MØTEPROTOKOLL. Kommunestyre. Møtedato: Tidspunkt: 18:00 21:20 Møtested: Rådhuset, Weidemannsalen

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL Kommunestyre Møtedato: Tidspunkt: 18:00 21:20 Møtested: Rådhuset, Weidemannsalen Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Bjørn Arild Gram Ordfører SP Ida Bruheim Derås Varaordfører H Roar Veiseth Medlem AP Stein Erik Aalberg Medlem AP Grete Bækken Mollan Medlem AP Emma Svarva Giskås Medlem AP Line Merete Elvrum Medlem AP Arnulf Magne Vengstad Medlem AP Anita Bråthen Suul Medlem AP Anne-Beth L. Hallstrøm Medlem AP Bente Aalberg Medlem AP Einar Arnold Haug Medlem AP Bjørn Borgsø Medlem AP Espen Elnan Solheim Medlem AP Arve Pettersen Medlem AP Tor Arne Garnvik Medlem V Mia Therese Silkoset Medlem FRP Kristoffer Vikan Medlem FRP Anne Berit Lein Medlem SP Ingrid Elise H. Vangstad Medlem SP Pål-Krister Langlid Medlem SP Marthe Solnes Persgård Medlem SP Randi Holien Bartnes Medlem SP Bjørn Ludvig Bergsmo Medlem SP Anne Caroline Haugan Medlem SP Magnus W. Delbekk Medlem SP Jo Kristian Kvernland Medlem SP Gry Lillevestre Medlem SP Per-Ola Bjerkan Medlem SP Brit Eli Holan Nordal Medlem SP Eirik Forås Medlem SP

2 Lars Eric Sæther Medlem SP Kjærsti Vekseth Sakshaug Medlem SP Bjørn Leo Finanger Medlem SP Øystein Geving Bjørnes Medlem H Morten Resve Medlem H Liv Gudrun Selnes Medlem KRF Johannes Moen Medlem MDG Pål Marius Aarlott Ertsaas Medlem MDG Gjertrud Holand Medlem SV Per Kristian Dotterud Medlem SV Gunnar Winther Varamedlem AP May Britt Lagesen Kai Jørgen Lorvik Varamedlem AP Stig Frode Mære Jørund Gorseth Varamedlem AP Trine Ertsås Ragnhild Kvalø Varamedlem AP Benthe Asp Maren Rømo Meldal Varamedlem SP Tor Borgan Petter Vesterdal til kl Varamedlem SP Lillian Hatling Lillian Hatling (Sp) hadde forfall frem til behandling av sak 16/2 Det var 47 representanter tilstede i møtet. Følgende ble valgt til å skrive under protokollen: Emma Svarva Giskås og Pål-Krister Langlid Fra kulturskolen stilte Vilde Reselli Halseth fra 7. klasse ved Mære skole som på tverrfløyte spilte Hvem kan segla og Daniel Opdal fra 7. klasse ved Beitstad skole som på piano skal spille Ballade pour Adeleine. Ordføreren orienterte om at det gjennomføres egen folkevalgtopplæring angående presentasjoner i kommunestyre.

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 16/1 PS 16/2 PS 16/3 PS 16/4 Innhold Kommunedelplan Asphaugen - ny E6 Selli-Asp (revisjon). Sluttbehandling. Trøndelagsutredningen - høring Fremtidig eierskap i NTE - innspill Kommunereformen Unntatt off. PS 16/5 IMDI - Bosetting av flyktninger i 2016 og 2017

4 PS 16/1 Kommunedelplan Asphaugen - ny E6 Selli-Asp (revisjon). Sluttbehandling. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar formannskapet revidert Kommunedelplan Asphaugen med ny E6 Selli - Asp, alternativ D2. Planbeskrivelsen korrigeres slik at ikke kommunedelplanen fastlåses til en bestemt løsning i krysset E6 / fv.17. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas revidert Kommunedelplan Asphaugen med ny E6 Selli - Asp, alternativ D2. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møtet den Behandling i Formannskapet : Stein Erik Aalberg (Ap) foreslo følgende tillegg til vedtak: Fram mot behandling av reguleringsplanen i mai må det jobbes videre med å skape trygghet rundt de geologiske forholdene rundt D2 Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar formannskapet revidert Kommunedelplan Asphaugen med ny E6 Selli - Asp, alternativ D2. Planbeskrivelsen korrigeres slik at ikke kommunedelplanen fastlåses til en bestemt løsning i krysset E6 / fv.17. Fram mot behandling av reguleringsplanen i mai må det jobbes videre med å skape trygghet rundt de geologiske forholdene rundt D2. Innstilling i Formannskapet : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas revidert Kommunedelplan Asphaugen med ny E6 Selli - Asp, alternativ D2. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møtet den Behandling i Kommunestyre : Johannes Moen (MDG) foreslo følgende alternative forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas revidert Kommunedelplan Asphaugen uten endringer av dagens trasé for E6 Selli-Asp. Dette alternativet for E6, kalt 0-alternativet i planbeskrivelsen, er rangert høyest av alle alternativene som er utredet, både når det gjelder prissatte og ikke-prissatte konsekvenser - inkludert konsekvenser for samfunnsøkonomi og miljø. Det tar også størst hensyn til mottatte høringssvar. Votering: Ved alternativ totering mellom formannskapets innstilling og forslaget fremmet av Moen ble innstillingen vedtatt mot 2 stemmer (2MDG) avgitt for Moens forslag Vedtak i Kommunestyre : Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtas revidert Kommunedelplan Asphaugen med ny E6 Selli - Asp, alternativ D2. Vedtaket er i samsvar med formannskapets vedtak i møtet den

