Innledning. Innhold: 2 Innledning 3 Hendelser Kart over Nettbuss 7 Årsberetning Årsregnskap 2011 Nettbuss konsern

Transkript

1 Årsrapport/2011 1

2 Innledning Dette har vært et år i forandringens tegn. Ikke bare har påkledning, farger, dekor og busser blitt endret. Selskap har fusjonert og byttet navn, anbud har blitt vunnet og tapt, kjøp og utvidelser har blitt gjort. Nettbuss har langt fra stått stille, men endret seg med verden rundt. Våre ansatte har vært midt oppe i dette og har håndtert det med den sedvanlige tryggheten stoltheten som kjennetegner Nettbuss sine medarbeidere. En stolthet som har blitt enda større dette året på grunn av det store Merkevareløftet og på grunn av håndteringen av kjøreoppdraget for Ski-VM i Oslo. Et år i forandringens tegn vil fortsette inn i enda et krevende år. Stadig fler kjøreoppdrag kommer ut på anbud og markedet er i utvikling. Nettbuss har fått et stort smil og skal stadig være det mest nyskapende selskapet i bransjen. Arne Veggeland Adm. direktør Innhold: 2 Innledning 3 Hendelser Kart over Nettbuss 7 Årsberetning Årsregnskap 2011 Nettbuss konsern 22 Prinsippnoter 54 Årsregnskap 2011 Nettbuss AS 75 Revisors beretning 77 Selskapene 79 Adresser

3 Kart over selskapene Nettbuss Trøndelag AS Team Verkstedsenter Nettbuss Møre AS Fjord1 Buss Møre AS Stadsbussarna AB Nettbuss Norfjord Ottadalen AS Nettbuss Sogn Billag AS Nettbuss Øst AS Nettbuss AS Nettbuss Travel AS Team Verkstedsenter Team Verkstedsenter Stadsbussarna AB Nettbuss Drammen AS Nettbuss Sør AS Team Verkstedsenter Nettbuss Ekspress AS Nettbuss Østfold AS Team Verkstedsenter Nettbuss AB Nettbuss Express AB Nettbuss Transfer AB Team Verkstadscenter AB Nettbuss A/S 3

4 Årsberetning

5 SELSKAPET OG KONSERNET Nettbuss AS er et heleid datterselskap av NSB AS. Selskapet ble etablert som aksjeselskap 1. desember Virksomheten har historie tilbake til 1925 da Selburuten ble startet. Nettbuss-konsernet består av morselskapet Nettbuss AS som pr har 13 datterselskaper og 27 selskaper eid av datterselskapene. I tillegg kommer 6 tilknyttede selskaper. Nettbuss har i 2011 jobbet med å forsterke konsernets strategiske konkurranseposisjon og merkevare. Et ledd i dette var ny logo, omprofilering av 850 busser, 100 skilt til bygg og nye uniformer til over 5000 ansatte i løpet av For å ha enhetlige selskapsnavn ble det gjennomført navneendring fra januar 2011 i følgende selskaper: Nettbuss Trondheim AS (tidligere Team Trafikk AS) Nettbuss Øst AS (tidligere Nettbuss Lillestrøm AS) Nettbuss AB (tidligere Orusttrafiken AB) Nettbuss Transfer AB (tidligere Scandinavian Transfer AB) Nettbuss Danmark A/S (tidligere Netbus Danmark A/S) Nettbuss A/S (tidligere Netbus A/S) Det er i løpet av 2011 gjort følgende endringer: Klæburuten AS er fusjonert med Nettbuss Trøndelag AS. Nettbuss Trondheim AS (tidligere Team Trafikk AS) er fusjonert med Nettbuss Trøndelag AS. Telemark Kollektivtrafikk AS er fusjonert med Nettbuss Sør AS. Team Verksted AS er opprettet som datterselskap til Nettbuss AS. Last og Buss Vest AS ble kjøpt av Nettbuss AS og videresolgt som datterselskap til Team Verksted AS. Rige Bil og Hengerservice AS er kjøpt som datterselskap av Team Verksted AS. Team Verksted AS har kjøpt Team Verkstedsenter Trøndelag AS og Buss og Klima AS fra Nettbuss AS og har kjøpt Team Verkstedsenter Sør AS fra Nettbuss Sør AS. Nettbuss AS har kjøpt Nettbuss Ekspress AS fra Nettbuss Sør AS. Nettbuss Østfold AS har kjøpt de resterende 50 % av aksjene i Borg Buss AS. Alfaset Eiendom AS er solgt. Nettbuss A/S i Danmark har kjøpt 2 eiendomsselskap i Skibby og opprettet et leasingselskap. Stadsbussarna Sverige AB, Nettbuss Transfer AB og Timexpressen Sverige AB er solgt fra Nettbuss AB til Nettbuss Sverige AB. omprofilering av 850 busser 100 skilt til bygg nye uniformer til 5000 ansatte 5

6 VIRKSOMHETENS ART OG TILHOLDSSTED Nettbuss-konsernets hovedkontor er i Oslo. Hovedkontoret for underkonsernene i Sverige og Danmark er i henholdsvis Stenungsund og København. Den operative ledelsen er plassert regionalt der virksomhetene utøves. Nettbuss-konsernet har transportaktiviteter i nær alle fylker i Sør- og Midt-Norge. Det svenske underkonsernet har konsentrasjonen av sin virksomhet i sydvest i Sverige. Det danske underkonsernet har sin transportaktivitet konsentrert i og omkring København samt noen mindre aktiviteter på Jylland. I Norge er Nettbuss-konsernet den største bussoperatøren med en markedsandel på ca 30 %, i Sverige er markedsandelen ca 5 %. I Danmark er Nettbuss fortsatt i etableringsfasen, og har der en markedsandel på 3 %. Virksomhetene i alle de nasjonale områdene er rutekjøring på anbud eller kontrakt med fylkeskommunene, turkjøring, ekspressbusskjøring og verksteddrift. FORTSATT DRIFT Styret bekrefter at årsregnskapet er utarbeidet under forutsetningen om fortsatt drift. Konsernet har som målsetning å være en langsiktig og ledende aktør i bussnæringen. Virksomhetens soliditet og finansielle stilling er tilfredsstillende. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Styret i NSB-konsernet har innført norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse tilpasset konsernets og datterselskapenes eierstruktur. Nettbuss AS har tilpasset anbefalingene om eierstyring og selskapsledelse til NSB-konsernets prosedyrer og praksis. MARKED I 2011 kjørte Nettbuss 174 MKM (154 MKM), en økning på 13 % fra året før. Nettbuss-konsernet fraktet totalt 126 (116) mill passasjerer. Tall i tusen passasjerer Land Rute Ekspress SUM Norge Sverige Danmark Totalt Totalt Endring + 9,1 % + 4,4 % + 8,8 % TIMEkspressen fraktet i ,6 (4,4) mill passasjerer, som er ny rekord. I ekspressbussmarkedet er det sterk konkurranse. Det har likevel vært en trafikkøkning på flere av strekningene. Kundemålingene i 2011 viser at Nettbuss leverer svært god kvalitet på ekspressrutene. TIMEkspressen som er det største ekspressproduktet, fikk kundetilfredshet score på 83 (82) av 100, som er ny rekord. Totalt for alle ekspressrutene fikk Nettbuss en score på 82. 6

7 Kundetilfredshet Produkt TIMEkspressen Flybussen i Trondheim - 85 Bus4You i Sverige GoByBus i Sverige NOR-WAY Bussekspress (ruter som kjøres av Nettbuss) Totalt (vektet basert på antall passasjerer) Kilder: TIMEkspressen og Flybussen er egne målinger. Bus4You og GoByBus er Svenskt kvalitetsindex 2011 og NOR-WAY er egne målinger Ekspressbusstrafikken i Sverige har økt og viser god lønnsomhet. Spesielt gjelder det Bus4you som er et høyklassetilbud, som også i 2011 beholder 1. plass i svensk kvalitetsindeks. I desember 2011 startet Nettbuss opp en ny rute mellom Stavanger og Bergen basert på Bus4You-konseptet som har fått god mottakelse i markedet. Dette er et høyklassetilbud med 3 seter i bredden, få stopp og kun internettbillettering. Med innføring av anbud har trafikkselskapene overtatt kundeansvaret på rutetrafikken og med det ansvar for kundemålinger. Disse målingene gjennomføres etter ulike metoder og det ikke lar seg gjøre å summere opp en total kundetilfredshet for Nettbuss sin rutetrafikk. Målingene viser allikevel at vi leverer med til god kvalitet også innenfor dette området. Nettbuss har i 2011 gjennomført et meget vellykket merkevareprosjekt for å forsterke konsernets strategiske konkurranseposisjon. I tillegg til ny visuell profil var en viktig del av dette Ski-VM 2011 i Oslo hvor Nettbuss var offisiell leverandør, og hvor vi samlet av våre ansatte i løpet av 10 dager til en markering av merkevareløftet Som en del av dette ble det laget en reklamefilm som ble sendt første gang på TV2 i januar. Filmen fikk meget god mottakelse og har vunnet en rekke priser bl.a. TV2 Sølvfisken for juni, bronse i Cannes Lion, to gull i EPICA og sølv i Eurobest. Nettbuss sin profilmåling gjennomført av Opinion i juni 2011, viset en 5 %-poeng fremgang i kjennskap for Nettbuss sammenlignet med Samme måling viser at vi har etablert slagordet i markedet, med 13 % som forbinder Vi kjører for deg! med TIMEkspressen og 9 % med Nettbuss. 7

8 I tillegg lanserte vi nye nettsider med rutesøk for våre kommersielle linjer. I løpet av året har vi fått på plass fem TIMEkspress-linjer med billettkjøp på nett. Som et ledd i å videreføre merkevareløftet og sikre varig effekt, inngikk Nettbuss en sponsoravtale med Norges Håndballforbund i september Dette innebærer at Nettbuss har status som forbundssponsor og er tittelsponsor til Nettbuss Scandinavian Open for juniorer, som ble arrangert for første gang i november i Drammen. Nettbuss-konsernet har deltatt i flere anbudskonkurranser. I Norge har vi i 2011 startet kjøring på i Kristiansand og Østfold. Vi har også gjenvunnet kontrakten om kjøring inne på Oslo Lufthavn Gardermoen, Vi har som følge av tapte anbud avviklet stor deler av kjøringen vår i Trondheim og i Sande i Vestfold. Kjøringen i Ålesunds-området er tapt fra 1/ I 2012 har vi vunnet ny og eksisterende kjøring i Gjøvik og i Sør-Trøndelag. Vi har også vunnet ny kjøring i og rundt Hamar og Bergen Vest. Vi har tapt eksisterende kjøring på Hurum og i Hallingdal. Flybussmarkedet i Trondheim har vært preget av konkurranse. Det er nå to aktører igjen. Nettbuss kjøpte 51 % av aksjene i Fjord1 s bussvirksomhet fra 1/ Det vil styrke Nettbuss sin stilling på Vestlandet og i ekspressbussmarkedet. I Sverige er det startet kjøring på anbud mellom Borås og Gøteborg med dobbeltdekkere. Linjen har en svært god passasjerutvikling. Det er også avviklet virksomhet i Sverige pga. tapte anbud. I Danmark har virksomheten vært relativt uforandret. Vi har ikke klart å vinne noen større anbud. Nettbuss har kontrakter i flere fylkeskommuner som ennå ikke er anbudsutsatt. Det gjelder Nettbuss Drammen AS (Buskerud), Nettbuss Sør AS (Aust-Agder), Nettbuss Møre (Møre og Romsdal), Borg Buss AS (Østfold) og Nettbuss Øst (Hedmark). I løpet av noen år vil de fleste fylker ha satt ut det meste av trafikken på anbud. Nettbuss ser på markedet for eksternt vedlikehold som interessant, og har i etablert dette som eget forretningsområde. Det er i 2011 opprettet eget selskap Team Verksted AS med egen organisasjon for å ivareta dette. Dette selskapet eier nå verkstedselskaper i Oslo, Arendal, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Turmarkedet opplevde sterk konkurranse i Spesielt har sommertrafikken vært preget av mange utenlandske aktører. Nye regler om kabotasje er vedtatt, men iverksettelsen er uklar pga. manglende høring. 8

9 OPPLYSNINGER OM PERSONAL/ MILJØ Nettbuss har som målsetting å skape verdier for eieren, kundene og de ansatte, og har etablert målsettinger på de enkelte områder i tillegg til de økonomiske mål. Administrasjonen utarbeider miljø- og samfunnsregnskap med egne regnskaper innenfor områdene medarbeidere, trafikksikkerhet, miljø og kunder. Personal Tilgangen på personell har på grunn av konjunkturendringene blitt bedre. Nesten alle datterselskap har besatt alle stillinger ved slutten av året. Også for personalgrupper utenom sjåfører og mekanikere er Nettbuss-selskapene godt bemannet med riktig kompetanse både i støttefunksjoner og ledelse. I 2011 er det gjort en betydelig innsats knyttet til kompetanseheving. Yrkessjåførdirektivet stiller krav til etterutdanning for sjåfører som har bussertifikat. Nettbuss har valgt å etablere opplæringsinstitusjoner som har ansvar for gjennomføring av den lovpålagte opplæring. Fem av våre selskaper har fått helt eller delvis godkjenning av vegmyndighetene til å gjennomføre opplæringen. De øvrige selskapene kjøper tjenesten av godkjente opplæringsinstitusjoner. Gjennomføringen av bransjeopplæring for bussjåfører i henhold til bussbransjeavtalen startet opp i De fleste selskapene har gjennomført flere opplæringsmoduler. Satsningen på felles sjåføropplæring i bransjen og i Nettbusskonsernet forventes å gi økt kompetanse, yrkesstolthet og en bedre rekruttering. Nettbuss har med bakgrunn i innholdet i sjåføropplæringen, utviklet lederkurs som fokuserer på en leders hverdag. Det har også vært gjennomført lederkurs for verksmestre. Lederkursene bidrar ytterligere til kompetanseheving i organisasjonen. I 2011 hadde Nettbuss-konsernet i gjennomsnitt 4992 (4685) faste ansatte. 904 er ansatt i den svenske virksomheten, og 354 personer i den danske. Nettbuss AS hadde 36 (36) fast ansatte. I løpet av 2011 ble det totalt produsert 5229 (4822) årsverk i konsernet. Sykefravær og yrkesskade Sykefravær i Nettbuss AS var 2,4 % (3,7 %). Sykefraværet i konsernets norske del var 8,9 % (8,8 %) i 2011, tilsvarende 344 årsverk. Sykefraværet i svensk og dansk virksomhet er prosentmessig noe lavere enn i Norge, men da måleparametrene tildels er ulike er nivåene ikke direkte sammenlignbare. Korttidsfraværet i 2011 viser 3,0 % (2,9 %). Det er et fremtredende trekk at sykefraværet ligger høyere i arbeidsmiljøer med mange medarbeidere (byområder), enn i mindre og tettere miljøer hvor alle kjenner alle. Nettbuss-konsernet har et stort antall kjøretøy i trafikken i Norden og Europa, og er eksponert for både ulykker og uønskede hendelser. Nullvisjonen om ingen dødsulykker blant ansatte i arbeid ble oppfylt for Ingen ansatte mistet livet i tjeneste. Totalt er det gjennom året registrert 11 (32) hendelser i konsernet hvor medarbeidere er kommet til skade. Likebehandling Av totalt 5 aksjonærvalgte representanter i styret er 3 kvinner, noe som tilsvarer en kvinneandel på 60 %. På arbeidstakersiden er representantene valgt av og blant de ansatte, og de har ikke valgt noen kvinner inn i styret i morselskapet. I 2011 har det vært liten interesse for bussjåføryrket blant kvinner. En av årsakene er at kvinnelig yrkesdeltakelse generelt er lavere i de miljøene Nettbuss rekrutterer fra. Spesielt blir dette merkbart i tradisjonelle mannsyrker som sjåfører og mekanikere. I den norske delen av konsernet var det tilsatt 538 kvinner og 4644 menn. Dette tilsvarer en kvinneandel på 10,4 % (10,0 %). Yrkesgruppene har lik lønn og like arbeidsvilkår uavhengig av kjønn. Nettbuss har mange minoriteter blant sine ansatte. Lokal ledelse, tillitsvalgte og verneombud samarbeider om tiltak for å forhindre diskriminering med bakgrunn i nasjonalitet, religion, kjønn eller seksuell legning. 9

