Tillatelse til oppstart av brønner mot Ormen Lange Landanlegg i 2014

Transkript

1 A/S Norske Shell Postboks TANANGER Oslo, Deres ref.: Klif 1313 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4196 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Tillatelse til oppstart av brønner mot Ormen Lange Landanlegg i Miljødirektoratet gir tillatelse til oppstart av brønnene C2 og C5 på Ormen Lange-feltet mot landanlegget på Nyhamna i 2014 (opprinnelig 2013). Etter Miljødirektoratets vurdering vil de miljømessige forholdene ved metoden "oppstart av brønner mot land" være større, og ulempene mindre, enn ved metoden "oppstart av brønner mot rigg". Miljødirektoratet legger til grunn, basert på foreliggende opplysninger i søknaden og resultater fra gjennomførte undersøkelser og vurderinger, at oppstart av brønner mot land, kun vil medføre en marginal økning i utslippet til sjø. Selve utslippet fordrer ingen endring i eksisterende tillatelse til Ormen Lange Landanlegg, som regulerer utslippene fra den omsøkte aktiviteten. Herværende tillatelse til oppstart av brønner mot land i 2014 regulerer kun adgangen til oppstart av brønner mot Ormen Lange Landanlegg. Mengden kjemikalier som ankommer til Nyhamna skal rapporteres i tilknytning til egenrapporten for Norske Shell skal overvåke oppstart av brønner mot land og drift av avsaltingsanlegget (MPR-anlegget) utover det ordinære overvåkingsprogrammet for Ormen Lange Landanlegg. Rapport skal sendes Miljødirektoratet så snart den foreligger. Dersom oppstart av brønner mot land og drift av avsaltingsanlegget medfører ekstraordinære utslipp, skal avbøtende tiltak straks gjennomføres og melding skal sendes til Miljødirektoratet. Vedtaket, herunder fastsettelse av gebyrsats, kan påklages til Miljøverndepartementet. Vi viser til søknad fra A/S Norske Shell datert 23. august 2013 om tillatelse til oppstart av brønner på Ormen Lange-feltet (brønnene C2 og C5) mot landanlegget på Nyhamna i 2013, til e-post av 14. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 oktober 2013 og av 17. desember 2013 (endring av tidspunkt for oppstart av brønner mot land). Miljødirektoratet gir med dette, tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Tillatelsen gjelder i tillegg til eksisterende tillatelse til Ormen Lange Landanlegg av 4. juni Miljødirektoratet har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Miljødirektoratet videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker (BAT). De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, har vi uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i pkt. 3 flg. i tillatelsen av 4. juni Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen i den grad opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. For virksomheter som benytter slike stoffer som innsatsstoffer eller de dannes under produksjonen, er utslipp av stoffene bare omfattet av tillatelsen dersom dette fremgår uttrykkelig av vilkårene i tillatelsens pkt. 3 flg. eller utslippene er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. Vi vil understreke at all forurensning fra virksomheten isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter virksomheten å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av denne tillatelsen og gjeldende tillatelse av 4. juni 2007, plikter virksomheten å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi til Miljødirektoratets hjemmesider på internett, Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 2

3 Saksfremstilling og begrunnelse 1. Hva saken gjelder A/S Norske Shell har ved brev av 23. august 2013 søkt om tillatelse til oppstart av produksjonsbrønn C2 og C5 på Ormen Lange-feltet mot landanlegget på Nyhamna, hvor C2 er gjenværende brønn fra 2012-programmet. Dette medfører en økning i mengdene brønnkjemikalier som ilandføres og behandles på Nyhamna, og eventuell bruk og utslipp av emulsjonsbryter dersom det dannes emulsjoner i separasjonsanlegget på Nyhamna. Søknaden er begrunnet ut fra bl.a. miljømessige og økonomiske fordeler. Oppstart av brønner mot land ble tatt i bruk på Ormen Lange-feltet første gangen i 2010 (brønn D2 og D7) og i 2011 (brønn D1, D2 og D8) og 2012 (C6 og C7), jf. tillatelser av 9. juli 2010, 6. juni 2011 og 15. november Omsøkt operasjon var opprinnelig planlagt startet opp i månedsskiftet november/desember 2013, men er nå utsatt til i første halvdel av 2014 pga. riggtilgjengelighet (jf. e-post fra Norske Shell av 17. desember 2013). Ifølge Norske Shell vil brønnene bli startet opp i serie, med en måneds mellomrom. Oppstart av brønner mot rigg Norske Shell har tillatelse til forbruk og utslipp av kjemikalier på Ormen Lange-feltet i forbindelse med brønnoppstartsoperasjoner, dvs. oppstart av brønner mot rigg, jf. tillatelse til bore- og brønnoperasjoner av 7. juli 2005, sist endret 12. desember Med denne metoden åpnes brønnene mot riggen for senere å bli koblet til transportrørledninger til Nyhamna når brønnene er rene. Hydrokarboner i brønnstrømmen blir da brent (faklet) fra boreriggen, mens ikke-brennbare brønnkjemikalier sendes til land som farlig avfall, gjenvinnes hvor dette er mulig eller slippes ut over bord på riggen. Med oppstart av brønner mot rigg mottar anlegget på Nyhamna bare rester av brønnkjemikaliene fra brønnsoppstartsoperasjonene. Noe av kjemikaliene går også tapt i formasjonen. Omsøkt metode oppstart av brønner mot land Med denne metoden åpnes brønnene direkte mot land, dvs. at brønnstrømmen (hydrokarboner og brønnkjemikalier) ledes utenom riggen og via eksisterende transportrørledninger til Nyhamna. Behandling av brønnkjemikalier vil da skje på Nyhamna. Med oppstart av brønner mot land mottar anlegget større mengder kjemikalier over en kortere periode. Den omsøkte metoden er ikke omfattet av gjeldende tillatelse til Ormen Lange Landanlegg av 4. juni Tillatelse til drift av Ormen Lange Landanlegg omfatter ilandføring og prosessering av ubehandlet brønnstrøm (gass og kondensat) fra Ormen Lange feltet, jf. tillatelse av 4. juni Norske Shell anser fordelen med den omsøkte metoden oppstart av brønner mot land til å være den miljømessige gevinsten knyttet til utslipp til luft og sjø og generering av farlig avfall offshore. Metoden eliminerer fakling og brenning av hydrokarboner ved oppstart av brønner offshore og i tillegg utslipp til sjø offshore. Metoden gir også selskapet en økonomisk fordel i forhold til total riggtid. Oppstart av brønner mot land vil imidlertid øke belastningen av salter og organisk stoff inn på MEG-regenereringsanlegget og vannbehandlingsanlegget på Nyhamna. 3

4 Miljødokumentasjon konsekvenser ved oppstart av brønner mot land Konsekvensene ved å føre den ubehandlede brønnstrømmen mot Ormen Lange Landanlegg, er vurdert for brønnoppstarten i 2010, 2011 og Norske Shell har ved hver brønnoppstart fått gjennomført en miljøvurdering i forkant av brønnoppstarten, etterfulgt av en miljøovervåking under oppstarten, jf. bl.a. Aquateam-rapport Miljøvurdering 2012 (nr ) og Overvåking 2012 (nr ). Norske Shell planlegger å benytte de samme brønnkjemikaliene som i 2012, med unntak av baseolje som ikke vil bli benyttet i Forskjellen mellom brønnåpningen i 2012 og 2014 er at brønnene i 2012 ble åpnet samtidig, mens de i 2014 planlegges startet opp med en måneds mellomrom. Basert på erfaringene og resultatene fra tidligere brønnoppstarter mot land, er det for 2014 kun gjennomført en forenklet miljøvurdering, jf. Aquateam-rapport nr Ifølge Aquateam viser analyser av avløpsvannet fra vannbehandlingsanlegget, både under og etter oppstart av brønner mot land, at vannbehandlingsanlegget har kapasitet til å kunne håndtere endringen i vannsammensetning ved oppstart av brønner mot land. Med unntak av PAH og kvikksølv, ble innholdet av utslippskomponenter (bl.a. TSS, TOC, ammonium, MEG (Monoetylenglykol) og alkylfenoler) analysert til å være lavere eller tilsvarende bakgrunnsundersøkelsen. Norske Shell vurderer at det er lav miljørisiko forbundet med oppstart av brønner mot land i Vurderingen er basert på erfaringer og resultater fra overvåkingen og tilhørende undersøkelser under oppstart av brønner mot land i 2010, 2011 og Norske Shell planlegger å overvåke brønnoppstarten i 2014, tilsvarende som for 2010, 2011 og Bruk av midlertidig avsaltingsanlegg (MPR-anlegg) for rensing av MEG Eksisterende avsaltingsanlegg for reduksjon av saltinnhold i resirkulert MEG, har for liten kapasitet. Saltinnholdet reduseres derfor vha. et midlertidig avsaltingsanlegg (MPR GlycolateTM) før og etter oppstart av brønner mot land. Avløpsvannet fra avsaltingsanlegget blir sendt til vannbehandlingsanlegget (system 39). For å sikre overholdelse av utslippsgrensene i forbindelse med drift av avsaltingsanlegget, planlegger Norske Shell å gjennomføre et overvåkingsprogram (inkluderer kjemisk og økotokstesting av avløpsvannet), før, under og etter at driften av avsaltingsanlegget er stoppet, dvs. før oppstart av brønner mot land for å redusere belastningen på system Oppsummering av miljøvurderinger kunnskapsgrunnlaget Miljødirektoratet har i det etterfølgende beskrevet ulike forhold ved metoden oppstart av brønner mot land som er av betydning for vår avgjørelse i saken. For nærmere detaljer og ytterligere vurderinger viser vi til virksomhetens søknad av 23. august Kjemikalier som ankommer Nyhamna ved oppstart av brønner mot land i 2014 Forbruk og utslipp av brønnkjemikalier i forbindelse med oppstart av brønner mot rigg, er tidligere vurdert og regulert i tillatelsen til bore- og brønnoperasjoner for Ormen Lange av 7. juli 2005, sist endret 12. desember Tabellen nedenfor gir en oversikt over mengden brønnkjemikalier som er forventet å ankomme Nyhamna ved oppstart av brønner mot land i For nærmere detaljer om 4

5 kjemikaliene viser vi til søknaden av 23. august Norske Shell opplyser at alle kjemikaliene har vært gjenstand for en nærmere vurdering på stoffnivå for å kunne vurdere miljørisiko og skjebnen til de kjemiske stoffene som forventes å ankomme Nyhamna ved oppstart av brønner mot land. Anvendelse Kjemikalietype Fargekategori HMS-regelverket offshore Brønnkjemikalier Salter og andre kjemikalier Til Nyhamna (tonn) Gul 75,8 MEG (frostvæske) Grønn 188,3 Salter og andre kjemikalier Grønn 138,9 Beredskapskjemikalium på Nyhamna Emulsjonsbryter Gul 61 Totalt 464 I tilfelle mulig emulsjonsdannelse i prosessanlegget på Nyhamna, har Norske Shell søkt om eventuell bruk av emulsjonsbryter (dvs. EB8974) som beredskapskjemikalium dersom problemer med seperasjon av MEG/vann fra kondensat. Emulsjonsbryter ble benyttet oppstrøms separatoren under oppstart av den første brønnen i Den er ikke benyttet ved senere brønnoppstarter Boreoperasjon oppstart av brønner i 2014 Boreoperasjonen er den samme for metodene oppstart av brønner mot rigg og oppstart av brønner mot land. Forskjellen mellom metodene er relatert til brønnåpningsprosessen. Borekampanjen i 2014 omfatter to brønner; C2 og C5. Den første brønnen er planlagt startet opp i slutten av desember og den neste en måned senere pga. riggtilgjengelighet og driftsmessige årsaker. Nedenfor er brønnåpningsprosessen beskrevet: West Navigator er forbundet til brønnen og trykket økes gradvis til ventilen er helt åpen. Brønnen står åpen i ca. 24 timer før den startes: o Oppstart av brønn mot rigg: Væske (brønnkjemikalier, MEG, vann og kondensat) og gass separeres på West Navigator. Gass og kondensat fakles og resterende væske resirkuleres, samles opp som avfall eller slippes ut til sjø (offshore). o Oppstart av brønn mot land: Væske (brønnkjemikalier, MEG, vann og kondensat) og gass sendes via bunnramme C gjennom 16 tommers rørledninger og videre til 30 tommers transportrørledninger som går til Nyhamna. Brønnen åpnes og renses for brønn- og kompletteringsvæsker mot transportrørledninger (ca. 50 prosent av væskene) Brønnen lukkes for BOP frakobling Brønnen stabiliserer seg i ett par dager Brønnen åpnes gradvis for produksjon og de resterende brønnvæskene sendes til Nyhamna via transportrørledninger Norske Shell opplyser at brønnkjemikaliene i 2014 er de samme som for 2012, med unntak av baseolje som ikke vil bli benyttet under brønnåpningen i 2014: 5

