Evaluering av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV)

Transkript

1 Utredning for DN Nr Evaluering av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) Programrapport nr. 87 Avgitt til Direktoratet for natorforvaltning

2 Program for terrestrisk naturovervåking Program for terrestrisk naturovervåking rettes mot effekter av langtransporter! forurensninger og skal følge bestands- og miljøgiftutvikling i dyr og planter. Integrerte studier av nedbør, jord, vegetasjon og fauna, samt landsomfattende representative registreringer inngår. Programmet supplerer andre overvåkingsprogram i Norge når det gjelder terrestrisk miljø. Hovedmålsettingen med overvåkingsprogrammet er at det skal gi grunnlag for bedømming av eventuelle langsiktige forandringer i naturen. Sammen med øvrige program for overvåking av luft, nedbør, vann og skog skal det gi grunnlag for å klarlegge årsakssammenhenger. Data for overvåkingsprogrammet skal bidra til å dekke forvaltningens behov med hensyn til å ta administrative avgjørelser (utslippsavtaler, mottiltak, forurensningskontroll). Det skal også gi grunnlag for vurdering av naturens tålegrenser (kritiske konsentrasjons- og belastningsgrenser) for effekter av langtransportene forurensninger i terrestriske økosystemer. Det er opprettet et fagråd for programmet. Dette organiseres av Direktoratet for naturforvaltning (DN). Fagrådet skal sørge for at nødvendige faglige kontakter blir etablert, sørge for koordineringen av ulike aktiviteter, og ha en rådgivende funksjon overfor DN. Fagrådet har følgende sammensetning: Eiliv Steinnes, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) Rolf Langvatn, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Kjell Ivar Flatberg, NTNU Vitenskapsmuseet Kåre Venn, Norsk institutt for skogforskning (NISK) Terje Klokk, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag André Kammerud, Statens Forurensningstilsyn (SFT) En programkoordinator ved DN fungerer som sekretær for fagrådet. Overvåkingsprogrammet finansieres i hovedsak over statsbudsjettet. DN er ansvarlig for gjennomføringen av programmet. Resultater fra de enkelte overvåkingsprosjekter vil bli publisert i årlige rapporter. Henvendelser vedrørende programmet kan i tillegg til de aktuelle institusjoner rettes til Direktoratet for naturforvaltning, 7005 Trondheim, tlf Refereres som: Amundsen, C.E., Inghe, O., Knutzen, J. &Laursen, K Evaluering av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). - Utredning for DN Direktoratet f or naturforvaltning. Trykk: Hårservice

3 Evaluering av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) Utredning for DN TRONDHEIM

4 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Utredning for DN Nr Tittel: Evaluering av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) Forfattere: Carl Einar Amundsen, Ola Inghe, Jon Knutzen, Karsten Laursen Antall sider: 36 Emneord: overvåking langtransportene forurensninger nedbør jord vegetasjon fauna ISSN ISBN TE 790 Dato: Juni 1998 Keywords: monitoring long-range transported pollution precipitation soil vegetation fauna Ekstrakt: På oppdrag fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har en komité bestående av representanter fra nordiske forsknings- og forvaltningsinstitusjoner foretatt en evaluering av DNs "Program for terrestrisk naturovervåking" (TOV). Komiteen har arbeidet etter følgende hovedmålsetting gitt av DN: "Påvise sterke og svake sider ved organisering, styring, faglig innhold, gjennomføring, og bruk av resultater fra TOV. Det skal legges spesiell vekt på å vurdere om det faglige innhold har bidratt til at TOV har nådd/kan nå sin målsetting. Sammen med annen kunnskap om naturens tilstand og DNs databehov skal evalueringen gi grunnlag for en optimalisering av TOVs videre drift". Komiteen har vurdert disse punktene, og har kommet med en del anbefalinger i forhold til videre drift av programmet. Abstract: The Directorate for Nature Management has commissioned a committee comprised of representatives from Nordic research and management institutions to evaluate its "Programme for monitoring the terrestrial environment" (TOV). DN primarily requested the committee to: "Point to strong and weak aspects in the organisation, steering, scientific content, implementation and use of results from TOV. Special emphasis must be placed on assessing whether the scientific content has helped (or will help) TOV to achieve its objective. Together with other knowledge about the state of Nature and the data needs of DN, the evaluation must form a basis for optimising TOVs future operations." The committee has assessed these aspects and given a number of recommendations regarding the future operation of the programme.

5 DNs forord Innsamling av miljødata i tilknytning til miljøforvaltningens overvåkingsprogrammer gir oss viktig informasjon om miljøets tilstand og utgjør et viktig grunnlag for beslutninger som tas. Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) har siden 1990 levert verdifulle miljødata, og programmet er nå inne i en fase hvor vi har funnet det riktig å be en uavhengig komité å foreta en kritisk gjennomgang av programmet og komme med anbefalinger om det videre arbeid. DN nedsatte derfor høsten 1997 en komité som fikk i oppdrag å evaluere Program for terrestrisk naturovervåking. Evalueringskomitéen har bestått av følgende personer: Carl Einar Amundsen Ola Inghe Jon Knutzen Karsten Laursen Jordforsk (sekretær) Statens Naturvårdsverk, Sverige Norsk institutt for vannforskning Danmarks Miljøundersøkelser Ivar Myklebust har vært ansvarlig for å iverksette evalueringsprosessen og har vært komiteens kontaktperson i DN. Han har også vært ansvarlig for å få evalueringsrapporten mellom to permer. DN vil rette en hjertelig takk til alle som har vært involvert i evalueringsprosessen! Stein Lier-Hansen Direktør

6 Komiteens forord Evalueringen av TOV er foretatt på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Evalueringen startet ved seminar om terrestrisk naturovervåking i Oslo september 1997, hvor evalueringskomiteen var til stede. Seminaret gav en god innføring i de ulike delprogrammene som utgjør overvåkingen av terrestrisk miljø. I evalueringsprosessen har komiteen brukt synteserapporten «Natur i endring» (TOV-rapport nr. 72), samt endel rapporter fra de ulike delprogrammene. På grann av den knappe tiden som var avsatt til arbeidet, har komiteen bare hatt mulighet til et nøyere studium av et utvalg av rapportene fra programmet. Disse rapportene, sammen med møter mellom evalueringskomiteen og de ansvarlige for delprogrammene i Trondheim oktober 1997, har dannet grunnlag for evalueringen. Forskerne ansvarlige for de ulike delprogrammene var positive og engasjerte og har vært til stor nytte i evalueringsprosessen.

