Skogvoll naturreservat i Andøy kommune Naturtyper, fugl og sjøpattedyr

Transkript

1 Skogvoll naturreservat i Andøy kommune Naturtyper, fugl og sjøpattedyr Larsen, B. H., Alvereng, P., Gaarder, G. & Wergeland Krog, O. M Skogvoll naturreservat, Andøy kommune. Naturtyper, fugl og sjøpattedyr. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009:41. ISBN:

2 Skogvoll naturreservat i Andøy kommune N ATURTYPER, FUGL OG SJØPATTEDYR Forsidebilde: Smålompar på et tjern øst for Sauravatnet med Arnipa i bakgrunnen, Foto: Bjørn Harald Larsen.

3 Rapport 2009:41 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Pål Alvereng, Geir Gaarder, Ola M. Wergeland Krog og Helge Fjeldstad (GIS) Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nordland Kontaktperson hos oppdragsgiver: Mia Marthinus Husdal Referanse: Larsen, B.H., Alvereng, P., Gaarder, G. & Wergeland Krog, O. M Skogvoll naturreservat i Andøy kommune. Naturtyper, fugl og sjøpattedyr. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009:41: ISBN: Referat: Miljøfaglig Utredning har utført en kartlegging av fugl, sjøpattedyr og naturtyper i Skogvoll naturreservat i Andøy kommune. På bakgrunn av kartleggingene og tidligere biologiske undersøkelser i området, er det foreslått bevaringsmål for reservatet. 4 emneord: Skogvoll naturreservat Naturtyper Sjøpattedyr Fugl

4 Forord Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland gjort en kartlegging av fugl, sjøpattedyr og naturtyper i Skogvoll naturreservat i Andøy kommune, Nordland. Det skal utarbeides en forvaltningsplan for området, og dette arbeidet skal danne faglig basis for denne. Som innspill til forvaltningsplanen er det foreslått bevaringsmål for verneområdet. Bjørn Harald Larsen har vært prosjektleder for oppdraget, mens Geir Gaarder har hatt ansvar for naturtypekartleggingen. Ola M. Wergeland Krog i Wergeland Krog Naturkart deltok under registreringene av fugl og sjøpattedyr, mens Pål Alvereng deltok i naturtypekartleggingen. Helge Fjeldstad har utarbeidet kartene i rapporten. Feltarbeidet ble utført i periodene juni, 7-8. juli og 5. august Rådgiver Mia Marthinus Husdal fra Fylkesmannens miljøvernavdeling, som leder prosessen med forvaltningsplanen, deltok på feltarbeidet den 18. juni. Hun har også vært vår kontaktperson hos oppdragsgiver. Vi vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger, spesielt hos Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nordland. En takk også til Viggo Ree for hjelp med artsbestemmelse av død hval fra bilde. Raufoss, 15. november 2009 Bjørn Harald Larsen

5 Innhold FORORD...4 INNHOLD...5 SAMMENDRAG INNLEDNING METODE OG MATERIALE UNDERSØKELSESOMRÅDE KARTLEGGINGSMETODIKK Naturtyper Fugl Sjøpattedyr DATAMATERIALE REGISTRERINGER GENERELLE NATURFORHOLD VEGETASJON, FLORA OG NATURTYPER FAUNA Pattedyr Fugl BESTANDSUTVIKLING FUGL OG SJØPATTEDYR HEKKENDE SJØFUGL OG VÅTMARKSFUGL MYTENDE ANDEFUGL VÅR- OG HØSTTREKK OVERVINTRENDE SJØFUGL/VANNFUGL SJØPATTEDYR ENDRINGER NATURTYPER/FLORA VURDERING AV BEVARINGSMÅL SJØPATTEDYR FUGL NATURTYPER/RØDLISTEDE KARPLANTER OG MOSER ANDRE FORVALTNINGSASPEKTER KILDER...63

6 Sammendrag Bakgrunn Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland gjennomført en kartlegging av fugl, sjøpattedyr og naturtyper i Skogvoll naturreservat i Andøy kommune, Nordland. En forvaltningsplan for området er under utarbeidelse, og i denne planen skal det fastsettes bevaringsmål for verneområdet. Denne rapporten skal være med å danne faglig grunnlag for bevaringsmålene. Datagrunnlag Kartlegging av naturtyper, hekkende sjøfugl og våtmarksfugl, kastende steinkobbe, samt flyregistreringer av mytende andefugl og hårfellende steinkobbe, er utført i perioden juni-august Registreringene er sammenholdt med tidligere undersøkelser i reservatet, bl.a. fugleregistreringer i 1967 og 1975 og i perioden , samt havstrandundersøkelser på slutten av 1980-tallet. Metoder Det viktigste metodegrunnlaget for verdsetting av lokaliteter er gitt i håndbøkene om kartlegging av naturtyper, vilt og marine naturtyper fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er lagt vekt på å avgrense og beskrive areal med spesielle naturverdier. Våtmarksfugl i myrreservatdelen ble kartlagt ved at observatørene gikk gjennom området med vekt på å dekke alle større og mindre vatn og tjern. Hekkende sjøfugl ble i hovedsak kartlagt ved å kjøre med båt rundt øyene, samt ved å gå ut til holmer i Skogvollbukta på fjære sjø. Mytende andefugl ble registrert både fra land i Skogvollbukta og fra småfly. Registreringer Verneområdet ligger på den nordlige halvdelen av Andøya og omfatter både myrområder og våtmarksområder ved kysten. I verneområdet ligger flere større og mindre vann og et stort antall tjern og små dammer. Våtmarksområdene i vest omfatter øyene og gruntvannsområdene langs kysten utenfor Stave, Skogvoll og Nordmela. Hele området er karakterisert av oppstikkende knauser med harde bergarter; i de lavereliggende delene dekket av løsmasser. Berggrunnen består hovedsakelig av amfibolitt med granat og kalksilikatlag, men i nordvest er det innslag av gneis, i nordøst av granitt, og lokalt bl.a. i sørvest kvartsitt med overliggende lag av marmor og glimmerskifer. Området er en del av et strandflatelandskap formet av landheving etter siste istid og er omgitt av fjellmassiver mot nord. I den marine delen finner vi opptil 4,5 km brede tidevannssoner med sand- og mudderflater, holmer og skjær, beskyttede bukter og gruntvannsområder, inkludert et lagunesystem med brakkvann og ferskvann. Verneområdet ligger i mellomboreal vegetasjonssone, klart oseanisk vegetasjonsseksjon (Mb-O2), med en årsnedbør på mm og en gjennomsnittlig årstemperatur på omkring 4 C. Rapport 2009:41 6

7 Vegetasjon/naturtyper Bortsett fra undersøkelser av havstrandmiljøer ned mot Nordmela og enkelte karplantekartlegginger innover myrområdene, var lite kjent om flora og naturtyper fra tidligere. Det er relativt lite fastmark og strandenger i vestre deler av reservatet, men ned mot Nordmela forekommer det et variert og interessant område med innslag av ulike typer strandnære miljøer. Dette inkluderer sandstrender, tangvoller, saltenger, brakkvannssumper, undervannsenger og kalkrike strandberg. Enkelte mindre vanlige arter opptrer her, som småhavgras og marinøkkel (NT). Østre deler av reservatet domineres av ulike myrtyper. Dette omfatter fastmattemyrer fra nedbørsmyr (inkludert høymyrer), via fattige og intermediære myrer til middelsrike myrtyper. I tillegg er det en del mjukmatte- og lausbotnmyr, både av fattig og intermediær karakter, samt små og store myrpytter, tjern og innsjøer av oligotrofe og dystrofe typer, dels overgang mot mesotrofe miljøer. Tendenser til hei finnes enkelte steder, samt at det er litt småvokst bjørkeskog, særlig langs vassdrag og på mindre knauser. Dette er dels frodig, flompåvirket høgstaudepreget skog og dels fattigere blåbærskog. Floraen i skogsmiljøene er relativt ordinær og det er hittil heller ikke funnet spesielt sjeldne vannplanter i området. Derimot opptrer flere plantegeografisk interessante, sjeldne og truete myrplanter. Mest interessante art er trolig stakesvanemose (VU), en internasjonalt sjelden og truet art som her har en av sine ytterst få kjente, nåværende voksesteder i Norge. I tillegg finnes engmarihand (NT) i enkelte rikmyrspartier i nordvest, og i samme område er det forekomster av sørlige arter som blåknapp og taglstarr, mens den generelt kravfulle og lite vanlige arten lappmarihand har mer spredte forekomster. Figur 0.1. Stakesvanemose (VU) i kildepreget rikmyr inn mot Arnipa. Foto: Pål Alvereng. Rapport 2009:41 7

8 I alt ble det registrert 8 naturtypelokaliteter i Skogvoll naturreservat. Hele den østre delen av verneområdet består av atlantisk høgmyr med verdi A (trolig landets største naturtypelokalitet inkludert omkringliggende høgmyr). Isolert sett ville de mindre rikmyrene og høgstaudebjørkeskogene innenfor denne lokaliteten (lok. 3-8) fått verdi B eller C (med unntak av lokalitet 3, som også isolert har A-verdi), men siden disse er en del av en større, svært viktig lokalitet og er med å gi større variasjon og kompleksitet innenfor denne, får også disse lokalitetene verdi A. I tillegg vurderes også det store strandengkomplekset ved Nordmela som svært viktig. Tabell 0.1 Naturtypelokaliteter kartlagt i Skogvoll naturreservat juli Lok nr Navn Viktigste naturtype Hovedutforming Verdi 1 Andmyran- Skogvollmyran Kystmyr Høgmyr A 2 Nordmela Strandeng og strandsump Stort strandengkompleks A 3 Arnipa vest Rikmyr Åpen rikmyr i lavlandet A 4 Smogbekken Rikmyr Åpen rikmyr i lavlandet A 5 Smibekken Bjørkeskog med høgstauder Rein høgstaudeutforming A 6 Kirkeelva Bjørkeskog med høgstauder Rein høgstaudeutforming A 7 Skogvollvatnet øst Rikmyr Åpen rikmyr i lavlandet A 8 Sauravatnet nord Rikmyr Åpen rikmyr i lavlandet A Fauna Skogvollreservatet har store ornitologiske kvaliteter, både som hekkeplass for våtmarksfugl i ferskvanns-/myrdelen av verneområdet og som hekke-, myte- og overvintringsområde for sjøfugl i den marine delen. Registreringene i 2009 viste store eller relativt store bestander av bl.a. tjuvjo (NT), smålom, storlom (VU), sangsvane (NT), toppand, svartand, brunnakke, svømmesnipe, myrsnipe, heilo, småspove og steinvender i myr-/ferskvannsdelen mens det i den marine delen var kolonier med havsule og storskarv på Kvitholman og gode bestander av arter som storspove (NT), rødstilk, ærfugl, siland, gråmåke, svartbak, fiskemåke og rødnebbterne samt mer fåtallig også sandlo, steinvender og teist (NT). Arter som ser ut til å ha stabile hekkebestander i reservatet er brunnakke, stjertand, svartand og sandlo, mens sangsvane, grågås, toppand, myrsnipe, rødstilk og svømmesnipe har økt siden undersøkelsene på og 1970-tallet. Men de fleste arter viser imidlertid i større eller mindre grad synkende hekkebestander i reservatet. Dette gjelder krikkand, ærfugl, storlom, smålom, horndykker, havsule, storskarv, brushane, enkeltbekkasin, vipe, småspove, hettemåke, fiskemåke, gråmåke, svartbak og trolig også rødnebbterne. Også mytebestanden av ærfugl har gått betydelig ned siden registreringer på slutten av 1980-tallet. Det samme gjelder grågås men da siden perioden Mytebestanden av sangsvane derimot fortsetter å øke i området. For en del arter mangler gode nok kvantitative data til å kunne si noe om bestandsutvikling (siland, laksand, tjeld, storspove, teist og jordugle). Rapport 2009:41 8

9 Figur 0.2. Skogvollreservatet hadde en svært stor bestand av tjuvjo ( par) i Trolig lever denne rødlistearten mye av smågnagere i området, og bestanden kan derfor variere en del fra år til år. Mørkfase individ ved Kvanndalsbekken Foto: Bjørn Harald Larsen. Til sammen ble det registrert hekkende par med sjøfugl og våtmarksfugl i reservatet, fordelt på par og 19 arter i den marine delen og par og 26 arter i myr-/ferskvannsdelen. De viktigste hekkeområdene inne på fastlandsdelen av reservatet ligger i de østre områdene, omkring de større vatna Oltervatnet, Olterløken, Sauravatnet, Øvrevatnet, Lakstjønna og Seingtjønna. I den marine delen var Kvitholman og Skarvklakken viktigst, med kolonier av havsule og storskarv samt hekking av teist. Tabell 0.2. Registrerte hekkebestander av sjøfugl og våtmarksfugl i Skogvoll naturreservat A = norsk ansvartsart, DD = datamangel, NT = nær truet, VU = sårbar, EN = sterkt truet. Art Rødlistestatus Østre del Marin del Totalt Sangsvane NT 6 par 6 par Grågås 3 par 3 par Gravand 0-1 par 0-1 par Brunnakke 7 par 7 par Krikkand 3-5 par 3-5 par Stokkand 2-4 par 2-4 par Stjertand NT 3 par 3 par Toppand 9-11 par 9-11 par Ærfugl 1 par par par Svartand 7 par 7 par Siland 1-2 par par par Laksand 0-2 par 0-2 par Smålom 9 par 9 par Rapport 2009:41 9

10 Art Rødlistestatus Østre del Marin del Totalt Storlom VU 5-6 par 5-6 par Horndykker EN 1 par 1 par Havsule 40 par par Storskarv 150 par 100+ par Tjeld par par Sandlo 3-4 par 3-4 par Heilo 18 par 2 par 20 par Myrsnipe A par par Brushane DD 2 par 2 par Enkeltbekkasin 4 par 4 par Småspove 16 par 1 par 17 par Storspove NT 2 par 8 par 10 par Rødstilk A 10 par 16 par 26 par Steinvender 7 par 5 par 12 par Svømmesnipe 15 par 15 par Tjuvjo NT par par Hettemåke NT 20 par 1 par 21 par Fiskemåke 7 par 50 par 57 par Gråmåke ca 35 par ca 35 par Svartbak A par par Rødnebbterne 3-4 par 120 ind. 60+ par Teist NT 2-3 par 2-3 par SUM par par Den marine delen er også et viktig kaste- og hårfellingsområde for steinkobbe (VU). I kastetida ble det i 2009 registrert nærmere 150 dyr i to områder, mens det i hårfellingsperioden ble telt 217 dyr fra flyfoto på 6 ulike lokaliteter. Bestanden av steinkobbe er nå trolig ganske stabil, etter en vekst i bestanden etter yngletidsfredningen i Bevaringsmål Det er foreslått bevaringsmål for sjøpattedyr, fugl og naturtyper/flora i verneområdet. Bevaringsmålene er i hovedsak satt i forhold til bestandsnivået i 2009, men for arter og miljøer i tilbakegang er det foreslått bevaringsmål som forutsetter bestandsøkning og/eller gjeninnføring av skjøtsel i form av beite. Rapport 2009:41 10

11 1 Innledning Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland gjort en kartlegging av fugl, sjøpattedyr og naturtyper i Skogvoll naturreservat i Andøy kommune i Nordland. Fylkesmannen har startet arbeidet med en forvaltningsplan for verneområdet, og i tilknytning til dette arbeidet skal det fastsettes bevaringsmål. Denne rapporten skal være med å danne faglig basis for å sette disse bevaringsmålene. Verneområdet består av en ferskvanns-/myrdel og en marin del. Skogvoll naturreservat ble fredet med Kongelig resolusjon 16. desember Naturreservatet dekker et totalareal på daa, hvorav ca daa er sjøareal med flere større og mindre holmer og skjær. Formålet med vernet er å ta vare på et stort og viktig våtmarksområde med tilhørende flora og fauna, spesielt av hensyn til de særlig verneverdige myrområdene og det meget rike og interessante fuglelivet. I august 2002 ble Skogvoll tatt opp som RAMSAR-område, dvs at området er rangert som et internasjonalt viktig våtmarksområde. På enkelte holmer i Skogvollbukta er det innført ferdselsforbud i hekketida (se Figur 1.1). Dyre- og fuglelivet i verneområdet er forholdsvis godt dokumentert, dels også floraen, men nyere registreringer mangler både når det gjelder naturtyper og forekomst av hekkende våtmarksfugl og ynglende sjøpattedyr. Hårfellende steinkobbe i Skogvollbukta overvåkes hvert femte år av Havforskningsinstituttet. Havstrandundersøkelsene på 1980-tallet omfattet bl.a. laguneområdet ved Nordmela. Dette er den eneste naturtyperegistreringen som forelå fra området før kartleggingen i Det har imidlertid vært enkelte floraundersøkelser i området, der det foreligger belegg og krysslister ved vitenskaplige museer særlig fra deler av myrområdet. Fuglefaunaen i myrdelen ble godt undersøkt i forbindelse med verneplanarbeidet knyttet til våtmarksområder i Norge på 1970-tallet. Seinere er det særlig oppsynsmann Bjørn Harald Røsshag som har gitt viktige bidrag til kunnskapen om fuglefaunen i reservatet i forbindelse med sin virksomhet i perioden Koloniene av storskarv og havsule i Skogvollbukta har inngått i forskjellige overvåkningsprogrammer i regi av Norsk Institutt for Naturforskning, Tromsø Museum og Norsk Polarinstitutt i Tromsø. Rapport 2009:41 11

12 Figur 1.1. Skogvoll naturreservat i Andøy kommune med ferdselsforbudssoner inntegnet. Rapport 2009:41 12

13 2 Metode og materiale 2.1 Undersøkelsesområde Kartleggingene ble utført innenfor grensene til Skogvoll naturreservat, som er delt i en marin del (Skogvollbukta) og en myr/ferskvannsdel inne på Andøya. 2.2 Kartleggingsmetodikk Naturtyper For identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter benyttes den reviderte håndboka for kartlegging av biologisk mangfold som metode (Direktoratet for naturforvaltning 2007). Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Gjeldende norske rødliste er fra desember 2006 (Kålås m.fl. 2006). IUCNs kriterier for rødlisting av arter (IUCN 2004) ble da for første gang benyttet i rødlistearbeidet i Norge. Disse rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2006) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i samt de viktige trusselsfaktorer. Det fantes fra før noe informasjon om naturtyper og flora innenfor området, bl.a. i forbindelse med gjennomførte verneplanundersøkelser (havstrand og myr), samt mer spredte og tilfeldige karplantebotaniske undersøkelser. For å få en oversikt over verdifulle naturtyper (utenfor marine miljøer) i området var det derfor nødvendig med nytt, systematisk feltarbeid. Verneområdet er relativt stort, men samtidig ganske oversiktlig. For den kystnære halvdelen av reservatet ble det gjennomført en forhåndsvurdering basert på eksisterende kunnskap og kart, og den sørøstlige delen ble nærmere undersøkt i felt. For den østre, myrrike halvdelen ble undersøkelsene basert på systematisk gjennomsøking av landskapet til fots kombinert med aktiv bruk av håndkikkert under arbeidet. Det ble i første rekke lagt vekt på å fange opp verdifulle naturtyper med tilhørende karplanteflora, men også kryptogamer ble i noen grad registrert. Rapport 2009:41 13

14 2.2.2 Fugl Hekkende sjøfugl ble registrert fra båt. Ilandstigning ble vurdert som unødvendig for å få tilfredsstillende bestandstall. Koloniene av havsule og storskarv på Kvitholman ble i tillegg fotografert fra småfly i august. Dette er for seint på sesongen til å få gode bestandstall, men ga en god indikasjon på bestandsstørrelse og ungeproduksjon. Alle storskarv- og havsulekolonier i Vesterålen overvåkes gjennom SEAPOP-programmet, og fotograferes fra småfly tidligere i hekkesesongen. Når det gjelder disse artene, vil resultatene fra SEAPOP være både viktigere og riktigere enn våre anslag. En svakhet i vår metodikk er at rødnebbterna ennå ikke hadde etablert seg når feltarbeidet ble utført, og vi fikk derfor bare indikasjoner på antall hekkende par i området, uten at konkrete kolonier ble registrert. Mytende andefugl ble telt fra småfly i begynnelsen av august. Dette tidspunktet er et kompromiss for å få med flest mulig aktuelle arter. Normalt vil ærfugl, siland, laksand og sangsvane være i full vingemyting og ute av stand til å fly på den tida. Grågåsa derimot har avsluttet mytingen og vil kunne ha forlatt området. Myteflokker ble fotografert og posisjon ble registrert ved at en håndholdt GPS i flyet ble fotografert samtidig. Antall fugler i flokkene ble seinere telt opp fra bilder på PC. Figur 2.1. Sporlogg fra GPS som viser kartleggingsruter som ble gått i myrreservatdelen av to observatører 16. og 17. juni Langs stranda i Skogvollbukta og på øyer som er landfaste ved fjære sjø, ble det foretatt totalopptelling av sjøfugl og våtmarksfugl som viste hekkeindikasjon. I den østre delen av reservatet (myrdelen) ble det foretatt en grundig registrering/opptelling av hekkende våtmarksfugl ved at to registratorer gikk gjennom området (se utskrift av sporlogg i Figur 2.1). Det ble prioritert å dekke alle vannan- Rapport 2009:41 14

15 samlinger av noe størrelse, enten ved å gå langs bredden eller gjøre registreringer fra forhøyninger i terrenget (noe det er sparsomt med i reservatet). Hekkeplasser for uvanlige og rødlistede arter ble dokumentert med foto og geografisk posisjon (tatt med håndholdt GPS). Under naturtypekartleggingen i juli ble det gjort supplerende registreringer av sangsvane, lommer og noen av de mer uvanlige ande- og vaderartene. Ved registreringen fra fly i august ble det også flydd over den østre delen av reservatet for å registrere sangsvanekull. Samlet vil vi vurdere våre bestandstall for sangsvane, ender med unntak av ærfugl, vadefugl med unntak av svømmesnipe og enkeltbekkasin, samt måker som gode. Ærfugl hekker spredt på øyene, langs stranda i Skogvollbukta, ved bebyggelsen på Skogvoll og i noen grad også i myrreservatet. Det var ikke mulig å kunne prioritere å gjennomsøke alle potensielle hekkeområder for arten. Svømmesniper kan ha gjemt seg bort i sivbeltene på de større vatna i området, særlig Oltervatnet, mens enkeltbekkasin best registreres tidlig på morgenen eller seint på kvelden, da territoriehevdingen er mest intens. Denne hekker også i størst utstrekning i sivbeltene langs de største vatna i området, og ikke alle disse ble gått over. Våre registreringer av hekkende grågås må ses på som absolutte minimumstall, og trolig har flere kull unngått vår oppmerksomhet i Skogvollbukta. Særlig problematisk var det å få gode bestandstall på tjuvjo, som hekker i løse kolonier spesielt i østre del av reservatet. Fuglene er mye på vingene i etableringstida, og dobbelttellinger kan ha forekommet. På denne annen side ble antall par i mange områder regnet som minimumstall av registrator Sjøpattedyr Under båtregistreringene den 18. juni ble steinkobbe på kasteplasser kartlagt. Dette blir å betrakte absolutte minimumstall, da mange unger forlater skjærene på langt hold når båten nærmer seg, samtidig som det kan ha vært kasteplasser som ikke ble funnet pga det ikke var mulig å gå inn med båt mot alle skjærene i de grunneste områdene av Skogvollbukta. Registreringene fra småfly foregikk i hårfellingsperioden til steinkobbe, og dyrene oppholder seg da lange perioder på land. Skjær med steinkobbe på ble fotografert og antall dyr talt opp fra foto. Posisjon ble dokumentert ved samtidig å fotografere en håndholdt GPS i flyet. 2.3 Datamateriale Eksisterende informasjon Det er forholdsvis omfattende og presis dokumentasjon av fuglefaunaen i ferskvanns-/myrdelen av naturreservatet fra og 1970-tallet (Fjeldså 1969, Hardeng 1976), mens det kun foreligger mer tilfeldige registreringer på og tallet. Kvalitativt og dels også kvantitativt gode registreringer ble gjennomført i forbindelse med oppsynet i reservatet i perioden (Røsshag 2004), samt i Rapport 2009:41 15

16 noe mindre grad i 2005 (Carlsen 2006). Opplysningene om hekkende sjøfugl i den marine delen er langt færre, men noe finnes i Fjeldså (1969) og Hardeng (1976) foruten i artikler i tidsskriftene Fauna og Sterna (mest om hekking av havsule og storskarv) og oppsynsrapporter på 2000-tallet (Røsshag 2004). Koloniene med storskarv og havsule på Skarvklakken utenfor Nordmela er innlemmet i det nasjonale overvåkingsprogrammet for hekkende sjøfugl og har blitt fulgt med fra midten av 1990-tallet dels også tidligere (se for eksempel Barrett 2008 og Lorentsen & Christensen-Dalsgaard 2009). Mytende andefugl ble talt fra småfly på slutten av 1980-tallet (DN Viltforskningen upubl.), og spredte observasjoner er også gjort av oppsynet, mest tellinger av sangsvane i Skogvollbukta (Røsshag 2004). Når det gjelder overvintrende sjøfugl og vannfugl ble det utført en telling fra helikopter i mars 1987 som bl.a. viste store bestander av ærfugl og praktærfugl (Larsen 1987). Hårfellende steinkobbe overvåkes ca hvert 5. år av Havforskningsinstituttet i regi av et nasjonalt overvåkingsprogram for kystsel. Området ble sist gang undersøkt i 2004, da tre tellinger fra fly ble utført i løpet av august (Nilssen m.fl. i trykk). Også Røsshag (2004) har noen opplysninger om bestanden av steinkobbe i området. Figur 2.2. Det var en vanskelig og tidkrevende jobb å dekke alle store og små vannansamlinger under kartleggingen av hekkende våtmarksfugl i den østre delen av reservatet. Foto: Ola M. Wergeland Krog. Naturtypekartlegging er i praksis ikke foretatt i området tidligere, men viktige og relevante undersøkelser er havstrandundersøkelser gjennomført i laguneområdet ved Nordmela i 1985 (Elven m.fl. 1988). Disse omfatter ganske detaljerte beskrivelser av vegetasjonstyper og viktige sider ved artsmangfoldet. Myrområdene har tidligere blitt kartlagt i vernesammenheng (Vorren 1976), med registrering av flora og vegetasjonstyper. I tillegg foreligger det krysslister og herbariebelegg fra deler Rapport 2009:41 16

17 av myrområdet (for eksempel Bjarne Mathiesen i 1962 (TRH) og Johannes Reiersen i 1941(O)). Disse peker i retning av at botanikere har undersøkt viktige deler av karplantefloraen i nordøstre deler (inn mot Arnipa), samt mer sporadisk i andre deler av myrkomplekset tidligere. Fravær av kryptogamregistreringer tilsier at dette mangfoldet knapt er undersøkt (basert på søk på Artskart). Naturtypekartlegging er tidligere ikke foretatt. Feltregistreringer Kartlegging av hekkende sjøfugl og våtmarksfugl, samt kasteplasser for steinkobbe, ble utført juni 2009 (Bjørn Harald Larsen og Ola Martin Wergeland Krog). Naturtypekartleggingen ble gjennomført juli (Pål Alvereng og Geir Gaarder). Også litt supplerende registreringer av våtmarksfugl ble gjennomført samtidig. Feltarbeidet ble avsluttet med registrering av mytende andefugl fra småfly 5. august 2009 (Bjørn Harald Larsen og Ola Martin Wergeland Krog), da det samtidig ble kartlagt hårfellingsplasser for steinkobbe og sangsvanekull i myrreservatdelen. Til sammen ble det gjennomført 12 feltdager med registreringer i prosjektet. Figur 2.3. Håndholdt GPS ble brukt til å stedfeste viktig informasjon, som f.eks. dette heiloreiret mellom Øvrevatnet og Oltervatnet Foto: Bjørn Harald Larsen. Rapport 2009:41 17

18 3 Registreringer 3.1 Generelle naturforhold Verneområdet ligger på den nordlige halvdel av Andøya og omfatter både myrområder og våtmarksområder ved kysten. Myrområdet ligger mellom Kirkeraet vest for Dverberg, fjellet Arnipa og Skogvoll. Arnipa avgrenser området i nord. Mesteparten av myrområdene er uten skog, men langs elver og bekker finnes noe bjørkeskog og krattskog. I verneområdet ligger flere større og mindre vann og et stort antall tjern og små dammer. Våtmarksområdene i vest omfatter øyene og gruntvannsområdene langs kysten utenfor Stave, Skogvoll og Nordmela. Figur 3.1. Myr-/ferskvannsdelen av reservatet karakteriseres av en rekke små og mindre vatn/tjern/pytter i et stort atlantisk høymyrkompleks. Øvrevatnet med Vargholen i bakgrunnen. Foto: Ola M. Wergeland Krog. Den marine delen ligger eksponert til mot Norskehavet og karakterisert av oppstikkende knauser med harde bergarter; i de lavereliggende delene dekket av løsmasser. Leire, silt, grus og stein er dominerende substrat på strender og i gruntvannsområder, mens torvjord dekker det meste av myrområdet. Berggrunnen består innenfor store deler av området av amfibolitt med granat og kalksilikatlag, men i nordvest er det innslag av gneis, i nordøst av granitt, og lokalt bl.a. i sørvest kvartsitt med overliggende lag av marmor og glimmerskifer. Dette innebærer i praksis at mye av området primært har potensial for en forholdsvis nøysom flora, men lokalt er det grunnlag for mer artsrik og krevende planteliv (der det er innslag av kalksilikater og marmor), noe som også ble observert under feltarbeidet. Rapport 2009:41 18

19 Figur 3.2. Utsnitt av berggrunnsgeologisk kart over reservatet og området rundt. Brun farge er amfibolitt, gul farge kvartsitt med lag av marmor og glimmerskifer, rød farge er granitt og hvit/blekgul farge gneis. Kilde: Norges geologiske undersøkelse 2009 ( ). Figur 3.3. Mektige torvjordslag blottlagt i Prestelva ved utløpet av Oltervatnet. Foto: Ola M. Wergeland Krog. Rapport 2009:41 19

20 I Skogvollbukta er det opptil 4,5 km brede tidevannssoner med sand- og mudderflater, holmer og skjær, beskyttede bukter og gruntvannsområder, inkludert et lagunesystem med brakkvann og noe ferskvann. Området er en del av et strandflatelandskap formet av landheving etter siste istid, og er delvis omgitt av fjellmassiver. De store myrområdene har marine avsetninger og morenejord under torvavsetninger eller på bunnen av de mange små tjernene og vannene. Ut mot Oltervatnet blottlegges mektige torvjordslag på flere meters dybde. Verneområdet ligger i mellomboreal vegetasjonssone, klart oseanisk vegetasjonsseksjon (Mb-O2) (Moen 1998). Det norske meteorologiske institutt, DNMI, har en målestasjon på Andenes, som ligger km nordøst for reservatet. Her er den gjennomsnittlige årstemperaturen for perioden på 4,1 C, med minimum i februar måned med gjennomsnittlig 1,4 C og maksimum i august med gjennomsnittlig 11,3 C. Nedbørsnormalen for samme periode er 870 mm/år, med mest nedbør i oktober (Kilde: DNMIs hjemmeside; Vegetasjon, flora og naturtyper Generelt Myrdelen av reservatet er ett av de største atlantiske myrkompleksene i Norge. Regner en med myrområdene inntil, som ikke er vernet, er det kanskje det største (anslagsvis 150 km 2 ). I denne delen av verneområdet er det tallrike dammer og små tjern. Den vestre delen av verneområdet består av grunne, marine områder med holmer og skjær, mudderfjærer og spesielle lagunesystemer med brakkvann og ferskvann. Saltvannspåvirkede strandenger omgir strandlinja. Myrdelen er et biogenetisk reservat, jf. Council of Europe. Verneområdet har store botaniske og ornitologiske verneinteresser. Myrområdene omfatter et vidt spekter av myrtyper og plantearter og er meget variert morfologisk og vegetasjonsmessig. Det er store arealer med både fattig, minerotrof vegetasjon og nedbørsmyrer. Langs foten av Arnipa finnes i tillegg områder med mange kalkkrevende og næringskrevende arter, og lokalt forekommer lignende miljøer andre steder, blant annet på sørøstsiden av Skogvollvatnet. En finner også plantegeografisk interessante trekk, for eksempel noen av landets nordligste forekomstene av blåknapp og taglstarr. Verneområdet omfatter eksempler på høymyrer av både eksentrisk og konsentrisk type. Konsentriske myrtyper er forholdsvis sjeldne så langt nord i landet. En finner også andre myrtyper som flatmyr, bakkemyr, strengmyr og kildemyr. Det er lite skog i området, og den begrenser seg for det meste til små skogkruller på knauser ute i myrlandskapet, samt smale soner langs de største bekkene. På knausene er det for det meste fattige skogtyper, som blåbærskog, mens det gjerne er mer frodig, trolig flompåvirket høgstaudeskog, ofte med engpreg, langs bekkefa- Rapport 2009:41 20

21 rene. Skogen er gjennomgående småvokst, under 5 meter høy, og dominert av bjørk. I tillegg finnes noe vier i kanten mot våtmarksmiljøer. Naturtypelokaliteter I tabell 3.1 er de kartlagte naturtypene innenfor Skogvoll naturreservat presentert. Marine naturtyper ble ikke kartlagt, men forekomst av ålegressenger er påvist og det finnes trolig flere lokaliteter med denne naturtypen. Forekomst av ålegressenger vises som en punktmarkering ved Lambertøya i (verdi B) i WMS tjenesten Marine naturtyper (DN 2009). Elven et al (1988) beskriver også forekomst av ålegress i området. Det er videre sannsynlig at områdets funksjon som beiteområde for svaner også skyldes forekomst av ålegressenger. I ytre deler kan det finnes større tareskogforekomster som tilfredsstiller kriteriene til å kartlegges som marin naturtype. Store deler av Skogvollbukta har bløtbunnsfjære (særlig i søndre del), og det kan således være en eller flere lokaliteter med typen bløtbunnsområder i strandsonen. Laguneområdet ved Nordmela er kartlagt som strandeng/strandsump (terrestrisk naturtype), men har også kvaliteter som kunne tilsi at deler av området kunne kartlegges som både brakkvannspoll og littoralbasseng. Figur 3.4. Kartlagte naturtypelokaliteter i Skogvoll naturreservat. Lokalitet 1 omfatter også store arealer utenfor verneområdet; mot nord, øst og sør (dekker til sammen et areal på mer enn 94 km 2 ). Rapport 2009:41 21

22 Tabell 3.1. Naturtypelokaliteter kartlagt i Skogvoll naturreservat juli Navn Naturtype Verdi Kommentar Andmyran- Skogvollmyran Kystmyr A Se også Vorren (1976). Omfatter også betydelige areal utenfor reservatet. Nordmela Strandeng og strandsump A Se også Elven m.fl. (1988) Arnipa vest Rikmyr A Flere regionalt og dels nasjonalt sjeldne arter (se også artsfunn på Artskart) Smogbekken Rikmyr A Svakt utviklet, C isolert vurdert Smibekken Bjørkeskog med høystauder A Usikkert naturtypevalg, flombetinget, C isolert vurdert Kirkeelva Bjørkeskog med høystauder A Usikkert naturtypevalg, flombetinget, B isolert vurdert Skogvollvatnet øst Rikmyr A Ligger delvis utenfor reservatet, B isolert vurdert Sauravatnet nord Rikmyr A Noe svakt utviklet, C isolert vurdert 1. Andmyran - Skogvollmyran Naturtype: Kystmyr Hovedutforminger: Høgmyr (atlantisk høgmyr), jordvannsmyr og blandingsmyr Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig - A UTM-referanse: 32 V Kunnskapskilder: Feltsjekk Geir Gaarder , Vorren (1976) Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten omfatter vesentlige deler av det mektige myrlandskapet sentralt på Andøya. Det strekker seg fra Nordmela i sørvest til Stavedalen i nordvest, fra Myre i sørøst og nordover mot Skarstein i nordøst. Skogvollvatnet naturreservat utgjør en betydelig og sentral del av lokaliteten, men det ligger også store myrarealer sør og nord for reservatet som det er naturlig å inkludere i lokaliteten. Grensene for området er dels ganske skarpe mot veg og strandsone i vest og mot dyrket mark og andre inngrep (som torvtak) i øst. Det er også dels ganske skarp grense mot fastmark med skog og fjell i sør og nord, men her kommer i tillegg mer diffuse grenser mot gradvis mindre myrinnslag, der særlig grensesettingen i nordøst er diskutabel og usikker. Innenfor dette store myrkomplekset er det for øvrig skilt ut enkelte små lokaliteter med andre naturtyper, som rikmyr og høgstaudebjørkeskog, som er beskrevet og verdivurdert isolert, men som i henhold til en helhetsvurdering har fått samme verdi som den store kystmyra de ligger innenfor. Naturgrunnlag/naturtyper/vegetasjonstyper: Berggrunnen i området varierer noe. Sentrale deler har mye amfibolitt, mens det i nord og sør er mest granitt og gneis. I tillegg kommer noen smale soner med kvartsitt med lag av marmor og glimmerskifer. For øvrig er det nok stedvis noe marine avsetninger i området. Vegetasjonstyper og myrtyper viser en betydelig spennvidde, men store arealer domineres av fattige fastmattemyrer og nedbørsmyrer, sistnevnte for en stor del i form av atlantiske høymyrer (både asymmetriske og symmetriske). I tillegg er det en del intermediær fastmattemyr og mjukmatte- og lausbotnmyrer både av fattig og intermediær karakter, samt middelsrik myr (kjente forekomster av sistnevnte type er skilt ut som egne lokaliteter, dels sammen med areal av intermediær myr). Kildepregede myrer dekker også stedvis en del areal, samt at det finnes flere bekker og små elver i området, dels med skogkledte kantsoner. En rekke tjern og myrpytter opptrer, trolig både av oligotrof, dystrof og lokalt Rapport 2009:41 22

23 også mesotrof karakter. Enkelte pytter er bevokst og dominert av takrør (dvs takrørsump). De skog- og krattkledte kantsonene mot vassdrag er ofte ganske frodige, med lappvierkratt og høgstaudebjørkeskog. I tillegg finnes spredte lave koller med småvokst, fattigere bjørkeskog, eller overganger mot fattig åpen hei. Artsmangfold: Området er samlet sett ganske artsrikt, med et stort mangfold av typiske og dels også sjeldne og kravfulle arter knyttet til ulike myrtyper. En del rikmyrsarter er omtalt under de spesielt utskilte lokalitetene, inkludert sjeldne og dels rødlistede arter som stakesvanemose (VU), engmarihand (NT), lappmarihand og taglstarr. I tillegg at ligger området på nordgrensa for blåknapp, en art som også opptrer i fattigere myr/fukthei. For øvrig er det et typisk artsinventar for nedbørsmyr, fattigmyr og intermediær myr. I tillegg har området ikke minst et rikt fugleliv med en rekke våtmarksfugl knyttet til myr og innsjøer, både av vadere (som småspove, myrsnipe og svømmesnipe), ender (inkludert arter som stjertand (NT) og svartand) og andre grupper (inkludert sangsvane (NT), tyvjo (NT), storlom (VU), jordugle og lappspurv). For flere arter er det gode bestander med mange hekkende par. Bruk og inngrep: Et par veger og kraftlinjer skjærer gjennom området, der de viktigste går fra Myr og vestover mot Nordmela, fra Myrset og innover mot Sauradalen, og ei kraftlinje som går nordover fra Dvergberg i retning Andenes. For øvrig ligger bl.a. et fåtall hytter i området, særlig inntil større vann og i skog inn mot fjellene. Trusler: Den største nåværende trusselen mot arealene utenfor naturreservatet er sannsynligvis mulige vindparkprosjekt, samt eventuelle utvidelser av de store torvtakene i nordøst. Verdivurdering: Vorren (1976) karakteriserte myrområdet mellom Skogvollvatnet, Arnipa og Sauravatnet som det aller mest verneverdige i Nord-Norge. Lokaliteten har spesielt i kraft av sin størrelse, variasjonsbredde, lave påvirkningsgrad og artsmangfold en opplagt verdi som svært viktig A. Figur 3.5. Parti fra Skogvollmyra, en av de største og mest urørte kystmyrene i landet. Foto: Ola Wergeland Krog. Rapport 2009:41 23

24 2. Nordmela Naturtype: Strandeng og strandsump Hovedutforming: Stort strandengkompleks Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig - A UTM-referanse: 32 V Kunnskapskilder: Feltsjekk Geir Gaarder , Elven et al. (1988), Naturbase Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten omfatter et kompleks av små holmer, bukter og skjær med tilhørende strandenger, tarevoller og gruntvannsmiljøer 1-3 kilometer nordøst for Nordmela. Avgrensningen er gjennomgående noe diffus mot gruntvannsmiljøer og sjø uten strandvegetasjon i vest og nord, litt skarpere mot fastmark uten vesentlig saltvannspåvirkning i sør og øst. Lokaliteten er beskrevet kort i Naturbase, og avgrensningen er endret noe etter ny feltbefaring. Figur 3.6. Eksponert sandstrandvoll med strandrugbelte ytterst og sumpstrand med høgstauder på mer stabil, fuktig mark bakenfor. Foto: Geir Gaarder. Naturgrunnlag/naturtyper/vegetasjonstyper: Berggrunnen i området består av amfibolitt. Det er primært marine løsmasser innenfor området, dels finkornede som gir grunnlag for mudderbanker og sandstrender, dels mer grus- og steinrike partier. Generelt er det ganske gode soneringer fra ytre, noe eksponerte strender og gruntvannsmiljøer, til indre mer beskyttede poller og pøler. Artsmangfold: Sand- og grustrendene har arter som strandrug, strandsmelle, strandbalderbrå, noe melder, gåsemure og lokalt ble også ishavsreddik og østersurt funnet. I flerårige urtevoller forekommer arter som kveke og hundekjeks. I beskyttede pøler ble det flere steder funnet trådtjønnaks, samt ett sted også den regionalt ganske sjeldne arten småhavgras. Pøler med bedre drenering og gruntvannsområder ellers har tydelig en del ålegras, som antas å være et viktig beitegrunnlag for sangsvanene her. I kantsoner til pølene opptrer flere arter knyttet til saltenger og brakkvannssumper, som fjøresivaks, pølstarr, krypkvein og fjørestarr. Velutviklede skjellsandenger ble ikke funnet, Rapport 2009:41 24

25 bare tendenser med mer trivielle arter som jåblom, legevintergrønn og småengkall. Ett sted ble litt hanekameng funnet, og ett funn av marinøkkel (NT) ble gjort i engpreget parti. Det er ikke spesielt mye saltenger, og nedre saltenger beites tydeligvis aktivt av andefugl. Lokaliteten er av stor verdi for våtmarksfugl både under hekking, myting, til næringssøk sommerstid og i trekktidene vår og høst. Bruk og inngrep: Det ble ikke registrert inngrep i området av betydning. Tidligere har det utvilsomt vært en god del husdyrbeite her, men dette må ha opphørt for en del år tilbake. Lokalt kan det derimot være noe beitetrykk av andefugl i området, både sangsvane, gjess og ender. Trusler: Gjengroing vurderes som negativt. Et ekstensivt husdyrbeite vil være en fordel, da indre deler preges noe av en økende forekomst av busker og kratt. Et høyt feltsjikt på myr, hei og engvegetasjon ovenfor de nedre saltengene, er gjennomgående negativt for de fleste arter våtmarksfugl. Verdivurdering: Dette er et ganske stort og intakt strandengsystem med stor variasjon og innslag av sjeldne, spesielle utforminger. Det er samtidig av stor betydning for mange arter våtmarksfugl. Elven et al. (1988) betegner det som fylkets viktigste lagunestrand i botanisk sammenheng, og mener at systemet har nasjonal verdi kanskje også internasjonal. Verdien vurderes derfor som svært viktig (A). 3. Arnipa vest Naturtype: Rikmyr Hovedutforming: Åpen rikmyr i lavlandet (60%), kilde og kildebekk (10%) Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig - A UTM-referanse: 32 V Kunnskapskilder: Feltsjekk Pål Alvereng og Geir Gaarder Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger inn mot Arnipa og søndre del av Kvanndalsheia helt nordvest i Skogvollvatnet naturreservat, og små arealer ligger trolig også rett på utsiden av reservatet. Det er til dels nokså skarp grense mot fastmarksskog uten kildepreg i nord og øst, mens det gjennomgående er nokså diffuse grenser mot gradvis fattigere myr av fattig til intermediær karakter utover myrflatene i sør og vest. Noe fattigmyr og fattig hei er av arronderingsmessige årsaker inkludert i lokaliteten (anslått til ca 30%). Naturgrunnlag/naturtyper/vegetasjonstyper: Berggrunnen i området består av amfibolitt, med muligheter for kalksilikatskifer i tillegg. Trolig er det noe marine løsmasser her, som kan virke positivt inn på næringssituasjonen. Viktigere er kanskje likevel tydelige kildeframspring inn mot fjellrota i nordøst, som transporterer næringsrikt vann utover deler av myrområdet. Det er for det meste middelsrik fastmattemyr, men også intermediære myrpartier. I tillegg har deler av myrene, særlig ute på flatene i vest, karakter av mjukmattemyr. Her ligger det også enkelte små og grunne myrpytter. Langs bekkesig er det små areal med kildebekker og mer reine kildesamfunn opptrer helt inn mot bergfoten. Disse er av ganske rik karakter. Der er det også overgang mot noe rik høgstaudepreget bjørkeskog. Artsmangfold: Området har en ganske rik myrflora. Av størst interesse er forekomsten av stakesvanemose (VU) som ble funnet lokalt, men rikelig i et kildepreget parti helt inn mot bergfoten (UTM ). Arten er meget sjelden her til lands og i sterk tilbakegang og rødlistet internasjonalt. Samme sted ble også rikmyrsarten taglstarr funnet, samt sparsomt i lignende miljø et par andre steder langs bergfoten (UTM , ). For øvrig ble både lappmarihand og engmarihand Rapport 2009:41 25

26 (NT) funnet flere steder i området og har begge ganske gode bestander med samlet et tresifret antall blomstrende planter sett. Mens lappmarihand så ut til å trives på mer grunnlendt myr, så vokste engmarihand primært mer sentralt på myrkompleksene. Blåknapp, som her befinner seg nær sin norske nordgrense, opptrer spredt på intermediær myr/fukthei i vestre deler av lokaliteten. I myrpytter og bekkesig vokser bl.a. noe kravfulle arter som grastjønnaks (sett i en pytt), trådtjønnaks (sett i en pytt) og skjørkrans (både i bekker og flere pytter). For øvrig ble en god del typiske arter for rik og intermediær myr funnet, som fjøresaulauk, fjellfrøstjerne, svarttopp, bjønnbrodd, dvergjamne, kornstarr, trådstarr, fjelltistel, blystarr, sveltull, gulsildre, tvebostarr, fjelltettegras, skogsiv, myrsaulauk, myrsnelle, småsivaks, tranestarr, sumphaukeskjegg, strengstarr, jåblom, myrklegg og breiull. I høgstaudepregede kantsoner opptrer bl.a. sløke, legevintergrønn/norsk vintergrønn, marigras, samt arter som sølvbunke, skogstorkenebb, enghumleblom, engfrytle, mjødurt, slirestarr og rødsvingel. I tillegg litt sandsiv. Lokaliteten har også betydning for hekkende vadefugl, med bl.a. arter som myrsnipe og heilo representert, samt at tjuvjo (NT) hekker. Figur 3.7. Fra rikmyrsområdene vest for Arnipa. Foto: Geir Gaarder. Bruk og inngrep: Det ble ikke registrert inngrep i området av betydning. Området kan kanskje ha hatt noe betydning som beite tidligere, men bærer ingen spor av dette nå. Trusler: Det er ikke kjent konkrete trusler mot området. Grøfting, både innenfor og rundt lokaliteten vil være svært negativt, men dette virker lite sannsynlig, ikke minst det meste av lokaliteten ligger innenfor et naturreservat. Også anleggelse av skogsveger inntil lokaliteten eller kjøring med tunge motoriserte kjøretøyer på lokaliteten vurderes som klart negativt. Verdivurdering: Dette er ei ganske stor, intakt og relativt artsrik rikmyr med forekomst av flere sjeldne, plantegeografisk interessant og til dels høyt rødlistede arter. Verdien settes derfor til svært viktig (A). Rapport 2009:41 26

27 4. Smogbekken Naturtype: Rikmyr Hovedutforming: Åpen rikmyr i lavlandet Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig A, lokalt viktig (C) isolert vurdert UTM-referanse: 32 V Kunnskapskilder: Feltsjekk Geir Gaarder Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten ligger vest for Arnipa, ute på myrflatene nord for Smibekken. Den avgrenses diffust mot fattigmyr på de fleste kanter, og henger mer eller mindre sammen med en stor rikmyrslokalitet ( Arnipa vest) i nord (avgrensing på kart er vist under den lokaliteten). Figur 3.8. Rikmyrslokaliteten ved Smogbekken var dominert av intermediære fastmatter og mjukmatter, med mindre middelsrike partier. Foto: Geir Gaarder. Naturgrunnlag/naturtyper/vegetasjonstyper: Berggrunnen i området består av amfibolitt. Trolig er det en del marine løsmasser her, som kan virke positivt inn på næringssituasjonen. Det er for det meste intermediære fastmatte- og mjukmattemyr, men også tendenser til middelsrike myrpartier. Langs bekkesig er det tendenser til kildebekkmiljø. Artsmangfold: Planter typisk for intermediær fastmatte- og mjukmattemyr er karakteristiske og dominerende, som trådstarr, bjønnbrodd, sveltull, fjelltistel, fjellfrøstjerne og myrklegg. I tillegg skjørkrans i bekkesig/småpytter. For øvrig opptrer engmarihand (NT) sparsomt. Området er lite og har relativt liten betydning for hekkende vadefugl, men tjuvjo (NT) hekket i området i Bruk og inngrep: Det ble ikke registrert inngrep i området av betydning. Området kan kanskje ha hatt litt betydning til beite tidligere, men bærer ingen spor av dette nå. Rapport 2009:41 27

28 Trusler: Det er ikke kjent konkrete trusler mot området. Grøfting, både innenfor og rundt lokaliteten vil være svært negativt, men dette virker lite sannsynlig, ikke minst siden lokaliteten ligger innenfor et naturreservat. Verdivurdering: Dette er ei ganske lita og dårlig utviklet, men intakt myr med forekomst av enkelte typiske rikmyrsarter, i et lavtliggende kystlandskap med svært mye myr, men lite rikmyr. Isolert vurdert ville verdien blitt lokalt viktig (C), men siden den inngår som del av en større lokalitet med verdi A, blir verdien også svært viktig for denne. 5. Smibekken Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder Hovedutforming: Rein høgstaudeutforming Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig A, lokalt viktig (C) isolert vurdert UTM-referanse: 32 V Kunnskapskilder: Feltsjekk Pål Alvereng og Geir Gaarder Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten på nordøst for Skogvollvatnet, i retning mot Arnipa. Den avgrenses for det meste nokså skarpt mot myr på alle kanter, noen steder litt diffust med innslag av flommarkspreget myr og fuktenger, samt mot opphør av skog langs bekken ned mot sjøen og inn mot fjellet. Figur 3.9. Frodige høgstaudeenger med skogstorkenebb, engsoleie, hvitbladtistel, vendelrot og skogmarihand langs Smibekken. Foto: Geir Gaarder. Naturgrunnlag/naturtyper/vegetasjonstyper: Berggrunnen i området består av amfibolitt. Trolig er det noe innslag av marine løsmasser langs bekken, som stedvis har gravd seg 1-2 meter ned i forhold til myra rundt (gjelder særlig i nedre deler). Det er en god del ganske frodig, høgstaudevegetasjon, stedvis engpreget og i overgang mot interme- Rapport 2009:41 28

29 diær myr og lappvierkratt, langs bekken. Årsaken er ganske sikkert for en stor del at flommer, kanskje helst på våren, gir en stadig gjødsling av arealene nærmest bekken. Artsmangfold: Ingen spesielt sjeldne eller rødlistede arter er funnet her. Bjørk er dominerende treslag, og blir sjeldent mer enn 4-5 meter høy. I feltsjiktet opptrer et stort antall typiske noe kravfulle høgstauder og myrplanter, inkludert skogmarihånd, skogstorkenebb, slirestarr, vendelrot og marigras. Området antas å ha en ganske rik og tett bestand av spurvefugl. Bekken er trolig viktig som gyte- og oppvekstområde for anadrom laksefisk. Bruk og inngrep: Det ble ikke registrert inngrep i området av betydning. Tidligere har det sikkert vært noe husdyrbeite her, men dette må ha opphørt for en del år tilbake. Elg benytter sikkert området en del for skjul og beite. Trusler: Hard hogst vil være negativt, men siden lokaliteten ligger tungt tilgjengelig, bare har småskog og er innenfor et naturreservat, så virker dette lite aktuelt. Moderat plukkhogst har trolig liten innvirkning på naturverdiene. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes ikke som spesielt stor eller velutviklet. Den ligger likevel innenfor et distrikt der denne typen utforming av høgstaudeskoger (flommarkspregede miljøer) trolig er lite vanlige. Isolert vurdert ville verdien blitt lokalt viktig (C), men siden den inngår som del av en større lokalitet med verdi A, blir verdien også svært viktig for denne. 6. Kirkeelva Naturtype: Bjørkeskog med høgstauder Hovedutforming: Rein høgstaudeutforming Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig A, viktig (B) isolert vurdert UTM-referanse: 32 V Kunnskapskilder: Feltsjekk Pål Alvereng og Geir Gaarder Områdebeskrivelse/naturkvaliteter: Beliggenhet og avgrensning: Lokaliteten på østsiden av Skogvollvatnet, og omfatter sentrale deler av den største bekken som renner ut i vatnet med tilhørende skogkledte kantsoner. Det er gjennomgående skarpe overganger mot myr på kantene, mens grensen mot mindre skogpartier langs bekken er diffus, særlig i øst. Naturgrunnlag/naturtyper/vegetasjonstyper: Berggrunnen i området består av amfibolitt. Trolig er det noe innslag av marine løsmasser langs bekken, som stedvis har gravd seg 1-2 meter ned i forhold til myra rundt. Det er en god del ganske frodig, høgstaudevegetasjon, stedvis engpreget, langs bekken. I overgang mot myr er det belter med lappvierkratt. Årsaken er ganske sikkert for en stor del at flommer, kanskje helst på våren, gir en stadig gjødsling av arealene nærmest bekken. Artsmangfold: Ingen spesielt sjeldne eller rødlistede arter er funnet her. Bjørk er dominerende treslag, og blir sjeldent mer enn 4-5 meter høy. I feltsjiktet opptrer et stort antall typiske noe kravfulle høgstauder og myrplanter, inkludert skogmarihånd, skogstorkenebb, vendelrot, turt, sølvbunke, slirestarr og marigras. Området antas å ha en ganske rik og tett bestand av spurvefugl. Bruk og inngrep: Det ble ikke registrert inngrep i området av betydning. Tidligere har det sikkert vært noe husdyrbeite her, men dette må ha opphørt for en del år tilbake. Elg benytter sikkert området en del for skjul og beite, og det ble funnet et parti som virket tilrettelagt for jakt (ei stripe var ryddet med god sikt inne i småskogen). Trusler: Hard hogst vil være negativt, men siden lokaliteten ligger tungt tilgjengelig, bare har småskog og er innenfor et naturreservat, så virker dette lite aktuelt. Moderat Rapport 2009:41 29