VEIEN VIDERE CLIMIT FREM MOT 2020

Transkript

1 VEIEN VIDERE CLIMIT FREM MOT 2020 Oppsummering av CLIMIT-dagene 12. og 13. oktober 2010 Lars Ingolf Eide, NFR Først, takk for initiativet til denne samlingen. Vi har fått en nyttig og verdifull oversikt over den gode og spennende forskningen som utføres av norske forskningsinstitutter og firmaer innen CCS med støtte fra CLIMIT. Det har ikke vært tid til å gå gjennom alt i prosjektene og det foregår sikkert også mye annet som vi ikke har fått høre om. Likevel er slike fellessamlinger med informasjonsog erfaringsutveksling viktige, ikke minst for dere som ligger i frontlinjen og gjør den virkelige jobben. Samarbeid og meningsutveksling kan gi inspirasjon til nytekning på veien mot Det er mange tilnærminger til CCS. 1

2 Det er i alle fall to ting vi kan si om vår venn Frank. 1) Han har ikke den store forståelsen av CCS; og 2) I sitt engasjement for saken avsondrer han seg fra omverdenen. Et tredje punkt også: Det kan være nitrosaminer i ballongen hans, så her gjøres det feil. La oss ta punkt 1) først: Heldigvis har de som har presentert her de to siste dagene en bedre forståelse av hva karbonfangst er enn Frank. Jeg vil ikke gi en oppsummering av disse dagene ved å gå gjennom enkeltprosjekter her har det vært så mye bra at det vil være å begi seg ut på en farlig vei. Ingen nevnt, ingen glemt. Jeg vil heller ta utgangspunkt i CLIMITs programplan for og noen internasjonale teknologiveikart for CCS for finne ut hvor CLIMIT står i det internasjonale bildet, hva som er styrken og noen av de utfordringene vi har. CLIMIT-Programplan Programplan utviklet i dialog med universiteter, instituttsektor og industri Basis for prioritering av tilskudd 2 Programplanen sier at 2

3 CLIMIT vil fokusere på Langsiktig og bredt anlagt støtte til forskning og utvikling innen programmets satsingsområder. Bidra til pilotering og demonstrasjon av teknologi frem mot Denne teknologien vil danne basis for de første fullskala demonstrasjonsanleggene som vil bygges i Stimulere til utvikling av nye og mer banebrytende teknologier som kan støttes i pilot og demonstrasjon etter Bidra til demonstrasjon og kommersialisering av ny og banebrytende teknologi i perioden etter Legg spesielt merke at ordene pilot og demonstrasjon er gjengangere i teksten. Hvis vi går mer innpå de enkelte leddene i CCS-kjeden, har programplanen også gitt hver av disse mål: Hovedmål er å Bedre kostnads- og energieffektiviteten ved CO2-fangst. Få fram ny og uprøvd teknologi med stort forbedringspotensial. Kartlegge miljøkonsekvenser ved CO2-fangst. Ny og uprøvd teknologi 5 3

4 Hovedmål er å Utvikle, bekrefte og demonstrere teknologi for sikker og kostnadseffektiv transport av CO2. 5 Hovedmål er å - Utvikle og verifisere kunnskap og teknologi for sikker og kostnadseffektiv lagring og overvåkning av CO 2 - Bidra til å utvikle og bekrefte kommersialiserbare metoder, tjenester og teknologi - Bidra til økt kunnskap om geologisk lagring 6 Selv om programplanen gjelder for treårsperioden , fanger den likevel opp temaer som vil være viktige satsingsområder også frem mot 2020 og enda lenger inn i fremtiden. Dette bekreftes av tre internasjonale veikart som er kommet ut i løpet av det siste året, i kronologisk rekkefølge fra Det 4

5 Internasjonale Energibyrået (IEA), European Technology Platform for Zero Emission Fossil Fuel Power Plants (ZEP) og Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF). Alle tre går til en viss grad i dybden teknologisk, men det tar det for mye tid å gå inn på her. La oss heller se på noen av mer generelle trekk fra disse tre dokumentene. Disse inkluderer: 5

6 Noen generelle trekk fra disse tre dokumentene er: Gjentatt understreking av behovet for demonstrasjonsanlegg Sterke oppfordringer til å legge til rette for kommersialisering rundt 2020 eller straks etter Behov for etterinstallasjon av fangstanlegg i eksisterende kraftverk og industrianlegg CCS må tas i bruk også i annen industri enn kraftgenerering. CO 2 -utslipp fra slik industri er av samme størrelsesorden som fra kraftgenerering. 9 Det siste punktet er nytt i forhold til tidligere veikart og prioriteringer, men også de tre første punktene har fått mer fokus i de siste utgavene, særlig i veikartene fra IEA og CSLF. Veikartet fra CSLF er det siste av de tre og har hatt nytte av de to tidligere kartene. Det er også det NFR har vært sterkest engasjert i og derfor kjenner best. Igjen så har vi ikke tid til å gå gjennom detaljer her, men hovedoverskriftene med hensyn til forsknings- og utviklingsbehov i CSLFs veikart, og også i de to andre, er imidlertid stort sett sammenfallende med CLIMITs programplan, som kan oppsummeres slik 6

7 Av forskjeller mellom CSLFs veikart og CLIMITs programplan kan man peke på følgened: Innen fangst er Programplanen ganske spesifikk i sin målsetting for energiforbruk ved nye solventer. Slike klare kvantitative mål er vanskelig å få gjennom når mange nasjoner skal bli enige om et veikart. I CLIMIT setter man seg også mål om å velge konsept for hydrogenbrennkammer og oksygenproduksjon, mens CSLF, ZEP og IEA nevner flere satsingsområder innen de tre fangstkategoriene for arbeid de neste ti årene. Innen transport har både CSLF og CLIMIT et visst fokus på urenheter i CO2- gassen og disses betydning for transport og materialvalg, men CSLFs veikart er tydeligere på avbøtende tiltak i tilfelle uhell, særlig der rørledninger går gjennom tett befolkede områder. Og det vil vi antakelig ha mindre av i Norge enn i mange andre land. På den annen side har CLIMIT uttrykt et klarere ønske om å se på alternative transportmetoder enn det CSLF gjør i sitt veikart. 7

8 For lagring er det stort de samme elementene som går igjen hos CLIMIT og CSLF: Estimering av lagringskapasiteter, økt geologisk, geokjemisk og geomekanisk forståelse, avbøtende tiltak, brønnteknologi og overvåking. CLIMIT vil selvfølgelig ikke kunne dekke alle eneklttemaer i de interansjonale veikartene, men vi finner CLIMIT-prosjekter som passer under nesten alle. Kanskje ikke overraskende, for temaer som biomasse og CCS, industriutslipp og miljøaspekter ved hele CCS-kjeden, ikke kun ved post-combustion er kommet vesentlig sterkere inn i 2010-utgaven av CSLs veikart enn i forrige versjon på grunn av norske innspill. Et viktig aspekt ved CSLF-veikartet er at det før presentasjon av selve veikartene for de enkelte ledd i CCS-kjeden, gis ganske omfattende gap-analyser som kan være nyttige verktøy for utøvere og bevilgere innenfor CLIMIT i de nærmeste årene, bl.a. fordi Programplanen flere steder sier i henhold til gap-analyser uten å peke på hvilke eller når de blir tilgjengelige. ZEP-dokumentet vil også kunne brukes i denne sammenheng. 8

9 CLIMIT og CSLF CLIMITs programplan og CSLF har forskjellige tidshorisonter CLIMIT-prosjekter innen de fleste av CSLFs hovedtemaer Norske innspill har bidratt til å få temaer fremhevet -Biomasse og CCS; Utslipp fra prosessindustri; Miljøaspekter og LCA I hele CCS-kjeden; Avbøtende tiltak transport og lagring CSLF, og tildels ZEP, har gap-analyse og lange lister med aktuelle temaer Disse kan være nyttige å se på frem mot 2020 (men ikke glem innovasjonbiten og husk vi kan ikke gape over alt) 12 De overordnede målsettingene for CCS har vært med oss i mange år. Vi gjør fremskritt mot disse målene, men vi er der ikke ennå og har fremdeles en vei å gå. For fangst jobbes det fortsatt mot de energi- og kostnadsmålene, som ble satt under f.eks. GHGT1 i Dette kan skyldes flere forhold, bl.a. at vi har å gjøre med et komplisert tema der naturens lover er med og setter grenser for hva vi kan oppnå, men også at vi ikke har hatt de rette oppmuntringene og/eller den rette viljen til å bygge skikkelige demo-anlegg for fangst. Dette må nemlig til for å få ned kostnadsanslagene. På CLIMITs kostnadsworkshop for 14 dager siden ble følgende forløp for kostnader for CO2-fangstanlegg skissert: 9

10 I utviklingsfasen opererer man med noe som kanskje er tilnærmet realistiske kostnader ut fra rene material- og byggekostnadsbetraktninger, men når det første anlegget skal bygges, polstres kostnadsanslaget, mye for å ta høyde for risiko og usikkerheter, men også kanskje fordi man egentlig ikke ønsker å bygge i de tilfelle der det kan være et visst politisk press. Etter at de først anleggene er bygget, får man en læringskurve som bringer kostnadene ned på et realistisk nivå. Nå er jeg personlig ikke overbevist om at læringskurven blir like bratt som f.eks. for vind og sol, da vi trolig vil se en god del skreddersøm, dvs. individuelle tilpasninger til det enkelte utslippstedet, og ikke bare konfeksjonssøm, dvs. masseproduksjon av like anlegg, når det gjelder CCS. Et annet moment som kan bidra til en flatere læringskurve enn det man kan ønske, er at selve fangstteknologien som regel utgjør en mindre del av hele fangstanlegget. De andre delene, så som pumper, er godt kjent teknologi som ikke innbyr til store besparelser. 10

11 Så vi vil ganske sikkert se reduserte kostnader for fangstanlegg i forhold til eksisterende norske tall for fullskalaanlegg, men jeg tror at skal de virkelig store reduksjonene komme, må vi finne radikalt nye løsninger, for kostnadene må ned under den første den første horisontale linjen som gjelder for i dag. For all del, det utføres utrolig mye interessant og god forskning rundt om og det finnes konsepter som er meget lovende med hensyn til redusert energitap og reduserte investeringskostnader. Men få, om noen, av løsningene er kommet selv til pilotstadiet. De fleste er fremdeles på konsept- eller laboratoriestadiet, med mange år foran seg til demonstrasjon, fullskala og kommersialisering. Mange av dem som er kommet lengst, har vi hørt om her på Soria Moria Transport ble på GHGT10 betegnet som det foreldreløse barnet i CCS-familien. Dette skyldes delvis at man i USA har hatt CO2-transport med rørledninger i flere ti-år, i dag over 5600 km som frakter tonn CO2 per dag. Uhellene har vært få. Dette gjør at man i USA mener å full kontroll på rør-transport og lite å lære, mens man i Europa ikke er fullt så skråsikre. Det er jo vesentlig forskjell på å legge rør for naturlig og ren CO2 til bruk i subsidiert økt oljeutvinning, og det å sette sammen kostnadseffektive rørledningssystemer for å frakte CO2 med ulik sammensetning og urenheter fra en rekke forskjellige kilder til et felles lager. Prosjekter innen CLIMIT har tatt fatt på noen av de aktuelle problemstillingene. Innen lagring har vi prosjekter på det som kan kalles industriell skala. Sleipner, In Salah og Snøhvit injiserer CO2 for lagring og Weyburn for EOR/lagring. De overvåkes regelmessig og alt synes å gå greit. Andre store prosjekter er vedtatt og under planlegging, f.eks. Gorgon i Australia. Så trenger vi mer forskning? La meg minne om at av disse fem navngitte prosjektene, har fire formasjonen for CO2-lagring over, under eller rett ved lønnsomme gassfelt og det femte injiserer i et produserende oljefelt. Med andre ord, her kjenner man geologien godt. Videre er alle sammen i områder der det verken bor eller oppholder seg synderlig mange mennesker andre enn dem som jobber der. Prosjektene har derfor ikke møtt motstand lokalt eller nasjonalt, slik vi har sett skje i Nederland, Danmark og Tyskland i det siste. Riktignok har noen av prosjektene blitt vurdert og godkjent i henhold til nasjonalt regelverk, men siste ord når det gjelder regelverk er neppe sagt og man kan vente strengere reguleringer og krav etter hvert som det blir 11

12 flere prosjekter. Legg så til at sannsynligheten for å finne to lagringsformasjoner som er like i beste fall er begrenset, så er det ikke vanskelig å rettferdiggjøre fortsatt forskning innen lagring. Og i CLIMIT-prosjektene er man på god vei også her. Selv om vi fremdeles jobber mot samme mål som for 20 år siden og det fremdeles er vesentlige hull å fylle, har lederne for G8-landene såpass stor tro på CCS at de ved flere anledninger har uttrykt støtte til de målene IEA og CSLF har satt seg med hensyn til CCS: - Lansere 20 storskala CCS-demonstrasjonsanlegg innen Bred implementering av CCS innen 2020, som et av flere tiltak mot virkninger av klimaendringer. I iveren etter å redde verden må vi ikke glemme at ting tar tid. Det er riktig at det haster, men det kan samtidig være viktig ikke å skynde seg for mye et tidlig feilskjær kan ødelegge hele løpet. Vi må ta en evaluering og vurdere hva vi er 12

13 best tjent med mange små demonstrasjonsprosjekter som ikke tar de store jafsene av utslippene, men der kostnadene er overkommelige og der vi kan ha god kontroll og lære, eller noen få store demonstrasjonsprosjekter med reduksjoner som monner, men med kostnader som får allmennheten til å steile og der feil derfor kan bli skjebnesvangre for å få samtykke til fortsatt satsning. Jeg vil legge til at det er en viss fare med den sterke fokuseringen på demonstrasjonsanlegg vi ser i alle nevnte dokumenter. Den kan få uvitende bevilgende myndigheter til å tro at alle problemer er løst. Vi vet selvfølgelig bedre at det som gir det beste og kanskje raskeste resultatet, er en kombinasjon av FoU og demonstrasjonsprosjekter. Så oppsummeringen: CLIMIT ligger i forkant og Norge har grunn til å være stolte over det dere får til. Grunnen til vår sterke posisjon tror jeg ligger i at CLIMIT CLIMITs styrke Har sterke FoU-aktører Dekker hele kjeden, fangst-transport-lagring og forskning-demo Dekker også utslipp fra industri Dekker stort sett de internasjonalt prioriterte temaene Krever samarbeid forskningsinsitusjoner industri (iallefall opp til et visst punkt) Har bred politisk støtte Har aktører som er tiltrekkende for Internasjonalt samarbeid Får TCM - Test Centre Mongstad, bringer oss helt i forkant Har testanlegg/piloter innen lagring 15 13

14 Men en sterk posisjon gir dessverre ikke muligheter til å hvile på laurbærene. Det krever ressurser, energi og utholdenhet å ligge i tet gjennom hele løpet. Og det er der ønsker vi å være. Men kreftene må ikke sløses på unyttige prosjekter. Hvor går vi så det neste ti-året? Vi må ta fatt i viktige utfordringer, så som 14

15 Noen av CLIMITs utfordringer Opprettholde det høye nivået Fokusere på det riktige Finne balanse mellom mangfold og få, men store prosjekter Ikke dublere arbeid Bedre nasjonalt samarbeid Fortsatt internasjonalt samarbeid Her kan Kina være en meget interessant samarbeidspartner Utnytte mulighetene i TCM og andre testanlegg/piloter/demoer 17 og skal vi få til et gjennombrudd et kvantesprang innen fangst-teknologi, må vi ikke glemme det tverrfaglige aspektet og samarbeidet. Tverrfaglig samarbeid er nødvendig for gjennombrudd 18 15

16 Og så noen veldig viktige momenter som er avgjørende for suksess og som vi må få til de aller nærmeste årene: CLIMITs utfordringer utenfor det rene FoU-aspektet Få almen aksept for CCS. Dette er en av de største utfordingene for kommersialisering. Industrien MÅ sterkere på banen fra demo-stadiet og utover utslippseiere må ville og tørre å satse, med hjelp fra politikere Få på plass rammebetingelser (regelverk, kostnader på utslipp, ansvarsforhold etc) Utforming av infrastruktur, som kilde-sluk kombinasjoner for Nordsjøen/Nord-Europa Forskerne MÅ på banen i samfunnsdebatten 19 Og da er vi tilbake til det andre ankepunktet vi hadde mot vår venn Frank han isolerte seg fra omverdenen. Det kan ikke forskere tillate seg å gjøre i den viktige klimadebatten. Vi må alle på banen og fortelle verden nytten og verdien av det vi gjør. Vi bør med andre ord se økt aktivitet innen det CLIMITs programplan kaller det fjerde satsingsområdet, nemlig hele CCS-kjeden. 16

17 Dette går også igjen i de tre veikartene jeg nevnte. 17

18 Her finner blant annet at man skal ta opp temaer ikke bare av teknisk natur, men også av samfunnsmessig og juridisk karakter. Utfordringen går også til dere teknisk-natutvitenskapelige forskere. Vi kan ha kontroll på CLIMIT fremover, men det er som vanlig vanskelig å spå om fremtiden og hva som vil skje utenfor CLIMIT og Norge. Vi må alltid være forberedt på å endre kurs. Avslutningsvis vil jeg gi ros til arrangørene bak denne samlingen for initiativet og for innsatsen som ligger bak. Det er vel Aage som først og fremst skal ha æren for å sette sammen et omfattende og ypperlig program og som også har stått for mye av det rent praktiske trælet som et arrangement av denne typen fører med seg. På vegne av oss alle, takk til Aage og alle dere andre som har bidratt til disse to verdifulle og inspirerende dagene. Takk for oppmerksomheten! 18