VENNESLA KOMMUNE. Plan- og økonomiutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00015 Arkivkode: 033

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00015 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. SAKSKART Side Saker til behandling 49/12 12/ Nytt reglement for Vennesla kommunestyre 2 50/12 12/ /12 12/ /12 11/ /12 11/ Søknad fra Snømyra barnehage om å ikke tilbakebetale for mye utbetalt tilskudd i 2011 Søknad om kjøp/leie av kommunal grunn - gnr 23 bnr 667 Stemhei industriområde Utbyggingsavtale Hommelia boligfelt - endelig godkjenning Gnr. 6, bnr. 511 og Salg av kommunale eiendommer - Agderbygg. Godkjenning av avtale Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 Saker til behandling 49/12 Nytt reglement for Vennesla kommunestyre Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 080 Saksbehandler Svein Gustav Skisland Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: I februar 2011 ble det fremmet en interpellasjon fra Magne Hunsbeth i forhold til å opprette en ordning for mer direkte dialog mellom innbyggerne og kommunestyret. Konkret foreslås det at det i forkant av kommunestyremøtene avsettes 15 minutter til disposisjon for bygdas innbyggere der lag/foreninger, næringsdrivene o.a. kan presentere sine planer og utfordringer. Rådmannen ble bedt om å forberede en sak ang. dette. Dette spørsmålet berører det vedtatte reglement for Vennesla kommunestyre, et reglement som ikke har vært revidert siden Rådmannen ser at det er en del forhold i reglementet som bør endres. En har derfor valgt å foreslå disse endringene nå samtidig som en gjør en vurdering av de forhold som berøres av interpellasjonen fra Magne Hunsbeth. Rådmannen ser at intensjonen i interpellasjonen er positiv og at det selvsagt alltid må være et mål at de folkevalgte skal ha en god dialog med innbyggerne. En er imidlertid i tvil om det som er foreslått er rette vei å gå. Det finnes allerede i dag en rekke arenaer som sikrer innbyggerdialog og som ivaretar de folkevalgtes rolle som ombud. Rådmannen vil derfor ikke anbefale at kommunestyrets reglement endres på dette punktet. Rådmannens forslag til innstilling: Vedlagte forslag til nytt reglement for Vennesla kommunestyre vedtas. Vedlegg: 1. Forslag til nytt reglement for Vennesla kommunestyre. 2. Gjeldende reglement for Vennesla kommunestyre, vedtatt i

3 Bakgrunn for saken: leverte Magne Hunsbeth på vegne av Vennesla Frp følgende interpellasjon: «Det kan være en utfordring for innbyggerne å komme i dialog med de som styrer bygda, og kommunikasjonen mellom kommunestyret og innbyggerne i Vennesla er viktig. Jeg ber ordføreren se på mulighet for å innføre en prøveordning for å bedre på dette. Ser for meg at det kunne løses på følgende måte: I forkant av kommunestyremøtene avsettes det 15 min som stilles til disposisjon for bygdas innbyggere. Det være seg lag og foreninger som ønsker å formidle til kommunestyret om aktiviteter de driver eller ønsker å starte opp. Eller det kan være næringsdrivende som ønsker å informere om planer de har eller utfordringer de måtte ha. Kort sagt en kanal for alle som ønsker det å kunne formidle sine meninger til politikere og administrasjon. Ser for meg at det må meddeles kommunens administrasjon i forkant av møtene at de ønsker å benytte seg av muligheten. Dette ville være positivt for de som skal fatte avgjørelser i kommunen, og det vil også være positivt for Venneslas innbyggere.» Kommunestyret behandlet interpellasjonen i møte og vedtok følgende, etter forslag fra ordføreren: «Kommunestyret ber administrasjonen forberede en sak for kommunestyret.» Rådmannen beklager at det har tatt så lang til før denne saken kommer opp til behandling. Hvis en ordning som omtalt i interpellasjonen skal innføres må reglementet for kommunestyret endres. Dette reglementet ble vedtatt i 1995 og en del av innholdet i dette må uansett revideres. Rådmannen har derfor valgt å fremme en sak der en i tillegg til å vurdere interpellasjonen fra Magne Hunsbeth også foretar en grundig gjennomgang av hele reglementet for kommunestyret. Senere, og forhåpentligvis i løpet av høsten, har rådmannen som intensjon også å gjennomgå reglementene for utvalgene slik at nødvendige og ønskelige endringer av disse kan gjennomføres. Kommunikasjon med innbyggerne (Interpellasjon fra Magne Hunsbeth, Frp). Faktaopplysninger: Vi har undersøkt om det er andre kommuner i nærområdet som har innført ordninger som tilsvarer forslaget. Så langt en har funnet ut er det ingen kommuner på Agder som har gjort det. Mange kommuner har innført en ordning med «Åpen spørretid» i kommunestyret (bl.a. Kristiansand, Iveland, Froland, Valle, Marnardal, Songdalen og Tvedestrand). Her gis 3

4 innbyggerne, innenfor visse rammer, mulighet til å stille spørsmål til kommunestyret om forhold vedr. kommunens virksomhet. Det er noe ulikt hvordan reglementet for dette er utformet i den enkelte kommune. Erfaringen i samtlige kommuner som vi har vært i kontakt med er at ordningen blir svært lite brukt, men at i den grad den brukes fungerer greit. Mange kommuner har presisert at det er viktig med ryddige rammer rundt ordningen. Et eksempel som ivaretar dette er reglementet for «Åpen spørretid» i Kristiansand kommune. Dette har følgende ordlyd: 1. Umiddelbart før bystyrets møter settes, etter navneopprop kl gjennomføres det inntil 30 minutters offentlig spørretid i møtesalen. Dette gjelder ikke i forbindelse med budsjettmøtene. 2. Spørsmål som ønskes fremmet må presenteres for ordføreren senest kl , to dager før møtet. Partigruppenes ledere bør straks underrettes om spørsmålene. Foreligger det ingen spørsmål eller utnyttes ikke spørretiden fullt ut, settes møtet, og forhandlingene begynner etter foreliggende saksliste. Straks forhandlingene er begynt bortfaller spørretiden. 3. Alle personer bosatt i Kristiansand kommune kan stille spørsmål til ordføreren. Bystyrets medlemmer kan selv ikke delta som spørrere. Rettes spørsmålet til bystyret, avgjør møtelederen hvem som skal besvare spørsmålet. Det kan stilles skriftlige spørsmål til bystyret. Disse leses da opp av møtelederen og blir deretter besvart. 4. Spørsmålene må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse for kommunens innbyggere. Spørsmål til dagens sakskart tillates ikke. 5. Spørsmålene skal være korte, og det må normalt kun ta inntil ett minutt å stille dem og inntil to minutter å besvare dem. Utover dette kan det likevel gis tid for inntil to korte replikker. 6. Spørsmål som bør stilles til den kommunale administrasjonen avvises. Spørsmål som ikke forsvarlig kan besvares umiddelbart, utsettes til neste møte. 7. Oppstår det tvil om forståelsen av disse retningslinjer, avgjør møtelederen spørsmålet. Den ordningen som er skissert i interpellasjonen fra Frp går vesentlig lenger enn en ordning med «Åpen spørretid». Den legger opp til at innbyggerne/lag og foreninger og bedrifter ikke bare skal stille spørsmål, men også å presentere sine aktiviteter direkte i kommunestyrets møter. Rådmannens merknader: Det er selvsagt svært viktig med god kommunikasjon mellom kommunens innbyggere og kommunens ledelse. Jeg oppfatter derfor intensjonen i forslaget fra Frp som positiv. Spørsmålet er imidlertid om dette er en hensiktsmessig måte for å gjøre dette på. Det finnes allerede i dag mange kanaler som ivaretar politikernes ombudsrolle som representanter for innbyggerne. Jeg vil i den forbindelse nevnte følgende: 4

