IFS strategi

Transkript

1 IFS strategi IFS mai 2016

2 Forord IFS presenterer med dette sin strategi for perioden Målet med dokumentet er at det skal gi grunnlag for å kommunisere hvem vi er og hva vi ønsker å oppnå eksternt overfor oppdragsgivere og akademia, internt for at våre medarbeidere skal ha best mulig kunnskap om sin egen organisasjon. Dokumentet er utarbeidet av IFS ledergruppe på bakgrunn av en prosess som har omfattet alle ansatte ved instituttet. Et todagers medarbeiderseminar i januar 2016 ble fulgt opp med drøftinger av utkast med de ansatte i mars og april. en redegjør for vår forståelse av vårt samfunnsoppdrag og våre langsiktige mål og faglige prioriteringer. Dernest legger vi frem våre faglige satsinger de neste fire årene. Vi beskriver mål for vår forskning, formidling og undervisning og hva som må til for at vi skal oppnå disse. Dokumentet omfatter også personalpolitikk og arbeidsmiljø som avgjørende faktorer for å oppnå våre overordnede mål. Ledelsen av et forskningsinstitutt må drive nødvendig styring av virksomheten uten at dette kommer i konflikt med den enkelte ansattes akademiske frihet. De faglige satsingsområdene er derfor formulert slik at de gir rom for den enkelte ansattes forskningsmessige interesser innenfor en samlende ramme. Samarbeid med kolleger er en avgjørende betingelse for å skape gode resultater. Erkjennelsen av dette er avspeilet i strategidokumentet, blant annet gjennom etableringen av forskergrupper og ved at vi legger til rette for samarbeid mellom seniorer og juniorer og på tvers av sentrene og fagdisipliner. Vi er også opptatt av tverrfaglighet samarbeidet mellom historikere og samfunnsvitere, og mellom forskjellige samfunnsvitenskapelige disipliner og tradisjoner. en vil bli konkretisert gjennom årsplaner for leveranser og aktiviteter. Oslo, mai 2016 Sven G. Holtsmark direktør 2

3 1. Innledning IFS er en avdeling under Forsvarets høgskole, som er akkreditert som høyere utdanningsinstitusjon i henhold til Universitets- og høyskoleloven. IFS overordnede mål er følgende: «IFS skal være et ledende forskningsinstitutt og en attraktiv samarbeidspartner nasjonalt og internasjonalt innenfor forskning om forsvars- og sikkerhetspolitikk» Ut ifra dette, og på grunnlag av føringer som ligger blant annet i Universitets- og høgskoleloven 1, regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning , Forsvarsdepartementets langtidsplaner 3 og for forskning og utvikling i forsvarssektoren, 4 samt Forsvarets høgskoles målbilde og FoU-strategi, har IFS følgende forståelse av sitt samfunnsoppdrag: (1) Levere forskning av høy kvalitet om forhold som påvirker internasjonal og norsk sikkerhet og om virkemidlene som benyttes for å ivareta denne sikkerheten. (2) Levere forskningsbasert undervisning av høy kvalitet på militære og sivile læresteder. (3) Drive formidling som øker forståelsen av, og kunnskapen om, instituttets fagområder hos profesjonelle målgrupper og i allmennheten. IFS har i dag en unik kompetanse om forhold knyttet til historisk og samtidig norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, NATO og transatlantiske forbindelser, og de globale maktsentrene som har størst påvirkning på norsk sikkerhet, herunder USA, Russland og fremvoksende stormakter i Asia. IFS forskning er langsiktig rettet inn mot tre overordnede tematiske områder: - Endringer i globale og regionale maktforhold - Håndteringen av Norges sikkerhetsutfordringer - Militærmaktens plass i samfunnet Innenfor alle temaområdene gjelder at forskningen ved IFS skal kombinere sikker empirisk forankring og metodisk soliditet med anvendelse og utvikling av teoretiske perspektiver. IFS er organisert i fire avdelinger: Senter for norsk og europeisk sikkerhet, Senter for sivil-militære relasjoner, Senter for asiatiske sikkerhetsstudier og Senter for transatlantiske studier. Senterlederne har ansvar for at instituttets faglige og personalpolitiske målsetninger følges opp i eget senter og har personalansvar for senterets medarbeidere Meld. St. 7( ) 3 Prop. 73 S ( ). 4 for forskning og utvikling i forsvarssektoren (Forsvarsdepartementet 2013). 3

4 2. Faglige satsingsområder Innenfor de tre overordnede temaområdene som er nevnt ovenfor, vil IFS i den neste fireårsperioden ha fem satsingsområder. Formuleringene tar utgangspunkt i dagsaktuelle problemstillinger, samtidig som historiske undersøkelser fortsatt vil utgjøre en viktig del av virksomheten. Satsingsområdene er: 1. Militære endringsprosesser Militære endringsprosesser omfatter både interne prosesser i et lands forsvarssektor og endringer i hvordan militærmakt anvendes i operasjoner. Hva driver disse prosessene, hvordan kan de forklares teoretisk, og hvilke praktiske implikasjoner har endringene? 2. Virkemidler i staters maktutøvelse Maktutøvelse handler om å få sin vilje igjennom. I forsvars- og sikkerhetspolitikken søker stater å fremme sin vilje gjennom virkemidler som spenner fra kjernefysisk avskrekking til kollektivt sikkerhetssamarbeid. Hvilke instrumenter velges i en tid med globale og regionale maktforhold under endring og med en terrortrussel som ikke kjenner landegrenser? 3. Allianser, koalisjoner, sikkerhetssamarbeid mellom stater Militært og sikkerhetspolitisk samarbeid mellom stater spenner fra integrerte allianser, via koalisjoner og strategisk partnerskap til et bredt spektrum av formelle og uformelle sikkerhetsrelasjoner. Forskning om NATO forblir et kjerneområde ved IFS. Viktige spørsmål er USAs rolle i alliansen, sikkerhetsutfordringene NATO står overfor, og hvordan alliansen kan møte disse med militære og sivile virkemidler. Spørsmålet om allianser og strategiske partnerskap, og implikasjonene for USAs rolle, står også sentralt i forskningen om sikkerhet i Asia. 4. Nasjonalisme, militarisering og sivil-militære relasjoner Forholdet mellom staten, sivilsamfunnet og militærmakten er i endring, og blant annet i Russland, Kina, USA og i Øst-Europa ser vi tendenser til en tiltagende nasjonalisme eller isolasjonisme. Flere stormakter bygger opp sin militærmakt. I Norge skaper terrortrusselen et behov for å se på nye former for samarbeid og en tettere integrasjon mellom Forsvaret og politiet. Hvordan kan man forstå disse endringene, og hvordan påvirkes de av historien og det enkelte lands politiske kultur? 5. Krig, kultur, samfunn Militærmaktens plass i det norske samfunnet har endret seg etter krigserfaringene fra Balkan, Irak og Afghanistan. Myndigheter kommuniserer annerledes om krig og væpnet konflikt enn før, og ordninger har kommet i stand for å ivareta en ny gruppe veteraner. Samtidig er militærmakten geografisk konsentrert til få steder i Norge, og bare en liten del av befolkningen avtjener verneplikt. Hvilke konsekvenser har dette for militærmaktens plass i det norske samfunnet og for kollektive og individuelle tolkninger av militærmaktens rolle? Forskningen om norske forhold vil bli supplert med internasjonale og komparative perspektiver. 4

5 3. Implikasjoner for IFS arbeid 3.1 Forskning Mål for IFS forskning IFS leverer forskning av høy kvalitet om forhold som påvirker internasjonal og norsk sikkerhet og om virkemidlene som benyttes for å ivareta denne sikkerheten. IFS har identifisert fire tiltak som til sammen skal bidra til å sikre at forskningen ved instituttet er av høy kvalitet, at den enkelte forsker publiserer i henhold til IFS mål, og som gjør det mulig å dekke de prioriterte forskningsområdene. 1. Forskergrupper For å styrke forskningsaktiviteten på instituttet og legge til rette for mer synergier mellom sentrene og de ulike fagområdene, blir det opprettet forskergrupper som forpliktende arenaer for faglig samarbeid og utvikling. Alle medarbeidere på IFS skal tilhøre minst én forskergruppe. Gruppene vil være selvorganiserte, og på jevnlige møter vil gruppemedlemmene kommentere hverandres arbeider. Forskergruppene skal relatere sin virksomhet til ett eller flere av de faglige satsingsområdene. Gruppene bør være sammensatt av både junior- og seniorpersonell. 2. Publikasjonsmål Det vil bli fastsatt publikasjonsmål i form av et gitt antall publikasjonspoeng både for den enkelte ansatt og for IFS som helhet. Disse målene vil gjelde gjennomsnittlig resultat over en periode på flere år. Til forskergruppene vil det formuleres mål knyttet til utarbeidelse av fellesprosjekter og søknader om finansiering. Samtidig vil man gjennom personalpolitiske virkemidler (se pkt. 3.4) legge til rette for at ansatte skal klare å oppfylle disse målene. Den enkeltes oppnåelse av publikasjonsmål vil bli sett i sammenheng med utførelsen av andre oppgaver, som undervisning, ledelse og administrasjon. 3. Kvalitetssikring Kvaliteten på forskningsresultatene fra IFS er avgjørende for instituttets måloppnåelse. Forskergruppene vil ha en viktig funksjon i den løpende kvalitetssikringen av forskningen, samtidig som senterlederne har et overordnet ansvar for at medarbeiderne på eget senter leverer arbeider av høy kvalitet. Publisering i de beste fagfora og deltakelse i norsk og internasjonalt forskningssamarbeid er både et mål i seg selv og et verktøy for å sikre at forskningen holder høy kvalitet. 4. Søknadsskriving IFS må hente inn eksterne forskningsmidler for å være konkurransedyktige. Å utvikle gode prosjektsøknader blir derfor viktig for virksomheten. Arbeid med å skrive søknader vil også i seg selv bidra til å styrke fagmiljøene. For å oppnå dette, vil IFS - utvikle retningslinjer for frikjøp av prosjektansatte til søknadsskriving - sørge for at seniormedarbeidernes kompetanse utnyttes i arbeidet med å skrive søknader - organisere kurs i søknadsskriving - inngå samarbeid med forskningsinstitusjoner i inn- og utland om felles søknader - sørge for at administrativ støtte til søknadsskrivingen inngår som en integrert del av arbeidet fra arbeidet starter og til søknaden er ferdigstilt - gjennomføre systematiske evalueringer av søknadsprosessene og tilbakemeldingene 5

6 3.2. Undervisning Mål for IFS undervisning IFS leverer forskningsbasert undervisning av høy kvalitet innenfor instituttets fagområder på militære og sivile læresteder. IFS skal - opprettholde og videreutvikle dagens nivå for undervisningskvalitet når det gjelder relevans, innholdsmessig kvalitet og god formidling - ha robuste fagmiljøer for å dekke undervisningsporteføljen ved FHS - legge til rette for at yngre medarbeidere trekkes gradvis inn i undervisnings- og veiledningsarbeid gjennom mentorordninger med erfarne forelesere og veiledere - aktivt følge opp tilbakemeldingene som fremmes gjennom FHS kvalitetsregime - gi ansatte mulighet til å ta relevant pedagogikkutdanning - legge til rette for at ansatte skal kunne tilby undervisning og veiledning av studier ved militære og sivile læresteder innenfor egne fagområder 3.3. Formidling Mål for IFS formidlingsarbeid IFS driver formidling som gir økt forståelse av og kunnskap om instituttets fagområder hos profesjonelle målgrupper og i allmennheten. IFS - formidler forskningsbasert kunnskap til våre målgrupper - deltar i samfunnsdebatten innenfor instituttets fagområder - har en brukerorientert tilnærming - formidler kunnskap gjennom skriftlige produkter, konferanser, seminarer og medieopptredener - sprer informasjon om formidlingen digitalt gjennom de kanalene som målgruppene bruker Viktige målgrupper for IFS formidlingsvirksomhet: 5 - Forsvaret - sentralforvaltningen og beslutningstakere - akademia, inkludert studenter - media - allmennheten 1. Konferanser og seminarer For å nå målgruppene skal IFS - regelmessig avholde kveldsseminarer rettet mot allmennheten - ta sikte på å avholde et seminar (åpent eller lukket) i forbindelse med alle ferdigstilte publikasjoner (artikler, PhD, bøker) 5 Rekkefølgen innebærer ikke en prioritering. 6

7 - koble konferanser og seminarer til egen forskningsaktivitet på det aktuelle fagområdet - vurdere streaming og andre teknologiske grep for å nå et større publikum - regelmessig evaluere kvaliteten på egne konferanser og seminarer gjennom bruk av questback 2. Skriftlige produkter og opptreden i media For å nå målgruppene skal IFS - sørge for at akademiske publikasjoner blir formidlet til et bredere publikum gjennom en kronikk, en artikkel for et bredere publikum, et seminar eller lignende - videreføre IFS Insight for å kunne utgi produkter som ikke passer inn i andre formidlingskanaler men som likevel inngår i IFS publiseringsprofil - oppfordre forskere til å engasjere seg i samfunnsdebatten ved bl.a. å tilby medietrening 3. Digital kommunikasjon For å nå målgruppene skal IFS - bruke digitale medier til å spre informasjon om våre øvrige formidlingsaktiviteter gjennom intra- og internett - tilstrebe økt kommunikasjon mellom forskere og deres målgrupper via sosiale medier - sørge for at de ansatte får opplæring i bruk av sosiale medier - oppfordre de ansatte til å utnytte sosiale medier 3.4. Personalpolitikk Mål for IFS personalpolitikk IFS rekrutterer og beholder de mest kompetente medarbeiderne og har motiverte ansatte som forstår og arbeider for virksomhetens mål. IFS har et godt omdømme blant tidligere ansatte. IFS skal arbeide for - konkurransedyktige lønns- og arbeidsforhold - størst mulig grad av likebehandling av faste- og midlertidig ansatte når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår - god balanse mellom kvinner og menn i alle stillingskategorier ved IFS, blant annet ved å legge til rette for kvalifiseringsløp for professorkompetanse - størst mulig forutsigbarhet for midlertidig ansatte gjennom o karriereveiledning som tydeliggjør muligheter både innenfor og utenfor IFS/FHS o satsing på langsiktige prosjekter o lengre tilsettingskontrakter - at det etableres økonomiske ordninger som gjør det mulig for eksternt finansierte medarbeidere å avsette tid til å skrive søknader om nye prosjekter. IFS skal - sørge for god styring og oppfølging av organisasjonen, herunder sikre effektiv ressursutnyttelse i tråd med IFS strategi 7

8 - ha en klar og tydelig personalledelse som sørger for god personaloppfølging av både faste og midlertidig ansatte, følger opp administrative rutiner og ivaretar arbeidsgiverrollen 6 - ha en åpen, forutsigbar og transparent kommunikasjonsform, deriblant når det gjelder stillingsutlysninger og internutlysninger av funksjoner - tilby individuelle og gruppebaserte kompetansehevende tiltak - sørge for at søkere til stillinger får et riktig bilde av IFS virksomhet og hvilke muligheter IFS kan tilby 3.5. Arbeidsmiljø Mål for IFS arbeidsmiljø Ansatte ved IFS har en «helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til en hver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet». 7 Mål for IFS arbeidsmiljø er at det i tillegg skal bidra til at medarbeiderne - trives og gleder seg til å gå på jobben, - bidrar til gode resultater for seg selv og IFS - investerer tid i andres trivsel IFS som arbeidsgiver skal 8 - systematisk sette arbeidsmiljø på dagsorden med sikte på å utvikle en felles forståelse om hva som skal til for å oppnå målet - sørge for rask respons når arbeidsmiljøtema blir tatt opp av medarbeidere eller verneombud - samarbeide konstruktivt med verneombud og tillitsvalgt - dra nytte av Bedriftshelsetjenesten og andre kompetansemiljøer Alle ansatte skal bidra til utvikling av en kultur - som fremmer samhandling og godt arbeidsmiljø, bl.a. gjennom at medarbeiderne er til stede for hverandre i normalarbeidstiden - hvor alle opplever takhøyde, der man støtter og oppmuntrer hverandre, og hvor kommunikasjonen preges av åpenhet og evne til å skille sak og person 6 Notat om lederrollen. 7 Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven