Plan for stigar og løyper i Hjartdal kommune. 2. gongs høyring.

Transkript

1 Plan for stigar og løyper i Hjartdal kommune. 2. gongs høyring. Høyringsfrist: 7. august. Kommunestyret endra i møte status for stig- og løypeplan til ein temaplan, med unntak av området Tuddal, der kart m/ tilhøyrande bestemmelsar får juridisk verknad. Alle sommarstigar i innmark ligg som informasjon i kartet, og har ingen juridisk verknad, heller ikkje i Tuddal. Skiløype, T15, langs Sjåvatnet endra til T17, eksisterande løyper. T16 gjeld heile Gaustaløypetrasèen. For området Kovstul vil forslag til nye traséar i kartet bare markere framtidig korridor for traséar. Endeleg avklaring vil finne stad når hytteforeningen, løypelaget og grunneigarar finn ei god løysing. På bakgrunn av høyringsuttalene er det ikkje funne grunnlag for å innarbeide snøskuterløyper. Viser til saksutgreiinga i kommunestyresaka, 048/15, for bakgrunnen for endra status. Nye forslag i 1. høyringsrunde. Forslag til nye traseár i 1. høyring, er ikkje lagt inn i kartet enno. Desse sendast berørte grunneigarar og lag for GPS-merking og dokumentasjon av avtaler mellom lag og grunneigar. Høyringsuttalene finn de på kommunen sine nettsider. Forslaga er kort omtalt under: 1. Traséar i Røyslia, Hegning, Nøttingen, Bitringsnatten, Sollia/Landsverk ligg i kartet som før, og markerar ein framtidig korridor (T24). Endeleg trasé ikkje avklart. Nye forslag blir oversendt Tuddal løypelag for avklaring. Skiløype langs veg (T25), grunneigarar foreslår omlegging. 2. Det blir arbeidd med noko omlegging (T17) på Russmarken, etter innspel frå grunneigar og løypelag. 3. Innspel som gjeld turstig rundt Langetjønn i Tuddal blir lagt inn i endeleg kart. Denne ligg i vedteken reguleringsplan. Ny skiløype knytt til T17 og T21 i området Langetjønn er foreløpig avklart med Tuddal løypelag. 4. Det blir arbeidd vidare med å finne løypetraséar langs vegar der det er brøyta veg/transportveg. Raudebergvegen (T 26) skal endre status til transportveg, er ikkje merka som skiløype i dag. 5. Innspel frå Flugonfjell hytteforening om nye sløyfer på Flugonfjell er ikkje avklart enno. For informasjon om dette viser vi til uttala frå Flugonfjell hytteforening, som kom i 1. høyring, og som ligg ute på nettsidene med kartskisse vedlagt. 6. Nye forslag i Hjartdal sendast Hjartdal IL til vurdering og kartfesting. H16 får status som i dag. 7. B4 og B10 blir sendt til vurdering i Verneområdetstyret for Brattefjell-Vineggen. Høyringsperioden er 15. juni til 7. august Endeleg behandling i kommunestyret vil skje i møte 9.september Vi bed om at de viser til TILTAKSNUMMER ved uttale, som gjeld traséar i kartet.

2 2 Planomtale Plan for stigar og løyper i Hjartdal kommune Temaplan 2. gongs høyring

3 3 Innhald Plan for stigar og løyper i Hjartdal kommune. 2. gongs høyring Høyringsfrist: 7. august Nye forslag i 1. høyringsrunde... 1 Forord... 5 Innleiing... 5 Kommunedelplanen temaplan... 5 Overordna føringer for planarbeidet... 5 Mål og strategier... 6 Hovudmål... 6 Delmål... 7 Strategiar... 7 Satsingsområde... 7 Avgrensing av planområdet... 7 Snøskuterløyper for fritidskøyring... 8 Overordna føringar... 8 Retten til fri ferdsle og avgrensingar... 8 Ferdsle i innmark... 9 Omsyn og plikter... 9 Planløysing... 9 Inndeling av turtraséar etter funksjon... 9 Kvalitet i løypenettet Oversikt over turtraséar Tabell 1. Vinterløyper Opparbeidingsgrad turveg, turløyper/turstigar Sikre framføring Manglande samtykke frå grunneigar Sommarstigar Skilt merking Nye planlagt rydda/merka sommarstigar

4 4 Parkering Traktorvegar /Sykkel Ridning Parkering for dagsutfart Tilhøvet til løypesystemet i Notodden,Tinn, Vinje og Seljord Konsekvensar for friluftsliv Konsekvensar for natur og miljø Konklusjon frå Faun naturforvaltning Tabell 1. Samla skjønnsmessig vurdering av dei ulike løypealternativa Løype Område Naturmangfald Konsekvens Skilting og informasjon Terrengslitasje Kulturmiljø Risko og Sårbarhet... 18

5 5 Forord Bakgrunnen for at Hjartdal kommune har vedteke å lage ein stig- og løypeplan, er behovet for heilskapleg og oppdatert oversikt over eksisterande og framtidig tilrettelegging av stig- og løypenettet i Hjartdal kommune. Reiseliv og tradisjonelt friluftsliv er eit satsingsområde for kommunen. Fjella i Hjartdal er eit viktig område for rekreasjon og friluftsliv. I nokre område er det ikkje ønskeleg å legge til rette for auka ferdsle. Etter kvart som nye utbyggingsområde er teke i bruk, er det større behov for godt tilrettelagt og samordna stig- og løypenett, sommar som vinter. Spesielt gjeld dette i nærområda til dei store hytteutbyggingane. Tilrettelegging for variert bruk av naturen for flest muleg heile året, er eit arbeid for folkehelse og trivsel. Ikkje minst gjeld dette innbyggarane i kommunen. Det er viktig å kartlegge og utvikle område med ulik grad av universell utforming, slik at det blir muleg for alle å kunne glede seg over gode naturopplevingar. Hjartdal, Tinn og Vinje har fått midlar frå Telemark fylkeskommune til å sjå på aktuelle sykkeltraséar på tvers av kommunegrensene. Det er behov for at viktige turkorridorar blir sikra, slik at vi får eit samanhengande stig- og løypenett i utfartsområda. Talet på parkeringsplassar for dagsturistar er mangelfull ved fleire utfartsløyper, og kommunestyret har vedteke at parkeringsproblematikken skal sjåast i samanheng med utarbeiding av kommunedelplanen for stigar og løyper. Drift og utvikling av stig- og løypenettet, med nødvendig kvalitet og standard, er avgjerande for å kunne gje gjester, tilreisande og fastbuande eit godt tilbod. Kommunedelplanen for stigar og løyper vil legge grunnlag for å utarbeide vedtekter for finansiering av vedlikehald og drift av stig- og løypesystemet. Denne kommunedelplanen skal også avklare om det er vilje til å inngå avtaler om å etablere traséar for snøskuterløyper for fritidskøyring. Innleiing Kommunedelplanen temaplan Kommunestyret vedtok i møte 3.6., ut frå ei totalvurdering, å endre planstatus til temaplan utan juridisk binding. Kart og tilhøyrande bestemmelsar for område Tuddal, vil framleis ha status som kommunedelplan med juridisk binding etter plan- og bygningslova kapittel 11. Retningsliner og pålegg frå nasjonale og regionale styresmakter er lagt til grunn ved utarbeiding av planen. Ein kommunedelplan etter pbl 11 sikrar både grunneigarar og løypelag forutsigbarhet når det gjeld trasear og avklaring om omfanget av oppkøyrde skiløyper. Det gjer også at kommunen får ei meir aktiv rolle, i og med at det må søkast om nye traséar. Planarbeidet er vurdert etter bestemmelsane om konsekvensutgreiing. Det er konkludert med at planen som heilskap ikkje er omfatta av kravet til konsekvensutgreiing, jf plan- og bygningslova 4-2 og forskrift om konsekvensutgreiingar. Faun naturforvaltning har utgreidd konsekvensar for nye forslag til traséar, B4, H16, T20, T21 og T22. Overordna føringer for planarbeidet Nasjonale rammer:

6 6 - Plan- og bygningslova - Naturmangfaldlova - Friluftslova - Kulturminnelova - Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging - Forskrift om verneplan for skog - Diskriminerings- og tilgjengelighetslova Regionale og kommunale rammer: - Regional plan for reiseliv og opplevingar - Regional folkehelsestrategi - Strategisk næringsplan for Telemark - VandreTelemark - Forskrift for landskapsvernområdet Brattefjell-Vindeggen - Forvaltningsplan for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde - Kommunedelplan for idrett og friluftsliv i Hjartdal (planprogram) - Kommuneplan I arbeidet med kartgrunnlaget er det teke utgangspunkt i eksisterande turkart som dekker Hjartdal: Sauland (2009), Hjartdalsfjella (2010), Gaustatoppen (2012), Lifjell (2013) og Rjukan vest-møsvatn (2010). Kommunedelplanen for stigar og løyper viser eksisterande og evt framtidige trasear, med bakgrunn i følgande: - Sommar- og vinterløyper, evt i kombinasjon. - Vurdering av sykkeltrasear. - Vurdering av snøskutertrasear. - Vegar for ridning. - Mulege område for universell utforming. - Muleg utviding/nye parkeringsplassar for dagsturistar ved utfartsløyper. - Behov for tilrettelegging for aktivitet i elver og vatn. Det blir lagt opp til at nye traséar blir avklart i planprosessen. Det betyr at traséane i planen kan opparbeidast direkte etter komunedelplanen utan ytterlegare plankrav, der det er samtykke frå grunneigar. Der opparbeiding krev terrenginngrep utover kvisting og rydding, må tiltaket avklarast etter kulturminnelova, før det blir gjeve byggeløyve etter plan og bygningslova 20-1 eller Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv. Direktoratet for naturforvaltning (Håndbok nr ): Alle hensyn og tilpasninger som må gjøres for at tilretteleggingstiltak for friluftsliv skal bidra til å ivareta opplevelseskvaliteter, føre til minst mulig miljøbelastning og ikke føre til unødige inngrep i naturmiljøet og kulturlandskapet. Hindre at fysisk tilrettelegging og aktivitet forringer naturopplevelsen og fører til unødig slitasje og forstyrrelser på planteliv, dyreliv og kulturminner. I samband med politisk behandling av planforslaget, vil Kommunestyret også behandle framlegg til vedtekter for eit kommunalt løypefond. Mål og strategier Hovudmål Følgande hovudmål gjeld for stig- og løypeplan i Hjartdal

7 7 - Hjartdal skal vere ein attraktiv destinasjon (kommune) for friluftsliv heile året. - Hjartdal skal vere ein destinasjon for langrenn/bortoverski Delmål - Legge til rette for eit løypenett som tek vare på miljøet. - Legge til rette for at flest muleg skal få nyte friluftslivet ut frå sine føresetnader. - Legge til rette for eit forutsigbart stig- og løypenett - Ta omsyn til estetikk og landskap. Strategiar - Langsiktig perspektiv på tilrettelegging, drift og vedlikehald. - Sommar- og vinterløyper bør i størst muleg grad leggast i same trasé. - Folkehelseperspektivet og lett adgang til aktivt friluftsliv. - Legge til rette for mest muleg samanhengande løype- og stignett. - Mest muleg felles merking i tråd med nasjonal merkehåndbok. - Avklare standard og kvalitet på turstigar, skiløyper og sykkelstigar. - Opparbeidingsgrad bør dekke ulike behov. o Sykkelstigar o Skiløyper o Turstigar o Merking og skiltning o Sikre gjennomgåande traséar o Miljøomsyn, omsyn til kulturminner, naturmiljø o Ansvar vedlikehald o Kulturminne og kulturmiljø o Snøskuterløyper for fritidskøyring Satsingsområde 1. Nærområda til hyttefelt, slik at besøkande får gode friluftsopplevingar. Det er behov for høg grad av tilrettelegging for å kanalisere ferdsle og unngå slitasje på naturen. 2. Sikre turtraséar mellom hytteområde. 3. Sikre adgang til fjellområda. 4. Viktige fjelløypenett som bind saman løyper også over kommunegrensene. 5. Rundløyper. 6. Folkehelse og friluftsliv. Avgrensing av planområdet Kommunedelplanen legg bare fast arealbruk for stig- og løypesystemet i område Tuddal. For anna areal gjeld arealdelen i kommuneplanen og godkjente reguleringsplanar. I planen blir det vist traséar for stigar og løyper, friluftskorridorar og traséar i fjellet. Idrettsanlegg i sentrumsnære område er ikkje med, med unntak av lysløyper, som er turtrasé sommarstid. Temaplanen vil likvevel vere retningsgjevande for kommunen si tilrettelegging i saker, som vedkjem stig- og løypenettet.

8 8 Snøskuterløyper for fritidskøyring Ut i fra prinsippet om råderett over eigen eigedom har grunneigar rett til å nekte slike løyper over sin eigedom. Det er etter 1. høyringsrunde ikkje funne grunnlag for å innarbeide løyper for snøskuterkøyring til fritidsbruk i denne stig- og løypeplan. Overordna føringar I arealdelen i kommuneplanen ligg dei overordna føringane for kommunedelplan for stigar og løyper. Kommunedelplanen samordnar nasjonale, regionale og lokale omsyn i området. Verneområdet for Brattefjell-Vindeggen ligg i tilknytning til planområdet, og verneforskriftene for området vil gjelde. I formålet med landskapsvernområdet er det generelt lagt vekt på: Ta vare på eit vakkert og eigenarta naturlandskap, med urørt høgfjell og fjellskogområde. Ta vare på det biologiske mangfaldet i området, med villreinstamme og rikt plante- og dyreliv. Ta vare på verdifulle kulturlandskap og kulturminne. Når det gjeld dispensasjonssaker, kan det generelt seiast at styret har som formål å ikkje gje dispensasjonar, som går ut over dei nemnde verneformåla. I samband med menneskeleg aktivitet er det derfor viktig å sikre at tiltaket ikkje fører til ei auke i den samla belastninga. Det er vel hovedgrunnen til at forvaltningsplanen seier at det ikkje skal etablerast nye stigar/løyper i vernesona, som er den mest sårbare, iflg. områdeforvaltar. Forslag til nye løyper i verneområdet blir derfor sendt verneområdestyret til vurdering. Retten til fri ferdsle og avgrensingar Retten til fri ferdsle og opphald i naturen, allemannsretten, er heimla i friluftslova. Friluftslova gjev tilgang til å halde i hevd gamle stigar og ferdsleårer for ålmenta. Den frie ferdsla er lovfest gjennom Friluftsloven fra Det er i utgangspunktet fri ferdsle i utmark, mens den er meir avgrensa i innmark. Grunnprinsippa ved denne allemannsretten er at ferdsla ikkje skal føre til "utilbørlig skade for eier eller bruker og ikke være til utilbørlig plage for privatlivets fred". Spesielt i høgfjellet er naturen ekstra sårbar for menneskeleg ferdsle og påverknad. Vidare seier Friluftslovens 15 at det kan leggast reguleringar på ferdsle, som er til ulempe for dyreog plantelivet. Kommunestyret gjer slike vedtak, med samtykke frå grunneigar. Vedtaket skal stadfestast av fylkesmannen. Viltloven inneheld også bestemmelsar som kan brukast for å verne dyrelivet. Den frie ferdsleretten inneber ikkje at ein kan tilrettelegge for nye stigar og løyper utan tillatelse frå grunneigar. Om det ikkje blir inngått skriftleg avtale, krevst det i regelen i alle fall muntleg samtykke frå grunneigar, før ein startar opp med det fysiske tilretteleggingsarbeidet. Tillatelse kan også oppnåast ved bruk av friluftsloven 35, eller ved bruk av den adgangen plan- og bygningslova gjev til arealreguleringar. Det skal vere eit mål å kome til semje om traséval og opparbeidingsgrad. Frivillige avtaler blir lagt til grunn for løypenettet, der kommunestyret ikkje vedtek noko anna.

9 9 Ferdsle i innmark Reglane om ferdsle i innmark er strengare enn i utmark. I innmark kjem interessene til grunneigarane mykje sterkare inn. Derfor kan vi normalt ikkje ferdast på snøfri innmark i tidsrommet frå 30. april til 14. oktober. Grunneigar kan også forby ferdsle over hage, plantefelt, haustsådd åker og attlegg når marka er frosen eller snølagt, så lenge ferdsla kan føre til nevneverdig skade. Den alminnelege ferdsleretten etter friluftslova omfattar ikkje bruk av motorkjøretøy på framand eigedom. Grunneigar kan derfor nekte all slik ferdsle på sin eigedom. I tillegg gjeld reglane om motorisert ferdsle i utmark, der heller ikkje grunneigar kan ferdast utan at det er i samband med utøving av landbruksnæring. Grunneigar har etter lova rett til å vise bort folk, som opptrer omsynslaust, eller ved aktlaus atferd utsett eigedommen, eller dei som har berettiga interesser, for skade eller ulempe. Det er også lagt ein del restriksjonar på grunneigar, ved at han ikkje, ved såkalla sjikanøse stengsler, kan legge hindringar i vegen for lovleg ferdsle. Utan særskilt heimel kan det heller ikkje bli sett opp skilt, eller på annan måte kunngjort at det er forbode å ferdast eller bade på område, der det er allmenn ferdslerett. Omsyn og plikter Allemannsretten/friluftslova gjev rett til å ferdast fritt også med sykkel på vegar og stigar i utmark. Men lova medfører også plikter for alle som er ute i naturen. Bl.a. skal du alltid, enten du ferdast gjennom innmark eller utmark, late att grinder og ta omsyn til dyr på beite. Du pliktar også å rydde opp etter deg på raste- og/eller teltplassen, og du har heller ikkje lov til å slå deg ned for å overnatte nærare enn 150 m. frå hus. Ved telting gjeld i tillegg den såkalla 2-døgnsregelen, som er nedfelt i 9 tredje ledd. Her går det fram at telting (eller anna opphald) er tillate i utmark i opptil 2 døgn utan at det er nødvendig å innhente samtykke frå grunneigar eller brukar. Det er ikkje tillate å flytte teltet eit kort stykke unna på same eigedom, utan å innhente samtykke. Etter 2 døgn må teltet flyttast vekk fra området. Etter 10 i friluftsloven skal du også ha tillatelse frå grunneigar til organisert ferdsle, dersom dette kan føre med seg nemneverdig skade eller ulempe for grunneigar eller brukar. Dei konkrete krava til god ferdsle samsvarar med høfleg framferd og sunn fornuft. Viktige eksempel på omsyn er: - Ta avfall med deg dit det skal ikkje legg att søppel etter deg. - Skogplanter, ungskog og trær må ikkje utsettast for skade med bevisst, aktivt forsett. - Ikkje forstyrr dyr og fugl med forsett, særleg yngletida krev aktsemd. - Svaberg skal ikkje øydeleggast ved bålbrenning eller bruk av grill. - Sykling og riding krev særleg aktsemd, for å unngå ulemper eller skader. - Musikkanlegg m.v. må ikkje støye til openbar ulempe eller fortrengsel for andre. - Gjerdegrinder latast att, slik at ikkje dyr på beite kan rømme eller bli skada. - Hund skal haldast under kontroll, og reglane om båndtvang skal overhaldast, slik at folk, husdyr og vilt kan ferdast trygt for laushundar. Planløysing Temaplanen, og kart med tilhøyrande bestemmelsar for område Tuddal, bygger på mål, strategiar og satsingsområde som er beskrive i planen. Inndeling av turtraséar etter funksjon - Turstigar sommar

