MØTEINNKALLING. Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: Tid: 13:30 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf Varamedlemer får særskilt innkalling dersom nokon melder forfall. SAKLISTE Sak Tittel 62/16 Godkjenning av møtebok 63/16 Ny renovasjons- og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø- og avfallsselskap IKS (SIMAS) 64/16 Regulering av investeringsbudsjettet for /16 Nærpolitireforma - uttale frå Luster kommune 66/16 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Uttale frå Luster kommune 67/16 Referat- og drøftingssaker LUSTER KOMMUNE Gaupne, Ivar Kvalen Leiar Anita Bjørk Ruud Politisk sekretariat

2 Sak 62/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 62/16 Kommunestyret Godkjenning av møtebok Arkivsak: 16/4069 Rådmannen si tilråding: Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkivkode: 033 Godkjenning av møteboka frå møtet den Val av to til å skrive under på møteboka.

3 Sak 63/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 93/16 Formannskapet og næringsutvalet /16 Kommunestyret Ny renovasjons- og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø- og avfallsselskap IKS (SIMAS) Arkivsak: 16/1905 Rådmannen si tilråding: Sakshandsamar: Jan Magne Svåi Arkivkode: M0 Luster kommunestyre godkjenner ny renovasjons- og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø- og avfallsselskap IKS (SIMAS) Forskrifta gjeld frå Formannskapet og næringsutvalet Sak : 93/16 Handsaming: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommunestyre godkjenner ny renovasjons- og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø- og avfallsselskap IKS (SIMAS) Forskrifta gjeld frå

4 Sak 64/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 94/16 Formannskapet og næringsutvalet /16 Kommunestyret Regulering av investeringsbudsjettet for 2016 Arkivsak: 16/3949 Rådmannen si tilråding: Sakshandsamar: Jan Magne Svåi Arkivkode: 151 Kommunestyret godkjenner regulering av investeringsbudsjettet 2016; 1. Opphavleg investeringsbudsjett 2016 inkl overførte løyvingar vert redusert med 20,950 mill.kr. 2. Investeringstiltak som er vedteke i T2 er finansiert ved mindreforbruk ved Gaupne idrettshall. Samla vert investeringsbudsjettet 2016 redusert med 20,950 mill.kr. Budsjettering for skal gjennomførast med dette som utgangspunkt. Låneopptak for 2017 vert tilpassa denne endringa. Formannskapet og næringsutvalet Sak : 94/16 Handsaming: Rådmann orienterte omkring rekneskapsføring av dei to tiltaka; Infrastrukturkostnader kommunal utleigebustad Fortun og brannsikringstiltak Solvorn. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Kommunestyret godkjenner regulering av investeringsbudsjettet 2016; 1. Opphavleg investeringsbudsjett 2016 inkl overførte løyvingar vert redusert med 20,950 mill.kr. 2. Investeringstiltak som er vedteke i T2 er finansiert ved mindreforbruk ved Gaupne idrettshall. Samla vert investeringsbudsjettet 2016 redusert med 20,950 mill.kr. Budsjettering for skal gjennomførast med dette som utgangspunkt. Låneopptak for 2017 vert tilpassa denne endringa.

5 Sak 65/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 65/16 Kommunestyret Nærpolitireforma - uttale frå Luster kommune Arkivsak: 16/3860 Ordførar si tilråding: Sakshandsamar: Ivar Kvalen Arkivkode: X30 &13 Luster kommune er sterkt kritiske til ei ytterlegare sentralisering av viktige offentlege tenester. Luster kommune er oppteken av at politireforma frå Stortinget si side er ei nærpolitireform som skal sikra tilgjengeleg og synleg politi, kort responstid, god førebygging og polititilsette som arbeider og bur i folk sitt nærmiljø. Politireforma må ikkje gå inn i ei rekkje av reformer som «flyttar» allereie knappe resursar inn mot sentrale strøk. Føresetnadene frå Stortinget om eit sterkare nærpoliti må fylgjast opp. Lensmannskontora våre er viktige i høve: kriminalitet, vold og narkotika, oko ein ser att på låge tal innan der lokalkunnskapen deira er svært viktig og ofte avgjerande. Luster kommune har eit klart ønske om å oppretthalda og styrkja dagens struktur. Derfor ynskjer kommunen primært at dagens tenestestad med lensmannskontor i Gaupne vert oppretthalden. Luster kommune vil vidare påpeike at dei økonomiske resursane til beredskap, vaktordning og generelt politiarbeid i Sogn i dag er langt ifrå tilfredsstillande. Kommunen og regionen er eit stort geografisk område med store avstandar. Dei geografiske omsyna i Sogn understrekar trongen for styrka økonomiske ressursar. Dette uavhengig av kva politimeistaren konkluderer med i høve nærpolitireforma. Luster kommune meiner at det bør vere 3 geografiske driftseiningar i Sogn og Fjordane, og at Sogn bør inngå i Vest politidistrikt som eigen geografisk driftseining.

6 Sak 66/16 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 66/16 Kommunestyret Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Uttale frå Luster kommune Arkivsak: 16/3884 Ordførar si tilråding: Sakshandsamar: Ivar Kvalen Arkivkode: 002 Luster kommune meiner primært at ein bør oppretthalde dagens fylkeskommunestruktur om lag som i dag og at Sogn og Fjordane representerer eit naturleg geografisk område for slik inndeling. Om Stortinget vedtek ei regionreform som grunnlaget for intensjonsarbeidet byggjer på så støttar Luster kommune opp om intensjonsplanen om samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland fylker til ein felles Vestlandsregion med verknad frå Luster kommune legg til grunn at Stortinget vedtek og gjennomfører dei premissane som er nedfelt i intensjonsavtalen pkt. 10. Luster kommune meiner det må vera eit absolutt krav at fylka i sin heilskap inngår i den nye regioneininga, at fylkesmannsembetet får ei regional inndeling som samsvarar med det nye folkevalde regionale nivået sin geografiske struktur og at fylkesmannsembetet skal ha ei desentralisert forvaltning lokalisert i dagens fylke med leiing plassert på Leikanger i Sogn og Fjordane.

7 Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 67/16 Kommunestyret Referat- og drøftingssaker Arkivsak: 16/4070 Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkivkode: 033 Framlagt: Protokoll frå kontrollutvalet Skriv frå Deloitte. Forvaltningsrevisjon økonomi og prosjektstyring. Skriv frå kontrollutvalet til Håkon Walaker. Svar på brev - Misbruk av makt og mynde. Framlegg til fråsegn på ny veg Rv 52 Sogndal kommune, rådmannen si tilråding til vedtak vedk. kommunereform. Leikanger kommunestyre, vedtak kommunereform.

8 MØTE PROTOKOLL Utval Kommunestyret Møtest a d: Rådhuset Møtedato: Start kl.: Besøk på N TP kl med opning av nytt innovasjonssenter. Slutt kl.: Til stades på møtet Forfall: Karita Nes, Kjetil Hovland, Knut Stokkenes, Anja Iren Hilleren. Varamedl.: Tor Bremer, Eivind Steig, Ann Kristin Sperle, Grethe Kristin Leirdal Fr å adm. (evt. andre): Rådmann Jarle Skartun, politisk sekretariat v/ruud. Møtet var kunngjort i lokalavisa og på heimesida til kommunen. Medlemene hadde ikkje merknad til innkalling og sakliste. Saksnr. Tittel 62 / / 4069 Godkjenning av møtebok SAKLISTE 63 / / 1905 Ny renovasjons - og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø - og avfallsselskap IKS (SIMAS) 64 / / 3949 Regulering av investeringsbudsjettet for / / 3860 Nærpolitireforma - uttale frå Luster kommune 66 / / 3884 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Uttale frå Luster kommune 67 / / 4070 Referat - og drøftingssaker Side 1 av 9

9 Underskrifter: Vi stadfester møtet. at det som er ført i møteboka er i samsvar med det som vart vedteke på Møteprotokoll er sendt til:

10 Medlemene, varamedlemer, rådmann, revisor, kontrollutvalet, bibliotek et i kommunen, lokalavis a, N RK - Førde og Luster radio.

11 62 / 16 Godkjenning av møtebok Handsaming: Det var ikkje merknad til møteboka. VEDTAK: Møteboka frå møtet den Gunn Beate T. Lefdal og Oddmund L Hoel vart valde til å skrive under på møteboka. 63 / 16 Ny renovasjons - og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø - og avfallsselskap IKS (SIMAS) Handsaming: Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. VEDTAK: Luster kommunestyre godkjenner ny renovasjons - og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø - og avfallsselskap IKS (SIMAS) Forskrifta gjeld frå / 16 Regulering av investeringsbudsjettet for 2016 Handsaming: Rådmann orienterte omkring rekneskapsføring av dei to tiltaka; Infrastrukturkostnader kommunal utleigebustad Fortun og brannsikringstiltak Solvorn. Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. VEDTAK: Kommunestyret godkjenner regulerin g av investeringsbudsjettet 2016 ; 1. Opphavleg investeringsbudsjett inkl overførte løyvingar vert redusert med 20,950 mill.kr. 2. Investeringstiltak som er vedteke i T2 er finansiert ved mindreforbruk ved Gaupne idrettshall. Samla vert investeringsbudsjettet 2016 redusert med 20,950 mill.kr. Budsjettering for skal gjennomførast med dette som u tgangspunkt. Låneopptak for 2017 vert tilpassa denne endringa.

12 65 / 16 Nærpolitireforma - uttale frå Luster kommune Handsaming: Arne Johannessen, regionlensmann, gjekk frå som ugild i saka. Framlegg frå H, Frp og Krf.: «Luster kommune er oppteken av at tryggleik og beredskap skal sikrast for alle våre innbygjarar, også dei som bur og besøker utkantane i kommunen vår. Politiet må sikre at dei når også utkantane i Luster innan fastsette krav for responstid. Det er ynskjeleg å få etablert eit lokale i Gaupne der politiet kan komme å gjere avhøyr i saker. Luster kommune meiner at det bør vere 3 geografiske driftseiningar i Sogn og F jordane. Sogn bør ha sitt kontor i Sogndal, og inngå i Vest politidistrikt som eigen geografisk driftseining.» Ordførar si tilråding vart vedteken med 21 mot 4 røyster (Frp, Krf og H) VEDTAK: Luster kommune er sterkt kritiske til ei ytterlegare sentral isering av viktige offentlege tenester. Luster kommune er oppteken av at politireforma frå Stortinget si side er ei nærpolitireform som skal sikra tilgjengeleg og synleg politi, kort responstid, god førebygging og polititilsette som arbeider og bur i folk sitt nærmiljø. Politireforma må ikkje gå inn i ei rekkje av reformer som «flyttar» allereie knappe resursar inn mot sentrale strøk. Føresetnadene frå Stortinget om eit sterkare nærpoliti må fylgjast opp. Lensmannskontora våre er viktige i høve: førebyggjande og haldni ngsskapande arbeid, noko ein ser att på låge tal innan kriminalitet, vold og narkotika, tryggleiken og servicen til innbyggjarane våre og beredskap der lokalkunnskapen deira er svært viktig og ofte avgjerande. Luster kommune har eit klart ønske om å oppretthalda og styrkja dagens struktur. Derfor ynskjer kommunen primært at dagens tenestestad med lensmannskontor i Gaupne vert oppretthalden. Luster kommune vil vidare påpeike at dei økonomiske resursane til beredskap, vaktordning og generelt politiar beid i Sogn i dag er lang t ifrå tilfredsstillande. K ommun en og regionen er eit stort geografisk område med store avstandar. Dei geografiske omsyna i Sogn understrekar trongen for styrka økonomiske ressursar. Dette uavhengig av kva politimeistaren konklu derer med i høve nærpolitireforma. Luster kommune meiner at det bør vere 3 geografiske driftseiningar i Sogn og Fjordane, og at Sogn bør inngå i Vest politidistrikt som eigen geografisk driftseining.

13 66 / 16 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Uttale frå Luster kommune Handsaming: Ordførar si tilråding: Luster kommune meiner primært at ein bør oppretthalde dagens fylkeskommunestruktur om lag som i dag og at Sogn og Fjordane representerer eit naturleg geografisk område for slik inndeling. Om Stortinget vedtek ei regionreform som grunnlaget for intensjonsarbeidet byggjer på så støttar Luster k ommune opp om intensjonsplanen om samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland fylker til ein felles V estlandsregion med verknad frå Luster kommune legg til grunn at Stortinget vedtek og gjennomfører dei premissane som er nedfelt i intensjonsavtalen pkt. 10. Luster kommune meiner det må vera eit absolutt krav at fylka i sin heilskap inngår i den nye regioneininga, at fylkesmannsembetet får ei regional inndeling som samsvarar med det nye folkevalde regionale nivået sin geografiske struktur og at fylkesmannsembetet sk al ha ei desentralisert forvaltning lokalisert i dagens fylke med leiing plassert på Leikanger i Sogn og Fjordane. Felles f ramlegg frå AP og Sp : Luster kommune ber fylkestinget seia nei til intensjonsplanen for samanslåing mellom Sogn og Fjordane, Hordala nd og Rogaland. Denne samanslåinga vil flytta makt, tenester og arbeidsplassar ut av fylket og skapa unødvendig stor avstand mellom dei styrande og lokalsamfunna i Sogn og Fjordane. Skal ein godta denne minussida ved samanslåinga, må reforma ha ei stor og tydeleg plusside, og det har ho ikkje i dag. Det må fyrst gjerast klart av sentrale styresmakter kva som skal delegerastil regionane av mynde og tenesteområde før ein diskuterer struktur. Ei samanslåing av dei 3 vestlandsfylka vil skapa ein ny Vestlandsr egion med til saman 1,1millionar innbyggjara r og ei dagsreise å reisa gjennom. Demokratisk medverknad vert sterkt svekka ved at tal fylkestingsmedlemar i det nye storfylket vert redusert til 71 representantar. Det nye storfylket er også tenkt som ein samla valkrins, noko som truleg vil gje dagens Sogn og Fjordane sterkt redusert representasjon på Stortinget. Kva oppgåver dei nye regionane skal få er framleis ikkje avgjort, og ein kan såleis ikkje vita om ein eventuell ny stor region er det beste svaret på f ramtida sine utfordringar. Dersom Stortinget vedtek å gjera endringar i fylkesstruktu ren slik det er føreslått, meine r Luster Kommunestyre det beste alternativet er å slå saman Sogn og Fjordane og Hordaland fylke. Ein slik ny region vil få om lag 1/10 av innbyggjarane i Noreg og såleis svara opp til kravet om «om lag 10 meir like regionar enn dagens fylke» på ein betre måte. Ei eventuell ny regioninndeling vil tvinga fram ei mengde andre organisatorisk endringar innafor offentleg og privat sektor. Sogn og Fjordane og Hordaland fylke samla som ny region vil lettare kunna verta målestokk for nye organisatorisk einingar enn den føreslegne store Vestlandsregionen. Fleire viktige etatar som politi, beredskap mfl. er allereie på veg inn i ei

14 slik geografiske in ndeling, og ideelt sett burde alle statlege etatar organiserast etter denne modellen. Same kva regioneining Sogn og Fjordane inngår i, er det eit ufråvikeleg krav frå Luster kommune at nynorsk må vera statleg tenestemål og fylkeskommunalt/regionalt administrasjonsmål i regionen, slik det er i Hordaland og Sogn og Fjordane i dag. I dag er Sogn og Fjordane det fylket i Noreg der nyno rsken står aller sterkast og det einaste fylke t der nynorsken er eit absolutt majoritetsspråk. Dette er ikkje godt nok si kra i intensjonsplanen, og det må gjerast ein ny avtale som sikrar dette før fylkestinga gjer vedtak. Ei endring av dagens fylkesgrenserepresenterer endringar i geografiske og organisatoriske strukturar som har vart ved over svært lang tid. Samanslåing a v fylke på Vestlandet til nye og større regionar vil bli den største regionale endringa på fleire hundre år, og vil utfordra identiteten innbyggjarane har knytta til eige fylke. Endringane vil vera nærast irreversib le, og Luster Kommunestyre meine r at så g runnleggjande endringar bør innbyggjarane få høve til å seia si meining om gjennom ei folkerøysting. Me ber om at det på denne bakgrunnen vert utarbeidd ein ny intensjonsavtale for Sogn og Fjordane og Hordaland som felles region. Felles f ramlegg frå H, Krf og Frp: Luster kommune støttar den framforhandla intensjonsavtalen om samanslåing av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Intensjonsavtalen slik den ligg føre vil vere ei god plattform for å skape ein sterk og god region på Vestlandet. Ordføra ren trekte si tilråding. Framlegget frå AP og Sp va rt vedteke med 20 mot 5 røyster ( Frp, Krf, H, Tor Bremer) VEDTAK: Uttale til regionr eforma, frå Luster Kommunestyre. Luster kommune ber fylkestinget seia nei til intensjonsplanen for samanslåing mellom Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Denne samanslåinga vil flytta makt, tenester og arbeidsplassar ut av fylket og skapa unødvendig stor avstand mellom dei styrande og lokalsamfunna i Sogn og Fjordane. Skal ein godta denne minussida ved samanslåinga, må reforma ha ei stor og tydeleg plusside, og det har ho ikkje i dag. Det må fyrst gjerast klart av sentrale styresmakter kva som skal delegerastil regionane av mynde og tenesteområde før ein diskuterer struktur. Ei samanslåing av dei 3 vestlandsfylka vil skapa ein ny Vestlandsregion med til saman 1,1millionar innbyggjarar og ei dagsreise å reisa gjennom. Demokratisk medverknad vert sterkt svekka ved at tal fylkestingsmedlemar i det nye storfylket vert redusert til 71 representantar. Det nye storfylket er også tenkt som ein samla valkrins, noko som truleg vil gje dagens Sogn og Fjordane sterkt redusert representasjon på Stortinget. Kva oppgåver dei nye regionane skal få er framleis ikkje avgjort, og ein kan såleis i kkje vita om ein eventuell ny stor region er det beste svaret på framtida sine utfordringar.

15 Dersom Stortinget vedtek å gjera endringar i fylkesstrukturen slik det er føreslått, meiner Luster Kommunestyre det beste alternativet er å slå saman Sogn og Fjor dane og Hordaland fylke. Ein slik ny region vil få om lag 1/10 av innbyggjarane i Noreg og såleis svara opp til kravet om «om lag 10 meir like regionar enn dagens fylke» på ein betre måte. Ei eventuell ny regioninndeling vil tvinga fram ei mengde andre org anisatoriske endringar innafor offentleg og privat sektor. Sogn og Fjordane og Hordaland fylke samla som ny region vil lettare kunna verta målestokk for nye organisatorisk einingar enn den føreslegne store Vestlandsregionen. Fleire viktige etatar som poli ti, beredskap mfl. er allereie på veg inn i ei slik geografiske inndeling, og ideelt sett burde alle statlege etatar organiserast etter denne modellen. Same kva regioneining Sogn og Fjordane inngår i, er det eit ufråvikeleg krav frå Luster kommune at nyno rsk må vera statleg tenestemål og fylkeskommunalt/regionalt administrasjonsmål i regionen, slik det er i Hordaland og Sogn og Fjordane i dag. I dag er Sogn og Fjordane det fylket i Noreg der nyno rsken står aller sterkast og det einaste fylke t der nynorsken er eit absolutt majoritetsspråk. Dette er ikkje godt nok sikra i intensjonsplanen, og det må gjerast ein ny avtale som sikrar dette før fylkestinga gjer vedtak. Ei endring av dagens fylkesgrenserepresenterer endringar i geografiske og organisatoriske st rukturar som har vart ved over svært lang tid. Samanslåing av fylke på Vestlandet til nye og større regionar vil bli den største regionale endringa på fleire hundre år, og vil utfordra identiteten innbyggjarane har knytta til eige fylke. Endringane vil ver a nærast irreversible, og Luster Kommunestyre meiner at så grunnleggjand endringar bør innbyggjarane få høve til å seia si meining om gjennom ei folkerøysting. Me ber om at det på denne bakgrunnen vert utarbeidd ein ny intensjonsavtale for Sogn og Fjordan e og Hordaland som felles region. 67 / 16 Referat - og drøftingssaker Handsaming: Framlagt: Protokoll frå kontrollutvalet Oppstartsbrev forvaltningsrevisjon av økonomi - og prosjektstyring Skriv frå kontrollutvalet til Håkon Walaker. Svar på brev - Misbruk av makt og mynde. Framlegg til fråsegn på ny veg Rv 52 Sogndal kommune, rådmannen si tilråding til vedtak vedk. kommunereform. Leikanger kommunestyre, vedtak kommunereform. Kommunestyret slutta seg til ordføraren sitt framlegg til fråsegn på ny veg Rv 52. Open post: Knut Hauge viste til rådmannen i Sogndal sitt framlegg til ved t ak vedk. kommunereform, og ga uttrykk for at Sogndal bør ta dei signala Luster har sendt om at me ikkje er interesserte.

16 Jon Ove Lomheim viste til Båtlaget sitt arbeid for å få etablert småbåthamn i Solvorn, og spurde kvar saka står. Ordføraren svara at det er stor interesse for båthamn i Solvorn, alternativ plassering som har vore drøfta er i Mosav iki. Saka er litt kompleks i høve til at Solvorn er verneområde. Båtlaget sitt ynskje om å etablere seg i Habn har sterk motstand blant nokre grunneigarar. Det er ikkje semje om plassering. Lomheim takka for svaret og oppmoda til dialog for å finne løysing ar. Anette Stegegjerdet Norberg spurde om budsjettprosessen og planane for Friskhuset. Ho viste til at Luster treningssenter har kontrakt i Grandmo ut Det er ikkje ei kommunal oppgåve å drive treningssenter, men det er ei kommunal oppgåve å legge ti l rette for førebyggande aktivitet. Mange førebyggande oppgåver blir i dag løyste i treningssenteret. Er det rett at det ligg an til å dele Friskhuset opp i 2 byggesteg? Kva konsekvensar vil det ha? Rådmannen svara at dette skal drøftast i formannskapet, som økonomiutval, den 18. og 23. november, for deretter å bli utlagt på høyring. Rådmannen tilrår å dele utbygginga i to prosjekt, der prioritering av nye lokale til treningssenteret er teke inn i fyrste del av prosjektet. Møteplassdelen i Friskhuset, er føreslege i andre del. Ernst Veum viste til interpellasjon tidlegare om kaien i Solvorn. Den fekk god oppfølging frå ordførar og plan - og forvaltningsstyret som la ned bygge - og delingsforbod på eigedomen. Veum viste til utkast til planprogram der det er framlegg om å starte reguleringsarbeid i Han spurde om ordføraren er villig til å framskunde dette til reguleringsplan for området Ordføraren svara at kommunen har hatt dialog med grunneigar f or å kome fram til minneleg avtale. Grunneigar har valt å skrive kontrakt med andre kjøparar. Kaien er ein viktig del av infrastrukturen i Solvorn, og det vart difor lagt ned bygge - og delingsforbod. Kommunen vil regulere området for oreigning eller for fø remålet som kommunen fastset. Det er eit krav at kaien har allmenn interesse. Saka er i prosess. Førebels er den på planprogrammet i Veum sa at det er viktig at kommunen kjøper kaien. Planen bør starte opp i 2017, og kommunen kan ev. kjøpe planlegg ingstenester for arbeidet. Emma Nyløy spurde om når den nye utleigebustaden i Fortun er klar for utleige. Rådmannen svara at den er klar til utleige. Søknad om ferdigattest vart skrive i går. Det er beklageleg at saka har drege ut. Huset har vore ferdig, men uteområdet var for dårleg og ikkje trygt nok for utleige. Det er også ferdig no. Fiber er ikkje på plass. Kommunen har kontakt med ein mogleg interessent som har fått tilbod om å leige. Me har ikkje fått tilbakemelding frå vedkomande. VEDTAK: Kommun estyret sluttar seg til ordføraren sitt framlegg til fråsegn på ny veg Rv 52.

17 SAKSF RAM LE G G Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16 / 4069 Godkjenning av møtebok Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Godkjenning av møteboka frå møtet den Val av to til å skrive under på møteboka. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja

18 Særutskrift skal sendast: m/kopi til:... Sett inn saksutredningen over denne linja

19 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 62 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Godkjenning av møtebok Arkivsak: 16 / 4069 Behandling: Det var ikkje merknad til møteboka. Vedtak: Møteboka frå møtet den Gunn Beate T. Lefdal og Oddmund L Hoel vart valde til å skrive under på møteboka. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

20 SAKSF RAM L E G G Sakshandsamar: Jan Magne Svåi Arkiv: M0 Arkivsaksnr.: 16 / 1905 Ny renovasjons - og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø - og avfallsselskap IKS (SIMAS) Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre godkjenner ny renovasjons - og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø - og avfallsselskap IKS (SIMAS) Forskrifta gjeld frå

21 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Framlegg til ny renovasjons - og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø - og avfallsselskap IKS (SIMAS) Innspel frå Luster kommune Innspel frå Sogndal kommune Uprenta vedlegg : Samandrag: Gjeldande forskrift er frå Området «avfall og avfallshandtering» har vore, og er i ei rivande utvikling. Eit av styresmaktene sine overordna mål er å leggja til rette for miljømessig gode løysingar der fokus er sett på avfallsreduksjon og gjenvinning av avfall. SIM AS ynskjer samfunnsansvarleg og kretsløpsbasert ressursutnytting av avfallet. Med dette som bakgrunn er det naudsynt å evaluera og fornya forskriftene til SIM AS. Framlegg til ny renovasjons - og slamforskrift godkjenning. for SIM AS blir med dette lagt fram for politisk Utval som har vedtaksmynde: Komm unestyret. Fakta: SIM AS har undersøkt og henta inn regelverk og praksis frå ei rekkje andre aktørar på feltet. Basert på ovannemnde, eigne og innhenta erfaringar, utarbeidde SIM AS eit framlegg til ny forskrift som vart behandla i SIM AS sitt styre den Framlegget vart den sendt på høyring til eigarkommunane, fylkesmannen og Sogn regionråd. Høyringsfristen var den Utkastet har og vore annonsert i Sogn Avis og blei lagt ut på SIM AS sine heimesider den og s endt ut til biblioteka i kommunane. Representantskapet i SIM AS IKS gjorde i sitt møte den følgjande vedtak: 1. Representantskapet støttar styret sitt forslag til ny Renovasjon - og slamforskrift 2. Representantskapet rår eigarkommunane i SIM AS IK S til å vedta styret sitt forslag til ny Renovasjon - og slamforskrift med dei endringane som vart vedtekne i møtet. Det er fleire grunnar for ny forskrift ; Endringar i overordna lovverk, utvikling i avfallssektoren, behov for presiseringar og fore nklinga r på ein del felt. «Forskrift for innsamling av hushaldningsavfall og slamtømming» og «Forskrift om renovasjon - og slamgebyr etter ureiningslova 26 og 34» blir slått saman til ei forskrift. Forskrifta vert gjort gjeldande for heile kommunen. Det vert ikkje gjeve fritak for fritidshus, hytter, m.v. på grunnlag av at eigedomen ikkje er i bruk, at den har tungvint bruk, at avfallsordning er unødvendig, eller av liknande grunnar. Ved søknad om fritak for slamtømming, må det leggjast fram dokumenta sjon på at slamtank fysisk vert kopla frå bygningar på eigedomen eller anboringspunktet er plombert. Avstandsreduksjon vert tatt vekk.

22 Næring er teke ut av forskrifta. (skal vere klårt skille mellom hushaldsavfall og næring) Frådrag for einslege går ut. De tte vert erstatta med moglegheit for mindre avfallsbehaldarar. Fritidsabonnement med avfallsbehaidar går ut, då SIM AS jobbar med andre løysingar for sortering av avfall for fritidsabonnentar. Gebyret (renovasjon og slam) kan krevjast inn i fleire terminar. Gebyret vert rekna ut frå ein fast (avfallsuavhengig) del og ein variabel (avfallsavhengig) del. Alle klokkeslett, datoar, prisar, vekter, %, sorteringsreglement, tømmefrekvensar o.l. vert flytta til SIM AS sine retningsliner. ( ut av forskrift.) Det kom inn høyringsfråsegner frå Luster kommune, Leikanger kommune og Sogndal kommune. Høyrings fråsegna frå Leikanger kommune : Leikanger kommune har peika på punkt i framlegget frå SIM AS som ikkje er i samsvar med noverande praksis i kommunen. - Verkeområdet i forslaget er heile kommunen, men tidlegare vedtak i Leikanger kommune, 17/33 frå 1973 avgrensa verkeområdet i kommunen. - Merknad til 16 Slam, 2. ledd, kommunen fastset slamgebyret. SIM AS sine merknader til høyringsfråsegnene frå Leikanger kommune: - SIM AS ser det som nødvendig at kommunegrensa er grensa for renovasjonsområdet. I forskriftsforslaget frå SIM AS blir heile kommunen omfatta. Det er eit overordna mål å få ei heilheitleg og miljømessig løysing for alt avfall i kommunane. Høyringsfråsegn og m erkna dar frå SIM AS til Luster kommune og Sogndal kommune ligg ved som prenta vedlegg. Det er gjort følgjande endringar i framlegget basert på desse høyringsfråsegnene: 2, 2. ledd, endra til: «Forskrifta omfattar alle matrikulerte og ikkje matrikulerte eigedomar som ligg i kommunane». 3, 2. ledd endra til: «Ei hytte/fritidshus som er definert som dette i matrikkelen». 7, overskrifta endra til: «SIM AS sine rettar og plikter» 9, overskrifta endra til: «Avfallsbehaldarar» 15,4. ledd, trekt ut: «Ab onnenten er økonomisk ansvarleg for opprydding i slike høve». 16, 2. ledd, trekt ut: «SIM AS fastset slamgebyret». 16,4. ledd, endra til: 5. ledd, «Det må vera tilfredsstillande tilkomst for tankbil med standard utstyr på tømmestaden. På stadar der ein ikkje kan nytte standard utstyr, kan SIM AS krevje særskilt tømmegebyr for å dekkje sine ekstrakostnadar» 16,5. ledd, «Den som tømmer anlegget», endra til: 7. ledd, «Renovatøren» 16,6. ledd, endra til: 8. ledd og lagt til ordet «tank» framfor ordet «bil». 16, 8. ledd, endra til: 10. ledd og trekt ut: «Rekna som ekstra - eller nødtømming og» 17, 12. ledd, lagt til: «i samsvar med reglane for sjølvkost». 18, 5. ledd, endra til: «Dersom bygningen vert endra frå bustadhus til fritidsbustad i matrikk elen, er det vilkår om at melding vert sendt til SIM AS for vurdering av endring i slam - og renovasjonsgebyr» 18, 7. ledd, trekt ut dette leddet. 24, 2. ledd, lagt til: «og Forskrift om renovasjon - og slamgebyr» Vurdering:

23 SIM AS skal utføre eigar kommunane sine forvaltnings - og arbeidsoppgåver innan avfallshandteringa på ein best mogeleg måte, økonomisk, ressurs - og miljømessig. Og i forskriftsframlegget vert det i hovudsak lagt opp til endringar på følgjande område: Forskrifta vert gjort gjeldande for heile kommunen Likebehandling Minst mogeleg særordningar Meir standardisering Effektiviseringstiltak SIM AS sin v urder ing av p raktiske og økonomiske konsekvensar. F or eigarkommunane: Ein ser ikkje føre seg at framlegget får økonomiske konsekvensa r for eigarkommunane. Framlegget bygger på opplysningar i eigedomsmatrikkelen. Matrikkelen må difor vere ajour til ei kvar tid. SIM AS erfarer at nokre kommunar ikkje alltid har oppdatert matrikkelen. F or SIM AS: Einsarta praktisering i alle kommunar. Fore i nkling og effektiviseri ng av saksbehandlinga. Utvida område gir auke i tal abonnentar. For abonnentane: Abonnentar som har fritidsbustadar i eigen kommune, vil i nokre kommunar få nytt gebyr ev auka gebyr, avhengig av tidlegare praktisering. Det vert lagt opp til standardløysingar. Abonnentar som ikkje har slamanlegg tilpassa standard løysing, må betala dei ekstrakostnadane som oppstår. SIM AS presiserar at hytterenovasjon omfattar hytter, fritidsbustadar og andre bygg/einingar som er definerte som fri tidsbustadar i matrikkelen. I Luster kommune er mange «hytter»/stølshus kopla til gardsbruk og som er registreret som stølshus, «driftsbygningar i landbruket». Desse bygga vil ikkje bli omfatta av renovasjon ordninga. Luster kommune kan vere ein kommune der registreringane i matrikkelen på dette området kan ha behov for ei oppdatering. Denne saka aktualiserar dette ut frå prinsippet om likebehandling. Endrin gane som er kome til etter høyringsrunden er av det mindre slaget slik at ein ikkje ser behov for ny høyring. Høyringsfråsegnene har ikkje medført realitets endringar i framlegget. Rådmanne n legg med dette f ramlegg til ny renovasjons - og slamforskrift for SIM AS fram for politisk handsaming og vil tilrå at kommunestyret sluttar seg til representan t skapet sitt framlegg. Dato: Jarle Skartun Jan Magne Svåi rådmann Rågjevar eigedom Særutskrift m/kopi til: skal sendast:

24

25 Vedlegg: 1 Renovasjon- og slamforskrift for SIMAS IKS (Sogn interkommunale miljø- og avfallsselskap) Vedteken av: Luster kommunestyre (Dato) Sogndal kommunestyre Lærdal kommunestyre Aurland kommunestyre Leikanger kommunestyre Balestrand kommunestyre Vik kommunestyre Høyanger kommunestyre Årdal kommunestyre Forskrifta er heimla i lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forureining og om avfall (Ureiningslova) 9, 26, 30, 31, 32, 33, 34, 37, 79, 83 og 85. INNHALD 1 Føremål 2 Verkeområde 3 Definisjonar 4 Kommunal innsamling av avfall 5 Avfall som ikkje vert omfatta av kommunal innsamling 6 Renovasjonsteknisk planlegging 7 SIMAS sine plikter 8 Abonnenten sine plikter 9 Innkjøp av avfallsbehaldarar 10 Bruk av avfallsbehaldarar 11 Plassering av avfallsbehaldarar 12 Krav til køyreveg 13 Etablering av anna ordning 14 Hageavfall og kompostering av våtorganisk avfall 15 Renovasjon for hytter og fritidsbustader 16 Slam 17 Gebyr 18 Dispensasjon / endring og andre reglar om betaling m.v. 19 Reduksjon i renovasjonsgebyret 20 Innkrevjing og renter 21 Klage 22 Sanksjonar og straff 23 Overføring av mynde 24 Iverksetjing 1

26 1 Føremål Forskrifta har som føremål å sikra miljømessig, samfunnsøkonomisk og forsvarleg oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av alt hushaldningsavfall, farleg avfall og slam. Forskrifta skal medverka til å gjennomføra dei pliktene som kommunane er pålagde ved lov, og dei mål som SIMAS til ei kvar tid har nedfelt i sine plandokument om avfallsreduserande tiltak og handtering av avfall. Forskrifta skal og vere SIMAS sin styringsreiskap for å realisere overordna miljøpolitiske retningsliner overfor alle avfalls- og renovasjonsaktørar i eigarkommunane. 2 Verkeområde Forskrifta gjeld for dei kommunane der den er vedteken i kommunestyret. Forskrifta omfattar alle matrikulerte og ikkje matrikulerte eigedomar som ligg i kommunane. Forskrifta gjeld for grunneigarar, tomtefestarar og andre som nyttar seg av kommunal avfallsordning. Forskrifta gjeld for heilårsbustader, hytter, fritidseigedomar og andre byggverk, definert som abonnenteining jf. 3. Forskrifta omfattar avfallsgebyr. Forskrifta omfattar kjeldesortering, oppsamling, innsamling og transport av alt hushaldningsavfall og slam. Årdal kommune har eigne ordningar og forskrifter for avfalls- og slamhandsaminga, men har høve å slutte seg til denne forskrifta. Årdal kommune vil tilpasse sine forskrifter til denne forskrifta. 3 Definisjonar Abonnent: Tinglyst heimelshavar/festar av grunneigedom som er omfatta av kommunal renovasjon for hushaldningar og verksemder som deltek i kommunen si avfallsordning. Abonnenteining: Ei eining vert definert på ein av dei følgjande måtane: Eit hus som er definert som bustad i matrikkelen. Eit husvære (leilegheit) som er definert som bustad i matrikkelen eller der kjøkken tilhøyrer bueininga, anten åleine eller delt mellom fleire bueiningar. Inntil 5 hyblar som deler felles kjøkken, i hus som er definert som bustad i matrikkelen. Hus som er definerte/registrerte som reine studentbustader/studentheimar i matrikkelen. Desse husa skal betale etter volum og tømmefrekvens på avfallsbehaldarane. Eigarane av hybelhusa skal syte for å ha eit behaldarvolum og ein tømmefrekvens på avfallsbehaldarane som tilsvarar ein normalproduksjon av hushaldningsavfall. Ei hytte/fritidshus som er definert som dette i matrikkelen. Ei permanent oppsett campingvogn. Med permanent vert her meint oppstilling i 3 månader eller meir. For slam er kvar enkelt slamavskiljar/septiktank/reinseanlegg ei abonnenteining. 2

27 Med heimel i Ureiningslova kan og andre bueiningar som skapar hushaldningsavfall, som husbåt, brakke, telt, bubil, campingvogn og liknande, definerast som abonnenteining. Avfall: Kasserte lausøyregjenstandar eller stoff. Som avfall reknast og overflødige lausøyregjenstandar og stoff frå tenesteyting, produksjon og reinseanlegg med vidare. Avløpsvatn og avgassar reknast ikkje som avfall. Ureiningslova deler vidare avfallet inn i kategoriane hushaldningsavfall, næringsavfall og farleg avfall. Som hushaldningsavfall blir rekna avfall frå private hushaldningar, herunder større gjenstandar som inventar og liknande. Som næringsavfall blir rekna avfall frå offentleg og privat verksemd og institusjonar som følgje av deira verksemd. Som farleg avfall blir rekna avfall som ikkje hensiktsmessig kan behandlast saman med anna hushaldningsavfall eller næringsavfall pga. sin storleik eller fordi det kan medføre alvorleg ureining eller skade på menneske eller dyr. Avfallstype: Ein einsarta del av avfallet som t.d. glas, papir, papp, våtorganisk avfall m.v. Bringeordning: Kjeldesorteringssystem der publikum sjølv bringer sitt kjeldesorterte avfall til ein mottaksplass, t.d. eit returpunkt eller ein gjenvinningsstasjon/miljøstasjon. Behaldarvolum: Volum i liter eller kubikkmeter i oppsamlingsbehaldarane. Brukar: Den som disponerer behaldar eller brukar fellesbehaldar på vegne av ein abonnent. Djupoppsamling: Sentrale anlegg for fleire abonnentar med nedgreven behaldar/storsekk som vert tømd med ein kunngjort tømmefrekvens. Fellesbehaldar: Oppsamlingseining som vert stilt til rådvelde for fleire abonnentar/ abonnenteiningar. Fritidsbustad: Bustad der kommunal godkjend bruk er til fritidsføremål. Gebyr: Summen som abonnenten må betale for renovasjonsordninga og/eller slamtømmeordninga. Storleiken på gebyret vert fastsett av kommunestyret. Gjenvinningsstasjon/miljøstasjon: Bemanna avfallsmottak for kjeldesortert og blanda avfall. Ein gjenvinningsstasjon skal særleg tilby mottak for avfallstypar som ikkje vert henta av renovatøren, og for større avfallsmengder. Grunneigedom: Fast eigedom som er matrikulert med eige gards- og bruksnummer, eventuelt også feste- eller seksjonsnummer. Hageavfall: Lauv, gras, planterestar og anna nedbrytbart avfall som oppstår i ein hage. Hentestad: Stad der oppsamlingseining(ar) vert stilt opp i påvente av innsamling. Hentesystem: Kjeldesorteringssystem der kjeldesortert avfall vert henta av godkjend avfallsinnsamlar så nær kjelda som mogeleg. Heimekompostering: Ei ordning der abonnenten inngår ein skriftleg avtale med SIMAS om gjenvinning av våtorganisk avfall. 3

28 Kombieigedom: Grunneigedom som vert nytta for både bustad- og næringsføremål. Kjeldesortere: Å halde ulike avfallstypar frå einannan etter kvart som dei oppstår (ved kjelda). Køyreveg: Ein veg som tilfredsstiller krava i denne forskrifta. Matrikkelen: Det offisielle eigedomsregisteret. Næringsavfall: Avfall frå offentlege og private verksemder og institusjonar, dvs. avfall som oppstår frå aktørar som fylgje av deira verksemd. Oppsamlingseining: Container eller behaldar, herunder sekk, djupoppsamling eller avfallssug til oppsamling av avfall. Oppsamling: Det arbeidet abonnenten utfører med å plassere avfallet i dei oppsamlingseiningane som skal nyttast for dei einskilde fraksjonane. Oppstillingsplass: Ein kvar stad avfallsbehaldaren/sekken oppbevarast mellom kvar tømming. Renovasjonsplikt/rett: Dokumentert plikt/rett for ein bestemt grunneigedom til å plassere sin avfallsbehaldar på ein annan grunneigedom. Renovasjonsteknisk plan: Dokument som syner korleis oppsamling og henting av hushaldningsavfall vert planlagt utførd i eit område eller for ein grunneigedom. Renovatør: Verksemd som samlar inn og køyrer bort avfall. Same uttrykk vert og brukt om operatør som utfører dette arbeidet. Restavfall: Avfall som blir att etter kjeldesortering av hushaldningsavfall. Returpunkt: Bemanna eller ubemanna oppsamlingsstad for levering av ein eller fleire avfallsfraksjonar; til dømes glas, metall, farleg avfall etc. Smitte- risiko- og/eller problemavfall: Smittefarleg, potensielt smittefarleg, estetisk skjemmande eller stikkande/skjerande avfall frå sjukehus, sjukeheim, legekontor, tannlegekontor, veterinær eller liknande. Patologisk avfall vert ikkje rekna inn under denne kategorien. Slam: Avløpsvatn frå private eller offentlege avløpsanlegg. Slamtømmeutstyr: Slamsugebil med tilhøyrande utstyr. Slamavskiljar: Oppsamlingstank for slam frå sanitært avløpsvatn frå kommunale eller private avløpsanlegg. Reinseanlegg: Anlegg som mottek avløpsvatn, behandlar og reinsar det. Tvungen slamtømming: Ordning for tømming av slamavskiljarar og tette tankar og gjeld for alle eigedomar som har slamavskiljar, reinseanlegg eller tett tank. Utbyggingsavtale: Avtale mellom kommunen og grunneigar og/eller utbyggjar om utbygging av eit område. Ein utbyggingsavtale skal vere i samsvar med reglane i Plan- og bygningslova. 4

29 Våtorganisk avfall: Lett nedbrytbart organisk avfall som matavfall, planterestar og vått hushaldningspapir. 4 Kommunal innsamling av avfall Det er lovpålagd innsamling av hushaldningsavfall. Alle eigedomar m.v som vert omfatta av 2 kjem inn under denne avfallsordninga. Kommunane syter for innsamling av hushaldningsavfall og slam gjennom SIMAS. Utan skriftleg løyve frå kommunane kan ingen samle inn hushaldningsavfall og slam i SIMAS-kommunane. For å ha ei samfunnsøkonomisk, sikker, miljø- og ressursmessig best mogeleg handtering av avfallet, kan SIMAS ved generelle reglar, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller avfallsprodusent om kjeldesortering og leveringsmetode for dei ulike delar av avfallet. SIMAS kan innføre ordning om levering av hushaldningsavfall i fellesbehaldarar med sortering i fleire avfallstypar på stadar der SIMAS finn at dette miljømessig og økonomisk sett er det beste. Abonnentane som dette vil gjelde for, vil få nærare informasjon frå SIMAS om kva type hushaldningsavfall som skal leverast, kvar det skal leverast og når. For kombi-eigedomar skal næringsavfallet skiljast frå hushaldningsavfallet. Definisjonen av kva som er hushaldningsavfall og næringsavfall vert gjort med tilvising til Ureiningslova. Ved tvil, avgjer SIMAS kva som er hushaldningsavfall. Det er ikkje tillate å grave ned, brenne eller på annan måte plassere avfall ute i naturen. Innsamling og tømming skal gå føre seg slik at det medfører minst mogeleg ulempe med støv, støy, lukt og vera sikra mot tilsøling. SIMAS kan fastsette særskilde ordningar og gebyr for tenester ut over hovudløysinga. 5 Avfall som ikkje vert omfatta av kommunal innsamling Næringsavfall vert ikkje omfatta av denne forskrifta. SIMAS kan samle inn næringsavfall av same type og samansetjing som hushaldningsavfallet på dei vanlege renovasjonsrutene. Dersom dette vert gjort, skal næringsavfallet registrerast på tilfredsstillande måte slik at det vert oppretthalde klart kostnadsmessig skilje mellom hushaldningsavfall og næringsavfall. Avfall frå ombygging og reparasjon av bustadhus er næringsavfall. Avfall frå turisme vert ikkje omfatta av denne forskrifta. Oppsamling av avfall frå turistar må løysast av den verksemd, kommune eller vegstyresmakt som har ansvar etter Ureiningslova. 6 Renovasjonsteknisk planlegging Den som fremjar framlegg til regulerings- eller utbyggingsplan i kommunen, pliktar i medhald av Plan- og bygningslova å utarbeide ein renovasjonsteknisk plan for det området planframlegget omfattar. SIMAS er høyringsinstans. 5

30 7 SIMAS sine rettar og plikter SIMAS pliktar å informere abonnentane om gjeldande renovasjonsordning. SIMAS pliktar berre å ta med avfall som er levert i samsvar med forskrifta. SIMAS pliktar ikkje å ta imot avfall som offentleg styresmakt har vedteke eigne reglar for. SIMAS erstattar ikkje tapte gjenstandar som abonnenten har kasta i avfallsbehaldarane. SIMAS eig og har rett til, verdiane i hushaldningsavfallet og slammet. Søknad om oppretting av ny rute avgjerast av SIMAS. 8 Abonnenten sine plikter Abonnenten pliktar å følge forskrifta. Abonnenten er den økonomisk ansvarlege part i høve til SIMAS. Dersom brukar og abonnent ikkje er same juridiske person, er brukaren sine plikter dei same som abonnenten sine plikter, med unnatak av det økonomiske forholdet til SIMAS. Abonnenten pliktar omgåande å melde frå til SIMAS dersom han ikkje står i gebyrregisteret eller dersom det oppstår endring i abonnementet. Abonnenten pliktar å kjeldesortere avfallet etter SIMAS sine retningsliner. 9 Avfallsbehaldarar Alle behaldarar tilhøyrar SIMAS, som er ansvarleg for innkjøp og utsetjing. SIMAS avgjer når ein behaldar må reparerast eller fornyast. SIMAS føretek reparasjonar og utskiftingar etter trong. Dersom ein abonnent med vilje eller aktlaust skadar, taper eller øydelegg ein behaldar, vil vedkomande sjølv måtte koste reparasjon eller utskifting. Kvar enkelt behaldar er registrert på den enkelte eigedom og skal ikkje flyttast ved endringar i eigareller festeforhold. 10 Bruk av avfallsbehaldarar Det skal berre nyttast behaldar/container/sekk som SIMAS skaffar og plasserer ut. Behaldarane skal berre nyttast til oppsamling av avfall som vert omfatta av denne forskrifta. Dei skal ikkje ha innhald som kan utsetje renovatøren for fare eller ulempe ved tømming. Abonnenten kan gjerast økonomisk ansvarleg for skader på behaldar, renovasjonsbil eller på tømmeplass for renovasjonsbilen, som følgje av aktlaus bruk av behaldaren. 6

31 Fuktig avfall, spisse, skarpe eller knuselege gjenstandar m.v. skal vere forsvarleg innpakka før plassering i behaldaren. Varm oske må kjølast heilt ned før den vert emballert og lagd i behaldaren. Oske, avfall frå støvsugar og anna avfall som kan gje støvplage, må vere emballert slik at det ikkje oppstår støvplage ved innsamling. I behaldarane skal det ikkje leggjast flytande avfall, større metallgjenstandar, kvitevarer, kuldemøblar, møblar, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall. Slikt avfall skal leverast til SIMAS sine miljøstasjonar. I behaldarane må det heller ikkje leggjast etsande, eksplosivt eller sjølvantenneleg avfall. Farleg avfall skal leverast til SIMAS sine miljøstasjonar. Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) kan leverast til forhandlar eller miljøstasjon. Det er forbode å leggja daude dyr og slakteavfall i avfallsbehaldarane. Behaldarar for kjeldesortert avfall skal berre innehalde den type avfall og emballerast som SIMAS til ei kvar tid bestemmer. Det er ikkje høve til å plassere avfall utanfor behaldaren. Behaldarane skal ikkje fyllast meir enn at loket lett kan leggjast heilt i lukka stilling. Avfallet skal vere forsvarleg innpakka, og skal ikkje pressast fastare enn at behaldaren lett kan tømmast. På vinterstid er abonnenten ansvarleg for at avfallet ikkje er fastfrose, og på den måten ikkje let seg tømme. Det er abonnenten sitt ansvar å syte for nødvendig reinhald av behaldarane og hentestaden. SIMAS kan pålegge den enkelte abonnent å auke volumet på behaldar(ane) om dette er nødvendig for å sikre tilstrekkeleg sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet vert oppbevart eller disponert på ein måte som er i strid med denne forskrift. Avfall skal hentast i høve til tømmekalender for SIMAS. Abonnenten pliktar å følgje med i tømmekalenderen. Intervalla kan fråvikast i situasjonar med streik, ved rørlege helgedagar, og ved andre spesielle høve. Ved endring i tømmerutinar og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentleg art, skal abonnenten varslast i god tid og på ein tydeleg måte. Behaldarane skal trillast fram til hentestaden i god tid før tømming. Etter tømming skal abonnenten så snart som råd ta behaldaren inn på eigen eigedom. Abonnenten skal rette seg etter renovatørens tilvising vedkommande korrekt plassering av oppsamlingseiningar som skal tømmast. 11 Plassering av avfallsbehaldarar Kvar eigedom der det oppstår hushaldningsavfall skal ha tilstrekkeleg tal avfallsbehaldarar for avfallet som oppstår. Abonnenten skal syte for at det finst tilstrekkeleg areal for plassering av behaldarane. Avfallsbehaldarar må plasserast i samråd med SIMAS for å oppnå effektiv innsamling og for å unngå hygieniske problem eller påføre skade. Dette gjeld både ved oppbevaring og i samband med tømming. På hentestaden skal behaldarane plasserast lett tilgjengelig på eit plant og fast underlag på bakkenivå. Hentestaden skal liggja ved køyrbar veg. Renovatøren skal forlate behaldaren i oppreist og lukka posisjon på hentestaden. I område 7

