Suicidale og selvskadende ungdommer hvordan går det med dem to år etter behandlingsslutt? Forskergruppe. Villet egenskade blant tenåringer

Transkript

1 Suicidale og selvskadende ungdommer hvordan går det med dem to år etter behandlingsslutt? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Forskergruppe Universitetet i Oslo, NSSF: v Lars Mehlum, M.D. PhD PI v Berit Grøholt,M.D. PhD v Anita Tørmoen, M.A. v Maria Ramberg, M.D. v Ruth-Kari Ramleth, M.D. v Egil Haga, Ph.D. v Lien My Diep, M.S. NTNU, Trondheim: v Bo Larsson, M.D. PhD v Anne Mari Sund, M.D. PhD Albert Einstein College of Medicine, New York: v Alec L Miller, Psy. D. Columbia University, New York: v Barbara Stanley, Ph.D. Finansiering: HDIR, Extrastiftelsen, NFR, UiO Villet egenskade blant tenåringer Hyppig: 13.2% rapporterer å ha utført villet egenskade på ett eller flere tidspunkt (review av 128 studier) Evans et al, 2005 Gir økt risiko for selvmord (10X) Hawton & Harriss, 2007 Legevaktbesøk og akuttmedisinske innleggelser for villet egenskade er aller hyppigst blant tenåringer Perry et al, 2012 Akuttmedisinsk intervensjon er i mange tilfeller nødvendig, men endrer ikke problemene som ligger til grunn. Ca 10% av tenåringer i kliniske utvalg gjentar villet egenskade i løpet av det første året Hawton & James, 2005 Tenåringer med villet egenskade kan være vanskelig å engasjere i behandling hvis de starter, kan de likevel ha lett for å droppe ut av behandlingen

2 Vanlig motiver for villet egenskade Regulere følelser Slippe unna problemer Redusere dissosiative symptomer Regulere følelser Få andre til å forstå Finne ut om noen bryr seg Utløse hjelpeatferd fra andre Uttrykke følelser Søke hjelp/ kommunisere L. Mehlum 2015 Vanlig motiver for villet egenskade Regulere følelser Slippe unna problemer Redusere dissosiative symptomer Regulere følelser Få andre til å forstå Finne ut om noen bryr seg Utløse hjelpeatferd fra andre Uttrykke følelser Søke hjelp/ kommunisere L. Mehlum 2015 Selvskading Emosjonell reguleringsmodell Mehlum, 2012 Trigger: Belastende hendelse Ubehags- følelse Hyper Arousal Kogni9ve funksjoner Uutholdelig nega9v følelse Selv- skading Emosjonell Selv- reak9vitet invalidering Inhibisjon av følelser

3 Selvskading Emosjonell reguleringsmodell Mehlum, 2012 Ferdigheter Ferdigheter Trigger: Belastende hendelse Ubehags- følelse Hyper Arousal Kogni9ve funksjoner Uutholdelig nega9v følelse Selv- skading Emosjonell Selv- reak9vitet invalidering Opplevelse av følelser Dialektisk atferdsterapi baserer seg på Atferdsvitenskap (endringsorientert) KBT (arbeide med kontingente responser, atferdsanalyse etc.) Læringsteori/psykologi (endring i atferd følger lovene om læring) Zen filosofi (aksepteringsorientert) Aksept (å redusere lidelse forutsetter at en aksepterer realitetene) Mindfulness (å oppleve sterkere kontroll over tanker og følelser) Validering / selv-validering (øker evnen til å utholde endring) Dialektisk filosofi (balanse/integreringsorientert) Balansere tenkning, atferd og emosjoner Finne mellomtingen (redusere ekstreme responser) DBT Nøkkelkomponenter Kombinasjon av individualpsykoterapi og opplæring i ferdigheter Fokus på atferd som inngang til å snakke om følelser og på følelsesaktivering som inngang til endring av atferd I individualterapien brukes et hierarki av målsettinger og atferd. Hierarkiet brukes til å prioritere i bruk av tid og innsats i hver time og over tid.

4 The Evidence Base for Efficacy of DBT 27 Randomized Controlled Trials at 19 Independent Sites in 8 Different Countries with 12 Distinct Patient Populations Linehan Koons Safer Craighead v den Bosch Verheul Lynch McMain Mehlum Carter Telch Turner Bradley Clarkin Harned Feigenbaum Bedics Pistorello Van Dijk Priebe Courbasson Bohus Harley Feldman Soler Hill Hirvikoski Design Randomisert kontrollert studie (RCT) med blindete pre-, post (19 uker) og follow-up evalueringer som sammenlikner DBT-A og EUC. Målinger ved: Baseline (intervju, selvutfylling og testing) 9 uker (selvutfylling) 15 uker(selvutfylling) Terapislutt (19 uker) (intervju, selvutfylling og testing) 1 år (71 uker) (intervju, selvutfylling og testing) 2 år (intervju, selvutfylling og testing) 10 års oppfølgingsundersøkelser er planlagt

5 Behandlingsmetoder 1. DBT tilpasset for tenåringer 19 uker Terapeuter utdannet, veiledet og kodet til adherens før behandlingsstart 2. Vanlig behandling (forsterket) (EUC) 19 uker Psykodynamisk eller KAT-orientert behandling Terapeuter ble gitt 2-4 timers opplæring i selvmordsrisikovurdering og intervensjon Behandlingen gitt ved BUP-er i Oslo RCT of DBT-A vs EUC for self-harming and suicidal adolescents with emotion dysregulation (N=77) Self-harm episodes during the trial Δ slope = -0.92, CI = -1.69, -0.15, p = RCT of DBT-A vs EUC for self-harming and suicidal adolescents with emotion dysregulation 40 Clinical cut-off 35 Suicidal Idea0on 30 SIQ- Jr Score Dialec9cal Behavior Therapy Enhanced Usual Care 10 Baseline 9 weeks 15 weeks 19 weeks Δ slope = per week, P=0.042

6 RCT of DBT-A vs EUC for self-harming and suicidal adolescents with emotion dysregulation MADRS Baseline Depression Interviewer rated Time Follow-up 19 weeks Δ slope per week = P=0.014 DBT EUC RCT of DBT-A vs EUC for self-harming and suicidal adolescents with emotion dysregulation (N=77) Borderline symptoms (BSL) Baseline 6 weeks 12 weeks 16 weeks DBT- A EUC Slope in DBT-A P < Δ slope NS I løpet av behandlingsperioden Pasienter som mottok DBT-A fikk en signifikant sterkere reduksjon i alle 3 primære utfallsmål Borderlinesymptomer ble signifikant redusert i DBT-A, men ikke EUC gruppen Forskjellene mellom gruppene ble sterkere mot slutten av behandlingen Effektstørrelsen på utfallmålene i DBT-A gruppen var generelt stor, mens moderat til liten i EUC gruppen Med unntak av ferdighetstreningsgruppa, var det ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i mengden og varigheten av behandling som ble mottatt Pasientene i begge behandlingsgrupper hadde lav grad av dropout fra deltakelse i både behandlingen og forskningsdelen av prosjektet

7 Hvordan gikk det etter behandlingen? RESULTATENE AV OPPFØLGINGSSTUDIEN 1 OG 2 ÅR ETTER BEHANDLING ER FORELØPIG IKKE PUBLISERT OG KAN DERFOR IKKE LEGGES ÅPENT UT PÅ NETTET Konklusjoner Ett år og to år etter behandlingen var hadde pasienter som hadde fått DBT-A fortsatt signifikant lavere forekomst av selvskading. Assosiasjonen mellom behandlingstype og forekomst av selvskading i løpet av oppfølgingen var mediert av nivået i borderlinesymptomer og selvmordstanker ved behandlingsslutt. Andre utfall slik som nivå av selvmordstanker eller borderline symptomer viste ikke signifikante forskjeller, da EUC pasientene hadde oppnådd en signifikant bedring i løpet av oppfølgingstiden.

8 Konklusjoner Den sterkere og vedvarende reduksjonen i selvskading og raskere bedringen i andre utfall er av betydelig klinisk relevans og bør få konsekvenser for valg av behandlingsopplegg for tenåringer med borderline trekk og repeterende selvskading. DBT for ungdommer - hvor finnes dette behandlingstilbudet? Per idag tar 16 DBT-team (av totalt ca 30 team) i de fleste deler av Norge imot ungdommer til behandling Det er hittil utdannet 230 DBT-terapeuter i regi av NSSFs utdanningsprogram Men behandlingstilbudet er likevel fortsatt altfor svakt utbygget Utdanningsprogrammet arbeider for å utvide kapasiteten og for å gi nye tilbud til eksisterende terapeuter; veiledning, materiell etc. L. Mehlum 2015 lars.mehlum@medisin.uio.no