ÅRSREGNSKAP Vedtatt av formannskapet den 7. juni 2016, SAK 16/41 Vedtatt av kommunestyret den 16. juni 2016, SAK 16/23

Transkript

1 ÅRSREGNSKAP 2015 Vedtatt av formannskapet den 7. juni 2016, SAK 16/41 Vedtatt av kommunestyret den 16. juni 2016, SAK 16/23

2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: ØKONOMISJEFENS ANALYSE... 1 LIKVIDITET... 1 DRIFTSRESULTATET... 2 LANGSIKTIG GJELD OG FOND... 2 DEL 2: NOTEOPPLYSNINGER... 4 NOTE 1: ENDRING I ARBEIDSKAPITAL... 4 NOTE 2: YTELSER TIL LEDENDE PERSONER OG REVISOR... 4 NOTE 3: PENSJONSFORPLIKTELSER... 5 NOTE 4: VARIGE DRIFTSMIDLER (ANLEGGSMIDLER)... 7 NOTE 5: AKSJER OG ANDELER (ANLEGGSMIDLER)... 8 NOTE 6: SALG AV FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER... 8 NOTE 7: LANGSIKTIG GJELD OG AVDRAG PÅ LÅN... 8 NOTE 8: RENTER SIKRING NOTE 9: GARANTIANSVAR NOTE 10: ANDRE VESENTLIGE FORPLIKTELSER NOTE 11: FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER VURDERT TIL VIRKELIG VERDI, HERUNDER MFO NOTE 12: AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER NOTE 13: STRYKNINGER NOTE 14: OPPLYSNINGER OM EGENKAPITALKONTOENE NOTE 15: KAPITALKONTOEN NOTE 16: INVESTERINGSOVERSIKT NOTE 17: VESENTLIGE OVERFØRINGER MOTTATT TIL FINANSIERING AV INVESTERINGER NOTE 18: SELVKOST NOTE 19: USIKRE FORPLIKTELSER OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN NOTE 20: SPESIFIKASJON AV UVANLIGE OG VESENTLIGE POSTER OG TRANSAKSJONER NOTE 21: VIRKNING AV ENDRINGER AV REGNSKAPSPRINSIPPER, -ESTIMATER OG KORR. AV TIDLIGERE ÅRS FEIL. 22 NOTE 22: EIENDELER, GJELD OG EK OVERDRATT/MOTTATT TIL/FRA KOMMUNALE FORETAK VED ETABLERING/AVVIKLING NOTE 23: MELLOMVÆRENDE MED KOMMUNALE FORETAK/ NOTE 24: OVERFØRINGER TIL/FRA 27-SAMARBEID NOTE 25: ÅRSVERK DEL 3: VEDLEGG/HOVEDOVERSIKTER...24 VEDLEGG 1: REGNSKAPSSKJEMA 1A DRIFT VEDLEGG 2: REGNSKAPSSKJEMA 1B DRIFT VEDLEGG 3: REGNSKAPSSKJEMA 2A INVESTERING VEDLEGG 4: REGNSKAPSSKJEMA 2B INVESTERING VEDLEGG 5: BALANSEREGNKSAPET VEDLEGG 6: ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT VEDLEGG 7: ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING VEDLEGG 8: DRIFTSREGNSKAPET VEDLEGG 9: INVESTERINGSREGNSKAPET VEDLEGG 10: BALANSE

3 DEL 1: ØKONOMISJEFENS ANALYSE Måsøy kommunes regnskap for 2015 ble avsluttet og oversendt VEFIK IKS (kommunerevisjonen) Investeringsregnskapet viser en balanse på kr 0,00. Driftsregnskapet viser et merforbruk (underskudd) på kr ,80. LIKVIDITET Det kommunale regnskapet er et finansielt orientert regnskap, og man har fokus på tilgang og bruk av midler. Arbeidskapital er den mengden av omløpsmidler som er finansiert med langsiktig kapital, og sier noen om selskapets evne til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Dersom man ikke har tilstrekkelig med arbeidskapital, kan kommunen komme inn i en likviditetskrise. ARBEIDSKAPITAL Sum Omløpsmidler Sum kortsiktig gjeld Arbeidskapital Endring av arbeidskapital Alle tall i 1000 Det er derfor av stor interesse å følge med på utviklingen av arbeidskapitalen. Endring i arbeidskapital viser det finansielle resultatet for Måsøy kommune. Det vil si alle innbetalinger minus alle utbetalinger i året. Vi ser at Måsøy kommune har negativt finansielt resultat i tre av de siste seks årene. Denne trenden gjør det vanskelig for Måsøy kommune å bygge opp reserver for å møte framtidige økonomiske utfordringer. De siste regnskapsår har endringen i arbeidskapital vært negativ, noe som betyr at man har svekket arbeidskapitalen. Dette er en negativ trend som må reverseres. Det er viktig å ha en positiv arbeidskapital. ARBEIDSKAPITALENS DRIFTSDEL Arbeidskapital Bundne fond Ubrukte lånemidler av eksterne lån Arbeidskapitalens driftsdel Alle tall i 1000 ARBEIDSKAPITALENS DRIFTSDEL I % AV DRIFTSINNTEKTER Arbeidskapitalens driftsdel Driftsinntekter Arbeidskapitalens driftsdel i % 12,33 % 9,00 % 6,11 % 4,42 % 4,19 % 4,95 % 3,60 % Alle tall i

4 Ved å korrigere arbeidskapitalen for forhold som bundne fond og ubrukte lånemidler av eksterne lån får vi arbeidskapitalens driftsdel. Arbeidskapitalens driftsdel viser kommunens grunnlikviditet - den delen av omløpsmidlene som ikke er gjeld eller på annen måte knyttet til bestemte formål. Her ser vi en sterk negativ utvikling. Dette må tas på alvor, og man må sette inn tiltak for å styrke arbeidskapitalen, og unngå likviditetskrise på sikt. DRIFTSRESULTATET NETTO DRIFTSRESULTAT Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Overført til investeringsregnskapet Netto avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Alle tall i 1000 Netto driftsresultat fremkommer av (brutto) driftsresultat minus finansutgifter (netto renter og netto avdrag). Avskrivinger har ingen resultateffekt og kommer derfor fram her som motpost avskrivinger. Netto driftsresultat er over- eller underskuddet til driften av kommunen. Måsøy kommune har overført all mva. påløpt i investering til investeringsregnskapet. Netto avsetninger er bruk av, og avsetning til bundne fond. NETTO DRIFTSRESULTAT I % AV DRIFTSINNTEKTER Netto driftsresultat Sum driftsinntekter Netto drift i % av sum driftsinnt. 3,56 % 2,95 % 2,36 % 5,91 % 3,94 % -3,88 % -0,84 % Alle tall i 1000 Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter bør være over 3 % for å opparbeide seg reserver. Disse reservene gjør kommunen i stand til å møte svikt i inntekter (skatt/rammetilskudd) og uforutsette økninger på utgiftssiden (lønnsoppgjør, økte renter). Måsøy kommune ligger på et farlig lavt nivå, men trenden fra forrige regnskapsår er positiv. Dette er noen vi må jobbe med, og få netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter på et tilstrekkelig nivå. LANGSIKTIG GJELD OG FOND Langsiktig gjeld pr Herav innlån Avdrag Nye låneopptal Endring brutto pensjonsforpliktelse Langsiktig gjeld pr Alle tall i

5 Gjeldende regler for pensjonsføring innebærer at kommunens brutto pensjonsforpliktelser på kr ,- skal fremkomme som langsiktig gjeld. Samlet gjeld for Måsøy kommune er i løpet av året økt, noe som skyldes økte pensjonsforpliktelser og opptak av nye lån til utbedringen av uteområdet i Høtten barnehage og startlån. FORHOLD DRIFTSINNTEKTER NETTO FINANSUTGIFTER Sum driftsinntekter Netto finansutgifter % av sum driftsinntekter 5,62 % 4,65 % 6,19 % 4,57 % 5,13 % 4,59 % 5,17 % Alle tall i 1000 En stor del av kommunens driftsinntekter går med til å betjene netto kapitalutgifter. Andelen bør ikke overstige 7 %. Tabellen over viser utviklingen av dette forholdet. Selv om nedbetalingstiden er forlenget for flere lån, utgjør ikke dette nok for å kompensere store låneopptak. Renten har det siste året vært stabilt på 2,5-3 % og dette er med å bidra til en akseptabel % -andel av netto finansutgifter i forhold til driftsinntekter. Men økning i langsiktig gjeld gjør Måsøy kommune mer sårbar for renteøkninger i framtida. Selv små renteendringer vil ha stor betydning, og vil belaste direkte. FONDSUTVIKLING (BUNDNE OG UBUNDNE FOND) Fond pr Bruk av fond Fondsavsetning Fond pr Alle tall i 1000 Fondsutviklingen har vært negativ gjennom flere år, og i 2013 ble det avsatt en god del bundne fondsmidler. Det resulterte i en økning i fondsbeholdningen. Bruken av fondsmidler i 2015 har vært høy, og på grunn av underskudd i regnskapet for 2015 har vi ikke kunne avsette andre midler enn de bundne fondsmidler. Måsøy kommune må fortsatt ha sterk fokus på kostnadskontroll slik at man igjen kan komme i posisjon til egen sparing for å være i stand til å tåle uforutsette hendelser i framtida. Måsøy kommune, Ingrid Majala Økonomisjef 3

6 DEL 2: NOTEOPPLYSNINGER NOTE 1: ENDRING I ARBEIDSKAPITAL BEVILGNINGSREGNSKAPET 2014 Anskaffelser av midler Regnskap 2014 Regnskap 2015 Inntekter driftsdel Inntekter investeringsdel Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel Utgifter investeringsdel Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - Anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital BALANSEN 2014 Regnskap 2014 Regnskap 2015 Omløpsmidler Endring betalingsmidler Endring ihendehaverobl og sertifikater Endring kortsiktige fordringer Endring premieavvik Endring aksjer og andeler - - Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring annen kortsiktig gjeld Endring konsernintern kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld Endring i arbeidskapital NOTE 2: YTELSER TIL LEDENDE PERSONER OG REVISOR YTELSER TIL LEDENDE PERSONER Lederstillingene i Måsøy kommune har noen goder de vanlige ansatte ikke har. Det har kun vært nyansettelse av teknisk sjef i Rådmann Ordfører Oppvekst Helse Teknisk Økonomi Fastlønn

7 Fast godtgjørelse Betalt/skyldig vederlag Kompensasjonsdager (10 dager) Sum YTELSER TIL REVISJON Revisjonstjenesten tar en fast betaling gjennom året for revisjonstjenestene og rådgivning. Regnskap 2015 Godtgjørelse revisjon og rådgivning Sum NOTE 3: PENSJONSFORPLIKTELSER PENSJONSKOSTNAD KLP SPK Årets opptjening Rentekostnad Brutto pensjonskostnad Forventet avkastning Netto pensjonskostnad Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnad/Rentegaranti Samlet kostnad (inkl. administrasjon) Årets netto pensjonskostnad er nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad tillagt administrasjonskostnad og sum amortisert premieavvik utgjør samlet pensjonskostnad. PREMIEAVVIK KLP SPK Innbetalt premie/tilskudd (inkl. adm.) Administrasjonskostnad/Rentegaranti Netto pensjonskostnad Premieavvik Hvis innbetalt premie/tilskudd overstiger netto pensjonskostnad, skal premieavviket inntektsføres og balanseføres mot kortsiktig fordring. Virkningen i regnskapet blir dermed at det utgiftsføres et lavere beløp enn den faktiske innbetalte premie/tilskudd, nemlig pensjonskostnaden. Hvis innbetalte premie/tilskudd er lavere enn netto pensjonskostnad, skal premieavviket utgiftsføres og balanseføres mot kortsiktig gjeld. Virkningen i regnskapet blir dermed at det utgiftsføres et høyere beløp enn den faktiske innbetalte premie/tilskudd. AMORTISERT PREMIEAVVIK KLP SPK Beregnet premieavvik året før Andel av fjorårets premieavvik amortiseres Amortisering av premieavvik fra tidligere år Sum amortisert premieavvik til føring

8 BALANSEFØRTE STØRRELSER Det skal foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelser som ble balanseført i foregående års regnskap. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsforpliktelser i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelser. KLP SPK Brutto påløpt forpliktelse Pensjonsmidler Netto forpliktelse før arb.avgift Avviket mellom avlagte tall for pensjonsmidlene i foregående år og faktiske pensjonsmidler kalles årets estimatavvik for pensjonsmidlene. Noten kan vise spesifikasjoner fra UB i fjor til UB i år for forpliktelse og midler herunder estimatavvikene. PENSJONSFORPLIKTELSE (GJELD) Spesifisert pensjonsforpliktelse ( 13-1, nr. a og e, og 13-2, nr c) KLP SPK Sum Brutto pensjonsforpl. IB estimat i fjor samt fisjon/fusjon Estimatavvik forpliktelse IB Faktisk forpliktelse Årets opptjening Rentekostnad Utbetalinger Brutto pensjonsforpliktelse UB Spesifisert estimatavvik ( 13-3, nr. c og d) KLP SPK Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse Akkumulert avvik tidligere år pr Avvik i år PENSJONSMIDLER (EIENDELER) Spesifisert pensjonsmidler ( 13-1, nr. a og e, og 13-2, nr. d) KLP SPK Sum Brutto pensjonsmidler IB Estimatavvik midler IB Faktiske pensjonsmidler Innbetalt premie/tilskudd (inkl. adm.) Administrasjonskostnad/Rentegaranti Utbetalinger Forventet avkastning Brutto pensjonsmidler UB Spesifisert estimatavvik ( 13-3, nr. c og d) KLP SPK Faktiske pensjonsmidler Estimerte pensjonsmidler Estimatavvik midler Akkumulert avvik tidligere år pr Avvik i år

9 FORUTSETNINGER KLP SPK Diskonteringsrente 4,00 % 4,00 % Lønnsvekst 2,97 % 2,97 % G-regulering 2,97 % 2,97 % Pensjonsregulering 2,20 % 2,97 % Forventet avkastning 4,65 % 4,35 % NOTE 4: VARIGE DRIFTSMIDLER (ANLEGGSMIDLER) Varige driftsmidler defineres som en fysisk eiendel bestemt til varig eie eller bruk. Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Ingen avskriving Sum Ansk.kost/ avskr.gr Akk. Avskr Avskr. i regnskapsåret Nedskr. i regnskapsåret Bokført verdi Anleggsmidler skal avskrives med like store årlige beløp over anleggsmiddelets levetid. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner, 8, regulerer hvilke avskrivningsperioder som skal legges til grunn: Gr. 1: Gr. 2: Gr. 3: Gr. 4: Gr. 5: EDB-utstyr, kontormaskiner og lignende. Skal avskrives over 5 år. Anleggsmaskiner, maskiner, inventar og utstyr, verktøy og transportmidler og lignende. Skal avskrives over 10 år. Brannbiler, parkeringsplasser, trafikklys, tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg og lignende. Skal avskrives over 20 år. Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier og ledningsnett og lignende. Skal avskrives over 40 år. Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, sykehjem og andre institusjoner, kulturbygg, brannstasjoner og lignende. Skal avskrives over 50 år. Fast eiendom, som tomter og lignende, uten tilhørende bygninger og/eller anlegg ansees ikke å ha begrenset levetid. Slike eiendommer avskrives derfor ikke. Endringer i verdi for denne anleggsgruppa er som følge av salg av eiendom eller kjøp av eiendom. SALG AV VARIGE DRIFTSMIDLER (ANLEGGSMIDLER) I 2015 har Måsøy kommune solgt seks boliger. Vi har solgt tre rekkehus med garasje, to eneboliger og en skole. Rekkehusene med garasje i Lomvannsveien 71, 73 og 75 hadde bokført verdi på kr ,77, og var solgt for kr ,-. Dette er en gevinst for Måsøy kommune på kr ,23. Eneboligene i Fjellveien 38 og 40 hadde bokført verdi på kr ,61, og var solgt for kr ,-. Dette er en gevinst for Måsøy kommune på kr ,39. 7

10 Ingøy skole hadde en bokført verdi på kr ,38, og var solgt for kr ,-. Dette er et tap for Måsøy kommune på kr ,38. Samlet førte dette til en gevinst for Måsøy kommune på kr ,24. NOTE 5: AKSJER OG ANDELER (ANLEGGSMIDLER) Oversikten over aksjer og andeler i Måsøy kommune er datert Verdiene skal vurderes til virkelig verdi hvert år. Dette er ikke børsnoterte selskaper, og vi vurderer verdien på aksjene lik de var i fjor. Konto Aksje, andel BV BV Eierandel Egenkapitalinnskudd KLP Egenkapitalinnskudd VEFIK IKS Egenkapitalinnskudd KUSEK IKS Finnmark Miljøtjeneste AS Måsøy Super BA Havøysund Hotell AS Repvåg Kraftlag AL AL Biblioteksentralen Det norske student og elevheim Måsøy Vannverk AL Sagat UNI Storebrand AS Totalt SALG AV AKSJER Havøysund Hotell og Rorbuer AS kjøpte tilbake sine aksjer i starten av Den balanseførte verdien var kr 6.250,-, og de var solgt for kr 8.750,-. Dette er en gevinst for Måsøy kommune på kr 2.500,-. NOTE 6: SALG AV FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER Måsøy kommune har ikke solgt noen finansielle anleggsmidler i NOTE 7: LANGSIKTIG GJELD OG AVDRAG PÅ LÅN Låneporteføljen til Måsøy kommune har over tid bygget seg til en betydelig størrelse. DEL 1: OVERSIKT OVER INNLÅN MÅSØY KOMMUNE DEN NORSKE STATS HUSBANK Lånenr. Låneformål Opptatt Oppr. størrelse Rest pr Låneform Kontonr Startlån Pantelån Startlån Pantelån Startlån Pantelån

11 Startlån Pantelån Startlån Pantelån Startlån Pantelån Startlån Pantelån Startlån Pantelån Startlån Pantelån Startlån Pantelån Startlån Pantelån Startlån Pantelån Startlån Pantelån Totalt pr. lånegiver KOMMUNEKREDITT Lånenr. Låneformål Opptatt Oppr. størrelse Rest pr Låneform Kontonr Refin. eldre lån Gjeldsbrev Utbedr. Ingøy skole Gjeldsbrev Torget/Helsesenteret Gjeldsbrev Industribygg Gjeldsbrev Gjeldsbrev Refin. eldre lån Gjeldsbrev Refin. eldre lån Gjeldsbrev Gjeldsbrev Strandgata Øst Gjeldsbrev Totalt pr. lånegiver KOMMUNALBANKEN Lånenr. Låneformål Opptatt Oppr. Rest pr. størrelse Låneform Kontonr Pantelån Pantelån Pantelån Helsesenteret Pantelån Vannkumdalen, Torget, Sjøvannsledning, Arctic View Pantelån Torg,Helse,skole, vannk Pantelån Skolen Pantelån Vann og avløp+skolen Pantelån Havøysund Helsesenter Pantelån H.sund H.senter + vannverk Pantelån Havøysund Helsesenter Pantelån Tufjord Vannverk Pantelån Havøysund Helsesenter Pantelån Snefjord Vannverk Pantelån Tufjord Vannverk Pantelån Havøysund Helsesenter Pantelån Kunstgressløftet Pantelån Uteområdet Høtten barnehage Pantelån Totalt pr. lånegiver LEASING Formål Opptatt Oppr. størrelse Rest pr Låneform Kontonr. IT-Partner Lyd-/bildestudio helse Leasing GE Capital Kopimaskin skolen Leasing SG Finans Kopimaskin teknisk Leasing

12 Total leasing HAVØYSUND HAVNEVESEN MÅSØY KF Lånenr. Opptatt Oppr. størrelse Rest pr Låneform Kontonr Kommunekreditt Gjeldsbrev Eget regnsk Kommunekreditt Gjeldsbrev Eget regnsk Kommunekreditt Gjeldsbrev Eget regnsk Kommunekreditt Gjeldsbrev Eget regnsk Kommunalbanken 2010/ Gjeldsbrev Eget regnsk Kommunalbanken 2010/ Gjeldsbrev Eget regnsk Kommunalbanken Gjeldsbrev Eget regnsk. Total lånegjeld MÅSØY INDUSTRIEIENDOM KF Lånenr. Opptatt Oppr. størrelse Rest pr Låneform Kontonr Kommunekreditt Gjeldsbrev Eget regnsk Kommunekreditt Gjeldsbrev Eget regnsk Kommunekreditt Gjeldsbrev Eget regnsk Kommunalbanken 2012/ Gjeldsbrev Eget regnsk. Total lånegjeld TOTAL LÅNEGJELD MÅSØY KOMMUNE Total lånegjeld Måsøy kommune inkl. KF, ekskl. pensjon BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSE PENSJONSKASSER Beløp Kontonr. Brutto pensjonsforbliktelse KLP Brutto pensjonsforbliktelse SPK Totalt DEL 2: TAP PÅ FORDRING Ifølge regnskapsreglene skal fordringene vurderes hver for seg. Realisert tap skal tapsføres, og forventet tap skal avsettes. I 2015 er det gjort følgende tapsføringer: Konstatert tap i 2015 Driftsregnskapet , , , , , , , , , , , , , , , ,00 Totalt ,37 10

13 Tapsføring av disse postene medfører at årets driftsresultat forverres med tilsvarende sum. DEL 3: FORDRINGER OG GJELD ANDRE KOMMUNER FORDRINGER STATEN Beløp Inngående Balanse ,00 KMD ,00 KMD ,00 Alta kommune ,00 Alta kommune ,00 Helsedirektoratet ,00 KMD ,00 Bolystprosjektet ,00 Helse Nord ,00 Utgående Balanse ,00 Bevegelse ,00 Det er ikke oppdaget noen utestående fordringer langt bak i tid. Fordringene er vurdert som reelle FORDRINGER FYLKESKOMMUNEN Beløp Inngående Balanse ,60 Finnmark Fylkeskommune ,00 Finnmark Fylkeskommune ,00 Utgående Balanse ,60 Bevegelse ,00 Det ble oppdaget tre feil i balansekontoen. Den kulturelle skolesekken: Fordringen ble ført dobbelt i 2014, derfor ble den ene føringen reversert i LOSA: To av feilene tilhører driften av LOSA. Den ene går tilbake til 2006 og den andre til I Måsøy kommune dekkes driften av LOSA tilbudet gjennom Finnmark Fylkeskommune. Det søkes refusjon i ettertid av høst og vår semestrene. o I 2006 ble det søkt om godtgjørelse for LOSA HA 1. termin 2006/07 VG1, og dermed satt på fordringskontoen. I systemet ser det ikke ut som midlene har kommet til kommunen. o I 2012 ble det søkt om refusjon for LOSA høst 2012, og dermed satt på fordringskontoen. Når midlene kom i august 2013 ble de igjen ført på fordringskontoen. Alle slike feilføringer har følgefeil når man søker refusjon. Det har hatt innvirkning på refusjonsbeløpet kommunen fikk i 2013, når det ble inntektsført der. Det ble søkt om et beløp der man ikke har tatt hensyn til denne feilføringen, men vi mottok ikke det krevde beløpet. Av disse feilene har vi kun tatt den første med på regnskapsåret På grunn av at LOSA skal være et null prosjekt for kommunen er det viktig å reversere disse feilene i Dermed vil det ha en effekt på refusjonskravet på vårsemesteret FORDRINGER ANDRE KOMMUNER Beløp Inngående Balanse ,33 Hammerfest kommune ,00 Alta kommune ,33 Hammerfest kommune ,00 Alta kommune ,36 Utgående Balanse ,36 11

14 Bevegelse , FORDRINGER INNOVASJON Beløp Inngående Balanse ,00 Tapsføres ,00 Utgående Balanse - Bevegelse ,00 Her ligger en feil tilbake til 2010 da kommunen hadde kontoret til Vest-Finnmark Regionråd. Det ble søkt om midler fra Innovasjon Norge, og dermed satt på fordringskontoen. Det viste seg at kommunen ikke fikk det beløpet de søkte om, men Innovasjon Norge holdt igjen en del. Dette gikk dermed direkte i, og nullet ikke fordringskontoen ut. Fordringen måtte derfor tapsføres i FORDRINGER SELSKAP Beløp Inngående Balanse ,00 Måsøy Sokn ,00 Måsøy Industrieiendom ,00 Måsøy Industrieiendom ,00 Måsøy Industrieiendom ,00 Måsøy Industrieiendom ,00 Måsøy Industrieiendom ,00 Måsøy Industrieiendom ,00 Måsøy Industrieiendom ,00 Måsøy Industrieiendom ,00 Måsøy Industrieiendom ,00 Måsøy Sokn ,00 Utgående Balanse ,00 Bevegelse ,00 Måsøy Industrieiendom KF har i 2015 hatt store problemer med likviditeten sin, og Måsøy kommune har måtte gi likviditetslån gjennom året. Det er en pågående sak mellom foretaket og ene leietakeren, og denne saken fortsetter i Det er blitt gitt likviditetslån til Måsøy Sokn på slutten av året. Denne delen av fordringene nulles ut i starten av det nye året. NOTE 8: RENTER SIKRING MÅSØY KOMMUNE HAR FIRE FASTRENTELÅN: Långiver Oppr. lånebeløp Opptaksår Rentesats Restgjeld Kommunalbanken ,40 % Utløp 2017 Kommunalbanken ,40 % Utløp 2017 Kommunalbanken ,63 % Utløp 2017 Kommunekreditt ,42 % Utløp 2021 Kommunalbanken ,23 % Utløp 2022 Forvaltningsreglementet i Måsøy kommune krever min. 20 % fastrentelån. Disse fastrentelånene sikrer dette kravet. Kommunens fastrentelån utgjør 31,22 %, men utgjør kun 25,03 % av kommunens samlede lånegjeld (inkludert lånegjelden til de kommunale foretakene). 12

15 NOTE 9: GARANTIANSVAR Måsøy kommune eier tre borettslagsleiligheter i Vannkumdalen. Disse leilighetene har en andel hver av fellesgjelden til borettslaget. NOTE 10: ANDRE VESENTLIGE FORPLIKTELSER I 2015 har Måsøy kommune byttet telefonsystem og gått over på en mobil løsning. Alle mobiltelefonene i kommunen er leaset gjennom ATEA og skal byttes ut etter to år. Dermed vil kommunen alltid ha oppdatert utstyr. Det er ingen bindingstid i avtalen med ATEA. Samlet leasingkostnader på det nye telefonsystemet utgjør i underkant av kr ,-. Skolesystemet har inngått avtale med ATEA om leasing av bærbare datamaskiner til elevene og lærerne. Samlet leasingkostnader utgjør i underkant av ,-. NOTE 11: FINANSIELLE EIENDELER OG FORPLIKTELSER VURDERT TIL VIRKELIG VERDI, HERUNDER MFO Måsøy kommune har vurdert alle sine finansielle eiendeler og forpliktelser til virkelig verdi. NOTE 12: AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER ALLE AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER, TOTALT Fond Bundne driftsfond Hov/bal , Ubundne investeringsfond Hov/bal , Bundne investeringsfond Hov/bal , Disposisjonsfond Hov/bal , Bundne driftsfond Hov/bal , Ubundne investeringsfond Hov/bal , Bundne investeringsfond Hov/bal , Disposisjonsfond Hov/bal , ,84 Art , Avsetning til disposisjonsfond Hov/drift 0,00 Art , Avsetning til bundne driftsfond Hov/drift ,37 Art , Bruk av disposisjonsfond Hov/drift ,46 Art , Bruk av bundne driftsfond Hov/drift ,42 Art , Avsatt til ubundne investeringsfond Hov/invest ,80 Art , Avsatt til bundne investeringsfond Hov/invest ,86 Art , Bruk av disposisjonsfond Hov/invest 0,00 Art , Bruk av ubundne investeringsfond Hov/invest ,38 Art , Bruk av bundne investeringsfond Hov/invest , ,84 DIFFERANSE 0,00 13

16 DISPOSISJONSFOND Disposisjonsfond Disposisjonsfond Hov/bal , Disposisjonsfond Hov/bal , ,46 Art , Avsetning til disposisjonsfond Hov/drift 0,00 Art , Bruk av disposisjonsfond Hov/drift ,46 Art , Bruk av disposisjonsfond Hov/kap 0, ,46 Differanse 0,00 Vesentlig bruk av disposisjonsfond Inventar barnehage Disposisjonsfond Fond - Premieavvik Barn/ungdom forebyggende Avsatte lønnsmidler teknisk etat Ungdomsfond Beløp , , , , , ,00 BUNDNE DRIFTSFOND Bundne driftsfond Bundne driftsfond Hov/bal , Bundne driftsfond Hov/bal , ,95 Art , Avsetning til bundne driftsfond Hov/drift ,37 Art , Bruk av bundne driftsfond Hov/drift , ,95 Differanse 0,00 Vesentlig avsetning til bundne driftsfond Beløp Leser søker bok 5 000,00 Læringsmiljø Havøysund skole ,70 Vurdering for læring ,14 Ungdomstrinn i utvikling (Uiu) ,27 Den gode skoleeier ,48 Aktiv foreldremedvirkning for god helse ,80 Den naturlige skolesekken ,33 Den kulturelle skolesekken ,65 Prosjekt rusomsorg ,00 Kvalitetsheving legevakt ,00 Hverdagsmestring ,00 Lindring og kreft ,00 Selvkost renovasjon ,00 Selvkost renovasjon ,00 Vesentlig bruk av bundne driftsfond Beløp Den kulturelle skolesekken ,00 Læringsmiljø Havøysund skole ,00 Kvalitetsheving skoleverket ,00 Den gode skoleeier ,00 Den naturlige skolesekken ,00 Aktiv foreldremedvirkning for god helse ,88 IKT prosjekt skoleverket ,00 Bibliotek/bøker - forsiktingsutbetaling ,00 14

17 Lærende nettverk Kulturskoleprosjektet Liv og lyst (Folkehelse) Velferdstiltak Dagtilbud demente Frisklivssentralen Kvalitetsheving legevakt Kompetanseheving etikk helse Selvkost avløp , , , , , , , , ,00 UBUNDNE INVESTERINGSFOND Ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Hov/bal , Ubundne investeringsfond Hov/bal , ,42 Art , Avsatt til ubundne investeringsfond Hov/kap ,80 Art , Bruk av ubundne investeringsfond Hov/kap , ,42 Differanse 0,00 Vesentlig avsetning av ubundne investeringsfond Beløp Salg av aksjer Havøysund hotell 8 750,00 Salg av Ingøy skole ,60 Salg av boliger ,20 Vesentlig bruk til ubundne investeringsfond Beløp Dekning av tidligere års merforbruk ,38 Havøysund vannverk ,00 Kloranlegg ,00 Tufjord vannverk ,00 Transportmiddel (avløp) ,00 Basseng ,00 Trygdeboliger søndregata ,00 Rådhuset ,00 BUNDNE INVESTERINGSFOND Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond Hov/bal , Bundne investeringsfond Hov/bal , ,93 Art , Avsatt til bundne investeringsfond Hov/kap ,86 Art , Bruk av bundne investeringsfond Hov/kap , ,93 Differanse 0,00 Vesentlig avsetning til bundne investeringsfond Beløp Bredbåndsutbygging ,00 Ekstraordinære avdrag utlån ,86 Vesentlig bruk av bundne investeringsfond Ekstraordinære avdrag utlån Havøysund helsesenter Beløp , ,96 15

18 NOTE 13: STRYKNINGER STRYKNINGSREGLENE Forskrift om årsregnskap og årsberetning 9 Årsavslutningen: Dersom ved regnskapsavslutningen viser seg å gi et regnskapsmessig merforbruk, skal dette reduseres ved å: 1. Stryke eventuelle budsjetterte overføringer fra til finansiering av utgifter i årets investeringsregnskap vedtatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2. Stryke eventuelle avsetninger til fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. 3. Stryke budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års løpende inntekter eller innbetalinger. Strykninger gjennomføres inntil en har tilfredsstilt kravet om at det ikke er foretatt avsetninger/overføringer som ikke er unntatt fra strykninger, samtidig som at kommunen eller fylkeskommunen har et regnskapsmessig merforbruk. Strykninger av budsjettert inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk kan først skje når strykninger etter nr. 1 og 2 er gjennomført. MULIGE STRYKNINGER: Beløp Overføring fra til investeringsregnskapet Egenkapitalinnskudd KLP ,00 Avsetning til Disposisjonsfond Avsetning av tidligere års regnskapsmessige overskudd ,85 SUM ,85 På grunn av et stort underskudd i årsregnskapet for 2015 ble alle strykningene gjennomført. NOTE 14: OPPLYSNINGER OM EGENKAPITALKONTOENE ENDRING REGNSKAPSPRINSIPP Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (inves Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap Endringen i regnskapsprinsipp har kommet for mange år tilbake. Disse verdiene ligger fortsatt i balansen til Måsøy kommune. Det er vurdert som riktig å la verdiene ligge i balansen, men vi de må vurderes. 16

19 REGNSKAPSMESSIG MERFORBRUK Regns.m. resultat Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Regnskap , , , , , ,80 De siste årene, med unntak av 2012, har kommunen blitt driftet med overskudd. Underskuddet i 2012 ble dekket av disposisjonsfond, og overskuddene de andre årene har gått til disposisjonsfond. NOTE 15: KAPITALKONTOEN Kapitalkonto er et uttrykk for hvor stor andel av anleggsmidlene som er finansiert med kommunens egne midler. DEBET KREDIT INNGÅENDE BALANSE ,93 Salg av fast eiendom og anlegg ,00 Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg ,74 Oppskrivning av fast eiendom og anlegg ,44 Aktivering av fast eiendom og anlegg ,49 Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transp.m ,17 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler ,20 Salg av aksjer og andeler 8 750,00 Kjøp av aksjer og andeler ,00 Oppskrivning av aksjer og andeler 2 500,00 Aktivering av pensjonsmidler ,00 Mottatte avdrag på utlån ,68 Utlån ,00 Bruk av midler fra eksterne lån ,40 Avdrag på eksterne lån ,97 Endring pensjonsforpliktelser ,00 UTGÅENDE BALANSE ,04 SUM , ,03 Måsøy kommune har selvfinansiert kr ,04 av anleggsmidler som har bokført verdi på kr ,94 i balansen. Med andre ord, Måsøy kommune har finansiert 20,98 % av sine eiendeler med egne midler. NOTE 16: INVESTERINGSOVERSIKT INVESTERINGER TOTALT Regnskap Budsjett Avvik Finansieringsbehov , , ,89 Finansiert ved: Lån , , ,40 Frie inntekter , ,00 239,51 EK overf. fra , ,00 EK bundne fond , , ,96 EK ubundne investeringsfond , , ,20 Avvik investering/finansiering , , ,78 17

20 Udekket/udisponert , , ,49 GJENNOM 2015 HAR MÅSØY KOMMUNE INVESTERT I DISSE PROSJEKTENE: PROSJEKT 211 UTEOMRÅDET I HØTTEN BARNEHAGE Utbedringen av uteområdet i Høtten barnehage startet i Det har fortsatt i 2015 og vil ferdigstilles i Regnskap Budsjett Avvik Finansieringsbehov , , ,40 Finansiert ved: Lån , , ,40 Avvik investering/finansiering Udekket/udisponert PROSJEKT 316 UTBYGGINGEN PÅ HAVØYSUND HELSESENTER Ferdigstillelsen av Havøysund Helsesenter har pågått en stund, og vil fortsette i Regnskap Budsjett Avvik Finansieringsbehov , , ,20 Finansiert ved: Frie inntekter 239,24 239,24 EK bundne fond , , ,96 Avvik investering/finansiering Udekket/udisponert , , ,96 PROSJEKT 403 TUFJORD VANNVERK Regnskap Budsjett Avvik Finansieringsbehov , , ,00 Finansiert ved: EK ubundne investeringsfond , ,00 - Avvik investering/finansiering , ,00 Udekket/udisponert , ,00 PROSJEKT 405 HAVØYSUND VANNVERK Dette prosjektet omhandler bytte av vann og avløpsledningene i Strandgata Øst. Dette er et samarbeid med Statens Vegvesen da de graver i veien for å legge nytt asfaltdekke. Det er et stort prosjekt og andre områder i Strandgata skal igangsettes i Forventningene er være ferdig med største delen av prosjektet i I årsavslutningen måtte prosjektet splittes på to funksjoner, da jobben angår både vann og avløp. Her vises de samlet: Regnskap Budsjett Avvik Finansieringsbehov , , ,00 Finansiert ved: Lån , , ,00 Avvik investering/finansiering Udekket/udisponert PROSJEKT 406 AVLØP HAVØYSUND I regnskapsåret 2015 er det kjøpt inn et nytt kjøretøy til avløpsområdet på teknisk. Dette prosjektet er ferdig i

21 Regnskap Budsjett Avvik Finansieringsbehov , , ,80 Finansiert ved: EK ubundne investeringsfond , ,00 - Avvik investering/finansiering , ,80 Udekket/udisponert , ,80 PROSJEKT 446 KLORANLEGG Vannverket i Havøysund måtte kjøpe nytt kloranlegg i Dette anlegget er kjøpt og installert i 2015, dermed er prosjektet avsluttet i Regnskap Budsjett Avvik Finansieringsbehov , , ,50 Finansiert ved: Lån , ,00 - Avvik investering/finansiering , ,50 Udekket/udisponert , ,50 PROSJEKT 455 BASSENG Regnskap Budsjett Avvik Finansieringsbehov , , ,20 Finansiert ved: EK ubundne investeringsfond , ,00 - Avvik investering/finansiering , ,20 Udekket/udisponert , ,20 PROSJEKT 463 RÅDHUSET Regnskap Budsjett Avvik Finansieringsbehov , ,00-591,20 Finansiert ved: EK ubundne investeringsfond , ,00 - Avvik investering/finansiering -591, ,20 Udekket/udisponert -591, ,20 PROSJEKT 471 TRYGDEBOLIGER SØNDREGATE I regnskapsåret 2015 har vi måtte utbedre taket på trygdeboligene i Søndregate. Dette prosjektet er fullført i Regnskap Budsjett Avvik Finansieringsbehov , , ,60 Finansiert ved: EK ubundne investeringsfond , ,00 - Avvik investering/finansiering , ,60 Udekket/udisponert , ,60 NOTE 17: VESENTLIGE OVERFØRINGER MOTTATT TIL FINANSIERING AV INVESTERINGER Måsøy kommune har ikke mottatt noen vesentlige overføringer til finansiering av investeringer i

22 NOTE 18: SELVKOST GEBYRFINANSIERTE SELVKOSTTJENESER ETTERKALKYLE 2015 Måsøy kommune har utarbeidet etterkalkyle for betalingstjenester i henhold til Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Kommunen benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune. Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. For å kontrollere at dette ikke skjer må kommunen, etter hvert regnskapsår, utarbeide en selvkostkalkyle som viser selvkostregnskapet for det enkelte gebyrområdet. Elementene i en selvkostkalkyle avviker fra kommunens ordinære driftsregnskap på enkelte områder og de to regnskapene vil, som eksemplet under viser, ikke være direkte sammenlignbare. Forskjeller mellom kommunens regnskap og selvkostregnskapet Regnskapsresultat Selvkostkalkyle Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente Indirekte driftsutgifter (netto) Driftskostnader Resultat I selvkostkalkyen inngår regnskapsmessige driftsinntekter, driftsutgifter eksklusiv regnskapsmessige avskrivninger, kalkulatoriske avskrivninger og rentekostnader, samt henførte indirekte driftsutgifter (administrasjonsutgifter). Ved beregning av kalkulatoriske avskrivninger skal det i selvkostberegningene gjøres fratrekk av fremmedfinansiering. Kalkulatorisk rentekostnad inngår ikke i kommunens driftsregnskap, men representerer en alternativ avkastning kommunen går glipp av ved at kapital er bundet i anleggsmidler. Den kalkulatoriske rentekostnaden beregnes med utgangspunkt i anleggsmidlenes restavskrivningsverdi og en kalkylerente. Kalkylerenten er årsgjennomsnittet av 5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng. I 2015 var denne lik 1,95 %. Retningslinjene fastsetter regler for henføring av relevante administrasjonsutgifter som kan inngå i selvkostgrunnlaget. Videre er det bestemt at eventuelle overskudd skal avsettes til bundne selvkostfond. Et overskudd fra et enkelt år skal tilbakeføres til brukerne i form av lavere gebyrer i løpet av en femårsperiode. En generasjon brukere skal ikke subsidiere neste generasjon, eller omvendt. Kostnadene ved tjenestene som ytes i dag skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette innebærer at dersom kommunen har overskudd som er eldre enn fire år, må dette i sin helhet gå til reduksjon av gebyrene det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2015 i sin helhet være disponert innen I tillegg til å utarbeide en etterkalkyle for hver betalingstjeneste må kommunen også utarbeide forkalkyler i forkant av budsjettåret for å estimere drifts- og kapitalkostnader for neste økonomiplanperiode. Forkalkylene gir grunnlaget for kommunens gebyrsatser. Ved budsjettering er det en rekke usikre faktorer, herunder fremtidig kalkylerente, utvikling av antall brukere og generell etterspørsel. I tillegg til å overholde generasjonsprinsippet bør kommunen ha målsetning om minst mulig svingninger i de kommunale gebyrene. 20

23 SAMLET ETTERKALKYLE 2015 Etterkalkylene for 2015 er basert på regnskap datert 9. februar Etterkalkyle selvkost 2015 Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Feiing Totalt Gebyrinntekter Øvrige driftsinntekter Driftsinntekter Direkte driftsutgifter Avskrivningskostnad Kalkulatorisk rente (1,95 %) Indirekte netto driftsutgifter Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente (1,95 %) Sjablongmessig indir. Kap.kostn. (5 % av indir.dr.kostn.) Driftskostnader Resultat Kostnadsdekning i % 106,8 % 95,5 % 125,6 % 65,7 % 148,3 % 111,2 % Selvkostfond/fremførbart underskudd /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond +/- Kalkulert renteinntekt/-kostnad selvkostfond (1,95 %) Selvkostfond/framførbart underskudd Etterkalkylen for 2015 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS som har mer enn 12 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. Selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune benyttes av flere enn 230 norske kommuner. 21

24 NOTE 19: USIKRE FORPLIKTELSER OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN MÅSØY INDUSTRIEIENDOM KF Det pågår fortsatt en sak mellom Måsøy Industrieiendom KF og ene leietakeren. Det er tvist om hvilke kostnader som skal dekkes av leietakeren. Gjennom 2015 har leietakeren bevisst holdt igjen deler av husleien. På grunn av at leietakeren også gjorde dette i 2013 og 2014 har foretaket hatt problemer med likviditeten sin. Derfor har Måsøy kommune måtte gi likviditetslån for at foretaket skal kunne dekke sine løpende forpliktelser. Denne saken er sendt videre til tingretten, og det er usikkert hva resultatet blir. NOTE 20: SPESIFIKASJON AV UVANLIGE OG VESENTLIGE POSTER OG TRANSAKSJONER Måsøy kommune har intet tilfelle i regnskapet NOTE 21: VIRKNING AV ENDRINGER AV REGNSKAPSPRINSIPPER, - ESTIMATER OG KORR. AV TIDLIGERE ÅRS FEIL KONTO OU-TREKK I årets føringer ble det oppdaget at balansekontoen til OU-trekk ikke var nullstilt i årsavslutningen til Her avsettes det gjennom året til å betale OU-trekkene. Kommunen er ansvarlig for 2/3 av innbetalingen her. Dette beløpte seg til en kostnad for 2014 på kr ,89, og ville forverret fjorårets regnskapsmessige overskudd med tilsvarende. Dette måtte kostnadsføres i 2015 sammen med årets kostnader. KUNSTGRESSDEKKET I 2014 valgte Måsøy kommune å bytte ut kunstgressdekket på kunstgressbanen. I starten av prosjektet tok kommunen opp lån for å finansiere denne investeringen. På samme tid ble det søkt om spillemidler, og kommunen fikk gaver fra eksterne aktører. På slutten av året ble det gjort en feil da hele det budsjetterte beløpet på bruk av lån ble ført. Dermed avsatte vi de ekstra midlene på bundne fond. Midlene skulle vært tilbakeført som en nedbetalingsdel på lånet i kommunalbanken. For ikke å skape store feil i avstemmingene i balansen valgte vi å rette opp denne feilen i regnskapet Dermed vil det ikke være store avvik mellom årsoppgavene fra banken og balanseverdiene. 22

25 NOTE 22: EIENDELER, GJELD OG EK OVERDRATT/MOTTATT TIL/FRA KOMMUNALE FORETAK VED ETABLERING/AVVIKLING Måsøy kommune har ikke overdratt midler til eller mottatt midler fra de kommunale foretakene. NOTE 23: MELLOMVÆRENDE MED KOMMUNALE FORETAK/ 27 Måsøy kommune har ingen fordringer eller gjeld til kommunale foretak eller interkommunalt samarbeid. NOTE 24: OVERFØRINGER TIL/FRA 27-SAMARBEID Måsøy kommune har ikke fått eller overført midler til/fra 27-samarbeid. NOTE 25: ÅRSVERK I Måsøy kommune har vi 133,29 årsverk. Regnskapsåret Antall årsverk 133,29 Antall ansatte 198 Antall kvinner 129 Antall menn 69 Prosentandel kvinner 65,2 % Prosentandel menn 34,8 % Antall ledende stillinger 5,00 Antall kvinner i ledende st. 4,00 Antall menn i ledende st. 1,00 Prosentandel kvinner i led. 80,0 % Prosentandel menn i led. 20,0 % Antall ansatte på deltid 73 Antall kvinner på deltid 46 Antall menn på deltid 27 Prosentandel kvinner på deltid 63,0 % Prosentandel menn på deltid 37,0 % 23

26 DEL 3: VEDLEGG/HOVEDOVERSIKTER VEDLEGG 1: REGNSKAPSSKJEMA 1A DRIFT Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Regnskapsskjema 1A - drift Skatt på inntekt og formue , , , ,56 Ordinært rammetilskudd , , , ,00 Skatt på eiendom , , , ,20 Andre direkte eller indirekte skatter , , , ,71 Andre generelle statstilskudd , , , ,00 Sum frie disponible inntekter , , , ,47 Renteinntekter og utbytte , , , ,63 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg , , , ,98 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 1 252, Avdrag på lån , , , ,00 Netto finansinnt./utg , , , ,35 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger , ,88 Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk , , ,88 Bruk av ubundne avsetninger , , ,46 - Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger , , ,46 - Overført til investeringsregnskapet , , ,00 Til fordeling drift , , , ,12 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) , , , ,27 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk , ,85 VEDLEGG 2: REGNSKAPSSKJEMA 1B DRIFT Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Sentraladministrasjonen , , , ,40 Kultur og oppvekst , , , ,37 Helse og omsorg , , , ,75 Teknisk drift og utbygging , , , ,75 Fordeling til drift (jfr. 1A) , , , ,27 Skjema 1B viser sektorenes totale rammer. 24