10 10 - Skiløyper - Ferdslevegar - Sykkeltraséar Det har så langt ikkje kome innspel på aktivitet i vatn eller ridevegar Traséar for skiløyper og turstigar er synt i kartet med bokstav slik: Bondal (B), Tuddal (T), Sauland (S), Hjartdal (H) Følgande kategoriar er med: o Skiløyper preparert o Skiløyper planlagt o Sommarløype, merka o Sommarløype, planlagt merka o Ferdsleveg, ikkje planlagt merka o Ferdsleveg, planlagt merka o Traséar for både sommar og vinterbruk Kvalitet i løypenettet Etter 1. høyring er det konkludert med at det er dagens standard i skiløypenettet er tilfredsstillande, med få unntak. Dagens standard er derfor lagt til grunn. Dei enkelte avtalene mellom løypelag/ansvarlege lag og grunneigar vil avgjere om det er område som vil få auka opparbeidingsgrad. Vinterløyper og sommarløyper har ulik farge i symbolbruken i kartet. Vinterløyper Planen skil ikkje mellom hovudløyper og tilførselsløyper. Planen definerer ikkje kva høg opparbeidingsgrad inneber. Dette kan vere aktuelt å kome tilbake til i seinare revisjonar av planen. Innanfor regulerte område skal det vere planskilt ved krysning av vegar. Løyper som vil føre til mindre bilbruk, mindre behov for parkering og trafikksikring vil ha høg prioritet. Ved kryssing av fylkesveg, må det sikrast frisiktssone i tråd med gjeldande retningsliner. Sidan mange av løypene ligg i høgfjellet, må vi rekne med at uvær gjer at løypene ikkje blir køyrt opp i tråd med generell standard til eikvar tid. God informasjon om dette vil gjere at fleire har forståing for utfordringane, som følgjer med løypekøyring i høgfjellet. Løypelaga har ansvar for god informasjon. Ved etablering av nye løyper i planperioden, skal det sendast GPS-spor og kart med innteikna trasé til kommunen. Sommarstigar Traséar for sommarstigar blir teikna inn i kartet med dagens standard. Det er eit mål å tilrettelegge slik at terrengslitasjen blir minst muleg. Skiløyper og stigar for kombinert sommar- og vinterbruk Traséar for kombinert bruk kan tilretteleggast etter kriteria for løyper og sommarstigar over.

11 11 Oversikt over turtraséar. I tabell 1 er det gjeve ein oversikt over nokre skiløypetraséar, som er lagt inn kartet etter innkomne forslag og situasjonen i dag. Eksisterande løypenett ligg i kartet. Alle løypene med tiltak B, H og S ligg i område med planstatus Temaplan utan juridisk binding. Løypene med tiltak T ligg i område der kartet m/bestemmelsar vil få juridisk binding. Merka/planlagt merka sommarstigar i innmark er lagt som informasjon i kartet for heile kommunen. Tabell 1. Vinterløyper Trasé Status Funksjon Endring mot dagens situasjon B4 Forlenge eksisterande løypenett. Løype om Lauvhøvda, Heddersvatn til Måråstuldalen og Brenneroi. Forslag til ny trasé. Må vurderast av Verneområdestyret i Brattefjell-Vindeggen. B10 Forslag om ny skislype, i verneområde. Uavklart. Våtjønn-Vrangetjønn- Brenneroi. T17 Uavklart Forslag til nye sløyfer på Flugonfjell. Må vurderast i Verneområdestyret for Brattefjell/Vindeggen. Nye løyper med dobbelt skispor og trasé for skøyting. Viser til uttale frå Flugonfjell hytteforening. T20 Går ut Skitnetjønn-Kåloset Forslag til skiløype går ut T21/T23 Avklart Nybru-Langetjønn Planlagt skiløype og omlegging Russmarken. T22 Går ut Kråkenes-Tindultjønn- Bunuten - inn på Gaustablikkløypa. T24/T25 Uavklart Nye løypetraséar i regulerte hyttefelt og langs veg. T16 Tiltaksnummer T16. Avklart i høve dagens standard. Gaustaløypa, Gaustaråen- Hovdemarken, vidare mot Flugonfjell. Går ut. S11 Eksisterande trasé Vinterløype i Slettefjell Kan bli endringar. H16 Som i dag Løyper rundt Breivatn Ingen endring. Vil avklare adkomst til løypenettet gjennom hyttefelt og tilkomst langs vegen til Tuddal høyfjellshotell. Vil bare markere korridor, trengs meir arbeid før endeleg trasé blir bestemt. Følgjer dagens trasé.

12 12 Kartutsnitt skiløype v/kovstulvatnet, Tuddal (T25), der grunneigarane bed om at løypa blir lagt på oversida av vegen til hotellet. I dag går den på nedsida av denne vegen. Opparbeidingsgrad turveg, turløyper/turstigar Det må påreknast ei unøyaktig innmåling i kartet på +-20 meter. Arealet for traséar bør dekke areal for nødvendig tilpassing av traséar, nødvendige utvidingar i skarpe svingar og bratt terreng for skiløyper mv. Traséen omfattar ikkje evt buffersone mot areal for ny bebyggelse. Det må takast ivare i arealdelen i kommuneplanen og reguleringsplaner for utbyggingsområde. Ved alle tiltak i terrenget skal det umiddelbart ryddast opp, og vegetasjon skal såast til med stadeigen vegetasjon. Det blir ikkje teke stilling til bæreevne eller opparbeidingsgrad i traséane, da dagens standard er lagt til grunn. For turløyper og stigar vil det bare gjerast nødvendig opparbeiding for å tilpasse til terrengforhold, og om det er skiløype, turstig eller kombinerte løypetraséar. Det viktigaste vil vere å sikre nødvendig grunnpreparering for køyring med løype-/tråkkemaskin vinterstid, og tilrettelegging av turstigar og andre parti der det er vanskeleg å kome fram. Sikre framføring Omtale av dei områda, der ansvarlege for løyper har bede kommunen bidra til å avklare usemje om framføring av opparbeidde og merka vinter-/sommarløyper, er lagt inn i tabellen under. Tabell 2. Etter 1. høyringsrunde er stoda slik: Haugestul- Grimestul T16 Preparert vinterløype Grimestul T16 Preparert vinterløype Breivatn-Kovvatn. Sommarstig H23 Grunneigar har alltid gjeve tillatelse til å køyre opp traséen med snøskuter, dobbel breidde. Dette kan, iflg. grunneigar, halde fram. Merk tiltaksnummer her er T16 Gaustaløypa. Det er funne løysing saman med grunneigar, som framleis ønsker at løypa skal gå over stulen. Merk tiltaksnummer her skal vere T16 Gaustaløypa. Notodden Turlag legg denne på is på grunn av motstand frå grunneigarar. Stigen blir lagt inn som Ferdsleveg, ikkje merka.

13 13 T26 I dag er dette transportveg (Raudbergvegen), som løypelaget køyrer inn på løypa på, og som grunneigarar brukar som transportveg med snøskuter. Her bør det søkast å finne alternativ trasé for skiløype pga trafikkfare. Merkast ikkje som skiløype i dag, men blir nytta som det. Manglande samtykke frå grunneigar For å kunne gjennomføre utvikling og drift av tur- og løypetraséane krev det samtykke frå grunneigar. Når forhandlingar ikkje fører fram, og traséen er ein viktig del av samanhengande løypenett og adkomst til fjellet, eller samfunnsinteresser blir vurdert som viktige, vil vedteken kommunedelplan, etter pbl 11, gje heimel for arealdisponering. Forhandlingar skal da vere gjennomført med sikte på å få til frivillig ordning. Løypelaga er ansvarlege for dette. Kommunen er innstilt på å bidra i prosessar, der forhandlingar ikkje har ført fram. Sommarstigar Gjennom fleire år har gamle vegar og stigar i Hjartdal kommune blitt merka og skilta. Fleire av desse går i kulturlandskap med stor opplevingsverdi. Stigar og vegfár var viktige bindeledd mellom bygdelag, og det er knytt mykje verdifull historie til desse, som det er viktig å ta vare på. Den beste metoden for dette er ofte at stigane blir rydda og bruka, dels som friluftverdi, men og som kunnskapsbase bl.a. i undervisning. Kulturlandskapssenteret i Hjartdal har utvikla undervisningsopplegg og guida turar, som dei tilbyr grupper, både vaksne og barn. Mange av dei nye stigane i Hjartdal kan utgjere eit stignett, som kan bidra til spennande gamal kunnskap blir tatt vare på og utvikla, slik at dagens turistar og fastbuande kan få ei autentisk oppleving av arbeidet som ligg bak det å ta vare på viktige kulturlandskap, og kva som skal til for å halde det i hevd. Hjartdal historielag, Hjartdal IL, Kulturlandskapssenteret, Notodden Turlag og Stiggruppa og helselaget i Tuddal har også gjort eit verdifullt arbeid med rydding og merking av gamle stigar, buferdsvegar og gamle vegar.

14 14 Merka stigar med eigarskap og definert vedlikehaldsansvar vil bli lagt inn i kartet. Nye stigar, som er planlagt merka, skal som hovudregel merkast etter Norsk fjellturismestandard, den standarden Norsk Turistforening brukar. Skilt merking Merking i tråd med merkehåndboka til Innovativ fjellturisme er eit krav for å få tilskot til merking av stigar frå det offentlege. Enkelte kulturstigar kan ha eigen informasjon, men estetikk og einsarta skilting skal ligge i botn. Nye planlagt rydda/merka sommarstigar. I og med at stig- og løypeplanen nå blir ein temaplan og temakart for store delar av kommunen, vil merka og planlagt merka stigar blir lagt inn, dersom det ikkje har kome inn merknader, som tilseier noko anna. Mange av desse stigane ligg inne i andre nye kart. Tabell. 3. Sommarstigar. Sommarstigar Tiltaksnummer i kart Hjartdal IL H1 Kulturlandskapssenteret H2 Kulturlandskapssenteret H3 Hjartdal IL H4 Status Trasé Kommentar Car Walk prosjektet. Merka spesielt. Avklart. Merka med kikeholsstolpar laga av Philip Domen, gamle, bør skiftast ut. Avklart. Skilta turstig med 12 infotavler. Avklart. Uavklart. Merknad frå Olav Tho: Stigen byrjar ved Bygdesentralen. Kvennhusåsen-Bjødre Gullstigen. Egderudfosssen- Bjødre-Togrenda-Blika i Svartdal Ambjørndalsstigen og Bispevegen Myljom Tho-Åsen Usikker plassering. Lagt inn etter skisse i kartet. Usikker plassering. Lagt inn etter skisse og eksisterande stigar på turkart. Usikker plassering. Lagt inn etter skisse og eksisterande stigar på turkart. Usikker plassering. Lagt inn etter skisse og eksisterande stigar på turkart. Hjartdal IL H5 Hjartdal IL H6 Hjartdal IL H7 Kulturlandskapssenteret H8 Uavklart. Kaldal-Ståldalsosen- Åsen-Tho Lagt inn etter stigar på turkart. Uavklart. Håtveitåsen rundt Lagt inn etter stigar på turkart. Gamal buferdsveg Bekkhushaugen- Lagt inn etter stigar på som er rydda. Ca 4 Bubrekke turkart. km. Uavklart. Gamal buferdsveg. Avklart. Grøpåstadgutu. Infofaldar: Eit minne om ein buferdsveg. Lagt inn etter økonomisk kartverk. Hjartdal IL Uavklart, men Ramberg Lagt inn etter stigar/veg

15 15 H9 Hjartdal IL H10 Hjartdal IL H11 Hjartdal IL H15 Hjartdal IL/Hjartdal Nord utmarkslag H16 Hjartdal IL H17 realistisk å få til semje. Ein del av ein gamal buferdsveg. Det er bru under planlegging over Trulsbru. Uavklart. Ikkje merka. Uavklart. Må merkast på vestsida av Gunnegrov om den skal merkast, pga bratt terreng på austsida. Innanfor B/V og Flottin. Stusshøl-Stangesjå- Sjessvatn Sjessoset-Skeie Mælefjell Traktorvegen frå Hundemyr til Systebulia. Universelt utforma stig. Turstig ved Fossen, rundtur. H 25 GÅR UT. Skal ikkje vere med i kartet (strykast) Elvestien i Sauland S13 Ansvar vedlikehald: Notodden Turlag Hjartdal historielag S3 Avklart. Turstig til Skogsfjell. Rundtur Telemark Blir arbeidd med i Sykkelløype gjennom Turistforening/Seljord Seljord k. og TT. Slåkadalen frå Seljord kommune S8 til Sauland. frå turkart. Usikker plassering i bratt parti mot libeskaret. Usikker plassering. Problemer med å legge inn stigen etter manus. Må sjekkast. Usikker plassering. Mangler manus. Framstilt langs sti i kartgrunnlaget. Svært usikker plassering. Teke ut av kartet, på bakgrunn av høyringsuttaler. Kun nr. i kartet. Forslag trekt av grunneigar. Lagt inn i kartet. Lagt inn i kartet. Teikna inn etter anvisning frå TT. Parkering Det er ikkje lagt inn nye parkeringsplassar eller kome forslag om nye eller utvidingar av eksisterande enno. Eksisterande heilårsparkering er lagt inn nokre stader i kartet. Traktorvegar /Sykkel Det har kome inn generelle uttaler om å bruke eksisterande traktor-/skogsbilvegar som sykkeltraséar. Dei treng bare skiltast. Meir konkret på vestsida av Sønderlandsvatnet mot Mydalen. Det kan leggast inn om ønskeleg etter 2. høyringsrunde. Det kan vere ein konflikt mellom bruk og vern når det gjeld grad av tilrettelegging for terrengsykling, som kan skape sår i naturen. Sykling vil omfatte: - Tursykling, familiesykling langs grusa og asfalterte vegar, skogsbilvegar og turvegar - Terrengsykling etter stigar/i ulendt terreng - Utfor/konkurransesykling i eigne anlegg

16 16 Ridning Ridning kan etter friluftslova skje etter stigar og vegar i utmark. Køyring med hest krev samtykke frå grunneigar. I fjellet er det fritt å ri. Parkering for dagsutfart Parkeringsplassar bør i størst muleg grad tilpassast eksisterande terreng og vegetasjon. Det er tillatt å fjerne vegetasjon, stubbar og steinar og utføre nødvendig terrengtilpasning. Toppdekket skal vere jevnt og fast, og bør normalt bestå av grus eller asfalt. Kvar biloppstillingsplass skal dimensjonerast med minimum 2,5 x 5 meter. Universell utforming med max fall 1:20. I medhald av PBL 11-9,1.ledd, nr 1 kan ikkje opparbeiding av parkeringsplass for meir enn xx (vurderast) bilar finne stad før området inngår i godkjent reguleringsplan. Tilhøvet til løypesystemet i Notodden,Tinn, Vinje og Seljord Det blir arbeidd med sykkelløype mellom Seljord og Sauland via Slåka. Løypene på Gaustaråen er knytt til Gaustablikkløypa i Tinn og det er kome forslag frå Tuddal Løypelag om muleg ny rundløype som knyter seg til Gaustablikkløypa. Gaustaløypa er ein annan trasé, som startar i Tinn og endar i Gransherad. Hjartdal, Tinn og Vinje har fått tilskot frå Telemark fylkeskommune til å utvikling av sykkelaktivitetar/- traséar på tvers av kommunegrensene. Det vil avhenge av lokale interessentar om dette lar seg realisere. Konsekvensar for friluftsliv Løypene vil legge godt til rette for fysisk aktivitet, bidra til å kanalisere ferdsle i område og skjerme område frå tilrettelegging. Løyper som er planlagt i regulerte hyttefelt vil kunne betre tilgangen til løypenettet i fjellet. Konsekvensar for natur og miljø. I planprosessen har Faun naturforvaltning konsekvensutgreidd enkelte av traséane. Som eit resultat etter 1. høyringsrunde er følgande forslag til nye skiløyper eller/og sykkelløyper teke ut av planen. Tabell 4. Forslag som er teke ut av kartet: H22 H16 T20 og T22 Prestevegen forslag til snøskutertrasé og sykkelløype. Får status som i dag Turstig sommar, merka, Sykkel-, skiløype rundt Breivatn. Blir lagt inn med eksisterande løyper/turvegar Forslag til nye skiløyper i Sjåvatnområdet. Blir teke ut. Konklusjon frå Faun naturforvaltning Løypene T 20 og T 21 er lagt til område med hyttebygging og eksisterande hyttefelt. Det er ikkje kjent at det finst spesielle omsynskrevjande artar eller natur i desse områda. Potensialet for konflikt og uheldige verknader for naturmangfald synes å vera lite.

17 17 Løypa T 22 kan påverke populasjonen av lirype i Risbudalen, men omfanget og verknaden er svært usikker. Området kan vera aktuelt som vinterbeite for elg og rein, men det er få dyr som årleg kjem i frå BrattefjellVindeggen. Løypa B 4 er lagt inn i landskapsvernområdet sone 1 og 2 (vernesone og brukssone). I utgangspunktet skal det ikkje vera høve til å legge nye skiløyper her. Løypa kjem og i konflikt med ein hekkeplass for kongeørn. Ørna skifter mellom ulike reir og enkelte år kan det vera fjellvåken som brukar reiret. Lokaliteten er sårbar for ferdsel, særleg på ettervinteren. Løypa rundt Breivatnet H 16 følgjer i stor grad eksisterande vegar og blir liggande i eit område som har betydeleg trafikk elles. Ein reknar ikkje med at løypa vil ha nokon barriereeffekt, sidan ho er lagt langs vatnet som også er eit vasskraftmagasin med reguleringshøgde på 26 m. Tabell 1. Samla skjønnsmessig vurdering av dei ulike løypealternativa. Løype Område Naturmangfald Konsekvens T 22 Kråkenes Tindultjønn Gaustablikkløypa T 21 Rundløype Langetjønn + - T 20 Kålidalen rundt - Haugestulfjellet + - B 4 Frå Heddevatn over Fjellsjøen H 16 Rundt Breivatn ++ - Områdestyret for Brattefjell-Vindeggen må konsekvensutgreie og vurdere B4 og B10. Betre tilrettelegging av stigar og løyper vil bidra til å kanalisere ferdsle i større grad, og bidra til å ta vare på naturområde generelt. Skilting og informasjon Skilting og informasjon kan auke respekten for kulturminnet og minskar faren for uheldige inngrep. Alle kulturminner bør likevel ikkje skiltast, ofte kan det være tilstrekkelig med eit symbol på et turkart og eventuelt ein kort beskrivelse i ein turrettleiar. Kulturlandskapssenteret i Hjartdal har eit kompetansemiljø, som kan nyttast når det gjeld skilting og informasjon av kulturminner. All ny verksemd i verneområda må søkast spesielt om. Forslag om nye traséar i verneområdet blir sendt til høyring i Verneområdestyret for Brattefjell Vindeggen. Terrengslitasje Eit viktig mål med tilrettelegging av stigar og løyper er å redusere terrengslitasje. Spesielt i området Toskjær er det gjort framlegg om nye merka stigar, som kan bidra til å redusere terrengslitasje. Tilrettelegging for terrengsykling i område der det er myr og sårbar natur kan vere med å forringe

18 18 området og naturopplevinga for andre. Å skilte skogsbilvegar for sykling i staden for auka tilrettelegging i terrenget kan vere ei god løysing. Nye traséar i terrenget skal planleggast med tanke på minst muleg slitasje. Kulturmiljø I planomtalen vil vi ta omsyn til uttale frå Telemark fylkeskommune i høyring til planprogrammet. Det er ikkje kjent at planen berører automatisk freda kulturminne. Risko og Sårbarhet Alle planar etter plan- og bygningslova (PBL) skal ha risiko- og sårbarhetsanalyse jf 4-3 i PBL. I oversikten nedanfor er det gjort ein oppstilling av relevante naturfarer og menneske- og verksemdsbaserte farer som følge av stig- og løypeplanen. Farekategori Relevant fare Tiltak Naturfarer Snø eller steinskred Er områda utsett for sterk vind Naturlege terrengformasjonar som utgjer spesiell fare Menneske- og verksemdsbaserte farer kryssing veg/langrenn utilsikta hendingar som kan ha innverknad regulerte vatnmagasin med usikker is i nærområdet Risiko og sårbarhetsanalyse blir gjort i endeleg saksutgreiing. Hyttebygging og lange tradisjonar innan turisme, seterdrift, utbygging av vasskraft og kraftliner, gjer at det er få inngrepsfrie område i kommunen. Dei få vi har, har vi desto større ansvar for å ta vare på. Ulovleg verksemd Ulovleg køyring med snøskuter skjer. Det er Politiet som har ansvar for å følge opp slik køyring.