7 Innhold 1. Formål Målsettinger for programmet Innhold i de enkelte delprogrammene Nedbør Jord- og jordvannkjemi Lav Øvrig vegetasjon Fauna Miljøgifter Radioaktivitet Oppbygging Integrert overvåking Geografisk plassering av overvåkingsområder Sammenheng mellom landsdekkende studier og integrert overvåking Resultatformidling Forskning og metodeutvikling i tilknytning til TOV Kvalitetssikring Konklusjoner og anbefalinger Rapporter utgitt innen Program for terrestrisk naturovervåking (TOV)... 28

8 1. Formål Formålet med evalueringen slik den er formulert fra Direktoratet for naturforvaltnings side, har vært å : «Påvise sterke og svake sider ved oppbygging, faglig innhold og bruk av resultater fra TOV. Det skal legges spesiell vekt på å vurdere om det faglige innholdet har bidratt til at TOV kan nå sin målsetting. Sammen med annen kunnskap om naturens tilstand og DNs databehov, skal evalueringen gi grunnlag for en optimalisering av TOVs videre drift». Evalueringskomiteen har brukt denne målformuleringen som utgangspunkt i evalueringsarbeidet. 13

9 2. Målsettinger for programmet Program for terrestrisk naturovervåking er rettet mot effekter på flora og fauna av langtransporterte luftforurensninger (svovel, nitrogen, metaller, organiske miljøgifter og radioaktivitet) i representativ norsk natur. Programmet fokuserer på subalpin bjørkeskog som er en karakteristisk norsk naturtype. I og med begrensede ressurser, er det en klar styrke for programmet at aktiviteten er konsentrert omkring overvåking av en naturtype. Spredning av aktivitetene på flere naturtyper ville gjort undersøkelsene i de enkelte naturtypene for liten og redusert mulighetene for å nå målsettingene i programmet. Programmet har som mål å gi grunnlag for bedømming av langsiktige endringer i naturen påvise utviklingstendenser over tid, i tillegg til å avdekke geografiske forskjeller på et tidlig tidspunkt oppdage eventuelle virkninger av langtransporterte luftforurensninger i terrestriske økosystemer i Norge skille menneskeskapte endringer fra naturlige variasjoner Målsettingene er gitt i bakgrunnsdokumentasjonen som komiteen hadde tilgjengelig for evalueringen («Natur i endring», TOV-rapport nr.72) og har vært det viktigste utgangspunktet for evalueringen. Målene for programmet er de samme som skissert i forslaget til overvåkingsprogram fra 1989 («Terrestrisk naturovervåking i Norge», DNrapportnr ). Evalueringskomiteen mener programmets målformuleringer og hypotese er klare og entydige, noe som er en styrke for programmet. Det er ikke i samme grad laget eksplisitte målformuleringer for alle delprogrammer. Slike delmål bør ikke bare være underforstått. Spesifikke målsettinger for integreringen av de ulike delprogrammene i overvåkingen ville også ha vært en fordel for programmet. Hovedmålsettingen er ambisiøs. Dette gjelder primært målsettingen om «på et tidlig tidspunkt oppdage eventuelle virkninger av langtransporterte luftforurensninger» og intensjonen om at resultatene fra programmet skal danne grunnlag for kartlegging av årsak-" virkning sammenhenger, særlig dersom dette også sikter mot virkninger av miljøgifter. Klarlegging av årsak-virkning sammenhenger er vanskelig, især etter at belastningen med langtransporterte miljøgifter er blitt redusert. I en slik situasjon må man først finne ut om det er, eller i hvert fall kan synes å være, bestandsrelevante effekter og deretter sirkle inn årsaksfaktorene, som ofte kan være svært sammensatt (flere stoffer som virker sammen, miljøgifter i samvirke med forsurning eller i samvirke med naturlige stressfaktorer). 14

10 3. Innhold i de enkelte delprogrammene 3.1 Nedbør Nedbørstasjonene som er etablert i tilknytning til TOV-områdene er etablert med tanke på at nedbørkjemien skal være minst mulig påvirket av lokale kilder og mest mulig representative for overvåkingsområdet. Kvalitetssikring fra prøvetaking til analyse sikrer god kvalitet på dataene. Parametrene som måles i nedbøren ved TOV-stasjonene er «standard» for NILUs nedbørstasjoner, bortsett fra sporelementene Fe, Mn, Ni, As, Cu, Cr og V. Med unntak av V og As, er det ingen av disse sporelementene som har et nedfallsmønster som er typisk for langtransporterte luftforurensninger. Evalueringskomiteen ser imidlertid nytten av å ha data for disse sporelementene i nedbør, spesielt i et langsiktig perspektiv. En klar hypotese for hvordan disse skal brukes og integreres med dataene for jord- og jordvann, vegetasjon og fauna bør imidlertid utarbeides. Så langt er ikke disse dataene brukt i andre deler av programmet. Representative data for atmosfærisk nedfall er en forutsetning for å kunne bruke disse bla. i modellberegninger, for å kunne utføre balanseberegninger for ulike komponenter i et nedbørfelt og for å kunne estimere hvor stor del av tungmetallinnholdet i vegetasjonen som skyldes direkte avsetning på overflaten. Evalueringskomiteen mener det bør vurderes hvilken detaljeringsgrad som er nødvendig for nedbørdataene og hva dataene skal brukes til. Atmosfærisk nedfall er en viktig kilde til persistente organiske forbindelsene og kvikksølv i flora og fauna i overvåkingsområdene. Det er viktig på et tidlig tidspunkt i overvåkingen å få et bilde av belastningsnivået også fra disse forurensningene, slik at flere forklaringsvariable kan brukes i undersøkelsene av årsakssammenhenger. Målinger av persistente organiske forbindelser og kvikksølv bør derfor gjøres langs en gradient i Syd- Norge f.eks. ved tre stasjoner i videreføringen av programmet. Målinger av ozon på TOV-stasjonene i Sør-Norge bør vurderes (Lund og Solhomfjell) da det må antas at ozon-konsentrasjonene episodisk overskrider tålegrensen for vegetasjonsskader. Ekstrapolering av konsentrasjoner fra andre stasjoner ansees ikke som pålitelig for ozon. 3.2 Jord-og j ord vannkjemi De kjemiske parametrene som måles i jord- og jordvann er relevante i forhold til den målsettingen som er satt. Dersom hypotesen om at Ca/Al-forholdet har betydning for vegetasjonen fortsatt skal være en viktig parameter for å forklare effekter, bør planene om bestemmelse av uorganisk aluminium i jordvæska realiseres. Prøvetakingen av jord er foretatt etter metoder som synes å gi representative data for jordkjemien innen 1000m 2 -området. Analyser av fire prøver fra hvert område sikrer dette. Analysene som er gjort bør i større grad brukes til vurderinger av jordas bufferevne og kapitalen av basekationer ved de ulike lokalitetene. 15

