpshavn- Kløkstad Området er karakterisert med spredt byggelse. Av virksomheter som kan nevnes er campingplass på Løp og Geitvågen samt golfbane på Myklebostad. Eksisterende vannforsyning består i hovedsak av mindre private anlegg med inntak i brønn og/eller i bekker. Geitvågen Camping forsynes fra et kommunalt eid vannverk med inntak i bekk/elv etterfølgende UV-desinfeksjon. 1.2 Området Kløkstad Skaug Bebyggelsen på Kløkstad forsynes av flere mindre private vannverk med inntak i basseng eller kummer i bekker/elver som renner ned fjellsiden sørøst for bebyggelsen. Kløkstad fritidshavn er også tilknyttet privat vannverk. Ingen av forsyningsanleggene har vannbehandling. Bebyggelsen på Skaug har kommunal vannforsyning med inntak i bekk/elv på sørøstsiden av bebyggelsen. Fra inntaket føres vannet til høydebasseng med volum på ca 100 m3. Etter basseng UV-behandles vannet før det går ut til forbruk. 1.3 Valvik/Mulstrand/Mjelle Bebyggelsen i området Nordsia grendehus - Mulstrand forsynes i dag av en rekke små private vannforsyningsanlegg som har inntak i elver/bekker og brønner. Ingen av forsyningsanleggene har vannbehandling. Mjelle har et eget privat vannforsyningsanlegg som består av 3 fjellbrønner, pumpeanlegg og filtrering. Anlegget forsyner mesteparten av bebyggelsen (ca 30 personer). 2-3 hus har egne forsyningsløsninger/anlegg. Beboerne på Mjelle har gitt tilbakemelding på at de ønsker kommunalt vann i tråd med vedtak i Bodø bystyre i ANBEFALT SYSTEMLØSNING VANNFORSYNING 2.1 Skivika- Løpshavn Forsynes fra overføringsledning fra Rønvikfjellet Eksisterende forsyningsnett i området berøres i liten grad ved etablering av ny overføringsledning men det legges opp til å koble inn overføringsledningen til eks. forsyningsnett i Skivika og i Løpsmark ved Oksbakken. 2.2 Løpshavn- Kløkstad I dette området anbefales det forsyning fra overføringsledningen fra Rønvikfjellet via egne forsyningsledninger. Trykk på forsyningsledning til abonnenter bør ligge i området 3-6 bar.

2 Som det fremgår av beregningstabell i pkt vil vanntrykk i overføringsledningen ligge langt over dette nivået på hele strekningen. Det er derfor nødvendig å redusere trykket fra overføringsledningen før det ledes inn på forsyningsnettet. Det er ikke ønskelig med uttak til enkelthus eller for mange uttak på overføringsledningen, både pga at det vil kunne svekke ledningen og at en for hvert uttak må installere trykkreduksjon. Den mest fornuftige og fremtidsrettede løsningen vil være, på deler av strekningen, å etablere en egen forsyningsledning parallelt med - og i samme trase som overføringsledningen. Det etableres uttak fra overføringsledningen til forsyningsledningen (inkl. uttak til hydrant) på egnede steder langs traseen. I og med at brannvannsdekningen ivaretas fra hydrant nær overføringsledningen behøver ikke forsyningsledningen dimensjoneres for brannuttak, noe som vil medføre at en ikke behøver større dimensjoner enn ø 63/ø75 mm. Enkelte steder, som for Geitvågen Camping og på Myklebostad ligger det til rette for å bruke eksisterende forsyningssanlegg til bebyggelsen, som kobles inn på overføringsledning etter trykkreduksjon. I tilfelle brudd på overføringsledning etableres mulighet for å kjøre vann i retur fra Skaug basseng gjennom overføringsledning fram til siste avstegningskum nord for bruddsted. Vedlagte tegninger viser hvordan ovennevnte kan løses 2.3 Kløkstad - Skaug I dette området anbefales det forsyning via basseng på Skaug. Begrunnelsen for dette er: Sikkerhet i forsyningen ved at det ikke blir stans i vannforsyningen til abonnentene ved evt. brudd i overføringsledning(sikkerhetsreserve i basseng) Behøver ikke å dimensjonere overføringsledning fra Rønvikfjellet for brannvannskapasitet og maks. timeforbruk i dette området. Brannvann sikres fra basseng via forsyningsnettet. Bassenget sørger også for utjevning over døgnet slik at ledning til basseng dimensjoneres for maks. døgnforbruk og ikke maks. timeforbruk i maksimaldøgnet 2.4 Valvik/Mulstrand/Mjelle Det anbefales her følgende systemløsning: Trykkreduksjonskum etableres på overføringsledningen på Skaug ved FV834. Vedlagt skisse viser hvordan en slik kum kan utformes. Trykk ut fra kum i retning Mulstrand reduseres til ca 5,7-5,8 bar (eller ca mvs) Forbindelser etableres mot forsyning fra Skaug basseng for å oppnå fleksibilitet i forsyningen samt at begge forsyningslinjene (både overføringsledning og forsyningsledning fra basseng ) kan bidra med kapasitet ved f.eks brann Begrunnelse for valg av systemløsning er følgende: Pga at det skal etableres basseng på fjellet mot Mjelle er det ikke ønskelig at samme vannet først skal gå via Skaug basseng. Dette vil medføre veldig lang oppholdstid på forbruksvannet, noe som kan medføre redusert vannkvalitet ut til forbrukerne, spesielt på Mjelle. Gir en fleksibel løsning i og med sammenkoblingene/forbindelsene i trykkreduksjonskum.

3 Økt kapasitet ved brann. 3 DIMENSJONERING AV OVERFØRINGSLEDNING RØNVIKFJELLET - SKAUG Forutsetninger: Ved brudd i eksisterende ø 150 mm støpjernsledning mellom Rønvikfjellet og Joveien skal ny ledning ha kapasitet til å forsyne området Skivik- Kløkstad alene. Dimensjonerer derfor ny overføringsledning for maks. timeforbruk med uttak som følger: Overføringsledning dimensjoneres slik at det ved diemnsjonerende vannmengde (ikke brannvann) skal være resttrykk ved Skaug basseng ( ca kt.73). Bunn Rønvikfjellet er på kt 142,70. Høydeforskjell/tilgjengelig trykktap = 69,7 mvs Formler for beregning av dimensjonerende forbruk : Område/parsell Skivika- Kløkstad- Mulstrand Kløkstad-Skaug Mjelle Formel Q maks = Q midl x f maks x k maks + Q lekkasje + Q brannvann Q maks = Q midl x f maks + Q lekkasje Q maks = Q midl x f maks + Q lekkasje Målt totalforbruk: Gjennomsnittelig totalt spesifikt vannforbruk, regnet pr.person/døgn Skivik/løpsmark er målt til ca 205 l - På Skaug vannverk er det målt til i underkant av 200 l/pd. Vannforbruket inkluderer lekkasjer og næring/industri I beregningene legges det inn en buffer og spesifikt forbruk settes til 250 l/pd f maks settes til 1,8 k maks settes til 1,5 Brannvann (Q brannvann ): Se tabell under punkt Lekkasjevann (Q lekkasje ): Data fra måling av vannforbruk i Skivik/Løpsmark samt på Skaug tyder på lite lekkasjer. Skivik/Løpsmark er nattforbruket målt til ca 2 l/s, dvs lekkasjemengden er sannsynligvis under 1 l/s. I forhold til at ledningen skal dimensjoneres for maks. timeforbruk samt brannvannsdekning vil lekkasjeandelen ved dimensjonering være av liten betydning. Det samme forholdet gjelder for Skaug vannverk. Ved brann på strekningen Skivika - Skjelstad er det ikke forutsatt at Skaug basseng skal forsynes med vann. Skaug basseng dimensjoneres for å forsyne befolkningen på Kløkstad og Skaug, Mulstrand, Mjelle i minimum 1 døgn uten tilførsel av vann fra overføringsledningen, f.eks pga brudd i - eller ved brannuttak på overføringsledning. Ledningsmateriale og trykklasse ledning: For overføringsledning velges det å benytte PE 100 materiale. Trykklasse: Ledning dimensjoneres for maks. driftstrykk (dvs statisk trykk ). Sikkerhetsfaktor som benyttes er min. 1,6.

4 Pkt Avtappingspunkt Dimensjoneringsforutsetning 1 Joveien Maks. døgnforbruk 2 Oksbakken Maks. døgnforbruk 3 Løp Maks. døgnforbruk 4 Geitvågen Maks. camping døgnforbruk 5 Myklebostad Maks. døgnforbruk 6 Skjelstad Maks. døgnforbruk 7 Kløkstad brannuttak 8 Maks. timeforbruk: Mulstrand Maks. døgnforbruk: Mjelle Maks. døgnforbruk: 9 Skaug Maks. døgn: sentrum- Skaug/Kløkstad Skaug basseng 10 Mulstrandbasseng Mjelle Maks. døgnforbruk: Mjelle Ant. PE Formel dimensjonering avtapping (kun forbruk) Avtapping, forbruk(l/s) Dim. forbruk i ledning Sum. pkt 2250 Q maks = Q midl x f maks x k maks 17,5 49, Q maks = 17,5 33,3 2-8 Q midl x f maks x k maks 200 Q maks = 1,6 17,5 3-8 Q midl x f maks x k maks 300 Q maks = 2,4 16,1 4-8 Q midl x f maks x k maks 400 Q maks = 3,3 13,9 5-8 Q midl x f maks x k maks 300 Q maks = 2,4 10,9 6-8 Q midl x f maks x k maks 0 0 8, Q maks = Q midl x f maks x k maks Q maks = Q midl x f maks 1,6 0,5 7,8 8, Q maks = Q midl x f maks 7,8 7, Q maks = Q midl x f maks 0,5 0,4 10

5 3.1.1 Beregningstabell for dimensjonering av overføringsledning Avtappingspunkter Det har vært kjørt epanet -analyser med ulike scenarioer for vannuttak på strekningen Rønvikfjellet - Skaug Mulstrand- Mjelle. Resultater er sammenfattet i tabell nedenfor: Antall personekvivalenter jfr. hovedplan vann (prognose 2050/2060) Dimensjoneringskriterie for beregning av forbruk i området Joveien 2250 Maks. timeforbruk Skivikveien Ingen uttapping Løpsmarka Brannvann Uttak kryss FV834- s- uttak brannvann - Nonshaugen 50 l/s Oksbakken 2250 Maks. timeforbruk Maks. uttapping i avtappings punkt (forbruk). Driftssituasjon 1. Dimensjo n-erende vannmengde ledningsstrekk ( kun forbruk) Dimensjonerings-grunnlag overføringsledning (dimensjonerende scenario - brann) Q dim i l/s. Brann- Skivika/ Løpsmark 17,5 54,6 44, = 94,7 0 37,1 27, = 77,2 37,1 27, = 77,2 Brann i området Løpshavn- Kløkstad 44, = 64,7 27, = 47,2 27, = 47,2 17,5 37,1 27,2 27, = 47,2 Løpshavn 0 19,6 9,7 9, = 29,7 Løp 200 Maks. timeforbruk 1,6 19,6 9,7 9, = 29,7 Geitvågen 300 Maks. timeforbruk 2,4 18 8,1 8,1+20 = (avgreining 28,1 camping) Myklebostad 400 Maks. timeforbruk Skjelstad 300 Maks. timeforbruk Kløkstad (brannuttak) Skaug sentrum Skaug basseng Mulstrand (utg. trykk 70 mvs) Basseng Mjelle (ca kt.67) 1800 Maks.time- Mulstrand Maks.døgn Skaug- Kløkstad og Mjelle Lengde(m) ledningsstrekk fra forrige avtappings punkt Anbefalt ledningsdimensjon/ trykklasse Overføringsledning Minimum resttrykk (mvs) i ledning ved brann i Skivika/Løps -mark, 50 ls Minimum resttrykk (total trykkhøyde i mvs) ved brann i Kløkstad, 20 l/s (endepunkt brannforsyning fra overføringsledning) 486 ø 280 SDR ,9 134,8 368 ø 280 SDR ,2 132, ø 280 SDR 9 88,1 119,8 563 ø 280 SDR 9 86,4 114,7 210 ø 280 SDR 11 86,3 114, ø 225 SDR 9 83,7 90, ø 225 SDR 9 82,2 73,6 Kontroll resttrykk med valgte dimensjoner ved dim. forbruk (1) 3,3 15,6 5,7 5, = 25, ø 225 SDR 9 81,3 56 2,4 12,3 2,4 2, ø 200 SDR 9 80,9 31 = 22,7 0 9, ø 180 SDR 9 80,9 11 (terreng ca kt.6) 9, ø 180 SDR 9 Ikke leveranse 77, Maks.døgn 7, ø 180 SDR 11 Ikke leveranse 75,5 Maks.time 1, ø 160 SDR 13,6 Maks.døgn 0,5 731 ø 75 PE 68,6 69,3 Som det fremgår av tabellen er brannvannsbehov (brannuttak på overføringsledning ved hydrant Kløkstad) det kriteriet som har størst betydning for dimensjonering av overføringsledningen.