5 - Kommunestyrereglementets 18 Interpellasjoner. - Kommunestyrereglementets 19 Spørsmål. - Kommunestyrereglementets 20 Deputasjoner. - Kommunestyrereglementets 24 Temamøter. - Mulighet til å møte ordfører, varaordfører og utvalgslederne i forkant av hvert kommunestyremøte. I tillegg til dette er det etter hva jeg kjenner til mye brukt at representanter for ulike interessegrupper møter i partienes gruppemøter for å presentere sine saker. I noen grad gjennomføres dette også i de politiske utvalgene (plan- og økonomiutvalget, byggog miljøutvalget samt levekårsutvalget). Min erfaring er vel også at det er enkelt å få direkte kontakt med kommunens politiske og administrative ledelse hvis det er forhold en ønsker å informere om. Utfra en samlet vurdering mener rådmannen at ovennevnte ordninger ivaretar intensjonen i interpellasjonen på en god måte og at det ikke er behov for nye ordninger. Det er også et viktig poeng at kommunestyret bør være en arena for de som er valgt av innbyggerne til å styre kommunen. Når det gjelder en eventuell ordning med «Åpen spørretid» slik som beskrevet ovenfor ser det ikke ut til at ordningen er mye brukt i de kommuner som har innført dette. Etter rådmannens mening er det mye som tyder at eksisterende ordninger og praksis dekker behovet for kommunikasjon med innbyggerne også i Vennesla. Jeg vil derfor ikke anbefale at ordningen innføres. Revisjon av reglement for Vennesla kommunestyre. Som vedlegg følger dagens reglement for Vennesla kommunestyre. Dette ble vedtatt i 1995, og er ikke revidert siden. Det legges derfor opp til at en slik revisjon foretas nå. Rådmannens forslag til nytt reglement er vedlagt. Det foreslås endringer/justeringer av følgende paragrafer: 1. Valg og sammensetning. I pkt. 1 står det at kommunestyret består av 35 medlemmer. Antallet er senere redusert til 27 og reglementet må selvsagt justeres slik at det kommer i samsvar med dette. 2. Kommunestyrets ansvarsområde. I pkt. 3 er det listet opp en rekke av de sakene kommunestyret ikke kan delegere til andre utvalg eller til administrasjonen. I denne lista er nevnt tilsetting av revisor. I endring av kommuneloven av er det åpnet opp for at kommunen kan benytte privat revisjonsfirma. Dette innebærer at kommunen har tre muligheter i forhold til revisjonsordning. En kan ansette egen kommunal revisor, delta i interkommunalt revisjonsselskap (slik Vennesla kommune har valgt) og en kan engasjere et privat revisjonsfirma. Rådmannen vil forslå at punktet i reglementet endres til: «Tilsetting av revisor/valg av revisjonsordning». På denne måten er det presisert at det 5

6 er kommunestyret som selv må ta stilling til hvilken revisjonsordning kommunen skal ha. 3. Forberedelse av saker for kommunestyret. Pkt. 1 i denne paragrafen har følgende ordlyd: «Ordfører har ansvar for at de saker som legges fram for kommunestyret er forberedt på en forsvarlig måte, og i samsvar med de regler som lov, reglement og andre bindende bestemmelser gir.» Videre står det følgende i pkt. 4: «I innstillingen skal økonomiske og administrative konsekvenser så langt det er mulig være klarlagt. Ordfører kan, hvis så ikke er tilfelle, sende saken tilbake til fornyet forberedelse.» Sett i lys av kommunelovens bestemmelser om administrasjonssjefens (rådmannens) ansvar blir formuleringene i denne paragrafen noe underlig. Kommunelovens 23 nr. 2 har følgende formulering: «Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt». En vil foreslå at paragrafen endres slik at den kommer i samsvar med kommunelovens bestemmelser. Videre foreslås det at punktet om at ordføreren kan sende saker som ikke er forsvarlig utredet tilbake til fornyet forberedelse strykes. Dette vil være en rett som til enhver tid tilligger flertallet i et politisk organ, både kommunestyret og øvrige utvalg. 5. Fastsetting av møter. Saksliste. Innkalling. Første setning i pkt. 3 har følgende ordlyd: «Innkalling til møtet skal sendes kommunestyrets medlemmer og varamedlemmer som skal møte, minst åtte dager før samlingen». Med dagens praksis i forhold til møteplan vil det være vanskelig å overholde fristen om 8 dagers frist for utsendelse. Rådmannen vil foreslå at denne endres til syv dager. Dette innebærer at innkallingen skal være sendt senest i løpet av torsdag en uke før kommunestyrets møte. Kommuneloven har ingen eksakt bestemmelse om hvor lang tid i forveien innkallingen skal sendes. I loven opereres det med begrepet «med høvelig varsel». I kommentarene til loven er det sagt at møteinnkallingen bør være medlemmene i hende senest fire-fem dager i forveien. Med elektronisk utsendelse vil vi dermed være godt innenfor denne fristen. 6. Åpne eller lukkede møter. Pkt. 2 har i dag denne ordlyden: «Ordfører kan gi tillatelse til at forhandlingene i åpne møter tas opp på lydbånd, vides, e.l., eller krigkastes over radio eller fjernsyn så fremt dette ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet.» Ved lovendring av 14. januar 2011 er kommuneloven endret slik at bestemmelsene om overføring fra møter gis en mer medienøytral form. I loven står det også at ordfører skal 6

7 gi tillatelse til slik overføring hvis det ikke virker forstyrrende for gjennomføringen av møtet. Rådmannen vil foreslå at bestemmelsene i reglementet tilpasses kommuneloven og at pkt. 2 i 6 gis følgende ordlyd: «Ordfører skal etter anmodning gi tillatelse til å gjøre opptak av eller overføre lyd og bilde fra åpne møter, såfremt dette ikke virker forstyrrende på gjennomføringen av møtet.» 22. Møtebok. Kommunelovens 30, nr. 3 fastsetter at kommunestyret selv skal fastsette regler om føring av møtebok. Disse reglene er tatt inn i reglementets 22. I pkt. 5 i denne paragrafen er det en bestemmelse med følgende ordlyd: «Ordføreren eventuelt kommunestyret avgjør om noen protokolltilførsel skal tillates.» Denne bestemmelsen er noe uklar og jeg vil foreslå at den endres slik at det er kommunestyret som avgjør dette. I forhold til protokolltilførsler må det også nevnes at reglementets 16 (ang. vedtaksførhet, stemmeplikt og avstemning) har en bestemmelse om at ethvert medlem har krav på å få vedlagt møteprotokollen en kort forklaring for stemmegivningen. Pkt. 6 i 22 har følgende ordlyd: «Møteprotokollen godkjennes på neste møte. Møteboka underskrives av ordfører og minst to andre medlemmer oppnevnt av kommunestyret.» Praksis i Vennesla har vært at møteboka godkjennes på det påfølgende møte etter at den er sendt ut til alle representantene. En vil forslå at siste setning i pkt. 6 utgår. 23. Sekretærfunksjonen. Dagens reglement har følgende ordlyd: «Leder av det politiske sekretariat er sekretær for kommunestyret.» Når reglementet ble vedtatt i 1995 var det opprettet et eget politisk sekretariat i kommunen. Denne funksjonen er senere lagt til Servicetorget. Når det gjelder sekretærfunksjonen i møtet er denne de siste årene ivaretatt av medlemmer av rådmannens lederteam. For å få samsvar mellom reglement og praksis vil rådmannen forslå at 23 gis følgende ordlyd: «Rådmannen, eller den han bemyndiger, er sekretær for kommunestyret.» Skriv inn rådmannens merknader her. 7

8 50/12 Søknad fra Snømyra barnehage om å ikke tilbakebetale for mye utbetalt tilskudd i 2011 Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 223 Saksbehandler Wenche Nordli Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Snømyra barnehage søker om å ikke tilbakebetale for mye utbetalt offentlig tilskudd for Satser for offentlig tilskudd legges fram i forbindelse med budsjettbehandlingen hvert år. Satsene skal etterjusteres dersom kommunens regnskap (nesten 1 ½ år etterpå) viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene. Dette for at kommunale og private barnehager skal likebehandles økonomisk. Rådmannens forslag til innstilling: 1 Snømyra barnehage må, som de andre private barnehagene, tilbakebetale for mye utbetalt offentlig tilskudd for Vedlegg: Søknad fra Snømyra barnehage om å slippe tilbakebetaling av pålagt beløp 8

9 Bakgrunn for saken: Rådmannen har mottatt brev fra daglig leder i Snømyra barnehage (se vedlegg) hvor hun søker om å slippe å betale tilbake for mye utbetalt offentlig tilskudd til barnehagen for Beregning av offentlig tilskudd til de private barnehagene gjøres ihht til Forskift om likeverdig behandling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Ut fra forskriften beregnes det en tilskuddssats ut fra de kommunale barnehagenes budsjett/drift. Satsen skal kunngjøres i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn. Kommunen skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikkekommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for drifts- og kapitalkostnader ( 4 og 5). 8 Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene Kommunen skal én gang åer år fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med 4 og 5. Kommuner som i løpet av året endrer bevilgningene til ordinær drift i kommunale barnehager, skal samme året fatte vedtak om etterjustering av til skudd til ikkekommunale barnehager. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter 4 og 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etterjustering av tilskudd det er fattet vedtak om i samsvar med andre ledd skal hensynstas. Vennesla kommune utbetaler 100 % i driftstilskudd av hva de kommunale barnehagene drives for. Statens opptrappingsplan til likeverdighet pålegger kommunen å utbetale 92 % fra , det samme som overføres i rammetilskuddet. Kommunen praktiserer dermed ennå større likebehandling enn det de fleste andre kommuner gjør. Merknader: I budsjettet for 2011 ble de kommunale barnehagene pålagt store effektiviseringstiltak. Dette greide barnehagene å gjennomføre, noe som vises i barnehagenes avlagte årsregnskap. Dette får dermed konsekvenser for de private barnehagene ihht til forskriftens 8 3. ledd (se over). Vedtak om etterjustering av offentlig tilskudd for 2011 ble sendt alle de private barnehagene i etterkant av kommunestyres vedtak vedr årsregnskapet sak 35/12. Der ble de endelige tilskuddssatsene for 2011 fastsatt. Etter dette vedtaket fikk samtlige ordinære private barnehager nye enkeltvedtak med krav om tilbakebetaling av tilskudd for

10 De to familiebarnehagene får utbetalt nasjonale satser siden kommunen ikke har tilsvarende barnehager å beregne tilskudd ut fra. De fikk dermed heller ingen trekk. I vedtaksbrevene av skriver administrasjonen: Vi har stor forståelse for at det er lite gunstig å få et nedtrekk lenge etter at barnehagens regnskap er fullført, men kommunen forholder seg til departementets forskrift. Siden kommunen forholder seg til de statlige reglene om likeverdig økonomisk behandling av ikke-kommunale barnehager, kan ikke rådmannen anbefale søknaden fra Snømyra. Når det gjelder Snømyras etablering av 7 småbarnsplasser i 2011 vises det til tidligere sak i Plan og økonomiutvalget 13/3 (sak 13712) og i Kommunestyret 2273 (sak 19/12). 10

11 51/12 Søknad om kjøp/leie av kommunal grunn - gnr 23 bnr 667 Stemhei industriområde Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 23/667 Saksbehandler Inger Cecilie Neset Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 SAMMENDRAG: Eier av gnr 23, bnr 676 og 677 i Stemhei industriområdet (M3-komplekset) har søkt om å få kjøpe/leie 493 m 2 av kommunens eiendom gnr 23 bnr 667, jamfør vedlagte situasjonsplan datert Arealet ønskes opparbeidet til 20 parkeringsplasser. Som det går fram av situasjonsplanen er dette arealet en del av støyskjermen/buffersonen og i reguleringsplanen avmerket som grønt areal. Arealet som søker kan tilbakeføre til kommunen er 92 m2, slik at arealet som må erverves fra kommunen blir 401 m 2. Som det framgår av saksutredningen ser en det totalt sett som gunstig for alle parter at søker får kjøpe arealet. Siden dette er en utvidelse av industritomta foreslås det å bruke m 2 prisen som ble brukt fra 2004 da tomtene ble utparsellert, justert for prisstigning blir m 2 - prisen 228 kr. Dispensasjon fra reguleringsplanen for Stemhei industriområdet er en forutsetning for gjennomføringen. Vedlagt følger kopi av saksutredning til bygg og miljøutvalget 22. august Fylkesmannen vil ikke sette seg i mot at det gis dispensasjon, jamfør vedlagte brev av med bakgrunn i henvendelse fra kommunen jamfør vedlagte brev av Fylkeskommunen har ikke uttalt seg. Rådmannens forslag til vedtak: Plan og økonomiutvalget godkjenner makebyttet av ca 90 m2 og salg av ca. 400 m2 grunn under forutsetning av bygningsmyndighetens godkjenning, og for øvrig på følgende vilkår: 1. Arealet selges for kr. 228 kr. m Søker må bære alle kostnader i fm opparbeidelse/vedlikehold av mur, støyskjerm, beplanting, tursti, makeskiftet areal m.m. 3. Søker må videre bære alle kostnader i fm kjøp, salg og makeskifte slik som oppmåling, tinglysing av målebrev, skjøte etc. Vedlegg: Vedlegg 1 Brev fra Plan og utbygging datert Vedlegg 2 Brev fra Fylkesmannen datert Vedlegg 3 Situasjonsplan av som viser omsøkte areal. 11

12 Vedlegg 4 Sak 12/ i Bygg og miljøutvalget 22.august Bakgrunn for saken: Gjeldende reguleringsplan for Stemhei industriområdet viser en støyvoll langs fellesgrense mellom bolig og industriområde. Søker ønsker å utvide sin industritomt på bekostning av støyvoll for å bygge en forstøtningsmur tilsvarende den bak SG-glass AS og anlegge parkeringsplasser. Etablering av bedrifter med behov for å vise produktene sine utendørs har innskrenket en del av parkeringsplassene. For å bøte på dette, er det ønskelig å skaffe arealer til nye parkeringsplasser. Trafikk til og fra industriområde er økende når alle bedrifter er etablert i det nye lagerbygg (9 nye bedrifter). Når det i tillegg etableres ny brann og redningsstasjon i tilknytting til lagerbygget kreves det en hvis oppstramming av besøksparkeringen. De planlagte 20 nye parkeringsplassene kan bidra til økt trafikksikkerhet. Det omsøkte areal er oppgitt til 493 m 2, og 91,5 som er parkmessig opparbeidet tilbys makeskiftet. Søker tilbyr å bære alle kostnader i fm opparbeidelse/vedlikehold av de fysiske arbeider, så som mur, støyskjerm, beplanting, tursti, makeskiftet areal m.m. Det overskytende areal på ca. 401 m 2 ønskes kjøpt fra Vennesla kommune for den prisen som kommunen setter. Dette vil etter vårt syn være en god løsning for å bedre de trafikale og parkeringsmessige utfordringene i industriområdet, herunder også i bakgrunn i planene om etablering av brannstasjonen syd i industriområdet. Merknader: Rådmannen vil anbefale løsningen som beskrevet og at kommunen avhender 401 m 2. 12

13 52/12 Utbyggingsavtale Hommelia boligfelt - endelig godkjenning Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. --- Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret SAMMENDRAG: Plan- og økonomiutvalget vedtok i møte sak 24/12., å legge forslag til utbyggingsavtale for Hommelia boligfelt ut til offentlig ettersyn. First for merknader har vært satt til Det er ikke innkommet merknader til forslaget ved fristens utløp. Reguleringsplanen, datert , som er grunnlag for utbyggingsavtalen skal opp til endelig behandling i Bygg- og miljøutvalgets møte 23. august. Godkjenning av utbyggingsavtale forutsetter at slikt vedtak blir fattet der slik at godkjent reguleringsplan foreligger før utbyggingsavtale eventuelt vedtas. Forslaget til utbyggingsavtale legges på denne bakgrunn frem med forslag om endelig godkjenning. Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til utbyggingsavtale datert for Hommelia boligfelt godkjennes Vedlegg: Forslag til utbyggingsavtale datert Saksfremlegg ved førstegangs behandling Reguleringsplan datert

