#$% 0 1 2,0 1 / - -, " 2, / +, / - / 1 + / / - 1 -,4 - -,,- " 2 - & & #& ' (.. ",/,

Transkript

1 Tromsø Alta Kirkenes Narvik Bodø Mosjøen 0 1 2,0 1 / - -, " 2, / +, / - / 1 + / 0! " MULTICONSULT Fiolveien Tromsø Tlf Fax: #$% +, / - 1 -,4 - -,,- " 2 - & & #& ' (.. ",/,, 0 )#* N50 Raster Statens Kartverk

2 ± 1: meter VEBJØRNSVEI 5, 3400 LIER, NORGE Tel: [ Fax: [+47] HOVEDKAIA PROSJEKT Forsvarsbygg - Ramsund Tegnet HAS GODKJENNING Rev. 00 DATO PROSJEKTNUMMER INNHOLD DOKUMENT Tiltaksområde Prøvepunkter Kart: Figur Oversikt ARK A4

3 ± 1: meter VEBJØRNSVEI 5, 3400 LIER, NORGE Tel: [ Fax: [+47] BISKAYA PROSJEKT Forsvarsbygg - Ramsund Tegnet HAS GODKJENNING Rev. 00 DATO PROSJEKTNUMMER INNHOLD DOKUMENT Tiltaksområde Figur Oversikt ARK A4

4 Vedlegg 3 Kart som viser tilgjengelig område for avvanning (Kilde:

5 Vedlegg 4 Sjøbunnskart fra tiltaksområdene Olexbilde over sjøbunnen I taltaksområdet ved Hovedkaia Betongelementer på sjøbunnen ved hovedkaia

6 Vedlegg 4 Sjøbunnskart fra tiltaksområdene Olex bilde over sjøbunnen I tiltaksområdet ved Biskaya

7 FELTDATATABELL OMRÅDE 1 Planlagte posisjoner Reelle posisjoner Ca Prøve- Struktur Korn (%) TS (%) Normalisert PCB TBT Stasjon dybde Prøveutstyr H2S <63 µm TOC (%) N E N E Kote (stratigrafisk beskrivelse) (topplag) (cm) (topplag) (topplag) (mg/kg) (µg/kg) AA , , , , Minigrabb Skjellsand 14,6 65,9 0,148 (III) 350 (V) AB , , , , Minigrabb Skjellsand 11,5 71,9 0,119 (III) 42 (IV) AB , , , , Minigrabb Fin skjellsand 12 67,5 0,163 (III) 140 (V) AC , , , , Minigrabb Sand. Grus 18,3 66,9 0,163 (III) 86 (IV) AC , , , , Minigrabb Fin skjellsand. Silt x 15,4 74,4 0,174 (III) 150 (V) AD , , , , Minigrabb Skjellsand. Grus 5,6 78,3 0,157 (III) 190 (V) AD , , , , Minigrabb Skjellsand 0,5 80,5 31,9 (III) 0,0236 (III) 14 (III) AD , , , , Grabb Skjellsand. Silt 4,3 78,4 0,436 (IV) 39 (IV) AE , , , , Minigrabb Skjellsand 1,2 80,4 0,006 (II) 29 (IV) AE , , , , Grabb Skjellsand 8,4 75,2 0,568 (IV) 2700 (V) AF , , , , Minigrabb Skjellsand. Stein 3,4 76 0,0027 (I) 11 (III) AF , , , , Grabb Skjellsand 13,2 69,2 0,17 (III) 94 (IV) AG , , , , Grabb Skjellsand 10,3 80 0,0601 (III) 440 (V) AH , , , , Minigrabb Skjellsand. Grus. Stein 2,4 74,7 0,0627 (III) 7,1 (III) AI , , , , Minigrabb Skjellsand. Grus 2,1 82,9 n.d (I) 1,6 (II) AI , , , , Grabb Skjellsand. Silt 26,8 67,4 0,03 (III) 8,7 (III) AJ , , , , Minigrabb Sand x 3,7 81,6 20,4 (II) 0,0145 (II) 23 (IV) W , , , , Grabb Korallsilt. Sand x RAH-12 68, , Grabb Sandig sediment 75 0,2152 (IV) 18 (III) RAH-14 68, , Grabb Skjellsand 63 0,1754 (III) 20 (III)

8 FELTDATATABELL OMRÅDE 3 Planlagte posisjoner Reelle posisjoner Ca Prøve- Struktur Korn (%) TS (%) Normalisert PCB TBT Stasjon dybde Prøveutstyr H2S <63 µm TOC (%) N E N E Kote (stratigrafisk beskrivelse) (topplag) (cm) (topplag) (topplag) (mg/kg) (µg/kg) AQ , , , , Grabb Korallsand 69,3 0,777 (IV) AR , , , , Grabb Sand. Grus. Stein AU , , , , Grabb Skjellsand 84 0,421 (IV) AV , , , , Grabb Silt. Skjellsand 5,2 77,9 20,6 (II) 0,0158 (II) 21 (IV) AV , , , , Minigrabb Skjellsand 87,4 0,146 (III)

9 TILTAKSPLAN FOR MILJØGIFTER I SJØSEDIMENTER I RAMSUND - ANBEFALT ALTERNATIV Tjeldsund kommune, Nordland Klif id: FUTURA RAPPORTNR: 142/2010 DATO:

10

11 Miljø Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Norge Tlf: Gradering denne siden alene (uten rapport og vedlegg): UGRADERT DOKUMENTINFORMASJON Publ./Rapportnr: 164/2010 Tittel: Tiltaksplan for miljøgifter i sjøsedimenter Ramsund anbefalt tiltaksalternativ Tjeldsund kommune, Nordland Klif id.: Oppdragsgiver/kontaktperson(er): Harald Bjørnstad, Miljø Stikkord (norsk): Forurensede sedimenter, PCB, TBT, tiltaksplan Arkiv/Prosjekt: / Forfatter(e): Revidert versjon med anbefalt tiltaksalternativ, Eli Smette, Miljø. Basert på tiltaksplan Multiconsult AS / rapportnr. 43/2009 av dato , utarbeidet av Elin O. Kramvik, Multiconsult AS. Oppdragsgivers prosjektnr/ref.nr: Key word (English): Contaminated Sediments, PCB, TBT, Site Remediation Plan Sammendrag: På bakgrunn av SNTs kostholdsråd i Ramsund, fikk Forsvarsbygg pålegg fra Klif om å gjennomføre undersøkelser etterfulgt av en samlet tiltaksplan for miljøopprydding i områder berørt av tidligere aktiviteter ved Ramsund orlogsstasjon (ROS). Multiconsult AS gjennomførte i 2007 miljøundersøkelser av sjøbunnssedimenter, fisk og skjell. Ut fra resultatene av undersøkelsene ble det gjennomført en risikovurdering av forurenset sediment som viste at risiko for miljø- og helsemessig skade fra sedimentet ikke er akseptabel slik at tiltak er nødvendig i deler av Område 1 i Ramsund. På bakgrunn av sedimentundersøkelsen og risikovurderingen har Multiconsult AS utarbeidet en i

12

13

14

15

16

17 Sammendrag Bakgrunn Siden 1995 er det gjennomført flere omfattende undersøkelser av miljøtilstanden ved Ramsund Orlogsstasjon (ROS) både av sjøbunnssedimenter, biota, grunnvann, samt forurenset grunn på land. På bakgrunn av Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) kostholdsråd i Ramsund, fikk Forsvarsbygg pålegg fra Statens forurensningstilsyn (nå Klima- og forurensningsdirektoratet - Klif) om å gjennomføre undersøkelser etterfulgt av en samlet tiltaksplan for miljøopprydding i områder berørt av tidligere aktiviteter ved Ramsund orlogsstasjon (ROS). Tidligere forurensning på land var sannsynligvis den viktigste kilden til forurensning av sjøbunn og biota i Ramsundet. Ved utgangen av 2006 var det gjennomført tiltak ved alle kartlagte lokaliteter med forurenset grunn på land (5 stk.). Undersøkelser Feltarbeidet i Ramsund med innsamling av sedimentprøver, fisk, skjell, strøm- og turbiditetsmålinger ble gjennomført i oktober 2007 til juni Undersøkelsesområdet Ramsund ble delt inn i 3 delområder; Område 1, Område 2 og Område 3. Samtlige analyserte sedimentprøver ble analysert for innhold av PCB 7. I tillegg ble utvalgte prøver analysert for toksisitet, innhold av TBT, tungmetaller, TOC og kornstørrelse. Biota og passive prøvetakere (SPMD) ble analysert for innhold av PCB 7 i tillegg til dioksinlignende PCB. I Område 1 ble høyest innhold av organiske miljøgifter påvist i topplaget av sedimentene (0-20 cm) ved Hovedkaia og nordover mot Rambøvika, nedstrøms massedeponiene Rambøvika nord og Rambøvika syd. Sedimentekstrakt fra to av ni prøver hadde høyere toksisitet enn grenseverdien. Gjennomsnittlig innhold av PCB7 er 35 µg/kg i overflatesedimentene (0-10 cm). Det ble ikke påvist forurensning i sedimentlag dypere enn 20 cm i de dypere prøvene som er analysert. I Område 2 ble det ikke påvist innhold av analyserte miljøgifter over Klifs grenseverdi for økologisk risiko. I Område 3 ble det påvist innhold av organiske miljøgifter i overflatesedimentene (0-5 cm) nord og sør for kaianlegget i Biskaya, samt utenfor den tidligere avfallsfyllingen sør i Biskaya og mot Vargneset på Tjeldøya. Porevann fra en stasjon viste toksisitet høyere enn grenseverdien. Det ble ikke påvist forurensning i sedimentlag dypere enn 5 cm. Det ble påvist innhold over Klifs normverdi av PCB 7 i lever og filet av fisk utenfor Hovedkaia i Område 1 og utenfor Biskaya i Område 3, samt i stedegne blåskjell fra kaianlegget i Område 3. Høyest innhold av PCB7 (klasse IV) ble påvist i filet fra flyndre fanget ved Hovedkaia. I Rambøvika ble det ikke påvist innhold av PCB 7 over Klifs grenseverdi i stedegne o-skjell. En ny vurdering fra Mattilsynet av , førte til at kostholdsrådet for Ramsund ble opprettholdt. - vii -

18 Miljømål De overordnede målene ved å gjennomføre opprydding i forurenset sjøbunn i Ramsund er å stanse spredning av miljøgifter fra sedimentene til vannmassene, forhindre spredning til områder utenfor Ramsund, samt å redusere opptak i organismer til et nivå som ikke medfører fare for nye kostholdsråd. Risikovurdering Det er gjennomført en Trinn 2 risikovurdering av sedimentene i Område 1 og 3 i samsvar med Klifs veileder TA-2230/2007. Risikovurderingen viser at det er fare for spredning av PCB og TBT fra området ved Hovedkaia (Område 1). Risikovurderingen viser at risiko for miljø- og helsemessig skade fra sedimentet ikke er akseptabel slik at miljøbeskyttende tiltak er nødvendig i Område 1. I Område 3 anbefales jevnlig innsamling av stedegne skjell, for å overvåke forurensningssituasjonen i dette området. Tiltaksalternativ På bakgrunn av resultatene fra sedimentundersøkelsen og risikovurderingen er det utarbeidet en tiltaksplan med forslag til ulike tiltaksalternativ. For beskrivelse av de ulike tiltaksalternativene henvises det til den fullstendige tiltaksplanen Multiconsult AS rapportnr / rapportnr. 43/2009 av dato I foreliggende rapport presenteres kun det anbefalte tiltaksalternativet, Alternativ A. Det ble i risikovurderingen foreslått to ulike tiltaksalternativer (Alternativ 1 og Alternativ 2) for Område 1. For å lette kontrollen under og etter tiltak, ønsket Forsvarbygg å benytte en målbar verdi som tiltaksgrense. Grensen mellom nedre og midtre del av tilstandsklasse III tilsvarer et PCB 7 -innhold på 74 µg/kg TS. Alternativ A foreslås satt tilsvarende Alternativ 1 fra risikovurderingen kombinert med en tiltaksgrense på 74 µg PCB/kg. Tiltaksarealet vil gjelde for områder grunnere enn kote minus 20. Utstrekning på tiltaksområdet vil da bli ca m 2, og volum forurensede sedimenter vil være ca m 3 i et topplag på 20 cm. Grove anslag viser at det ligger ca. 2,1 kg PCB i det forurensede arealet ( m 2 ) av det undersøkte Område 1 på 1,08 km 2 i Ramsund. En lagvis fordeling viser at det er ca. 1,1 kg PCB i de øverste 5 cm av sjøbunnen, 0,84 kg i laget mellom 5 og 10 cm og 0,16 kg mellom 10 og 20 cm ned i sedimentet. Ved å gjennomføre tiltak i et område tilsvarende Alternativ A vil det fjernes ca 1,2 kg PCB (57 %). I område 3 er det påvist usammenhengende områder med forurensning, noe som gir liten miljøgevinst og høye kostnader ved gjennomføring av tiltak. Av den grunn anbefales det innledningsvis å utføre overvåking av forurensningssituasjonen med stedegne blåskjell. Etter hver prøvetakingsrunde må det vurderes hvorvidt overvåkingen er tilstrekkelig med hensyn til forurensningssituasjonen. Dersom innhold av miljøgifter i blåskjell minker som ønsket i henhold til miljømålene, er det ikke behov for aktive tiltak her, og overvåking pågår inntil miljømålene er oppfylt. - viii -

19 For nærmere utredelse om ev. tiltak i område 3 henvises det til den fullstendige tiltaksplanen Multiconsult AS rapportnr / rapportnr. 43/2009 av dato Tiltaksmetoder Det er vurdert ulike tiltaksmetoder (grabbmudring, sugemudring, tildekking) i kombinasjon med ulike deponeringsalternativer (eksternt deponi, strandkantdeponi, dypvannsdeponi). Disse er diskutert på bakgrunn av bl.a. miljøgevinst, etterarbeid med overvåking og restriksjoner på etterbruk. Det er i tillegg utført grove kostnadsestimat for de ulike tiltaksmetodene og deponeringsalternativene. Det antas bedre kontroll med spredning av forurensning dersom sugemudring benyttes i stedet for grabbmudring, men sugemudring vil medføre et større behov for avvanning av mudringsmassene ved ekstern deponering. Ekstern deponering har en høyere enhetspris enn lokal deponering, og så lenge mengden mudringsmasser er usikker vil det også være en større usikkerhet knyttet til kostnadene for et slikt tiltak. Derimot vil usikkerheten knyttet til mengden mudringsmasser ha mindre betydning for kostnadene ved bygging av et strandkantdeponi så lenge deponiet bygges litt romslig. Dypvannsdeponi som deponeringsløsning er ikke tilstrekkelig undersøkt og vil kreve supplerende undersøkelser. Deponering av mudringsmassene i et dypvannsdeponi vil kreve små kostnader knyttet til etablering, men det vil være en krevende prosess å få plassert massene i deponiet på en god og trygg måte og så å dekke det til etterpå. Kostnadsvurderingen viser at det klart billigste alternativet vil være tildekking av sedimentene, men dette tiltaket vil påvirke seilingsdybden og gi strenge restriksjoner på arealbruk i tiltaksområdet. Tildekking som tiltaksmetode kan trolig ikke benyttes så lenge ROS er i drift pga. krav om seilingsdybde. Det foreligger ingen planer om nedlegging av basen og anleggsstart primo 2011 for dette tiltaket vurderes derfor ikke som realistisk. Tid for gjennomføring av tiltaket Anleggsstart primo 2011 vurderes som realistisk både for alternativene med ekstern deponering og ved deponering i lokalt strandkantdeponi, men dette forutsetter rask avklaring av hvor et eventuelt midlertidig deponi for avvanning, eller et strandkantdeponi kan plasseres. Plasseringen må samordnes med ROS. Tid til bygging av deponi (permanent eller midlertidig) og fjerning av midlertidig deponi vil komme i tillegg til selve mudringen, og vil derfor bety at den totale anleggsperioden blir lenger enn ved deponering i eksternt deponi. Et eventuelt strandkantdeponi må dekkes til og avsluttes på en trygg måte etter bruk. Mulig anleggsstart både for tildekkingsalternativet og for eventuelt dypvannsdeponi er usikker, bl.a. pga. manglende utredning av dypvannsdeponiet og basens krav til seilingsdybde. Anleggsstart primo 2011 vurderes derfor ikke som realistisk for disse to alternativene. Tid for sannsynlig oppfyllelse av miljømål Oppfyllelse av miljømål vil oppnås gradvis etter gjennomførte tiltak (10 år). Det er ikke mulig å anslå når kostholdsrådet kan oppheves, men det antas at en bedring i resultatene vil kunne ses etter ca. 10 år. - ix -

20 Miljøgevinst Ved miljøsaneringstiltak som beskrevet under Alternativ A vil ca. 57 % PCB 7 bli fjernet fra sedimentene. Dette vurderes som en stor miljøgevinst, og vil være tilstrekkelig til å kunne oppfylle miljømålene. Levetid for tiltaket Alle tiltak nevnt i budsjettalternativene antas å være permanente forutsatt at det ikke foregår utlekking fra land eller resedimentering av forurenset sediment fra områder utenfor sanert område. Forsvarets fremtidige ansvar Dersom massene deponeres ved eksternt deponi, er det ikke noe fremtidig ansvar med etterarbeid for Forsvaret. Dersom massene deponeres lokalt vil det kreves overvåking av deponiet i minst 30 år. I tillegg vil det være arealbruksrestriksjoner på deponiarealet. Dersom tildekking velges som saneringsalternativ vil det være arealbruksrestriksjoner i tiltaksområdet, og det kan bli behov for noe vedlikehold av tildekkingen. Så lenge arealbruksrestriksjonene følges er det først og fremst i strandsonen og ved kaier, der det er størst fare for erosjon, at det antas et mulig behov for vedlikehold. Beskrivelse av etterarbeid, herunder overvåking For alle de nevnte alternativene må det tas prøver av biota for vurdering av kostholdsråd. I tillegg skal det tas sedimentprøver i tiltaksområdet for kontroll av eventuell ny tilførsel av forurensning. Denne overvåkingen skal pågå i minst 10 år etter avsluttet tiltak. Dersom det bygges et lokalt strandkantdeponi må dette overvåkes med prøvetaking av sigevann og passive prøvetakere i 30 år. Også for et eventuelt dypvannsdeponi må det påregnes overvåking i minst 30 år etter tiltak. Dersom tildekking velges som alternativ så må det påregnes noe vedlikehold av erosjonssikringslag i skvalpesonen og ved kaier. Det kan også bli noe vedlikehold av strandkantdeponiet som følge av påvirkning fra bølger og strøm. Etterbruk, eventuelt begrensninger eller restriksjoner Mudring og deponering av masser ved eksternt deponi er det tiltaket som ikke vil gi restriksjoner for etterbruk eller etterarbeid i form av overvåking av tildekkingslag eller deponi. Dersom tiltaksområdet mudres og mudringsmassene deponeres i lokalt deponi (strandkant- eller dypvannsdeponi) så vil det ikke være noen restriksjoner i tiltaksområdet, men det vil være arealbruksrestriksjoner i deponiområdet. For å kunne ta området til strandkantdeponiet i bruk som byggegrunn må det påregnes ekstra utgifter til fundamentering. Dersom tildekking velges til tiltaksmetode vil det være arealbruksrestriksjoner (ankring, graving, mudring etc.) i hele tiltaksområdet. Oppsummering På bakgrunn av foreliggende tiltaksplan anbefales Alternativ A som tiltaksareal. Ut fra en totalvurdering ser det ut til at den beste metoden med hensyn til kost-nytte er sugemudring med avhending av de forurensede sedimentene til et eksternt deponi. - x -

21 Tiltak må gjennomføres i samarbeid med og med hensyn til de planer Forsvaret har for ROS. - xi -

22 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Utførte undersøkelser Lokalitetsbeskrivelse. Bunnforhold Beskrivelse av forurensningssituasjonen Sjøbunnssedimenter Område Område Område Biota Vurdering av datagrunnlaget Mattilsynets vurdering av kostholdsråd på grunnlag av nye data Miljømål Oppsummering av risikovurderingen Trinn Trinn Tiltaksvurdering Grunnlag for vurdering av størrelse på tiltaksareal Fare for spredning og eksponering Alternative tiltaksområder Mengdeoverslag for innhold av PCB 7 i sedimentene Suksesskriterier for tiltaket Mulige planer ved ROS Mulige tiltaksløsninger Alternativ 0: Naturlig forbedring Alternativ 1: Mudring Deponering Alternativ 2: Tildekking Konklusjon Kontroll og overvåking Budsjettkostnader Framdriftsplan Totalvurdering og anbefaling Fordeler og ulemper ved metoden xiii -

23 13.2 Tid for sannsynlig oppfyllelse av miljømål Miljøgevinst Levetid for tiltaket Forsvarets fremtidige ansvar Beskrivelse av etterarbeid, herunder overvåking Etterbruk, eventuelt begrensninger eller restriksjoner Konklusjon Forsvarsbyggs kommentarer og innspill til tiltaksplanen Referanser Tegninger Oversiktskart -5 Sedimentinndeling -23 Alternativ 1 og 2 i risikovurdering -24 Alternativ A - Tiltaksplan -27 Forurenset areal Område 1-28 Forurenset areal Område 3-29 ROV-linjer Område 1-30 ROV-linjer Område 3 Vedlegg A B C Mattilsynet, brev av : Vurdering av kostholdsråd kartlegging av miljøgifter i sjøsedimenter i Ramsund. Golder Associates, Prosjektnotat 1/2008: Avvanningsforsøk for forurensede sedimenter fra Ramsund. Mengdeestimat PCB - xiv -

24 Figurliste Figur 3-1: Oversiktskart... 4 Figur 3-2: Sjødybder i Ramsundet... 5 Figur 3-3: Sand, grus og stein i området foran Hovedkaia, nordlig del... 6 Figur 3-4: Sand, grus og stein samt litt skrot i området foran Hovedkaia, sørlig del... 6 Figur 3-5: Bunnen ved stasjon AF21 i Område Figur 3-6: Stein, blokk (betong) og skrot i området foran Hovedkaia... 8 Figur 3-7: Skisse som viser fordeling av skrot i området ved Hovedkaia... 8 Figur 3-8: Bunnen ved stasjon AU51 like nord for kaianlegget i Område Figur 4-1: Område 1 med prøvestasjoner Figur 4-2: Kartskisse som viser de 3 delområdene i Område Figur 4-3: Område 2 med prøvestasjoner Figur 4-4: Område 3 med prøvestasjoner Figur 7-1: Området definert som forurenset areal i Område Figur 7-2: Tiltaksområde Alternativ 1 og Alternativ 2 i henhold til risikovurderingen Figur 7-3: Tiltaksområde Alternativ A Figur 7-6: Forurenset areal Område Tabelliste Tabell 2-1: Antall innsamlede prøver ved supplerende undersøkelser i Tabell 2-2: Analyserte transekt av prøvene... 3 Tabell 4-1: Oversikt over forurensningssituasjonen (2007) for Område Tabell 4-2: Delområder i Område Tabell 4-3: Resultater Trinn 1 for Rambøvika, Hovedkaia og Djuphola Tabell 4-4: Oversikt over forurensningssituasjonen (2007) for Område Tabell 7-1: Tiltaksalternativer. Gjelder sedimenter i topplaget 0-20 cm Tabell 7-2: Grovt mengdeestimat for PCB7 ved alternative tiltaksområder, Område Tabell 11 1: Oversikt over tiltaksmetoder Tabell 12 1: Framdriftsplan xv -

25

26

27 1 Bakgrunn Siden 1995 er det gjennomført flere omfattende undersøkelser av miljøtilstanden ved Ramsund Orlogsstasjon (ROS) både av sjøbunnssedimenter, grunnvann, samt forurenset grunn på land. Resultatene fra undersøkelsene har vist at sedimentene utenfor ROS er til dels sterkt forurenset av polyklorerte bifenyler (PCB) og tributyltinn (TBT), spesielt i området utenfor Hovedkaia. I tillegg er det påvist innhold av PCB i biota fra Ramsundet. På grunnlag av påviste forurensningskonsentrasjoner innførte Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) kostholdsråd i 2000 som fraråder konsum av fisk og annen type sjømat fanget i Ramsund. I 2002 ble det i tillegg innført forbud mot omsetning av fisk og skalldyr fra det samme området. Tidligere forurensning på land var sannsynligvis den viktigste kilden til forurensning av sjøbunn og biota i Ramsundet. Ved utgangen av 2006 var det gjennomført tiltak ved alle kartlagte lokaliteter med forurenset grunn på land (5 stk.) /1, 2/. I 2005 ble Forsvarsbygg pålagt av Statens forurensningstilsyn (Nå Klima- og forurensningsdirektoratet - Klif) å gjennomføre supplerende undersøkelser i sjø, samt å fremlegge en samlet tiltaksplan for miljøopprydding /14/. Tiltaksplan for opprydding i sjø skal være godkjent av Klif innen utgangen av 2009, og frist for å gjennomføre nødvendige oppryddingstiltak er satt til utgangen av I henhold til pålegget fra Klif skal det gjennomføres tiltak som stanser spredning av miljøgifter til vannmassene og reduserer opptak i organismer til et minimum. Klif vil ha som langsiktig forvaltningsmål for vannforekomsten at den oppnår god nok tilstand til at det ikke lenger er behov for kostholdsråd. Det vil si at fjordområdet skal ha en miljøkvalitet som sikrer at miljøgifter ikke gir negative biologiske effekter eller har andre negative virkninger på økosystemet. Tiltaksplanen skal bl.a. inneholde forslag til tiltakskriterier (akseptable restkonsentrasjoner) for å oppnå målet med oppryddingen. Tiltaksplanen skal videre beskrive valgte løsninger med forurensningsbegrensede tiltak, fremdrift, kontroll og overvåking under og etter tiltaksgjennomføring. I tillegg skal eventuelle tiltak for å hindre forurensningsspredning under tiltaksgjennomføringen beskrives. Tiltaksplanen gir også en vurdering av datagrunnlaget. Som grunnlag for tiltaksplanen for miljøopprydding på sjø, har Multiconsult AS på oppdrag av Forsvarbygg Futura utført supplerende miljøgeologiske undersøkelser av sjøbunnssedimenter og biota i Ramsund /3/. På bakgrunn av disse supplerende undersøkelsene ble det utført en risikovurdering av forurenset sediment ihht. Klifs veileder TA-2230/2007 /4/. Rapporten ble oversendt Mattilsynet for ny vurdering av gjeldende kostholdsråd i Mattilsynet konkluderte med at det gjeldende kostholdsrådet for Ramsund ikke kan oppheves på bakgrunn av de resultater som er tilgjengelige i rapporten (vedlegg A). har videre engasjert Multiconsult AS til å utarbeide tiltaksplan for forurenset sjøbunn i Ramsund. Tiltaksplanen presenteres i foreliggende rapport

28 2 Utførte undersøkelser Miljøundersøkelsene ble innledet av NIVA i 1994 /5/ med innsamling av sedimentprøver i Ramsund i forbindelse med Klifs Handlingsplan for opprydding av deponier med spesialavfall, forurenset grunn og forurensede sedimenter. Analyseresultatene viste en svakt forhøyet konsentrasjon av tungmetaller og en markert forurensning av polyklorerte bifenyler (PCB). Videre undersøkelser for å kartlegge omfanget av forurensning av sjøbunnssedimentene ble utført i flere runder (1996 /6/, 1998 /7/, 2000 /8/ og 2001 /9/) av Det Norske Veritas (DNV). Resultatene fra undersøkelsene viste at sedimentene utenfor ROS var til dels sterkt forurenset av PCB og TBT, spesielt i området utenfor Hovedkaia. I tillegg ble det påvist innhold av PCB i biota fra Ramsundet. Siden 1997 har det vært gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge forurensede lokaliteter på land. Ved utgangen av 2006 var det gjennomført tiltak ved alle kartlagte lokaliteter (5 stk.) med forurenset grunn på land /1, 2/. I gjennomførte Multiconsult supplerende miljøundersøkelser av sjøbunnsedimenter og biota ved ROS. På grunnlag av dette ble det foretatt en risikovurdering av forurenset sediment /3/. I tillegg ble det gjennomført strøm- og turbiditetsmålinger ved 11 stasjoner i Ramsundet. På bakgrunn av de tidligere undersøkelsene var undersøkelsesområdet i Ramsund på forhånd inndelt i 3 områder; Område 1, Område 2 og Område 3. Høyest forurensningsgrad var tidligere påvist i området rundt Hovedkaia (Område 1) samt i det sørlige området ved Biskaya (Område 3). I det midtre området (Område 2) var det ikke påvist forurensning høyere enn tilstandsklasse II. For nærmere beskrivelse av områdene vises det til Multiconsult-rapport nr / Futura rapport nr. 13/2009 /3/. Tabell 2-1 viser antall innsamlede prøver i i områder grunnere og dypere enn kote minus 20 i de tre delområdene. Områder grunnere enn 20 m vanndybde kan være påvirket av skipsanløp med hensyn på oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter /4/. Tabellen viser også antall innsamlede prøver fordelt på ulike transekt (prøvedybde) av prøven. Tabell 2-1: Antall innsamlede prøver ved supplerende undersøkelser i Overflateprøver Dypere prøver SUM prøve- Område Vanndybde 0-5/0-10 cm 5-10 cm cm > 20 cm stasjoner Område 1 <20 m 90/ (1,08 km 2 ) >20 m 73/ Område 2 <20 m 21/ (2,26 km 2 ) >20 m 4/ Område 3 <20 m 34/ (0,41 km 2 ) >20 m 37/ Totalt (3,75 km 2 ) Tabell 2-2 gir en oversikt over antall analyserte prøver for ulike parametere i områder grunnere og dypere enn kote minus 20 i de tre delområdene. Tabellen viser også antall analyserte prøver fordelt på ulike transekt (prøvedybde) av prøven

29 Tabell 2-2: Analyserte transekt av prøvene (prøvedybder/sedimentdybder). Omr. 1 Omr. 2 Omr. 3 Område PCB TBT Metaller Vanndybde 0-5/ cm >20 cm 0-5 cm 5-20 cm >20 cm 0-5 cm cm cm < 20 m 98/ >20 m 101/ < 20 m 16/ >20 m 6/ < 20 m 38/ >20 m 44/ For å dokumentere sjøbunnens tilstand med hensyn til bunnforhold (bl.a. sedimenttype, steiner/blokk, berg i dagen, skrot samt fordeling av fauna - artssammensetning) ble det gjennomført ROV-undersøkelser (Remotely Operated underwater Vehicle) høsten 2008 av Novatek AS /10/. Alle foto og video-opptak er koordinatfestet. Video-opptakene viste en del skrot i området foran Hovedkaia samt større stein/blokk og muligens berg i dagen. Visuelle observasjoner av sedimentene som vist i sedimentkartet (tegning nr ) samsvarer godt med observasjoner fra video-opptakene fra ROVundersøkelsen. Det er ikke utført ROV-undersøkelser i området øst og nord for Hovedkaia som vist på tegning

30 3 Lokalitetsbeskrivelse. Bunnforhold Ramsund ligger i Tjeldsund kommune i Nordland fylke, mellom fastlandet i øst og Tjeldøya i vest, se Figur 3-1 og oversiktskartet på tegning nr Det aktuelle området består av et 4,5 km langt kanalformet sund med hovedretning sør-nord. Sundet forbinder Ofotfjorden i sør med Tjeldsundet i nord. N Tjeldsundet Ramsundet Ofotfjorden Figur 3-1: Oversiktskart der Ramsundet er markert med rød sirkel (kilde: Ved inngangen til Ramsund i sør er det en terskel på ca. kote minus m, og mot nord er det en terskel på ca. kote minus 3 m. Maks vanndybde er nesten 70 m omtrent midt i sundet (Figur 3-2). På det smaleste er Ramsund ca 0,5 km bredt. Det genereres en del overflatestrøm når tidevannet strømmer gjennom Ramsund fra Ofotfjorden til Tjeldsundet. Det foregår en netto vanntransport i nordlig retning. Området i Rambøvika (nord) er forholdsvis grunt med vanndyp fra kote 0 til minus 5. Vanndybden inne ved Hovedkaia er ca m med gradvis økende vanndybde mot sørvest. Bunnkote 60 m går ca. 450 m sør for hovedkaia. Videre sør mot Biskaya blir det grunnere igjen med maksimal vanndybde på ca. kote minus 25 midt i sundet

31 Figur 3-2: Sjødybder i Ramsundet. Figuren viser i tillegg hvor ROV-bildene (Figur 3-3 til Figur 3-6 og Figur 3-8) er tatt. Bunnforhold Område 1 Novatek AS har gjennomført ROV-undersøkelser i Område 1 og 3 i Ramsund (tegning og -30)

32 ROV-undersøkelsen viser at bunnen utenfor Hovedkaia i Område 1 og videre utover i sundet, består av sandig - grusig materiale med innslag av stein /10/ (Figur 3-3 og Figur 3-4). Det er også registrert partier med bart berg eller store blokker. Figur 3-3: Sand, grus og stein i området ved ca. 15 m vanndyp foran Hovedkaia, nordlig del. Figur 3-4: Sand, grus og stein samt litt skrot ved ca. 15 m vanndyp i området foran Hovedkaia, sørlig del

33 I grunne områder, for eksempel i Rambøvika, er bunnsedimentene dominert av sand og grus, noe som indikerer bølge- og strømpåvirket sjøbunn hvor erosjon dominerer. I dypere områder (> kote minus 30) er det dominerende mudderbunn (sandig silt/leire), med varierende og flekkvis veksling mellom grovere sand/grus og stein. Det ble observert et tynt dekke av dy/mudder (Figur 3-5) i dypere områder. Sjøbunnen preges av bunnfall av sedimenter. Registrering av bunnforhold under feltarbeidet samsvarer med ROV-undersøkelsene (jfr. tegning ). Figur 3-5: Bunnen ved stasjon AF21 med vanndybde over 65 m i Område 1. Ut fra videoopptakene fra ROV-undersøkelsen ble det stedvis observert mye skrot på bunnen foran Hovedkaia med alt fra jernskrap, gamle fortøyninger, noen tomme oljefat, et og annet bildekk til badekar og annet husgeråd (Figur 3-6). Det ble registrert mest skrot ned til kote minus 20. Mengden skrot avtar med dypet og avstand fra kaia, men også på 60 m vanndyp ble det registrert skrot. Figur 3-7 gir en oversikt over fordeling av skrot foran Hovedkaia hvor mye skrot anslås til mer enn 20 % og mindre skrot anslås tilsvarende mindre enn 20 % skrot. Da det ikke foreligger ROV-bilder fra området bak og nord for Hovedkaia (Figur 3-7) er det usikkert hvorvidt sjøbunnen også her inneholder skrot

34 Figur 3-6: Stein, blokk (betong) og skrot ved nesten 25 m vanndyp i området foran Hovedkaia. Figur 3-7: Skisse som viser fordeling av skrot i området ved Hovedkaia. Mye skrot anslås til mer enn 20 % og mindre skrot anslås tilsvarende mindre enn 20 % skrot

35 Videoopptakene viser at marin fauna blant annet består av skjell, fjæremark, sjøgress/tang, sjøstjerner, sjøanemoner og rød flatruggel i tillegg til fisk. Bunnforhold Område 3 Område 3 er dominert av sandbunn med stein (Figur 3-8). På sjøbunnen ved kaianlegget i Biskaya er det registrert blant annet ankerfester, slanger/kabler, bildekk og tauverk. Videoopptaket fra ROV en viste marin fauna bestående av skjell, sjøstjerner, sjøanemoner, kråkeboller og tang i tillegg til fisk. Figur 3-8: Bunnen ved stasjon AU51 like nord for kaianlegget i Område 3, på ca. 12 m vanndyp. Det ble analysert for innhold av totalt organisk karbon (TOC) i til sammen 36 prøver fra alle tre delområdene. Det er generelt ingen sammenheng mellom kornstørrelse og organisk innhold. Det ble utført mudring ved hovedkaia tidlig på 90 tallet og disse massene ble dumpet i Ramsundet (Djuphola) etter tillatelse fra Fylkesmannen i Nordland. Det har ikke vært mulig å fremskaffe dokumentasjon på dette arbeidet. Det er derfor usikkert om det i forbindelse med utbygginger eller lignende er utført utfylling eller mudringsarbeider som kan ha medført omlagring av sedimentene, og som på den måten kan medføre at dypereliggende sedimentlag er mer forurenset enn det som er kartlagt i overflatelaget. Dette gjelder spesielt i området nord for Hovedkaia hvor undersøkelsene er begrenset til de øvre 5 cm av sjøbunnen

36 4 Beskrivelse av forurensningssituasjonen Tidligere virksomhet ved Orlogsstasjonen antas å være kilde til den påviste forurensningen på land og på sjøbunnen utenfor. Av den grunn har det siden 1997 vært gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge forurensede lokaliteter på land. Sommeren 2005 iverksatte Forsvarsbygg sanering av forurenset grunn ved Avfallsdeponi Biskaya, Fatpressa Biskaya, Deponi Mellomlager (nord for Fatpressa), Stasjonsområdet/ Verkstedsområdet (ved Hovedkaia) samt sørøst i Rambøvika /1, 2/(Figur 3-2). For en mer utfyllende beskrivelse av forurensningssituasjonen vises det til Multiconsult rapport nr / Futura rapport nr. 13/2009 /3/. 4.1 Sjøbunnssedimenter Område 1 I Område 1 (Figur 4-1) ble 19 prøver analysert for innhold av tungmetaller (Tabell 2-2). Det ble påvist innhold av bly og kobber tilsvarende dårlig miljøkvalitet (tilstandsklasse IV) i én stasjon ved Hovedkaia og sink tilsvarende moderat miljøkvalitet (klasse III) i én prøve fra Djuphola. N Figur 4-1: Område 1 med prøvestasjoner i rutenett 60x60 m

37 321 prøver (212 overflateprøver) ble analysert for innhold av PCB 7 og 127 prøver (56 overflateprøver) for innhold av TBT i Område 1. Tabell 4-1 gir en oversikt over forurensningssituasjonen med tilstandsklasser for Område 1 fra undersøkelsen i Høyest innhold av organiske miljøgifter ble påvist i sedimentene (0-20 cm) ved Hovedkaia og nordover mot Rambøvika, nedstrøms massedeponiene Rambøvika nord og Rambøvika syd. Den geografiske fordelingen av PCB 7 i klasse III-IV viser at det særlig er topplaget av sedimentene (0-10/0-20 cm) i området ved Hovedkaia og nordover mot Rambøvika, nedstrøms massedeponiene Rambøvika nord og Rambøvika syd, som er forurenset. Det er også påvist forurensing av PCB 7 tilsvarende tilstandsklasse III-IV på vanndyp > 30 m i området sør for Hovedkaia. For TBT er det i hovedsak topplaget (0-5 cm) i området utenfor Hovedkaia og ned til kote minus som viser høyest forurensningsgrad (klasse III-V). Miljøtilstanden tilsvarer god til moderat (klasse II-III) for TBT i sedimentet på > 20 m vanndyp. Det ble ikke påvist forurensning i noen av de 19 analyserte prøvene fra dypere transekt enn 20 cm sedimentdybde. I topplaget (0-5 cm) er det for metallene påvist moderat til dårlig miljøtilstand av kobber og bly (klasse III-IV) i 1 prøve ved Hovedkaia, og sink (klasse III) i 1 prøve fra dypere områder. Tabell 4-1: Oversikt over forurensningssituasjonen med tilstandsklasser for Område 1 fra undersøkelser i Antall analyserte prøver i parentes. Parameter PCB TBT 7 Kobber Bly Vanndybde Topplag (0-20 cm) Tilstandsklasse sedimentprøver Dypere transekt (> 20 cm) Merknad <20 m I-IV* (131) I (4) Ved Hovedkaia og nedstrøms massedeponiene Rambøvika nord og syd. >20 m I-IV (171) I (15) Området sør og sørvest for Hovedkaia. <20 m I-V (57) I (1) Området rundt Hovedkaia og ned til kote minus m. Mest i overflatelaget (0-5 cm). Området sør og sørvest for Hovedkaia mot det >20 m I-III (66) I-II (3) dypeste området i Ramsund. Gjelder kun overflatelaget (0-5 cm). <20 m I-IV (11) - Gjelder kun 1 prøve fra overflatelaget (0-5 cm) i området ved Hovedkaia. >20 m I-II (8) - <20 m I-II (11) - Gjelder kun 1 prøve fra overflatelaget (0-5 cm) >20 m I-III (8) - i området sør for Hovedkaia mot det dypeste området i Ramsund. * = tilstandsklasser /11/

38 I Område 1 er det påvist PCB 7 -konsentrasjoner inntil 568 µg/kg TS. Risikovurderingen indikerer at forurensningen ikke er jevnt fordelt over Område 1. Øvre og nedre grense av Klifs tilstandsklasse III (moderat miljøkvalitet) for innhold av PCB 7 i sedimenter spenner fra 17 til 190 µg/kg TS, dvs. et intervall på totalt 173 µg/kg TS. Til sammenligning er intervallet mellom nedre grense for bakgrunnsverdi (klasse I) og øvre grense for god miljøkvalitet (klasse II) på 17 µg PCB/kg TS. For å få en mer nyansert beskrivelse av forurensningssituasjonen er tilstandsklasse III (moderat miljøkvalitet) av den grunn inndelt i tre intervaller i de etterfølgende vurderingene, dvs. nedre (17-74 µg/kg), midtre ( µg/kg) og øvre del ( µg/kg) jfr. figur 3-6 i Multiconsult rapport / Futura rapport 13/2009 /3/. Inndelingen viser at området rundt Hovedkaia er mer forurenset og har høyere innhold av PCB 7 i sedimentene enn områder som ligger lenger fra kaia og ved større vanndybde selv om disse er innenfor samme tilstandsklasse. Ved å dele området inn i 3 mindre delområder ut fra ulike sedimentegenskaper, forurensningsgrad, strømforhold, arealbruk og lignende, viste risikovurderingen at det i hovedsak er sjøbunnen rundt Hovedkaia som utgjør den største risikoen ( Figur 4-2). Tabell 4-2 beskriver delområdene Hovedkaia, Rambøvika, og Djuphola i Område 1. En mindre del av det undersøkte området inngår ikke i noen av delområdene (jfr. Figur 4-2). I disse stasjonene er det ikke påvist forurensning og de er av den grunn ikke vurdert med hensyn til forurensningssituasjonen i delområdene. Rambøvika Hovedkaia N Djuphola Figur 4-2: Kartskisse som viser de 3 delområdene Rambøvika, Hovedkaia og Djuphola i Område

39 Tabell 4-2: Delområder i Område 1. Avgrensning Rambøvika Hovedkaia Djuphola Området i nordvest. Fra kote +1 i nord til kote minus 20 i sør. Avgrenses i øst mot delområdet Hovedkaia. Østlig område. < Kote minus 30 i vest, elva i sørøst og ved nordenden av ROS. Sørvestlig område. > Kote minus 30 Areal (ca.) m m m2 Egenskaper Forurensning Hovedsaklig sandig gruntområde. Påvirket av tidevannstrøm. Påvist forurensning av PCB (nedre del av klasse III). Toksisitetstester viste veksthemmende effekter (sedimentekstrakt) for én av to stasjoner i dette området. Stedegne o-skjell inneholder ikke PCB over tilstandsklasse II. Flyndre og torsk med og uten innhold av PCB kan også streife til Rambøvika. Stor betongkai med flere mindre kaier og flytebrygger innenfor samme området. 11 % finstoff (< 63 µm). Høyest grad av forurensning både mht bly og kobber (tilstandsklasse IV), PCB (klasse III-IV) og TBT (klasse III-V). Toksisitetstester viste veksthemmende effekter (sedimentekstrakt) for én av to stasjoner i dette området. Påvist innhold av PCB i lever og filet av torsk og flyndre. Dypeste området i Ramsund. Høyere innhold av finstoff. Ikke påvirket av skipstrafikk eller tidevann. Påvist forurensning av PCB (nedre del av tilstandsklasse III og klasse IV i én stasjon) og TBT (klasse III). Veksthemmende effekter (sedimentekstrakt) ikke påvist i toksisitetstester fra fem stasjoner i dette området. Torsk med og uten innhold av PCB kan også streife til Djuphola. Resultatene fra Risikovurderingens Trinn 1 er vist i Tabell 4-3. Tungmetallene er ikke tatt med da det kun er påvist sink i tilstandsklasse III ved én stasjon i Djuphola. Tabell 4-3: Resultater Trinn 1 for Rambøvika, Hovedkaia og Djuphola. Forutsetninger Rambøvika Hovedkaia Djuphola Gjennomsnittskonsentrasjoner i sedimentene lavere enn grenseverdien for Trinn 1 OK Ikke OK OK Ingen enkeltkonsentrasjoner over 190 µg/kg for PCB 7 OK AD11 og AE12 Stasjon AG19 Ingen enkeltkonsentrasjoner over 70 µg/kg for TBT OK Mange stasjoner > 70 µg/kg OK Gjennomsnittskonsentrasjoner for toksisitetstestene er lavere enn grenseverdien for økotoksisitet Stasjon W8 Stasjon AC10 OK

