Fagdimensjonering ved HF. Presentasjon av arbeidsgruppens rapport 18. mars 2010

Transkript

1 Fagdimensjonering ved HF Presentasjon av arbeidsgruppens rapport 18. mars

2 Arbeidsgruppens sammensetning Instituttleder Leiv Egil Breivik Student Espen Dragstmo Konstituert assisterende fakultetsdirektør Sonja Dyrkorn Instituttleder Christhard Hoffmann Administrasjonssjef Steinar Thunestvedt Seksjonssjef Ronald Worley 2

3 Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal gi en nærmere redegjørelse og begrunnelse for fagdimensjoneringsprosjektet slik dette kom til uttrykk på lederkonferansen [2009] Arbeidsgruppen skal utarbeide et sett med operative kvalitets- og resultatparametere som skal legges til grunn for budsjettmessige prioriteringer Arbeidsgruppen skal videre identifisere fakultetets sterke fagområder innen forskning og utdanning og gi råd om hvilke fagområder og studier som bør videreutvikles i årene som kommer 3

4 Arbeidsgruppens tolkning av mandatet 1 Arbeidsgruppen vurderer det slik at arbeidet med fagdimensjonering skal være et verktøy for fakultetet til å kunne oppnå en høyere grad av faglig konsentrasjon å gi i en retning til fornyelse av forskning og undervisning å legge premisser for fornuftig ressursbruk og strategivalg i årene som kommer 4

5 Arbeidsgruppens tolkning av mandatet 2 Fagdimensjoneringsarbeidet vil dermed gi fakultetsstyret og fakultetets ledelse rammer for å utarbeide langsiktige prioriteringer innen forskning og utdanning å utarbeide en plan for langsiktig oppfølging av prioriteringene 5

6 Oppfølging Fagdimensjoneringsarbeidet må resultere i en plan som fastsetter langsiktige prioriteringer innen forskning og utdanning og som angir hvordan prioriteringene kan omformes i konkrete vedtak Balanse mellom faglig spissing vs. faglig bredde Identifisering av vekst- og nedbyggingsområder med utgangspunkt i Resultater de siste årene En overordnet strategi for fakultetet 6

7 Strategiarbeid En plan for fremtidig fagdimensjonering må forankres i en overordnet strategi for fakultetet Denne må igjen forankres i strategiarbeidet for UiB 7

8 UiBs strategiprosess Oppdatert strategidokument i løpet av 2010 Hvert fakultet skal utarbeide egne planer som springer ut av den overordnede planen Hovedmål: Et internasjonalt synlig forskningsuniversitet forankret i den humboldtske tradisjon Kvalitet skal overalt ligge i bunnen Fri forskning som grunnpillar Nært samarbeid med omverdenen, men på egne premisser Hvordan utformer vi fremtidens HF-fakultet innenfor disse rammene, og ikke minst innenfor de økonomiske rammene vi kan regne med å få stilt til disposisjon i årene som kommer? 8

9 Rapporten 9

10 Tallgrunnlag knyttet til hvert fagmiljø Utdanning: studiepoeng/undervisningsårsverk fordelt på fag BA: spesialisering i BA-grader MA: søknad/opptak/kandidater og gjennomføring Forskning: Publikasjonspoeng/årsverk fordelt på fag Fordeling av aktive PhD-kandidater Fordeling av universitetsstipend 10

11 Andre forhold som er trukket inn i vurderingen Synergi/samarbeid Samarbeid om undervisning og forskning, eventuelt andre samarbeidsrelasjoner samt fagenes ev. funksjon/betydning for andre fag Formidling Formidling i ulike kanaler, også publisering som ikke gir poeng i Frida Samfunnsbehov / samfunnsrelevans Nasjonal arbeidsdeling Kriterier for NOKUT-akkreditering 11

