Hvordan søke hjelp for TSB i Midt-Norge - Nærmere informasjon til henvisere, vurderingsinstanser, behandlingsinstitusjoner i regionen.

Transkript

1 Hvordan søke hjelp for TSB i Midt-Norge - Nærmere informasjon til henvisere, vurderingsinstanser, behandlingsinstitusjoner i regionen. Hensikten med dokumentet er å løfte fram sentrale elementer fra Helsedirektoratets vurderingsveileder, samt klargjøre sentrale saksbehandlingsrutiner i vår region. Den enkelte kommune har tilbud for å hjelpe aktuelle innbyggere til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler, gjennom råd, veiledning og ulike hjelpetilbud. Hjelp skal også gis til pårørende/familie. Tilbudene er knyttet til fastlegeordningen/legevakt, NAV-kontorene og sosial, velferd og helsetjenesten. Men også boligtjeneste, skole, arbeidsliv, kultursektor og barne- og familievernet, frivillig sektor, hjelpetelefoner og andre primærtjenester skal kunne bistå. Når det er behov for aktiv behandling utover det kommunen kan gi, bør pasientens situasjon vurderes av spesialisthelsetjenesten. I samarbeid med pasient (evt pårørende) kan følgende henvise til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB): Sosialtjenesten (i eller utenfor NAV) Barnevernet Fastleger/allmennpraktiserende leger og fengselsleger Privatpraktiserende legespesialister og andre spesialiser med henvisningsrett. Leger og andre behandlere i spesialisthelsetjenesten med henvisningsrett Om henvisningen Det er meget viktig at henvisningen inneholder relevant informasjon knyttet til følgende åtte punkter: 1. Tydelig beskrivelse av problemet 2. God anamnese som redegjør for aktuelle problem/lidelser 3. Informasjon om familie og sosial forhold 4. Resultat av relevante utredninger og undersøkelser 5. Hva er prøvd av behandling tidligere så vel i 1. som i 2. linjen 6. Uttalelse fra fastlege, sosialtjeneste m.fl. 7. Status om individuell plan 8. Forslag til og/eller ønske om type tiltak 1

2 Det er henviser som skriver henvisningen og oversender denne til aktuell vurderingsinstans ( aspx) for TSB i Midt-Norge. Det er regionalt helseforetak som peker ut vurderingsinstansene. Vurderingsprosessen Vurderingsinstansen (tverrfaglig team med medisinsk, psykologisk og sosialfaglig kompetanse) skal gjøre en individuell vurdering basert på henvisningen og evt supplerende informasjon, senest innen 10 virkedager for pasienter mellom år og 30 virkedager for pasienter som har fylt 23 år eller eldre. Man skal ut fra pasientens behov avgjøre hva som faglig sett et riktig tilbud/forløp. Vurderingen vil formelt munne ut i en av tre kategorier: 1. Pasienten vurderes å ha rett til TSB, med frist (juridisk bindende) 2. Pasienten vurderes å ha behov for TSB, med frist (ikke juridisk bindende) 3. Pasienten vurderes ikke å ha rett eller behov for TSB - oppfølging/behandling i kommunal regi/1. linja anses forsvarlig. Svarbrevet skal gi nødvendig informasjon til pasient, henviser, og aktuell behandlingsenhet det pekes på om utfallet av den individuelle vurderingen. Det er viktig at svarbrevet inneholder begrunnede vurderinger basert på innholdet i veilederen. For pasienter i gruppe 1. er den maksimale behandlingsfristen 65 virkedager fra vurderingsdatoen for pasienter som er mellom år. Nærmere om vurderingsprosessen Henvisninger som er feilsendt, skal videresendes til rett vurderingsinstans uten opphold. Henvisende instans bør få melding om dette. Dersom henvisningen ikke omfatter de anbefalte åtte punktene bør dette tilbakemeldes til henviser, for å sikre læring og god samhandling. Vurderingsinstansen må ha rutiner som sikrer at henvisningene saksbehandles fortløpende, slik at henvisninger for pasienter som er alvorlige syke blir grepet raskt tak i, samt at det raskt innhentes supplerende informasjon og undersøkelser der det er nødvendig (som det ofte er). De tre hovedvilkårene i prioriteringsforskriften 2 skal vurderes hver for seg og samlet. Vilkårene for rett til nødvendig helsehjelp bygger på at det er en innbyrdes sammenheng mellom hovedvilkårene og at disse skal vektes i forhold til hverandre. Alvorlighetskriteriet krever en vurdering av pasientens tilstand og hvilken utvikling pasienten mest sannsynlig vil ha dersom helsehjelpen fra spesialisthelsetjenesten utsettes. Hovedtemaet for vurderingen vil være graden av rusmiddelmisbruk og avhengighet og hvilke konsekvenser misbruket og avhengiheten antas å ha for pasientens forventet livslengde og livskvalitet. Nyttekriteriet krever en vurdering av om helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten vil påvirke pasientens tilstand til det bedre eller hindre forverring. Helsehjelp omfatter handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell. Hovedpoenget er om helsehjelpen vil bedre pasientens livslengde og/ eller livskvalitet med en viss varighet eller hindre forverring. Det foreligger også nytte dersom behandlingsmulighetene blir forspilt hvis helsehjelpen utsettes. Under nytte må det vurderes hva som er et aktuelt behandlingsforløp for den enkelte pasient. Kriteriet om kostnadseffektivitet krever at det skal foreligge et rimelig forhold mellom kostnadene ved behandling og behandlingens forventede effekt når det gjelder å bedre pasientens helsetilstand eller forhindre forverring av helsetilstanden. Man skal se bort fra de kostnader som har påløpt ved tidligere behandling av samme pasient. 2

3 Selve rettighetsvurderingen gjøres ut fra sjekklista i veilederen med tilhørende kriterier som er utdypende beskrevet se neste side For pasienter uten fastsatt diagnose og med uklare symptomer, kan det være vanskelig eller umulig å vurdere hvilken helsehjelp som bør tilbys ut over innledende tiltak, så som undersøkelse eller utredning. I slike tilfeller kan det settes frist for utredning (kan være poliklinisk eller døgnbasert). Vurderingen av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften 2 bør da skje i forhold til: 3

4 o o o o den påtenkte videre utredning hvilken risiko for alvorlig sykdom som foreligger ut fra det uklare symptombildet de utsikter eventuell behandling kan ha for pasientens prognose og den helsehjelpen som er mest tidskritisk av mulige senere behandlingsalternativer Det må framkomme av vurderingen hva som er grunnlaget for at man ikke finner å kunne vurdere hvilken behandling som er aktuell etter innledende utredning. Når det settes en frist for utredning innebærer dette at pasienten får status som rettighetspasient og at behandlingstilbudet innenfor TSB er påstartet. Etter endt utredning planlegges et videre forløp for hvilken helsehjelp som skal gis (se under mht når henvisning sendes til vurderingsintansen). Utredning kan gis både poliklinisk og i døgnavdeling. For pasienter som allerede har et tilbud innenfor TSB skal henvisning sendes til vurderingsinstansen når det gjelder: Vurderinger av behovet for høyere omsorgsnivå eller mer spesialisert behandling (eksempelvis fra poliklinikk til døgn, fra korttid døgn til langtid døgn eller motsatt) baseres på en viderehenvisning, normalt fra ansvarlig behandler(e) ved den TSB-enhet som gir behandlingen/utredningen. Sammen med henvisningen bør den opprinnelige vurderingen følge med som et grunnlag for den nye vurderingen. Tema er å vurdere vesentlig endring i behandlingsopplegget/omsorgsnivå og evt frist. Det legges til grunn at evt registreringsmessige problemstillinger, jf ny veileder for dette ( ngsveiledere/utkast_til_veileder_for_registrering_av_venteliste og_aktivitetsdata_innen_tve rrfaglig_spesialisert_behandling_av_rusmiddelmisbruk_310074), finner en akseptabel løsning. Vurdering av hva som er forsvarlig og tilpasset behandling er krevende da det både forutsetter god kunnskap om den enkelte pasient (situasjon/tilstand, ønsker/behov), kommunens ansvar/tilbud, de ulike behandlingstilbudene i regionen og innholdet i veilederen. Målet er at pasienten tilbys behandling innenfor riktig omsorgsnivå, tilnærming og at aktuelle enheter er egnet for pasientens problematikk og funksjonsnivå. Tiltak på lavest best mulig omsorgsnivå (BEON-prinsippet) bør vurderes først: Er oppfølging/behandling i kommunal regi/1. linja tiltrekkelig. Har pasienten rett til TSB eller behov uten rett. Poliklinisk behandling bør vurderes/forsøkes før dagbehandling (dvs forsterket poliklinisk behandling) og døgnbehandling iverksettes. Medikamentfri behandling bør være vurdert/forsøkt før LAR (legemiddelassistert rehabilitering) iverksettes. Vurderingen skal videre ta utgangspunkt i det TSB-tilbudet som finnes i Midt-Norge. Fristens lengde for den enkelte pasient kan variere, i det den skal være fastsatt ut fra en individuell forsvarlighetsvurdering (kapasitetsuavhengig). For å sikre pasienter under 23 år prioritert behandling, kom en ny forskrift som innebærer følgende: Fristen for oppfyllelse av rett til nødvendig helsehjelp skal ikke overstige 65 virkedager for pasienter nevnt i første ledd. Fristen regnes fra den dato det er vurdert at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp. Hovedregelen er at pasienten skal få en frist som tar høyde for at hele behandlingsforløpet blir forsvarlig (enten denne er juridisk bindende eller ikke). Spesialisthelsetjenesten har en oppfyllelsesplikt overfor pasienten og er forpliktet til å sørge for at helsehjelpen er forsvarlig underveis i hele forløpet. 4