5 PS 16/2 Trøndelagsutredningen - høring Rådmannens forslag til innstilling:: Dersom fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag vedtar å slå sammen fylkeskommunene vil Steinkjer kommune påpeke følgende: Det er et positivt utgangspunkt for Steinkjer og det videre arbeidet med å sikre og videreutvikle de offentlige arbeidsplassene i kommunen at Trøndelagsutredningen så tydelig peker på Steinkjers rolle i et samlet Trøndelag. Fokuset på balansert og bærekraftig utvikling av Trøndelag er viktig. Å skape balanse mellom Trondheimsområdet og distriktene, både i Nord- og Sør-Trøndelag, blir avgjørende dersom det skal være mulig å utvikle vekstkraften i hele Trøndelag. Å velge Steinkjer som administrasjonssenter er et viktig tiltak for å oppnå dette. Vi er kritiske til å dele den politiske og administrative ledelsen mellom Trondheim og Steinkjer. Det vil kunne bidra til å forrykke en balanse på sikt. Skal dette likevel gjennomføres er vi opptatt av at det i større grad enn i både Trøndelagsutredningen og intensjonsplanen må avklares flere prinsipper for hvordan administrasjonen skal organiseres, bl.a.: o Fylkesrådmannen og fylkesrådmannens ledere skal ha kontorsted i Steinkjer o Dersom det ikke er spesielle grunner for å legge et organisatorisk tyngdepunkt til Trondheim, så skal det ligge i Steinkjer o Selv om det blir flere lokasjoner for administrasjonen må Steinkjer bli styrket av samlingen. Det er positivt at det foreslås å avholde to regionting i Trondheim og to regionting i Steinkjer i året, og at øvrige ting avholdes på ulike steder i Trøndelag. Det er også positivt at det foreslås at regionutvalgets møter ambulerer likt mellom Steinkjer og Trondheim. Vi vil påpeke at det i tillegg vil være viktig å legge til rette for kontorplasser for folkevalgte i Steinkjer, slik at de som ønsker det kan ha kontor her. Det må tas grep som sikrer arbeidsplassene og kompetansen knyttet til nære samarbeidsaktører av fylkeskommunen, slik som Statens vegvesen og Innovasjon Norge. o Den nye regionens samarbeid med Statens vegvesen må foregå med utgangspunkt i Steinkjer. Dersom et sammenslått Trøndelag får forsøk etter Forsøksloven med å ha ansvar for Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger må tyngdepunktet for en slik oppgave være i Steinkjer. o Vi foreslår at fylkestingene i forbindelse med behandling av saken om sammenslåing vedtar følgende om Innovasjon Norges kontorer: "Fylkestingene skal arbeide for at det fortsatt skal være to Innovasjon Norge-kontorer i Trøndelag, et i Trondheim og et i Steinkjer." Det er positivt at det i intensjonsplanen tydelig fremgår at det er en politisk enighet om at et felles fylkesmannsembete for Trøndelag må ha sitt hovedsete i Steinkjer. Definisjonen av "hovedsete for fylkesmannen" må bety at fylkesmannen og alle fylkesmannens ledere skal ha kontorsted i Steinkjer, og at dersom det ikke er spesielle grunner for å legge et organisatorisk tyngdepunkt i Trondheim så skal det ligge i Steinkjer. Behandling i Formannskapet : Ordfører Bjørn Arild Gram foreslo at saken utsettes. Innstilling i Formannskapet : Saken utsettes. Behandling i Formannskapet : Grete Bækken Mollan foreslo følgende alternative innstilling på vegne av Sp, Ap, H, Frp, SV og V: Spørsmålet om sammenslåing av Trøndelagsfylkene reiser vidtgående problemstillinger for Nord-Trøndelag og Steinkjer. Steinkjer kommune berøres i særlig grad, som følge av sin rolle som fylkets administrasjonssenter. Direkte og indirekte berøres en rekke viktige kompetansemiljø, arbeidsplasser og funksjoner som Steinkjer rommer på vegne av fylket. Det må være en forutsetning for arbeidet med Trøndelagsutredningen at bredden i utfordringsbildet kommer fram, og at det skisseres løsninger som kan stå seg over tid.

6 Dersom fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag vedtar å slå sammen fylkeskommunene vil Steinkjer kommune påpeke følgende: Fokuset på balansert og bærekraftig utvikling av Trøndelag er svært viktig. Å skape balanse mellom Trondheimsområdet og distriktene, både i Nord- og Sør-Trøndelag, blir avgjørende dersom det skal være mulig å utvikle vekstkraften i hele Trøndelag. Å velge Steinkjer som administrasjonssenter er et viktig tiltak for å oppnå dette. Det er et positivt utgangspunkt for Steinkjer og det videre arbeidet med å sikre og videreutvikle de offentlige arbeidsplassene i kommunen at Trøndelagsutredningen så tydelig peker på Steinkjers rolle i et samlet Trøndelag. Imidlertid må intensjonene om dette ytterligere konkretiseres i de endelige vedtakene som forberedes. Vi er enig i Trøndelagsutredningens presisering av at en evt. ny fylkeskommune må organiseres slik at den både er synlig og gir tilfredsstillende nærhet og utviklingsstøtte i en stor spredtbygd del og samtidig har en sterk tilstedeværelse i en relativt tett befolket og næringsmessig tung del. Utredningens påpekning av at mange viktige utviklingspartnere er sentralt lokalisert og nærhet til dem tilsier tilsvarende sentral lokalisering for tilknyttede funksjoner vil imidlertid forsterke sentraliseringen. Utredningen bygger under ett premiss om at hovedsete for samfunnsutviklerrollen til fylkeskommunen må legges til Trondheim fordi de tunge nærings- og offentlige samarbeidspartnere er der og fordi en slikt grep vil fjerne/minimere Trondheim kommune sitt behov for et eget utviklingsapparat. Balansert utvikling handler om å skape vekst i hele Trøndelag og må da innebære noe annet enn en speiling av samfunnsstrukturer for øvrig. Det handler om å skape vekst der man ikke nyttiggjør seg vekstkraften som er rundt Trondheimsregionen og enkelte deler av kysten i dag, og sørge for at større deler av Trøndelag får nyttiggjort seg den veksten som er. Hvis man har tro på at hvor du ser Trøndelag fra har betydning for hvilke perspektiv man får, og at perspektiv former dine strategier og handlinger er det viktig at samfunnsutviklerrollen ledes fra Steinkjer enten dette i fremtiden skal gjøres gjennom egne avdelinger eller ikke. Vi tror det er en urealistisk ambisjon og tro at et sammenslått Trøndelag vil fjerne Trondheimsregionens behov for et eget utviklingsapparat. Vi er også usikre på om det er klokt. En mer realistisk ambisjon heller enn assimilering/integrering e at man tar sikte på å understøtte vekstkraften rundt Trondheim i partnerskap med kommunen og at Steinkjer da blir hovedsete for den regionale utviklingsrollen i et evt. Trøndelag. Vi mener det er uklokt å dele den politiske og administrative ledelsen mellom Trondheim og Steinkjer. Det vil kunne bidra til å forrykke en balanse på sikt, og undergraver således intensjonen om å etablere Steinkjer som administrasjonssenteret for Trøndelag. Skal dette likevel gjennomføres er vi opptatt av at det i større grad enn i både Trøndelagsutredningen og intensjonsplanen må avklares flere prinsipper for hvordan administrasjonen skal organiseres, bl.a.: Fylkesrådmannen og fylkesrådmannens ledere skal ha kontorsted i Steinkjer Dersom det ikke er tungtveiende grunner for å legge et organisatorisk tyngdepunkt til Trondheim, så skal det ligge i Steinkjer Selv om det blir flere lokasjoner for administrasjonen må Steinkjer bli styrket av samlingen, det er ikke nok at den relative andelen opprettholdes. Det er positivt at det foreslås å avholde to regionting i Trondheim og to regionting i Steinkjer i året, og at øvrige ting avholdes på ulike steder i Trøndelag. Det er også positivt at det foreslås at regionutvalgets møter ambulerer likt mellom Steinkjer og Trondheim. Vi vil påpeke at det i tillegg vil være viktig å legge til rette for kontorplasser for folkevalgte i Steinkjer, slik at de som ønsker det kan ha kontor her. Det må tas grep som sikrer arbeidsplassene og kompetansen knyttet til nære samarbeidsaktører av fylkeskommunen, slik som Statens vegvesen og Innovasjon Norge. o Den nye regionens samarbeid med Statens vegvesen må foregå med utgangspunkt i Steinkjer. Dersom et sammenslått Trøndelag får forsøk etter Forsøksloven med å ha ansvar for Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger må tyngdepunktet for en slik oppgave være i Steinkjer.

