1 TERRENGKALKING I HOVLANDSDALEN GUDDALSVASSDRAGET EFFEKTER PÅ VANNKVALITET...

Transkript

1 Forord Forsuring er den enkeltfaktor som har ført til størst reduksjon av biologisk mangfold i ferskvatn, og er dermed et av de alvorligste miljøproblem i berørte deler av Norge. Hovedårsaken til forsuringen er langtransportert sur nedbør (SO2 og NOx). Denne kan bare fjernes gjennom utslippsreduksjoner basert på internasjonale avtaler. I den senere tid har vi som følge av flere avtaler om utslippsreduksjoner, begynt å registrere virkningen av de reduserte svovelutslippene. Flere steder registreres det nå en bedret vannkjemi (ph). Inntil vannkvaliteten er kommet tilbake til et nivå som er akseptabel for biologisk mangfold i ferskvatn, er det i utvalgte område gått inn for å restaurere vasskvaliteten ved hjelp av kalking. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har det sentrale forvaltningsansvaret for kalkingsvirksomheten i Norge. I DNs Handlingsplan for kalkingsvirksomheten i Norge mot år 2 er hovedmålet bevaring av biologisk mangfold i forsuringsskadete vassdrag. I denne rapporten blir årsrapportene fra terrengkalkingsprosjektet fra 2 presentert. De ulike delrapportene er resultat fra undersøkelser på nedbørskjemi, jordkjemi, vannkjemi, markvegetasjon og skog i tiltaksfelt og referansefelt. Terrengkalkingsprosjektet er et 5- årig prosjekt som ble startet i Prosjektet ble initiert på grunnlag av lovende resultat fra skogkalking i Gjerstad, Aust-Agder i Hovedmålet er å vurdere om terrengkalking av fastmark kan gi tilfredstillende avgiftning av vatnet der andre kalkingsteknikker ikke er tilfredstillende. Blant annet er det i flere laksevassdrag problem med tilføring av surt og aluminiumsrikt vatn frå sidevassdrag og bekker. I tillegg til å undersøke om terrengkalking fører til tilfredstillende avgiftning av overflatevatn, er det også sentralt å vurdere om terrengkalking er økologisk og økonomisk forsvarlig. For å få kunnskap om bieffekter blir det gjennomført undersøkelser i ulike vegetasjonsamfunn der det blir analysert på karplanter, moser, lav, sopp og jordkjemi. Det blir også gjennomført skogfaglige registreringer. Prosjektet omfatter terrengkalking i Hovlandsfeltet i 1998 som er sidevassdrag til Guddalsvassdraget i Sogn og Fjordane, Brommelandsbekken i 1999 som er sidevassdrag til Suldalslågen i Rogaland og nedbørfeltet til Store Hovvatn, Aust-Agder i Undersøkelser av langtidseffekter fra skogkalking i Gjerstad, Aust-Agder i 1994 er tatt med i prosjektet. Prosjektet blir styrt gjennom ei koordineringsgruppe som blir ledet av DN v/roy M. Langåker. De respektive fylkesmennene har gjennomført kalkingen og hatt ansvar for søknader og informasjon. Det er en prosjektgruppe på FoU som blir ledet av Atle Hindar, NIVA, der samordning av FoUaktivitetene er sentralt. Trondheim, oktober 21 Yngve Svarte avdelingsdirektør 3

2 4

3 Innhold 1 TERRENGKALKING I HOVLANDSDALEN GUDDALSVASSDRAGET EFFEKTER PÅ VANNKVALITET INNLEDNING MATERIALE OG METODER HYDROLOGI VANNKVALITETEN I VURDERING VEDLEGG A. VANNKJEMI - PRIMÆRDATA MÅLING AV NEDBØRKJEMI I TREBESTAND I GUDDALSVASSDRAGET BAKGRUNN INSTALLASJON OG PRØVETAKING RESULTATER VEDLEGG A. PRIMÆRDATA NEDBØR TERRENGKALKING I SULDAL EFFEKTER PÅ VANNKVALITET INNLEDNING HYDROLOGI VANNKVALITETEN I VURDERING REFERANSER VEDLEGG A. VANNKJEMI - PRIMÆRDATA KALKING AV ET SKOGOMRÅDE I GJERSTAD EFFEKTER PÅ VANNKVALITET INNLEDNING HYDROLOGI VANNKVALITETEN I VURDERING I REFERANSER VEDLEGG A. VANNKJEMI - PRIMÆRDATA MODELLERING AV LANGTIDSTRENDER ETTER TERRENGKALKING I GJERSTAD KORT OM MAGIC-MODELLEN KALIBRERING AV MODELLEN SIMULERINGSRESULTATER REFERANSER VEDLEGG A-D SKOGFAGLIGE REGISTRERINGER I TERRENGKALKINGSFELTET I GJERSTAD AKTIVITET I RESULTATER REFERANSER TERRENGKALKING I SULDAL, ROGALAND- EFFEKTER PÅ VEGETASJON OG SOPP INNLEDNING MATERIALE OG METODER VEGETASJONSUNDERSØKELSER TOLKNING AV VEGETASJONSENDRINGER SOPPUNDERSØKELSER FORVALTNINGSMESSIGE KONSEKVENSER REFERANSER VEDLEGG. SOPPFLORAEN I BAR- OG BJØRKESKOGER I BROMMELAND-GROV-OMRÅDET OVERVÅKING AV TJØNNSTRONDFELTET

4 6

5 1 Terrengkalking i Hovlandsdalen Guddalsvassdraget effekter på vannkvalitet Av A. Hindar og L.B. Skancke Norsk institutt for vannforskning - Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad Rolf Høgberget ved NIVA har hatt ansvar for måling og tilrettelegging av data fra vannføringsstasjonene, mens Mette C. Lie har hatt ansvar for innhenting og tilrettelegging av data for nedbør. 1.1 Innledning Beliggenhet Sogn og Fjordane, UTM utløp: 32 V LN Spesifikk avrenning 87.8 L/s*km 2 (Nautsundvatn) Middelvannføring i Hovlandsfeltet (8 km 2 ).7 m 3 /s Bakgrunn for kalking: Erfaringene med terrengkalking i Gjerstad og behovet for bedre avsyringsmetoder, særlig på Vestlandet, gjorde at forsøk ble satt igang i dette sidefeltet i Guddalsvassdraget. Denne forsøkskalkingen er også en oppfølging av anbefalinger i kalkingsplanen for Guddalsvassdraget (Hindar et al. 1995). Kalkingsstrategi: Kalke terrenget med 1 tonn kalk/ha i gjennomsnitt, totalt 8 tonn grovdolomitt. Sårbare myrområder i indre deler av Hovlandsfeltet ble unntatt fra kalking. Kalken er ordinær handelsvare, og den kan karakteriseres ved at 9 % er mindre enn ca. 1 mm, 5 % <.4 mm og 2 % <.2 mm. Dosen er lav, men ble valgt for å finne ut hvor langt ned en kunne gå i dosering og likevel oppnå en biologisk relevant forbedring i vannkvalitet. Det ble opprettet et referansefelt (Espedalsfeltet) for å følge vannkvaliteten i et nærliggende, ukalket område. Vannkvalitetsmål: Det er ikke gitt spesifikke vannkvalitetsmål, men vi ønsker å oppnå en biologisk relevant forbedring i vannkvalitet. Kort kalkingshistorie: Hovlandsfeltet på 8 km 2 ble kalket med 8 tonn grovdolomitt (1 tonn/ha) fra helikopter i løpet av en uke fra 28. september Materiale og metoder Figur 1 viser plasseringen av Hovlandsfeltet og Espedalen i Guddalsvassdraget. Det kalkede feltet munner ut på anadrom strekning og kalkingen antas å gi et bidrag til vannkvalitetsforbedringen i vassdraget. Det er plassert kalkdoserer ved Tuland i hovedvassdraget og i Espedalen, nedstrøms det som brukes her som referansefelt. Prøvetakingen er basert på regelmessig innsamlede stikkprøver direkte fra bekken som drenerer det kalkede feltet og tilsvarende for referansefeltet. I forbindelse med antatte sjøsaltepisoder tas det ekstra vannprøver. På denne måten har en sikret et datamateriale for å kunne vurdere kvalitative endringer. Vannføring registreres kontinuerlig i begge felt. Vannkjemiske målinger kan brukes sammen med hydrologiske målinger i vassdraget til å gjøre brukbare estimater for transport fra forsøksfeltet. Det ble satt igang prøvetaking i de to delfeltene Stordalen og Vestdalen i det kalkede Hovlandsfeltet, slik at det skulle være mulig å se om det var forskjeller i vannkjemi og i respons på kalking i disse to feltene. Parallellprøvetakingen har vært et godt grunnlag for å regne seg fram til eventuelle avvik mellom de to delfeltene. Antall stasjoner ble skåret ned til to i løpet av 2. Prøvetaking gjennom hele året er derfor kun gjennomført i st. 1 Hovlandsdalen og st. 4 Espedalen. 7

6 Flekkefjorden Svinevikselva Espedalselva Hovlandsfeltet Botnavatn Markhusvatn Hovlandsvatn Langevatn Vardevatn Torevatn Tuland Steinsetvatn N ykksvatn Sandavatn 3 km Stølsvatn Guddalsvassdraget Figur 1. Guddalsvassdraget med plassering av Hovlandsfeltet (kalket) og Espedalen (søndre sidegrein er referansefelt). I hovedvassdraget er det plassert en kalkdoserer ved Tuland og en nede i Espedalselva. 1.3 Hydrologi Hydrologi 2 Meteorologisk stasjon: 5665 Dale i Sunnfjord Årsnedbør 2: 2785 mm Normalt: 273 mm % av normalen: 12 6 mm nedbør DALE I SUNNFJORD Norm JAN FEB MAR APR MAI JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES Figur 2. Månedlig nedbør i 2 ved meteorologisk stasjon Dale i Sunnfjord. Normal månedsnedbør for perioden er angitt (DNMI 21). Den totale nedbørmengden i 2 var omtrent normal ved Dale (Figur 2), men det var tildels store nedbørmengder i januar-mars, og en svært nedbørfattig høst. 8

7 2 18 Hovlandselva Figur 3. Vannføring (l/s) i Hovlandselva i perioden Espedalen Figur 4. Vannføring (l/s) i Espedalen i perioden

8 Vannkvaliteten i 2 Kalkdosen i Hovlandsfeltet var en tredel av den som ble brukt ved skogkalkingen i Gjerstad, og årsavrenningen er i middel over tre ganger så stor. Det var derfor svært usikkert om kalkingen ville gi tilstrekkelige vannkjemiske forandringer. Et sammendrag av enkelte måleparametre er gitt i Tabell 1 og primærdata er gitt i vedlegget. Data fra 1998 viste at ph, Ca og Mg hadde økt signifikant (p<.1) ved Hovlandstasjonen sammenliknet med referansestasjonen i Espedalen, men utslagene var små. Økningen i konsentrasjonen av basekationene Ca og Mg kunne gjenfinnes i økt ph og alkalitet, mens aluminium syntes å være uforandret. For 1999 var trenden liknende, men i motsetning til i 1998 ble det registrert to sjøsaltepisoder som i stor grad påvirket vannkjemien. I 2 var det tre sjøsaltepisoder; to kraftige i januar-april og en mildere i juni-september (se Figur 7), se også Figur 1 for våtavsetning av klorid. Vinterepisodene var karakterisert av verdier på opp til mg/l Cl (den 6.januar) og negative verdier for ikke-marin Na på hele µekv/l, henholdsvis i Espedalen og Hovlandsdalen. Det var episoder der en ville forvente redusert ph og økt labilt Al i forsurede områder. Det var ingen store endringer i reaktivt Al, men den labile fraksjonen (LAl) økte markant til 61 µg/l i Espedalen, noe som er rekordhøyt i undersøkelsesperioden. Et tydelig utslag var det også i verdiene fra Hovlandsdalen, men på et langt lavere nivå (32 µg/l). Denne forskjellen kommer klart fram i Figur 9, som viser ulik mobilisering av LAl i de to feltene. Årets laveste ph-verdi ble registrert samme dato; 4.64 i referansefeltet og 4.77 i kalket felt. phsvingningene for perioden var relativt like i de to feltene, men det kalkete feltet hadde noe høyere verdier ( i Espedalen og i Hovlandsdalen). Sjøsaltepisoden i andre halvår var en langt mildere episode enn den som oppstod på etterjulsvinteren. Men også her ble det registrert verdier for klorid på 7-8 mg/l fra begge stasjoner (den 26.6 og 24.7). Verdiene for labilt Al var betydelig lavere enn i vinterepisoden, og utslaget synes også å være mindre akutt. Likeledes var det mindre dramatiske fall i ph-verdiene i samme tidsrom. Årsaken til dette var ubetydelig Na-retensjon (Na* = -6 µekv/l). Gjennom den nedbørfattige høsten økte TOCverdiene, og ulikheten mellom Hovlandsdalen og Espedalen ble større. De høyeste verdiene gjennom året mht. TOC og reaktivt Al ble registrert om høsten i Hovlandsdalen mens det var Espedalen som totalt sett hadde de høyeste verdiene for den uorganiske aluminiumsfraksjonen (LAl). Både kalsium- og magnesiumkonsentrasjonen, både totalkonsentrasjon og ikke-marin andel ( Figur 5 og Figur 8), viste at løst kalk ble mobilisert under nedbørperioden på etterjulsvinteren. Klar effekt på magnesium skyldes at det ble benyttet magnesiumholdig dolomitt som kalkingsmiddel. Mobiliseringen av Ca og Mg fra dolomitten har vært mindre i sommerepisoden enn i den kraftige vinterepisoden. Sjøsaltepisodene på vinteren førte til økt mobilisering av kalsium og magnesium i det kalkede feltet, mens mer aluminium ble mobilisert i referansefeltet. Kalkdosen var for liten til å gi større vannkvalitetsendringer, men feltet framstår som noe mere motstandsdyktig mot sjøsaltepisoder. 1

9 7. Hovlandsdalen Espedalen 6. ph jan-98 jan-99 jan- jan Hovlandsdalen Espedalen Ca, mg/l jan-98 jan-99 jan- jan-1 2. Hovlandsdalen Espedalen 1.5 Mg, mg/l jan-98 jan-99 jan- jan-1 Figur 5. Utvikling av ph, kalsium og magnesium i Hovlandsdalen og Espedalen i

10 2 Hovlandsdalen Espedalen 15 RAl, µg/l 1 5 jan-98 jan-99 jan- jan-1 8 Hovlandsdalen Espedalen 6 LAl, µg/l 4 2 jan-98 jan-99 jan- jan-1 2 Hovlandsdalen Espedalen TOC, mg/l jan-98 jan-99 jan- jan-1 Figur 6. Utvikling av reaktivt Al, labilt Al og TOC i Hovlandsdalen og Espedalen i

11 2 Hovlandsdalen Espedalen 15 Cl, mg/l 1 5 jan-98 jan-99 jan- jan Hovlandsdalen Espedalen Na*, µekv/l jan-98 jan-99 jan- jan-1 Figur 7. Utvikling i klorid (Cl; mg/l) og ikke-marin natrium (Na*; µekv/l) i Hovlandsdalen og Espedalen i Hovlandsdalen Espedalen Ca*, mg/l jan-98 jan-99 jan- jan Hovlandsdalen Espedalen Mg*, mg/l jan-98 jan-99 jan- jan-1 Figur 8. Utvikling i ikke-marin kalsium (Ca*; mg/l) og ikke-marin magnesium (Mg*; mg/l) i Hovlandsdalen og Espedalen i

12 Vinter LAl, µg/l y = 4,82x - 12,4 R 2 =,95 y = 1,83x - 4,47 R 2 =, Cl, mg/l HOV ESP Figur 9. Mobilisering av labilt Al under sjøsaltepisodene vinteren i forhold til kloridkonsentrasjonen. Tabell 1. Vannkjemi i 2. Nr. Stasjon ph Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 1 Hovlandsdalen Mid Min Max N Espedalen Mid Min Max N Vurdering Konklusjonen på de foreliggende resultatene er at den kalkdosen som ble brukt i Hovlandsfeltet har vært for liten til å gi større vannkvalitetsendringer. ph og alkalitet er endret lite i forhold til det en i utgangspunktet har som målsetting ved kalkingstiltak. Under den kraftige sjøsaltepisoden etterjuls-vinteren 2 ble det registrert utslag på vannkjemien også i Hovlandsdalen, men utslaget i ph og labilt Al var lavere enn i referansefeltet. Dette gir signaler om at kalkingen ikke var tilstrekkelig til å holde konsentrasjonen av LAl helt nede under episoden, men iallfall gjorde feltet mer motstandsdyktig mot sjøsaltepisoder. 14

13 1.6 Vedlegg A. Vannkjemi - Primærdata 2 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl Al/A TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot N NH 4 Tot P ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 1 Hovlandsdalen 2/1/ < Hovlandsdalen 6/1/ < Hovlandsdalen 13/1/ < Hovlandsdalen 26/1/ Hovlandsdalen 7/2/ < Hovlandsdalen 2/2/ Hovlandsdalen 2/3/ < Hovlandsdalen 21/3/ < Hovlandsdalen 31/3/ Hovlandsdalen 9/4/ <5 2 1 Hovlandsdalen 13/4/ < Hovlandsdalen 24/4/ < Hovlandsdalen 1/5/ Hovlandsdalen 7/5/ < Hovlandsdalen 15/5/ Hovlandsdalen 22/5/ <1 18 < Hovlandsdalen 29/5/ < Hovlandsdalen 26/6/ < Hovlandsdalen 24/7/ Hovlandsdalen 29/8/ < Hovlandsdalen 26/9/ < Hovlandsdalen 23/1/ < Hovlandsdalen 26/11/ < Hovlandsdalen 1/12/ < Hovlandsdalen 4/12/ < Hovlandsdalen 11/12/ < Hovlandsdalen 18/12/ < Hovlandsdalen 27/12/

14 Nr. Stasjon Dato ph Ca Alk Alk-E RAl ILAl LAl Al/A TOC Kond Mg Na K Cl SO 4 NO 3 Tot N NH 4 Tot P ANC mg/l mmol/l µekv/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 4 Espedalen 2/1/ Espedalen 6/1/ < < Espedalen 13/1/ < Espedalen 26/1/ Espedalen 7/2/ Espedalen 2/2/ Espedalen 2/3/ < Espedalen 21/3/ < Espedalen 31/3/ < Espedalen 9/4/ < Espedalen 13/4/ < Espedalen 24/4/ < Espedalen 1/5/ < Espedalen 7/5/ <1 14 < Espedalen 15/5/ Espedalen 22/5/ <1 115 < Espedalen 29/5/ < Espedalen 26/6/ Espedalen 24/7/ Espedalen 29/8/ <1 147 < Espedalen 26/9/ <1 14 < Espedalen 23/1/ Espedalen 26/11/ < Espedalen 1/12/ < Espedalen 4/12/ < Espedalen 11/12/ <1 17 < Espedalen 18/12/ Espedalen 27/12/ <

15 2 Måling av nedbørkjemi i trebestand i Guddalsvassdraget Av Kjetil Tørseth Norsk institutt for luftforskning, Pb. 1, 227 Kjeller 2.1 Bakgrunn Det foretas prøvetaking av nedbørkjemi, både frittfallende og i trebestand av bjørk, furu og gran. Formålet er å kvantifisere tilførslene av kjemiske hovedkomponenter fra atmosfæren til nedbørfeltene. 2.2 Installasjon og prøvetaking Nedbørsamlerne ble installert i oktober Det er benyttet 11 standard NILU samlere per felt; 3 stk. i granskog, 3 stk. i furuskog, 4 stk. i bjørkeskog og 1 stk som referansesamler utenfor skogbestanden for å måle frittfallende nedbør. Innsamling av prøver skjer hver annen uke. Kronedrypp fra hver av nedbørsamlerne i hvert felt slås sammen for hver vegetasjonstype i samlekanner som veies. Åpenbart kontaminerte delprøver (kontaminert av fugleskitt, plantemateriale eller insekter) blir kassert, og antall delprøver som inngår i samleprøven anmerkes. Ca. 1 ml av samleprøven sendes NILUs laboratorium for kjemisk analyse. For frittfallende nedbør foretas prøvetakingen etter tilnærmet samme metodikk (ingen sammenslåing, samt at nedbørmengden bestemmes ved oppmåling i målesylinder). Alle nedbørsamlere og annet utstyr skylles med destillert vann etter hver innsamling. Prøvene sendes til NILU umiddelbart, hvorpå de lagres kjølig inntil analyser foretas med månedlig frekvens. I 1998 var det 2 prøver fra Hovlandsdalen og 2 prøver fra Espedalen hver annen uke. Fra januar 1999 er tre kronedrypp-prøver per felt innsamlet og analysert. Kronedrypp av tre (gran-, furuskog) eller fire (bjørkeskog) samlere per flate slås sammen. Både vegetasjon og topografi i feltene er relativt inhomogene og1 kronedryppsamlere per felt er således ikke tilstrekkelig for å etablere et målingstransekt (skråning - dal - skråning) i hvert felt og for hver vegetasjonstype. NILU har fra desember 2 økt antallet nedbørsamlere i hvert bestand og gått over til innsamling av prøver på ukebasis, noe som vil bedre datagrunnlaget vesentlig. 2.3 Resultater Normalt er nedbørmengdene lavere under skog enn i åpent lende. Imidlertid vil skog fange opp dråper, partikler og gasser fra lufta slik at avsetningen av kjemiske forbindelser ofte kan være vesentlig høyere her. Spesielt gjelder dette for komponenter som forekommer i store partikler som sjøsalter da disse avsettes spesielt effektivt på vegetasjonen. I Figur 1 er det vist akkumulert avsetning av nedbør, klorid (fra sjøsalt) og av sulfat (korrigert for bidraget fra sjøsalter). Ved Hovland er nedbørmengdene relativt like, men størst i åpent lende og under bjørk. I Espedalen er det markant mer nedbør i åpent lende enn i noen av skogtypene, og det falt minst i granbestanden. Det anmerkes at de valgte skogbestandene ikke ligger i umiddelbar nærhet av hverandre. slik at også andre forhold som påvirker nedbørmenden (m.v. topografi) ikke er sammenlignbare. Som også vist er det markant forskjell i tilførslene av sjøsalter (representert her ved klorid). Både ved Hovland og i Espedalen er tilførselen størst under furu, mens gran og bjørk mottar omtrent samme mengder. Normalt vil gran ha større avsetning grunnet høyere kronetettheten. Forklaringen til at furubestandene her mottar mer er trolig eksponering for kraftigere vind som er en viktig faktor for avsetningshastigheten av partikler. Tabell 2. Anrikningsfaktorer (beregnet som kronedrypp/frittfallende) for utvalgte hovedkomponenter i skogbestand i Guddal. Nedbørmengde Klorid Sulfat (sjøsaltkorrigert) Anrikningsfaktorer gran furu bjørk gran furu bjørk gran furu bjørk Hovland Espedalen

16 18

17 Hovland mm åpen mm gran mm furu mm bjørk mm åpen mm gran mm furu mm bjørk Espedalen Hovland åpen SO4C-S gran SO4C-S furu SO4C-S bjørk SO4C-S Espedalen åpen SO4C-S gran SO4C-S furu SO4C-S bjørk SO4C-S Hovland Cl åpen Cl gran Cl furu Cl bjørk Espedalen Cl åpen Cl gran Cl furu Cl bjørk

18 Figur 1. Akkumulerte nedbørmengder (mm), våtavsetning av klorid (mg Cl/m 2 ) og våtavsetning av sulfat (sjøsalkorrigert, mg S/m 2 ) i Guddal for perioden 28. desember 1998 til 4. januar 21. Tallene i x-aksen tilsvarer prøvenummer vist i vedlegg. Nedbørmengder og nedfall av sjøsalter ved NILUs målestasjon i Nausta, 4 km nordøst for Guddalsvassdraget, er vist i Figur 11. Selv om verdiene ikke er direkte sammenlignbare kan en anta at Nausta vil gi en god indikasjon på frekvensen av sjøsaltepisoder også i Guddal for den prioden målinger er utført der (fra januar 1985). En ser at tilførslene i løpet av ikke avviker vesentlig fra tidligere observerte nivåer, men at tilførslene trolig var noe høyere både for nedbør og sjøsalter vinteren 1999/2 enn de foregående 5 år. Imidlertid var tilførslene vesentlig høyere i perioden Grunnet lite nedbør etter våren 2 har imidlertid tilførslene vært svært lave, og uten noen markante sjøsaltepisoder. Sesongvariasjonene i konsentrasjonsnivåer og avsetninger er i samsvar med resultater fra NILUs øvrige overvåkingsstasjoner (Statlig program for forurensningsovervåking) i denne regionen (stasjonene Nausta og Haukeland). Konsentrasjonsnivåene viser at feltene har en vesentlig tilførsel av sjøsalter (her representert ved Na), mens tilførselen av antropogent svovel er moderat og i størrelsesordenen 3 mg S/m2 år. Tilførslene av sulfat (sjøsaltkorrigert) har avtatt kraftig og i størrelsesorden 4-5% siden tidlig på 198-tallet (ikke vist). 2

19 3 25 Nausta mm 1 per.m ov.avg.(mm) Nausta mg Na/m2 1 per.m ov.avg.(m g Na/m2) Figur 11. Nedbørmengder og våtavsetning av natrium (Na) ved målestasjonen Nausta for perioden Det er også vist et løpende middel over 1 perioder (tilsvarer omlag 1 uker). 21

20 2.4 Vedlegg A. Primærdata nedbør Posisjon prøve nr År Måned Start dato Stopp dato mengde (mm) ph Ledningsevne (µs/cm) Cl (mg/l) NO3 (mg N/l) SO4 (mg S/l) Na (mg/l) K (mg/l) Ca (mg/l) Mg (mg/l) NH4 (mg N/l) Hovland åpen ,7 5,37 32,8 7,49,,43 4,38,19,25,52 -,1 Hovland åpen ,4 5,1 17,1 3,41,3,23 1,94,11,9,24 -,1 Hovland åpen ,6 4,84 59,1 12,38,3,88 6,89,33,36,83,11 Hovland åpen ,5 4,7 17,4 1,68,21,32,89,4,6,12,7 Hovland åpen ,1 4,44 25,9 1,85,41,47 1,1,6,5,12,11 Hovland åpen ,5 5,6 25,5 5,84,3,36 3,6,11,13,4,8 Hovland åpen ,8 4,92 44,4 1,51,18,65 5,23,25,22,65,12 Hovland åpen ,2 5, 21, 4,13,1,33 2,15,11,9,27,5 Hovland åpen ,5 5,18 48,1 11,42,9,64 6,43,25,25,75,8 Hovland åpen ,2 5,15 27,6 6,33,7,39 3,51,15,13,41,7 Hovland åpen ,2 4,73 14,1,96,2,3,54,6,1,7,13 Hovland åpen ,1 4,92 21,1 3,77,14,31 2,1,11,1,26,9 Hovland åpen ,2 4,77 12,2,72,22,25,41,3,5,6,18 Hovland åpen ,6 5,21 14,1 2,14,12,26 1,32,11,8,16,15 Hovland åpen ,4 4,72 2,2 1,35,47,44,86,34,19,1,27 Hovland åpen ,6 4,87 25,1 3,91,22,44 2,19,1,13,26,26 Hovland åpen ,6 4,91 8,9,22,15,18,15,6,2,1,8 Hovland åpen ,3 4,74 11,,47,16,24,26,1,2,3,5 Hovland åpen ,5 4,93 15, 2,5,11,32 1,2,12,9,15,7 Hovland åpen ,3 4,95 14,9 2,13,11,28 1,16,12,7,14,9 Hovland åpen Hovland åpen ,7 4,71 12,7,62,16,26,36,5,3,4,3 Hovland åpen ,5 4,81 12,9,66,17,34,36,3,4,5,17 Hovland åpen ,5 4,51 19,2,31,31,59,18,4,6,2,27 Hovland åpen ,5 5,42 48,1 12,97 -,1,6 6,48,24,26,74 -,1 Hovland åpen ,5 4,89 25,7 4,76,14,39 2,53,16,13,29,7 Hovland åpen ,6 4,58 52,8 9,13,32,8 5,13,19,22,6,13 Hovland åpen ,1 5,3 57,8 13,86,13,78 7,83,26,29,83,15 Hovland åpen ,5 5,9 26,3 5,36,4,3 2,97,11,14,36,3 Hovland åpen ,1 5,31 64,6 16,64,9,89 8,64,35,41 1,4,14 Hovland åpen ,5 5,28 39,8 9,55,9,57 5,19,27,22,56,15 Hovland åpen ,6 5,2 2,5 4,2,6,28 2,3,8,1,27,4 Hovland åpen ,4 5,11 39,6 1,19 -,1,56 5,24,19,17,59,1 Hovland åpen ,6 5,7 123,7 34,21,9 1,77 18,9,96,62 2,1,33 Hovland åpen ,36 25,5 5,12,12,47 2,88,2,31,36,13 Hovland åpen ,6 5,9 1,4 1,5,17,21,59,11,6,7,15 Hovland åpen ,2 4,38 25,8 1,1,53,64,63,7,7,8,32 Hovland åpen ,3 4,7 21,9,33,57,95,22,22,25,4,88 Hovland åpen ,7 4,56 21,4 1,45,34,55,86,6,9,9,3 Hovland åpen ,7 4,74 29,8 4,45,28,63 2,54,16,2,32,25 Hovland åpen ,72 49,9 11,68,26,94 5,85,28,32,7 -,1 Hovland åpen ,1 4,9 11,,96,15,32,56,32,9,4 -,1 Hovland åpen ,9 5,3 4,8,35 -,1,16,26,1,6,1 -,1 Hovland åpen ,9 5,26 9,6 1,73,2,19,96,8,2,13 -,1 Hovland åpen ,5 4,67 11,,55,15,22,29,13,5,3,6 Hovland åpen ,5 5,16 36,8 8,57,2,47 4,98,35,24,57,6 Hovland åpen ,1 4,65 9,7,1,12,22,7,2,2 -,1,12 Hovland åpen ,34 25, 1,7,42,58,49,6,4,8,27 Hovland åpen ,2 4,74 14,7 1,66,2,27,92,4,5,11,27 Hovland åpen ,5 4,9 17,7 3,2,13,24 1,62,8,7,21,16 Hovland åpen ,9 4,53 26,1 2,63,42,45 1,67,16,11,2,24 Hovland åpen ,3 4,71 26,9 3,91,25,45 2,4,13,13,28,14 Hovland åpen ,8 4,94 17,3 2,74,16,28 1,51,11,8,17,7 Hovland gran ,7 5,27 65, 16,16,17 1,4 7,73,4,46,89,1 Hovland gran ,3 5,4 23,5 5,5,4,4 2,59,44,31,37,2 Hovland gran ,44 7,3 17,18,8 1,7 9,28,91,94 1,37,11 Hovland gran ,5 5,55 35,2 8,8,3,56 4,74,53,4,57,5 Hovland gran ,2 5,65 16,2 2,17,7,42 1,57,64,29,27,1 Hovland gran ,3 5,42 21,3 4,11,2,32 2,32,67,28,35,3 Hovland gran ,5 5,47 9,4,93,8,26,61,54,17,15,5 Hovland gran ,4 5,54 31,8 5,9 -,1,47 2,57 2,37,54,62,2 Hovland gran ,4 6,14 157,7 2,73,2,69 12,32 13,9 2,64,91 7,28 Hovland gran ,9 5,34 36,1 6,63 -,1,52 3,34 2,42,5,58 -,1 Hovland gran ,65 13,6 1,22,1,25,96 1,52,21,16,1 Hovland gran ,1 5,33 17,3 1,78,2,25,98 2,17,21,19,15 Hovland gran ,1 5,8 16,7 14,6 -,1,61 7,39 1,82 3,57 1,15 2,65 Hovland gran ,55 27,6 4,22 -,1,25 1,74 3,27,43,39,4 Hovland gran Hovland gran ,62 42,8 5,36 -,1,32 2,57 6,45,51,54,23 Hovland gran ,56 2,3 2,31 -,1,46 1,18 2,41,28,24,13 Hovland gran ,4 5,77 33,1 4,55,3,63 2,16 4,25,42,44 -,1 Hovland gran ,1 6,14 67,5 14,15 -,1,61 6,53 3,9,72,82,33 Hovland gran ,6 5,48 65,7 14,16 -,1 1,8 7,23 3,14,71,86,6 Hovland gran ,9 5,51 63,7 14,46 -,1 1,7 7,93 2,22,61,75 -,1 Hovland gran ,7 5,36 54, 12,38 -,1,77 6,51 1,38,63,78,6 Hovland gran ,23 41,9 9,39 -,1,56 5,19,66,36,55 -,1 Hovland gran ,1 5,36 117,4 29,2,4 1,69 14,78 1,23 1,38 2,16,16 22

21 Posisjon prøve nr År Måned Start dato Stopp dato mengde (mm) ph Ledningsevne (µs/cm) Hovland gran ,5 5,56 65,3 16,24 -,1,94 9,22 1,68,49,72,24 Hovland gran ,3 5,45 35,8 8,31,2,54 4,53,66,32,47,14 Hovland gran ,7 5,16 83,3 2,59,4 1,23 1,79 1,2,72 1,34,13 Hovland gran ,3 6,35 26,9 46,39,18 2,64 25,2 4,45 3,4 2,66 3,73 Hovland gran ,6 5,8 196,8 56,27,16 2,85 31,59 2,48 1,81 3,24,7 Hovland gran ,2 5,36 23,3 4,76 -,1,36 2,64,56,25,34 -,1 Hovland gran ,5 5,39 2,9 2,57,6,8 2,13 1,38,21,23,3 Hovland gran ,5 5,82 3,3 3,56 -,1,55 2,71 3,14,37,35,21 Hovland gran ,3 5,62 53,9 11,1 -,1,86 5,21 4,2,64,82 -,1 Hovland gran ,8 5,52 55,2 7,93 -,1,56 4,25 7,26,69,74 -,1 Hovland gran ,4 5,6 88, 22,16 -,1 1,73 11,51 2,69 1,7 1,46,6 Hovland gran ,76 67,4 9,26 -,1,81 5,3 9,82 1,12,94,85 Hovland gran ,2 5,81 61,7 9,54 -,1,19 5,47 6,76,77,5 1,3 Hovland gran ,5 5,58 36,5 6,25 -,1,29 3,57 3,23,56,48 -,1 Hovland gran ,5 5,55 18, 1,76,1,27 1,55 1,91,22,16 -,1 Hovland gran ,9 5,33 62,6 16,14,1,69 7,69 3,35,74,93 -,1 Hovland gran ,3 5,55 24,4 3,29 -,1,33 2,32 2,34,19,2,4 Hovland gran ,4 5,58 4,9 6,44 -,1,83 3,54 4,28,6,56,49 Hovland gran ,3 5,56 21,6 3,62,1,41 1,9 1,79,31,26,19 Hovland gran ,7 5,4 27,6 5,91,2,35 2,83 1,69,24,31,17 Hovland gran ,5 5,67 45,1 7,52,17,72 3,69 2,62,53,68 1,42 Hovland gran ,7 5,2 42,1 8,5,17,81 6,58 2,3,62,97,62 Hovland gran ,8 5,8 29,3 5,43,6,56 3, 1,8,3,39,2 Hovland furu ,6 4,96 71,5 18,8,15 1,7 9,8,58,66 1,21,11 Hovland furu ,2 5,25 33,8 7,27,5,55 4,11,32,32,52,8 Hovland furu ,9 5,24 59,1 14,24,9,86 7,81,59,63 1,7,1 Hovland furu ,1 5,2 41,2 9,95,3,59 5,34,37,32,56,12 Hovland furu ,6 5,32 18,5 2,65,1,5 2,1,45,21,23,7 Hovland furu ,8 5,21 29,7 6,23,4,46 3,54,61,26,42,6 Hovland furu ,16 17,8 2,4,16,54 1,65,47,22,27,9 Hovland furu ,4 4,94 38,7 7,36,7,55 3,72 1,2,52,79,5 Hovland furu ,6 6,1 73,7 9,94,18,73 5,94 3,83 2,42 1, 2,28 Hovland furu ,89 45,1 8,9,3,68 4,41 1,12,53,77,5 Hovland furu ,3 5,32 14,8 1,19 -,1,33 1,51,84,14,15,4 Hovland furu ,8 5,39 19,7 2,7 -,1,38 1,45 1,8,22,24,19 Hovland furu ,6 5,78 94,8 12,8 -,1,83 6,16 6,96 4,1 1,72 2,52 Hovland furu ,3 4,95 36,4 5,77 -,1,4 2,88 2,38,55,67,12 Hovland furu Hovland furu ,1 5,17 45, 5,51 -,1,43 3,59 3,62,83 1,4,13 Hovland furu ,5 5,31 24,1 2,76 -,1,63 1,82 1,55,37,41,8 Hovland furu ,1 5,19 27,8 3,31 -,1,76 2,2 1,61,49,54 -,1 Hovland furu ,4 4,83 71,3 15,19 -,1,75 6,63 1,76,95 1,32 -,1 Hovland furu ,1 4,75 8,6 16,96,9 1,17 8,58 1,4,91 1,28,9 Hovland furu ,6 4,79 9,8 2,18,12 1,54 11,8 1,37,88 1,28,8 Hovland furu ,88 134,4 33,77 -,1 1,73 16,34 1,98 1,45 2,29 -,1 Hovland furu ,3 4,99 75,1 18,7 -,1,95 1,21,95,56 1,5 -,1 Hovland furu ,6 4,89 182,6 48,29,1 2,45 24,51 2,1 1,86 3,32 -,1 Hovland furu ,3 5,35 5,6 12,73,2,69 7,25 1,12,27,47,11 Hovland furu ,26 36,6 8,76,3,52 4,78,56,24,45,5 Hovland furu ,8 4,93 92,1 22,7,5 1,29 12,24 1,3,7 1,35,1 Hovland furu ,7 5,64 289,9 84,45,5 4,16 46,5 5, 2,7 4,27 1,1 Hovland furu ,2 4,87 145,2 41,56,4 2,6 2,32 1,52 1,13 2,16,11 Hovland furu ,5 5,4 13,5 2,2,2,22 1,56,35,9,13,3 Hovland furu ,7 5,2 23,1 2,6,14,92 2,7,78,16,21,19 Hovland furu ,1 5,3 25,1 2,3,17,63 2,83 1,2,35,31,23 Hovland furu ,7 4,74 35,2 3,93,16,77 3,18 1,55,44,56 -,1 Hovland furu ,7 4,95 59,3 11,58,3 1,3 6,31 2,4,59,96 -,1 Hovland furu ,9 5,17 129,7 33,93 -,1 2,4 17,1 2,77 1,42 2,31,16 Hovland furu ,72 85,1 11,1 -,1 1,39 9,15 5,5 1,37 1,77 1,11 Hovland furu ,45 56,2 7,92 -,1,44 5,54 5,1,7,66 1,19 Hovland furu ,5 5,31 4,9 6,39 -,1,36 4,88 2,52,52,52 -,1 Hovland furu ,3 5,7 19,5 1,61,1,3 2,14 1,49,19,16,7 Hovland furu ,6 4,74 97,2 23,92,1,91 11,95 3,16 1,7 1,59,3 Hovland furu ,1 5,32 27,4 3,5 -,1,49 3,35 1,73,18,22,19 Hovland furu ,1 5,44 48,7 7,38,2 1,25 4,75 3,81,62,65,82 Hovland furu ,8 4,98 25,4 4,17,3,51 2,75 1,31,23,28,19 Hovland furu ,9 4,92 34,2 7,41,2,43 3,88 1,26,26,38,2 Hovland furu ,8 5,25 57,4 11,35,34,99 7,37 1,66,65,97,27 Hovland furu ,1 4,7 61,7 12,46,18 1,8 2,2,7,21,3,17 Hovland furu ,8 4,75 56,3 12,37,16 1,4 6,56 1,39,48,72,7 Hovland bjørk ,6 4,98 53,8 13,25,15,79 6,58,38,42,85,14 Hovland bjørk ,6 5,2 22,4 4,59,7,36 2,45,13,15,29,2 Hovland bjørk ,9 5,32 49,9 11,87,8,71 6,5,3,42,85,9 Hovland bjørk ,6 5,19 28, 6,59,6,4 3,49,17,18,4,5 Hovland bjørk , 11,6 1,21,13,27,82,1,13,12,9 Hovland bjørk ,9 5,7 2,4 3,85,7,31 2,21,12,15,3,6 Hovland bjørk ,9 4,93 1,9,8,16,26,5,8,1,12,11 Hovland bjørk ,8 4,89 22,3 3,57,7,3 1,82,2,25,38,4 Hovland bjørk ,2 5,52 48,9 5,63,13,61 3,38 2,96 1,78,78 1,27 Cl (mg/l) NO3 (mg N/l) SO4 (mg S/l) Na (mg/l) K (mg/l) Ca (mg/l) Mg (mg/l) NH4 (mg N/l) 23

22 Posisjon prøve nr År Måned Start dato Stopp dato mengde (mm) ph Ledningsevn e (µs/cm) Hovland bjørk ,1 5, 27, 4,76,1,44 2,43,8,31,4 -,1 Hovland bjørk ,1 5,24 9,9,44,,2,39,83,22,16 -,1 Hovland bjørk ,8 5,1 11,6,81 -,1,24,42,85,22,17 -,1 Hovland bjørk ,4 5,59 41,2 4,89 -,1,39 2,33 2,89 2,31,86,43 Hovland bjørk ,5 5,12 18,7 2,88 -,1,23 1,26,89,35,29,3 Hovland bjørk Hovland bjørk ,56 24,2 1,53 -,1,22 1,12 2,5,16,12,15 Hovland bjørk ,2 5,92 25,4 1,36 -,1,36,64 4,59,5,44,17 Hovland bjørk ,8 6,9 23,9 1,14 -,1,48,5 4,33,57,49,13 Hovland bjørk ,9 5,7 52,7 11,27 -,1,55 5,63 1,74,59,81,17 Hovland bjørk ,6 6,32 31,8 6,22 -,1,52 3,37 1,35,37,49,4 Hovland bjørk ,88 48,4 9,51,12,81 5,21,45,35,6,1 Hovland bjørk ,5 4,95 67,7 16,54,8,9 8,82,46,54 1,3,11 Hovland bjørk ,2 5,1 5,1 11,75,3,6 6,74,35,3,68 -,1 Hovland bjørk ,1 5,13 91,2 23,2,6 1,21 12,8,52,64 1,51,15 Hovland bjørk ,8 5,28 41,6 1,39,5,59 5,67,4,24,54,13 Hovland bjørk ,5 5,24 35,9 8,6,4,52 4,39,25,26,57,1 Hovland bjørk ,4 4,96 47,6 11,1,6,69 6,67,31,29,71,13 Hovland bjørk ,29 171, 41,2,17 2,1 2,99 3,73 2,22 2,11 3,24 Hovland bjørk ,4 4,92 113,4 33,25,9 1,56 15,5,74,77 1,79,19 Hovland bjørk ,7 5,29 1,1 1,36,7,17,88,15,8,12,7 Hovland bjørk ,8 4,62 2,6 1,35,29,61 1,3,22,11,18,13 Hovland bjørk ,4 4,91 14,3,46,23,41,53,38,26,22,33 Hovland bjørk ,2 4,76 24,9 2,5,16,45 1,24 1,17,48,52 -,1 Hovland bjørk ,6 4,83 38,3 6,51,2,68 3,4 1,19,51,67 -,1 Hovland bjørk ,2 4,76 62,4 18,2,5 1,22 7,75 1,2,7 1,9,12 Hovland bjørk ,2 5,55 41,8 3,95 -,1,62 2,42 4,68 1,47 1,4 -,1 Hovland bjørk ,2 5,22 34,1 3,41 -,1,23 2,11 3, 1,5,74,96 Hovland bjørk ,2 2,6 3,4 -,1,18 1,59 1,12,5,37 -,1 Hovland bjørk ,25 13,2,98,1,25,49 1,29,38,25 -,1 Hovland bjørk ,56 54,3 1,73,1,55 5,51 3,2,91 1,3,14 Hovland bjørk ,1 5,86 25,8 1,37 -,1,21,9 4,38,51,6,16 Hovland bjørk ,8 5,88 35,2 3,62 -,1,69 1,29 5,12,96,97,21 Hovland bjørk ,5 5,66 18,1 2,39 -,1,27 1,1 1,73,41,4,19 Hovland bjørk ,5 5,16 18,2 3,71,4,24 1,66,59,15,22,22 Hovland bjørk ,2 5, 22,3 3,58,18,36 3,33,46,28,44,11 Hovland bjørk ,3 4,76 32,6 5,61,17,54 2,96 1,52,39,5,32 Hovland bjørk ,1 4,82 26,3 4,58,17,39 2,39,32,18,31,3 Espedal åpen ,4 5,28 33,9 7,29,4,42 4,37,29,28,54 -,1 Espedal åpen ,4 5,12 21,4 4,51,6,29 2,6,11,1,31,2 Espedal åpen ,8 5,17 36,8 7,92,16,54 4,19,39,21,5,6 Espedal åpen ,4 4,5 23,1 1,64,31,48,86 -,1,14,11,4 Espedal åpen ,9 4,47 23,7 1,67,37,45,89,4,4,11,1 Espedal åpen ,6 5,16 17,5 3,49,2,2 1,98,1,8,24,6 Espedal åpen ,4 5,6 44,7 9,,17,65 5,52,46,25,68,7 Espedal åpen ,1 4,98 17,6 3,1,9,27 1,68,7,7,2,5 Espedal åpen Espedal åpen ,6 5,2 29,7 6,85,6,42 3,71,14,14,43,3 Espedal åpen ,6 4,77 12,,52,21,3,29,3,8,4,14 Espedal åpen ,1 4,96 13,3 1,97,9,21 1,7,5,6,13,6 Espedal åpen ,5 4,66 16,7,91,31,37,51,3,6,7,27 Espedal åpen ,2 5,1 16,9 2,75,1,28 1,57,8,8,19,9 Espedal åpen ,7 4,69 16,4,75,39,34,48,17,25,8,14 Espedal åpen ,5 4,81 24,5 3,41,24,44 1,88,13,12,24,22 Espedal åpen ,4 4,86 8,7,18,16,19,12,4,5,3,9 Espedal åpen ,2 4,84 9,5,47,13,24,26,2,2,3,7 Espedal åpen ,1 5,7 11, 1,39,7,28,81,8,7,1,1 Espedal åpen ,4 4,91 14,9 1,96,14,24 1,4,8,6,13,5 Espedal åpen Espedal åpen ,7 4,76 11,8,74,11,25,41,6,4,5,2 Espedal åpen ,5 4,73 14,1,8,17,36,41,6,4,6,12 Espedal åpen ,54 17,4,23,28,54,12,4,7,2,22 Espedal åpen ,5 5,24 43,2 11, -,1,52 5,54,22,23,63 -,1 Espedal åpen ,1 5,8 25,7 4,77,15,49 2,58,42,21,38,4 Espedal åpen ,74 37,6 6,27,17,57 3,41,13,16,42,1 Espedal åpen ,2 5,3 29,3 5,6,11,42 3,2,11,13,36,1 Espedal åpen ,3 5,19 22, 4,57,4,25 2,52,8,11,31,2 Espedal åpen ,6 5,27 48,2 12,24,8,65 6,42,26,28,76,13 Espedal åpen ,4 5,7 35,1 8,12,1,51 4,38,16,18,5,5 Espedal åpen ,1 5,24 19,1 4,19,7,29 2,18,7,9,25,4 Espedal åpen ,5 5,1 37,5 9,32,1,53 4,77,18,18,56,6 Espedal åpen ,6 5,3 113,4 31,56,8 1,56 15,88,6,57 1,85,13 Espedal åpen ,23 22,8 4,39,12,43 2,45,1,27,31,9 Espedal åpen ,6 4,86 12,9 1,19,2,24,63,5,7,8,1 Espedal åpen ,7 4,38 26,4 1,8,52,68,62,6,6,7,31 Espedal åpen ,69 23,6,3,64 1,8,15,8,38,4 1,1 Espedal åpen ,4 4,65 19,1 1,44,3,5,87,1,1,11,3 Espedal åpen ,4 4,71 3,7 5,8,2,58 2,89,17,17,35,3 Cl (mg/l) NO3 (mg N/l) SO4 (mg S/l) Na (mg/l) K (mg/l) Ca (mg/l) Mg (mg/l) NH4 (mg N/l) 24

23 Posisjon prøve nr År Måned Start dato Stopp dato mengde (mm) ph Ledningsev ne (µs/cm) Espedal åpen ,8 4,77 44,2 11,41,22,93 5,74,28,3,67 -,1 Espedal åpen ,7 5,25 8,2,5,14,32,3,13,41,5,12 Espedal åpen ,69 8,6,39 -,1,17,29,23,13,5,69 Espedal åpen ,3 5,24 1,2 1,86,2,18 1,5,4,7,14 -,1 Espedal åpen ,5 4,72 9,6,67,14,19,32,6,4,4,5 Espedal åpen ,9 5,17 32,3 6,71,3,4 4,27,22,19,49,2 Espedal åpen ,3 4,84 8,4,21,13,21,1,24,5,6,11 Espedal åpen ,4 23,1 1,32,41,5,57,32,7,11,24 Espedal åpen ,7 4,9 13,3 1,65,2,27,87,27,12,15,22 Espedal åpen ,7 5, 15,5 2,86,11,21 1,47,7,7,19,2 Espedal åpen ,5 4,47 28,4 3,9,37,47 1,89,1,13,23,9 Espedal åpen ,6 4,59 22,6 2,53,26,39 1,58,7,9,19,1 Espedal åpen ,3 4,89 17,4 2,56,14,27 1,53,6,7,18,4 Espedal gran ,8 59,6 13,49,37,92 6,74,72,46,82,15 Espedal gran ,96 39,7 9,4,16,63 4,6,43,36,53,7 Espedal gran ,4 5,1 53,4 11,87,24,77 6,51,54,51,88,8 Espedal gran ,5 5,1 53,4 9,98,11,64 5,9,4,33,6,15 Espedal gran ,9 4,98 16, 1,68,25,46 1,26,31,17,19,9 Espedal gran ,2 5,7 25,5 4,91,8,42 2,75,42,2,31,8 Espedal gran ,2 5,2 17,1 1,33,42,52,88,38,21,24,28 Espedal gran ,4 5,9 3,9 5,9,16,52 2,78 1,12,35,43,13 Espedal gran ,6 6, 43,3 5,53,48,55 3,14 2,54 1,56,5,83 Espedal gran ,1 4,94 36,1 6,66,19,62 3,28 1,35,32,37,9 Espedal gran ,2 5,65 9,2 1,7,5,24,83 1,9,9,6,12 Espedal gran ,6 5,33 11,3 1,21,1,28,61 1,22,7,6,7 Espedal gran ,7 5,68 22,8 3,58 -,1,31 1,35 2,6,22,17,18 Espedal gran ,1 5,25 18,6 3,2,1,29 1,39 1,62,17,16,11 Espedal gran Espedal gran ,44 17,9 2,23,2,3 1,12 2,5,16,12,15 Espedal gran ,2 5,14 17,8 1,7,3,53,87 1,4,18,16,13 Espedal gran ,9 5,22 18,9 1,39,39,63,7 1,29,24,18,32 Espedal gran ,8 5,34 56,1 12,59 -,1,66 6,7 1,74,51,7,9 Espedal gran ,1 5,32 45,5 1,42,6,8 5,6 1,88,4,52,8 Espedal gran ,9 5,1 63,4 13,73,29 1,17 7,43 1,9,58,77,5 Espedal gran ,8 5,33 62,3 14,89,1,97 7,9 1,4,6,88,12 Espedal gran ,21 51,2 11,79,4,65 6,86,66,35,65,8 Espedal gran ,5 5,1 114,5 28,53,11 1,55 14,74,84 1,1 1,93,17 Espedal gran ,42 43,8 1,62,8,66 6,21,63,24,44,16 Espedal gran ,7 5,3 24,5 5,57,4,35 2,96,19,17,35,7 Espedal gran ,3 4,88 65,5 15,74,13,96 8,14,54,51,98,1 Espedal gran ,7 5,64 231,1 65,67,1 4,6 33,18 1,87 1,95 4,49,56 Espedal gran ,7 5, 18, 31,65,5 1,49 14,47,79,84 1,72,1 Espedal gran ,1 5,21 16,2 2,64,12,33 1,65,32,12,19,7 Espedal gran ,3 4,88 21,1 1,82,46,74 1,39,7,22,27,17 Espedal gran ,1 5,36 17,8 1,21,9,54 1,21 1,21,31,29,21 Espedal gran ,2 25,6 2,72,45,61 1,41 1,7,32,34,23 Espedal gran ,9 5,1 37,6 6,54,22,78 3,48 1,66,35,44,8 Espedal gran ,12 61,2 15,74,17 1,29 7,61 1,52,68 1,,27 Espedal gran ,4 41,1 4,62,27,84 2,44 3,13,45,28 2,32 Espedal gran ,69 28,5 4,22 -,1,23 2,32 2,71,35,19 1,34 Espedal gran ,5 5,56 17,4 3,13 -,1,22 1,72 1,28,23,19 -,1 Espedal gran ,8 5,63 1,6 1,1,4,25,65 1,6,8,5,29 Espedal gran ,5 5,1 5,9 12,17,1,57 4,93 1,98,5,68 -,1 Espedal gran ,2 5,78 18,6 2,1,5,34 1,24 1,63,12,12,52 Espedal gran ,6 5,64 32,6 5,2,32,76 1,97 3,74,42,45,36 Espedal gran ,1 5,25 18,9 2,95,16,36 1,44 1,63,15,18,21 Espedal gran ,9 5,27 22,9 4,98,12,31 2,27 1,6,17,24,25 Espedal gran ,4 5,27 32,2 5,18,6,56 2,97 1,51,39,51,33 Espedal gran ,8 4,85 35,9 5,6,48,68 3,42 1,22,39,49,22 Espedal gran ,8 4,99 27,4 4,51,25,49 2,57,66,21,31,11 Espedal furu ,2 4,73 58,2 13,31,21,85 6,83,43,42,76,1 Espedal furu ,4 4,76 34, 7,,8,5 3,72,21,21,42,4 Espedal furu ,83 52,2 11,64,15,71 6,37,35,39,78,7 Espedal furu ,4 4,93 33,3 7,56,6,45 3,92,25,19,41,6 Espedal furu ,2 4,78 19,2 2,6,21,47 1,51,23,14,17,1 Espedal furu ,92 24,7 4,62,7,36 2,52,25,16,29,9 Espedal furu ,3 4,68 2, 1,55,33,48 1,7,23,14,2,19 Espedal furu ,6 4,6 37,4 6,16,15,46 3,12,49,35,53,6 Espedal furu ,5 5,85 45,1 6,19,9,6 3,15 2,37 1,69,67 1,5 Espedal furu ,2 4,68 43,8 8,48,8,69 4,5,95,42,59,4 Espedal furu ,7 13,9 1, -,1,29 1,6,74,12,1,8 Espedal furu ,8 5,1 15,7 1,51,1,35,98 1,14,15,15,4 Espedal furu ,6 4,68 42,5 5,33 -,1,6 2,51 3,46,65,7,22 Espedal furu ,9 4,6 32,7 5,9 -,1,34 2,31 1,37,32,37,5 Espedal furu Espedal furu ,3 4,77 37,8 4,1 -,1,43 2,66 2,88,57,58,12 Espedal furu ,7 5,16 19,9 2,5,3,6 1,27 1,24,31,29,11 Espedal furu ,7 4,77 28,9 2,86 -,1,79 1,71 1,4,5,47 -,1 Espedal furu ,4 4,74 74,1 15,76 -,1,78 7,42 1,57,84 1,13 -,1 Espedal furu ,7 5,1 61, 13,4,2 1,5 7,1 1,52,64,93,6 Cl (mg/l) NO3 (mg N/l) SO4 (mg S/l) Na (mg/l) K (mg/l) Ca (mg/l) Mg (mg/l) NH4 (mg N/l) 25

24 Posisjon prøve nr År Måned Start dato Stopp dato mengde (mm) ph Ledningsevn e (µs/cm) Espedal furu ,6 4,65 67,1 14,54,3 1,18 8,8,73,47,8,9 Espedal furu ,5 4,67 98,4 23,78,9 1,34 12,36,82,78 1,39,9 Espedal furu ,2 4,74 84,7 19,57,5 1,3 1,78,73,48 1,12,7 Espedal furu ,7 4,64 24,1 64,7,5 3,21 35,2 1,5 1,88 4,31,24 Espedal furu ,4 5,6 48,7 12,8,6,63 6,65,48,26,59,11 Espedal furu ,4 5,1 27, 6,,3,35 3,23,19,13,33,13 Espedal furu ,9 5,7 61,9 16,85,9,95 8,74,46,41,97,13 Espedal furu ,1 4,56 248, 7,44,7 3,54 37,18 1,71 1,51 4,13,23 Espedal furu ,2 4,95 81,1 22,19,7 1,8 1,18,66,58 1,18,13 Espedal furu ,4 5,16 17,5 2,52,14,33 1,73,34,11,18,12 Espedal furu ,8 4,58 27,4 2,22,4,89 1,95,44,2,3,26 Espedal furu ,8 3,94 58,1 1,56 -,1,61 2,13,69,42,38 -,1 Espedal furu ,9 4,73 37,8 4,52,56,86 2,66 135,,6,7,33 Espedal furu ,2 4,7 54, 9,82,14,96 5,35 1,75,5,79,7 Espedal furu ,6 4,71 19,1 31,26,2 1,98 14,33 1,8 1,4 1,81,9 Espedal furu ,33 51, 6,31,1 1,1 4,94 4,19 1,3,94,59 Espedal furu ,9 5,14 46,2 5,4 -,1,3 3,39 5,48,87,88 1,35 Espedal furu ,5 4,91 28, 4,33 -,1,26 2,68 1,46,36,4 -,1 Espedal furu ,9 4,79 18, 1,55,1,35 1,4 1,3,18,18,2 Espedal furu ,7 4,61 84,8 19,32,1 1,1 1,3 2,21,92 1,3,4 Espedal furu ,5 5,8 23,3 2,57 -,1,51 2,28 1,51,28,26,12 Espedal furu ,8 5,6 39,8 5,95,5 1,13 3,19 3,53,69,71,28 Espedal furu ,1 5,8 25,6 3,99,15,51 2,2 1,6,36,37,32 Espedal furu ,5 4,85 27,5 5,63,8,35 2,77,56,21,31,28 Espedal furu ,7 4,56 41,6 6,2,47,67 3,94,78,43,61,17 Espedal furu ,5 47, 7,2,4,8 4,69,66,39,61,1 Espedal furu ,5 5,15 33, 7,8,8,57 3,61 1,25,31,47,1 Espedal bjørk ,6 5,8 47,6 11,31,19,71 5,88,39,34,66,14 Espedal bjørk ,2 4,86 28,7 5,89,1,44 3,11,16,15,36,4 Espedal bjørk ,8 5,1 56,5 13,7,16,79 7,27,34,39,9,11 Espedal bjørk ,8 5,4 28,1 6,18,6,38 3,37,17,15,37,5 Espedal bjørk ,7 4,82 16,3 1,58,2,41 1,9,12,9,11,13 Espedal bjørk ,1 4,94 23,7 4,46,11,36 2,46,14,12,3,1 Espedal bjørk ,3 4,71 17,8 1,29,33,4,81,8,1,15,21 Espedal bjørk ,2 4,83 26,3 4,64,11,35 2,34,21,21,39,1 Espedal bjørk ,4 5,49 43,4 5,72,17,55 3, 2,93 1,79,62,96 Espedal bjørk ,9 5,9 32, 5,86,5,55 3,1 1,21,3,44,11 Espedal bjørk ,2 5,51 11,,68 -,1,24,64 1,7,19,17,7 Espedal bjørk ,2 5,33 1,2,91,1,29,56,7,16,15,1 Espedal bjørk ,8 5,46 25,5 3,19 -,1,45 1,61 2,34,49,51,32 Espedal bjørk ,1 5,1 18,8 2,98 -,1,28 1,42,73,24,28,12 Espedal bjørk Espedal bjørk ,3 5,45 21,1 2,15 -,1,35 1,17 2,41,36,4,12 Espedal bjørk ,7 5,43 16,4 1,63,7,54,8 1,2,31,32,12 Espedal bjørk ,76 22,5 1,82 -,1,56,71 3,36,38,45,2 Espedal bjørk ,2 5,77 61,2 13,13 -,1,67 6,17 2,48,69 1,12 -,1 Espedal bjørk ,3 5,33 4,8 9,43,4,71 4,63 1,5,4,68,4 Espedal bjørk ,3 4,65 58, 11,41,17,97 6,34,4,34,68,6 Espedal bjørk ,2 4,84 96,4 23,71,1 1,3 12,32,55,72 1,53,8 Espedal bjørk ,1 44,6 9,94,5,54 5,74,25,23,3,5 Espedal bjørk ,3 4,96 175,1 46,52,8 2,28 24,81,99 1,26 3,18,22 Espedal bjørk ,9 5,69 79,4 2,65,4 1,2 11,26,6,43 1,14,38 Espedal bjørk ,6 5,25 27,2 6,27,5,36 3,31,14,16,4,8 Espedal bjørk ,4 4,92 53,5 12,67,9,77 7,,3,28,79,9 Espedal bjørk ,3 138, 38,45,6 1,93 2,53,78,79 2,34,17 Espedal bjørk ,9 5,21 48,9 12,15,7,71 6,37,3,43,81,1 Espedal bjørk ,6 14,6 1,74,23,31 1,16,1,1,13,15 Espedal bjørk ,54 23, 1,5,4,67 1,2,15,9,16,26 Espedal bjørk ,7 4,85 13,4,59 -,1,41,78,24,29,16,26 Espedal bjørk ,7 4,62 28,7 2,87,37,57 1,56 1,3,45,48,1 Espedal bjørk ,1 4,65 42,3 6,84,16,77 3,71,91,39,63 -,1 Espedal bjørk ,2 4,86 74,6 19,23,3 1,43 9,42 1,1,68 1,34,12 Espedal bjørk ,47 32,1 3,66 -,1,65 2,82 1,98,87,62,23 Espedal bjørk ,3 5,4 45,6 4,59 -,1,38 2,67 5,8,97,71 2,75 Espedal bjørk ,8 5,38 17,7 2,93 -,1,22 1,61 1,6,36,31 -,1 Espedal bjørk ,45 12,1 1,16,1,31,65 1,31,2,16,12 Espedal bjørk ,1 5,32 56,2 13,78,1,78 5,26 2,5,68,97,11 Espedal bjørk ,6 5,76 21,4 2,12 -,1,34 1,7 3,36,31,33,11 Espedal bjørk ,91 46,9 7,44 -,1,77 1,81 7,89,75,88,15 Espedal bjørk ,7 5,45 17,2 2,7,1,33 1,22 1,48,23,3,33 Espedal bjørk ,97 2,2 4,8,9,26 1,81,41,13,26,13 Espedal bjørk ,2 4,7 27,3 4,1,33,43 2,24,47,22,38,16 Espedal bjørk ,3 4,58 32, 4,92,29,55 2,83,37,21,4,15 Espedal bjørk ,7 4,84 23,4 4,8,16,37 2,13,19,17,28,3 Cl (mg/l) NO3 (mg N/l) SO4 (mg S/l) Na (mg/l) K (mg/l) Ca (mg/l) Mg (mg/l) NH4 (mg N/l) 26