12 Forbehold En rekke parametere burde ha vært trukket inn, men det har vært umulig å framskaffe kvalitetssikrede og sammenlignbare tall Studentmobilitet Ansattmobilitet Gjesteforskere Oversikt over BOA-aktivitet Produksjon og gjennomføring, doktorgrad 12

13 Økonomi: Hvordan fastsettes fakultetets grunnbevilgning? 13

14 Studiepoeng Fakultetets viktigste inntektskilde Resultatbasert 40 % gjort avhengig av avlagte studiepoeng 75 % av disse fordeles videre til fakultetene Synkende inntekter når studiepoengproduksjonen synker, økende når den stiger På grunn av lavere produksjon i 2008 enn i 2007, gikk tildelingen til HF for 2010 ned med 4,4 mill kr Ettersom vi også opplevde nedgang fra 2008 til 2009, vil vi få nedgang også i

15 Utvikling i studiepoengproduksjon, hele fakultetet Korrigert graf satt inn År 15

16 Studiepoeng Det er avgjørende for økonomien i årene som kommer at vi greier å snu denne trenden ved at flere studenter tar eksamen ved at hver student tar flere studiepoeng hvert semester HF ligger lavest av alle fakultetene når det gjelder antall avlagte poeng per opptatt student: ca. 37 av 60 normerte per år. Fag med lav rekruttering kan lett komme i en utsatt posisjon i dette systemet, pga høye lønnskostnader og lave studiepoenginntekter 16

17 Studentrekruttering Insentivbasert? I hvilken grad har vi innflytelse på hvor studentstrømmene går? Hva avgjør Frafall studievalg? studiested? Vi har stort frafall, men vet lite om grunnene til frafallet og hvor de frafalne går Hvilke effekter får innføring av disiplinbaserte BA-grader for rekrutteringen i år? 17

18 Studiepoengproduksjon per student Grunner til lav studiepoengproduksjon Frafall underveis Stryk Dette er i større grad noe vi kan gjøre noe med Undervisningsmetoder Oppfølging av studenter underveis Paradoks? Det at vi har mistet hundrevis av studenter de siste årene har ikke ført til særlig bedre gjennomføring 18

19 40000 Studiepoengproduksjon per institutt Gjennomsnitt Korrigert graf satt inn AHKR Filosofi GA IF LLE 19

20 Relativ utvikling på hvert institutt 1,2 Endring 1 0,8 0,6 AHKR Filosofi GA IF LLE 0, Korrigert graf satt inn År 20

21 Forskning Forskning er også resultatbasert, men innenfor en lukket pott Publikasjonspoeng Doktorgrader På tross av framgang i 2008, hadde andre institusjoner større framgang, noe som gjorde at vi tapte penger også på dette ved tildelingen i 2010 Belønningsmidler for eksternfinansiert virksomhet (BOA) til universitetet er inntil nå ikke ført videre til fakulteter og fagmiljøer. Det diskuteres om dette skal endres 21

22 Publikasjonspoeng: Utvikling for hele fakultetet

23 Rapportens forslag 23

24 Problematiske fag Fag som kommer dårligst ut: Lingvistikk, teatervitenskap, norrøn filologi og musikkvitenskap Arbeidsgruppen mener at ingen av disse bør fortsette i sin nåværende form. Arbeidsgruppen anbefaler at studieprogrammene for lingvistiske fag (BA/MA), teatervitenskap (BA/MA) og norrøn filologi (BA/MA) avvikles ved fakultetet. Det bør vurderes om det er mer hensiktsmessig å integrere fagkompetansen innenfor disse fagområdene i andre fag ved fakultetet, men slik at stillingsressursene ved avgang ikke blir gjenopprettet. 24