32 der det er etablert felles oppsamlingsløysingar, kan SIMAS pålegge abonnentane å nytte seg av desse. Abonnenten skal sikre at behaldarane ikkje flyttar seg eller veltar av vind eller liknande. Abonnenten er ansvarleg for skade som kan oppstå. Sikringsordninga skal likevel ikkje vera til hinder for renovatøren sitt arbeid. Ved innandørs oppsamlingssystem må behaldarane plasserast i eige avfallsrom. Det skal avsetjast tilstrekkeleg areal og tilkomsten skal vere fri for hindringar. I bygningar med avfallsnedkast må eigaren syte for at avfallet kjem opp i behaldarane til den tid desse skal tømmast. Løysinga skal godkjennast av SIMAS. På vinterstid skal tilkomsten til behaldarane vere rydda for snø og om nødvendig vere sandstrødd, slik at renovatøren får utført tømminga. Det kan vera nødvendig å påby annan hentestad. Plasseringa av avfallsbehaldaren på tømmedagen må vere slik at renovatøren ikkje vert hindra av snø, bilar, vatn eller andre hindringar. 12 Krav til køyreveg Køyrbar veg skal vera framkomeleg og ha breidde og styrke til å tole renovasjonskøyretøy. Langs vegen må det ikkje vere greiner eller anna som hindrar køyring. Vegen må ha ei fri høgd på minst 4 meter. Vegen skal ha snuplass, kurvatur og stigningsforhold slik at renovasjonsbil skal kunne nyttast. SIMAS avgjer om ein veg er køyrbar. Om vinteren må vegen og eventuell snuplass vere brøytt og om naudsynt strødd. Heile året skal vegdekket vere tilfredsstillande vedlikehalde og vegen skal vere sikra med rekkverk der kommunen krev det. Dersom tilkomsten vert hindra av parkerte bilar, manglande vedlikehald og/eller snøbrøyting og liknande, er abonnenten pliktig til å bringe avfallet fram til renovasjonsbilen, eller ta vare på avfallet på ein forsvarleg måte til neste hentedag. SIMAS har ikkje ansvar for vedlikehald og/eller skade på privat veg og plass, med mindre det kan påvisast aktløyse. 13 Etablering av anna ordning Ingen må etablere avfallssugeanlegg eller djupoppsamling for hushaldningsavfall utan kommunen si godkjenning. Kommunen og SIMAS skal delta i planlegginga av slike anlegg. Slike anlegg skal kostast og etablerast av utbyggjar eller brukarar av anlegget. Når anlegget vert teke i bruk, skal det overtakast kostnadsfritt av SIMAS for drift og vedlikehald. SIMAS kan påleggje fleire abonnentar å ha felles oppsamlingsløysing og dersom nødvendig, innanfor gjeldande lovverk og desse forskrifter påleggja abonnentane andre ordningar enn dei som framkjem av gjeldande renovasjonsordning. Fleire abonnentar kan etter ynskje og etter avtale med SIMAS gå saman om fellesbehaldarar. 8

33 14 Hageavfall og kompostering av våtorganisk avfall Hageavfall bør så langt det er mogeleg komposterast i eigen hage når dette ikkje er til ulempe for andre, alternativt må det leverast til SIMAS si ordning for hageavfall. Abonnentar som ynskjer det og har eige hageareal som er eigna for bruk av heimekompost, kan inngå skriftleg avtale med SIMAS om heimekompostering av våtorganisk avfall etter gjeldande reglar fastsette av SIMAS. Ved inngåing av avtale om heimekompostering, må kvar abonnenteining gjennomføre eit kurs i heimekompostering eller ha gjennomført kurs i heimekompostering godkjent av SIMAS. Abonnentar som inngår avtale og på denne måten reduserer si eiga avfallsmengde, får ein reduksjon i avfallsgebyret. Abonnenten må sjølv skaffe behaldar, men SIMAS kan formidle kjøp av godkjend behaldar. Det vert kravd at komposteringa skjer i ein behaldar som er godkjend av SIMAS. Det er ein føresetnad at komposteringa skjer på ein hygienisk tilfredsstillande måte, som ikkje tiltrekkjer seg skadedyr, medfører avrenning, vond lukt eller er til ulempe for omgjevnadene. Retningsliner frå SIMAS om heimekompostering skal fylgjast. SIMAS kan føre kontroll med at avtalen vert oppfylt. Ved brot på avtalen kan SIMAS inndra løyvet til å heimekompostere. 15 Renovasjon for hytter og fritidsbustader Hytterenovasjon omfattar hytter, fritidsbustader og andre bygg/einingar som er definerte som fritidsbustader, jf. 3. Abonnenten må på sin eigedom oppbevare avfallet på ein trygg og forsvarleg måte slik at det ikkje oppstår hygieniske ulemper. Det er ikkje tillate å grave ned avfall eller etablere eigne private ordningar. Den enkelte abonnent må bringe avfallet sitt til ein av dei avfallsbehaldarane / containerane for hytteavfall som er utplasserte. Avfallet må emballerast forsvarleg og plasserast i behaldaren/containeren. Er det ikkje plass til avfallet, må abonnenten levere avfallet på annan godkjend måte. Avfallet kan ikkje setjast utanom behaldaren/containeren. Fellesbehaldar skal ikkje nyttast av fast busette, verksemder, utleigehytter eller private anlegg for turisme. Brot på dette vert definert som om den aktuelle abonnenten har for lite behaldarvolum. 16 Slam Lovpålagt slamtømming er ei ordning for tømming av slamavskiljarar, reinseanlegg og tette tankar og gjeld for alle eigedomar som har slamavskiljar, reinseanlegg eller tett tank. Abonnenten skal betale slamgebyr for kvar einskild slamavskiljar/tank. 9

34 Ingen andre enn SIMAS, eller den renovatøren SIMAS har kontrakt med, kan henta inn slam. Abonnenten skal på føremålstenleg vis varslast om kva tid tømming vil bli gjennomført. Det må vera tilfredstillande tilkomst for tankbil med standard utstyr på tømmestaden. På stadar der ein ikkje kan nytte standard utstyr, kan SIMAS krevje særskilt tømmegebyr for å dekkje sine ekstrakostnadar. SIMAS avgjer om ein veg er køyrbar. Renovatøren har rett til å plassere naudsynt utstyr på eigedomen for å få utført tømminga. Abonnenten skal syte for at anlegga som skal tømmast er lett tilgjengeleg for tømming med tankbil. Om vinteren må vegen fram til tanken vere fri for snø og strødd. Abonnenten skal fjerna snø, is, jord, stein eller anna frå kumlokk og liknande før tømminga. Dersom tømminga ikkje kan skje grunna manglande klargjering frå abonnenten si side, vert tømminga rekna som utført og nytt frammøte vert fakturert i tillegg. Anlegget skal forlatast i lukka stand, og grindar, portar og dørar skal lukkast. Lokk og kummar må haldast i forskriftsmessig stand av abonnenten. Anlegga skal tømmast i samsvar med tømmefrekvens som er oppgitt i utsleppsløyvet. SIMAS kan fastsetje annan tømmefrekvens. SIMAS kan gjere unntak for tømmeordninga der abonnenten etter søknad og avtale syter for forsvarleg tømming og der slamavskiljar/tank er utanfor rekkevidde av det slamtømmeutstyret som vert nytta. Abonnentar som vert omfatta av reglane i denne forskrifta, herunder tømming av slam kan berre få fritak frå krav om kommunal slamtømming dersom slamtank fysisk vert kopla frå bygningar på eigedomen eller anboringspunktet er plombert. Fråkopling/plombering må utførast av autorisert røyrleggjar og dokumenterast skriftleg til kommunen. 17 Gebyr Gebyrsatsar vert fastsett av kommunane ved årlege vedtak. Gebyret kan krevjast inn i fleire terminar. Abonnentar som vert omfatta av reglane i denne forskrifta, skal betale gebyr pr. abonnenteining. SIMAS fastset gebyret for mottak av avfall og slam til sine anlegg og miljøstasjonar. Gebyret skal fullt ut dekka kostnadane med innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll m.v. av avfallet/slammet. 10

35 For å fremje avfallsreduksjon, kjeldesortering og gjenvinning kan det innførast differensierte gebyrsatsar. Differensieringa skal skje på grunnlag av avfallsmengde, avfallstype, materialgjenvinning, heimekompostering, kostnadssparande innsamlingssystem m.v. SIMAS fastset kva abonnentgrupper og tenester som skal inngå i differensiert gebyrordning, herunder forholdet mellom fast og variabel gebyrdel, og på kva måte gebyrdifferensiering skal føretakast. Fast (avfallsuavhengig) del av gebyrgrunnlaget vert fastsettast likt for alle abonnentar uavhengig av behaldarstorleik, tenesteomfang m.v. Variabel (avfallsavhengig) del utgjer resterande del av gebyrgrunnlaget og vert berekna som ein differensiert gebyrdel, avhengig av behaldarstorleik, tenesteomfang, avfallsvolum eller vekt. SIMAS gir retningsliner om terminar og iverksettingstid ved registrering av nye og ved endring av eksisterande abonnement. Ved nybygg og bruksendring skal gebyr betalast frå og med fyrste heile månad etter at mellombels bruksløyve//bruksendring vert gitt. SIMAS fastset gebyr til dekking av utgifter for tilleggstenester som utkøyring eller henting av avfallsbehaldarar. Gebyrsatsar for ulike tenester på miljøstasjonar eller behandlingsanlegg, og ekstra innsamling frå abonnentar, skal betalast separat og vere i tråd med den utførde tenesta. Gebyr vert fastsett på grunnlag av vekt, volum, stk. -pris eller annan utrekningsmåte i samsvar med gjeldande regelverk. Om kommunane ynskjer å gje ekstra service til abonnentane utover tilbodet frå SIMAS, skal kommunane dekkje dette sjølve i samsvar med reglane for sjølvkost. Gebyret vert rekna fullt ut sjølv om eininga ikkje vert nytta. 18 Dispensasjon / endring og andre reglar om betaling m.v. SIMAS kan etter grunngjeven skriftleg søknad gje dispensasjon frå desse forskrifter for særskilte eigedomar. Søknad om dispensasjon skal innehalde korrekte opplysningar om eigar, eigedomen og andre opplysningar SIMAS treng for å behandla søknaden etter gjeldande regelverk. Eigedomar som er fjerntliggande eller vanskeleg tilgjengeleg er ikkje fritekne dersom hentestaden ikkje er vesentleg vanskelegare tilgjengeleg enn næraste veg, busstopp, handelsmann eller offentleg kai/parkeringsplass. Abonnentar som kan dokumentere at ei bueining står unytta i meir enn 1 år samanhengande, vil etter søknad kunne få fritak frå gebyret for den aktuelle perioden. SIMAS gir retningsliner for kva dokumentasjon som vert kravd. Abonnenten pliktar å gje omgåande melding når bueininga vert teken i bruk på nytt. Vert slik melding ikkje send, kan SIMAS krevje gebyr for perioden bueininga var urettmessig friteken. Dersom bygningen vert endra frå bustadhus til fritidsbustad i matrikkelen, er det vilkår om at melding vert sendt til SIMAS for vurdering av endring i slam- og renovasjonsgebyr. 11

36 Fritidseigedomar kan ikkje fritakast frå ordninga eller betalingsplikta på grunnlag av at eigedomen ikkje er i bruk, at den har tungvint bruk, at avfallsordning er unødvendig, eller av liknande grunnar. Vedtak om endring av renovasjonsgebyr vert gjort gjeldande frå og med fyrste heile månad etter at SIMAS har motteke fullstendig søknad/melding om endring. Endringa kan tidsavgrensast. Vedtak om endring av slamgebyr vert rekna frå årsskiftet etter registrering. Ved avslutting av eit abonnement, skal det reknast gebyr fram til siste tømming av slamavskiljar/septiktank fullt ut er betalt. Endringa kan tidsavgrensast. 19 Reduksjon i renovasjonsgebyret For abonnenteiningar som går saman om avfallsbehaldarar, herunder heimekomposterer, kan gebyret reduserast etter nærare retningsliner fastsette av SIMAS. Gebyret vert då fastsett i samsvar med dei kombinasjonane som kjem fram ved samanstilling av volum. 20 Innkrevjing og renter Gebyr med renter og kostnader er sikra med lovbestemd pant, jf. Pantelova 6-1, 2. ledd. Om renteplikt gjeld lov om renter ved forseinka betaling. Gebyret skal betalast sjølv om det er omtvista. 21 Klage Vedtak med heimel i denne forskrifta kan påklagast innan 3 veker frå vedtaket er motteke, jf. Forvaltningslova 29 dersom vedtaket er eit enkeltvedtak, jf. Forvaltningslova 28 og Ureiningslova 85. Klagen sendast til SIMAS. Dersom klagen ikkje vert teken til følgje, skal den leggjast fram for klageorganet i SIMAS. 22 Sanksjonar og straff Ved manglande eller feilaktig sortering av avfallet i høve til reglane i denne forskrifta, vil det bli gitt melding frå SIMAS om at dette må rettast opp. Ved graverande eller gjentekne brot på regelverket, kan renovatøren nekte å tømme avfallsbehaldarane. For å unngå problem knytt til helse eller forsøpling, kan SIMAS gjennomføra separat innkøyring og sortering av feilsortert avfall for abonnenten si rekning. Tilsvarande tiltak kan og nyttast når avfallsbehaldarar er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, har avfall plassert på utsida eller på andre måtar er i strid med reglane i denne forskrifta. Brot på denne forskrifta kan ut over dette straffast med bøter, jf. Ureiningslova 79, 2. leddet. Dersom abonnenten ikkje oppfyller opplysningsplikta, eller gir feil opplysningar, slik at det vert betalt for lågt gebyr, kan SIMAS føreta avrekning. Dersom fritak vert gjeve på grunnlag av ukorrekte eller manglande opplysningar frå abonnenten, kan SIMAS etterfakturera frå fritaksdato. 12

37 23 Overføring av mynde Det mynde som kommunane har i lov om ureining m.v. vert delegert til SIMAS så langt lova tillèt. SIMAS vedtek eigne retningsliner med heimel i Ureiningslova, denne forskrift og delegasjonsvedtak i medhald av Ureiningslova. SIMAS kan gi retningsliner for etablering av avfallsløysingar og for gjennomføring av forskrifta. 24 Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft frå Frå same tid opphøyrer «Forskrift for innsamling av hushaldningsavfall og slamtømming» og «Forskrift om renovasjon- og slamgebyr» vedteken i kommunane: Aurland ( ), Balestrand ( ), Høyanger ( ), Leikanger ( ), Luster ( ), Lærdal ), Sogndal ( ) og Vik ( ). 13

38 Vedlegg: 2 Merknader til fråsegn frå Luster kommune 1. Kommentar til følgjebrev Frådrag for einslege går ut Det bør komme tydeleg fram at ordninga vert erstatta med mogelegheit for mindre avfallsbehaldarar og gjennom det lågare gebyr? Merknad frå SIMAS: Dette vert erstatta med mogelegheit for mindre avfallsbehaldarar (80 l) og dermed lågare gebyr. Fritidsabonnement med avfallsbehaldarar går ut Det bør komme tydeleg fram kvifor og kva alternative løysingar SIMAS ser føre seg? Merknad frå SIMAS: Dette utgår då desse i dag betalar 50 % av standardgebyret, men har samme tenesta og kan bruke denne på samme måte som ein som betalar full pris. SIMAS vektlegg her sjølvkostprinsippet. Kostnaden til renovatøren er den samme. Ny løysing for desse er fritidsabonnement med levering i felles container for hytter/fritidsbustader. Det vil bli jobba med å gje mogelegheit for sortering for hytter/fritidsbustader. 2. Merknader til forskrift 5 Avfall som ikkje vert omfatta av kommunal innsamling 2. ledd «Avfall frå ombygging og reparasjon av bustadhus er næringsavfall» Punktet må klargjerast/vera tydlegare på kven som leverar avfallet. Kva med privatpersonar som leverar avfall etter ombygging og reperasjonar? Dagens praksis på miljøstasjonane er uklar. Merknad frå SIMAS: Næringsdrivande er ikkje omfatta av forskrifta. Pr. i dag er det lik pris for alle (næring og privat) for levering av avfall på miljøstasjonanene. Avfall frå ombygging er ikkje hushaldningsavfall, sjølv om det kjem frå private. Praksisen på miljøstasjonane skal vere klar alle skal betale! Dersom det er spørsmål om dette, ta kontakt med SIMAS. 11 Plassering av avfallsbehaldarar Ev tillegg. Dersom abonnenten har «urimeleg» lang avstand til hentestad, jf. renovasjonsteknisk plan, så bør det vere med som grunnlag for differensiert/redusert gebyr. SIMAS IKS Tlf post@simas.no Amla, 6854 Kaupanger Org.nr: MVA

39 Merknad frå SIMAS: I 18, 1. ledd er det opning for å gje dispensasjon for særskilte eigedomar. 15 Renovasjon frå hytter og fritidsbustader 1. ledd, «Hytterenovasjon omfattar hytter, fritidsbustader og andre bygg/einingar som er definerte som fritidsbustader, jf. 3» Kva med stølshus, gjerne definert som «andre driftsbygningar i landbruket», som kan ha kombifunksjonar. Det bør klargjerast i forskrifta korleis desse skal handsamast? Merknad frå SIMAS: Forskrifta tek utgangspunkt i det som er registrert i matrikkelen. 3. ledd, «Den enkelte abonnent må bringe avfallet sitt til ein av dei avfallsbehaldarane / containerane for hytteavfall som er utplasserte» Kva med avstand til veg? Sjå mot kommentar på 18. Simas må avklare kvar dei kjem til å plassere ut avfallsbehaldarane? Blir det sortering eller berre restavfall? Må abonnenten køyre forbi eigen bustad for å komme til avfallbehaldar? Kan ein då heller ha eit påslag på eigen renovasjon? Merknad frå SIMAS: For renovasjon av hytte- og fritidsbustader er det valgt å nytte ei såkalla «bringeteneste». Dette er som t.d. for glas- og metallemballasje, ei teneste der brukarane sjølv må bringe avfallet til det aktuelle returpunktet. SIMAS er kjend med at det i mange høve vert ulike lengder til returpunkta, men det er i SIMAS si forskrift ikkje høve til å ta slike omsyn. Det vil i forskrifta ikkje bli avklart kvar avfallsbehaldarane blir plassert ut. Då vil me måtte endre forskrifta dersom me flyttar på eit returpunkt. Kvar avfallsbehaldarane for hytter vert plassert, vil vera tilgjengeleg for alle på appen Min Renovasjon og på heimesida til SIMAS. Det er pr. dags dato og i noverande forskrift, ikkje pålagt med sortering for fritidsabonnentar. SIMAS jobbar for å kunne få til dette som ei ordning. Det er i 8, 5. ledd, opning for kjeldesortering på hytteog fritidseigedomar. Det er ei lovpålagt oppgåve for kommunane å samle inn avfall frå fritidseigedomar på lik linje med anna hushaldningsavfall jf. Ureiningslova 30. Dette inneber at fritidsbustader også er gebyrpliktige. Gebyret skal dekkja kommunen sine kostnadar med handtering av dette hushaldningsavfallet. Om hytteeigaren vel å nytta seg av ordninga er ikkje avgjerande. Det er ikkje høve til å fastsette lågare gebyr for hytteeigarar som har fast bustad i kommunen, enn for hytteeigarar som har fast bustad i andre kommunar. Kommunale avgifter er ei fellesskapsløysing, basert på tal eigedomar/bueiningar, ikkje eigedomseigarar. SIMAS IKS Tlf post@simas.no Amla, 6854 Kaupanger Org.nr: MVA

40 Ei differensiering på bakgrunn av kvar eigar er bustadregistrert er ikkje i samsvar med intensjonane i Ureiningslova 34. Ei differensiering begrunna i om eigar er heimebuande i kommunen eller ikkje, tek ikkje sikte på å bidra til avfallsreduksjon og auka gjenvinning 4. ledd, «Avfallet må emballerast forsvarleg og plasserast i behaldaren/containeren. Er det ikkje plass til avfallet, må abonnenten levere avfallet på anna godkjend måte. Avfallet kan ikkje setjast utanom behaldaren/containeren. Abonnenten er økonomisk ansvarleg for opprydding i slike høve» Korleis har SIMAS vurdert å la abonnenten betale? Korleis vil SIMAS avklare kven abonnenten er? Vil det bli sendt rekning til dei som soknar til behaldaren, eller vil det gå på alle abonnentane i SIMAS? Dette punktet bør klargjerast. Merknad frå SIMAS: SIMAS må ha heimel for å ileggja tilleggsgebyr for dei som bryt regelverket på dette punkt. Det vil ofte vera umogeleg å finna «syndaren», men heimelen må vere på plass i dei tilfella denne vert funnen. Heimelen for tilleggsgebyr vil framgå av 22. Kostnadane forbunde med kommunens avfallshandtering etter Ureiningslova 35, 2. ledd, herunder opprydding av «herreløst» avfall på offentlig stad, kan ikkje dekkjast inn gjennom avfallsgebyr. Dette følger av Ureiningslova 34, 3. ledd. Utgifter forbunde med opprydding av ureining vert rekna som ein del av kostnadane knytta til drift av vegar, friareal og andre offentlege plassar. Desse utgiftene skal difor dekkjast som ein ordinær post i det kommunale budsjettet. 5. ledd, «Fellesbehaldar skal ikkje nyttast av fast busette, verksemder, utleigehytter eller private anlegg for turisme. Brot på dette vert definert som om den aktuelle abonnenten har for lite behaldarvolum» Sjå kommentar over. I mange tilfelle så er det fast busette som kjem til å nytte fellesbehaldar når dei har hytte i same kommune. Sjå og kommentar på 17. Merknad frå SIMAS: Fast busette i kommunen kan nytte fellesbehaldarane om dei har eit abonnement for dette. 16 Slam 4. ledd, «Det må vera tilfredstillande tilkomst for tankbil med utstyr på tømmestaden. SIMAS avgjer om ein veg er køyrbar. På stader der det ikkje er råd å komme til med vanleg slamsugeutstyr, kan SIMAS krevja særskilt tømmegebyr». SIMAS IKS Tlf post@simas.no Amla, 6854 Kaupanger Org.nr: MVA

41 6. ledd, «Abonnenten skal syte for at anlegga som skal tømmast er lett tilgjengeleg for tømming med bil. Om vinteren må vegen fram til tanken vere fri for snø og strødd». Dei som bur vanskeleg til bør ikkje betale meir enn andre, eventuelle ekstrakostnader må delast på alle. Alle vegar er ikkje framkommeleg med tankbil (i eit anna avsnitt står det bil!). Det må leggast inn tilkomst med traktor og hengar. Må sjåast i samanheng med nest siste avsnitt i 16 Merknad frå SIMAS: Endrar til: «Det må vera tilfredstillande tilkomst for tankbil med standard utstyr på tømmestaden. På stadar der ein ikkje kan nytte standard utstyr, kan SIMAS krevje særskilt tømmegebyr for å dekkje sine ekstrakostnadar. Når slamgebyret skal fastsetjast, må ein ta utgangspunkt i at standard tømmeutstyr kan nyttast. Abonnentar som av ulike årsaker har andre løysingar, må ta konsekvensane av dette og vera budde på å betale for dei ekstrakostnadane som kjem ved at standard tømmeutstyr ikkje kan nyttast. Dette må heimlast i forskrift. 6. ledd: SIMAS endrar ordet «bil» til «tankbil». 12. ledd, «SIMAS kan gjere unntak for tømmeordninga der abonnenten etter søknad og avtale syter for forsvarleg tømming og der slamavskiljar/tank er utanfor rekkevidde av det slamtømmeutstyret som vert nytta» SIMAS må definere kva er vanleg slamsugeutstyr. Merknad frå SIMAS: Definisjon av standard tømmeutstyr vil bli innteke i retningslinjene. Pr i dag er standard tømmeutstyr: ca 20 tonn avvatningsbil med 80 meter slange. Standarden kan bli endra og vil difor ikkje verte innteke i forskrifta. 17 Gebyr 7. ledd, «SIMAS fastset kva abonnementsgrupper og tenester som skal inngå i differensiert gebyrordning, herunder forholdet mellom fast og variabel gebyrdel, og på kva måte gebyrdifferensiering skal føretakast». - «Fast (avfallsuavhengig) del av gebyrgrunnlaget vert fastsett likt for alle abonnentar uavhengig av behaldarstorleik, tenesteomfang m.v.» - «Variabel (avfallsavhengig) del utgjer resterande del av gebyrgrunnlaget og vert berekna som ein differensiert gebyrdel, avhengig av behaldarstorleik, tenesteomfang, avfallsvolum eller vekt». Kor stor er fast del i forhold til variabel? Her kan og renovasjon for hytter takast med for fastbuande som har hytte i same kommune. SIMAS IKS Tlf post@simas.no Amla, 6854 Kaupanger Org.nr: MVA

42 Merknad frå SIMAS: Tilhøvet mellom den faste og variable delen er avhengig av anbodsprisar på transport, levering av avfall m.v og kan difor variere. Det vil ikkje bli skilt mellom innan- og utanbygdsbuande. Ei slik differensiering kan ikkje finne stad, verken i medhald av lov eller ulovfesta prinsipp. Det styrande momentet er sjølvkostprinsippet. 9. ledd, «SIMAS fastset gebyr til dekking av utgifter for tilleggstenester som utkøyring eller henting av avfallsbehaldarar». Dersom SIMAS tek gebyr for denne tenesta bør den vere lik uavhengig av kvar abonnenten bur? Merknad frå SIMAS: Ja, på denne tenesta vil det bli lik pris for alle abonnentane i SIMAS. Jamfør følgjebrev skal «Forskrift for innsamling av hushaldningsavfall og slamtømming» og «Forskrift om renovasjon- og slamgebyr» bli slått saman til ei forskrift. SIMAS bør gå gjennom «Forskrift om renovasjon- og slamgebyr» før forskriftene blir slått saman. Sjå bla. anna kommentar til følgjebrevet om frådrag for einslege. I dagens forskrift er det tydeleggjort kva frådrag ein kan oppnå. I utkastet står det at gebyr vert fastsett på grunnlag av vekt, volum, stk., pris eller anna utrekningsmåte i samsvar med gjeldande regelverk. SIMAS må tydleggjera gebyrdelen i forskrifta. Merknad frå SIMAS: Forskriftene «Forskrift for innsamling av hushaldningsavfall og slamtømming» og «Forskrift om renovasjon- og slamgebyr» blir slått saman til ei forskrift på grunn av behovet for forenkling, oversikt, modernisering m.v. Gebyrsatsane skal fastsetjast i årlege vedtak i kommunestyra, etter forslag frå SIMAS. Utgangspunktet for gebyrfastsetjinga vil vere sjølvkostprinsippet. Endringar i faktiske føresetnader for kostnadsbiletet vil kunne gi behov for endring i gebyrordninga. Behovet for fleksibilitet på dette området tilseier at gebyrforskrifta ikkje bør vere for detaljert, då det er eit omstendeleg arbeid å endre forskrifta dersom dette skulle vere naudsynt. SIMAS meiner at forslaget til forskriftsheimel for gebyr er tilstrekkeleg klar, og gir det naudsynte rom for differensiering og justering i dei årlege gebyrvedtaka som kommunane skal gjere. 18 Dispensasjon / endring og andre reglar om betaling m.v. 2. ledd, «Eigedomar som er fjerntliggande eller vanskeleg tilgjengeleg er ikkje fritekne dersom hentestaden ikkje er vesentleg vanskelegare tilgjengeleg enn næraste veg, busstopp, handelsmann eller offentleg kai/parkeringsplass». Punktet må tydleggjerast. SIMAS IKS Tlf post@simas.no Amla, 6854 Kaupanger Org.nr: MVA

43 Merknad frå SIMAS: Forskrifta er meint å gi rammene for korleis enkeltståande unntakssaker skal handsamast. Det er etter SIMAS sitt syn ikkje føremålstenleg å lage ein forskriftsheimel som er svært detaljert eller kasuistisk. Forskriftsforslaget legg opp til at det skal gjerast ei konkret vurdering i kvart tilfelle. 3.ledd, «Abonnentar som kan dokumentere at ei bueining står unytta i meir enn 1 år samanhengande, vil etter søknad kunne få fritak frå gebyret for den aktuelle perioden. SIMAS gir retningslinjer for kva dokumentasjon som vert kravd». På slam står det at slamtank fysisk skal verte kopla frå for å få fritak. Kva dokumentasjon krever SIMAS for renovasjon? Merknad frå SIMAS: Renovasjon og slam (vatn/avløp) for ein eigedom heng saman med om eininga står unytta. Det er difor nødvendig med dokumentasjon frå kommune og/eller røyrleggjar om at slam (vatn/avløp) er fråkopla/plombert. 4. ledd, «Abonnenten pliktar å gje omgåande melding når bueininga vert teken i bruk på nytt. Vert slik melding ikkje sendt, kan SIMAS krevje gebyr for perioden bueininga var urettmessig friteken». Punktet under 16, vedkommande slam, bør takast vekk. Og i staden nytte avsnitt 4 i 18 både for renovasjon og slam. Svar frå SIMAS: Det er eit grunnleggjande prinsipp at abonnenten pliktar å melde inn endringar. Dette er også innteke i forskrifta 8, 4. ledd. 7. ledd, «Det kan likevel gjevast dispensasjon frå ordninga og betalingsplikta til avsidesliggande stølar, jaktbuer og sankebuer under 20 m² og som berre vert nytta til nemnde føremål». Kva er avsidesliggjande stølar? Kva med stølar som ligg ved veg? Og under 20 m², dei er iflg. 3 ikkje noko abonnementseining. Meiner ein her «over 20 m²»? det kan vere rimeleg jf og vår merknad 15. Svar frå SIMAS: Stølsbygg som er definert som driftsbygning i landbruket og som kommunen heller ikkje har gitt bruksendringsløyve til fritidsbustad, er ikkje omfatta av verkeområdet i forskrifta, jf. forslaget til 2, jf. 3. SIMAS vil derfor trekkje ut dette avsnittet av forslaget. SIMAS IKS Tlf post@simas.no Amla, 6854 Kaupanger Org.nr: MVA

44 Vedlegg: 3 Merknader til fråsegn frå Sogndal kommune Høyringsfristen var sett til Fråsegn frå Sogndal kommune vart sendt til SIMAS SIMAS har valt å ta med desse fråsegnene i framlegget til ny forskrift. Kommentarar til forskrift: 3 abonnenteining: Hytte/fritidshus kvifor ikkje halde seg til informasjon i matrikkelen? Merknad frå SIMAS: Eit godt innspel som gir meir samanheng med definisjonen av bustadhus. Foreslår ny formulering: «Ei hytte/fritidshus som er definert som dette i matrikkelen». 7 SIMAS sin plikter Ordlyden omtaler mest kva som ikkje er SIMAS sine plikter. Bør overskrifta endrast? Rart å skrive nytte ordet «berre» her. -en inneheld også rettar til SIMAS. Merknad frå SIMAS: Overskrifta kan med fordel endrast til: «SIMAS sine rettar og plikter». Ordlyden viser positiv og negativ avgrensing av pliktene. Dette gir samla sett omfanget og grensene for pliktene SIMAS har. Ein har valt å nytte ordet «berre» fordi det understrekar og forsterkar bodskapen opp mot abonnentane. I og for seg er det ikkje noko i vegen med å ta ordet vekk, setninga får ikkje anna meiningsinnhald. SIMAS vil foreslå å la ordet stå. 9 Innkjøp av avfallsbehaldarar ikkje dekkande overskrift inneheld meir enn berre innkjøp Merknad frå SIMAS: Ny overskrift: 9 Avfallsbehaldarar 12 Krav til køyreveg - 3. avsnitt Vi krev ikkje rekkverk på private vegar. Vi legg oss ikkje borti private vegar i det heile. Ordlyden bør tas ut (dobbelregulering). Merknad frå SIMAS: Kommunane kan i reguleringsplan setje krav til utforming av private vegar. Enkelte kommunar har retningslinje for korleis slike vegar skal planleggjast, f.eks. at dei skal følgje normer for stigning, breidde, sikring mv. Vilkår om sikring kan også vere relevant ved byggeløyve for privat veg. Dersom kommunen i planverk eller i byggeløyve har sett vilkår om rekkverk, skal dette vere på plass også før SIMAS ev. pliktar å nytte den aktuelle vegen. SIMAS IKS Tlf post@simas.no Amla, 6854 Kaupanger Org.nr: MVA

45 17 Gebyr, nest siste avsnitt Kva ligg det i dette? Er kommunen å forstå som generaløkonomien eller kommunen sitt «sjølvkostrekneskap»? Må klargjerast eller takast ut. Merknad frå SIMAS: Reguleringa tek utgangspunkt i erfaring med at enkelkommunar tidlegare har ønskt å gje sine innbyggjarar rimelegare tenester, f.eks. ved å ikkje ta betalt for levering på miljøstasjon. Kostnader med personell mv. til slike tenester, må kommunen dekke innanfor eige budsjett. 18 Dispensasjon / endring og andre reglar om betaling m.v. 5. avsnitt: Må denne vere med? Vert vel regulert i matrikkelen? Merknad frå SIMAS: Innspelet er relevant. Hovudpoenget er at SIMAS må ha melding om at det er søkt og godkjent endring av bygningen sin status i matrikkelen, for deretter å gjere endring i gebyrgrunnlaget. Foreslår justering i tekst: «Dersom bygningen vert endra frå bustadhus til fritidsbustad i matrikkelen, er det vilkår om at melding vert sendt til SIMAS for vurdering av endring i slam- og renovasjonsgebyr». 6. avsnitt: ein abonnenteining er definert i 2 som hytte/fritidshus på meir enn 20 m2. Dette avsnittet er vel ikkje nødvendig Merknad frå SIMAS: Endra, jf. Luster kommune: Stølsbygg som er definert som driftsbygning i landbruket og som kommunen heller ikkje har gitt bruksendringsløyve til fritidsbustad, er ikkje omfatta av verkeområdet i forskrifta, jf. forslaget til 2, jf. 3. SIMAS vil derfor trekkje ut dette avsnittet av forslaget. SIMAS IKS Tlf post@simas.no Amla, 6854 Kaupanger Org.nr: MVA

46 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 93 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Ny renovasjons - og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø - og avfallsselskap IKS (SIMAS) Arkivsak: 16 / 1905 Behandling: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommunestyre godkjenner ny renovasjons - og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø - og avfallsselskap IKS (SIMAS) Forskrifta gjeld frå Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

47 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 63 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Ny renovasjons - og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø - og avfallsselskap IKS (SIMAS) Arkivsak: 16 / 1905 Behandling: Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommunestyre godkjenner ny renovasjons - og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø - og avfallsselskap IKS (SIMAS) Forskrifta gjeld frå Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

48 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 93 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Ny renovasjons - og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø - og avfallsselskap IKS (SIMAS) Arkivsak: 16 / 1905 Behandling: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Luster kommunestyre godkjenner ny renovasjons - og slamforskrift for Sogn Interkommunale miljø - og avfallsselskap IKS (SIMAS) Forskrifta gjeld frå Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

49 SAK SF RAM L E G G Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16 / 3949 Regulering av investeringsbudsjettet for 2016 Rådmannen si tilråding: Kommunestyret godkjenner regulerin g av investeringsbudsjettet 2016 ; 1. Opphavleg investeringsbudsjett inkl overførte løyvingar vert redusert med 20, mill.kr. 2. Investeringstiltak som er vedteke i T2 er f inansiert ved mindreforbruk ved Gaupne idrettshall. Samla vert investeringsbudsjettet 2016 redusert med 20, 95 0 mill.kr. Budsjettering for skal gjennomførast med dette som u tgangspunkt. Låneopptak for 2017 vert tilpassa denne endringa.

50 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Investeringsplan 2016 Uprenta vedlegg : B - 16/ØP T1 og T2 Samandrag: Saka oppsummerar status for investeringsbudsjettet i I saka vert det tilrådd regulering slik at budsjettet er i samsvar med prognosar for forbruk Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyre Fakta: Kommunestyret vedtok investeringsbudsjett 2016 i budsjettsaka Ved avslutning av rekneskap stod ein del investeringar med restløyving. Desse unytta midlane blir overført til B 16 i samband med regulering av investeringsbudsjett I T2 vart det teke opp nye tiltak som kravde finansieri ng, til saman tiltak for 2,0 mill. kroner. Tiltaka vart finansiert ved bruk av unytta midlar til Gaupne idrettshall Vurdering: I kommunen sine investeringsbudsjett har det vore stort fokus på samla prosjektkostnader og mindre fokus på per iodisering. Konsekvensen har vore at det tidvis har vore store skilnader mellom budsjett og forbruk dei enkelte åra. Me har fått merknader, mellom anna frå revisjon, til dette, med oppmoding om å etablere budsjetteringsordningar som sikrar større samsvar mellom budsje tt og forbruk og med det mindre bruk av overføring av løyvingar frå eit år til neste. Me legg derfor opp til ein nærare gjennomgang av investeringane i T2 eller i eiga sak på hausten med regulering av investeringsbudsjettet. Det vil og gi eit betre utgang spunkt for ny investeringsplan i neste års budsjett og økonomiplan. Investeringsbudsjettet for 2016 er vedlegg i saka. Tiltak; Tiltak som har større løyvingar som ikkje vert nytta i 2016 vert regulert ned. Tiltak som manglar løyving eller treng auka løyving vert regulert opp. 1) Tiltak der det er løyvt og finansiert meir enn forbruket i Vedteke budsjett ; Be hov Ev re - budsjett ering. Hafslo barne og Utbygging av skuleanlegget er i samsvar med ungdomsskule planar. Sjå kommentarar i T Vert endeleg finansiert via byggjerekneskap budsjettet. Rebudsjettering (+). Rådhuset Byggjesteg 1 er fullført, tak atrie og ventilasjon. Byggjesteg 2 oppstart våren Sjå kommentar i T Rebudsjettering Luster Planlagt tiltak gjennomført. Rebudsjettering Mrk.

51 ungdomskule Jostedal oppvekstsenter Prosjektet har gjennomført planlegging og prosjektering i Bygging i Rebudsjettering Lustrabadet Tiltak er gjennomført, Sterkt behov/ønskje om møterom i kjellar. Rebudsjettering til møterom, rest midlar trekkast inn. Yrkesskulebygg et/friskhuset Tiltak ikkje avklart rebudsjettering. Gaupne idrettshall Avklare vidare framdrift, rebudsjettering. Opprusting Tiltak v/pyramiden, torg m.m, har stoppa opp Gaupne sentr. grunna at Pyramiden som er grunneigar vil ha anna løysing enn den planlagde. Rebudsjettering for tiltak i 2017 som toalett, sjåfø r rom og sykkelparkering A nlegg idrett Rebudsjettering Denne har eg ikkje fått stadfesta av og friluftsliv Erling. Vassforsyning Framdrift på vasstiltak forsinka/utsett til 2017 (Røslebakkane og nye filter på reinseanlegg Kalhagen). Ubrukte midlar rebudsjetterast. Avløpstiltak Framdrift på avløpstiltak forsinka/utsett Nytt avløpsanlegg Veitasttrond og pumpeleidning Dalsøre, rebudsjettering. Bustadfelt Utbygging bustadfelt gjennomført. Står att Beheim II sluttoppgjer entreprenør og anleggsbidrag til Luster energiverk. Behov 2016 har med seg desse kostnadane. Rebudsjettering. Disponering av unytta midlar blir handsama i byggjerekneskapet. Bustadfelt Utbygging bustadfelt gjennomført. Står att Verket II sluttoppgjer entreprenør og anleggsbidrag til Luster energiverk. Behov 2016 har med seg desse kostnadane. Rebudsjettering. Disponering av unytta midlar blir handsama i byggjerekneskapet. Bustadfe lt Ferdig 2016, eks. øvste tomt pga høg kostnad. Står Høyheimsvik att restutbetaling til grunneigar. Rebudsjettering med tanke på ferdigstilling av øvste tomt Bustadfelt Utbygging bustadfelt gjennomført. Står att Kvitevollen anleggsbidrag til Luster energiverk. Behov 2016 har med seg desse kostnadane. Rebudsjettering. Disponering av unytta midlar blir handsama i byggjerekneskapet. Oppmåling, Rebudsjettering. kartverk Adresseprosjekt Midlar til innkjøp av skilt mm. Gjennomførast i Rebudsjettering Sum Investeringsbudsjett vert redusert med 2 0,9 5 0 mill.kr. 2) Tiltak frå T2 som er finansiert: Tiltak; Vedteke Utvida Ev re - Mrk. budsjett; behov budsjettering. Brannstasjon Ikkje ferdig utomhus, rebudsjettering.

52 Bilar og maskiner Tiltak gjennomført, rebudsjettering Fortun kommunale utleigebustad Utbygging ferdig Gaupne idrettshall Løyving til rehab. a v tak vert trekt inn Sum 0 Tiltak; Auke på 2 million kroner er finansiert ved bruk av redusert løyving til Gaupne idrettshall. 3) Utvida behov Vedteke budsjett; Utvida behov Ev re - budsjettering. Brannsikringspl. Solvorn (tilskotsfinansiert.) Ferdig Rekneskap 2015 syner eit meirforbruk på kr , - Rekneskapet har ikkje tatt med tilskot frå riksantikvaren på kr , - Reelt var det eit mindreforbruk på kr , - I 2016 har Riksantikvaren løyvd kr , -. I tillegg har stift inga UNI løyvd kr , - som Luster kommune vil be om blir utbetalt. Eventuelle unytta midlar vil bli drøfta i samband med årsrekneskap. Sum 0 Mrk. På bakgrunn av justering av tiltaka vert investeringsbudsjettet redusert med 20, mill.kr Budsjettering for skal gjennomførast med dette som utgangspunkt. Låneopptak for 2017 vert tilpassa denne endringa. I investeringsbudsjettet for er det ein del mindre tiltak og restbudsjett for avslutting av tiltak /garantiarbeid. Desse vert vurdert nærare ved årsoppgjeret, ev vert det etablert eit mindre investeringsfond. Rådmann tilrår at endringane vert godkjent og gjennomført som vist ovanfor. Dato: Jarle Skartun rådmann Særutskrift m/kopi til: skal sendast:

53

54 6. Investeringsplan INVESTERINGSPLAN Økonomiplan KOMM. BYGG H.B.U-skule, utbygging RB;5000 Husmorskulen, bruk av bygg og eigedom 0 Rådhuset - renovering byggjesteg RB;5927 Rådhuset - renovering byggjesteg Luster ungdomskule, musikklokale/ombygging Indre Hafslo oppvekstsenter, barnehage Jostedal oppvekstsenter, barnehage Lustrabadet RB;627 Yrkesskulebygget/Friskhuset Brannstasjon ATS, lager, bruktbutikk mm Gaupne idrettshall, rehabilitering Fellesløyving bygg til fordeling KOMMUNALE VEGAR OG ANLEGG 0 Bilar og maskiner Gaupne sentrum RB;650 Sentrumsopprusting, Gjerde og Dale Brannsikring Solvorn RB;500 Anlegg idrett og friluftsliv Anleggsutvikling til fordeling Trafikktryggingsmidlar Veglys; Hafslo kyrkje - Moane VAR 0 Vassforsyning RB;1554 Avløpstiltak BUSTADBYGGING 0 Bustadfelt Beheim II, byggjesteg RB;2000 Bustadfelt Beheim II, byggjesteg Bustadfelt Gaupne/Verket II, RB;4500 Bustadfelt Lundshaugen, utv Bustadfelt Indre Hafslo, Vinda Bustadfelt Marifjøra Bustadfelt Høyheimsvik RB;500 Bustadfelt Kvitevollen RB;525 Bustadfelt Bolstadmoen Bustadfelt Grindane i Gaupne, Marifjøra,. 0 Fortun, kommunale utleigebustad RB;300 FELLESSYSTEM 0 IKT Felles inventar og utstyr Oppmåling/kart RB;250 Adresseprosjektet RB;698 0 Diverse; 0 Tilskot kyrkjelege fellesråd Alle summar inkl. mva RB; Av dette rebudsjettert frå * pluss 2,5 mill ikkje medrekna frå Verket II Side 80 av 135

55 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 94 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Regulering av investeringsbudsjettet for 2016 Arkivsak: 16 / 3949 Behandling: Rådmann orienterte omkring rekneskapsføring av dei to tiltaka; Infrastrukturkostnader kommunal utleigebustad Fortun og brannsikringstiltak Solvorn. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Kommunestyret godkjenner regulerin g av investeringsbudsjettet 2016 ; 1. Opphavleg investeringsbudsjett inkl overførte løyvingar vert redusert med 20,950 mill.kr. 2. Investeringstiltak som er vedteke i T2 er finansiert ved mindreforbruk ved Gaupne idrettshall. Samla vert investeringsbudsjettet 2016 redusert med 20,950 mill.kr. Budsjettering for skal gjennomførast med dette som u tgangspunkt. Låneopptak for 2017 vert tilpassa denne endringa. Posta dresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

56 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 64 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Regulering av investeringsbudsjettet for 2016 Arkivsak: 16 / 3949 Behandling: Rådmann orienterte omkring rekneskapsføring av dei to tiltaka; Infrastrukturkostnader kommunal utleigebustad Fortun og brannsikringstiltak Solvorn. Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Kommunestyret godkjenner regulerin g av investeringsbudsjettet 2016 ; 1. Opphavleg investeringsbudsjett inkl overførte løyvingar vert redusert med 20,950 mill.kr. 2. Investeringstiltak som er vedteke i T2 er finansiert ved mindreforbruk ved Gaupne idrettshall. Samla vert investeringsbudsjettet 2016 redusert med 20,950 mill.kr. Budsjettering for skal gjen nomførast med dette som u tgangspunkt. Låneopptak for 2017 vert tilpassa denne endringa. Postadresse: Be søksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

57 Saksprotokoll Formannskapet og næringsutvalet Sak: 94 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Regulering av investeringsbudsjettet for 2016 Arkivsak: 16 / 3949 Behandling: Rådmann orienterte omkring rekneskapsføring av dei to tiltaka; Infrastrukturkostnader kommunal utleigebustad Fortun og brannsikringstiltak Solvorn. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: Kommunestyret godkjenner regulerin g av investeringsbudsjettet 2016 ; 1. Opphavleg investeringsbudsjett inkl overførte løyvingar vert redusert med 20,950 mill.kr. 2. Investeringstiltak som er vedteke i T2 er finansiert ved mindreforbruk ved Gaupne idrettshall. Samla vert investeringsbudsjettet 2016 redusert med 20,950 mill.kr. Budsjettering for skal gjennomførast med dette som u tgangspunkt. Låneopptak for 2017 vert tilpassa denne endringa. Posta dresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

58 SAK SF RAM L E G G Sakshandsamar: Ivar Kvalen Arkiv: X30 &13 Arkivsaksnr.: 16 / 3860 Nærpolitireforma - uttale frå Luster kommune Ordførar si tilråding: Luster kommune er sterkt kritiske til ei ytterlegare sentralisering av viktige offentlege tenester. Luster kommune er oppteken av at politireforma frå Stortinget si side er ei nærpolitireform som skal sikra tilgjengeleg og synleg politi, kort responstid, god førebygging og polititilsette som arbeider og bur i folk sitt nærmiljø. Politireforma må ikkje gå inn i ei rekkje av reformer som «flyttar» allereie knappe resursar inn mot sentrale strøk. Føresetnadene frå Stortinget om eit sterkare nærpoliti må fylgjast opp. Lensmannskontora våre er viktige i høve: vold og narkotika, n til innbyggjarane våre og der lokalkunnskapen deira er svært viktig og ofte avgjerande. Luster kommune har eit klart ønske om å oppretthalda og styrkja dagens struktur. Derfor ynskjer kommunen primært at dagens tenestestad med lensmanns kontor i Gaupne vert oppretthalden. Luster kommune vil vidare påpeike at dei økonomiske resursane til beredskap, vaktordning og generelt politiarbeid i Sogn i dag er lang t ifrå tilfredsstillande. K ommun en og regionen er eit stort geografisk område med store avstandar. Dei geografiske omsyna i Sogn understrekar trongen for styrka økonomiske ressursar. Dette uavhengig av kva politimeistaren konkluderer med i høve nærpolitireforma. Luster kommune meiner at det bør vere 3 geografiske driftseiningar i Sog n og Fjordane, og at Sogn bør inngå i Vest politidistrikt som eigen geografisk driftseining.

59 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Høyringsdokumenta Uprenta vedlegg : Samandrag: Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Fakta: Kommunane i Hordaland og Sogn og Fjordane er invitert til høyring om politimeisteren sitt forslag til endring av tenestestad - og tenesteeiningsstruktur i Vest politidistrik t. Politimeisteren skal innhente synspunkt frå kommunane før tilråding sendast til Politidirektoratet for avgjerd. Mål for Nærpolitireforma ; - Eit politi som er meir tilgjengeleg og til stade med god lokal forankring og samhandling - Eit meir einsarta polit i som leverer like polititenester med betre kvalitet i heile landet - Eit politi med meir målretta innsats på førebygging, etterforsking og beredskap - Eit politi med betre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringar - Eit politi som sk apar betre resultat i ein kultur prega av openheit og tillit gjennom god leiing og aktivt medarbeidarskap - Eit politi som arbeider meir effektivt ved å ta i bruk betre metodar og ny teknologi Bakgrunn for endringar i politiet ; Gjørv - kommisjonen peikte p å mykje som ikkje fungerte godt nok i politiet. Politianalysen ( N OU 2013: 9 Eitt politi rusta til å møte framtida sine utfordringar, levert 19.juni 2013) bygde vidare på dette og framheva at økonomiske ressursar ikkje vart nytta effektivt. Desse utgreiingane leia vidare til Prop. 61 LS ( ) om endringar i politilova mv. (tryggleik i kvardagen nærpolitireforma) som var ei tilråding frå Justis og beredskaps - departementet 6. mars 2015, godkjend i statsråd same dag og Innst. 306 S ( ), som er innstillinga til Stortinget frå justiskomitéen. Hovuddelen av forliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre omhandlar nærpolitiet, lokal struktur med lokal forankring og kultur og leiing, der regjeringa får klare føringar for både prosessen og resultatet fleirtalet på Stortinget forventar a v nærpolitirerforma. I vedtaket vart Sogn og Fjordane, Sogn og Luster del av det nye Vest politidistrikt. I Vest politidistrikt har ei arbeidsgruppe få tt mandat om å utarbeida minst to forslag til organisering av tenestestader, tenesteiningar og geografiske driftseiningar. Politimeisteren har hatt eit fellesmøte med kommunane Kommunane har vore invitert inn i styringsgruppa som har hatt to møte r, og Arbeidsgruppa leverte sin rapport Rapporten blei behandla i styringsgruppa med kommunale representantar Ordføraren har delteke i dette arbeidet. Nokre definisjonar og sentrale fø r esetnader; Tenestetilbodet ved tenestestadene(dei lokale lensmannskontora,) Ta imot meldingar, søknader og andre førespurnader, samt gje publikum rettleiing om politiets tenestetilbod.

60 Bidra til eit kvalitativt løft for etterforskingsarbeidet Tenestestadane skal ha fleksible opningstide r som gjer det mogleg å få gjort tenester hos politiet utanfor kontortid minst ein dag i veka. Tenestestadane lokaliserast slik at minst 90 % av innbyggjarane i politidistriktet har maksimalt 45 minuttar køyretid til næraste tenestestad. Leiar av tenestest ad kan vere lensmann eller politistasjonssjef. Oppgåver som ligg til tenesteeiningane.(ev fleire tenestestadar) Levere ressursar til vakt - og patruljetenesta Ha publikumsekspedisjon Kriminalitetsførebyggande arbeid Etterforske det store fleirtal av straf fesaker Ha kontakt med samarbeidspartnarar Utføre sivil rettspleie - og forvaltningsoppgåver Leiar av tenesteeining kan vere lensmann eller politistasjonssjef. Tenesteeiningane Tenesteeiningane skal samla levere tilstrekkeleg ressursar til vakt - og patruljeteneste i sitt område. Tenesteeininga skal ha fokus på kriminalitetsførebyggande arbeid, slik det er omtalt for tenestestadene. Den skal også ha kontakt med samarbeidspartnarar, og sikre god dialog og samhandling med desse. Tenesteeininga skal sam la, ved tilhøyrande tenestestader, utføre sivil rettspleie - og forvaltningsoppgåver. Ein geografisk driftseining kan innehalde fleire tenesteeiningar(ev fleire tenesteeiningar.). Det er krav om at tenestestadene i tenesteeininga er lokalisert slik at 90% av innbyggjarane i politidistriktet kan nå sin næraste tenestestad innan 45 minuttar, viss ein køyrer langs veg eller veg i kombinasjon med ferje. Vaktsamarbeid vert til vanleg organisert i eit samarbeid mellom fleire tenestestadar i same eller andr e tenesteeiningar, og vanlegvis innan same geografiske driftseining. Det er mål om å endra arbeidsmetodikk som vil vere eit viktig bidrag til å flytte fleire polititenestepersonar ut av kontora og ut i operativ patrulje - og etterforskingsteneste. Polit imeisteren sitt forslag til inndeling av Vest politidistrikt i tenesteeiningar med tilhøyrande tenestestader Politimeisteren foreslår ein struktur på tenestestadane med 28 lensmannskontor og politistasjonar med publikumsekspedisjon. Dette er ein reduksjon på 18 tenestestader. Kontora som ikkje blir ført vidare hadde sterkt redusert opningstid og hadde ikkje kapasitet til å yte dei tenestene som skal kunne ytast frå ein slik stad. Dei 28 som blir attende skal organiserast i tenesteiningar som skal ha opnin gstid ut over vanlig kontortid minst 1 dag pr. veke ved minst eitt av kontora. I Sogn er det framlegg om tenesteining Sogn med 3 tenestestadar, Sogndal, Vik og Årdal/ Lærdal. I dette framlegget så vert Luster/Gaupne som tenestestad lagt ned. Når det gjel d geografisk driftseining så ligg det føre to forslag. I det eine forslaget er tenesteeininga Sogn eigen GDE. I det andre inngår tenesteeininga Sogn i GDE Nord som då vil få tre einingar i Sogn og Fjordane Det vert elles vist til høyringsbrevet for grunngjeving mv.

61 Vurdering: Når ein skal gi høyringsuttale så kan ein velja ulike tilnærmingar. Eit hovudpunkt er i kor stor grad ein skal ta omsyn til overordna vedtak og festa lit til føringar for reforma. Det er vanskeleg å sjå at ikkje reforma s lik den no vert rulla ut vil verka sentraliserande fort kan svekka tenestetilbodet i kommunen. og Dersom ein vektlegg serpreg for Luster kommune med svært stort geografisk område, store fjellområde, store avstandar i ein spreiddbygd kommune, omfattande r eiselivsaktivitet og i det mykje aktivitetsbasert reiseliv så er dette etter kommunen si vurdering vektige argument for å halde oppe lokal tenestestad med lensmannskontor i Gaupne. Reisetid og responstid til/frå tenestestad i Sogndal vil og i fleire tilfel le gå utover norm. Førebyggande arbeid, der å vere tilstades er sentralt, vil lett bli skadelidande nå r lensmannskontoret vert lagt ned. På den andre sida så ser me at så mykje ressursar vert bunde opp i vakt og beredskap og at tilgjengeligheit på eit såp ass lite kontor, som ev kontor i Gaupne vil kunne bli, vert dårleg. Utan s tyrka bemanning vert opningstid avgrensa, fagmiljøet vil vere relativt smalt og kapasitet slik at ein ved hendingar må ha assistanse for å yta fullverdige tenester. Når det gjeld ge ografisk driftseining (GDE) så vil det vere ein styrke at tenesteeininga Sogn vert eigen GDE. Då vil kommune og region sine utfordringar lettare kunne fremjast og regionen er representert v ed «politimeistaren sitt bord.» A nna løysing vil medføra ytterlegar e sentralisering. Uttale; Luster kommune er sterkt kritiske til ei ytterlegare sentralisering av viktige offentlege tenester. Luster kommune er oppteken av at politireforma frå Stortinget si side er ei nærpolitireform som skal sikra tilgjengeleg og synleg politi, kort responstid, god førebygging og polititilsette som arbeider og bur i folk sitt nærmiljø. Politireforma må ikkje gå inn i ei rekkje av reformer som «flyttar» allereie knappe resursar inn mot sentrale strø k. Føresetnadene frå Stortinget om eit sterkare nærpoliti må fylgjast opp. Lensmannskontora våre er viktige i høve: vold og narkotika, en til innbyggjarane våre og der lokalkunnskapen deira er svært viktig og ofte avgjerande. Luster kommune har eit klart ønske om å oppretthalda og styrkja dagens struktur. Derfor ynskjer kommunen primært at dagens tenestestad med lensmannskontor i Gaupne vert oppretthalden. Luster kommune vil vidare påpeike at dei økonomiske resursane til beredskap, vaktordning og generelt politiarbeid i Sogn i dag er lang t ifrå tilfredsstillande. K ommun en og regionen er eit stort geografisk om råde med store avstandar. Dei geografiske omsyna i Sogn understrekar trongen for styrka økonomiske ressursar. Dette uavhengig av kva politimeistaren konkluderer med i høve nærpolitireforma. Luster kommune meiner at det bør vere 3 geografiske driftseinin gar i Sogn og Fjordane, og at Sogn bør inngå i Vest politidistrikt som eigen geografisk driftseining.

62 Dato: Ivar Kvalen Ordførar Særutskrift m/kopi til: skal sendast:

63 Kommunane i Hordaland og Sogn og Fjordane Fagforeiningar i Vest politidistrikt VEST POLITI DISTRIKT Kopi: Fylkesmennene i Hordaland og Sogn og Fjordane, Fylkesordførarane i Hordaland og Sogn og Fjordane Dykkar referanse : Vår referanse : Sta d, Dato Bergen, IN NBYDIN G TIL HØYRIN G - VEST POLITIDISTRIKT S IN TEN E STEST ADS - OG TENESTEEININGS STRUKTUR Det vises til fullmakt frå Det Kongelige Justis - og beredskapsde parteme nt som gjeld delegering av myndigheit til å fastsetje endringa r i organisasjonsst ru kturen til politiet etter politilov a 16, 3. ledd til Politidirektoratet av 18. februar 2016 ref. 16/227 og oppdragsbrev frå Polit idirektoratet til Politimeist a ra ne av 1. juni 2016 ref. 2016/01157, punkt 3.3, 3. avsnitt, siste kulepunkt og punkt 4.2, 3. kulepunkt. Kommunane i Hordaland og Sogn og Fjordane inviterast med dette til høyring med 6 vekers frist om politimeisteren s itt forslag til endring av tenestestad - og tenesteeiningsstruktur i Vest politidistrikt. Høyringsfristen er satt til torsdag 1. desember kl Hø yrings svar sendast Politimeist e ren i Vest politidistrikt. Politimeisteren skal innhente synspunkt frå kommun ane og arbeidstakarorganisasjonane lokalt før tilråding sendast til Politidirektoratet. Kommunane skal og kunne uttale seg om geografiske endringar i dei geografiske driftseiningane sine ansvarsområde. Kommunane skal og kunne seie noko om eventuelle endr ingar i lokaliseringa av leiinga i dei geografiske driftseiningane, dersom lokalisering av driftseiningane si leiing vil føre til ei vesentleg flytting av arbeidsplassar. Mål for Nærpolitireforma Justis - og beredskapsdepartementet har vedteke følgjande effektmål i sitt oppdragsdokument om nærpolitireforma: Ei t politi som er meir tilgjengeleg og til stade med god lokal forankring og samhandling E i t me i r einsarta politi som leverer lik e politit enester med bet re kvalitet i he i le landet E i t politi med me ir målretta innsats på fø rebygg ing, etterforsk ing og beredskap E it politi med bet re kompetanse og kapasitet, som dele r kunnskap og lærer av erfaringa r E it politi som skapar betre resultat i e in kultur prega av openheit og tillit Vest politidistrikt Politime i steren Tlf: Org. nr.: Post: Postboks 285 Sentrum, 5804 BERGEN Faks: Giro: Besøk: Allehelgensgate 6 E - post: post.

64 gjennom god leiing og aktivt m edarbeida rskap E i t politi som arbeider me ir effektivt ved å ta i bruk betre metoda r og ny teknologi Tenestetilbodet ved t enestestadene Tenestestade ne er ein politistasjon eller lensmannskontor, og skal ivareta følgjande kvalitetskrav : Ta imot meldingar, søknader og andre førespurnader, samt gje publikum rettleiing om politiets tenestetilbod Bidra til eit kvalitativt løft for etterforskingsarbeidet Tenestestadane skal ha fleksible opningstider som gjer det mogleg å få gjort tenester hos politiet utanfor kontortid minst ein dag i veka Tenestestadane lokaliserast slik at minst 90 % av innbyggjarane i politidistriktet har maksimalt 45 minuttar køyretid til næraste tenestesta d Leiar av tenestestad kan vere lensmann eller politistasjonssjef. Oppgåver som ligg til tenesteeiningane Tenesteeiningane er e it geografisk område som kan ha fleire tenestesta der og skal ivareta følgjande oppgåver : Levere ressursar til vakt - og patruljetenesta Ha publikumsekspedisjon Kriminalitetsførebygga nde arbeid Etterforske det store fleirtal av straffesaker Ha kontakt med samarbeidspartnarar Utføre sivil rettspleie - og forvaltningsoppgåver Leiar av tenesteeining kan vere lensmann eller politistasjonssjef. Ein geografisk driftseining k an innehalde fleire tenesteeiningar. Leiar av geografisk driftseining skal og vere leiar av ein tenesteeining og leiar av ein tenestestad. Kva inneber oppgåvene og kra va til tenestetilbodet? Definisjonar: Tenestestad: Politistasjon eller lensmannskontor (ein fysisk stad) Tenesteeining: Eit geografisk område som kan innehalde fleire tenestestader Geografisk driftseining: Eit geografisk område som kan innehalde fleire tenesteeiningar Leiar av tenestestad kan vere lensmann eller politistasjonssjef. Leiar av tenesteeining kan vere lensmann eller politistasjonssjef. Leiar av geografisk driftseining skal og vere leiar av ein tenesteeining og leiar av ein tenestestad. Kva skal ein tenestesta d vere? Tenestestade ne er dei lokale lensmannskontora og politistasjonane, og dei skal levere etterforsking og politioperativ teneste. Dei skal vere meir enn eit "polititorg" eller ein informasjonsskranke. Tenes testaden skal ut frå definisjonen utføre oppgåver som inneber at det må vere politiutdanna tenestepersonar ved tenestestaden. Side 2 / 14

65 Saman med andre tenestestadar i same eller andre tenesteeiningar, og vanlegvis innan same geografiske driftseining, vil dei ha vaktsamarbeid. Dette k an vere i form av heilkontinuerleg teneste eller beredskaps - eller heimev akt, eller ein kombinasjon av de sse. Vest politidistrikt vil arbeide for at vi får fleire patrulje r i aktiv patruljeteneste og vi vil då trenge mindre beredskaps - og heimevaktteneste i framtida. Heimevakt er ikkje ein effektiv tenesteform og når uttrykking er naudsynt kostar ordninga mykje pengar og personalressursar. Difor vert terskelen for når mannskapa rykkjer ut frå heime vakt høgare enn naudsynt. Endringa av arbei dsmetodik k, sjå avsnitta om Politiarbeid på staden og Felles straffesaksinntak nedanfor, vil vere eit viktig bidrag til å flytte fleire polititenestepersonar ut av kontora og ut i operativ patrulje - og etterforskingsteneste. Tenestestaden e skal ha fleksib le opningstider som gjer det mogleg å få gjort tenester hos politiet utanfor kontortid minst ein dag i veka. Vanlegvis vil ein tenestestad ha open ekspedisjon i kontortida. Tenestestadene skal bidra til tenesteein inga sitt kriminalitetsførebygg ande arbeid. Politikontakten er her eit viktig verkem iddel. Politikontakten skal vere ein erfaren polititenesteperson som har god lokalkunnskap og helst eit godt nettverk i kommunen. I tillegg skal sjølvsagt polititenestepersonane som driv med vakt - og patruljeteneste drive med kriminalitetsførebygg ande arbeid. Det gjer dei i stor grad berre ved å vere meir til stades i sine lokale miljø. Kriminalitetsførebygg a nde arbeid skal ikkje berre drivast av politikontaktane og andre tenestepersoner som vi avset berre til denne typen teneste. Fø rebygg ing skal vere politiet sin hovudstrategi. Politikontakten skal bidra til betre koordinering av kommun ane og politiet sitt kriminalitetsfø rebyggande arbeid. H er må det gjerast lokale tilpass ingar i dei uli ke kommunane som kan avtalast i Politiråda. Etterforskinga av dei fleste typar straffesaker skal skje i dei geografiske dri ftseiningane, men for å sikra raskare handsaming og likare prioriteringar av sake ne skal det opprettas t eit såkalla Felles straffesak sinntak i alle dei 12 nye politidistrikta. Målet med Felles straffesaksinntak er at så mange straffesaker som mogleg skal kunne sluttførast så tidleg som mogleg, før dei fordelast til tenestestadane, sjå avsnittet om F elles straffesaksinntak ne danfor. D ei straffesakene som ikkje finn si løysing innan den tida Felles straffesaksinntak arbeider med dei, vil i all hovudsak bli etterforska ved tenestestadane og tenesteeininga desse høyrer under. Nokre sakstyper og nokre enkeltsaker er likevel så komplekse, omfattande eller alvorlege at dei krev ei eiga etterforsk ingsgruppe med særskilt kompetanse. Desse sakene kan bli etterforska ved andre einingar, til dømes Felles etterforskingseining for heile Vest politidistrikt. T enestestaden e skal ha kontakt med samarbeidspartnarar. Politikontaktane er nemnt. I tillegg vil nokre tenestestader ha kontakt med Brannvesen, helsetenester, ambulanse, N SB, Statens Vegvesen, Fylkeskommune, Forsvar et, særskilte objekt, skular mv. Tenesteeininga skal vere i stand til å ivareta denne lokale kontaktrolla, som i praksis vil utførast av til sette ved dei enkelte tenestestadene. Tenesteeiningane Tenesteeiningane skal samla levere tilstrekkeleg ressursar t il vakt - o g patruljeteneste i sitt område. Tenesteeininga skal ha fokus på kriminalitetsførebyggande arbeid, slik det er omtalt for tenestestadene. Den skal også ha kontakt med samarbeidspartnarar, og sikre god dialog og samhandling med d e sse. Fleksib le opningstider ved tenestestade ne er kommentert tidlegare. Minst ein tenestestad i tenesteeininga må ha langope minst ein dag i veka slik at publikum kan få gjort polititenester utanfor arbeidstida. Dette treng ikkje vere den same kvar dag. Side 3 / 14

66 Tenesteeininga ne skal etterforske det store fleirtal av straffesaker, og samla bidra til kvalitet på et terforskingsarbeidet innan den geografiske driftseininga. Politiet skal gjennom nærpolitireforma heve kvaliteten på etterforskingsarbeidet. Dette skal skje ved hjelp av likare pr ioriteringar, raskare saksavgjerd, betre leiarkompetanse innan etterforskingsfaget og eit formelt krav til årleg godkjenning og vedlikehald av kompetanse for etterforskarar ved tenesteeiningane, sjå avsnittet om etterforskingsløftet. Tenesteeininga skal samla, ved tilhøyrande tenestestader, utføre sivil rettspleie - og forvaltningsoppgåver. Dei sivile rettspleieoppgåvene er først og fremst tvangssaker (saker etter tvangsfullbyrdingslova), men og gjeldsordningssaker og sekretariat for fo rliksråda. Disse oppgåvene kan bli gjort i samarbeid mellom fleire tenestestader eller i samarbeid med Namsfogden i Bergen. Overordna ligg dette ansvaret hos den geografiske driftseininga, og Felles eining for sivil rettspleie, i politidistriktet. Forvaltningsoppgåver skal tenesteeiningane kunne handtere. Dette gjeld vå pensaker, førarkortsaker, pass, vaktselskap, løyver og utlendingssaker. Nokre av disse oppgåvene er komplekse og krev spesiell utdanning eller kompetanse. Disse behandlast i samarbeid med andre tenestestadene i tenesteeininga, eller saman med Felles eining for forvaltning eller Felles eining for sivil rettspleie. Til slut t er det krav om at tenestestade ne i tenesteeininga er lokalisert slik at 90% av innbyggjarane i politidistriktet kan nå sin næraste tenestestad innan 45 minuttar, vis s ein køyrer langs veg eller veg i kombinasjon med ferje. Den næraste tenestestaden treng ikkje vere tenestestaden i eigen ko mmune, i eigen tenesteeining eller eigen geografisk driftseining. For nokre in nbyggjarar kan næraste tenestestad vere eit anna lensmannskontor eller politistasjon enn den som ligg i eigen kommune eller som ein etter geografisk inndeling høyrer til. Endring av arbeidsprosessar - " Politiarbeid på staden " Politiarbeid på staden er eit prosjekt kor målet er at fleire saker ferdigstillast på staden for hendinga. Meir effektiv bruk av informasjonsteknologi gje r polit i patruljen i stand til å behandle saker utan opphald. Prosjektet er no i gjennomføringsfasa i Vest politidistrikt og vi har st arta med opplæringsaktiviteter. Det er mykje nytt i denne metodikken som vil kome innbyggjarane til gode. Det har vore 3 pilotdistrikt for konseptet sidan Dette er tidlegare Rog aland politi distrikt (Stavanger og Sandnes), tidlegare Vestfold politidistrikt og Troms politidistrikt. Pilotdistrikta omtalar arbeidsmetoden som ein revolusjon innan politiarbeidet. Vest politidistrikt vil nytta i Phone og i Pad til opptak av lydavhøyr på staden for den hendinga som skal undersøkast. På denne måten kan avhøyr av fornærma, vitne, mistenkte og andre takast direkte på staden og avhøyret kan leggjast direkte inn i politiet sitt straffesakssystem. Avhøyret kan spelast av direkte på datamaskina t il politietterforskaren eller påtalejuristen som skal avgjere saka. Dei tekniske hjelpemidla gir moglegheit for å ta bilete og video av bevis og sende dei dir ekte til Operasjonssentralen, eller leggje dei direkte inn i straffesaka. På beredskapssida vil pa truljane ha tilgang til felles kartverk, dei vil sjå andre patruljar s ine posisjonar og dei vil kunne lese og dele både sentralt og lokalt planverk. Dette har vist seg viktig ved større hendingar der dei lokale patruljane forsterkast av patruljar frå andre delar av distriktet. Etterforskinga skal i større grad skje ute på staden og i mindre grad inne på kontoret. Det vil føre til at patruljane i mindre grad blir avhengig e av å oppsøke e i t kontor for å skrive rapportar etter å ha vore på ei n åstad. P ublikum vil i større grad slepp e å møte hos politiet på Side 4 / 14

67 lensmannskontoret eller politistasj onen for å gje politiforklaring. Erfaringar frå pilotane tilseier at politiarbeid på staden gjer at saker kan avgjerast raskare og at fleire saker blir løyst. I till egg aukar rettstryggleiken for både fornæ rma, vitne og mistenkte, sidan forklaringa ne er teken opp på lyd. Etterforskingsløftet Etterforskingsløftet skal betre kvaliteten i etterforskinga. Med kvalitet meinast i denne samanhengen ikkje berre kor grundig og riktig sakene er etterforska, men og om dei har fått ei riktig prioritering og kor raskt dei er avgjorde. Felles straffesaksinntak for Vest politidistrikt er ein del av dette, sjå avsnittet nedanfor. E tterforskingsløftet skal gi etterforskingsleiarar meir kompetanse innan leiing av straffesaketterforsking. I tillegg skal kv ar einaste medarbeidar som arbeide r med etterforsking som fag, få årleg opplæring og gå gjennom ei årleg godkjenning. Godkjenninga skal avdekke om etterforskaren har høg nok kompeta nse til å kunne gjere etterforskararbeid. Fyller vedkommande ikkje krava, må han eller ho tilførast meir kompetanse. Felles straffesaksinntak Politiet har i dag ei utfordrin g med lange ventetider før ei straffesak blir avgjord. Samtidig har ei rekkje undersøkingar vist at kvaliteten på arbeidet med straffesakene er ulik, avhengig av kor hendinga har funne sta d. Vi veit også at politiet prioritere r like saker ulikt, sjølv innanfor det same geografiske område t. Eit felles straffesaksinnstak har derfor som mål å sikre lik prioritering og jamn kvalitet på all etterforsk ing. Vidare vil tidleg involvering av etterforskingsleiing, påtale og andre spesialiserte teneste r sikre betre kvalitet, nærare hendingane, altså så tidleg som mogleg etter at hendinga har funne stad. Det skal likevel fortsatt vere slik at like saker kan prioriterast ulikt, viss det trengs ut frå lokale omsyn. Felles straffesaksinntak er ein funksjon som er under etablering for å kople på straffesaksleiing og påtalekompetanse a llereie når politipatruljen er på staden, slik at saka kan få den riktige prioriteringa. I Felles straffesaksinntak skal taktiske etterforskingsleiarar saman med påtalejuristar og kontorstøtte overvake saksstraumen i heile Vest politidistrikt og setje i ve rk nødvendige etterforskingstiltak. Bakgrunn for å endre o rganisasjonss truktur en i politiet Gjørv - kommisjonen peikte på mykje som ikkje fungerte godt nok i politiet. Organiseringa understøtta ikkje føremåla, kommunikasjonen var for dårleg, ressursane fann ikkje kvarandre, det var ikkje tilstrekkeleg med man nskap i operasjonssentralane og moderne teknologi som var tilgjenge leg var ikkje tatt i bruk. Politianalysen ( N OU 2013: 9 E itt politi rusta til å møte framtida sine utfordrin ga r, levert 19. juni 2013) bygde vidare på dette og framheva at økonomiske ressursar ikkje vart nytta effektivt. Politiet har spart s eg til fant på mange område med utslitn e k jøretøy, dårlege IKT system og løysingar, ingen system for fagle g utvikling osv. Dette har i sin tur leia til ulik kvalitet mellom politidistrikta og manglande erfaringslæring og kompetanseoverføring både innanfor politi distrikta og mellom politidistrik ta. Desse ut greiingane leia vidare til Prop. 61 LS ( ) om endringar i politilova mv. (tryggleik i kvardagen nærpolitireforma) som var ei tilråding frå Justis - og beredskapsdepartementet 6. mars 2015, godkjend i statsråd same dag og Innst. 306 S ( ), som er innstillinga til Stortinget frå justiskomitéen. Side 5 / 14

68 Hovuddelen av forliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre omhandlar nærpolitiet, lokal struktur med lokal forankring og kultur og leiing, der regjeringa får klare føringar for både prosessen og res ultatet fleirtalet på Stortinget forventar av nær politirerforma. Kvifor endrar vi? For å følgje opp pålegga frå Stortinget er det ikkje nok berre å endre organisasjonsstrukturen. Politiet tek og i bruk nye arbeidsmetodar, jf. avsnitta ovanfor. Vi har fått nye tekniske hjelpemiddel tilgjengeleg og ny teknologi utviklast. Politiet har ikkje vore flinke til å utnytte den teknologien som har vore tilgjengeleg for å utvikle arbeidsprosessar i takt med teknologiutviklinga. D et te vil politiet endre på. Fram til no har vi vore avhengige av lokale "eldsjeler" som har teke i bruk teknologi og som har endra arbeidsmetodar for seg sjølv og dei næraste kollega e ne. For å nytte potensialet i d ei nye arbeidsmetoda ne må vi end re til ein struktur som støtter eit apparat for utvikling, opplæring og likare prioriteringar. Rollefordelinga i dei ulike ledda i politiorganisasjon en må bli tydelegare, ikkje berre for eigne medarbeidarar, men også for samarbeidspartnarar i k ommunar og andre lokale organisasjonar. Dei nye tenestestada ne og teneste eininga ne vil vere dei kla rt viktigaste einingane for kommunale etatar å samarbeide med. Nærpolitireforma skal gje publikum eit betre tilbod. Målet er at politiet skal vere meir til stades. Fleire tenester vil publikum kunne gjere på nett. Mindre tid inne på lensmannskontora og politistasjonane gjev meir tid ute i patruljebilane og ute blant publikum. Når politiet er på staden for ei hen ding er dei betre rusta til å gjere meir politiarbeid. Dei har hjelpemiddel og fagleg støtte som set dei i stand til å starte etterforsking og nokre gongar sluttføre etterforskinga ute på staden. Di sse tiltaka tillé t politiet å redusere talet på tenestesta der. Ved vurderinga av ny organisering er det heilt avgjerande å kunne sjå endringane i politie taten i samanheng. Ny og styrka operasjonssentral, ny arbeidsmet odikk for operative mannskaper og a ndre endringar må sjåast i sam an heng med behovet for kontinu erle g utvikling i takt med endringar elles i samfunnet. Politimeiste ren s itt forslag til inndeling av Vest politidistrikt i tenesteeiningar med tilhøyrande tenestestader Po litidistrikta tok i juni i år i mot oppdragsbrev frå Politidirektoratet kor vi ble i bedne om å starta arbeidet med å effektivisera den lokale organisasjonsstrukturen. I Ve st politidistrikt blei det då se tt ned ei arbeidsgruppe som fe kk i mandat å utarbeida minst to forslag til organisering av tenestestader, tenesteiningar og geografiske driftseiningar. Politimeisteren har hatt eit fellesmøte med kommunane Kommunane har vo re invitert inn i styringsgruppa som har hatt to møte r, og Arbeidsgruppa leverte sin rapport Denne er tidlegare sendt kommunane. Rappor ten blei behandla i styringsgruppa med kommunale representantar Vi legg her fram politimeisteren sitt forslag om organisering i teneste e in in gar med tilhøyrande tenestestader. Forslaget er ein justert versjon av arbeidsgruppa sine to forslag. Side 6 / 14

69 Innspel frå kommunane Arbeidsgruppa har vurdert innspel a frå kommunane. I tillegg tok vi imot tilbakemeldingar på a rbeidsgruppa sine to forslag om organisering i styringsgruppemøtet Vi opplev de kommunane som samstemd e i to kvalitative ønskjer til politiet som kjem tydeleg fram : Ein beredskap som gjer at politiet kan respondere på ein relevant måte. Dette inneber å respondere innanfor ei relevant tidsramme Eit lokalt politi som er synleg på ulike lokale plan, som samarbeider med kommunale etatar og som ikkje berre kjem når dei er kalla ut til ulike hendingar Spesielt frå mindre kommunar er vi tydeleg gjort merksam e på faren for at patruljar i praksis rutast inn mot meir urbane strøk rundt regionssentra og byar. Dette er ein risiko som flei re kommunar har erfaring med. Kommunane ynskjer konkrete tilbakemeldingar skal kunne levere på desse områda. frå politiet om korleis ein ser før e seg at ein I det fø lgjande vil vi forsøke å sei e noko om d e sse viktige momenta. Vi presiserer først at de t her er snakk om politi teneste som skal leverast av tenesteiningane med tilhøyrande tenestestader. Tenestein ingane skal organiserast under g eografiske driftseiningar. Geografisk driftseining er eit organisatorisk ledd som skal kunne flytte ressursar på tvers av tenesteiningane, handsame felles interne administrative oppgåve r, drive f ram utviklingsarbeid og forvalte s pesialkompetanse som den einskilde teneste e ining ikkje vil ha sakstilfang til å kunne vedlikehalde. I sum skal den geografiske driftseininga kunne handtere det største volumet av kriminalitetsutfordringar utan ressurstilførsel frå andre einingar i politidistriktet. Denne delen av nærpolitireforma skal forhandlas t på vanleg måte med fa gforeiningane lokalt etter Hovudavtalen i Staten, mens inndeling av distriktet i teneste e iningar og tenestestader skal avgjerast av politidirektøren etter råd frå politimeisteren. Politimeisteren ønskjer likevel å invitere kommunane til høyring også om de i geografiske driftseiningane. Det er e in fordel for prosessen frem mot at p olitimeisteren skal gi si tilråding til Politidirektoratet om tenesteiningar med tilhøyrande tenestestader, at kom munane har gjeve råd til politimeisteren også om dette tema så tidleg som mogleg. Politimeisteren ønskjer ein intern diskusjon i politidistriktet om strukturen og ser det som naturleg at tenestestader, tenesteeiningar og geografiske driftseiningar her kan handsamast under eitt. Høyringsinstansane kan ta utgangspunkt i politiet sin interne arbeidsgruppe sine to forslag ved utarbeiding av uttale. Arbeidsgruppa sin rapport er tidlegare sendt kommunane. Inndeling i geografiske driftseiningar må og sjåast i samanheng med etableringa av funksjonelle d riftseiningar i distriktet. Dette er einingar som skal ha ansvar for ulike fellestenest er på distriktsnivå. For å sikre at det meste av tenesteproduksjonen skal kunne skje ute ved teneste e iningane, er det viktig at størrelsen på dei geografiske driftseinin gane balanserast mot størrelsen på dei funksjonelle einingane, slik at mest mogleg av dei spesialiserte tenestane kan leggjast ut i distriktet. Ei intern arbeidsgruppe legg fram forslag til organisering av dei funksjonelle einingane Side 7 / 14

70 Ein beredskap som set politiet i stand til å kunne yte relevant respons Politiet s in beredskap er som beskrive over basert på aktiv teneste heile døgeret eller reserveteneste (heimevakt). Dette varierer i politidistriktet ut frå geografi, demografi og lokalt k riminalitetsbilete. Ved endring i strukturen vil ein kunne ha fle ire patruljar på heilkontinuerle g teneste. Det blir etablert ein operasjonssentral for heile Vest politidistrikt. Det innførast krav til grunnopplæring og vedlikehaldstrening for operatørane i sentralen. Dette v il bli ei styrking av kompetansen slik at o perasjonssentralen skal handtere både store og meir daglegdagse hendingar på ein betre måte. Ny operasjo nssentral skal drive aktiv st yring av alle operative patrulja r i Vest politidistrikt. Sl ik skal vi unngå situasjonar der operasjonssentralen held ledig patruljar av beredskapsomsyn i ein kommune, mens publikum opplev er at det ikkje blir respondert på straffbare hendingar i ein annan. Næraste ressurs skal sendast til ei hending, uavhengig av distriktets grense. interne organisatoriske Politikontaktane ved tenesteeiningane eller b eredskapskontaktar ved dei nye g eografiske einingane vil få i oppdrag å utarbeide lokale planar for korleis politiet skal ta seg raskt fram til stader med vanskeleg tilkomst. Frå politimeiste ren si side er det ein føresetnad at politiet sine lokale beredskapsplanar som vedkjem kommunane blir gjort greie for i dei nye politirå da. Vidare at relevant eining /person frå politiet lokalt følgjer opp samarbeid med lokale beredskapsaktørar. Eit lokalt politi som er synleg på ulike lokale plan Politimeisteren foreslår ein struktur på tenestestadane med 2 8 lensmannskontor og politistasjonar med publikumsekspedisjo n. Dette er e in reduksjon på 1 8 tenestestader. Kontora som ikk j e blir ført vidare hadde sterkt redusert o pningstid og hadde ikk j e kapasitet til å yte dei t enestene som skal kunne ytast frå ein slik stad. De i 2 8 som blir attende skal organiserast i tenestei ningar som skal ha o pningstid ut over vanlig kontortid minst 1 dag pr. veke ved minst eit t av kontora. Fø rebygging Det førebyggande arbeidet i dag ens politidistrikt er av variera nde kvalitet. Det er liten gr ad av sentral koordinering og kvalitetskontroll. Ved ny organisering vil det førebyggande arbeidet bli bet re organiser t og formalisert opp mot kommuna r og andre samarbeidsparta r. K va r kommune skal vi te kven som er deira kontaktperson hos det lokale politiet. Rolla som politikontakt bl ir viktig i det førebyggande arbeid et. Rolla må utviklast nærare gjennom samarbeid i dei nye politiråda. Politiråda skal vere det øvste s amarbeidsorganet mellom kommunane og det loka le politiet. I råda skal kommunar og politi kunne utfordre kvarandre og samordne ressursar. Politiet skal gjere greie for status på kriminalitetsbiletet og gjennom framlegg av analysar gjere greie for alt frå ulike kriminalitetsdrivarar ein ser er i framvekst, til einskilde miljø ein s er er i risikosonen for å starte med krimi nell aktivitet. Politidistriktets F unksjonelle eining for førebygging skal sjå til at dei lokale einingane opparbeid er seg kompetanse til å drive det førebyggande arbeidet på ein effektiv måte. Sjølve Side 8 / 14

71 det operative førebygg ande arbeide t skal i all hovudsa k finne stad ved tenestestadene teneste e i ningane. og Vurdering Det er helt sentralt at de i nye tenesteiningane organisera s t slik at e i n får f agle g god og kos tnadseffektiv utøving av tenesta. Formålet med nærpolitireforma er blant anna å sikre at fle ire politire ssursar kan nyttast til politiet sine kjerneoppgåve r. Det er viktig å sikre at ny organisering ikk j e fører med seg me i r byråkrati. Dette skal sikrast med færre og større tenestestader og teneste e iningar, slik at vi dermed kan effektiviser e ressursb ruk til administrativ styring og leiing. For å s jå he ilskapen i arbeidet med å forbetre politiet må ein ta med seg kjennskap til dei kvalitet smessige endringane som no skjer i politiet og som vi har gjort greie for i innleiinga av høyringsinvitasjonen. Ved å samle ressursane på færre tenestesta der i de i nye t enestee i n ingane vil ein kunne legge til rette for større fagmiljø. Spesielt dei som jobba r ved dei minste tenestest a dene vil dra nytte av dette i e i t lengre perspektiv. Utvikling av den enkelte medar beidar vil bli betre ved at vi kan tilby eit større erfaringstilfang, noko som igjen vil gje synergiar og bidra til ei samla betre utnytting av ressursa ne, samtidig som publikum vil få betre kvalitative t enester. Det vil ta tid å rute sparte utgifter frå husleige inn i fleire politistillingar eller til investeringar i utstyr. Nokre av dei føreslåtte tenestestadene kan ikkje ta i mot fleire medarbeidarar og dei må utvidas t eller utbetras t. Politidistriktet får ikkje dekka inn in vesteringsbehov som kjem som fø lgje av reforma og ein generelt vanskeleg ressur s situasjon gjer at reformarbeidet må planleggast innanfor dagens bemanning. Vi har likevel tru på at å innrette organisasjonen til å støtte nye og meir moderne arbeidsmetodar og prose ssar over tid vil frigjere ressursar, både til meir etterforsking av dei alvorlegaste lovbrota og til å ha fleire synlege patruljar ute blant publikum. S tyring og leiing Driftseiningane i dagens struktur leias t og koordinera s t på ulikt vis. Dette er e in naturleg kons ekvens av at størrelse og ansvar for d en einskilde eining er ulik. Det same er den interne organisering a av desse einingane. Som ein fø lgje av dette blir den interne styring a og leiinga ulik, noko som fram til no har gjeve for uli k kvalitet på tenestene. Når einingane har for ulike føresetnadar blir det vanskeleg å dele erfaringar og å lære av kvarandre. Større einingar vil og gi le iarane betre vilkår til å utøve leia rrolla og drive fagleg leiing og styring. Gjennom noko sentralisering i større einingar v il einingane kunne tildelast stor grad av autonomi utan at kvaliteten på tenestene vert for ulik innanfor elles like omgjevnader. Vi har tru på at noko meir standardi sering av arbeidsprosessar, tydelegare strategi og organisatoriske einingar med ein større lse som gjev einingane rom til å løyse dei oppgåvene dei har ansvar for, vil vere effektivt i kombinasjon med leiarar med fullmaktar og tydeleg ansvar. Dette i motsetnad til mindre einingar som er avhengig e av ressursar frå andre organisatoriske einingar f or å kunne løyse oppgåvene dei har ansvar for. Slik organisering vil kunne fragmentera ansvar ute i eining ane og resultere i interne kampar om ressursar. I ei verksemd som politiet er fleksibilitet særs viktig for effektiv ressursutnytting. Dagens organiseri ng med mange små tenesteeiningar vurdera s t å gi lite fleksibilitet. Mange små Side 9 / 14

72 einingar gjev få stordr iftsfordeler, lang tid. det gir unødig by råkrati og allokering av ressursar tek for I nokre samanhengar må tenesteeiningane kunne ha ndtere størr e saker og prosjekter som går over tid. Dette er vanskeleg med mange og små einingar k or de n einskilde leiar har ansvar for resultatet i sin eigen eining. Strukturen i dag bidreg i liten grad til at einingane har tilstrekkeleg med ressursa r med riktig kom p etanse til å yte fullverdige tenester til ein kva r tid. Risiko og sårbarhe i ts vurdering Arbeidsgruppa har gjort ei vurdering av risiko og sårbarheit av sine forslag. Denne er også aktuell for p olitimeiste ren sitt forslag. Vurderinga er lagt ved. Forslag For å støtte dei politiske måla med n ærpolitireforma og styrke politiet der innbyggjarane bur og ferdast, tilrår politimeisteren at nokre tenestestader legg j ast ned eller slås saman med andre, slik at tenestestadene sjølv kan setjast i stand til å løyse d ei oppgåvene som er lista opp i innleiinga. Vidare at tenesteeiningane vert store nok til å kunne levere dei krava til kvalitet som er gjort greie for same stad. Dette fører med seg at politimeisteren s itt forslag om inndeling i tenestestader og tenesteeiningar ser slik ut : Side 10 / 14

73 Tjenesteenhet Tjenestested Kommune (m innbyggertall) Bef sammensetning (Unge under 23 år.) Nordfjord Sunnfjord Sogn Vågsøy Eid Stryn Flora Førde Gloppen Fjaler Høyanger Sogndal Vik Lærdal eller Årdal? Bergen sentrum Vågsøy(6046), Selje(2774) Eid(6015) Stryn(7168), Hornindal (1200) Flora (11923)/ Bremanger (3864) Førde (12900), Naustdal (2840), Gaular (2942), Jølster (3020) Gloppen (5784) Fjaler (2830), Askvoll (3023), Hyllestad (1395) Høyanger (4161), Balestrand (1294) Sogndal (7839), Leikanger (2298), Luster (5093) Vik (2689) Lærdal (2172), Aurland (1764), Årdal (5359), Bergen (96 407) 29 % 31 % 30 % 31 %/ 27 % 32 %/ 30 %/ 31 % 31 % 30 % Ant straffesaker 2014/ / / / / / / / / %/ 30 %/ 29 % 460/457 69/ / % 16029/13566 Krim rate (straffesaker pr 1000 innbygger) 20,9 36,3 / 13,1 32,3(Førde og Naustdal )/ 12,8 / 23,1 14,5/ 13,3 / 12,1 22,2 67,5 Bergen Sotra, Askøy og Øygarden Bergen Sør Bergen Nord Bergen Vest Sotra Askøy Nordhordland Bergen (69594) Bergen (62694) inkl. Osterøy Bergen (55544) Fjell, Sund, Øygarden (36697) Askøy (28380) Lindås (15607), Meland (7812), Austrheim (2858), Radøy (5077), Modalen (381), Fedje (576), Gulen (2370), Masfjorden (1701), Solund (785) Voss (14425), Eidfjord (925), Granvin (920), Ulvik (1116) Vaksdal (4135) ( 3401 ( Kvam (8475), Samnanger (2443), Fusa (3876) (pluss Hatlestrand og Ølve) Tysnes (2797) Os ( ) Austevoll (5118) 32 % 29 % 27 % 33 % 33 % 31 % 3660/ / / / ,2 Nordhordland Masfjorden 27 % 138/144 18,8 Voss 28 % 940/ ,8 Voss Vaksda l Hardanger Hardanger Odda ( 6930), Ullensvang ), Jondal (1104) 26 % 874/665 34,2 Kvinnherad Kvinnherad Kvinnherad )(minus Hatlestrand og Ølve) 29 % 459/329 19,2 Kvam 28 % 268/276 Kvam Fusa 26 % 231/248 Tysnes Os Os Austevoll 32 % 32 % 1039/ /119 29,5 35,8 15,8 Vest politidistrikt Politime i steren Tlf: Org. nr.: Post: Postboks 285 Sentrum, 5804 BERGEN Faks: Giro: Besøk: Allehelgensgate 6 E - post: post.

74 Sogn og Fjordane f ylke Tre tenesteiningar med tilhøyrande tenestestader Nordfjord o Vågsøy o Eid o Stryn S unnfjord o Flora o Førde o Fjaler o Høyanger o Gloppen Sogn o o o Sogndal Vik Lærdal eller Årdal Politimeisteren har særleg sett på arbeidsgruppa si vurdering av tenestestadene Lærdal og Årda l, og vil foreslå at det skal ve re bare eitt kontor i dette området som plasserast i anten Årdal eller Lærdal. Politimeisteren ber om uttale frå høyr ingsinstansane om kor kontoret bør plasserast, og vil først ta stilling til dette når saka skal sendast til Politidirektoratet. Hordaland f ylke unnateke kommunane Bergen, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden Seks tenes teeiningar med tilhøyrande tenestestader: Nordhordland o Masfjorden o Nordhordland Voss o o Vaksdal Voss Hardanger o Hardang er Kvinnherad o Kvinnherad Kvam o o o Fusa Tysnes Kvam Os o o Austevoll Os Vest politidistrikt Politime i steren Tlf: Org. nr.: Post: Postboks 285 Sentrum, 5804 BERGEN Faks: Giro: Besøk: Allehelgensgate 6 E - post: post.

75 Kvinnherad og Hardanger blir foreslått som tenesteiningar med ein tenestestad kvar. Tenesteining Kvinnherad skal dekka Kvinnherad unn ateke Ha tlestrand og Ølve. Lensmannskontoret i Kvinnherad ble i i 2010 flytta til Husnes i Kvinnherad etter prosess med Kvinnherad kommune, tenestemannsorganisasjonar og lensmannen. Samtidig blei to mindre kontor nedlagd i regionen. Kontoret ligg no nært dei fleste innbyggjarane i kommunen, samtidig som det ligg geografisk helt i sørenden av ansvarsområdet sitt. De tte gjør at avstanden blir for stor mellom tenestestadene i Odda og i Husnes til at politimeister en vil legg e desse i same tenesteining. Kommunane Bergen, Askøy, Fjell, Sund og Øygarden To tenesteiningar med tilhøyrande tenestestader: Bergen o Bergen sentrum o Bergen Nord o Bergen Sør o Bergen Vest Sotra, o o Askøy og Øygarden Askøy Sotra og Øygarden Politimeis t e ren støttar den samla arbeidsgruppa sitt forslag om to tenesteiningar i desse kommunane, men ikkje forslaget om å leggje ned bydelsstasjonane i Bergen. Forslaget er for lite utgreia både når det gjeld korleis politiet skal jo bbe i bydelane i Bergen og når det gjeld beredskap mot større hendingar, som mellom anna terrortilslag og annen anslagsstyrt k riminalitet. Det vil kunne bli for sårbart om politiet i Bergen skulle samle all sin aktivitet i eit t bygg. Det blir og for tidleg å gjere seg avhengig ein prosess r undt nytt Politihus i Ber gen som tidlegast vil vere ferdig for innflytting innan 7 til 8 år. Oppsummering Det er sjølvsagt viktig at politi et har kontor i byer, bygder og tettstader der folk bur og ferdast. I dag har Vest politidistrikt mange små kontor s om store deler av veka ikkje er opne og ikkje har mannskap til stades. Politiet bind i dag opp mykje ressursar i form av pengar og personell til lokale som ikkje er mykje i bruk. Politiet ønskjer i staden å nytte pengane til operativ polititeneste. Dei som jobbar ved nokre av kontora kan og utføre ei betre politioperativ tene ste for publikum dersom dei er ute på patrulje der folk bur og ferdast. Målet er at politiet skal bli meir tilgjengeleg sjølv om nokre kontor no blir foreslått nedlagde. Gjennom vakts amarbeid som kan delast mellom eit større tal polititenestepersonar skal vi forsøke og auke talet på timar med aktiv polititeneste i den nye organisasjonen og graden av tid som nyttast til heimevakt kan reduserast. Samla sett er måle t at politiet skal bli meir tilgjengeleg for innbyggjarane. Side 13 / 14

76 Med helsing Kaare Songstad politimeister Dokumentet er elektronisk godkjend uta n signatur. Sakshandsama r : Helge Stave prosjektleiar Side 14 / 14

77 Risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS-vurdering) av tjenestestrukturen i Bergen kommune Aktivitet / arbeidsoppgave: Polititjenesten i Bergen kommune skal bedres i tråd med Nærpolitireformen. Målsettingen er at politiet i Bergen skal være: 1. Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling 2. Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet 3. Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap 4. Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer 5. Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap 6. Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi Målsettingen skal sikres gjennom etablering av tjenestesteder som har kapasitet og kompetanse til å: 1. Motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gir publikum veiledning om politiets tjenestetilbud 2. Bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet 3. Ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst en dag i uken 4. Lokaliseres slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested Målsettingen skal videre sikres gjennom etablering av tjenesteenheter som har kapasitet og kompetanse til å: 1. Levere ressurser til vakt- og patruljetjenesten 2. Ha publikumsekspedisjon 3. Utføre kriminalitetsforebyggende arbeid 4. Etterforske det store flertallet av straffesaker 5. Ha kontakt med samarbeidspartnere 6. Utføre sivil rettspleie- og forvaltningsoppgaver Målsettingen operasjonaliseres ved at den geografiske driftsenheten (GDE) i sum skal ha kapasitet og kompetanse til å levere de definerte funksjonene: 1. Politipatrulje 2. Øvings- og beredskapsplanlegging (rolle: Operativ planlegging) 3. Arrest 4. Politiråd 5. Politikontakt 6. Etterforskning av vold i nære relasjoner 7. Etterforskning ved geografiske driftsenheter 8. UEH Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

78 9. Etterretning 10. Forebygging 11. Sivil rettspleie 12. Etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn 13. administrative fellesoppgaver 14. Bedre koordineringen av ressurser til vakt og beredskap 15. Bedre koordineringen av ressurser til etterforskning 16. Bedre koordineringen av ressurser til forebygging 17. Bedre koordineringen av ressurser til forvaltningsoppgavene For å nå disse målsettingene er det fremmet tre alternativer for organiseringen av politiet i Bergen kommune. Alternativene er: Alternativ 1 markedsbasert og geografisk organisert Bergen kommune deles inn i fire tjenesteenheter (likt i dag). Alle polititjenester leveres på de fire tjenesteenhetene (som i dag). Ressursallokering og koordinering ivaretas av driftsenhetsleder (som også er tjenesteenhetsleder for en av tjenesteenhetene). Driftsenhetsleder har budsjett, mål og resultatansvar og står fritt til å fordele ressursene innen driftsenheten og de fire tjenesteenhetene. Organiseringen blir relativt lik dagens ordning, men koordineringsutfordringene løses ved at det er en sjef. Det blir ett straffesaksmottak, og publikumsmottakene opprettholdes som i dag. Alternativ 2 funksjonelt organisert Bergen kommune deles inn i ett tjenestested, en tjenesteenhet og en driftsenhet. De fire fagfeltene vakt/beredskap, etterforskning, forebygging og administrasjon/forvaltning blir funksjonelt styrt i fellesavdelinger for hele Bergen kommune. Det blir fire lokasjoner (dagens) med avsnittsledere innen de tre fagfeltene vakt/beredskap, etterforskning og forebygging. Avdelingen for administrasjon/forvaltning sentraliseres i sentrum. Det blir ett publikumsmottak i Bergen sentrum og ett straffesaksmottak samme sted. På sikt kan det vurderes om tjenestestedene legges ned og at alle politifunksjonene blir samlet i sentrum. Bygningsmassen i bydelene kan overtas av fellesfunksjoner/staber til leiekontrakten er gått ut og nytt politihus er etablert. Alternativ 3 - matriseorganisert Innebærer en kombinasjon av den markedsbasert og den funksjonelle organiseringen. Man setter sammen personer fra de markedsbaserte enhetene med personer fra de funksjonelle enhetene. Dette skjer i prosjekter. Bergen kommune blir inndelt i fagavdelinger med spisskompetanse og i geografiske enheter som skal levere polititjenester som i dag. Beskrivelse av potensiell fare: Farene i alle alternativene er at politiet ikke lykkes med alle, eller noen av de spesifikke målsettingene og forutsetningene for tjenestestedene, tjenesteenhetene og den geografiske driftsenheten. Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

79 Årsaker: Årsaken til at politiet ikke lykkes med målsettingen og forutsetningene er forankret i: 1. At politiet ikke får til strekkelig økning i antall tjenestepersoner (gap mellom oppgaver og ressurser) 2. At organiseringen ikke realiserer kravet til lokal forankring og samhandling 3. At organiseringen ikke realiserer kravet til bedre koordinering og forventede stordriftsfordeler i Bergen der stordriftsfordelene har størst potensial i distriktet 4. At organiseringen deler opp Bergen kommune slik at politirådet i Bergen hemmes 5. At politiet ikke får teknologi som effektiviserer og støtter politiarbeidet i tilstrekkelig grad 6. At prosjekt Politiarbeid på stedet og Etterforskningsløftet ikke lar seg realisere (forankret i pkt. 1, 3 og 5) Datagrunnlag, kilder og usikkerhetsfaktorer: Det er utført ROS-vurderinger knyttet til de tre alternativene. Utgangspunktet for vurderingene er de mål og krav som stilles i reformen. ROS-vurderingene følger i egne vedlegg. Datagrunnlaget som ligger til grunn for ROS-vurderingen, er en kartlegging gjort av dagens driftsenheter i Bergen kommune. Det er videre gjennomført dialogmøter med driftsenhetsledere og seksjonsledere i dagens organisasjon. Det er usikkerhet knyttet til de definerte årsakene for at målsettingen ikke nås. Det er usikkert om politiet vil beholde gevinster ved reduksjon av lokasjoner i reformen. Det er usikkert om politiet vil nå målsettingen om 2 polititjenestepersoner pr innbygger innen Videre er det usikkerhet knyttet til finansieringen av politiet i årene som kommer og hvordan politiet må prioritere mellom personelløkning versus innkjøp av materiell og utstyr. Organisasjonsteorien (Jacobsen og Thorsvik 2007 s ) peker i tillegg på fordeler og ulemper både ved en markedsorientert (geografisk) organisering (alternativ 1), en funksjonsbasert organisering (alternativ 2) og en matriseorganisering (alternativ 3). Det som er en fordel ved den alternativ 1er en ulempe ved alternativ 2 og vice versa. I tillegg er det både fordeler og ulemper med matriseorganiseringen i alternativ 3. Dette er i tillegg den organisasjonsformen som er mest krevende å koordinere og drive i prosjektfasene. Politianalysens er forankret i en funksjonsbasert tilnærming (alternativ 2) og dette stiller andre krav til organiseringen enn det politiske Nærpolitiforliket som er sterkere forankret i en markedsorientert tilnærming (alternativ 1). Dagens organisering av politiet på distriktsnivå baserer seg på en matrisemodell. Der fellesenhetene i prosjekter skal arbeide sammen med de tjenesteenhetene som har behov for bistand. Tema for dette alternativet er om det er hensiktsmessig å organisere seg slik også innen Bergen kommune som egen geografisk driftsenhet. Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