7 o Vi foreslår at fylkestingene i forbindelse med behandling av saken om sammenslåing vedtar følgende om Innovasjon Norges kontorer: "Fylkestingene skal arbeide for at det fortsatt skal være to Innovasjon Norge-kontorer i Trøndelag, et i Trondheim og et i Steinkjer." Det er også situasjonen for andre offentlige virksomheter som bør omfattes av intensjonene i samarbeidsavtalen og i det videre felles arbeidet i Trøndelag. Dette gjelder blant annet KomRev Trøndelag, KomSek Trøndelag og fylkes-nav, samt også sivilforsvaret som henger sammen med beredskapsfunksjonen med Fylkesmannen. Det må være gjennomgående at administrasjonssenteret kommer til uttrykk i hele bredden av de organisatoriske endringene som kan følge av en fylkessammenslåing, og at det avtales et felles arbeid for å sikre dette på en god måte. Det er positivt at det i intensjonsplanen tydelig fremgår at det er en politisk enighet om at et felles fylkesmannsembete for Trøndelag må ha sitt hovedsete i Steinkjer. Definisjonen av "hovedsete for fylkesmannen" må bety at fylkesmannen og alle fylkesmannens ledere skal ha kontorsted i Steinkjer, og at dersom det ikke er tungtveiende grunner for å legge et organisatorisk tyngdepunkt i Trondheim så skal det ligge i Steinkjer. l og med at dette er noe som besluttes av Regjeringen, må det forutsettes at lokaliseringen og en nærmere avklaring av innholdet i et slikt hovedsete er avklart før fylkestinget fatter sin beslutning. Steinkjer kommune mener at de muntlige signalene som er gitt vedrørende inntektssystemet for en eventuelt sammenslått region, må bekreftes skriftlig før avgjørelsen blir fattet. Steinkjer kommunes innspill og ønske om ytterligere presiseringer/premisser må avklares gjennom et vedlegg til intensjonsavtalen i forkant av fylkestingsbehandlingen i april. Vi ber om at det blir en videre dialog mellom Steinkjer kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune i denne saken, fram mot innstilling og behandling i fylkestinget. Anne Berit Lein (Sp) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av Sp, FrP, SV, MDG og V: Avviklingen av Nord-Trøndelag som eget fylke etter 212 år er et stort og alvorlig spørsmål å ta stilling til. For at avgjørelsen skal ha legitimitet og oppslutning i den nordtrønderske befolkningen, krever Steinkjer kommune at det gjennomføres en rådgivende folkeavstemming før fylkestinget tar endelig stilling til saken. Johannes Moen (MDG) foreslo: Det bør utarbeides en grundigere analyse av konsekvensene for miljø og klima ved sammenslåing. Resultatet av analysen skal hensyntas i fylkestingets avgjørelse. Votering: Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fremmet av Bækken Mollan ble forslaget fremmet av Bækken Mollan enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fremmet av Lein fikk 7 stemmer (3Sp, 1FrP, 1V, 1SV, 1MDG) og ble vedtatt Forslaget fremmet av Moen fikk 2 stemmer (1SV, 1MDG) og falt Innstilling i Formannskapet : Spørsmålet om sammenslåing av Trøndelagsfylkene reiser vidtgående problemstillinger for Nord-Trøndelag og Steinkjer. Steinkjer kommune berøres i særlig grad, som følge av sin rolle som fylkets administrasjonssenter. Direkte og indirekte berøres en rekke viktige kompetansemiljø, arbeidsplasser og funksjoner som Steinkjer rommer på vegne av fylket. Det må være en forutsetning for arbeidet med Trøndelagsutredningen at bredden i utfordringsbildet kommer fram, og at det skisseres løsninger som kan stå seg over tid. Dersom fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag vedtar å slå sammen fylkeskommunene vil Steinkjer kommune påpeke følgende:

8 Fokuset på balansert og bærekraftig utvikling av Trøndelag er svært viktig. Å skape balanse mellom Trondheimsområdet og distriktene, både i Nord- og Sør-Trøndelag, blir avgjørende dersom det skal være mulig å utvikle vekstkraften i hele Trøndelag. Å velge Steinkjer som administrasjonssenter er et viktig tiltak for å oppnå dette. Det er et positivt utgangspunkt for Steinkjer og det videre arbeidet med å sikre og videreutvikle de offentlige arbeidsplassene i kommunen at Trøndelagsutredningen så tydelig peker på Steinkjers rolle i et samlet Trøndelag. Imidlertid må intensjonene om dette ytterligere konkretiseres i de endelige vedtakene som forberedes. Vi er enig i Trøndelagsutredningens presisering av at en evt. ny fylkeskommune må organiseres slik at den både er synlig og gir tilfredsstillende nærhet og utviklingsstøtte i en stor spredtbygd del og samtidig har en sterk tilstedeværelse i en relativt tett befolket og næringsmessig tung del. Utredningens påpekning av at mange viktige utviklingspartnere er sentralt lokalisert og nærhet til dem tilsier tilsvarende sentral lokalisering for tilknyttede funksjoner vil imidlertid forsterke sentraliseringen. Utredningen bygger under ett premiss om at hovedsete for samfunnsutviklerrollen til fylkeskommunen må legges til Trondheim fordi de tunge nærings- og offentlige samarbeidspartnere er der og fordi en slikt grep vil fjerne/minimere Trondheim kommune sitt behov for et eget utviklingsapparat. Balansert utvikling handler om å skape vekst i hele Trøndelag og må da innebære noe annet enn en speiling av samfunnsstrukturer for øvrig. Det handler om å skape vekst der man ikke nyttiggjør seg vekstkraften som er rundt Trondheimsregionen og enkelte deler av kysten i dag, og sørge for at større deler av Trøndelag får nyttiggjort seg den veksten som er. Hvis man har tro på at hvor du ser Trøndelag fra har betydning for hvilke perspektiv man får, og at perspektiv former dine strategier og handlinger er det viktig at samfunnsutviklerrollen ledes fra Steinkjer enten dette i fremtiden skal gjøres gjennom egne avdelinger eller ikke. Vi tror det er en urealistisk ambisjon og tro at et sammenslått Trøndelag vil fjerne Trondheimsregionens behov for et eget utviklingsapparat. Vi er også usikre på om det er klokt. En mer realistisk ambisjon heller enn assimilering/integrering e at man tar sikte på å understøtte vekstkraften rundt Trondheim i partnerskap med kommunen og at Steinkjer da blir hovedsete for den regionale utviklingsrollen i et evt. Trøndelag. Vi mener det er uklokt å dele den politiske og administrative ledelsen mellom Trondheim og Steinkjer. Det vil kunne bidra til å forrykke en balanse på sikt, og undergraver således intensjonen om å etablere Steinkjer som administrasjonssenteret for Trøndelag. Skal dette likevel gjennomføres er vi opptatt av at det i større grad enn i både Trøndelagsutredningen og intensjonsplanen må avklares flere prinsipper for hvordan administrasjonen skal organiseres, bl.a.: Fylkesrådmannen og fylkesrådmannens ledere skal ha kontorsted i Steinkjer Dersom det ikke er tungtveiende grunner for å legge et organisatorisk tyngdepunkt til Trondheim, så skal det ligge i Steinkjer Selv om det blir flere lokasjoner for administrasjonen må Steinkjer bli styrket av samlingen, det er ikke nok at den relative andelen opprettholdes. Det er positivt at det foreslås å avholde to regionting i Trondheim og to regionting i Steinkjer i året, og at øvrige ting avholdes på ulike steder i Trøndelag. Det er også positivt at det foreslås at regionutvalgets møter ambulerer likt mellom Steinkjer og Trondheim. Vi vil påpeke at det i tillegg vil være viktig å legge til rette for kontorplasser for folkevalgte i Steinkjer, slik at de som ønsker det kan ha kontor her. Det må tas grep som sikrer arbeidsplassene og kompetansen knyttet til nære samarbeidsaktører av fylkeskommunen, slik som Statens vegvesen og Innovasjon Norge. o Den nye regionens samarbeid med Statens vegvesen må foregå med utgangspunkt i Steinkjer. Dersom et sammenslått Trøndelag får forsøk etter Forsøksloven med å ha ansvar for Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger må tyngdepunktet for en slik oppgave være i Steinkjer. o Vi foreslår at fylkestingene i forbindelse med behandling av saken om sammenslåing vedtar følgende om Innovasjon Norges kontorer: "Fylkestingene skal arbeide for at det fortsatt skal være to Innovasjon Norge-kontorer i Trøndelag, et i Trondheim og et i Steinkjer."

9 Det er også situasjonen for andre offentlige virksomheter som bør omfattes av intensjonene i samarbeidsavtalen og i det videre felles arbeidet i Trøndelag. Dette gjelder blant annet KomRev Trøndelag, KomSek Trøndelag og fylkes-nav, samt også sivilforsvaret som henger sammen med beredskapsfunksjonen med Fylkesmannen. Det må være gjennomgående at administrasjonssenteret kommer til uttrykk i hele bredden av de organisatoriske endringene som kan følge av en fylkessammenslåing, og at det avtales et felles arbeid for å sikre dette på en god måte. Det er positivt at det i intensjonsplanen tydelig fremgår at det er en politisk enighet om at et felles fylkesmannsembete for Trøndelag må ha sitt hovedsete i Steinkjer. Definisjonen av "hovedsete for fylkesmannen" må bety at fylkesmannen og alle fylkesmannens ledere skal ha kontorsted i Steinkjer, og at dersom det ikke er tungtveiende grunner for å legge et organisatorisk tyngdepunkt i Trondheim så skal det ligge i Steinkjer. l og med at dette er noe som besluttes av Regjeringen, må det forutsettes at lokaliseringen og en nærmere avklaring av innholdet i et slikt hovedsete er avklart før fylkestinget fatter sin beslutning. Steinkjer kommune mener at de muntlige signalene som er gitt vedrørende inntektssystemet for en eventuelt sammenslått region, må bekreftes skriftlig før avgjørelsen blir fattet. Steinkjer kommunes innspill og ønske om ytterligere presiseringer/premisser må avklares gjennom et vedlegg til intensjonsavtalen i forkant av fylkestingsbehandlingen i april. Vi ber om at det blir en videre dialog mellom Steinkjer kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune i denne saken, fram mot innstilling og behandling i fylkestinget. Avviklingen av Nord-Trøndelag som eget fylke etter 212 år er et stort og alvorlig spørsmål å ta stilling til. For at avgjørelsen skal ha legitimitet og oppslutning i den nordtrønderske befolkningen, krever Steinkjer kommune at det gjennomføres en rådgivende folkeavstemming før fylkestinget tar endelig stilling til saken. Behandling i Kommunestyre : Formannskapets innstilling med unntak av siste prikkpunkt ble enstemmig vedtatt Formannskapets innstilling siste prikkpunkt ble vedtatt mot 19 stemmer (16Ap, 3H) Vedtak i Kommunestyre : Spørsmålet om sammenslåing av Trøndelagsfylkene reiser vidtgående problemstillinger for Nord-Trøndelag og Steinkjer. Steinkjer kommune berøres i særlig grad, som følge av sin rolle som fylkets administrasjonssenter. Direkte og indirekte berøres en rekke viktige kompetansemiljø, arbeidsplasser og funksjoner som Steinkjer rommer på vegne av fylket. Det må være en forutsetning for arbeidet med Trøndelagsutredningen at bredden i utfordringsbildet kommer fram, og at det skisseres løsninger som kan stå seg over tid. Dersom fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag vedtar å slå sammen fylkeskommunene vil Steinkjer kommune påpeke følgende: Fokuset på balansert og bærekraftig utvikling av Trøndelag er svært viktig. Å skape balanse mellom Trondheimsområdet og distriktene, både i Nord- og Sør-Trøndelag, blir avgjørende dersom det skal være mulig å utvikle vekstkraften i hele Trøndelag. Å velge Steinkjer som administrasjonssenter er et viktig tiltak for å oppnå dette. Det er et positivt utgangspunkt for Steinkjer og det videre arbeidet med å sikre og videreutvikle de offentlige arbeidsplassene i kommunen at Trøndelagsutredningen så tydelig peker på Steinkjers rolle i et samlet Trøndelag. Imidlertid må intensjonene om dette ytterligere konkretiseres i de endelige vedtakene som forberedes. Vi er enig i Trøndelagsutredningens presisering av at en evt. ny fylkeskommune må organiseres slik at den både er synlig og gir tilfredsstillende nærhet og utviklingsstøtte i en stor spredtbygd del og samtidig har en sterk tilstedeværelse i en relativt tett befolket og næringsmessig tung del. Utredningens påpekning av at

