Innkalling for Formannskapet i Radøy

Transkript

1 Radøy kommune Innkalling for Formannskapet i Radøy Møtedato: Møtestad: Møtetid: Kommunestyresalen Saksliste: Saksnr Tittel 001/2017 Servering- og salsløyve for Sjappen as /2017 Disponering av fondsmidlar - årets nynorskkommune 003/2017 Nasjonal tilskotsordning mot barnefattigdom /2017 Val av valstyret for perioden /2017 Framføring av kommunalt vatn til Lilletveit 006/2017 Endring av reglement for byggenemnd 007/2017 Drøftingssak - aktuelle samferdsleutfordringar Radøy kommune 008/2017 Meldingar og referatsaker Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så snart som råd, tlf Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. 17. januar 2017 Jon Askeland møteleiar Arthur Kleiveland utvalssekretær

2 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 001/2017 Formannskapet i Radøy PS Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Monika Soltveit Gabrielli 16/ /15687 Servering- og salsløyve for Sjappen as Saksopplysingar: Bakgrunn Ny søknad om skjenkeløyve grunna endring ved Bøvågen Øl og Vinstue AS, overdraging av verksemd til Sjappen AS. Radøy kommune har fått opplyst i e-post av 5. september 2016 om endringar ved skjenkestaden Bøvågen Øl og Vinstue. Frå og med 1. oktober same år vart serveringsstaden ein del at ein ny struktur der Bøvågen Øl og Vinstue as vart gjort til eigedomsselskap og drifta av skjenkestaden vart overdradd til Sjappen as. Bøvågen Øl og Vinstue eig no lokala der Sjappen as driv. Det nye driftsselskapet vil ha same konsept; servering av enkle rettar og skjenking. Jostein Rikstad, som var vara for skjenkestyrar i Bøvågen øl og vinstue, har overteke som dagleg leiar og som skjenkestyrar. Svein Rikstad, som også tidlegare har vore med i drifta av Bøvågen Øl og Vinstue, er vikar for skjenkestyrar. Dei har begge bestått etablerarprøven og kunnskapsprøven i alkohollova. Alkohollova 1-10 vil gjelda i dette tilfellet: «Bevillingen faller bort ved overdragelse av virksomheten. Det samme gjelder ved overdragelse av alle eller en dominerende andel av aksjene eller andelene i et selskap som eier slik virksomhet. Virksomheten kan likevel fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette og det søkes om ny bevilling uten ugrunnet opphold, og senest innen 30 dager, etter overdragelsen. Dersom søknad om ny bevilling ikke er endelig avgjort av kommunen innen tre måneder, kan kommunen gi tillatelse til at det drives videre på den tidligere bevilling i inntil ytterligere en måned. Alkoholholdig drikk som inngår i varebeholdningen, kan overdras sammen med virksomheten etter forskrifter gitt av departementet». Då dette er ei overdraging har dei sendt ny søknad, og denne vart sendt inn så snart Radøy kommune gjorde dei kjent med prosessen. På grunnlag av 1-10 i alkohollova (klypt ut over) driv Sjappen vidare på det alminnelege skjenkeløvet til Bøvågen Øl og Vinstue frå september. Administrasjonen gjev forlenga løyve fram til 1. februar og vidare ambulerande løyve (opne arrangement/løyve ved einskildhøve) vederlagsfritt for første helga i februar slik at dei kan driva uavbrutt fram til kommunestyret har handsama løyvet.

3 Vedr. serveringsløyvet er det, j.fr. 3 i Serveringslova, den einskilde kommune som tildeler dette. Serveringsløyvet er regulert av Lov om serveringsverksemd (serveringslova) og når det gjeld endringar er det omtala i 14: «Melding om endringer ved serveringsstedet Bevillingshaveren plikter uten ugrunnet opphold å sende melding til kommunen ved: a) skifte av daglig leder, b) andre endringer i den personkrets som er nevnt i 6, jf 7, c) innstilt drift av serveringsstedet. Melding om forhold som nevnt i bokstav a og b skal inneholde slik dokumentasjon som kreves etter 8» Verksemda har gjeve melding til kommunen med dei krav som vert stilt i 8 og 5. For ordensskuld foreslår rådmannan at serveringsløyvet vert gjeve på nytt i f.b.m. nytt skjenkeløyve. Kommunene kan stilla krav om at verksemda melder seg til det lokale Mattilsynet. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Sjappen as (organisasjonsnr ) får tildelt serveringsløve. Som vilkår vert det sett at verksemda melder i frå til det lokale Mattilsynet og har godkjenning frå Arbeidstilsynet. 2. Skjenkeløyvet gjeld all alkoholhaldig drikk. 3. Skjenkeløyvet gjeld frå til Skjenkeløyvet gjeld i bygg på gnr. 24, bnr. 295 for innandørs lokale på omlag 150m2, og for uteservering på terrasse (omlag 85 m2) i tilknyting til nemnde lokale. 5. Som skjenkestyrar vert Jostein Rikstad godkjent med Svein Rikstad som stedfortredar. 6. Løyvehavar og styrar for løyvet pliktar å sjå til at alkohollova sine føresegner vert følgte. 7. Skjenketider gitt i Forskrift om sal, skjenking og opningstider for alkoholhaldig drikke vedteken av kommunestyret i Radøy kommune september 2016, skal følgjast. 8. Tilsette kan ikkje konsumera og/eller vera påverka av rusmidlar i arbeidstida. 9. Nødvendige offentlege godkjenningar for å driva servering- og skjenkestaden skal til ei kvar tid føreliggja.

4 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 002/2017 Formannskapet i Radøy PS Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 16/ /16100 Disponering av fondsmidlar - årets nynorskkommune Saksopplysingar: Bakgrunn Radøy kommune vart i 2014 kåra til årets nynorskkommune i Noreg. Prisen var eit maleri og i tillegg kroner. Midlane vart avsett i ubunde fond i Radøy kommune, der bruken av midlane må godkjennast av kommunestyret. Vurdering Radøy kommune fekk prisen for årets nynorskkommune for målretta arbeid for å styrkja nynorsken si stilling i kommunen, og ikkje minst for at kommunen har vedtatt ein målbruksplan som legg føringar for korleis kommunen skal jobba med språket i kommunen. Rådmannen meiner det er naturleg at midlane som følgde prisen vert nytta for å løfta fram nynorsken i kommunen, og at bruken av midlane støttar opp om tiltaka i målbruksplanen. Rådmannen ynskjer at følgjande målsetjingar vert lagt for bruk av midlane: 1. Radøy kommune skal ha ein tydeleg nynorsk profil. 2. Born og unge i kommunen skal få tilbod om nynorsk litteratur og scenekunst frå tidleg alder. 3. Dei tilsette i kommunen skal verta meir medvitne om og betre brukarar av nynorsk. Ulike tiltak som kan støtta opp om dei målsetjingane som er skisserte ovanfor har vore drøfta. Mellom anna har ein sett på moglegheitene for nynorskkurs for alle tilsette i kommunen som eit tiltak for å heva kvaliteten på skriftleg materiale som går ut frå kommunen både i form av brev og på nettsider. Rådmannen har likevel landa ned på at eit slikt tiltak, med kursing av alle tilsette, vil vera for omfattande å gjennomføra med dei midlane ein har til rådvelde. I staden for kan opplæring og medvitsgjering av dei tilsette skje gjennom andre typar tiltak. Morgondagens nynorskbrukarar er dei som no er born og unge, og trykket frå bokmålet er sterkt, ikkje minst for desse aldersgruppene! Om born og unge skal velja å skriva nynorsk, er det viktig at dei møter nynorsken dagleg, og får ei positiv haldning til å bruka språk! Kulturelle opplevingar og tiltak som kan gjera at dei får eit positivt møte med nynorsk er tiltak rådmannen meiner bør prioriterast.