25 Norrønt og musikkvitenskap Disse har i dag for lav bemanning i forhold til det som må være minimum for å kunne opprettholde et fag Norrønt må vurderes i lys av hvordan videreføring av middelalderforskning organiseres når CMS avvikles i Fakultetet er forpliktet til å lyse ut et professorat i norrønt i 2012 Musikkvitenskap kan støtte seg på et vedtak i fakultetsstyret om at faget skal revurderes i lys av fagdimensjoneringsdebatten. Universitetsstyret har bestemt at Griegakademiet skal evalueres av en ekstern komité i løpet av

26 NOKUT-akkreditering Japansk Ikke lovlig BA-grad pga mangel på førsteamanuensis Musikkvitenskap, digital kultur, klassisk og teatervitenskap Ikke lovlig mastergrad pga. mangel på professor 26

27 Muligheter for nedbygging Arabisk, italiensk, klassisk og russisk kan ikke bygges ned, fordi de ligger på den minimumsbemanning ethvert fag må ha Fransk, tysk, digital kultur, lingvistiske fag, nordisk og kulturvitenskap kan nedbemannes 27

28 Prosessen videre 28

29 Høring Høringsbrev til institutter og sentre i løpet av få dager Høringssvarene skal ta stilling til forslagene i rapporten som gjelder fagmiljøer ved eget institutt Høringssvarene må forankres i grundige diskusjoner mellom instituttledelse og fagmiljøer, særlig de som rapporten har identifisert som problematiske Overordnede hensyn Reduksjon av fastlønnsbudsjettet der det er mulig Prioritering for å sikre faglig styrke innenfor reduserte rammer innenfor alle fag som fakultetet fortsatt vil satse på 29

30 Ny budsjettmodell 1: Egenskaper Den nye modellen, som sendes på høring i april, skal være Langsiktig og forutsigbar Tydelig og gjennomsiktig Rettferdig Motiverende Basert på at instituttene skal ha størst mulig handlingsrom Tidsplan: Vedtak i fakultetsstyret i juni 30

31 Ny budsjettmodell 1: Beregning av stillingsbehov Det må fastsettes et minimumsantall fast ansatte for alle fag Det må fastsettes normer for undervisning/evaluering for å beregne ressursbehov i alle fag fordelt på Fellesundervisning Seminarer Evaluering Fagstrategien og budsjettmodellen skal sammen danne grunnlaget for å øke/redusere antall ansatte for å oppnå samsvar mellom tildelte rammer og dimensjoneringen av hvert fag 31

32 Bemanningsplan for hvert fag Utgangspunkt i Den nye budsjettmodellen Studiepoengproduksjon de siste årene Forskning (publikasjonspoeng, doktorgradsproduksjon, BOA ) Bemanningsplanen skal avløse tilsettingsstoppvedtaket fra 2009, og vil gi retningslinjer for hvilke fag som vil miste stillinger, hvilke som videreføres med samme bemanning som i dag og hvilke som bør styrkes. Tidsplan: Vedtak i fakultetsstyret i juni 32

33 Strategi for styrking av undervisning Vi kommer ikke i mål bare ved å inndra ledige stillinger fra fag som i henhold til bemanningsplan og budsjettmodell tåler en reduksjon Hvert fagmiljø må derfor i samarbeid med instituttledelsen gå grundig gjennom studieemnene sine for å tilpasse dem til de faste stillingsrammene ved faget slik disse framkommer av budsjettmodell og bemanningsplan vurdere det pedagogiske opplegget på alle emner for å sikre best mulig gjennomføring vurdere innholdet i studiet som helhet med tanke på hva kandidatene kan bruke graden til i yrkessammenheng 33

34 Strategi for styrking av forskning I dag er ikke den resultatbaserte komponenten knyttet til forskning økonomisk så viktig som studiepoengproduksjon Dette kan bli endret, særlig belønningsmidler knyttet til eksternt finansiert forskning Likevel bør de miljøene som skårer dårlig på forskning, også her i samarbeid med instituttledelsen utforme en strategi for hvordan de kan forbedre resultatene Publikasjonspoeng Forskerutdanning Eksternt finansiert forskning 34