Våtmarker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 14. 1) Dverggås 2) Elvedelta
|
|
- Kåre Knudsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Våtmarker Innholdsfortegnelse 1) Dverggås 2) Elvedelta Side 1 / 14
2 Våtmarker Publisert av Miljødirektoratet Våtmarkene er verdifulle områder. De utgjør et hjem for et mangfold av vakre og sjeldne arter som er avhengige av de spesielle betingelsene som skapes der land og vann møtes. Blågrønn øyenstikker er en mosaikkøyenstikker. Insektlivet på myr er helt spesielt. Mest iøynefallende er dagsommerfuglene og øyenstikkerne. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Norge er myrenes rike. Vi har Europas største variasjon innen myrtyper og myrvegetasjon. På norske myrer finner vi 47 av de totalt 50 torvmoseartene som finnes i hele Europa. Torvosene er spesielt tilpasset et liv på myr, fordi de vokser raskt i spissen av skuddene sine, og dør nedenfra. Døde torvmoser utgjør derfor en stor del av torva i mange myrer. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Side 2 / 14
3 Hvis myra ikke er for sur, kan vi finne arter av frosk og salamander i myrvann og flommarksdammer. Spissnutefrosken finnes i dammer i lavlandet. Den er trua av gjenngroing og nedbygging av dammer. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Palsmyr er en type myr som finnes i alpin eller arktisk tundra. Den har en kjerne av is og frossen torv som kalles for pals. Denne naturtypen er truet av klimaendringer. Lengre perioder med varmt og fuktig klima fører til at palsene smelter og klimagasser, som CO2 og metan, frigjøres. Palsmyrene fins hovedsakelig i Troms, Finnmark og på Svalbard. Foto: Annika Hofgaard TILSTAND Middels god tilstand På 1950 tallet var tilstanden for Norges våtmarker god for store deler av landet. Siden den gang har tilstanden blitt dårligere for størstedelen av landet. I noen deler av landet er situasjonen i dag alvorlig både for våtmarkene og for artene som lever der. Viktige årsaker er endret arealbruk gjennom grøfting og tørrlegging av myrområder og nedsmelting av palsmyrene. Endret arealbruk er en særlig viktig årsak på Sør Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Nedgang i palsmyrene har spesielt funnet sted i Troms og Finnmark, men også i Sør Trøndelag, Oppland og Hedmark. Side 3 / 14
4 I dag er tilstanden for våtmarkene middels god, med en naturindeks på 0,55. Samtidig er flere av de mest truede naturtypene i Norge knyttet til våtmarker, og omkring 13 prosent av alle truede arter på den norske rødlista lever i våtmarksområder. KONSEKVENSER Tap av arter Plante og dyrearter som er avhengige av de spesialiserte forholdene som våtmarkene tilbyr for å overleve, forsvinner når våtmarkene ødelegges. Arter som stor salamander og svarthalespove vil ikke lenger finne områder som tilfredsstiller deres levekrav. Våtmarker demper forurensning Avrenning fra jordbruk og andre forurensningskilder vil kunne få større konsekvenser i ferskvann hvis ikke vannet først har blitt filtrert gjennom et våtmarksområde. Ødeleggelse av våtmarker kan også redusere naturens evne til å ta opp store nedbørsmengder, noe som kan bidra til flere tilfeller med flom. Myr øker motstandsevne mot klimaendringer Myr utgjør store karbonlagre som vil kunne frigjøres ved endring i arealbruk og bidra til større CO2 konsentrasjoner i atmosfæren. PÅVIRKNING Endret arealbruk De viktigste truslene mot norske våtmarker er vannstandsregulering, oppdyrking, nedbygging, drenering, skogplanting, forurensning, forsuring, utfylling, forsøpling og spredning av fremmede arter. Endret arealbruk er den viktigste årsaken til at arter som lever i våtmark er truet. For 85 prosent av artene som er truet i våtmarkene er det arealendringer som er årsaken. Klimaendringer Side 4 / 14
5 I Norge forventes klimaendringer med høyere temperaturer og økt nedbør framover. Konsekvensene av dette er mange, blant annet endringer i omfang og hyppighet av flommer, løsmasseskred og jorderosjon som vil ha negative effekter på våtmarkene. TILTAK Vern og bærekraftig bruk Intakte våtmarker kan bidra til å begrense omfanget av klimaendringer og kan også dempe konsekvensene som følger av klimaeendringer. I Norge spiller myr, sammen med skog, en særlig viktig rolle for å begrense klimagasser i atmosfæren ved lagring av store mengder karbon. For å ivareta verdiene som våtmarkene utgjør er det viktig at mangfoldet av våtmarker blir tatt vare på gjennom vern og bærekraftig bruk. Dette kan oppnås gjennom at nye områder som blir vernet spesielt omfatter våtmarkstyper som er underrepresentert i dag. De mest truede naturtypene i våtmark kan sikres utenfor verneområdene gjennom status som utvalgt naturtype. Forvaltningsplaner For områder som allerede er vernet må det utarbeides forvaltningsplaner for å sikre ivaretagelse av våtmarkenes verdier på sikt. En del våtmarkstyper i kulturlandskapet har gjennom lange tider blitt påvirket av mennesker, blant annet gjennom myrslått, og disse områdene vil være avhengige av skjøtsel for å opprettholde sitt rike mangfold av arter. Restaurering Blant våtmarker som har blitt ødelagt, er det flere som har potensiale til å bli yrende av liv igjen. Miljøforvaltningen har som mål å restaurere minst halvparten av Norges ødelagte våtmarker innen Våtmarkers egenskaper > Våtmarkene utgjør en viktig del av vannets syklus ved at de filtrerer vann. På den måten renser de vannforekomster som er påvirket av overgjødsling eller forurensing. Våtmarker har også en unik evne til å bidra til vannregulering ved å oppta store mengder vann og avgi dette gradvis til bekker, elver og innsjøer. Ved kraftig regnfall vil vannstanden i sunne våtmarker ikke påvirkes i særlig grad. Dette reduserer risikoen for ødeleggende flom, som kan koste både menneskeliv og skape store skader. Side 5 / 14
6 1. Dverggås Publisert av Miljødirektoratet Dverggåsa er kritisk truet i Norge, men det har vært en forsiktig oppgang i bestanden om våren de siste årene er det beste hekkeåret siden kartleggingen av arten startet. Dverggåshannen «Finn» som ble ringmerket som ungfugl i 2006, fotografert på Valdakmyra, august Foto: Tomas Aarvak TILSTAND Dverggåsa er en av Norges mest truede fugler Ved starten av 1900 tallet var dverggåsa vidt utbredt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. Siden da har antallet fugler gått kraftig tilbake. I dag forekommer dverggåsa overveiende i Nord Sibir, men fortsatt hekker noen få par i Finnmark. Før dverggjessene når fram til hekkeplassene sine raster de på Valdakmyra i Porsanger kommune. I midten av august, etter endt hekking, kommer de tilbake til Valdakmyra, denne gangen for å bygge opp nye fettressurser og skifte fjær før høsttrekket som starter i september. Side 6 / 14
7 De grønne symbolene på kartet viser observasjoner av dverggås ved Porsangerfjorden i tidsrommet Valdakmyra ligger i Stabbursnes naturreservat på vetssiden av fjorden. Kilde: Artsobservasjoner. Dverggåsa er truet globalt, og internasjonalt har den status som sårbar. I Norge er dverggåsa oppført som kritisk truet på rødlista for arter. Det betyr at risikoen er svært høy for at arten vil forsvinne fra norsk natur i løpet av de kommende 50 årene. De siste årene har flere dverggjess kommet til Finnmark om våren fra overvintringsområdene i Hellas. Flere har overlevd langs den lange trekkruta. Men hekkingen har ikke alltid gått like bra, og tilveksten i bestanden har derfor ikke alltid vært så stor. Da årets høsttelling startet i midten av august var det unormalt mange dverggjess på rasteplassen de har ved Valdakmyra i Finnmark. Det er talt minimum 137 fugler. Mer enn 70 av dem er ungfugler. De er fordelt på 23 kull, og går sammen med foreldrene sine. Til nå er 2015 det beste året for dverggåsa i nyere tid. At denne rekorden ble satt i år etter en jevn nedgang i bestanden siden 1995, er særdeles hyggelig. Tallene fra 2014 viste at det var 33 fugler ved Valdakmyra. Av disse var 23 voksne og 10 var ungfugler fordelt på seks kull. I mai 2012 ble det talt 61 dverggjess ved Valdakmyra. Hekkesesongen våren 2011 var en opptur for den svært sjeldne fuglearten. Men på grunn av et magert år blant smågnagere ble hekkeområdet ved Valdakmyra forstyrret av rovdyr, blant annet rødrev. Tallene for høsten ble derfor ikke så gode. Det ble bare talt 38 fugler, og av disse var bare 9 ungfugler. Side 7 / 14
8 Antall observerte dverggjess om høsten subtitle test Unger Kullstørrelse i snitt Kull Kilde: Norsk Ornitologisk Forening Lisens: Norsk Lisens for Offentlige Data (NLOD) Om ett par år vil årets ungfugler bli kjønnsmodne og være med på å forsterke bestanden. Årets oppsving i bestanden vil øke overlevelsen på sikt, også for voksne individer. En større bestand er bedre rustet mot ulike trusler enn en liten bestand. PÅVIRKNING Mennesket og rødrev truer dverggåsa Fra starten av forrige århundre bidro jakt til at den tallrike dvergåsbestanden ble kraftig redusert her i landet. Minst fugler ble felt, og fram mot 1970 årene var det bare restbestander på noen titalls fugler igjen i de tre nordligste fylkene i landet. Hver vår trekker dverggåsa fra overvintringsområdene i Hellas til hekkeområdene i Finnmark. Flere forhold påvirker dverggåsa både i hekkeområdet i Norge og langs trekkruta. Dverggåsa påvirkes av forstyrrelser i hekkeområdet (for eksempel rødrev). Viktige rasteområder langs trekkruta endres av mennesker. Det foregår også ulovlig jakt langs store deler av trekkruta. En vellykket hekking har fordeler for fuglene når de trekker. Fugl med unger velger en tryggere, vestlig rute. Da går ferden via en del østeuropeiske land, der arten er fredet og de er opptatt av å bevare den. De fuglene som får hekkingen avbrutt, for eksempel på grunn av forstyrrelser inne i hekkeområdene eller ved at rødrev spiser eggene, drar tidligere og tar en langt farligere østlig rute. Disse skifter gjerne fjær i nordøstlige deler av Sibir, og trekker deretter videre sørover via Kasakhstan. Dette er områder der dverggåsa står i større fare for å bli jaktet på, både tilsiktet og utilsiktet, enn langs den vestlige ruta. TILTAK Overvåking og tilrettelegging Aktiviteter som påvirker dverggåsa følges helt fra hekkeområdet i Norge, langs trekkrutene og i overvintringsområdene i Hellas. Dette skjer gjennom samarbeid mellom flere land. Side 8 / 14
9 Dverggåsa er en prioritert art og skal få styrket vern I Norge har vi jobbet i flere tiår for å bevare dverggåsa. Dverggåsa har fått en egen handlingsplan og ifølge naturmangfoldloven skal den få et styrket vern, fordi den har blitt valgt ut til å være en prioritert art. I arbeidet har det vært viktig å tilrettelegge for arten på rasteområder både om våren, høsten og i hekkeperioden. Les handlingsplanen for dverggås på Miljødirektoratet.no Norsk Ornitologisk Forening (NOF) har fulgt dverggåsa siden midten av 1980 årene. Gjennom Miljødirektoratet har NOF fått ansvaret for å overvåke dverggåsa. De har den faglige spisskompetansen for å kartlegge endringer i bestanden og ellers gi råd om å iverksette tiltak både i Norge og internasjonalt. Når det er så få fugler igjen, er ett tett samarbeid mellom NOF og Miljødirektoratet, som jobber med å forvalte dverggåsa, viktig for å lykkes. Felling av rødrev i hekkeområdene I Norge er felling av rødrev i hekkeområdet før hekkesesongen det viktigste tiltaket for å ta vare på dverggåsa. Statens naturoppsyn (SNO) har felt mye rødrev i hekkeområdene de siste årene, noe som har vært positivt for dverggåsa. Normalt blir rundt rever felt. Selv om felling av rødrev har gitt positive resultater, tyder alt på at også andre aktiviteter forstyrrer gåsa når den ligger på reir. Dverggås > Dverggåsa er globalt utrydningstruet og er oppført som kritisk truet på den norske rødlista. Dverggåsa har både norsk og internasjonal handlingsplan. Ifølge naturmangfoldloven skal den få et styrket vern, og dverggåsa er valgt ut til å være en prioritert art. Side 9 / 14
10 2. Elvedelta Publisert av Miljødirektoratet Elvedelta er en sårbar og truet naturtype i Norge. Det er registrert 290 elvedelta her i landet som er større enn 250 dekar eller 0,25 kvadratkilometer. 45 av disse er så sterkt berørt av inngrep at de har mistet sin funksjon som naturlig økosystem. Nordre Øyeren naturreservat er Nordens største innlandsdelta. De tre elvene Glomma, Leira og Nitelva renner ut i Nordre deler av Øyeren og danner et unikt deltaområde som har status som Ramsarområde på grunn av sin betydning for trekkfugler. Her kan du se hvordan høstflommene oversvømmer jordene og deltaet. Bildet er fra Årnestangen. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 10 / 14
11 Naturtypen delta er i Norsk rødliste for naturtyper 2011 klassifiert som nær truet. Her ser du deltaet som formes i Gjendesjøen av de store mengdene morenemasse som føres ut i sjøen med elva Muru ved Memurubu. Morenemassene gir Gjende den karakteristiske smaragdgrønne fargen. Foto: Marianne Gjørv. Side 11 / 14
12 Gaulosen er en arm av Trondheimsfjorden i Sør Trøndelag. Det er det eneste større elvedeltaet i Sør Norge som ikke er berørt av oppfyllinger, eller tatt i bruk til industriområde, flyplass eller lignende. Foto: Jan Habberstad TILSTAND Få urørte elvedelta i Sør Norge Elvedeltaene er både saltvanns og brakkvannsdelta. De utgjør små arealer totalt, men inneholder sjeldne naturtyper og landskapsrom som er viktige for en rekke arter. Deltaene er spesielt viktige som hekke og rasteområder for fugler under vår og høsttrekket. Elvedelta og lignende våtmarksområder har i tillegg mange særegne vegetasjonstyper. Sumpskog og flommarkvegetasjon er eksempler på slike vegetasjonstyper. De påvirkes av endringer som skjer både på land, på sjøsiden og i vassdraget. Elvedelta er en sårbar og truet naturtype i Norge. Likevel hadde vi ikke oversikt over elvedeltaenes tilstand før på slutten av 1990 tallet. Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektotatet) utviklet da en metode for å framstille deltaenes status på en enhetlig måte i samarbeid med Statens kartverk og Geodatasenteret AS. Metoden er blitt brukt over hele landet. Resultatene fra kartleggingen finner du i Elvedeltadatabasen. Elvedeltadatabasen omfatter de 290 største elvedeltaene våre I dag er 66 av disse elvedeltaene tilnærmet urørte. 23 ligger i Sør Norge. 45 deltaer er så nedbygd at de har mistet sin funksjon som naturlig økosystem. Hele 40 av disse ligger i Sør Norge. En del større elvedelta eller deltalandskap er vernet. Mange hundre mindre elvedelta utgjør også store verdier, men alle disse er ikke registrert og kartfestet på en systematisk måte. Tilstanden deres er derfor ikke godt kjent. I november 2002 ble 23 naturreservater i Møre og Romsdal vernet ved Kongelig resolusjon. Ni elvedelta inngår i disse områdene. Side 12 / 14
13 I Norge utgjør deltaflatene forholdsvis små arealer, men de er viktige som leveområder og naturtyper langt ut over det arealet de representerer. Industrietablering og oppdyrking preger deltaene Industrietablering, oppdyrking og tettstedsutvikling preger i dag svært mange av deltaene våre. På disse stedene er det lite igjen av opprinnelig vegetasjon, fugle og dyreliv. Den intakte naturen er sterkt oppstykket, ligger som regel på lite attraktive arealer og er tett omgitt av intensiv og oftest forstyrrende arealbruk. Deltaene påvirkes av endringer på land, sjøsiden og i vassdrag Elvedelta er økosystemer som påvirkes både fra land, sjøsiden og fra vassdrag. De blir formet av aktive fluviale prosesser. Det vil si prosesser hvor rennende vann inngår. Elvedelta er en del av en dynamisk likevekt med utgangspunkt i naturlige prosesser som flom og isgang. Ved elvemunninger ute i sjø finnes en overgangssone mellom fersk og saltvann, såkalt brakkvann. Dette er særlig rike og produktive økosystemer. Områdene får tilførsel av næring både fra land, elv og sjø. De har ofte stor botanisk og ornitologisk verdi. Deltaene er oppvekst, hekke og overvintrings områder for en lang rekke fuglearter. De inneholder også spesielle vegetasjonssamfunn og plantearter som har tilpasset seg vekslingen mellom ferskvanns og saltpåvirkning og tidvis flom. KONSEKVENSER Vi står i fare for å miste unik naturtype Mange elvedelta er bygd ned de siste årene. Dette gjelder særlig brakkvannsdelta. Ifølge Norsk rødliste for naturtyper er det aktivt delta (fjæresonen) som er mest truet. For at vi ikke skal miste viktige naturtyper og landskapsrom, er det viktig å vite hvilke naturverdier som finnes i elvedeltaene. På den måten kan vi ta bedre hensyn til disse arealene ved planlegging av areal og ressursutnyttelse og ved utbygginger. DRIVKREFTER Elvedelta er ettertraktede arealer Strandsonen er generelt sterkt belastet av inngrep. Spesielt elvedelta og elvedaler med store løsmasseavsetninger har lenge vært ettertraktet for ulike typer virksomhet og bosetting. I brattlendte fjordbotner har områdene rundt elveutløpene ofte vært de eneste egnede arealene for menneskers virksomhet. Elvedelta ble tidlig opparbeidet og brukt intensivt til jordbruksformål. Skogholt, kantsoner og enklettrær var viktige elementer i dette landskapet. Senere har endringer i driftsforhold, eiendomsstruktur og virkemiddelbruk bidratt til å redusere deltaenes biologiske verdi. Sammenslåing av arealer i større enheter, spesialisering av produksjon og mekanisering med ytterligere intensivering av arealbruken, bakkeplanering, bekkelukking, vassdragsreguleringer og omdisponering av arealer har forsterket denne effekten. PÅVIRKNING Tekniske inngrep ødelegger elvedeltaene En rekke aktiviteter kan føre til at de opprinnelige økosystemene og områdenes verdi som naturområde og biotop blir sterkt forringet. De inngrepene som har størst negativ betydning for deltaene som naturtype er: Side 13 / 14
14 industrietablering utfyllinger forbygninger masseuttak vassdragsreguleringer forurensning oppdyrking kanalisering utretting av elveløpene havneutbygging Slike aktiviteter vil som oftest redusere det biologiske mangfoldet i disse områdene ytterligere. TILTAK Plan- og bygningsloven viktigste virkemiddel Viktige virkemidler for forvaltning av elvedelta omfatter: plan- og bygningsloven naturmangfoldloven vannressursloven rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag skjøtsels og forvaltningsplaner for vernede deltaområder Det er ikke satt noen bestemte mål for forvaltningen av elvedelta i Norge. Det er likevel viktig å opprettholde god oversikt over tilstanden og følge utviklingen. Informasjonen som i dag ligger i Elvedeltadatabasen vil være ett av flere hjelpemidler ved forvaltning av denne naturtypen. Elvedeltadatabasen slik den nå framstår, vil på sikt ikke forbli en egen database. Det vurderes å flytte deler av innholdet over til Naturbase i Overvåking På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) valgte fylkesmennene tidlig på 2000 tallet ut tilsammen 65 elvedelta som skal følges spesielt nøye. Side 14 / 14
Våtmarker. Våtmarker. Innholdsfortegnelse
Våtmarker Innholdsfortegnelse 1) Dverggås 2) Elvedelta Våtmarker Publisert 07.11.2018 av Miljødirektoratet Våtmarkene er verdifulle områder. De utgjør et hjem for et mangfold av sjeldne arter som er avhengige
DetaljerNaturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske
DetaljerSærtrekk ved norsk vassdragsnatur
Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/elver-og-innsjoer/sartrekk-ved-norsk-vassdragsnatur/ Side 1 / 7 Særtrekk ved norsk vassdragsnatur Publisert
DetaljerNaturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Naturtyper Innholdsfortegnelse https://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 21.11.2018 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerSlåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
DetaljerJanuar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?
Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerRestaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon
Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerMelding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune
Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse
DetaljerMYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R MYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT H Ø S T E N 2 018 RAPPORT 2018 Utførende institusjon: Dokkadeltaet
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerVernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Vernet natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 7 Vernet natur Publisert 18.03.2016 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerUlv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Ulv Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/ulv/ Side 1 / 7 Ulv Publisert 11.08.2015 av Miljødirektoratet Den opprinnelige ulvestammen i Skandinavia
Detaljer1 Dragehode som prioritert art Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) utpekes som prioritert art.
Vedlegg 1 Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24, 62 og 77. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Dragehode
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
DetaljerNord-Europas største innlandsdelta
Nord-Europas største innlandsdelta FRA ISTID TIL BIOLOGISK SKATTKAMMER Gjennom tusenvis av år fra siste istid har elver dannet det enorme innlandsdeltaet Nordre Øyeren. Glomma, Leira og Nitelva har utrettelig
DetaljerHvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg?
Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Bård Øyvind Bredesen biolog / naturforvalter Bymiljøetaten, Oslo kommune Utfordring 1: Små, lite varierte og oppdelte naturområder med påvirket
DetaljerJerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 5 Jerv Publisert 06.10.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler
DetaljerVerneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16
Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Helgelandsmoen, 23.05.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Kort om bakgrunnen Gjennomgang av verneforslaget Kort pause Spørsmål Veien videre Bakgrunn
DetaljerPlan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017
Plan for restaurering av våtmark i Norge (2016-2020) Bergen 27.-28. september 2017 Vibeke Husby Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til å ha
DetaljerVedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art
Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24,
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerJerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6
Jerv Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/rovdyr-og-rovfugler/jerv/ Side 1 / 6 Jerv Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet Jerven var tidligere utbredt i store deler
DetaljerNaturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,
Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerHule eiker. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Hule eiker Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/hule-eiker/ Side 1 / 5 Hule eiker Publisert 20.06.2016 av Miljødirektoratet Eiketrær kan bli flere hundre
DetaljerTILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør
TILTAK I LANDBRUKET Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør Tema som kommer Miljøverdier Veileder om kantvegetasjon Tiltak Miljøverdier Elvemusling Kreps Fisk
DetaljerStrandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Strandsonen Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/strandsonen/ Side 1 / 5 Strandsonen Publisert 18.06.2015 av Miljødirektoratet Det er ved kysten de fleste av oss bor og
DetaljerMYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R MYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT H Ø S T E N 2 017 RAPPORT M Y R R E S T2017 A U R E R I N G PÅ
DetaljerInngrepsfri natur. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Inngrepsfri natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/inngrepsfri-natur/ Side 1 / 5 Inngrepsfri natur Publisert 13.04.2015 av Miljødirektoratet At vi har store sammenhengende
DetaljerHvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg?
Hvordan ta vare på naturmangfoldet når klimaet endrer seg? Bård Øyvind Bredesen biolog / naturforvalter Bymiljøetaten, Oslo kommune Utfordring 1: Små, oppdelte og lite varierte naturområder med påvirket
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Områderegulering Raufoss industripark Pland-id: 0529118 (VTK)/ 05020371 (GK) Eiendom (gnr./bnr.): 13/1 m.fl. i VTK, 44/1 m.fl. i GK Saksnummer:
DetaljerNaturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1
Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Gang-
DetaljerVeien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum
Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking
DetaljerPland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu
DetaljerOppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen
Oppstartsmelding økologisk kompensasjon Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen Helgelandsmoen, 09.01.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Gjennomgang melding om
DetaljerStabbursnes naturreservat Dispensasjon Ferdsel og forskning på sædgås, dverggås og brushane Norsk Ornitologisk Forening
Vår dato: Vår ref: 07.05.2019 2019/4856 Deres dato: Deres ref: 28.03.2019 19/220 NORSK ORNITOLOGISK FORENING Sandgata 30B 7012 TRONDHEIM Saksbehandler, innvalgstelefon Tor Asbjørn Aslaksen Simonsen, 78
DetaljerHvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres
DetaljerVedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10
Vedlegg: Vurderinger av naturmangfoldet, iht. naturmangfoldloven, 8-10 Plannavn: 20150003 Detaljplan for Haug gård Utført av: Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS Dato: 08.03.17 1. Hvilke økosystemer, naturtyper
DetaljerHorndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
DetaljerFjellreven tilbake på Finse
Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet
DetaljerPresentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby
Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo
DetaljerREDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN
PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet
DetaljerPlanområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: DETALJREGULERING
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering
DetaljerFerskvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 146
Ferskvann Innholdsfortegnelse 1) Elver og innsjøer 1.1) Særtrekk ved norsk vassdragsnatur 1.2) Vernede vassdrag 2) Elvedelta 3) Laks 3.1) Utbredelse og vandring, laks, sjøørret og sjørøye 3.2) Nasjonale
DetaljerOppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ
Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:
DetaljerPland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård
DetaljerTilrådning om virkemidler for å ivareta naturverdiene i Verdalselvdeltaet
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2001/2621- BFK/ASS 2001/2439-- AREA/VO/TO 23.11.2001 Arkivkode: 363.52 Tilrådning om virkemidler for
DetaljerStorsalamander og virkemidler
Storsalamander og virkemidler Status med dagens rødliste 1. VU på rødliste 2. Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter 3. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven
DetaljerHva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.
Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerPrioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?
Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold
DetaljerSårbar natur og klimaendringer
Sårbar natur og klimaendringer Erik Steen Larsen Naturforvalter 25.02.2019 Varmere, våtere og villere vær Årsmiddeltemperatur øker med 2,3 4,6 C innen 2100 Nedbør øker med 5 30 %, 20% øking i flomvannføring
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/ ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING. Ferdigbehandles i:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 131/1 Arkivsaksnr.: 17/1310-7 ARILD MORTEN KÅRØY - NYDYRKING Ferdigbehandles i: Saksdokumenter: Søknad om nydyrking, dok 17/1310-2 Uttale fra fylkeskommunen,
DetaljerVelkommen til restaureringsseminar 2016
Velkommen til restaureringsseminar 2016 Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker Anders Iversen, Miljødirektoratet Kilde: EU-kommisjonen Vannforskriften: hindre forringelse, forbedre
DetaljerRestaurering av vannspeil i Slevdalsvannet naturreservat
Restaurering av vannspeil i Slevdalsvannet naturreservat Av Eivind Hellerslien Eivind Hellerslien er naturforvalter fra NMBU (2004) og senioringeniør i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.
DetaljerHvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver
Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige
DetaljerVann som økosystem Hvorfor?
Jonathan Colman, Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman, Økosystemer Hva er det som definerer et økosystem? Energi og næringskjede, diversitet/mangfold, økologiske interaksjoner,
DetaljerNorges ansvar for å ta vare på vassdragsnaturen hvordan sikre dette til tross for stort utbyggingspress
Norges ansvar for å ta vare på vassdragsnaturen hvordan sikre dette til tross for stort utbyggingspress Samarbeidsrådet for Naturvernsaker Vassdragsseminar, 16. april 2013 Statssekretær Ellen Øseth, Miljøverndepartementet
DetaljerDet må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:
DetaljerMiljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson
Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn. 22.9.2015 Nidelva Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten Virksomhetsområde Byutvikling. Ca. 40 ansahe. Roller: Holde oversikt over miljøklstanden Rådgiver Utredninger,
DetaljerKjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerHelhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?
Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen? Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm, 4.-5. mai 2010 Øyvind Walsø, Direktoratet for naturforvaltning Fellestrekk
DetaljerSkogforvaltning i Norge
Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder
DetaljerAvslag på søknad om bruk av snøskuter under filming i forbindelse med kartlegging av snøugle.
Besøksadresse Veksthuset Setermoen Altevannsveien 7 9365 Bardu Postadresse Statens Hus 9815 Vadsø Kontakt Sentralbord +47 78 95 03 00 Direkte 77642209 / +47 91 57 64 45 isbje@fylkesmannen.no NORSK RIKSKRINGKASTING
DetaljerHva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015
Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim 10. 11. februar 2015 Hva skjer internasjonalt Norsk miljøpolitikk bygger på internasjonale avtaler og konvensjoner
DetaljerFjellreven tilbake i Junkeren
Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Tidligere var fjellreven et vanlig syn i Saltfjellet og i Junkeren i Rana kommune. I løpet av de siste to årene har ni valper fra avlsprogrammet
DetaljerStans tapet av naturmangfold!
Stans tapet av naturmangfold! Vannkalven, fossegrimemosen, elvelibellen og alt det andre yrende livet! 28. mars 2019 Nasjonal vannmiljøkonferanse Christian Steel Generalsekretær Sabima christian.steel@sabima.no
DetaljerVerdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro
og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.
DetaljerForvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN
Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for
DetaljerReguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-1 2 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til regulerings plan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Reguleringsplan
DetaljerNATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD
NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD Innledning: Naturmiljø omhandler økologiske funksjoner, verneområder, viktige og utvalgte naturtyper, rødlistearter og artsforekomster. Kunnskapen om naturmangfold baserer
DetaljerMiljøets manglende rettsvern: Hvordan ivareta natur og miljø i by- og stedsplanlegging?
Miljøets manglende rettsvern: Hvordan ivareta natur og miljø i by- og stedsplanlegging? Litteraturhuset 13.3. 2019 Arrangører. NIBR-OsloMet, Sabima, Naturvernforbundet, Norges jeger og fiskerforbund, Norsk
DetaljerHandlingsplan for storsalamander
Handlingsplan for storsalamander Status og utfordringer Foto: Jeroen van der Kooij Liv Dervo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Arts- og naturtypeseminar, 16. 17. februar 2010 Handlingsplan for stor salamander
DetaljerSkogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF
Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring
DetaljerGammelskog - myldrende liv!
Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,
DetaljerForvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås
Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander
DetaljerHva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige
DetaljerHva er naturmangfold?
Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig
DetaljerNaturverdier i den kompakte byen
Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte
DetaljerVerdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?
Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte
DetaljerRaviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,
Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,
DetaljerInngrepsfri natur. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Inngrepsfri natur Publisert 13.04.2015 av Miljødirektoratet At vi har store sammenhengende områder med tilnærmet urørt natur, er en vanlig oppfatning i Norge. Virkeligheten er at det finnes langt mindre
DetaljerVesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget
Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien
DetaljerVannforvaltning og miljøutfordringer
Vannforvaltning og miljøutfordringer Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 14.03. 2012 Verdier i vann Biologisk mangfold rødlista arter, spesialiserte arter, ansvarsarter, vanlige arter Særegne naturtyper fosserøyksoner,
DetaljerMiljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.
Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. november 2011 Miljøforvaltningens rolle Som forvaltningsmyndighet
DetaljerDyrelivet i Finnmark Finnmarksnaturen har flere trekk som bør ses spesiell vekt i arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet. Finnmark har landets største gjenværende uberørte områder. Finnmark har
DetaljerStrategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014
Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.
DetaljerEn sammenslåing av Direktoratet for Naturforvaltning og Klima og forurensningsdirektoratet
Miljødirektoratet En sammenslåing av Direktoratet for Naturforvaltning og Klima og forurensningsdirektoratet Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning, Sandvika 29. 30. oktober 2013 Harald
DetaljerHar du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg!
Har du verneverdig skog på eiendommen din? Da kan frivillig vern være aktuelt for deg! 1 Hva er frivillig vern av skog? Frivillig skogvern er en ordning der skogeier selv tilbyr skogareal til vern mot
Detaljer