6 Packer Fluid (Packervæske): inneholder ferskvann og MEG, tilsatt oksygenfjerner og komponenter for ph justering Carrier Fluid: består av ferskvann og NaCl tilsatt kompletteringsvæske, enzymer og organiske syrer Breaker Fluid: inneholder NaCl tilsatt kompletteringsvæske, organiske syrer og løsemidler SFDIF (Solids Free Drilling Fluid): En partikkelfri borevæske som hovedsakelig består av ferskvann, NaCl og MEG, og i tillegg organiske syrer, vannbasert borevæske og kompletteringsvæske Brine: består av ferskvann, MEG, NaCl tilsatt oksygenfjerner og kjemikalier for ph justering Brønnåpningsmetoden i 2014 er tilsvarende brønnåpningen i 2010, dvs. at brønnene åpnes med en måneds mellomrom. Ifølge Norske Shell vil brønnkjemikaliene ankomme Nyhamna i løpet av dag 3 og 4 (kjemikaliene bruker tre dager fra feltet til landanlegget, men fordi strømningshastigheten er lav og laminær vil noen av kjemikaliene trenge 4-5 dager). Norske Shell antok i søknad av 12. mai 2010 at ca. 50 prosent av brønnkjemikaliene tilbakeproduseres når den første brønnen åpnes, hvorav ca. 80 prosent ankommer Nyhamna dag tre og 20 prosent på dag fire, eventuelt dag fem.for den resterende 50 prosenten som fordeler seg i reservoarformasjonen, har Norske Shell antatt at ca. 10 prosent ankommer Nyhamna i løpet av den første måneden og 40 prosent i løpet av de neste to til seks måneder Miljøkonsekvenser oppstart av brønner mot land a) Kjemikalienes innvirkning på prosessanlegget Norske Shell forventer at oljeløselige komponenter følger gass- og kondensatfasen, mens vannløselige komponenter følger MEG- og vannfasen til rik-meg lagertanker, og derfra til MEGregenereringsanlegget, hvor vannet fjernes (kokes av). Ifølge Norske Shell har rik-meg lagertankene god bufferkapasitet som muliggjør utjevning av flere dagers produksjon fra Ormen Lange feltet før prosessanlegget må håndtere MEG- og vannstrømmene. Når brønnkjemikaliene ankommer Nyhamna, vil de kunne påvirke belastningen og eventuelt ytelsen til prosessanlegget. Brønnkjemikaliene kan ha en negativ effekt på separasjonen av vann/meg fra kondensatet, gi risiko for økt konsentrasjon av MEG i vannfasen og økt belastning i det biologiske renseanlegget. Under oppstart av første brønn mot land (D7) i 2010 ble det benyttet emulsjonsbryter oppstrøms separatoren for å forhindre mulig emulsjonsdannelse og vanskelig separasjon av kondensat og vann. Emulsjonsbryteren viste seg imidlertid å være overflødig, og er ikke benyttet ved senere brønnåpninger, men er omsøkt som et eventuelt beredskapskjemikalium. Pga. økt innhold av partikler i brønnvæsken som ankommer Nyhamna ved brønnåpning, vil det være behov for å bytte filtrene oppstrøms rik-meg-tankene oftere enn ved normal drift. Oppstart av brønner mot land medfører ca. seks filterbytter, mot normalt ca. ett bytte pr. måned. Ved bytte av filter, må ventilen inn på rik-meg-tanken stenges og MEG/vann-blandingen (ca. 85 prosent MEG) sendes til offspec-kavernen, inntil nytt filter er satt inn (ca. 1 m 3 væske føres til offspec-kavernen hver gang filteret byttes). Pga. det økte behovet for filterbytte under oppstart av brønner mot land, vil noe av kjemikaliene finne veien til vannbehandlingsanlegget via kavernen, uten at det har vært gjennom MEG-regenereringsanlegget. Ifølge Norske Shell har filterbyttene medført ca. 10 prosent økning av MEG-belastningen inn på vannbehandlingsanlegget i løpet av en dag. Da dette vannet blandes med store vannmengder, med 6

7 fire til fem døgns oppholdstid i buffertanken oppstrøms det biologiske renseanlegget, er det ifølge Norske Shell, ikke påvist noen negativ innvirkning på renseeffekten av MEG eller utslipp av TOC fra renseanlegget. b) Kjemikalienes innvirkning på vannbehandlingsanlegget og utslipp til sjø Kondensert vann fra MEG-regenereringsanlegget sendes til vannbehandlingsanlegget. Her renses vannet både fysisk (MPPE-oljeekstraksjonsenhet), biologisk (bakteriell nedbryting) og kjemisk (koagulering og flotasjon) før det slippes ut til sjø. Buffertanken i vannbehandlingsanlegget mottar normalt m 3 /time, hvorav ca. 10 m 3 /time fra MEG-regenereringssystemet. Ifølge Norske Shell opererer vannbehandlingsanlegget på ca. 50 prosent av hydraulisk kapasitet og på 25 prosent mht. organisk belastning. Under oppstart av brønner mot land er det forventet en økning av organiske syrer fra MEGregenereringsanlegget noen dager etter brønnåpningen, og i tillegg noe natriumacetat og natriumformiat fra offspec-kavernen. Formiat og acetat er lettnedbrytbare forbindelser som vil kunne øke den organiske belastningen med ca. 10 posent i en kort periode dersom MEG-buffertank og buffertanken oppstrøms det biologiske renseanlegget ikke benyttes. Dette vil kunne gi noe høyere TOC-verdier i utslippsvannet på døgnbasis. Ifølge Aquateam vil vannbehandlingsanlegget håndtere økningen i den organiske belastningen forutsatt at eksisterende bufferkapasitet i anlegget benyttes, og driftsoppfølgingen av anlegget er god. Norske Shell opplyser at alle vannløselige brønnvæsker som ankommer Nyhamna føres direkte til rik-meg-lagertank for utjevning over 7-10 dager slik at MEG/vann inn på innløpsseparatoren til MEG-regenereringsanlegget blir tilnærmet uendret i forhold til normal drift. Tilsvarende vil det kondenserte vannet fra MEG-regenereringsanlegget utjevnes i bufferbassenget oppstrøms det biologiske rensetrinnet over flere døgn (3-4 døgn). Norske Shell forventer at mer enn 99 prosent av ekstra tilført organisk stoff blir fjernet i det biologiske renseanlegget, fordi økningen i vannmengder og TOC-konsentrasjoner utjevnes oppstrøms det biologiske rensetrinnet kapasiteten i det biologiske renseanlegget er god eddiksyre og maursyre er lettnedbrytbare stoffer Behandling av økte vannmengder som følge av oppstart av brønner mot land, vil medføre økt bruk av vannbehandlingskjemikalier (bl.a. fosforsyrer, urea, aluminium klorid, jern klorid, kationisk and anionisk polymer). Ifølge Aquateam (Rapport nr ) vil økningen utgjøre ca. 1 prosent på årsbasis. Det økte kjemikaliebehovet antas å øke slammengden fra vannbehandlingsanlegget med mindre enn 0,25 prosent på årsbasis. Det er i denne vurderingen ikke tatt hensyn til behovet for økt bruk av vannbehandlingskjemikalier som følge av tilførsel av avløpsvann fra midlertidig avsaltingsanlegg (MPR-anlegget). Anlegget er nærmere omtalt under punkt c). Prosessanlegget og vannbehandlingsanlegget på Nyhamna overvåkes kontinuerlig. Konsekvensene ved oppstart av brønner til land er vurdert og dokumentert av Norske Shell. Første gangen i 2010 og senere i 2011 og 2012, hvor produsert vann ble overvåket oppstrøms og nedstrøms vannbehandlingsanlegget, før og under oppstart av brønner mot Ormen Lange Landanlegg. Etter hver brønnoppstart har Norske Shell gjennomført en kjemisk og økotoksikologisk karakterisering av 7

8 vannstrømmer for vurdering av miljørisiko. Til å gjennomføre miljøovervåkingen i 2010, 2011 og 2012 har Norske Shell engasjert Aquateam. Nedenfor er noen av resultatene fra miljøovervåkingen gjengitt: Oppstart av brønner mot land ga ingen vesentlig økning i belastningen til renseanlegget sammenlignet med økninger som skyldes normal drift. Oppstart av brønner mot land hadde ingen negativ innvirkning på driften av renseanlegget eller kvaliteten på avløpsvannet til sjø, verken mht. miljøgifter, giftighet eller mht. eksisterende konsesjonsparametere, med unntak av PAH, hvor konsentrasjonen var høyere under oppstart av brønner mot land. Det biologiske renseanlegget viste god renseeffektivitet under åpning av brønner mot land. Anlegget har ekstra kapasitet mht. økt organisk belastning så fremt anlegget opereres på en slik måte at belastningen økes gradvis og unngår sjokkøkning av belastningen. Miljørisikovurderinger viser at det er lav miljørisiko forbundet med utslipp til sjø fra Ormen Lange Landanlegg: o For brønnåpningen (som skjedde samtidig (back to back)) er PEC/PNEC < 1 basert på 100 gangers fortynning i nærområdet. o Resultatene fra økotokstesting av avløpsvannet viste lav toksisitet (L(E)C 50 > 70 prosent avløpsvann) både i basisundersøkelsen og under oppstart av brønner mot land. o Teoretisk beregnet toksisitet basert på målt sammensetning av utslippsvannet fra anlegget er sammenliknet med målt toksisitet på utslippsvannet. Det ble funnet godt samsvar mellom disse. Aquateam antar derfor at overvåkingsprogrammet har klart å identifisere de viktigste stoffene som bidrar til toksisitet. Resultatene fra Microtox, MARA og Skeletonema, som er benyttet for å kartlegge toksisiteten gjennom renseanlegget, viser at toksiske stoffer fjernes effektivt i det biologiske renseanlegget. Norske Shell planlegger å overvåke brønnoppstarten i 2014 utover det ordinære overvåkingsprogrammet for Ormen Lange Landanlegg tilsvarende som i 2010, 2011 og 2012, dvs. ekstra prøvetaking og analyse både før, under og etter brønnoppstarten for å overvåke eventuelle effekter og for å sikre overholdelse av utslippsgrensene til sjø. Overvåkingsprogrammet inkluderer kjemisk og økotoksikologisk testing før oppstart av brønner til land (dvs. etter at avsaltingsanlegget er stanset), under oppstarten og etter oppstart (dvs. før avsaltingsanlegget settes i drift igjen). c) Bruk av midlertidig avsaltingsanlegg for rensing av MEG MEG som tilføres og transporteres sammen med gass og kondensat i rørledninger fra Ormen Langefeltet til Nyhamna, regenereres i prosessanlegget på Nyhamna. Regenereringsanlegget er imidlertid ikke tilstrekkelig for fjerning av salter fra MEG-en. Saltene er i tillegg til klorid- og natriumioner, også organiske syrer som formiat og acetat. Ifølge Norske Shell er den maksimale konsentrasjonen av salter per dags dato innenfor akseptabelt nivå mht. korrosjon. Eksisterende avsaltingsanlegg på Nyhamna har for lav kapasitet til å holde saltinnholdet i MEG-en på et akseptabelt nivå over tid. Norske Shell planlegger derfor å benytte en mer effektiv ionebytter (MPR GlycolateTM) til rengjøring av MEG før og etter oppstart av brønner mot land i MPR-anlegget er et to-trinns ionebytteanlegg som fjerner både kationer og anioner fra MEG (består av en anion- og en kation-veksler). Regenerering av ionebyttemasse gjør at det genereres et 8

9 avfallsvann med høyt innhold av salter og organiske syrer, som krever behandling. Ulike løsninger har vært vurdert; rensing av avfallsvannet i vannbehandlingsanlegget på Nyhamna (system 39) og leveranse til godkjent mottaker for farlig avfall (herunder eksport til Danmark). Avløpsvannet fra MPR-anlegget er planlagt behandlet i vannbehandlingsanlegget på Nyhamna. Norske Shell fikk gjennomført en skrivebordstudie og laboratorieforsøk høsten 2012 for å vurdere miljøkonsekvensene ved håndtering av avfallsvannet fra det midlertidige MPR-anlegget i vannbehandlingsanlegget på Nyhamna, dvs. med og uten utjevning før rensing. Studien og laboratorieforsøket ble gjennomført av Aquateam (rapport ): Avløpsvannet fra MPR-anlegget vil inneholde forhøyede nivåer av formiat og acetat, korrosjonsinhibitor og avleiringshemmer. Ifølge Aquateam er det svært viktig å kontrollere den biologiske aktiviteten i MBBR-reaktorene før tilførsel av avfallsvann til buffertank. Det samme gjelder ph-justering for å sikre at DAF-anlegget opererer optimalt. En for høy konsentrasjon av salter vil redusere renseeffekten i det biologiske renseanlegget. Det er også usikkerhet knyttet til hvordan Cl-konsentrasjonen håndteres i MBBR-reaktorene. Aquateam anbefaler derfor å etablere en detaljert overvåkingsplan for kontroll med tilførsel av avfallsvann fra avsaltingsanlegget, herunder toksisitetstesting av avløpsvannet til sjø. Norske Shell opplyser at avløpsvannet fra MPR-enheten vil bli ph-nøytralisert før det rutes til buffertank for behandling sammen med produsert vann i det biologiske renseanlegget (system 39). For å sikre overholdelse av utslippsgrensene for system 39, vil det bli gjennomført et prøvetakingsprogram i forbindelse med drift av avsaltingsanlegget: Kartlegging av system 39 før oppstart av MPR-anlegget, inkluderer kjemisk og økotokstesting Prøvetaking og analyse av avløpsvannet fra system 39 (inklusive kjemisk og økotokstesting) før oppstart av avsaltingsanlegget, under drift av anlegget og etter at driften av avsaltingsanlegget er stoppet (dvs. før brønnåpning). d) Avbøtende tiltak og beredskap 2014 Norske Shell planlegger også for 2014 å ha en emulsjonsbryter i beredskap for mulig bruk i produksjonsanlegget på Nyhamna under oppstart av brønner til land. Videre opplyses at dersom det oppstår behov for tømming og midlertidig lagring av ubehandlet vann, vil følgende beredskapsløsninger kunne tas i bruk: Vann kan pumpes fra anlegget til en lekter for midlertidig lagring for senere å bli pumpet tilbake for behandling i vannbehandlingsanlegget. Lekteren vil ifølge Norske Shell kunne være på Nyhamna 1-2 dager etter bestilling. I tillegg vil en mindre lekter stå klar på Nyhamna i beredskap. Vann kan pumpes fra anlegget og over på tankbil og transporteres til behandlingsanlegg. 3. Saksgang Søknad av 23. august 2013 om tillatelse til oppstart av brønnene C2 og C5 mot Ormen Lange Landanlegg i 2014 (opprinnelig 2013), er behandlet i samsvar med forskrift om begrensning av forurensning av 1. juni 2004 kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. 9

10 Søknad om oppstart av brønner mot land ble kunngjort i dagspressen og sendt på høring til relevante myndigheter og miljøvernorganisasjoner ved vårt brev av 23. oktober Søknaden har også vært lagt ut til offentlig innsyn i Aukra kommune og på Miljødirektoratets nettsider ( Miljødirektoratet har mottatt uttalelser fra Statens strålevern (brev av 11. november 2013), Fiskeridirektoratet (brev av 20. november 2013), fra Havforskningsinstituttet (brev av 20. november 2013) og fra Kystverket (e-post av 25. november 2013). Statens strålevern uttaler at denne type operasjoner ikke vil medføre bruk eller utslipp av radioaktive stoffer utover Norske Shells tillatelse og har derfor ingen merknader til at Norske Shell får tillatelse til de omsøkte operasjonene. Havforskningsinstituttet uttaler at de har ingen vesentlige innvendinger mot de planlagte operasjonene siden de negative konsekvensene på marint miljø er forventet å bli lave, men forventer at Miljødirektoratet setter spesifikke krav om at utslippene av forurensende stoffer fra vannbehandlingsanlegget til sjø holdes så lave som mulig, og bedriften pålegges å kontrollere og overvåke utslippene til sjø. Fiskeridirektoratet viser til at det er klare fordeler ved metoden oppstart av brønner mot land, både de miljømessige gevinstene og redusert sikkerhetsrisiko offshore. Direktoratet forventer at eksisterende rørledninger benyttes og at fiskeriaktiviteten i området vil være sporadisk fiske med trål og konvensjonelle fiskeredskap grunnere enn 500 meter. Når det gjelder merknader knyttet til utslipp til sjø og eventuelle konsekvenser for biologiske ressurser antas disse ivaretatt av Havforskningsinstituttet. Kystverket har ingen merknader til søknaden. Norske Shells kommentarer til uttalelsene: Statens Strålevern: Kommentaren tas til etterretning. Havforskningsinstituttet: Dagens utslippstillatelse inneholder spesifikke krav til utslipp. Det er etablert målinger for å kontrollere og overvåke utslippene til sjø. Vi er i tillegg pålagt å ha så lave utslipp som mulig i henhold til BAT kravet, og vil tilstrebe oss dette også i forbindelse med oppstart av brønnene mot land. Videre vil utslippene til sjø bli ekstra overvåket før, under og etter oppstart av brønner. Fiskeridirektoratet: Kommentaren tas til etterretning. 4. Miljødirektoratets vurdering Ved avgjørelse om tillatelse til oppstart av brønner mot land skal gis av og hvilke vilkår som i tilfelle skal stilles, har Miljødirektoratet vurdert de forurensningsmessige sidene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre, jf. fl. 11 fjerde ledd. Det er i denne forbindelsen lagt vekt på ivaretakelsen av lovens formål og retningslinjene nedfelt i fl. 2, herunder 2 nr. 1, nr. 3 og nr

11 Ved avgjørelse om tillatelse etter forurensningsloven, skal Miljødirektoratet også ta hensyn til bestemmelsene i naturmangfoldloven 8-12 om bl.a. kunnskapsgrunnlaget, føre var-prinsippet, økosystemtilnærmingen og samlet belastning. I tillegg skal vi vurdere forvaltningsmålene i 4-5. Vi skal også ta stilling til miljøkonsekvensene av tiltaket i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfold skal ivaretas på lang sikt, og slik at artene vil forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Vannforskriften oppstiller miljømål for vannforekomster (for eksempel en fjord) og opererer med økologisk og kjemisk tilstandsklasse for vannforekomster. Dersom utslippet, som følge av oppstart av brønner mot land, medfører at resipienten utenfor Nyhamna (her Julsundet og Harøyfjorden) endrer tilstandsklasse i negativ retning, vil det foreligge en forringelse. Forringelse tillates ikke med mindre det er adgang til å gjøre unntak, jf. vannforskriften 12. Det må derfor vurderes om kravene i vannforskriften er til hinder for å gi tillatelse etter forurensningsloven til oppstart av brønner mot land. Sjøresipienten (Harøyfjorden) utenfor Ormen Lange Landanlegg tilhører vannregionen i Møre og Romsdal. Vannforekomsten er av Fylkesmannen i Møre og Romsdal tilstandsklassifisert til å ha god økologisk tilstand. Ved vurdering av miljømessige ulemper har Miljødirektoratet tatt utgangspunkt i vedlagt og tidligere innsendt miljødokumentasjon, resultater fra resipientovervåking og høringsuttalelser. a) Kjemikalievurderinger, kjemisk og økotoksikologisk karakterisering Ifølge Norske Shell er forbruket av brønnkjemikalier i 2014 ("worst case") større enn i 2012, men hvor brønnkjemikaliene er de samme, med unntak av baseolje som ikke vil bli benyttet under brønnåpning i Det totale volumet av brønnkjemikalier til land vil også være større i 2013 enn for 2011 og 2012 som følge av at brønnene åpnes med en måneds mellomrom og ikke i serie. Det er også for brønnåpningen i 2014 forventet at ca. 2/3 av kjemikaliene ankommer Nyhamna, jf. Aquateam-rapport Virksomheten har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at Norske Shell i planleggingen av operasjonen (dvs. oppstart av brønner mot land) legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av beste tilgengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratets regulering av kjemikalier offshore er basert på en inndeling av kjemikaliene på stoffnivå i fargekategorier etter deres iboende økotoksikologiske egenskaper, jf. HMS-regelverket. Klifs regulering fokuserer på enkeltstoffer og ikke på stoffblandinger (handelsprodukter). Unntak fra dette er kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori som det kun unntaksvis gis tillatelse til bruk og utslipp av. Dette er stoffer som er lite nedbrytbare og samtidig viser høyt potensial for bioakkumulering eller er svært akutt giftige. I tillegg til fargekategori legger vi vekt på vurderinger av mulige miljøeffekter ved utslipp til sjø, både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. 11

12 Kjemikalier som inneholder ett eller flere miljøfarlige stoff i Miljødirektoratets røde kategori er kjemikalier som brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Kjemikalier i Miljødirektoratets gule og grønne fargekategori er kjemikalier som brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftig. Brønnkjemikaliene som ankommer Nyhamna, har denne egenskapen. Det samme har emulsjonsbryteren som er planlagt benyttet som beredskapskjemikalium på Nyhamna. Fargekategorier og kjemikalievurderinger som brukes offshore kan imidlertid ikke overføres direkte til virksomheter med utslipp fra land, herunder PLONOR-kjemikaliene (grønn kategori), som i mindre grad reguleres offshore. Kjemikalier i grønn kategori er av OSPAR vurdert til ikke å medføre risiko for skade ved utslipp offshore (i åpent hav). Med utslipp fra land i grunnere farvann med andre naturressurser og andre betingelser for spredning og fortynning, vil noen av disse stoffene kunne gi effekter av betydning for resipienten. Virksomheten plikter også for denne type kjemikalier å foreta en vurdering av potensiell miljøskade, da utslippssted (geografisk dyp, strømningsforhold, resipientkapasitet m.m.), tidspunkt og mengde vil påvirke risiko for miljøskade ved utslipp. For å sikre tilstrekkelig miljøvurdering og dokumentasjon av kjemikaliene som ankommer Nyhamna ved oppstart av brønner mot land, må kjemikalienes økotoksikologiske egenskaper benyttes. Ved resipientvurderinger og miljørisikovurderinger knyttet til iboende egenskaper, utslippsmengder, tid og sted, er det viktig at all relevant tilgjengelig økotoksikologisk dokumentasjon om kjemikaliene (testresultater og miljørisikovurderinger) benyttes. Norske Shell har ved vurdering av miljørisiko benyttet tilgjengelig HOCNF-data 1. Kjemikaliene som ankommer Nyhamna ved oppstart av brønner til land i 2012, er vurdert til ikke å ha negative økotoksikologiske konsekvenser ved utslipp til sjø, jf. Aquateam rapport av 27. mai 2013 (rapport nr og rapport nr ). For ytterligere kontroll med effekter av utslipp til sjø ved Nyhamna, er det i tillatelsen av 4. juni 2007 stilt krav om at Norske Shell med jevne mellomrom, skal gjennomføre en kjemisk og økotoksikologisk karakterisering av avløpsvannet fra Ormen Lange Landanlegg, jf. tillatelsens punkt 3.1. og 12. Undersøkelsen ble første gang gjennomført i 2008, jf. Aquateam rapport av 23. mars 2010 (rapport nr ). Våren 2010 ble det gjennomført en oppdatert kjemisk og økotoksikologisk undersøkelse (dvs. oppdatert bakgrunnsundersøkelse) i forkant av oppstart av brønner mot land i Norske Shell har som del av overvåkingen under oppstart av brønner mot land, både i 2010, 2011 og 2012, gjennomført en kjemisk og økotoksikologisk karakterisering av vannstrømmer. Resultatene fra undersøkelsene viser at det er lav miljørisiko forbundet med utslipp av renset avløpsvann fra Ormen Lange Landanlegg ved oppstart av brønner mot land. På bakgrunn av foreliggende resultater vurderer Miljødirektoratet at tiltaket ikke vil medføre miljøeffekter av betydning i resipienten. 1 HOCNF, Harmonized Offshore Chemical Notification Format 12

13 I tillegg til å dokumentere miljørisiko (akutt- og kroniske effekter), er resultatet fra kjemiske og økotoksikologiske karakteriseringer, et viktig grunnlag ved vurdering av hvilke komponenter som skal reguleres og utslippsgrenser som skal fastsettes for Ormen Lange Landanlegg. b) Overvåking av miljøpåvirkninger fra drift av Ormen Lange Landanlegg Miljøpåvirkningene fra drift av Ormen Lange Landanlegg ble undersøkt i 2007 og Undersøkelsen i 2010 inkluderte studier av hydrografi, sublittoral flora og fauna, tungmetaller, hydrokarboner i sediment og biota, og bløtbunnanalyser. Undersøkelsen er gjennomført av Det Norske Veritas (DNV), jf. rapport nr , 10. oktober Strandsoneundersøkelsene viste ingen påvirkning fra utslipp eller andre aktiviteter ved prosessanlegget. Ifølge DNV kan forskjellen i arter mellom stasjonene i Nyhamna og på østsiden av Gossen forklares ut fra naturlige variasjoner. Bløtbunnsundersøkelsen i og rundt Nyhamna i 2010, viser en samlet uforstyrret tilstand. Det var ingen funn av introduserte arter i Både metaller og organiske miljøgifter i sediment og biota var lave, og tilsvarer generelle bakgrunnsverdier. Ifølge DNV indikerer de miljømessige dataene at de tidvis "høye" temperaturendringer i resipienten som følge av kjølevannsutslippet fra Ormen Lange Landanlegg, ikke har noen observerbar innvirkning på det marine miljøet på Nyhamna. Norske Shell har også gjennomført blåskjellundersøkelser for påvisning av eventuelle biologiske effekter av utslipp av avløpsvann. Undersøkelsen ble gjennomført av NIVA i perioden mars til desember 2010, og dekker oppstart av brønner til land i 2010, jf. rapport Blåskjellstasjoner ble plassert 1) i utslippspunktet, 2) meter fra utslippet, 3) meter fra utslippet og 4) oppstrøms referansestasjonen. Ifølge NIVA viser resultatene fra undersøkelsen at risikoen knyttet til utslipp av avløpsvann fra Ormen Lange Landanlegg er lav, og at oppstart av brønner mot land i 2010 ikke ga noen tilleggseffekter. Basert på ovennevnte vurderer Miljødirektoratet at oppstart av brønner mot land ikke er i strid med forvaltningsmålene for naturtype, økosystemer og arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Miljødirektoratet vurderer også at tiltaket ikke vil påvirke økologisk tilstand i vannforekomsten. Vi vurderer det imidlertid som viktig at virksomheten, med jevne mellomrom, gjennomfører marine undersøkelser for å dokumentere eventuelle effekter i resipienten. c) Overvåking av brønnoppstarten mot land i 2014 Under oppstart av brønner til land i 2010, 2011 og 2012 ble det gjennomført ekstra prøvetaking og overvåking av vannbehandlingsanlegget og avløpsvannet som slippes ut til sjø. Overvåkingen er gjennomført iht. prøvetakings- og analyseprogrammet som ble forelagt Miljødirektoratet i forkant av søknaden i Norske Shell planlegger å overvåke brønnoppstarten i 2014 som i 2010, 2011 og Vannbehandlingsanlegget vil i forkant av brønnåpningen og etter at brønnåpningen er avsluttet, motta avløpsvann fra et midlertidig avsaltingsanlegg (MPR-anlegg). Avsaltingsanlegget stoppes mens brønnåpningen pågår for å unngå høye konsentrasjoner av salter inn på det biologiske rensetrinnet i denne perioden. Norske Shell opplyser at et detaljert overvåkingsprogram vil bli etablert for kontroll med tilførsel av avløpsvann fra avsaltingsanlegget (MPR-anlegget). Miljødirektoratet forventer at overvåkingsprogrammene som etableres i tilknytning til brønnoppstarten i 2014 og ved drift av MPR-anlegget, er tilstrekkelig for kontroll med 13

14 vannstrømmene inn på vannbehandlingsanlegget og eventuelle endringer som kan medføre redusert renseeffekt og overskridelser av utslippsgrenser til sjø. Vi viser i denne sammenheng til vårt brev av 31. mai 2013, tilsyn i juni 2013 (rapport U.miljodir) og brev av 18. november Vi forventer at Norske Shell har nødvendig kunnskap om og kontroll med den biologiske aktiviteten i MBBR-reaktorene før, under og etter oppstart av brønner mot land og ved tilførsel av avløpsvann fra MPR-anlegget for å sikre at utslippsgrensene overholdes. 5. Tillatelse til oppstart av brønner mot land i 2014 Miljødirektoratet finner å kunne gi Norske Shell tillatelse til oppstart av to brønner (dvs. brønnene C2 og C5) mot Ormen Lange Landanlegg i første halvdel av 2014 (dvs. åpne og rense brønnene før produksjon) på følgende bakgrunn: Det omsøkte tiltaket (oppstart av brønner mot land) vil medføre økt belastning på prosessanlegget og vannbehandlingsanlegget, men basert på foreliggende resultater og økotoksvurderinger forventer Miljødirektoratet at utslippsøkningen vil være marginal og til ikke å medføre miljøeffekter av betydning i resipienten. Samtidig vil tiltaket medføre reduksjoner i utslippet offshore som vil være større enn økningen i utslippet ved Nyhamna. Samlet sett anser Miljødirektoratet de miljømessige fordelene ved metoden oppstart av brønner mot land for å være større, og ulempene mindre, enn ved metoden oppstart av brønner mot rigg. I tillegg til foreliggende vurderinger av mulige miljøeffekter ved utslipp til sjø ved Nyhamna, har Miljødirektoratet vektlagt resultater fra gjennomførte undersøkelser og vurderinger av konsekvenser for prosessanlegget og vannbehandlingsanlegget, bl.a. vurderinger knyttet til separasjon, belastning og rensegraden i det biologiske renseanlegget. Vi legger til grunn at prosessanlegget og vannbehandlingsanlegget på Nyhamna fungerer som forutsatt i tillatelsen av 4. juni 2007, at Ormen Lange Landanlegg har tilstrekkelig utjevningskapasitet (buffertank og offspec-kaverne) til å håndtere variasjoner i vannkvaliteten som følge av oppstart av brønner mot land og tilførsel av avløpsvann fra MPR-anlegget (i forkant og etterkant av brønnoppstarten), og at overvåkingsprogrammene og kontrollen med tilførsel til det biologiske renseanlegget er tilstrekkelig for å overholde utslippsgrensene til sjø. Når det gjelder utslipp fra det omsøkte tiltaket legger Miljødirektoratet, basert på opplysninger i søknaden av 23. august 2013, til grunn at operasjonen oppstart av brønner mot land, kun medfører en marginal økning i utslippene til sjø og selve utslippene fordrer ingen endring av tillatelsen til Ormen Lange Landanlegg av 4. juni Tillatelsen av 4. juni 2007 regulerer derfor utslippene fra omsøkte aktiviteter. Herværende tillatelse til oppstart av brønner mot land i 2014, som i 2010, 2011 og 2012, regulerer kun adgangen til oppstart av brønner mot Ormen Lange Landanlegg. Tillatelse til oppstart av brønner mot Ormen Lange Landanlegg er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Tillatelsen gjelder fra dags dato og til brønnoppstarten for 2014 er ferdigstilt. Brønnene C2 og C5 er planlagt startet opp i serie, med en måneds mellomrom. 14

15 Norske Shell skal under oppstart av brønner mot land overvåke prosessanlegget og vannbehandlingsanlegget (oppstrøms og nedstrøms) for å kunne fange opp 1) endringer i belastningen inn på vannbehandlingsanlegget og i utslipp til sjø og 2) driftsvariasjoner eller driftsforstyrrelser på anlegget som forekommer i forkant av, under oppstart av brønner mot land eller i etterkant av oppstarten. Norske Shell skal også etablere et prøvetakingsprogram i forbindelse med drift av avsaltingsanlegget (MPR-anlegget), dvs. prøvetaking og analyser før, under og etter at driften av avsaltingsanlegget er avsluttet. Overvåkingsprogrammene, både oppstart av brønner mot land og drift av avsaltingsanlegget, skal også omfatte kjemisk og økotoksikologiske undersøkelser. Resultatet fra overvåkingen av brønnoppstarten i 2014 skal sammenliknes med bakgrunnsundersøkelser og overvåkingen som ble gjennomført i 2010, 2011 og Dersom renseeffekten i det biologiske renseanlegget reduseres, skal avbøtende tiltak straks gjennomføres og melding skal sendes til Miljødirektoratet. Vi legger til grunn at Norske Shell etablerer nødvendig beredskap for å håndtere tømming, eventuell midlertidig lagring eller transport av avløpsvann til godkjent mottaker for farlig avfall som kan behandle avløpsvannet på en miljømessig like god eller bedre måte enn hva anlegget på Nyhamna selv har krav om. Dersom avløpsvannet leveres godkjent mottaker for farlig avfall, skal Norske Shell dokumentere at dette vilkåret er oppfylt som del av egenrapporten for Kjemikaliemengdene som ankommer Nyhamna ved oppstart av brønner mot land, skal rapporteres i tilknytning til egenrapporten for Ormen Lange Landanlegg for Tilsvarende gjelder for eventuell bruk og utslipp av emulsjonsbryter. Forbruk og utslipp av kjemikalier offshore skal rapporteres iht. krav i HMS-regelverket. Resultatet fra overvåkingen av oppstart av brønn C2 og C5 skal redegjøres for i tilknytning til egenrapporten for 2014, og rapport skal sendes Miljødirektoratet så snart den foreligger. Tilsvarende gjelder for drift av avsaltingsanlegget (MPR-anlegget). Miljødirektoratet vurderer at tillatelse til oppstart av brønner mot land ikke er i strid med forvaltningsmålene for naturtype, økosystemer og arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Vi vurderer også at tiltaket, basert på foreliggende resultater fra overvåking av miljøpåvirkninger under normal drift og overvåking av vannstrømmer under oppstart av brønner mot land, ikke vil påvirke økologiske tilstand i vannforekomsten. 6. Gebyr A/S Norske Shell skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden, jf. forskrift om begrensning av forurensning (forurensingsforskriften) fastsatt av Miljøverndepartementet 1. juni 2004, kapittel 39, endret 1. januar Behandling av søknaden er plassert i gebyrsats 3 under 39-4 ut fra ressursbruk (jf. tidligere vedtak av 9. juli 2010, 6. juni 2011 og 15. november 2012, som alle er plassert i gebyrsats 3). Faktura med innbetalingsblankett ettersendes. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 15

16 7. Klageadgang Vedtaket, herunder fastsettelse av gebyrsats, kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker etter mottagelse av dette brevet. En eventuell klage bør begrunnes og skal sendes til Miljødirektoratet. Hilsen Miljødirektoratet Ann Mari Vik Green Fungerende seksjonsleder Sissel Wiken Sandgrind sjefingeniør Kopi til: Aukra kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Kystdirektoratet Statens Strålevern Fiskeridirektoratet Petroleumstilsynet Oljedirektoratet Havforskningsinstituttet Norges Fiskarlag Møre og Romsdal Fiskarlag Miljøstiftelsen Bellona Norges Naturvernforbund Greenpeace Natur og Ungdom WWF Norges Miljøforbund 16