5 Rådmannen har følgjande forslag til bruk av midlane som følgde nynorskprisen: Radøy kommune arrangerer «nynorskdagar» i 2017 og 2019, som er år der ein ikkje har kulturdagar. Rådmannen tenkjer nynorskdagar som nokre samanhengande dagar der ein set fokus på språk ved at ein samlar fleire arrangement og tiltak som fremjar nynorsken ut til innbyggjarane òg blant dei tilsette i kommunen. Rådmannen foreslår at ein set av kr til nynorskdagar i Ei eventuell løyving til nynorskdagar i 2019 kan koma som eiga politisk sak i det budsjettåret. Ved å samla fleire arrangement og tiltak innanfor eit kort tidsrom, vil ein kunna få eit sterkare fokus og betre marknadsføring enn ein vil få gjennom fleire aktivitetar og tiltak som er spreidde utover i tid. Nynorskdagar vil også vera mogleg å gjennomføra utan å bruka for mykje administrative ressursar. Kulturgruppa tenkjer ei todeling av nynorskdagane: 1. Tiltak og aktivitetar retta mot alle innbyggjarane og alle aldrar, men med særleg vekt på born og unge. Aktuelle tiltak er t.d. skrivekonkurranse for ungdom, forfattarbesøk i ungdomsskulen, teaterforestilling for dei minste borna og innkjøp av nynorskbøker til biblioteket. Kommunen kan i tillegg ta kontakt med lag og organisasjonar og oppfordra dei til å ha arrangement eller gjennomføra tiltak som handlar om språk. 2. Tiltak og aktivitetar retta mot dei tilsette i Radøy kommune: Aktuelle tiltak kan vera foredrag, tilbod om vurdering av tekstar, profilering av nynorsk på intranett og gjennom trykksaker som kan delast ut til dei tilsette og hengast opp på avdelingane, og gjennom at leiarane set ekstra fokus på nynorsk i sitt tenesteområde desse dagane. Rådmannen ser ikkje for seg at arrangementet skal koma opp mot kulturdagane i lengd og omfang. Konklusjon Rådmannen meiner at prisen kommunen fekk som årets nynorskkommune i 2014 bør brukast til tiltak som fremjar nynorsk i kommunen, og foreslår å arrangera nynorskdagar i 2017 og 2019 som set ekstra fokus på nynorsk blant dei tilsette og ut til innbyggjarane, med særleg vekt på born og unge. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Radøy kommune set av kroner til gjennomføring av nynorskdagar i Midlane vert henta frå disposisjonsfond merka nynorskmidlar. 2. Løyving til nynorskdagar i 2019 kjem opp som ei eiga sak i budsjettåret 2019.

6 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 003/2017 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jo Bjarte Tømmerbakke 15/ /458 Nasjonal tilskotsordning mot barnefattigdom 2017 Saksopplysingar: Bakgrunn Føremålet med tilskotsordninga er å motverka og/eller dempa konsekvensane av fattigdom blant barn og ungdom, og ordninga er ein del av regjeringa sin strategi «Barn som lever i fattigdom». Tilskotsordninga skal vera eit verkemiddel for å gje fleire born og ungdomar høve til å delta på sosiale arenaer som ferie- og fritidsaktivitetar, uavhengig av inntekta og den sosiale situasjonen til foreldra. Tilskota vert retta mot born og ungdom og gjeld tiltak innan kultur, fritids- og ferieaktivitetar. Det er Bufdir som forvaltar tilskotsordninga og for 2017 er det ca 178 millioner kroner til fordeling. Det kan søkjast om midlar til tiltak som: a) bidrar til at born og ungdom berørt av fattigdomsproblem og deira familiar kan delta i kultur- og fritidsaktivitetar. b) bidrar til at born og ungdom berørt av fattigdomsproblem og deira familiar kan delta i ferieaktivitetar. c) bidrar til deltaking for born og ungdom berørt av fattigdomsproblem på alternative meistringsarenaer. I samband med arbeidet mot barnefattigdom er det etablert ei nettverksgruppe i kommunen som består av representantar for oppvekstsektoren, barnevernet, sosialtenesta, helsestasjonen, ungdomskoordinatoren, kulturavdelinga og frivilligsentralen i kommunen. Kommunen sin frist for å vurdera og handsama søknadane er 20. februar Søknadane skal handsamast og prioriterast politisk. Vurdering Kommunen fekk to søknadar om midlar innan fristen gjekk ut 2. des Begge søknadane ligg som vedlegg til saksframlegget. Søknadane kjem frå Radøy ungdomsklubb og Radøy kommune. Radøy ungdomsklubb ynskjer å arrangera ein sommarcamp for ungdom sommaren 2017: Tiltaket vil vera retta mot all ungdom men ha fokus på uorganisert ungdom. Det vil vera fokus på å fanga opp dei som har behov for det og som ikkje har råd til å reisa på ferie. Ein ynskjer å fanga opp ungdom som slit, som ikkje har noko å gjera på om dagene, og få dei aktive og inkludert i eit

7 fellesskap. Det kan vera ungdom som har psykiske vanskar, foreldre med psykiske vanskar og rusproblem. Me arbeider også med å få med innvandrarar og ungdom med nedsett funskjonsevne. Ungdom som treng ekstra oppfølging deltar saman med ungdomskoordinator og andre ungdomar, der dei arrangerer aktiviteter for barn og foreldre. På denne måten vert dei meir aktive, utviklar ansvarsfølelse og føler ein tilhøyringheit til klubben. Mellom 200 og 300 barn og unge deltar på campen, der ca 100 av desse er i målgruppa. Målet med campen er at unge knytter band på tvers av kultur, bakgrunn, interesser og behov. Dei kan skapa eit felleskap og læra frå kvarandre og utvikla meir forståing for kvarandre og andre sine behov. Ungdomsklubben ynskjer å arrangera ulike tilbod med varierte aktivitetar. Aktivitetane vert flytta rundt i dei fire bygdene i kommunen. Dette for at det skal vera enkelt for alle å kunne delta på aktivitetar i ferien. Dei fleste aktivitetane er for ungdom, men det vert også arrangert nokre for familiar med ungdom som arrangørar. Aktiviteter for ungdom år: - Blåtur med overnatting for år - Vannaktivitetsdag med RS-ung. To dagar i løpet av ferien vert det arrangert vannaktivitetsdag saman med RS-ung. - Utflukt til Bergen. Me reiser til Bergen der me har rebusløp/daregame, fellesmiddag, litt fritid og avsluttar med kino. - Fridykking på Straume. Me leigar instruktør frå Godjord som har fridykking med ungdommane. - Klubbkveldar ved Nesvatnet. - Telttur med exploring, leik og overnatting. - Bumperz-turnering på ei av fotballbanene. - Klatrepark og bueskyting på Godjord. - Fiskedag med RS-ung og andre frivillige. - Skogstur med aktivitet, leik, bading og grilling. For familiar: - Ungdomane arrangerer rebusløp på Manger familiedagar ved Nesvatnet med aktiviteter som hoppeslott, vanntrampoline, vannleikar, volleyball, fotball, grilling og sosiale leikar. Ein av dagane samarbeider ein med Nordhordland padleklubb om å ha kajakkar tilgjengeleg. - Open hall i Radøyhallen med aktivitetar som til dømes hoppeslott, hoppemadrass, sumodrakter, fotball, bumperz og volleyball - Samarbeider med RS-ung om å ha fiskedag for heile familien Ungdomsklubben søkjer om kr til tiltaket Radøy kommune ynskjer å gje eit aktivitetstilbod til born i sommar-, haust- og vinterferie: Tiltaket rettar seg spesielt mot born og unge i alderen 7-12 år som kjem frå familiar med fattigdomsproblematikk. Kommunen vil også arbeida aktivt for å få born av asylsøkjarar og flyktningar, born som er under barnevernet, og born som veks opp i familiar med rus og psykiske problem med på aktivitetar. Tilboda er ope for alle born i aldersgruppa, men born i målgruppa vert prioriterte om aktivitetane vert fullteikna. Ein del av tiltaka vil også vera retta mot familar, der målgruppa er familiar med born i den definerte

