Hva er det viktigste - for at lag og foreninger skal kunne opprettholde og utvikle sin rolle i Kongsberg mot 2030?

Transkript

1 Fra: Kongsberg Idrettsråd (KIR) 29 September 2016 Til: Prosjektgruppen 2030 ved Bernt Søraa Hva er det viktigste - for at lag og foreninger skal kunne opprettholde og utvikle sin rolle i Kongsberg mot 2030? Hva er bra i Kongsberg? Vi har en stor bredde med over 70 ulike lag og foreninger. Da er KIF og Skrim undergrupper talt med. Til sammen har vi per 1/ over som er medlem av en klubb. I tillegg har vi de som ikke er organisert under Norges Idrettsforbund (Eks paintball, skateboard, parkour etc) Hva er utfordringene i Kongsberg? Mange grupper trenger anlegg for å trene, og det er i tillegg vekst i idretten. Hallkapasitet er sprengt, og svært mange haller er gamle. Dette gir en stor underdekning av behovet for treningsfasiliteter både for idretten og for skoler Hvordan vil vi ha det? Vi trenger mer samhandling mellom klubber, for å lette gjennomføring, men også dele på kunnskap. Et sterkere og bedre rustet idrettsråd som kan bruke mer tid på å være en link mellom de ulike lag og foreningene, og kommunen. Det vil si at det opprettes en stilling som daglig leder i idrettsrådet. En mer fremoverlent kommune som har en målrettet strategi for idrett og friluftsliv Mer åpne arenaer for egentrening, aktivitet og lek Avsatte arealer som er regulert til idrett, aktivitet eller friluftsliv Trygge reiseveier mellom arenaer, slik at barn kan sykle uten å frykte trafikk Alltid ha en behovsanalyse i bakhånd og handle i forkant av situasjoner God forankring hos de politiske partier, og forståelse av status og hva man bør prioritere Økt tilbud på Videregående skole Bedre forutsetninger for frivilligheten, der Hva kan vi gjøre for å få det bedre? Jobbe med kunnskapsformidling innen både idrettsfaglig spørsmål og organisasjonsarbeid Sikre en langsiktig tankegang Kommunen må være mer proaktiv med arenautvikling, og samtidig tørre å tenke KPS (Kommunalt privat samarbeid) Se muligheter på tvers av kommunegrenser Hva må vi gjøre for å ta vare på det som er bra? Fortsette med gode samarbeidsprosesser Aktivt involvere politikere slik at beslutninger tas på de riktige premissene Ha oppdaterte behovsanalyse, som ser på helheten, dagtid og kveldstid. Skole, friluftsliv og idrett. Bedre folkehelsen for alle alderstrinn, med økt satsning på fysisk fostring

2 Hva kan frivillige lag og foreninger bidra med for å løse velferdstilbudet til innbyggerne i fremtiden? Hva er bra i Kongsberg? Det er en vilje i byen til å bidra for fellesskapet Bredden med mange tilbud og godt organiserte lag og foreninger Det er mye kunnskap innen organisering og prosjektstyring Hva er utfordringene i Kongsberg? Klubber består av stort sett amatør foreldre som ikke kjenner velferdsproblemer Konservatisme hindrer at planer og visjoner faller i grus. Lite rom for nytenking og fremtidsrettet utvikling Det er mange småklubber, selv innen samme idrett, og idretter med likhetstrekk. Her burde man tilrettelagt for mer sammenslåing Hvordan vil vi ha det? Bedre dialog mellom klubber og myndigheter slik at man lettere kan tilrettelegge for økt aktivitet Økt aktiviteter innen trim uten konkurranse som mål. Både for barn, ungdom og voksne. Flere som bidrar innm, da det i dag er enkelte som drar mye av lasset Hva kan vi gjøre for å få det bedre? Bedre dialog mellom klubber og myndigheter slik at man lettere kan tilrettelegge Økt aktiviteter innen trim uten konkurranse som mål. Både for barn, ungdom og voksne. Lære av andre og komme i dialog med miljøer utenfor Kongsberg Hva må vi gjøre for å ta vare på det som er bra? Tilrettelegge for en enda bedre klubbutvikling. Tørre å evaluere seg selv og ta opp vanskelige temaer

3 Hva er viktig for å utvikle ditt nærmiljø i Kongsberg fremover? Hva er bra i Kongsberg? Få avsatt arealer til friluftsliv, lekeplasser, haller og andre anlegg. I dag er det ingen Oppgradering av nærmiljøanlegg og lekeplasser. Her gjør kommunen en kjempejobb!! Hva er utfordringene i Kongsberg? At dette kan falle mellom to stoler. Er det kommunens ansvar, det lokale vel eller forening. Deretter samhandling Kommunen har utfording å jobbe på tvers KKE er en utbygger men tar også på seg et kreativt ansvar, uten å involvering eller sikre at man jobber ut fra rett behov Hvordan vil vi ha det? Være en plussby på nærområder. Det vil si at barn skal ha et sted å komme til som man trygt kan sykle/ gå til Hva kan vi gjøre for å få det bedre? Evaluere dagens tilbud og sette opp en langtidsplan Sette enda strengere krav til at private utbyggere bygger lekeplasser av en viss kvalitet, slik at disse ikke ender opp bare som kattetoaletter Hva må vi gjøre for å ta vare på det som er bra? Sikre at driften er optimal, og at ting blir vedlikeholdt Bygg ting i god kvalitet. Da får brukerne et mer eierforhold til området og hærverk og dårlig vedlikehold unngås.

4 Den nye storstua i Kongsberg, Idrettens hus Vi er en sammensatt gruppe fra de største brukerne av innendørshaller i Kongsberg. Av Idrettsrådet i Kongsberg har vi blitt bedt om å finne ut hva Kongsberg trenger med hensyn til en allmennyttig idrettshall. Det er et stort behov for mer plass til innendørsidretter. De undersøkelsene vi har gjort bekrefter dette. Vi har også vurdert haller med et begrenset antall idretter og ombygging av Kongsberghallen. I alle scenarioene er det relativt store kostnader. Kostnadene er kun grovt anslått og ikke basert på detaljert gjennomgang av eksperter. Miljømessig, administrativt og kostnadsmessig vil en stor hall være å foretrekke fremfor flere enkeltstående haller eller store ombygginger. Med solceller på taket og miljøvennlige materialer kan dette bli et plusshus. Tilgjengelighet/tomt og harmonisk plassering av en stor hall er en utfordring. Arbeidsgruppa Vi har representanter fra håndball, basket, friidrett, turn, tennis, dans, svømming, KVS og høgskolens idrettslag. Det er også mange som ikke har vært med i arbeidsgruppa, men de fleste aktuelle lagene skal ha fått et skjema for utfylling av behov. Behov De mottatte skjema for kartlegging av behov har avslørt stor mangel på arena for trening, kamper og konkurranser. I oversikt fra Buskerud idrettskrets som tar hensyn til folketallet mangler Kongsberg minst to haller. Fotball ser nå ut til å få sin oppblåsbare hall med kunstgress, men det er mye annet som trengs. Ofte har fokuset vært på spesielle idretter som håndball, basket og fotball. Folkehelseperspektivet har ofte kommet i bakgrunnen. I skriv fra idrettsforbundet har det vært lagt vekt på at en bør tilstrebe allsidighet med tilbud til alle aldersgrupper og idrettsgrener. Bilkøer med pendlere til og fra Næringsparken hver dag kan sikkert gjøres kortere om Kongsberg hadde vært mer attraktiv. Dessuten ville helsekøene og sykefraværet kunne reduseres med regelmessig mosjon og store beløp vil kunne spares. På landsbasis er dette anslått til ca. 239 milliarder kroner (2014). Et bygg for alle. Vi har folkehelsen og trivsel som viktige elementer men også arena for storoppgjør i håndball og basket med plass til over 2000 tilskuer. Hallen vil ha to etasjer, og være ca. 120 m lang og 70 m bred og ca. 20 m høy. I første etasje vil det være en turnhall med permanent oppsatt for basistrening, dessuten 2 tennisbaner, svomming 4 baner på 25m, og en aktivitetsflate for diverse idretter som kampsport, dans, badminton, mm. Det vil også være 5 garderober og tekniske rom i denne etasjen. Møterom og noen kontorer for de største brukerne kan også ligge i 1. etasje. I toppetasjen vil en finne multihallen med arena for håndball, basket, volleyball, friidrett, klatring og styrketrening. Toppetasjen er en kopi av Sandneshallen. Første etasje er basert på innspill fra deltakere i arbeidsgruppa. Sosialt Like innenfor resepsjonen vil det være et sosialt rom med kafeteria hvor en kan ha det hyggelig mens en venter på utøvere eller som en prat etter avsluttet trening.

5 Lavterskel tilbudet kan for eksempel være litt jogging på friidrettsbanen, 200 m rundt ball-arenaen, en tur i svømmebassenget og så en kopp kaffe med venner i kafeteriaen. Det kan også være aktuelt med «åpent hus» hvor tilreisende kan få benytte fasilitetene mot å betale litt ekstra. Skolene i Kongsberg vil kunne bestille tid hvor de har tilgang på alle hallene. Økonomi En slik hall vil kunne koste i størrelsesorden millioner. En tredjedel vil dekkes av tippemidler. Får vi en eller flere nabokommuner med vil tippemidlene utgjøre 50%. En forutsetter at dette bygget eies av kommunen og at kommunen bidrar med ca. 55 mill. (Husk at dette er idrettens kulturhus og vil bidra til posisjon som Norges beste by!) Resterende 60 mill. må bli et spleiselag hvor bedriftene, banker og næringsliv bidrar. Industribedriftene med en ordrereserve på 30 milliarder bør kunne bidra med ca 60 millioner. Er det urimelig at bedriftene med etiske verdier og samfunnsansvar kan budsjettere med å sette av 0,2% omsetningen til sine ansatte og bidra til bedre trivsel og folkehelse? Om de bidrar til dette vil de bli husket i mange år og det vil bli noe å fortelle folk som ikke bor i Kongsberg. Drifts og vedlikeholdskostnader vil være i størrelsesorden 5-6 millioner. Dette regnes finansiert ved bruk. Hvor skal bygget ligge? Det finnes noen alternativer, her må vi ha hjelp av byplanleggere. 1) I området ved Kongsberghallen 2) Ved den gamle høgskolen HIBU 3) På Kongsgårdmoen området 4) På Gamlegrendåsen 5) Eller andre steder? På vegne av idrettsutvalget i Kongsberg. Knut Henrik Skramstad (Koordinator) Deltakere i Arbeidsgruppa Erlend Blom, Trimius - Høgskolen på Kongsbergs idrettslag, Trimius Einar Aadahl, Kongsberghallen Mana Rambod, KIF- Dans Hanne K Bakkerud, Håndball Elite Runar Vaadal, KIF-Turn Ksenia Dokka, Tennis Øivind Lundestad, Basket Tom Braaten, Håndball Bredde Harald Inge Aakre, Svømming Per Olve Tobiassen, Kongsberg Idrettsråd Knut henrik Skramstad, KIF - Friidrett Mvh Kongsberg Idrettsråd (KIR) ved leder Per Olve Tobiassen