Innhald. Forord. Historisk oversikt (diagram) Forretningsidé. Informasjon/Kommunikasjon

Transkript

1

2 Innhald Forord Historikk Historisk oversikt (diagram) Situasjon Visjon Forretningsidé Organisasjon Økonomi Kompetanse Informasjon/Kommunikasjon Side 2 Side 3 Side 5 Side 8 Side 10 Side 10 Side 10 Side 11 Side 11 Side 12 Forord Norske Landbrukstenester (NLT) har no eksistert sidan Det har vore ei rivande utvikling i løpet av desse åra, og arbeidsoppgåvene har stått i kø. Vi ser at landbruksnæringa er i stadig endring, noko som og vil påverka vår organisasjon. Det er viktig å vera budd på å møta dei utfordringar som vil koma og i samband med dette vil styret stake ut hovudkursen framover ved å lage ein ny strategisk plan for dei neste 5 åra. Tanken bak den nye strategiske planen er å ha ei ramme for det daglege arbeidet i NLT. Gjennom haustsamlingane 2004 har alle medlemslaga fått sjansen til å gje sitt syn på kva som er viktig for organisasjonen framover. I arbeidet er det lagt vekt på kva som vert medlemslaga og bonden sitt behov, og kva dette vil krevja av NLT. Det er det totale inntrykket både frå medlemer og NLT som ligg til grunn for den strategiske planen du no held i handa. Side 2 av 16

3 "Vår organisasjon skal være eit kreativt forum for utvikling av velferdsordningar, maskinsamarbeid og bygdetenester. Historikk Norske Landbrukstenester vart starta i 1991, ved fusjon mellom Landbrukets Maskinringer og Norske Avløysarlag. NLT er ein medlemsorganisasjon for avløysarlaga og maskinringane i Noreg. Organisasjonen har hatt ei fin utvikling i åra som har gått. I år 2003 hadde organisasjonen 186 avløysarlag som medlemer. Desse laga representerer gardsbruk. Dei fleste husdyrbruk, men og ein del planteproduksjonsbruk. Utvikling; 1991: Landbrukets Maskinringer og Norske Avløysarlag fusjonerer til Norske Avløysarlag og Maskinringar (NAM). Trygve Fredheim vert tilsett som dagleg leiar. Kontoret vert felles med Kvinnherad Avløysarlag i Sunndal i Kvinnherad kommune. 1992: Innføring av felles forsikringspakke for avløysarlaga. 1993: Logoen til NAM vert utvikla. Ei eiga kompetansegruppe, som skal vere støttepersonar i sitt distrikt, vert oppretta i samarbeid mellom BSF og NAM. 1994: Lotus Notes vert innført som intranett i organisasjonen. I samarbeid med Landbruksdepartementet utvikler NAM elektronisk søknad og dokumentasjon av ferie/fritidsavløysing. 1995: Flytter inn i nytt kontor i Sunndal i Kvinnherad kommune. Administrasjonen utvider frå ein til to personar. Side 3 av 16

4 1996: Utvikling av Internkontrollperm for avløysarlaga. 1999: Oppretting og finansiering av 13 velferdsutval som ein erstatning for avløysarutvala. Det vert tilsett sekretær i alle utvala. Administrasjonen utvider til tre personar. 2000: Innleier samarbeid med Norbooking AS for å kunne tilby medlemslaga marknadsføring og sal av bygdeturismeprodukt. På bakgrunn av dette vart antal tilsette utvida med ei 50% stilling. 2002: Namneskifte frå Norske Avløysarlag og Maskinringar til Norske Landbrukstenester. Velferdsutvala vart lagt ned, men sekretærfunksjonen vart vidareført. 2003: Ordninga med velferdsekretærar vart avslutta. Nye haustsamlingar fordelt på 4 regionar. St.meld. 19, Kap Primærnæringene vil i framtiden være et nødvendig, men ikke tilstrekkelig grunnlag for å opprettholde bosetting og sysselsetting i distriktene. Det må derfor legges vekt på tiltak som sammen med primærnæringene kan være med å styrke lokalsamfunnene. Et allsidig næringsliv bidrar til å gjøre næringsstrukturen mer robust i forhold til skiftende markedsforhold og sterkere konkurranse. Det skaper et mer allsidig arbeidsmarked, noe som er viktig blant annet med tanke på rekruttering til landbruket og distriktene. Side 4 av 16

5 Historisk oversikt 250 Tal på medlemslag 200 Antal lag Etter ei rask utvikling i starten ser vi no at talet på medlemslag flater ut og går ned. Dette har samanheng at eindel avløysarlag fusjonerar. 40 Tal på gardsbruk i medlemslaga 30 Tal i tusen Dette syner det generelle utviklingstrekket i landbruket. Talet på gardsbruk går ned, og vi vil nok sjå at kurva vil ha ein fallande tendens framover. Side 5 av 16

6 Tal i milliardar 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Brutto løn i medlemslag Talet på lag og gardsbruk går ned. Dette grunna fusjonar og samdrifter. Det er sjølvsagt og eindel bønder som sluttar. Vi ser at lønsomsetninga i laga byrja å gå ned, men kurva er ikkje like bratt som kurva i tal på gardsbruk. Dette viser at behovet for leigd arbeidskraft i landbruket framleis er stort, og at laga også lønner ut for andre. Antal timar til avløysing ferie/fritid Timar Diagrammet syner at utviklinga på antal timar bonden kan nytta til ferie/fritid er vorte betraktelig redusert. Utgangspunkt for tala er makstilskot og gjennomsnitt timepris kvart år. Timeprisen stig kvart år medan makstilskot har lagt på det same nivået gjennom fleire år. Side 6 av 16

7 50 Utvikling av administrasjonstilskotet 40 Tal i millionar Administrasjonstilskotet har diverre vorte redusert kvart år sidan Vi har fått signal på at dette er ei utvikling som vil fortsetja heilt til det vert avvikla i Eigenfinans/renter/administrasjonstilskot Kroner Eigenfinans. Renter Adm.tilskot Utgangspunktet for dette diagrammet er eit fiktivt avløysarlag som treng kr ,- i året i driftsgrunnlag. Som ein ser utfrå dette diagrammet vil avløysarlaget i framtida missa administrasjonstilskotet, rentene vil vera stabilt låge og eigenfinansieringa vil verte større for kvart år. Side 7 av 16

8 Arbeidsplan Arbeidsplanen er ei prioritering av dei viktigaste arbeidsoppgåvene til NLT og inneheld dei delmål av strategiplanen vi ønskjer å nå i Erfaring viser at det vil dukka opp saker i løpet av året som det ikkje er tenkt på, men som treng ei løysing. I slike tilfelle vil styret og administrasjon vurdere oppgåvene og føreta ei prioritering. Ynskjer ein at organisasjonen skal vera ein aktiv medspelar i det som skjer er det viktig å ha ressursar og nødvendig fleksibilitet for å gjera ein god jobb. Styret sitt forslag til arbeidsplan for år 2005: Strategiplan Styret har utarbeidd ein ny strategiplan for NLT si verksemd frå 2005 til 2010 og denne vil bli lagt fram for årsmøtet 2004 til godkjenning. Dersom denne blir godkjent vil styret og administrasjonen bruka nødvendig tid til å tilpasse drifta i NLT etter planen. Strategiplanen er eit dokument som omhandlar organisasjonen si drift framover på dei viktigaste områda. Velferdsordningane Det er heile tida endringar i velferdsordningane. For å utvikle og halde vedlike velferdsordningane er det særs viktig at vi samarbeider og står saman om å nå måla våre. Styret vil difor vidareføre samarbeidet med faglaga, det offentlege og andre organ innan landbruket. Det viktigaste for NLT er å få velferdsordningane til å fungere best mogleg for bonden. I 2005 vil styret fokusere på desse sakene; Forskottering ferie/fritid; utbetalingstidspunkt. Sjukdom; opp med dagsats, fjerning av moms, dansk modell med midlane ut til laget. Domumentasjonskrav Økonomi/Hjelp/Vegleiing Inntektsgrunnlaget til avløysarlaga har endra seg mykje dei siste 3 åra. Tidlegare utgjorde renter og administrasjonstilskot 80-90% av laget sine inntekter, no utgjer dei 10-20%. Dette inntektstapet må erstattast og løysinga dei fleste brukar er auka påslag. Alle påslag er knytt opp til brutto lønn, difor er det avgjerande at utlønninga ikkje blir redusert. Med nedgang i talet på aktive bønder kan dette vera ei utfordring for mange lag. For å skapa eit betre driftsgrunnlag er fusjon med nabolag eit alternativ. Så langt har omlag 120 lag fusjonert og prosessen held fram. NLT meiner dette er rett veg å gå og me gjev inntil kroner i støtte til lag som fusjonerer. Side 8 av 16

9 Det hender at våre medlemslag kjem i økonomisk uføre av ymse årsaker. I slike tilfelle må laga ta kontakt med oss så tidleg som mogeleg. Vi kan hjelpa/formidla hjelp til å rydda opp og vi kan gje økonomisk støtte, etter søknad, men vi har ingen instruksjonsrett til laga. Dei er eigne juridiske einingar. Difor må laga sjølv ta initiativ når dei har behov for det. NLT sitt mål er å bidra til at alle av våre medlemslag skal fungere best mogeleg og gjera ein best mogeleg jobb for sine eigarar. Me kan gje råd og vegledning, men laget må skapa aktiviteten sjølv. Rapportering I fjor vart det vedteke at NLT skulle utarbeida eit felles rapporteringssystem. Både for enklare å fylgja med på laga si drift og for å få inn grunnlagsdata som vi treng, feks. forsikringsgrunnlaget. I tillegg skal datane brukast til utarbeiding av ein samlerapport som kan vera til god hjelp i drifta for det einskilde lag. Målet var å få systemet i drift frå 2004, men på grunn av seinare levering av nye lønn-/rekneskapsprogram enn forventa må diverre starten på rapporteringa bli utsett til Haustsamlingar Haustsamlingane vil halda fram etter same mal som dei to siste åra, med 4 samlingar som dekkjer heile landet. Tid og stad for samlingane hausten 2005 er alt fastsett, og vert slik: Region Nord - Stjørdal oktober Region Vest - Bergen oktober Region Sør - Sandnes november Region Aust - Lillehammer november Kryss av datoane på kalendaren, det er viktig at alle lag deltek. Vi veit at tida ikkje vil bli bortkasta. Kurs Tilbodet om gratis kurs i Windows og Lotus Notes vil bli vidareført. Me veit at behov for opplæring er til stades, men interessa for kurs har vore liten dei siste åra. Vårt mål er at alle lag skal bruka Lotus Notes i sitt daglege arbeid, det ville spart oss for tid og kostnader. I tillegg vil alle få lik informasjon, raskt og effektivt. NLT kan og skipa til kurs om andre aktuelle emne dersom interessa er til stades. Kurs vil verta arrangert i april, mai og starten av juni så ta kontakt med NLT dersom det er ynskje om kurs. NLT vil vidareføre fokus på opplæring av kontortilsette og tillitsvalde på haustsamlingane. Samtidig oppmodar vi laga til å prioritera opplæring av tilsette og tillitsvalde og å nytte seg av dei muligheter ein har for støtte via opplæringsfondet. Side 9 av 16

10 NLT ynskjer og, så langt som mogeleg, å delta på regionale kurs og samlingar som medlemslaga eller andre skipar til. Internkontroll NLT skal etter vedtak på årsmøte utforme ein "lest" for avløysarlaget sitt internkontrollsystem. Vi har undersøkt fleire alternativ for løysingar og har hatt møte med Arbeidstilsynet for å bli samde om kva ein internkontroll for avløysarlaga skal innehalda. Dette har teke si tid men målet er å ha malen for ein internkontroll klar våren Den vil bli databasert og utforma i Lotus Notes. Informasjon/kommunikasjon Styret vil starte arbeidet med å lage ein plan over korleis NLT skal drive informasjon til avløysarlaga og deira medlemmer/ikkje medlemmer. Planen skal og omfatte andre, både innanfor og utanfor næringa, feks. gjennom auka bruk av aktuelle medier. NLT vil og vidareutvikle/utarbeide informasjonsmateriell som gjev avløysarlaga mulighet til å delta på yrkes- og utdanningsmesser, gjerne i samarbeid med dei lokale landbruksskulane, eller til bruk i undervisning. Målet er at auka marknadsføring på sikt skal gjera det lettare å rekruttera arbeidskraft til landbruket. Den som ikkje synes har inga rolle i forhold til å fortelje om seg sjølv, delta i debatt, få fram meininga si, bli spurd eller bli bedt om noko. Side 10 av 16

11 Situasjon Landbruket NLT er styrt og eigd av bøndene gjennom medlemslaga. Det er bonden sine behov gjennom medlemslaga som er med og legg premissane for kva NLT skal arbeida med. No: gardsbruk Auke i tilleggsnæringar Teknisk utvikling Maskinsamarbeid, turisme, bygdeservice Usikre rammevilkår Samarbeid/samdrift Om fem år: gardsbruk Fleire tilleggsnæringar Større teknisk utvikling Omfordeling av tilskott, frå produksjon til miljø/kultur Fortsatt usikre rammevilkår Meir leigekjøring Arbeidskrafta Arbeidskrafta kan vi sjå på som sjølve grunnsteinen i eit avløysarlag. Det er viktig at vi fører ein god personalhandsaming i avløysarlaga. Med eit godt omdømme kan vi behalda arbeidskrafta vår, i tillegg kan vi få auka rekruttering til næringa. No: Mykje deltidstilsette Låg status Låg løn Utanlandsk sesongarbeidskraft Krav til kompetanse er aukande Om fem år: Fleire heiltidstilsette Høgare status Høgare løn Fleire heiltidstilsette utlendingar Større kompetanse Større krav til god personalhandsaming St.meld. 19, Kap Velferdsordningene er viktige for rekrutteringen til næringen. Nye og unge brukere vil i stadig sterkere grad stille krav til sosiale ordninger som gjør det mulig å ta ut ferie og fritid og som samtidig gir sikkerhet ved sykdom. De ulike velferdsordningene skal samlet bidra til å tilfredsstille disse kravene. Formålet med velferdsordningene er derfor å legge de økonomisk forholdene til rette for regelmessig ferie og fritid og økonomisk trygghet ved sykdom samt å stimulere tilgangen på avløsere/landbruksvikarer. Side 11 av 16

12 Avløysarlaga STRATEGISK PLAN FOR NORSKE LANDBRUKSTENESTER Avløysarlaga er bonden sitt verktøy og skal yta tenester primært innan velferdsordningane. Det er naudsynt at laga er godt nok rusta til dette arbeidet, både økonomisk og på personalsida. NLT arbeider for å få laga opp på eit profesjonelt nivå, slik at dei er klar til å yte dei tenestene bonden etterspør. No: 178 lag medlemer God kompetanse Kostnadseffektive fellestjenester, gode forsikringsordningar Godt samarbeid lokalt Ulik storleik på laga Ulike namn For lite lokal marknadsføring God teknologi Liten eigaraktivitet Stort nettverk Fleire lønskontor i heile landet Ulike arbeids- og lønsvilkår Ulike rutinar for sjukdomsberedskap, færre landbruksvikarar Lite kjennskap til HMS-arbeid Innan fem år: 80 lag medlemer Opnare medlemsskap 1000 ikkje gardsbruk Betre kompetanse Vidareføring/-utvikling av fellestenester/-ordningar Tilbyr fleire tenester i lokalmiljøet Meir lokalt tilpassa lag Like namn Betre lokal marknadsføring Terminalserver Meir engasjerte eigarar Godt nettverk Sentralt/regionale lønskontor Likare arbeids- og lønsvilkår Overteke sjukdomsberedskap, god sjukdomsberedskap Aktivt forhold til HMS-arbeid NLT NLT er ein paraplyorganisasjon for medlemslaga og skal arbeida for å leggja forholda til rette for å gjera medlemslaga sitt daglege virke enklast mogleg. I samband med dette administrerer vi fellesordningar og yter hjelp til medlemslaga. No Stor oppslutning Landsdekkjande God kunnskap Rasjonell organisasjon Godt utbygd IKT Liten eigaraktivitet Nyskapande og dristig Lite marknadsføring Innan fem år: Færre medlemslag (fusjonering) Medlemer utanom avløysarlaga Stort saksfelt Gode styringsverktøy Tilbod om terminalserver Meir engasjerte eigarar Trygg finansiering Betre marknadsføring Meir formelt samarbeid med andre organisasjonar Side 12 av 16

13 Visjon "Vår organisasjon skal arbeide for å gje bonden fridom og tryggleik Forretningidé NORSKE LANDBRUKSTENESTER (NLT) si hovudoppgåve er å arbeida for at medlemslaga skal kunne tilby lokalmiljøet tenester av høg kvalitet. Først og fremst for å dekkje behovet for kvalifisert arbeidskraft. I tillegg skal organisasjonen vera eit kreativt forum for utvikling av velferdsordningar, samarbeidstiltak, bygdetenester og andre tenester som styrkjer landbruksnæringa og er utviklande for lokalmiljøet. Organisasjon Nesten alle avløysarlag er i dag medlemer i NLT. Mål: Sjå til at velferdsordningane er tilpassa bonden sitt behov Organisasjonen skal vera open for medlemskap for avløysarlag, maskinringar og andre Vere ein landsdekkjande organisasjon Vere eit ressurssenter for utvikling av medlemsbedriftene Auka eigarengasjement blant medlemene NLT skal vere ein profesjonell leverandør av tenester Midlar: Samarbeid med andre organ i landbruket og det offentlege Betre IKT-løysingar Setja krav til medlemslag Motivera til regionale løysingar Vurdere direkte medlemsskap Vurdere sentrale/regionale lønskontor Bruk av økonomisk stimulering for å nå ønska mål Side 13 av 16

14 Økonomi NLT er i dag finansiert gjennom medlemskontingent, og sal av tenester/varer. Mål: I størst mogleg grad vere sjølvfinansiert Ein eigenkapital tilsvarande minst eit års drift Meir stabil finansiering Vere meir kostnadseffektiv Styrkja medlemene sin økonomi Midlar: Tilby høg kvalitet på varer/tenester Ha god økonomistyring Vere resultatorientert Tilby fellesløysingar innan bank/forsikring Kompetanse Med dei utfordringane som ligg framfor oss er det særs viktig at alle ledd i organisasjonen er rusta til å møte desse. Kompetanse er ein viktig faktor i denne prosessen. Mål: Heve kompetansen i heile organisasjonen Vere dyktig i personal- og kontoradministrasjon Vere dyktig i rekruttering av personell til landbruket Midlar: Nytte haustsamlingane til temaopplæring Kurs for nye tilsette og tillitsvalde Vidaregåande kurs for tilsette og tillitsvalde Tilby regionale kurs for avløysarar Nytte seg av intern/ekstern kompetanse Side 14 av 16

15 Informasjon/Kommunikasjon Intern informasjonsflyt er i hovudsak basert på Lotus Notes, ilag med informasjonsskriv som vert utsendt som vanleg post. Lotus Notes vert og nytta av medlemslaga som sin kanal for elektronisk kontakt mot andre. Ekstern informasjonsflyt er basert på kommunikasjon mot forvaltning og faglag i form av møter og telefonsamtalar. Internett, med eiga heimeside, og media vert og nytta til ekstern kommunikasjon. Mål: Vere aktive støttespelar til faglaga og det offentlege i arbeidet med utvikling av velferdsordningane Ha gode relasjoner til styresmakta og organisasjonane i landbruket Synleggjera velferdsordningane sin verdi for landbruket og samfunnet elles Ha gode IKT-løysingar Midlar: Jevnleg møter/kontakt med landbruket sine organisasjoner og offentlege organ Ha ein god ekstern marknadsføring og mediastrategi Få alle medlemslag oppknytt i felles internt nettverk for å få ein effektiv informasjonsflyt Utvikle informasjonsmateriell Utvikle og kvalitetssikre IKT-løysingar St.meld. 19, Kap Det er gjennomført omfattende undersøkelser og forskning på levekårene i landbruket. Som en hovedkonklusjon kan en si at landbruksbefolkningen på de fleste levekårsområdene har det omtrent som befolkningen ellers. De viktigste særpregene ved landbruksbefolkningenes tilværelse gjør seg gjeldende innen arbeids- og boforholdene. Gårdbrukerne har lite ferie og relativt lange arbeidsdager. Arbeidsdagen kan være ensom, og fagmiljøet blir lite. Muligheten for mer ferie og fritid og videre- og etterutdanning er viktige tiltak for å gjøre det mer attraktivt å gå inn i og bli i næringen. Disse forhold, sammen med inntektsutviklingen, har stor betydning for en sosialt bærekraftig utvikling i næringen. Regjeringen legger til grunn at utøverne i jordbruket skal ha sosiale ordninger på linje med det øvrige samfunn. Side 15 av 16

16 Norske Landbrukstenester Norske Landbrukstenester vart skipa i Det er ein sjølvfinansiert medlemsorganisasjon. Føremål: NLT si hovudoppgåve er å arbeida for at medlemslaga skal kunne tilby bøndene tenester av høg kvalitet. Først og fremst for å dekkje behovet for kvalifisert arbeidskraft. I tillegg skal organisasjonen vera eit kreativt forum for utvikling av velferdsordningar, samarbeidstiltak, bygdetenester og andre tenester som styrkjer landbruksnæringa og er utviklande for lokalmiljøet. NLT skal vera eit koordinerande ledd for styrking av samarbeid, kunnskap og felles målsetjing. NLT skal vera opne for samarbeid og yte tenester til andre organ i landbruket for å utnytte næringa sine samla ressursar på beste måte. Organisasjonen hadde i medlemslag Visjon: "Vår organisasjon skal arbeide for å gje bonden fridom og tryggleik" Styret: Styret er samansett av 5 personar, valt av årsmøtet. Inntil eit styremedlem kan væra tilsett i administrasjon i medlemslag, resten tillitsvalde. Formann er på val kvart år. Styremedlemmene elles er på val kvart andre år. 1. varamedlem møter fast på alle styremøter. Administrasjon: Norske Landbrukstenester deler kontor med Kvinnherad Avløysarlag - Hordaland. Administrasjonen ligg i Mauranger i Kvinnherad kommune, og har 4 tilsette. Tlf Fax NLT arbeider for: Betre samarbeid og felles målsetjing i landbruket. Betre trivsel og tryggleik for den einskilde bonde, og for arbeidstakarane (avløysarane). Større effektivitet og opplæring. Betre ressursutnytting, fagleg/økonomisk. Produktutvikling/informasjon på mange områder. Målsetjing: Redusera kostnadane for den einskilde bonde gjennom auka samarbeid. Arbeida for betre og enklare velferdsordningar. Meir profesjonelle avløysarlag og maskinringar, som gjer ein betre jobb for den einskilde bonde. Større krav til resultat av arbeidet, det skapar tryggleik og trivsel i næringa.