8 målgruppa. Desse vil verta kontakta spesielt. Bortsett frå ein tur til Bergen for familiar til born i målgruppa, er familieaktivitetane opne for alle. Kommunen søkjer om midlar til ferieaktivitetar for born i aldersgruppa 7-12 år i sommar-, haust- og vinterferien. Ein legg opp til minst 13 dagar med varierte heildagsaktivitetar i desse feriane, fordelt på ulike aldersgrupper. Det vil etter planen verta tilbod om mellom anna geocaching med GeoBergen, aktivitetsdag med Redningsselskapet sitt unglag i Radøy, sjøaktivitetsdag med mellom anna fisking, padling og matlaging med Keipane kystlag, aktivitetsdagar med Radøy ungdomsklubb, kunsthandverksdag på Vestnorsk utvandringssenter, matkurs, kunstverkstad og andre aktivitetsdagar med ulikt innhald. Aktivitetane skal vara frå kl Målsetjinga med tiltaket er at alle born i barneskulealder skal kunna delta på kjekke, meiningsfulle og aktive ferieaktivitetar i sommar, haust- og vinterferien uavhengig av foreldra sin økonomi eller sosiale situasjon. Alle aktivitetane skal vera gratis, og dei som treng det vil også få tilbod om transport. Det er eit mål å nå ut til flest mogleg born frå familiar som er berørt av fattigdomsproblematikk. I tillegg vil me jobba aktivt med å rekruttera born i familiar med innvandrarbakgrunn og born som veks opp i familiar med rus og psykiske problem. Born i målgruppa vert prioriterte, men om det er ledige plassar vil også born utanfor målgruppa få plass. Me vil også ha ein del aktivitetar der ein vil jobba spesielt med å rekruttera familiar i målgruppa. Tiltaket er eit samarbeid mellom Radøy kommune sine einingar innanfor barnevern, psykiatri og sosialtenesta og kulturavdelinga, og med frivillig sektor. Representantar frå desse eingane skal ha tett kontakt i samband med planlegging, gjennomføring og evaluering av opplegget. Me samarbeider med frivillige lag og organisasjonar om gjennomføring av fleire av aktivitetane. Resultatmål: - Minst 50 personar i målgruppa (borna og deira familiemedlemer) skal delta på minst éin av aktivitetane me arrangerer - Minst 120 born (totalt) skal vera med på minst éin aktivitet (inkluderer også opne arrangement) - Minst fem frivillige organisasjonar skal bidra med aktivitetar - Einingane i kommunen som samarbeider om tiltaket skal ha tett kontakt og minst to møte i løpet av prosjektperioden. Radøy kommune søkjer om kr til tiltaket Konklusjon Rådmannen vurderer at dei innkomne søknadane er i tråd med føremålet med tilskotsordninga, som er å motverka og/eller dempa konsekvensane av fattigdom blant barn og ungdom. Tiltaka det er søkt om midlar til er innafor retningslinjene for tiltaksordninga. Rådmannen vil tilrå at kommunen sender begge søknadane vidare til endeleg handsaming hjå Bufdir, etter at formannskapet har gjort sitt vedtak om prioritering av søknadane. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram til politisk prioritering utan innstilling frå rådmannen. Vedlegg: Søknadar Nasjonal tilskotsordning mot barnefattigdom 2017

9

10

11

12

13

14

15

16 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 004/2017 Formannskapet i Radøy PS Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Monika Soltveit Gabrielli 15/ /467 Val av valstyret for perioden Saksopplysingar: I vallova 4-1 står det at: I hver kommune skal det være et valgstyre som velges av kommunestyret selv. Det vert sett på som ei tenleg løysing at formannskapet er valstyre, og dette har også vore praktisert tidlegare. Rådmannen vil også foreslå at kommunestyret delegerer saker som omhandlar kommuneval og fylkes- og stortingsval til valsstyret. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet vert valstyre for perioden Valstyret får fullmakt i saker som omhandlar kommuneval og fylkes- og stortingsval.

17 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 005/2017 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Einar Færø 16/ /14905 Framføring av kommunalt vatn til Lilletveit Saksopplysingar: Det har kome inn søknad om framføring av kommunal vassleidning til Lilletveit. Søknaden er datert Søknaden gjeld legging av ny vassleidning frå eksisterande kum på Myking til ny kum på Gnr 26, bnr 12 på Lilletveit (sjå vedlagte kart). Planen er å leggja leidningen gjennom Mykingvatnet. Samla lengde på leidningen vil verta om lag 2100 m, der 200 m av desse er i grøft på land. Søkjarane opplyser om at det til saman vil vera 11 hus som er aktuelle for å kopla seg på når vatnet er ført fram. I søknaden vert det opplyst at brorparten av dei som bur i det aktuelle området får vatnet sitt frå borehol der kvaliteten på vatnet er av svært dårleg kvalitet. Det vert vidare vist til at ubebygde tomtar på Listveiten vil verta meir interessante med tilgang til kommunalt vatn. Kommunedelplan for vassforsyning, som no er lagt ut til høyring, har ikkje omsøkte tiltak med i sine planar. Dette mellom anna fordi planen for vassforsyning vert tilpassa kommuneplanen sin arealdel. Det er heller ikkje i kommunedelplan for avløp lagt inn planar for avløpsanlegg på Lilletveit. Administrasjonen har gjort eit enkelt kostnadsoverslag som baserer seg på kostnadar ein har fått frå lokal entreprenør/røyrleggjar: 2100 m 110 mm Pe - leidning a kr 190/lm ferdig sveist kr: ,- 633 lodd ferdig montert a kr 195 stk kr: ,- Om lag 200 m grøft på land a kr 1000,- kr: ,- 2 tk kummer m utstyr a kr ,- kr : ,- Sum kr: ,- eks mva. Sum inkl mva kr ,- Søkjarane har ikkje lagt fram nokon plan for eigeninnsats i form av dugnadsarbeid eller økonomisk tilskot.

18 I høve til dugnadsarbeid er det i dette prosjektet heller ikkje veldig mykje arbeid som kan utførast utan særskild kompetanse. Vurdering Kommunedelplan for vassforsyning som i desse dagar er til høyring, har ikkje omsøkte tiltak med i sine planar. Kommunedelplanen gir heilskapeleg vurdering av behov for utbetring og framføring av vassforsyning og prioriterer tiltaka og blir lagt til grunn for budsjettløyvingane. Når tiltaket ikkje er omtala i kommunedelplanen er det problematisk å imøtekoma ynskje frå oppsitjarane på Lilletveit. Omsøkte tiltak er omfattande og kostnadskrevjande og ikkje sett opp mot andre aktuelle tiltak for vassforsyning. Det er ikkje laga ordning for å søkja på midlar for tiltak som fell utanfor hovudplanen (likehandsamingsprinsippet) og heller ikkje avsett budsjettmidlar til eit slikt tiltak. Kommunal byggjenemd har kome med innspel om at det årleg bør setjast av kr ,- som bygdene kan søkja om å få nytta til framføring av kommunalt vatn. Det er ikkje direkte konkretisert korleis denne posten skal kunne nyttast. For nokre år sidan var det ei liknande ordning der det var høve til å søkja om dugnadsmidlar. Ordninga gav rom for at det kunne søkjast om dugnadstiltak uavhengig av kostnadar. Kvar enkelt søknad vart mellom anna vurdert på bakgrunn av talet på nye abonnentar, totalkostnadar for kommunen og kva søkjarane kunne tilføra av tilskot eller dugnadsarbeid. Det vart sett krav om at dimensjonen minimum skulle vera 110 mm. Andre tungtvegande grunnar til å godkjenna slike tiltak kunne vera at ein ny leidning vart første steg på vegen mot ein ny ringleidning i eit område. Ringleidningar er med på å tryggja vassleveransen ved til dømes brot eller reparasjonar på vassleidningen. Rådmannen arbeidar med framlegg til sak om ei ordning med tilskot til dugnadsmidlar, eller anna ordning for å søkja på midlar for framføring av vatn. Det må i denne samanheng utarbeidast retningsliner for søknad og kriterier for tildeling, mellom anna om eigeninnsats skal vera eit kriterium. Ordninga må deretter kommuniserast ut til alle på ein tydeleg og god måte, slik at likehandsamingsprinsippet er stetta. Konklusjon Rådmannen finn ikkje grunnlag for å kunne innvilga søknaden om framføring av kommunalt vatn til Lilletveit. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Søknad om framføring av kommunal vassleidning til Lilletveit vert å avslå. Rådmannen arbeidar vidare med ordning for å søkja på tilskot for framføring av vatn. Vedlegg: Framføring av kommunalt vatn til Listveiten og grunneigarar på Myking (L)(104294) Søknad_tillegg Listveiten (L)(107281) skisse

19

20

21

22

23

24

25

26 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 006/2017 Formannskapet i Radøy PS Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 16/ /416 Endring av reglement for byggenemnd Saksopplysingar: Bakgrunn Kommunestyret vedtok nytt politisk reglement i møte 8. desember 2016 (sak 070/2016). Det vedtekne reglementet omfattar ikkje kommunal byggenemnd, men det vart presisert i saksframstillinga at reglement for byggenemnd vil bli sett inn i dokumentet politisk reglement etter politisk sak om endring av byggenemnd-reglementet. Gjeldande reglement for byggjenemnd er frå 2006, og det er utfrå dagens krav, naturleg utvikling og siste års praksis, rimeleg å gjere endringar og presiseringar i reglementet. Ansvar og prosess er sentrale spørmål som reglementet må ta stilling til. Etter gjeldande reglement skal byggenemnda stå for den praktiske og økonomiske gjennomføringa av alle nybygg og ombyggingar over 1 million kr. Dette inkulderer VA-prosjekt og veg. Byggenemnda er i reglementet også gitt ansvar for økonomiske rammer, fastsetje oppstart, dra opp retningslinjer i oppdragsmandatet, engasjere konsulenthjelp, sørgje for offentlege løyver mm. I tillegg er det fastsett at byggenemnda skal rapportere/overlevere prosjektet til formannskapet med fullstendig økonomisk oversyn. Kort sagt legg gjeldande reglement fullt ansvar for aktuelle prosjekt, både økonomisk og fagleg, på byggenemnda. Praksis i dag er i hovudsak at byggenemnda vert involvert ved vedtak i formannskap når oppdraget er klarlagt med omfang og kostnad gjennom anbodskonkurranse. Byggenemnda har viktig funksjon som pådrivar og fagleg og økonomisk påpassar i gjennomføringa i dei einskilde prosjekta. Saka var tatt opp som drøftingssak i formannskapet (sak 112/2016). Praktisk og økonomisk ansvar for byggenemnda medfører styring utanom rådmannen. Dette er på tvers av dei andre styringslinjene i kommunen. Dette var eit av temaene som vart tatt opp i handsaminga i formannskapet. Formannskapet fatta følgjande vedtak: Rådmannen kjem tilbake med eit notat med framlegg om å gjera byggenemnda om til styringsgruppe. Formålet for nemnda må danne grunnlag for mandat og samansetjing. Dersom byggenemnda ikkje skal ha budsjettansvar vil dette i utgangspunktet begrense kva sjølvstendig ansvar byggenemnda kan ha. Prinsipielle avklaringar undervegs i gjennomføringa vil ofte ha økonomisk konsekvens.

27 Ansvarsforholdet er i forslag til reglement for byggenemnd presisert til å vere innspel-, støtte- og pådrivarfunksjon. På den måten sikrast politisk påverknad i prosjekta og påpassarrolla knytt til gjennomføring og økonomiske rammer. Grensa for involvering av byggenemnda er sett opp frå 1. mill til 2 millionar. Dette er ei justering etter prisutvikling og eit forsøk på å finne rett nivå. I framlegg til reglement er det presisert at hovudregelen er to millionar. Dette gir ein fleksisbilitet som blant anna medfører at byggenemnd kan involverast etter ei konkret vurdering også i prosjekt under denne beløpsgrensa. Rådmannen har i det siste arbeidd med retningslinjer for prosjektorganisering. Det er utarbeidd mal for prosjektmandat, prosjektplan og prosjektorganisering. Alle investeringsprosjekt og andre større oppgåver vil no bli organisert og utført etter retningslinjer for prosjektorganisering og prosjektoppfølging. Når omfanget av eit investeringsprosjekt er slik at byggenemnd skal involverast, er det lagt opp til at det er formannskapet som skal godkjenne prosjektmandatet og på den måten gje oppdraget til byggenemnda. Prosjektmandat gir rammer for det eiskilde prosjektet og det blir blant anna fastsett mål, ramevilkår, avgrensningar og overordna organisering. Formannskapet vil gjennom mandatet kunne gje nærare føringar for involvering av byggenemnda. Organiseringa av byggenemnd bygger blant anna på ønske om politisk involvering og påverknad i viktige prosjekt ut over vedtak i kommunestyret og formannskapet. Med denne bakgrunn er det foreslått at medlemmar av byggenemnd må vere kommunestyrerepresentantar (inkludert varamedlemmer). Vurdering Forslaget til endring av reglement for byggenemnd klargjer mynde, ansvar og set byggenemnda inn i prosjektorganisering og prosjektstyring. Framlegg til reglement for byggenemnd vert lagt fram for politisk drøfting og vedtak. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Framlegg til reglement for byggenemnd vert godkjent slik det ligg føre. Vedlegg: Nytt reglement for byggenemnd i Radøy kommune

28 Reglement for byggenemnd i Radøy kommune A. Val og samansetjing Byggenemnda har 3 medlemer med 3 varamedlemer som utgår frå kommunestyret (inkludert vararepresentantar) og vert valde av kommunestyret. Kommunestyret vel leiar og nestleiar i byggenemnda. B. Ansvarsområde 1. Prosjektar som gjeld nybygg og ombyggingar inkludert VA-prosjekt med kostnadsrame som hovudregel 2 millionar kroner eller over er byggenemnda sitt ansvarsområde. Vanleg vedlikehald er utanfor ansvarsområdet. 2. Byggenemnda har innspill- støtte- og pådrivarfunsjon i prosjektgjennomføringa. B. Tildeling av oppdrag Byggenemnda får oppdraga sine frå kommunestyret eller formannskapet gjennom godkjenning av prosjektmandat. C. Møte Leiar kallar byggenemnda saman til møte når leiar finn dette naudsynt, når to av medlemene krev det eller når kommunestyret eller formannskapet krev det. Møteinnkalling skal sendast ut ei veke på førehand. Saksdokumenta skal sendast til medlemer og varamedlemer, samt ordførar og rådmann. Ordførar og rådmann eller den som møter på vegne av rådmannen, har møte-, tale og forslagsrett i nemnda Nemnda kan kalla inn andre til å ta del i møta når nemnda finn det ynskjeleg. Andre som vert kalla inn, har berre talerett. Det skal førast møtebok. Utskrift av møteboka skal sendast til medlemer og varamedlemer, samt ordførar og rådmann. D. Sekretariat Administrasjonen med den rådmannen utpeikar har sekretariatsfunksjonen for byggenemnda. Det skal førast møtebok som skal underskrivast av dei medlemene som er til stades. Alle dokumenta som gjeld nemnda sitt arbeid, skal arkiverast på vanleg måte. E. Generelt Reglement for kommunestyret gjeld så langt det høver.

29 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 007/2017 Formannskapet i Radøy PS Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: 16/ /635 Drøftingssak - aktuelle samferdsleutfordringar Radøy kommune Saksopplysingar: Bakgrunn Ordføraren tok i eit tidlegare formannskapsmøte initativ til å invitera til ei samferdsledrøfting i formannskap og kommunestyre. I formannskapet 16. desember 2016 drøfta derfor formannskapet aktuelle utfordringar. Radøy har ei rad samferdslesaker som må løysast framover. Sakene er av ulik karaktèr, der nokre er langsiktige, andre må løysast på kortare sikt. Nokre saker har vedtekne planar, medan andre manglar dette. Utanom Soltveit Marås er også finansieringsspørsmålet for dei fleste vegspørsmåla ikkje på plass. Nokre prosjekt (særleg arm til Manger frå ny FV565) har vedteken plan, men der det er somme som meiner at plan og trasè må vurderast på nytt. Enkelte saker ligg utanfor kommunen, og bør løysast saman med andre. I andre tilfelle gjeld det å få sett igang planarbeid, for på den måten å koma i posisjon for finansiering og Regional Transportplan (RTP). Det var ein god debatt om vegspørsmål i valkampen i 2015, og denne debatten bør førast inn i kommunestyresalen, slik at det vert avklart korleis kommunen skal prioritera i sakene. Formannskapet ba i møtet 16. desember om at det vert lagt fram ei drøftingssak med faglege tilrådingar til kommunestyret. Ordføraren fekk i oppdrag å innhenta vegfaglege råd, for vidare drøfting i neste formannskap. Ordføraren har inngått avtale med sivilingeniør Helge Hopen, som har fått plansjeserien frå sist møte. Han har teke på seg å gje sine faglege råd og vil presentera desse i formannskapsmøtet og kommunestyret. Helge Hopen legg fram si innstilling i formannskapsmøtet. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka vert lagt fram til drøfting. Vedlegg:

30 Sambandet Vest AS - grunnlagsdokument for politisk behandling Sambandet Vest_Innspel til Regional Transportplan 2018_2029 Sambandet_vest_konseptanalyse - sluttrapport Bognestraumen_alternativ_kryssing_210616

31

32

33

34 Notat Frå: Styret i Sambandet Vest AS Til: Hordaland fylkeskommune Dato: 3.mars 2016 Sambandet vest innspel til Regional Transportplan Sambandet Vest AS arbeider for realisering av et tverrsamband som vil knyte saman Sotra/Øygarden - Askøy - Nordhordland. Selskapet har tidlegare fått utarbeidd eit forprosjekt og har i 2015/2016 vidareført dette arbeidet gjennom ein Konseptanalyse som har som føremål å fastleggje konsept/prinsippløysing for Sambandet Vest, inkl. traseavklaring samt foreslå vidare planstrategi og gjennomføring/framdriftsplan. Konseptanalysen er utarbeidd av Sivilingeniør Helge Hopen AS med bistand frå Multiconsult AS. Sluttrapporten for Konseptanalysen er venta å bli lagt fram om kort tid. Styret ønskjer med dette notatet og vedlagte lysbildeserie å få formidla hovudkonklusjonane frå Konseptanalysen, slik at ein kan ta dette med vidare i arbeidet med Regional Transportplan Samandrag frå Konseptanalysen Sambandet Vest vil særleg ha to viktige mål/funksjonar: Næringsutvikling og transportberedskap. 1) Sambandet vil kunne medverke til næringsutvikling gjennom å knytte saman Sotra/Øygarden Askøy Nordhordland slik at det vert større, samanhengande bu og arbeidsmarknadsregionar med effektive og forutsigbare kommunikasjonar. Sambandet Vest vil gje tilgang til nye næringsområder og vil kunne skape nye kommunikasjonsmønstre og utnytting av nye areal til busetting og næring. 2) Sambandet Vest vil redusere sårbarheiten på det regionale hovudvegnettet i Bergensregionen og med dette medverke til styrkja transportberedskap. Askøy får to samband inn og ut av kommunen og Nordhordland/E39 får ein alternativ omkøyringsveg til Bergensområdet via Askøy. Konkret, tenkt eksempel/scenario: Vogntogbrann i Olsviktunnelen som er tilførselsveg til Askøybrua - omfattande skadar på tunnel og teknisk utstyr i tunnelen (jfr. E39 Gudvangetunnelen) langvarig stenging av tunnelen. Askøybrua fraktar ca køyretøy med ca personar over brua dagleg. Langvarig stenging av brua vil medføre store samfunnsmessige konsekvensar. Sambandet vest ville ivaretatt transportbehovet i ein slik situasjon. Det er vurdert ulike konsept/prinsippløysingar for Sambandet Vest; frå eit ytre samband i nord til eit tverrsamband helt i sør som vil kunne vere eit element i eit fullt ringvegsystem i Bergensområdet. Basert på vurdering av måloppnåing er det konkludert med å tilrå Konsept 2: Regionalt samband Askøy-Nordhordland, med kryssing av Herdlefjorden med bru frå Abedisso (Askøy) til Eikeland (Meland), og med nytt brusamband vidare mot Radøy over Bognestraumen. Det er vidare tilrådd å vidareutvikle det regionale tilførselsvegnettet slik at tverrsambandet får effektive forgreiningar inn mot tyngepunkta i regionen (Kleppestø, Knarvik, E39/Bergen), mellom anna byggje ut ein komplett ringveg i Meland og knyte saman hovudvegane på Radøy. 1

35 Konsept 2, Regionalt samband Askøy/Nordhordland Eksisterande/planlagd veg Vegutbetring, eksisterande veg Ny veg/bru Figur 1. Tilrådd konsept/prinsippløysing for Sambandet Vest. Det er tilrådd gjennomføring av Sambandet Vest i to delprosjekt: Delprosjekt 2 Bru Bognestraumen + regionalt tilførselsvegnett Sambandet vest Gjennomføringsstrategi Delprosjekt 1 Bru Herdlefjorden Figur 2. Gjennomføring i to delprosjekt. Det er lagt opp til å gjennomføre kryssinga av Herdlefjorden som eit sjølvstending bompengeprosjekt med ekstraordinær statleg og fylkeskommunal delfinansiering. Statlege midlar er knytt opp til behovet for auka transportberedskap for Askøy og Nordhordland/E39. Delprosjekt to er foreslått gjennomført i ulike etappar gjennom revisjon(ar) av Nordhordlandspakken og Askøypakken, med finansiering ved hjelp av bompengar og fylkeskommunale vegmidlar. Det er skissert framlegg til ekstraordinære statlege midlar knytt opp til kommunereforma og/eller næringsutvikling. Det er lagt fram eit forslag til planstrategi og framdriftsplan med siktemål å byggje ut Sambandet Vest i perioden 2021 til 2029, sjå vedlagde presentasjon. Vedlegg: Presentasjon, hovudkonklusjonar frå Konseptanalysen 2

36 Sivilingeniør Helge Hopen AS Sambandet Vest Konseptanalyse

37 Sambandet Vest Konseptanalyse INNHALD 1 INNLEIING SAMANDRAG BAKGRUNN IDÉ TIDLEGARE UTFØRT PLANARBEID FØREMÅL MED KONSEPTANALYSEN AKTUELLE PROBLEMSTILLINGAR FOR KONSEPTANALYSEN MÅL OG SILINGSKRITERIER HOVUDMÅL DELMÅL / SILINGSKRITERIER ALTERNATIVE KONSEPT INNLEIING KONSEPT 1, YTRE TVERRSAMBAND KONSEPT 2, REGIONALT SAMBAND ASKØY-NORDHORDLAND KONSEPT 3, FULL RINGVEG I BERGENSOMRÅDET KONSEPTANALYSE KONSEPT 1, YTRE TVERRSAMBAND KONSEPT 2, REGIONALT SAMBAND ASKØY-NORDHORDLAND KONSEPT 3, FULL RINGVEG I BERGENSOMRÅDET SAMLA VURDERING AV MÅLOPPNÅING KONKLUSJON SKILDRING AV TILRÅDD KONSEPT ALTERNATIVE BRUKRYSSINGAR HERDLEFJORDEN SKILDRING AV TILRÅDD LØYSING MOGLEG ETAPPEVIS UTBYGGING VIDARE PLANARBEID PLANSTRATEGI OG FRAMDRIFTSPLAN FINANSIERING Sambandet Vest AS 1

38 Sambandet Vest Konseptanalyse 1 INNLEIING Selskapet Sambandet Vest AS er etablert for å arbeide for planlegging og realisering av eit tverrsamband i aksen Sotra/Øygarden - Askøy - Nordhordland. Sambandet Vest AS har utarbeidd forprosjekt med trafikkanalyse og teknisk/økonomisk vurdering av undersjøisk tunnel og brusamband nord på Askøy mot Meland. Statens vegvesen har utarbeidd trafikknotat med supplerande trafikkanalyser av ulike prinsippløysingar. Utgreiingane som er gjort har gitt god kunnskap om tverrsambandet sin funksjon og samfunnsnytte - og kva for trafikk- og miljømessige effektar som kan forventast. Dei tekniske føresetnadene for fjordkryssing nord på Askøy er kartlagt. For å leggje eit best mogleg grunnlag for vidare, formell planlegging av prosjektet, er det behov for å tydeliggjere målsettingane med Sambandet Vest, og avklare at den traseløysinga som blir lagt til grunn for vidare planprosess er den løysinga som vil gje best måloppnåing. For å gjere dette på ein grundig måte har styret i Sambandet Vest tilrådd at det vert utarbeidd ein konseptanalyse som vurderer ulike prinsippløysingar opp mot aktuelle mål og silingskriterier. Føremålet med konseptanalysen er å bli trygg på at alle aktuelle prinsippløysingar for Sambandet Vest er tilstrekkeleg vurdert og på den måten etablere eit fagleg grunnlag for å finne den løysinga som skal leggjast til grunn for vidare planlegging. Sambandet Vest AS har engasjert Sivilingeniør Helge Hopen til å leie arbeidet med konseptanalysen. Arbeidet er utført i tett samarbeid med dagleg leiar og styret i selskapet. Multiconsult AS har medverka som underkonsulent på tekniske/økonomiske vurderingar av alternative bruløysingar. Bergen Sambandet Vest AS 2

39 Sambandet Vest Konseptanalyse 2 SAMANDRAG Sambandet Vest vil særleg ha to viktige mål/funksjonar: Næringsutvikling og transportberedskap. 1) Sambandet vil kunne medverke til næringsutvikling gjennom å knytte saman Sotra/Øygarden Askøy Nordhordland slik at det vert større, samanhengande bu og arbeidsmarknadsregionar med effektive og forutsigbare kommunikasjonar. Sambandet Vest vil gje tilgang til nye næringsområder og vil kunne skape nye kommunikasjonsmønstre og utnytting av nye areal til busetting og næring. 2) Sambandet Vest vil redusere sårbarheiten på det regionale hovudvegnettet i Bergensregionen og med dette medverke til styrkja transportberedskap. Askøy får to samband inn og ut av kommunen og Nordhordland/E39 får ein alternativ omkøyringsveg til Bergensområdet via Askøy. Konkret, tenkt eksempel/scenario: Vogntogbrann i Olsviktunnelen som er tilførselsveg til Askøybrua - omfattande skadar på tunnel og teknisk utstyr i tunnelen (jfr. E39 Gudvangetunnelen) langvarig stenging av tunnelen. Askøybrua fraktar ca køyretøy med ca personar over brua dagleg. Langvarig stenging av brua vil medføre store samfunnsmessige konsekvensar. Sambandet Vest ville ivaretatt transportbehovet i ein slik situasjon. Det er vurdert ulike konsept/prinsippløysingar for Sambandet Vest; frå eit ytre samband i nord til eit tverrsamband helt i sør som vil kunne vere eit element i eit fullt ringvegsystem i Bergensområdet. Basert på vurdering av måloppnåing er det konkludert med å tilrå Konsept 2: Regionalt samband Askøy-Nordhordland, med kryssing av Herdlefjorden med bru frå Abedisso (Askøy) til Eikeland (Meland), og med nytt brusamband vidare mot Radøy over Bognøystraumen. Det er vidare tilrådd å vidareutvikle det regionale tilførselsvegnettet slik at tverrsambandet får effektive forgreiningar inn mot tyngepunkta i regionen (Kleppestø, Knarvik, E39/Bergen), mellom anna byggje ut ein komplett ringveg i Meland og knyte saman hovudvegane på Radøy. Konsept 2, Regionalt samband Askøy/Nordhordland Eksisterande/planlagd veg Vegutbetring, eksisterande veg Ny veg/bru Figur 1. Tilrådd konsept/prinsippløysing for Sambandet Vest. Sambandet Vest AS 3

40 Sambandet Vest Konseptanalyse Det er tilrådd gjennomføring av Sambandet Vest i to delprosjekt: Delprosjekt 2 Bru Bognestraumen + regionalt tilførselsvegnett Sambandet vest Gjennomføringsstrategi Delprosjekt 1 Bru Herdlefjorden Figur 2. Gjennomføring i to delprosjekt. Det er lagt opp til å gjennomføre kryssinga av Herdlefjorden som eit sjølvstending bompengeprosjekt med evt. ekstraordinær statleg og fylkeskommunal delfinansiering. Statlege midlar er knytt opp til behovet for auka transportberedskap for Askøy og Nordhordland/E39. Delprosjekt to er foreslått gjennomført i ulike etappar gjennom revisjon(ar) av Nordhordlandspakken og Askøypakken, med finansiering ved hjelp av bompengar og fylkeskommunale vegmidlar. Det er skissert framlegg til ekstraordinære statlege midlar knytt opp til kommunereforma og/eller næringsutvikling. Det er lagt fram eit forslag til planstrategi og framdriftsplan med siktemål å byggje ut Sambandet Vest i perioden 2021 til Forprosjekt/utredning - Visjon, samfunnsanalyse Teknisk forprosjekt - Trasé, kostnader Konseptanalyse - Løsningsprinsipp, trasévalg SAMBANDET VEST PLANSTRATEGI Mål: Realisering Kommuneplaner, kommunedelplanar - Fastlegging av trasé og arealdisponering Regional transportplan Omtale Delprosj. 1: Bru Herdlefjorden - KDPL./Reg.pl./Prosjektering Regional transportplan Handlingsprogram Delprosj. 1: Bru H. Bygging Delprosj. 2: Bru Bognestraumen + regionalt tilførselsvegnett - KDPL./Reguleringsplaner/Prosjektering Delprosj. 2: Bru Bognestr. + regionalt vegnett - Gjennomføring (Revisjon Askøypk./Nordh.pk.) RTP Sambandet Vest AS 4

41 Sambandet Vest Konseptanalyse 3 BAKGRUNN 3.1 Idé Ideen bak Sambandet Vest er eit ønskje om å knyte saman regionane Sotra/Øygarden, Askøy og Nordhordland til eitt felles bu- og arbeidsmarknad for å styrkje grunnlaget for næringsutvikling og busetting i regionane. Med dette vil ein samstundes styrkje transportberedskapen i Bergensområdet og avlaste Bergen sentrale delar for gjennomkøyring. 3.2 Tidlegare utført planarbeid Sambandet Vest forprosjekt (2011, revidert 2013) Forprosjektet skildra visjonen med Sambandet Vest og vurderte nærare eit konsept med nytt veg- og ferjesamband Øygarden Askøy Nordhordland basert på ferje frå Øygarden til Askøy, undersjøisk tunnel frå Herdla til nordre Meland, og tunnel under Bognøystraumen til Radøy. I forprosjektet vart det sett nærare på forventa trafikkgrunnlag, samfunnsmessige verknader og finansieringsløysingar. Hovudpunkt frå konsekvensvurderingane: Trafikkgrunnlaget for Sambandet Vest er rekna til ca ÅDT (prognose, 2040 utan bompengar) Sambandet Vest er venta å ha størst samfunnsmessige verknad i forhold til å leggje til rette for lokal næringsutvikling i kommunane som vert tettare knytt saman, samt styrkja beredskap / redusert sårbarheit ved å etablere fleire omkøyringsvegar i regionen. Sambandet Vest vil etablere ein alternativ køyrerute mellom E39/Nordhordland og delar av Bergensregionen (Sotra, Askøy, Bergen vest) som går utenom Bergen sentrum. Dette er vurdert som eit viktig strategisk element i forhold til å møte dei store transportmessige utfordringane i Bergensområdet. Verknadene vil kunne vere signifikante i forhold til å redusere sårbarheit og problem med framkomst i rushperiodane, men ein kan ikkje rekna med vesentleg innverknad på samla trafikkmengde og luftforureining i det sentrale Bergensområdet. Sambandet Vest kan delfinansierast ved hjelp av bompengar, enten som et sjølvstendig prosjekt eller del av ein regionpakke. Eigenfinansieringa er førebels kalkulert til ca. 400 mill.kr. innanfor en bompengeperiode på 15 år. Forprosjektet vart utarbeidd med bistand frå Sivilingeniør Helge Hopen Sambandet Vest tilleggsutgreiing (2014) På bakgrunn av seismiske undersøkingar utført i 2012 vart det i 2014 gjort ei ny teknisk vurdering av ei løysing basert på undersjøisk tunnel ved Herdla. I tillegg vart det sett nærare på ei løysing med bru over Herdlefjorden, samt ei bruløysing over Bogno til Radøy. Sambandet Vest AS 5

42 Sambandet Vest Konseptanalyse Fleire ulike kombinasjonar av bru- og tunnelløysingar vart illustrert og kostnadsrekna, og det vart skildra endringar i køyrelengder inklusiv vurderingar knytt til risiko og sårbarheit. Tilleggsutgreiinga vart utarbeidd av Multiconsult AS. På bakgrunn av tilleggsutgreiinga frå Multiconsult vedtok styret i Sambandet Vest i møte å tilrå at ein arbeidar vidare med brukonsept, både mellom Askøy og Meland og over Bognøystraumen. Grunnlaget for denne tilrådinga var ei samla vurdering av anleggskostnader, driftskostnader, tilkomst til sambandet og etablering av gjennomgåande gang/sykkelsamband. 3.3 Føremål med konseptanalysen Utgreiingane av Sambandet Vest som er utført til no har lagt til grunn at sambandet mellom Askøy og Meland skal etablerast heilt i nord på Askøy og i Meland. Gjennom konseptanalysen vil ein sjå nærare på alternative konsept som også inneber kryssing lengre sør på Askøy og i Meland. Føremålet med dette er å få gjennomført ein grundig kartlegging av fleire aktuelle prinsippløysingar og sjå desse prinsippa i ein større samanheng. Her vil ein drøfte forholdet til øvrig samferdselsutbygging i regionen, samt strategiske vurderingar av mogleg etappevis utbygging. Med konseptanalysen ønskjer ein å vere trygg på at den løysinga som ein vil tilrå å gå vidare med er det alternativet som vil ha størst effekt i forhold til målsettingane med Sambandet Vest. Dette medfører òg at ein gjennom konseptanalysen gjennomgår målsettingane på nytt og vurderer eventuelle presiseringar eller justeringar for å gje best mogleg konsistens mellom mål og verkemiddel. Siktemålet med konseptanalysen er å etablere eit bredt, fagleg underlag til å kunne gå vidare med formell planlegging av Sambandet Vest innanfor meir avgrensa geografiske rammer, t.d. gjennom reguleringsplan for eit første byggjetrinn. Som ein del av konseptanalysen vil det òg bli skissert eit framlegg til planstrategi og framdriftsplan. 3.4 Aktuelle problemstillingar for konseptanalysen I konseptanalysen vil det bli sett nærare på mellom anna følgjande problemstillingar: Utviklinga av transportnettet i Bergensregionen Sambandet Vest som forlenga del av framtidig, regionalt ringvegsystem eller primært eit lokalt vegsamband i nord? Presset på sårbare element i transportnettet (Askøybrua, Nordhordlandsbrua) Sambandet Vest sin innverknad i forhold til dette. Sambandet Vest sin moglege innverknad på vidare utbygging av lokalvegnettet i Nordhordland og på Askøy. Alternative brukryssingar over Herdlefjorden (fysiske/naturgitte føresetnader, interessekonfliktar, konsekvensar for areal og miljø mv.). Sambandet Vest AS 6

43 Sambandet Vest Konseptanalyse 4 MÅL OG SILINGSKRITERIER 4.1 Hovudmål Framlegg til presisert hovudmål for Sambandet Vest: Sambandet Vest skal binde saman Sotra - Askøy - Nordhordland for å leggje til rette for næringsutvikling, samt styrkje transportberedskap på det regionale hovudvegnettet. Hovudmålet peikar på to element; næringsutvikling og transportberedskap. Det er desse to elementa Sambandet Vest handlar om; bygge regionen saman for å skape utvikling, og etablere fleire regionale transportvegar slik at transportnettet vert mindre sårbart. Sambandet Vest vil leggje til rette for næringsutvikling mellom anna ved å: gje tilkomst og utløyse bruk av nye næringsområde i ytre delar av Askøy, Meland og Radøy kommune. skape attraktive bu- og næringsområde med kort avstand til regionsenter med arbeidsplassar og servicetilbod. skape utvia arbeidsmarknadsomland med auka pendlingsgrunnlag til store arbeidsplassar. Transportberedskapen vert styrkja gjennom å etablere alternative transportvegar for gjennomgåande trafikkstraumar mot Bergensområdet, eksempelvis til/frå Askøy og Nordhordland/E39 mot Bergen: Figur 3. Omkjøringsveg via Sambandet Vest ved stenging av fv. 562 Askøybrua / Olsviktunnelen Figur 4. Omkjøringsveg via Sambandet Vest ved stenging av E39, Nordhordlandsbrua. Sambandet Vest AS 7

44 Sambandet Vest Konseptanalyse For å illustrere behovet for styrkja transportberedskap kan ein skissere følgjande hypotetiske eksempel/scenario: Vogntogbrann i Olsviktunnelen som er tilførselsveg til Askøybrua - omfattande skadar på tunnel og teknisk utstyr i tunnelen (jfr. E39 Gudvangetunnelen) langvarig stenging av tunnelen. Askøybrua fraktar ca køyretøy med ca personar over brua dagleg. Langvarig stenging av Askøybrua vil medføre store samfunnsmessige konsekvensar. Sambandet Vest ville ivaretatt transportbehovet i ein slik situasjon. 4.2 Delmål / silingskriterier Som grunnlag for å stille saman ulike konsept er det formulert delmål eller silingskriterier som dei ulike løysingane for Sambandet Vest vert vurdert opp mot: 1. Redusere avstand og køyretid mellom nærings- og bustadområde i aksen Sotra-Askøy- Nordhordland 2. Betre framkomst og nye omkøyringsvegar på det regionale transportnettet 3. Redusere press på flaskehalsar i transportnettet 4. Avlaste hovudvegnettet i Bergen for gjennomkøyring 5. Leggje til rette for betre kollektivtilbod på det regionale transportnettet 6. Unngå/minimalisere miljøulemper som følgje av nye veganlegg 7. Best mogleg gjennomføringsevne Teknisk gjennomførbarhet Moglegheit for etappevis utbygging Fleksibilitet Kostnadsomfang/finansieringsgrunnlag Delmåla er vekta ut i frå kva som er vurdert som viktigast for å nå hovudmålsettingane om næringsutvikling og styrkja transportberedskap. Sambandet Vest AS 8

45 Sambandet Vest Konseptanalyse 5 ALTERNATIVE KONSEPT 5.1 Innleiing Det er skissert tre konsept / prinsippløysingar for Sambandet Vest. Alternativa er illustrert med utgangspunkt i eit mogleg framtidig hovudvegsystem i Bergensområdet basert på etablering av ringveg aust. Det er på noverande tidspunkt uviss kva slags trase for ringveg aust som ver aktuelt - og kva slags tiltak ringvegsystemet kan medføre for eksisterande innfartsårer. I etterfølgjande illustrasjonar er det vist eit mogleg system med ringvegsystem kombinert med nedbygging av eksisterande innfartsårer (lågare fart, redusert kapasitet, kollektivprioritering etc.). 5.2 Konsept 1, Ytre tverrsamband Sambandet vest Figur 5. Illustrasjon av konsept 1, ytre tverrsamband I dette prinsippet er fokuset retta mot å binde saman dei ytre områda i aksen Sotra/Øygarden - Askøy - Meland - Radøy. Sambandet Vest er retta inn primært mot transport langs denne aksen, med vekt på å knyte saman tunge og viktige næringsområde, eksempelvis Kollsnes, Ågotnes og Mongstad. Sambandet Vest har i dette konseptet ingen funksjonell kopling til hovudvegsystemet i Bergensregionen. Sambandet Vest AS 9

46 Sambandet Vest Konseptanalyse 5.3 Konsept 2, Regionalt samband Askøy-Nordhordland Figur 6. Illustrasjon av konsept 2. Konsept 2 har fokus på å knyte saman Askøy og Nordhordland med både tverrsamband og forgreiningar inn mot tyngepunkta i regionen (Kleppestø, Knarvik, E39/Bergen). Sambandet Vest vil vere retta inn mot å handtere transportbehov både langs aksen frå nordre del av Askøy, via Holsnøy til Radøy, og kontakten inn mot regionsentra/e39/bergen. 5.4 Konsept 3, Full ringveg i Bergensområdet Figur 7. Illustrasjon av konsept 3. Konsept 3 vil vere ei utviding av det framtidige ringevegnettet i Bergensregionen. Fokuset i dette konseptet vil vere å avlaste de sentrale Bergensområdet for trafikk. Konseptet inneber også at dei befolkningssterke områda av Askøy og Nordhordland vert knytt saman. Sambandet Vest AS 10

47 Sambandet Vest Konseptanalyse 6 KONSEPTANALYSE 6.1 Konsept 1, Ytre tverrsamband Eit ytre tverrsamband vil ha fokus på transportaksen langs ytre delar av regionen. Transportanalyse syner at eit slikt konsept vil gje avgrensa nytte/trafikkmengd. Einsidig fokus på nordgåande transportakse vil gje store avgrensing i Sambandet Vest sin funksjon. Trafikkvurderingane syner at ein òg må ha fokus på kontakten mellom dei ytre områda og tyngdepunkta i regionen (regionsentra/e39/bergen) for å oppnå god utteljing på delmåla. Transportanalysane av ferjesambandet til Øygarden syner marginal trafikkmengd/nytte av denne transportåren. Når ein samstundes skal byggje ut Sotrasambandet til ca. 9 mrd. kr. vert eit nytt samband på Sotra lengre nord enda mindre sannsynleg i næraste framtid. Konsept 2 dekkjar dei viktigaste transportfunksjonane som ligg i konsept 1, bortsett frå sambandet mot Sotra/Øygarden. Konsept 2 har i tillegg element som styrkjar internsambandet i regionen, mellom anna transportaksane inn mot regionsentra/e39 og vidare mot Bergen. Konsept 1 vert på denne bakgrunn ikkje vurdert vidare som løysingsprinsipp, men element som ligg i konsept 1 kan vurderast som eit evt. framtidig utbyggingsmoglegheit i konsept Konsept 2, Regionalt samband Askøy-Nordhordland Problemstillingar Hovudutfordringa med konsept 2 er kryssinga av Herdlefjorden. Bruspennet vert opp mot meter avhengig av traseløysing. Dette vert eit kostbart veganlegg med strenge krav til mellom anna seglingshøgde. I tillegg vil det kunne vere potensielle konfliktar med areal- og miljøinteresser i områda der brua koplar seg til eksisterande vegnett. Vidare må omsynet til transportbehov langs den ytre aksen Askøy-Meland-Radøy vurderast opp mot omsynet til å etablere effektive samband inn mot tyngepunkta i regionen. Dersom ein kryssar Herdlefjorden lang nord, vert sambanda inn mot Knarvik, Kleppestø, E39 og Bergen mindre effektive. Dersom brua vert lengre sør vil dei ytre områda få redusert tilgjenge Trafikkgrunnlag Statens vegvesen har gjennomført utrekningar med transportmodell som syner at Sambandet Vest i konsept 2 (kryssing av Herdlefjorden ved Abedisso på Askøy), vil få ein trafikkmengd på ca ÅDT. Trafikken vert skapt primært i Askøy og Nordhordland og det er ikkje rekna med vesentleg effekt på transportnettet i Bergensregionen. Sambandet Vest AS 11

48 Sambandet Vest Konseptanalyse ÅDT 2018 (RTM) Effekt av konsept Sambandet Vest AS 5 Figur 8. Utrekna trafikal effekt av Sambandet Vest, konsept 2. Figuren syner endring i trafikkmengde (ÅDT) sett i forhold til 0-alternativet (utan Sambandet Vest) Vurdering Konsept 2 bind saman Askøy og Nordhordland både på tvers og langs. Reisetidene for intern transport i regionen og inn mot tyngdepunkta i regionen vert vesentleg kortare enn i dag. Konsept 2 fører til at det vert etablert eit regionalt vegsamband i ein ny akse, mellom E39/Nordhordland i nord og Askøy/Sotra og Bergen i sør. Denne transportaksen vil bare i liten grad få gjennomgangstrafikk og fungerer på den måten ikkje som avlastningsveg for Bergensområdet. Sambandet er likevel viktig for transportberedskapen, som alternativ transportveg for både E39/Nordhordlandsbrua og fv. 562 Askøybrua. 6.3 Konsept 3, Full ringveg i Bergensområdet Problemstillingar Hovudutfordringa med konsept 3 er også kryssinga av Herdlefjorden. Bruspennet vert opp mot meter avhengig av traseløysing. Det vert eit svært kostbart veganlegg med strenge krav til mellom anna seglingshøgde. I tillegg vil det kunne vere potensielle, store konfliktar med busetnad samt areal- og miljøinteresser i områda der brua koplar seg til eksisterande vegnett. I tillegg vil etablering av eit fullt ringvegsystem tett opp til Bergensområdet kunne føre med seg omfattande krav til standard på tilstøytande vegnett for at systemet skal ha ønska funksjon. Dette kan resultere i svært høge totalkostnadar. Konsept 3 vil kunne løyse transportbehov ut over lokal transport knytt til Askøy og Nordhordland. Sambandet Vest vil ha ein funksjon også for Åsane og Bergen vest, men vil her kunne overlappe i funksjon med ringveg aust. Eksempelvis vil trafikk mellom Kokstad/Sandsli og Nordhordland/E39 i framtida kunne velje mellom å køyre ringveg vest Askøybrua - Sambandet Vest, eller Flyplassvegen - Rådal - ringveg aust - Nyborgtunnel. Sambandet Vest AS 12

49 Sambandet Vest Konseptanalyse Trafikkgrunnlag Sambandet Vest vil i konsept 3 få ein trafikkmengd på ca ÅDT. Trafikken vert skapt i aksen Bergen Vest / Sotra Askøy Nordhordland Åsane. Endringane i trafikkmengd på transportnettet i sentrale delar av Bergen er likevel marginale. Dette betyr at Sambandet Vest, sjølv med eit direkte samband mellom dei mest folkerike delane av regionen, ikkje vil avlaste transportnettet i Bergen sentrum i særleg stor grad. ÅDT 2018 (RTM) Effekt av konsept Sambandet Vest AS 9 Figur 9. Utrekna trafikal effekt av Sambandet Vest, konsept 3. Figuren syner endring i trafikkmengde (ÅDT) sett i forhold til 0-alternativet (utan Sambandet Vest) Vurdering Konsept 3 bind saman Askøy og Nordhordland i ein søre korridor med folkerike område. Dette vil skape meir trafikk enn i konsept 2. Konsept 3 vil også dekkje transportfunksjonar for Bergensområdet, primært i aksen Bergen vest / Sotra Nordhordland/E39 Åsane. Dette vil auke trafikkpresset på Askøybrua. Avlastningseffekten for transportnettet i Bergensområdet er liten, og ringvegfunksjonen for trafikk mellom delar av Bergen sør/vest og Nordhordland /E39 nord vil til dels overlappe med ein framtidig ringveg aust. Sambandet Vest AS 13

50 Sambandet Vest Konseptanalyse 6.4 Samla vurdering av måloppnåing I tabellen som følgjer er konsepta vurdert i forhold til delmåla. Delmåla er vekta på grunnlag av overordna målsetting om å leggje til rette for næringsutvikling og styrkje transportberedskapen. Måloppnåing er vurdert ut i frå ei skala frå 0-6 der 6 er eit utrykk for full måloppnåing. På grunnlag av dette er samla, vekta måloppnåing kalkulert for dei tre konsepta. Delmål Vekt Konsept 1, Ytre tverrsamband Sotra-Askøy- Nordhordland Konsept 2, Regionalt samband Askøy- Nordhordland Konsept 3, Full ringvei i Bergensområdet 1. Redusere avstand og køyretid mellom nærings- og bustadområde 25 % Betre framkomst og etablere nye omkøyringsvegar 20 % Redusere press på flaskehalsar i transportnettet 10 % Avlaste hovudvegnettet i Bergen 10 % Leggje til rette for betre kollektivtilbod 5 % Unngå/avgrense nye miljøulemper 10 % Best mogleg gjennomføringsevne 20 % Vekta måloppnåing 100 % 2,8 3,5 2,8 6.5 Konklusjon Samla vurdert kjem konsept 2 best ut i forhold til samla måloppnåing. Konsept 1 kjem svakare ut når det gjeld å binde regionen tettare saman, mellom anna på grunn av lang avstand og reisetid til tyngdepunkta i regionen. Konsept 1 er i tillegg meir usikker i forhold til gjennomføring. Konsept 3 kjem sterkt ut når det gjeld å binde regionen saman og etablere nye kollektivtilbod mm. Konsept 3 medverkar imidlertid ikkje til den avlastinga av transportnettet i Bergen som var utgangspunktet for ideen. Det same gjeld tanken om at behovet for ny Askøybru vil kunne reduserast gjennom å etablere ringveg med alternativt samband til fastlandet i nord. Trafikkutrekningane syner tvert imot at presset på Askøybrua aukar. Konsept 3 vil dessutan kunne medføre svært høge kostnader, ikkje minst ved at krav til standard på tilstøytande vegnet vil auke. Det vil kunne vere aktuelt med krav til firefelts standard som for resten av ringvegsystemet, og dette medfører mellom anna auka behov for både ny Askøybru og Nordhordlandsbru, samt nytt firefelts hovudvegnett over Askøy og Meland. Konsept 2 svarar best på den overordna visjonen for Sambandet Vest; leggje til rette for næringsutvikling og styrkja transportberedskap på regionalt nivå. Konsept 3 gjer det same, men har ytterlegare dimensjonar som medfører svært høge kostnader og dermed vesentleg meir uvisse knytt til gjennomføring. Meirnytten av dette står ikkje i samsvar med meirkostnadene sett i forhold til konsept 2, mellom anna ingen/marginal avlasting av transportnettet i Bergen. Samla vurdert vert det tilrådd å arbeide vidare med konsept 2, Regionalt samband Askøy - Nordhordland. Sambandet Vest AS 14

51 Sambandet Vest Konseptanalyse Figur 10. Illustrasjon av tilrådd konsept 2, regionalt samband Askøy-Nordhordland. Illustrasjonen syner at Sambandet Vest ikkje berre skal vere eit tverrsamband i aksen mot nord. Sambandet Vest skal òg medverke til å binde heile regionen saman gjennom å etablere fleire forgreiningar til tyngdepunkta i regionen. På lang sikt kan ein også sjå på vidare utvikling av sambandet mot Øygarden. Sambandet Vest AS 15

52 Sambandet Vest Konseptanalyse 7 SKILDRING AV TILRÅDD KONSEPT 7.1 Alternative brukryssingar Herdlefjorden Innleiing Det er lagt til grunn styret i Sambandet Vest sitt vedtak om å arbeide vidare med brukonsept for kryssing av Herdlefjorden og Bognøystraumen, mellom anna for å kunne etablere samanhengande gang/sykkelløysingar. Ved hjelp av bistand frå Multiconsult AS er det skissert alternative løysingar for kryssing av Herdlefjorden. Løysingane er vurdert på overordna nivå i forhold til kostnader og areal- /miljømessige konsekvensar. Analysen er dokumentert i eigen delrapport (Multiconsult, mars 2016) Alternativ Alt. 1, Abedissen Alt. 2, Mjølkevika Alt. 3, Berland Alt. 4, Hegernes Figur 11. Oversiktskart med alternativa for kryssing av Herdlefjorden. Alternativa som er vurdert har ulike tilknytingspunkt på Askøy og Meland, med ulike konsekvensar for kostnadar, arealbruk og miljø. Sambandet Vest AS 16