Attreising og utvikling

Transkript

1 Attreising og utvikling av Lærdalsøyri PROGRAM Attreising og utvikling Lærdalsøyri 20. mars 2014 Lærdal kommune Versjon nr:<0.9> Utkast < > Berre til internt bruk

2 Innhald 1. Bakgrunn 4 2. Oppgåveomfang 8 3. Absolutte krav Mål Gjennomføring HA 1: Oppfølging av akuttfasen HA 2: Opprydding HA 3: Kartlegging, dokumentasjon og informasjon HA 4: Mellombelse og kortsiktige løysingar HA 5: Finansiering, økonomistyring og prosjektleiing HA 6: Arealplanlegging og tettstadutvikling HA 7: Leiing og kompetanse HA 8: Kommunal infrastruktur HA 9: Omstilling og næringsutvikling HA 10: Føljeprosjekt Overordna tidsplan Samla økonomi Organisering Kritiske suksessfaktorar 50 2

3 20. Tabellar Figurar 52 3

4 1. Bakgrunn Lærdalsøyri er ein liten tettstad inst i Sognefjorden. Det er administrasjonssenteret i Lærdal kommune. Busetnaden er avgrensa av Sognefjorden i vest, Lærdalselvi i nord og riksveg 5 i sør. Den eldste, tettaste og mest verneverdige busetnaden ligg nær fjorden. Seinare er tettstaden utvida mot aust og nordaust. Her er det ein ikkje fullt så tett og nyare villabusetnad. Dei aller fleste husa er i tre. Brannen Som dei fleste bybrannar hadde brannen samanheng med sterk vind. I tillegg var det snøbart og langt tørrare enn normalt for årstida. Dei siste 30 døger før brannen fekk Lærdal berre omlag 10 mm nedbør. Perioden var omlag 6 C mildare enn normalt. Vinden var ikkje berre sterk, men turbulent og tørr. Det hadde blåst liten storm i fjellet. Vinden slo ned i dalen. Kasta førte flammane i alle retningar. Vinden var likevel i hovudsak austleg. Brannen oppstod i Kyrkjeteigen, langt aust på Øyri. Brannvesenet fekk fyrste meldinga kl. 22:53. Den fyrste brannbilen var på plass kl. 22:59. Då hadde eit hus brann i ein yttervegg og var truleg alt overtent. Brannvesenet hadde fått beskjed om at folka hadde kome seg ut. I den sterke vinden var faren for spreiing stor. Kl. 23:02 hadde nok eit hus teke fyr. Det brann og i terrenget. Kl. 23:20 meldte politiet at tre hus stod i brann. Nokre minutt seinare regna det gneister og glør over heile Lærdalsøyri. Kl var dei fleste bygningane i kvartalet Kyrkjeteigen/Bergo i fyr. Figur 1 Brannområdet (merka raudt) Brannen nærma seg bygda si gamle idretts- og skøytebane. Brannen let seg ikkje stogge av den, men gjorde eit sprang på nær 200 m. Etter kvart sto og skytarhuset og klubbhuset ved skøytebana i lys loge. Flammane begynte å ete seg nordvestover. Eit gamalt lager og fleire næringsbygg tok 4

5 så fyr. Kl. 01:30 meldte Sogn Avis at 7-8 hus hadde teke fyr. I røynda var langt fleire alt tekne av elden. Fleire hundre personar vart evakuerte. Mange måtte vekkast. Brannen spreidde seg så ut i terrenget på sørsida av dalføret. På austsida av skøytebana nådde brannen ved 02-tida Telenor sin hovudsentral. Kort etter forsvann mobiltelefondekninga. Dette skapte store kommunikasjonsproblem, både i Lærdal og mellom bygda og omverda. Brannstasjonen like ved vart spart takka stor innsats frå frivillige, blant anna bønder med gyllevogner. Lærdal Energi sin sekundærstasjon vart og råka. Straumen vart borte på heile Lærdalsøyri. Det tok fleire dagar før han kom att. Figur 2 Brannområdet (foto Geir Olsen/VG) Brannen kom etter kvart nærare den verneverdige busetnaden. Fleire bygningar tok fyr, men vart sløkt av frivillige og brannmannskap. Kl. 03:30 kom den fyrste meldinga om at brannen nådde den verneverdige busetnaden med trehus tett i tett. Brannvesenet hadde no 3 4 brannfrontar å kjempe imot. Eldkuler og bølgjeblikkplater flaug gjennom lufta. Faren for den verneverdige busetnaden og trehusa mellom dei brennande områda var overhengjande. Brannen vart stansa seint på natta eller tidleg om morgonen 19. januar. Kl. 06:30 meldte brannvesenet at brannen var stabil. Kl. 16:45 etter opp til 18 timar med innsats var brannen under kontroll. 5

6 Kl. 04:40 natt til den 21. januar blussa elden opp att i terrenget ovafor brannstasjonen. Dette branntilløpet vart straks slått ned. I dagane framover blussa elden opp att fleire gonger, spesielt i hageavfallsplassen heilt sør inntil fjellet på Lærdalsøyri. Heile Lærdalsøyri frå Hansegardsvegen og vestover mot fjorden blei evakuert. 681 menneske i 393 hus. 446 personer var innom Lærdal sjukehus for sjekk, og 270 ble lagt inn for kortare eller lengre tid; dei aller fleste med røykskader. Ingen vart alvorleg skadd. Kommunen sentral i alle fasar Ein nasjonal katastrofe som dette stiller store krav til alle dei råka, lokalsamfunnet elles, næringsliv, frivillig og offentleg sektor. Særleg merksemd vert retta mot kommunen som naturleg koordinator og sentral aktør, både i kriseleiinga i akuttfasen og i opprydding, attreising og utvikling. Nasjonal dimensjon Katastrofen har nasjonale dimensjonar. Det er ikkje mogleg å tenke seg opprydding og attreising utan monaleg hjelp og støtte frå regionale og nasjonale styresmakter. Regjeringa Alt 20. januar var statsminister Erna Solberg og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen på plass i Lærdal. Dei formidla at Regjeringa vil hjelpe til i attreisinga og understreka m.a. at Noreg har lange og gode tradisjonar for at storsamfunnet stiller opp ved slike høve. Dei sa og at attreisinga ikkje skulle gå ut over den kommunale økonomien. Fylkesmannen Representantar frå kommunen møtte Fylkesmannen 24. februar Det vart alt då semje om eit prosjekt for kompetansestøtte til oppbygging og utvikling av kommunen som samfunn og organisasjon på lengre sikt. Kommunen orienterte om at det er starta eit arbeid med: Programmet Figur 3 Statsminister Erna Solberg på synfaring (foto Bjarte Hetland/NRK) Søknad om statleg støtte for ekstraordinære utgifter i samband med handtering av sjølve brannen (akuttfasen) Eit eige prosjekt for kompetansestøtte til kommunen på lengre sikt. Det vart avtalt at kommunen, etter ein modell for prosjektorganisering skal lage ein prosjektplan. I ettertid ser me at programforma er meir dekkande. 6

7 Eit mandat for eit slik program vart vedteke i kommunestyret i Lærdal 13. februar Mandatet er grunnlaget for programmet for «Attreising og utvikling av Lærdalsøyri». Programmet syner rammer, status, mål, organisering, økonomi og plan for gjennomføringa. Programmet vert vedlegg til søknader om støtte m.a. til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Evaluering Det vart i møte med Fylkesmannen òg semje om at kommunen må gjennomføre ei intern evaluering i løpet av kort tid. Kommunen må òg vere budd på å dele sine erfaringar med andre (både med andre kommunar i fylket og nasjonalt). Tilskott til utgifter i akuttfasen Etter avtale med Fylkesmannen sendte kommunen 14. februar 2014 inn søknad om skjønnsmidlar for å dekke utgifter under sjølve brannen på til saman 5,4 mill. kr. Utgiftene er spesifiserte i kap. 6. Kommunal- og moderniseringsdepartementet I møte med kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og fylkesmann Ann Karin Hamre 7. februar 2014 oppmoda ordførar Jan Geir Solheim og rådmann Alf Olsen jr. om: 1. A-kontostøtte på 5 mill. kr for fyrste halvår 2. Løyve til, via Fylkesmannen å sende ein søknad om ekstraordnære omstillingsmidlar og finansiering av eit program for «Attreising og utvikling av Lærdalsøyri» til handsaming i revidert statsbudsjett våren Departementet gav eit førebels svar jf. Kap. 2. 7

8 2. Oppgåveomfang Rammer Lite pengar og kunnskap I den fyrste tida etter katastrofen er det alt for få ressursar tilgjengeleg. Det gjeld både kapasitet, kompetanse, utstyr og pengar. Det er teke ei rad avgjerder som ikkje stettar normale prosedyrekrav. Mange av er dei tufta på seinare tilgjevnad. Utan slik handlekraft og risikovilje frå mange aktørar ville arbeidet, både under katastrofen og i tida etterpå ha stogga opp. Kombinasjonen av handlekraft og risikovilje redda truleg både liv og verdiar. Utan evne og vilje til seinare tilgjevnad vil det og ta mykje lenger tid å kome attende til normalt liv. Det kan framleis vere behov for å ta raske avgjerder. Over tid vert dette normalisert. Dynamisk, interaktiv og avgjerdsprega Planlegging og attreising må skje samstundes og gjerne raskare enn normalt. Det vil vere ein dynamisk og interaktiv prosess. Kommunen Kommunen er liten. Folketalet 3. kvartal 2013 var Sida 2010 har folketalet minka med 58 innbyggjarar. Økonomien er svak og sårbar. Fylkesmannen har kommunen på ROBEK 1 -lista. Likviditeten er særs dårleg. Kommunen er avhengig av kassakreditt. Det er ikkje fond. Regjeringa er positiv I eit førebels svar gjer kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner det klart at Regjeringa vil bidra med støtte til å handtere den akutte situasjonen. Når departementet har fått eit oversyn over det langsiktige behovet vert det òg vurdert å tildele skjønnsmidlar til sjølve programmet. Ikkje aktuelt med a-konto Ministaren svarar i brevet at det ikkje er aktuelt å gje a-kontostøtte no. Sett i lys av kommunen sin økonomiske situasjon er dette avslaget problematisk. Ekstraordinære omstillingsmidlar Når det gjeld ordinære omstillingsmidlar vert det synt til fylkeskommunen. Departementet har ikkje svart på kommunen sitt ynskje om ekstraordinære omstillingsmidlar. 1 «Register om betinga godkjenning og kontroll» 8

9 Føremål Departementet meiner eit ev. tilskott som skjønnsmidlar (fortrinnsvis) skal gå til: særskilt leiar- og kompetansestøtte attreising av øydelagt kommunal infrastruktur Anslag og ikkje påkomne utgifter Svaret gjer det òg klart at det vert tildelt midlar på grunnlag av utgiftsanslag. Det er opna for å utbetale tilskott før alle utgiftene er påkomne. Kommunen må i etterkant dokumentere at utgiftene er nytta i samsvar med føresetnadene for tildelinga. Slik programmet no er utforma er det teke inn realistiske utgiftsanslag for Me føreset at det vert konstruktiv dialog med Departementet om tilskott for resten av programperioden (2015 og 2016) og opning for ev. vidareføring etter utgangen av Programperiode Programmet er førebels sett til ut Hovudelement Sjølve programmet har desse tre hovudelementa: Figur 4 Hovudelementa i programmet og grenseflata mellom dei Her vil det vere overlapp og grenseflater. Kommunen har gjennom sine styringsorgan ei sentral rolle i å syte for at tempo og ambisjonar i og mellom desse elementa vert godt avstemt. 9

10 3. Absolutte krav Dei kommunale tenestene skal ikkje verte reduserte som følgje av brannen. På ei rad område vil det vere naudsynt å styrke tenestetilbodet mot dei som er råka. Det er òg naudsynt å styrke ulike sider av den kommunale organisasjonen, både politisk og administrativt. Gjennomføring og styrking av den vedtekne omstillingsplanen blir viktigare enn nokon gong. Ynskelege krav Dei vedtekne kommunale planar og prosessar skal gå mest mogleg upåverka av brannen. Det er ynskjeleg at styrkinga gir varig kompetanse. Avgrensingar Omstillingsarbeidet var alt organisert, planlagt og finansiert før brannen. Det skal difor halde fram mest mogleg uavhengig av programmet, men med gjensidig merksemd mot grenseflater og overlapp. Eit eige omstillingstyre er ansvarleg. 10

11 4. Mål Fasar Ein katastrofe har vanlegvis fire fasar: Akutt Opprydding Attreising Utvikling Akuttfasen er for det meste over. Oppryddinga er langt komen. Programmet vil for det meste gjelde attreising og utvikling. Attreising og utvikling Det aller viktigaste er å skaffe dei som er råka nye heimar. Samstundes skal programmet gjere Lærdalsøyri betre rusta for framtida gjennom rask og effektiv attreising. Ein katastrofe endrar mange av planføresetnadene, men gir òg nye mogelegheiter. Å kombinere attreising og utvikling er mykje meir krevjande enn berre å reparere og reise opp att det som brann ned. Å ha med utviklingsperspektivet kan vere god investering for framtida. Overordna mål (verdival) Det overordna målet er å sikre god balanse mellom tre sentrale og delvis motstridande omsyn (verdival): Føre Lærdalsøyri raskt attende til normalt liv Minke framtidig sårbarheit Utvikle Lærdalsøyri som ein effektiv, verdifull og attraktiv tettstad. Figur 5 Verdival Konkrete mål Dei konkrete måla kjem som resultat av hovudaktivitetane slik dei er lista opp i detalj seinare i programmet (frå kap. 6 til kap. 15). 11

12 Oppfølging av akuttfasen Få eit best mogleg samarbeid med dei som er råka Kartlegge skadeomfanget og kostnadane Fordele skjønnsmiddelkompenasjonen for akuttfasen Gjennomføre evalueringane av akuttfasen Opprydding Få eit best mogleg samarbeid med dei som er råka Få oversikt over dei materielle skadane Syte for at dei som har hatt materielle skadar er godt informerte Rydde all brannråka eigedom Attreising og utvikling Eksterne mål Halde dei råka, media og ålmenta godt oppdatert Tilby alternativ innkvartering/lokale for dei som er råka Tilby ledige, byggeklare tomter Så raskt som mogleg regulere naudsynt areal for attreising Bygge opp att skada infrastruktur så raskt som mogleg Lage program for tettstadutvikling av Lærdalsøyri Identifisere, etablere og finansiere relevante følgjeprosjekt som t.d. o Brannsikring av Gamleøyri o Føljeforsking M.m. Interne mål Samle, digitalisere og katalogisere all informasjon Gjennomføre undervegs- og sluttevaluering Sjå til at alle fasar og hovudaktivitetar er fullfinansierte Kalkulere og budsjettere realistisk Rapportere på fastsette tidspunkt Administrere midlar frå hjelpefondet Mellombels og så raskt som mogleg styrke dei kommunale tenestene, politikk og administrasjon Sikre at kompetansen også på sikt kjem organisasjonen til gode Omstillingsstyret går gjennom porteføljen for å gjere justeringar i tempo og prioritering som følgje av dei endra planføresetnader som brannen har gitt: o Vekst i Lærdal o Lev og bu i Lærdal o Opplev Lærdal o Knutepunkt Lærdal Sikre vidare omstillingsstatus og auka løyving 12

13 5. Gjennomføring Programmet har desse hovudaktivitetane 2 : HA 1: Oppfølging av akuttfasen HA 2: Opprydding HA 3: Kartlegging, dokumentasjon og informasjon HA 4: Mellombelse og kortsiktige løysingar HA 5: Finansiering og økonomistyring HA 6: Arealplanlegging og tettstadutvikling HA 7: Leiing og kompetanse HA 8: Kommunal infrastruktur HA 9: Omstilling og næringsutvikling HA 10: Føljeprosjekt HA 1, 2 og 4 vert avslutta fyrste halvår HA 3, 5, 6 går gjennom heile programperioden. Tettstadutviklinga i HA 6, HA 9 og 10 er venta å vare utover sjølve programperioden. Framdrifta er nærare illustrert i kap. 16 Overordna tidsplan. 2 Det er gjort nokre justeringar etter at kommunestyret vedtok mandatet

14 6. HA 1: Oppfølging av akuttfasen Bakgrunn Brannvesenet fekk frå fyrste stund hjelp frå mange frivillige, men forstod raskt at dei måtte ha forsterkningar. Brannvesenet i Årdal vart varsla allereie kl. 23:12. Innan ein time også Sogndal og Aurland seinare Vik, Flora, Førde, Bergen og Voss. Sivilforsvaret vart varsla kl. 23:29, og Røde Kors kl. 23:30. Kommunen si kriseleiing og kriseteam vart mobilisert. Det vart henta inn hjelp frå nabokommunane. Lærdal Energi AS sin sekundærstasjon vart totalskadd. Straum og telenettet vart borte. Det tok fleire dagar å få det opp att, og då berre med mobile og mellombelse løysingar. Status Skadeomfang Brannen øydela 40 bygningar fleire enn nokon annan brann i Noreg sida bustader brann ned. 13 budde det folk i, dei andre var fritidsbustader. 5 garasjer og 9 uthus brann og ned. 4 av bygningane låg i verneområdet Gamle Lærdalsøyri: Synneva Eri sitt hus frå 1830-åra og Tuten kafé (freda) Jansen-huset (bustadhus) og uthuset Losjehuset (forsamlingshus). 9 andre bygningar brann ned. Det var forsamlingshus, idrettshus, skyttarhus, næringsbygg, feriebustader mm. Minst 3 andre bustader vart totalskadde. Eit ukjent tal andre bygningar fekk brann-, røyk- og vass-skadar. Omlag 70 personar vart husville og mista stort sett alt dei eigde. Fleire organisasjonar og verksemder, både private og offentlege, vart råka. Finans Norge henta inn informasjon frå dei ulike selskapa om skadeomfanget i Lærdal. Dei reknar med at skadane samla utgjer meir enn 200 mill. kr. Endelege tal vil ligge føre når forsikringsoppgjera er gjennomførte. Fylkesmannen fekk 14. februar oversikt over kostnadene i akuttfasen. Den er sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 17. februar. Samla er det kr

15 Utgiftene fordeler seg slik: Tabell 1 Dokumenterte utgifter i akuttfasen Dokumenterte utgifter Løn tilsette frå 18.januar -14. februar 2014 kr Kr. Møtegodtgjersle politikarar kr Hjelp frå andre kommunar til kriseleiing og psykiatri kr Kommunale brannvern kr Overnatting, servering div kr Sum kr Fordeling av skjønnskompensasjonen. Søknaden er ikkje ferdig handsama. Utbetaling er lova om kort tid. Mesteparten av pengane går rett ut att til dei som har hatt utgifter. Lærdal Energi as Lærdal Energi sine utgifter er ikkje med i oversynet. Etter Dagmar vart heller ikkje energiverka sine utgifter dekka. Det er likevel skilnad mellom dei to ekstremtilfella. Etter brannen kom det utgifter til: Etablering av mellombels straumforsyning i akuttfasen (aggregat mm.) Leige av mellombels forsyning fram til permanent løysing er på plass rett over sumaren I akuttfasen hadde energiverket difor eit tap på 2,745 mill. kr som ikkje vert dekte av forsikringa. Utgiftene fordeler seg slik: Tabell 2 Lærdal Energi sine utgifter i akuttfasen Hjelp frå andre e-verk kr Kr. Hjelp frå andre verksemder kr Drivstoff aggregat kr Sum kr Samarbeid med dei som er råka Kommunen har oversikt over og held kontakt med alle som er råka. Det er gjennomført fleire møte med dei, og dei har peikt ut sine representantar. Det er: Vara : Tor Anders Offerdal Marianne Aarethun Rode 15

16 Per Steinar Kvamme Tom Stian Nundal Dei råka er og inviterte til individuelle samtaler. Det er gjennomført 19 av 23 samtaler. Dei har og fått éin kontaktperson dei kan vende seg til. Eit gjennomgangstema er uvissa kring søknadsfristar og byggestart. Deira største ynskje er å reise att husa sine snarast råd, men dei skjønar også grensene som lovverket set for bygginga. Det er sett klare (store) krav til kommunen si informasjonsplikt. Dei som har særskilte interesser/spørsmål, har fortløpande kontakt med kommunale instansar. Det er også forventa at kommunen yter ein ekstrainnsats for dei eldste som har mista husa sine og som kan få særskilte omsorgsbehov i denne situasjonen. Evaluering av akuttfasen Evalueringa av akuttfasen er ikkje ferdig. Kommunen sin interne evaluering er i gang. Det er dialog mellom Fylkesmannen og Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap om mandatet og omfanget av den eksterne evalueringa. Mål Få eit best mogleg samarbeid med dei som er råka Kartlegge skadeomfanget og kostnadane Fordele skjønnsmiddelkompenasjonen for akuttfasen Gjennomføre evalueringane av akuttfasen Tiltak 1. Få oversikt over dei som er råka a. Syte for at dei er informerte om kva kommunen no gjer og planlegg b. Få oversikt over kva dei venter av hjelp og støtte frå kommunen c. Syte for at dei får eit best mogleg kommunalt tenestetilbod d. Orientere om hjelpefondet (utført) e. Sikre dei eit best mogleg tilbod frå andre offentlege etatar 2. Kartlegge skadeomfanget og kostnadane (utført av forsikringsselskapa) a. Levere Fylkesmannen anslag på eksterne og interne utgifter som ikkje vert dekka på anna vis (forsikring mm). Frist 15. februar 2014 (utført) 3. Fordele skjønnsmiddelkompenasjonen for dei ekstraordinære utgiftene i samband med brannen a. Dokumentere at kompensasjon for ekstraordinære utgifter til sjølve brannen er nytta til føremålet og at det er samsvar mellom anslag og reelle utgifter 4. Gjennomføre evalueringane 3 av akuttfasen 3 J.fr. referat frå møte med Fylkesmannen

17 Resultat Samarbeidet med dei råka er godt Skadeomfanget er kartlagt og skjønnsmiddelkompensasjonen er utbetalt Akuttfasen er evaluert Organisering Roller og ansvar som i sjølve programmet, jf. Kap. 18. Tidsplan Tabell 3 Tidsplan - Oppfølging av akuttfasen Tiltak Få oversikt over dei som er råka Kartlegge skadeomfanget og kostnadane Fordele skjønnsmiddelkompenasjonen for dei ekstraordinære utgiftene Tidsplan (kvartal)

18 7. HA 2: Opprydding Bakgrunn Det er viktig at all råka eigedom vert rydda so snart skaden er dokumentert og taksert. Heimelshavar og forsikringsselskap har ansvar for dette. Ryddeløyve Rydding skjer etter løyve etter plan- og bygningslova 20-1, med ansvarsrett for eit firma som kan stå ansvarleg for jobben. Det har vore litt ulike firma, men dei har alle vore entreprenørar. Dei må levere inn sluttrapport på levert avfall før dei får ferdigattest. Status Arbeidet med å kartlegge og kostnadsrekne dei materielle skadane er utført. Fleire syner underdekking dvs. at dei ikkje får fullt forsikringsoppgjer. Det gjeld m.a. både idrettslaget og skyttarlaget. I samarbeid med forsikringsselskapa er dei fleste brannråka tomtene rydda. Det står att 4 tomter. Støvsuging av asbest er stort sett gjennomført. Råka verksemder og frivillige organisasjonar har fått tilbod om individuelle samtalar for å kartlegge spesielle problem. Lærdal Næringsutvikling (LNU) har gjennomført dette. Det er gjennomført møte med skyttar- og idrettslaga der dei vart informerte om programmet og fekk høve til å legge fram sine ynskjemål. Verksemder LEAS Eigedom Kontorbygg og lagerbygg ved skøytebana brann ned. Bygningane var leigde ut til Opedal Drift AS. Opedal Drift AS Opedal Drift held no mellombels til i kontorlokale på Håbakken. Dei leiger lagerplass hjå Statens Vegvesen på området ved Lærdalstunnelen. Dei treng nye kontor- og lagerlokale i Lærdal. Driftskontrakten med Statens vegvesen «Indre Sogn» går ut 31. august Oppdraget er no ute på anbod. Lindstrøm Hotel AS 50 rom på hotellet fekk mindre røykskader. En liten engel Maten og isen i butikken vart øydelagd under brannen pga. straumbrot. Lokale har og ein del røyklukt. Lærdal ITpark Lager i bustadhuset som brann ned. 18

19 Frivillig sektor Lærdal Idrettslag Klubbhuset ved skøytebana, som vart renovert hausten 2013, gjekk tapt i brannen. Lærdal Skytehus sameige Skytehuset brann ned og alt innbu og utstyr gjekk tapt. Kommunen Her kjem noko meir informasjon Eit privathus utan forsikring brann ned. Kommunen vurderer å ta utgiftene med opprydding (særleg asbest) mot å overta tomta. Mål Få eit best mogleg samarbeid med dei som er råka Få oversikt over dei materielle skadane Syte for at dei som har hatt materielle skadar er godt informerte Rydde all brannråka eigedom Tiltak 1. Få oversikt over dei materielle skadane på a. Kommunal eigedom b. Anna offentleg eigedom c. Anna eigedom (private, verksemder og frivillige organisasjonar) (utført) 2. Syte for at dei som har hatt materielle skadar er informerte om kva kommunen no gjer og planlegg a. Få oversikt over kva dei venter av hjelp og støtte frå kommunen b. Syte for eit best mogleg kommunalt tenestetilbod c. Rettleie i høve anna offentleg tenestetilbod 3. Rydde kommunal eigedom (utført) 4. Syte for at all anna eigedom vert rydda av den som har ansvaret a. Ha god dialog med forsikringsselskapa Resultat Samarbeidet med dei råka er godt Materielle skadar er kartlagde og kostnadsrekna All brannskada eigedom er rydda Organisering Roller og ansvar som i sjølve programmet. 19

20 Økonomi Tabell 4 Rydding og overtaking 2014 Lygrehuset - rydding og overtaking kr Sum kr Tidsplan Tabell 5 Tidsplan - Opprydding Tiltak Få oversikt over dei materielle skadane Syte for at dei som har hatt materielle skadar er informerte om kva kommunen no gjer og planlegg Rydde kommunal eigedom Syte for at all anna eigedom vert rydda av den som har ansvaret Tidsplan (kvartal)

21 8. HA 3: Kartlegging, dokumentasjon og informasjon Bakgrunn Kartlegging Etter akuttfasen og helst før oppryddinga er kome langt, er det viktig at skadeomfanget vert kartlagt og dokumentert. Det er grunnlag for forsikringsoppgjer, ansvarsdeling mm. Det gjer det mogleg å etablere eit skilje mellom kva som er attreising ved rein reparasjon og kva som er attreising og utvikling med nye element. Dette skiljet er relevant for private og næringsdrivande, men og for frivillig og offentleg sektor. Dokumentasjon I akuttfasen og rett etterpå var trykket frå media enormt. Det vart handtert av ordføraren, kriseleiing, ekstern hjelp og profesjonelle frivillige. Mange hendingar vart loggførte og mykje er dokumentert gjennom foto, video og lyd. Både for læring/evaluering, for ettertida og i samband med ev. utstilling/syningssenter er det viktig å få dette stoffet samla, systematisert og teke vare på. Mykje har opphavsrett. Noko vil fort bli sletta eller endra om me ikkje får fatt i det no. Kommunen må ta ansvar for å systematisere og registrere stoffet. Det vert avlevert til Fylkesarkivet når tida er inne. Informasjon Dei som er råka har særleg trong for informasjon. Den må vere aktuell, rett og lett tilgjengeleg. Samstundes må alle som har ei rolle i programmet vere oppdaterte. Ålmenta vil og ha interesse av å følgje programmet i tida som kjem. Status Nytte kommunen sin heimeside og andre kanalar til informasjon Lærdal kommune si nettside har fått ei eiga fane for «Attreising». Her vert all relevant informasjon vert lagt ut. I tillegg vert dei råka sine representantar oppdatert på e-post. Det er gjennomført to fellesmøte med dei råka. Det vert arrangert nye møte etter behov, t.d. for å gjennomgå byggesaksrutinar og forsikringsmekling. Nytte det kommunale arkivsystemet Etter råd frå Fylkesarkivet vert kommunen sitt arkiv/sakshandsamingssystem (ACOS) nytta til all dokumentasjon, både post, media-omtale, lyd og bilete. Det er gjennom LNU engasjert ekstern konsulent til å «hauste» så mykje stoff som mogleg frå brannen starta og ut Ein god del utanlandske media dekka og brannen. Noko av dette er alt henta inn via donasjonar og arbeid frå utlendingar som har kontaktar/vener i Lærdal. Det foreløpige innsamla materialet er PDF av avisartiklar, samt linkar til nettaviser. Det er og kome inn støtteepostar som er sendt frå private i utlandet. Dette gjeld turistar som har vore her og som sender sine medynk og ottemeldingar til reiselivsverksemder i Lærdal. Det vert no og samla inn private mobilopptak frå brann-natta. 21

22 Undervegs- og sluttevaluering Jf. Kap. 6 HA 1: Oppfølging av akuttfasen. Mål Tiltak Halde dei råka, media og ålmenta godt oppdatert Samle, digitalisere og katalogisere all informasjon Gjennomføre undervegs- og sluttevaluering Nytte kommunen sin heimeside og andre kanalar til informasjon 1. Eige «fane» for Attreising (utført) 2. Folkemøte 3. Møte med dei råka 4. Pressemøte LNU lagar for tida ein kommunikasjonsstrategi. Det er avtalt at den og skal omhandle programmet for Attreising og utvikling av Lærdalsøyri. Nytte det kommunale arkivsystemet til å samle: 1. All relevant korrespondanse 2. Presseklipp 3. Foto/video/lyd Me skal hente inn så mykje, og så representativt som mogleg av medieomtalen frå brannen vart meldt kl. 22:53 laurdag 18. januar og utetter Det gjeld trykte, digitale og elektroniske media, samt dei ulike etermedia - i Noreg og i utlandet. Dei store mediekonserna kan ha sentrale arkivfunksjonar for sine desentraliserte medieeiningar. Døme er NRK, TV2, Media Norge, Schibsted osb. For andre media kan overvakingsselskap/- tenester som «Retreiver» og «Meltwater» hjelpe. Det innsamla materialet vert merkt med kva rettar/klausular me har. Rettar/klausular skal vere avtalt med rettshavarar før dei leverer til oss. Materialet skal ha høveleg format for å gjere oversendinga enklare, men som samstundes er enkle å konvertere for arkivformål i Lærdal/Fylkesarkivet. Me skal og registrere kven som ønsker pengar for materialet, og til kva pris. Gjennomføre undervegs- og sluttevaluering Det er naturleg å gjennomførte undervegsevaluering i starten av siste kvartal kvart år slik at evalueringa kan vere grunnlag for utforminga av programmet i det etterfølgjande året. Mandat, deltakarar, metode og framdrift vil vere tema i den eksterne evalueringa som Direktoratet og Fylkesmannen no set premissane for. Det kan bli aktuelt å gjennomføre følgjeforsking jf. Kap 15 Sluttevalueringa skjer etter at programmet er avslutta, truleg våren Resultat Dei råka, media og ålmenta er godt oppdaterte til ein kvar tid Det ligg føre komplett, digitalisert dokumentasjon av alle fasar Evalueringa er gjennomført, prosjektet avslutta og rapport sendt overordna mynde 22

23 Organisering Kartlegging og dokumentasjon vert organisert som sjølve programmet. Førebels vert og informasjonsarbeid organisert slik, men med eit særleg ansvar på ordføraren som kommunen sin fremste talsperson. Når kommunikasjonsstrategien frå LNU er klar vert organiseringa av informasjonsarbeidet vurdert på nytt. Økonomi "Hausting" av media Ekstern konsulent kr kr kr Mediaovervaking kr kr kr Kjøp av rettar kr kr kr kr Lagring kr kr kr kr Utstilling / syningssenter kr kr kr kr Møte med dei råka, folkemøte mm kr kr kr kr Evaluering og rapportering Intern kr kr kr kr Ekstern kr Rapportering kr kr kr Sum kr kr kr kr Tidsplan Tabell 6 Tidsplan - Kartlegging, dokumentasjon og informasjon Tiltak Nytte kommunen sin heimeside og andre kanalar til informasjon Samle, digitalisere og katalogisere all informasjon Revurder informasjonsstrategien Undervegs- og sluttevaluering Tidsplan (kvartal)

24 9. HA 4: Mellombelse og kortsiktige løysingar Bakgrunn Mange av dei råka står heilt på bar bakke. Fyrsteprioritet var å skaffe dei tak over hovudet, mat og klede. Etterkvart melder og andre behov seg. Kommunen og kriseteamet sto sentralt i fyrste fase. Raskt vart frivillig sektor og kopla inn. Mange tilbaud og tilbyr sine tenester. Status Bustadformidling Gjennom formidlinga som vart etablert fekk alle raskt tak over hovudet. Alle som vart huslause har no tilfredsstillande mellombelse løysingar. Frivillige Frivilligsentralen fekk ei sentral rolle i tilbodet på «Hjelpepleiarskulen», der og kriseteamet heldt til. Det vart levert, sortert og fordelt klede, leiker, sengtøy, kjøkenutstyr, møblar, ved mm. Mange personar/bedrifter hjelpte med: Kunnskap Utstyr, som t.d. bilar, lastebilar, traktorar med sjåfør Gratis utlån av lagerplass. Etter kvart vart mottaket flytta til Lærdal Grønt/Lerum. Lageret vert no avvikla og sendt vidare til andre med behov. Hjelpefondet 4 Etter brannen vart det samla inn mykje klede og liknande. I tillegg vart det skipa eit fond med føremål å gje økonomiske bidrag til personar som er råka. Føremålet er primært å dekke tap av verdiar som ikkje vert dekka av forsikring eller andre tilskotsordningar. Styre og vedtekter for hjelpefondet er på plass. Mykje av hjelpefondet er fordelt. Her kjem tabell Det er venta at ev. nye problem kjem fram i dei individuelle samtalene. Me utfordrar staten til å bidra til fondet, krone for krone. Ledige, byggeklare tomter Ledige, byggeklare tomter er kartlagde

25 Ofta Vest 2 kommunale tomter. Det er nettopp registrert ein søknad om å få kjøpe tomt 27/34 som no vert handsama. Øyramarki Ei kommunal tomt, og det ligg ei privat tomt ved sida av. Gjerde Ei kommunal tomt, og det ligg 2 private (same eigar) ved sida av. Saltkjelen Her har kommunen 2 ledige tomter. Borgund Det ligg 9 regulerte ledige tomter i feltet. Under regulering Fortun Her er kommunale tomter. Dei er under regulering. Einemomarki Her er det godkjent reguleringsplan. Det vart gitt rammeløyve for dei fyrste 3 husa i september Tiltaket er ikkje sett i gang. Det vart stilt krav til flaumsikring i rammeløyvet og krav til endring av planløysinga. Dei nye flaumsonekarta løyser problemet. Planløysinga må likevel gjennom ei endring før me kan gje igangsettingsløyve 6. Lygrehuset Dette er eit av husa som brann ned. Det var ei tilsynssak med pålegg om istandsetting og sikring i forkant av brannen. No er kommunen i dialog med eigar om me kan overta mot at me ryddar branntomta. Kommunen har engasjert jurist til å skrive kontrakt. Mål Tilby alternativ innkvartering/lokale for dei som er råka Tilby ledige, byggeklare tomter Tiltak 1. Tilby alternativ innkvartering for dei som treng det a. Kartlegge bustadmarknaden b. Innkvarteringskontakt Det er 3 årsfrist for igangsetting. 25

26 2. Tilby alternative lokale/areal for dei som treng det a. Kartlegge og formidle 3. Fordele hjelpefondet Resultat Alle som vart råka har tilfredsstillande løysingar fram til permanente løysingar er på plass Hjelpefondet er fordelt Organisering Roller og ansvar som i sjølve programmet. Økonomi Tabell 7 Bidrag frå hjelpefondet Kr. Innbetalt pr kr Bidrag frå staten, krone for krone kr Sum kr Kr. Tidsplan Tabell 8 Tidsplan Kortsiktige og mellombelse løysingar Tiltak Tidsplan (kvartal) Innkvartering/lokale for dei som er råka Tilby ledige, byggeklare tomter 26

27 10. HA 5: Finansiering, økonomistyring og prosjektleiing Bakgrunn Det tek tid før eksterne midlar kjem inn. Det gjeld både kompensasjon for utgifter i akuttfasen og til reparasjon og attreising. Kommunen er difor avhengig av mellombelse løysingar. Det igjen krev god likviditet eller disponible fond. Lærdal kommune har ikkje det. På denne bakgrunn vart Kommunal- og moderniseringsdepartementet beden om a-konto utbetaling på 5 mill. kr. Status ROBEK Lærdal kommune vart innmeldt i ROBEK sommaren Dette var ikkje på grunn av rekneskapstal, men som følgje av uspesifiserte, ikkje konkretiserte innsparingstiltak i økonomiplanen Netto driftsresultat ,5 mill ,5 mill ,2 mill ,3 mill. Disposisjonsfond Lærdal kommune hadde pr eit disposisjonsfond på 12,3 mill. kr. I 2011 brukte kommunen 8,9 mill. kr av disposisjonsfondet til inndekning (5,3 mill. kr til drift og 3,6 mill. kr til investering) slik at fondet var redusert til 3,4 mill. kr. Gjennom rekneskapen for 2012 samt inndekning av meirforbruk i 2013 (som nett er avlagt) vil fondet no praktisk talt vere tomt. Likviditet Som følgje av reduserte fond og store forskotsbetalingar (t.d. i samband med ressurskrevjande brukarar og pensjon) slit kommunen med likviditeten og har måtta brukt kassakreditt i større periodar siste året. Lånegjeld/investeringsvolum På grunn av store investeringar spesielt i åra som til ein stor grad var lånefinansierte utgjer finanskostnader (renter og avdrag) ein stor kostnad i driftsrekneskapen. Samla vart det desse 4 åra investert for omlag 200 mill. kr og lånegjelda har auka frå 120 mill. kr i 2007 til om 7 Tilrådd netto driftsresultat er sett til 3 % av driftsinntekter noko som betyr at resultatet burde vore omlag 6 7 mill. pr. år. 27

28 lag 240 mill. kr i I budsjettet for 2014 ligg det inne kostnader på til saman 22 mill. kr i renter og avdrag på lån. Avstemming av anslag mot utgiftsført Programmet Attreisings og utvikling har fått eige prosjektnummer i rekneskapssystemet. Det gjer det mogleg å ta imot a-kontotilskott og rekne det av mot seinare utgiftsføring. Departementet har diverre avslege søknaden om a-kontotilskott. Det stiller kommunen i ei særs krevjande situasjon og vil etterkvart seinke attreisingsarbeidet. Prosjektleiing Prosjektleiinga er ei krevjande og kompleks oppgåve som krev eigne ressursar. Det er førebels vurdert til eit halvt årsverk og truleg meir i fyrste del av programmet. Det er engasjert prosjektleiar for Attreisingsprogrammet vil medføre meir-oppgåver som rekneskapsføring og økonomistyring. Mål Sjå til at alle fasar og hovudaktivitetar er fullfinansierte Kalkulere og budsjettere realistisk Rapportere på fastsette tidspunkt Administrere midlar frå hjelpefondet Tiltak 1. Få oversikt over kommunale midlar (utført) 2. Få oversikt over forsikringsutbetalingar for kommunal eigedom 3. Søke om a-konto- og fullfinansiering frå: a. Fylkesmannen (skjønnsmidlar) b. Kommunal- og moderniseringsdepartementet c. Fylkeskommunen (omstilling og tettstadutvikling) d. Riksantikvaren 4. Lage program for Attreising og utvikling innan fristen for revidert statsbudsjett og søke: a. Ekstraordinære statlege omstillingsmidlar b. Eigne midlar til Attreising og utvikling 5. Rapportere til overordna mynde på fastsette tidspunkt Resultat Programmet er fullfinansiert og har god økonomistyring Alle rapportar er rettidige og fullstendige Organisering Roller og ansvar som i sjølve programmet. 28

29 Økonomi Tabell 9 Prosjektleiing mm Prosjektleiing kr kr kr kr Økonomistyring og revisjon kr kr kr kr Sum kr kr kr kr Tidsplan Tabell 10 Tidsplan - Finansiering, økonomistyring og prosjektleiing Tiltak Oversikt over kommunale midlar Lage program for «Attreising og utvikling» Oversikt over forsikringsutbetalingar for kommunal eigedom Søke om a-konto- og fullfinansiering Rapportere til overordna mynde Tidsplan (kvartal)

30 11. HA 6: Arealplanlegging og tettstadutvikling Bakgrunn Planlegging og attreising må skje samstundes og gjerne raskare enn normalt. Det vil vere ein dynamisk og interaktiv prosess. Brannen har endra planføresetnadene totalt. Det opnar samstundes eit handlingsrom for strategisk nytenking og tettstadutvikling. Mesteparten av brannområdet vart regulert i Det har lenge vore ei uavklart status når det gjeld fare for flaum og ras i deler av området. Store deler ligg innafor det teoretiske skredsoneområdet. Det er og omfatta av den sokalla «buffersona» mot Gamle Lærdalsøyri som har ein eigen forvaltningsplan 8. Kommunestyret vedtok forvaltningsplanen 27. oktober Reguleringsplanen vart godkjent i kommunestyret 2. oktober Figur 6 Kart over Verneområdet (rødt) og Buffersona (blått) Det er eit eige fagråd for området med oppgåve å vere eit uavhengig, rådgjevande organ som skal komme med faglege råd og innspel i samband med byggesaker i verneområdet. I tillegg skal Sogn og Fjordane fylkeskommune ha alle dispensasjonssøknader til uttale og har saman med statlege organ klagerett

31 Status Flaum og ras Faresonekartet for 1000-år hendinga 9 som NVE/NGI no har laga syner at alle bustadtomtane, så langt dei kjenner dei, ligg utanfor faregrensa. Dette, saman med eksisterande førebelse flaumsonekart for Øyri frå Norconsult, gjer det mogleg å regulere og bygge utan sikringstiltak mot skred eller flaum 10. Dei aktuelle karta ligg på kommunen sin heimeside under fana «Attreising». Rapporten er ikkje heilt klar. Delområde A - Lærdalsøyri sør del 1 Det er engasjert ekstern konsulent til å dekke planfunksjonen. I tillegg er det med hjelp frå Aurland kommune fremja sak om start av «Reguleringsplan for Lærdalsøyri sør del 1». Planområdet omfattar området mellom Øyragata og Riksveg 5, til og med Flintegjerdet i aust og til grensa mot skøytebaneanlegget i vest. 9 Tryggleiksklasse S2 - byggverk der det normalt oppheld seg til vanleg maksimum 10 personar og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvensar. Døme er einebustad, tomannsbustad, fritidsbustad med inntil to bygningar, små bygg for næringsverksemd og mindre driftsbygningar i landbruket

32 Figur 7 Kart over Lærdalsøyri sør del 1 Føremålet med planarbeidet er å utarbeide ein detaljregulering som avklarar rammene for attreising av bygningsmassen i området. Delområde B (resten av arealet) Det er her vanskelege val mellom Full regulering med ev. byggeforbod, som del av eit tettstadutviklingsprogram eller Individuell byggesakshandsaming basert på dispensasjonar frå planen frå Det er etablert dialog med Sogn og Fjordane fylkeskommune og Riksantikvaren om dette arealet. Mål Så raskt som mogleg regulere naudsynt areal for attreising Lage program for tettstadutvikling av Lærdalsøyri Tiltak 1. Kartlegge planstatus for aktuelle areal (både brannområde og andre utbyggingsalternativ) a. Identifisere flaskehalsar i høve: i. Flaum, vern, ras og eigedomstilhøve 2. Arrondere og prioritere reguleringsområde a. Legge ned ev. byggeforbod og starte reguleringsarbeidet 3. Lage og gjennomføre program for tettstadutvikling av Lærdalsøyri Resultat Erstatningstomter er klare og ferdig regulerte Lærdalsøyri er ein effektivt, verdifull og attraktiv tettstad Organisering Reguleringsplanarbeidet er ei forvaltningsoppgåve etter Plan- og bygningslova, med nokre tilpassingar pga. verneområdet og buffersona. Eit eige program for tettstadutvikling av Lærdalsøyri set heilt andre krav til metode og organisering. Det er førebels ikkje klart om restarealet vert fremja som vanleg reguleringsplan eller vert regulert gjennom eit tettstadutviklingsprogram. Dialogen med Sogn og Fjordane fylkeskommune og Riksantikvaren vil truleg klargjere dette nærare. Økonomi Tabell 11 Regulering og planlegging 2014 Ekstern konsulent plan kr Regulering - Lærdalsøyri sør del 1 kr Sum kr

33 Tidsplan Tabell 12 Tidsplan - Arealplanlegging og tettstadutvikling Tiltak Kartlegge planstatus for aktuelle areal Identifisere flaskehalsar i høve flaum, vern, ras og eigedomstilhøve Arrondere og prioritere reguleringsområde Lage og gjennomføre program for tettstadutvikling av Lærdalsøyri Tidsplan (kvartal)

34 12. HA 7: Leiing og kompetanse Bakgrunn Det seier seg sjølv at den politisk leiinga, administrasjonen og tenesteområda ikkje kan løyse alle utfordringar brannen skaper og samstundes drive ordinær tenesteproduksjon, naudsynt planarbeid og anna utvikling. Snarare tvert om. I eit lite samfunn som Lærdal vil alle vere prega av katastrofen i lang tid framover. Det vil og vere slik at ressursbruken i stor grad er retta inn mot attreisinga. Lærdal kommune avslutta 2013 med stram økonomi, knappe ressursar, ROBEK-status, høgt sjukefråvære, men med pågangsmot. I løpet av 2013 er det tilsett leiar for kultur og oppvekst og leiar for organisasjon og personal. Strategisk leiargruppe er på plass. Organisasjonen var klar for ei etterlengta organisasjonsutvikling, mål og resultatstyring, langsiktig tenking, fagleg satsing og styrking av både tilsette og leiarar, utvikling av tenestene m.m. Brannen snudde om på planar og oppgåveløysing, både politisk, innan tenesteproduksjon og administrasjon. Brannen fekk store konsekvensar for mange av innbyggarane våre (eldre, store og små). Nokre av kommunen sine eigne tilsette er og hardt råka. Me gjer det me kan for å få dei tilbake til normale tilstandar, men det er utfordrande. Det er inga enkel oppgåve å skildre konkret kva ressursar som har gått med og som framleis vil gå med for å handtere katastrofen. Også fordi enkeltpersonar jobbar langt utover det som er venta av dei, utan å krevje kompensasjon. Alle har strekt seg. Oppgåvene som låg på vent før brannen, klare til å bli tatt fatt på i det nye året, ligg fortsatt på vent. Departementet har signalisert at dei vil ta omsyn til dette og alt opna for at me kan styrke både leiing og kompetanse. I tillegg er det naudsynt å auke kapasitet der me alt har kompetanse. Status Politisk nivå Det vert no laga ny møtekalender for dei relevante politiske organa slik at det er mogleg å ta politiske avgjerder raskt og effektivt. Formannskapet er styringsgruppe for programmet. Leiing og kompetanse Det er alt engasjert ekstern kompetanse og kapasitet på nokre område som t.d.: Planlegging Reguleringsplanlegging Sakshandsaming og administrasjon Informasjon Jus Prosjektleiing Fylkeskommunen og kommunane i regionen er bedne om å stille spisskompetanse til rådvelde der det vert trong for det. Fylkesarkivet har alt starta rettleiing i høve dokumentasjon. Aurland kommune har gjeve starthjelp i reguleringsarbeidet. NVE/NGI har teke ansvaret for skredsonekartlegging. Me er glade over positiv og rask reaksjon frå mange gode hjelparar. 34

35 Noko av dette må kommunen dekke. På andre område er dette del av det offentlege sitt tenestetilbod til kommunen. Trongen for ekstra hjelp innafor skule, barnehage, helse osb. er kartlagt og rekrutteringsarbeidet starta. Mål Tiltak Mellombels og så raskt som mogleg styrke dei kommunale tenestene, politikk og administrasjon Sikre at kompetansen også på sikt kjem organisasjonen til gode Styrke dei folkevalde og dei politiske organa Det er og vil verte hyppigare møte i formannskap og kommunestyre, i tillegg til møte i styringsgruppa for attreising. Det fører til eit ekstra behov for sekretær som administrerer møteinnkalling, sakshandsaming og referat. I tillegg treng ordførar administrativ støtte til å halde styr på seg ; handtere telefon, e-post, presentasjonar, møtekalender, m.m. Det er rekna med 40 % stilling som leiarstøtte fram til juli 2015 Det er behov for fleire møte i styringsgruppa for attreisingsprogrammet, formannskap og kommunestyre. Møtegodtgjersle pr. møte utgjer i dag om lag kr ,- for styringsmøta og formannskap. Godtgjersle for kommunestyret er om lag kr ,- pr. møte. Det er rekna 5 ekstra møte i formannskap, kommunestyre og styringsgruppa i 2014 og 2 møte i Styrke det kommunale tenestetilbodet mot dei råka Kultur og oppvekst Lærdalsøyri Barnehage Me ser at det er fleire barn som treng tett oppfylging framover. Dette gjeld fire barn på tre avdelingar Det avdelingane treng er å vera fire vaksne kvar dag slik at ein betre vil vera i stand til å ivareta desse barna. Ei stund treng dei ein-til-ein kontakt på avdelingane og nokon gonger skjerming vekke frå avdelinga. Lærdalsøyri skule Tre elevar har mista huset sitt. Desse elevane vil i lang tid ha behov for tett oppfølging. Då spesielt i forhold til det psyko-sosiale. Kontaktlærar er svært viktig for desse elevane, og brukar no ekstra tid på samtalar/oppfølging. Dette er tid som kontaktlærar skal vera til stades for alle elevane i klassen. Me ser då behov for ekstra ressursar inn i klassane. I 8. klasse går den eine kontaktlæraren ut 50 % av stillinga sin frå 1. mars. Her ser me eit ekstra stort behov. Me vil ha behov for % stillingar ut Fagrådet for Gamle Lærdalsøyri Fagrådet må auke møtefrekvensen monaleg i tida framover.: 10 ekstra møte à ,- kroner ,- kroner 35

36 Sekretærarbeid 20 % stilling ,- kroner Helse og omsorg Psykiatri Det har vore, og vil ei god tid framover vere behov for tett oppfølging av dei brannråka. Fleire av dei blir følgt av psykiatrisk sjukepleier. I tillegg er det eit auka behov for helsesøster i skule- og barnehagetenesta. Kompetanse: 2 sjukepleiarar med spesialistkompetanse ut Lærdal Alders- og sjukeheim (LAS) og heimetenestene Sjukeheimen fekk inn fleire heimebuande eldre under brannen. Nokre av dei er framleis der og det er usikkert når, og om nokon av dei kan flytte heim. Hendinga har påført dei store påkjenningar og dei er i grenseland til å kunne klare seg sjølve. Andre som har vore på heimen, og er blitt sendt tilbake til heimane sine. Tilværet er blitt vanskelegare, dei kjenner på angst og uro, og treng meir tilsyn enn før brannen. Kompetanse: 1 stilling på LAS, 1 stilling i Heimetenesta. Tekniske tenester For leiar tekniske tenester vil behov for deltaking i attreisingsprogrammet vere omfattande. Han vert involvert i møteverksemd og avgjersler knytt til attreising, i tillegg til å ha totalansvar for drift av tekniske tenester. Leiarstøtte: 50 % stilling fram til juli Styrke rådmannsfunksjonen Rådmann Det er og vert eit større krav til leiing når kompleksiteten veks. Rådmann må inn i avgjerdsprosessar i attreisingsprogrammet, samtidig som han må ha fokus på drift ei oppgåve som ofte krev meir enn ordinær arbeidstid. Det er auka møteverksemd, som fylgje av attreisingsprogrammet. Rådmannen må delta. Leiarstøtte: 100 % stilling som assisterande rådmann førebels fram til juli Rådmannsfunksjonen Planarbeid, byggesøknader, kart og oppmåling Dette er område me vil trenge ekstra ressursar på, då det vil vere ekstra behov knytt til dei aktuelle områda. Me må utarbeide nye reguleringsplanar. Me vil få eit auka trykk på byggesøknader; 20 saker berre frå dei brannråka. Kompetanse: 2 ingeniørstillingar fram til juli Servicesentralen Me vil trenge ekstra ressursar knytt til innsamling og lagring av arkivverdig materiell frå brannen; bilete, filmar, avisartiklar m.m. Kompetanse: 6 månadsverk sekretær. 36

37 Personal og økonomi Auka behov for rekruttering, annonsering, sakshandsaming. Kompetanse: 6 månadsverk sekretær. Resultat Dei politiske organa er i stand til å ta gode og raske avgjerder Tenestetilbodet er i stand til å møte trongen for ekstra innsats mot dei råka Administrasjonen er i stand til å møte dei ekstra utfordringane brannen har skapt Organisering Roller og ansvar som i sjølve programmet. Økonomi Tabell 13 Leiing og kompetanse Politikk Leiarstøtte - Ordføraren - 40% stilling fram kr kr Kompetanse - møtegodgjersle kr kr Tenester Skule og kultur Lærdalsøyri barnehage Kompetanse - 2 førskulelærar kr ? Lærdalsøyri skule Kompetanse - 2 lærarstillingar kr ? Fagrådet 10 ekstra møte à ,- kr kr kr kr Sekretær 20 % stilling kr kr kr Helse og omsorg Kompetanse - 2 sjukepleier med spesialistkompetanse kr ? Kompetanse - 2 sjukepleiere LAS og heimetenesta kr ? Tekniske tenester Leiarstøtte - 50 % stilling fram til juli 2015 kr kr Administrasjon Ass. rådmann Leiarstøtte - 100% stilling fram til juli 2015 kr kr ? Planlegging Kompetanse - 2 ingeniørstillingar fram til juli 2015 kr kr ? Sum Leiarstøtte kr kr kr Sum Kompetanse kr kr kr