LANDBRUKSBYGNINGER OG KULTURLANDSKAP GJENBURK

Transkript

1 LANDBRUKSBYGNINGER OG KULTURLANDSKAP NYBYGG OG GJENBURK Power Point presentasjon Av Torgeir Lyngtveit Universitetet for miljø og biovitenskap Innlegg under oppstartseminar landbruksbygg og kulturlandskap Hembre Gård, Stjørdal, januar 2009

2 Kulturlandskap er landskap som er påvirket av mennesker Departmentt of Mathematical Sciences and Technology NORWEGIANN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES

3 Kulturlandskapet omfatter alt landskap som er påvirket av mennesker. Grensen mellom bymessig landskap og landskapet på bygda er uklar Kulturlandskapet påvirkes sterkt av Bebyggelsen Veier Jernbane Kunstige dammer Gjerder, steinrøyser kraftlinjer tørrlagte elveleier Beiter Dyrka mark plantefelt Kultivert skog Fyllinger Flyplasser Husdyr Vilt

4 Landbrukets driftsbygninger har kanskje størst influens på kulturlandskapet og bør kanskje defineres som en del av det I løpet av ti år vil kulturlandskapet endre seg dramatisk Hver driftsenhet vil mangedobles Samdrift blir et nøkkelord Alternativet til samdrift er å leie nabojord Driftsbygningene g blir flere tusen kvadratmeter Driften av bygning og gård vil styres av roboter og satellitter Bonden blir dataoperatør Mange eldre gårdsanlegg vil forfalle

5 Estetikk Persepsjon er variabel og flyktig Persepsjonen pj påvirkes av moter Oppfattelsesevnen er et resultat av Oppvekstmiljø Gener Erfaringer Drømmer Påvirkning fra andre Skolering Interesser Alder

6 Natur og menneske kan samarbeide på en god måte Noen mennesker synes naturen er best i seg selv Andre ønsker å forskjønne den i samspillet mellom natur og forming av bygg og natur Bildet er fra Ramme Gård i Vestby» Foto: Elisabeth Sand

7 Oppfattelsen av begrepet skjønnhet er variabel Personer i skolemoden alder på 1960-tallet ville nok falt for den blå Jaguaren. Den var en uoppnåelig drøm. Den noe eldre Jaguaren vekker gode minner hos andre Bilen til venstre var lenge min favoritt Noen vil ikke ofre bilene en tanke, men kun studere trehusmiljøet

8 Økonomiske hensyn Bygningen er det mest kostbare driftsmidlet Kostbar i anskaffelse Kostbart vedlikehold Økonomiske feilskjær gir lavt dekninsbidrag Dette fører til: Valg av ferdighus der planleggingen er gratis Kan gå utover Logistikk» Agronomi» Bygningsfysikk» Statikk» Arbeidsmiljø» Husdyrmiljø» Estetikk

9 Enkle bygninger er billige bygninger Anlegg for melkeproduksjon Kroken Samdrift i Hemsedal 75 melkekyr med fullt påsett Fjøset er på 26x73 meter (1872 m 2 ) Plansiloer på 864 m 2 Gjødselbassengvolum 3000 m 3 Foring, melking og utgjødsling er automatisk (roboter) Bonden er dataoperatør Pris i 2006 ca 12 mill Pris i dag ca 15 mill» Foto: Landbruksbygg AS

10 3-D modell for lokalklimaanalyse Modell: Thomas Thiis Departmentt of Mathematical Sciences and Technology NORWEGIANN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES

11 Simuleringene baseres på meteorologiske data og lokale klimaregistreringer. Modell: Thomas Thiis Departmentt of Mathematical Sciences and Technology NORWEGIANN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES

12 Simulering av snøfonndannelse ved hjelp av avansert matematikk og datakraft Programmet er avheng av en virtuell tunmodell, framherskende vindretning, bygningsutforming og Nedbørsmengde Modell: Thomas Thiis

13 Interiør fra driftsbygningen ved Kroken Samdrift i Hemsedal Bygningen er hallkonstruksjon med forenklet fundamentering Primærbæring av stålbuer Vegger av isolerte prefabrikkerte betongelementer Sekundærbæring i tak av isolerte selvbærende stålelementer Taket tekket med membranduk Utvendig er bygget tilnærmet t vedlikeholdsfritt Automatisk fôring med grovfôr 12 ganger g i døgnet Robotmelking Automatisk skraping av gjødsel» Foto: Landbruksbygg AS

14 La belle plume fait le bel oiseau Ridehall med stallbygning Stall har plass til 10 hester Mål på ridehall er 30x72 m (2160 m 2 ) Mål på stallbygning er 11,5x25 m (287 m 2 ) Totalpris 2007 er 11 mill kr Totalpris i dag ca 13 mill kr» Foto: Landbruksbygg AS

15 Landskapstilpasning Dagens byggemetode krever et stort horisontalt areal Tilgjengelig teknologi muliggjør enorme inngrep i terrenget Inngrepene blir irreversible fordi levetiden på bygningene er over 100 år Landskapet kan forandres dramatisk i løpet av 10 år Moderne maskinteknologi kan likevel være til stor nytt som bildet viser

16 Bygg som følger terrenget Driftsbygning for 24 melkekyr. Rana kommune i Nordland Bygget glir godt inn i terrenget Snittet er komplisert med mange nivåer Dyra går i trapper Stor del av byggearbeidet er utført ved egeninnsats Bygget er dedikert for melkeku og er således lite fleksibelt om en ønsker en annen produksjon» Foto: Ola Johansen

17 Tilpasning til eksisterende bebyggelse Større bygninger bør trekkes noe bort fra eksisterende tun Proporsjoner, materialvalg og teksturer og fargebruk kan være fellesnevnere på gammelt og nytt Bildene er fra Bogstad Gård i Oslo. Nederste bilde viser en fotomontert tegning av nytt hus for ammeku og sau

18 Gjenbruk Stabbur i Enebakk gjenbrukt til Forsamlingslokale (1. etg) Dansestudio (2.etg) Treningslokale (3. etg) Huset hadde opprinnelig negativ verdi, men potensialet var meget positivt. I dag gir investeringene en arbeidsplass Låven skal bygges om til rehabiliteringssenter

19 Gjenbruk av stabbur på Stange Stabburet er bygget om til bolig Inngrepene har vært meget forsiktig da det meste var intakt Golv vinduer og tak er utbedret Utvendig panel er beholdt, men novene er vindtettet Dersom panelet må skiftes ut, bør man vurdere tilleggsisolasjon på utsiden. Huset blir da bedre enn moderne hus på grunn av tømmerveggenes store varmekapasitet. Vær svært nøye med vindtetting av vegger, tak og under golvet

20 Gjenbruk av låve på stange Utvendig uttrykk er beholdt En del av låven er ombygd til arkitektkontor/kontorlokaler Låven er ombygd til flerbruksformål og innholder også lokaler for gårdens maskinpark Maskinhallen er befinner seg i kjelleretasjen j og krever noe av første etasje. Bygningens opprinelige bærekonstruksjoner er nesten ikke berørt av ombyggingen

21 Forslag til ombygging av kjørebrulåve i Telemark Ideene er en del av et masterarbeide utført ved Universitetet i for miljø- og biovitenskap Låven er omprosjektert til et rehabiliteringssenter for ortopediske pasienter Senteret skal også kunne benyttes av andre til bestemte tider Gjødselkjelleren er ombygd til ciderpresseri Ciderpresseriet skal fungere som fabrikk, butikk og turistmagnet» Tegninger. Elisabeth Sand

22 Planlegging av gjenbruk bør gjøres med respekt for bygning og lommebok. Arkitekten må gjøre nøyaktige registreringer og velge tekniske løsninger som er tilpasset funksjonen. En skal være varsom med å foreslå bruk som krever urimelige investeringer. Elder bebyggelse er sjelden dimensjonert for nyttelast over 5 kn/m 2. Gamle bærekonstruksjoner har fortsatt sin kapasitet dersom de ikke er ødelagt av råte eller mekanisk slitasje.

23 Gjenbruk av låve i Telemark Låven er bygget om til bruk for Boliger Selskapslokale Fyringssentral Verksted Rom for redskap Det er foretat få omfattende ombygginger av bærekonstruksjonene. k Mesteparten av panelet og ornamenter har fått stått urørt. Nye større porter er godt tilpasset eksisterende bygning g

24 Eksempler på bruk av låven ovenfor Himlingen i verkstedet er øket uten at det har gått utover kjørebrua over. Løsningen gir den nødvendige plass som trengs i et moderne verksted. To stolper er fjernet og vekslet ut med limtredragere. Tiltaket er enkelt og billig. Festlokalet på låvebrua er uisolert og dimensjonert for bruk i den varme årstiden. Valget synes riktig. Nye konstruksjoner og innredninger er laget av gamle materialer fra bygninger som er revet. Dette gir den samme alderspatina som resten av låven.

25 Gjenbruk av låve til selskapslokale Enkel ombygging har vist seg å være nøkkelen til suksess Låven bærer preg av originalitet Det er kun gjort investeringer der det trengtes. Tiltakene har i hovedsak omfattet Høytrykkspyling Sandblåsing Maling Tokomponent epoksy (til gulv) Betongsaging Flislegging Muring av grue i gjødselkjeller Kjøkken Sanitæranlegg Ny inngangsdør Ny isolert port i gjødselkjeller (rømningsveg)

26 Originale detaljer er katalysatorer for miljøopplevelsen Fotografier: Elisabeth Sand Departmentt of Mathematical Sciences and Technology NORWEGIANN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES