KAIUTBYGGING - MONSTAD, ÅFJORD KOMMUNE

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 Trondheim DERES REF: VÅR REF: Trondheim, 20. oktober 2016 DOKUMENTKODE: RIGm-BREV-001 TILGJENGELIGHET: Åpen KAIUTBYGGING - MONSTAD, ÅFJORD KOMMUNE Revidert søknad om tillatelse til mudring og dumping Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i brev datert gitt tillatelse til mudring og dumping av 2400 m 3 løsmasser og sprengstein, i perioden høst-vinter Massene er rene. Prosjektet har etter innsendt søknad endret omfang, og omfatter nå om lag m 3. Arbeidene er planlagt gjennomført fortrinnsvis vinter 2017, men kan, avhengig av prosjektets framdrift og entreprenørs oppstartsmulighet, bli utsatt til våren For å oppnå ønsket seilingsdybde ved kai skal området mudres til kote -11 meter (NN2000; ca. -9,3 meter LAT). Under kai er det behov for å skifte ut masser for å oppnå god stabilitet og fundamentering for kaien. De geotekniske undersøkelsene har påvist bløt leire/kvikkleire i grunnen under den planlagt kaien, og dette medfører behov for en mer omfattende masseutskifting enn tidligere forutsett. Om lag m 3 leire og siltig sand må mudres og ca. 500 m 3 undersjøisk berg må sprenges. Leiren erstattes med en fylling av sprengstein. Løsmassene fra mudring er planlagt dumpet i et sjødeponi på ca. -35 meters dyp. Dumpeområdet er uforandret. Området inngår i området regulert til industri- og havneaktivitet ved Monstad industriområde. Kommunen har planer om å detaljregulere området i løpet av Beskrivelse av områdene Utdypingsområdet ligger på utsiden av Østre Strandaunskjær, som er bevokst med tang og har raskt avtagende sjøbunn. Det er ikke påvist forurensning over tilstandsklasse II (god tilstand) i sedimentene og sedimentene er vurdert som rene (Multiconsult RIGm-RAP-001). Dumpeområdet ligger i en naturlig forsenkning på ca. -30 til -40 meters dyp, ca. 450 meter sørvest for utdypningsområdet, jf. Figur 1. Det er ikke kjent at disse områdene brukes til fisking eller andre fritidsaktiviteter. Tiltaksområdene ligger i vannforekomst Åfjorden ( C). Vannforekomsten har god økologisk tilstand og løper ingen risiko for å ikke nå miljømålet innen 2021 (Åfjorden vannforekomst, Vann-nett.no). Tilgrensende vannforekomst, Monstadbukta ( C), er antatt påvirket av forurensede sedimenter som følge av en småbåthavn og hydromorfologiske endringer pga. moloutbygging (Monstadbukta vannforekomst, Vann-nett.no). Vannforekomsten er satt i risiko for å ikke oppnå miljømålene om god økologisk og kjemisk tilstand innen MULTICONSULT Sluppenveien 15 Postboks 6230 Sluppen, 7486 Trondheim Tlf NO MVA

2 Figur 1 Plassering av kai og dumpeområde ved Østre Strandaunskjær på Monstad, Åfjord kommune. Åfjorden er i Naturbase registrert som naturtype «sterke tidevannsstrømmer», basert på modellerte data. Sterk strøm er definert som over 5 knop, og vil føre til utvasking av løse sedimenter som silt og sand. Substratet vil ofte bestå av grus, stein eller fast fjell 1. Prøvetaking av sedimenter fra ca. -2 til -8 meters dyp i utdypingsområdet viser sedimenter (0-10 cm) bestående av siltig sand og leire med sand, grus og skjellrester i toppen. I dumpeområdet består sedimentene av siltige masser iblandet mindre stein. Det er lite som tyder på at strømforholdene i tiltaksområdet er tilstrekkelig sterke til å falle i kategorien «sterke tidevannsstrømmer», men med en tidevannsforskjell på ca. 1,5 m er det trolig god vannutskifting i fjorden. Åfjorden har status som nasjonal laksefjord med to lakseførende vassdrag. Gyteklar laks vandrer opp i elven på sommeren/høsten og drar ut igjen etter gyting sent på høsten/tidlig vinterstid. Smolten vandrer ut fra elvene på vårparten, gjerne i skjul av vårflommen. Tidspunktene for vandring vil variere noe fra elv til elv. Laksen oppholder seg sjelden lenge i fjordarmene, og vandrer ut og sprer seg over store områder i Nord- Atlanteren. Til forskjell fra laksen oppholder normalt sjøørreten seg i fjordbassenget året rundt. Det er også registrert hekkeområde for fiskemåke, ærfugl og hettemåke ved Strandaholmen, ca. 500 meter fra dumpeområdet. Det er aktive blåskjellanlegg i området, og det nærmeste anlegget ligger ca. 550 meter unna dumpeområdet, se Figur 2. 1 Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av marint biologisk mangfold. DN Håndbok Revidert s RIGm-BREV oktober 2016 Side 2 av 5

3 Figur 2 Kart over tiltaksområder og nærliggende hekkeområde og blåskjellanlegg. Mudringsarbeidene vil fortrinnsvis ha oppstart i løpet av vinteren 2017, men vil kunne bli utsatt til mars. Varighet på arbeidene er anslått til maks 2 måneder. Metoder for gjennomføring vil avgjøres av entreprenør i den kommende anbudskonkurransen, men de valgte metodene må overholde Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sine funksjonskrav knyttet til akseptabel partikkelspredning og gjennomføringsperiode. De vanligste metodene for mudring er bruk av bakgraver eller grabb. Siden løsmassene på Monstad hovedsakelig består av leire, vil bruk av bakgraver med skuff eller miljøgrabb kunne være et godt alternativ for å redusere partikkelspredningen under mudring. Etter mudring/fjellrensk skal ca. 500 m 3 sprenges ut (undersjøisk sprengning). Sprengstein er planlagt gjenbrukt i fyllingen. Transport av løsmasser til dumpeområdet vil skje i en lekter. Ved dumping er risikoen for partikkelspredning større siden massene er omrørte. Ved dumping fra splittlekter vil massene raskt falle til sjøbunnen og skape en vannstrøm som drar omkringliggende masser inn mot dumpeområdet og ned mot bunnen. Denne strømmen vil bidra til å redusere partikkelspredning i overflaten. Nedføring av masser i geobager eller ved bruk av rør er kostbare metoder som setter store krav til gjennomføringen og omgivelsene. Det er ikke funnet eksempler på prosjekter hvor dette er blitt gjennomført på en tilfredsstillende måte. Mulige effekter av arbeidene Tilslamming og partikkelspredning over akseptable grenseverdier vil kunne påvirke smolten negativt i det den vandrer ut av elven på vårparten. Tilslamming av blåskjellanleggene vil også kunne påvirke kvaliteten på skjellene negativt, og i verste fall medføre massedød hvis toleransegrensene overskrides. Det er partikkelspredningen i overflatesjiktet som anses som mest kritisk da dette sjiktet ofte har størst strømhastighet og kan transportere partikler lengst. Det er også i de øverste delene av vannsøylen anadrom RIGm-BREV oktober 2016 Side 3 av 5

4 laksefisk befinner seg. Høye partikkelkonsentrasjoner kan tette gjellene og øke stressresponsen hos fisk. Smolten er generelt mer sensitive for høye partikkelkonsentrasjoner og tilslamming enn voksen fisk. Sprenging av fjell vil kunne skape trykkbølger som kan påvirke fisk og andre marine organismer. Fisk og organismer med svømmeblærer/luftblærer er mer utsatt for skader enn dyr som ikke har dette. Blåskjell har ikke luftblærer og det forventes ikke at sprengingen vil påvirke blåskjellanleggene. Laksefisk har åpne svømmeblærer, og trykkendringer vil raskt utlignes uten særlig fare for skader i vevet. Hvis fisker oppholder seg nær sprengingsstedet vil allikevel faren for vevsskader og stressreaksjoner som følge av trykkendring og støy, være til stede. Hvis fisken oppfatter sprengingen som en fare vil den kunne migrere lenger ut i fjorden i en midlertidig periode. Grenseverdi for turbiditet og overvåkning av arbeidene Jf. Fylkesmannens foreliggende tillatelse, datert , skal grenseverdier for akseptabel turbiditet ved blåskjellanleggene fastsettes før oppstart. En ofte brukt generell grense for å verne omgivelsene og være føre var, er 10 NTU + bakgrunnsverdi 2. Til sammenligning er det funnet litteratur som viser at grønnskjell (Perna viridis), en nært beslektet art til blåskjell, tolererer partikkelkonsentrasjoner opp mot 1200 mg/l i kortere perioder (96 timer) 3. (1 mg/l 1 NTU.) En studie har også vist 87 % overlevelse hos grønnskjell ved eksponering av partikkelkonsentrasjoner opp til 1000 mg/l i 14 dager 4. Ved langtidseksponering kan derimot også betydelig lavere turbiditet medføre risiko for varige skader som kan føre til redusert kondisjon hos skjellene. Det anses som svært lite sannsynlig at anleggsarbeidene vil medføre verdier i denne størrelsesorden. Mudrings- og dumpeområdene bør overvåkes av online turbiditetsmålere nedstrøms tiltaket. Ved kontinuerlig overvåking av strømforhold kan man forutse hvilken retning partikkelspredningen vil foregå. Det kan også vurderes å etablere en turbiditetsmåler ved nærmeste blåskjellanlegg for å overvåke eventuell tilførsel. Blåskjellanleggene anses som de mest sensitive verdiene i omgivelsene under gjennomføringen og forutsatt at toleransegrensen for blåskjell ikke overskrides, anses heller ikke toleransegrensen for anadrom laksefisk eller andre naturverdier som overskredet. Før oppstart må grenseverdier for akseptabel turbiditet ved blåskjellanleggene utredes og det må utarbeides en overvåkningsplan som skal godkjennes av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag før oppstart. Beredskap og avbøtende tiltak ved overskridelse av turbiditetsgrense Fylkesmannen har i den foreliggende tillatelsen, datert , stilt krav om kontinuerlig overvåking av strømforhold og partikkelspredning (turbiditet), jf. vilkår 3.4. Strøm- og turbiditetsmålinger kan gjennomføres før oppstart slik at forventet spredningsretning og -omfang kan vurderes. Online turbiditetsmålere vil overvåke arbeidene og varsle nøkkelpersonell umiddelbart ved overskridelse av turbiditetsgrense. Arbeidene vil stanses umiddelbart og årsaken til overskridelse må vurderes før arbeidene kan startes igjen. Arbeidene kan ikke startes igjen før turbiditetsverdiene er under grenseverdi. Ved gjentagende overskridelser må det vurderes om avbøtende tiltak som å gjennomføre dumpingen mens strømretningen er en annen, jf. vilkår Miljødirektoratet Veileder for håndtering av sedimenter. M s. 3 Shin et al Responses of the green-lipped mussel Perna viridis (L.) to suspended solids. Mar Pollut Bull 45, pp Cheung, S. og Shin, P Size effects of suspended particles on gill damage in green-lipped mussel Perna viridis. Mar Pollut Bulll 51, pp RIGm-BREV oktober 2016 Side 4 av 5

5