SKAGENs norske rentefond

Transkript

1 Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag Utsnitt: Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGENs norske rentefond Innhold: Nøkkeltall og nytt i marked Side 2 SKAGEN Høyrente Side 7 SKAGEN Høyrente Institusjon Side 12 SKAGEN Avkastning Side 16 Juni 2012 Sammen for bedre renter

2 Nøkkeltall 30 juni 2012 Avkastning sist måned: SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente Institusjon SKAGEN Avkastning Fondet: 0,22 % 0,23 % 1,01 % Referanseindeks*: 0,15 % 0,12 % -0,05 % Nibor 3 mnd: 0,19 % 0,19 % 0,19 % Siste 12 mnd (rullerende): Avkastning i fondet: 3,34 % 3,34 % 4,96 % Referanseindeks: 2,20 % 1,99 % 5,69 % Nibor 3 mnd: 2,34 % 2,34 % 2,34 % Andre nøkkeltall: Effektiv Rente**: 2,97 % 2,94 % 3,05 % Rente durasjon: 0,12 År 0,17 År 1,11 År Gjennomsnittlig tid til forfall: 1,14 År 0,70 År 3,20 År Se siste side for ordliste *Referanseindeks er for Avkastning ST4X, Høyrente STX2, og Høyrente institusjon ST1X **Effektiv rente vil endre seg fra dag til dag og er ingen garanti for fremtidig avkastning

3 Nytt siste måned Internasjonale nyheter Juni har vært preget av usikkerhet i Eurosonen og da spesielt mot nyvalg i Hellas og økt rentenivå på spansk statsgjeld. Valget i Hellas bekreftet den vedtatte økonomiske kursen, med innsparinger i offentlige budsjetter og fortsatt tilhørighet til Eurosonen. Valgresultatet beroliget markedet noe. I Spania har rentenivået økt i juni, til et nivå som er krevende for myndighetene å betjene gjelden på. Skakkjørte spanske banker som trenger økonomisk støtte bedret ikke situasjonen og EU måtte bidra med en hjelpepakke på 100 mrd euro. Rett forut for månedens siste handelsdag vedtok eurosonens statsledere en redningspakke som gjør at banker med behov for hjelp kan få tilført midler direkte fra det europeiske redningsfondet, og ikke lenger via den enkelte stat. Dette reduserer belastningen på det enkelte lands statsgjeld. Tiltaket ble mottatt positivt i markedet. Norske nyheter Selv om Norge sitter på sidelinjen når det gjelder krisen, så smitter usikkerheten over på det norske rentemarkedet. Mange av de største norske bankene henter mye av sin finansiering i det internasjonale markedet. Dermed blir kostnadene til utlån i norske kroner påvirket. Flere norske selskaper hentet penger i markedet i juni. Dette til tross for høye kredittpåslag. Grunnen var nok behovet for å dekke likviditet for sommeren, samt forfall på eksisterende gjeld. Mye av nyemisjonene var i sertifikater. Det vil si papirer med løpetid på mindre enn 1 år. Lånekostnaden, eller kredittspreaden, økte i slutten av mai og begynnelsen av juni, etter å ha falt gjennom hele Nivået nærmer seg det rekordhøye nivået fra årsskiftet. Det er særlig løpetider fra 2 år til 5 år som har økt.

4 Norges Banks styringsrente og NIBOR Store deler av beholdningen i SKAGEN sine norske rentefond er FRN (floating rate note). Det betyr at den absolutte rentesatsen er NIBOR rente + et tillegg for kredittrisiko. Kredittrisikoen er ulik fra selskap til selskap og øker normalt med løpetiden. Se side 6 for eksempel

5 Pengemarkedsrentene 3 måneders NIBOR var stabil i hele juni på 2.3 prosent, mens 12 måneders NIBOR sank med 10 punkter til 2,93 prosent. FRA kontraktene har falt litt sammenlignet med forrige måned som følge av endringer av rentebanen til Norges Bank og viser at 3 måneders NIBOR forventes å ligge på omtrent 2,20 prosent rundt årsskiftet 2012/2013. Interbankrentene ( 3-12 måneder) ligger fortsatt over FRA kontraktene. Investeringer med interbankrentene som basisnivå gir, som tidligere en avkastning som er høyere enn det FRA kontraktene priser inn. 3.40% 3.20% 3.00% 2.80% 2.60% 2.40% 2.20% 2.00% 05Jul10 22Apr11 07Feb12 24Nov12 11Sep13 29Jun14 NIBOR 3M Implied

6 Kredittspreadene i det norske bankmarkedet En økning i kredittpremien vil gi et umiddelbart kursfall på papirene, mens den effektive renten øker. Motsatt med en reduksjon i kredittpremien. I månedsskifte mai/juni steg kredittspreadene markant, for å så ligge stabilt resten av måneden. Det var særlig obligasjoner med løpetid fra 2 år og lenger som steg mest. Fondene har stor eksponering mot banksektoren med løpetider fra 1 til 4 år da vi anser at disse lengre løpetidene gir en bra avkastning i forhold til risikoen. De kortere plasseringene, under ett år, gir ikke så god rente og fondene har en relativt stor andel plassert på bankkonto. Kilde grafer: Verdipapirfondenes forening * Banker med forvaltningskapital 2-5 mrd., rating min A- ** Kystbanker (Sp1 Nord-Norge, Sp1 Midt-Norge, Sp1 SR-Bank, Sp Vest, Sp Sør, Sp Pluss og Sp Hedmark)

7 Skagen Sønderstrand. Septemberdag Utsnitt. Av Michael Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Forvaltere Ola Sjöstrand Elisabeth A. Gausel (permisjon) Tomas N. Middelton Sammen for bedre renter

8 SKAGEN Høyrente - månedsavkastning *Månedsavkastning for fondet og relevant indeks ST2X 6 mnd Norske statsobligasjon indeks

9 SKAGEN Høyrente - rullerende 12M avkastning Gjennomsnittlig avkastning de siste 12 måneder, rullerende for fondet, relevant indeks ST2X ( 6 mnd statsobligasjonsindeks) og de norske interbankrentene (NIBOR 3 mnd)

10 SKAGEN Høyrente - effektiv rente Gjennomsnittlig effektiv rente for juni er 2.92 %, månedsavkastningen var 0,22% noe som indikerer en annualisert avkastning på 2,93%. Avkastningen var nær identisk med den gjennomsnittlige effektive rente i juni. Grafen viser rullerende 12 måneders avkastning i fondet sammenlignet med hva som var effektiv rente 12 måneder tidligere. Det effektive rente gir en indikasjon på hva fremtidig avkastningen vil bli, men som grafen viser vil den faktiske avkastningen variere fra effektiv rente. Forskjellen skyldes forvaltes evne til å skap kursgevinst ved kjøp og salg, samt endringer i kredittspread nivået.

11 SKAGEN Høyrente - forfallsstruktur 40 % 35 % 30 % Juni 2012 Gjennomsnitt siste 12 mnd 40 % 35 % 30 % 25 % 25 % 20 % 20 % 15 % 15 % 10 % 10 % 5 % 5 % 0 % likviditet 0-3 mnd 3-6 mnd 6-9 mnd 9-12 mnd mnd mnd 0 % Punktene viser snitt siste 12 mnd. Forfallsstrukturen vil variere fra måned til måned, gitt porteføljeforvalters eksponering på kredittspreadkurven vist tidligere.