10 Arbeidsmiljø Nettbuss-konsernet har utviklet et godt fungerende kvalitetssystemsystem som omfatter personalhåndbok, lederhåndbok og driftshåndbøker. Disse inneholder rutinebeskrivelser og maler innenfor HMS-området, som gir nødvendig støtte til å opprettholde et høyt nivå på arbeidsmiljøarbeidet i de lokale enhetene. Årlig gjennomføres en medarbeidertilfredshets-undersøkelse med en etterfølgende prosess hvor de ansatte gis mulighet til å påvirke forbedringsområdene. Arbeidsmiljøet påvirkes av det relativt stramme arbeidsmarkedet gjennom høyere turnover. De arbeidsmiljømessige utfordringene knyttet til dette, er svært merkbare for alle grupper medarbeidere. Konsernet har gjennom sin desentrale styringsmodell bevisst søkt etter nærhet og medvirkning i beslutningsprosessene. Den selskapsinterne organiseringen er viktig for at de ansatte skal føle tilhørighet og se betydningen av egen innsats. I arbeidsmiljøene i de operative delene i konsernet pågår forbedringsarbeidet etter fastlagte prosedyrer som fungerer godt. For å stimulere til samarbeid og utnytte beste praksis arrangeres det årlig en faglig og kulturbyggende konferanse mellom ledelsen og de tillitsvalgte i konsernet. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsarbeidet står meget sentralt i konsernet. Nettbusskonsernet frakter store passasjermengder daglig. Nettbuss bærer et stort ansvar for at alle skal komme trygt og sikkert frem, samtidig som ingen andre trafikanter påføres skader av noen art. I Nettbuss-konsernet arbeides det uavbrutt med å redusere antall hendelser med personskader. Nettbuss er aktiv innenfor sikkerhetsopplæringen for sjåfører og verkstedansatte. Det fokuseres på sikkerhet gjennom samarbeidet mellom ledere og ansatte. Nettbuss-konsernet opplever en gradvis forbeding i skadeutviklingen. Skadehyppigheten er på samme nivå som før, men det er færre ulykker med alvorlige konsekvenser. Likevel var det en dødsulykke hvor en tredje person omkom etter påkjørsel av buss inne på en parkeringsplass for busser. Det har vært 53 hendelser hvor medtrafikanter/passasjerer er blitt påført skader og 11 hendelser med skader på egne ansatte. Selv om utviklingen i skadebildet viser en reduksjon i alvorlige ulykker, mener styret at skadetallet fortsatt er for høyt. Det jobbes kontinuerlig med skadeforebyggende tiltak og kjøring både i grunnopplæring og videreutdanning for å minimere alvorlige ulykker og forbedre trafikksikkerheten. Nettbuss har i 2011 startet anskaffelsen av flåtestyringssystem som inneholder muligheter til å analysere kjøreadferd slik at opplæringen kan styrkes ytterligere. Ytre miljø Nettbuss viktigste bidrag til det ytre miljø er å utvikle og tilby attraktive rutetilbud, slik at flere velger kollektive løsninger fremfor bruk av personbilen. Nettbuss sitt hovedfokus i miljøarbeidet er: 1. Miljøsertifisere selskaper 2. Være aktive på anbud med miljøkrav 3. Velge gode prosjekter med høy kost/nytte - verdi for miljøet Alle driftselskaper i Norge er ISO sertifisert, og i 2011 ble flere selskaper resertifisert. Selskapet i Danmark ble ISO sertifisert i I Sverige er alle avdelinger i Nettbuss AB miljøsertifisert. Nettbuss har som mål under sitt forbedringsarbeid for ytre miljø å kontinuerlig redusere drivstofforbruket knyttet til driften. Flåtestyringssystemet vil kunne gi ytterligere informasjon til bruk i dette arbeidet gjennom bedre data for tomgangskjøring og drivstofforbruk. Nettbuss har et høyt antall gass- og hybridbusser i drift, og vant i 2011 anbud for Hamar-området med oppstart med ytterligere utvidelse av hybridparken. Nettbuss har siden begynnelsen på tallet erfaring med bruk av biogassbusser. Det er Nettbuss ønske at det lokalt bør kunne produseres mer biogass, slik at busser som i dag kjøres på naturgass kan erstattes med biogass. Nettbuss har i 2011 vært aktive med å utvide bruken av biodiesel på sine busser. Flere steder kjøres det nå med 100 % biodiesel etter at tekniske utfordringer er drøftet og løst med leverandører av drivstoff og busser. 10

11 ØKONOMI Resultatregnskap Årets resultat for 2011 er svakere i forhold til fjoråret. I 2010 var det en stor oppløsning av pensjonsforpliktelsene som påvirket resultatet positivt i Norge. Konsernets omsetning for 2011 var 4905 MNOK (4 318 MNOK), en økning på 13,6 %. Det som i størst grad har påvirket omsetningsveksten utover normal prisstigning, er ny anbudstrafikk og nye selskap. Tilsvarende omsetning for morselskapet var 72 MNOK (63 MNOK). Nettbuss-konsernet viser et overskudd før skatt på 55 MNOK (113 MNOK). Driftsresultatet for 2011 er 128 MNOK (179 MNOK). Konsernets pensjonskostnader i 2011 er 97 MNOK høyere enn i året før. Goodwill knyttet til Team verkstedsenter Trondheim og Borg Buss er skrevet ned med 43 MNOK. I 2010 ble det skrevet ned goodwill med 47 MNOK. Morselskapet Nettbuss AS viser et underskudd før skatt på 54 MNOK (89 MNOK). Selskapet har skrevet ned kostprisen på aksjene i det danske datterselskapet med 31 MNOK og i Team Verkstedsenter Trøndelag AS med 53 MNOK. Alfaset Eiendom AS er solgt for 46 MNOK. Balanse Egenkapitalen per utgjorde for morselskapet 431 MNOK (482 MNOK) og for konsernet 625 MNOK (607 MNOK). Egenkapitalandelen for konsernet er 16,4 % (16,1 %). Kontantstrøm Konsernets netto kontantstrøm fra driften var 278 MNOK (420 MNOK). Kontantstrømmen fra investeringsaktivitetene er MNOK (-1094 MNOK). Investeringene i varige driftsmidler 541 MNOK (1135 MNOK). Investeringene gjelder hovedsakelig nye busser til nye anbud. I 2011 ble det opptatt langsiktige lån på netto 110 MNOK (794 MNOK). Likvidbeholdningen er 163 MNOK (197 MNOK), en reduksjon på 34 MNOK. 11

12 FINANSIELL RISIKO Nettbuss AS er morselskap i Nettbuss-konsernet og eies 100 % av NSB AS. Finansieringen av selskapet foretas gjennom NSB konsernbank til markedsmessige betingelser. Styringen av den finansielle risikoen ivaretas av NSB-konsernets sentrale finansfunksjon. Selskapet følger de oppsatte mål og strategier for styring av finansiell risiko som NSB som eier har besluttet. Likviditet forvaltes gjennom et konsernkontosystem i Nettbuss. I Nettbusskonsernet blir det årlig gjennomført en generell risikoanalyse som viser konsernets risikofaktorer. Denne analysen brukes aktivt i styringen av risikoen i konsernet. FREMTIDSUTSIKTER Nettbuss høye kundetilfredshet og strategisk posisjonering gjør selskapet godt rustet for fremtiden. De nærmeste årene vil mange av Nettbuss sine nåværende kontrakter bli konkurranseutsatt. Selskapet arbeider kontinuerlig for å effektivisere sin virksomhet, og styrke konkurransekraften slik at selskapet kan være en langsiktig aktør i markedet. Det er særlig tre faktorer som blir viktige fremover; en offensiv satsing på kollektive løsninger som sikrer bussen god fremkommelighet, nok tilgang på arbeidskraft, samt utvikling av et anbudsregime som sikrer tilstrekkelige marginer til å opprettholde og utvikle kunderettede tilbud. Nettbuss registrerer at arbeidsmarkedet er mindre stramt som en konsekvens av den økonomiske konjunkturnedgangen, og at det derfor er lettere å rekruttere nye sjåfører og mekanikere. Det er forventninger til at markedet for vedlikehold og for turkjøring vil ta seg opp. Markedet for kollektivtrafikk forventes å holde seg noenlunde stabilt. Styret er tilfreds med den positive utviklingen i den norske delen av Nettbuss-konsernet og forventer at den vil fortsette, selv om det blir mer krevende ved at nye områder blir anbudsutsatt. I 2011 er nye anbud i Hamar og Bergen Vest vunnet for oppstart i I tillegg er 51 % av aksjene i Fjord1 sin bussvirksomhet kjøpt. Dette vil ytterligere styrke Nettbuss sin posisjon i det norske markedet. I Sverige er konsernet godt posisjonert for å videreutvikle både rutetrafikk- og ekspressbussvirksomheten. Innenfor ordinær rutetrafikk er styret tilfreds med den årlige veksten i markedet, men fortsatt står resultatene ikke i forhold til kapitalanvendelsen. Styret ser at ekspressbussvirksomheten nå bidrar positivt til resultatet i konsernet, selv om den meget harde priskonkurransen gjør at marginene fortsatt er for små. I Sverige er markedet fra 2012 deregulert, noe som øker risikoen i bransjen, men som også skaper nye utviklingsmuligheter. Konkurransen i det danske markedet er hard, noe som så langt har påført konsernet betydelige tap. Kontraktene i Danmark er vurdert til virkelig verdi i 2011 og nedskrevet med ytterligere 12 MNOK. Vekst gjennom nye kontrakter vil kunne gi positiv effekt i årene fremover. Styret er ikke fornøyd med resultatutviklingen i Danmark. 12

13 RESULTATDISPONERING OG UTBYTTEGRUNNLAG Resultatdisponeringen i Nettbuss AS inngår som en del av selskapets årsregnskap. Det foreslås følgende disponering av årets resultat for morselskapet Nettbuss AS: Utbytte Overført fri egenkapital Sum årets resultat 0 MNOK -51 MNOK -51 MNOK Selskapet hadde per ingen fri egenkapital. Nettbuss-konsernets årsresultat etter minoritetsinteresser er på 32 MNOK, hvorav 0 MNOK foreslås som utbytte. ANDRE OPPLYSNINGER Styret kan ikke se at det etter balansetidspunktet har inntruffet vesentlige forhold som kan påvirke bedømmelsen av verdien av selskapet, eller som på annen måte har betydning for noen av selskapets interessegrupper. Styret vil takke alle ansatte for stor innsats i det året vi har lagt bak oss, og håper at denne innsatsen vil fortsette i et nytt år, også det med mange og varierte utfordringer. Oslo 14. februar

14 Regnskap 2011 Nettbuss-konsern 14

15 Balanse Nettbuss konsernet 31. desember (alle beløp i NOK tusen) Note EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler 3 2,941,613 2,910,652 Immaterielle eiendeler 4 153, ,017 Investeringer i tilknyttede selskaper 19 28,324 31,581 Andre investeringer 6,803 2,394 Kundefordringer og andre fordringer 5 3,749 5,786 3,134,471 3,147,430 Omløpsmidler Varer 6 20,452 69,688 Kundefordringer og andre fordringer , ,158 Derivater 27 4,116 0 Kontanter og kontantekvivalenter 7 162, , , ,099 Sum eiendeler 3,820,545 3,759,529 EGENKAPITAL Aksjekapital og overkurs 534, ,055 Opptjent egenkapital 90,624 59,604 Ikke-kontrollerende eierinteresser ,985 Sum egenkapital 625, ,644 GJELD Langsiktig gjeld Lån 9,23,26 1,561,798 1,994,057 Utsatt skatt ,143 56,988 Pensjoner og lignende forpliktelser 11 89, ,353 Leasingforpliktelser 25,26 33,735 45,563 Andre avsetninger for forpliktelser 12 9, ,794,649 2,201,961 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 8,23 815, ,612 Betalbar skatt ,556 Lån 9,26 545,681 3,018 Leasingforpliktelser 25,26 21,493 35,071 Derivater ,110 Andre avsetninger for forpliktelser 12 17,052 31,557 1,400, ,924 Sum gjeld 3,195,458 3,152,885 Sum egenkapital og gjeld 3,820,545 3,759,529 15

16 Resultatregnskap Nettbuss konsernet 1. januar desember Note Driftsinntekter 4,519,402 4,061,769 Andre driftsinntekter 386, ,783 Sum inntekter 2,23 4,906,060 4,317,552 Personalkostnader 11,15,23 2,393,958 2,061,085 Avskrivninger og nedskrivninger 2,3 514, ,078 Andre kostnader 13,14,23 1,869,769 1,650,071 Sum driftskostnader 4,778,269 4,138,234 Driftsresultat 127, ,318 Finansielle poster 16-73,547-73,705 Andel resultat i tilknyttede selskaper 19 1,120 7,291 Resultat før skattekostnad 55, ,904 Skattekostnad 17-23,434-49,630 Årsresultat 31,930 63,274 Årsresultatet tilordnes: Aksjonærer 25,164 57,414 Minoritetsinteresser 6,766 5,860 31,930 63,274 Utvidet resultat Årsresultat 31,930 63,274 Omregningsdifferanser ,136 Årets totalresultat 30,932 71,410 Totalresultatet tilordnes: Aksjonærer 24,143 68,786 Minoritetsinteresser 6,789 2,624 30,932 71,410 16

17 Endringer i konsernets egenkapital (alle beløp i NOK tusen) Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer Aksjekapital Overkurs Opptjent egenkapital Ikke kontrollerende eierinteresser Sum Egenkapital 1. januar , ,055 13,426 8, ,938 Årsresultat ,414 5,860 63,274 Avgitt konsernbidrag etter skatt , ,468 Omregningsdifferanser 0 0 8, ,136 Endring minoritetsinteresser 0 0-1,865-1,371-3,236 Egenkapital 31. desember , ,055 59,604 12, ,644 Årsresultat ,164 6,766 31,930 Omregningsdifferanser 0 0-1, Endring minoritetsinteresser 0 0 6,877-19,366-12,489 Egenkapital 31. desember , ,055 90, ,087 Omregningsdifferanser inkludert i egenkapitalen Opptjent egenkapital Ikke kontrollerende eierinteresser Sum Pr. 1. januar , ,625 Årets endring 8, ,136 Pr. 31. desember , ,489 Årets endring -1, Pr. 31. desember , ,487 Aksjekapital og overkurs Antall aksjer Ordinære aksjer Overkurs Sum Pr. 1. januar , , ,055 Pr. 31. desember , , ,055 Pr. 31. desember , , ,055 Selskapet har kun en aksjeklasse, hver aksje er pålydende NOK Alle aksjene er eid av NSB AS. Det har ikke vært kapitalendringer i 2010 og Det er ikke foreslått utbytte for Nettbuss-konsernet gav i 2010 konsernbidrag til andre selskap i NSB-konsernet på TNOK

18 Kontantstrømoppstilling for konsernet Note Årsresultat 31,930 63,274 Justeringer for: Skattekostnad 17 23,434 49,630 Avskrivninger , ,817 Nedskrivninger ,639 47,261 Nedskrivning av goodwill i forbindelse med verdifall 4 43,258 0 Gevinst/tap på salg av varige driftsmidler (se nedenfor) -78,258-6,240 Netto endring i avsetninger for forpliktelser 11, 12, 25-43, ,444 Renteinntekter og utbytte 16-22,886 8,532 Rentekostnader 16 94,989-79,120 Valutagevinst / tap på lån 16-1,444-3,117 Andel resultat i tilknyttede selskaper 19-1,120-7,291 Sum før endringer i arbeidskapital 517, ,302 Endringer i arbeidskapital Varer 6 49,236-54,523 Kundefordringer og andre fordringer 5-143,732-53,717 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 8-49, ,697 Sum endringer i arbeidskapital -144, ,457 Kontantstrømmer fra driften 373, ,759 Betalte renter 16-94,989-79,120 Betalte skatter Netto kontantstrømmer fra driften 278, ,639 Investeringer i datterselskap, fratrukket likviditetsbeholdning 19,21,22-21,667-51,781 Kjøp av varige driftsmidler 3-540,867-1,134,980 Kjøp av andre aksjer -5,000 0 Salg av tilknyttede selskap ,180 Salg av varige driftsmidler 3 121,685 76,400 Mottatte renter 16 22,886 8,532 Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter -422,963-1,093,649 Konsernbidrag betalt ut 0-26,581 Opptak av lån 9 250, ,275 Nedbetaling av lån 9-139,596 0 Netto kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter 110, ,694 Endring i kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter 7-34,318 93,684 Kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter pr. 1. januar. 197, ,851 Valutagevinst/(-tap) på kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter Kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter 31. desember 7 162, ,253 I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av varige driftsmidler av: Balanseført verdi på solgte driftsmidler 43,427 70,160 Gevinst/(tap) ved salg av varige driftsmidler 78,258 6,240 Vederlag ved salg av varige driftsmidler 121,685 76,400 18

19 Nettbuss konsernet Prinsippnoter til regnskapet 1 Generell informasjon Nettbuss-konsernet driver persontransport i tillegg til virksomhet som står i naturlig sammenheng til dette. Morselskapet har hovedkontor i Oslo. Regnskapet for 2011 Regnskapet for 2011 ble vedtatt av styret den 14. februar Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av regnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1 Basisprinsipper Regnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC) som fastsatt av EU Regnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med unntak av finansielle derivater, enkelte finansielle eiendeler og forpliktelser som er vurdert til virkelig verdi. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i høy grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger eller høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet særskilt i notene. Regnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift. Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet Det er ingen nye eller endrede standarder eller fortolkninger som er trådt i kraft for 2011 som er vurdert å ha eller forventet å få vesentlig betydning for konsernregnskapet. Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse av noen nye eller endrede standarder eller fortolkninger som ikke er trådt i kraft. Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse Følgende standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder er offentliggjort og vil være obligatoriske for konsernets årsregnskap som begynner 1. januar 2013 eller senere, men uten at konsernet har valgt tidlig anvendelse med effekt for regnskapet for IAS 19 Employee Benefits ble endret i juni Endring medførte endring i periodiseringsprinsipp for estimatavvik ved bortfall av korridoralternativet. Alle estimatavvik skal løpende balanseføres over utvidet resultat. Rentekostnader og forventet avkastning av pensjonsmidler klassifiseres som finansposter. Ikke balanseført estimatavvik pr fremkommer av note om pensjoner IFRS 9 ble utgitt november 2009 og 2010 og erstatter deler av IAS 39 som omhandler regnskapsføring, klassifisering og måling av finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler deles inn i to kategorier basert på målemetode: de som er målt til virkelig verdi og de som er målt til amortisert kost. For finansielle forpliktelser er kravene i hovedsak lik IAS 39. Hovedendringen er at for de tilfeller virkelig verdi anvendes vil den del av endring i virkelig verdi som skyldes egen kredittrisiko føres over utvidet resultat i stedet for resultatregnskap. IFRS 10 er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme hvordan eierandel i selskap skal behandles i konsernregnskapet til morselskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stedet. IFRS 11 vil erstatte IAS 31. IFRS 11 har to hovedkategorier av felles kontroll: felles drift og felles virksomhet. Det vil ikke lenger være tillatt å anvende proporsjonal konsolidering (bruttometoden). For felles virksomhet skal EK-metoden anvendes. For samarbeid som klassifiseres som felles drift skal partene innregne sine rettigheter i eiendeler og forpliktelser som inngår i samarbeidet. Underliggende 19

20 substans og ikke formell struktur vil være avgjørende for klassifiseringen. IFRS 12 angir opplysningskravene for økonomiske interesser i datterselskap, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede selskaper, selskap med særskilte formål SPE og andre ikke balanseførte selskaper. IFRS 13 Måling til virkelig verdi definerer begrepet virkelig verdi og gir en helhetlig beskrivelse av hvordan virkelig verdi skal fastsettes i IFRS. Standarden definerer hvilke tileggsopplysninger som skal gis når virkelig verdi benyttes og gir veiledning om anvendelsesmetode der bruken allerede er påkrevd eller tillatt i andre standarder. 2.2 Konsolideringsprinsipper (a) Datterselskaper Datterselskaper er alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger kontroll tas også virkningen av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen med i vurderingen. Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt, måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutningen kostnadsføres når de påløper. Identifiserbare eiendeler og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikke-kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler. Dersom summen av vederlaget, balanseført beløp av ikke-kontrollerende eiere og virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen umiddelbart. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste og tap mellom konsernselskaper elimineres. Regnskapene til datterselskaper omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. (b) Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskap behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved kjøp av aksjer fra ikke-kontrollerende eiere føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført beløp av nettoeiendeler i datterselskap mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen. Når konsernet ikke lenger har kontroll, måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat reklassifiseres til resultatet. (c)tilknyttede selskaper Tilknyttede selskaper er enheter der konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har mellom 20 og 50 % av stemmeberettiget kapital. I selskaper der konsernet eier 50 %, men ikke har kontroll medtas selskapene som tilknyttet selskap. Investeringer i tilknyttede selskaper regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. På kjøpstidspunktet regnskapsføres investering i tilknyttede selskaper til anskaffelseskost og inkluderer goodwill. Identifiserte merverdier avskrives over forventet brukstid, mens goodwill testes for nedskrivning som en del av investeringen. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel av underskudd hvis dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ (inklusive usikrede fordringer på enheten), med mindre konsernet har påtatt seg forpliktelser eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealiserte tap med mindre transaksjonen tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. Der det har vært nødvendig er regnskapene i de tilknyttede selskaper endret for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. 20

21 (d) Anvendte prinsipper i morselskapet Aksjeinvesteringer vurderes i henhold til kostmetoden i morselskapets regnskap. 2.3 Segmentinformasjon Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. 2.4 Mulige tapskontrakter Konsernets virksomhet innebærer blant annet at det blir inngått kontrakter med det offentlige om levering av kollektivtjenester, nettokontrakter hvor operatør har inntektsrisiko og bruttokontrakter hvor kjøper har inntektsansvaret. For flere av disse kontraktene har konsernet en stor del av risikoen for utviklingen i flere kostnadsarter (for eksempel lønn, rente og drivstoff) uten at inntektene blir endret tilsvarende. Dette kan resultere i at kontraktene kan gi tap ved at forventede gjenværende kostnader er høyere enn estimerte inntekter. Konsernet måler derfor nåverdien av fremtidige forventede kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter i den enkelte kontrakten, der estimerte utbetalinger omfatter alle uunngåelige fremtidige driftskostnader. Av- og nedskrivninger og finanskostnader er ikke inkludert. Før avsetning for kontrakter som forventes å gi tap gjøres, blir behovet for å foreta nedskrivning av anleggsmidlene vurdert. Avsetning for tapskontrakter blir balanseført under Avsetning for forpliktelser. Avsetning for tapskontrakter som har forventet oppgjørstidspunkt innen ett år fra balansedagen, blir klassifisert som annen kortsiktig gjeld. Avsetningen blir reversert i takt med eventuell reduksjon av negativ nåverdi i senere perioder. 2.5 Omregning av fremmed valuta (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Nettbuss-konsernets virksomhet drives i all hovedsak i Norge, Sverige og Danmark. Driftsinntekter og -kostnader, innkjøp samt finansieringskostnader er i all hovedsak i henholdsvis NOK, SEK og DKK, Regnskapet for enhetene i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det område der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både funksjonell- og presentasjonsvalutaen for konsernet. (b)transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i fremmed valuta regnes om til enhetens funksjonelle valuta på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og -tap som oppstår ved omregning av pengeposter i fremmed valuta ved resultatføres. Valutagevinster og tap presenteres på linje for finansielle poster. (c) Konsernselskaper Resultatregnskap og balanse for konsernenheter med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: i. Balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen ii. Resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen) iii. Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post. Goodwill og virkelig verdi av eiendeler og gjeld ved oppkjøp av en utenlandsk enhet tilordnes den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. 2.6 Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres første gang til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Anskaffelseskost kan også omfatte gevinster eller tap overført fra egenkapital, som skyldes sikring av kontantstrøm i fremmed valuta ved kjøp av driftsmidler. Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. 21

22 Tomter og boliger avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar brukstid, som er innenfor: Anleggsklasse Avksr. tid Kommentar Rute- og turbusser år Lineær avskrivning restverdi BUSSER Turbusser 10 år Lineær avskrivning restverdi Ekspress-minibusser 7 år Lineær avskrivning restverdi Forretningsbygg 50 år Lineær avskrivning Bygg og anlegg år Lineær avskrivning bygg og grunn Tekniske installasjoner 30 år Lineær avskrivning Ombygginger 10 år Lineær avskrivning Inventar 10 år Lineær avskrivning Trucker og godsbiler 5 år Lineær avskrivning Verkstedsutstyr, lett 5 år Lineær avskrivning Andre anleggsmidler Verkstedsutstyr, turist 15 år Lineær avskrivning IT-system 8 år Lineær avskrivning (skreddersøm) IT-system 5 år Lineær avskrivning (standard) Spesialmaskiner Lineær avskrivning Driftsmidlenes brukstid, samt restverdi, revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp. Konsernet vil nedskrive eventuelle tekniske foreldede eiendeler eller ikke-strategiske eiendeler som er tatt ut av bruk. Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi. Anleggsmidler (avhendingsgrupper) for salg Anleggsmidler (eller avhendingsgrupper) klassifisert som eiendeler for salg regnskapsføres til det laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgskostnader dersom balanseført verdi hovedsakelig gjenvinnes ved en salgstransaksjon og et salg er vurdert som svært sannsynlig. 2.7 Virksomhetssammenslutninger og immaterielle eiendeler Oppkjøpsmetoden anvendes ved virksomhetssammenslutninger. Det foretas allokering av kostpris basert på virkelig verdi av eiendeler og forpliktelser som overtas ved oppkjøpet. Merverdi utover det som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld balanseføres som goodwill. Hvis virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld er høyere enn vederlaget inntektsføres det overskytende umiddelbart. Allokering av kostpris ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny informasjon om virkelig verdi innen 12 måneder etter at oppkjøpet fant sted. Goodwill Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttede selskaper er inkludert i investeringer i tilknyttede selskaper. Goodwill testes årlig for verdifall å balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. For vurdering av behov for nedskrivning av goodwill, blir denne allokert til aktuelle kontantgenererende enheter på oppkjøpstidspunktet. Allokeringen skjer til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet. Andre immaterielle eiendeler Ved oppkjøp av virksomhet allokeres eventuell verdi på eksisterende kontrakter til andre immaterielle eiendeler. Verdien av kontrakten avskrives over gjenværende løpetid. 2.8 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler med udefinert utnyttbar brukstid avskrives ikke og testes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. 22

23 En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall, grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). 2.9 Finansielle eiendeler Klassifisering Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: a) Til virkelig verdi over resultatet, b) lån og fordringer og c) finansielle eiendeler tilgjengelige for salg. Klassifiseringen gjøres på anskaffelsestidspunktet og avhenger av hensikten med eiendelen. (a)finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler som er derivater eller som er holdt for handelsformål, klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Kategorien inneholder også finansielle eiendeler som ved første gangs balanseføring blir utpekt til å være til virkelig verdi over resultatet. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler (b) Utlån og fordringer Lån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som kundefordringer og andre fordringer i balansen. (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen Innregning og måling Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet balanseføres første gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån, fordringer og investeringer klassifisert som holdt til forfall, regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rente metoden. Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet under andre (tap)/gevinster - netto i den perioden de oppstår. Utbytte fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i netto finansielle poster når konsernet har juridisk krav på utbytte Motregning av finansielle eiendeler og forpliktelser Finansielle eiendeler og forpliktelser skal motregnes og presenteres netto i balansen når det er en motregningsrett som kan håndheves og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig Verdifall på finansielle eiendeler På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler klassifiser som lån og fordringer av enkelte eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg. Objektive indikatorer for verdifall for egenkapitalinstrumenter inkluderer vesentlige eller varige verdiforringelser. Nedskrivning gjøres om en verdiforringelse antas å være vesentlig og ha varig karakter. Per har ikke Nettbuss-konsernet eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi 23