Gjennomgang av dokumentasjon om innføring av standardisert emballasje for tobakksprodukter i Australia

Transkript

1 Bilag 1 SLG Economics Ltd Økonomi, regulering, konkurranse Gjennomgang av dokumentasjon om innføring av for tobakksprodukter i Australia SLG Economics Ltd Juni

2 Gjennomgang av dokumentasjon om innføring av for tobakksprodukter i Australia Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 2 2 KORTFATTET SAMMENDRAG 2 3 SLG ECONOMICS 2 4 DOKUMENTASJON FRA DEN NASJONALE AUSTRALSKE HUSHOLDNINGSUNDERSØKELSEN OM RUSMIDDELSTRATEGI ANDELEN DAGLIGE RØYKERE RØYKEFREKVENS FOR ÅR GAMLE RØYKERE EFFEKTIVITETEN AV HELSEADVARSLER FOR Å MOTIVERE FOLK TIL Å SLUTTE 5 5 DOKUMENTASJON FRA SPORINGSUNDERSØKELSE OM TOBAKK FRA KREFTINSTITUTTET I NEW SOUTH WALES ANALYSE AV CITTS-DATA DOKUMENTASJON OM Å ANSPORE RØYKERE TIL Å SLUTTE DOKUMENTASJON OM EFFEKTIVITETEN TIL HELSEADVARSLER MED BILDER DOKUMENTASJON OM RØYKEFREKVENS DOKUMENTASJON OM VANSKENE VED Å SLUTTE 8 6 DEN NASJONALE SPORINGSUNDERSØKELSEN OM STANDARDISERT EMBALLASJE FOR TOBAKK DOKUMENTASJON OM Å REDUSERE ATTRAKSJONEN TIL TOBAKK ØKE EFFEKTIVITETEN AV HELSEADVARSLER REDUSERE MULIGHETEN FOR AT EMBALLASJEN SKAL VILLEDE 14 7 DATA OM TOBAKKSFORBRUK FRA ROY MORGAN RESEARCH ANALYSE AV DATA FOR ÅRINGER FRA ROY MORGAN RESEARCH ANALYSE AV DATA FOR VOKSNE FRA ROY MORGAN RESEARCH OPPSUMMERING AV DOKUMENTASJON FRA ROY MORGAN RESEARCHS DATA 16 8 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 16 VEDLEGG 1: ROY MORGAN RESEARCH DATA FOR ÅRINGER, REGRESJONSRESULTATER 17 1

3 Gjennomgang av dokumentasjon om innføring av for tobakksprodukter i Australia 1 Innledning Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag av British American Tobacco (BAT). Målet er å gjøre en gjennomgang av dokumentasjonen for effektivitet av innføringen av i Australia, for å gi informasjon til diskusjon og debatt rundt innføring av tiltaket i andre jurisdiksjoner. Den omfatter dokumentasjon fra fire undersøkelser: Den nasjonale australske husholdningsundersøkelsen om rusmiddelstrategi The Australian Drug Strategy Household Survey (ANDSHS), Sporingsundersøkelsen fra kreftinstituttet i New South Wales The Cancer Institute New South Wales Tobacco Tracking Survey (CITTS), Den nasjonale sporingsundersøkelsen om for tobakk The National Tobacco Plain Packaging Tracking Survey (NTPPTS) og Roy Morgan Research (RMR). 2 Kortfattet sammendrag Denne rapporten gir et bredt spekter av direkte dokumentasjon fra fire uavhengige undersøkelser som sammenligner utbredelse av røyking, holdninger til røyking, røykeslutt og røykeatferd før og etter innføringen av i Australia i desember Den viser at når det gjelder utbredelse av og attraksjon ved røyking samt effektiviteten av grafiske helseadvarsler, foreligger det omfattende dokumentasjon som viser at målene for ikke er oppnådd. Dokumentasjonen fra de forskjellige undersøkelsene trakk enten i motsatt retning av det som var ønsket, der var lite eller ingen endring i indikatoren eller den fortsatte på den tidligere langtidstrenden. Mange av indikatorene viste en sterkere respons på økningen av særavgiften på 12,5 % i desember 2013, enn på innføringen av. Samlet sett peker dokumentasjonen fra de fire undersøkelsene mot ineffektiviteten av som et virkemiddel og utfordrer i stor grad de forestillingene som uttrykkes av talsmenn for. Den direkte dokumentasjonen fra de australske erfaringene indikerer at selv om det kombineres med andre reguleringstiltak for tobakk, er det usannsynlig at vil være et effektivt virkemiddel for å nå folkehelsemål i andre jurisdiksjoner. 3 SLG Economics SLG Economics er et økonomikonsulentfirma som ble etablert i 2011 av Stephen Gibson, som gir spesialiserte råd om mikroøkonomisk politikk til regulerte selskaper, reguleringsmyndigheter og regjeringer. Gibson har mer enn 25 års erfaring med å lede store økonomi- og strategiprosjekter over et bredt spekter av bransjer, fra begge sider av det regulatoriske gjerdet. 2

4 Gibson har vært sjeføkonom hos Postcomm den uavhengige regulatoren av posttjenester i Storbritannia, ledende økonom hos Ofcom regulatoren for den britiske kommunikasjonssektoren og leder for økonomi hos Network Rail eieren av jernbaneinfrastruktur i Storbritannia. I tillegg har han innehatt en rekke andre ledende økonomistillinger. Gibson har vært foreleser ved City University i London på deres masterstudium i Konkurranse og Regulering, og er foreleser ved Birkbeck University på deres bachelor- og masterkurs i industriell økonomi. Han har forelest i mange sammenhenger om økonomisk regulering ved nasjonale og internasjonale bransjekonferanser og seminarer, og blir jevnlig intervjuet av BBC TV og radio, ITV og Sky News om økonomiske spørsmål. Han var ekstern veileder for en ph.d.-kandidat i jernbaneregulering ved Cambridge University. Han har en MA i økonomi- og ledelsesstudier fra Sidney Sussex College, Cambridge University, og videre kvalifikasjoner innen datavitenskap, regnskap og finans samt konsernfinans. Han har publisert artikler om temaer innen regulering og konkurranse i fagfellevurderte bøker og tidsskrifter. 4 DOKUMENTASJON FRA DEN NASJONALE AUSTRALSKE HUSHOLDNINGSUNDERSØKELSEN OM RUSMIDDELSTRATEGI Den nasjonale australske husholdningsundersøkelsen om rusmiddelstrategi The Australian National Drug Strategy Household Survey ( ANDSHS ) blir gjennomført av den australske regjeringen hvert tredje år, og samler inn data fra personer som flertrinns stratifisert tilfeldig utvalg fra hele Australia. Den seneste undersøkelsen ble gjennomført i etter innføring av i desember Andelen daglige røykere Figur 1 viser data for daglige røykere i alderen 14 år og eldre, sammen med en lineær best tilpasset trendlinje. Selv om det er ikke tilstrekkelige datapunkter for detaljert statistisk analyse, er det klart at andelen daglige røykere har vært fallende jevnt over tid, og andelen i 2013 er nesten nøyaktig på trendlinjen (til tross for en 25 % økning av avgiften på tobakk i 2010). Dette tyder på at det har ikke vært noen signifikant effekt på daglig røyking fra innføringen av i Australia. 1 Data samlet inn i perioden 31. juli desember

5 Figur 1: Daglige røykere i alderen 14 år eller eldre (prosent) 25 22, , , År 4.2 RØYKEFREKVENS FOR ÅR GAMLE RØYKERE ANDSHS viser også at andelen åringer som røykte daglig økte fra 2,5 % til 3,4 % mellom 2010 og 2013 (det høyeste nivået siden ANDSHS-undersøkelsen i 2004), og andelen som røyker av og til i alderen økte også fra 1,3 % til 1,6 % i løpet av denne perioden (figur 2). Selv om det ikke er statistisk signifikant, gir disse dataene ikke støtter til at fører til at færre ungdommer begynner å røyke. Figur 2: Andel som røyker daglig og av og til i alderen år (prosent) Daglig Av og til Merk: Personer som rapporterte at de røyker ukentlig eller sjeldnere er inkludert i «av og til» 4.3 Effektiviteten av helseadvarsler for å motivere folk til å slutte Den detaljerte rapporten fra ANDSHS2 undersøker de viktigste grunnene til at røykere forsøkte å slutte eller endre sin røykeatferd i 2013 sammenlignet med Som vist i figur 3, sank andelen røykere som oppgav helseadvarsler på tobakkspakkene som grunn for å prøve å slutte fra 15,2 % 4

6 i 2010 til 11,1 % i 2013 for alle respondentene (over 12 år), og fra 15,3 % til 10,9 % for respondenter over 18 år. Dette tyder på at helseadvarsler med bilder var mindre effektive for å få røykere til å slutte etter innføringen av. Figur 3: Andelen respondenter som angir helseadvarsler på tobakkspakkene som grunn for å prøve å slutte å røyke , 15, ,9 11, 1 % Dokumentasjon fra sporingsundersøkelse om tobakk fra kreftinstituttet i New South Wales (CITTS) 5.1 Analyse av CITTS-data Sporingsundersøkelsen om tobakk fra kreftinstituttet i New South Wales The Cancer Institute NSW [New South Wales] Tobacco Tracking Survey («CITTS»), er en seriell tverrsnittstelefonundersøkelse av voksne røykere og personer som nylig har sluttet (som har sluttet i løpet av de seneste 12 måneder), som omfatter spørsmål knyttet til røykerelaterte oppfatninger og atferd, samt reaksjoner på tobakksforebyggende mediekampanjer og politikk. Datagrunnlaget for CITTS gir data fra januar 2009 til desember Dokumentasjon om å anspore røykere til å slutte Figur 4 viser at på spørsmål om hvorvidt bildeadvarsler ansporet røykere til å slutte, sank antallet respondenter som sa seg svært enig eller nokså enig fra 40 % i 2012 til 36 % i 2013 (etter innføringen av i Australia i desember 2012), og ble værende på 37 % i National Drug Strategy Household Survey detailed report: 2013, Drug statistics series no. 28, Australian Institute of Health and Welfare, Nov

7 Antallet respondenter som sa seg svært uenig eller nokså uenig, steg fra 53 % til 58 % mellom 2012 og 2013 og steg ytterligere til 59 % i 2014 (og antallet sterkt uenige respondenter doblet seg fra 19 % til 38 % mellom 2012 og 2013)3. Dette tyder på at helseadvarsler var mindre effektive for å få røykere og nylig sluttede røykere til å slutte etter innføringen av. Figur 4: Er du enig i følgende utsagn? Bildeadvarslene ansporer/ansporet meg til å slutte å røyke Vet ikke/vil ikke svare Helt uenig Litt uenig Ingen av delene Noe enig Svært enig Dokumentasjon på effektiviteten av helseadvarsler med bilder Når man ser på den bredere effekten av helseadvarsler med bilder, står CITTS-dataene sterkt i motstrid til antagelsen om at øker effektiviteten av helseadvarsler med bilder, som vist i tabell 1. De viser at etter at ble innført: Har andelen røykere som ignorerer helseadvarslene økt. Har andelen røykere som mener at helseadvarslene er overdrevet økt. Har andelen røykere som mener at helseadvarslene hjelper dem til å slutte sunket. Er andelen røykere som ønsker å skjule sine sigaretter fra andre på grunn av helseadvarslene ikke endret. 3 Dette spørsmålet ble stilt til respondenter som hadde merket seg helseadvarsler med bilder i 2012, og til alle respondenter i 2013 og (2012 n=2314, 2013 n=1085, 2014 n=1986). 4 Basert på SLG Economics' analyse av CITTS-datasettet som ble innhentet ved hjelp av innsynsforespørsler. 6

8 Tabell 1: Oppfatning av bildeadvarsler før og etter Jeg ser ikke på advarslene hver gang jeg tar en sigarett. 3,7 3,8 3,8 Helseadvarslene med bilder er overdrevne 2,7 % 3,2 % 3,1 % Bildeadvarslene fikk meg til å slutte 2,8 2,6 2,6 å røyke De får meg til å føle at jeg må gemme % % % pakken slik at andre ikke ser den 2,5 % 2,6 % 2,5 % 5.4 Dokumentasjon om røykefrekvens CITTS-studien viser også (figur 5) at andelen røykere i undersøkelsen som røykte daglig6 faktisk økte fra 70 % i 2012 til 77 %7 i 2013 (etter innføringen av ), og holdt seg på 72 % i 2014 etter at den første av fire 12,5 %-økninger i tobakksavgiften ble innført 1. desember I tillegg var det en økning i andelen daglige røykere som røykte mer enn 11 sigaretter om dagen, fra 62 % i 2012, 63 % i 2013 og 65 % i Figur 5: CITTS-data om forbrukeres røykeatferd % Daglige røykere 65 Daglige røykere som 60 røyker mer enn 11 sigaretter per dag Basert på SLG Economics' analyse av CITTS-datasettet som ble innhentet ved hjelp av innsynsforespørsler. Analysen i tabell 4 er gjennomsnittlige svarpoeng på en skala fra 1 til 5, der 1 er «svært uenig» og 5 er «svært enig». Svar som anga «vet ikke» og «vil ikke svare» ble fjernet før beregning av gjennomsnittet. 6 Spørsmål som ble stilt: Og hvor ofte røyker du sigaretter, pipe eller andre tobakksprodukter? 2012 (n=2,502), 2013 (n=2522), 2014 (n=2046). 7 Statistisk signifikant på 95%-nivået. 8 Spørsmål som bare ble stilt til daglige røykere: Hvor mange sigaretter, piper eller sigarer ville du røyke per dag, i gjennomsnitt? 2012 (n=1835), 2013 (n=1926), 2014 (n=1470). 9 Basert på SLG Economics' analyse av CITTS-datasettet som ble innhentet ved hjelp av innsynsforespørsler. 7

9 5.5 Dokumentasjon om vanskene ved å slutte Undersøkelsen stilte også spørsmål om vanskene ved å slutte å røyke. Figur 6 viser at det både for røykere og eks-røykere ble oppfattet som vanskeligere å slutte etter innføringen av enn før (for røykerne var denne økningen signifikant på 95%- nivået). Figur 6: Røykere og eks-røykere vurderer det som vanskelig å slutte å røyke % 50 % Røykere 50 % Eks-røykere Den nasjonale sporingsundersøkelsen om Centre for Behavioural Research in Cancer ble bedt av Cancer Council Victoria om å gjennomføre en nasjonal månedlig tverrsnittssporingsundersøkelse av røykere og personer som nylig har sluttet å røyke, for å vurdere virkningene av for tobakk på kort til mellomlang sikt. Den nasjonale sporingsundersøkelsen om for tobakk The National Tobacco Plain Packaging Tracking Survey ( NTPPTS ), ble gjennomført mellom 9. april 2012 og 30. mars røykere og personer som nylig hadde sluttet ble forspurt hver fjerde uke ved hjelp av datamaskinassisterte telefonintervjuer hvor det ble brukt oppringing til tilfeldige fastlinje- og mobilnumre. 6.1 Dokumentasjon om attraksjonen til tobakk Flere av spørsmålene i NTPPTS-undersøkelsen omhandler tobakkens attraktivitet et av målene for innføring av. Denne underdelen vurderer svarene som er knyttet til respondentenes tanker om å nyte røykingen, samt deres tanker og intensjoner om å slutte 10 Spørsmål som ble stilt: Hvor vanskelig eller lett tror du det ville være for deg å slutte å røyke på en skala fra 0-10? (Svar i intervallet 8 10 ble klassifisert som vanskelig). Basert på SLG Economics' analyse av CITTS-datasettet som ble innhentet ved hjelp av innsynsforespørsler. 11 Med unntak av to uker i ferieperioden i desember/januar 8

10 og begrense deres tobakksforbruk, og hvorvidt har hatt virkning på å redusere røykeres gjennomsnittlige daglige forbruk av tobakk samt frekvensen og intensiteten av deres røyking Tanker om røyking Tabell 2 viser at frekvensen av respondentenes tanker på å nyte røyking var nesten identisk før og etter at ble innført. På den annen side viser tabell 3 at frekvensen av røykeres tanker om penger brukt på røyking økte i 2014 etter at den første av fire 12,5 %-økninger i tobakksavgiften ble innført 1. desember 2013 (med en stor økning i respondenter som tenker på kostnadene ved røyking «mange ganger» og et fall i de som tenker på det «en gang imellom» eller «aldri»). Dette tyder på at avgiftsøkninger er et mer effektivt tiltak for å påvirke røykernes bekymringer om røyking enn, og at var ineffektivt for å endre frekvensen av røykernes tanker om å nyte røyking. Tabell 2: Røykernes frekvens av tanker om å nyte røyking (%) 2012 (før ) 2013 (etter ) 2014 (etter ) Mange ganger Flere ganger En gang imellom Aldri Tabell 3: Røykernes frekvens av tanker om penger brukt på røyking (%) 2012 (før ) 2013 (etter ) 2014 (etter 12,5 % avgiftsøkning) Mange ganger Flere ganger En gang imellom Aldri Tanker og intensjoner om å slutte Et annet aspekt ved å redusere tobakkens attraktivitet er virkningen av på tanker og intensjoner om å slutte. Tabell 4 viser andelen av røykere som ikke tenker på å slutte og andelen som mente at å slutte eller ikke begynne å røyke igjen ikke var viktig. 9

11 I begge tilfeller økte disse andelene etter at ble innført, fra et gjennomsnitt12 på 32,5 % til 34,6 % for de som ikke tenker på å slutte, og fra 11,5 % til 14,4 % for de som mener at å slutte ikke er viktig. Tabell 4: Andelen av røykere som ikke tenkte på å slutte og som mente at å slutte ikke var viktig (%) Før Før Overgang Tre måneder til... Juni 12 Sept. 12 Dec. 12 Mar. 13 Juni 13 Sept. 13 Dec. 13 Mar. 14 Tenkte ikke på å slutte Mente at det ikke var viktig å slutte Snitt før (tenkte ikke på å slutte): 32,5 %. Snitt etter (tenkte ikke på å slutte): 34,6 % Snitt før (ikke viktig å slutte): 11,5 % Snitt etter (ikke viktig å slutte): 14,4 % Hva angår røykernes intensjoner om å slutte, viser tabell 5 at andelen røykere som ikke har noen intensjon om å slutte i den påfølgende måneden økte etter innføringen av, fra et gjennomsnitt på 53 % til 56,4 %. Tabell 5: Andelen røykere som ikke har tenkt å slutte Før Før Overgang Tre måneder til... Juni 12 Sept. 12 Dec. 12 Mar. 13 Juni 13 Sept. 13 Dec. 13 Mar. 14 % Gjennomsnitt før : 53 % Gjennomsnitt etter : 56,4 % Hvis var effektiv for å redusere attraksjonen ved sigaretter, ville man forvente at røykere ville forsøke å slutte oftere (selv om de mislyktes i å gjøre det). Tabell 6 ser på andelen røykere som aldri hadde forsøkt å slutte og andelen av dem som ikke hadde forsøkt å slutte i det foregående året. I begge tilfeller økte disse andelene etter at ble innført, fra 20 % til 21,6 % for de som aldri hadde prøvd å slutte, og fra 47,5 % til 50,4 % for de som ikke hadde forsøkt i det foregående året. 12 Merk at i denne og andre sammenligninger av NTPPTS kvartalsresultater omfatter gjennomsnittet for tiden før de to kvartalene april juni 2012 og juli september 2012, og gjennomsnittet for tiden etter omfatter de fem kvartalene fra januar mars 2013 til januar mars Data for oktober desember 2012 er ikke tatt med i sammenligningen, siden det omfatter overgangsperioden da noen e pakker ble solgt, mens det også var vanlige pakker tilgjengelig. 10

12 Tabell 6: Andelen røykere som aldri hadde forsøkt å slutte og andelen av dem som ikke hadde forsøkt på mer enn ett år (%) Før Før Overgang Tre måneder til... Juni 12 Sept. 12 Dec. 12 Mar. 13 Juni 13 Sept. 13 Dec. 13 Mar. 14 Aldri forsøkt å slutte Ikke forsøkt i foregående år Gjennomsnitt før (aldri sluttet): 20 % Gjennomsnitt etter (aldri sluttet): 21,6 % Gjennomsnitt før (ikke i løpet av siste år): 47,5 % Gjennomsnitt før (ikke i løpet av siste år): 50,4 % Tabell 7 viser at andelen røykere som mente det var relativt uviktig å slutte og å holde seg røykfrie økte etter innføringen av (til et gjennomsnitt på 14,4 %), og den forblir høyere enn nivået før (11,5 %). Tabell 7: Andelen røykere som mente at å slutte eller forbli røykfrie var lite viktig Før Før Overgang Tre måneder til... Juni 12 Sept. 12 Dec. 12 Mar. 13 Juni 13 Sept. 13 Dec. 13 Mar. 14 % Gjennomsnitt før : 11,5 % Gjennomsnitt etter : 14,4 % Forsøk på å begrense forbruket Undersøkelsen spør også om daglige røykere som hadde forsøkt å begrense sitt forbruk av tobakk heller enn å slutte. Andelen som svarer at de ikke hadde prøvd å begrense sitt forbruk steg etter fra 35 % til 36,6 %, som vist i tabell 8. Tabell 8: Andel daglige røykere som ikke forsøkte å begrense forbruket Før Før Overgang Tre måneder til... Juni 12 Sept. 12 Dec. 12 Mar. 13 Juni 13 Sept. 13 Dec. 13 Mar. 14 % Gjennomsnitt før : 35 % Gjennomsnitt etter : 36,6 % Virkning på røykefrekvens og forbruk 11