80 Beskrivelse av antatt sannsynlighet: Alternativ 1 vil fremme mange av kravene knyttet til Nærpolitireformen i Bergen kommune. Den vil gi en lokal forankring slik tilfellet er i dag. Likevel er det en fare for ikke å skåre godt på målet om å bli mer enhetlig og levere likere polititjenester med bedre kvalitet, mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap innen hele Bergen kommune, bedre kompetanse eller kapasitet og dele kunnskap og lære av erfaringer. Det er også en fare for at tjenestestedene ikke blir tilstrekkelig robuste til å bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet. Videre at tjenestestedene ikke har fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført polititjenester hos politiet utenfor kontortid minst en gang i uken. De utfordringene som er definert med dagens organisering, er knyttet til dårlig koordinering av polititjenestene, ulike prioriteringer, dobbeltarbeid, svake muligheter for ressursallokeringer og samhandling på tvers av enhetene. Årsaken til dette skyldes manglende helhetstenkning forankret i at hver enhetsleder stilles til ansvar for egne resultater og egen økonomistyring. Alternativ 1 vil til en viss grad bygge ned disse risikofaktorene i og med at resultatansvar og økonomistyringen blir gitt en leder. Alternativet krever at lederen har god lederstøtte for å klare den krevende rollen som leder for hele enheten basert på fire tjenesteenheter med ulike styrker, svakheter, muligheter og utfordringer. Eventuelt dobbeltarbeid knyttet til etterforskningstjenesten kan reduseres med ett straffesaksmottak, men alternativet vil i liten grad realisere stordriftsfordeler. Alternativet vil fortsatt realisere smådriftsfordeler ved stor fleksibilitet, god samhandling internt og et oversiktlig arbeidsmiljø. Alternativ 2 vil fremme færre av kravene knyttet til Nærpolitireformen, men vil fremme ideen bak Politianalysen i større grad. Likevel er det en fare for ikke å skåre godt på målet om å være mer tilgjengelige og tilstedeværende med god lokal forankring og samhandling, forebyggende arbeid og det å ha kontakt med samarbeidspartnere i lokalmiljøet. Den lokale tilstedeværelsen og nærheten til befolkningen er likevel ikke avhengig av lokasjoner, men at politiet er synlig og kommer når det er behov. Alternativet vil kunne fremme stordriftsfordeler på en bedre måte enn alternativ 1 og frigjøre ressurser som i dag er bundet opp i driften av fire driftsenheter. Koordineringen blir lettere og det blir mindre dobbeltarbeid. Organisasjonen kan bli mer rigid og mindre fleksibel når den øker i antall ansatte i samme enhet. Administrasjonskostnadene kan øke mer enn forutsett, og stordriftsfordelene reduseres. Det kan bli større skott mellom politiavdelingene og oppmerksomheten kan bli for stor knyttet til eget fag istedenfor befolkningen i nærmiljøene. Alternativ 3 forsøker å kombinere alternativ 1 og 2. Her bygger man mindre fag- og spesialistmiljøer som i prosjekter skal samarbeide med ansatte i geografiske enheter og bidra med spisskompetanse. Det store spørsmålet er om Bergen kommune rår over tilstrekkelig mange ressurser til å utvikle spesialister på denne måten. Det er derfor fremmet forslag om at lederne for de funksjonelle enhetene vakt/beredskap, etterforskning og forebygging ikke skal ha egne ressurser. De skal bruke alle sine ressurser fra de geografiske enhetene, og kun fungere som styrings- og koordineringsmekanismer. Beskrivelse av mulig konsekvens: Det som er fordeler i alternativ 1 er ulemper i alternativ 2 og vice versa. Alternativ 3 har sine egne utfordringer. Alternativ 1 utgjør en liten endring fra dagens modell. Alternativet ivaretar det som funger bra Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

81 i dagens ordning, og skårer godt på målene og de fleste kravene. Den opprettholder et tilgjengelig politi med gode relasjoner til nærmiljøet og lokale samarbeidspartnere. Den gir et oversiktlig arbeidsmiljø og bevarer fleksibiliteten mellom de ulike politifagene vakt/beredskap, forebygging og etterforskning lokalt. Etableringen av èn leder på tvers av tjenesteenhetene, kan utløse flere stordriftsfordeler og fremme koordinering spesielt vertikalt. Det er likevel en fare for at administrasjonskostnadene øker pga. flere formelle styringsaktiviteter i og med at resultatansvaret og økonomistyringen ikke lenger blir styringsparametere vis a vis tjenesteenhetslederne. Andre styringsaktiviteter må erstatte målog resultatstyringsprisnippet som er bærende i staten. Styringsaktiviteter som ivaretar både det helhetlige og lokale perspektivet. Hvilke aktiviteter dette blir, vet vi ikke og her ligger det en risiko. Hvordan skal driftsenhetslederen styre og koordinere tjenesten bedre enn i dag, uten mål og resultatstyring som verktøy? Det er en fare for at de fire tjenesteenhetene i det daglige ikke klarer å realisere reformens målsettinger og krav fordi det fremdeles vil være gap mellom prioriterte oppgaver og ressurser, og at stordriftsfordelene ikke blir realisert så godt som de kunne vært med et annet alternativ. Konsekvensen av alternativ 1 kan bli at tjenesten på driftsenhetene fortsetter å være fragmentert fordi det helthetlige perspektiv sprer oppmerksomheten over flere utfordringer innenfor hele Bergen kommune. Dette kan svekke det vi lykkes med lokalt med dagens organisering, der ansvarsforholdene er sterkere definert og knyttet til et mindre og mer oversiktlig geografisk område. Konsekvensen kan også bli at politiet lykkes bedre med de prioriterte saksområdene fordi ressursene lettere kan samles mot disse. Dette forutsetter gode analyser, godt beslutningsmateriale, god ledelse og tydelige beslutninger. En annen konsekvens er at alternativet opprettholder politiets oppmerksomhet mot lokalbefolkningens individuelle ønsker der og da. Dette kan gjøre prioriteringene mer krevende. Et styringsmål som er gitt lite oppmerksomhet i Nærpolitireformen, er det klare kravet om å prioritere den alvorligste kriminaliteten langt høyere enn i dag. Dermed kan ikke politiet samtidig rette for stor del av oppmerksomhet mot befolkningens ønsker der og da, på forhold som ikke er prioritert. Alternativ 2 utgjør en stor endring fra dagens modell. Likevel er det en fortsettelse av den sentraliseringen som har skjedd i Bergen kommune fram mot forrige politireform. Alternativet vil gi befolkningen et mer robust og døgnåpent publikumsmottak i Bergen sentrum. Det vil ikke bli publikumsmottak i bydelene. Kjøreavstanden for befolkningen vil øke med ca. 15 minutter i gjennomsnitt fra bydelene i vest, nord og sør. Et bedre koordinert politi vil kunne være mer til stede når folk trenger det. Alternativet gir fordeler på de fleste mål og krav, men det er en risiko for at den lokale forankringen forvitrer og at samhandlingen med lokale aktører blir svakere. Oppmerksomheten mot lokalmiljøet kan forskyves mot mer oppmerksomhet til faget. Dette kan svekke samhandlingen med lokalmiljøet generelt, men sette organisasjonen bedre i stand til å arbeide målrettet ihht gitte prioriteringer i større grad enn i dag. Alternativ 3 utgjør en endring fra dagens situasjon. Opprettelse av formelle ledere for funksjoner kan bygge spesialistmiljøer som de geografiske enhetene kan samarbeide med. Dagens ressurser i Bergen kommune gir ikke rom for å bygge disse fagenhetene. Dessuten er det meningen at disse skal bygges på politidistriktnivå. Likevel må polititjenesten i Bergen styres og koordineres bedre enn i dag. Et alternativ som er fremmet, er at det kun opprettes fagsjefer for fagene vakt/beredskap, etterforskning og forebygging. Disse skal ikke disponere egne mannskaper, men kun koordinere ressursene som til daglig arbeider på de geografiske Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

82 enhetene som i dag. Forholdet mellom fagleder og geografisk leder vil få innebygde spenninger. Rollefordelingen blir vanskelig å trekke. Spenningene vil oppstå på daglig basis, og det stilles spørsmål ved om driftsenhetsleder vil ha kapasitet til å håndtere disse spenningene. Ledere av fagenheter uten personell, men med fagansvar kan fort komme i konflikt med ledere geografiske enheter uten fagansvar, men med personell. Vi stiller spørsmål ved om det er klokt å organisere inn slike latente spenningsforhold. Sannsynlighetsreduserende tiltak: Alternativ 1 GDE leder må gis lederstøtte for å kunne lede både egen tjenesteenhet og GDE uten styringsredskaper som delegert mål- og resultatansvar og økonomistyring Tjenesteenhetene må styrkes mannskapsmessig for å kunne bidra til et etterforskningsløft og bedre tjenester Tjenesteenhetene må styrkes mannskapsmessig for å kunne levere publikumsekspedisjoner også utover normal arbeidstid en dag pr uke. Alternativ 2 Forebyggere som arbeider mot utsatt ungdom, barn og ungdomsmiljøer må organiseres slik at de får en lokal tilstedeværelse, lokal forankring og settes i stand til å samhandle med relevante aktører i nærmiljøene Patruljemannskaper må organiseres slik at de også settes i stand til å operere i områder som de kjenner tilstrekkelig godt til å gjøre gode vurderinger under sin tjeneste Etterforskerne må organiseres slik at de har forutsetninger for å gjøre gode vurderinger i sin etterforskning knyttet til tilstrekkelig lokalkunnskap og personkunnskap Det må utvikles paroler som sikrer god informasjonsflyt om kriminelle hendelser, personer og områder som krever særlig innsats Alternativ 3 Fagavdelingene må tilføres personell Fagavdelingene må bistå de geografiske enhetene på tidsbegrensede prosjekter og ikke ta høyde for å lede og koordinere tjenesten på permanent basis Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

83 Konsekvensreduserende tiltak: Alternativ 1 Tjenesteordningen må evalueres kontinuerlig etter driftsstart knyttet til sannsynlige farer. Samarbeidspartnere må inngå i evalueringen. Annen organisering må vurderes om evalueringen tilsier det Alternativ 2 Tjenesteordningen må evalueres kontinuerlig etter driftsstart knyttet til sannsynlige farer. Samarbeidspartnere må inngå i evalueringen. Annen organisering må vurderes om evalueringen tilsier det. Alternativ 3 Tjenesteordningen må evalueres kontinuerlig etter driftsstart knyttet til sannsynlige farer. Samarbeidspartnere må inngå i evalueringen. Annen organisering må vurderes om evalueringen tilsier det. Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

84 Konklusjon / prioriterte tiltak / beslutning: Vi konkluderer derfor med alternativ 2: Det er risikofaktorer knyttet til alle de tre alternativene. Valget handler om å prioritere mellom økt rasjonalisering, effektivisering og mer målrettet tjeneste. Eller beholdet et nært og lokalt forankret politi som i større grad også håndterer uprioriterte områder, og det å beholde legitimiteten knyttet til den spesifikke borgers ulike ønsker der og da. Politiet har i en årrekke forsøkt å kombinere de to ulike kravene. De prioriterte oppgavene har derfor ikke fått tilstrekkelig oppmerksomhet fordi de uprioriterte oppgavene er så mange og dominerer de daglige aktivitetene i organisasjonen. De prioriterte oppgavene derimot er færre og gis til små grupper i organisasjonen. Dette er en hovedårsak til de negative funn som er gjort i rapportene og analysene som førte fram til politireformen. Mange, men ikke alle, målene i Nærpolitireformen tilsier likevel at politiet fortsatt skal spre oppmerksomheten, men gjøre det samme mer og hurtigere med bedre teknologi, nye arbeidsmetoder og helst også større ressurser. Dagens grunnleggende reformideer ønsker å etablere større organisasjonsenheter, standardisere arbeidsoppgavene og bygge ut hierarkier for å kunne styre sterkere mot prioriterte mål. Politidirektoratet har fått økt kapasitet nettopp for å nå disse reformideene. En mer likeartet og målrettet tjeneste er etter vår oppfatning, best forankret i alternativ 2. Dette krever likevel at politiet har analyser og arbeider målrettet mot de fenomener som lokalbefolkningen i stort er opptatt av. Dermed toner man ned individuelle og lavt prioriterte ønsker fra borgerne som oppstår der og da og som i dag tar mye av oppmerksomheten fra de prioriterte områdene. Å identifisere og å håndtere slike satsningsområder, krever gode analyser, godt beslutningsgrunnlag samt enhetlig og tydelig ledelse på alle nivåer. Ikke minst i operasjonssentralen og i straffesaksmottaket som er og vil bli premissleverandører for en mer målrettet polititjeneste. Alternativ 2 vil gi bedre koordinerte og mer målrettede polititjenester i det mest kriminalitetsbelastede området i politidistriktet. Området er lite, relativt avgrenset og ligger vel til rette for å samle de ulike tjenesteområdene. Dette vil best håndtere kritikken fra forskningshold om at politiet "smører ressursene for tynt utover et for stort område", dvs. prioriterer ikke de alvorligste hendelsene og fenomenene. Likevel må forebyggende barne- og ungdomsarbeid organiseres slik at samhandlingen med andre etater og virksomheter i nærmiljøet styrkes. Patruljemannskapet må også settes i stand til å gjøre best mulige vurderinger basert på kjennskap til operasjonsområdet og de som bor der. Det siste må oppnås med gode analyser som spres til mannskapene på en hensiktsmessig måte, og at de settes i stand til å gjøre seg kjent i et tilstrekkelig stort område. Vår anbefaling er med dette alternativ 2. Alternativt er dristig. Det innebærer noe nytt, og bygningsmassen må utredes for eventuelt å samle ressursene til ett bygg. Det må evalueres og følges opp. Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

85 Vurderingen foretatt av / dato: Martin Kjelby og Morten Ørn, Beslutning foretatt av: ansvarlig leder. Sted, dato Dette dokumentet er basert på mal i HMS Håndboken

86 VEST POLITIDISTRIKT O ver si ktska r t

87 P ol i ti m ei steren s forsl a g ti l org a n i seri n g i ten estei n i n g a r m ed ti l h øyra n d e ten estesta d er VEST POLITIDISTRIKT

88 Tjenesteenheter Hordaland : Nordhordland Sotra, Askøy, Øygarden Bergen Voss Fedje Øygarden Austrheim Radøy Meland Lindås Nordhordland Masfjorden Modalen Voss Hardanger Kvinnherad Kvam Os Tjenestested: Fjell Øygarden & Sotra Sund Askøy Osterøy Bergen Nord Bergen sentrum Bergen Vest Bergen Sør Os Vaksdal Samnanger Fusa** Kvam Jondal Granvin Ullensvang Ulvik Eidfjord Austevoll Tysnes Hardanger Fitjar Kvinnherad* Odda Bømlo Stord Etne *Minus Hatlestrand og Ølve ** Pluss Hatlestrand og Ølve Sveio km Kartgrunnlag : Kartverket (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)

89 Tjenesteenheter Sogn og Fjordane : Nordfjord Selje Sunnfjord Vågsøy Sogn Nordhordland Bremanger Eid Hornindal Stryn Tjenestested: Flora Flora 1401 Florø Naustdal Gloppen Askvoll 1428 Førde Jølster Luster Solund Fjaler Fjaler 1429 Hyllestad Gaular Høyanger Balestrand Sogndal Leikanger Årdal? 1416 Gulen 1411 Vik Lærdal? Aurland km Kartgrunnlag : Kartverket (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)

90 P ol i ti m ei steren s forsl ag ti l organ i seri n g i ten estei n i n gar m ed ti l h øyran de ten estestader, m ed arbei dsgru ppa si tt ei n e al tern ati v ti l GDE organ i seri n g VEST POLITIDISTRIKT

91 Geografisk driftsenhet: Midt Fedje Austrheim Masfjorden Modalen Tjenesteenheter Hordaland : Nordhordland Sotra, Askøy, Øygarden Radøy Lindås Bergen Bergen, Sotra, Askøy og Øygarden: Øygarden Fjell Sotra Sund Nordhordland Meland Askøy Osterøy Bergen Nord Bergen sentrum Bergen Vest Bergen Sør Os Vaksdal Samnanger Fusa** Kvam Jondal Voss Granvin Ullensvang Ulvik Eidfjord Voss Hardanger Kvinnherad Kvam Os Tjenestested: Sør Austevoll Tysnes Hardanger Fitjar Kvinnherad* Odda Bømlo Stord Etne *Minus Hatlestrand og Ølve ** Pluss Hatlestrand og Ølve Sveio km Kartgrunnlag : Kartverket (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)

92 Geografisk driftsenhet: Selje Nord Vågsøy Tjenesteenheter Sogn og Fjordane : Eid Hornindal Nordfjord Bremanger Stryn Sunnfjord Sogn Nordhordland Tjenestested: Flora Flora 1401 Florø Askvoll 1428 Naustdal Førde Gloppen Jølster Luster Solund Fjaler Fjaler 1429 Hyllestad Gaular Høyanger Balestrand Sogndal Leikanger Årdal? 1416 Gulen 1411 Vik Lærdal? Aurland km Kartgrunnlag : Kartverket (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)

93 VEST POLITIDISTRIKT P ol i ti m ei s teren s forsl a g ti l org a n i seri n g i ten estei n i n g a r m ed ti l h øyra n d e ten es testa d er, m ed a rb ei d sg ru p p a si tt a n d re a l tern a ti v ti l GDE

94 Geografisk driftsenhet: Midt Fedje Austrheim Masfjorden Modalen Tjenesteenheter Hordaland : Nordhordland Sotra, Askøy, Øygarden Radøy Lindås Bergen Bergen, Sotra, Askøy og Øygarden: Øygarden Fjell Sotra Sund Nordhordland Meland Askøy Osterøy Bergen Nord Bergen sentrum Bergen Vest Bergen Sør Os Vaksdal Samnanger Fusa** Kvam Jondal Voss Granvin Ullensvang Ulvik Eidfjord Voss Hardanger Kvinnherad Kvam Os Tjenestested: Sør Austevoll Tysnes Hardanger Sør - Øst Fitjar Kvinnherad* Odda Bømlo Stord Etne *Minus Hatlestrand og Ølve ** Pluss Hatlestrand og Ølve Sveio km Kartgrunnlag : Kartverket (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)

95 Geografisk driftsenhet: Nordfjord Selje Vågsøy Tjenesteenheter Sogn og Fjordane : Eid Hornindal Nordfjord Bremanger Stryn Sunnfjord Sogn Nordhordland Tjenestested: Sunnfjord Flora Flora 1401 Florø Askvoll 1428 Naustdal Førde Gloppen Jølster Luster Sogn Solund Fjaler Fjaler 1429 Hyllestad Gaular Høyanger Balestrand Sogndal Leikanger Årdal? 1416 Gulen 1411 Vik Lærdal? Aurland km Kartgrunnlag : Kartverket (Creative Commons Attribution ShareAlike 3.0)

96 Risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS-vurdering) av foreslåtte nedlagte tjenestesteder i Vest politidistrikt En ROS-vurdering av de mest sårbare tjenestestedene: ROS-vurderingen har målsettingen med reformen og kravene til tjenestesteder som ramme. Den har de mest sårbare tjenestestedene for å nå målsettingen og kravene som objekt. Farer som kan oppstå, sannsynligheter for at de oppstår og konsekvensen de gir er vurdert for å finne tiltak som gir et bedre polititilbud til befolkningen i de mest sårbare områdene enn de får i dag. Målet er også at polititjenestene leveres mer kostnadseffektivt i tiden framover. ROS-vurderingen undersøker hvordan tjenestestedene fungerer i dag, om bemanningen på tjenestestedene påvirker responstid og responskvalitet og dermed også liv og helse i lokalmiljøene. Videre beskriver vi risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak som kan fremme polititjenestene i de minste lokalmiljøene i tråd med målene for reformen selv om tjenestestedene avvikles. Målsettingen med reformen er at politiet skal være: 1. Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling 2. Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet 3. Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap 4. Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringer 5. Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap 6. Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi Målsettingen skal sikres gjennom å etablere tjenestesteder som har kapasitet og kompetanse til å: 1. Motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gir publikum veiledning om politiets tjenestetilbud 2. Bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet 3. Ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst en dag i uken 4. Lokaliseres slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested Beskrivelse av potensiell fare: 21 tjenestesteder har kort åpningstid og/eller lav bemanning. De er ikke dimensjonert slik at de når målene med reformen, eller kravene til tjenestesteder. De er ytterligere sårbare ved fravær som kurs, utdanning, ferieavvikling, permisjoner og sykdom. I Sogn og Fjordane er dette Selje, Bremanger, Jølster, Balestrand, Hyllestad, Askvoll, Gaular, Aurland, Luster, Lærdal og Årdal. I Hordaland er dette Gulen, Solund og Masfjorden, Austrheim, Osterøy, Vaksdal, Samnanger, Ullensvang/Eidfjord, Ulvik og Jondal.

97 Årsakene til at faren oppstår: Årsakene til at tjenestestedene er for sårbare er: 1. Det er ikke tilstrekkelig brukergrunnlag og arbeidsmengde til å bemanne tjenestestedene høyere. I konkurranse med områder med større brukergrunnlag og arbeidsmengde har de minste tjenestestedene nådd et kapasitetsnivå som ikke er forsvarlig lenger, etter de standarder som reformen setter 2. Befolkningen flytter til de største lokalsentrene. Politiutfordringene øker der og avtar i de befolkningsfattige områdene. Politiet, som er satt til å prioritere mellom sine oppgaver, må organisere seg for å håndtere nye bosettingsmønstre 3. Liten arbeidsmengde gir ikke de ansatte mengdetrening i å håndtere alvorlig kriminalitet og det er krevende å bygge tilstrekkelig kompetanse. Enkelte steder arbeider de som bemanner de små kontorene også på større steder og opparbeider seg kompetanse der. Andre steder er det ikke slik. 4. Ytterligere og strengere krav til avbyråkratisering og effektivisering forsvarer ikke å styrke bemanningen slik at hvert av tjenestestedene settes i stand til å nå målene med reformen og kravene til tjenestesteder 5. Politiske føringer om- og langt strengere prioritering av de få alvorligste sakene, en styrket vakt- og beredskapstjeneste, mer profesjonalisert, målrettet og kunnskapsbasert politiarbeid krever sterkere og mer sentralisert styring og kontroll. Dette krever færre ledere, økt spesialisering og utvikling av en organisasjon som stadig må endre seg og tilpasse seg nye krav

98 Datagrunnlag, kilder og eventuelle usikkerhetsfaktorer knyttet til dagens situasjon på de sårbare tjenestestedene: Dataene beskriver dagens åpningstider, kapasiteter, bruker- og arbeidsgrunnlag og kjøreavstand 1 og kjøretid til nærmeste alternative tjenestested. Selje lensmannskontor: Kommune: Selje Flateinnhold: 226 km 2 Innbyggere: 2774 Bemanning: 2 politi og 0,5 politisivil Åpningstid: mandag, tirsdag, torsdag kl Kontorareal: 111m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Vågsøy Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 45,7 km via Rv618 Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 48 minutter Spesielle forhold: Kystkommune mot Stadthavet 1 Google maps er brukt som oppslagsverk. Enkelte tjenesteder er ikke lagt inn i søkeresultatet, og nærmeste tettsted er brukt som utgangspunkt. Avstandene kan avvike noe. Kjøreavstand likeså.

99 Bremanger lensmannskontor: Kommune: Bremanger Flateinnhold: 833 km 2 Innbyggere: 3846 Bemanning: 3 politi og 0,83 politisivil Åpningstid: når politiet møter, ellers kontakt på telefon Kontorareal: 245 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Florø Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 57,2 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 54 minutter Spesielle forhold: Industri med Elkem i Svelgen som største aktør. Havneområde. Avhengighet til Magnhildskartunnelen. Fare for isolasjon ved ekstremvær og stengt tunnel Jølster lensmannskontor: Kommune: Jølster Flateinnhold: 670 km 2 Innbyggere: 3020 Bemanning: 2 politi og 0,8 politisivil Åpningstid: Mandag til fredag fra kl Kontorareal: 153 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Førde Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 42,7 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 41 minutter Spesielle forhold: Knutepunkt for E39 Askvoll lensmannskontor: Kommune: Askvoll Flateinnhold: 1588 km 2 Innbyggere: 3023 Bemanning: 2,3 politi og 0,86 politisivil Åpningstid: Mandag til fredag fra kl Kontorareal: 218 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Fjaler Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 22 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 20 minutter Spesielle forhold:

100 Hyllestad lensmannskontor: Kommune: Hyllestad Flateinnhold: 384 km 2 Innbyggere: 1395 Bemanning: 2 politi og 1 politisivil Åpningstid: Mandag til fredag fra kl Kontorareal: 181 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 6 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Fjaler Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 40 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 40 minutter Spesielle forhold: Gaular lensmannskontor: Kommune: Gaular Flateinnhold: 588 km 2 Innbyggere: 2942 Bemanning: 2,3 politi og 0,7 politisivil Åpningstid: Mandag til fredag fra kl Kontorareal: 195 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Førde Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 25 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 20 minutter Spesielle forhold: Askvoll, Fjaler, Gaular og Hyllestad omtales samlet. 1/3 lensmann betyr samme lensmann for kontorene Askvoll, Fjaler og Gaular. Balestrand lensmannskontor: Kommune: Balestrand Flateinnhold: 535 km 2 Innbyggere: 1294 Bemanning: 1,5 politi og 0,8 politisivil (delt med Høyanger) Åpningstid: Tirsdag og torsdag fra kl Kontorareal: 159 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Høyanger Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 47 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 40 minutter Spesielle forhold:

101 Luster lensmannskontor: Kommune: Luster Flateinnhold: 2700 km 2 Innbyggere: 5093 Bemanning: 4 politi og 0,5 politisivil Åpningstid: Mandag til fredag fra kl Kontorareal: 286 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Sogndal Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 29,4 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 29 minutter Spesielle forhold: Den største tjenesteenheten i distriktet. Krevende geografi med rasutsatte strekninger og fjell. Dekker bygdesamfunn Solvorn, Hafslo, Veitastrond, Gaupne, Luster, Skjolden, Fortun. Dekker Nasjonalpark/Jostedalsbreen/Jotunheimen, cruiseanløp Skjolden (15 anløp 2016 i perioden april aug). Aurland lensmannskontor: Kommune: Aurland Flateinnhold: 1467 km 2 Innbyggere: 1764 Bemanning: 3 politi og 1 politisivil Åpningstid: Mandag til fredag fra kl Kontorareal: 230 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Lærdal/Årdal Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: Lærdal: 33 km, Årdal: 64,9 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: Lærdal: 31 minutter, Årdal: 57 minutter Spesielle forhold: Aurland har det 3. største antallet cruiseanløp i Norge, 163 anløp i Cruiseanløp Flåm og Flåmsbanen (1.1 mill. reisende april - oktober). Stor økning i sommertrafikken på E16 gjennom Aurland.

102 Årdal lensmannskontor: Kommune: Årdal Flateinnhold: 976 km 2 Innbyggere: 5359 Bemanning: 6 politi og 1 politisivil Åpningstid: Tirsdag og torsdag fra kl Kontorareal: 394 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Lærdal Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 31,7 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 30 minutter Spesielle forhold: Årdal har det største innbyggertallet i denne vaktregion, Årdal 5391, Lærdal 2146, og Aurland Industrisamfunn, Hydro i Øvre Årdal, Hydro Årdalstangen, Schengenhavn med over 300 anløp i året, og statlig mottak med 150 asylsøkere Lærdal lensmannskontor: Kommune: Lærdal Flateinnhold: 1342 km 2 Innbyggere: 2172 Bemanning: 3 politi og 0,9 politisivil Åpningstid: Mandag til fredag fra kl Kontorareal: 200 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd oppsigelse Alternativt tjenestested: Årdal Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 31,7 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 30 minutter Spesielle forhold: Plassert midt i aksen Aurland Lærdal - Årdal

103 Solund, Gulen og Masfjorden Kommune: Solund Flateinnhold: Innbyggere: 785 Bemanning: 7 politi og 1,8 politisivil (delt med Gulen og Masfjorden) Åpningstid: Mandag kl Kontorareal: 66,5 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: Alternativt tjenestested: Masfjorden Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 75,9 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 2 timer og 3 (inkludert fergestrekningen Krakhella Rutledal og at fergeruten treffer) Spesielle forhold: Øysamfunn og avhengig av ferge. Organisert i driftsenhet med Gulen og Masfjorden i dag Kommune: Gulen Flateinnhold: Innbyggere: 2370 Bemanning: 7 politi og 1,8 politisivil (delt med Solund og Masfjorden) Åpningstid: Tirsdag og torsdag fra kl Kontorareal: 157 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: Alternativt tjenestested: Masfjorden Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 44,6 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 48 minutter Spesielle forhold: Organisert i driftsenhet med Solund og Masfjorden i dag Kommune: Masfjorden Flateinnhold: Innbyggere: 1701 Bemanning: 7 politi og 1,8 politisivil (delt med Gulen og Solund) Åpningstid: Onsdag fra kl Kontorareal: 300 m 2 Husleie pr år: kr ,- Husleiekontrakt utløper: Alternativt tjenestested: Knarvik Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 56 km (med ferge), 112 km (uten ferge) Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 59 minutter (med ferge), 1 time og 46 minutter (uten ferge) Spesielle forhold: Ligger tettest på E39 som er den største kriminalitetsdriveren i vaktområdet. Organisert i driftsenhet med Solund og Gulen i dag

104 Austrheim og Fedje lensmannskontor Kommune: Austrheim og Fedje Flateinnhold: Innbyggere: 2858 (Austrheim) og 576 (Fedje) Bemanning: 0/1 politiansatt, 1 politisivil Åpningstid: Mandag, tirsdag, torsdag og fredag (sommerstengt). Sjelden politi på stedet. Fra kl Kontorareal: 147 m 2 Husleie pr år: kr strøm Husleiekontrakt utløper: 12 mnd Alternativt tjenestested: Knarvik Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 41,6 Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 51 minutter Spesielle forhold: Organisert under Nordhordland driftsenhet i dag Osterøy lensmannskontor Kommune: Osterøy Flateinnhold: Innbyggere: 7957 Bemanning: 1 politiansatt (ikke IP4) og 1,8 politisivile Åpningstid: Mandag til torsdag fra kl til kl Kontorareal: 320 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 6 mnd Alternativt tjenestested: Åsane/Dale Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: Åsane: 33 og Dale 45,6 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: Åsane: 31 minutter og Dale: 41 minutter Spesielle forhold: Organisert under Bergen nord driftsenhet i dag Vaksdal lensmannskontor Kommune: Vaksdal Flateinnhold: Innbyggere: 4125 Bemanning: 1 politiansatt og 1 politisvil (sommerstengt og stengt enkelte torsdager i året) Åpningstid: Onsdag fra kl til Kontorareal: 102 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd Alternativt tjenestested: Voss Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 42,6 Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 39 minutter Spesielle forhold: Organisert under Voss driftsenhet i dag

105 Ulvik lensmannskontor Kommune: Ulvik Flateinnhold: Innbyggere: 1116 Bemanning: 1 politiansatt (sommerstengt og stengt enkelte tirsdager i løpet av året) Åpningstid: Tirsdag fra kl til Kontorareal: 22 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: Alternativt tjenestested: Voss Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 40,3 Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 49 minutter Spesielle forhold: Organisert under Voss driftsenhet i dag Samnanger lensmannskontor Kommune: Samnanger Flateinnhold: Innbyggere: 2443 Bemanning: 1 politiansatt og 1 politisivil. Når vedkommende har dagvakt etter arbeidsplanen, bemannes kontoret med ytterligere en politiutdannet. Vedkommende har da med seg student. Åpningstid: Onsdag og fredag fra kl til kl Kontorareal: 118 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: Alternativt tjenestested: Kvam Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 32,8 km (Dale: 36,8 km) Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 34 minutter (Dale: 36 minutter) Spesielle forhold: Organisert under Kvam driftsenhet i dag

106 Ullensvang og Eidfjord lensmannskontor Kommune: Ullensvang og Eidfjord Flateinnhold: Innbyggere: Ullensvang: 3401, Eidfjord: 925 Bemanning: 1 politiansatt Åpningstid: Ullensvang: onsdag , Eidfjord: onsdag til Kontorareal: 33 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 6 mnd Alternativt tjenestested: Odda eventuelt Voss Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: Odda: 40,9 km, Voss: 49,3 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: Odda: 47, Voss: 48 Spesielle forhold: Organisert under Hardanger driftsenhet i Odda. Ressurser fra Voss brukes ved akutte tilfeller i Eidfjord etter at Hardangerbroen åpnet. Politiet disponerer ikke egne lokaler i Eidfjord og Eidfjord er ikke tatt med i kjøreavstanden, areal eller husleien. Jondal lensmannskontor Kommune: Jondal Flateinnhold: Innbyggere: 1104 Bemanning: 1 politisivilt ansatt (sporadisk 1 politiansatt) Åpningstid: Tirsdag og torsdag fra kl til Kontorareal: 86,6 m 2 Husleie pr år: kr Husleiekontrakt utløper: 12 mnd Alternativt tjenestested: Odda Kjøreavstand fra tjenestestedet til alternativt tjenestested: 39,3 km Normal kjøretid til alternativt tjenestested: 42 minutter Spesielle forhold: Organisert under Hardanger driftsenhet i Odda i dag.

107 Beskrivelse av antatt sannsynlighet for at farene oppstår: Sannsynligheten for at farene oppstår er like for alle tjenestestedene. De beskrives derfor samlet. Åpningstidene er begrenset først og fremst på pga. lite og stadig fallende bruker- og arbeidsgrunnlag. Politikapasiteten som leveres, blir svært sårbar. På de minste stedene lengst fra de sentrale områdene er det problemer med rekruttering, kompetanseutvikling og læring. Å utvikle ett politi, med de kvaliteter som målene beskriver, vil ikke være mulig verken nå eller i framtiden. Det er fullt mulig å sende de ansatte på studier og kurs og dermed gi dem formalkunnskap i ulike politidisipliner. Utfordringen på de minste stedene er å videreutvikle kunnskapen til kompetanse som i tillegg til kunnskap også består av ferdigheter, evner og holdninger som best utvikles gjennom mengdetrening sammen med et tilstrekkelig antall kollegaer med ulik tjenesteerfaring. Vakt- og beredskap ivaretas i dag med andre systemer enn tjenestestedenes åpningstider. Hvis hendelsene skjer i tjenestedenes åpningstider kan de ansatte utgjøre en forskjell på responstiden og responskvaliteten. Enkelte kontorer har svært kort åpningstid. I Sogn og Fjordane er åpningstiden gjennomgående lenger. Mange av dem som jobber på de sårbare tjenestedene deltar i vakt og beredskapstjenesten. Det er spesielt en risiko for at lokalkunnskapen forsvinner hvis politiansatte flytter pga at tjenestestedet avvikles. I politidistriktet er det innbyggere. Dette innebærer at innbyggere kan ha mer enn 45 minutters kjøretid til nærmeste polititjenestested. Samlet i de foreslått nedlagte tjenestestedene bor det rundt personer. Ikke alle disse vil få mer enn 45 minutters kjøretid om tjenestedene legges ned, eller slås sammen. Beskrivelse av mulig konsekvens ved nedleggelse av ovennevnte tjenestesteder: Konsekvensen er lik for alle tjenestestedene. De beskrives derfor samlet. Det er lange kjøreavstander mellom noen av tjenestestedene. Men den tjenesten som tilbys nå er svært begrenset, sårbar og lite knyttet til responstid. I Hordaland er de sårbare kontorene ofte bemannet kun med politisivile og/eller politiansatte uten IP4 kompetanse. I Sogn og Fjordane tilbys polititjenester innenfor flere kategorier. Det er kun hvis hendelser skjer i den begrensede kontortiden at responstiden i noen grad kan bli påvirket i positiv retning, eller om betjenter bor i regionen og har beredskapsvakt. Vedkommende vil om hun/han kalles ut, være på stedet lenge før rullende patruljer kommer fra andre steder. Responskvaliteten er tilsvarende sårbar hvis vedkommende rykker ut alene. Politiets befolkningsundersøkelser viser at befolkningen først og fremst er opptatt av at kompetent politi er tilgjengelig når det trengs. Dette er først og fremst ved akutte hendelser. Få politiansatte som er spredt utover flere tjenestesteder, er en sårbar ressurs. Det er krevende å opprettholde og utvikle et fagmiljø med spisset kompetanse innen etterforskning og politioperative disipliner på slike steder. Årsaken er dels at det er få kolleger å forholde seg til og å lære fra, og dels at arbeidsmengden er relativt liten og at de ansatte ikke får tilstrekkelig mengdetrening på de mest krevende oppdragene. Responstiden påvirkes ikke av at politiet betaler for bygninger på ulike steder når bygningene stor tomme mesteparten av tiden, eller er sårbart bemannet.

108 Responskvaliteten svekkes når det ikke er mulig å rekruttere og beholde ansatte. Da blir det ikke mulig å utvikle et fagmiljø. Et fagmiljø innebærer et tilstrekkelig antall kolleger med ulik erfaringer, kompetanse og perspektiver på oppgaveløsningen og som reflekterer sammen både før, under og etter at krevende oppdrag er utført. Enheter som består av ansatte som over tid har hatt få kolleger å forholde seg til kan ikke skape slike fagmiljø. De utvikler fort de samme erfaringene, den samme kompetansen og perspektivet på oppgaveløsningen. Oppgavene blir løst gjennom repetisjon av det man allerede gjør, og læringen og kompetanseutviklingen stopper opp. De svært få krevende oppgavene blir forsøkt løst på samme måte som dagligdagse hendelser og er noe som hemmer kvaliteten. Spissede fagmiljø er konsentrert om spesielle og avgrensede politioppgaver og utvikler spisskompetanse etter de samme prinsippene som andre fagmiljø. Poenget er at miljøet ikke kan være for lite, hvis det skal kalles et fagmiljø. På den andre siden er det en styrke for et lokalsamfunn å ha et bredt spekter offentlige tjenester. Noe som gjør lokalmiljøene mer attraktive å bosette seg i. Ikke bare for tilbudets egenverdi, men også fordi det sikrer lokale arbeidsplasser og inntekter. Politiet leverer en spesiell offentlig tjeneste fordi målet er å skape trygghet gjennom redusert kriminalitet og redusert plagsom atferd. Tradisjonelt har trygghet vært en subjektiv oppfatning som ikke bare påvirkes av hva politiet gjør, men også av hva politiet representerer som symbol. Det å ha et politikontor, eller en politiansatt i lokalsamfunnet representerer slike symboler. Noe som kan gi trygghet og danne rammer rundt den uformelle sosiale kontrollen som både skaper forventninger om hva som er riktig oppførsel, redusert kriminalitet, redusert plagsom atferd og som gir trygghet. Likevel må disse hensynene balanseres mot de øvrige målene med reformen og avbyråkratiserings- og effektiviseringskravene. Kravene til hva og hvordan politiet utfører sine oppgaver knyttes i samtiden nærmere til omdømme- og tillitsbegrepet, enn den symbolske dimensjonen. Nå måles politiets omdømme og tillit på hva politiet gjør og oppnår, og mindre på hva det skal være og hva det skal representere. Samtiden gir på den måten føringer på hvordan politiet må organisere seg. Responstiden og responskvaliteten er i dag ikke tilfredsstillende. Dette gjelder spesielt i områdene som ligger utenfor kravet om 45 min. kjøretid til nærmeste tjenestested. Her vil ofte brannetaten ha kortest responstid til ulykker og hendelser. Dette har sammenheng med hvordan brannetaten er organisert. I de folkefattige områdene er de brannansatte deltidsansatte. Rekruttering og tjenesteordninger kan optimaliseres for rask respons. Politiet kan ikke organisere seg på denne måten fordi det stilles andre krav til opplæring, kompetanseutvikling, tjenesteordninger og ansettelsesforhold. Politiet har et bredere samfunnsoppdrag og kan ikke optimalisere tjenesten utelukkende basert på krav til hurtig respons i alle deler av distriktet. At politiansatte med reservetjeneste bor i spredtbygde områder, kan gi bedre responstid for politiet i noen tilfeller. I et HMS perspektiv er det betenkelig at politiansatte på beredskapsvakt rykker ut alene til et åsted. I 2016 kan heller ikke politiet basere sin organisering på at politiansatte rykker ut på fritiden fordi de bor nær et åsted i spredtbygde områder. Legges tjenestestedene ned er det sannsynlig at politiansatte flytter ut fra de folkefattige områdene. Dermed mister politiet den detaljerte lokalkunnskapen som kan bidra til å løse oppdrag på en smidig måte. Noe som innebærer at lokalkjent politi kan spille på sin kjennskap til innbyggerne og roe ned eskalerende situasjoner på en effektiv måte. Og at de bruker mindre makt av samme grunn. Ikke minst at de kan løse kriminalsaker fordi de kjenner modus og operasjonsområder til ulike lovbrytere.

109 Denne typen lokalkunnskap utvikles ved at politiansatte har en rolle i lokalmiljøet både på jobb og på fritid, forebyggende, idrettslag, folk tar kontakt med de som de kjenner etc.. At befolkningen flytter fra disse områdene er likevel en samfunnstrend. Det er langt svakere befolkningsvekst i alle disse områdene enn i regionsentrene. At politiet skal være til stede og nær der folk bor må ses i et risiko- og vesentlighetsperspektiv. Dette innebærer at politiet må være til stede med rett kompetanse og kapasitet der og når befolkningen har behov for det. Dette skjer regelmessig oftere i disse regionsentrene. Politiets tilgjengelighet og nærhet til de minste lokalmiljøene er ikke forankret i politilokaler som står tomme store deler av uken. Det finnes konsekvensreduserende tiltak som ivaretar både kravet til tilgjengelighet og nærhet på bedre måter, og samtidig bedre ivaretar de øvrige målene med reformen. Sannsynlighetsreduserende tiltak for at farene oppstår: Det anbefales at tjenestestedene legges ned og/ eller slås sammen, og knyttes til enheter med større brukergrunnlag, bedre bemanning og større forutsetninger for å nå målene med reformen og kravene til tjenestesteder.

110 Tiltak for å redusere konsekvensen hvis farene slår til. Skal politiet lykkes å gi de folkefattige områdene en bedre polititjeneste enn i dag, er det en absolutt forutsetning å lykkes med de konsekvensreduserende tiltakene. Risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak knyttet til kommuner som mister tjenestested: En forutsetning at tilgjengelighet og nærhet ikke bare er knyttet til lokasjon Flere små tjenestesteder i dag, vurderes til å være for sårbare og ikke i stand til å levere tilstrekkelig politikraft og service ut til innbyggerne. Man skal oppnå dette på en bedre og mer effektiv måte ved å organisere tjenestestedene mere robust og bærekraftig. Dette skal kunne tilby et mer mobilt politi som kan være der folk bor i mye større grad. Tilbud, tilgjengelighet, responstid, og synlighet skal styrkes på denne måten. Mobile enheter som kan opprette lokasjoner der det trengs (teknologi) Stor mulighet for å kunne etablere et kontaktpunkt til gitte tider gjennom uken, f.eks i kommunetorget. Dette til tross for at tjenesteperson er organisatorisk plassert i en annen kommune "Politiarbeid på stedet" som sikrer raskere og bedre dokumentasjon (metode) Arbeidsmetodikk med bedre teknologi og organisering, som gir vesentlig bedre effekt og kvalitet på politiarbeidet. Skal bidra positivt for impliserte parter ved å få gjort mest mulig på stedet for hendelsen, samt innen kortest mulig tid.. Politikontakt (bedre kontakt med kommunene) Daglig kontaktledd mot kommunene. Sikrer best mulig dialog og kontakt mellom politi og kommune. Politirådet profesjonaliseres (gjensidige krav og forpliktelser mellom politi og kommune) Formaliseres og gjennomføres for å sikre et strategisk tverretatlig samarbeid. Gis myndighet til å beslutte. Politiets nettsider bygges ut for å lette tilgjengeligheten for politiet Bedre IKT-løsninger og muligheter for å styrke mulighetene for samhandling og kommunikasjon mellom politiet, innbyggerne, kommune og andre samarbeidsparter. Politiet og kommunene utvikler og styrker samarbeid innen beredskap Dette er et godt utviklet samarbeid også pr. i dag. Meget viktig å sikre godt samarbeide innenfor området. Dette gjelder særlig planlegging, planverk/ objektplaner, øvelser, organisering vedr. kriseberedskap osv. Herunder også samarbeid vedr. ROS-analyser av egen kommune og politidistrikt (Geografisk driftsenhetsområde)

111 Konklusjon og anbefalinger Ut fra denne ROS-vurderingen og under forutsetning av at de risiko- og sårbarhetsreduserende tiltakene som er beskrevet over, iverksettes med støtte fra den tjenesteenheten og geografiske driftsenheten tjenestestedet organiseres under, foreslår vi følgende: 1) Tjenestedet Selje avvikles. Området ivaretas fra Vågsøy. Vaktsamarbeid reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 2) Tjenestestedet i Bremanger avvikles. Området ivaretas fra Florø. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 3) Tjenestestedet i Jølster avvikles. Området ivaretas fra Førde. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 4) Tjenestestedet i Askvoll avvikles. Området ivaretas fra Fjaler. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 5) Tjenestestedet i Hyllestad avvikles. Området ivaretas fra Fjaler. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 6) Tjenestestedet i Gaular avvikles. Området ivaretas fra Førde. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 7) Tjenestestedet i Balestrand avvikles. Området ivaretas fra Høyanger. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 8) Tjenestestedet i Luster avvikles. Området ivaretas fra Sogndal og Leikanger. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene 9) Tjenestestedet i Aurland avvikles. Området ivaretas fra Lærdal eller Årdal. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 10) Tjenestestedene i Lærdal og Årdal må utredes nærmere. Ett av kontorene avvikles. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 11) Tjenestestedene i Gulen og på Solund avvikles. Det etableres ett tjenestested i Hosteland i Masfjorden. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 12) Tjenestestedene på Osterøy og Vaksdal må utredes nærmere. Ett av stedene avvikles. Området ivaretas fra Voss. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 13) Tjenestestedet i Austrheim og Fedje avvikles. Området ivaretas fra Nordhordland. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 14) Tjenestestedet i Samnanger avvikles. Området ivaretas fra Kvam. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 15) Tjenestestedet i Ullensvang avvikles. Området ivaretas fra Hardanger. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 16) Tjenestestedet i Ulvik avvikles. Området ivaretas fra Voss. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. 17) Tjenestestedet i Jondal avvikles. Området ivaretas fra Hardanger. Vaktsamarbeidet reguleres av ny driftsenhetsleder og kommunene. Merknad [HS1]: Hvorfor ikke enhetsleder? Vurderingen foretatt av / dato: Prosjekt nye politidistriktet, Arbeidsgruppe Geografiske driftsenhetsleder Beslutning foretatt av: Oddbjørn Dyrdal, leder. Askøy,

112 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 65 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Nærpolitireforma - uttale frå Luster kommune Arkivsak: 16 / 3860 Behandling: Arne Johannessen, regionlensmann, gjekk frå som ugild i saka. Framlegg frå H, Frp og Krf.: «Luster kommune er oppteken av at tryggleik og beredskap skal sikrast for alle våre innbygjarar, også dei som bur og besøker utkantane i kommunen vår. Politiet må sikre at dei når også utkantane i Luster innan fastsette krav for responstid. Det er ynskjel eg å få etablert eit lokale i Gaupne der politiet kan komme å gjere avhøyr i saker. Luster kommune meiner at det bør vere 3 geografiske driftseiningar i Sogn og Fjordane. Sogn bør ha sitt kontor i Sogndal, og inngå i Vest politidistrikt som eigen geografisk driftseining.» Ordførar si tilråding vart vedteken med 21 mot 4 røyster (Frp, Krf og H) Vedtak: Luster kommune er sterkt kritiske til ei ytterlegare sentralisering av viktige offentlege tenester. Luster kommune er oppteken av at politireforma frå Stortinget si side er ei nærpolitireform som skal sikra tilgjengeleg og synleg politi, kort responstid, god førebygging og polititilsette som arbeider og bur i folk sitt nærmiljø. Politireforma må ikkje gå inn i ei rekkje av reformer som «flyttar» allereie knappe resursar inn mot sentrale strøk. Føresetnadene frå Stortinget om eit sterkare nærpoliti må fylgjast opp. Lensmannskontora våre er viktige i høve: førebyggjande og haldningsskapande arbeid, nok o ein ser att på låge tal innan kriminalitet, vold og narkotika, tryggleiken og servicen til innbyggjarane våre og beredskap der lokalkunnskapen deira er svært viktig og ofte avgjerande. Luster kommune har eit klart ønske om å oppretthalda og styrkja dagens struktur. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

113 Derfor ynskjer kommunen primært at dagens tenestestad med lensmannskontor i Gaupne vert oppretthalden. Luster kommune vil vidare påpeike at dei økonomiske resursane til beredskap, vaktordning og generelt politiarbeid i Sogn i dag er la ng t ifrå tilfredsstillande. K ommun en og regionen er eit stort geografisk område med store avstandar. Dei geografiske omsyna i Sogn understrekar trongen for styrka økonomiske ressursar. Dette uavhengig av kva politimeistaren konkluderer med i høve nærpol itireforma. Luster kommune meiner at det bør vere 3 geografiske driftseiningar i Sogn og Fjordane, og at Sogn bør inngå i Vest politidistrikt som eigen geografisk driftseining. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

114 SAK SF RAM L E G G Sakshandsamar: Ivar Kvalen Arkiv: X30 &13 Arkivsaksnr.: 16 / 3860 Nærpolitireforma - uttale frå Luster kommune Ordførar si tilråding: Luster kommune er sterkt kritiske til ei ytterlegare sentralisering av viktige offentlege tenester. Luster kommune er oppteken av at politireforma frå Stortinget si side er ei nærpolitireform som skal sikra tilgjengeleg og synleg politi, kort responstid, god førebygging og polititilsette som arbeider og bur i folk sitt nærmiljø. Politireforma må ikkje gå inn i ei rekkje av reformer som «flyttar» allereie knappe resursar inn mot sentrale strøk. Føresetnadene frå Stortinget om eit sterkare nærpoliti må fylgjast opp. Lensmannskontora våre er viktige i høve: vold og narkotika, n til innbyggjarane våre og der lokalkunnskapen deira er svært viktig og ofte avgjerande. Luster kommune har eit klart ønske om å oppretthalda og styrkja dagens struktur. Derfor ynskjer kommunen primært at dagens tenestestad med lensmanns kontor i Gaupne vert oppretthalden. Luster kommune vil vidare påpeike at dei økonomiske resursane til beredskap, vaktordning og generelt politiarbeid i Sogn i dag er lang t ifrå tilfredsstillande. K ommun en og regionen er eit stort geografisk område med store avstandar. Dei geografiske omsyna i Sogn understrekar trongen for styrka økonomiske ressursar. Dette uavhengig av kva politimeistaren konkluderer med i høve nærpolitireforma. Luster kommune meiner at det bør vere 3 geografiske driftseiningar i Sog n og Fjordane, og at Sogn bør inngå i Vest politidistrikt som eigen geografisk driftseining.

115 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Høyringsdokumenta Uprenta vedlegg : Samandrag: Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Fakta: Kommunane i Hordaland og Sogn og Fjordane er invitert til høyring om politimeisteren sitt forslag til endring av tenestestad - og tenesteeiningsstruktur i Vest politidistrik t. Politimeisteren skal innhente synspunkt frå kommunane før tilråding sendast til Politidirektoratet for avgjerd. Mål for Nærpolitireforma ; - Eit politi som er meir tilgjengeleg og til stade med god lokal forankring og samhandling - Eit meir einsarta polit i som leverer like polititenester med betre kvalitet i heile landet - Eit politi med meir målretta innsats på førebygging, etterforsking og beredskap - Eit politi med betre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av erfaringar - Eit politi som sk apar betre resultat i ein kultur prega av openheit og tillit gjennom god leiing og aktivt medarbeidarskap - Eit politi som arbeider meir effektivt ved å ta i bruk betre metodar og ny teknologi Bakgrunn for endringar i politiet ; Gjørv - kommisjonen peikte p å mykje som ikkje fungerte godt nok i politiet. Politianalysen ( N OU 2013: 9 Eitt politi rusta til å møte framtida sine utfordringar, levert 19.juni 2013) bygde vidare på dette og framheva at økonomiske ressursar ikkje vart nytta effektivt. Desse utgreiingane leia vidare til Prop. 61 LS ( ) om endringar i politilova mv. (tryggleik i kvardagen nærpolitireforma) som var ei tilråding frå Justis og beredskaps - departementet 6. mars 2015, godkjend i statsråd same dag og Innst. 306 S ( ), som er innstillinga til Stortinget frå justiskomitéen. Hovuddelen av forliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre omhandlar nærpolitiet, lokal struktur med lokal forankring og kultur og leiing, der regjeringa får klare føringar for både prosessen og resultatet fleirtalet på Stortinget forventar a v nærpolitirerforma. I vedtaket vart Sogn og Fjordane, Sogn og Luster del av det nye Vest politidistrikt. I Vest politidistrikt har ei arbeidsgruppe få tt mandat om å utarbeida minst to forslag til organisering av tenestestader, tenesteiningar og geografiske driftseiningar. Politimeisteren har hatt eit fellesmøte med kommunane Kommunane har vore invitert inn i styringsgruppa som har hatt to møte r, og Arbeidsgruppa leverte sin rapport Rapporten blei behandla i styringsgruppa med kommunale representantar Ordføraren har delteke i dette arbeidet. Nokre definisjonar og sentrale fø r esetnader; Tenestetilbodet ved tenestestadene(dei lokale lensmannskontora,) Ta imot meldingar, søknader og andre førespurnader, samt gje publikum rettleiing om politiets tenestetilbod.

116 Bidra til eit kvalitativt løft for etterforskingsarbeidet Tenestestadane skal ha fleksible opningstide r som gjer det mogleg å få gjort tenester hos politiet utanfor kontortid minst ein dag i veka. Tenestestadane lokaliserast slik at minst 90 % av innbyggjarane i politidistriktet har maksimalt 45 minuttar køyretid til næraste tenestestad. Leiar av tenestest ad kan vere lensmann eller politistasjonssjef. Oppgåver som ligg til tenesteeiningane.(ev fleire tenestestadar) Levere ressursar til vakt - og patruljetenesta Ha publikumsekspedisjon Kriminalitetsførebyggande arbeid Etterforske det store fleirtal av straf fesaker Ha kontakt med samarbeidspartnarar Utføre sivil rettspleie - og forvaltningsoppgåver Leiar av tenesteeining kan vere lensmann eller politistasjonssjef. Tenesteeiningane Tenesteeiningane skal samla levere tilstrekkeleg ressursar til vakt - og patruljeteneste i sitt område. Tenesteeininga skal ha fokus på kriminalitetsførebyggande arbeid, slik det er omtalt for tenestestadene. Den skal også ha kontakt med samarbeidspartnarar, og sikre god dialog og samhandling med desse. Tenesteeininga skal sam la, ved tilhøyrande tenestestader, utføre sivil rettspleie - og forvaltningsoppgåver. Ein geografisk driftseining kan innehalde fleire tenesteeiningar(ev fleire tenesteeiningar.). Det er krav om at tenestestadene i tenesteeininga er lokalisert slik at 90% av innbyggjarane i politidistriktet kan nå sin næraste tenestestad innan 45 minuttar, viss ein køyrer langs veg eller veg i kombinasjon med ferje. Vaktsamarbeid vert til vanleg organisert i eit samarbeid mellom fleire tenestestadar i same eller andr e tenesteeiningar, og vanlegvis innan same geografiske driftseining. Det er mål om å endra arbeidsmetodikk som vil vere eit viktig bidrag til å flytte fleire polititenestepersonar ut av kontora og ut i operativ patrulje - og etterforskingsteneste. Polit imeisteren sitt forslag til inndeling av Vest politidistrikt i tenesteeiningar med tilhøyrande tenestestader Politimeisteren foreslår ein struktur på tenestestadane med 28 lensmannskontor og politistasjonar med publikumsekspedisjon. Dette er ein reduksjon på 18 tenestestader. Kontora som ikkje blir ført vidare hadde sterkt redusert opningstid og hadde ikkje kapasitet til å yte dei tenestene som skal kunne ytast frå ein slik stad. Dei 28 som blir attende skal organiserast i tenesteiningar som skal ha opnin gstid ut over vanlig kontortid minst 1 dag pr. veke ved minst eitt av kontora. I Sogn er det framlegg om tenesteining Sogn med 3 tenestestadar, Sogndal, Vik og Årdal/ Lærdal. I dette framlegget så vert Luster/Gaupne som tenestestad lagt ned. Når det gjel d geografisk driftseining så ligg det føre to forslag. I det eine forslaget er tenesteeininga Sogn eigen GDE. I det andre inngår tenesteeininga Sogn i GDE Nord som då vil få tre einingar i Sogn og Fjordane Det vert elles vist til høyringsbrevet for grunngjeving mv.

117 Vurdering: Når ein skal gi høyringsuttale så kan ein velja ulike tilnærmingar. Eit hovudpunkt er i kor stor grad ein skal ta omsyn til overordna vedtak og festa lit til føringar for reforma. Det er vanskeleg å sjå at ikkje reforma s lik den no vert rulla ut vil verka sentraliserande fort kan svekka tenestetilbodet i kommunen. og Dersom ein vektlegg serpreg for Luster kommune med svært stort geografisk område, store fjellområde, store avstandar i ein spreiddbygd kommune, omfattande r eiselivsaktivitet og i det mykje aktivitetsbasert reiseliv så er dette etter kommunen si vurdering vektige argument for å halde oppe lokal tenestestad med lensmannskontor i Gaupne. Reisetid og responstid til/frå tenestestad i Sogndal vil og i fleire tilfel le gå utover norm. Førebyggande arbeid, der å vere tilstades er sentralt, vil lett bli skadelidande nå r lensmannskontoret vert lagt ned. På den andre sida så ser me at så mykje ressursar vert bunde opp i vakt og beredskap og at tilgjengeligheit på eit såp ass lite kontor, som ev kontor i Gaupne vil kunne bli, vert dårleg. Utan s tyrka bemanning vert opningstid avgrensa, fagmiljøet vil vere relativt smalt og kapasitet slik at ein ved hendingar må ha assistanse for å yta fullverdige tenester. Når det gjeld ge ografisk driftseining (GDE) så vil det vere ein styrke at tenesteeininga Sogn vert eigen GDE. Då vil kommune og region sine utfordringar lettare kunne fremjast og regionen er representert v ed «politimeistaren sitt bord.» A nna løysing vil medføra ytterlegar e sentralisering. Uttale; Luster kommune er sterkt kritiske til ei ytterlegare sentralisering av viktige offentlege tenester. Luster kommune er oppteken av at politireforma frå Stortinget si side er ei nærpolitireform som skal sikra tilgjengeleg og synleg politi, kort responstid, god førebygging og polititilsette som arbeider og bur i folk sitt nærmiljø. Politireforma må ikkje gå inn i ei rekkje av reformer som «flyttar» allereie knappe resursar inn mot sentrale strø k. Føresetnadene frå Stortinget om eit sterkare nærpoliti må fylgjast opp. Lensmannskontora våre er viktige i høve: vold og narkotika, en til innbyggjarane våre og der lokalkunnskapen deira er svært viktig og ofte avgjerande. Luster kommune har eit klart ønske om å oppretthalda og styrkja dagens struktur. Derfor ynskjer kommunen primært at dagens tenestestad med lensmannskontor i Gaupne vert oppretthalden. Luster kommune vil vidare påpeike at dei økonomiske resursane til beredskap, vaktordning og generelt politiarbeid i Sogn i dag er lang t ifrå tilfredsstillande. K ommun en og regionen er eit stort geografisk om råde med store avstandar. Dei geografiske omsyna i Sogn understrekar trongen for styrka økonomiske ressursar. Dette uavhengig av kva politimeistaren konkluderer med i høve nærpolitireforma. Luster kommune meiner at det bør vere 3 geografiske driftseinin gar i Sogn og Fjordane, og at Sogn bør inngå i Vest politidistrikt som eigen geografisk driftseining.

118 Dato: Ivar Kvalen Ordførar Særutskrift m/kopi til: skal sendast:

119 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 65 / 16 Tittel: Saksprotokoll - Nærpolitireforma - uttale frå Luster kommune Arkivsak: 16 / 3860 Behandling: Arne Johannessen, regionlensmann, gjekk frå som ugild i saka. Framlegg frå H, Frp og Krf.: «Luster kommune er oppteken av at tryggleik og beredskap skal sikrast for alle våre innbygjarar, også dei som bur og besøker utkantane i kommunen vår. Politiet må sikre at dei når også utkantane i Luster innan fastsette krav for responstid. Det er ynskjel eg å få etablert eit lokale i Gaupne der politiet kan komme å gjere avhøyr i saker. Luster kommune meiner at det bør vere 3 geografiske driftseiningar i Sogn og Fjordane. Sogn bør ha sitt kontor i Sogndal, og inngå i Vest politidistrikt som eigen geografisk driftseining.» Ordførar si tilråding vart vedteken med 21 mot 4 røyster (Frp, Krf og H) Vedtak: Luster kommune er sterkt kritiske til ei ytterlegare sentralisering av viktige offentlege tenester. Luster kommune er oppteken av at politireforma frå Stortinget si side er ei nærpolitireform som skal sikra tilgjengeleg og synleg politi, kort responstid, god førebygging og polititilsette som arbeider og bur i folk sitt nærmiljø. Politireforma må ikkje gå inn i ei rekkje av reformer som «flyttar» allereie knappe resursar inn mot sentrale strøk. Føresetnadene frå Stortinget om eit sterkare nærpoliti må fylgjast opp. Lensmannskontora våre er viktige i høve: førebyggjande og haldningsskapande arbeid, nok o ein ser att på låge tal innan kriminalitet, vold og narkotika, tryggleiken og servicen til innbyggjarane våre og beredskap der lokalkunnskapen deira er svært viktig og ofte avgjerande. Luster kommune har eit klart ønske om å oppretthalda og styrkja dagens struktur. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

120 Derfor ynskjer kommunen primært at dagens tenestestad med lensmannskontor i Gaupne vert oppretthalden. Luster kommune vil vidare påpeike at dei økonomiske resursane til beredskap, vaktordning og generelt politiarbeid i Sogn i dag er la ng t ifrå tilfredsstillande. K ommun en og regionen er eit stort geografisk område med store avstandar. Dei geografiske omsyna i Sogn understrekar trongen for styrka økonomiske ressursar. Dette uavhengig av kva politimeistaren konkluderer med i høve nærpol itireforma. Luster kommune meiner at det bør vere 3 geografiske driftseiningar i Sogn og Fjordane, og at Sogn bør inngå i Vest politidistrikt som eigen geografisk driftseining. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

121 SAKSF RAM L E G G Sakshandsamar: Ivar Kvalen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 16 / 3884 Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Uttale frå Luster kommune Ordførar si tilråding: Luster kommune meiner primært at ein bør oppretthalde dagens fylkeskommunestruktur om lag som i dag og at Sogn og Fjordane representerer eit naturleg geografisk område for slik inndeling. Om Stortinget vedtek ei regionreform som grunnlaget for intensjonsarbeidet byggjer på så støttar Luster k ommune opp om intensjonsplanen om samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland fylker til ein felles V estlandsregion med verknad frå Luster kommune legg til grunn at Stortinget vedtek og gjennomfører dei premissane som er nedfelt i intensjonsavtalen pkt. 10. Luster kommune meiner det må vera eit absolutt krav at fylka i sin heilskap inngår i den nye regioneininga, at fylkesmannsembetet får ei regional inndeling som samsvarar med det nye folkevalde regionale nivået sin geografiske struktur og at fylkesmannsembetet skal ha ei desentralisert forvaltning lokalisert i dagens fylke med leiing plasse rt på Leikanger i Sogn og Fjordane.

122 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland - høyringsbrev 1: Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland ( ) 2: Regionreforma på Vestlandet utgreiing for etablering av Vestlandsregionen ( ) 3: Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordal and og Rogaland fylkesrådmannen si saksutgreiing til fylkestinget ( ) Uprenta vedlegg : Samandrag: Forhandlingsutvala i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland fylkeskommun ar er samde om ein intensjonsplan for ein Vestlandsregion Saka er no lagt ut på høyring der kommunane er høyringsinstan sar I saka gir Luster kommune uttale til saka. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Bakgrunn for saka/ Fakta : Regionreforma frå nabosamtalar til strukturvedtak. Med bakgrunn i Stortinget si handsaming av Meld. St. 14 ( ) «Kommunereforma nye oppgåver til større kommunar» vart fylkeskommunane inviterte til å vurdere om det er aktuelt å slå seg saman med nabofylke. Fylkeskommunane vart oppmoda om å starte nabosamtalane, og til å gjere vedtak om strukturendringar hausten Regjeringa la fram Meld. St. 22 ( ) «Nye folkevalde regionar rolle, struktur og oppgåver». Regjeringa tek her utgangspunkt i at det skal vere tre folkeval de nivå i Noreg. Meldinga understrekar behovet for ein heilskapleg forvaltnings s truktur for utvikling og vekst i heile landet, og ei sentral målsetjing er betre samordning mellom sektorar og forvaltningsnivå. Regionane bør omfamne større funksjonelle områd e som betre samsvarer med samfunnsutfordringane e it regionalt folkevalt nivå skal løyse. Stortinget handsama meldinga , og stadfesta at det er fleirtal på Stortinget for at det frå skal vere om lag 10 folkevalde regionar i Noreg. Inte nsjonsplanen som er framforhandla vil ev danne grunnlaget for vedtak om samanslåing. Vedtaka vert gjort i dei respektive fylkestinga etter at det er gjennomført ei offentleg høyring av planen hausten Fylkestinga søkjer så Stortinget om å bli slegne saman i ein ny folkevald region. Det skal leggjast fram ein samla proposisjon om nye oppgåver og ansvar til nye folkevalde regionar våren 2017, samtidig med framlegget til ny regionstruktur. Samanslåingar som vert vedtekne av Stortinget skal tre i kraft , og den politiske samansetjingar dei nye einingane vert avgjorde gjennom kommune - og fylkestingsvalet hausten Om innhaldet i intensjonsplanen for ein Vestlandsregion; Vestlandsregionen skal vere ein sterk, attraktiv og kompetent samfunnsutv iklar og tenesteytar under regional folkevald styring. I tillegg er det semje om seks hovudmål som grunnlag for Vestlandsregionen: 1. Sterkare demokrati gjennom ein ny folkevald region 2. Framtidsretta samfunnsutvikling på Vestlandet 3. Høg kvalitet i tene stene 4. Strategisk infrastrukturbygging

123 5. Kultur og identitetsbygging 6. Berekraftig forvaltning av samla ressursar. Intensjonsplanen legg fast ei rekkje sentrale punkt som handlar om førebuing, utforming og organisering av ein framtidig Vestlandsregion. Den politiske organiseringa inneber eit regionting (71 medl), eit regionutval og fire hovudutval: samferdsle, næring, opplæring og kultur og idrett. Regionutvalet og administrasjonssjefen vil ha ansvar for overordna strategisk samordning og styring av Vestlandsregionen. Dette omfattar eit overordna ansvar for regional planlegging, økonomisk planlegging, klima, miljø og folkehelse. Hovudutvalsstrukturen dannar utgangspunktet for administrativ organisering ( leiingsdeling). Hovudutval Administrativ leiing (geografisk plassering) Næring Rogaland Opplæring Rogaland Samferdsle Rogaland: Kollektivtransport Sogn og Fjordane: Veg Kultur Sogn og Fjordane Kultur Rogaland: Idrett Oppgåver innanfor dei sentrale fagområda framleis skal kunne utførast i alle dei tre f ylka. Tilsette skal kunne halde fram med å arbeide innanfor dei ulike sektorane sjølv om dei ikkje bur og arbeider der den administrative fagleiinga har hovudsete. Fellesnemnda får i oppgåve å fremje forslag til endeleg organisering. I denne vurderinga sk al også tannhelsetenesta og samtlege nye oppgåver til det regionale folkevalde nivået vurderast. Prinsipp for framtidig tenesteyting Vestlandsregionen skal vidareutvikle tenestetilbodet gjennom ein brukarnær og desentralisert struktur. Vestlandsregionen s kal yte best muleg tenester og service overfor innbyggarane på Vestlandet gjennom: - Ein skulestruktur med eit breitt og likeverdig til bod med fridom til å velje studieprogram - Eit effektivt, miljøvenleg og framtidstidsretta kollektivtransportsystem - Ein k valitativt god standard på vegnett og ferjesamband - Eit kulturtilbod med gode og tilgjengelege idrettsanlegg Samordning på tvers av sektorar skal vere eit prioritert og tydeleg kjenneteikn ved Vestlandsregionen si framtidige tenesteyting. Befolkningsutvikl inga legg premissar for regionen si disponering av økonomiske ressursar, og er med på å legge rammene for tenestetilbodet og regionalt ut viklingsarbeid. Det vil vere viktig å finne ein god balanse i bruken av ressursar retta mot storbyane og distrikta. Ko mmunestyret kjenner elles saka frå orientering gitt i kommunestyret sitt møte 22.09, media og vedlagde dokumentasjon. Vurdering: Regionreforma er ei stor og omfattande sak. Dei politiske partia på Stortinget har ulike syn på saka. Dette spenner frå dei s om kun vil gjere mindre endringar til dei partia som vil ta vekk det regionale folkevalde nivået. Stortingsfleirtalet har utforma eit kompromiss der ein skal behalde det regionale nivået, men føresetnaden er at det vert avgrensa til om lag 10 regionar og a t ein drøftar oppgåveportefølgjen nærare. Det at oppgåver ikkje er klargjorde, at dermed det ikkje er avklara at ein kan få flytta makt og mynde ut til regionane og at avstandar i ein ny Vestlandsregion vert svært store er motargument i reformarbeidet. Fleire vil og meine at reforma vil vere ei se ntraliseringsreform der også vår region står i fare for å mista arbeidsplassar og aktivitet.

124 Det kan verte omkamp om desse føresetnadane i tilknyting til Stortingsvalet 2017, men det er lite truleg at det ikkje vert endringar i det folkevalde regionale ni vået. Sogn og Fjordane, eit lite fylke i folketal, vil det då vere naturleg å sjå i samanheng med nabofylke. Ut frå denne føresetnaden ligg det føre ein intensjonsavtale som på ein god måte ivaretek fylket sine interesser. Det vert lagt vekt på å halde fyl ket samla i ein ny eining og det er prioritert å få til ei balansert fordeling av oppgåver og aktivitet. Premisset om at fylkesmannsembetet får ei regional inndeling som samsvarar med det folkevalde nivået og ei tung lokalisering i vårt område er og posit ivt. Både frå politiske parti og fylka kjem det ulike signal om kor vidt intensjonsavtalen står seg slik at det i avtalen er grunnlag for å søke om å få etablere den nye Vestlandsregionen slik den er skissert. Uttale: Luster kommune meiner primært at ein bør oppretthalde dagens fylkeskommunestruktur om lag som i dag og at Sogn og Fjordane representerer eit naturleg geografisk område for slik inndeling. Om Stortinget vedtek ei regionreform som grunnlaget for intensjonsarbeidet byggjer på så støttar Lus ter k ommune opp om intensjonsplanen om samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland fylker til ein felles V estlandsregion med verknad frå Luster kommune legg til grunn at Stortinget vedtek og gjennomfører dei premissane som er nedfelt i intensjonsavtalen pkt. 10. Luster kommune meiner det må vera eit absolutt krav at fylka i sin heilskap inngår i den nye regioneininga, at fylkesmannsembetet får ei regional inndeling som samsvarar med det nye folkevalde regionale nivået sin geografisk e struktur og at fylkesmannsembetet skal ha ei desentralisert forvaltning lokalisert i dagens fylke med leiing plassert på Leikanger i Sogn og Fjordane. Dato: Ivar Kvalen ordførar Særutskrift m/kopi til: skal sendast:

125 Side 1 av 2 Fylkesrådmannen Høyringsbrev Sakshandsamar: Ole I. Gjerald E-post: Ole.I.Gjerald@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 16/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland på offentleg høyring Vi legg «Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland» ut på ei brei, offentleg høyring i perioden 26. oktober til 23. november, jf. vedlegg 1. Bakteppet for arbeidet vårt med regionreforma, er at fleirtalet på Stortinget vil ha tre forvaltningsnivå i Noreg: kommune, region og stat. Fleirtalet meiner samstundes at tal fylkeskommunar skal reduserast frå dagens 19 til om lag 10 regionar. Sogn og Fjordane er det nest minste fylket i folketal, medan vi har det 8. største arealet av fylka. Fylkeskommunane fekk, i brev frå regjeringa 2. juli 2015, i oppdrag å gjennomføre «nabopraten» for å greie ut tenlege regionløysingar. For oss var samarbeidet med Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland - gjennom Vestlandsrådet - eit naturleg utgangspunkt for slike samtalar. Møre og Romsdal gav våren 2016 tilbakemelding om at dei ikkje ønskte å ta del i samtalar som eventuelt kunne gje grunnlag for ei slik regionløysing. Fylkeskommunane har frist til å kome med innspel til regionreforma i desember Reforma vil bli handsama i Stortinget i løpet av våren Fylkestinget sitt vedtak Bakgrunnen for høyringa er at fylkestinget 18. oktober 2016 gjorde slikt vedtak: 1. Fylkestinget legg intensjonsplanen for samanslåing av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ut på ei brei, offentleg høyring, der alle får høve til å sende høyringssvar, i perioden Sogn og Fjordane fylkeskommune legg til grunn at fylkestinga i Rogaland og Hordaland også legg intensjonsplanen ut på høyring i sine fylke. Dersom ikkje alle tre fylkestinga gjer vedtak om høyring, får fylkesutvalet fullmakt til å vurdere om Sogn og Fjordane fylkeskommune skal starte ein dialog med fylkeskommunar som ønskjer å vurdere moglege nye regionløysingar. 3. Fylkestinget legg til grunn at nynorsk vert administrasjonsspråk som ei naturleg følgje av omtalen av nynorsk som viktig identitetsbyggjar. 4. Fylkestinget tek sikte på å gjere vedtak i høve vidare arbeid med regionreforma i desember Ein vil då ta stilling til om det er aktuelt å sende ein felles søknad til Stortinget om samanslåing av Sogn og Fjordane med andre fylkeskommunar. I høve fylkestinget sin føresetnad i punkt 2, har no fylkestinga i Hordaland (5. oktober) og Rogaland (25. oktober) vedteke å leggje intensjonsplanen ut på offentleg høyring. Målet med høyringa Målet med høyringa er å få inn grunngjevne synspunkt, tydelege argument og konstruktive innspel til arbeidet med regionreforma. Vi ønskjer tilbakemelding frå kommunane, fylkesdekkande organisasjonar og andre. Intensjonsplanen bør belysast frå fleire sider og på ein grundig måte. Besøksadresse: Postadresse: E-post: post@sfj.no Fylkeshuset Askedalen 2 Heimeside: 6863 LEIKANGER Telefon: Bankgiro: Org.nr : NO MVA

126 Side 2 av 2 Reforma får særleg konsekvensar for samhandlinga mellom kommunane, regionnivået og staten. Ved handsaminga av stortingsmelding 22 ( ) «Nye folkevalde regionar rolle, struktur og oppgåver» 8. juni 2016 framheva Stortinget at kommunane bør engasjere seg i reformarbeidet. Kva ønskjer vi synspunkt på? Fylkeskommunen sitt utgangspunkt er at eit fleirtal på Stortinget, ved handsaminga av stortingsmelding 22, la til grunn at tal fylke skal reduserast frå 19 til om lag 10 regionar. Sogn og Fjordane fylkeskommune legg til grunn at fylket vårt ikkje skal delast, men eventuelt gå samla inn i ein ny og større region. Fylkeskommunen ber høyringsinstansane særleg om tilbakemelding på følgjande tema: Synspunkt på om Sogn og Fjordane bør vere med og søkje Stortinget om samanslåing av dei tre vestlandsfylka, slik den framforhandla intensjonsplanen legg opp til (jf. vedlegg 1). Synspunkt på ytterlegare krav og ønske som vi kan ta med oss i arbeidet med å utvikle ein eventuell vestlandsregion. Dette kan også vere supplement til «kravlista» som ligg i punkt 10 i nemnde intensjonsplan. Offentleg høyring Forvaltninga skal opplyse saker så godt som mogleg før endelege vedtak vert gjort. Fylkestinget legg intensjonsplanen ut på høyring for at innbyggjarar, organisasjonar, næringsliv og offentleg forvaltning skal få seie si meining i eit viktig spørsmål for samfunnsutvikling og tenestetilbod. Alle som ønskjer det kan uttale seg. Alle må halde fristen som er sett til 23.november Ein kan ikkje rekne med at for seint innkomne høyringsuttaler vil bli handsama. Høyringsfråsegner merka «Regionreforma på Vestlandet» kan sendast post@sfj.no. Fråsegnene er offentlege etter offentleglova og vert publiserte på nettsidene til Sogn og Fjordane fylkeskommune. Alle uttaler vil også inngå i fylkestinget sitt drøftingsgrunnlag ved endeleg handsaming av ein eventuell søknad til Stortinget om å etablere ein vestlandsregion. Med helsing Tore Eriksen Fylkesrådmann Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Vedlegg: 1. Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland ( ) 2. Regionreforma på Vestlandet utgreiing for etablering av Vestlandsregionen ( ) 3. Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland fylkesrådmannen si saksutgreiing til fylkestinget ( ) Høyringsinstansar: 1. Kommunane i Sogn og Fjordane 2. Regionale statsetatar 3. Fylkesdekkande organisasjonar 4. Alle andre som ønskjer å gje uttale

127 Side 1 av 9 Sogn og Fjordane fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune I N TEN SJON SPLAN FOR SAM AN SLÅI N G AV S OGN OG FJORDAN E, H ORDALAN D OG R OGALAN D INNHALD 1. Innleiing 2 2. Mål for samanslåing 2 3. Eit nytt regional t folkeval t nivå på Vestlandet Regionen sitt namn og merke 3.2 Representantar i regiontinget 3.3 Re gionen si valordning 3.4 Politisk styreform 3.5 Regionen sitt administrasjonssenter og politisk leiing 3.6 Regiontinget sine samlingar og utvala sine møte 4. L eiing, organisering, arbeidsdeling 5 5. F ramtidig tenesteyting i Vestlandsregionen 6 6. T ilsette 6 7. Økonomi 7 8. Samanset t ing av fellesnemnd for overgangsperioden mot Val av nytt regionting Premisser for Vestlandsregionen

128 Side 2 av 9 1. INNLEIING Fylkeskommunane i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland vil slå saman dei tre fylka frå D agens tre fylkeskommunar vert då erstatt a av e i n ny region som dekk e r store deler av Vestlandet; Vestlandsregionen. I ntensjonsplanen dannar grunnlaget for vedtak om samanslåing. Ve dtak a vert gjort i dei respektive fylkestinga etter at det er gjennomført ei offentleg høyring av planen hausten Dei tre fylkestinga søkjer så Stortinget om å bli sl egne sam a n i ein ny folkevald region. Fylkestinga i Sog n og Fjordane, Hordaland og Rogaland set som vilkår for å etablere ein Vestlandsregion med til saman 1,1 mill. innbyggarar, at vi får overført ansvaret for fleire store samfunnsoppgåver, samt at vi får behalde dei viktigaste oppgåvene vi har i dag. 2. MÅL FOR SAMANS LÅING Overordna mål Vestlandsregionen skal vere ein sterk, attraktiv og kompetent samfunnsutviklar og tenesteytar under regional folkevald styring. Hovudmål 1 Sterkare demokrati gjennom ein ny folkevald region Vestlandsregionen skal ha større demokratisk påverknad regionalt og nasjonalt, og skal sikre fleire statlege ressursar, etableringar og prioriteringar på Vestlandet enn det fylkeskommunane kunne fått til kvar for seg. Delmål V iktige samfunnsoppgåver blir overført e frå statleg til regional t folkeval t nivå, og desse vert sett i samanheng med fylkeskommunane sine noverande oppgåve r og ansvarsområde. P oliti ske og administrative nettverk skal vidareutviklast og styrkast. Hovudmål 2 Framtidsretta samfunnsutvikling på Vestlandet Vestlandsregionen skal sikre og utvikle gode og vekstkraftige lokalsamfunn og ster ke byområde. Delmål I samarbeid me d kommunar og andre samfunnsaktørar skal Vestlandsregionen sikre busett ingsmønster, attraktivitet og eit allsidig næringsliv i heile regionen. Vestlandsregionen leier ein regional partnarskap som utviklar berekraftige og miljøvenlege by område som sentra for næringsliv, kultur og høgare utdanning. Verkemiddelapparatet for næringsutvikling og innovasjon skal i stør re grad bygge opp under dei regional e partna rskap an e sine satsingsområde. Vestlandsregionen skal medverke til å etablere ein god og tydeleg balanse mellom dei store byområda. Hovudmål 3 Høg k valitet i teneste ne Vestlandsregionen skal vidareutvikle og sikre høg kvalitet i dei regionale tenestene til innbyggjarane, organisasjonane og næringslivet på Vestlandet.

129 Side 3 av 9 Delmål Vestlandsregionen skal tilby brukarnære og gode tenester innanfor ein effektiv og desentralisert tenestestruktur. Hovudmål 4 Strategisk infrastruktur bygging Vestlandsregionen skal sikre ein framtidsretta infrastruktur på Vestlandet, med mål om betra samband internt i regionen og gode kommunikasjonar mot resten av landet og ut i Europa. Delmål Ve stlandsregionen skal gjennom ei kontinuerleg satsing på i nfrastruktur og kommunikasjonar nytte s ynergiar mellom vekstkraftige sentra og omlandet betre. Auka samhandling og utvida bu - og arbeidsmarknadsregionar skapar sjølvgenererande vekst - og utvikling. R ealisering av opprusta og ferjefri E39 vil vere ein viktig faktor for å utvikle Vestlandet som nasjonal vekstregion. Vestlandet er samla om at det er vesentleg med gode sambindingsvegar aust - vest, og at dei hovudkorridorane som vert valde dekker regionen s amla best muleg. Gjennom strategisk infrastrukturplanlegging skal vi i større grad få tilgang til, og nytte, tilgjengelege ressursar og all tilg jengeleg kompetanse i regionen. Eit sentralt element i satsinga er ein st erkare digital infrastruktur, noko som styrkar regionen sin attraktivitet for busetnad og næringsetableringar. Hovudmål 5 Kultur og i dentitetsbygging Vestlandsregionen skal bidra til å bygge ein sterkare felles kultur og identitet på tvers av dagens fylkesgrenser, utan at dette går ut over innbyggarane sin identitet til lokalsamfunna dei bur i. Vestlands - identiteten har lange historiske tradisjonar. Frå demokratisk samling og utvikling i mellomalderen til å vere ein landsdel med stor grad av internasjonalt samarbeid og handel i vår tid. Nynorsk har vore, og er, ein viktig felles identitetsbyggar. Lokale skilnader i kultur vil, og skal framleis vere, viktig og eit felles mål å ta vare på. Delmål Vestlandsregionen skal ut viklast som merkevare og symbol. Eit breitt og mangfaldig kulturtilbod skal sette Vestlandsregionen på kartet som ein sterk og inkluderande kulturformidlar. Hovudmål 6 Berekraftig f orvaltning av samla ressursar Vestlandsregionen skal, innanfor strukturane som vert valde, sikre ei betre forvaltning av dei samla ressursane på Vestlandet enn dagens fylkeskommunar gjer kvar for seg, der kompetansen og ressursane i heile regionen vert nytta. Delmål Naturgjevne føresetnader og menneskelege ressursar på Vestlandet skal nyttast på ein heilskapleg og berekraftig måte. Faglege og administrative ressursar i Vestlandsregionen skal nyttast gjennom ei desentralisert organisering og effektiv samhandling.

130 Side 4 av 9 3. EIT NYTT REGIONALT FOLKEVALT NIVÅ PÅ VESTLANDET 3.1 Vestlandsregionen sitt namn og merke Fylkesting a går inn for at den nye regionen s itt nam n blir Vestland sregionen. Fellesnemnda får i oppgåve å føreslå eit nytt fylkes -/regionvåpen som kan vere eit samlande symbol for dei tre noverande vestlandsfylka. 3.2 R epresentanta r i regiontinget Fylkesting a i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane går inn for at regiontinget får 71 representanta r. Fellesnemnda får i oppgåve å avklare talet nærare, og skal vidare sjå dette i samanheng med kap. 3.3 i intensj onsplanen (valordning). 3.3 Regionen si valordning Ein Vestlandsregion vert etablert som éin samla valkrins. Ordninga trer i kraft for region -/fylkestingsvalet hausten 2019 som godkjend overgangsordning, og fo r Stortingsvalet etter at Stortinget har gjort nødvendige grunnlovsendringar kn ytt til den norske valordninga. Ei slik ordning vil vere i tråd med, og ei vidareføring av, gjeldande norsk vallov, men grenseinndelinga må justerast gjennom grunnlovsendring. Dersom Storting et vedtek ein lovproposisjon i 2018 som opnar for ei valordning med utjamningsmandat, t.d. med tre representantar /mandat frå kvart av dagens fylke, vil Vestlandsregionen vurdere å nytte ei slik val ordning frå og med hausten P olitisk styringsform Fylkestinga i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane går inn for at formannskapsmodellen vert lagt til grunn som politisk styringsform for den nye regionen. 3.5 Regionen sitt administrasjonssenter og politisk leiing Bergen vert administrasjonssenter for Vestlandsregionen, med lokalisering av rådmannsfunksjon og politisk leiing. 3.6 Regiontinget s ine samlinga r og utvala sine møte Regiontinget skal ha årlege samlingar i Leikanger/Førde, Bergen og Stavanger. Samlingar utover dette vert lagt til administrasjonssenteret. Regionutvalet sine møte vil i hovudsak vere lagt til administrasjonssenteret. Møta i h ovud utval for næring, opplæring og kultur og idrett vil som hovudregel bli lagt til Stavanger. Møta i hovudutval for samferdsle vil som hovudregel bli lagt til Leikanger/Førde.

131 Side 5 av 9 4. LEIING, ORGANISERING OG ARBEIDSDELING Den politiske organiseringa inneber eit regionting, eit regionutval og følgjande fire hovudutval: S amferdsle N æring O pplæring K ultur og idrett. Fellesnemnda får i oppgåve å fremje forslag til den endelege politiske organiseringa innanfor desse rammene. I denne vurderinga skal også tannhelsetenesta og alle nye oppgåver til det regionale folkevalde nivået vurderast. Region utvalet og administrasjonssjefen vil ha ansvar for overordna strategisk samordning og styring av Vestlandsregionen. Dette omfattar ansvaret for mellom anna følgjande strategiske samordningsområde: Regionutvalet: Regional planlegging Ø konomisk planlegging Klima og miljø Folkehelse Administrasjonssjefen: Strategisk planlegging og utvikling Økonomisk styring HR IKT Bygg - og eigedom Kommunikasjon A ndre sekt orovergrip ande funksjonar som folkehelse, klima og miljø. Hovudutvalsstrukturen dannar utgangspunktet for administrativ organisering ( leiingsdeling ). Hovudutval Næring Opplæring Samferdsle Kultur og idrett Administrativ l eiing (geografisk plassering) Rogaland Rogaland Rogaland: Kollektivtransport Sogn og Fjordane : Veg Sogn og Fjordane : Kultur Rogaland: Idrett Ei slik administrativ organisering skal ivareta både strategiske og operative funksjonar. Oppgåver innanfor dei sentrale fagområda skal framleis kunne utførast i alle dei tre fylka.

132 Side 6 av 9 5. F RAMTIDIG TENESTEYTING Vestlandsregionen vidareutviklar tenestetilbodet gjennom ein brukarnær og desentralisert struktur. Vestlandsregionen skal yte best muleg tenester og service overfor innbyggarane på Vestlandet gjennom: o o o o Ein skulestruktur med eit breitt og likeverdig tilbod med fridom til å velje studieprogram Eit effektivt, miljøvenleg og framtidstidsretta kollektivtransportsystem Ein kvalitativt god s tandard på vegnett og ferjesamband Eit kulturtilbod med gode og tilgjengelege idrettsanlegg Samordning på tvers av sektorar s kal vere eit prioritert og tydeleg kjenneteikn ved Vestlandsregionen si framtidige tenesteyting. Befolkningsutviklinga legg premissar for regionen si disponering av økonomiske ressursar, og er med på å legge rammene for tenestetilbodet og regionalt utvikli ngsarbeid. Det vil vere viktig å finne ein god balanse i bruken av ressursaretta mot storbyane og distrikta. 6. T ILSETTE Vestlandsregionen skal utøve ei styrkt regionalpolitisk rolle som samfunnsutviklar og tenesteleverandør. Dette vil innebere ein større organisasjon og langt fleire tilsette enn det dei tre fylkeskommunane kvar for seg har erfaring med å handtere i dag. E i t viktig mål med sam anslåinga er å skape bet re føresetnader for e i n kompetent og effektiv administrasjon og tenesteproduksjon, m ed attraktive og utviklande arbeidsplassar. Ingen som er tilsette i dei tre fylkeskommuna ne på sam anslåingstidspunktet skal kunne s e i ast opp som følgje av sam anslåinga. Endring ar i stilling og arbeidsoppgå ver må likevel kunne reknast med. Medarbeidarar som eventuelt bli r overtalige som følg j e av «dublering» eller behov for ny organisering, vil få tilbod om annan høveleg stilling med utgangspunkt i kompetanse og arbeidserfaring etter på førehand haldne samtalar og drøftingar i samsvar med av taleverk. Vernet mot opps eiing av medarbeid arar som eventuelt blir overtal ige som følgje a v samanslåinga, skal vare i 5 fem år frå sam anslåingsdato. Ein skal i størst muleg grad nytte naturleg avgang som eit aktivt verkemiddel for å unngå oppseiing av tilsette i ein eventuell nedbemanningsprosess. Dersom lokalisering av a rbeidsplassar medfører endr a arbeidsst a d for n overande tilsette, skal det leggja st til rette for fleksible overgangsordninga r slik at den tilsette får ei moglegheit til å halde fram med å jobbe i den nye regionen. Perioden for slike overgangsordning a r skal ha 5 f e m års varighe it frå sam anslåingsdato. Generell e og spesielle overgan gsordninga r av denne typen vert fastsette etter nærare drøftinga r med de i som vert berørte og med tillitsval d e. Ingen tilsette skal få forringa sine løns - og arbeidsvilkår som følgje av samanslåinga. Det vert sett ned ei partssamansett arbeidsgruppe som skal utvikle ein felles lønspolitikk og få til ei harmonisering av dei tilsette sine løns - og arbeidsvilkår der dette er rimeleg. Partane skal forhandle fram felles retningsliner for handsaming av overtalige, der ein mellom anna tek omsyn til rimeleg reis etid ved tilbod om endra arbeidsstad. Samanslåinga skal ikkje svekke rolla til arbeidstakarorganisasjonane. Ein skal utøve samråding med representasjon frå dei eksisterande fylkeskommunane i den nye Vestlandsregionen. Dersom den nye regionen får fleire ad ministrative nivå, må ein sikre ressursar til tillitsvalde også på desse nivåa, slik at samråding mellom tilsette og arbeidsgjevar kan gå føre seg her. Ressursane til tillitsvalde på alle nivå skal oppretthaldast (minst) som i dag.

133 Side 7 av 9 7. ØKONOMI Disponibel formue m.m. frå dei tre fylkeskommunane skal frå disponerast av det nye regiontinget til beste for innbyggjarane, samfunn og næringsliv i h eile den nye Vestlandsregionen. Då Sogn og Fjordane fylkeskommune har relativt høge netto formuesverdiar og høge lokale inntekter i form av aksjeutbytte og konsesjonskraftvinst, blir fylket gitt høve til å byggje opp investerings - og disposisjonsfond fram mot regionetableringa i Heile b eløpet frå salet av Fjord1 AS skal kunne inngå i eit slikt fond. Fondsmidlane skal kunne nyttast til særskilde investerings - og utviklingsprosjekt i fylket. Det samla fondsbeløpet skal ikkje kunne overstige 1,5 mrd.kr. Fellesnemnda få r i oppgåve å utarbei de forslag til vedtekter for fondet. Regiontinget vil forvalte fondet, men kan ev. delegere denne oppgåva til eit eige fondsstyre. 8. SAMANSETTING AV FELLESNEMND FOR OVERGANGSPERIODEN I arbeidet med innføring av Ve stlandsregionen vert det oppnemnd ei fellesnemnd som går ut frå d ei tre n overande fylkesting a i samsvar med ordningane nedfelte i Inndelingslova. Nemnda skal v ere samansett av til saman 30 medleme r frå fylkestinget i S ogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland, med følgjande fordelin g av representantar: Fellesnemnda skal til saman ha 30 medlemer fordelt på følgjande måte: o o o Sogn og Fjordane: 7 representantar Hordaland: 12 representantar Rogaland: 11 representantar Under fellesnemnda skal det settast ned eit arbeidsutval med 11 medlemer fordelt slik: o o o o Sogn og Fjordane: 3 representantar Hordaland: 4 representantar Rogaland: 4 representantar Leiar i arbeidsutvalet er ikkje fastsett. Arbeidsoppgåver og fullmakter for felles nemnda vert fastsett i reglement som må vedtakast i dei res pektive fylkestinga. 9. V AL AV NYTT REGIONTING Fylkesting a går inn for at representantar til det n ye regiontinget vert valde gjennom valet hausten 2019, og at kon stituering av det nye regiontinget vert gjort s einast

134 Side 8 av PREMISSER FOR VESTLANDSREGIONEN Fylkestinga i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane sluttar seg til intensjonsplanen, og stiller følgjande premisser for å etablere Vestlandsregionen: a) Viktige samfunnsoppgåver blir overført frå statleg til regionalt folkevalt nivå, og desse vert sett i samanheng med sentrale oppgåver og ansvarsområde som fylkeskommunane no har. b) Det er ein føresetnad at ansvaret for kollektivtransport og vidaregåande opplæring framleis skal liggje til regionen/fylkeskommunane. c) Regionen skal ha ansvaret for den offentlege tannhelsetenesta. d) Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar føreset at fylka i sin heilskap inngår i den nye Vestlands regionen. e) Dei tre f ylkeskommunane legg til grunn at fylkesmannsembetet får ei organisering og ei regional inndeling som samsvarer med det nye folkevalde regionale nivået sin geografiske struktur. Det vert lagt til grunn at fylkesmannsembetet skal ha ei desentralisert forvaltning lokalisert i dagens fylke, med leiing frå Sogn og Fjordane.

135 Side 9 av 9 Førde, 15. september 2016 Jenny Følling Fylkesordførar Sogn og Fjordane Anne Gine Hestetun Fylkesordførar Hordaland Solveig Ege Tengesdal Fylkesordførar Rogaland (sign.) (sign.) (sign.) Intensjonsplanen er signert med atterhald om at denne vert godkjend i fylkestinga i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland.

136 Regionreforma på Vestlandet utgreiing for etablering av Vestlandsregionen

137 Regionreforma på Vestlandet Framsidefoto: Jarle Refsnes, Håtangen, CC _ www. ickr.com 2

138 Regionreforma på Vestlandet I nnhald 1. I N N LEII N G VESTL AN D SREGI ON EN M ULI GH ETER OG UTFORD RI N GAR EI T N YTT REGI ON ALT FOLKEVALT NI VÅ PÅ VESTLAN D ET Regionen sitt namn og merke Representantar i regiontinget Regionen si valordning Politisk styreform Regionen sitt administrasjonssenter og politisk leiing Regiontinget sine samlingar og utvala sine møte LEII N G, ORGANI SERI N G, ARBEI D SD ELI N G FRAM TI DI G TEN ESTEYTI N G I VESTLAN D SREGI ON EN TI LSETTE ØKON OMI SAM AN SETTI N G AV FE LLESN EM N D FOR OVERGAN GSPERI OD EN M OT

139 Regionreforma på Vestlandet 4

140 Regionreforma på Vestlandet Føreord I samband med at Stortinget i vårsesjonen 2015 handsama St.meld. 14 ( ) «Kommunereforma nye oppgåver til større kommunar», vart det vedteke å invitere fylkeskom - munane inn i kommunereforma, og at det skal leggast fram forslag til eit nytt regionalt folkevald nivå våren Med grunnlag i vedtaket i Stortinget vart fylkeskommunane i brev frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet , inviterte til å «ta nabosamtalen» og å fatta vedtak om strukturendringer på regionalt nivå i løpet av hausten Som ein del av regionreforma er det gjennomført nabosamta - lar og forhandlingar om ein intensjonsplan for samanslåing av fylkeskommunane Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland til ein ny Vestlandsregion. Til desse forhandlingane er det gjennomført utgreiingsarbeid som kunnskapsgrunnlag for formuleringar om ulike spørsmål og tema i intensjonsplanen. Dette kunnskapsgrunnlaget er samanstilt i denne rapporten. Fylkesrådmennene har utpeikt eit eige sekretariat for for - handlingsprosessen som også har hatt ansvaret for å leie og gjennomføre utgreiingsarbeidet. Ole Inge Gjerald, Sogn og Fjordane fylkeskommune Thorbjørn Aarethun, Hordaland fylkeskomune Kari Jøsendal, Rogaland fylkeskommune Kjell Ove Hauge, Rogaland fylkeskommune Gjennom Karabin A/S i samarbeid med Multiconsult ASA, Møreforskning Volda og Agenda Kaupang, er det også henta inn eksterne bidrag og kompetanse i arbeidet. Dei eksterne bidraga omfattar i hovedsak omtale i kap 1 Innledning, kap 2 Vestlandsregionen- muligheter og utfordringer og kap 4 Ledelse, organisering og arbeidsdeling. Samanstillinga i denne rapporten av kunnskapsgrunnlaget for forhandlingane om etableringa av Vestlandsregionen, er utarbeidd innanfor korte tidsrammer for å rekke fylkespolitisk handsaming av intensjonsplanen og påfølgjande høyring. Det har difor ikkje vore høve til å omsette ulike bidrag i rapporten til ei målform. Med eksterne bidrag og interne bidrag frå dei tre fylkeskommunane inneheld rapporten både bokmål og nynorsk som målform. Oktober 2016 Fylkesrådmennene Tore Eriksen Sogn og Fjordane Rune Haugsdal Hordaland Trond Nerdal Rogaland 5

141 Regionreforma på Vestlandet 6

142 Regionreforma på Vestlandet 1 I n n l ed n i n g 1.1 Vestlandet demogra, utfordringer og identitet En rekke forhold aktualiserer en eventuell regionalisering på Vestlandet. Dette er forhold som binder Vestlandet sammen i et fellesskap med felles utfordringer for fremtidig utvikling Integrasjon og demogra sk utvikling Historisk har der vært en utstrakt kommunikasjon i regionen. I utgangspunktet var det sjø som bandt og land som skilte. Over tid er det etablert en fungerende samferdselsinfrastruktur. Denne vil forsterkes gjennom utbygging av en fergefri E39 som vil binde funksjonelle områder på Vestlandet sammen og redusere reisetiden i regionen betraktelig. En utbedret og fergefri E39 vil knytte sammen store næringslivsregioner og bolig-, arbeids og servicemarkeder. Utvikling av denne vegstrekningen vil legge et bedre grunnlag for å kunne utvikle Norges største eksportområde, utenom olje og gass, og sam - let sett bidra til å styrke verdiskapingen i en av landets mest ressursrike regioner. Sammenkoblingen mellom allerede ster - ke næringsøkonomisk markeder gir vesentlige gevinster både lokalt, regionalt og nasjonalt gjennom økt verdiskaping. På denne måten vil Vestlandet kunne utvikles til å bli en viktig nasjonal vekstregion for bosetting og sysselsetting tilsvarende utviklingen i østlandsområdet. Ikke minst vil vekstkraften i de to store byene Stavanger og Bergen ha betydning for en slik utvikling Et sårbart næringsliv Vestlandet har i den senere tid vært rammet av en vekst i arbeidsledigheten. Denne har rammet spesielt hardt i olje/ gass-industrien og de tilknyttede tjenestebaserte næringene. Etter hvert har ringvirkningene hatt effekt også i andre deler av arbeidsmarkedet. I perioden juli 2015 til juli 2016 har arbeidsledigheten i Rogaland økt med 34%, slik at Rogaland med 4,6% av ar - beidsstyrken ledig hadde høyest ledighetsprosent i landet. I samme periode økte ledigheten i Hordaland med 23% (3,6% av arbeidsstyrken), mens Sogn og Fjordane hadde en reduksjon i ledigheten med 13% (1,7% av arbeidsstyrken). Dette tydelig - gjør behovet for en forsterket samlet næringsutvikling i regio - nen der man bevisst utvikler et næringsliv mindre sårbart for konjunkturer og internasjonale etterspørselsmønster. Dette behovet blir i alle fylkene forsterket av at mange funksjonelle regioner er preget av et forholdsvis ensidig næringsliv. Næringslivet på Vestlandet er i stor grad basert på naturres - surser. Dette gjelder så vel kraftproduksjon som turisme knyt - tet til kulturlandskap, fjord og fjell, landbruk, marine næringer som skeri og havbruk samt den petro-maritime industrien. Fiskeri- og oppdrett er viktige næringer i alle de tre fylkene. Et annet næringsøkonomisk fellestrekk ved hele Vestlandet er næringslivets maritime orientering. Den norske petro-mariti - me klyngen be nner seg (i tillegg til Sunnmøre) langs aksen Jæren-Bergen mens aksen Ytre-Sunnfjord-Nordfjord har tradisjonelt hatt en sterkere skeriorientering. Sysselsettingen innenfor offentlig administrasjon er en del lavere på Vestlandet enn landsgjennomsnittet. I følge SSB er det på Vestlandet arbeidsplasser innenfor offentlig administrasjon, forsvar og helse- og sosialsektoren. Dette re - presenterer 4,88% av de samlede arbeidsplassene i regionen. Landsgjennomsnittet er 6,3%. 7

143 Regionreforma på Vestlandet Mange kommuner med få innbyggere Det er til sammen 85 kommuner i de tre fylkene. Antall inn - byggere per kommune varierer fra ca. 200 innbyggere i Utsira kommune til ca i Bergen kommune. Den samlede fylkesvise oversikten over antall innbyggere i kommunene fremgår av tabellen nedenfor. Det er der angitt antall kom - muner og %-vis andel (i parentes) av kommunene innenfor de ulike intervallene per. fylke og samlet. Kommunereformen vil kunne påvirke antall kommuner innen - for de ulike kategorier, men vil i liten grad påvirke det faktum at der er store likhetstrekk hva gjelder befolkningsmessig størrelse på kommunene i den nye regionen. Tabell 1 viser at 52,9% av kommunene har mindre enn innbyggere og at 83,5% har færre enn innbyggere. De tre fylkeskommunene har vesentlige forskjeller i innbyg - gertall og SSBs prognoser synliggjør en forsterkning av denne tendensen frem mot Sogn og Fjordane skiller seg ut fra de to øvrige som et mer typisk norsk distriktsfylke, med utfordringer knyttet til spredt bosetting, få sentre med selvgenererende vekst, lav befolk - ningsvekst og aldrende befolkning. Hordaland og Rogaland står på sin side overfor typiske stor - byutfordringer i byområdene Bergen og Stavanger, knyttet til press på arealer, infrastruktur og miljø. Samtidig står utkanter i de to sørligste fylkene overfor de samme utfordringene som Sogn og Fjordane Språk En av de viktigste identitetsmarkører er språk. Vestlandet har siden middelalderen hatt en dialektgeogra som skiller regionen signi kant fra østnorsk og sør-norske dialekter. Det er derfor rimelig å snakke om Vestlandet som et språklig fel - lesskap, selv om dette deles opp av andre dialektgrenser slik som by-land og kyst-innland. Et viktig språklig særtrekk på Vestlandet er posisjonen til det nynorske skriftspråket. Også her nner vi tydelige fjord-kyst og by-landvariasjoner. Det nynorske kjerneområdet dekker indre deler av Ryfylke og Haugalandet, Hordaland utenom Bergen og Askøy, hele Sogn og Fjordane og Sunnmøre med unntak av Ålesund. Det vestlandske språklige kjerneområdet sammen - faller altså ikke helt med den utredede regionen, men be nner seg mellom Boknafjorden og Romsdalsfjorden Kultur Kultur er en annen viktig identitetsmarkør. Kultur handler om identitet en følelse av enhet med noe eller noen. Det kan hevdes at det er en felles vestlandsidentitet som er nært koblet til landsdelens historiske tilknytning via sjøen. Sjøtransport la til rette for langt større samhandling på Vest - landet enn i regioner med landbasert samferdsel. Sjøen har også vært viktig for den maritime orienteringen i næringslivet på Vestlandet, noe som også er identitetsdannende. I en studie gjennomført i forbindelse med makt og demokratiutredningen fant Baldersheim og Knutsen i 2004 at innbyggerne i de re vestlandsfylkene (inkluderte Møre og Romsdal) hadde en klar tilknytning til landsdelen Vestlandet. Inntil innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere Mer enn innbyggere Sum Rogaland 3 (11,5%) 9 (34,6%) 1 (7,7%) 5 (19,2%) 4 (15,4%) 2 (7,7%) 1 (3,8%) 1 (7,7%) 26 Hordaland 4 (12,1%) 12 (36,3%) 8 (24,2%) 3 (9,1%) 5 (15,2%) (0,3%) 33 Sogn og Fjordane Sum antall kommuner %-vis andel kommuner 1 (3,8%) 16 (61,5%) 7 (26,9%) 2 (7,7%) ,4% 43,5% 18,8% 11,8% 10,5% 2,4% 1,2% 2,4% 100% Tabell 1 : Kommunestørrelser på Vestlandet 8

144 Regionreforma på Vestlandet Det er ere forhold som tyder på at Vestlandet har kulturelle fellestrekk som forener landsdelen og skiller den fra andre landsdeler. Men landsdelen har også indre motsetninger og variasjoner som følger andre territorielle grenser. Det hevdes at "der noen bygde bedehus bygde andre ungdomshus". Disse forskjellene nner vi også innenfor dagens fylkesgrenser Samferdsel Samferdsel på Vestlandet er i stor grad preget av topogra ske utfordringer. Fylkene står overfor likeartede forhold hva gjel - der veistandard og omfang av ferger, broer og tuneller. Med de klimamessige endringene vi har sett de senere år er også er hyppigheten av ras og skred en økende utfordring i forhold til sikkerhet og regularitet både på vei og bane. To av landets re største byområder be nner seg i Vest - landsregionen. Stavanger og Bergen står overfor betydelige utfordringer på transportområdet for å håndtere fremtidig befolkningsvekst og ikke minst for å ivareta viktige miljø- og klimahensyn. Utvikling og satsing på kollektivtransporttilbu - det vil være fellesnevneren for disse to store byområdene i Vestlandsregionen Fylkenes regionale planstrategier Sogn og Fjordane fylkeskommune og Rogaland fylkeskommu - ne har vedtatt regional planstrategi for innværende fylkes - tingsperiode. Hordaland fylkeskommune vil vedta sin regional planstrategi på fylkestinget desember En sammenlig - ning av målsettingene i de vedtatte planstrategiene og Horda - land fylkeskommune sitt høringsutkast viser både forskjeller og likheter. klima og miljø legge til rette for bedre folkehelse utvikling av gode lokalsamfunn utvikle et mer sammensatt og robust næringsliv utvikle tjenester med høy kvalitet. Sogn og Fjordane har naturlig nok et sterkere fokus på å mot - virke sentralisering, men også de andre fylkene har eksplisitte målsetninger om å utvikle gode og levedyktige lokalsamfunn i sine utkanter. Sammenfall av målsetninger peker i retning av et godt felles grunnlag for utforming av omforente mål for en felles vestlandsregion. 9

145 Regionreforma på Vestlandet 10

146 Regionreforma på Vestlandet 2 Vestlan d sreg i on en m u li g h eter og u tford ri n g er Etablering av en samlet Vestlandsregion vil ha stor sam - funnsmessig betydning og berøre mange mennesker. Samlet representerer de tre fylkene en befolkning på 1,1 millioner, tilsvarende 21% av Norges befolkning. Befolkningstettheten er større enn for landet sett under ett. Det samlede areal for regionen utgjør km² eller 13,4% av Norges areal. Etter en sammenslåing av de tre fylkene vil regionen ha 81 videregående skoler km fylkesveg 120 tannklinikker 15,9 mrd kroner i driftsbudsjett via det industrialiserte jordbruket på Jæren til havbruk og internasjonal industri rettet mot den globale arena. Flere forhold taler for at Vestlandsregionen utgjør en naturlig region med stor grad av felles landsdelsidentitet og språklig felleskap. Tidligere utredninger konkluderer ikke entydig i retning av et bedre alternativ. Christiansen-utvalget (NOU 1992:15) og Selstads regionutredning på oppdrag fra KS i 2004, anbefaler begge andre territorielle inndelinger. Christi - ansen-utvalget la opp til å beholde Rogaland som eget fylke og å slå sammen Hordaland og Sogn og Fjordane. Selstad foreslo på sin side å slå sammen alle de re vestlandsfylkene, men å innlemme Nordmøre i Trøndelag. Vestlandsregionen sine muligheter og utfordringer er i det videre omtalt og drøftet innenfor tre områder: Samtidig skal den nye regionen betjene inntil 85 kommuner og foredle et mangfoldig næringsliv; fra den lokale sauebonden, Muligheter Utfordringer Samfunnsutvikler Samordning med regional stat styrkes betydelig Muligheten for statlig oppgaveoverføring øker Forsterket regional næringsutvikling Mer helhetlig regional planlegging Samordning av regionale og kommunale planer Mobilisering av privat og frivillig sektor Demokratisk arena Styrket folkevalgt kontroll og inn ytelse over regionalt stat Økt politisk engasjement Utvikle teritorielt fellesskap Interne interessemotsetninger Opplevd relativ inn ytelse Tjenesteprodusent Stordriftsfordeler, regional samordning Økt kvalitet og kompetanse Regional beste praksis Omstillingsevne for å oppnå stordriftsfordeler Sentralisering Figur 1 : Vestlandsregionen - muligheter og utfordringer 11

147 Regionreforma på Vestlandet 2.1 Rollen som samfunnsutvikler I St. meld. 22 ( ) er samfunnsutviklerrollen sterkt fokusert og tydeliggjøres som viktig og sentral for regionenes fremtidige suksess. Samfunnsutviklerrollen kan oppsummeres i tre hoveddimen - sjoner: gi strategisk retning til samfunnsutviklingen samordne og koordinere offent - lig innsats og virkemiddelbruk mobilisere private sektor, kulturliv og lokalsamfunn. Vurderingen av Vestlandsregionens samfunnsutviklerrolle vil ta utgangspunkt i disse tre dimensjonene. Gi strategisk retning til samfunnsutviklingen Den første dimensjonen tar utgangspunkt i hvilke hovedut - fordringer en region står overfor, samt etablering av mål for den regionale samfunnsutviklingen. På bakgrunn av dette skal fylkeskommunen bidra til å etablere felles målsetninger og tiltak på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Samordne offentlig innsats og virkemiddelbruk Offentlig organisering er kjennetegnet av det klassiske di - lemmaet mellom territorium og funksjon som organisasjons - prinsipp. Organisering etter territorium innebærer en tverr - sektoriell tilnærming til utfordringer og muligheter innenfor et geogra sk område. Organisering etter funksjon innebærer en spesialisert tilnærming til utfordringer innenfor sektorer/ fagfelt. Et sterkt fokus på funksjon som styringsprinsipp har ført til en segmentering av norsk offentlig sektor på bekostning av tverrsektoriell planlegging. Dette har skapt et stort behov for å samordne nasjonale sektormål og offentlige myndigheters virkemiddelbruk. I kraft av sin rolle som regional planmyndig - het har fylkeskommunen et ansvar for å samordne regional stat. Denne oppgaven er krevende, blant annet som følge av manglende samsvar mellom de 19 fylkeskommunene og den regionale statlige organiseringen. Mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn En tredje dimensjon knyttet til den regionale samfunnsut - viklerrollen er å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokal - samfunn. Utgangspunktet her er at å sikre regional utvikling i ønsket retning forutsetter en mobilisering og koordinering av kunnskap, kompetanse og ressurser som nnes i privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn. Det er betydelige ressurser innenfor næringsliv, kulturliv og frivillig sektor på Vestlandet. Evnen til etablere gode og levedyktige lokalsamfunn henger nært sammen med hva som skjer på disse arenaene Strategisk retning for samfunns - utviklingen på Vestlandet Det er ere måter en Vestlandsregion kan tenkes å gi en bedre strategisk retning for samfunnsutviklingen på. En mulig positiv effekt av en regionforstørring er en styrking og spissing av de fagmiljøene på regionalt folkevalgt nivå som arbeider med slik samfunnsutvikling, for eksempel inn mot områder som folkehelse, samferdsel, klima og miljø og næringsutvikling, innovasjon og internasjonalisering. Etableringen av en strategisk retning for samfunnsutviklingen i regionen vil også handle om å skape konsensus om regio - nens utfordringer og etablere omforente mål. Slik konsensus forutsetter felles interesser på tvers av fylkesgrensene. En sammenligning av de tre fylkeskommunens utfordringsbilder, slik de fremgår av deres forarbeider til regional planstrategi, viser både sammenfall og forskjeller i utfordringene på tvers av fylkesgrensene. Gjennom strategisk retning for samfunnsutviklingen vil det m.a. være et fokus på rammebetingelser som kan gjøre landsdelen konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt. De viktigste næringene i landsdelen er de marine og maritime næringer, i tillegg til den petromaritime olje og gassindustrien. I tillegg til landbruk er der også en betydelig turisme knyttet til kulturlandskap, fjord og fjell. Sentrale utfordringer for næringslivet i regionen kan kort beskrives på følgende måte: Oppgradering av transportinfrastruktur og kommunikasjon for å fjerne askehalser og ka - pasitetsskranker, bedre regularitet og tilrette - legge for funksjonelle transportknutepunkt Omstilling av kompetanse fra olje- og gassnæ - ringen til innovasjon og sysselsettingsvekst i andre deler av næringslivet. Svakere vekst eller stagnasjon i internasjonale markeder påvirker norske eksportnæringer som olje- og gassnæ - ringen, sjømatnæringen, reiselivsnæringen. Samarbeid om forsking og innovasjon mel - lom næringslivet og FoU-miljø. Kalibrering mellom næringslivets kompetansebehov og FoU-miljøenes tilbud, kanskje spesielt innen tekniske og naturvitenskaplige disipliner Tilrettelegging for næringsutvikling, kompe - tanseutvikling og vekst også utenfor de største byene. Differensiere og målrette tiltak som sik - rer grunnlag for verdiskaping og bosetting. 12

148 Regionreforma på Vestlandet Det er en generell vurdering at det er store likheter knyttet til næringslivet i de tre fylkene. Således vil en forsterket og mål - rettet regional næringsutvikling effektivt kunne samordne og styrke arbeidet innenfor de ulike regionale og lokale nærings - klyngene. Nærhet til FoU-miljøer og knytning og forsterking av relasjonen mellom videregående opplæring og sektorspesi kt næringsliv kan bidra til regional vekst og utvikling. Større grad av regional samordning vil kunne øke regionens synlighet og tilstedeværelse på den internasjonale arena og bidra til å styrke regionens konkurransekraft. Primærnæringene har stor betydning for landsdelen. Dette gjelder ikke bare på grunn av produksjonen og verdiskapin - gen knyttet til denne, men like mye på grunn av næringenes geogra ske spredning og betydning av at hele verdikjeder er representert i regionen. Eksempelvis gjelder dette næringskje - dene på skeri og landbruk; fangstledd/råvarer landanlegg/ foredling og industri salg, marked og transport. Også innenfor primærnæringene er det store likhetstrekk på Vestlandet, med unntak av det mer industrialiserte landbruket på Jæren. Spredt bosetting, dyrket mark og husdyrhold bidrar til opp - rettholdelse av kulturlandskapet og er en undervurdert faktor for betydningen for friluftsliv, reiselivsnæringen og regional samfunnssikkerhet Samordning av offentlig innsats og virkemiddelbruk Fylkeskommunenes ansvar og rolle Ansvaret for regional samfunnsutvikling ble overført til fylkeskommunen i 2002 som erstatning for tap av oppgaver i forbindelse med overføringen av ansvaret for spesialist - helsetjenesten til staten. Disse omstendighetene bidro til at det konkrete innholdet i samfunnsutviklerrollen lenge var forholdsvis upresist. Med forvaltningsreformen i 2010 kk fylkeskommunene et klarere mandat og ble tilført enkelte nye virkemidler, men fremdeles er fylkeskommunenes virkemidler forholdsvis svake. I begynnelsen av hver valgperiode har fylkeskommunen ansvar for å utarbeide en regional planstrategi. Strategien skal utvikles i samarbeid med kommuner, statlige organer, samt organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, gi en vurdering av langsiktige utviklingsmuligheter og inneholde en begrunnet liste over hvilke planer som skal utarbeides i reårsperioden. For hver enkelt regional plan skal det utarbeides et planprogram. Plan - programmet er en plan for planleggingen og skal redegjøre for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og del - takere og opplegget for medvirkning. Alle offentlige regionale etater er forpliktet til å delta i planprosessen. Regional planstrategi vedtas av fylkestinget, godkjennes gjen - nom kongelig resolusjon og skal ligge til grunn for fylkeskom - munal virksomhet. Den skal også være retningsgivende for kommunal og regional statlig virksomhet. En sentral del av arbeidet med alle regionale planer er å utar - beide et handlingsprogram. Handlingsprogrammene utgjør det taktiske nivået i regional planlegging. Her operasjonaliseres de strategiske målsetningene til handlingsmål og ansvars - områder og det utarbeides planer for gjennomføring av tiltak. Loven pålegger at handlingsprogrammet skal gjelde for re år. Handlingsplanene rulleres årlig etter faktisk framdrift og i forbindelse med utformingen av årsbudsjettet. En viktig intensjon bak innretningen på det regionale plansys - temet er at fylkeskommunen skal drive regional samordning av kommunal og statlig virksomhet i regionen. Både planstra - tegier og regionale planer skal derfor utvikles i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. I tillegg skal private virksom - heter og aktører i lokalsamfunn og frivillig og privat sektor involveres i regionalt planarbeid på områder som berører dem. Samordning med regional stat En rekke offentlige utredninger har pekt på at det er et stort behov for å samordne nasjonale sektormål og offentlige myndigheters virkemiddelbruk for å gi en mer helhetlig, stra - tegisk retning for samfunnsutviklingen. Forankring av planer hos relevante aktører er en viktig forutsetning for sektorsam - ordning. Dette er trolig en viktig årsak til at Plan- og bygnings - loven pålegger regionale statlige etater å delta i utviklingen av regionale planstrategier og forplikter dem til å til å forholde seg til de godkjente planstrategiene. Erfaringene er derimot at regionale statlige etater både involveres for sent og i for liten grad i regionale planprosesser. Dette viser ulike studier og fremholdes også i Produktivitetskommisjonens andre rapport som ble lagt frem i februar Dette kan skyldes at en del statlige etater mangler ressurser til å delta, eventuelt at de regionale statlige aktørene ikke oppfatter at de er forpliktet til å delta. Et annet hinder for sektorsamordning er en praksis der departementer prioriterer sektorstyring gjennom øremerking av midler, oppdragsbrev og forventningsbrev på bekostning av sektoroverskridende innsats. Et forhold som forsterker denne segmenteringen er en sterk fragmentering av den territorielle organiseringen av statlige etater. Fram til 1998 fulgte regional stat i all hovedsak fylkesgren - sene. Etableringen av de fem helseregionene i 1999 innebar en endring av denne praksisen, noe som ifølge produktivitets - kommisjonen har resultert i at totalt 38 regionale direkto - rater og ytre etater i dag er territorielt inndelt på 34 ulike måter. Dagens manglende samsvar mellom fylkesgrensene og regional stat har gjort fylkesplanleggingen langt mindre relevant for regional stat. Samordning med regional stat vil kunne innebære fordeler ut fra et mål om kostnadseffektivitet 13

149 Regionreforma på Vestlandet I dag Scenario Vestlandsregion Samferdsel Vegregion Vegregionen må forholde seg til tre fylkesplanprosesser Vegregionen må forholde seg en regional planprosess Avinor Avinor må forholde seg til tre fylkesplanprosesser Avinor må forholde seg til en regional planprosess Jernbaneverket Jernbaneverket forholder seg til tre fylkesplanprosesser Jernbaneverket må forholde seg til tre eller re regionale planprosesser Kystverket Kystverket må forholde seg til tre fylkesplanprosesser Kystverket må forholde seg til en regional planprosess Helse og velferd Helseregion BUF-etat Helseregion må forholde seg til tre fylkesplanprosesser BUF-etat må forholde seg til tre fylkesplanprosesser Helseregion må forholde seg til en regional planprosess BUF-etat må forholde seg til en regional planprosess Husbanken Husbanken må forholde seg til tre fylkesplanprosesser Husbanken må forholde seg til en regional planprosess Innovasjon og næringsutvikling Innovasjon Norge Hvert fylkeskontor forholder seg til et fylke Tre fylkeskontorer må forholde seg til en region Statlige høyskoler Høgskolen på Vestlandet må forholde seg til tre fylker Høgskolen på Vestlandet må forholde seg til en region Regionalt forskningsfond RFF Vest må forholde seg til tre fylkesplanprosesser RFF Vest må forholde seg til en regional planprosess Fiskeridirektoratet To regionskontorer hos skeridirektoratet forholder seg til tre fylker To regionskontorer hos skeridirektoratet må forholde seg til en region Figur 2 : Regional territoriell harmonisering av folkevalgt region og regional stat ved etablering av en Vestlandsregion gjennom å bidra til unødig oppbygging av dobbeltkompetanse og ut fra et ønske om mer samlet opptreden overfor brukere og kommuner. Figur 2 viser vi hvordan en sammenslåing av de tre fylkene vil påvirke forholdet mellom den territorielle inndelingen mellom regionalt folkevalgt nivå og regional stat på områder som er relevant for samfunnsutviklingen på Vestlandet. Som det fremgår av tabellen vil etableringen av en Vestlandsregion resultere i at det regionale folkevalgte nivået blir langt bedre territorielt harmonisert med inndelingen av regional stat. Dette vil gjøre regionale planstrategier, pro - sesser og planer langt mer relevante for regionale statlige aktører. Det er dermed rimelig å forvente at regional stat i større grad vil delta i planprosessene og forholde seg til disse i sine planer og prioriteringer. Dette vil i så fall gjøre regionale planprosesser til et langt mer potent virkemiddel for regional sektorsamordning. 14

150 Regionreforma på Vestlandet En slik territoriell harmonisering vil også styrke mulighetene for kontinuerlig samarbeid mellom Vestlandsregionen og regional stat på områder der det drives tilstøtende virksom - het. Det er f.eks. rimelig å anta at samarbeid om samferdsel mellom de to store vei-eiere vil bli enklere enn dagens sam - arbeid med en stor statlig vegregion og tre fylkeskommuner. Likeledes vil en markant reduksjon i antallet beslutningsak - tører forenkle det tverrsektorielle samarbeidet innenfor hele samferdselsområdet; mellom veg, bane, kyst og luft. Vi nner tilsvarende harmoniseringer mellom regionalt folke - valgt nivå og regional stat på helse og velferdsområdet og inn mot innovasjon og næringsutvikling. Det er utvilsomt slik at dersom regional stat og et regionalt folkevalgt nivå følger samme territorielle grenser vil den regionale planleggingen være et sterkere virkemiddel som retningsgiver for samfunnsutviklingen og for statlig-regional sektorsamordning innen regionen. Oppgaveoverføring til den nye regionen Et sentralt premiss for oppgavefordelingen mellom dagens tre forvaltningsnivåer er at oppgaver skal legges til lavest mulige effektive nivå. Det er rimelig å anta at den territorielle orga - niseringen av direktorater og ytre etater i en viss utstrekning representerer en tilpasning til stordriftsfordeler. Etableringen av en Vestlandsregion med den samme territorielle inndelin - gen som mange av dagens direktorater og ytre etater, vil gjøre regionalt folkevalgt nivå bedre rustet til å overta oppgaver fra regional stat. Den territorielle harmoniseringen av folkevalgt regionnivå og regional stat vil også forenkle en eventuell overføring av statlige oppgaver til det nye regionale forvalt - ningsnivået. Det er likevel ingen automatikk i at et bedre territorielt samsvar vil resultere i en statlig-regional oppgaveoverfø - ring. Dagens generalistkommuneprinsipp innebærer at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha samme oppgaver. Hvis dette blir videreført etter regionreformen vil statlig-regional oppgaveoverføring i stor grad avhenge av om den pågående regionreformen ruster de andre regionene for å overta disse oppgavene. En statlig-regional oppgaveoverføring vil også avhenge av politisk vilje til å overføre oppgaver og politisk inn ytelse til de nye regionene. Samordning av fylkes- og kommuneplaner Det regionale og kommunale plansystemet henger nært sammen. Regionale planstrategier og regionale planer skal ligge til grunn for kommunal planlegging. For å styrke sam - menhengen mellom regional og kommunal planlegging er kommunene pålagt å utarbeide sine kommunale planstrate - gier samtidig med utarbeidelsen av regional planstrategi. På bakgrunn av kommunal planstrategi skal det utarbeides en kommunal plan. Fylkeskommunen er i dette arbeidet tildelt en veilederrolle overfor kommunene, noe som representerer et potensielt sterkt pedagogisk virkemiddel for å samordne regional og kommunal plan. I en gjennomgang av kommunalt utviklingsarbeid i 2009 kom det frem at kommunene er fornøyd med fylkeskommunens bistand i lokalt samfunnsutviklingsarbeid og at de, nest etter nabokommunene, ble vurdert som kommunenes viktigste samarbeidspartner. Senere studier nner likevel at det er en forholdsvis beskjeden kontakt mellom fylkeskommunen og kommunen, og at denne er klart mindre hyppig enn kontak - ten mellom fylkeskommunen og regionrådene. Det fremstår tydelig at kontakt aten mellom fylkeskommune og kommune avtar sterkest i kommunerike fylker. I landets mest kommune - rike fylke, Nordland, har fylkeskommunen valgt å kompensere for dette gjennom å bemyndige regionrådene gjennom overfø - ring av tilretteleggende fylkeskommunale utviklingsmidler. Forskning viser at regional-kommunalt samarbeid fungerer best i situasjoner der antallet kommuner ikke blir for stort. I dag rommer de tre fylkene til sammen 85 kommuner. Dette utgjør omtrent dobbelt så mange som Nordland som i dag har 44 kommuner. Hvis den pågående kommunereform fortsetter langs dagens linjer basert på frivillighet, kan man forvente en reduksjon i antallet kommuner i Vestlandsregionen til mellom Ved bruk av tvang i de tilfellene der kommunegrensene avviker sterkest fra ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruk - tur, vil antallet vestlandskommuner kunne reduseres til et sted mellom 40 og 55. Disse scenarioene vil i ulik grad resulte - re i økte samarbeidsutfordringer mellom de to forvaltningsni - våene sammenlignet med dagens situasjon. Et samarbeid mellom de to lokale folkevalgte nivåene funge - rer klart best i situasjoner der regionale og lokale prioriteringer er samstemt. Dette henger sammen med relasjonen mellom de to nivåene og i hvilken grad lokale og regionale interesser sammenfaller. I plansaker der regionale mål kolliderer med lo - kale behov og prioriteringer, er det en klar tendens til at lokale prioriteringer får forkjørsrett. Studier har avdekket en klar skepsis blant kommunene til at fylkeskommunen skal få for stor styring over det lokale utviklingsarbeidet. Dette problemet forsterkes av mekanis - mer i fylkestingene. Fylkespolitikernes vilje til å gjøre helhet - lige prioriteringer avtar når det kommer til upopulære valg som lokalisering, prioritering og spissing av virkemiddelbruk. Trolig henger dette sammen med at mange fylkespolitikere har bakgrunn som kommunepolitikere. Etableringen av en Vestlandsregion kan redusere koblingen mellom region- og kommunepolitikere, noe som kan bedre evnen til å gjøre overordnede prioriteringer i slike situasjoner. Samtidig vil det kunne hevdes at dette kan redusere det kommunale selv - styre Mobilisering av privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn Plan- og bygningsloven (2008) slår fast at fylkesplanleggingen skal fremme helhet gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsing mellom offentlige aktører, private aktører og sivilsamfunnet. Fylkeskommunene samordner innsatsen til offentlige og private aktører ved å etablere møteplasser og arenaer. Fylkeskommunen fungerer da som en nettverksnode. 15

151 Regionreforma på Vestlandet Flere senere studier tyder på at fylkeskommunene har hatt betinget suksess med denne strategien. En viktig årsak er at arbeidsformen er tid- og ressurskrevende. Partnerskap som arbeidsmetodikk egner seg også klart best i mindre grupper. I en del tilfeller opplever man at det er etablert mange slike møteplasser der de samme aktørene går igjen. I tillegg har nettverkene til tider blitt for store, noe som har resultert i at både kommuner og regionale statlige myndigheter har valgt å trekke seg ut. Fylkeskommunene blir derfor anbefalt å gjøre en ryddejobb i disse arenaene. Etableringen av en ny Vestlandsregion gir en anledning til å gjennomføre en nødvendig opprydding i slike arenaer og mø - teplasser. Samtidig vil etablering av en Vestlandsregion med så mange som kommuner, skape nye utfordringer for arbeidet med mobilisering av privat sektor, kulturliv og lokal - samfunn. Det kan lett bli mange aktører på hver arena. Økte reiseavstander og kostnader kan også hemme deltakelsen i slike partnerskap. Dette vil særlig gjelde lokalsamfunnsre - presentanter og representanter for små organisasjoner innen frivillig sektor. Bransjerepresentanter og representanter for partene i arbeidslivet vil trolig ha ressurser til å delta, selv om reiseavstandene øker. Utfordringene i mobiliseringsarbeidet vil kunne øke ved etable - ringen av en Vestlandsregion. For å opprettholde og eventuelt styrke mobiliseringen av privat og frivillig sektor vil det trolig være nødvendig å etablere arenaer og møteplasser for aktøre - ne innenfor mindre geogra ske områder. For å gjøre arenaene mer relevante og samtidig redusere antallet arenaer kan det være hensiktsmessig å etablere færre arenaer, men med tematisk bredere arbeidsområder. Slike territorielt organiserte nettverk bør trolig utfylles av sektororganiserte nettverk inn mot enkelte samfunnsområder, for eksempel næringsutvikling mot viktige bransjer, samfunnssikring mot ras, skred og om med mer. 2.2 Vestlandsregionen som demokratisk arena Demokrati er en betegnelse på styreformer, der beslutninger enten fattes av medlemmene i samfunnet (direkte demokra - ti), eller der beslutningstakerne henter sitt mandat til å fatte beslutninger fra samfunnsmedlemmene gjennom frie valg (indirekte demokrati). Denne de nisjonen rommer en rekke styreformer som kan betraktes som mer eller mindre demo - kratiske. De nisjonen gir også rom for en rekke ulike syn på hva et demokrati er eller bør være. Vi vil i det følgende se nærmere på re demokratidimensjoner som har stått sentralt i utredninger og politiske diskusjoner om norske lokal- og regionalpolitiske reformer Folkevalgt kontroll og inn ytelse I gjennomgangen av hvordan etablering av en Vestlandsregion vil påvirke vilkårene for sektorsamordning, er det påvist at etableringen av en Vestlandsregion vil gi en markant bedre territoriell samsvar mellom folkevalgt regionnivå og regional stat. Dette vil gjøre regional planstrategi og regionale planer mer relevant for regional stat, og slik styrke det regionale folkevalgte nivåets inn ytelse på regionens utvikling. En slik regioninndeling vil også øke sannsynligheten for oppgaveover - føring fra regional stat til den nye regionen. Etableringen av en Vestlandsregion vil altså styrke den folke - valgte inn ytelsen over oppgaver som ligger til regional stat, og øke sannsynligheten for at slike oppgaver overføres til den nye regionen Innbyggernes relative inn ytelse En sammenslått Vestlandsregion vil både stå ovenfor felles utfordringer, og utfordringer som er mer avgrenset til deler av det nye territoriet. Det viktigste skillet vil trolig være knyttet til nærings- og storbyutfordringene langs aksen Jæren Bergen versus utkantutfordringer i de nordlige og østlige delene av re - gionen. Territoriene til fylkene Hordaland og til dels Rogaland rommer i dag dette spenningsforholdet. Hvordan en region - reform vil slå ut med hensyn på regioninnbyggernes relative inn ytelse over saker som angår dem, vil avhenge av hvordan den nye regionen balanserer disse hensynene. Hvis regionforstørringen resulterer i et mer ensidig fokus på Jæren Bergen aksen, vil innbyggerne i de øvrige delene av territoriet få et markant tap av relativ inn ytelse. En mer balansert regional utviklingspolitikk vil dempe en slik effekt. Avhengig av organisering og representasjon i det nye region - tinget er der risiko for at den samlede befolkningens relative inn ytelse over saker som angår dem vil bli moderat svekket gjennom en regionforstørring Vestlandsregionen som territorielt fellesskap Det er ere forhold som tyder på at Vestlandet har fellestrekk som forener landsdelen og skiller den fra andre landsdeler. Men landsdelen Vestlandet har også indre motsetninger og variasjoner som følger andre territorielle grenser. Begrepet Vestlandet favner i dag Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjorda - ne og Møre og Romsdal. Et viktig kulturelt særtrekk på Vestlandet er språket. Som nevnt har Vestlandet siden middelalderen hatt en dialektgeo - gra som skiller regionen signi kant fra østnorsk og sør-nor - ske dialekter. Det er slik sett rimelig å snakke om Vestlandet som et språklig fellesskap, selv om dette deles opp av andre dialektgrenser slik som by land og kyst innland. Et viktig språklig særtrekk på Vestlandet er posisjonen til det nynorske skriftspråket. Også her nner vi tydelige fjord kyst og by land - variasjoner. 16

152 Regionreforma på Vestlandet Kultur handler om identitet en følelse av enhet med noe eller noen. Der er en tydelig vestlandsidentitet som er nært koblet til landsdelens historiske tilknytning via sjøen. Denne la til rette for langt større samhandling på Vestlandet enn i regioner med landbasert samferdsel og har vært viktig for fremveksten av den maritime orienteringen i næringslivet på Vestlandet, som også er identitetsdannende. Aviser anses å være en viktig regional identitetsmarkør. Dek - ningsområdet til regionavisene indikerer også andre regionale inndelinger. Størstedelen av landsdelen Vestlandet dekkes i dag av tre regionaviser. I sør dekker Stavanger Aftenblad Rogaland, i Nord dekker Sunnmørsposten Sunnmøre og Nord - fjord, mens Bergens Tidende dekker hele Hordaland, samt Sogn og Sunnfjord. Et viktig aspekt ved en regions funksjonalitet er sammenset - ningen av og dekningsområdet til regionens sentre. De tre vestlandsfylkene vil danne en polysentrisk region med to stor - byregioner, som begge har universitet og universitetssykehus. Bergen er byen for det meste av Hordaland og store deler av Sogn og Fjordane, mens Stavanger er byen for Rogaland. I tillegg er byregionen Haugesund et forholdsvis tungt senter for Haugalandet. Dagens arbeidspendling på tvers av de to storbyregionene og fylkesgrensene er begrenset. Det er forholdsvis beskjeden arbeidspendling mellom Sogn og Fjordane og Hordaland. Arbeidspendlingen mellom Rogaland og Hordaland er også begrenset. Arbeidspendlingen mellom de to storbyregionene er svært begrenset. Med unntak av Sveio, som tydelig inngår i Haugesundsregionens bo- og arbeidsmarkedsområde, er det heller ikke omfattende arbeidspendling over fylkesgrensen mellom Sunnhordland og Haugalandet Politisk engasjement Av våre tre folkevalgte nivåer er det fylkestingsvalget som i dag har lavest valgdeltagelse. I hvilken grad en Vestlandsregi - on vil skape større politiske engasjementet enn dagens tre fyl - keskommuner vil i stor grad henge sammen med regionenes fremtidige ansvarsområder. Å etablere en ny storregionen som kun viderefører oppgavene til dagens fylkeskommune, vil ikke i seg selv resultere i et økt politisk engasjement i befolkningen. I en slik situasjon er det mer sannsynlig at den økte avstanden til regiontinget, sammenlignet med dagens tre fylkesting, vil bidra til å svekke innbyggernes engasjement i forvaltningsni - vået. Hvis derimot regionen i større grad blir en premissleverandør for aktivitetene til regional stat og blir tilført viktige utviklings - oppgaver som i dag ligger til direktorater og ytre etater, vil regionen få en økt betydning for innbyggernes liv. Dette vil trolig resultere i et sterkere og bredere politisk engasjement fra regionens befolkning. Etableringen av en Vestlandsregion vil kunne gi en moderat til sterk forbedring av det politiske engasjementet. 2.3 Rollen som tjenesteprodusent Det er få studier som tilkjennegir hvilke effekter strukturelle endringer som en regionalisering innebærer, har på tjeneste - produksjonen. Den demogra ske utviklingen med endringer i bo- og arbeidsmarkedregioner vil påvirke tjenestetilbudet. Samtidig er det slik at for ere av de fylkeskommunale tje - nestene er innbyggerens opplevelse av tjenesten mer knyttet til kvalitet og tilgjengelighet enn effektivitet i selve tjeneste - produksjonen. St. meld 22 ( ) understreker at det skal legges til rette for positiv samfunnsutvikling i alle deler av regionen. Den tydeliggjør også at samfunnsutfordringene krever sam - ordninger mellom sektorer for å imøtekomme disse. Tradi - sjonelt har det vært begrenset samhandling mellom sekto - rer i norske fylkeskommuner. Stortingsmeldingens sterke signaler kan innebære at regionen i sterkere grad må fokusere tjenesteutvikling og produksjon på tvers av sektorer. Dette kan ha betydning for den fremtidige organiseringen. Tverrs - ektorielt samarbeid vil da måtte vurderes opp mot konkrete funksjonelle områder som vil tilligge regionens ansvar. Etablering av en Vestlandsregion vil redusere utfordringer som følger av at funksjonelle territorielle områder ikke naturlig følger fylkesgrensene. Dette vil potensielt kunne bidra til økt effektivitet og bedret innbyggeropplevd kvalitet i tjenestetilbud. Samtidig vil større fagmiljøer innenfor de ulike tjenesteområdene kunne bidra til erfaringsoverføringer og mulighet for å lære av hverandre og etablere en regional beste praksis. Samlet sett kan man anta at dette vil øke kvali - teten i tjenesteproduksjonen. Fusjoner i bedriftsøkonomisk sammenheng har ofte en sterk tro på en mer effektiv organisering som vil gi synergier, kostnadsreduksjoner og stordriftsfordeler. Forventningene anvendes tidvis analogt innenfor offentlig sektor, men graden av desentral tjenesteproduksjon/-leveranse er ofte ulik og på - virker effektpotensialet. Samtidig er en offentlig virksomhets mål preget av det samfunnsoppdrag man er satt til å ivareta. Dette gjør målbildet mer sammensatt og komplekst og inne - bærer ulikt potensial avhengig av tjenesteområde og politiske prioriteringer. For regionen som helhet vil krav til effektivitet i en desentral tjenestestruktur måtte vektlegges. Studier viser ingen spesi kk årsaksforklaring til hvorfor en - kelte fylkeskommuner produserer kvalitativt bedre tjenester målt etter kvanti serbare kriterier sammenlignet med andre fylkeskommuner. Produktivitetskommisjonen vektla i sin rapport fra 2015 god ledelse som en premiss for effektivitet i kommunal tjenesteproduksjon og fremholdt at en profe - sjonell og tydelig virksomhetsledelse er et grunnleggende premiss for effektivitet og innovasjon både i privat og offentlig sektor. Det kan antas at konklusjonen er overførbar til fylkes - kommunal tjenesteproduksjon. Oppnådde effektivitetsgevinster i den regionale tjeneste - produksjonen vil i stor grad avhenge av hvorvidt stordrifts - fordeler kan eller vil bli utnyttet. Stordriftsfordeler er nært knyttet til organisering. Klassisk teori på området har sitt utspring i produksjonsvirksomheter og bygger på en teori om 17

153 Regionreforma på Vestlandet skalafordeler, economies of scale -prinsipper. Dette er ikke direkte overførbart til Vestlandsregionen der mye av tjeneste - produksjonen vil nne sted desentralt og nær brukerne. Større markedsmakt og volum ved anskaffelser kan mulig - gjøre bedre innkjøpsbetingelser for en ny region sammen - lignet med dagens fylker. Tilsvarende vil harmonisering av systemer og verktøy kunne gi grunnlag for lavere kostnader på sikt. Samtidig vil man måtte ta høyde for tilknyttede omstillingskostnader i forbindelse med utredninger, oppgra - deringer, terminering av eksisterende kontrakter og kostnader til innføring. Standardisering av arbeidsprosesser på tvers av gamle fylkesgrenser kan gi samordningsgevinster, men om disse reelt sett innebærer effektivitetsgevinst, redusert dob - beltarbeid og lignende vil måtte være gjenstand for senere analyser. Budsjettmessig er det opplæring og samferdsel som repre - senterer de store sektorene. Nedenfor er gitt en omtale av mulige effekter en større vestlandsregion kan ha for tjeneste - produksjonen innenfor disse områdene Videregående opplæring De videregående skolene utgjør størstedelen av de fylkes - kommunale budsjettene. Skolene er geogra sk spredt og følger i all hovedsak befolkningskonsentrasjonene. Samtidig er det, som det fremgår av tabell 2, store variasjoner i antall videregående skoler mellom fylkene. En sammenslåing av videregående skoler kan potensielt gi stordriftsfordeler, dvs. en kostnadsstruktur hvor langsikti - ge gjennomsnittskostnader faller med økende produksjon. Samtidig er det slik at opplæring er en kostnad, men dårlig opplæring er en større samfunnsmessig kostnad. Her vil effektene måtte vurderes også i forhold til grad av frafall, kvalitet i tjenestetilbud etc. Effekter i områder med høy befolkningstetthet og godt utbygd kommunikasjonstilbud kan være andre enn i distriktsområder der den videregående opplæringen er nær knyttet til områdets næringsliv og den regionale næringsutviklingen. Innenfor administrative funksjoner kan der være noen synergi - er, f.eks knyttet til samordning av inntaks- og eksamenskon - torer. Dette vil likevel ha begrenset betydning sett i forhold til regionens samlede budsjetter på opplæringsområdet, men kan gi tydelige signaler i forhold til å bekrefte den regionale dimensjonen innenfor videregående opplæring. I oversikten nedenfor er det trukket frem noen av Kostras mål på kvalitet i videregående opplæring. Figuren illustrerer at Sogn og Fjordane scorer best av fylkene på alle de utvalgte måleparameterne. Som det fremgår har Rogaland og Sogn og Fjordane høyere andel elever som består videregående opplæring på normert tid, sammenliknet med landsgjennomsnittet. Hordaland ligger lavere, og det samme ser vi gjelder for andel beståtte fag- og svenneprøver. Andel elever som har sluttet i løpet av året er det vanskelig å kommentere på uten å kjenne faktisk antall ettersom det prosentvise utslag vil bli høyere dersom det er et lavt antall elever det er snakk om. Like fullt kan vi ut fra befolkningens størrelser anta at rangeringen mellom fylkeskommunene er korrekt og at Hordaland reelt sett kommer dårligst ut. Regional erfaringsoverføring og eventuell samordning av spe - sialisert opplæring vil kunne gi øket kvalitet i undervisningen og bedre utnyttelse av lærekrefter over tid. Videregående opplæring, nøkkel- og tjenestetall 2015 Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vestlandet Ungdom år, bostedsfylke Elever ved videregående skoler, skolefylke Videregående skoler i alt Videregående skoler, fylkeskommunale Avtalte årsverk i videregående opplæring 941, , , ,2 Sysselsatte i videregående opplæring 1 072, , , ,0 Lærerårsverk, avtalte årsverk 647, , , ,0 Lærere, antall 718, , , ,0 Tabell 2: Nøkkeltall videregående opplæring. Kilde: Kostra, SSB 18

154 Regionreforma på Vestlandet 1100 Rogaland 1200 Hordaland 1400 Sogn og Fjordane Landsgjennomsnitt Videregående opplæring - kvalitet 2015 Endring Endring Endring Endring Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av normert tid Andel elever og lærlinger som har bestått vgo i løpet av 5 år Andel beståtte fag- og svenne - prøver Andel elever som har sluttet i løpet av året - alle årstrinn 60 1,67 58,4 2,74 61,8 4,85 59,4 4, ,16 73,3 4,09 77,2 2,59 73,1 4,65 92,7 0,43 90,9-0,44 93,8-2,24 92,2 0,11 3,8-15,79 5,3-15,09 2,5-56 4,4-9,09 Tabell 3 : Videregående opplæring kvalitet. Kilde: Kostra 2.4 Samferdsel En Vestlandsregion vil i større grad være i stand til å realisere nye samferdsels- og infrastrukturinvesteringer i kraft av sin tyngde. Dette kan bidra til sterkere synergier mellom samferd - selsprosjekter og næringsutvikling eller skape bedre koblinger mellom bo- og arbeidsmarkeder. De tre fylkeskommunene har stor grad av likhet med hensyn til topogra ske utfordringer. Samferdselsinfrastrukturen kjen - netegnes i større grad enn andre deler av landet av tuneller, ferge- og brokrysninger og et sårbart veinett som følge av ras og skredutsatte områder. Etablering av en Vestlandsregion vil kunne konsolidere og styrke fagmiljøene for planlegging, drift og utbygging av fylkesveinettet. På kollektivområdet er det ulikheter mellom by og distrikt. Samtidig er utfordringene innenfor de to dimensjonene like således at mulighetene til erfaringsoverføring og kunnskaps - deling styrkes. Det vil også være mulig å samordne system - løsninger og oppnå stordriftsfordeler ved anskaffelser. For nærmere presentasjon av nøkkeltall innenfor sam - ferdselsområdet i de ulike fylkeskommunene vises det til kapittel lenger bak i rapporten. 19

155 Regionreforma på Vestlandet 20

156 Regionreforma på Vestlandet 3 E i t n ytt reg i on alt folkevalt n i vå p å vestlan d et 3.1 Navn og merke Navn Mellomnivået i Norge benevnes i dag som fylker (amt før 1919). Reformen som omhandler mellomnivået har navnet regionreformen. En av målsettingene med reformen er å etablere ca 10 regioner i Norge. Dette tyder på at fylkesbegre - pet står for fall og at det er regionbegrepet som nå skal fases inn. Større regioner omtales ofte som landsdeler (Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag, Nord-Norge). Vestlandet omfattes tradisjonelt av fylkene fra og med Roga - land i sør til og med Møre og Romsdal i nord. I tillegg benyttes begrepet Sør-Vestlandet om Rogaland og Nord-Vestlandet om Møre og Romsdal. Fordi en ser for seg at fylkesbegrepet fases ut, er det Vest - landsregionen som er brukt som utgangspunkt for den sammenslåingsprosessen som nå foregår mellom fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Selv om Møre og Romsdal ikke er med i denne prosessen, må Vestlandet og Vestlandsregionen (evt. Region Vestlandet) kunne betraktes som den mest relevante språkmessige tilnærmingen. Et navn som Vestlandsfylket må anses som mindre relevant i denne sammenheng, men dersom begrepet fylkeskommune fortsatt skal brukes framover, vil Vestlandet fylkeskommune være mest korrekt (jfr. Trøndelag fylkeskommune) Eksisterende merke Sogn og Fjordane Fylkesvåpenet viser tre blå spisser mot venstre på sølvgrunn. De tre spissene symboliserer de tre fjordene Nordfjord, Sunn - fjord og Sognefjorden. Sølvbunnen er symbol for landskapet mellom fjordene. Våpenskjoldet ble godkjent ved kgl. resolusjon Hordaland Fylkesvåpenet viser ei krone over to korslagte økser. Utgangs - motivet er Onarheimsseglet fra Onarheim i Tysnes var et kjent kultsted og tingsted. Øksene symboliserer trolig olsokdagen 29. juli og den vesle olsokdagen 3. august. Krona er kongekrona til Olav den hellige og øksene, som felte kon - gen, er helgenmerket hans. Våpenskjoldet ble godkjent i Rogaland Fylkesvåpenet viser et hvitt utskrådd kors med spiss på blå bunn. Motivet er hentet fra middelalderske steinkors som det er mange av i Rogaland. Korset er utformet etter minnesteinen over Erling Skjalgsson som ble reist i Våpenskjoldet ble godkjent ved kgl. resolusjon Nytt fylkes-/regionmerke Rogaland og Hordaland har våpenskjold med klar historisk forankring, mens Sogn og Fjordane har et merke som symboli - serer natur/landskap. Det vil være vanskelig å ta i bruk et av de eksisterende vå - penskjoldene da ingen innehar en symbolikk som dekker hele Vestlandet. Det vil trolig være mest fornuftig å etablere et helt nytt fylkes/regionvåpen. Dette blir fellesnemndas oppgave og kan f.eks. løses gjennom å utlyse en konkurranse. 3.2 Antall representanter i regiontinget Lovgrunnlag Kommuneloven sier at antall fylkestingsrepresentanter skal være et oddetall. Samtidig heter det at for fylker med over innbyggere skal antall representanter være minst 43. Endring av tallet på representanter vedtas av Fylkestinget senest 31. desember i det nest siste året av en valgperiode, med virkning for kom - mende valgperiode Status for fylkestingene pr Rogaland 47 representanter som tilsva - rer innbyggere/representant Hordaland 57 representanter som til - svarer 9061 innbyggere/representant 21

157 Regionreforma på Vestlandet Sogn og Fjordane 31 representanter som til - svarer 3533 innbyggere/representant I landet for øvrig varierer antall representanter i fylkestingene mellom 33 (Hedmark) og 47 (Møre og Romsdal). Gjennomsnit - tet for Norge ligger på 40 representanter. Akershus som det mest folkerike fylket i Norge utenom Oslo har 43 representan - ter. Fire fylker har ere representanter enn Akershus (Horda- land, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland). Tallene viser at Vestlandet pr har både det fylket med færrest representanter (Sogn og Fjordane) og det fylket med est representanter (Hordaland) Trøndelagsprosessen Fylkestingene i begge Trøndelagsfylkene vedtok i april 2016 å slå seg sammen til Trøndelag fylkeskommune. Antall representanter i det nye fylkestinget er fastsatt til 59. Dagens utgangspunkt er 43 representanter i Sør-Trøndelag og 35 i Nord-Trøndelag til sammen er et 37% høyere tall enn det av Trøndelagsfylkene med dagens høyeste antall representanter og 51% høyere enn gjennomsnittet av dagens to fylker Representanter i regiontinget for Vestlandet Til sammen er det i dag 135 fylkestingsrepresentanter i de tre Vestlandsfylkene med et gjennomsnittstall på 45. Å operere med et tall i størrelsesorden 135 på representanter i regi - ontinget betraktes som urealistisk selv om høye tall vil gi en demokratisk gevinst. Til sammenligning er antall stortingsre - presentanter nå 169. Antall representanter bør være høyere enn det fylket som i dag har est (57). En ren matematisk overføring av «Trøn- delagsmodellen» til Vestlandet (51% høyere enn gjennomsnit - tet) vil gi 68 representanter til Regiontinget. 70 representanter vil tilsvare innbyggere/representant. Med dette nivået på representanter i regiontinget og kravet om oddetal står valget mellom 69 eller 71 representanter. 3.3 Valordning for ein framtidig Vestlandsregion Valordningar Ei valordning kan anten baserast på at regionen er delt inn i valkrinsar, eller at regionen utgjer éin felles valkrins. Omsynet til nærleiksprinsippet kan tilseie at det blir kompensert for lågt innbyggjartal og lange avstandar i Sogn og Fjordane, anten som ei fast ordning eller i ein overgangsfase. Det er likevel slik at det først og fremst er dei politiske partia som har ansvar for vekst og utvikling i heile Vestlandsregionen. Legg vi dette hovudprinsippet til grunn, vil mandatfordelinga mellom partia vere viktigare enn mandatfordeling etter geogra (t.d. tidlega - re fylkesgrenser). Geogra sk og demogra sk representasjon vert ivareteke ved at regionen vert etablert som ein felles valkrins der partia si mandatfordeling avgjer representasjonen. Grunnlova sin 57 slår fast at landet i dag er delt inn i 19 valdistrikt ved val til Stortinget. Valdistrikta samsvarer med dagens fylkesinndeling. Vallova bestemmer i tråd med dette at kvart fylke er valdistrikt for både stortings- og fylkestingsval. Ein ny Vestlandsregion tilseier i lys av dette i utgangspunktet berre eitt valdistrikt både ved stortings- og regiontingsval. Ei regionreform vil uansett krevje at lova vert endra slik at vi får ei ny ordning med ny-inndelte valdistrikt som samsvarer med den nye regionstrukturen i Noreg. Den nye ordninga vil tidlegast kunne gjelde frå stortingsvalet hausten Ei samanslåing av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane frå vil difor føre med seg eit behov for ei overgangs - ordning Valordningar utgreiingar og tidlegare drøftingar Ettersom ein ny, samla Vestlandsregion får eit samla areal på om lag km2 (11,5% av arealet i landet), kan forhand - lingsutvala i forhandlingsrundane hausten 2016 eventuelt drøfte nærare om det er grunnlag for å søke å få på plass ei ordning i tråd med framlegget frå Sundsbø-utvalet i KOU Utvalet føreslo at fylkestinget vert sett saman av represen - tantar som er valde gjennom direkte val frå passande store valkrinsar som fylket eller regionen vert delte inn i. Kombinert med ei ordning med utjamningsmandat ville dette kunne gje ei valordning på linje med valordninga til Stortinget. Sundsbø-utvalet drøfta i KOU 1-98 at ei slik valordning: ( ) vil gi innbyggerne en oversikt over det offentlige fylkesnivået og en tilknytning til sine representanter i fylkestinget, som savnes i dag. Disse endringene vil etter utvalgets oppfatning styrke legitimiteten til det folkevalgte mellomnivået. ( ). Framlegget vart seinare vurdert av Vallovutvalet i NOU 2001:3 «Velgere, valordning, valgte». Vallovutvalet sitt eirtal (17 mot 1 medlem) fann ikkje å kunne slutte seg til Sundsbø-ut - valet sitt forslag. Det vart lagt avgjerande vekt på at forslaget kunne bidra til ei svekking av fylkeskommunen som regionalt forvaltnings-nivå, og at ordninga kunne medverke til å skape oppsplitting og motsettingar mellom ulike deler av fylka. Vallovutvalet uttalte i sine konklusjonar likevel at: Utvalget utelukker imidlertid ikke at det kan bli etablert en framtidig regional organisering med færre regioner enn de 19 fylker vi har i dag, og med en direk - te folkevalgt forsamling i hver region. En slik utvikling kan gjøre det nødvendig å innføre en valgordning der regioner/fylker og valgkretser ikke faller sammen. 22

158 Regionreforma på Vestlandet Det kan for eksempel tenkes at det innen den enkelte region opprettes ere valgkretser for eksempel med basis i dagens fylker og at det fra hver valgkrets velges et visst antall representanter til den regionale forsamlingen. Ein føresetnad for at ei slik regional nyordning skal vere aktuell, vil vere at vi får regionar som er vesentleg større enn dagens fylke. Det vil seie at ein landar på noko i nærleiken av landsdelsregionar. Ein region med Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane vil geogra sk kunne vere ein slik region Eit døme på dette har vi i Sverige, der valkrinsane til Riksdags - valet i hovudsak følgjer fylkesgrensene, men der Stockholm og dei nye storregionane Västra Götaland og Skåne er delte inn i eire «undervalkrinsar». Dette er dei mest folkerike fylka (län) med 1,6 og 1,3 millionar innbyggarar Føringar i Meld. St. 22 ( ) knytt til valordning Meld. St. 22 ( )«Nye folkevalde regionar rolle, struktur og oppgåver» slår fast at regionreforma vil få konse - kvensar for gjennomføringa av val i Noreg. Dagens inndeling i valdistrikt påverkar proporsjonaliteten i valordninga i stor grad, både knytt til geogra sk og politisk representasjon. Eit viktig prinsipp i den norske valordninga ved val til Stortin - get er å sikre representasjon frå heile landet. Kvart fylke utgjer eitt valdistrikt, tal mandat som vert valde frå kvart distrikt vert påverka både av tal innbyggarar og storleiken på valkrinsa - ne sine areal. Dette er i dag ei dynamisk fordeling som vert berekna på nytt kvart åttande år. Grunnprinsippa for avvikling av vala og meir detaljerte reglar for stortingsvala er fastsette i Grunnlova for å sikre ei stabil og føreseieleg valordning til landets øvste folkevalde organ. Ut over reglane som ligg fast i Grunnlova vert avvikling av stortingsvala regulerte av vallova med forskrifter. Val til fylkestinga vert også regulerte av vallova med for - skrifter. Lova bygger på at kvar fylkeskommune utgjer eitt valdistrikt ved fylkestingsvala, og eitt sentralt prinsipp er at dei folkevalde skal representere heile befolkninga i valdistriktet. Dei skal ikkje vere representantar for bestemte geogra ske område eller kommunar innanfor fylket, men ha eit samla re - gionalt heilskapsperspektiv. Dette inneber at det vert røysta på lister og kandidatar for heile fylket under eitt. Representant - plassane i fylkestinget vert fordelte på grunnlag av dei enkelte vallistene sine samla stemmetal i fylket. Det vert ikkje berekna utjamningsmandat ved fylkestingsvala. Tal representantar i fylkestinget vert fastsett med heimel i kommunelova sin 7. Her får fylkestinget sjølv rett til å avgjere dette innanfor ei ramme basert på tal innbyggarar i fylket. Lova har ingen bestemmelsar for maksimalt tal medlemer. I kommunelova sin paragraf 7-2 heiter det: Fylkestinget sitt medlemstal skal vere eit uliketal, fastsett slik for fylkeskommunar med: a. ikkje over innbyggarar, minst 19 b. over , men ikkje over innbyggarar, minst 27 c. over , men ikkje over innbyggarar, minst 35 d. over innbyggarar, minst 43. Utforminga av valordningane for stortingsvala og vala til nye regionting vil, i følgje Meld. St. 22 ( ) «Nye folkevalde regionar rolle, struktur og oppgåver», bli vurdert grundig i ein eigen utgreiingsprosess. Når det gjeld val til nytt regionalt fol - kevalt nivå regionting vil det vere naturleg at dette baserer seg på dei hovudprinsippa som i dag gjeld for fylkestingsval. Éin region og éin valkrins vil frå starten av gje gode muleghei - ter for å bygge ein ny region og ei ny felles regiontilhøyrsel. Etter at dei nye regionane har gått seg til, vil det vere naturleg å ha ein ny grundig gjennomgang av valordninga til dei nye regiontinga, for å vurdere kva konkrete konsekvensar dei valde løysingane har fått. Slike gjennomgangar er vanlege å etter at regelverk har verka ein periode og etter at det er gjort større forvaltningspolitiske endringar. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil fram mot lokalvalet i 2019 gjennomføre eit utgreiingsarbeid i høve til kva for administrative og praktiske konsekvensar endringar i regi - onstrukturen har fått og vil få for valgjennomføringa. Like eins skal ein vurdere korleis dette kan møtast på best muleg måte. Når det gjeld konsekvensane av endra regionstruktur for stortingsvala, må dette også gjerast grundige konsekvensut - greiingar for framover. Dersom det skal gjennomførast endringar i Grunnlova, vil ei ny valordning til Stortinget kunne tre i kraft først i Kom - munal- og moderniseringsdepartementet vil sjå nærare på korleis stortingsvalet i 2021 kan gjennomførast ved endringar i regionstrukturen i tråd med måla i Meld. St. 22 ( ). Departementet vil kome tilbake til Stortinget med presiserin - gar omkring dette temaet samtidig med forslag til ny region - struktur våren Her vil det også bli gjort nærare greie for mulegheita for å behalde dagens fylkesgrenser som valdistrikt til Stortinget. Ei slik løysing vil gjere at det ikkje blir like presserande med ei snarleg grunnlovsendring. Det vil likevel medføre ei rekkje betydelege problemstillingar knytt til dei politiske partia og andre ev. grupper sine listestillingar, manntalsføringa og god - kjenning av framtidige val. 3.4 Politisk styringsform Kommuneloven omtaler to alternative politiske styringsmodeller: Formannskapsmodellen, som er lovens normalordning. Den parlamentariske modellen iht kapittel 3 i Kommuneloven. Dei tre vestlandsfylka praktiserer i dag formannskapsmodel - len. Før valget i 2015 var det re fylkeskommunar som har parlamentarisk styringsform. Dei tre vestlandsfylka nyttar formannskapsmodellen. 23

159 Regionreforma på Vestlandet Formannskapsmodellen Formannskapsmodellen er basert på konsensus og maktspredning. Politiske organer vert samansett forholds - messig etter fylkestingets sammensetning. Det er eit tydelig skille mellom politikk og administrasjon, der administrasjons - sjefen har eit sjølvstendig ansvar for ei forsvarlig sakshand - saming og som regel har innstillingsrett og plikt i saker som skal fram til politisk handsaming. Administrasjonen er det utøvande ledd. I formannskapsmodellen er fylkesutvalet det utøvande organet, valgt av fylkestinget. Fylkesutvalet er samansett forholdsmessig etter partia sin representasjon i fylkestinget (forholdstallsprinsippet). Fylkesutvala fungerer som eit «driftsutvalg» og planutvalg. Saker som omhandlar budsjett, rekneskap og andre generelle økonomiske disposisjonar, samt plansaker, legges dermed fram for fylkesutvalet, som avgir innstilling til fylkestinget. Gjennom vedtekne delegasjonsreglement er fylkesutvalet gitt fullmakt fra fylkestinget til å fatte vedtak innen forholdsvis vide områder, så lenge det ikkje er snakk om saker av overord - na eller prinsipiell karakter Den parlamentariske modellen (fylkesrådsmodellen) Denne modellen bygger på det parlamentariske system slik vi kjenner tilhøvet mellom Storting og regjering. I den fylkeskom - munale versjonen er det fylkesrådet som er fylkeskommunen sitt sentrale utøvende politiske organ, og som dessuten leier administrasjonen. Med parlamentarisme vert det utøvande organet (fylkesrådet) samansett gjennom majoritetsval, og partisamansetningen i det utøvende organ vert bestemt av fylkesrådet sine konstellasjonar i fylkestinget. Samanlikna med den nasjonale ordninga har fylkesrådet rolla som fylkeskommunen si regjering. Fylkesrådet leier heile ad - ministrasjonen, og sørger for at sakene som vert lagt fram for politiske organer (fylkestinget/komiteane og evt. andre utval) er forsvarlig utreda, og i tillegg sørger for at politiske vedtak vert iverksett. Fylkesrådet kan kastast av eit eirtal i fylkestin - get eller sjølv velge å gå på eit kabinettspørsmål Formannskapsmodellen vs parlamentarisk modell Fordeler og ulemper med formannskapsmodellen eller par - lamentarisk styringsmodell er nedanfor omtalt innanfor dei tema som i størst grad representerer skillelinjer mellom dei to styringsmodellane. Politisk deltaking forholdet mellom posisjon og opposisjon Politisk deltaking er eit uttrykk for muligheten til å ta initia - tiv og ha medverknad i beslutningsprosessar. Opplevelse av politisk deltaking har betydning for folkevalde sine preferansar knytt til politikarrolla, og m.a til det å stille til attvalg. I ein parlamentarisk modell vil initiativ og politikkutforming i hovedsak ligge i fylkesrådet. Dette er arenaen for politisk «verkstad», slik at representantane i fylkestinget sin ramme - vilkår for å vere aktive og å ha påverknad i utgangspunktet er dårlegare enn i ein formannskapsmodell. Vilkåra for politisk deltaking vil vidare vere avhengig av for - holdet mellom posisjon og opposisjon både innanfor formann - skapsmodellen og parlamentarisk styringsmodell. I ein formannskapsmodell er alle dei største partia represen - tert i fylkeutvalet. Dette kan føre til at partia forhandlar rela - tivt fritt fra sak til sak, men også at ein fast koalisjon av parti samarbeider og forhandler seg imellom for å sikre seg eirtal for sine standpunkt. Ein fast koalisjon vil redusere mulighete - ne for gjennomslag for nye initiativ frå andre representantar i fylkesutvalet og fylkestinget. Med parlamentarisk styring søker partia å danne fylkesråd med eirtal. Dersom dette lykkast blir det etablert eit majoritetssty - re der opposisjonspartia har liten inn ytelse på politikkutfor - ming og beslutningar. Det er likevel ikkje sikkert at det er mulig å nne eirtalskoalisjonar. Med mindretalsparlamentarisme må rådet nne samarbeidspartnarar i fylkestinget. Dette betyr at dei folkevalde også fra opposisjonspartia får inn ytelse på politikken, slik dei kan ha i formannskapsmodellen. Politisk polarisering og ansvar Den parlamentariske modellen vil kunne bidra til politisk polarisering og eit klarere skille mellom partia i posisjon og opposisjon. Med utgangspunkt i eit majoritetsprega ideal for demokrati er dette positivt. Med utgangspunkt i eit konsensu - sideal kan dette vere betenkeleg. Med eirtalsparlamentarisme, aukar moglegheitene for politisk polarisering. Samstundes vert det politiske ansvaret for prioriteringar og vedtak tydelggjort. Med mindretallspar - lamentarisme blir skillelinjene ikkje så klare, og politikkut - formingen blir prega av forhandlingar på samme måte som i formannskapsmodellen. Formannskapsmodellen kan også bli prega av politisk polarisering, der en koalisjon av partier blir enige om standpunktene forut for handsaminga i fylkestinget. Det er altså ikkje noko i vegen for at også formannskapsmo - dellen kan bidra til politisk polarisering. Saksutgreiing og innstillingsrett Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet er hjemlet i kommunelovens 23. Med formannskapsmodellen er det administrasjonssjefen som har det strategiske ansvaret for administrasjonen og som har utgreiingsansvar og innstillings - rett i politiske saker. I ein parlamentarisk modell bortfaller stillingen som administrasjonssjef, og eit fylkesråd overtek administrasjonsjefen sine funksjonar. Dermed er det rådet som i utgangspunktet har ansvar og myndighet over utgreiingane av saker som skal til politisk behandling. På denne måten vert det politiske ansvaret også i initiativ- og utgreiingsfasen for politiske saker tydeleggjort og fastslått. 24

160 Regionreforma på Vestlandet Ein gjennomgående kritikk av den politiske innstillingsretten er at rådet sine innstillingar kan bidra til å låse sakene. Dette kan bidra til at det i liten grad er mulig å få gjennomslag for sjølv små endringer i rådet sine innstillingar Erfaringar med parlamentarisk styring i norske byar og fylkeskommunar På oppdrag frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjennomførte Universitetet i Nordland i 2014, ein studie om erfaringar med parlamentarisme i norske byar og fylkeskom - munar. (Hans Petter Saxi, Oddbjørn Bukve, Arild Gjertsen, Annelin Gustavsen og Arthur Langeland: Parlamentarisme i norske byer og fylkeskommuner i sammenlignende perspektiv, Universitetet i Nordland, 2014) I Norge har vi hatt erfaring med kommunal parlamentarisme frå Oslo i 1986 og med fylkeskommunal parlamentarisme frå Nordland innførte ordningen i Studien viser at parla - mentarisme stort sett har fungert som føresett i byane og fylkeskommunane som har parlamentarisk styringsmodell. Studien peiker på at når eit politisk råd overtek administra - sjonen si strategiske styring, det vil si innstillingsretten og ansvaret for iverksetting av dei politiske vedtaka, kan ein for det første hevde at den folkevalde styringa er styrka. For det andre blir ansvaret for vedtaka i fylkespolitikken tydeliggjort slik som forventa. Gjennom rådsstyret, er det blitt tydeligere kven som sitter ved rattet. For det tredje vert det vist til andre studiar om kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme at denne styringsordningen fører til klarere skillelinjer i poli - tikken. Klarere politiske alternativer kan bidra til vitalisering av fylkespolitikken og kanskje også auka valdeltaking på sikt. Den klaraste indikasjonen på at den parlamentariske modellen har fungert som føresett er at det er eit eirtal av politikarar både i byane og i fylkeskommunane med parlamentarisme som ønsker å vidareføre parlamentarisme som styringsform. Dette kan tolkast slik at innføring av parlamentarisme langt på veg har vore ein suksess. Studien viser likevel at ein stor andel av dei folkevalde som tilhører opposisjonspartia i ere av byane og fylkeskommuna - ne med parlamentarisme opplever at rådet har fått for mykje makt og enkelte stader må opposisjonen karakteriserast som avmektige. Så lenge eit politisk ertal makter å holde disiplin i egne rekker, må politikarar som tilhøyrer parti i opposisjon nne seg i å vandre i skyggenes dal. Dei kan arbeide for å påføre partia som støtter rådet større eller mindre riper i lakken, og dermed håpe på å vinne neste valg. Ein annan ulempe med parlamentarisme er at systemet er meir lukka enn i eit formannskapsbasert system. Dette er i alle fall tilfelle så lenge Sivilombudsmannens pålegg om å åpne rådsmøtene og å praktisere dokumentoffentlighet ikkje vert etterfulgt. En tredje ulempe med å innføre parlamentarisme er at dette har vist seg ere steder å resultere i ein meir kostnadskrevande styringsmodell Beslutning om styringsform I henhold til kommuneloven 18 skal eventuelt vedtak om innføring av parlamentarisk styringsform vedtakast av fylkes - tinget, i to fylkestingsperiodar, for å vere gjeldande. Forslag om endring må vere framsett og votert over seinest innan 31. desember i nest siste år i valgperioden. Det er ikkje eit krav om at dette forslaget får ertall ved votering. Det er imidlertid eit krav om at det vert framsett eit konkret forslag om innføring av ny styringsform, ikkje kun ei anmodning om at spørsmålet skal utgreiiast av fylkesrådmannen, jfr. Rundskriv H-13/98 fra Kommunal- og regionaldepartementet. Dersom det er aktuelt å endre styringsform må det gjerast vedtak om dette i dei respektive fylkestinga i samband med handsaminga av intensjonsplanen for etableringa av Vest - landsregionen. Endring av styringsform for eit eventuelt Vest - landsting vert endeleg vedteke når det nye Vestlandstinget vert konstituert hausten Lokalisering av regionens administrasjonssenter og politisk leiing I dette spørsmålet er det gjort ei samanlikning av tre alterna - tive lokaliseringsøysingar, der administrasjonssenteret enten legges til Bergen, Stavanger eller Leikanger. Lokaliseringsalternativa er vurdert i forhold til de oppgavene den nye Vestlandsregionen skal løse. innenfor tre kriterier: Tjenesteproduksjon: Evnen til å levere gode og effektive tjenester til innbyggerne Samfunnsutvikling: Evnen til å samordne offentlig innsats og virkemiddelbruk Demokratisk arena: Evnen til å forbedre de politiske prosessene i regionen Administrasjonssenteret vil være hovedsetet for administra - sjonssjefen og politisk ledelse med tilhørende stabsfunksjoner. Andre funksjoner i administrasjonssenteret vil være avhengig av valg av modell for administrativ organisering Tjenesteproduksjon Bergen og Stavanger er store byer med et stort arbeidsmarked og mange viktige institusjoner innenfor forskning og utdanning. Dette er en viktig forutsetning for å få tak i spesialisert kompe - tanse til en ny Vestlandsregion. Erfaringene med dagens fylkeskommune er at det er mulig å få tak i kvali sert personale i alle tjenester i Leikanger. Bergen og Stavanger har likevel et større arbeidsmarked og ere 25

161 Regionreforma på Vestlandet utdanningsinstitusjoner og vil sånn sett stå sterkere i konkur - ransen om å tiltrekke seg nødvendig kompetanse Samfunnsutvikling Bergen stiller sterkest på dette kriteriet. Bergen er den største byen på Vestlandet. Bergen er den viktigste byen i regionen for regional stat og privat næringsliv. Stavanger er også en viktig by med mange viktige statlige etater og private bedrifter. Stavanger er oljehovedstaden. Leikanger kommer bak Bergen og Stavanger på dette kriteriet. Det er færre statlige etater og viktige private bedrifter lokali - sert i Leikanger. Tabellen under viser hvordan 24 statlige etater har organisert seg i de tre fylkene i dag. 19 av etatene har regionalt hoved - kontor i Bergen, 8 i Stavanger og 4 i Leikanger Demokratisk arena Tilgjengelighet for de folkevalgte og media er viktig i denne sammenhengen. Det er god kommunikasjon og kort reisevei til Bergen og Stavanger for de este folkevalgte i regionen. Det tar lengre tid å reise til Leikanger. 3.6 Regiontinget sine samlingar og regionutvalet sine møter Modell 1: Fast sete For å styrke dei institusjonelle rammene rundt regiontinget kan det vere aktuelt å etablere eit fast regiontingssete med moderne og tilpassa lokalitetar. Eit slikt fast regiontingssete vil vere aktuelt å legge til eit utpeikt administrasjonssenter der politisk og administrativ leiing er lokalisert. Lokalitetar med fast sete bør tilretteleggast i eige regionhus. Tilsvarande vil det også vere mulig å sjå for seg eit fast sete for regionutvalet og andre politiske underutval sine møter i administrasjonssenteret. Synfaringar og kommunebesøk kan gjennomførast av region - utvalet og politiske underutval. Formelle møter i regionutvalet og politiske underutval kan også avviklast på andre stader enn i det faste sete i regionsenteret. Dette er i hovedsak modellen som i dag vert praktisert i dei tre vestlandsfylka Modell 2: Ambulerande ordning I den grad regiontinget sine samlingar har betydning for opp - slutning og forankring i regionen, kan det vere aktuelt å vur - dere ei ambulerande ordning der regiontinget ikkje har eit fast sete, men der regiontingsamlingane går på omgang mellom Leikanger/Førde, Bergen og Stavanger. Tilsvarande kan også regionutvalet og politiske underutval sine møter ambulere likt mellom Leikanger/Førde, Bergen og Stavanger, eller eventuelt lagt til andre stader i regionen. Eit opplegg for regiontinget sine samlingar og regionutvalet sine møter er kort vurdert innanfor ein modell med fast sete og innanfor ei ambulerande ordning. 26

162 Regionreforma på Vestlandet Regional stat Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Kommentar NAV Stavanger Bergen Leikanger Fylkesmann Stavanger Bergen Leikanger Fylkesnemnda for sosiale saker Stavanger Bergen Innovasjon Norge Stavanger Bergen Leikanger og Førde Kartverket Stavanger Bergen IMDi Bergen Forbrukerrådet Stavanger Bergen NVE Tønsberg (Region Sør) Førde Mattilsynet Sandnes Dekker også Aust-Agder og Vest-Agder Fiskeridirektoratet Egersund Bergen Bufetat Vegvesenet Kriminalomsorgen Skatteetaten Toll Statsbygg Arbeidstilsynet Husbanken DSB/E-tilsyn Bergen Leikanger Bergen Bergen Bergen Bergen Bergen Bergen Bergen Omfatter også Møre og Romsdal Statsarkivet Stavanger Bergen UDI Kystverket Statped Helseregion Bergen Haugesund Bergen Stavanger Tabell 4: 2 Lokalisering av hovedkontorer for 24 regionale statsetater i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. 27

163 Regionreforma på Vestlandet 28

164 Regionreforma på Vestlandet 4 L ed else, org an i seri n g og arb ei d sd eli n g 4.1 Nåsituasjonen politisk og administrativ organisering I dette kapitlet gis det en beskrivelse av fylkeskommunenes politiske og administrative organisering. Organisasjonskartene er i stor grad selvforklarende med hensyn til hvilke oppgaver som er sortert inn under de ulike avdelingene. De tre fylkeskommune har i dag om lag årsverk, og vil ved en eventuell fusjon være en stor arbeidsgiver i norsk sammenheng Sogn og Fjordane fylkeskommune Politisk organisering Fylkesting for ungdom Fylkestinget Kontrollutvalet Finansutvalet Fylkesrådet for eldre Planutvalet Fylkesutvalet Fylkesrådet for menneske med nedsett funksjonsevne Fagskulestyret Hovudutval for opplæring Hovudutval for næring og kultur Hovudutval for samferdsle Samansett av representantar frå fylkestinget Samansett av representantar frå fylkestinget og eksterne representantar Figur 3: Organisasjonskart - politisk organisering av Sogn og Fjordane fylkeskommune. 29

165 Regionreforma på Vestlandet Administrativ organisering Fylkesrådmannen Ass. fylkesrådmann FRM-stab Plansjef FRM-stab Økonomisjef FRM-stab FRM-støtte Pers Juss Info IKT BET Drift Innkj. LOR Opplæring (fylkesdirektør) Næring og kultur (fylkesdirektør) Samferdsle (fylkesdirektør) Figur 4: Organisasjonskart administrativ organisering av Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeskommunen har til sammen 12 videregående skoler som sorterer direkte under fylkesdirektør for opplæring. Sektor Årsverk Tannhelsetjenesten i Sogn og Fjordane er skilt ut som en egen institusjon med 24 tannklinikker. Fylkesdirektør for tannhelsen inngår ikke i fylkesrådmannens ledergruppe. Oppgavene knyttet til regional utvikling og planlegging er delt mellom plansjef i fylkesrådmannens stab og avdeling for Næring og kultur. Hovedtyngden av oppgavene hører hjemme i avdeling for Næring og kultur. Sogn og Fjordane fylkeskommune har en samlet bemanning på årsverk som fordeler seg slik etter sektorer og inter - ne enheter i fylkesrådmannens stab. FRM-stab og tenesteeiningar 102,1 Næring og kultur 60,6 Opplæring 878,7 Samferdsel 14,5 Tannhelse 103,3 Sum 1 159,2 Tabell 5: Bemanning Sogn og Fjordane fylkeskommune. Årsverk 30

166 Regionreforma på Vestlandet Hordaland fylkeskommune Politisk organsiering Kontrollutvalet 5 medlemer Fylkestinget 57 medlemer Faste utval Utval for kultur, idrett og regional utvikling 13 medlemer Fylkesutvalet 15 medlemer Utval for miljø og samferdsel 15 medlemer Utval for opplæring og helse 15 medlemer Figur 5: Organisasjonskart - politisk organisering av Hordaland fylkeskommune. Administrativ organisering Fylkesrådmannen Økonomi- og organisasjon Bybanen utbygging Eigedom Kultur og idrett Opplæring Samferdsel Regional Tannhelse Figur 6: Organisasjonskart administrativ organisering av Hordaland fylkeskommune 31

167 Regionreforma på Vestlandet Hordaland fylkeskommune har innført et eget organisasjons - nivå innenfor opplæring og tannhelse. Fylkeskommunens videregående skoler sorterer under tre regioner: Region Sør, Region Sentrum og Region Vest. Fylkets tannhelseklinikker er organisert inn under seks klinikkområder. Hordaland fylkeskommune har til sammen ansatte og årsverk. Se tabell 6 nedenfor. Årsverk Fylkesting 2,00 Fylkesrådmann 4 013,47 Eigedomsavdelinga 102,20 Økonomi- og organisasjonsavde - linga 119,06 Regionalavdelinga 58,80 Samferdselsavdelinga 97,44 Bybanen utbygging 33,30 Kultur og idrettsavdelinga 78,00 Tannhelseavdelinga 337,29 Opplæringsavdelinga 3 186,39 Sekretariat for kontrollutvalget 3,80 Sum 4 019,27 Tabell 6: Bemanning Hordaland fylkeskommune 32

168 Regionreforma på Vestlandet Rogaland fylkeskommune Politisk og administrativ organisering Som det fremgår av organisasjonskartet, er tannhelsetje - nesten i Rogaland organisert som et fylkeskommunalt foretak. Fylkestinget Kontroll- og kvalitetsutvalget Fylkesutvalget Administrasjonsutvalget Regional- og kulturutvalget Samferselsutvalget Opplæringsutvalget Fylkesrådmannen Ass. fylkesrådmann Elev- og lærlingombud Økonomi IKT og arkiv Personal og organisasjon Bygg og kontrakt Utvalgssekretariat Kommunikasjon Fylkesadvokat Rogaland Revisjon IKS Regionalplan Opplæring Samferdsel Kultur Næring Fylkeskommunalt foretak Tannhelse Rogaland FKF Folkevalgte Administrasjon Figur 7: Organisasjonskart politisk og administrativ organisering av Rogaland fylkeskommune 33

169 Regionreforma på Vestlandet Dagens bemanning i Rogaland fylkeskommune er slik som vist i tabell 7. Eit alternativ kan vere å opprette geogra ske selskap/foretak med politisk styre som f. eks. utviklingsselskap for næringsut - vikling, museumsdrift, kollektivtra kkselskap, og tannhelse - foretak. Årsverk Fylkesrådmann med staber 182,2 Regional plan 27,2 Opplæring 2 948,7 Samferdsel 16,7 Kultur 54,4 Næring 11,5 Sum 3 240,7 Tabell 7: Bemanning Rogaland fylkeskommune Tannhelse Rogaland FKF har til sammen 324 årsverk. 4.2 Politisk organisering i ein Vestlandsregion Den politiske organiseringen og styringsstrukturen må innrettast slik at den tek omsyn til styringsbehov og demokra - tiverdiar i ein vestlandsregion. Dei tre fylkeskommunane har i dag formannskapsmodellen som styringssystem. Dersom dette styringssystemet skal vidareførast i ein vestlandsregion må det under regiontinget etablerast ein utvalsstruktur. Eit regionutval tilsvarande dagens fylkesutval må velgast jfr. 8 i Kommuneloven. I tillegg skal det også velgast eit kontroll - utval til å forestå løpande tilsyn med den fylkeskommunale forvaltning på sine vegne, jfr. 77 i Kommunelova Under regionutvalet kan det tenkast utval og regionpolitiske organ som re ekterer prioriterte saksfelt i den nye regionen. Dette kan organiserast som sektorutval etter saksfelt som for eksempel, samferdselsutval, opplæringsutval, kultur- og idrettsutval osv. I kva grad desse sektorutvala skal vere be - slutningsorgan eller innstillingsorgan må nedfellast i region - tinget sitt delegasjonsreglement. Det kan og vere aktuelt med politiske utval som er knytt til geogra ske områder, og som har som hovedoppgave å tilpasse iverksettingen av sektorpolitikken etter særtrekk og spesielle utfordringer i det aktuelle geogra ske området. Dette kan f.eks vere innan vidaregående opplæring, kultur, samferdsel osv. Slike utval må vere underutvalg under sektorutvala, og for å unngå fragmentert ansvar for politikkutforming er det nødven - dig å avgrense slike utval sine oppgaver til iverksetting. 4.3 Administrative organisasjons - modeller I dette kapitlet er det beskrevet re prinsipielt forskjellige organisasjonsmodeller for en Vestlandsregion, samt kriterier for å sammenligne dem med hverandre. 1. Sentralisering: Samle all administrasjon i den nye regionen på ett sted. 2. Spesialisering: Fordele sektoransvar mellom dagens tre administrasjonssteder. 3. Desentralisering: La administrasjonen være organisert mest mulig som nå. 4. Blandingsmodell: Fordele tjenesteområder/sektorer mellom dagens tre administrasjonssteder, men samtidig sørge for at alle tjenesteområdene også blir administrert og utført i hvert av dagens fylker. Diskusjonen om organisering gjelder sentraladministrasjonen i fylkeskommunene. I alle re modellene forutsetter vi at tje - nesteproduksjonen i førstelinjen fortsetter som før. Det gjelder videregående skole, annen opplæringsvirksomhet, tannhelse - tjenesten, kulturinstitusjoner osv Modell 1: Sentralisering I dag er det tre fylkeskommuner med et fullt sett av tjenester og administrative funksjoner. I den sentraliserte modellen får vi en ny fylkeskommune som er relativt lik den vi kjenner i dag, bare to tre ganger så stor. Alle sentrale staber og avdelinger er samlokalisert på samme sted. Det vil antakelig være nødvendig å gjøre enkelte justeringer på grunn av at den nye organisasjonen blir mye større enn dagens fylkeskommuner: Behov for et nivå med ledere mellom direktøren for opplæring og rektorene ved de videregående skolene. Regionen får 76 videregående skoler. Antallet videregående skoler i den nye regionen blir for stort for en leder. Hordaland har et slikt regionalt ledernivå i videregående skole i dag. Videregående skoler er delt i tre geogra ske regioner. Dette ledernivået har ikke Rogaland og Sogn og Fjordane, som har færre videregående skoler. 34

170 Regionreforma på Vestlandet Administrasjonssjef Staber Fellestjenester Opplæring Samferdsel Kultur og idrett Tannhelse Regional utvikling Figur 8: Sentralisert modell for organisering av Vestlandsregionen Det vil antakelig bli behov for et nivå med ledere mellom direktør for tannhelse og de enkelte tannhelseklinikkene. Slik er det i dag i Hordaland og Rogaland fylkeskommune. Den sentraliserte modellen oppfattes som en standardmodell for organisering av tjenesteytende virksomheter. Alt som kan sentraliseres blir sentralisert, for å oppnå stordriftsfordeler og slagkraftige fagmiljøer Modell 2: Spesialisering I den spesialiserte modellen fordeles fylkeskommunale sektoroppgaver fullt ut mellom dagens administrasjonssteder i Bergen, Stavanger og Leikanger. Fellestjenester kan også fordeles mellom dagens fylkeskommunale administrasjons - steder (regnskap/lønn, IKT, arkiv mv.). Også i denne modellen vil det være nødvendig med et ekstra nivå ledere mellom fylkesdirektørene og den enkelte rektor og leder for tannklinikk. Plasseringen av lederteamet settes på dagsorden i den - ne modellen. Fagavdelingene og felles-tjenester spres på tre steder i den nye regionen. Skal fylkesdirektørene sitte i administrasjonssenteret sammen med administrasjonssjefen, eller skal de spres på ere steder for å sitte sammen med sine fagavdelinger? Administrasjonssjef Staber Fellestjenester Opplæring Samferdsel Kultur og idrett Tannhelse Regional utvikling Sted X Sted X Sted X Sted X Sted X Figur 9: Spesialisert organisering av Vestlandsregionen. 35

171 Regionreforma på Vestlandet Administrasjonssjef R = Rogaland H = Hordaland SF = Sogn og Fjordane Staber Fellestjenester R H SF Opplæring Samferdsel Kultur og idrett Tannhelse Regional utvikling R H SF R H SF R H SF R H SF R H SF Figur 10: Organisering av Vestlandsregionen etter en desentralisert modell Modell 3: Desentralisering I den desentraliserte modellen drives hvert fylke som et geo - gra sk område med samme oppgaver som før. I denne modellen vil det være naturlig at topplederne for hvert tjenenesteområde/sektor sitter sammen med administra - sjonssjefen og staben. Det samme gjelder leder for fellestje - nestene. I denne modellen kan det tenkes at desentraliserte ledere for hvert tjenesteområde/sektor rapporterer direkte til toppledelsen for det enkelte område i administrasjonssente - ret. Alternativt kan det og tenkes å innføre et nytt ledernivå som «plassjef» på de ulike administrasjonsstedene med områ - deansvar innenfor dagens fylkesgrenser, og at desentraliserte ledere for hvert enkelt tjenesteområde/sektor rapporterer til «plassjefen». Disse plassjefene kan eventuelt inngå i topple - dergruppen som assisterende administrasjonssjefer Modell 4: Blandingsmodellen Dette er gjort ved å fordele ansvar for tjenesteområder/ sektorer slik som i den spesialiserte modellen, men samtidig opprettholde et desentralisert områdeansvar for alle tje - nesteområder/sektorer med utgangspunkt i dagens admi - nistrasjonssteder. Dette medfører at fordelingen av ansvar for tjenesteområder/sektorer i all hovedsak kun vil omfatte strategiske ledelse med stab. I denne modellen kan det tenkes at nytt ledernivå som regionale topplederne for hvert tjenenesteområde/sek - tor sitter desentralisert i de ulike administrasjonsstedene. Dagens fylkesdirektørnivå innenfor hvert tjenesteområde/ sektor rapporterer direkte til toppledelsen lokalisert i de ulike administrasjonsstedene. Alternativt kan det også i denne modellen innføres et nytt ledernivå som «plassjef» på de ulike administrasjonsstedene med områdeansvar innenfor dagens fylkesgrenser, og at dagens fylkesdirektørnivå rapporterer til «plassjefen» og ikke direkte til den regionale toppledelsen for hvert tjenesteområde/sektor. Denne modellen er en kombinasjon av den desentraliserte modellen og den spesialiserte. 36

172 Regionreforma på Vestlandet Administrasjonssjef R = Rogaland H = Hordaland SF = Sogn og Fjordane Staber Fellestjenester Opplæring Samferdsel Kultur og idrett Tannhelse Regional utvikling Sted X Sted X Sted X Sted X Sted X R H SF R H SF R H SF R H SF R H SF Figur 11: Blandingsmodell for organisering av en Vestlandsregion 4.4 Vurderingskriterier til innbyggerne». Dette beskrives som en av seks fordeler ved sammenslåing. Modellene er sammenlignet etter følgende kriterier: Administrative kostnader Bedre ledelse: Utvikling og samordning Regional balanse: Spredning av aktivitet i hele regionen Tilgjengelighet Administrative kostnader Det er klare forventninger i Meld. St. 22 ( ) om økt produktivitet i de administrative oppgavene ved sammenslåing av fylkeskommuner: «Fylkessammenslåing vil også innebære reduserte utgifter til administrasjon. Det kan frigjøres ressur - ser som for eksempel kan brukes til å styrke tjenestetilbudet Bedre ledelse: evne til strategisk utvikling og samordning Større evne til strategisk utvikling er et hovedmål med region - reformen. Det gjelder både tjenesteproduksjonen, oppgaven som samfunnsutvikler og rollen som demokratisk arena. Strategisk ledelse har betydning for omstillingsevne, analyse, utvikling av tiltak og gjennomføringskraft. Samordning vil si evnen til å få hele organisasjonen til å dra i samme retning mot de nerte mål og helhetlige løsninger Regional balanse Erfaringsmessig vil spørsmålet om regional balanse komme opp i sammenslåingsprosesser. Det er interessant for partene hvordan aktivitet og arbeidsplasser vil fordele seg geogra sk etter sammenslåing. 37

173 Regionreforma på Vestlandet Tilgjengelighet Tilgjengelighet for kommuner og samarbeidspartnere er et re - levant kriterium for å sammenligne ulike organisasjonsmodel - ler for Vestlandsregionen. I dag er det omtrent 30 kommuner pr. fylke. Det blir 85 kommuner i den nye regionen. Mye av kommunikasjonen internt og eksternt vil selvsagt skje ved hjelp av IKT-teknologi. Telefon, mail og videomøter er vanlige i dag, og vil bli enda mer vanlige i årene som kommer. Likevel er det mange saker som må håndteres ved personlig kontakt og fysiske møter. 4.5 Vurdering av organisasjonsmodeller Administrative kostnader Den sentraliserte modellen er bare en vanlig kommune/ fylkeskommune som har vokst. Det er ingen unødvendige le - dernivåer. Stab/støtte kan dimensjoneres etter volumet på den samlede virksomheten på en mest mulig forretningsmessig måte. Med den sentraliserte modellen skal det være mulig å redusere årsverk og dagens administrative lønnskostnader. I den spesialiserte modellen utnytter man også de stordrifts - fordelene som ligger i sammenslåingen. I dette tilfellet vil ere oppgaver legges mindre sentralt i regionen. Det vil si at ere vil jobbe på distanse fra hovedkontoret for «sin» tjenes - te. Dette er i utgangspunktet ingen ekstra lønnskostnad. Det kan føre til noen ekstra kostnader til drift av datasystemer og lokaler rundt om i regionen. Spesialisering og samling av fellestjenestene i denne modellen vil kunne gi muligheter for administrative besparelser. I den desentraliserte modellen beholdes dagens lokale organisering mer eller mindre. Det vil innebære en oppsplitting av de administrative oppgavene. Det gir mindre muligheter til å tilpasse det samlede volumet av administrative tjenester til behovet. Det blir et ekstra lag med regional toppledelse over dagens toppledelse i fylkene. Dette er en ekstra utgift på mange millioner kroner. Samlet sett vil den desentraliserte modellen bety små eller ingen administrative besparelser. Blandingsmodellen vil gi mindre administrative besparelser i form av at fordeling av ansvar for tjenesteområder/sektorer kun vil omfatte strategisk ledelse og stab, og at store deler av det administrative apparatet og fagmiljøene skal ligge igjen i en desentralisert struktur i dagens administrasjonssteder. Dersom en velger å samle fellestjenestene i denne modellen i administrasjonssenteret eller på andre steder vil det være mulig å oppnå besparelser Ledelse: Evne til strategisk utvikling og samordning Evnen til utvikling og samordning er svært avhengig av sam - spillet i den overordnete ledelsen i organisasjonen. Det vil ikke bare si den politiske og administrative toppledelsen, men også avdelingsledelsen og fagstabene der. Det kan være en fordel for evnen til strategisk utvikling og samordning om disse er samlokalisert. Da er sjansen mindre for at det utvikler seg subkulturer og sektortenkning. Samlokalisering er ikke noen vaksine mot slike problemer, men det bidrar antakelig til å redusere risikoen. Derfor vil den sentraliserte modellen gi de største gevinstene. I den spesialiserte modellen vil fagmiljøene utvikle seg posi - tivt, men lever hvert sitt liv rundt om i regionen slik at samspil - let mellom tjenesteområdene/sektorene ikke blir stimulert. Den desentraliserte modellen innebærer at fagmiljøene innenfor hvert tjenesteområde blir like oppsplittet som de er i dag. En slik organisasjon vil være helt avhengig av dyktige toppledere, som kan samle de ansatte til utviklingsarbeid på tvers av deres kontorsted. Det er en krevende oppgave, og vil sannsynligvis være den løsningen med minst potensiale for strategisk utvikling i den nye regionen. Vestlandsregionen har behov for å løse en rekke problemer på tvers i organisa - sjonen. Denne modellen vil ivareta samordningsutfordinger innenfor et avgrenset geogra sk område, men vil i mindre grad ivareta samordning på tvers i hele regionen. Slike opp - gaver må tildeles et nytt regionalt ledernivå innenfor de ulike tjenesteområdene/sektorene. Dette kan føre til uoversiktlige og uklare ansvarsforhold. Det vil bli vanskelig for publikum og samarbeidspartnere å vite hvor ansvar er plassert i organisa - sjonen. Blandingsmodellen vil bidra til utviklingsevne i organisasjo - nen, omtrent på samme måte som den spesialisert modellen med en tydelig regional ledelse. Samordningsutfordringene vil som i den desentraliserte modellen bli ivaretatt på et lavere og begrenset geogra sk nivå i organisasjonen, men også på et regionalt nivå slik som beskrevet i den spesialiser - te modellen Regional balanse Den sentraliserte modellen vil bety stor regional ubalanse, sammenlignet med i dag. Alle sentralt plasserte stillinger i dagens fylkeskommuner vil i prinsippet bli yttet til det nye administrasjonssenteret. Den spesialiserte modellen trenger ikke føre til regional uba - lanse, dersom det blir gjort en fordeling av oppgaver mellom 38

174 Regionreforma på Vestlandet dagens administrasjonssteder. Mange av dagens ansatte vil måtte bytte oppgaver, ytte eller jobbe på distanse. Den desentraliserte modellen vil heller ikke føre til regional ubalanse. I denne modellen fortsetter det meste som før i en fylkesfordelt organisasjon. Blandingsmodellen kan brukes for å få til en regional balan - se med utgangspunkt i fordeling av ansvar for tjenesteområ - der/sektorer mellom administrasjonsstedene, men ikke minst gjennom at administrasjonsstedene også får et samlet og helhetlig områdeansvar innenfor alle tjenesteområder/sekto - rer som er tillagt regionen Tilgjengelighet Den sentraliserte modellen gir mye dårligere tilgjengelighet enn i dag. Reisetiden vil økte betraktelig i forhold til dagens situasjon for kommuneansatte og innbyggere ellers, selv om administrasjonssenteret legges til Bergen, Stavanger eller Leikanger. Reisetiden vil seksdobles hvis administrasjonssen - teret legges til Leikanger, se kapittel 6.5. Den spesialiserte modellen gir omtrent samme resultat som den sentraliserte. I denne modellen vil sentraladminis - trasjonen spres på ere byer, men den vil fremdeles være lokalisert ett sted i regionen. Noe ere reiser vil måtte skje til Leikanger, siden noen tjenester/etater vil legges dit. Det øker gjennomsnittlig reisetid. Den desentraliserte modellen vil gi minst økning i reisetiden. I den desentraliserte modellen skal de este administrative oppgaver løses der de løses i dag, altså i dagens fylkeskom - munale hovedsteder. Antakelig vil det bli noe økt reisevirksom - het også i denne modellen, ettersom en del beslutninger vil måtte tas på sentralt hold. Blandingsmodellen vil gi omtrent samme resultat som den desentraliserte modellen. I denne modellen vil mange kon - taktpunkter for kommunene være på samme sted som i dag. Noen vil være sentralisert. Det vil bety lavere tilgjengelighet enn i dag, men bedre enn i den sentraliserte modellen. 39

175 Regionreforma på Vestlandet 40

176 Regionreforma på Vestlandet 5 Fram ti d i g ten esteyti n g i Vestlan d sreg i on en 5.1 Befolkningsutvikling 5.2 Tenesteområde Befolkningsutviklinga legg premisser for fylkeskommunens disponering av økonomiske ressurser og er med på å sette rammene for regionalt utviklingsarbeid og tenestetilbod. Tabell 8 viser befolkninga i dei tre fylka per og estimert befolkning i Tala for Hordaland og Rogaland er berekna av fylkeskommunane sjølv, og avvik dermed frå berekningane gjort av Statistisk sentralbyrå. Ved inngangen til 2016 var befolkninga i fylka personar. I 2040 er det estimert at befolkninga veks til personar. Dette er ein vekst på 32 prosent. Innanfor Vestlandsregionen. Den største andelen av veksten i befolkninga er i aldersgruppa 67+. Befolkningsveksten er sterk i sentrale strøk, mens meir enn ein fjerdedel av kommunane i Norge får befolkningsnedgang. Sentraliseringa fører til sterk aldring i distriktskommunane frå eit allereie høgt nivå (SSB). Fleire kommunar i dei tre fylka har dei seinare åra hatt reduksjon i busettinga. Tenesteproduksjon må innrettast etter dei utviklingstrek - ka som gjer seg gjeldande åra framover, med sterk grad av urbanisering og stagnasjon i befolkningsutviklinga i distrikts - kommunane. Tilbod og kvalitet på framtidig tenesteyting vil påverke attrak - tiviteten til Vestlandsregionen. Attraktivitet er det som kan ein kan påverka lokalt, eller som er unikt ved den enkelte stad, og som påverkar yttestraumen til eller frå. I Vestlandsregionen er det ei målsetting at hovudtrekka i busetnadsmønsteret skal oppretthaldast. Dette krev eit tenestetilbod som er slik at det forhindrar frå ytting i distrikta og samstundes ivaretek utfordringane med urbanisering og auka befolkningsvekst i byområda og dei større tettstadene. Vestlandsregionen har verkemidlar som kan auka både besøks-, bedrifts- og bustad - sattraktivitet innanfor ulike områder som omtalt under Kollektivtransport Befolkningsveksten i dei store byane i Vestlandsregionen må føregå på ein berekraftig måte, der disponering av areal, knutepunktsutvikling og transportløysingar må sjåast i saman - heng. Gjennom eit attraktivt og framtidsretta kollektivtrans - porttilbod kan Vestlandsregionen bidra til målet om 0-vekst i privat bilbruk i byar og tettstader. Fylke Befolkning Befolkning 2040 Endring % Sogn og Fjordane * 8 Hordaland ** 36 Rogaland *** 33 Totalt Tabell 8. * Kilde: SSB. ** Kilde: Hordaland fylkeskommune. *** Kilde: Rogaland fylkeskommune 41

177 Regionreforma på Vestlandet Kultur Kultur- og idrettstilbod vil være ein attraktivitetsfaktor i Vest - landsregionen, og omhandlar å legge til rette for innbyggarane slik at kultur og idrett er tilgjengeleg for alle. Sjølv om tilskot til aktivitetar og bygg ikkje er store, har dei stor verknad på lokalmiljøa. Difor er gevinsten stor spesielt for lokalsamfunna og distrikta av dei verkemidla fylkeskommunane i dag rår over Næringsutvikling Vekst i arbeidsplassar og næringar krev eit innovativt næ - ringsliv. Innovasjonsmiljø ein viktig faktor for attraktivitet, og Vestlandsregionen kan påverke FoU-aktiviteten ved til dømes tilskott og å legge til rette for møteplassar for næringslivet. Regionale verkemidlar kan virke til at regionen får tilført kom - petent arbeidskraft både frå Norge og utlandet. Høg livskvali - tet og trivsel vil då være ein attraktivitetsfaktor for at folk skal ytte til regionen Kompetanse Tilgang på nok og relevant kompetanse i alle deler av fylket er en viktig føresetnad for god samfunnsutvikling. Kompe - tansepro len skal være i samsvar med behova til nærings - livet. Fullført vidaregåande opplæring er eit krav for opptak til høgare utdanning, og det er i dag for få som gjennomfører vidaregåande opplæring i løpet av fem år Veg Kvaliteten på fylkesvegnettet og ferjetilbodet er ein viktig attraktivitetsfaktor i Vestlandsregionen. Det blir stilt krav til god framkomst og regularitet på vegnettet og i ferjedrifta både frå næringsliv og innbyggjarar. God standard på vegnettet har betydning for næringslivet sine transportkostnader og innbyg - gjarane sine vilkår for tra kksikker mobilitet og pendling. betre grunnlag for avgjerder retta mot det daglege folkehel - searbeidet og eit betre grunnlag for avgjerder i samband med langsiktig planlegging knytt opp mot prosessane i plan- og bygningslova. Kartleggingsarbeidet for slike oversikter vil omfatte eire sentrale spørsmål: Folkesetnad (demogra, ytting, etnisitet) Oppvekst og levekår (arbeid, inntekt, utdanning, butilhøve) Miljø (fysisk, kjemisk, biologisk, sosialt) Helserelatert åtferd (levevanar) Helsetilstand (sjukdommar, risikofaktorar, trivsel) Den framtidige Vestlandsregionen vil ha ei sentral rolle for å skissere risikofaktorar, og gjere breie analyser, knytt til desse spørsmåla i kartleggingsarbeidet. Den løpande oversikta skal dokumenterast som ein del av regionen si ordinære verksemd, og i tillegg inngå som ein del av grunnlaget for arbeidet med den regionale planstrategien. Den regionale planstrategien skal identi sere folkehelseutfordringane i stort, her under innehalde faglege vurderingar av årsaksforhold og konsekvensar, og identi sere ressursar som kan settast inn i arbeidet. Regional planstrategi vart innført i den regionale planlegginga gjennom endring av plan- og bygningsloven i 2008, og er nå einaste lovpålagte elementet i planprosessen på regionalt nivå. Planstrategien skal gjere greie for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringar, vurdere langsiktige utviklings - muligheiter og ta stilling til kva for spørsmål som skal takast opp gjennom vidare regional planlegging. Dei strategiske satsingane for m.a tenesteyting er i dag nedfelt i dei respektive fylka sine regionale planstrategiar. Vestlandsregionen sine strategiske satsingar på framtidig tenesteyting må innrettast etter både felles utfordringar, og utfordringar som er spesielle for Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland i ein ny samla planstrategi for den nye regionen. 5.3 Levekår, livskvalitet og folkehelse Arbeid retta mot gode levekår, høg livskvalitet og god folkehel - se inneber både regional tenesteyting og tilrettelegging for ei framtidsretta samfunnsutvikling på Vestlandet. Ein framtidig Vestlandsregion bør ta ei aktiv og tverrsektoriell rolle for å hal - de oversikta over levekår, livskvalitet og folkehelse oppdatert. Ei god oversikt over befolkningsutvikling, helsetilstanden og faktorar som påverkar helsa er avgjerande for å synleggjere lokale og regionale folkehelseutfordringar. Ved å ha ei god oversikt kan folkehelsearbeidet vere målretta, treffsikkert og effektivt. Kommunane får gjennom tydelege oversikter eit 42

178 Regionreforma på Vestlandet 6 Ti l sette 6.1 Prosess og involvering Omstillingsavtale som formell ramme i bygginga av ein ny organisasjon Enkelte tilsette vil vere meir direkte berørte av samanslåinga enn andre. Desse vil kunne ha behov for meir og hyppigare informasjon enn tilsette som er berørte i mindre grad. Det kan difor vere føremålstenleg å raskt identi sere i kva grad ulike grupper av tilsette vil bli særleg råka av samanslåinga, og utarbeide litt ulike løp for informasjon tilpassa dei ulike grup - pene sine behov. Det er viktig at både politisk og administrativ leiing greier å formidle ei sams forståing av kva som er målet for samanslåinga både til medarbeidarar og innbyggarar. I kommunal- og moderniseringsdepartementet sin rettleiar «Formelle rammer i bygginga av nye kommunar», vert det særleg halde fram at det bør forhandlast fram ein omstillings - avtale med dei tilsette i samband med kommune- og fylkes - kommunesamanslåing. Omstillingsavtalen vil kunne regulere ei rekkje arbeidsgjevarpolitiske forhold samt involveringa av dei tillitsvalde i prosessen. Samanslåing av kommunar og fylkeskommunar er omfatta av arbeidsmiljølova sine reglar om verksemdsoverdraging (jf. kap. 16). Dette inneber m.a. at tillitsvalde skal inkluderast i heile samanslåingsprosessen. Dersom det er etablert eit eller eire partssamansette utval, bør desse ha ei sentral rolle i utarbeidinga av ein omstillings - avtale. I avtalen kan ein omtale medverknad og medbestem - ming for dei tilsette, korleis og når i prosessen dei tilsette skal informerast, identi sering av tilsette som vert råka, organisa - sjons- og bemanningsplan for den nye organisasjonen, innplas - sering i ny organisasjon, omstillingstiltak m.m. Omstillingsavtalen kan vedtakast av fellesnemnda, og slik gje overordna føringar for korleis dei folkevalde og rådmennene skal handtere sitt arbeidsgjevaransvar i omstillings-/gjennom - føringsfasen. Tydeleg rollefordeling og stor grad av openheit og involvering er viktige føresetnader for ein vellukka prosess. I rapporten «Arbeidsgjevarpolitikk i kommunesamanslåingar» systematiserer Deloitte kunnskap og erfaringar i eit arbeids - gjevarpolitisk perspektiv. Dette kan også vere nyttig å legge til grunn i gjennomføringa av ei regiondanning Informasjonsplan retta mot tilsette og innbyggarar Erfaringane som kommunal- og moderniseringsdeparte - mentet legg til grunn tilseier eit stort informasjonsbehov ved kommune- og fylkessamanslåingar, både blant innbyggarar og dei tilsette. I tillegg til eit omstillingsdokument (omstillingsav- talen), vil det vere nyttig å også ha informasjonsplanar. 6.2 Vern mot oppseiing Dei tre fylkeskommunane ønskjer at det framtidige regionale folkevalde nivået får eit tungt ansvar for oppgåver som er både utviklingsorienterte og innretta mot tenesteyting overfor eit stort tal innbyggarar. Vestlandsregionen skal utøve ei styrkt regionalpolitisk rolle som samfunnsutviklar og tenesteleve - randør. Regionen vil innebere ein større organisasjon og langt eire tilsette enn det dei tre fylkeskommunane kvar for seg har erfaring med å handtere per i dag. Eit viktig mål med samanslåinga er å skape endå betre føresetnader for ein kompetent og effektiv administrasjon og tenesteproduksjon, med attraktive og utviklande arbeids - plassar. Ingen som er tilsette i dei tre fylkeskommunane på samanslåingstidspunktet skal kunne seiast opp som følgje av samanslåinga. Endringar i stilling og arbeidsoppgåver må likevel kunne reknast med. Medarbeidarar som eventuelt vert overtalige som følgje av «dublering» eller behov for ny organisering m.m., vil få tilbod om annan høveleg stilling etter drøftingar i samsvar med lov og avtaleverk. Vernet mot oppseiing av medarbeidarar som eventuelt blir overtalige som følgje av samanslåinga, kan vare i t.d. tre eller fem år frå samanslåingsdato (jf. Trøndelagsfylka si vedtekne ordning). Det går tydeleg fram gjennom arbeidsmiljølova sin 16-4 at overdraging av verksemd til anna arbeidsgjevar i seg sjølv ikkje er grunn for oppseiing eller avskjed frå tidlegare eller ny arbeidsgjevar. Dersom lokalisering av administrative funksjonar medfører endra arbeidsstad for noverande tilsette, skal det leggjast til rette for eksible overgangsordningar slik at den tilsette får ei moglegheit til å halde fram med å jobbe i den nye regionen. Perioden for slike overgangsordningar skal ha t.d. tre eller fem års varigheit frå samanslåingsdato. Generelle og spesi - elle overgangsordningar vert fastsette etter nærare drøftin - gar med dei som vert berørte og med deira tillitsvalde (t.d. de nering av arbeidsstad, kompensasjon for ev. hybelutgifter, reisekostnader, eksible avspaseringsordningar m.m.). 43

179 Regionreforma på Vestlandet 6.3 Arbeidsrettsleg verktøy til gjennomføringsfasen KS Advokatene har utarbeidd eit verktøy for arbeidsrettslege spørsmål som oppstår der det vert gjort vedtak om kommu - ne-/fylkessamanslåing. Rettleiaren omfattar eit oversyn over alt relevant lov- og avtaleverk. Erfaringa viser at eit kriterium for å lukkast med store omstillingsprosessar er involvering av dei tillitsvalde så tidleg som mogleg. I tillegg er det viktig å in - formere dei tilsette direkte gjennom heile prosessen. Arbeids - miljølova og Hovudavtalen har bestemmelsar om informasjon og drøfting som må følgjast. Hovudavtalen syner ramma for korleis samhandlinga mellom arbeidsgjevar og tillitsvalde skal vere gjennom denne prosessen. Dei lokale partane må innanfor denne ramma de nere korleis samhandlinga og med - bestemming skal praktiserast. Ei kommune-/fylkessamanslåing inneber ei verksemdsover - draging frå alle dei opphavlege kommunar/ fylkeskommunar til den nye kommunen. Arbeidsforholdet til dei tilsette i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane, blir overført til den nye kommunen som blir ny arbeidsgjevar. Dette reiser eire rettslege spørsmål knytt til kva for endringar ein ny arbeidsgjevar kan gjennomføre i dei tilsette sine arbeidsvilkår, m.a. med sikte på samordning av dei ulike tilsette sine løns- og arbeidsvilkår. I tillegg utløyser dette særskilde krav til informa - sjon og drøfting. Verksemdsoverdraging inneber at rettigheiter og plikter i arbeidsforhold skal overførast til den nye kommu - nen som arbeidsgjevar. Ei kommune-/fylkessamanslåing vil truleg på sikt kunne ut - løyse overtaligheit som tilseier at vi kan få behov for endringar i dei tilsette sine arbeidsoppgåver. Vi kan også kome i ein situasjon der det vert aktuelt med nedbemanning. I tillegg vil ny arbeidsgjevar kunne ha eit behov for å harmonisere dei ulike tilsette sine løns- og arbeidsvilkår. Særskilde spørsmål knytt til omorganisering og nedbemanning ved kommune-/fylkes - samanslåing, m.a. spørsmålet om stillingsgarantiar, vert også behandla i rettleiaren. 44

180 Regionreforma på Vestlandet 7 Ø kon om i 7.1 Finansielle nøkkeltal og økonomioversyn overordna tal Dette kapitlet gjennomgår aktuelle økonomiske nøkkeltal til bruk i den fylkeskommunale økonomistyringa. Vi ser nærare på nøkkeltal som vert nytta også på nasjonalt nivå, og på nøk - keltal som vert nytta i dei tre fylkeskommunane sine sentrale økonomidokument. Netto driftsresultat vert gjennomgåande sett på som det viktigaste måltallet for den fylkeskommunale økonomien. Dette nøkkeltalet måler om fylkeskommunen si drift går i balanse, dvs. tilhøvet mellom inntekter og utgifter. Det er generell semje om at dette måltallet bør vere minst 1,75%. for kommunar og minst 4% for fylkeskommunar (teknisk berek - ningsutval). Ut over dette mål-/ nøkkeltalet er det vanskeleg å peike på kva for nøkkeltal som er dei viktigaste. Fylkeskommunane har relativt store lån, og gjeldsbelastning og konsekvensar som låneopptaka har for drifta er sentralt for den økonomiske styringa. I det vidare arbeidet bør vi difor greie nærare ut kva for indikatorar knytt til nansieringsstruktur og rente- og avdragsbelastning vi bør innarbeide for å få eit best muleg samla bilete av den økonomiske situasjonen. Ved val av økonomiske nøkkeltal har vi også lagt vekt på at dei tala skal vere tenlege å forstå og enkle å nytte i den praktiske økonomistyringa av fylkeskommunane. For å oppnå dette er det viktig at dei økonomiske nøkkeltala ikkje er for mange, eller for kompliserte å berekne. Det er også ein føremon om nøkkeltala er enkle å samanlikne på tvers av fylkeskommunane Inntekter Kartlegging og kort omtale av status i høve fylkeskommunale inntekter: Tabell 9 Kommentar til tabellen: Pkt. 2: Driftsinntekter inkluderer alle fylkeskommunen sine inntekter (skatt, rammetilskot og andre inntekter). Sogn og Fjordane fylkeskommune har relativt høge lokale inntekter per innbyggar (konsesjonskraftinntekter, utbyte frå selskap m.m.). Nivået av lokale inntekter frå tildøme sal av konsesjonskraft, vil variere betydeleg over år. Pkt. 3: Skilnadane i frie inntekter skuldast mellom anna ulike utgiftsbehov som er tekne omsyn til i inntektssystemet. Frie inntekter i Sogn og Fjordane fylkeskommune inkluderer regi - onale utviklingsmidlar (kap 551 post 60 og 61 ulike førings - måte mellom fylka). Andre tal knytt til fylkeskommunale inntekter (korreksjonar): Tabell 10. Kommentar til tabellen: Pkt. 6: Attståande overgangsordning (4/5) er delt på tal innbyggarar (som over, i rad 3). Den særskilde kompen - sasjonen for endringar i inntektssystemet (år 1) tabell C-fk, er ikkje fråtrekt. Denne er sagt å ligge fast til neste revisjon av inntektssystemet. Nøkkeltal Kjelde Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Samla 1. Driftsinntekter (mill.kr.) KS Driftsinntekt. (kr. per innb.) KS Frie inntekter (kr. per innb.) KOSTRA Utbyte og eigaruttak (mill.kr.). KS 37,3 0, Inntekter frå sal av konsesjonskraft (mill.kr.). RK15 58,2 67,6 17,8 Tabell 9 45

181 Regionreforma på Vestlandet Nøkkeltal Kjelde Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Samla 6. Overgangsordning til ny kostnadsnøk - kel, nivåendring frå Grønt hefte (tabell B-fk) Frie inntekter per innbyggar utan overgangsordning (2015-kroner). Sum av linje 3 og Korreksjon for utgiftsutjamning (neg. = tillegg, pos. = trekk). 9. Nettoverknad statlege /private skular (neg. = tillegg, pos. = trekk). 10. Frie inntekter per innbyggjar utan overgansordning, korrigert for varia - sjonar i utgiftsbehov. Grønt hefte (tabell A-fk) Grønt hefte (tabell A-fk) Sum av linje 7, 8 og Tabell 10 Pkt. 7: Frie inntekter per innbyggar fråtrekt rest av femårig overgangsordning (4/5) som er knytt til omleggingar i inntektssystemet fra Kompensasjonen (år 1) er ikkje fråtrekt. Pkt. 8: Samla utgiftsutjamning delt på tal innbyggarar , fråtrekt nettoverknad av statlege/private skular. Pkt. 9: Nettoverknad av statlege/private skular delt på tal innbyggarar (forholdsmessig trekk versus tilbakeføring etter andel av utgiftsbehov). Pkt.10: Frie inntekter korrigert for variasjonar i utgiftsbehov (kostnadsnøkkel) og overgangsordning. Kompensasjonen for endringar i inntektssystemet (år) er ikkje fråtrekt. Andre for - hold som ikkje er korrigert for, er variasjonar i skatteinntekter etter skatteutjamning, skjønnstilskot og saker med særskild fordeling (opprusting og fornying av fylkesvegnettet, kompen - sasjon forskrift om tunneltryggleik og fagskular) Resultat Kartlegging og kort omtale av status i høve fylkeskommunane sine resultat: Tabell 11. Kommentar til tabellen: Pkt. 2: Det er føresett her inndekning av faktiske pensjonspre - mier istadenfor inndekning av berekna kostnad i regnskaps - året og inndekning av tidligare års differansar mellom faktisk premie og kostnad. Med andre ord, berekna kostnader vert erstatta av faktisk utbetaling (pensjonspremiar). Pkt. 3: Bokførte avdrag er erstatta av avskrivingar, som er eit mål på kapitalslit. For å sikre formuesbevaring, må i prinsip - pet avskrivingar dekkast inn utan at netto driftsresultat blir negativt. Poenget med korreksjonen er og at fylkeskommunar har ein svært varierande praksis når det gjeld fastsetting av avdragsnivå. Nøkkeltal Kjelde Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Samla 1. Netto driftsresultat i % av driftsinntekt. KS 5,4% 2,1% 5,0% 2. Netto driftsresultat i % ved dekking av pensjons - premiar framføre kostnad og amortisering. 3. Netto driftsresultat i % ved dekking av avskrivin - gar framføre avdrag. 4. Netto driftsresultat i % ved begge ovannemnde korreksjonar. Rekneskap ,9% 1,9% 4,5% Rekneskap ,8% - 1,0% 1,5% Rekneskap ,4% - 1,3 % 1,0% Tabell 11 46

182 Regionreforma på Vestlandet Nøkkeltal Kjelde Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Samla 1. Langsiktig gjeld (mill.kr.). PSFF Lånegjeld kr. per innbyggjar. PSFF Gjeldsbelastning (ekskl. pensjonsmidlar) i % av brutto driftsinntekter. 4. Avvik: Betalte avdrag - minimumsavdrag (mill.kr.). PSFF 73,1% 109,7% 94,0% RK15 48,7 38,6 0,0 5. Avvik: Avskrivninger - betalte avdrag (mill.kr.). 46,6 258,1 209,2 6. Akkumulert premieavvik. RK15 14,4 383,8 337,0 7. Amortiseringstid premieavvik (1, 7, 10, 15 år). 1 år Standard (kombi- nasjon av 7,10,15 år) Standard (kombi - nasjon av 7,10,15 år) Tabell Gjeld Kartlegging og kort omtale av status i høve fylkeskommunane si gjeld: Tabell 12 Kommentar til tabellen: Pkt. 4 : Fylkeskommunane har ulike tilnærmingar til nedbe - taling av lånegjeld, jf. tabell i pkt. 2.3 (avskrivingar versus avdrag) Likviditet og fond Kartlegging og kort omtale av status i høve fylkeskommunal likviditet og fond: Tabell 13 Kommentar til tabellen: Pkt. 2: Disposisjonsfond omfattar eire fond (m.a. premieav - viksfond). Pkt. 6: Vert forklart gjennom pkt. 7. Nøkkeltal Kjelde Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Samla 1. Likviditet (arbeidskapital delt på brutto driftsinn - tekter) PSFF 22,3% 11,3% 8,8% 2. Disposisjonsfond (mill.kr.). KS Fylkeskommunale utlån til andre (mill.kr.). KS Tabell 13 47

183 Regionreforma på Vestlandet Nøkkeltal Kjelde Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Samla 1. Brutto investeringar inkl. aksjar, utlån og andelar (mill.kr.). 2. Brutto investeringar inkl. aksjar, utlån og andelar per innbyggar. PSFF PSFF Tabell Investering Kartlegging og kort omtale av status i høve fylkeskommunale investeringar: Tabell Finansielle nøkkeltal på sektor- og tenestenivå Generell kommentar: Nivå av investeringar fram til og med 2019 vil påverke netto rentebærande gjeld. Det er store skilna - der i nivå av investeringar i perioden mellom de tre fylkeskommunane. Mellom anna pga. overtaking av vegansvar frå staten i Vidaregåande opplæring Kartlegging og kort omtale av status innan vidaregåande opplæring: Tabell 15 Kommentar til tabellen: Pkt. 1: Jf. fylkeskommunal prioritering. Nøkkeltal Kjelde Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Samla 1. Netto driftsutgifter til vidaregåande opplæring i prosent av samla netto driftsutgifter. 2. Netto driftsutgifter til vidaregåande opplæring per innbyggjar år. 3. Brutto investeringsutgifter til vidaregåande opplæring per innbyggjar (kr). KOSTRA 36,8 % 50,7% 57,9% KOSTRA KOSTRA Tal fylkeskommunale vidaregåande skular Elevar per fylkeskommunale skule. KOSTRA Del elevar og lærlingar som har bestått vidare - gåande opplæring i løpet av fem år. KOSTRA 77,2% 73,3% 74,0% Tabell 15 48

184 Regionreforma på Vestlandet Nøkkeltal Kjelde Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Samla 1. Netto driftsutgifter til samferdsle i prosent av samla netto driftsutgifter. KOSTRA 42,9% 37,7% 30,4% 2. Netto driftsutgifter til samferdsle per innbyggar. KOSTRA Netto driftsutgifter per reise (bil/buss). KOSTRA Bompengeinntekt i investering i % av bruttoin - vesteringar til fylkesvegar. KOSTRA 2,8% 28,8% 47,5% 5. Tal km fylkesveg. KOSTRA Del km fylkesveg med dårleg eller svært dårleg dekketilstand. KOSTRA 55,0% 51,3% 40,5% 7. Del skulereiser av alle reiser (bil/buss). KOSTRA 50,5% 9,5% 30,1% 8. Del av skulereiser av alle reiser (båt). KOSTRA 7,9% 1,6% 14,8% Tabell Samferdsle Kartlegging og kort omtale av status innan samferdsle: Tabell 16 Kommentar til tabellen: Pkt. 1: Jf. fylkeskommunal prioritering Kultur Kartlegging og kort omtale av status innan kultur: Tabell 17 Kommentar til tabellen: Pkt. 1 : Jf. fylkeskommunal prioritering. Nøkkeltal Kjelde Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Samla 1. Netto driftsutgifter til kultursektoren i prosent av samla netto driftsutgifter. 2. Netto driftsutgifter til kultursektoren per inn - byggar. KOSTRA 2,9% 3,1% 2,4% KOSTRA Tabell 17 49

185 Regionreforma på Vestlandet Nøkkeltal Kjelde Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Samla 1. Regionale utviklingsmidlar (mill.kr.). RK15 130,895 88,805 41, Herav kap. 551 post ,695 56,784 22, Herav kap. 551 post ,200 28,700 15, Herav eigne midlar avsette til næringsutvikling. 16,000 3,321 3,945 Tabell Næring Kartlegging og kort omtale av status innan næring: Tabell 18 Kommentar til tabellen: Pkt. 2: Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling. Pkt. 3: Næringsretta midlar til regional utvikling, kompensa - sjon for auka arbeidsgjevaravgift. Pkt. 4: Sogn og Fjordane fylkeskommune: inkl. administra - sjonsutgifter (næringsavdelinga) Forvaltning Kartlegging og kort omtale av status innan forvaltning: Tabell Tannhelse Kartlegging og kort omtale av status innan tannhelse: Tabell 20 Kommentar til tabellen: Sogn og Fjordane fylkeskommune gjorde i juni 2016 vedtak om ny klinikk- og tenestestruktur. Nøkkeltal Kjelde Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Samla 1. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring per innbyggjar (kr). KOSTRA Tabell 19 Nøkkeltal Kjelde Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Samla 1. Netto driftsutgifter til tannhelse i prosent av samla netto driftsutgifter. 2. Netto driftsutgifter til tannhelse per innbyggar (kr). KOSTRA 3,7% 3,7% 4,4% KOSTRA Tabell 20 50

186 Regionreforma på Vestlandet Fylkeskommunal bygningsmasse oversyn og areal Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune forvaltar totalt m2 bygningsmasse, derav m2 eigd og m2 leigd/delt eigarskap. Bygningsmassen består i hovudsak av skulebygg og fylkeshus. Mykje av eigedomsmassen er på eigen grunn (dei som er på festa grunn: Flora, Dale, og leilegheiter i Vokeldvegen). Ca m2 av eigedomane er eigde, og ca m2 er festa. Det har vore stor byggeaktivitet dei siste åra, og mange skular er bygde nye eller totalrenoverte. Total forsikringsverdi bygningsmasse er omlag 3,1 mrd. kr. Om lag 30% av bygningsmassen vert vurdert som 15 år eller yngre. Det har også blitt investert mykje i energiøkonomiserande tiltak på enkelte skular, og energiforbruket totalt sett har gått ned med om lag 11% sidan Gjennomsnittleg forbruk i 2015 var 159 kwh/m2, og målsettinga er å koma ned i 130 kwh/m2 i Vidaregåande skular: Bygg 1. Dale vidaregåande skule 2. Eid vidaregåande skule 3. Firda vidaregåande skule (inkl. idrettshall) 4. Flora vidaregåande skule 5. Hafstad vidaregåande skule 6. Høyanger vidaregåande skule 7. Mo og Øyrane vidaregåande skule (inkl. internat) 8. Måløy vidaregåande skule 9. Sogndal vidaregåande skule (inkl. idrettshall) 10. Sogn jord- og hagebruksskule (landsline) (inkl. internat) 11. Stryn vidaregåande skule 12. Årdal vidaregåande skule Annan bygningsmasse: Bygg 1. Fylkeshuset, Leikanger 2. Fylkeskommunale bustader (Sogn, Sunnfjord, Nordfjord) 3. Sogn og Fjordane kunstmuseum 4. Høyanger tannklinikk (Høyanger vgs.) 5. Fagskulen i Sogn og Fjordane 6. Storehagen Atrium, Førde (delt administrasjon) Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune forvaltar om lag m2 byg - ningsmasse. Av dette er om lag m2 eigd bygnings - masse og m2 leig bygningsmasse. Om lag m2 av den leigde bygningsmassen er avhenda bygningar som vil bli erstatta av nybygg. Omlag 85% av bygningsmassen er vidaregåande skular. Resterande del er kollektivanlegg og administrasjonsbygg. Det har dei siste åra 5-10 åra vore store investeringar i skulebygg og kollektivanlegg. Gjennomsnittleg har investeringane innan skulesektoren har vore meir enn 600 mill. kr dei siste 5 åra. I tillegg har det vore investeringar knytt til kollektivanlegg gjennom Bergensprogrammet/Bybanen. Vidaregåande skular: Bygg 1. Arna vidaregåande skule 2. Askøy vidaregåande skule 3. Austrheim vidaregåande skule 4. Bergen katedralskole 5. Bergen maritime vidaregåande skule 6. Bergen tekniske fagskole 7. Bjørgvin vidaregåande skule 8. Bømlo vidaregåande skule 9. Etne vidaregåande skule 10. Fana Gymnas 11. Austevoll vidaregåande skule 12. Fitjar vidaregåande skule 13. Fløksand vidaregåande skule 14. Fyllingsdalen vidaregåande skule 15. Hjeltnes vidaregåande skule 16. Knarvik vidaregåande skule 17. Kvinnherad vidaregåande skule 18. Laksevåg vidaregåande skule 19. Langhaugen vidaregåande skule 20. Lønborg vidaregåande skule 21. Manger folkehøgskule 22. Nordahl Grieg vidaregåande skule 23. Norheimsund vidaregåande skule 24. Nye Voss vidaregåande skule 25. Odda vidaregåande skule 26. Olsvikåsen vidaregåande skule 27. Os Gymnas 28. Osterøy vidaregåande skule 29. Rogne vidaregåande skule 30. Rubbestadneset vidaregåande skule 31. Sandsli vidaregåande skule 32. Slåtthaug vidaregåande skule 33. Sotra vidaregåande skule 34. Stend vidaregåande skule 35. Stord vidaregåande skule 36. Tertnes vidaregåande skule 37. U. Pihl vidaregåande skule 38. Voss vidaregåande skule 39. Voss Gymnas 40. Voss Hus idskule 41. Øystese Gymnas 42. Årstad vidaregåande skule 43. Åsane vidaregåande skule Annan bygningsmasse: Bygg 1. Fylkeshuset, Bergen 2. Sørås Tannklinikk (tannklinikkar) 3. Kleppestø tannklinikk (tannklinikkar) 4. Vågetunet tannklinikk (tannklinikkar) 5. Hesjaholtet (sjåførfasilitetar) 6. Storavatnet (sjåførfasilitetar) 7. Vadmyra (sjåførfasilitetar) 8. Lagunen (sjåførfasilitetar) 9. Flesland kai (sjåførfasilitetar) 51

187 Regionreforma på Vestlandet 10. Bystasjonen (terminalar) 11. Loddefjord (terminalar) 12. Åsane (terminalar) 13. Lagunen (terminalar) 14. Skysstasjon Knarvik (terminalar) 15. Mannsverk (bussanlegg) 16. Fana (bussanlegg) 17. Askøy (tomt) (bussanlegg) 18. Lonevåg (bussanlegg) 19. Haukås (bussanlegg) 20. Nesttun (parkeringsanlegg) 21. Birkelandskiftet (parkeringsanlegg) 22. Bybanen depot (administr.bygg, verkstad, vognhall) 23. Bybanen depot (Kronstad) 24. Leirvik Gard Diverse andre bygg: 25. FSH Voss - Gjennomg. Bustad 26. Monr. Mjeldesv. - Verkstedbygg 27. Vestlandsheimen - Bygg T tomannsbolig 28. Vestlandsheimen - Bygg V daghjem 29. Strandgaten Salhus fabrikker - magasin-kulturseksj. 31. Kunsthuset Kabuso - Årsstad, Øystese 32. Skarholmen Askøy Enebolig 1.risiko(leigd ut) 33. Skarholmen Askøy Naust / eldhus 34. Lager i Monrad Mjeldesvei 35. Villa (undervisning/kontor) i Ibsensgate Hagavik - Gardsbygningar 37. St. Jakobshjemmet 38. NSB velferdsbygg 39. Befalsmessen, Melkeplassen Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune forvaltar totalt m2 bygningsmasse, derav m2 eigd og m2 leid. Bygningsmassen består i hovudsak av skulebygg og fylkeshus. Mykje av eigedomsmassen er festa m2 av eige - domane er eigde, og m2 er festa. Det har vore stor byggeaktivitet dei siste åra, og mange skular er bygde nye eller totalrenoverte. Total forsikringsverdi bygningsmasse er i underkant av 9 MRD. Om lag 60% av bygningsmassen vert vurdert som 10 år eller yngre. Det har også blitt investert mykje i energiøkonomiserande tiltak, og energiforbruket totalt sett har gått ned med om lag 20% sidan Gjennomsnittleg forbruk i 2015 var 124 kwh/m2. Bygningar/eigedomar i Stavanger med stor verdi er fylkeshuset, Hetland vidaregåande skole, St. Olavs vidaregå - ande skole, Stavanger katedralskole, St. Svithun, Bergeland vidaregåande skole, Godalen vidaregåande skole, Jåttå vidare - gåande skole og Stavanger offshore tekniske skole. Rogaland fylkeskommune driv i alt 25 vidaregåande skular og 2 skule - sentra. Skulesentra er lokaliserte i leigde bygg, medan annan bygningsmasse i all hovudsak er eigd. Rogaland fylkeskommu - ne driv ikkje kulturinstitusjonar, og forvaltar ingen bygningseller eigedomsmasse tilknytt dette føremålet. Tannhelse Rogaland er organisert som eit kommunalt føretak, og er ikkje organisert under fylkesrådmannen. Rogaland fylkeskommune driftar og forvaltar også fylkeshuset, totalt m2 eigd bygningsmasse og m2 eigd eigedom. I tillegg eig Rogaland fylkeskommune nokre mindre bygningar som vert leigde ut til privatpersonar. Vidaregåande skular: Bygg 1. Bryne videregående skole 2. Bergeland videregående skole 3. Dalane videregående skole 4. Gand videregående skole 5. Godalen videregående skole 6. Haugaland videregående skole 7. Hetland videregående skole 8. Jåtta videregående skole 9. Karmsund videregående skole 10. Kopervik videregående skole 11. Randaberg videregående skole 12. Sandnes videregående skole 13. Sauda videregående skole 14. Skeisvang videregående skole 15. Sola videregående skole 16. St. Olav videregående skole 17. St. Svithun videregående skole 18. Stavanger katedralskole 19. Stavanger tekniske skole (SOTS) 20. Strand videregående skole 21. Vardafjell videregående skole 22. Vågen videregående skole 23. Øksnevad videregående skole 24. Ølen videregående skole 25. Åkrehamn videregående skole Annan bygningsmasse: Bygg 1. Fylkeshuset, Stavanger 2. Hollenderhaugen 3. Møllehagen Fylkeskommunale vegar kilometer og status Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune har ansvar for om lag km veg. Det blir brukt omlag 1 milliardar kroner (2016) årleg fordelt på drift, vedlikehald, investeringar, skredsikring, ferjer og miljøtiltak. Det er eitt bompengeprosjekt i Sogn og Fjorda - ne - Førdepakken. Bompengeinnkrevjinga skal startast opp hausten 2016 og vare i 12 år. Det er lagt opp til at prosjektet skal nansierast med omlag 1 mrd. kr. i bompengar. I tillegg til fylkesvegane har Sogn og Fjordane fylkeskommune ansvaret for ferjesamband. Totalt er det 11 ferjesamband i fylket. Fyl - keskommunen driftar 6 av desse. Det er 3 statlege samband og 2 kommunal/private samband. Registrert forfall (Statens vegvesens rapporter nr. 183) på fyl - kesvegnettet i 2013 viser eit samla behov i Sogn og Fjordane 52

188 Regionreforma på Vestlandet på 4 mrd. kr for å fjerne etterslepet. Av dette er om lag 2,6 mrd. kr knytt til tunnellar, om lag 520 mill. kr gjeld vegbyg - ginga (vegfundament og vegdekke), om lag 460 mill. kr gjeld vegutstyr og miljøtiltak og om lag 190 mill. kr. gjeld drensog avløpsanlegg. Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune har ansvar for om lag km veg. Hordaland er det fylket i landet som brukar mest pengar på vegane. Det blir brukt omlag 1,8 milliardar kroner årleg fordelt på drift, vedlikehald, investeringar, skredsikring, ferjer og miljøtiltak. Hordaland er også det største bompengefylket i landet. Bilistane betalar i underkant av to milliardar kroner årleg. I tillegg til fylkesvegane har Hordaland fylkeskommune ansvar for ferjesamband. Totalt er det 18 ferjesamband i fylket. Fylkeskommunen driftar 16 av desse. (Halhjem-Sandvikvåg er staten sitt ansvar og Breistein-Valestrandsfossen er i privat regi). Registrert forfall (Statens vegvesens rapporter nr. 183) på fylkesvegnettet i 2013 viser eit samla behov i Hordaland på 6,5 mrd. kr for å fjerne etterslepet. Av dette er om lag 2,5 mrd. kr knytt til tunnellar, om lag 610 mill. kr gjeld vegbygginga (veg- fundament og vegdekke), om lag 1,2 mrd. kr gjeld vegutstyr og miljøtiltak og om lag 560 mill. kr. gjeld drens- og avløpsanlegg. Rogaland fylkeskommune Fylkesvegnettet i Rogaland omfattar om lag km veg og 6 ferjesamband. Fylket har rolla som vegeigar og bestillar, medan det daglege operative ansvaret med planlegging, byg - ging, drift og vedlikehald er gitt til Statens vegvesen. Statens vegvesen har også ansvaret for 4 ferjesamband (tidlegare riksvegsamband). Det er starta ein prosess der ein vil overføre ein større del av fylkesvegnettet til kommunane og samtidig rydde opp i ansvarsforholda vedr. gang- og sykkelvegar langs fylkesvegane. Registrert forfall (Statens vegvesens rapporter nr. 183) på fyl - kesvegnettet i 2013 for Rogaland vart det registrert eit samla behov på om lag 2,4 mrd. kroner for å fjerne forfall og gjere tilhøyrande nødvendige oppgraderingar av fylkesvegnettet i Rogaland. Av dette er om lag 700 mill. kr knytt til tunnellar, om lag 560 mill. kroner gjeld vegbygginga (vegfundament og vegdekke), om lag 370 mill. kroner gjeld vegutstyr og miljøtil - tak og om lag 170 mill. kroner gjeld drens- og avløpsanlegg. 7.3 Verdiar, ressursar og eigar - skap i selskap og stiftingar Innleiing Fylkeskommunane har ei rekkje engasjement, eigarskap, interesser og deltaking i ulike selskap og stiftingar. Her har vi kartlagt eit førebels oversyn over dette: Eigarskap i selskap og stiftingar Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune har eigarskap i følgjande selskap: 1. F1 Holding AS 2. Fjord1 AS (gjennom eigarskapen i F1 Holding AS) 3. Sogn og Fjordane Energi AS 4. Sogn og Fjordane Holding AS 5. Fjord Invest Såkorn AS 6. Fjord Norge AS 7. Framtidsfylket AS 8. Gulen og Masfjorden AS 9. Innovasjon Norge 10. Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS 11. Lutelandet Utvikling 12. Opplæringsfartøy AS 13. Kommunekraft AS 14. Interoperabilitetstjenester AS 15. Sogn og Fjordane Teater L/L 16. Trivselshagen IKS 17. Sogn og Fjordane Revisjon IKS 18. Vigo IKS 19. Fire arbeidsmarknadsbedrifter: Mentro AS Origod AS In Via AS Sogneprodukt AS Eigarskap i selskap og stiftingar Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune har eigarskap i følgjande selskap: 1. Strandgaten 195 AS (100 %) 2. Grieghallen IKS (50 %) 3. Strandgaten 196 AS (33,3 %) 4. Valen kraftverk (100 %) 5. Kommunekraft AS (0,3 %) 6. Hordaland Teater L/L (60 %) 7. Vestnorsk Filmsenter AS (50 %) 8. Moster Am - og kyrkjehistorisk senter AS (50 %) 9. Den Nationale Scene AS (16,7 %) 10. Carte Blanche AS (15 %) 11. Biblioteksentralen SA (0,8 %) 12. Business Region Bergen AS (35 %) 13. Sunnhordaland Lufthavn A/S (21 %) 14. Bergen Vitensenter AS (19 %) 15. Gulen og Masfjorden Utvikling AS (9,7 %) 16. Fjord Norge AS (8,9 %) 17. Atheno AS (3,1 %) 53

189 Regionreforma på Vestlandet 18. Innovasjon Norge, hovudkontor (2,6%) 19. Sarsia Development AS (1,6%) 20. Bergen Bompengeselskap AS (100 %) 21. Askøy Bompengeselskap (60 %) 22. Voss og omland bompengeselskap AS (57,1%) 23. Bømlo Vegselskap AS (53,3%) 24. Hardangerbrua AS (53,3%) 25. Kvam Bompengeselskap AS (53,3%) 26. Fastlandssamband Halsnøy AS (52,6%) 27. Jondalstunnelen AS (52 %) 28. AS Austevoll Bruselskap (51 %) 29. Osterøy Bruselskap A/S (14,3%) 30. Odda Veg nans AS (52 %) 31. Bergen-Os bompengeselskap AS (52 %) 32. Norhordalandspakken AS (40 %) 33. Vikafjellsvegen SA (20 %) 34. Haukelivegen AS (3 %) 35. Bybanen AS (100 %) 36. HFK Bussanlegg AS (100 %) 37. Bystasjonen AS (100 %) Arbeidsmarknadsbedrifter: Beredt AS (100 %) Hardanger AKS (38,7 %) Kveik AS (23,3 %) Norhordaland Industriservice AS (17,7 %) Opero AS (16,6 %) 13. Interoperabilitetstjenester AS (3,67%) 14. Ipark AS (33,4%) 15. Jæren kompetansesenter (66,66%) 16. Kolumbus AS (100%) 17. Marin Energi testsenter AS (35,7%) 18. Museum Stavanger (50%) 19. Lysefjorden Utvikling AS (40%) 20. Magma Geopark AS (40,24%) 21. Måltidets hus AS (2,99%) 22. Nord-Jæren Bompengeselskap (16,67%) 23. Norsk Bane AS (4,92%) 24. Rogaland forsknings- og nyskapingsfond AS (36,5%) 25. Rogaland kunnskapsinvest AS (29,41%) 26. Rogaland teater AS (7,8%) 27. Sauda Vekst AS (5,46%) 28. Simsea AS (14,06%) 29. Stavanger Forum AS (33%) 30. Universitetsfondet for Rogaland (37,37%) 31. Rogfast AS (100%) 32. Ryfast AS (57,14%) 33. Energy Innovation AS Arbeidsmarkedsbedrifter: 1. Allservice AS (29,6%) 2. Aski AS (18,6%) 3. Attende (17,52%) 4. Haugaland Industri AS (28,2%) IKS: Eigarskap i selskap og stiftingar Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune har eigarskap i følgjande selskap og stiftingar. Eigarskapsdelen er vist i prosent. Aksjeselskap: 1. Blue Planet AS (2,56%) 2. Biogass Konsortium AS(34%) 3. Den norske Filmfestivalen AS (20 %) 4. Filmkraft Rogaland AS (50%) 5. Finnfast AS (33,3%) 6. Fjord Norge (8,9%) 7. Gastronomisk Institutt AS (29%) 8. Gjesdal bompengeselskap AS (15%) 9. Glad Mat AS (8,2%) 10. Haugalandspakken (12,5%) 11. Haukelivegen AS (3,03%) 12. Høgskolen for landbruk og bygdenæringer BA 1. Haugaland Vekst IKS 2. Rogaland revisjon IKS 3. Stavanger konserthus IKS 4. Vigo IKS IS: 1. Fjordvegen IS Særlovselskap: 1. Innovasjon Norge Stiftingar: 1. Stiftelsen RKK (Rogaland kurs og kompetansesenter) 2. Stiftelsen Jærtek 3. Stiftelsne Preikestolen 4. Stiftelsen Rogaland kunnskapspark 5. Stiftelsen Polytec 6. Stiftelsen Rogalandsforskning 7. Stiftelsen Det norske utvandrersenter 8. Stiftelsen Utstein kloster 54

190 Regionreforma på Vestlandet 7.4 Referansar/kjelder 1. Årsrapportar 2015: Rogaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune 2. Rekneskap 2015: Rogaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune 3. Budsjett 2016: Rogaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune 4. KOSTRA: I hovudsak 2015-tal «konsern» frå SSB KOSTRA (henta ut i juni/juli 2016). 5. SSB: Generelle data frå Statistisk Sentralbyrå (næringssamansetting m.m.). 6. PSFF: Prosjekt «Styringsdata for fylkeskommunane». Nordland fylkeskommune (2015). 7. RK15: Talmateriale henta ut frå eigne rekneskap i fylkeskommunane. 8. KS: «Rekneskapsundersøkinga 2015» 55

191 Regionreforma på Vestlandet 8 Sam a n setji n g av fellesn em n d 8.1 Fellesnemd i Inndelingslova Etablering av ein vestlandsregion inneberer at dei tre fylka og tilhøyrande fylkeskommunar rettsleg sett opphøyrer, samtidig som det vert etablert en ny region og et nytt folkevalt nivå. Prosessen fram til nytt fylke og ny fylkeskommune er regulert i Inndelingslova (Lov av om fastsetjing og endring i av kommune- og fylkesgrenser. I 26 i Inndelingslova er det nedfelt følgjande bestemmelsar om ei fellesnemd som skal samordne og ta seg av samanslåingsprosessen: Ved samanslåing av kommunar eller fylkeskommunar og ved deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b skal det opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av føre - buinga av samanslåinga eller delinga. Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkes - kommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune. Felles - nemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestinget. Nemnda vel sjølv leiaren og nestleiaren i nemnda. Reglane i kommunelova om val og saksbehandling i folkevalde organ gjeld elles tilsvarande. Kommunane eller fylkeskommunane kan også opprette eit felles partssamansett utval etter kommunelova 25 for behandling av saker som gjeld forholdet mellom den nye eininga som arbeidsgivar og dei tilsette. Fellesnemnda skal ta hand om det førebuande arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret et - ter at samanslåinga eller delinga som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, er sett i verk. Nemnda skal i sin verkeperiode gi fråsegn til departementet om årsbudsjetta og økonomipla - nen for dei kommunane eller fylkeskommunane saka gjeld. Andre arbeidsoppgåver og fullmakter for nemnda blir fast - sette i reglement som må vedtakast i alle kommunestyra eller fylkestinga. Kvar av kommunane eller fylkeskommu - nane kan be departementet om å ta avgjerd i slike spørsmål dersom det ikkje er mogleg å kome til semje. Nemnda kan få fullmakt til å tilsetje personale i den nye eininga. Dette omfattar også tilsetjing av administrasjonssjef og revisor. Tilsetjing av revisor skjer på bakgrunn av innstil - ling frå kontrollutvala. Nemnda kan òg få fullmakt til å vi - dareføre deltaking i interkommunalt samarbeid om revisjon eller vidareføre avtale med annan revisor. Tilsvarande gjeld for sekretariatet for kontrollutvalet. Slikt vedtak skjer etter innstilling frå kontrollutvala. Fellesnemnda kan gi eit arbeidsutval myndigheit til å gjere vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikkje er av prinsipiell art.» Reglane i kommunelova om møte- og talerett for ordførar, leiar av kommuneråd eller fylkesråd, administrasjonssjef og tilsette gjeld tilsvarande for nemnda. Reglane i 59 om lov - legkontroll gjeld tilsvarande for avgjerder fellesnemnda tek. Funksjonsperioden for fellesnemnda går ut når det nye kom - munestyret eller fylkestinget er konstituert etter reglane i Fellesnemnda etablering og organisering Ved sammenslåing skal det for ein avgrensa periode oppret - tast ei fellesnemnd som omtalt ovanfor. Fellesnemnda kan vidare opprette eit arbeidsutval og eit felles partssamansett utval etter mønster av Kommunelovens 25 for handsaming av saker som gjelder forholdet mellom den nye arbeidsgiveren og de ansatte. KS (Kommunenes sentralforbund) har skissert prosjektor - gansiering som ein modell for gjennomføring av arbeidet i fellesnemda. Dette kan illustrerast på følgjande måte: sjå neste side. Regjeringa vil legge fram ein proposisjon med forslag til ny regional struktur våren Dersom det her blir gjort vedtak om samanslåing med iverksetjing frå , vil departe - mentet kalle respektive fylkesting saman til eit møte for å drøfte følgjande spørsmål hausten 2017: a) Forslag til namn på det nye fylket b) Antall medlemer i det nye regiontinget c) Kriterier for samansetting av og funk - sjoner for ei fellesnemnd d) Valg av revisor for fellesnemda si verksemd e) Oppretting av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføring av samanslåinga Opplegg for etablering og gjennomføring av arbeidet i felles - nemnda blir med dette eit sentralt tema ganske raskt etter vedtak om ny regionstruktur og sammenslåing i Stortinget. Spørsmålet om oppretting av andre fellesorgan for å sikre gjennomføring av samanslåinga må også avklarast. Vidare vil det vere behov for å etablere eit administrativ apparat som 55

192 Regionreforma på Vestlandet Fellesnemnd Arbeidsutvalg Prosjektledelse Partsammensatt utvalg Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Figur 12: Prosjektorgansiering som ein modell for gjennomføring av arbeidet i fellesnemda skal bidra til å legge til rette for fellesnemnda sitt arbeid med å få på plass den nye regionen. Det vil vere aktuelt å rekruttere inn ein administrasjonssjef for dette arbeidet som også kan tenkast å bli rådmannen for den nye regionen. Eit opplegg for organisering av arbeidet i fellesnemda, med fullmakter og funksjonar, andre underliggande fellesorgan, og tilhøyrande administrativt apparat, kan leggast fram for fylkestinga i desember 2016, samstundes med sak om saman - slåing og etablering av ein vestlandsregion Kort om oppgåver og ansvar i fellesnemnda I Inndelingslova 26 heiter det at Fellesnemnda skal ta hand om det førebuande arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at samanslåinga eller delinga som nemnt i 3 andre ledd bokstav b, er sett i verk. Det inneberer at budsjettgrunnlaget for 2020 vil bli utarbeidd i regi av Fellesnemnda, og lagt fram for vedtak så snart det nye regiontinget vert konstituert. Etter vedtak om samanslåing i Stortinget vil økonomiplanar og budsjett for 2018 og 2019 bli handsama på ordinær måte av dei valgte fylkestinga. Fellesnemnda skal orientere depar - tementet om årsbudsjetta og økonomiplanen for dei aktuelle fylkeskommunane fram mot iverksetting Andre arbeidsoppgåver og fullmakter for nemnda blir fastset - te i reglement som må vedtakast i alle kommunestyra eller fylkestinga. Kvar av fylkeskommunane kan be departementet om å ta avgjerd i slike spørsmål dersom det ikkje er mogleg å kome til semje. Nemnda kan få fullmakt til å fastsette ny administrativ struk - tur og tilsetje personale i den nye eininga. Dette omfattar også tilsetjing av administrasjonssjef og revisor. Tilsetjing av revisor skjer på bakgrunn av innstilling frå kontrollutvala. Nemnda kan òg få fullmakt til å vidareføre deltaking i interkommunalt samarbeid om revisjon eller vidareføre avtale med annan revi - sor. Tilsvarande gjeld for sekretariatet for kontrollutvalet. Slikt vedtak skjer etter innstilling frå kontrollutvala Samansetjing av fellesnemda I Inndelingslova 26 er det peikt på at nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommu - nane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune. Fellesnemnda blir valt av og blant medlemmene i kommunestyret eller fylkestin - get. Nemnda vel sjølv leiaren og nestleiaren i nemnda. Reglane i kommunelova om val og saksbehandling i folkevalde organ gjeld elles tilsvarande. Innbyggjartalet i fylkeskommunane fordeler seg på følgjande måte: Folketal pr % folketal Sogn og Fjordane % Hordaland % Rogaland % Sum % Tabell 21 56

193 Regionreforma på Vestlandet Dette vil kunne gi følgjande representasjon frå dei respektive fylkestinga, alt etter det samla talet på medlemer i fellesnemnda. Alt 1 50 medl. Alt 2 40 medl. Alt 3 30 medl. Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Sum Tabell 22 Denne representative fordelinga mellom vestlandsfylka vert også re ektert i innvalde representantar til Stortinget for perioden Sogn og Fjordane 4 12% Hordaland 16 47% Rogaland 14 41% Sum % Tabell 23 I ein prosess med framtidig ny regionstruktur vil det vere be - hov for å sikre breiast mogleg deltaking og partirepresentasjon frå dei ulike fylkeskommunane. Dette må vurderast særskilt i høve til talet på medlemer frå Sogn og Fjordane i fellesnemda. Dersom det vert lagt til grunn ei fellesnemd med 30 medle - mer vil ei samansetjing med styrka representasjon frå Sogn og Fjordane kunne sjå slik ut: Alt 3 30 medlemer Sogn og Fjordane 7 Hordaland 12 Rogaland 11 Sum 30 Tabell 24 57

194 Regionreforma på Vestlandet 58

195 59 Regionreforma på Vestlandet

196

197 Side 1 av 9 Saksframlegg Saksbehandlar: Ole I. Gjerald, Fylkesrådmannen Sak nr.: 16 / Intensjonsplan for samanslåing av Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding: Fylkesutvalet rår fylkestinget til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkestinget legg intensjonsplanen for samanslåing av Rogaland, Hord aland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar ut på ei brei, offentleg høyring i perioden Sogn og Fjordane fylkeskommune legg til grunn at fylkestinga i Rogaland og Hordaland også legg intensjonsplanen ut på høyring i sine fylke. Dersom ikkje alle tre fylkestinga gjer vedtak om høyring, og gjennom høyringsvedtaket signaliserer at prosessen for å realisere Vestlandsregionen held fram, får f ylkesutvalet fullmakt til å vurdere om Sogn og Fjordane fylkeskommune skal starte e in dialog med fylkeskomm una r som ønskjer å vurdere m oglege nye regionløysingar. 3. Fylkestinget i Sogn og Fjordane tek sikte på å gjere vedtak i høve vidare arbeid med regionreforma i desember Då vil ein ta stilling til om det er aktuelt å sende ein felles søknad til Stortinget om saman slåing av Sogn og Fjordane fylkeskommun e med andre fylkeskommunar. Vedlegg: 1. Intensjonsplan for samanslåing av Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar. 2. Referat frå forhandlingsmøte I (Solstrand Hotel, Os). 3. Referat frå forhandlingsmøte II (Sola Strand Hotel, Sola). Andre relevante dokument (som ikkje ligg ved): 1. Felles forventningsbrev til Kommunal - og mod erniseringsdepartementet ( ). 2. Fylkesordføraren sin førespurnad til Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal ( ). 3. Fylkestingssak 65/15, Sogn og Fjordane fylkeskommune: «Regionreforma». 4. Fylkesutvalssak 35/16, Sogn og Fjordane fylkeskommune: «Regionreforma status og framdrift». 5. Fylkestingssak 24/16, Sogn og Fjordane fylkeskommune: «Framtidig Vestlandsregion status organisering og framdrift». 6. Meld. St. 22 ( ) «Nye folkevalde regionar rolle, struktur og oppgåver». 7. Meld. St. 14 ( ) «Kommunereforma nye oppgåver til større kommunar». 8. Fylkesordførarkollegiet si faggruppe (2014):«Oppgavefordeling ved en kommune - og regionreform». 9. Regjeringa sitt ekspertutval (2014):«Kriterier for god kommunestruktur». SAKSFRAM STILLIN G