12 Skagen Sønderstrand. Septemberdag Utsnitt. Av Michael Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon Forvaltere Ola Sjöstrand Elisabeth A. Gausel (permisjon) Tomas N. Middelton Sammen for bedre renter

13 SKAGEN Høyrente Institusjon - månedsavkastning Månedsavkastning for fondet og relevant indeks ST1X 3 mnd Norske statsobligasjon indeks

14 SKAGEN Høyrente Institusjon - rullerende 12M avkastning Gjennomsnittlig avkastning de siste 12 måneder, rullerende for fondet, relevant indeks ST2X ( 6 mnd statsobligasjonsindeks) og de norske interbankrentene (NIBOR 3 mnd)

15 SKAGEN Høyrente Institusjon - forfallsstruktur 40 % 35 % 30 % Juni 2012 Gjennomsnitt siste 12 mnd 40 % 35 % 30 % 25 % 25 % 20 % 20 % 15 % 15 % 10 % 10 % 5 % 5 % 0 % likviditet 0-3 mnd 3-6 mnd 6-9 mnd 9-12 mnd mnd mnd 0 % Punktene viser snitt siste 12 mnd. Forfallsstrukturen vil variere fra måned til måned,gitt porteføljeforvalters eksponering på kredittspreadkurven vist tidligere.

16 Fiskere trækker vod på Skagen Nordstrand. Sildig eftermiddag Utsnitt: Av P. S. Krøyer, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Avkastning Forvalter Jane S. Tvedt Sammen for bedre renter

17 SKAGEN Avkastning - rullerende 12 mnd avkastning Kommentar: SKAGEN Avkastning var opp over 1 % i juni, mens referanseindeksen så vidt var negativ. Andelen utenlandske papirer utgjør nå ca 12 prosent av fondet og er redusert i juni på grunn av salget av meksikansk stat. Utenlandsandelen vil variere over tid og vil normalt være omkring 20 prosent av fondet. Kursen på de utenlandske obligasjonene steget i løpet av måneden, noe som bidro positivt til kursen i juni Meksikansk stat som utgjorde 4,8 % av fondet ble solgt i juni. Obligasjonen hadde en veldig gunstig kursutvikling og bidro positivt til månedsavkastningen. Se påfølgende sider for detaljer om hvert land Gjennomsnittlig avkastning de siste 12 måneder, rullerende for fondet, og relevant indeks ST4X ( 3 år statsobligasjonsindeks)

18 SKAGEN Avkastning norske bankplasseringer (88 % av fondet) 35 % 30 % Forfallstruktur juni % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % likviditet under 1 år 1-2 år 2-3 år over 3 år Forfallsstrukturen vil variere fra må ned til måned, gitt porteføljeforvalters eksponering på kredittspreadkurven vist tidligere. Alle plasseringer er i NOK

19 SKAGEN Avkastning Litauen (3,2 % av fondet) Hva Avkastning eier en litauisk statsobligasjon som løper til Den er denominert i USD. Kupongen er på 7,4%. Den effektive renten er ca 4,5%. Investeringen er 100% valutasikret mot NOK. Det gir en renteinntekt på ca 1,3 % å valutasikre investeringen, noe som gir en netto effektiv rente på 5,8% Hvorfor Litauen fører en fornuftig finanspolitikk der det jobbes med å kutte budsjettunderskuddet Veksten virker å være forholdsvis robust. Eksportsektoren er diversifisert både når det gjelder sektorer og land. De baltiske landene ble svært hardt rammet av finanskrisen. Landene kom seg relativt fort ut av krisen gjennom intern devaluering og bedring av konkurranseevnen. Litauen har en forholdsvis lav gjeld som andel av BNP Litauen har veldig lite gjeld denominert i egen valuta og vi har derfor kjøpt en USD obligasjon. Det betyr at investeringen i hovedsak er begrunnet ut fra et syn på at kredittpremien vil falle framover. Risiko Krisen i euroområdet blir svært kritisk, noe som medfører økte risikopremier på EM obligasjoner, også litauiske Svak europeisk vekst som gir lav litauisk vekst, forverrede budsjettunderskudd og økt statsgjeld. Finansieringsproblemer i Skandinaviske banker (70% av banksektoren i Litauen) som medfører lavere tilgang på kreditt også i Litauen. Nøkkeltall Realvekst 2,0% 2,7% 3,8% Inflasjon 3,3% 2,3% 2,2% Arbeidsledighet 14,5% 13% 8% Budsjettunderskudd 2,9% 2,6% 1,5% Primærunderskudd* 0,9 0,6 0 Bruttogjeld/BNP 40,1% 41,1% 38,2% Driftsbalanse -2% -2,3% -3,3% Kilde: IMF WEO april 2012 * Primæroverskuddet som er nødvendig for å stabilisere Gjeld/BNP: 0,4% (Tyskland=0,2%, Italia = 5,3% og Spania = 4,2%) JSST 29. juni 2012

20 SKAGEN Avkastning Slovakia (3,2 % av fondet) Hva Avkastning har kjøpt en ny slovakisk statsobligasjon som løper til Den er denominert i USD. Kupongen er på 4,4%. Den effektive renten er ca 4,5%. Investeringen er 100% valutasikret mot NOK. Det gir en renteinntekt på ca 1,3% å valutasikre investeringen, noe som gir en netto effektiv rente på 5,8%. Denne USD obligasjonen gir en bedre effektiv rente enn en slovakisk obligasjon med tilsvarende løpetid denominert i EUR. Hvorfor Slovakia er med i eurosonen, men er fortsatt sett på som et Østeuropeisk/EM land og faller på den måten mellom to stoler. De har en veldig bra veksthistorie og har fortsatt solid vekst, blant den sterkeste veksten i euroområdet. Veldig FDI-vennlig, med flat skatt på 19%, ingen utbytteskatt, liberalt arbeidsmarket og bra geografisk plassering. Underanalysert: Det ikke relevant for EM analytikere og blir oversett av euroområde analytikere. Veldig vanskelig å finne gode analyser og oppdateringer. Upopulært: Mange anser landet som et østeuropeisk land med tilsvarende risiko til tross for euromedlemskap. Landets obligasjoner er faller foreløpig utenfor i de fleste indekser. Blir ofte sammenlignet med Slovenia. Undervurdert: Landets solide vekst og statsfinanser blir ikke vektlagt tilstrekkelig Ratingen A, med stabilt outlook, fra S&P. Det er det eneste landet i eurosonen utenom Tyskland som har stabilt outlook. Risiko Krisen i euroområdet blir svært kritisk, noe som medfører økte risikopremier og flukt ut av perifere euroland og Østeuropeiske land En global resesjon gir lav slovakisk vekst og forverrede budsjettunderskudd Den nye regjerningen klarer ikke å kutte i budsjettene og statsfinansene forverres Nøkkeltall Realvekst 2,4% 3,1% 3,6% Inflasjon 2,8% 2,1% 2,8% Arbeidsledighet 13,8% 13,6% 11% Budsjettunderskudd 4,2% 3,7% 3,9% Primærunderskudd* -2,7-2,0-1,5 Bruttogjeld/BNP 47,1% 48,8% 54,6% Driftsbalanse -0,4% -0,4% -0,7% * *Primæroverskuddet som er nødvendig for å stabilisere Gjeld/BNP: 0,1% (Tyskland=0,2%, Italia = 5,3% og Spania = 4,2%) Kilde: IMF WEO april 2012

21 SKAGEN Sør-Afrika (5,7 % av fondet) Hva Avkastning eier en lang obligasjon som forfaller i Obligasjonen har en kupong på 6.25%. Den effektive renten er ca 8,5%. Obligasjonen er denominert i ZAR, men investeringen er 100% valutasikret mot NOK. Det koster omkring 4,5% å valutasikre investeringen, noe som gir en netto effektiv rente på 4,0%. Hvorfor Sør-Afrika har en troverdig pengepolitikk, inflasjonsstyring med inflasjonsmål på 4,5%. Hvis vi trekker i fra inflasjonsmålet på 4,5% fra vår obligasjon, blir realrenten 4,0%. CDS-premien (som er et mål på kredittpremien) er 220, som gir en risikojustert realrente på 1,8%. Dette er et nivå som er over nivået i utviklede land og det er grunn til å tro at den risikofrie realrenten i Sør-Afrika vil konvergere mot nivået i industriland over tid. Statsfinansene er forholdsvis solide til tross for at gjeld som andel av BNP er antatt å øke noe de neste årene. Strukturelle reformer kan gi bedre vekstevne, senke arbeidsledigheten og bedre statsfinansene. Risiko Forbedrede vekstutsikter globalt gir kraftig løft i lange renter, også i EM. Rentene stiger som følge av økte inflasjonsforventninger og/eller økte realrenter. Eurokrisen forverres og gir økte kredittspreader i EM. En forsterkning av de populistiske kreftene i ANC, på bekostning av provekst siden av partiet S&P-rating er A, med negativt outlook. I tillegg har både Fitch og Moody s har negative outlook. En nedgradering vil være negativt for lange renter. Nøkkeltall Realvekst 2,7% 3,4% 3,7% Inflasjon 5,5% 5,3% 4,7% Budsjettunderskudd -4,3% -3,7% -0,9% Bruttogjeld/BNP 40% 41% 36% Nettogjeld/BNP 36% 38% 34% Driftsbalanse -4,8% -5,5% -6,0% Kilde: WEO April 2012

22 Ordliste Rentefølsomhet (modifisert durasjon) Rentefølsomheten er et sentralt mål på risikoen i et rentefond. Jo høyere rentefølsomhet (lengre rentebindingstid på porteføljen), desto større svingninger oppstår i fondets andelsverdi ved endringer i rentenivået. Fondets rentefølsomhet (modifisert durasjon) uttrykker den umiddelbare prosentvise endringen i fondets kurs som følge av én prosentenhets endring i rentenivået på fondets plasseringer Gjennomsnittlig tid til forfall Vektet gjennomsnittlig løpetid er et annet sentralt mål på risikoen i et rentefond. Jo lengre den samlede løpetiden er på fondets rentepapirer, desto større svingninger oppstår i fondets andelsverdi ved endringer i markedets vurdering av utsteders kredittverdighet. Vektet gjennomsnittlig løpetid uttrykker kapitalvektet gjennomsnittlig tid inntil samtlige av lånene som inngår i porteføljen er tilbakebetalt Kredittspread Renteforskjellen mellom interbankrenter og foretaksobligasjoner FRA renter En FRA-rente er fremtidig renteavtale der to parter avtaler å fastlåse rentesatsen på et fremtidig innlån eller utlån for en gitt periode NIBOR (Norwegian Interbank Offered Rate) NIBOR omfatter ti løpetider, fra én uke til ett år. 3 måneder NIBOR er den som oftes benyttes. NIBOR skal gjenspeile rentenivået som långiver krever for et usikret utlån i norske kroner, basert på hva banken vil kreve for utlån til ledende banker som er aktiv i det norske penge- og valutamarkedet For oppklaring av flere faguttrykk se SKAGEN sine hjemmesider:

23 Ønsker du mer informasjon? Utfyllende informasjon på nettsider Nøkkelinformasjon for investorer (Kiid) SKAGEN Avkastning SKAGEN Høyrente Link Link Link Link Link Link Faktaark Link Link Link SKAGEN Høyrente Institusjon SKAGEN sin siste markedsrapport: Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning og forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. SKAGEN søker etter beste evne å sikre at all informasjon gitt i denne rapporten er korrekt, men tar forbehold for eventuelle feil og utelatelser. Uttalelsene i rapporten reflekterer porteføljeforvalternes syn på gitt tidspunkt, og dette synet kan bli endret uten varsel. Rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller en anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. SKAGEN påtar seg intet ansvar for direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes bruk eller forståelse av rapporten. Ansatte i SKAGEN AS kan være eiere av verdipapirer utstedt av selskaper som er omtalt enten i denne rapporten eller inngår i fondets portefølje.