14 53/12 Gnr. 6, bnr. 511 og Salg av kommunale eiendommer - Agderbygg. Godkjenning av avtale. Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 6/511 6/1820 Saksbehandler Aslak Wegge Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /12 SAMMENDRAG: Spørsmålet om salg av de aktuelle eiendommene var sist oppe i Plan- og økonomiutvalgets møte Det ble da fattet vedtak om ikke å selge arealene til Lindhus Holding A/S. Administrasjonen ble bedt om å komme tilbake med en sak med forslag til godkjenning av en avtale om salg til Agderbygg. Det er nå avholdt takst på eiendommen, og forslag til avtale legges frem for godkjenning. Rådmannens forslag til vedtak: Fremlagt forslag til avtale om salg av del av eiendommene Gnr.6 bnr 511 og 1820 godkjennes. Inntektene av salget avsettes til ubundet investeringsfond. Vedlegg: 1. Saksutredning Brev fra advokat Kjær 3. Brev fra advokat Tofte 4. Brev fra Heiseldal 5. Brev til Heiseldal 6. Takst på eiendommen, Takstmann Roy A. Andersen A/S 7. Reguleringsplankart som viser eiendommen. 8. Forslag til avtale 14

15 Bakgrunn for saken: Spørsmålet om salg av de aktuelle eiendommene var sist oppe i Plan- og økonomiutvalgets møte Plan og økonomiutvalget fattet da slikt vedtak: 1. Søknad fra Lindhus Holding AS om kjøp av kommunens arealer langs Sentrumsvegen syd for Auravegen avslås da arealene er å anse som erstatningsareal for tomt til Solsletta barnehage 2. Arealene selges til Agderbygg AS. Rådmannen bes om å innhente ny takst basert på eiendommens omsetningsverdi og deretter føre forhandlinger med Agderbygg AS. Forsalg til salgsavtale legges fram for plan- og økonomiutvalget til behandling. Det forutsettes at kjøper bærer omkostninger ved fradeling og tinglysing av skjøte. Det vises for øvrig til saksutredning til møtet i sin helhet. Advokat Kjær har på vegne av Lindhus Holding A/S har i etterkant av vedtaket i Plan- og økonomiutvalget sendt et brev til Vennesla kommune hvor lovligheten av salg som skissert til Agderbygg problematiseres. Kommunen har på sin side bedt advokat Gro Hamre hos advokatfirmaet Tofte besvare henvendelsen på vegne av kommunen. Begge disse brevene følger saken som vedlegg. Som det fremkommer av svarbrevet til Advokat Kjær (Lindhus Holding A/S) så vurderes kommunens sakshåndtering for gjennomføring av salg til Agderbygg etter takst å være i tråd med lovverket. Det er gjennomført ordinær takst av eiendommen. Eiendommen er beregnet å være ca 690m2. Verdien på tomten er fastsatt til kr Kartutsnitt som viser arealet som er tenkt solgt vises på vedlagte kart, innrammet med rød strek. Det er i etterkant også kommet inn brev fra Heiseldal med spørsmål omkring et salg til Agderbygg. Kopi av dette brevet og svar fra kommunen ligger vedlagt.. Merknader: Med bakgrunn i tidligere vedtak i Plan- og økonomiutvalget, og den juridiske vurderingen av gjennomføring av et salg av eiendommen til Agderbygg anbefaler rådmannen at salg gjennomføres til takst og at den vedlagte avtalen godkjennes. Avtaleforslaget er gjennomgått/satt opp av advokatfirmaet Tofte for kommunen. 15

16 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 1/12 12/ Forslag til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering - parkeringsloven. Offentlig høring. 16