6 Av tabellen kan vi se følgende: Lavest resttrykk på strekningen Løpshavn - Kløkstad vil en få ved brannvannsuttak på 20 l/s ved siste brannuttak på overføringsledningen i Kløkstad med ca 25 mvs. Det gjøres oppmerksom på at beregningen er konservativ da det beregnes fullt brannuttak i tidsrom der det er maks. vannforbruk (maks. døgn og timeforbruk). Ved brannuttak på overføringsledningen vil det ikke være tilstrekkelig resttrykk til å forsyne Skaug basseng. Ved uttak av beregnet fremtidig maks.forbruk 2050/2060 (basert på HP vann) vil det være mer enn tilstrekkelig resttrykk i ledningen til å kunne forsyne et eventuelt nytt basseng på strekningen Løpshavn-Kløkstad, dersom det skulle bli nødvendig pga f.eks betydelig større utbygging i området enn forutsatt 4 FORSYNINGSNETT LØPSHAVN KLØKSTAD 4.1 Generelt Området er karakterisert av spredt bolig- og fritidsbebyggelse på begge sider av FV834. Generelt anbefales det på strekningen følgende systemløsning (se vedlagte skisser/tegninger ): Etablering av avgreining med trykkreduksjon fra overføringsledning til forsyningsnett på egnede steder på strekningen. Ø 160 mm ledning legges fra trykkreduksjonskum til brannhydrant som plasseres nær kum. Dvs. brannvann hentes fra overføringsledning via trykkreduksjonskum. Forsyningsledning(samleledning) kobles til kum etter trykkreduksjon og forsyningsledning legges parallelt med overføringsledningen. Forsyningsledningen dimensjoneres kun for maks. timeforbruk (ikke brannvann) Uttak til bebyggelsen fra forsyningsledning/samleledning gjøres vha anboringer eller t-rør. Ovennevnte gjør at en unngår for mange trykkreduksjonskummer på strekningen og at fremtidig bebyggelse lettere kan koble seg til forsyningsnettet. 4.2 Detaljerte løsninger/tiltak Løp - Austvika Dimensjonerende antall PE= 200 Spredt bolig og fritidsbebyggelse på begge sider av FV834. Avgreinings- og trykkreduksjonskum på overføringsledningen etableres ved Løp camping og hanglidesenter. Brannhydrant etableres ved avgreining. Ny forsyningsledning legges ved siden av overføringsledningen hele veien til grense Austvika (siste bolighus). Kryssing av FV834 med forsyningsledninger på egnede steder (ca 3-4 kryssinger). Dimensjon forsyningsledninger = ø 32 ø 75 (ikke brannvann)

7 4.2.2 Geitvågen Geitvågen camping eies av Bodø kommune men drives i privat regi. Eksisterende situasjon: - 16 campinghytter. Kun 2 stk har innlagt vann med dusj og toalett - Servicebygg med 4 dusjer, toaletter og vaskerom - Cafe m/innlagt vann faste vognplasser. Campingplassen har totalt plass til ca 300 campingvogner/bobiler eller telt. Vann fra vannposter på campingområdet. Høysesong er i månedene Juni, Juli, August der en periodevis kan ha tilnærmet fullt belegg. Egen vannforsyning fra kilde/brønn på oversiden/sørsiden av FV834. Vannbehandling UVanlegg. Vannforbruk ikke målt. Distribusjonsnett består av PE-ledninger. Problem med frost i ledningsparsell som krysser golfbane ellers ingen vesentlige driftsproblemer. Trase for eksisterende forsyningsledning avskjæres. Det etableres avgreinings- /trykkreduksjonskum der ledning avskjæres. Ny forsyningsledning, som dimensjoneres for fremtidig stipulert mengde forbruksvann samt for brannvann, legges fra trykkreduksjonskum ned til campingplass, dimensjon ø 160 PE SDR11. Hydrant monteres ved servicebygg på campingen. Eks. UV-anlegg med tilhørende installasjoner demonteres. For øvrig ingen tiltak på eks. ledningsnett på campingplassen Myklebostad Bebyggelsen på Myklebostad består av spredt boligbebyggelse, 2 gårdsbruk med melkekyr, noe fritidsbebyggelse samt golfanlegg (Bodø Golfpark). Bebyggelsen er lokalisert på begge sider av FV834. Golfanlegget har i dag egen vannforsyning ved pumping fra bekk i nærheten av klubbhuset. Vannforsyning til klubbhus: Kryssing av FV 834 med PE-slange. I DA - programbauta stedsutvikling foreligger det ideer for utvikling av Nordstranda fritidspark. Nordstranda fritidspark er tenkt å være en møteplass og aktivitets-/fritidsarena for Bodø-folk og tilreisende. Størrelse på parken er angitt til ca 2,2 km2 og har beliggenhet i området Geitvågen camping - Myklebostad. I ideene til utvikling ligger det blant annet videre utbygging og oppgradering av Geitvågen camping, bygging av fritidsboliger og sjøhus, tilrettelegging for boliger mv. Det foreligger pr.dato ingen konkrete planer for aktivitetsparken og i følge byplan har planarbeidet stått i bero de siste 2 årene, slik at en ennå er i idefasen. Når det gjelder vannforsyning er det derfor vanskelig å si noe om fremtidig vannbehov. I hovedplan vannforsyning legges det ved dimensjonering av vannforbruk i området Geitvågen-Myklebostad til grunn en belastning på 700 PE, noe som f.eks tilsvarer ca 230 boliger (3 pe pr. boenhet) og som vil utgjøre mer ca en dobling av dagens belastning. Inntil det foreligger mer konkrete planer for området synes dette å være en fornuftig dimensjonering med en god buffer/reserve i forhold til dagens situasjon.

8 Maks (dimensjonerende) vannforbruk i forsyningsområdet er beregnet til 4,5 l/s (eks brannvann) jfr. hovedplan vann Skjelstad Spredt bebyggelse på begge sider av FV834 Forsyningsledning legges parallelt med ny overføringsledning hele veien. Eksisterende forsyningsledninger som kommer fra brønner på oversiden av FV834 avskjæres og kobles inn på ny forsyningsledning. Det blir nødvendig å etablere flere kryssinger av FV834 for å forsyne alle boligene på oversiden av veien.

9 5 DIMENSJONERING AV HOVEDFORSYNINGSLEDNING SKAUG KLØKSTAD MULSTRAND - MJELLE 5.1 Dimensjoneringsforutsetninger forsyningsledninger Viser til vedlagt tegning nr Skaug basseng - FV834 Ledningen skal ha kapasitet til å for å forsyne bebyggelsen på Skaug og Kløkstad Antall PE = 1500 Ledningen dimensjoneres også for å ivareta brannvannsdekningen i samme område. Krav til brannvannskapasitet settes til 20 l/s. Dimensjonerende vannmengde i ledning: Q dim = 250 l/pd x1500 p x 1,8 x 1,5 / 24 x60 x l/s = 11,7 l/s + 20 l/s = 31,7 l/s FV 834 hydrant Mulstrand Ledningen, som i en normalsituasjon henter vann direkte fra overføringsledningen via trykkreduksjon, skal forsyne befolkningen i området Valvik/Mulstrand (maks.time)og Mjelle (maks.døgn). I tillegg Dimensjoneres den for å ivareta brannvannsdekning fram til hydrant med 20 l/s. Dimensjonerende antall PE Valvik/Mulstrand = 200 Mjelle = 100 Pga lite forsyningsområde benyttes høyere døgn (2,0) og timefaktor (3,0) i beregningen Dimensjonerende vannmengde i ledning: Q dim = (250 l/pd x 200 p x 2,0 x 3,0 / 24 x60 x l/pd x 100 x 2,0/24x60x60 )+ 20 l/s = (3,5 + 0,6 + 20) l/s = 24,1 l/s Hydrant Mulstrand basseng Mjelle Ledningen dimensjoneres for maksimalt døgnforbruk på Mjelle Dimensjonerende antall PE = 100 Dimensjonerende vannmengde i ledning: Q dim = 250 l/pd x100 p x 2,0 / 24 x60 x l/s = 0,6 l/s Basseng Mjelle til bebyggelse Forsyningsledning: Ledningen dimensjoneres for maksimalt timeforbruk i maks.døgnet på Mjelle + brannvann 20 l/s Dimensjonerende antall PE = 100 Dimensjonerende vannmengde i ledning: Q dim = 250 l/pd x100 p x 2,0 x 3,0 / 24 x60 x60 = 1,7 l/s Brannvannsledning fra basseng til hydrant (I same grøft som forsyningsledning):

10 Dimensjonerende vannmengde i ledning = 20 l/s FV834 - Kløkstad fritidshavn Ledningen skal ha kapasitet til å for å forsyne bebyggelsen på Kløkstad Antall PE = 800 Ledningen dimensjoneres også for å ivareta brannvannsdekningen i samme område. Krav til brannvannskapasitet settes til 20 l/s. Dimensjonerende vannmengde i ledning: Q dim = 250 l/pd x800 p x 1,8 x 1,5 / 24 x60 x l/s = 6,25 l/s + 20 l/s = 26,2 l/s Kløkstad fritidshavn- Skjelstad Skal forsyne bebyggelsen fra Kløkstad fritidshavn til Skjelstad. Antall PE = 100 Ingen krav til brannvannsdekning(brannvann fra overføringsledning) Dimensjonerende vannmengde i ledning samme som i pkt = 1,7 l/s 5.2 Dimensjonering av hovedforsyningsledninger Basert på beregninger i pkt. 4.2 Dimendjoneringsforutsetninger hovedforsyningsledninger er det kjørt epanet - analyse for ulike uttaksscenarioer på hovedforsyningsledninger i området Kløkstad Skaug Mjelle (se vedlegg). For samtlige forsyningsledninger benyttes PE 100 SDR 13,6 (tilsvarer PN 10 med sikkerhetsfaktor 1,6- krav i kommunalteknisk norm ) Følgende dimensjoner for de ulike parseller/strekninger fremkommer etter kjøring epanet: Parsell/strekning Dimensjonerende Ca lengde i m Dimensjon vannmengde inkl. evt. brannvann (l/s) A-B Skaug basseng 31, ø 180 FV834 B-C FV834- Norsida 24,1 391 ø 160 grendehus C-D Norsida grendehus- 24, ø 160 brannpost/hydrant H1 (Mulstrand) D-E H1- basseng Mjelle 0,6 ø 75 E-F Basseng Mjellebebyggelse Mjelle 1,7(forsyning) 20(brannvann) 467 ø 75 ø 160 F-G FV834 (Skaug)- 26, ø 160 Kløkstad G-H 1,7 213 ø 75

11 På Skaug, ved FV834 (pkt. B), etableres koblingskum mellom overføringsledning og forsyningsledning slik at en har mulighet til å forsyne bebyggelsen i området Skaug-Kløkstad direkte fra overføringsledningen. Dette kan bli aktuelt i følgende tilfeller: Ved brudd for hovedforsyningsledning mellom Skaug basseng og FV834 ved Skaug. Ved evt. store uttak (storbrann) vil det være mulig å etterfylle forsyningsledningen med vann fra overføringsledningen Ved vedlikehold/spyling av Skaug basseng Kummen må blant annet inneholde manuell stengeventil (står normalt stengt), trykkreduksjonsventil og sikkerhetsventil. 6 BASSENG SKAUG 6.1 Innledning Bassenget plasseres på Skaug i nærheten av eksisterende høydebasseng men noe høyere opp i terrenget slik at kotehøyde bunn basseng vil ligge på ca kt I driftssituasjon styres bassenget mot et nivå på ca kt 72. En slik kotehøyde vil gi tilstrekkelig vanntrykk til høyest beliggende eksisterende og planlagt boligbebyggelse (ca kt. 45) i forsyningsområdet til bassenget. Mesteparten av bebyggelsen i forsyningsområdet ligger mellom kt. 5 og 20. Bassenget vil fungere som et gjennomstrømningsbasseng for forsyningsområdet Kløkstad - Skaug. Alt vannet fra overføringsledningen går via/gjennom bassenget, slik at vannet stadig blir fornyet. 6.2 Beregning av bassengvolum I etterfølgende beregninger benyttes prognose fra hovedplan vann mht antall personekvivalenter som grunnlag. Nødvendig vannvolum (nyttevolum) i bassenget beregnes som: M Tot = M u + M s + M b M Tot = Bassengets totale nyttbare vannvolum M u = Utjevningsvolum M s = Sikkerhetsreserve M b = Brannvannsreserve Utjevningsvolum Antall personekvivalenter i forsyningsområdet (jfr. hovedplan vann) = 1800 Pe Utjevningsvolumet beregnes som døgnutvjevning, dvs at basseng fylles opp om natta og tappes ned om dagen. Ved maksimalt døgnforbruk under 1000 m3 kan M u settes til 35 % av det maksimale døgnforbruket.

12 Maksimalt døgnforbruk Q dmaks = 7,8 l/s x 60 x 60 x 24/1000 = 674 m3 M u = 0,35 x Q dmaks = 0,35 x 674 m3 = 236 m Sikkerhetsreserve Skal dekke opp behov ved stopp i forsyning fra overføringsledningen mellom Rønvikfjelletog Skaug basseng. I Norge har det vært vanlig at sikkerhetsreserven skal dekke 7-48 timers forbruk. M s = n x Q d der n er lik en faktor mellom 0,3 og 2. Velger n = 1,0 dvs 24 timers forbruk. Q d = middel døgnforbruk M s = 1,0 x 4,33 x 60 x 60 x 24/1000 = 374 m Brannvannsreserve I samråd med Salten brann velges følgende dimensjoneringsforutsetning: Brannvesenets behov for brannvann skal dekke et uttak på 20 l/s i 2 timer = 150 m Bassengets totalvolum (nyttevolum) M Tot = M u + M s + M b = 236 m m m3 = 760 m Trinnvis utbygging Med de første årenes vesentlig lavere forbruk (ca 1/3 av dimensjonerende forbruk jfr. hovedplan vann) vil såpass stort basseng medføre lang oppholdstid og liten gjennomstrømning i bassenget. Dette kan medføre forringet vannkvalitet på vannet som leveres fra bassenget og ut på nettet. For å redusere oppholdstiden i bassenget og dermed bedre vannkvaliteten ut til forbrukerne legges det derfor opp til å bygge ut i flere trinn. Det anbefales følgende utbyggingsplan: Trinn 1: Basseng 1: Basseng 2: Bygges ut med ½ parten av beregnet totalvolum dvs med nyttevolum på 760 m3 / 2 = ca 380 m3. Forutsettes montert på siden av basseng 1. Eventuelle sprengningsarbeider for basseng 2 gjøres i trinn 1 og tomt grovplaneres. Basseng 2 bygges ikke i denne fasen.

13 Ventilkammer og røropplegg planlegges og bygges med tanke på at basseng 2 eventuelt kan bli utbygd senere. For å redusere oppholdstiden i basseng 1 kan det de nærmeste årene være aktuelt å kjøre med reduseret fyllingsgrad i bassenget slik at vannutskiftingen blir bedre. Trinn 2: Ved eventuelt fremtidig behov : Utbygging av basseng nr Konstruksjonsmessig utforming Basseng plasseres direkte på mark/terreng. Følgende bassengstyper er vurdert mht fordeler/ulemper: Plasstøpt Prefab betong Prefab GRP (GUP) Ut fra vurderingen anbefales det å bygge basseng av prefab GPR (GUP). Fordeler med denne typen basseng er følgende: Kostnadseffektivt ved middels/små volumer (slik som i dette tilfellet) Enkel konstruksjon med kort byggetid Fleksibelt Lite problemer med lekkasjer Glatt innvendig overflate som reduserer behov for rengjøring/spyling sammenlignet med f.eks betongbasseng. Gode løsninger mht estetikk. Positiv erfaring med den typen basseng i Bodø kommune Alternativt kan det vurderes løsning med basseng av prefab. betongelementer ( erfaring viser at det kan oppstå lekkasjeproblemer med slike basseng). Vedleggstegning. viser eksempel på utførelse av prefab. basseng i GRP(GUP). Bassenget, som har diameter ø 10 og en totalhøyde på 8,1 m, har et totalvolum på 471 m3 (ved 6 m fyllingshøyde). Denne størrelsen passer godt til trinn 1- utbyggingen. Ventilkammer kan også leveres i prefab. utførelse men det bør vurderes å bygge ventilkammeret som en plasstøpt konstuksjon. Norsk vann rapport Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng skal legges til grunn ved vurdering og valg av løsninger mht utforming og bygging av basseng. Totale byggekostnader for basseng inkl. ventilkammer kan beløpe seg til ca 3,0 mill. kr eks.mva.

14 7 BASSENG MJELLE 7.1 Innledning Gjennomstrømningsbasseng plasseres på fjellet mellom Mulstrand og Mjelle. Reguleringsnivå basseng settes til kt. 66 (høyeste punkt vei ligger på ca kt. 65). Basseng dimensjoneres for utjevningsvolum, sikkerhetsreserve og brannvannsreserve for forsyningsområde Mjelle. 7.2 Beregning av bassengvolum I etterfølgende beregninger benyttes prognose fra hovedplan vann mht antall personekvivalenter som grunnlag. Nødvendig vannvolum (nyttevolum) i bassenget beregnes som: M Tot = M u + M s + M b M Tot = Bassengets totale nyttbare vannvolum M u = Utjevningsvolum M s = Sikkerhetsreserve M b = Brannvannsreserve Utjevningsvolum Antall dimensjonerende personekvivalenter i forsyningsområdet settes til 100 Pe. Utjevningsvolumet beregnes som døgnutvjevning, dvs at basseng fylles opp om natta og tappes ned om dagen. Ved maksimalt døgnforbruk under 1000 m3 kan M u settes til 35 % av det maksimale døgnforbruket. Maksimalt døgnforbruk Q dmaks = 250 l/pd x 100 p x 2,0 /1000 = 40 m3/døgn M u = 0,35 x Q dmaks = 0,35 x 40 m3 = 14 m Sikkerhetsreserve M s = n x Q d der n er lik en faktor mellom 0,3 og 2. Velger n = 1,0 dvs 24 timers forbruk. Q d = middel døgnforbruk M s = 1 døgn x 20 m3/døgn = 20 m Brannvannsreserve Mjelle er et lite forsyningsområde der brannspredningsfaren er liten. Velger å sette brannvannsreserven til 50 m3.

15 Totalvolum basseng: Totalvolum tank blir da: M T = M u + M s + M b = 84 m3 Styring av nivå basseng: Det monteres en flottørventil i egen ventilkum foran utjevningstanken som åpner/lukker mot et gitt nivå i tanken. Det etableres omløp/bypass i ventilkum slik at vann også kan kjøres direkte forbi flottørventilen dersom det skulle oppstå feil/behov for vedlikehold på ventilen. Norsk vann rapport Veiledning i bygging og drift av drikkevannsbasseng skal legges til grunn ved vurdering og valg av løsninger mht utforming og bygging av basseng. Totale byggekostnader for basseng inkl. ventilkammer kan beløpe seg til ca 2,0 mill.kr eks.mva. 8 Vannkvalitet (mikrobiologisk) Overføringsledning mellom Rønvikfjellet og Skaug basseng samt forsyningsledninger dimensjoneres for et betydelig høyere forbruk enn dagens. I tillegg dimensjoneres de for brannvannsdekning i forsyningsområdet. Ovennevnte vil føre til relativt lang oppholdstid i ledninger/basseng før vannet når ut til forbrukerne. Om dette vil kunne påvirke vannkvaliteten er usikkert. Prøver fra hovedvannverket viser at kimtallet i liten grad er påvirket av oppholdstiden i eksisterende ledningsnett. For å redusere eventuelle problemer mht forringelse av vannkvalitet pga lang oppholdstid i ledninger/basseng slik at vannutskiftingen blir bedre, kan følgende tiltak gjøres (i alle fall inntil forbruket blir høyere): Kontinuerlig uttapping til nærliggende bekk/elv fra basseng på Skaug Kontinuerlig uttapping fra basseng mellom Mulstrand og Mjelle. Alternativt eller supplerende tiltak til uttapping kan være å etablere UV-desinfeksjon etter vannet har vært i Skaug basseng (ikke forskriftskrav). Dette er selvsagt et betydelig mer kostbart alternativ både investerings- og driftsmessig og anbefales derfor ikke iverksatt med mindre det skulle vise seg at den mikrobiologiske vannkvaliteten, til tross for evt. tiltak med uttapping, blir forringet. 9 Driftsovervåkning 9.1 Driftsovervåkning overføringsledning Driftsdata som skal registreres er: Måling av vannforbruk på ledning. Registrering av data fra vannmåler på Rønvikfjellet, Løpsmark/Oksbakken og Geitvågen/Myklebostad. Det skal være alarm for følgende kritiske driftstilstander: Unormalt høyt vannforbruk 9.2 Driftsovervåkning basseng Skaug Driftsdata som skal registreres er: Måling av nivå i vannkammer

16 Forbruk tappeledning/utløpsledning fra basseng Instrument som viser posisjon for rørbruddsventil Det skal være alarm for følgende kritiske driftstilstander: Lavt nivå i basseng Unormalt høyt vannforbruk Stengt rørbruddsventil Strømbrudd Innbruddsalarm/brannalarm 9.3 Driftsovervåkning basseng Mjelle Driftsdata som skal registreres er: Måling av nivå i vannkammer Forbruk tappeledning/utløpsledning fra basseng Det skal være alarm for følgende kritiske driftstilstander: Lavt nivå i basseng Unormalt høyt vannforbruk Innbruddsalarm/brannalarm Brannvann: Anbefalt systemløsning: - Forsyning via Skaug basseng. - Ny ledning legges fra kryss FV834/ kommunal vei til Mjelle - Det må etableres trykkøkningsstasjon i Valvikdalen. - Døgnutjevningskum etableres