13 Det viktigste målet på hvor effektiv er for å redusere attraktiviteten ved tobakk, er dens innvirkning på røykefrekvens og forbruk. Som vist i tabell 9, ble røykefrekvensen blant eksisterende røykere (andelen daglige røykere i forhold til ukentlige, månedlige eller sjeldnere røykere) ikke redusert etter innføringen av. Selv om kvartalstallene etter at ble innført har variert over og under nivået fra tiden før, var gjennomsnittet noe høyere (85,4 %) etter enn før (85 %). Tabell 9: Røykefrekvens blant røykere (% daglige røykere) Før Før Overgang Tre måneder til... Juni 12 Sept. 12 Dec. 12 Mar. 13 Juni 13 Sept. 13 Dec. 13 Mar. 14 % Daglige røykere Gjennomsnitt før : 85 % Gjennomsnitt etter : 85,4 % Det gjennomsnittlige daglige forbruk av sigaretter økte fra 14,25 % til 14,46 % etter, som vist i tabell 10. Det er viktig å merke seg at gjennomsnittlig forbruksnivå økte (til 15,6 %) etter at ble innført, og det sank ikke tilbake til tidligere nivåer (under nivået før ) før etter en serie økninger av tobakksavgiften. Tabell 10: Gjennomsnittlig daglig forbruk av sigaretter Før Før Overgang Tre måneder til... Juni 12 Sept. 12 Dec. 12 Mar. 13 Juni 13 Sept. 13 Dec. 13 Mar. 14 Antall sigaretter 14,0 14,5 14,2 15,6 14,5 14,5 14,2 13,5 Gjennomsnitt før : 14,25 sigaretter Gjennomsnitt etter : 14,46 sigaretter Konklusjoner om reduksjon av attraksjonen til tobakk Således tyder en vurdering av et antall forskjellige måleparametre fra NTPPTS på at ikke lyktes med å redusere attraksjonen til tobakk. Spesifikt: Frekvensen av tanker om å nyte røyking endret seg ikke. Andelen røykere som ikke tenkte på å slutte og mente at slutting ikke er viktig økte. Andelen som ikke hadde noen intensjon om å slutte økte. Andelen som ikke hadde forsøkt å slutte og som ikke hadde forsøkt i foregående år økte. Andelen som mente tenker at å slutte var lite viktig økte. Andelen som ikke forsøkte å begrense forbruket økte. Røykefrekvensen økte (svakt). 12

14 Gjennomsnittlig daglig forbruk av sigaretter økte. 6.2 Øke effektiviteten av helseadvarsler Mange av spørsmålene i NTPPTS-undersøkelsen er knyttet til effektiviteten til helseadvarsler med bilder. Denne underdelen vurderer svarene som er knyttet til effekten av HMB på motiveringen til å slutte og bekymringen for negative helseeffekter. Den vurderer også virkningen på røykernes adferd, herunder å stumpe sigaretten/sigaren/pipen på grunn av bekymringer for helsen, og frekvensen av undertrykkelse av en trang til å røyke en sigarett/sigar/pipe Effekten av helseadvarsler med bilder på motivasjon til å slutte Tabell 11 viser at ikke har hatt en vedvarende innvirkning på den effektiviteten av helseadvarsler med bilder har på motivasjon til å slutte. Flere røykere sier at de var sterkt motivert av helseadvarsler med bilder til å slutte/la være å begynne igjen umiddelbart etter innføringen av enn før den ble innført, men denne effekten var midlertidig og snudde raskt, med langt færre som ble sterkt motivert av slutten av undersøkelsesperioden. Dette betød at gjennomsnittlig andel som var sterkt motivert for å slutte på grunn av helseadvarsler med bilder var svært lik både før og etter innføringen av (17 % før, 17,2 % etter). På den andre siden av svarene på dette spørsmålet, var det en høyere andel av respondentene som ikke i det hele tatt ble motivert til å slutte av helseadvarsler med bilder etter innføringen av (55 %) enn før innføringen (53 %). Tabell 11: Effekten av helseadvarsler med bilder på motivasjon til å slutte (%) Før Før Overgang Tre måneder til... Juni 12 Sept. 12 Dec. 12 Mar. 13 Juni 13 Sept. 13 Dec. 13 Mar. 14 Sterk motivering Ingen motivering Gjennomsnitt før (sterk motivering): 17 % Gjennomsnitt etter (sterk motivering): 17,2 % Gjennomsnitt før (ingen motivering): 53 % Gjennomsnitt etter (ingen motivering): 55 % Bekymring og bevissthet om negative helseeffekter Det synes ikke som om helseadvarsler med bilder har hatt større effekt på å gjøre røykere bekymret om de negative helseeffektene ved røyking når de brukes med. Andelen røykere som ikke i det hele tatt var bekymret for de negative helseeffekter av røyking eller var bare litt bekymret, økte til 38,8 % etter fra 37,5 % før, som vist i tabell

15 Tabell 12: Røykeres bekymring om de negative helseeffekter ved røyking (%) Før Før Overgang Tre måneder til... Juni 12 Sept. 12 Dec. 12 Mar. 13 Juni 13 Sept. 13 Dec. 13 Mar. 14 Litt bekymret eller ikke bekymret Gjennomsnitt før : 37,5 % Gjennomsnitt etter : 38,8 % Effekt på røykernes adferd Undersøkelsen omfatter spørsmål om frekvensen av å stumpe sigaretter/sigarer/piper på grunn av bekymringer om skader ved røyking, og frekvensen av å undertrykke en trang til å røyke. Svar som vedrører frekvensen av å stumpe sigaretter eller sigarer, eller slukke en pipe som resultat av å tenke på skadene ved røyking, viser at antall røykere som gjør dette ofte ble redusert etter innføringen av og andelene fortsatte å falle i 2014, som vist i tabell 13. Andelen som ofte undertrykker en trang til å ta en sigarett/sigar/pipe falt i 2013, men økte i 2014 (dette kan være på grunn av økningen av særavgiften med 12,5 % i desember 2013). Tabell 13: Andelen av røykere som ofte stumper sigaretter og ofte undertrykker trangen til å røyke 2012 (før ) 2013 (etter ) 2014 (etter ) Stumper ofte sigarettt/sigar/pipe 13 % 11 % 10 % Undertrykker ofte trangen til å røyke 14 % 13 % 16 % Konklusjoner om effektiviteten til helseadvarsler Således er dokumentasjonen fra NTPPTS nokså blandet vedrørende effektiviteten av helseadvarsler med bilder: Den kortsiktige økningen i motivering til å slutte fra helseadvarsler med bilder umiddelbart etter innføringen av snudde raskt til nivåer fra før innføringen av, og det var en økning av røykere som ikke ble motivert av helseadvarsler med bilder etter innføringen av. Helseadvarsler med bilder synes ikke å ha gjort røykere mer bekymret om 14

16 helserisikoen ved røyking etter innføringen av, og det er en økning i andelen av røykere som ikke er bekymret eller bare litt bekymret om negative konsekvenser for helsen. Standardisert synes ikke å ha hatt en sterk effekt på røykernes adferd. Andelen røykere som stumpet sigaretter/sigarer/pipe på grunn av tanker om helseeffekter ble redusert, og andelen som ofte undertrykker trangen til å røyke falt noe før andelen igjen gikk opp noe, etter innføringen av. 6.3 Redusere muligheten for at n skal villede Det endelige målet med var å redusere muligheten for at skal villede om skadene ved røyking. Undersøkelsen omfatter spørsmål om graden av enighet i påstanden om at «Røykere kan bare få lungekreft når de blir gamle» og graden av enighet i påstanden «Farene ved røyking er overdrevet». Det bør bemerkes at disse spørsmålene virkelig retter seg mot respondentenes nivåer av kunnskap/uvitenhet om de skadelige effektene av røyking heller enn villedende meldinger fra n og det er ingen grunn til å mistenke at endringer i disse dataene reflekterer effekten av (i motsetning til f.eks. nivået på offentlig tilgjengelig informasjon om de skadelige effektene av røyking). Tabell 14 viser at det var liten endring i andelen respondenter som var enige eller svært enige i påstanden om at «Røykere kan bare få lungekreft når de blir gamle». Imidlertid var det økning i andelen som var enige eller svært enige i påstanden om at «Farene ved røyking er overdrevet» etter innføringen av. Tabell 14: Røykeres meninger om lungekreft og farene ved å røyke 2012 (før ) 2013 (etter ) 2014 (etter ) 15

17 Enig/svært enig i at «Røykere kan bare få lungekreft når de blir gamle» Enig/svært enig i at «Farene ved røyking er overdrevet» 9 % 8 % 28 % 30 % 9 % 31 % Konklusjoner om å redusere muligheten for at n skal villede Undersøkelsen gir ikke mye informasjon om muligheten for at n kan villede om skader ved røyking. De dataene som finnes om dette spørsmålet peker ikke mot en sterk effekt i noen av retningene. 7 Data om tobakksforbruk fra Roy Morgan Research Roy Morgan Research ( RMR ) samler inn data om røyking gjennom resultater av månedlige undersøkelser fra et nasjonalt representativt utvalg13. RMR-utvalget som ble innhentet gir månedlige data fra januar 2009 til desember 2013 om prosentandelen respondenter som røyker fabrikkproduserte sigaretter, hjemmerullet tobakk samt piper og sigarer. 7.1 Analyse av data for åringer fra Roy Morgan Research Datasettet fra RMR om åringer har blitt analysert ved bruk av regresjonsanalyse med minste kvadraters metode14 for hver av dataseriene (fabrikksigaretter, hjemmerullede, piper og sigarer). Regresjonsresultatene (se vedlegg 1) viser ingen systematisk forbindelse eller signifikant sammenheng mellom de undersøkte nivåene for røyking av fabrikksigaretter, hjemmerullede, pipe eller sigar og innføring av 15. Ingen av regresjonsmodellene viser noen statistisk signifikant effekt av innføringen av på rapportert bruk av tobakk. Disse dataene ble også gjennomgått i en arbeidsartikkel16 av Kaul og Wolf fra universitetet i Zürich, og de fant samme resultat at det ikke er noen statistisk signifikant dokumentasjon for at har en effekt på forbruket av tobakk. Kaul og Wolf vurderte også ulike varianter av sin analyse, og viste at disse ville styrke deres konklusjon om at ikke har hatt noen effekt på røyking blant åringer. 13 Månedlig utvalgsstørrelse varierer fra 161 til 267 deltakere per måned, med et gjennomsnitt på Analysen brukte en lineær tidstrend og en kvadrert tidstrend. I de kvadrerte modellene var både tid og tid*tid inkludert i regresjonsmodellen. 15 Ved bruk av en kvadrert tidstrend indikeres det faktisk at er forbundet med en 0,5 prosentenhet økning av fabrikksigaretter, selv om denne effekten ikke er statistisk signifikant. 16 Arbeidsartikkel fra universitetet i Zürich (mai 2014): The (Possible) Effect of Plain Packaging on the Smoking Prevalence of Minors in Australia: A Trend Analysis, A Kaul og M Wolf 15

18 Et sett med kvartalsvise data for den reelle prisen på tobakk17 ble lagt til i analysen for å se om dette ga bedre tilpasning av modellen. Forklaringskraften til modellen økte imidlertid ikke ved å legge til tobakksprisene, og er ikke statistisk signifikant når enten tidstrenden eller tobakksprisene eller begge inkluderes i regresjonen. 7.2 Analyse av data for voksne fra Roy Morgan Research Kaul og Wolf har gjentatt sin analyse av RMR-dataene for voksne, og de kunne ikke finne noen varig effekt av på eksisterende røykeutbredningstrender Oppsummering av dokumentasjon fra Roy Morgan Researchs data Den direkte dokumentasjon for utbredelse av røyking i Australia før og etter innføringen av finner ikke noen statistisk signifikant effekt av på rapportert bruk av tobakk blant voksne eller åringer. 8 Oppsummering og konklusjoner Denne rapporten gir et bredt spekter av direkte dokumentasjon fra fire uavhengige undersøkelser som sammenligner utbredelse av røyking, holdninger til røyking, røykeslutt og røykeatferd før og etter innføringen av i Australia i desember Den viser at når det gjelder utbredelse av og attraksjon ved røyking samt effektiviteten av grafiske helseadvarsler, foreligger det omfattende dokumentasjon som viser at målene for ikke er oppnådd. Dokumentasjonen fra de forskjellige undersøkelsene trakk enten i motsatt retning av det som var ønsket, der var lite eller ingen endring i indikatoren eller den fortsatte på den tidligere langtidstrenden. Mange av indikatorene viste en sterkere respons på økningen av særavgiften på 12,5 % i desember 2013, enn på innføringen av. Samlet sett peker dokumentasjonen fra de fire undersøkelsene mot ineffektiviteten av som et virkemiddel og utfordrer i stor grad de forestillingene som uttrykkes av talsmenn for. Den direkte dokumentasjonen fra de australske erfaringene indikerer at selv om det kombineres med andre reguleringstiltak for tobakk, er det usannsynlig at vil være et effektivt virkemiddel for å nå folkehelsemål i andre jurisdiksjoner. SLG Economics Ltd Juni Tobacco component of the Australian Consumer Price Index (16th series) 18 Arbeidsartikkel fra universitetet i Zürich (juni 2014): The (Possible) Effect of Plain Packaging on Smoking Prevalence in Australia: A Trend Analysis 16

19 Vedlegg 1: Roy Morgan Research data for åringer, regresjonsresultater Standardisert + lineær tidstrend Standardisert + kvadrert tidstrend Fabrikkproduserte sigaretter -0,004 Standardisert 0, ,005 0,007 tobakkspriser + 0,008 lineær tidstrend 0,005 Standardisert 0, ,005 0,011 tobakkspriser + 0,011 kvadrert tidstrend 0,252 0,259 Standardisert + lineær tidstrend Standardisert + kvadrert tidstrend Hjemmerullet Pipe Sigar -0,002 0,000 0,001-0,034-0,032 0,008 0,003 0,004 0,029 0,009 0,004 0,003-0,027-0,012 0,012 0,004 0,006 0,016 Figurtekst Koeffisient Standardfeil Justert R kvadrert Ingen resultater for er statistisk signifikante på 10 %-nivået 17