5 Når vurderingsenheten peker på aktuell behandlingsenhet, kan det i noen situasjoner være flere enheter spesialisthelsetjenesten som tilbyr tiltak som er aktuelle for en enkelt pasient. Noen pasienter ønsker å få helsehjelp i en bestemt institusjon, selv om tilsvarende tiltak også ytes av andre institusjoner. Pasienten kan ikke selv beslutte hva som er et forsvarlig helsehjelpstilbud, men kan delta i valget mellom flere tilgjengelige og likeverdige tilbud. I slike tilfeller hender det at pasienten settes på venteliste ved den institusjon han/hun har preferanse for hvis det anses forsvarlig. Det kan vise seg at behandling ved denne institusjonen ikke kan oppnås innenfor den individuelt fastsatte fristen. I slike situasjoner vil fristbrudd inntre hvis den individuelle fristen oversittes. Fristbrudd unngås hvis pasienten får et forsvarlig behandlingstilbud ved annen institusjon. Pasienter som etter eget ønske foretrekker å stå på venteliste ved en institusjon fremfor å takke ja til et alternativt tilbud ved en annen institusjon, har pasientutsatt frist. Pasienten blir da satt på venteliste ved den institusjon pasienten selv ønsker å komme inn på og får krav på helsehjelp, men ikke innenfor en fastsatt bindende frist. Dersom vurderingsinstansen av faglige hensyn har problemer med å finne aktuell behandlingsenhet innenfor egen region, oversendes saken i sin helhet til Rusbehandling Midt- Norges samhandlings- og koordineringsenhet. Ut fra vurderingens konklusjon vil enheten ha ansvar for å finne egnet behandlingsinstitusjon utenfor egen region. Hva sier veilederen om pasienter med dobbeltdiagnose? Pasienter med alvorlige psykiske lidelser bør behandles innen psykisk helsevern, med mindre tiltaket innenfor tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruke er spesielt rettet inn mot denne gruppen. Helsehjelp innen psykisk helsevern er for eksempel aktuelt for schizofreni, bipolar lidelse, alvorlige depresjoner og alvorlige personlighetsforstyrrelser (se Sosial- og Helsedepartementets rundskriv I-36/2001, Tjenester til mennesker med psykiske lidelser og omfattende rusmisbruk). (side 47) Rett til fornyet vurdering Dersom pasienten er uenig i vurderingen, kan det bes om fornyet vurdering gitt at henviser er enig i dette og oversender en ny henvisning til aktuell vurderingsinstans. Hva skjer når vurderingen kommer til aktuelt behandlingssted? Den aktuelle poliklinikken, dag- eller døgnbehandlingsenheten gjør en inntaksvurdering om når behandling kan gis og hvordan venteperioden kan gjøres til aktiv fase preget av god samhandling. For pasienter som ønsker/har rett til individuell plan skal denne utarbeides i venteperioden. Dersom vurderingsfristen ikke kan innfris basert på prognoser for inntak/utskrivning/frafall, etc, skal det oppgis en konkret frist for når behandlingen kan gis i form av konkret dato. Det må sikres rutiner slik at pasient bekrefter/avkrefter tilbud om plass utover vurderingsfristen. Når pasienten har bekreftet tilbud om oppstart av behandling litt utover frist, bør det om mulig likevel søkes tilbys plass innenfor fristen. Når pasienter aksepterer å stå utover frist (og har fått vurdert muligheten til at annet forsvarlig tilbud kan etableres før frist), er dette å betrakte som en pasientutsatt frist. Dersom pasienten avkrefter tilbud om plass utover vurderingsfristen, oversendes saken i sin helhet til koordinerings- og vurderingsenheten. Nærmere om inntaksprosessen Behandlingsenheten skal ha rutiner som sikrer at vurderingene saksbehandles på en god måte. Sentrale prosesser er registrering, saksbehandling (herunder innhenting av supplerende informasjon ved behov), vurdering i tverrfaglig inntaksteam, oppfølging i ventetid, mm. 5

6 Gjennom hele prosessen vil kommunikasjon (skriftlig og muntlig) med pasient, pårørende, henviser, vurderingsinstans, samhandlings- og koordineringsenheten være viktig. Systemet for TSB er slik at behandlingsenheten har en utførerplikt ut fra vurderingen som er gjort. Det sentrale spørsmålet er å vurdere om det er mulig å gi pasienten behandlingen innenfor fastsatt frist (gjelder også pasienter uten juridisk bindende frist). Dersom enheten har spørsmål om grunnlaget for vurderingen, skal det tas opp med aktuell vurderingsinstans. Dersom enheten mener det er gjort en feilvurdering, skal det tas opp med vurderingsinstans og samhandlings- og koordineringsenheten. Fra et pasientperspektiv er det viktig innen rimelig tid å få svar på hvor og når jeg kan få den behandlingen jeg er blitt vurdert for. Det er derfor viktig at behandlingsenheten har rutiner som gjenspeiler dette. Innen rimelig tid (0-3 uker) og vurdert ut fra sakens innhold bør det være gjort undersøkelser og avklart grunnlaget for behandlingsenhetens vurderinger. Enheten skal ha klare rutiner for hvordan kontakten med pasient, henviser, vurderingsinstans, andre håndteres (telefonisk kontakt, telefonmøter, evt møter ved institusjoner/hjemkommune før formell inntaksvurdering. Er tilbudt behandling vesentlig utover vurderingsfristen bør saken normalt drøftes med koordinerings- og samhandlingsenheten før eventuelt tilbud gis eller saken oversendes til koordinerings- og samhandlingsenheten. Der hvor det avrusning skal gjennomføres før annen døgnbehandling, er det døgnbehandlingsenheten som koordinerer plass ved avrusningsenhet. Dvs oversender nødvendig informasjon til avrusningsenheten i rimelig tid. I saker der Rusforetakets koordinerings- og samhandlingsenhet mottar vurderingen, vil det bli satt i gang et arbeid for å skaffe egnet behandlingsenhet blant godkjente institusjoner som eies/har avtale med andre helseforetak herunder rutiner knyttet til HELFO pasientformidling Fritt sykehusvalg Retten til fritt valg av behandlingsinstitusjon gjelder innenfor TSB på tilsvarende måte som innenfor somatikk og psykisk helsevern. Diskuter dette med henviser eller ta kontakt med pasientrådgiver ved Fritt sykehusvalg tlf eller Rustelefonen Rett til å klage Pasient, eller representant for pasienten, som mener at bestemmelser i pasientrettighetsloven er brutt, har mulighet til å klage. Klagen sendes til den enhet som har gjort vedtaket det klages på innen 4 uker. Dersom man ikke er tilfreds med behandlingen av klagen kan det klages videre til Helsetilsynet i fylke man bor i innen 3 uker. (Helsetilsynets sider: Det er også pasientombud i alle fylker som kan gi mer informasjon og/eller bistå ved en eventuell klage. Pasientombudene har felles informasjonsside på: Gjestepasienter Pasienter fra andre regioner kan henvises direkte til behandlingsinstitusjonene i Midt-Norge eller via koordineringsenheten. Slike pasienter skal gis et tilbud dersom dette ikke går på bekostning av pasienter i egen region. Noen enheter vil kunne ha særskilte krav knyttet til gjestepasientinntak. Andre forhold 6

7 En pasient i døgnbehandling vil ofte overføres til poliklinisk etterbehandling ved samme enhet. I løpet av denne perioden kan pasienten tas inn til stabiliserende døgnbehandling uten ny runde i vurderingsinstans. Ved ønske om innleggelse ved annen enhet må henvisning sendes til vurderingsenhet. NB! Overføringer fra døgnbehandling til poliklinisk etterbehandling skal skriftliggjøres - herunder tydeliggjøre ansvar/oppfølging knyttet til etterbehandlingen. Epikrise sendes når pasientforløpet er avsluttet ved aktuell enhet Inntil 14. virkedager etter avsluttet behandling, kan aktuell enhet vurdere reinntak for pasienter tilhørende egen region uten at ny henvisning til vurderingsinstans er nødvendig. Dette gjelder også muligheten for overføring til andre enheter tilknyttet Rusbehandling Midt- Norge. Fra 2009 er det nye rapporteringskrav til NPR angående vente- og aktivitetsdata. Det stilles nå større krav til registrering av ulike data i pasientens forløp- herunder hvilken vurdering som ligger tilgrunn for aktuell episode/serie, mm. Lenke til ny veileder gsveiledere/utkast_til_veileder_for_registrering_av_venteliste og_aktivitetsdata_innen_tver rfaglig_spesialisert_behandling_av_rusmiddelmisbruk_ Spørsmål/tilbakemeldinger Ta gjerne kontakt med Rusbehandling Midt-Norge ved samhandlings- og koordineringsenheten. Elise Solheim Leder samhandlings- og koordineringsenheten Telefon: Karin Bostad Rådgiver Telefon: