EVALUERING AV KULTURKONTORET ORGANISERT SOM INTERKOMMUNALT SAMARBEID

Transkript

1 EVALUERING AV KULTURKONTORET ORGANISERT SOM INTERKOMMUNALT SAMARBEID Arkiv 13/649-5

2 Innhold 1 Innledning Oppdrag Mandat Politisk behandling og framdrift Arbeidsform Disposisjon Sammendrag Historikk Kulturkontoret for Lunner og Gran Etablering av Kulturkontoret for Gran og Lunner Evaluering i IS-avtalen Erfaringer med dagens organisering Gjennomgang av dagens arbeidsoppgaver m/økonomisk oversikt Kommunale erfaringer Lunner kommunes erfaring Gran kommunes erfaringer (Kulturkontoret for Lunner og Gran) Erfaringer fra frivillige lag og foreninger Økonomi Alternative samarbeidsformer Opprettholde dagens ordning Egne kulturkontor i hver av kommunene Likeverdig felles kulturkontor Konklusjon og anbefalinger Vedlegg Viljeserklæring Håndbok for det interkommunale samarbeidet på Hadeland Avtale om interkommunalt samarbeid Lunner og Gran kulturkontor, datert Side 2

3 1 Innledning 1.1 Oppdrag Oppvekst- og kulturkomiteen vedtok i sitt møte sak 3/13 at rådmannen skulle utrede fordeler og ulemper ved å ha felles kulturkontor med Gran kommune slik som i dag, kontra det å ha kulturkontor i egen regi. 1.2 Mandat Som grunnlag for beslutningen skal følgende inngå i utredningen: Hva er hensikten med å ha kulturkontor i egen regi bakgrunn for utredningen Gjeldende IS-avtale Kulturkontoret for Lunner og Gran (innhold, ressurser, hva faller utenfor) Økonomi Fordeler og ulemper ved IS-samarbeid kontra det å ha kulturkontor i egen regi Alternative samarbeidsformer Vurderinger Konklusjon og anbefaling 1.3 Politisk behandling og framdrift Tid Organ Innhold Oppvekst- og Oppdraget er gitt (mandat, organiserng mv.) kulturkomiteen Oppvekst- og Orientering om arbeidet kulturkomiteen Ikke Oppvekst- og Innstiller til kommunestyret fastsatt kulturkomiteen Ikke fastsatt Kommunestyret Endelig behandling 1.4 Arbeidsform Utredningsarbeidet er utført av og har hatt forankring i ei administrativ arbeidsgruppe nedsatt av rådmannen. Følgende har vært representert i arbeidsgruppa: Dagens kulturkontor Frivilligsentralen Representant fra idrettsrådet Rådmannens ledergruppe, rådgiverstab med flere Tillitsvalgt Side 3

4 Det er fra Kulturkontoret sendt ut brev til lag/foreninger med invitasjon til å komme med innspill i forbindelse med evalueringsarbeidet. 5 ulike lag/foreninger har sendt inn sine erfaringer rundt samarbeidet. Framdriften i det administrative arbeidet vil bli: Tid Oppgave Oppstartsmøte, administrativ arbeidsgruppe Utsendelse av brev til frivillige lag/foreninger Frist for tilbakemelding Møte i administrativ arbeidsgruppe Møte i administrativ arbeidsgruppe Gran kommune holdes orientert om utredningsarbeidet gjennom IS-møtene og rådmann- /ordførermøter. 1.5 Disposisjon Utredningen er bygd opp etter samme mal som kommunedelplanene. Statistikk (KOSTRA) er innarbeidet i kapittel 4 som beskriver erfaringene ved dagens organisasjon. Kapittel 2 er et sammendrag av utredningens konklusjoner Kapittel 3 beskriver historikken rundt etableringen av Kulturkontoret for Lunner og Gran Kapittel 4 beskriver erfaringene ved dagens organisering - arbeidsoppgaver som omfattes av avtalen, erfaringer fra kommunene og fra frivillige lag/foreninger og oversikt over økonomien som ligger inne i dagens organisering Kapittel 5 beskriver alternative samarbeidsformer og fordeler og ulemper ved de ulike alternativene Kapittel 6 Konklusjon og anbefalinger Kapittel 7 Vedlegg Side 4

5 2 Sammendrag Evaluering av Kulturkontoret organisert som Interkommunalt samarbeid er initiert av Oppvekst- og kulturkomiteen, som i sak 3/13 vedtok at rådmannen skulle utrede fordeler og ulemper ved dagens ordning ved å ha felles kulturkontor med Gran kommune kontra å ha kulturkontor i egen regi. Utredningen har vært utført av ei administrativ arbeidsgruppe nedsatt av rådmannen. Representanter fra dagens kulturkontor, Frivilligsentralen, Lunner Idrettsråd, rådmannens ledergruppe/rådgiverstab og tillitsvalgte har sittet i denne gruppa. Kap. 3 omfatter historikken rundt etableringen av Kulturkontoret for Lunner og Gran og resultatene av evalueringen som ble gjort av Asplan Viak i Arbeidet med rapporten har vært gjort på bakgrunn av møter i arbeidsgruppa, men ikke minst bygger den på de innspill/evalueringer Kulturkontoret har mottatt etter å ha sendt ut invitasjon til alle lag/foreninger i kommunen. Vi har mottatt evaluering fra ulike lag/foreninger, som representerer både idrett, musikk/teater, friluftsliv og allmenn kultur. I kap. 4 er disse innspillene tatt inn i sin helhet. I tillegg har både Lunner kommune og Kulturkontoret for Lunner og Gran gitt innspill om sine erfaringer fra dagens samarbeid. Det er også sett noe på økonomien i samarbeidet og det er lagt inn KOSTRA-tabeller for området. I kap. 5 er alternative samarbeidsformer vurdert og drøftet. Alternativene er - Opprettholde dagens ordning - Egne kulturkontor i hver av kommunene - Likeverdig felles kulturkontor I kap. 6, Konklusjon og anbefalinger, konkluderer med at et fullverdig samarbeid er mest ønskelig, men vurdert som urealistisk i dagens økonomiske situasjon. Det anbefales at det gjennomføres en del tiltak for å bedre samarbeidet. Side 5

6 3 Historikk 3.1 Kulturkontoret for Lunner og Gran Etablering av Kulturkontoret for Gran og Lunner Før opprettelsen av Felles kulturkontor for Lunner og Gran hadde Lunner kommune en egen fagavdeling for kultur, bemannet med fagleder som var organisert under enheten Familie, oppvekst og kultur. I tillegg til fagleder i 100 % stilling var det 0,7 årsverk som klubbleder/klubbarbeidere. Størstedelen av oppgavene som sorterte under kulturavdelingen var parallelle ansvarsområder/oppgaver med det som var tillagt Kultur og Fritid i Gran kommune. Ansvaret for bibliotek og idrettshall var på samordningstidspunktet ikke tillagt kulturavdelingen. Kommunestyret fattet den i sak 32/03 følgende vedtak: 1. Gran kommune og Lunner kommune inngår samarbeid på kulturområdet ved at Lunner kommunes nåværende kulturavdeling samordnes med Kultur og Fritid (virksomhetsområdene 5.0 Kulturadministrasjon/Allmenne kulturtiltak og 5.3 Kommunale fritidstiltak) i Gran kommune og lokaliseres til Gran rådhus. 2. Samarbeidet gjennomføres ved salg av tjenester innenfor avtalens definerte områder og ved at Gran kommune påtar seg arbeidsgiveransvaret for nåværende medarbeidere i kulturavdelingen i Lunner kommune. Avtalen (vedlegg 1) om samarbeid på kulturområdet mellom Lunner og Gran kommune godkjennes med følgende tillegg: Kulturrådet og Idrettsrådet i Lunner kommune holdes løpende orientert og tilsendes nødvendige dokumenter og saksframlegg. Felles kulturkontor for Lunner og Gran ble etablert med virkning fra Tidligere fagleder i Lunner ble da en av to virksomhetsledere innen kultur på det felles kontoret. Følgende ansvars og arbeidsområder ble lagt til felles kulturkontor: - Planer, forsøks- og utviklingsoppgaver innen kultur- og fritidsområdet - Prosjektarbeid (vekslende temaer / innsatsområder). Aktiv deltakelse i tverrfaglige prosjekter og samarbeidsprosesser. (Ofte initiativtaker-rollen) - Kulturanlegg kulturbygg /samfunnshus (inkl. anleggsstøtte og formidling av statlige støtteordninger, utlån / utleie av bygg og utstyr.) - Idrettsanlegg anlegg og områder for idrett og friluftsliv ( inkl. anleggsstøtte og formidling av statlige støtteordninger, utlån/utleie av bygg og utstyr). - Drifts-, prosjekt- og arrangementstilskudd (Kulturmidler) til lokalt foreningsliv, lokale / regionale kulturinstitusjoner (Hadeland Folkemuseum, Hadeland Bergverksmuseum, Steinhuset m.v.) o.a. samarbeidsinstanser. - Kulturformidling (I Gran kommune: bl.a. gjennom kulturformidlingsordningen Kulturformidling i Oppland / nå via Den kulturelle skolesekken modellkommuneforsøket) - Kulturvern/byggeskikk (byggeskikkprisen m.v.) - Kommunale barne- og ungdomstiltak (Fritidsklubbvirksomheten - Apotekergården/Brandbu, Harestua/Lunner, ulike aktivitets- og kurstilbud (Gran musikk- og teaterverksted), Ungdommens kulturmønstring (UKM) m.v.) Fritidstiltak funksjonshemmede (APO-klubben, Svea, fritidsassistentordningen, ledsagerbevisordningen m.v.) - Div. holdningsskapende arbeid blant ungdom Side 6

7 3.1.2 Evaluering i 2008 I forbindelse med at kommunestrukturprosessen på Hadeland stoppet opp etter stortingsvalget i 2005, besluttet kommunestyrene i Gran og Lunner å omdisponere midlene de hadde fått til denne prosessen til kjøp av konsulenthjelp for å få en evaluering av det interkommunale samarbeidet. Asplan Viak ble engasjert og rapporten Kartlegging av interkommunalt samarbeid Gran og Lunner kommune forelå i februar Rapporten er senere behandlet av de to kommunestyrene som har tatt denne til etterretning. Rapporten inneholder bl.a. En oversikt over ulike former for interkommunalt samarbeid og lovgrunnlaget for disse. Oversikt over dagens samarbeidsordninger mellom Gran og Lunner. Gjennomgang og vurdering av de enkelte samarbeidene. Innspill til hvordan en kan bedre forutsetningene for samarbeid mellom kommunene. Denne kartleggingen sier følgende om Kulturkontoret for Gran og Lunner: Gevinster Gran og Lunner har en felles oppfatning om at samarbeidet på kultursektoren har en gevinst for kommunene. Det kommer blant annet til uttrykk ved at de til sammen kan gi et bredere og bedre tilbud til innbyggerne i kommunene gjennom felles innsats. Kommunene legger også vekt på redusert faglig sårbarhet ved å samle kulturkompetansen i kommunene. Kommunene er samstemte i at samarbeidet bidrar til større regional slagkraft på kulturfeltet. Utfordringer Begge kommunene etterlyser engasjement og initiativ til dialog fra den andre kommunen. Videre legger kommunene vekt på at kulturforskjeller mellom kommunene bidrar til at samarbeidet ikke fungerer godt. Lunner mener at dialogen om ressursbruk og styringssignaler ikke er god nok, og at de ikke gis tilstrekkelig innflytelse på utviklingen av tjenestene og felles ressursbruk. Gran på sin side opplever at Lunner ikke fyller rollen som en aktiv bestillerkommune og støttende samarbeidspart. Lunner følger, etter Grans oppfatning, heller ikke spillereglene for samarbeidet. Lunner kommune antyder at noe av samarbeidet har med «kjøp og salg» av tjenester å gjøre, og mener at innholdet i samarbeidet må tydeliggjøres. På politisk nivå etterlyser Lunner som bestillerkommunen sterkere administrativ innflytelse på samarbeidet. Politikerne i Gran, som er vertskommune, sier de ønsker seg sterkere politisk innflytelse på samarbeidet, og at Jevnaker, ideelt sett, burde inngått i samarbeidet. Endringsbehov Både Gran og Lunner vektlegger behovet for flere møtearenaer på administrativt nivå og en tettere dialog om utviklingen av samarbeidet og tjenesten. Våre (Asplan Viak) vurderinger Kommunene har felles oppfatninger og kjennskap til mål og formelle rammebetingelser for samarbeidet. Kommunene bør imidlertid tydeliggjøre hva samarbeidet består i, og Side 7

8 vurdere om det også omfatter rent kjøp og salg av tjenester. Det fremgår av avtaledokumentet pkt. 3 for samarbeidet at Lunner kjøper tjenester av Gran. Når det gjelder ansvarsdeling og roller i samarbeidet er vår oppfatning at kommunene har manglende forståelse og bevissthet rundt hva det innebærer å være henholdsvis vertskommune og bestillerkommune. Kommunene må jobbe med å tydeliggjøre og profesjonalisere rollene og spillereglene for samarbeidet. Dette vil kunne bidra til å redusere kulturforskjellene, som er det kommunene refererer til som årsak til at samarbeidet ikke fungerer godt nok. Videre vil det innebære forventningsavklaring mellom kommunene. For å bygge opp under tettere administrativ dialog om utviklingen av samarbeidet og tjenestene bør kommunene ha en hyppigere møtevirksomhet for å ivareta dette samordningsbehovet. «Kartlegging av kommunalt samarbeid Gran og Lunner kommuner» ble lagt fram for kommunestyret sak 26/08, og ble da tatt til orientering. 3.2 IS-avtalen Som en oppfølging av ovennevnte kartlegging, besluttet kommunestyrene på Hadeland at det skulle utvikles et felles allmenngyldig dokument som beskriver rammene for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. Kommunestyret vedtok den sak 46/10 Viljeserklæring for samarbeidet mellom Gran, Jevnaker og Lunner kommune. Denne viljeserklæringen skal bevisstgjøre og utvikle felles forståelse og forankre forventninger og rammer for samarbeidsordningene. Den gir også føringer for innholdet i de rutinebeskrivelsene som er utarbeidet i Håndbok for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. Rammene det legges opp til gjennom vedtak av viljeserklæring og innføring av håndbok representerer en ny og adskillig mer oversiktlig struktur for det interkommunale samarbeidet på Hadeland. Samlet sett øker muligheten for oversikt og styring, både politisk og administrativt. Håndboka inneholder også krav til innholdet i avtalene om interkommunalt samarbeid. Med dette som utgangspunkt ble alle de interkommunale avtalene revidert. Kommunestyret vedtok sak 31/12 ny avtale om interkommunalt samarbeid om Kulturkontor for Lunner og Gran. I denne avtalen er det nedfelt at Lunner og Gran Kulturkontor skal gi et best mulig tilbud for innbyggerne i deltakerkommunene innenfor følgende tjenesteområder og i forhold til enhver tids gjeldende budsjett for den enkelte kommune: Side 8 Fritidstilbud for barn og unge (fritidsklubbvirksomhet, arrangement, aktivitets- og kurstilbud, fritidstiltak utviklingshemmede m.v.) Kulturskolen (kunst- og kulturpedagogisk undervisning av barn og unge i alderen 0 19 år, salg av undervisningstjenester til lokale lag og foreninger, gjennomføring av UKM m.v.) Kulturvern og museer (tilskuddsformidling) Kultur- og kunstformidling (den kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken) Anlegg og områder for idrett og friluftsliv (kommunale og statlige tilskuddsordninger) Andre kulturaktiviteter

9 Det vises for øvrig til avtalen, vedlegg 7.4 Dette innebærer at følgende tjenesteområder ikke ligger innenfor avtalen: Bibliotek Kulturvern, saksbehandling - ut over tildeling av fast driftstilskudd til Randsfjordmuseene AS Drift kommunale idrettsanlegg Hadeland Kultursal Side 9

10 4 Erfaringer med dagens organisering 4.1 Gjennomgang av dagens arbeidsoppgaver m/økonomisk oversikt Virksomheten Kultur, omfatter kulturfaglige tjenester og tiltak i Gran og Lunner kommuner i.h.t. gjeldende IS-avtale. Kultur har pr. d.d. følgende oppdeling/ansvarsfordeling: Seksjon for Kultur og fritidstilbud organiserer og drifter kommunale kultur- og fritidstilbud for barn/unge, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Samarbeider med og støtter det frivillige kulturlivet gjennom tilskudd, driftsavtaler, markedsføring, arrangementsutvikling, utleie av lokaler og utstyr mv. Tjenesten omfatter både Gran og Lunner kommuner, i Gran gjelder dette de kommunale fritidsklubbene, Brandbu kino, Hadeland kultursal mv. mens i Lunner gjelder dette for fritidsklubbene på Harestua og på Roa. Det har i løpet av 2013 vært arbeidet med å få avklart nye lokaler for ungdomsarenaen på Frøystad. Aktivitetene og lokalene i «gamle handelskolebygget» vil i løpet av våren/forsommeren 2014 bli utviklet sammen med ungdommene. Regionalt ungdomsprosjekt omfatter begge kommunene. Seksjon for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv har i Gran kommune ansvaret for den daglige driften og vedlikeholdet av de kommunale idrettsanleggene (Gran Idrettshall, Rosendalsbanen og Nye Brandbu stadion), badeplasser, folkebadordningen mv. Har for begge kommuner ansvaret for plan- og tiltaksarbeid innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, samarbeid med og støtte av det frivillige idrettslivet gjennom tilskudd og driftsavtaler, formidling av spillemidler og samarbeid med Idrettsrådene. Kulturskolen gir desentralisert og variert opplæring i aldersgruppen 0 19 år. Base for administrasjon og deler av undervisning er lagt til Granvang, ellers er det stor andel desentralisert undervisning, dvs. ute på skolene. Kulturskolen er en del av IS-avtalen mellom Gran og Lunner, men kostnadene beregnes som et tjenestesalg. Jfr. IS-avtale godkjent i k. sak 31/12 i Lunner k. sak 8/12 i Gran. Undervisningen i Lunner foregår også ute på de ulike skolene. For Lunner er korps fremdeles hovedtilbudet i kulturskolen, men det også er satset på dramainstruksjon (Fagertun barne- og ungdomsteater og Gran og Lunner Ungdomsteater) samt de ordinære kulturskoletilbudene. Gran bibliotek består av to enheter: Gran, hovedbibliotek og kombinasjonsbibliotek med Hadeland videregående skole og Brandbu, filial. Tjenesten omfatter kun Gran kommune. Fagområdet for kulturvern har ansvaret for kulturminner generelt samt bl.a. Pilegrimsleden, Prestegårdshagen, Klokkerlåven, Granavollen med Kommunehuset/staller, byggeskikkprisen mv. Et viktig arbeid er også utarbeidelsen av Plan for natur- og kulturarv i Gran kommune. Tjenesten omfatter kun Gran kommune. Side 10

11 4.2 Kommunale erfaringer Lunner kommunes erfaring Det er en utfordring at dette ikke er et fullverdig samarbeid. Dette innebærer at det er områder som ikke er inkludert i samarbeidet, og hvor Lunner kommune ikke har ressurser og/eller kompetanse til å håndtere dette i egen organisasjon. Som eksempel her kan nevnes kulturvern. Det er også konkrete oppgaver som naturlig burde vært plassert på kulturkontoret. Oppfølging av Pilegrimsleden er et eksempel på dette. Før etablering av felles kulturkontor hadde Lunner kommune en bemanning innen kulturområdet som bestod av en stilling som kulturkonsulent og bemanning til ungdomsklubbene. Felles kulturkontor har en mye større bemanning, og en får på den måten en større bredde i tilgjengelig kompetanse. Felles kulturkontor gir en solid og bra oppfølging på mange områder At en ikke har kulturkontoret i «eget hus», fører til at avstanden oppleves større og en ikke evner å få kulturkontoret tilstrekkelig involvert i tverrfaglige saker. Den faste kontakten mellom kulturkontoret og administrasjonen i Lunner kommune er på ledernivå. Det savnes en regelmessig kontakt på saksbehandlernivå (rådgiver, barn og unge, arealforvaltning). Biblioteket er ikke en del av det interkommunale samarbeidet. Dette ble vurdert ved utarbeidelse av førsteutgaven av Kommunedelplan Kultur i Gran kommunes erfaringer (Kulturkontoret for Lunner og Gran) Gran kommune mener at et felles Kulturkontor for Lunner og Gran gir et bredere og mer attraktivt fagmiljø hvor det er etablert større og faste fagstillinger. Dette hadde vanskelig latt seg gjøre uten interkommunalt samarbeid. «Avstanden» til Lunner Rådhus er en utfordring da en ikke blir en del av fagmiljøet i Lunner kommune, dette medfører manglende møteplasser mellom saksbehandlerne og fagmiljøene. Det er en utfordring at samarbeidet ikke er fullverdig, dvs. at fagområdene Kulturvern, Bibliotek og Hadeland Kultursal ikke er del av avtalen og at det på enkelte tjenesteområder ikke ligger inne midler til stillinger (Virksomhetsleder, idrett/fysisk aktivitet). Kulturkontoret mener det ville vært hensiktsmessig at disse fagområdene hadde vært en del av avtalen og ønsker at dette blir vurdert i forbindelse med evalueringen. Det er også en utfordring at det ikke er etablert tilrettelagte lokaler for Kulturskolen og at det har tatt lang tid å få etablert gode arenaer for ungdomsaktiviteter o.l. Eksempelvis får ikke Kulturskolen benytte instrumenter, personalrom o.l. på enkelte skoler i Lunner. Felles kulturkontor synes å gi mer likebehandling av lag/foreninger, bl.a. i forhold til tilskudd osv. Side 11

12 4.3 Erfaringer fra frivillige lag og foreninger Hadeland Turlag: Har utelukkende hatt positive erfaringer med dagens organisering. I og med at Turlaget har medlemmer fra begge kommuner ser vi det som en fordel med et felles kulturkontor. Lunner Historielag: I avtalen mellom Lunner og Gran kommuner om felles kulturkontor inngår ikke ansvar for kulturminner i Lunner. Det er heller ingen ansatt i Lunner kommune som har dette ansvaret. Dette er en stor mangel i det interkommunale samarbeidet på kulturfronten, og det er et stort savn for Lunner historielag som har følgende formålsparagraf: Lagets formål er å - fremme interessen for lokalhistorie på et bredt grunnlag - verne og ta vare på bygdas historie og kulturminner - spre kunnskap om lokalhistorie og kulturvern - øke tilgjengeligheten til bygdas kulturminner I vårt arbeid med kulturminner har vi rådført oss med kulturminne-ansvarlig i Gran kommune, selv om det ikke ligger i hennes ansvarsområde. På den måten har vi belastet Gran kommune. Vårt arbeid er vanskeliggjort ved at det ikke finnes noen oversikt over kulturminner i Lunner. Noen må ha oversikt og ansvar over kulturminnene våre slik at disse ikke forfaller og forsvinner. Det bør ikke være slik at dette bare overlates til frivillige. Som et frivillig lag har vi behov for en person vi kan henvende oss til i ulike spørsmål og rådføre oss med. Dersom den interkommunale avtalen forlenges, må Lunner kommune sørge for at kulturminner i Lunner er med i avtalen. Alternativt må en ansatt person i Lunner kommune få et slikt ansvar. Fordelen ved et felles kontor som har ansvar for kulturminner er at det vil være mer kompetanse samlet på et sted, som kan benyttes av begge kommuner. Fra vårt ståsted ser vi fordeler ved et felles kulturkontor. Når det gjelder annen kontakt med kulturkontoret, så dreier det seg om søknad/tildeling av kulturmidler pluss tildeling av midler til dekning av utgifter ved markeringen av frigjørings- og veterandagen 8. mai. Dette har fungert greit. Vi synes riktignok at bevilgningene til 8. mai er i snaueste laget, men vi er ikke blitt forfordelt i forhold til Gran historielag. Fagertun Barne- og Ungdomsteater: Vi er veldig fornøyde med at Kulturskolen nå har ansatt instruktør for oss! Dette skaper trygge og forutsigbare rammer for både instruktøren og oss. Stillingen blir mer attraktiv, og vi slipper og "prute" oss til en avtale som ingen er fornøyd med år for år. Vi synes kulturskolen tilbyr et bredt og variert, verdifullt tilbud, og at den har vokst de siste årene. Vi føler vi har et godt samarbeid med kulturskolen og de har hjulpet oss flere ganger. Vi tenker ikke over om ting arrangeres i Gran eller Lunner. Hadde det vært mye som ble arrangert lenger nord enn Gran, f.eks Brandbu, Bleiken e.l., så hadde vi nok tenkt Side 12

13 over det, men Gran er liksom "hjertet" av kulturskolen nå. Med videregående skole og kultursalen som naturlig samlingssted i mange sammenhenger. Kulturskolen har gjort en flott jobb med arrangering av UKM de siste årene, og vi er stolte og gleder oss til at Hadeland skal arrangere fylkesfinaler de tre neste årene. MEN en ting vi savner i vår ende av bygda, er et egnet og tilrettelagt lokale for teaterøvelser. Gymsalen i Kalvsjø barnehage har fungert i nesten alle FABUs år, men er ikke noe ideelt for teater egentlig. I høst var gymsalen stengt for utlån også. Vi var kjempeheldige som fikk låne gymsalen i Skøienhallen i perioden frem til jul. Men dette er også en stor, upersonlig gymsal, uten muligheter for å tilrettelegge så det ligner en scene. Den var også stort sett iskald. Det hadde vært fantastisk om Lunner kunne hatt lokaler som var tilrettelagt for f.eks. teaterøvelser for FABU, LURT og ev. andre som måtte ha behov i perioder. Og kanskje også med mulighet for å vise forestillinger der, med plass til publikummere. En litt mindre, ikke så avansert type sal. Behøver ikke å ha fastmonterte seter eller lydanlegg på plass. Men kanskje en scene, tepper/vegger og litt lys? Lunner Idrettsråd: Vi har generelt svært gode erfaringer med felles Kulturkontor for Gran og Lunner. Dette skyldes i stor grad kontinuitet i kompetanse og den serviceinnstillingen som vises av Kulturkontorets medarbeider. Vi ser fordeler med at det er et felles kulturkontor for Gran og Lunner, det er bedre utnyttelse av den idrettsfaglige kompetansen på Hadeland. For oss har vi tilgang til en medarbeider/saksbehandler som på heltid jobber med i idrett og kultur. Det er også en fordel at vi kan ha en tettere link til Idrettsrådet i Gran. Vi opplever også at det er forskjellig praksis i Gran og Lunner kommune ifht fokus og prioritering av idrett, og tildeling av midler. Dette gir både fordeler og ulemper. Det er fint for oss i Lunner kommune å kunne sammenligne oss med nabokommunen, dette gir muligheter til en dialog med egen kommune, men slik vi har forstått det, har kommunene ulik organisering av den politiske prosessen i kultursektoren, og dette gjør at en ikke kan sammenligne direkte. Vi har et inntrykk av at dette også kompliserer det interkommunale samarbeidet, da det blir ulike arbeidsprosesser å forholde seg til. Ulempen med denne løsningen slik vi opplever det, er at det blir for stor avstand mellom kulturkontoret som er lokalisert på Gran, og Lunner kommune. Vi har god dialog med saksbehandler på kulturkontoret, men kommunikasjonen med egen kommune har vært dårlig. Dette er nå i ferd med å bedres noe da vi i idrettsrådet har gjort et aktivt fremstøt mot Lunner kommunen for å få bedre dialog. For oss kan det virke som om dialogen mellom det administrative leddet i Lunner og Gran kunne vært bedre. Skolekorpset i Lunner: Skolekorpset i Lunner får i dag all undervisning og dirigenttjenester gjennom kulturskolen. Vi er veldig godt fornøyd med det samarbeidet vi i dag har med Kulturskolen. Dette gjelder både kvalitet på lærerkrefter og hvordan disse administreres. Det er opplagt at en kulturskole må ha en viss størrelse for å levere gode tjenester, og således ville det nok være vanskelig å organisere dette kun for Lunner kommune uten en stor grad av overhead. Blandt annet er det vanskelig å ansette Side 13

14 instruktører i for små stillings-brøker. Det er også for Skolekorpset i Lunner viktig å være del av et større fellesskap, og vi har i dag et godt samarbeid med skolekorpsene i Gran og Brandbu, takket være vær felles tilknytning til kulturskolen. Når dette er sagt så er det selvfølgelig et par ting med dagens organisering som ikke er helt ideelt, og som man burde se nærmere på. Jeg tenker da på hvordan timene finansieres, hva korpset skal betale for hver time, og hvor mye som kommer fra kommunen. Det er for skolekorpset slik at timene er delt inn i a-timer, b-timer og c- timer, der a-timene er mest subsidiert, mens c-timene er fullpris. Skolekorpset i Lunner har så en viss pott a- og b-timer, men det er ikke klart for oss hvordan disse pottene er bestemt, og jeg har en mistanke om at det for kommunen heller ikke er helt klart hvordan midlene fordeles. Skolekorpset i Lunner er et forholdsvis lite korps, og samtidig som vi ser nytten ved å være tilknyttet en større kulturskole/kulturkontor, så er det selvfølgelig et faremoment ved at man blir veldig små og kanskje ikke rekker helt opp i enkelte sammenhenger. Skolekorpset i Lunner er altså veldig godt fornøyd med dagens ordning, men kunne ønske at man ser nærmere på hvordan egenandeler ved tjenestekjøp beregnes. 4.4 Økonomi Tall hentet fra budsjett 2013 viser følgende fordeling av ressurser gjelder økonomi og årsverk og hvilke oppgaver som ligger inne i dagens avtale. Funksjon Gran Årsverk Lunner Årsverk 5.0 Administrasjon Kulturskolen , Kjøp av tjenester fra Gran 5.3 Kultur og fritid , ,13 (omfatter barn og unge, kunstformidling mm) 5.5 Kulturvern , Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Tilskudd Adm. Tilskudd * * * * , ,13 * Kun tilskuddsmidler (Randsfjordmuseene AS, Steinhuset, lag/foreninger) For Lunner sin del ligger ikke bibliotek, kulturvern og drift kommunale idrettsbygg inne i avtalen om felles kulturkontor. Avtalen om Interkommunalt samarbeid Kulturkontoret for Lunner og Gran skiller seg ut fra øvrige IS-avtaler da tjenestenivået ikke er på samme nivå i de to kommunene. Jfr. punkt 8 10 i gjeldende avtale om Interkommunalt samarbeid Kulturkontoret for Lunner og Gran, vedtatt i k. sak 31/12 i Lunner og k. sak 8/12 i Gran. Side 14

15 KOSTRA (ureviderte tall) Gran Jevnaker Grp. 7 Landet u/oslo Dekningsgrad Årlig totalt besøk i kommunalt drevne fritidssenter per 1000 innb år Voksenlitteratur, bokutlån 1,7 2,7 1,1 2,5 3 1,6 1,9 voksenlitteratur per innbygger 14 år og over Utlån, andre media i alt fra 2,0 2,7 0,9 2,3 2,3 1,1 1,3 folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek 6,2 8,7 4,4 6,5 6,2 3,7 4,3 per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter til muséer per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år, konsern Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til idrett per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger, konsern Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-20 år, konsern Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker, konsern Dekningsgrad Bokutlån fra folkebibliotek per 4,2 6,1 3,5 4,1 3,9 2,6 3,1 innbygger i alt Besøk i folkebibliotek per innbygger 1,8 2,1 2,7 7,2 3,6 3,3 3,8 Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd Andel elever (brukere) i ,7 17,5 13,6 15,5 grunnskolealder i kommunens musikkog kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikkog kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år ,9 5,1 - - Side 15

16 5 Alternative samarbeidsformer 5.1 Opprettholde dagens ordning Opprettholde dagens ordning, også i forhold til hvilke tjenesteområder som ligger inne i avtalen, dvs. at Bibliotek, Kulturvern og Drift av kommunale idrettsanlegg, samt Hadeland Kultursal, fortsatt holdes utenfor. Denne samarbeidsformen vil kunne gi de samme «stordriftsfordelene» som var målet for inngåelse av avtale om interkommunalt samarbeid i 2003 og som også er påpekt i evalueringen i Dette kommer dessuten fram i tilbakemeldingene ved denne evalueringen, dette fra begge kommunene og fra de frivillige lag/foreningene En svakhet ved dagens ordning er imidlertid at det til tider har vært vanskelig å få innpass i det «administrative og politiske livet» i Lunner kommune, dvs. at avstanden fra kulturadministrasjonen til resten av Lunner kommune er for lang. En annen utfordring i forhold til denne samarbeidsformen er også at lag/foreninger, men også innbyggere generelt, har vanskelig for å forstå at de må forholde seg på andre måter til f.eks. Hadeland Kultursal og biblioteket ved Hadeland videregående skole. Det er også beklagelig at også andre viktige områder som f.eks. kulturvern ikke er en del av samarbeidet. Skal en videreføre dagens ordning bør det i så fall utarbeides noen tiltak for å bedre samhandlingen mellom kulturadministrasjonen og administrasjonen i Lunner rådhus. Dette ville kunne være: - Tettere administrativ dialog og kontakt slik at en oppnår tilstrekkelig involvering i tverrfaglige saker, kan f.eks. være at Kulturkontoret en dag i uka er «plassert» på Lunner Rådhus (barn/unge) - Faste møteplasser for saksbehandlere - Mulighet for deltagelse i politiske møter legge fram saker (hvis ønskelig fra politisk hold). 5.2 Egne kulturkontor i hver av kommunene Oppsigelse av dagens avtale om felles Kulturkontor og tilbakeføre stillinger og ressurser til Lunner kommune får opprettelse av kulturkontor i «eget hus». Fordelen for Lunner kommune ville være at de da ville få Kulturkontoret inn i sin administrasjon på Lunner rådhus og dermed oppnå den nærheten til dette som av og til føles som en mangel ved dagens ordning. Denne løsningen ville imidlertid kreve økning i ressursene til Kultur, bare i forhold til årsverk vil dette bety en betydelig økning av de økonomiske rammene. Dette fordi dagens felles Kulturkontor har saksbehandlere med spesialkompetanse på flere fagområder, områder som er svært ulike og som det da ville bli behov for å dekke opp med egne ansatte. En slik økning kan dessuten sees på som kun en administrativ økning, og ikke som Side 16

17 økning i innsatsen for kulturlivet i Lunner kommune, bl.a. i forhold til tilskuddordningene for lag/foreninger, tjenestenivået for den enkelte osv. Egne kulturkontor i hver av kommunene vil dessuten være «å gå i stikk motsatt retning til» de signaler som foreligger både sentralt og lokalt i forhold til kommunesamarbeid/- sammenslåing. Etter vår vurdering vil Lunner kommune måtte legge inn en betydelig økning i sitt budsjett for å kunne tilby et tjenestenivå som dagens felles kulturkontor yter. Det er ikke sett på de faktiske tall for dette, det må uansett valg av samarbeidsform gjøres en mer grundig beregning av den økonomiske konsekvensen. For Gran kommune vil denne løsningen også være en utfordring. Kulturkontoret er i dag organisert ut fra at den yter tjenester til lag/foreninger og privatpersoner i to kommuner, dvs. til sammen i overkant av innbyggere. 5.3 Likeverdig felles kulturkontor Etablere et likeverdig kultursamarbeid for alle tjenester inkludert bibliotek, Hadeland Kultursal, Hadeland Kulturskole og kulturvern. Drift kommunale idrettsanlegg holdes fortsatt utenfor. Siste alternative løsning er å etablere et likeverdig kultursamarbeid, noe som vil gi «storbedriftsfordelene» flere har pekt på i sine evalueringer (både i 2003 og nå) og som bidra til at Kulturkontoret for Lunner og Gran kan yte de samme tjenester til alle innbyggerne både i Gran og Lunner kommune, uansett hvilke tjeneste-/fagområdet det gjelder. Dette vil m.a.o. gi bedre kvalitet på tjenester til innbyggerne, en vil kunne opprettholde et bredt og attraktivt fagmiljø og bidra til bedre utnyttelse av kommunens fagkompetanse. Det å etablere et likeverdig kultursamarbeid behøver nødvendigvis ikke å bety at bl.a. KOSTRA-tallene for «Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgift» og «Netto driftsutgifter for kultursektoren pr. innbygger i kroner» skal være lik for de to kommunene. Det betyr imidlertid at det for tjenestene/funksjonene administrasjon, kulturskole, kulturvern og idrett og fysisk aktivitet, må legges inn nødvendig økning i ressursene i forhold til stilling og drift, slik at disse områdene får et likeverdig forhold til Gran kommune sitt tjenestenivå. Det er også et ønske om at tjenestene Bibliotek og Hadeland Kultursal blir en del av samarbeidet. Stipulerte kostnader for å oppnå et likeverdig felles kulturkontor, hvor Lunner kommune også betaler for tjenestene administrasjon, kulturvern og idrett og fysisk aktivitet, vil anslagsvis ligge på rundt 1 mill. kroner. Dette omfatter utgifter til lønn og administrasjonskostnader for disse områdene. I tillegg ville beløpet for «inngangsbilletten» for et fullverdig samarbeid om Hadeland Kultursal måtte avklares politisk i Gran kommune. Andel av driftskostnader for Hadeland Kultursal vil for Lunner kommune utgjøre omlag kr For Hadeland Kulturskole ville tilsvarende kostnader (lønn og administrasjon) være på ca. kr Side 17

18 Grovt regnet vil dette bety at med økning i driftsbudsjettet på om lag kr 2 mill. vil Lunner kommune være en likeverdig del av Kulturkontoret for Lunner og Gran, i tillegg vil det påløpe et engangsbeløp (investeringstilskudd) i forhold til deltakelse i Hadeland Kultursal. Disse tallene er bare anslag, som tidligere nevnt må det uansett valg av samarbeidsform gjøres en mer grundig beregning av den økonomiske konsekvensen. Det vil, om en velger denne løsningen, også måtte gjennomføres en del tiltak for å bedre samhandlingen mellom Kulturkontoret og administrasjonen ellers i Lunner kommune. Bl.a. må følgende sees på: - Tettere administrativ dialog og kontakt slik at en oppnår tilstrekkelig involvering i tverrfaglige saker, kan f.eks. være at Kulturkontoret en dag i uka er «plassert» på Lunner Rådhus (barn/unge) - Faste møteplasser for saksbehandlere/ledere - Mulighet for deltagelse i politiske møter legge fram saker (hvis ønskelig fra politisk hold) Side 18

19 6 Konklusjon og anbefalinger Etter en samlet vurdering av Felles Kulturkontor for Lunner og Gran er det ønskelig å videreføre det interkommunale samarbeidet på området. Dette fordi dette bidrar til bedre og flere tjenester til innbyggerne og et bredere og mer attraktivt fagmiljø. Det ønskelige hadde vært et fullverdig samarbeid. Slik situasjonen er i dag faller for eksempel et område som kulturvern mellom to stoler, - det ligger ikke innenfor samarbeidet og Lunner kommune har heller ingen ressurser/kompetanse på området. Et annet forhold er at det blir ulike priser for Lunner og Gran ved bruk av Hadeland Kultursal. Dette kompenseres ved tilskudd fra kulturfondet. Den økonomiske situasjonen har som konsekvens at det er urealistisk å øke bevilgningene til kulturområdet for å etablere et likeverdig samarbeid i et felles kulturkontor. Konklusjonen blir derfor at Felles kulturkontor for Lunner og Gran bør videre føres i sitt nåværende omfang. En bør imidlertid iverksette administrative tiltak for å bedre samarbeidet. Som eksempler på dette kan nevnes: - Tettere administrativ dialog og kontakt slik at en oppnår tilstrekkelig involvering i tverrfaglige saker, kan f.eks. være at Kulturkontoret en dag i uka er «plassert» på Lunner Rådhus (barn/unge) - Faste møteplasser for saksbehandlere - Mulighet for deltagelse i politiske møter legge fram saker (hvis ønskelig fra politisk hold). 7 Vedlegg 7.1 Viljeserklæring 7.2 Håndbok for det interkommunale samarbeidet på Hadeland 7.3 Avtale om interkommunalt samarbeid Lunner og Gran kulturkontor, datert Side 19