11 Representativiteten til jordvannet som samles inn på TOV-områdene er ikke tilfredsstillende. Heterogeniteten i jord tilsier at plassering av ett lysimeteranlegg innenfor 1000m 2 -området gjør det svært usikkert om tallene kan brukes til å gi en god nok karakterisering av jordvann. Jordvannskjemien viser generelt store variasjoner over kort tid og over korte avstander. Hensikten med jordvann-innsamlingen er bl.a. å tilføre forklaringsvariable til de vegetasjonsendringene som observeres. Dersom hypotesen om at jordvannkjemien har betydning for vegetasjonen skal belyses, må variasjonen i jordvannkjemi innen feltene kartlegges bedre for å vurdere om det er nødvendig å gjøre jordvann og vegetasjonsmålingene mer integrert. Samtidig bør det tas hyppigere prøve enn hver måned. Prøvetaking hver 1-2 uker må vurderes. Det kan skje vesentlige endringer i f.eks. ph og sammensetningen av N-forbindelser gjennom en 4-ukers periode. Forsuringsfølsomheten til de ulike feltene er ikke vurdert. Dette kunne vært gjort i større grad med de dataene som finnes idag. Tilgjengelige kjemiske og fysiske data fra områdene, sammen med eventuell bruk av forsuringsmodeller, vil kunne danne grunnlag for å vurdere buffermekanismene i de ulike områdene og videre hvilke endringer i jord- og jordvannkjemi som kan gi effekter på vegetasjon. Dette vil også gi grunnlag for å lage hypoteser for hvilke variable i jord- og jordvann som vil endre seg over tid som følge langtransporterte luftforurensninger. TOV har en godt utviklet analysemetodikk for kvantitativ bestemmelse av de variablene som idag inngår i programmet. Dette sikrer god kvalitet på dataene. Redusert lagringstid for jordvannprøvene i felt, dvs. hyppigere prøvetaking av jordvann, vil øke kvaliteten ytterligere. 3.3 Lav Lavovervåkning er relevant for overvåking av langtransporterte luftforureninger, og har i denne sammenheng vist sin nytte gjennom godt dokumentert negativ respons ved eksponering for høye konsentrasjoner av S02. Det er derimot mer uklart hvordan ulike lavarter og -grupper reagerer på forurensningsnivåene som finnes innen TOV-områdene, og hvordan sammenhengen er mellom ph i barken (som lav reagerer på) og deposisjonen av forurensninger. De observerte trendene for enkelte lavarter i noen områder er komplekse og vanskelige å tolke. Det bør derfor vurderes å gjøre en større innsats på forskningssiden for ytterligere å kartlegge økologien til enkelte lavarter. Hyppigere prøvetaking både i tid (årlig) og rom på i alle fall ett av TOV-områdene bør gjøres, f.eks. på et område der også høydetransekter med aspekter som vindeksponering inkluderes. Det er en fordel å velge epifyttiske lavarter til overvåkingen fordi bark (innenfor hver tresort) kan betraktes som et mer homogent substrat enn jord. Et problem med denne metodikken er imidlertid at barken kan endre seg ettersom treet vokser og blir eldre. Det er uklart hvorvidt den rutinen som anvendes nå, hvor et tre erstattes med et nytt først når treet dør, på en god nok måte korrigerer for denne effekten. Dette må undersøkes nærmere. I og med at TOV er et langsiktig program bør det vurderes å øke antall trær pr. felt, f.eks. ved rutinemessig å ta inn et nytt tre ved hver reanalyse. Resultatene fra delprogrammet om lav er foreløpig ikke like ambisiøst analysert som i vegetasjonsprogrammet. Multivariable metoder bør prøves i større grad enn hittil og måleprogrammet eventuelt tilpasses slik at multivariable metoder lettere kan utprøves. 16

12 Skogstrukturen spiller en viktig rolle for lavforekomsten på trestammer. Målinger av skoglige variable i områdene for lavovervåking bør derfor foretas. Den delvis belagte antagelsen om at lavsamfunnet kan endres selv ved moderat øket nitrogentilførsel bør forfølges videre og synes å være egnet for eksperimentelle angrepsmetoder. 3.4 Øvrig vegetasjon Delprogrammet er relevant og godt utformet. Data fra vegetasjonsovervåkingen er analysert og vurdert på en god måte og har gitt grunnlag for rapportering i internasjonale tidsskrifter. Skoglige variable bør observeres i nærheten av vegetasjonsflatene med standardmetodikk. En bedre kvantifisering av beitetrykket fra gnagere, sau og rein bør foretas ved og i direkte tilknytning til vegetasjonsflatene. For å gi et bedre tolkningsgrunnlag for faunaoberservasjonene og for å vurdere spredningsbiologiske forklaringer til ulike veksters forekomst, bør alle TOV-områdene vegetasjonskartlegges f.eks. hvert 10de år. En vurdering av vegetasjonsutviklingen de siste årene bør utføres ved bruk av kartmateriale, flybilder og eventuelt gjennom paleorekonstruksjon. Dette er viktig for å kontrollere de historiske faktorenes betydning på dagens tilstand. I enkelte av TOV-områdene bør den subalpine bjørkeskogen overvåkes med flere variable og tettere målefrekvens (årlig i en periode). Dette for å kunne teste nye målemetoder og variable og deres relevans for den subalpine bjørkeskogen. Utvidelsen av enkelte TOV-felter til også å omfatte området over tregrensen kan gi verdifull tilleggsinformasjon. Vegetasjon og jord over tregrensen kan reagere annerledes på deposisjonen bl.a. fordi dette miljøet er klimatisk mer stresset og jorddekket tynnere. I visse TOV-områder kan utvidelsen skje gjennom å forlenge gradientlinjer opp på snaufjellet. En fordel med dette er at tregrensen automatisk inkluderes i overvåkingen noe som er viktig for å kontrollere for klimaforandringer og eventuelle forhøyde deposisjonsrater. 3.5 Fauna Faunaprogrammet som helhet er relevant for å kunne nå hovedmålsettingen i programmet. Oppbygningen av programmet hvor det fokuseres på herbivore og carnivore dyr er hensiktsmessig. Metodene som brukes er gjennomprøvde og er anerkjent i Sverige og Danmark. De innsamlete parametrene omfatter bestandsindekser og reproduksjonsdata. Bestandsdata er innsamlet for bjørkemålere, smågnagere, hønsefugler, hare, fjellrev, rovfugler og spurvefugler. Samlet sett er faunaen representert med få arter og artsgrupper som fokuserer på understøtting av hovedhypotesen. Dette bidrar til å gjøre programmet relativt smalt, men gjør det samtidig mulig å drive kostnadseffektivt. Overvaking av spurveraglfaunaen er den eneste muligheten for å registrer en litt bredere påvirkning av naturtypene innen TOV-områdene. 17

13 Smågnager og fjellrevprosjektet synes ikke å være direkte relatert til hovedmålsettingen rettet mot langtransportene luftforurensninger. Smågnagerprosjektet kunne reduseres til å omfatte de områder hvor tydelige populasjonssvingninger forekommer, hvor smågnagerdata kan bidra til tolkning av andre parametre. Med mindre det kan gjøres klororganiske analyser i fjellrev (jf. 3.6), bør dette delprosjektet overveies flyttet til et program for truede dyr (eller det planlagte biodiversitetsprogrammet) da prosjektet så langt har rettet seg mer mot en generell innsamling av økologiske data enn mot effekter av langtransporterte luftforurensninger. Evalueringskomiteen mener det er viktig at overvåkingen av fjellrev fortsetter. De valgte måleparametre og målemetoder er relevante for faunadelen. Et betydelig statistisk utviklingsarbeide må imidlertid gjøres før f.eks. småfugldataene kan tolkes i forhold til hovedhypotesen. Dette må gjøres for å sortere ut relevant og stokastisk variasjon fra dataene. Kvalitetssikringen i faunadelen vurderes å være tilfredsstillende. Kvalitetssikringen styrkes ved at en del av dataene fra faunaovervåkingen er publisert internasjonalt og har på denne måten gjennomgått en ytterligere kvalitetssikring. Budsjettmessige begrensninger synes til dels å ha fremtvunget en tilpasning ved å fordele undersøkelsene over lenger tid enn kanskje opprinnelige tenkt. Dette kan være en akseptabel løsning bare man på sikt får gjennomført den datainnsamling som opprinnelig var planlagt for å oppfylle målsettingen. 3.6 Miljøgifter I forhold til hovedformålene med TOV er det oppnådd tilfredsstillende og verdifulle resultater mht. å avdekke geografiske nivåforskjeller forårsaket av langtransporterte metaller. Spesielt for bly er det både i jord, planter og dyr påvist høyere konsentrasjoner i materiale fra den sydligste delen av landet. Dokumentasjonen er særlig fyldestgjørende når det gjelder planter. For dyr er materialet mer sparsomt og ujevnt, men til sammen synes det å foreligge en utvetydig tendens i samme retning som fra analysene av planter For kadmium og kvikksølv i moser er det avdekket en klart fallende gradient syd-nord, likeledes for kadmium i jord. I andre planter og i dyr er fordelingen av disse metallene som oftest mer betinget av andre forhold enn påvirkningen fra langtransport. Diskusjonen av faktorer som spiller inn gir her eksempler på oppfyllelsen av andre hovedmål for programmet: å kunne skille mellom naturlige og menneskeskapte årsaker, og belysning av årsak/virkning sammenhenger generelt (f.eks. det som er funnet om den sannsynlige sammenheng mellom kadmium i lirype og plantenæringens sterkt varierende kadmiuminnhold). Også i moser og jord finnes observasjoner av PCB-nivåer som bekrefter syd-nord gradienten i belastning, men disse dataene er så langt ikke rapportert innen TOV. Målingene av metaller i rein viser både hvordan materialet fra TOV kan brukes som referansedata ved studier av belastede områder og hvordan metallnivåene i rein o.a. varierer med naturforholdene (metaller i jordsmonn og mineraltilførsel via sjøsalter i nedbør). Dette er bare ett av flere eksempler på at TOV-data gir verdifull dokumentasjon av de naturlige variasjonsintervallene for metaller i organismer (og dessuten i jord). 18

14 Registreringen av 137Cs-aktivitetene i planter og dyr fra TOV-områdene er et annet eksempel på oppfyllelse av den del av målsettingen som gjelder å avdekke geografiske forskjeller betinget av ulike grader av påvirkning. Formålet utvikling over tid er bl. a. dekket av metallregistreringene i mose (jevnføring med data fra før TOV) og når det gjelder 137C i planter og rein. Sistnevnte er også et eksempel på at TOV gir grunnlag beslutninger/planer innen forvaltningen (her mht. til spiselighet av rein og vurdering av fremtidsutsikter). Utvikling over tid er videre dokumentert ved observasjonene av DDE og eggskallfortynnelse hos dvergfalk, dertil ved den registrerte fordobling av kvikksølvkonsentrasjonen i fjær av samme art jevnført med museumsmateriale fra forrige århundre. Tendensen til avtagende innhold av bly i lever av elg fra Sørlandet etter begrensningene på bruk av bly i bensin, kan også nevnes. Indikasjoner fra TOV på effekter av langtransportene luftforurensninger utover konsentrasjonsgradienter er få (redusert klekkeprosent hos svart og hvit fluesnapper fra Sørlandet, eggskallfortynnelse hos dvergfalk (og andre rovfuglarter), samt mulig redusert reproduksjon hos dvergfalk ved forhøyet metallbelastning). For svart og hvit fluesnappers vedkommende er den antydede hypotesen ikke knyttet til miljøgifter. Uansett bør slike hypoteser følges opp med videre forskning, bl.a fordi det kan være viktig bare å få fjernet spekulasjoner, eller studiene tjener til å kunne fastslå med større sikkerhet ikke-effekt nivåer av de miljøgifter som fokuseres. Av ovenstående følger at man innen miljøgiftdelen av TOV delvis allerede har oppfylt de overordnede delmål som ble satt for programmet. Imidlertid har måloppfyllelsen vært bedre for metallenes del enn for klororganiske forbindelser (og for så vidt PAH, men denne gruppen må antas å spille liten rolle som forurensningsfaktor i terrestriske økosystemer som i det vesentlige bare er berørt av atmosfærisk belastning). Det er mulig at man for registrering av metaller, -bortsett fra kvikksølv og kanskje bly i i rovfugl, ikke vil komme stort lenger enn til å komplettere referansedata. Kjennskap til slike normalnivåer er verdifullt i seg selv og TOV-data om dette bør publiseres. Av mulige årsaksfaktorer som undersøkes er forsurning og metaller bedre dekket enn organiske mikroforurensninger. Målinger av atmosfærisk nedfall av klororganiske stoffer er helt fraværende. Her savnes også data for kvikksølv, som i hvert fall må anses som ett av de tre viktigste langtransportmetallene. Mangelen på tall for atmosfærisk belastning av persistente klororgansiske stoffer representerer en punktering av enhver dose-respons og tålegrensebetraktning som eventuelt måtte finnes aktuell for PCB, DDT/DDE o.l. Belastningen med slike stoffer er av dokumentert betydning i hvert fall for rovfugl, og det samme gjelder kvikksølv. Heller ikke på effektsiden kan dekningen av klororganiske stoffer innen TOV anses tilfredsstillende. Bl.a. burde man i hvert fall foreta sonderende analyser av PCB, dioksiner, etc. i fjellrev (forutsatt en ikke destruktiv prøveinnsamling).. Ved analyser av hare og orrfugl er deteksjonsgrensene for PCB, DDT, HCB etc for høy i forhold til hva som er mulig å oppnå og i forhold til hvilke nivåer som kan forventes. Noe av misforholdet mellom dekningen av henholdsvis metaller og klororganiske stoffer, er forklarlig ut fra den sannsynligvis berettigede premiss at sistnevnte først og fremst innebærer en fare for rovfugl, som delvis dekkes innen TOV ved delprogrammene rettet mot kongeørn, jaktfalk, dvergfalk, samt fiskeetende fugl og pattedyr. Et annet er formodentlig at > 19

15 analysene av klororganiske stoffer er relativt dyre (og at det for noen stoffgrupper bare nylig er utviklet tilstrekkelig diskriminerende og relevant analysemetodikk). Disse forklaringene rører likevel ikke ved det faktum at hovedformålene med TOV ikke fullt ut kan oppfylles så lenge det bare er i utvalgte rovfuglarter at det finnes rimelig tilfredsstillende data. Selv i disse gjenstår en god del å gjøre, bl.a. flere målinger av dioksiner og plane PCB-forbindelser, samt i det minste sonderende analyser av Toxafen, polybromerte difenyletere og sulfonerte nedbrytningsprodukter av PCB og DDT. 3.7 Radioaktivitet Evalueringskomiteen har lagt liten vekt på vurdering av arbeidet som er gjort innen radioøkølogi i TOV. Arbeidet innen radioøkologiprogrammet er lite nevnt i sammendragsrapporten «Natur i endring», slik at vurderingsgrunnlaget for hvilken plass programmet har i den terrestriske overvåkingen, har vært dårlig. Det kommer f.eks. ikke fram om økt innhold av radiocesium kan være en aktuell forklaringsvariabel for andre årsakssammenhenger som studeres i andre deler av TOV. Det regionale mønsteret for radiocesium er annerledes enn for andre langtransporterte luftforurensninger og selv om virkninger på flora og fauna og studier av dette har vært en viktg del av programmet, er det den menneskelige eksponeringen for radiocesium som har vært hovedargumentet for å drive programmet. Selv om radioøkologiprogrammet har gitt nyttig informasjon om radioaktivt cesium på økosystemnivå, mener evalueringskomiteen at radioøkologi ikke bør være en framtidig del av TOV. 20

16 4. Oppbygging 4.1 Integrert overvåking Integrert overvåking er nødvendig for å dekke sentrale ledd i flere næringskjeder og ulike ledds avhengighet av hverandre. Den integrerte overvåkingen er viktig spesielt med tanke på at det er de indirekte effektene av langtransporterte luftforurensninger TOV først og fremst fokuserer på, dvs. jordforsuring som kan gi redusert tilgang på viktige næringsstoffer, lavere ph, samt økt løselighet av tungmetaller og aluminium. Målinger av SO 2 og ozon, som begge kan tenkes å gi direkte skader på vegetasjon, måles ikke på noen av TOV-stasjonene. Overvåkingen kan bare betegnes som «integrert» for sammenhengene mellom belastning, forholdene i jord og disse faktorers innflytelse på planter og planteetere med små territorier. Integreringen mellom disse delene av programmet kan forbedres. Målinger av jordvannkjemi i TOV-områdene er etter evalueringskomiteens oppfatning for dårlig integrert med vegetasjonsdelen av programmet. Som nevnt er det usikkert om de målinger av jordvann som gjøres på de enkelte flatene er representative for jordvannet i vegetasjonsrutene. Større grad av integrering kan trolig oppnås ved å"samlokalisere jordvann- og vegetasjonsmålinger bedre. I alle fall bør variasjonen i jordvannskjemi kartlegges for å kunne vurdere hvor god integreringen er pr. idag. Et integrert overvåkingsopplegg synes nødvendig for å kunne nå deler av formålet med programmet, spesielt med tanke på at det er de indirekte virkningene av langtransporterte luftforurensninger programmet i stor grad fokuserer på, dvs. at det er gjennom prosesser i jord effektene kan oppstå. Integreringen av nedbør, jord- og jordvanndata synes god, da nedbørmålingene gjøres i nærheten eller tett ved overvåkingsområdet. Integrasjonen mellom jord- og jordvanndata og vegetasjons- og lavkartleggingen synes imidlertid å være mer tvilsom. Selv om mye av faunaovervåkingen foregår i tilknytning til overvåkingsflatene, er det usikkert i hvor stor grad dette kan kalles integrert overvåking. Representativiteten til jord- og vegetasjonsbiten for deler av faunaovervåkingen (spurvefugler, lirype, hare etc) er usikker. Dette skyldes i første rekke hvorvidt jord og vegetasjonsovervåkingen er representativ for habitatet til de ulike dyregruppene. Integrasjonen mellom nedbør og faunaovervåkingen synes mer åpenbar da målinger av atmosfærisk nedfall i området gir et indirekte mål på eksponeringen for ulike metaller. Imidlertid mangler som påpekt deposisjonsdata for klororganiske stoffer og kvikksølv. 4.2 Geografisk plassering av overvåkingsområder Valget av overvåkingsområder synes ikke helt optimalt ut fra hensikten å velge et transekt fra områder med lavt til høyt nedfall av forurensende stoffer. Tre av TOV-områdene ligger i et område av landet med lavt nedfall (Åmotsdalen, Børgefjell, Dividalen), mens bare 4 stasjoner ligger i den delen av Sør-Norge hvor deposisjonensgradienten er stor. Det kan her synes som om plasseringen av overvåkingsområder er et kompromiss mellom å dekke alle deler av landet og målsettingen om å påvise effekter av langtransporterte luftforurensninger. Dette kompromisset bidrar til å svekke muligheten for «på et tidlig tidspunkt oppdage eventuelle virkninger av langtransporterte luftforurensninger i terrestriske økosystemer i Norge». Plasseringen av overvåkingsflater bidrar imidlertid til å styrke målet om å «avsløre 21

17 geografiske forskjeller», selv om denne målsettingen best nås gjennom ekstensive kartlegginger. En kortere gradient fra de mest belastede områdene ved sydkysten til det indre av Sør-Norge ville ha utgjort en jevnere og tettere prøvetaking av deposisjonsgradienten. Dette ville i større grad ha bidratt til å nå målsettingen om å finne effekter av langtransporterte luftforuresninger. Innenfor en slik gradient burde det også være mulig å finne områder hvor sannsynligheten for at effekter via jordforsuring skal oppstå er forskjellig. Etter at det er gjort gjentatte observasjoner i alle TOV-områdene, bør det vurderes om noen av områdene med lav belastning (1-2 områder) bare skal prøvetas hvert 10de år, mens 1-2 nye områder inkluderes innen gradienten høy-middels belastet i Sør-Norge. De to ovenfor nevnte målsettinger er begge sentrale i programmet og trolig er målsettingen om «på et tidlig tidspunkt oppdage eventuelle virkninger av langtransporterte luftforurensninger i terrestriske økosystemer i Norge» helt avhengig av at målsettingen om å avsløre geografiske forskjeller bli nådd. I og for seg er det en fordel å ha flere områder som kan betraktes som referanseområder, fordi dette gir en bedre dekning av klima- og naturforhold som kan innvirke på bestandene som studeres. Den økte innsikt i naturbetingede variasjoner gir en bedre basis for sikre konklusjoner om at man står overfor en forurensningseffekt. Innenfor den økonomiske rammen for programmet, synes det her ofte å være vanskelige valg mellom gevinster og tap ved ulike valg. Komiteens anbefaling er likevel at man i framtiden fokuserer relativt mer på belastede felter enn på referanseområder. Selv om en ønsker å følge deposisjonsgradienten fra sør mot nord, er det praktisk talt umulig å finne områder som er så like i andre variable, at det ved prøvetaking i bare sju områder kan forventes å finne klare og entydige sammenhenger mellom tilstanden og nedfallsmønsteret. Det er derfor nødvendig å ha et måleprogram som også fanger opp den interne variasjonen i det enkelte området og som gir grunnlag for analyser av sammenhengen mellom ulike variable. Et slikt opplegg gir grunnlag for generering og testing av hypoteser, samt å skille naturlige variasjoner fra antropogen påvirkning. Summen av variasjonen innenfor vedkommende TOV-område er da forhåpentligvis bred nok til også å gi meningsfulle analyser av trender langs deposisjonsgradienten. Prøvetakingsstrategien innen vegetasjonsprogrammet prøver å fange opp denne variasjonen, mens andre delprogrammer (f.eks. jordvann) også bør tilstrebe dette i større grad. Evalueringskomiteen anbefaler at de naturbetingede variasjonene innenfor ett TOV-område klarlegges spesielt godt gjennom tettere prøvetaking i tid og rom, f.eks. gjennom ekstra nøye kartlegging av jord- og vannkjemi, samt årlige registreringer av lav og annen vegetasjon. 4.3 Sammenheng mellom landsdekkende studier og integrert overvåking Konseptet om å kombinere de integrerte intensive studiene i TOV-områdene med ekstensive landsomfattende og regionale kartlegginger er nødvendig når artene som skal undersøkes ikke har bestander som kan tilordnes TOV-områdene (elg, hjort, rådyr, rovfugl og til dels fjellrev, hare, orrgfugl, rype). En mer systematisk sammenstilling av ekstensive og intensive programdeler bør overveies. F.eks. kan det være hensiktsmessig å sammenholde både vegetasjonskartleggingen og jord- og jordvannkartlekkingen i TOV med tilsvarende kartlegginger i overvåkingsprogram for skogskader. 22

18 5. Resultatformidling Delrapportene synes å ha en hensiktsmessig form, bl. a med sammendrag, figur- og tabelltekster på engelsk. Hvor mulig, bør rapporteringen av delundersøkelser på norsk ha en form som gjør overgangen til et publikasjonsmanus lite arbeidskrevende. Alternativt kan manuskripter til tidsskrifter utarbeides direkte, uten at dataene er rapportert på annen måte på forhånd. Slik rapportering av resultater må være hensiktsmessig for et overvåkingsprogram som genererer data om langtransporterte luftforurensninger. Resultatene fra terrestrisk naturovervåking i Norge har imidlertid allmen interesse og det vil oftest vil være hensiktsmessig med en rapporteringsform som gjør dataene tilgjengelig for folk flest. I denne sammenheng bør enkle faktaark brukes i stør/re grad. Samlerapporter å la 1997-rapporten bør i fremtiden lages med 3-5 års mellomrom med henblikk på å sikre integreringen mellom delundersøkelser. For ytterligere formidling av resultatene innen programmet til oppdragsgivere og andre interesserte bør det overveies å avholde årlige TOV-seminarer. Det bør årlig avsettes egne midler til publiseringsarbeide, dels som ledd i en overordnet kvalitetssikring, dels som en stimulans til kontakt med det intenasjonale forskningsmiljø. Dette vil også markere den forskningsmessige verdien som ligger i data som bare fås ved langtidsovervåking. Evalueringskomiteen mener det er DNs ansvar for å sørge for at det avsettes midler til internasjonal publisering av resultater fra programmet. Det er viktig at innsamlede data kan bli gjort tilgjengelig for andre forskere som ikke er direkte tilknyttet programmet. I en slik sammenheng vil det være hensiktsmessig om dataene fra de ulike delprogrammene samles på en standardisert form som øker tilgjengeligheten. Forskningsprosjekter som innebærer ny datainnsamling innen TOV-områdene bør også kunne initieres dersom dette ikke berører de aktivitetene som allrede finnes i området. Tanken om langtransporterte forurensninger som en mulig årsak til negative effekter ligger under hele programmet. Dette gjenspeiles også i bearbeidelsen av data og må slik sett sies å bli omtalt i «tilstrekkelig grad». Med de data som idag foreligger med korte tidsserier og bare et gjentak av vegetasjonsundersøkelser i endel områder, er det bare begrensede muligheter for å se på utviklingen over tid, samt å integrere data fra ulike delprogrammer. Syntese av data fra ulike delprogrammer bør bli en viktigere del av den framtidige rapporteringen fra programmet. 23

19 6. Forskning og metodeutvikling i tilknytning til TOV Undersøkelser av utvikling og dynamikk i terrestrisk miljø er tidligere lite undersøkt i Norge. Det er derfor naturlig at det i denne type overvåking oppstår behov for metodeutvikling og for en fortetting av prøvetakingsfrekvens i en innledende fase av programmet. Det ligger i TOVs natur at forholdet mellom overvåking og forskning bør være nært. Økonomiske begrensninger gjør at dette ikke har vært gjort i nødvendig grad. Hovedfags- og dr.gradsstudenter ved universiteter og høyskoler burde orn mulig utnyttes bedre enn i dag og er trolig den minst kostnadskrevende måten å koble forsknings- og utviklingsaktiviteter til TOV-områdene. Det er svært viktig at tilstrekkelige midler settes av til regelmessig vurdering og analyse av innsamlet data, både innen hvert delprogram og til en integrert vurdering. I denne sammenheng er det viktig at finansieringen av programmet er stabil og langsiktig, da slike oppgaver ofte blir nedprioritert i forhold til selve datainnsamlingen. Internasjonalt samarbeide, kanskje spesielt mot Sverige og Danmark, bør styrkes gjennom utveksling av data, erfaringer og metoder. Et langsiktig perspektiv kunne være samordning av naturovervåkingen i Norden. 24

20 7. Kvalitetssikring Det synes som om kvalitetssikringen i programmet sett under ett er god. På et overordnet nivå har faggruppen for programmet en viktig funksjon både som kvalitetssikrer av arbeidet som gjøres i de ulike delprogrammene og som et rådgivende organ for å korrigere den faglige kursen i programmet. Opprettelsen av en nasjonal miljøprøvebank vil være viktig også for den framtidige kvalitetssikringen i programmet. Behovet for å reanalysere prøver i framtiden, undersøke nye stoffer og parametre på tidligere prøvetatt materiale etc. vil være avgjørende for å sikre god kvalitet og dermed kunne trekke riktige konklusjoner. 25

21 8. Konklusjoner og anbefalinger Igangsetting av et overvåkingsprogram for terrestrisk miljø i Norge har vært nødvendig for å kunne vurdere framtidige endringer i dette miljøet. Dagens program er etter evalueringskomiteens oppfatning et godt utgangspunkt for å nå de målsettingene som er satt og for å dekke de behovene myndighetene har for å kunne forvalte den ressursen et slikt miljø er. Programmet ble startet i en periode hvor konsentrasjonene av langtransporterte luftforurensningene i luft og nedbør var betydelig redusert i forhold til slutten av 1970-tallet da deposisjonen var på sitt høyeste. Sett på denne bakgrunn var initiativet og igangsetting på høy tid. Verdien av TOV går utover sammenhengen mellom atmosfærisk belastning og skade på norsk natur. Programmets oppbygning og resultater gjør det bla. nyttig ved vurdering av alle storskala endringer som skjer i de undersøkte områdene og i norsk natur generelt. Programmet vil dermed også kunne koordineres med det planlagte program for overvåking av biodiversitet. Anbefalingene under er gitt i ikke-prioritert rekkefølge: Målinger av jordvannskjemien må integreres bedre med vegetasjonsdelen i programmet og variasjonen i jordvannkjemi innen 1000m 2 -området må undersøkes. Antall vegetasjonsruter bør eventuelt økes for å inkludere lysimeteranlegg i vegetasjonsovervåkingen. Dersom dette ikke er mulig, bør jordvann-delen vurderes nedlagt. Analyser av nedbør for bestemmelse av klororganiske stoffer og kvikksølv bør gjøres på tre stasjoner langs en forurensningsgradient i Sør-Norge. Disse observasjonene bør koordineres med et opplegg for registrering av klororganisske stoffer i jord på et utvalg av TOV-feltene (3-4 stk.). Skoglige variable bør observeres i nærheten av vegetasjons- og lavflatene med standardmetodikk. Dette arbeidet kan koordineres mot overvåkingsprogram for skogskader. En bedre kvantifisering av beitetrykket fra gnagere, sau og rein bør foretas ved og i direkte tilknytning til vegetasjonsflatene. TOV-områdene bør vegetasjonskartlegges regelmessig og vegetasjonsutviklingen de siste årene kartlegges. Overvåkingen av klororganiske stoffer og kvikksølv i rovfugl bør fortsette og gjerne styrkes, bla. ved orienterende analyser av ikke eller dårlig dekkede persistente stoffer (dioksiner, non-orto PCB, Toksafen m.fl.). Hvis mulig, bør det også foretas blodprøveeller biopsianalyser av klororganiske stoffer i fjellrev, og det samme vurderes gjort i mink og komplettert for oters vedkommende. Det bør vurderes å (1) prøveta områder med lav belastning (1-2 områder) hvert 10de år, mens 1-2 nye områder inkluderes innen gradienten høy-middels belastet i Sør-Norge. Dette er nødvendig for å styrke mulighetene for å nå målsettingen om å påvise effekter av langtransporterte luftforurensninger; (2) gjøre årlige prøvetakinger av lav og annen vegetasjon på minst ett TOV-område for bedre å kunne forstå dynamikken i disse 26

22 systemene; (3) forlenge den lokale gradienten til over tregrensen der hvor dette er mulig. Forholdet mellom forskning og overvåking i TOV må være nært. Det er viktig at det i fremtiden settes av tilstrekkelig med midler både til metodeutvikling, syntese av data og publisering. Det bør opprettes en nasjonal miljøprøvebank som kan lagre relevant materiale fra TOV og andre overvåkingsprogrammer. 27

23 Rapporter utgitt innen Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) * Løbersli, E.M Terrestrisk naturovervåking i Norge. DN-rapport : Fremstad, E. (red.) Terrestrisk naturovervåking. Rapport fra nordisk fagmøte NINA Notat 2: Holten, J.I., Kalas, J.A. & Skogland, T Terrestrisk naturovervåking. Forslag til overvåking av vegetasjon og fauna. NINA Oppdragsmelding 24: Heggberget, T. M. & Langvatn, R Terrestrisk naturovervåking. Bruk av fallvilt i miljøprøvebank. NINA Oppdragsmelding nr. 28: Alterskjær,K., Flatberg, K.I., Fremstad, E., Kvam, T. & Solem, J.O Terrestrisk naturovervåking. Etablering og drift av en miljøprøvebank. NINA Oppdragsmelding 25: Sandvik, J. & Axelsen, T Bestandsovervåking av trekkfugl ved fangst og trekktellinger. Belyst ved materiale innsamlet ved Jomfruland Fuglestasjon og Mølen Ornitologiske Stasjon. Naturundersøkelser A.S., (stensil): Nygård, T Rovfugl som indikatorer på forurensning i Norge. Et forslag til landsomfattende overvåking. NINA Utredning 21: Kalas, J.A., Fiske, P. & Pedersen, H.C Terrestrisk naturovervåking. Landsomfattende kartlegging av miljøgiftbelastninger i dyr. NINA Oppdragsmelding 37: Hilmo, O Terrestrisk naturovervåking. Lavkartlegging i Børgefjell DN-notat : Nybø, S Terrestrisk naturovervåking. Tungmetaller og aluminium i pattedyr og fugl. DN-notat : Hilmo, O. & Wang, R Terrestrisk naturovervåking. Lavkartlegging i Solhomfjell DN-notat : Johnsen, P Maur i skogovervåking: Økologi og metoder. Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen, (stensil): Bruteig, I.E Terrestrisk naturovervåking. Landsomfattande lavkartlegging på furu DN-notat : Frogner, T Terrestrisk naturovervåking (TOV). Jordforsuringsstatus Norsk Institutt for Skogforskning (stensil): l Jensen, A Terrestrisk naturovervåking (TOV). Jordovervåking i Solhomfjell og Børgefjell Norsk institutt for skogforskning (stensil):

24 15. Brattbakk, L, Høyland, K., Halvorsen Økland, R., Wilmann, B. & Engen, S Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsovervåking 1990 i Børgefjell og Solhomfjell. NINA Oppdragsmelding 91: Frisvoll, A. A Terrestrisk naturovervåking. Nitrogen i mose fra Agder og Trøndelag. NINA Oppdragsmelding 80: Strand, O. & Skogland, T Terrestrisk naturovervåking. Metodeutvikling for overvåking av fjellrev, (stensil). 18. Spidsø, T.K. & Pedersen, H.C Bestands- og reproduksjonsovervåking av hare. NINA Oppdragsmelding 62: Bruteig, LE Landsomfattande kartlegging av epifyttisk lav på furu, Manual. Universitetet i Trondheim, AVH, Botanisk institutt, (stensil): Kalas, J.A., Framstad, E., Fiske, P., Nygård, T. & Pedersen, H.C Terrestrisk naturovervåking. Smågnagere og fugl i Børgefjell og Solhomfjell, NINA Oppdragsmelding 85: Løken, A Terrestrisk naturovervåking. Moser- en kjemisk analyse. Universitetet i Trondheim, inst. for org. kjemi, NTH og botanisk avd. Vitenskapsmuseet, (stensil). 22. Joranger, E. & Røyset, O Program for terrestrisk naturovervåking. Overvåking av nedbør og nedbørkjemi i referanseområder Børgefjell og Solhomfjell Norsk institutt for luftforskning, NILU OR 31/91: Kvamme, H Rapport for forprosjekt "Undersøkelse av stammelav på fjellbjørk". Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, (stensil). 24. Kalas, J.A., Framstad, E., Fiske, P., Nygård, T. & Pedersen, H.C Terrestrisk naturovervåking. Metodemanual, smågnagere og fugl. NINA Oppdragsmelding 75: Fremstad, E Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsovervåking NINA Oppdragsmelding 42: Fremstad, E Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsovervåking NINA Oppdragsmelding 83: Økland, R.H. & Eilertsen, O Vegetation-environment relationships of boreal coniferous forest in the Solhomfjell area, Gjerstad, S Norway. Sommerfeltia, 16: l Oslo. 28. Skaare, J.U. & Føreid, S Terrestrisk naturovervåking. Organiske miljøgifter i hare og orrfugl. Fellesavdelingen for farmakologi og toksikologi, Veterinærinstituttet/Norges veterinærhøgskole, (stensil): l *. Nybø, S Terrestrisk naturovervåkingsprogram. Sammendrag av resultater fra DN-rapport :

25 29. Jensen, A Terrestrisk naturovervåking. Overvåking av jord og jordvann Rapp. Skogforsk 9/92: Joranger, E. & Røyset, O Program for terrestrisk naturovervåking. Overvåking av nedbørkjemi i Børgefjell, Solhomfjell, Lund og Åmotsdalen Norsk institutt for luftforskning, NILU OR: 58/92: Hilmo, O. & Wang, R Terrestrisk naturovervåking. Lavkartlegging i Åmotsdalen og Lund DN-notat : Kalas, J.A., Framstad, E., Nygård, T. & Pedersen, H.C Terrestrisk naturovervåking. Smågnagere og fugl i Børgefjell, Åmotsdalen, Solhomfjell og Lund, ; NINA Oppdragsmelding 132: t 33. Brattbakk, L, Gaare, E., Fremstad Hansen, K. & Wilmann, B Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsovervåking i Åmotsdalen og Lund NINA Oppdragsmelding 131: Bruteig, LE. & Øien, D-I Terrestrisk naturovervåking. Landsomfattende kartlegging av epifyttisk lav på fjellbjørk. Manual. ALLFORSK, Universitetet i Trondheim, (stensil): Wegener, C., Hansen, M. & Bryhn Jacobsen, L Vegetasjonsovervåking på Svalbard Effekter av reinbeite ved Kongsfjorden, Svalbard. Norsk Polarinstitutt. Meddelelser nr. 121: Kalas, J.A. & Lierhagen, S Terrestrisk naturovervåking. Metallbelastninger i lever fra hare, orrfugl og lirype i Norge. NINA Oppdragsmelding 137: Fremstad, E Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsovervåking NINA Oppdragsmelding 148: Hilmo, O., Bruteig, LE. & Wang, R Terrestrisk naturovervåking. Lavkartlegging i Møsvatn-Austfjell ALLFORSK, AVH: Brattbakk, I Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsovervåking i Møsvatn- Austfjell. NINA Oppdragsmelding 209: Kalas, J.A. & Framstad, E Terrestrisk naturovervåking. Smågnagere, fugl og næringskjedestudier i Børgefjell, Åmotsdalen, Møsvatn-Austfjell, Lund og Solhomfjell, NINA Oppdragsmelding 221: Nygård, T., Jordhøy, P. & Skaare, J.U Terrestrisk naturovervåking. Landsomfattende kartlegging av miljøgifter i dvergfalk. NINA Oppdragsmelding 232: Tørseth, K. & Røyset, O Terrestrisk naturovervåking. Overvåking av nedbørkjemi i Ualand, Solhomfjell, Møsvatn, Åmotsdalen og Børgefjell, Norsk institutt for luftforskning, NILU OR 13/93:

26 43. Jensen, A. & Frogner, T Terrestrisk naturovervåking. Overvåking av jord og jordvann Rapp. Skogforsk 12/93: Gaare, E Terrestrisk naturovervåking. Radiocesium-målinger i planter, vegetasjon og rein fra Børgefjell, Dovre-Rondane og Møsvatn-Austfjell NINA Oppdragsmelding 230: 45. Hannisdal, A. & Myklebust, I Terrestrisk naturovervåking. Sammendrag av resultater fra DN-rapport : Bruteig, LE Terrestrisk naturovervåking. Epifyttisk lav på bjørk - landsomfattande kartlegging ALLFORSK, Universitetet i Trondheim: Kalas, J.A. & Myklebust, I Akkumulering av metaller i hjortedyr. NINA Utredning 58: Økland, R.H Reanalyse av permanente prøveflater i granskog i referanseområdet Solhomfjell, DN-utredning : Tørseth, K. & Røstad, A Overvåking av nedbørkjemi i tilknytning til feltforskningsområdene, Norsk institutt for luftforskning, NILU OR 25/94: Nygård, T., Jordhøy, P. & Skaare, J.U Terrestrisk naturovervåking. Miljøgifter i dvergfalk i Norge. NINA Forskningsrapport 56: Eilertsen, O. & Often, A Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsøkologiske undersøkelser av boreal bjørkeskog i Gutulia nasjonalpark. NINA Oppdragsmelding 285: Eilertsen, O. & Brattbakk, I Terrestrisk naturovervåking. Vegetasjonsøkologiske undersøkelser av boreal bjørkeskog i Øvre Dividal nasjonalpark. NINA Oppdragsmelding 286: Kalas, J.A., Framstad, E., Pedersen, H.C. & Strand, O Terrestrisk naturovervåking. Fjellrev, hare, smågnagere, fugl og næringskjedestudier i TOVområdene, NINA Oppdragsmelding 296: Wang, R. & Bruteig, LE Terrestrisk naturovervåking. Lavkartlegging i Gutulia og Dividal. ALLFORSK Rapport 1: Gaare, E Overvåking av 137 Cs i TOV-områdene Dividal, Børgefjell, Dovre/Rondane, Gutulia og Solhomfjell sommeren NINA Oppdragsmelding 300: Berg, LA Terrestrisk naturovervåking. Overvåking av jord og jordvann Rapp. Skogforsk 17/94: Jacobsen, L.B Reanalyse av permanente prøveflater i overvåkingsområdet ved Kongsfjorden, Svalbard Norsk Polarinstitutt. Rapport nr 87: