Nr JOINT WINTER 8 LUHV I SKARPE OPPDRAG 10 HVS SPESIAL- KAPASITETER: HV-HUND 30 REFORM I HV 36 NYTT UTSTYR. mai 2004/HV-BLADET 1

Transkript

1 Nr JOINT WINTER 8 LUHV I SKARPE OPPDRAG 10 HVS SPESIAL- KAPASITETER: HV-HUND 30 REFORM I HV 36 NYTT UTSTYR mai 2004/HV-BLADET 1

2 GIHVs LEDER BERNT IVER FERDINAND BROVOLD, GENERALMAJOR/GIHV SIDEN SIST HV-02 viste HVs muskler Heimevernet på rett sted, til rett tid. Heimevernet ble skapt som et invasjonsforsvar og bygget på organiseringen fra Milorg. Gutta på skauen tilpasset seg forholdene og fienden de stod overfor. Norge står overfor nye trusler. Internasjonale terrorister har allerede slått til i Europa, og Norge deltar med skarpt i en koalisjon som er i krig mot global terror. For den nye fienden er frontlinjen like gjerne på Karl Johan som i Kandahar. Sovjetunionen er for lengst borte og trusselen om en konvensjonell invasjon over Grense-Jakobs elv er ikke lenger en stor fare. Heimevernet har fått i oppdrag av norske myndigheter å tilpasse seg det nye trusselbildet. I dag er Heimevernet utvannet, volumet er for stort og vi må koke ned til essensen igjen slik at vi får det som virkelig er styrken til HV; å møte fienden og utfordringene der de er. På samme måte som det gamle Heimevernet gjorde seg klare for å kunne møte en fiende som kommer marsjerende for å ta over sentrale styringsmakter, må vi nå tenke på hvordan vi best mulig kan forberede oss på at en bombe går av på en togstasjon i Oslo, at vannforsyningen i Trondheim forgiftes, et demningsanlegg i Alta sprenges eller at oljeinstallasjonene på Kårstø blir jevnet med jorden. Skal vi møte asymmetriske trusler, der fienden kan dukke opp hvor som helst, på en troverdig måte, må vi være godt rustet og forberedt. Ved å topptrene en del av Heimevernet får vi spydspissen vi trenger. Heimevernet skal også ta vare på sine gamle oppgaver og være tett knyttet til lokalsamfunnene de arbeider i. Det har vi gjort i over 50 år, og det skal vi fortsette med. Slår vi sammen noen HV distrikter til totalt 12 og gir soldatene riktig trening i forhold til jobben de skal gjøre, bevarer vi den løsningsorienterte egenarten vi har bygget opp over alle disse tiårene, samtidig som vi blir bedre i stand til å løse nye og gamle oppdrag. Det koster totalt 1,4 milliarder (eller 200 millioner mer enn dagens budsjett) å få til det vi trenger hvis vi omorganiserer oss. Da får også hele styrken relevant trening, i motsetning til kun 40% i dag. Bevarer vi den gamle strukturen må vi ha 2,5 milliarder for å kunne løse de nye kravene. Milorg gikk på skauen mot nazistene, Heimevernet var overalt alltid under den kalde krigen og dagens Heimevern er forberedt mot terrorister ved å være på rett sted til rett tid Godt trente soldater med bedre utstyr skal prege HV i det nye Forsvaret. Nettopp slike kapasiteter ble vist både til lands og til vanns, da HV holdt oppvisning for blant andre pressen, midt i Oslofjorden. Under demonstrasjonen onsdag 26.mai viste HV frem utstyr som de allerede har utstyrt en del soldater med, og utstyr som de vil kjøpe inn. Mobile kystkontrollposter (KYP) var satt opp for anledningen, godt kamuflert i strandkanten. Da gjestene var ute på sjøen ble de bordet av SHVs bordingslag. Laget ankom med Hvasser, en av SHVs raskeste båter. Vel inne på land fikk både hundelag, jegerlag og HV-016 vist seg frem, i simulerte situasjoner med terrorister. Målet med det hele var å overbevise beslutningstakere om at HV er en ressurs som absolutt bør bevares og styrkes. Blant gjestene var blant andre Forsvarssjef Frisvold, GIVH Brovold og TV2. God innsats Forsvarssjefen var imponert over det han fikk se. HV BLADET 57 ÅRG. NR 3 MAI 2004 Forsiden: Under Forsvarssjefens demonstrasjon onsdag 26. mai ble fremtidens HV-soldater vist frem (foto Ingar Steinsvik). REDAKSJONEN Tlf: Fax: ADRESSE Sjømennenes Hus Oslo Mil/Huseby, 0016 Oslo e-post: redaksjonen@hvbladet.no REDAKTØR Stian S. Støvland JOURNALIST Rune Haarstad FØRTRYKK Kjetil Buvarp I REDAKSJONEN Vidar Aune Ingar Steinsvik Amund Trellevik Thomas Furuheim REDAKSJONSKOMITE Brigader Sigurd Hellstrøm Oberst Per Sverre Opedal Oberst Svein Antonsen Gen. sekr. Kolbjørn Schei OPPLAG HV BLADET utkommer åtte ganger i året. HV-personell får bladet fritt tilsendt. ANSVARLIG Ansvarlig for Heimvernsbladet utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV Bladet sendes til : redaksjonen@hvbladet.no ABONNEMENT Heimevernsbladets abonnementsregister for adresseforandringer, tlf: , e-post: desken@hvbladet.no 2 HV-BLADET/mai 2004

3 KOMMENTAR OBERSTLØYTNANT IVAR SAKSERUD, DISTRIKTSSJEF HV-16 Ja, så er påsken bak oss og vi har forhåpentligvis hatt den ferien vi så sårt trengte og fortjente. Det har vært ei tøff tid (ref FSJ) fra jul til nå og dagene de bare flyr videre. Man kommer raskt tilbake til virkeligheten når stabsarbeidsplanen for 2. kvartal gjennomgås på første stabsmøte etter Påske. Ikke mye som minner om lange skiturer, appelsiner, Kvikklunsj og solfaktor der. Deltakelsen i årets Joint Winter Jeg må litt tilbake i tid for å finne tråden som jeg har tenkt å følge i mitt første innlegg i Heimevernsbladet. Nærmere bestemt årets vinterøvelse Joint Winther 2004 (JW04). I utgangspunktet skulle ikke HV-16 være med, men rett før fristens utløp fikk vi forespørsel fra 6. divisjon om vi kunne delta med noe som kunne overta oppgavene/rollen til den franske bataljonen som måtte trekke seg ut av øvelsen. Dette var selvsagt ikke mulig, men etter å ha justert oppgavene, ble Balsfjord HV innkalt. I tillegg hadde vi med en objektsikringstropp fra Målselv HV og Hundegruppa fra Tromsø. Slik jeg ser det, er dette meget bra avdelinger, som hver på sin måte representerer Heimevernet på en ypperlig måte. Men vi fikk raskt erfare at vi deltok med det gamle Heimevernet i en ny tid. Når plangruppa til divisjonssjefen flytter firkanter på kartet, flytter avdelingen seg selv. Når G-2 sender ut sine e-meldinger, overfører han dette med et tastetrykk. Og er du ikke adressat (les: du har ikke utstyret og kompetansen) så får du informasjonen først når den er utgått på dato. Så enkelt er det! Med andre ord: Er du ikke utrustet og trent i forhold til dette, får du store problemer med å henge med. Dagens operasjonsmønster, og det er uansett hva slags type operasjon vi snakker om, kjennetegnes gjerne av hurtighet, ikke nødvendigvis store avdelinger, men mange med forskjellige kapasiteter, timing og et stadig økende krav til å kunne håndtere elektronisk informasjon av alle slag. Alt er rett og slett mer komplisert. Dette krever at avdelingene er satt opp og trent med dette for øyet! Hvis de soldatene jeg hittil har truffet gjennom mine 8 måneder som distriktssjef representerer gjennomsnittet, er jeg sikker og trygg på at Heimevernet har et særdeles bra grunnlag for fortsatt å kunne henge med i et stadig mer komplisert stridsbilde! Jeg har møtt mennesker som står for verdier og holdninger som mange av oss kan misunne dem, en vilje til å forsvare seg og sitt som ikke mange kan måle seg med og ikke minst: En sammensatt kompetanse som kan ta pusten fra noen og enhver. Og de møter på årets trening med motivasjon, glimt i øyet og ikke minst forventninger. Men under mange samtaler har det også kommet fram at Heimevernet som organisasjon må endres i takt med tiden. Og dette har kommet fra soldatene selv! Jeg tror veldig mange av oss undervurderer underskogen og dens interesse og evne til å følge med på den utviklingen som tross alt skjer. Tvert i mot vil jeg påstå at gjennomsnittssoldaten er meget oppvakt og er interessert i at Heimevernet skal følge med. Det er INGEN som vil vedkjenne seg at man blir sett på som sidrompa og gammeldags! Skal så HV bli den nye Hæren? Nei, jeg tror ikke det! Men det er ikke tvil i min sjel om at det å øve sammen med Hæren og de andre forsvarsgrenene gir oss massevis av erfaring som vi ellers ikke får. Bare det å være i nærheten av andre militære avdelinger gir en positiv effekt og en følelse av å være en del av noe større. Etter å ha evaluert distriktets deltakelse på JW04, var det nok noen områder som pekte seg ut i negativ retning. Disse lå ikke mye på det menneskelige plan ift moral eller ønske/vilje om å gjennomføre en god øvelse, men vi snakker om forutsetninger. I korte trekk går dette på: 1. Ledelse/K2/KKIS 2. Mobilitet/Forflyttningsevne 3. Materiell Ledelse/Kommando og kontroll/kkis Heimevernets nye kommandoplasser, med integrerte kommunikasjonssystemer og det som hører med, har vært diskusjonstema i HV en tid. Hva slags type som velges, vil være forskjellig fra distrikt til distrikt. Men sett i lys av at distriktene nå har et territorielt ansvar, er det av avgjørende betydning at stabene blir øvd på en måte som hever kvaliteten og sikkerheten ift utførelse av operasjoner. Det vil alltid være mulig å få det beste som finnes, men ut fra JW04 ser jeg for meg noen forbedringer som må til: 1.Tekniske løsninger Mobile, lette og teknisk klargjort til enhver tid. Det vil være nødvendig med løsninger som gjør det mulig med plug and play. Hovedkvarterene må kunne betjenes under forflytning. Fleksible ift størrelse (tilkoblingsmuligheter) 2.Bemanning/Trening Personellet som bekler hovedkvarteret bør være en blanding av yrkes- og HV-befal som er samtrent. Må være familiære med NATOs operasjonsspråk. Må settes opp og øves minimum 2-3 ganger i året. Der hvor det gjennomføres større øvelser, må deltakelse her ha prioritet sågar om øvelsen foregår utenfor distriktets AO. Fleksible ift operasjonstyper. Hovedkvarteret tar utgangspunkt i distriktsstaben, med nødvendige tillegg fra distriktets portefølje. I det nye HV vil det være naturlig at dette er I/HQ. Hovedkvarteret bør settes opp uansett volum på neste nivå dette er distriktets hjerne/hjerte i enhver operasjon. Mobilitet/Forflyttningsevne Det blir lengre og lengre mellom avdelinger som har i seg en organisatorisk transportreserve. Selv 6. divisjon har måttet skjære ned på slike kapasiteter og vil kun ved enkelte unntak kunne planlegge og gjennomføre forflytninger av andre avdelinger. De vil sikkert kunne både planlegge og gjennomføre, men tidsfaktoren vil gjøre sitt til at dette ikke henger på greip med operasjonshastigheten. Min påstand er at enhver HV-avdeling som øver/trener må være fullt oppsatt med kjøretøy som gjør avdelingen i stand til å løfte seg selv langs veg- og lettere terrengakser (eks skogsbilveger etc). Når det gjelder behov for andre typer kjøretøy, får dette bli et resultat av en operativ vurdering eller sågar en vurdering ut fra øvelsens mål og omfang. Materiell Det er vel ingen som ikke har registrert at HV-personellet ila de siste årene har gjennomgått en skikkelig ansiktsløftning. mai 2004/HV-BLADET 3

4 Fortsettelse fra side 3. Nye uniformer, stridsvest, keflarhjelm og en rekke andre duppeditter gjør sitt til at soldaten kan se ut og føle seg som en soldat. Vi kommer ikke utenom at mannskapene sammenligner seg med andre og setter selvfølelseskarakter der etter. Så på Personlig bekledningssiden (PBU) er det all grunn til å juble over det vi ser. Når vi etter hvert får tilført nytt sambandsutstyr, skarpskyttervåpen etc kan vi virkelig snakke butikk. På JW04 fikk vi prøve sensorer ifm vakthold og sikring, noe som for meg var en av de første stegene mot en kvalitetshevning på materiellsiden. Etter hvert blir det slutt på at HV arver materiell fra Hæren, vi må rett og slett stå for investeringene selv. Heimevernets helhetsplan vil sikre en tilflyt av nytt materiell som er satt i system og som anskaffes pr avdeling. Jeg har store forventninger til denne. - Norge på kryss og tvers Det skinner vel relativt klart gjennom at jeg er tilhenger av kvalitetsrefomen. Og når jeg har snakket med personellet ute, har jeg ennå til gode å møte de store negative bølgene. Da snakker jeg om personellet dette angår, nemlig Heimevernssoldaten og Heimevernsbefalet! Det er ingen tvil om at de ønsker å være en del av noe som er bra hvem vil ikke det? Selvsagt skal ikke dette skje for enhver pris, og en hovedsak blir å dra med seg alt det positive i Heimevernet videre. Men utviklingen går sin gang, og den går raskt! Hvis ikke vi følger med nå, er jeg stygt redd for at Heimevernet får et stempel de overhodet ikke fortjener. Ildsjel hedret Løytnant Harry Kvandal fra Ballangen HV-område 15205, ble under Joint Winter hedret for lang og tro tjeneste i Heimevernet. TEKST OG FOTO VPL VIDAR AUNE vaune@mil.no Overrekkelsen ble foretatt avgeneralinspektøren for Heimevernet, som roste løytnanten for tjenesten han har gjort for fedrelandet. Harry, som er av den litt mer sjenerte typen ville ikke si så mye til HV-bladets utsendte, men forklarte at han synes det er moro å være med i Heimevernet. - Han gjør masse for å lette arbeidet for oss andre. Ring Harry er en gjenganger i området vårt, forklarer områdesjef, Kaptein Olaussen som skryter mye av løytnanten. Det er kjempegreit å ha Harry i området. Han stiller opp på eget initiativ og hjelper til når det trengs. Denne utmerkelsen er av den fortjente sorten, avslutter Kaptein Olaussen. Harry Kvandal har vært i Heimevernet siden På spørsmål om han satser på 35 år til, ler han før han sier - Ja, hvorfor ikke? Sølvplakett til redningsmenn Befalselevene Gaute Bakli og Jørgen Opsahl har nå mottatt GIHVs plakett i sølv. TEKST OG FOTO KORP INGAR STEINSVIK isteinsvik@mil.no De to er elever ved Sjøheimevernets Utskrevne Befalskurs på BSS i Horten. Utdelingen ble gjort av Generalmajor Bernt Brovold personlig, 20. april i Bergen. Plaketten ble utdelt for å hedre innsatsen de to gav da de i november reddet en mann fra drukning. Bakli og Opsahl gikk vakt på en av SHVs båter som lå til kai, da de oppdaget en mann som lå og kavet i vannet. De fikk han kjapt på land og startet oppvarming av den nedkjølte mannen. Rask reaksjon og riktig behandling fra de to befalselevene gjorde at mannen kom fra episoden uten varige mén. HV-bladet gratulerer! Hedret De to redingsmennene fikk velfortjent påskjønnelse fra GIHV. 4 HV-BLADET/mai 2004

5 HV samarbeider med Det Norske Skogselskap Et gammelt samarbeid fra mellomkrigstiden har blitt tatt opp igjen på ny. Det norske skogselskap og HV har inngått samarbeid under NM i orientering på Kongsvinger. TEKST Ikke siden VPL THOMAS FURUHEIM mellomkrigstida thfuruheim@mil.no har det norske skogselskap og Forsvaret hatt et samarbeid. Men nå har HV tatt opp tråden igjen. Ved det norske skogselskaps 100 års jubileum i 1998 tok daværende sjef for HV- 11, Helge Thomassen, kontakt for å sette farge på landskonkurransen for HV- ungdom. En ny skytebane ble laget og hver HV- ungdom og HV- sjef plantet et tre. Nå skal skogselskapet stå for åpningsseremonien under NM i orientering på Kongsvinger der HV låner bort festningen til orienteringsløperne. Olav Kaveldiget, direktør i det norske skogselskap, er svært fornøyd med samarbeidet. Jeg har en veldig god dialog med Helge Thomassen, nåværende distriktssjef i HV- 04. Under NM i orientering vil vi synliggjøre skog som kulturnæring. Det er en ypperlig mulighet for oss å vise at skogen fortsatt er en tradisjonsbærer i det norske samfunn. Og Helge Thomassen håper samarbeidet kan fortsette etter NM i august. Olav Kaveldiget har gjort en kjempejobb. Her viser vi at et sivilt militært samarbeid absolutt lar seg gjøre. Det er viktig at vi kjenner til hverandre, sier Helge Thomassen. For fedrelandet og Brann Keeper på Brann, Ivar Rønningen, syns det er stas å endelig få utdelt nye hjelmer. Fra venstre Sjt. Geir Skagestad, fen. Jon-Ivar Stedje, salluttkommandør Per Otto Linnestad, fen. Sølve Stubberud, fen. Trond Staff, sjt. Harald Aalde og sjt. Svein Håkon Eikevold. Fortsatt salutt på Oscarsborg Da Oscarsborg festning ifjor for første gang ikke skulle salluttere med kanoner på 17. mai, grep ildsjeler i HV 015 inn og overtok denne oppgaven. I forbindelse med gjeninnsetting av kommandant på Oscarsborg festning fredag Tidligere har Forsvaret bestått av 60 % støttevirksomhet og 40 % operativ virksomhet, men nå skal omstillingen snu virksomheten til 40 % støtte og 60 % operativ virksomhet. Det øves mer enn for bare få år siden og selv om færre soldater deltar utfører de stadig flere og 7. mai, var HV 015 derfor på plass for å avfyre 9 skudd med 75 mm kanon. Salluttstyrken var også tilstede på 17. mai for å salluttere med 3 skudd kl og 21 skudd kl Forsvarets omstilling er i rute Omstillingen av Forsvaret skal skape et forsvar tilpasset nye nasjonale og internasjonale utfordringer. TEKST VPL THOMAS FURUHEIM thfuruheim@mil.no mer spesialiserte oppgaver flere steder i verden. Generalløytnant Svein Ivar Hansen kan fortelle at omstillingen går etter planen. De største utfordringene neste år ligger i omorganiseringen av Forsvarets logistikkorganisasjon. Omstillingsperioden, som startet i 2000, skal være avsluttet i desember Stortinget har blant annet pålagt Forsvaret å redusere driftsutgiftene med minimum 2 milliarder kroner per år, samt å avhende bygninger, eiendommer og materiell som ikke skal benyttes i fremtiden. Forsvaret skal også nedbemanne med i alt 5000 årsverk. TEKST VPL AMUND TRELLEVIK atrellevik@mil.no FOTO KORP INGAR STEINSVIK isteinsvik@mil.no Felles for kamp med Brann og Heimevernet må vel være at jeg forsvarer målet begge plasser, flirer Ivar Rønningen. Det er mandag morgen på Heimevernsøvelse, og keeperen er nettopp kommet tilbake fra 0-1-tapet borte mot Vålerenga. Det er ikke noe problem å kombinere toppidrett og Heimevernsøvelsene. Befalet er ganske fleksible i forhold til trening og kamp, sier Rønningen. Og hva Brann-keeperen syns om det nye utstyret? Det skal bli en fryd å få nye hjelmer, smiler han og sparker vekk den gamle. Hvor er det mest action, på fotballbanen eller på HV-øvelse? Jeg svetter nok mest på en fotballbane og det er mange spillere i tippeligaen som kunne gått inn under betegnelsen terrorister. Men skal man kjempe for fedrelandet, skal man kjempe. Sparker vekk Det skal bli en fryd å få nye hjelmer, sier Brannkeeper Ivar Rønningen og sparker vekk den gamle. mai 2004/HV-BLADET 5

6 Mobil Ofoten-avsnittet benyttet seg mye av snøscootere under vinterøvelsen. - Joint Winter 2004 Ofoten HV-avsnitt VS 6.divisjon Ofoten HV-avsnitt har vært preget av høy militær aktivitet i de siste ukene. Under Joint Winter angrep 6.divisjon med alt de hadde, det var duket for en vinterøvelse i høyt tempo. TEKST KORP INGAR STEINSVIK isteinsvik@mil.no FOTO VPL VIDAR AUNE vaune@mil.no 6 HV-BLADET/mai 2004 Først og fremst var det 6.divisjon som skulle øves, HV- 152 Ofoten var markørstyrke, og dømt til å tape. Forholdene lå likevel godt til rette for at Heimevernet skulle få en bra øvelse. Vinterkrig I Bjerkvik sentrum, et par mil nord for Narvik, er det en tilsynelatende fredelig morgen. Folk er på vei til jobb og skole, noen handler i butikken. Men bare noen kilometer unna er det full krig. Blueland, med stridsvogner av type Leopard og jegere fra 6.div angriper Opforia med alt de har. Opforia er sterkt i undertall, de har færre stridsvogner og færre soldater, og presses sakte men sikkert tilbake. I tillegg til 6.div og HV-152 deltok både britiske og svenske soldater på vinterøvelsen. De fleste styrkene tilhørte landet Blueland. I øvelsesscenarioet var Opforia en okkuperende makt, som på grunn av nylig oppdagede oljeresurser hadde inntatt områder tilhørende Blueland. Øvelsen startet da Blueland gikk til motangrep, for å presse Opforias styrker tilbake, natt til onsdag 17.mars. Flere offiserer kjørte rundt som nøytrale dommere, for å bestemme hvem som måtte trekke ut og hvor mange som ble skadd i de forskjellige trefningene. Mobilitet Trass i underlegen ildkraft, vet Opforia å bite fra seg. Gutta fra HV-152 Ofoten har nettopp kapret tre av fiendens beltevogner. Mens disse gjennomsøkes, står tre vognførere fra 6.divisjon og ser surt i bakken. De ble tatt i bakhold, nå er de krigsfanger, og ute av spillet for en god stund. Fangene transporteres bort, samtidig som rapporter om store fiendtlige styrker tikker inn. HV-soldatene starter tilbaketrekning, plutselig smeller det løs. Soldater fra Blueland har tatt stilling i skråningen ovenfor veien, luften fylles med smatring fra MG og AG, rop og skrik. HV-soldatene veksler på ild og bevegelse, laster kjapt opp på lastebil og trekker ut. - Øvelsen ligner mye på gamle infanteriøvelser, men vi har fått trent veldig mye på å skifte fokus fort, og mobilitet, forteller major Torbjørn Sneve, Venter på fienden Jegere fra 6.divisjon lusker rundt i skogen. Det vet soldatene fra Ofoten, og er på allerten.

7 avsnittssjef i Ofoten. Samtidig som han kommanderte hele sitt avsnitt i krigen, måtte han ta imot en rekke generaler og admiraler som kom på inspeksjon. En av dem var kontreadmiral Jørgen Berggrav, sjef Landsdelkommando Nord-Norge. HV er blitt mye mer relevant, jeg har stor tro på HV, sa Berggrav. Samtidig understreket han viktigheten av å ha mannskap med godt nok utstyr og nok trening. Dømt til å tape Ved avsnittets kommandoplass sitter løytnant Tor Øystein Moen med kart og radio foran seg. Etter hvert som han mottar meldinger om fiendens fremrykking tegner han inn på kartet. Moen er kadett på Krigsskolen II, men under Joint Winter er han utplassert hos kavaleribataljonen fra Setermoen. Sammen med major Sneve koordinerer han kavaleribataljonens bevegelser med HV-styrkenes bevegelser. Dagene har vært lange etter at krigen brøt ut. Løytnant Moen skjelver lett på hendene etter lite søvn og mye kaffe, han er 100% fokusert på oppgaven. For at Opforias kavaleribataljon skal rekke å komme i stilling, er de avhengige av at HV lager mest mulig kluss i fiendens fremrykking. Major Sneve studerer Moens plan og nikker. Hele hans avsnitt er ute i krigen, de fleste befinner seg midt imellom Bluelands fremrykkende styrker, og Opforias kavaleri. De vet de vil tape, men akter å kjempe til siste mann. Fredag var Bjerkvik stappfull av generaler og admiraler, ryktene sa at alle operative generaler og admiraler i landet var til stede. Ofotens hundetropp og jegertropp tok en pause fra krigen for å vise seg frem til generalene, et imponert publikum kunne konstatere at en HV-hund er absolutt effektiv når banditter skal uskadeliggjøres. Blant de besøkende var også den italienske kaptein Alessandro di Martino, kavalerist, utsendt fra Italia for å observere Joint Winter. En av hans oppgaver var å få med ideer og inntrykk fra det norske Heimevernet. Dette er noe Italia kan lære veldig mye av, dere har en bred erfaring på heimevern, fortalte di Martino, som hadde et fint opphold i Nord-Norge. - Det har vært en bra øvelse. Jegerne våre har vært spesielt aktive og mobile, på innleide snøscootere. Øvelsen har også vist hvor viktig det er å kjenne geografien i området, HV-avsnittet har tjent mye på å være lokalkjent, kommenterte major Sneve til HV-bladet. Fienden kommer Opforias soldater, med rød tape rundt hjelmen, klare til å gi Blueland en varm velkomst. Skjer det noe i HV-Norge? Rune Haarstad rhaarstad@mil.no Kontakt oss! redaksjonen@hvbladet.no Stian Støvland sstovland@mil.no mai 2004/HV-BLADET 7

8 På vakt Ingen prøver seg på amerikanerne når LUHV-soldatene Terje Innbjørg Aas (t.v.) og Tor Even Strand passer på. (foto Ingar Steinsvik) LUHV Bodø: Skarpt oppdrag under Joint Winter Vaktholdet er strengt på flyplassen i Norge med flest militære fly. Enda mer sikkert blir det, når et helt avsnitt fra Luftheimevernet passer på. TEKST KORP INGAR STEINSVIK isteinsvik@mil.no FOTO VPL VIDAR AUNE vaune@mil.no På Bodø Hovedflystasjon (BHF) er det høy militær aktivitet, mange jagerfly har sine base her, og en rekke hemmelige installasjoner befinner seg på flyplassen. En så viktig flyplass krever høyt vakthold. Bodø Luftheimevernavsnitt (HV-147) er et av få rene LUHV-avsnitt, og bidrar sterkt til sikkerheten på flyplassen. Under Joint Winter ble det ikke bare trening, avsnittet fikk også et skarpt oppdrag å håndtere. viktig oppgave, så årlige treninger er helt nødvendig, sier avsnittssjef, major Edgar Jonsen. Årets trening var delvis lagt opp imot Joint Winter. Selve Joint Winter foregikk en god del mil lenger nord, men avsnittet sto for et skarpt oppdrag i direkte forbindelse med Joint Winter. På BHF sto flere amerikanske militærfly parkert under øvelsen, blant annet et tankfly av type KC-135. Amerikanske militærfly er terrorutsatte, også i lille Norge. Oppgavene falt på LUHV, 24 timer i døgnet under hele øvelsen var HV-soldater på plass og bevoktet flyet. Amerikanerne fant dette svært beroligende, og var godt fornøyd med HVs innsats. ARBC-trening I tillegg til vanlige HV-oppdrag, som vakt og objektsikring, trener LUHV spesielt på håndtering av ARBC-situasjoner, angrep med våpen av atom/kjernefysisk, radiologisk, biologisk og kjemisk natur. Flyplasser er regnet for å være spesielt I skarpe oppdrag Mange avdelinger rundt om sliter med å få resursene til å strekke til, hos noen er det bare kapasitet til å trene mannskaper hvert andre år. Men i Bodø er dette uaktuelt, alle i avsnittet trener hvert eneste år. Vi har en såpass Forurenset I tilfelle ARBC-angrep må rutinene for rensing av kjøretøy være på plass. 8 HV-BLADET/mai 2004

9 utsatt for slike angrep, derfor er LUHV avhengig av å ha godt innarbeidede rutiner på dette området. Under årets trening øvde mannskapene blant annet på frakting og rensing av skadede personer fra forurensede områder. Hele tiden må mannskapene være fokusert på hva som er rent og hva som er forurenset, gjør man en liten feil må hele operasjonen startes forfra igjen. Luftheimevernets ansvarsområde begrenser seg ikke bare til selve basen. Fly er også sårbare under avgang og landing, derfor må LUHV også ha kontroll over flysoner et godt stykke utenfor flystripa, der flyene ligger lavt i lufta. På sjøsiden har de god støtte av Sjøheimevernet. Samarbeid med BHF - Når HV kommer inn tar de oppgavene sine alvorlig, og gjør en solid jobb, forteller oberst Jan Arntzen, basesjef på BHF. Nylig fikk LUHV Bodø en mer deltagende rolle i baseforsvaret, i et nærmere samarbeid med BHF. I det alltid bemannede Wing Operation Center (WOK) har også LUHV fått en plass. Derifra koordineres LUHV og BHFs egne soldater i en eventuell mobilisering. LUHV vil i en slik situasjon avgis helt og holdent til BHF / basesjefen. - Luftheimevernet har kort reaksjonstid, Skadet I forurensede områder er personskader en enorm utfordring. og er avgjørende for basen i både øvingssituasjoner og virkelige mobiliseringer, sier Arntzen. Sammen med major Jonsen sørger de for at BHF er en slagkraftig base, på i lufta og på bakken. Når HV kommer inn tar de oppgavene sine alvorlig, og gjør en solid jobb Førstehjelp Den skadede må fraktes ut av det forurensede området før behandlingen kan begynne. mai 2004/HV-BLADET 9

10 Heimevernets spesialkapasiteter: Hund Nese for FI! Vindsøk Patruljehunden Sofus ved HV 09 sin hundetropp på vindsøk i skjærgarden ved Flesland flyplass. Om man kan kalle HV-jeger avsnittssjefens øyne og øre, kan man trygt kalle hundetroppen for hans nese. HV-hundens nese for FI er gull verdt! TEKST OG FOTO FENR OLE JACOB ABRAHAM HV-09 -Hundetroppen er et nyttig verktøy for Heimevernet, sier Jørn Roger Arnesen, troppssjef for hundetroppen HV 09 Hordaland. Hundens nese, øre og øyne fungerer som en sensor, og avdekker ting på kortere tid enn mannskaper. Det sparer tid. HVhunder kan brukes til å klarere objekter i både felt og innendørs, de brukes til vaktpatruljer, for å oppdage gjenstander og personer. Disse kapasitetene brukes til å støtte område og avsnitt, eksempelvis jeger og utrykningsstyrke. Med andre ord er hundtroppen en av flere spesialkapasiteter HV-distriktsjefene kan trekke veksler på. Men selvsagt kan de også brukes i sivile formål, såkalte 13- oppdrag. Dette er støtte til for eksempel sivil politimyndighet, redningsaksjoner til lands og vanns, sommer som vinter (lavinesøk). hundetroppen fenrik Bjørn Rune Hansson var ute på øvelse med to hundeførere med hunder. Først slippes figurant Dag Magne Heggem ut på ei øy i skjærgarden, siden hentes Sofus og Audi for å spore ham opp med luktesansen sin i et vindsøk fra båt. At denne kapasiteten er høyst reell, kan herved bekreftes. Schæfere er mye brukt i forsvaret, også HV. Men et mangfold av hunder brukes, det viktigste er at de har de egenskaper På patrulje i skjærgarden HV-bladet fikk være med en avdeling fra HV 09 sin hundetropp, da NK i Operativt En av HV 09 sine hunder på øvelse med sitt lag. 10 HV-BLADET/mai 2004

11 som skal til. Private hunder trenes av HV HV-hunder som dette er private hunder. De eies av en HV-soldat, og er utdannet på HV-kurs. Hundene eies av en privatperson som er HV-soldat. For at en sivil hund skal bli HV-hund, må de gjennom en test. På landsbasis har HV 140 hunder i trening De gjennomgår en funksjonsanalyse, altså en mental test. De som blir anbefalt, blir trent videre og går gjennom ulike anleggstester før de må på 14 dagers hundeførerkurs. Dette er en grunnleggende utdanningspakke, hvor hundefører begynner å opparbeide seg kunnskap, og hvor det jobbes opp mot godkjenning som patruljehund/ varslingshund. Det trenes på forskjellige meldingsformer hvor hunden skal varsle funn på ulike måter: varslingshunder som halser (bjeffer), patruljehunder som tar en bringkobbel som henger rundt halsen i munnen ved funn og returnerer til hundefører altså en stille melding. I tillegg kan hundene trenes videre for tilleggsgodkjenning som lavinehund, vindsøkhund (fra båt), våpensøkhund, ruinsøkhund osv. Kravene til at hunder skal godkjennes som patruljehunder er strenge. 70 av 100 hunder stryker på testen. Hunden må ikke være for aggressiv, men heller ikke for passiv, og mot er viktig. For å bli hundefører må man ha gjennomført førstegangstjeneste. Kvinner må minst ha lottekurs. Er du interessert, kan du ta kontakt med ditt HV-distrikt for å vurdere om din hund kan blir HV-hund. Hundetjenesten i HV HV 09 har i dag totalt 17 hunder, hvorav sju av dem er godkjente HV-hunder. De resterende ti er under opplæring og trening. Hundetroppen i HV 09 har en oppsetning på 24 ekvipasjer (én mann, én hund). I oppsetningen inngår fire mann med én hund i ett lag, og en tropp består Hundesjef Hundetroppen er et nyttig verktøy for Heimevernet, sier Jørn Roger Arnesen som er troppssjef for hundetroppen HV 09 Hordaland, for anledningen i sivilt. av seks lag. Tallet på ekvipasjer varierer fra distrikt til distrikt. På landsbasis har Heimevernet 140 hunder i trening. Førti av disse er godkjente patruljehunder. Fiende? En samtrent hundeekvipasje vil kunne finne ut om det gjemmer seg FI i nærheten. mai 2004/HV-BLADET 11

12 - Nye oppgaver for Luftheimevernet Bodø hovedflystasjon: - Hvem er du? Hva gjør du her? Har du ID-kort? Fototillatelse? Spørsmålene kommer fort og kontant fra sersjant Thor Sandmo i Luftheimevernet. Jeg har blitt lurt så mange ganger på øvelser at jeg ikke tar noen sjanse lenger, smiler han etter at alle spørsmål er besvart og dokumentert etter alle kunstens regler. TEKST OG FOTO MAJOR SVEIN HOLTAN LST - Det er synd jeg snart går ut på dato, sier lagfører Sandmo. Bare fire år igjen av tjenestetiden i LUHV. Og nå som det begynner å bli morsomt med nytt utstyr og skikkelige oppgaver. Det er ikke noe å si på motivasjonen til Thor Sandmo og hans kollegaer som står vakt ved det amerikanske tanker-flyet på Bodø hovedflystasjon. Nå som han er trygg på at han ikke er forsøkt lurt av øvingsledelsen, er han positivismen sjøl. Det er en fin gjeng det her og vi har mer enn nok å gjøre. I tillegg det er motiverende å få Soldat 2000-utstyr med nye hjelmer og stridsvester, legger han til før han haster i vei mot kontrolltårnet i øst. En av hans soldater, som til daglig er pilot i Widerøe, har bedt om assistanse. Luftheimevernet i Bodø er kalt inn til samling og trening. Under Joint Winter er det til enhver tid satt inn en LUHVtropp i aktivt forsvar av deler av Bodø hovedflystasjon, mens de resterende kurses og utdannes i Bodin leir, rett utenfor flystasjonen. Nytt forsvar nytt heimevern -Luftheimevernet har vært i en voldsom endring de siste årene, forteller avsnittssjefen i LUHV 147, major Edgar Johnsen. Tidligere var vi et rent Luftvern-heimevern med oppgaver rettet mot nedskyting av fly, men nå er vi kommet dit hen at vi er blitt en integrert del av forsvaret av flystasjonen, fortsetter han. Major Johnsen har tidligere bakgrunn som yrkesoffiser i Luftforsvaret og han valgte å forlate Forsvaret i 1992, men å gi helt slipp på Forsvaret var det ikke snakk om. Avsnittssjefen ser det som en av sine Topp motivert Sersjant Thor Sandmo i LUHV synes det er motiverende med nye oppgaver og nytt utstyr. LUHV i endring Major Edgar Johnsen har fulgt LUHV siden begynnelsen av 1990-tallet og ser svært positivt på utviklingen. viktigste oppgaver å motivere de 300 kvinner og menn han har under seg i sitt avsnitt. Det som motiverer mest er at vi har fått nytt og moderne materiell og at oppgavene er fornuftige, sier han, men han legger til at det fremdeles er en del å hente på konseptutviklingen. Og hva motiverer sjefen? At det fra Forsvarets ledelse og fra stasjonens ledelse er så tydelig at vi er ønsket og at vi er med 100%. Det er motiverende å holde på når LUHV tas så seriøst som det nå gjøres i Luftforsvaret. Edgar Johnsen legger til at det er tydelig at Luftforsvaret har vært og er i endring. Det er en større grad av profesjonalitet nå enn da jeg tjenestegjorde, forteller han. At Heimevernet er i endring ser han som helt naturlig. -Er Forsvaret i endring må selvsagt også Heimevernet være det, runder Edgar Johansen av. Videre utvikling - LUHV er en del av baseforsvaret for våre flystasjoner i både krise og krig, forteller brigader Arne Hustvedt, inspektør for bakkebasert støtte i Luftforsvaret. Hans inspektorat på Rygge arbeider for tiden med videreutvikling av konseptet rundt bruken av LUHV, hvor de ser på hvilke oppgaver de skal løse, og hvilke konsekvenser det får for utdanning og utrustning. Vi må nå få alle våre flystasjoner til å se hvilken ressurs LUHV er og at de aktivt drar dem med inn på stasjonens øvelser, slik det nå er gjort her i Bodø, avslutter brigader Arne Hustvedt. 12 HV-BLADET/mai 2004

13 Prioritert Bordingslagene har fått sitt personlige utstyr, nå er det kystmeldepostene som står for tur. GRU til ,- Heimevernets operative struktur skal deles inn i Innsats-, forsterkningsog oppfølgingsstyrker. Sjøheimevernets bordingslag inngår i innsatsstyrken og er nå blitt etablert med nødvendig materiell og utrustning. TEKST OG FOTO VPL THOMAS FURUHEIM thfuruheim@mil.no Det første bordingskurset ble gjennomført i 2000 som et prøveprosjekt for å imøtekomme de operative behov. Det er først nå i forbindelse med kvalitetsreformen som gjennomføres i Heimevernet at vi får etablert faste bordingslag med nødvendig materiellutrustning. I disse dager deles dette ut til de faste bordingslagene. Det er investert i to materiellsatser, en sats for bordingslagene som inngår i den skarpe innsatsstyrken, og en mindre treningssats til det enkelte området beregnet for vedlikehold av ferdigheter. Materiellet er en forutsetning for at bordingslagene kan gjennomføre sine oppgaver. Det viser de blir tatt på alvor og motivasjonen blir hevet betraktelig. Kostbart Hele 8 millioner kroner har Heimevernet brukt på å utruste bordingslagene over hele landet. HV ønsker å forsterke innsatsstyrken som skal ha prioritet både på den materielle og den personelle siden. De skal også få bedre muligheter til trening og øvelser. Utstyret er anbefalt av og skreddersydd for bordingslagene. De virker veldig fornøyde så langt. Tidligere hadde de bare vanlig uniform, så dette hjelper virkelig både på innsats og motivasjon, sier Gunnar Frey Sivertsen. 310 mann får personlig grunnutrustning, mens ti lag på ti mann får full utrustningspakke. Disse utrustningspakkene kan seksjonssjef i Heimevernsstaben Johan Lefstad informere om at koster i overkant av ,- kroner. Kontinuerlig anskaffelsesprosess Etter at bordingslagene har fått sitt utstyr skal et dykkerlag oppgraderes. Vi er i en kontinuerlig anskaffelsesprosess. KYP (kystmeldeposten) er under utdeling av utstyr nå, sier Lefstad. Tidligere har Heimevernet fått mye utstyr av Hæren, nå går de selv til anskaffelse av tilpasset utstyr. Grunnutrustning utstyret er anbefalt og skreddersydd for bordingslagene. mai 2004/HV-BLADET 13

14 MG- 3 Elevene følger nøye med på at instrutør Teigen viser adskillelse/sammensetning av MG en start på befalsutdanningen Grunnkurs lederskap To ganger i året innbyr HV- 03 til grunnkurs lederskap. HV- soldater som ønsker å bli befal stiller til to uker med kurs. Kurset er en start på befalsutdanning for Heimevernet og elevene blir korporaler etter endt kurs, sier kursoffiser Bjørn Marius Alne. TEKST OG FOTO VPL THOMAS FURUHEIM thfuruheim@mil.no 14 HV-BLADET/mai 2004 Hele 33 elever møtte opp på Heistadmoen i uke 13 for å gjennomføre det tradisjonsrike grunnkurset i lederskap. Instruktør og kursoffiser Bjørn Marius Alne er kjempegodt fornøyd med både innsatsvilje og oppmøte. Dette er et krevende og tungt kurs, så vi er veldig godt fornøyd med at så mange har lyst til å delta. Lagførere Kurset har som mål å forberede elevene til å holde enkle leksjoner og lede eget lag. Senere kan de få stillinger der det stilles krav om korporal, fortrinnsvis lagførere i visse troppetyper. - Elevene viser enorm læringsvilje og virker veldig motiverte. Jeg tror samtlige vil fungere meget godt som lagførere etter kurset, skryter instruktør Alne. I løpet av kurset skal elevene instrueres i en rekke forskjellige ting. Alt fra MG- 3 opplæring til diverse instruksjonslære. AG- 3 Elevene blir instruert i AG- 3 av Fenrik Boldvik. Feltuke Kurset avsluttes med en uke ute i felt. Her skal elevene innom skytebanen, ut på patrulje, ha veikontrollpost, adgangskontroll og ildoverfall med skarp ammunisjon. Elevenes praktiske ferdigheter skal settes på prøve. Vi må teste ut om de er skikket til oppgaven som lagfører, forklarer Bjørn Marius Alne. Feltuken vil foregå på Hegnsvatn skytefelt og elevene skal sove ute i 7- duker og lagstelt. Årlig kurs To ganger i året innbyr HV-03 på Heistadmoen til grunnkurs i lederskap. Hvor lenge kurset har pågått er ikke Alne helt sikker på. Jeg har ikke et eksakt tall på hvor lenge det har pågått, men i hvert fall godt over 20 år. To jenter møtte også opp på Heistadmoen for å bli HV- befal. Det er veldig gledelig å se at jentene også ønsker å utdanne seg innenfor Heimevernet, avslutter instruktøren. Major Teigen instruerte elevene i MG-3 og også han skrøt av både jentene og resten av elevene. Det er en veldig fin gjeng. De hjelper hverandre når noen er usikre og virker veldig ivrige på å ta til seg kunnskap. Det blir spennende å føle dem videre i kurset, konkluderer Teigen.

15 mai 2004/HV-BLADET 15

16 FORUM 3 til sjøs - Langtidsplanen er nær en innertier, sa GIHV under innledning til vårens Forum 3 i Stavanger i slutten av mars. Forumet var ellers preget av gode diskusjoner, samt et møte i rom sjø, hvor et bordingslag fra HV-08 demonstrerte sin kapasitet. TEKST OG FOTO STIAN B. STØVLAND sstovland@mil.no Det var en fornøyd generalinspektør for Heimevernet (GIHV), generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold, som informerte sine distriktsledere og representanter fra landsrådet om at han synes Langtidsplanen i stor grad følger anbefalingene gitt gjennom MFUdokumentet. I følge Brovold skal dette gjøre det mulig for HV og trene alle sine mannskaper på en skikkelig måte. Brovold benyttet også anledningen til å skryte av sine distriktssjefer som han mener gjøre en formidabel jobb, uten tilføring av nevneverdige ressurser. Brovold var opptatt av at alle nå jobbet i samme retning for å få langtidsplanen igjennom på Stortinget så kvalitetsreformen i HV kan gjennomføres. Han presiserte at eneste måten å skaffe ressurser til veie på, er ved å redusere styrker og distrikter. 16 HV-BLADET/mai 2004

17 Bordet av SHV HV-08 med oberstløytnant Wold i spissen sto som teknisk arrangør av vårens Forum 3. Alt var lagt vel tilrette og tirsdag ettermiddag var det klart for sosialt samvær. Etter demonstrasjon av en kystmeldepost og et besøk i operasjonssenteret var det klart for avgang med det gamle hurtigruteskipet Gamle Salten. Et bordringslag på en av SHVs nye hurtiggående båter fikk mistanker til Gamle Salten og gjennomførte en bording til stort bifall fra distriktssjefer og landrådsrepresentanter. Etter avsluttet trening stilte soldatene seg til disposisjon for spørsmål. Oberst Per Sverre Opedal, som er heimevernsstabens ansvarlige for det nye utstyret SHV har fått, var naturligvis nysgjerrig på hvordan det var i bruk. Han fikk raskt bekreftet at det holdt mål fra en av de topp motiverte soldater. - Dette er helt topp og en klar inspirasjon til videre innsats, fortalte soldaten. Etter endt båt-tur ble alle fraktet til HV- 09s hovedkvarter hvor det ble gitt en omvisning i de nye flotte kontorlokalene, etterfulgt av middag og et foredrag om en av Stavangers store sønner, Cornelius Cruys, alias Nils Olsen. FORNØYD Det ble et innslag med høyt tempo da SHV bordet Gamle Salten (under). Oberst Opedal fikk bekreftet fra soldatene at utstyret som var levert holdt mål (til høyre). Farget av kvalitetsreformen Det ble et Forum hvor mye naturlig nok dreide seg om kvalitetsreformen og om hvor Heimevernet går videre. Oberstløytnant Antonsen foredro om virksomheten i Heimevernet, hvor han blant annet kom inn på det økonomiske, samt godkjenning i HV-nemd. Antosnen forventer at det kommer et rammekutt, men hva det får å si for Heimevernet er usikkert. Når det gjelder godkjenning av vernepliktige i HV vil den ikke foreligge før fremmøte til tjenste, men i løpet av tjenesten. Det ble også redegjort for miljøarbeide i HV, ressurser og EBA, organisasjon og personell, og de nye hjelpemidlene på regnskapssiden med spesiell fokus på REP2GO. I tillegg var HVSKS (tidligere HVSKD) sterkt representert ved blant annet Oblt Knut Skaanes og major Fasteraune som hadde en gjennomgang av anskaffelser av utstyr. Et prosjekt Skaanes var helt klar på skulle gjennomføres. Ivar Haave hadde også et innlegg om Balansert Målstyring. Erfaringene her var delte, men løpet går videre som planlagt. Det meste av onsdagen var satt av til gruppearbeid, og landsrådsrepresentantene hadde eget program. Alt i alt et godt gjennomført Forum 3. HV-08 med oblt Wold og hans høyre hånd kapt Frank O. Bjørgan skal ha all mulig ære for sin innsats i forbindelse med planlegging og gjennomføring av Forumet. mai 2004/HV-BLADET 17

18 Joint Winter 2004: Inkludert Øvelsen er en viktig del av utviklingen mot fremtidens HV - der nært samarbeid med de andre Forsvarsgrenene står i fokus HV-16 imponerte 6. Divisjon Under Joint Winter 2004 ba 6.Divisjon om støtte fra Troms HV-16. Distriktsstaber som får mulighet for denne type samtrening anbefales å gripe anledningen, da den samlede treningseffekt er formidabel, forteller sjef HV-16 Ivar Sakserud. TEKST OBLT IVAR SAKSERUD KORP INGAR STEINSVIK FOTO HV HV-BLADET/mai 2004 Øvelsen ble gjennomført for HV-16s del i tidsrommet mars i området mellom Nordre Nordland og Sør-Troms. Etter anmodning fra 6. Divisjon stilte HV-16 med følgende enheter: Balsfjord HV-område, hundetroppen i stabsområde 16001, og en objektsikringstropp fra Målselv HV-område. Balsfjord HV-område Området deltok som en underavdeling i 6. divisjon under øvelsen, noe som innebar en annen ledelsesform enn de er vant til fra de årlige treningene. Oppdrag som ble gitt til området var hovedsakelig å sikre demarkasjonslinjen, utføre sikringsoppdrag i fronten av divisjonens avdelinger, overvåking og kontroll av akser, samt ivareta liaisontjeneste opp mot den britiske avdeling som deltok i øvelsen. Mange utfordrende oppgaver kom med disse oppdragene. - Blant annet er bruk av engelsk kommandospråk viktig å beherske, slik at HV-avdelinger kan delta aktivt under møter med utenlandske avdelinger, poengterer Oberstløytnant Sakserud. Objektsikringstropp, Målselv HV-område Troppen var underlagt kommandoplasstroppen som driftet divisjonens kommandoplass (DIVKO). Oppdraget som ble gitt til troppen var å objektsikre DIVKO ved hjelp av vakthold, sikring og patruljetjeneste, gjennomfør adgangskontroll til DIVKO og vær forberedt på å iverksette mottiltak mot fiendtlige patruljer. - Troppen var meget godt fornøyd med utførelsen av oppdragene. Erfaringen tilsier at de som skal inn på et objekt som HV sikrer, må ha papirene og feltropet intakt. Uten disse spiller det ingen rolle om du er korporal eller general, inn kommer du ikke, konstaterte Sakserud etter utført oppdrag. HV kan objektsikring, og som et resultat av dette ble HV-mannskapene satt til å lære opp de vernepliktige mannskapene i vakt & sikringsjobben før de avsluttet øvelsen. I forbindelse med sikringen av DIVKO prøvde Heimevernsskolen ut et sensorsystem for objektsikring. Det bestod av fire enheter med kamera og bevegelsessensor, som ble plassert ut i terrenget rundt objektet. Registrerte bevegelser ble sendt trådløst til en sentral enhet plassert i objektsikringstroppens kommandoplass. Dommen var imidlertid ikke altfor god. Systemet gjør at antall vaktsoldater kan reduseres, og sikkerheten blir bedre for soldatene på vakt, i og med at de får tidlig varsling om fiender som sniker seg rundt. Men systemet var lite egnet for bruk i felt, både på grunn av dårlig evne til å overvåke ulendt terreng, og fordi det er stort og tungt. Erfaringene fra testene kommer likevel godt med når andre systemer skal vurderes. Hundetroppen, Hundetroppen var underlagt hundetroppen i MP-bataljonen under øvelsen, dette ble gjort bevisst for å få til et felles hundefaglig miljø i 6. divisjon. Oppdrag som ble gitt hundetroppen var; patruljetjeneste, kontraoppklaring og lavineberedskap. Hundetroppen var meget godt fornøyd med utbyttet av øvelsen. Man fikk tjenestegjøre sammen med kompetent personell fra 6. divisjon under felles ledelse. - Vi er takknemlige overfor 6.Divisjon, som inkluderte oss så godt i øvelsen, sier Sakserud, og fortsetter: - Distriktets deltagelse i øvelsen var en viktig del av utviklingen mot Det Nye HV, der nært samarbeid med de andre Forsvarsgrenene står i fokus. O-møte Det er viktig å beherske engelsksom kommandosråk.

19 Støtteelement SHV Halten er et av Sjøheimevernets hurtiggående fartøyer i Hårek-klassen. SHV deltok med nye båter Sjøheimevernets nye hurtiggående båter er for første gang en del av øvelse Joint Winter. SHV Halten er en del av det mobile støtteelementet. TEKST - I løpet av STINE SKJÆRET øvelsen vil vi teste ut båtene og samtidig FOTO evaluere hvilke ARE RANNEM JOHANSEN kapasiteter vi besitter, sier skipssjef Christian Hagen på SHV Halten, og legger til:. - Den første prototypen av hurtigbåtene ble tatt i bruk i fjor. Så langt har det gått veldig bra, men vi ser at vi må endre litt her og der. KNM Vidar, og SHV Halten var et naturlig valg som transportmiddel ut mot havet. Løytnant Christian Hagen har 34 års fartstid blant veteranene i Sjøheimevernet. Til daglig er han leder for Sjøheimevernets støtteavdeling i Trondheim. Det er en svært engasjert skipssjef som forteller oss om tjenesten på hurtigbåt. - For meg er det kjempemessig å være med på Joint Winter. Det er spennende og utfordrende å delta i en så stor øvelse med så store maritime kapasiteter. I løpet av den siste uka har vi seilt over 1500 nautiske mil, og det er bra for en som har båt på hjernen, ler Hagen. - Jeg skulle bare ønske jeg var 20 år igjen, for da kunne jeg holdt på med dette mye lenger, avslutter skipssjefen på SHV Halten. Under Joint Winter deltar Sjøheimevernet med de nye båtene som logistikkfartøy. De er en del av det mobile støtteelementet kalt Norwegian Mobile Support Element (NOMSE). - Vi frakter ut mat og aviser til fartøyene i Sjøforsvaret, og skysser ut personell, forteller Hagen. Mandag fikk skipssjef Hagen fint besøk ombord. Øvelsesleder generalmajor Harald Sunde skulle ut til kommandofartøyet Båt på hjernen Løytnant Hagen var svært fornøyd med å delta på årets vinterøvelse. mai 2004/HV-BLADET 19

20 Friluftsliv Elevene ofret dataspill og TV til fordel for overnatting i felten. Annerledes uke for barneskoleelever Elever fra Langevåg Barneskole var med Heimevernsbefal på telttur i Veddeskogen, noen steinkast unna Ålesund. - Kjempegøy med litt forandring, smiler sjetteklassingen Kay Petter Nyland TEKST OG FOTO VPL VIDAR AUNE vaune@mil.no De siste dagene har Kay Petter og klassekameratene hans ofret kabel-tv og playstation til fordel for primus, latrine og fyringsvakt. - Opplegget har vært vellykket. Det virker som om ungene har kost seg skikkelig. Både Heimevernet og barneskolen har noe å tjene på dette. Naturligvis tenker vi rekruttering, men det er også viktig at dagens unge vet hvordan de skal oppføre seg i naturen, sier hovedansvarlig, Kaptein Roy Sannes. Alternativ læring Det er første gang dette opplegget gjennomføres. Primus motor for det hele - Jeg tror elevene våre har lært mye av denne turen. Mange av barna bryter en barriere når de sover utendørs i telt, og de synes det er både spennende og interessant, forklarer Juliebø. Videre forteller lærerne at friluftsliv er et satsningsområde på skolen deres. - Det er klart at dette ikke er hverdagen de er vant til fra før av, men det har gått kjempebra likevel, mye takket være HV, poengterer karene. Harmløse små skapninger Aktiviteten var stor når Heimevernsbladets utsendte besøkte leirplassen, kun timer før det var på tide å reise hjem igjen. Hittil har elevene opplevd og lært mye av Heimevernsbefal som hele tiden har vært til stede for å passe på. -Dette har vært toppers, men jeg ble litt trøtt når jeg sto fyringsvakt, innrømmer 12 år gamle Eivind Lovund. er lærerne Per Magne Juliebø og Øystein Øye. Fyringsvakt Eivind Lovund hadde noen fine dager med sine klassekamerater, men han syntes det ble litt kaldt å stå fyringsvakt. 20 HV-BLADET/mai 2004

21 - Befalet fra Heimevernet har tatt kjempegodt vare på oss. De er noen snille og harmløse små skapninger, avslutter han. Nødbluss og førstehjelp Innimellom all moroa som følger med en telttur med klassen, ble det også gitt leksjoner i ting man bør beherske når man overnatter utendørs. - Elevene lærte hvordan man setter opp telt, fyring av primus samt førstehjelp. Dessuten måtte barna stå fyringsvakt om natta. De fant raskt ut at det ble uhyggelig kaldt dersom noen hoppet over vakta si, smiler Kaptein Roy Sannes. Nysgjerrige elever Heimevernsbefal som deltok på øvelsen har opplevd en barneskolegjeng som er svært ivrige og interesserte. - Det har vært et slit, men det er jo kjempemoro da, forklarer UB-Korporal Eskil Stokke. En ting er i alle fall sikkert. Det skal bli godt med helg, avslutter korporalen som fint måtte finne seg i tilnavnet IQ-Trollet. Jeg tror elevene våre har lært mye av denne turen Commando Raid Heistadmoen august. NROF ved idrettsutvalget arrangerer Commando Raid på Heistadmoen ved Kongsberg i tiden august Rammen rundt konkurransen er terror, antiterror krisehåndtering, VIP tjeneste og strid i bebygd område. Fremmøte: Grønvad Repleir, 3645 Heistadmoen fredag 27. august 2004 innen kl Bestemmelser: Konkurransen er en lagkonkurranse. Merk: Hvert lag består av fire menn og/ eller kvinner. Lagfører/patruljefører må være offiser. Det er kun en klasse. Videre kreves det at deltakerne er helsemessig friske samt at laget er i stand til å ta seg fram i ukjent lende. Selve raidet vil foregå i lyset og noe i mørke, lengden vil være ca. 30 km. med poster innlagt. Tiden laget bruker på gjennomføringen av raidet, vil telle relativt mye. Hver deltaker skal bære en pakning på minimum 7 kg gjennom hele konkurransen eller minimum 28 kg på hele laget. Laget må være forberedt på å få utlevert materiell i tillegg til personlig pakning. Lagets utrustning, som det selv må bringe med bør inneholde: kompass, skrivesaker, førstehjelpsutstyr, kniv, mat/ drikke for perioden i felt og nødvendige klær i henhold til årstiden. Raidet vil foregå i skog og lavtliggende fjellterreng. Antrekk: Feltuniform eller arbeidsuniform med feltstøvler. Administrasjon: Raidet går f.o.m. tidlig lørdag morgen og avsluttes sent lørdag kveld. Lagene blir innkvartert i telt på Grønvad Repleir med alle nødvendige fasiliteter. Etter raidet, på lørdag kveld, blir det sosialt arrangement og premieutdeling på søndag formiddag. Påmelding: Innen 15. juli 2004 til NROF, postboks 908, sentrum, 0104 Oslo Tlf: , faks: eller på e-post: sekretariatet@nrof.no eller via NROFs hjemmeside Maks 30 lag deltar hvorav maks 10 utenlandske. Deltakeravgiften er kr pr. deltaker og betales inn på konto: innen 15. juli og merkes Commando Raid. Kontaktperson og ansvarlig for raidet er: Håkon Thoresen, Tord Pedersensgate 19, 3014 Drammen. Tlf. privat: , arbeid: , mobil , e- post: thoresen@magasinet.no Orden UB-Korporal Eskil Stokke lærer elevene hvordan man skal pakke sammen telt. SIBO Laget som skal vinne årets Commando Raid bør berheske en rekke disipliner - strid i bebygd område er en av de. mai 2004/HV-BLADET 21