Kalking av myrområder ved Røynelandsvatn

Transkript

1

2 Kalking av myrområder ved Røynelandsvatn av A. Hindar 1, A. Skiple 2 og Rolf Høgberget 1 1 Norsk institutt for vannforskning - Sørlandsavdelingen, Televeien 3, 4879 Grimstad 2 Norsk institutt for vannforskning, Pb 173 Kjelsås, 0411 Oslo Utredning for DN TRONDHEIM

3 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Utredning for DN Nr Tittel: Kalking av myrområder ved Røynelandsvatn Forfattere: Atle Hindar, Anja Skiple og Rolf Høgberget Antall sider: 22 Emneord: forsuring, terrengkalking, myrer, kalkingsteknikker, aluminium, Røynelandsvatn ISSN ISBN TE 879 Dato: Keywords: acidification, terrestrial liming, wetlands, liming techniques, aluminium, Lake Røynelandsvatn Ekstrakt: Myrkalking oppstrøms Røynelandsvatn ble gjennomført i 1990 for å undersøke om denne kalkingsteknikken kunne være et alternativ til andre teknikker for avsyring av forsurede vann og vassdrag. Vannkvaliteten ble akseptabel og stabilisert over lang tid. Sure episoder ble ikke registrert under innsjøisen de første årene etter kalking. Selv sju år etter kalking var ph 0.5 enheter høyere enn i referansefeltet og kalsiumkonsentrasjonen var 1 mg/l høyere. Men siden konsentrasjonen av den giftige fraksjonen av aluminium etterhvert ble uakseptabelt høy, ble kalkingens varighet beregnet til minimum 2-3 år. I denne perioden ble omlag 40 % av tilført kalk transportert ut av det kalkede feltet. Torvmosene på myrene døde ut som følge av kalking. Kalking i andre terrengtyper vil trolig være mer akseptabelt med hensyn til effekt på torvmoser. Abstract: Wetlands upstream Lake Røynelandsvatn were limed in 1990 to examine if this liming technique could be an alternative to other techniques for deacidification of lakes and rivers. Water quality became acceptable and stabilised. Acid episodes below the ice-cover of the lake were not registered the first years after liming. ph was still 0.5 units above the reference and calcium 1 mg/l higher seven years after liming. The concentration of labile aluminium increased to unacceptable levels, however, resulting in a liming period of approximately 2-3 years. In this period about 40% of the added calcite was transported out of the limed area. Sphagnum mosses on the limed wetland surfaces experienced a severe die-back after liming, probably making liming of other terrestrial compartments more acceptable.

4 FORORD Kalking av vann og vassdrag gjennomføres med statlige tilskudd og har helt siden denne ordningen kom igang i 1983 vært ledsaget av et program for forskning og utvikling. Målet med FoU-programmet er å legge grunnlag for både økologisk og økonomisk optimalisering av kalkingstiltakene. Kalking gjennomføres tradisjonelt med kalkspredning direkte i innsjø og dosererkalking i rennende vann. Det er begrensninger knyttet til disse teknikkene som gjør at ulike former for terrengkalking også er vurdert som interessante. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har gjennomført forskningsprosjektet i Røynelandsvatn i perioden på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) for å vinne erfaring med kalking av myr. Denne utredningen omfatter de vannkjemiske undersøkelsene, og gir en vurdering av myrkalking i forhold til andre kalkingsteknikker. DNs kontaktperson for denne rapporten og det pågående terrengkalkingsprosjektet er Roy M. Langåker. DN har satt i gang et nytt terrengkalkingsprosjekt i Prosjektperioden er satt til fem år. Hovedmålet med dette prosjektet er å vurdere om terrengkalking på fastmark på Vestlandet kan gi tilfredsstillende avgifting av vatnet i områder der andre kalkingsteknikker ikke gir tilfredsstillende resultat. Prosjektet ble initiert på grunnlag av lovende resultat fra skogkalking i Gjerstad, Aust-Agder i Trondheim, 1. august 2000 Yngve Svarte avdelingsdirektør

5 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Feltet og kalkingen Vannkjemiske metoder og dataanalyse Vannkvalitet Tidsutvikling Forskjeller før og etter kalking Hva bestemmer Al-konsentrasjonen? Kalkingens varighet Kalktransport Konklusjon Referanser Primærdata, vannkjemi

6 1. Bakgrunn Bakgrunn for kalkingen ved Røynelandsvatn var at en ville utføre forsøk med kalking av myr som alternativ til andre kalkingsteknikker. Spesielt i vann med kort oppholdstid, uten egnet innløpsbekk for kalking og med vanskelig atkomst ble kalking i terreng vurdert å være en interessant teknikk. Delmål for kalkingen var å: - stabilisere vannkvaliteten slik at "sure episoder" med høye aluminiumskonsentrasjoner ikke oppstod under isen i det nedstrøms liggende Røynelandsvannet. - holde aluminium tilbake i terrenget slik at konsentrasjonen i avrenningsvannet fra kalket felt ble lavere. - øke ph til omkring 6.0 for å avgifte aluminium, men målet kan være lavere ved kalsiumkonsentrasjoner på 2-3 mg/l fordi det kan redusere giftvirkningen. 2. Feltet og kalkingen Røynelandsvatn er et mindre skogstjern som hadde mistet sin aurebestand pga forsuring. Området ligger øverst i Stigselvvassdraget og bare få kilometer fra det tidligere RAIN/CLIMEX-prosjektet på Risdalsheia innenfor Grimstad. Berggrunnen består av Herefossgranitt. En del data for vannet er gitt i tabell 1. Tabell 1. Geografiske og morfometriske data for Røynelandsvatn. Beliggenhet: Grimstad i Aust-Agder, UTM-utløp: 32 V MK Spesifikk avrenning: 32 L/s/km 2 Kalket: 20. august 1990 Innsjøareal (km 2 ) Volum (m 3 ) Middeldyp (m) Nedbørfelt (km 2 ) Oppholdstid (år) Røynelandsvatn Myrer som utgjør 5.1 ha, dvs. ca. 4 % av nedbørfeltet, ble kalket med 103 tonn SR-kalk fra helikopter. Kalkingen ble utført den 20. august 1990, og området er siden dette ikke kalket. Kalken er karakterisert som følger: 90 % < mm: 50 % < mm; 20 % < mm; 77 % CaCO 3. 9

7 Ref.1 Ref. 2 Innløp Røynelandsvatn Utløp Røynelandsvassdraget Figur 1. Nedbørfeltet til Røynelandsvatn med prøvetakingsstasjoner. Kalken ble spredt i myrområder nedstrøms Ref.1 og oppstrøms innløp, dvs. i øvre del av feltet, se Hindar et al. (1996). 10

8 3. Vannkjemiske metoder og dataanalyse Det ble opprettet flere målepunkter i feltet, men siden 1994 har kun fire av dem vært operative (Fig. 1). Ved innløpet til Røynelandsvatn har det vært måledam for kontinuerlig registrering av vannstand/vannføring. Prosjektets måleprogram ble avsluttet ved utgangen av 1997 og alle data rapporteres her. Vannkjemiske analyser ble utført etter standard metoder på NIVA, se også Hindar et al. (1996). Alkalitet er først titrert til ph 4.5 og deretter beregnet som ekvivalensalkalitet og oppgitt i µekv/l. Aluminium er analysert som reaktivt (RAl) og ikke-labilt (ILAl) aluminium, mens LAl (labilt Al) er differansen mellom de to. For å karakterisere endringer i enkeltparametre som kan være forårsaket av kalking er både data fra før kalking i det kalkede feltet og data fra referansestasjon Ref.2 brukt aktivt i analysene. Data fra de to referansestasjonene og de to stasjonene i tiltaksfeltet er først vist i figurer over tidsutvikling. Ved å betrakte vannprøver tatt på samme tidspunkt på referanse (Ref.2) og tiltaksstasjon som parvise prøver ble det bygget opp en datafil med differanser i de ulike parametre mellom måleverdier fra tiltaks- og referansestasjoner. Ved hjelp av Statgraphics 3.0 er endringer i middelverdier (ANOVA) eller medianverdier (Kruskal-Wallis test) av disse differansene før og etter kalking og også endringer over tid etter kalking (enkel regresjonsanalyse) analysert. Denne måten å behandle data på tar vekk en del av den variansen som skyldes årstidsvariasjoner, slik at det blir lettere å se hvilken effekt kalkingen i seg selv har hatt. I tillegg til dette er det gjort forsøk på å bestemme hvilke variable som signifikant påvirker endringer i reaktivt eller labilt Al (multippel regresjonsanalyse). Endelig er det laget en enkel modell for fortynning av Røynelandsvann for å vise hvordan tidsutviklingen i kalsium forløper ved terrengkalking. Kalsiumdata er også, sammen med hydrologiske data, brukt til å beregne netto transport av kalk ut av tiltaksfeltet. 4. Vannkvalitet 4.1. Tidsutvikling Det har vært endringer i vannkvaliteten både i kalkede og ukalkede områder i nedbørfeltet til Røynelandsvatn. Kalking resulterte i markert økning i ph, Ca og ANC, og i markerte reduksjoner i både reaktivt og labilt Al (Fig. 2 og 3), men effekten har avtatt etterhvert (se også Hindar et al. 1996; Hindar et al. 1997). Forskjellene mellom tiltaks- og referansefelt ble etterhvert utjevnet. I 1997 var det fortsatt noe bedre vannkvalitet i de kalkede områdene sammenlignet med referansestasjonene når det gjelder ph, Ca og syrenøytraliserende kapasitet (ANC). Kalsiumkonsentrasjonen var fortsatt ca 1.0 mg/l høyere pga kalking. Konsentrasjonen av reaktivt og labilt aluminium ble redusert merkbart også i referanseområdene siden 1990, og Fig. 3 viser at det var ubetydelige forskjeller i labilt Al mellom tiltaks- og referansestasjonene i 1997, se også avsnitt 4.2. Slike generelle endringer er også påvist i andre områder, f.eks. Lille Hovvatn (Hindar og Skiple 1999) og skyldes redusert nedfall av sure komponenter og en generell bedring av vannkvaliteten. Vannkvaliteten var ikke akseptabel for fisk og andre forsuringsfølsomme organismer ved undersøkelsesperiodens utløp i 1997, se også tabell 2. Det har vært store variasjoner i TOC over året på alle stasjoner i hele perioden, med Ref. 1 som den stasjonen med klart høyest konsentrasjon (5-15 mg/l). På tiltaksstasjonene har konsentrasjonen hovedsakelig variert i området 5-10 mg/l. Fig. 4 viser også en tendens til at konsentrasjonen av TOC 11

9 er økt gjennom hele tiårsperioden. Lengere dataserier fra andre områder (Lille Hovvatn i Aust-Agder og Storgama i Telemark) viser at et minimum i TOC i årene og gradvis økning framover til kan være en generell, regional trend. 7,5 ph 6,5 5,5 4,5 Ref 1 Ref 2 Innløp Utløp 3, ,0 Ca, mg/l 9,0 6,0 3,0 Ref 1 Ref 2 Innløp Utløp 0, ANC, µekv/l Ref 1 Ref 2 Innløp Utløp Figur 2. ph, Ca og ANC-utvikling på referansestasjoner (Ref. 1 og 2) og kalkede stasjoner (innløp og utløp) i Røynelandsvatn

10 800 RAl, µg/l Ref 1 Ref 2 Innløp Utløp LAl, µg/l Ref 1 Ref 2 Innløp Utløp Figur 3.Reaktivt (RAl) og labilt (LAl) aluminium på referansestasjoner (Ref. 1 og 2) og kalkede stasjoner (innløp og utløp) i Røynelandsvatn Tabell 2. Karakteristisk vannkvalitet i Legg merke til de lave ph-verdiene ved begge referansestasjonene. Nr. Stasjon Dato PH Ca ALK-E LAl TOC ANC mg/l µekv/l µg/l mg/l µekv/l 1 Referanse 1 Mid 4,32 0, ,8-35 Min 4,19 0, ,7-53 Max 4,49 0, ,6-21 N Referanse 2 Mid 4,45 0, ,4-27 Min 4,32 0, ,0-44 Max 4,53 0, ,4-9 N Innløp Røynelandsvatn Mid 5,13 1, ,3 27 Min 4,82 1, ,4-10 Max 5,32 2, ,2 52 N Utløp Røynelandsvatn Mid 5,17 1, ,5 11 Min 4,94 1, ,3-4 Max 5,34 1, ,4 25 N

11 25 20 TOC, mg/l Ref 1 Ref TOC, mg/l Innløp Utløp Figur 4. TOC (total organisk karbon) på referansestasjoner (Ref. 1 og 2) og kalkede stasjoner (innløp og utløp) i Røynelandsvatn Forskjeller før og etter kalking Mens flere variable viser klare endringer som følge av kalking, kan det være vanskeligere å tolke andre endringer kun utfra dataplott over tid. TOC endres både i referanse- og tiltaksfelt og ytterligere analyser måtte til for å undersøke om kalking har hatt en effekt. Enveis variansanalyse basert på differansen mellom målte verdier i tiltaks- og referansefelt tar vekk en del av årstidsvariasjonen. For TOC er dette en stor fordel fordi årsvariasjonen (se Fig. 4) lett overskygger varians som skyldes kalking. Også for nitrat er det stor variasjon og uklart hva som skyldes hva uten nærmere behandling av data. TOC-differansene samt nitrat- og ammoniumdifferansene var noe skjevfordelte, slik at medianverdiene av differansene før og etter kalking ble sammenliknet. Kruskal-Wallis testene viste at det ikke var signifikante endringer i TOC-, nitrat- eller ammonium som kunne relateres til kalking. I 1997, det siste året med målinger, var det ikke signifikante forskjeller i reaktivt eller labilt aluminium mellom referansestasjonen og innløp og utløp Røynelandsvatn. Det skyldes to forhold, nemlig at det i undersøkelsesperioden har skjedd en reduksjon i konsentrasjonen av labilt aluminium på referansestasjonene, slik som i hele det forsuringsrammede området (SFT 1999) og at kalkingseffekten har avtatt i tiltaksområdet. Årsmiddelkonsentrasjonene av labilt Al var µg/l på de fire stasjonene (Tabell 2), som i utgangspunktet er for høyt for reproduksjon av aure. 14

12 4.3. Hva bestemmer Al-konsentrasjonen? Konsentrasjonen av labilt aluminium påvirkes av en rekke faktorer fordi aluminium danner ligander med både uorganiske og organiske forbindelser og fordi dette påvirkes av ph, temperatur og tid etter eventuelle vannkvalitetsendringer. Multiple regresjonsanalyser basert på alle data viser at reaktivt Al (RAl) og TOC har signifikante bidrag til variasjonen i LAl og kan forklare % av den både i referanse- og tiltaksfelt. På referansestasjon 2 kan 49 % av variasjonen i RAl forklares med sulfat, nitrat og TOC. Alternativt kan ph og TOC forklare 43 % av variasjonen. Alle nevnte variable hadde signifikante bidrag. På stasjon 10 (innløp) kan 72 % av variasjonen i RAl tilskrives ph og TOC, mens kun ph har signifikant bidrag til variasjonen i RAl i utløpet av Røynelandsvatn. Regresjonslikningene er som følger (Al er gitt i µg/l, mens TOC er gitt i mg/l): Innløp Røynelandsvatn: LAl = 0.87 * RAl 12,3 * TOC 34 (r 2 =0.76, p<0.01) RAl = -127 * ph * TOC (r 2 =0.72, p<0.01) Ref. 2 (referansestasjon): LAl = 1.03 * RAl 14,8 * TOC 45 (r 2 =0.78, p<0.01) RAl = 41.3 * SO * NO * TOC + 56 (r 2 =0.50, p<0.01) RAl = -340 * ph * TOC (r 2 =0.43, p<0.01) Utløp Røynelandsvatn: LAl = 0.85 * RAl 14,7 * TOC 4.59 (r 2 =0.81, p<0.01) RAl = -109 * ph (r 2 =0.68, p<0.01) Når først RAl og TOC var valgt som variable i modellene for LAl, ga ph ikke noe signifikant bidrag. Hvis derimot ph ble satt opp som eneste variabel, ble % av variasjonen i LAl forklart. Kombinasjonen ph og TOC ga en noe bedre forklaring enn ph alene, men de ovennevnte modellene ga de høyeste forklaringsgradene Kalkingens varighet Basert på de nedadgående trender for ph og kalsiumkonsentrasjon etter kalking i 1990 kan en hevde at kalkingen har en varighet på minst 10 år. Det er fordi det så sent som i 1997 var helt klare forskjeller mellom tiltaks- og referansefelt og fordi forløpet peker mot en utflating nær ph 5.0 og 1.5 mg Ca/L i tiltaksfeltene (Fig. 2). Dette er hhv. 0.5 ph-enheter og 1.0 mg Ca/L høyere enn referansefeltene. For å vurdere varigheten i forhold til de biologiske målene, som i dette tilfellet kan være en livsdyktig aurebestand, må vannets toksisitet trekkes inn i vurderingen. Siden konsentrasjonen av labilt aluminium er med å avgjøre toksisiteten, må denne parameteren også vurderes. Om vi antar at ph høyere enn 5.5 og labilt Al under omlag 50 µg/l er akseptabelt for aure, har kalkingen gitt god vannkvalitet i to år. Men etter to år var konsentrasjonen av kalsium fortsatt 3 mg/l, dvs. 2 mg/l høyere enn før kalking og ANC var ikke kommet ned til 0 µekv/l ennå (Fig. 2). Kalsium virker beskyttende mot aluminiumsforgiftning og relativt høye konsentrasjoner av TOC virker i samme retning. Først det fjerde året sank kalsium til under 2 mg/l. En kan derfor regne med at varigheten har vært omlag tre år. 15

13 En slik vurdering av kalkingens varighet er basert på vannkjemi og det vi oppfatter som grenseverdier for aure. I dette vannet har det imidlertid i hele perioden, også i årene etter siste prøveinnsamling, vært aure, først av god kvalitet, men siden mer småfallen fisk. Det kan derfor tenkes at det høye organiske innholdet i vannet har en sterkere beskyttende virkning enn antatt her eller at fisken reproduserer lengere nede i vassdraget og vandrer opp i Røynelandsvatn. REFISH-prosjektet har vist at voksen aure kan leve i temmelig surt og aluminiumsrikt vann (Dalziel et al. 1995). Det er ikke gjennomført prøvegarnsfiske i Røynelandsvatnet eller elektrisk fiske i inn- og utløpsbekk, slik at en nærmere vurdering av fiskepopulasjonen ikke er mulig. Det er mulig å sammenlikne denne kalkingen med en antatt innsjøkalking. Med oppholdstiden til Røynelandsvatn på 0.09 år, dvs. ca. en måned, vil en innsjøkalking måtte gjentas omlag tre ganger per år for å gi en stabil vannkvalitet. En ville likevel ikke løse problemet med gjenforsuring under isen, som skyldes at surt smeltevann renner oppunder isen. Myrkalkingen har ikke gitt slike problemer og er derfor i utgangspunktet et svært godt alternativ, men også varighet og økonomi er av interesse i en total vurdering. Med utgangspunkt i målte Ca-konsentrasjoner og en modell for fortynning av den vannkvaliteten innsjøen fikk etter kalking, er det mulig å beregne seg fram til hvilken oppholdstid i innsjøen terrengkalkingen tilsvarer. En slik beregning vil gi inntrykk av hvilken stabilitet terrengkalking gir i forhold til innsjøkalking. Modellen er satt opp med en bakgrunnstilrenning på 1.0 mg/l Ca og normalavrenningen for området er fordelt jevnt over året. Utgangs-Ca ble satt til 4.5 mg/l, som er det nivået en hadde i innsjøen umiddelbart etter kalking. Både observerte Ca-konsentrasjoner og modellen er vist i Fig. 5, se figurteksten. Ved å kjøre modellen med oppholdstider på år, ga den en god beskrivelse av fortynningsforløpet. Ved å endre oppholdstiden til enten 2 eller 3.5 år la kurven seg henholdsvis under og over de observerte Ca-konsentrasjonene. "Fortynning" på Røynelandsvatn jan.88 jan.90 jan.92 jan.94 jan.96 jan.98 Figur 5. Kalsiumutvikling i utløpet av Røynelandsvatn (firkanter) sammenliknet med en modell for fortynning av gitte utgangskonsentrasjoner i innsjøen (krum linje). Modellen er her satt opp med en tenkt oppholdstid i innsjøen på tre år, og denne beskriver det målte forløpet svært godt. Det vil si at terrengkalkingen gir samme stabilitet i avrenningsvannet over tid som hvis innsjøen hadde en oppholdstid på tre år, se tekst. 16

14 4.5. Kalktransport For å komme fram til hvilken kost-nytteeffekt som knytter seg til kalking er det av interesse å vite hvor mye av kalken som kommer til nytte i form av bedret vannkvalitet. Det er flere tilnærminger til en slik beregning. En måte å regne på er å undersøke hvor mye kalk som er transportert ut av det kalkede området. Fig. 6 viser akkumulert mengde kalk i avrenningen. Kurven framkommer ved å bruke Ca-konsentrasjoner i innløpet til Røynelandsvatn og målt avrenning ved samme stasjon, og er også gjengitt i Hindar et al. (1996). Akkumulert mengde kalk, tonn jan.90 jan.91 jan.92 jan.93 jan.94 Figur 6. Netto transport av kalk ved innløpet til Røynelandsvatn. Fra kalkingstidspunktet i august 1990 og til utgangen av 1993 var 45.8 tonn transportert ut av feltet. De to siste årene (1992 og 1993) var transporten hhv. 7.2 og 4.5 tonn. Ved å ta utgangspunkt i Caavtaket og midlere avrenningsforhold i resten av perioden er det beregnet at kalktransporten har vært 4 tonn i 1994 og deretter 1.5 tonn hvert av de neste tre år. Dette gir en samlet transport på totalt 54 tonn kalk. Siden det ble kalket med 103 tonn kalk, er derfor omlag 52 % transportert ut av feltet etter noe over 7 år. Hvis varigheten, slik den ble definert over, settes til 3 år, er noe mer enn 40 % av kalkmengden ført ut før rekalking skulle vært gjennomført. Dette kan sammenliknes med totaloppløsning ved innsjøkalking, som trolig kan ligge nær 90 % over så lang tid. Siden halvparten av kalken lå igjen i feltet ved utgangen av 1997, må det forventes en videre effekt. Dette kommer i tillegg til bidraget fra en eventuell rekalking. En kan derfor tenke seg at feltet kunne blitt kalket med en lavere dose ved annengangs kalking. En kunne også tenke seg at mindre kalk ble brukt, men at rekalking skjedde oftere enn hvert 3-4 år, slik en har praktisert i Sverige de siste årene. Videre kan det være mulig å bruke andre kalktyper, f.eks. grovdolomitt, slik som ved skogkalking i Gjerstad og også ved terrengkalking på Vestlandet (Hindar 1999). I dette prosjektet har en imidlertid ikke undersøkt rekalking og hvilken økonomisk optimalisering som kunne vært gjort, og det er derfor ikke klarlagt hva som er den egentlige kostnaden ved denne form for terrengkalking. 17

15 5. Konklusjon Kalkingen ved Røynelandsvatn viser at det, i tillegg til å heve ph, er mulig å redusere tilførselen av reaktivt aluminium (RAl) til vannet ved myrkalking. Det gir større muligheter for reduksjoner i LAl, den giftige fraksjonen av aluminium. Kalking på land reduserer RAl-konsentrasjonen i bekkevann og innsjø og kan derfor være bedre egnet enn andre metoder til å avgifte overflatevann. I tillegg er det vist at vannkjemien er relativt stabil over året etter denne typen kalking og at surt og aluminiumsholdig smeltevann under innsjøisen ikke registreres de første 2-3 årene etterpå. Det vil åpenbart kunne ha en positiv effekt på biologien i innsjøens strandsone og i utløpsbekken. Terrengkalking kan dermed redusere det problemet en har observert på Store Hovvatn, nemlig lav eggeoverlevelse for innsjøgytende aure til tross for regelmessig innsjøkalking (Barlaup et al. 1998). Men siden TOC også påvirker aluminiumskjemien og kalkingen ikke har hatt signifikant effekt på TOC-konsentrasjonen, vil TOC fortsatt påvirke Al-kjemien relativt uavhengig av kalking. En økt konsentrasjon av TOC som følge av kalking kunne vært positivt for vannets giftighet. På den annen side ville økt TOC-konsentrasjon pga kalking indikere en uønsket nedbryting av myrene. Selv om dette ikke kan dokumenteres vha TOC- eller nitratdata, var det helt tydelig massiv utdøing av torvmoser som resultat av den relativt høye kalkdosen som ble tilført myrene. En står derfor igjen med det resultat at kalkingen har avgiftet det sure, aluminiumsholdige vannet og skapt akseptabel vannkvalitet for aure i minst 2-3 år, men at effekten på myrene i seg selv har vært dramatiske. Kalkingen må gjentas, enten årlig med lavere dose eller mindre hyppig med samme dose, for å opprettholde en akseptabel vannkvalitet. På lang sikt kan en tenke seg en endret myrstruktur og dermed vannhusholdning, som i neste omgang kan ha uønskede effekter. Ved kalking av myr bør en, med bakgrunn i erfaringene fra Røynelandsvatn, nøye vurdere de positive effektene en vil oppnå i det akvatiske miljø mot de negative effektene kalkingen påfører det terrestriske miljø. Om en velger å akseptere at torvmosene dør ut i avgrensede myrområder, bør en forsikre seg om at de myrarealene som velges ut ikke har andre og mere verneverdige vegetasjonselementer som kan ta skade. I Røynelandsvatn er innløpsbekken for liten til å kunne drive en mekanisk kalkdoserer og substratet i innløpsbekken er ikke egnet til utlegging av skjellsand eller tilsvarende grove kalkkvaliteter. Slik kalk ville trolig dessuten bli inaktivert relativt raskt på grunn av det relativt høye humusinnholdet i bekkevannet. Med bakgrunn i dette og den korte oppholdstiden for vannet er trolig terrengkalking, enten på myrene slik som i dette prosjektet eller i andre områder av nedbørfeltet, eneste mulighet for vannkvalitetsforbedring. Siden kalking på land kan gi så gode resultater i vann, er det satt igang et større forskningsprosjekt i regi av Direktoratet for naturforvaltning, der målet er å optimalisere terrengkalkingen slik at de positive resultatene i vannmiljøet opprettholdes samtidig med at de negative terrestriske effektene minimaliseres, se f.eks. Hindar (1999). 18

16 6. Referanser Barlaup, B.T., Hindar, A., Kleiven, E. and Høgberget, R Incomplete mixing of limed water and acidic runoff restricts recruitment of lake spawning brown trout in Hovvatn, southern Norway. Environ. Biol. Fish. 53: Dalziel, T. R. K., Kroglund, F., Lien, L. and Rosseland, B.O The REFISH (Restoring endangered fish in stressed habitats) Project, Water, Air and Soil Poll. 85: Hindar, A Kan vi kalke på bakken for å redde vann og vassdrag? s. 4-5, ph-status Hindar, A., Kroglund, F., Lydersen, E., Skiple, A., and Høgberget, R Liming of wetlands in the acidified Røynelandsvatn catchment in southern Norway - effects on stream water chemistry. Can J. Fish. Aquat. Sci. 53: Hindar, A., Skiple, A. og Høgberget, R Kalking av myrområder ved Røynelandsvatn. Manus levert til DN's årsrapport for kalkings-fou i 1996, upubl. Hindar, A. og Skiple, A Kalking av Hovvatn-effekter på vannkjemi. Manus levert til DN's årsrapport for kalkings-fou i 1998, upubl. SFT Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør. Årsrapport-Effekter Statlig program for forurensningsovervåkning. Rapport 781/99, Statens forurensningstilsyn, Oslo. 19

17 7. Primærdata, vannkjemi 1997 *) Nr. Stasjon Dato ph Ca ALK-E RAl ILAl LAl TOC Kond Mg Na K Cl SO4 NO3-N TOT-N NH4-N TOT-P ANC mg/l µekv/l µg/l µg/l µg/l mg/l ms/m mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µekv/l 1 Referanse 1 11/02/97 4,25 0, ,6 4,54 0,38 3,07 0,18 5,9 3, Referanse 1 07/04/97 4,49 0, ,7 4,22 0,32 2,62 0,24 5,4 2, Referanse 1 21/05/97 4,34 0, ,0 4,38 0,31 3,03 0,08 5,4 2, Referanse 1 23/06/97 4,29 0, ,8 4,63 0,28 2,52 0,02 4,0 3, Referanse 1 04/09/97 4,19 0, ,6 5,01 0,29 2,56 0,05 3,8 4, Referanse 1 29/09/97 4,33 0, ,1 4,35 0,28 2,81 0,09 5,1 2, Referanse 1 06/11/97 4,33 0, ,5 4,57 0,28 3,05 0,14 4,5 3, Referanse 1 17/12/97 4,39 0, ,7 4,09 0,29 2,93 0,09 4,0 4, Innløp Røynelandsvatn 11/02/97 4,82 1, ,5 3,31 0,37 2,72 0,18 4,9 3, Innløp Røynelandsvatn 07/04/97 5,24 1, ,4 3,33 0,36 2,57 0,23 5,3 3, Innløp Røynelandsvatn 21/05/97 5,31 1, ,5 3,27 0,33 2,83 0,13 5,0 3, Innløp Røynelandsvatn 23/06/97 5,11 1, ,0 2,88 0,28 2,27 0,07 3,5 3, Innløp Røynelandsvatn 04/09/97 5,08 2, ,2 3,20 0,30 2,49 0,11 3,9 3, Innløp Røynelandsvatn 29/09/97 5,21 1, ,0 3,27 0,33 2,68 0,12 4,4 3, Innløp Røynelandsvatn 06/11/97 5,32 1, ,7 3,03 0,29 2,84 0,16 3,9 3, Innløp Røynelandsvatn 17/12/97 5,15 1, ,9 3,07 0,31 2,86 0,12 4,1 3, Referanse 2 11/02/97 4,53 0, ,2 3,68 0,36 2,86 0,19 5,1 3, Referanse 2 07/04/97 4,47 0, ,0 4,10 0,35 2,60 0,21 5,4 2, Referanse 2 21/05/97 4,49 0, ,3 3,93 0,31 2,82 0,09 5,2 2, < Referanse 2 23/06/97 4,38 0, ,6 4,07 0,25 2,40 <0.02 4,4 2, Referanse 2 04/09/97 4,32 0, ,1 4,06 0,21 2,39 0,07 3,9 2, Referanse 2 29/09/97 4,50 0, ,5 3,48 0,21 2,55 0,06 3,9 3, Referanse 2 06/11/97 4,53 0, ,4 3,60 0,25 2,88 0,08 3,6 3, Referanse 2 17/12/97 4,46 0, ,3 3,75 0,31 2,83 0,06 4,0 3, Utløp Røynelandsvatn 11/02/97 4,94 1, ,4 3,09 0,35 2,65 0,16 4,5 3, Utløp Røynelandsvatn 07/04/97 5,24 1, ,8 3,02 0,33 2,45 0,20 4,6 3, Utløp Røynelandsvatn 21/05/97 5,34 1, ,3 2,88 0,32 2,71 0,16 4,8 3, Utløp Røynelandsvatn 23/06/97 5,29 1, ,5 2,86 0,30 2,61 0,14 4,7 3, Utløp Røynelandsvatn 04/09/97 5,17 1, ,1 2,91 0,30 2,24 0,29 3,7 3, Utløp Røynelandsvatn 29/09/97 5,26 1, ,1 2,83 0,30 2,37 0,15 3,9 3, Utløp Røynelandsvatn 06/11/97 5,10 1, ,4 3,01 0,28 2,60 0,25 4,2 3, Utløp Røynelandsvatn 17/12/97 1, ,5 3,44 0,31 2,82 0,16 4,0 3, *) Data fra perioden før kalking og fram til 1997 kan skaffes ved å henvende seg til DN. 20

18 Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning (DN) er det sentrale fagorganet for naturforvaltning i Norge. DN ble opprettet i 1985 og er underlagt Miljøverndepartementet. Myndigheten til å forvalte naturressurser er gitt gjennom ulike lover og forskrifter. Utover lovbestemte oppgaver har direktoratet også ansvar for å identifisere, forebygge og løse miljøproblemer ved samarbeid, rådgivning og informasjon overfor andre myndigheter og grupper i befolkningen. DNs publikasjonsserier Direktoratet for naturforvaltning utgir fire publikasjonsserier: DN-rapport er resultatet av et utredningsarbeid som er gjennomført av DN, og gir uttrykk for direktoratets forslag eller standpunkter. DN-notat er enklere oversikter, sammenstillinger, referater o.l. DN-håndbok gir veiledning, konkrete råd og eventuelt direktiver i spørsmål om forvaltning av naturen, som regel til bruk for lokale forvaltningsorganer. Utredning for DN er utarbeidet av andre på oppdrag fra DN. Innholdet har karakter av råd til DN, og vil være med på å danne grunnlaget for at DN seinere kan innta standpunkter eller treffe beslutninger. 22