10 mange viktige utviklingspartnere er sentralt lokalisert og nærhet til dem tilsier tilsvarende sentral lokalisering for tilknyttede funksjoner vil imidlertid forsterke sentraliseringen. Utredningen bygger under ett premiss om at hovedsete for samfunnsutviklerrollen til fylkeskommunen må legges til Trondheim fordi de tunge nærings- og offentlige samarbeidspartnere er der og fordi en slikt grep vil fjerne/minimere Trondheim kommune sitt behov for et eget utviklingsapparat. Balansert utvikling handler om å skape vekst i hele Trøndelag og må da innebære noe annet enn en speiling av samfunnsstrukturer for øvrig. Det handler om å skape vekst der man ikke nyttiggjør seg vekstkraften som er rundt Trondheimsregionen og enkelte deler av kysten i dag, og sørge for at større deler av Trøndelag får nyttiggjort seg den veksten som er. Hvis man har tro på at hvor du ser Trøndelag fra har betydning for hvilke perspektiv man får, og at perspektiv former dine strategier og handlinger er det viktig at samfunnsutviklerrollen ledes fra Steinkjer enten dette i fremtiden skal gjøres gjennom egne avdelinger eller ikke. Vi tror det er en urealistisk ambisjon og tro at et sammenslått Trøndelag vil fjerne Trondheimsregionens behov for et eget utviklingsapparat. Vi er også usikre på om det er klokt. En mer realistisk ambisjon heller enn assimilering/integrering e at man tar sikte på å understøtte vekstkraften rundt Trondheim i partnerskap med kommunen og at Steinkjer da blir hovedsete for den regionale utviklingsrollen i et evt. Trøndelag. Vi mener det er uklokt å dele den politiske og administrative ledelsen mellom Trondheim og Steinkjer. Det vil kunne bidra til å forrykke en balanse på sikt, og undergraver således intensjonen om å etablere Steinkjer som administrasjonssenteret for Trøndelag. Skal dette likevel gjennomføres er vi opptatt av at det i større grad enn i både Trøndelagsutredningen og intensjonsplanen må avklares flere prinsipper for hvordan administrasjonen skal organiseres, bl.a.: Fylkesrådmannen og fylkesrådmannens ledere skal ha kontorsted i Steinkjer Dersom det ikke er tungtveiende grunner for å legge et organisatorisk tyngdepunkt til Trondheim, så skal det ligge i Steinkjer Selv om det blir flere lokasjoner for administrasjonen må Steinkjer bli styrket av samlingen, det er ikke nok at den relative andelen opprettholdes. Det er positivt at det foreslås å avholde to regionting i Trondheim og to regionting i Steinkjer i året, og at øvrige ting avholdes på ulike steder i Trøndelag. Det er også positivt at det foreslås at regionutvalgets møter ambulerer likt mellom Steinkjer og Trondheim. Vi vil påpeke at det i tillegg vil være viktig å legge til rette for kontorplasser for folkevalgte i Steinkjer, slik at de som ønsker det kan ha kontor her. Det må tas grep som sikrer arbeidsplassene og kompetansen knyttet til nære samarbeidsaktører av fylkeskommunen, slik som Statens vegvesen og Innovasjon Norge. o Den nye regionens samarbeid med Statens vegvesen må foregå med utgangspunkt i Steinkjer. Dersom et sammenslått Trøndelag får forsøk etter Forsøksloven med å ha ansvar for Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger må tyngdepunktet for en slik oppgave være i Steinkjer. o Vi foreslår at fylkestingene i forbindelse med behandling av saken om sammenslåing vedtar følgende om Innovasjon Norges kontorer: "Fylkestingene skal arbeide for at det fortsatt skal være to Innovasjon Norge-kontorer i Trøndelag, et i Trondheim og et i Steinkjer." Det er også situasjonen for andre offentlige virksomheter som bør omfattes av intensjonene i samarbeidsavtalen og i det videre felles arbeidet i Trøndelag. Dette gjelder blant annet KomRev Trøndelag, KomSek Trøndelag og fylkes-nav, samt også sivilforsvaret som henger sammen med beredskapsfunksjonen med Fylkesmannen. Det må være gjennomgående at administrasjonssenteret kommer til uttrykk i hele bredden av de organisatoriske endringene som kan følge av en fylkessammenslåing, og at det avtales et felles arbeid for å sikre dette på en god måte. Det er positivt at det i intensjonsplanen tydelig fremgår at det er en politisk enighet om at et felles fylkesmannsembete for Trøndelag må ha sitt hovedsete i Steinkjer. Definisjonen av "hovedsete for fylkesmannen" må bety at fylkesmannen og alle fylkesmannens ledere skal ha kontorsted i Steinkjer, og at dersom det ikke er tungtveiende grunner for å legge et organisatorisk tyngdepunkt i Trondheim så skal det

11 ligge i Steinkjer. l og med at dette er noe som besluttes av Regjeringen, må det forutsettes at lokaliseringen og en nærmere avklaring av innholdet i et slikt hovedsete er avklart før fylkestinget fatter sin beslutning. Steinkjer kommune mener at de muntlige signalene som er gitt vedrørende inntektssystemet for en eventuelt sammenslått region, må bekreftes skriftlig før avgjørelsen blir fattet. Steinkjer kommunes innspill og ønske om ytterligere presiseringer/premisser må avklares gjennom et vedlegg til intensjonsavtalen i forkant av fylkestingsbehandlingen i april. Vi ber om at det blir en videre dialog mellom Steinkjer kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune i denne saken, fram mot innstilling og behandling i fylkestinget. Avviklingen av Nord-Trøndelag som eget fylke etter 212 år er et stort og alvorlig spørsmål å ta stilling til. For at avgjørelsen skal ha legitimitet og oppslutning i den nordtrønderske befolkningen, krever Steinkjer kommune at det gjennomføres en rådgivende folkeavstemming før fylkestinget tar endelig stilling til saken. PS 16/3 Fremtidig eierskap i NTE - innspill Rådmannens forslag til innstilling: I forbindelse med sak om fremtidig eierskap i NTE vil Steinkjer kommune komme med følgende innspill: NTE bør fortsatt være et 100 % heleid nordtrøndersk selskap. Vi er derfor kritisk til at en samlet Trøndelagsregion skal eie minimum 10 % av selskapet. Vi forutsetter at fylkeskommunen intensiverer arbeidet med å få en forhåndsavklaring knyttet til om det vil bli endringer av konsesjonsbestemmelsene dersom fylkeskommunen overfører hele eierskapet til kommunene. Skulle det vise seg å være umulig å få slik forhåndsavklaring, bør Trøndelagsregionens eierskap i NTE defineres til å være tidsbegrenset til det er avklart hvordan framtidige konsesjonsbestemmelser vil bli. Dersom det avklares omtrent uendrede konsesjonsbestemmelser må det da ligge til rette for en overføring av hele eierskapet til kommunene i fylket. Forslaget til eierskapsmodell med mellomliggende selskap vurderes som en fornuftig eiermodell. NTE må fortsatt være et heleid nordtrøndersk selskap derfor støttes vi forslaget om innlåsing av aksjene. På prinsipielt grunnlag bør en overføring av eierskapet i NTE til kommunene ha minst mulig begrensinger, ut over å låse inn aksjene. Dersom fylkestinget likevel velger å legge begrensninger på kommunenes muligheter til fritt å kunne disponere utbytte fra NTE, kan dette gjøres ved å definere at pengene skal brukes til utvikling i kommunene, f.eks. gjennom kommunale næringsfond. I spørsmålet om fordeling av eierskap mellom kommunene bør kriterier knyttet til folketall telle mest. Behandling i Formannskapet : Ordfører Bjørn Arild Gram foreslo at saken utsettes. Innstilling i Formannskapet : Saken utsettes. Behandling i Formannskapet : Ida Bruheim Derås (H) foreslo følgende alternative innstilling på vegne av Sp, Ap,H, FrP, SV, V og MDG: I forbindelse med sak om fremtidig eierskap i NTE vil Steinkjer kommune komme med følgende innspill: * NTE bør fortsatt være et 100 % heleid nordtrøndersk selskap eid av kommunene i det som i dag er Nord- Trøndelag, dersom Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner slås sammen. Vi støtter derfor forslaget om innlåsing av aksjene. * Forslaget til eierskapsmodell med mellomliggende selskap vurderes som en fornuftig eiermodell.

12 * For å sikre utviklingen av selskapet må det sikres at et framtidig utbytte fra NTE brukes til utvikling i Nord- Trøndelag og ikke kan knyttes opp til ordinær drift i den enkelte kommune. Hvordan utviklingsressursene best skal forvaltes, herunder hva som forvaltes i fellesskap og hva den enkelte kommune kan disponere, må utredes og sendes på høring i kommunene. *Steinkjer kommune mener at kraftkommunene har fått kompensert for de ulempene kraftproduksjonen medfører gjennom ordningene med naturressursskatt, eiendomsskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft og, og at det vil fortsette uavhengig av framtidig eierskap. Det er derfor urimelig at de i tillegg skal tilgodesees ekstra gjennom eierfordelingsmodellen. NTE er nordtrøndernes felles eiendom, uavhengig av bosted i fylket. Steinkjer kommunes holdning er derfor at fordeling av eierskapet må skje etter antall innbyggere, noe som vil være et rent objektivt kriterium for å sikre en rettmessig fordeling. Votering: Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fremmet av Bruheim Derås ble forslaget fremmet av Bruheim Derås enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : I forbindelse med sak om fremtidig eierskap i NTE vil Steinkjer kommune komme med følgende innspill: * NTE bør fortsatt være et 100 % heleid nordtrøndersk selskap eid av kommunene i det som i dag er Nord- Trøndelag, dersom Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner slås sammen. Vi støtter derfor forslaget om innlåsing av aksjene. Forslaget til eierskapsmodell med mellomliggende selskap vurderes som en fornuftig eiermodell. For å sikre utviklingen av selskapet må det sikres at et framtidig utbytte fra NTE brukes til utvikling i Nord- Trøndelag og ikke kan knyttes opp til ordinær drift i den enkelte kommune. Hvordan utviklingsressursene best skal forvaltes, herunder hva som forvaltes i fellesskap og hva den enkelte kommune kan disponere, må utredes og sendes på høring i kommunene. Steinkjer kommune mener at kraftkommunene har fått kompensert for de ulempene kraftproduksjonen medfører gjennom ordningene med naturressursskatt, eiendomsskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft og, og at det vil fortsette uavhengig av framtidig eierskap. Det er derfor urimelig at de i tillegg skal tilgodesees ekstra gjennom eierfordelingsmodellen. NTE er nordtrøndernes felles eiendom, uavhengig av bosted i fylket. Steinkjer kommunes holdning er derfor at fordeling av eierskapet må skje etter antall innbyggere, noe som vil være et rent objektivt kriterium for å sikre en rettmessig fordeling. Behandling i Kommunestyre : Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyre : I forbindelse med sak om fremtidig eierskap i NTE vil Steinkjer kommune komme med følgende innspill: * NTE bør fortsatt være et 100 % heleid nordtrøndersk selskap eid av kommunene i det som i dag er Nord- Trøndelag, dersom Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner slås sammen. Vi støtter derfor forslaget om innlåsing av aksjene. Forslaget til eierskapsmodell med mellomliggende selskap vurderes som en fornuftig eiermodell.

13 For å sikre utviklingen av selskapet må det sikres at et framtidig utbytte fra NTE brukes til utvikling i Nord- Trøndelag og ikke kan knyttes opp til ordinær drift i den enkelte kommune. Hvordan utviklingsressursene best skal forvaltes, herunder hva som forvaltes i fellesskap og hva den enkelte kommune kan disponere, må utredes og sendes på høring i kommunene. Steinkjer kommune mener at kraftkommunene har fått kompensert for de ulempene kraftproduksjonen medfører gjennom ordningene med naturressursskatt, eiendomsskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft og, og at det vil fortsette uavhengig av framtidig eierskap. Det er derfor urimelig at de i tillegg skal tilgodesees ekstra gjennom eierfordelingsmodellen. NTE er nordtrøndernes felles eiendom, uavhengig av bosted i fylket. Steinkjer kommunes holdning er derfor at fordeling av eierskapet må skje etter antall innbyggere, noe som vil være et rent objektivt kriterium for å sikre en rettmessig fordeling. PS 16/4 Kommunereformen Rådmannens forslag til innstilling: 1. Vurdert ut fra de kriterier som er satt for god kommunestruktur, og det kunnskapsgrunnlaget vi i dag har, vil Steinkjer kunne gå videre som egen kommune. Et slikt alternativ gir imidlertid mindre utviklingskraft for både kommunen og regionen enn en større konstellasjon. 2. Steinkjer kommune tar derfor initiativ overfor samarbeidskommunene Verran, Snåsa og Inderøy med sikte på å inngå intensjonsavtale om kommunesammenslutning. Alternativt kan det forhandles med de enkelte kommuner avhengig av hvilke vedtak som der gjøres. 3. Det velges et forhandlingsutvalg bestående av: Ordfører Varaordfører 2 politikere Rådmann/stab 2 ansatterepresentanter valgt av organisasjonene Rådmann/stab utgjør kommunens sekretariat. 4. Forhandlingsutvalget skal utarbeide et internt strategidokument for forhandlingene. 5. Det gjennomføres innbyggerunderesøkelse, som alternativ til folkeavstemming, for å hente ut informasjon om innbyggernes oppfatning av kommunestrukturen. 6. Det gjøres endelig vedtak om kommunestruktur og eventuell kommunesammenslutning i kommunestyret i juni Behandling i Formannskapet : Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) foreslo følgende alternativ til innstillingens pkt. 2 på vegne av Sp, H, FrP og V: Steinkjer kommune ønsker at vi sammen med samarbeidskommunene Verran, Snåsa og Inderøy tar sikte på å inngå intensjonsavtale om kommunesammenslutning. Alternativt kan det forhandles med den enkelte kommune avhengig av hvilke vedtak som der gjøres. Innenfor tidsrammene for gjennomføring av forhandlinger og beslutning, er Steinkjer kommune også fortsatt åpen for forhandlinger med andre tilgrensende kommuner. Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) foreslo følgende alternativ til innstillingens pkt. 5 på vegne av Sp, FrP, MDG, SV og V: Spørsmålet om kommunesammenslåing er et grunnleggende veivalg for de kommunene som er involvert. Våre nabokommuner legger til grunn at folkeavstemninger skal gjennomføres som en del av beslutningsprosessen. Før politisk sluttbehandling av fremforhandlet intensjonsavtale i Steinkjer kommunestyre, skal det derfor gjennomføres en rådgivende folkeavstemning om hvorvidt Steinkjer kommune skal bestå som selvstendig kommune, eller slå seg sammen med nabokommuner. Ida Bruheim Derås fremmet valgnemndas innstilling i pkt. 3: 3. Det velges et forhandlingsutvalg bestående av:

14 Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) Varaordfører Ida Bruheim Derås (H) Roar Veiseth (Ap) Gjertrud Holand (SV) Rådmann/stab 2 ansatterepresentanter valgt av organisasjonene Rådmann/stab utgjør kommunens sekretariat. Johannes Moen (MDG) foreslo: Alternativ til pkt 2: Steinkjer skal ikke selv ta initiativ til sammenslåing med noen av våre nabokommuner, men er åpen for forhandlinger med de som kontakter oss. Tillegg: Det skal utarbeides en analyse av konsekvensene for miljø og klima før eventuelle sammenslåinger det forhandles om. Votering: Innstillingens pkt 1,4 og 6 ble enstemmig vedtatt Innstillingens pkt 2 fikk ingen tilslutning og falt Ved alternativ votering mellom Grams forslag og forslaget fremmet av Moen til pkt 2 ble forslaget fremmet av Gram vedtatt med 10 stemmer. 1 stemme ble avgitt for Moens forslag. Innstillingens pkt 3 med kandidattillegg ble enstemmig vedtatt Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslaget fremmet av Gram til pkt 5 ble forslaget fremmet av Gram vedtatt mot 4 stemmer (3Ap, 1H) Tillegget som blir pkt. 7 fremmet av Moen ble enstemmig vedtatt Innstilling i Formannskapet : 1. Vurdert ut fra de kriterier som er satt for god kommunestruktur, og det kunnskapsgrunnlaget vi i dag har, vil Steinkjer kunne gå videre som egen kommune. Et slikt alternativ gir imidlertid mindre utviklingskraft for både kommunen og regionen enn en større konstellasjon. 2. Steinkjer kommune ønsker at vi sammen med samarbeidskommunene Verran, Snåsa og Inderøy tar sikte på å inngå intensjonsavtale om kommunesammenslutning. Alternativt kan det forhandles med den enkelte kommune avhengig av hvilke vedtak som der gjøres. Innenfor tidsrammene for gjennomføring av forhandlinger og beslutning, er Steinkjer kommune også fortsatt åpen for forhandlinger med andre tilgrensende kommuner. 3. Det velges et forhandlingsutvalg bestående av: Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) Varaordfører Ida Bruheim Derås (H) Roar Veiseth (Ap) Gjertrud Holand (SV) Rådmann/stab 2 ansatterepresentanter valgt av organisasjonene Rådmann/stab utgjør kommunens sekretariat. 4. Forhandlingsutvalget skal utarbeide et internt strategidokument for forhandlingene.

15 5. Spørsmålet om kommunesammenslåing er et grunnleggende veivalg for de kommunene som er involvert. Våre nabokommuner legger til grunn at folkeavstemninger skal gjennomføres som en del av beslutningsprosessen. Før politisk sluttbehandling av fremforhandlet intensjonsavtale i Steinkjer kommunestyre, skal det derfor gjennomføres en rådgivende folkeavstemning om hvorvidt Steinkjer kommune skal bestå som selvstendig kommune, eller slå seg sammen med nabokommuner. 6. Det gjøres endelig vedtak om kommunestruktur og eventuell kommunesammenslutning i kommunestyret i juni Det skal utarbeides en analyse av konsekvensene for miljø og klima før eventuelle sammenslåinger det forhandles om. Behandling i Kommunestyre : Formannskapets innstilling med unntak av pkt 5 ble enstemmig vedtatt Formannskapets innstilling pkt 5 ble vedtatt mot 20 stemmer (17 Ap, 3H) Vedtak i Kommunestyre : 1. Vurdert ut fra de kriterier som er satt for god kommunestruktur, og det kunnskapsgrunnlaget vi i dag har, vil Steinkjer kunne gå videre som egen kommune. Et slikt alternativ gir imidlertid mindre utviklingskraft for både kommunen og regionen enn en større konstellasjon. 2. Steinkjer kommune ønsker at vi sammen med samarbeidskommunene Verran, Snåsa og Inderøy tar sikte på å inngå intensjonsavtale om kommunesammenslutning. Alternativt kan det forhandles med den enkelte kommune avhengig av hvilke vedtak som der gjøres. Innenfor tidsrammene for gjennomføring av forhandlinger og beslutning, er Steinkjer kommune også fortsatt åpen for forhandlinger med andre tilgrensende kommuner. 3. Det velges et forhandlingsutvalg bestående av: Ordfører Bjørn Arild Gram (Sp) Varaordfører Ida Bruheim Derås (H) Roar Veiseth (Ap) Gjertrud Holand (SV) Rådmann/stab 2 ansatterepresentanter valgt av organisasjonene Rådmann/stab utgjør kommunens sekretariat. 4. Forhandlingsutvalget skal utarbeide et internt strategidokument for forhandlingene. 5. Spørsmålet om kommunesammenslåing er et grunnleggende veivalg for de kommunene som er involvert. Våre nabokommuner legger til grunn at folkeavstemninger skal gjennomføres som en del av beslutningsprosessen. Før politisk sluttbehandling av fremforhandlet intensjonsavtale i Steinkjer kommunestyre, skal det derfor gjennomføres en rådgivende folkeavstemning om hvorvidt Steinkjer kommune skal bestå som selvstendig kommune, eller slå seg sammen med nabokommuner. 6. Det gjøres endelig vedtak om kommunestruktur og eventuell kommunesammenslutning i kommunestyret i juni Det skal utarbeides en analyse av konsekvensene for miljø og klima før eventuelle sammenslåinger det forhandles om.

16 PS 16/5 IMDI - Bosetting av flyktninger i 2016 og 2017 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Steinkjer kommune erkjenner sitt samfunnsansvar i pågående nasjonale dugnad, og vil imøtekomme IMDis anmodning om økt bosetting i 2016 og Steinkjer kommune bosetter 75 flyktninger i 2016, inkl 10 enslige mindreårige og 90 personer i 2017 inkl 10 enslige mindreårige. Av disse bosetter kommunen hvert av årene inntil 5 mindreårige under 15 år som det er funnet fosterhjem til i Steinkjer. 3. Steinkjerbygg KF får hovedansvar for å sikre boliger etter behov, jf Grensesnittavtalen. 4. Slik bosetting krever grundig gjennomgang av ressursbehovet ved de ulike enhetene som berøres og en fordeling tilpasset tilskudd og tjenestemessige behov. De økonomiske forholdene omkring bosetting forutsettes derfor framlagt som sak til politisk behandling i februar Behandling i Formannskapet : Anne Berit Lein (Sp) foreslo på vegne av Sp, H, FrP og V følgende alternative tillegg til innstillingens pkt 3: Steinkjerbygg KF får hovedansvar for å sikre boliger etter behov, jf Grensesnittavtalen. En del av boligbehovet må bygges nytt, ved hjelp av de tilskuddsordninger som nå er, og slik at Steinkjerbygg KF fortsatt kan ha som strategi å selge bygningsmasse som er mindre hensiktsmessige for kommunens boligbehov. Dette vil både underbygge vedlikeholdsprogrammet til Steinkjerbygg, samt bidra til flere boliger i Steinkjer. Per Kristian Dotterud (SV) foreslo følgende tilleggsforslag i innstillingens pkt 2: Steinkjer kommune bosetter 75 flyktninger i 2016, inkl 10 enslige mindreårige og 90 personer i 2017 inkl minst 10 enslige mindreårige. Av disse bosetter kommunen hvert av årene inntil 5 mindreårige under 15 år som det er funnet fosterhjem til i Steinkjer. Mia Silkoset (FrP) foreslo følgende alternative forslag: Pkt. 1 utgår. Nytt pkt.1: Steinkjer kommune bosetter 50 flyktninger i 2016, inklusive 10 enslige mindreårige og 50 flyktninger i 2017, inklusive 10 enslige mindreårige. Av disse bosetter kommunen hvert av årene inntil 5 mindreårige under 15 år som det er funnet fosterhjem til i Steinkjer. Familiegjenforening skal innlemmes i tallet. Votering: Innstillingens pkt 1 ble vedtatt mot 1 stemme (1FrP) Innstillingens pkt 2 fikk ingen stemmer og falt Ved alternativ votering mellom forslaget fremmet av Dotterud og forslaget fremmet av Silkoset til pkt 2 fikk Dotteruds forslag 10 stemmer (3Sp, 3Ap, 1SV, 1H, 1FrP, 1V) mot 1 stemmer (1FrP) avgitt for Silkosets forslag. Tilleggsforslaget fremmet av Lein ble enstemmig vedtatt Innstillingens pkt 4 ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : 1. Steinkjer kommune erkjenner sitt samfunnsansvar i pågående nasjonale dugnad, og vil imøtekomme IMDis anmodning om økt bosetting i 2016 og Steinkjer kommune bosetter 75 flyktninger i 2016, inkl 10 enslige mindreårige og 90 personer i 2017 inkl minst 10 enslige mindreårige. Av disse bosetter kommunen hvert av årene inntil 5 mindreårige under 15 år som det er funnet fosterhjem til i Steinkjer. 3. Steinkjerbygg KF får hovedansvar for å sikre boliger etter behov, jf Grensesnittavtalen. En del av boligbehovet må bygges nytt, ved hjelp av de tilskuddsordninger som nå er, og slik at Steinkjerbygg KF fortsatt kan ha som strategi å selge bygningsmasse som er mindre hensiktsmessige for kommunens boligbehov. Dette vil både underbygge vedlikeholdsprogrammet til Steinkjerbygg, samt bidra til flere boliger i Steinkjer.

17 4. Slik bosetting krever grundig gjennomgang av ressursbehovet ved de ulike enhetene som berøres og en fordeling tilpasset tilskudd og tjenestemessige behov. De økonomiske forholdene omkring bosetting forutsettes derfor framlagt som sak til politisk behandling i februar Behandling i Kommunestyre : Mia Silkoset (FrP) foreslo følgende alternative forslag: Pkt. 1 utgår. Nytt pkt.1: Steinkjer kommune bosetter 50 flyktninger i 2016, inklusive 10 enslige mindreårige og 50 flyktninger i 2017, inklusive 10 enslige mindreårige. Av disse bosetter kommunen hvert av årene inntil 5 mindreårige under 15 år som det er funnet fosterhjem til i Steinkjer. Familiegjenforening skal innlemmes i tallet. Votering: Formannskapets pkt 1 ble vedtatt mot 2 stemmer (2FrP) Ved alternativ votering mellom innstillingens pkt. 2 og forslaget fremmet av Silkoset ble innstillingen vedtatt mot 2 stemmer (2FrP) avgitt for Silkosets forslag Formannskapets innstilling pkt 3 og 4 ble enstemmig vedtatt Vedtak i Kommunestyre : 1. Steinkjer kommune erkjenner sitt samfunnsansvar i pågående nasjonale dugnad, og vil imøtekomme IMDis anmodning om økt bosetting i 2016 og Steinkjer kommune bosetter 75 flyktninger i 2016, inkl 10 enslige mindreårige og 90 personer i 2017 inkl minst 10 enslige mindreårige. Av disse bosetter kommunen hvert av årene inntil 5 mindreårige under 15 år som det er funnet fosterhjem til i Steinkjer. 3. Steinkjerbygg KF får hovedansvar for å sikre boliger etter behov, jf Grensesnittavtalen. En del av boligbehovet må bygges nytt, ved hjelp av de tilskuddsordninger som nå er, og slik at Steinkjerbygg KF fortsatt kan ha som strategi å selge bygningsmasse som er mindre hensiktsmessige for kommunens boligbehov. Dette vil både underbygge vedlikeholdsprogrammet til Steinkjerbygg, samt bidra til flere boliger i Steinkjer. 4. Slik bosetting krever grundig gjennomgang av ressursbehovet ved de ulike enhetene som berøres og en fordeling tilpasset tilskudd og tjenestemessige behov. De økonomiske forholdene omkring bosetting forutsettes derfor framlagt som sak til politisk behandling i februar 2016.