40 Gjennomsnittskonsentrasjonene for TBT og PCB 7 er lavere enn grenseverdien for Trinn 1 både for Rambøvika og Djuphola, men høyere enn grenseverdien for området ved Hovedkaia. I Rambøvika overskrider gjennomsnittskonsentrasjonen av to toksisitetstester grenseverdien for økotoksisitet (påvist TU = 0,6 l/g mot grenseverdi på 0,5 l/g) og i Djuphola er det påvist én prøve (AG19) med PCB-konsentrasjon i klasse IV (226 µg/kg). Delområdene Rambøvika og Djuphola kan derfor ikke helt friskemeldes med hensyn til økologisk risiko på grunn av påvist innhold av PCB 7 i sedimentene. Resultatene viser likevel at forurensningen i delområdene Rambøvika og Djuphola er begrenset, og at disse delområdene har lavere forurensningsgrad enn området ved Hovedkaia. Den videre tiltaksvurderingen vil ut fra disse resultatene konsentreres om området ved Hovedkaia. For Område 1 viser testene at sedimentekstrakt fra stasjonene AC10 og W8 hadde høyere toksisitet enn grenseverdien for Trinn 1 i Klifs risikoveileder /4/. Stasjon AC10 ligger ved Hovedkaia og stasjon W8 ligger nordvest for Hovedkaia. Ved Hovedkaia har sedimentene et høyt innhold av organiske miljøgifter (PCB7 i tilstandsklasse IV og TBT i klasse V i henhold til Klifs veileder /11/). Det er påvist innhold av organiske miljøgifter (PCB 7 og TBT i klasse III) i sedimentene nær stasjon W8. De øvrige prøvene (7 stk.) viste ikke toksiske effekter. Disse ble samlet inn i områder med varierende forurensningsgrad (tilstandsklasse I til III) for innhold av PCB Område 2 Ingen av prøvene i Område 2 (Figur 4-3) viste innhold av organiske miljøgifter eller metaller (unntatt Hg) over Klifs tilstandsklasse II i noen av prøvene. 32 prøver ble analysert for innhold av PCB 7, 13 prøver for innhold av TBT og 14 prøver med hensyn på metaller. I Område 2 viste ingen av prøvene (5 stk.) toksiske effekter. Figur 4-3: Område 2 med prøvestasjoner i rutenett 180x180 m

41 4.1.3 Område 3 Det ble ikke påvist innhold av metaller over Klifs tilstandsklasse II i noen av de analyserte prøvene (12 stk.) i Område 3 (Tabell 2-2 og Figur 4-4). Tabell 4-4 gir en oversikt over forurensningssituasjonen med tilstandsklasser for Område 3 fra undersøkelsen i prøver (82 overflateprøver) ble analysert for innhold av PCB 7. Det ble påvist PCB 7 - innhold tilvarende moderat miljøkvalitet (klasse III) i 10 prøver mens én prøve viste dårlig miljøkvalitet (klasse IV). Innhold av PCB 7 i sedimentene ble i hovedsak påvist nord og sør for kaianlegget, samt utenfor den tidligere avfallsfyllingen i Biskaya. TBT ble påvist i klasse III i 3 av 9 overflateprøver og i klasse IV i én prøve ved kaianlegget i Biskaya. Det ble ikke påvist forurensning i analyserte prøver fra sedimentlag dypere enn 5 cm. Biskaya Figur 4-4: Område 3 med prøvestasjoner i rutenett 60x60 m. Tabell 4-4: Oversikt over forurensningssituasjonen med tilstandsklasser (I-V) /11/for Område 3 fra undersøkelser i Antall analyserte prøver i parentes. Parameter Vanndybde Tilstandsklasse sedimentprøver Topplag (0-5 cm) Dypere transekt (5-10 cm) Merknad PCB 7 <20 m I-IV* (38) I (10) Nord og sør for kaianlegget og utenfor avfallsdeponiet i Biskaya mot Vargneset. >20 m I-IV (61) I (17) Nord og sør for kaianlegget og utenfor avfallsdeponiet i Biskaya mot Vargneset. TBT <20 m I-IV (6) I (1) Nord for og i front av kaianlegget i Biskaya. >20 m I-III (3) I (2) Utenfor avfallsdeponiet i Biskaya mot Vargneset. Metaller <20 m I-II (7) - Ikke påvist >20 m I-II (5) - Ikke påvist * = tilstandsklasser /11/

42 Forhøyet toksisitet av porevannet ble påvist i prøven fra stasjon AR62 mellom Vargneset og Biskaya i Område 3. Det er usikkert om prøven er påvirket av den tidligere avfallsfyllingen i Biskaya, som nå er fjernet, eller om prøven er påvirket av det kommunale slamdeponiet som er lokalisert på Vargeneset, Tjeldøy. I følge Tjeldsund kommune ble slamdeponiet etablert på 1990-tallet som deponi for slam fra private husholdninger. Forsvarsbygg har observert tømming av oljeholdig slam i dette deponiet, som også er dokumentert ved prøvetaking (pers. med. Vidar Ellefsen, 2009). Etter våre opplysninger er slamdeponiet enda i drift (kilde: Tjeldsund kommune). Påvist forurensning av sedimentene i Område 3 er svært spredt. Sedimentene fra stasjonene nord for AR62 har varierende innhold av PCB 7 (klasse II, III og IV), mens prøvene øst, vest og sør for AR62 har PCB innhold tilsvarende bakgrunnsnivå (klasse I). Det ble ikke påvist toksiske effekter i de øvrige prøvene (5 stk.) fra Område Biota Det ble påvist innhold av PCB 7 i lever og filet av fisk utenfor Hovedkaia i Område 1 og utenfor Biskaya i Område 3, samt i stedegne blåskjell fra kaianlegget i Område 3. Høyest innhold av PCB 7 (klasse IV) ble påvist i filet fra flyndre fanget ved Hovedkaia. I Rambøvika ble det ikke påvist innhold av PCB 7 over Klifs grenseverdi i stedegne o-skjell. Innhold av PCB7 i filet og lever av torsk ved Hovedkaia har avtatt siden Gjennomsnittskonsentrasjonen for innhold av PCB 7 i torskelever (7 individer) i 2008 er mer enn 10 ganger lavere enn innhold påvist i blandprøven (7 individer) fra Det var ingen sammenheng mellom innhold av PCB 7 og alder, vekt, lengde og kjønn på torskene. Også når det gjelder innhold av PCB7 i skjell er det en klar nedadgående tendens gjennom de siste 10 år. De siste års undersøkelser har imidlertid vist at det er lite stedegne blåskjell i Ramsund /3,6,7,8,9/. Utsatte blåskjell er ikke en like god miljøindikator som stedegne skjell. 4.3 Vurdering av datagrunnlaget Undersøkelsene har bestått i innsamling av sedimentprøver fra 427 stasjoner over et areal på 3,75 km 2 (jfr. Tabell 2-1). Av dette er det analysert på 199 overflateprøver (0-5 cm), 270 prøver fra det bioaktive laget (0-10 cm) i Område 1 og 56 overflateprøver (0-5 cm) i Område 3. I henhold til Klifs veileder for risikovurdering /4/ og bakgrunnsdokumentet /12/ skal hver stasjon maksimalt representere et areal på m 2 for områder grunnere enn 20 m og et areal på m 2 for områder dypere enn 20 m. I Område 1 og 3 i Ramsund er det tatt ca. én prøve pr m 2, mens det i Område 2 er tatt ca. én prøve per m 2 (jfr. Tabell 2-1). I Område 2 er det dermed tatt færre prøver enn anbefalt i veilederen, men verken i tidligere undersøkelser eller i undersøkelsen fra 2007 er det påvist innhold av analyserte miljøgifter over Klifs grenseverdi for økologisk risiko i noen av prøvene. Prøvene er tatt som stikkprøver jevnt fordelt over området, og siden ingen av prøvene gir indikasjoner på forurensning, anses prøveantallet som tilstrekkelig til å gi en beskrivelse av forurensningssituasjonen. Alle innsendte prøver ble analysert for innhold av PCB 7 (jfr. Tabell 2-2). I tillegg ble utvalgte prøver fra hvert område analysert for innhold av TBT og tungmetaller, unntatt kvikksølv (Hg). Forsvarsbygg hadde på forhånd bestemt at undersøkelsene ikke skulle omfatte Hg og PAH ut fra resultatet av tidligere undersøkelser. Noen prøver fra hvert område ble også analysert for innhold av finstoff (silt og leire), totalt organisk karbon (TOC), samt organisk materiale ved glødetapsmetode

43 I tillegg er det utført 20 toksisitetstester på sedimentprøver fra Ramsund, samt analysert for innhold av organiske miljøgifter (PCB 7, mono- og diortho PCB og TBT) i fisk og blåskjell. Det er utført strøm- og turbiditetsmålinger i 11 stasjoner og det er gjennomført videofilming (ROV) av sjøbunnen i linjer med avstand m i Område 1 og 3. Foreliggende datagrunnlag ble benyttet til utarbeidelse av en risikovurdering av forurenset sediment /4, 12/, og vurderes som tilstrekkelig for å bestemme nødvendig tiltaksareal for opprydding av forurenset sjøbunn i Ramsundet. Forurensningsomfanget i dybden foran Hovedkaia samt nord og øst for kaia, er ikke detaljert avgrenset da det kun foreligger sedimentprøver fra de øvre 5 cm av sjøbunnen i dette området. Utførte PCB-analyser på kjerneprøver i øvrige områder, viser at mektigheten av PCBforurensede sedimenter i hovedsak er 20 cm eller mindre i Område 1 og 5 cm i Område Mattilsynets vurdering av kostholdsråd på grunnlag av nye data Rapporten med risikovurdering av forurenset sediment /3/ ble oversendt Mattilsynet for ny vurdering av kostholdsrådet i Svar fra Mattilsynet er vist i vedlegg A. Konklusjon i brev fra Mattilsynet: I forhold til regelverket og de retningslinjer som er utarbeidet av VKM (ref. /13/) for å vurdere fisk og sjømat fra forurensede havner og fjorder i forhold til mattrygghet, finner Mattilsynet at det gjeldende kostholdsrådet for Ramsund ikke kan oppheves på bakgrunn av de data som er tilgjengelige i rapporten (ref. /3/). Mattilsynet anbefaler at det analyseres på kvikksølv i filet av magre fiskeslag i områder der man ønsker å få vurdert kostholdsråd selv om det ikke er påvist kvikksølv i sedimentprøver. Dette fordi det er kvikksølv som er det største problemet i mager fiskefilet. Det foreligger analyser av dioksinlignende PCB i blåskjell fra Ramsund. Mattilsynet vurderer at resultatene synes å være lave i forhold til øvre grenseverdier, men finner det vanskelig å si noe om den totale mattrygghet når det gjelder skjell fra Ramsund uten nærmere data for dioksiner, TBT og PAH i skjell. Det er etter Mattilsynets vurdering positivt at resultatene for PCB 7 viser reduksjon i forhold til tidligere år. De håper dette er en god indikator for at forurensingssituasjonen, også med hensyn til fisk og sjømat (med unntak av fiskelever), fra dette området er på vei til å kunne friskmeldes. I framtidige undersøkelser må en inkludere de parametre som Mattilsynet legger til grunn for å vurdere mattryggheten og eventuelt oppheving/endring av det gjeldende kostholdsrådet. Før tiltak gjennomføres skal det tas nye prøver av fisk og blåskjell for å få en oppdatert tilstand i forhold til kostholdsrådet. Nødvendige analyser i henhold til krav fra Mattilsynet må inngå for en totalvurdering av kostholdsrådet i Ramsund

44 5 Miljømål Resultatet av trinn 2 av risikovurderingen /3/ angir sedimentområder med uakseptabel risiko ut fra miljø- og helsemessige hensyn, der det må utarbeides tiltaksplan. Behovet for tiltak vil henge sammen med miljømål for området. Fastsetting av miljømål er derfor nødvendig som grunnlag for å utarbeide en tiltaksplan. De overordnede målene ved å gjennomføre opprydding i forurenset sjøbunn i Ramsund er å stanse spredning av miljøgifter fra sedimentene til vannmassene, forhindre spredning til områder utenfor Ramsund, samt å redusere opptak i organismer til et nivå som ikke medfører fare for nye kostholdsråd. Tiltaket blir dermed et viktig bidrag til å få opphevet de restriksjonene som gjelder med hensyn til omsetning og konsum av sjømat fanget i området. I følge Mattilsynet kan et kostholdsråd oppheves når næringsmidlet ikke lenger utgjør en helsefare, det vil si når nivået av uønsket stoff er tilstrekkelig redusert og normalt inntak av næringsmidlet ikke utgjør en risiko. Oppheving av kostholdsråd er et svært ambisiøst mål, men er en ønsket målsetning på sikt (antatt > 10 år). Det er en målsetning at miljømålene i Ramsund skal være i samsvar med miljømålene i Vannforskriften. Vannforskriften er forskriften som iverksetter EUs Vannrammedirektiv i Norge. Foruten vannforskriften er grunnlaget for arbeidet med forurenset sjøbunn og mål for dette lagt i Stortingsmelding nr 12 ( ) Rent og rikt hav og Stortingsmelding nr 14 ( ) Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid. Vanndirektivet /15/ setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i alle vannforekomster. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold. Direktivet stiller også krav til at det gjennomføres tiltak mot forurensning av vann i henhold til en liste over prioriterte kjemiske stoffer som er særskilt farlige for livet i vannet. Alt overflatevann (ferskt og salt) skal i utgangspunktet ha både god kjemisk og god økologisk status. Miljømålet er tilfredsstilt dersom vannmassene tilsvarer tilstandsklasse 1-2 (svært god-god). I Klassifiseringsveilederen /16/ som er utarbeidet av Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet 2009 er det utarbeidet grenseverdier for bl.a. prioriterte stoffer i kystvann og ferskvann og for prioriterte stoffer i sediment. Miljømålet for vann skal kunne bli tilfredsstilt dersom sedimentene også tilsvarer tilstandsklasse 1-2 (svært godgod). Det vil imidlertid være hot spots i sedimentet som medfører at enkelte sedimentprøver har verdier som overskrider tilstandsklasse 2. I henhold til risikoveilederen /4/ skal derfor følgende krav være oppfylt dersom den gjenværende forurensningen i sedimentene kun skal utgjøre en ubetydelig risiko for helse og miljø: 1. Gjennomsnittskonsentrasjonen av PCB over alle prøvene i tiltaksområdet skal ikke være høyere enn 25 µg/kg (grenseverdien for Trinn 1), og ingen enkeltkonsentrasjoner skal være høyere enn 190 µg/kg (grensen mellom klasse III og IV). 2. Gjennomsnittskonsentrasjonen av TBT over alle prøvene i tiltaksområdet skal være lavere enn 35 µg/kg (grenseverdien for Trinn 1), og ingen enkeltkonsentrasjoner skal være høyere enn 70 µg/kg (2 x grenseverdien)

45 3. Gjennomsnittskonsentrasjonen over alle toksisitetstestene skal være lavere enn grenseverdien for økotoksisitet (Trinn 1). Miljømålene bør kommuniseres til aktuelle interessenter som blant annet Forsvaret (ansatte og vernepliktige ved ROS), Forsvarsbygg (grunneier), lokale/sentrale miljøvernmyndigheter og befolkningen generelt. 6 Oppsummering av risikovurderingen For den fullstendige risikovurderingen av forurenset sediment i Ramsund henvises det til Multiconsult rapportnr / rapportnr 13/2009 av Trinn 1 o Område 2 kan friskemeldes med hensyn til økologisk risiko. Det ble imidlertid påvist innhold av PCB 7 i lever og filet fra torsk og flyndre fanget i Ramsundet. Fisken vil kunne vandre til Område 2, slik at også dette området har en uakseptabel risiko med hensyn til human helse og inntak av fisk. o Resultatet fra Trinn 1 viste at gjennomsnittskonsentrasjonene av metallene i Område 1 og 3 ikke overskred grenseverdiene. Maksimumsverdien for bly, kobber og sink i Område 1 var imidlertid høyere enn grenseverdien for Trinn 1. Det ble kun påvist innhold av bly og kobber (tilstandsklasse IV) i 1 prøve ved Hovedkaia og sink (klasse III) i 1 prøve i Djuphola. Det ble ikke påvist metaller over Klifs tilstandsklasse II i noen av prøvene fra Område 3. o Overskridelse av Trinn 1 grenseverdier for PCB 7 er påvist ved Hovedkaia, Biskaya og Djuphola (Område 1) og utenfor den tidligere avfallsfyllinga i Biskaya samt ved kaianlegget i Biskaya (Område 3). o Trinn 1 grenseverdi for TBT er 35 µg/kg, noe som tilsvarer dårlig miljøkvalitet i veilederen for klassifisering av sedimenter /11/. Denne grenseverdien er overskredet ved Hovedkaia (Område 1), mens det ikke er påvist konsentrasjoner i Område 3 som overskrider nevnte grenseverdi. o For både Område 1 (to stasjoner) og Område 3 (én stasjon) er maksimumsverdien for målt økotoksisitet høyere enn grenseverdien i Trinn 1 når det gjelder porevann (Skeletonema). Dette gjelder også for organisk ekstrakt (Skeletonema) i Område 1. Det er samsvar mellom påvist toksisitet og konsentrasjoner i sedimentene fra Område 1, spesielt i prøven fra området ved Hovedkaia. Dette er ikke like entydig for Område 3 hvor påvist forurensning i sedimentene er mer spredt og opptrer som hotspots. Gjennomsnittskonsentrasjonene for toksisitetstestene overskrider ikke grenseverdiene for noen av testene. Trinn 2 o Risikovurderingen viser at det er fare for spredning av TBT fra området ved Hovedkaia (Område 1). Dominerende spredningsmekanisme er via diffusjon. o Fluksberegningene anses ikke å være representative for TBT, da beregnet tømmetid (0,3 år) av sedimentene er svært lav. Dette kan skyldes at TBT har en sterkere binding til sedimentet enn beregningsverktøyet tar høyde for

46 o o o o o o o o o Som tidligere nevnt kan man ikke ut i fra risikovurderingen gi noe svar på om risikoen for spredning av PCB er akseptabel eller ikke. Basert på generelle vurderinger omkring grad av forurensning, type PCB, sedimenttype, tidevannsstrømmer og spredningsmekanismer, antas det likevel at det er en risiko for spredning av PCB, særlig fra sedimentene i Område 1. Dominerende spredningsmekanisme antas å være via organisk aktivitet, men også diffusjon bidrar noe til spredning av PCB fra sedimentene. Det vurderes å være akseptabel risiko for spredning av TBT fra sedimentene i Område 3. Også for Område 3 antas det gjennom generelle vurderinger at det foregår en begrenset spredning av PCB fra sedimentene. Beregnet total livstidsdose for bly (maksimumskonsentrasjoner) samt for PCB og TBT (maksimums- og middelkonsentrasjoner) i Område 1 overskrider grenseverdien for human risiko (MTR/TDI 10 %). Beregnet total livstidsdose for TBT (maksimumskonsentrasjoner) og for PCB (maksimums- og middelkonsentrasjoner) i Område 3 overskrider grenseverdien for human risiko (MTR/TDI 10 %). Det er i hovedsak inntak av fisk og skalldyr som er den dominerende eksponeringsveien med hensyn på human helse for begge områdene. Eksponering via hudkontakt og oralt inntak av sjøvann og sediment utgjør en ubetydelig risiko. Beregnet porevannskonsentrasjon av nikkel og sink (maksimumskonsentrasjon) samt for kobber og TBT (maksimums- og middelkonsentrasjon) i Område 1 overskrider grenseverdi for økologisk risiko (PNEC w -verdier). Det er ikke påvist innhold av nikkel over Trinn 1 grenseverdi i noen av de 18 analyserte prøvene. Forhøyede verdier av sink og kobber er kun påvist i én prøve. Beregnet porevannskonsentrasjon av TBT (maksimums- og middelkonsentrasjon) i Område 3 overskrider grenseverdi for økologisk risiko (PNECw-verdier). Da det ikke finnes grenseverdi for økologisk risiko for PCB har det ikke vært mulig å beregne noen økologisk risiko for bunnfaunaen med hensyn på PCB. Det forventes imidlertid at påvist innhold av PCB og TBT i sedimentene vil gi en reell risiko for skade på bunnfaunaen

47 7 Tiltaksvurdering Klif har gitt pålegg om opprydding av forurenset sjøbunn i Ramsund. I Område 2 av undersøkt område ble det ikke påvist innhold av analyserte miljøgifter over Klifs grenseverdi for økologisk risiko, og det er derfor ikke nødvendig med tiltak i dette området. I Område 1 og 3 ble det påvist innhold av analyserte miljøgifter over Klifs grenseverdi for økologisk risiko, og for disse to områdene er det derfor gjennomført en Trinn 2 risikovurdering av sedimentene i henhold til Klifs veileder TA-2230/2007 /4/. For Område 1 viser risikovurderingen at risiko for miljø- og helsemessig skade fra sedimentet ikke er akseptabel slik at miljøbeskyttende tiltak er nødvendig. I det etterfølgende er det derfor gjort en nærmere vurdering av tiltaksbehovet i dette området. I Område 3 er forurensningen svært spredt slik at effektive tiltak er vanskelig, samt svært kostbare å gjennomføre. Risikovurderingen viser at det er liten miljøgevinst ved bare å gjennomføre tiltak i enkelte spredte deler av Område 3, for eksempel rundt kaianlegget i Biskaya. I det etterfølgende er det gjort en nærmere vurdering av eventuelt tiltaksbehov og miljøeffekt av eventuelle tiltak i dette området. 7.1 Grunnlag for vurdering av størrelse på tiltaksareal Størrelse på tiltaksarealet defineres ut fra resultatet av risikovurderingen, vurderinger av blant annet bunnforhold, strømforhold, sedimenttype, type og grad av forurensning som kombineres med målbare verdier for etterkontroll. I Ramsund er det spesielt PCB som har betydning for helserisiko ved konsum av fisk og skalldyr, og tiltaksområdene vil i hovedsak bli definert på bakgrunn av dette. Analyseresultatene viser at dersom saneringen gjennomføres på bakgrunn av PCB-innhold i sedimentene, vil også tilstanden i sedimentene med hensyn til øvrige miljøgifter (først og fremst TBT) forbedres. Gjennomsnittet for alle analyserte prøver i Område 1 er 21 µg PCB/kg TS (jfr. vedlegg C). Det mest forurensede området (Figur 7-1) er definert ut fra innhold av PCB 7 i tilstandsklasse III (>17 µg/kg) eller høyere i overflatelaget (0-5 cm). Gjennomsnittlig innhold av PCB7 er 35 µg/kg (se regneark i vedlegg C) i det øverste sedimentlaget (0-10 cm) i den mest forurensede delen av Område 1 i Ramsund. Arealet definert som ikke forurenset (hovedsakelig PCB 7 < 17 µg/kg) i Område 1 ( m 2 ) er lokalisert nord i Rambøvika samt sør og vest i Område 1 ( Figur 7-1)

48 Figur 7-1: Området definert som forurenset areal i Område Fare for spredning og eksponering Risikovurderingen viste at det i hovedsak er diffusjon som er den viktigste spredningsmekanismen for forurensningen i Ramsund /3/. Dette er tilfelle selv om gjennomsnittlig innhold av PCB 7 i sedimentene er høyere i de grunne områdene ved kaiene, som påvirkes av vannstrøm, trafikk m.m., enn på større vanndyp der sedimentene ligger mer i ro. Dette skyldes at finstoffinnholdet er lavere i grunnere områder og faren for spredning på grunn av oppvirvling reduseres. I tillegg til å hindre spredning av forurensning er det også et mål for tiltaket at opptak av miljøgifter i organismer skal reduseres til et minimum. I Ramsund er det funnet en overkonsentrasjon av PCB i lever og filet fra torsk og flyndre. Som en forutsetning for avgrensing av tiltaksareal antas det at en reduksjon i konsentrasjon av miljøgifter i sedimentene gir tilsvarende reduksjon i fisk og skalldyr, selv om forholdet egentlig er mer komplisert. Ved etablering av saneringsmål legges det vekt på de miljøgifter som har utløst kostholdsråd, dvs. PCB. I tillegg tas det hensyn til TBT-forurensning og toksisitet i sedimentene

49 Tiltaksbehovet vurderes å gjelde for sedimenter i områder grunnere enn kote minus 20. Vurderingen er gjort på bakgrunn av at forurensningsgraden i Ramsund er lavere på større vanndyp samt at påvirkning av båt-/skipstrafikk og vannstrømmer er mindre på vanndyp over 20 m. I tillegg avtar mengden bunnfauna på større og mørkere vanndyp og spredningsmekanismer på grunn av diffusjon reduseres. Dette er dokumentert i videoopptakene fra ROV-undersøkelsene (Figur 3-5) som viser at sjøbunnen på mer enn 20 m dybde er dekket av et lag med dy som understreker rolige bunnforhold Alternative tiltaksområder Med bakgrunn i risikovurderingen for forurensede sedimenter /3/ ble det definert 2 alternativ for tiltaksområder (Figur 7-2). Alternativene ble utarbeidet ut fra følgende forutsetninger: Alternativ 1 ble definert ved å gjennomføre risikovurderingen på teoretisk grunnlag ved å gradvis ta ut resultater (sedimentkonsentrasjoner) fra beregningsarket. Til sist forelå det et tiltaksområde hvor gjennomsnittskonsentrasjonene ikke overskred grenseverdien for Trinn 1. Dette området utgjør tiltaksområdet Alternativ 1 og har en utstrekning på ca m 2 grunnere enn kote minus 20. Sedimentene utgjorde likevel ikke akseptabel risiko for helse og miljø ut fra påvist toksisitet i sedimentene samt innhold av TBT og PCB 7. Tiltaksområdet ble derfor utvidet til Alternativ 2 som omfatter tiltak i et større område rundt Hovedkaia enn ved Alternativ 1. Figur 7-2: Tiltaksområde Alternativ 1 og Alternativ 2 i henhold til risikovurderingen (tegning )

50 For å lette kontrollen under og etter tiltak, ønsket Forsvarbygg å benytte en målbar verdi som tiltaksgrense. Det er av den grunn utarbeidet tre forslag til alternative tiltaksarealer, Alternativ A, Alternativ B og Alternativ C. Forsvarsbygg presenterer i foreliggende rapport kun Alternativ A som tiltaksalternativ, ettersom dette er det alternativet Forsvarsbygg anbefaler som tiltaksområde. For beskrivelse av de andre tiltaksalternativene henvises det til den fullstendige tiltaksplanen Multiconsult AS rapportnr / rapportnr. 43/2009 av dato Alternativ A Tiltaksgrense 74 µg/kg Grensen mellom nedre og midtre del av tilstandsklasse III tilsvarer et PCB 7 -innhold på 74 µg/kg TS. Tiltaksarealet ved grenseverdi 74 µg PCB/kg samsvarer relativt godt med risikovurderingens Alternativ 1 (tegning / Figur 7-2), men arealet må økes for å inkludere stasjoner med påvist innhold av TBT i tillegg til en toksisitetstest over grenseverdi /3/. Alternativ A foreslås derfor satt tilsvarende Alternativ 1 fra risikovurderingen /3/ kombinert med en tiltaksgrense på 74 µg PCB/kg (tegning / Figur 7-3). Tiltaksarealet vil gjelde for områder grunnere enn kote minus 20. Utstrekning på tiltaksområdet vil da bli ca m 2 (ca. 8 % av forurenset del av Område 1), og volum forurensede sedimenter vil være ca m 3 i et topplag på 20 cm

51 Figur 7-3: Tiltaksområdet Alternativ A, tiltaksgrense 74 µg PCB 7 /kg TS kombinert med innhold av TBT og påvist toksisitet (tegning ). 5 stasjoner med PCB-konsentrasjoner > 74 µg/kg som ikke omfattes av tiltaksområdet er markert med ringer. Fem stasjoner mellom Rambøvika og Djuphola (jfr. Figur 7-3) med PCB 7 -innhold > 74 µg/kg omfattes ikke av tiltaksområdet Alternativ A. Fire av stasjonene ligger dypere enn kote minus 20 og den siste (kote minus 7) anses å være en hotspot og er av den grunn ikke inkludert i tiltaksområdet. Gjennomsnittlig innhold av PCB7 i de øvre sedimentlagene i de arealene av forurenset del av Område 1 ( Figur 7-1) som ikke inngår i tiltaksområdet Alternativ A vil være som følger: Snitt PCB i forurenset område utenom tiltaksområdet Alternativ A 0-5 cm: 31,5 µg/kg Snitt PCB 0-20 cm 5-10 cm: 15,5 µg/kg 18,5 µg/kg cm: 8,6 µg/kg

52 Ved å gjennomføre tiltak i angitt område, og i henhold til krav i risikoveilederen /4/, er det kun prøven fra stasjon AG19 utenfor tiltaksområdet som vil overstige grensen mellom tilstandsklasse III og IV (190 µg/kg TS). Dette er en hotspot på kote minus 55 som ikke anses som representativ for forurensningsgraden i Ramsundet. Gjennomsnittskonsentrasjonen for gjenværende sedimenter (0-20 cm) i forurenset område utenfor tiltaksområdet er 18,5 µg/kg TS, og overstiger så vidt grenseverdien for risikovurderingens Trinn 1 på 17 µg/kg TS. Det antas at forurensningen strekker seg ca. 20 cm ned i bunnsedimentene, men det gjøres oppmerksom på at vertikal utstrekning på forurensningen ikke er detaljert kartlagt i området rundt og nord for Hovedkaia. Det vil derfor være en viss usikkerhet i beregningen av volum på forurenset masse dersom en ønsker å fjerne de forurensede sedimentene. Oppsummering tiltaksalternativ A En oversikt over tiltaksalternativ A er vist i Tabell 7-1. Tabell 7-1: Tiltaksalternativ A. Gjelder sedimenter i topplaget 0-20 cm. Tiltaksområde Forurenset område Areal (m 2 ) Volum (m 3 ) Tiltaksgrense PCB 7 (µg/kg) Gjennomsnittlig innhold av PCB 7 (µg/kg) Alternativ A Kommentar 17 µg/kg er grensen mellom tilstandsklasse II og III. 74 µg/kg er grensen mellom nedre og midtre del av tilstandsklasse III Mengdeoverslag for innhold av PCB 7 i sedimentene Det er gjort et overslag over mengde PCB i sedimentene i område 1. Følgende parametere er benyttet: Areal (m 2 ) * mektighet (m) * egenvekt sedimenter (kg/m 3 ) * TS % * snittverdi (mg PCB 7 / kg TS) = mg PCB / = Kg PCB Område 1 Det er tatt utgangspunkt i tiltaksarealet, 3 ulike sedimentlag (0-5 cm, 5-10 cm og cm), massenes tyngdetetthet (antatt kg/m 3 selv om dette varierer med type sediment /18/), gjennomsnittlig tørrstoffinnhold og gjennomsnittlig konsentrasjon av PCB 7 før tiltak. Beregningene er usikre på grunn av ulike sedimenter med ulike egenskaper som tetthet og vanninnhold og store arealer med varierende innhold av PCB 7. Beregningene vil likevel kunne gi en indikasjon på mengdene og miljøgevinsten ved tiltaksalternativ A. Oppsummering av mengdeestimatet er vist i Tabell 7-2. For beregningene vises det til vedlegg C

53 Tabell 7-2: Grovt mengdeestimat for PCB 7 ved tiltaksalternativ A. Tiltaksområde Areal (m 2 ) Kg PCB 7 fordelt på sedimentdybde 0-5 cm 5-10 cm cm SUM kg PCB Andel PCB fjernet Forurenset område ,1 0,84 0,164 2,1 - Alternativ A ,60 0,62 0,004 1,2 57 % Grove anslag viser at det ligger ca. 2,1 kg PCB i det forurensede arealet ( m 2 ) av Område 1 i Ramsund. En lagvis fordeling viser at det er ca. 1,1 kg PCB i de øverste 5 cm av sjøbunnen, 0,84 kg i laget mellom 5 og 10 cm og 0,16 kg mellom 10 og 20 cm ned i sedimentet. Dersom det gjennomføres oppryddingstiltak i et område definert ved PCB-innhold > 74 µg/kg TS (Alternativ A), vil ca 1,2 kg (57 %) PCB bli fjernet. Etter tiltak skal ikke gjennomsnittskonsentrasjonen i tiltaksområdet overskride 25 µg PCB/kg TS. Område 3 Det er gjort tilsvarende mengdeoverslag for PCB i sedimentene i område 3, og det henvises til fullstendig tiltaksplan for beskrivelse, ettersom det ikke anbefales å gjennomføre tiltak i dette området. Figur 6-6 gir likevel et bilde av hvor spredt forurensningen i område 3 foreligger. Forurenset areal er definert ved innhold av PCB 7 (> 17 µg/kg), TBT og toksisitet. Arealet er totalt m 2 fordelt på fire mindre områder (A-D)

54 Figur 7-4: Forurenset areal Område Suksesskriterier for tiltaket Dersom det gjennomføres tiltak tilsvarende Alternativ A, skal gjennomsnittlig innhold av PCB 7 i sedimentene være 25 µg/kg eller lavere etter tiltak. Følgende suksesskriterier er satt opp for å kunne bedømme om de aktuelle tiltakene i Ramsund er vellykket eller ikke: Etter tiltak: 1. Gjennomsnittskonsentrasjonen av PCB 7 innenfor tiltaksområdet skal ikke overskride 25 µg/kg, og ingen enkeltkonsentrasjoner skal overskride 190 µg/kg 2. Gjennomsnittskonsentrasjonen av PCB over alle prøvene i område 1 (innenfor og utenfor tiltaksområdet, se figur 4-2) skal ikke overskride 17 µg/kg. 3. Gjennomsnittskonsentrasjonen av TBT innenfor tiltaksområdet skal ikke overskride 35 µg/kg, og ingen enkeltkonsentrasjoner skal overskride 70 µg/kg (2 x grenseverdien)

55 I gjennomføringsfasen: Det skal ikke foregå miljøskadelig spredning av miljøgifter mens tiltaket pågår

56 8 Mulige planer ved ROS Utarbeidelse og gjennomføring av tiltak ved ROS må skje i tett dialog med Forsvaret og Forsvarsbygg Utleie Markedsområde Hålogaland. Planlegging av tiltak må sees i sammenheng med fremtidige helhetsplaner for aktivitet ved stasjonen. Eventuelle tiltak som mudring, egnede lokaliteter for avvanning av vannholdige sedimenter, og deponering av forurenset masse avpasses i forhold til driften ved stasjonen

57 9 Mulige tiltaksløsninger I utgangspunktet er mulige tiltaksmetoder for forurensede sjøbunnsedimentene naturlig forbedring (ingen tiltak alternativ 0 ), tildekking eller mudring med deponering. Både mudring og tildekking vurderes som varige tiltak dersom de prosjekteres riktig. Arealer som dekkes til vil likevel ha begrensning på bruk i form av utdyping eller graving i sjøbunnen. Ulike tiltak er beskrevet på generelt grunnlag i Multiconsult rapport nr / Futurarapport nr. 13/2009 /3/. 9.1 Alternativ 0: Naturlig forbedring En forbedring av miljøtilstanden i sedimentene, innen rimelig tid og uten at det gjennomføres tiltak, forutsetter rask nedbrytning av forurensningen, eller en tilstrekkelig høy sedimentasjonsrate, slik at de forurensede sedimentene blir relativt raskt tildekket. Risikovurderingen viser at det spres forurensning blant annet via diffusjon og organsimer. Det er ingen større elver med utløp i Ramsund som kan bidra til økt sedimentasjonshastighet. I tillegg er grunnere områder av Ramsund (for eksempel Rambøvika) utsatt for erosjon /6/. I de deler av Ramsund hvor risikovurderingen viser at det er behov for tiltak (deler av Område 1), vil ikke naturlig sedimentering eller nedbrytning være et alternativ dersom et miljømål er å fjerne gjeldende kostholdsråd. For Område 3 vil naturlig forbedring være et alternativ så lenge den pågående overvåkingen viser at forurensningssituasjonen forbedresover tid. Kildene på land ved Biskaya er fjernet, og det antas av den grunn at situasjonen ikke forverres dersom det ikke tilføres forurensning fra tilgrensende områder. 9.2 Alternativ 1: Mudring Ett tiltaksalternativ er at de forurensede sedimentene fjernes ved mudring. Dette forutsetter at mudringen kan utføres på en måte som ikke fører til spredning av forurensning i gjennomføringsfasen, eller medfører oppvirvling og resedimentering av forurenset finstoff i sedimentene. Det stilles også krav om et egnet deponeringssted for mudringsmassene. Undersøkelsene viser at det i hovedsak er de øverste 20 cm av sjøbunnen som er forurenset. Dette er imidlertid ikke godt nok kartlagt for sjøbunnssedimentene rundt Hovedkaia da det kun er de øverste 5 cm som er prøvetatt og kjemisk analysert i dette området. Dersom tiltaket gjennomføres ved mudring av overflatesedimenter (0-20 cm) i områder grunnere enn kote minus 20 (ca. areal m 2 ), anslås et teoretisk volum på ca m 3 som må mudres og deponeres. Mudring kan utføres på tradisjonell måte ved graving eller grabbmudring, eller ved bruk av miljøgrabb (lukket grabb) eller sugemudring. Tradisjonell mudring vil medføre spredning av finstoffholdige og forurensede sedimenter når mudringsmassene løftes opp gjennom vannsøylen. Blant annet på grunn av strømforholdene som er registrert i Ramsundet anses avskjerming av siltgardin rundt mudringsstedet som uegnet. I tillegg vil en eventuell siltgardin bare ha begrenset effekt da den vil hindre at forurensede partikler spres over lengre avstander, men ikke vil hindre at forurensede partikler resedimenterer innenfor siltgardinen

58 Mudring med miljøgrabb vil medføre mindre spredning av forurenset finstoff enn tradisjonelt utstyr da dette er en lukket grabb, men de gangene grabben ikke lukkes helt pga. av steiner eller skrot som fanges i åpningen av grabben så vil også denne mudringsmetoden kunne medføre spredning av forurensning. Av samme grunner som nevnt over anses bruk av siltgardin som lite egnet. Ved bruk av sugemudringsutstyr vil en unngå oppvirvling og spredning av forurenset finstoff, men for at metoden skal lykkes er det en forutsetning at utstyret er tilpasset de stedlige bunn- og dybdeforhold. Dersom mudringen gjennomføres slik at suksesskriteriene oppnås, vil miljøgevinsten være stor. Tid for gjennomføring av tiltak avhenger av samordning med driften ved ROS, samt med hensyn til valg av entreprenør/mudringsutstyr. Mudring anses som et varig tiltak uten behov for senere overvåking. Det er ingen begrensninger eller restriksjoner for etterbruk av området etter mudring Deponering Dersom de forurensede sedimentene fjernes ved mudring må mudringsmassene deponeres på et egnet sted. Massene kan leveres til et eksternt deponi eller det kan bygges et lokalt deponi for formålet på ROS. Dersom kaianleggene ved Ramsund planlegges utbygd i nærmeste framtid, kan det også prosjekteres et deponi bak kaifrontene. Nærmeste aktuelle eksterne deponier ligger i Bodø eller Mo i Rana. Massene må da transporters til deponeringsstedet med bil eller båt. For å unngå unødig høye transport- og deponeringskostnader vil det være lønnsomt å avvanne massene før transport til eksternt deponi. Massene kan eventuelt lastes i en lekter og fraktes til deponeringsstedet uten avvanning ved grabbmudring. Ved sugemudring vil mudringsmassene inneholde så mye vann at de bør avvannes før transport til deponi. Avvanning kan f.eks. foregå ved at det etableres et midlertidig deponi på land for dette formålet. Deponiet må bygges med tilstrekkelig kapasitet, og på en slik måte at en har kontroll på sigevannet som må kunne overvåkes. Forurensning må ikke spres via sigevannet, og om nødvendig må det settes i verk tiltak for å unngå dette. Hvor lenge sedimentene må ligge til avvanning vil blant annet avhenge av mengden vann i sedimentene, sedimentegenskaper som innhold av finstoff og organisk stoff, samt utformingen av deponiet. Alternativt kan mudringsmassene avvannes i GeoTubes av fiberduk ( geobags, antatt maksimal størrelse 500 m 3 per sekk) eller annen geotekstil på lekter. Det må da etableres et egnet lagringssted for sekkene/lekterne inntil avvanningen er ferdig. Lagring av sekkene/lekterne må ikke komme i konflikt med aktiviteten ved ROS. På samme måte som for et midlertidig deponi må kvaliteten på sigevannet kunne kontrolleres. Hvor lang tid det tar før sedimentene er avvannet vil blant annet avhenge av sedimentegenskaper og fysiske egenskaper (lysåpning og lignende) til geotekstilet. Eventuelt kan det tilsettes flokkuleringsmiddel i mudringsmassene slik at avvanningen foregår raskere, jfr. avvanningsforsøk utført av Golder Associates (vedlegg B)

59 Eventuelt lokalt deponi (strandsonedeponi eller dypvannsdeponi) må samordnes med lokale planer. Det må bygges med tilstrekkelig kapasitet, og på en slik måte at en har kontroll på sigevannet som må kunne overvåkes. Forurensning må ikke spres via sigevannet, og om nødvendig må det settes i verk tiltak for å unngå dette. Avhengig av planene for deponiområdet og mudringsmassenes beskaffenhet, kan det være aktuelt å stabilisere massene for å oppnå bedre bæreevne og setningsegenskaper i massene. Stabilisering av mudringsmassene kan utføres både under innfylling og etter innfylling. Det må påregnes overvåking av deponiet i flere år etter avsluttet tiltak. Det er ikke bestemt hvor et eventuelt dypvannsdeponi kan plasseres, selv om det antas at de dypeste områdene (Djuphola) i Ramsundet vil være best egnet. Det er heller ikke gjort vurderinger av om massene kan deponeres direkte på sjøbunnen eller om de bør fylles i geobag er som deretter plasseres på sjøbunnen. Som en avslutning av dypvannsdeponiet må mudringsmassene dekkes til. Det antas at deponiet dekkes med 0,3 m med mineralske masser. Det er antatt en utstrekning av deponiet på ca. 10 daa (teoretisk, gjennomsnittlig deponihøyde 1,7 m). Det vil bli opp til entreprenøren å velge egnet transportmetode for massene fra mudringsområdet til deponiet. Entreprenøren må dokumentere at transport kan skje uten fare for spredning av forurensede mudringsmasser langs transportveien. Avvanning og transport til eksternt deponi er varige tiltak som gir stor miljøgevinst uten behov for overvåking i ettertid. Det er ingen begrensninger eller restriksjoner for etterbruk av området dersom de forurensede massene transporteres til eksternt deponi. Tid for gjennomføring av tiltak avhenger av samordning med driften ved ROS, samt med hensyn til tid for avvanning av mudringsmassene. Etablering av lokalt deponi (strandsonedeponi eller dypvannsdeponi) anses som varige tiltak som gir stor miljøgevinst, selv om det er behov for overvåking i ca. 30 år etter tiltaket er gjennomført. Overvåkingen kan bestå av prøvetaking av sigevann, biota, passive prøvetakere eller sedimentprøvetaking over eller foran deponiet avhengig av type deponi. Levetid for tiltaket anses å være evigvarende, men lokale utbedringer må påregnes. Lokalt deponi vil kunne gi restriksjoner for etterbruk av området, og krever at stabilitetsforholdene dokumenteres gjennom geotekniske undersøkelser og vurderinger. Gjennomføringen av tiltaket vil kunne ta lenger tid dersom masser skal deponeres lokalt. 9.3 Alternativ 2: Tildekking Tildekking av forurenset sjøbunn vurderes som et alternativ tiltak dersom ROS legges ned og det ikke er behov for seilingsdybde på inntil m vanndyp. Det er tatt utgangspunkt i tildekking med et lag av knuste mineralske masser på 0,3 m over de forurensede sedimentene. Det er i foreliggende arbeid ikke vurdert tildekking med ulike aktive barrierer (for eksempel aktivt kull, olivin eller lignende). Det er heller ikke vurdert behov og kostnader til geotekniske grunnundersøkelser for kartlegging av sjøbunnens egnethet med hensyn til tildekking. Ved tildekking er det antatt at det er behov for erosjonssikring langs strandsonen og ved kaiene. I utgangspunktet kan en slik sikring bestå av mineralske masser i egnet fraksjon. Alternativt kan betongmadrasser gi god sikring mot erosjon i utsatte områder, men denne løsningen kan føre til en relativt stor økning i kostnadene

60 Dersom sjøbunnen tildekkes med tilstrekkelig mengde rene masser anses tildekking å være et varig tiltak. Det må likevel påregnes prøvetaking for kontroll etter noen år for å se om tiltaket har hatt ønsket effekt og miljøgevinst. Det vil trolig bli restriksjoner med hensyn til etterbruk, både i forbindelse med nedlegging av sjøkabler samt med hensyn til nødankring. Tid for gjennomføring av tiltak avhenger av samordning med driften ved ROS. Levetid for tiltaket avhenger av geotekniske forhold samt hvor egnet tildekkingsmassene er. Det antas noe etterarbeid med vedlikehold i strandsonen. 9.4 Konklusjon I de deler av Ramsund hvor risikovurderingen viser at det er behov for tiltak (deler av Område 1), er ikke naturlig sedimentering eller nedbrytning et alternativ da et av miljømålene er å fjerne gjeldende kostholdsråd innen en 10 års periode. Tildekking er trolig ikke et aktuelt alternativ da det er et krav å opprettholde seilingsdybden i tiltaksområdet ved fortsatt drift ved ROS. Aktuell tiltaksmetode er da å fjerne de forurensede sedimentene ved mudring

61 10 Kontroll og overvåking Kontroll- og overvåkingsprogrammet er utarbeidet med tanke på at mudring blir valgt som tiltaksmetode. Dersom det likevel skulle bli aktuelt med tildekking som tiltaksmetode, må kontroll- og overvåkingsprogrammet revideres slik at det er tilpasset denne metoden. Samlet skal det etableres tilstrekkelig overvåkning av prosessen fra mudringsmassene tas opp fra bunnen og til de er forsvarlig anbrakt i deponi. Overvåkingen vil i utgangspunktet bestå av turbiditetsmålinger, samt inspeksjoner av mudringsfartøy og annet utstyr. I tillegg skal det benyttes sedimentfeller og passive prøvetakere. Kontroll- og overvåkingsprogrammet er nærmere beskrevet i rapport: Overvåking av mudringsarbeider i Ramsund, rapportnr 164/ Budsjettkostnader I Multiconsult-notat nr M01 er det gjort en nærmere vurdering av budsjettkostnader for de ulike tiltaksalternativene. Alternativene som er vurdert er vist i Tabell Tabell 11-1: Oversikt over tiltaksmetoder i kombinasjon med ulike deponeringsalternativer. Tiltak 1 Grabbmudring 2 Sugemudring 3 Tildekking A Avvanning i midlertidig deponi, levering eksternt mottak 1A 2A B Avvanning i geobags, levering eksternt mottak 1B 2B C Strandkantdeponi 1C 2C D Dypvannsdeponi 1D 2D 3 Kostnadsvurderingen viser at det klart billigste alternativet vil være tildekking av sedimentene. Grabbmudring antas å være en litt billigere mudringsmetode enn sugemudring. Av deponeringsalternativene er det dypvannsdeponiet som framstår som det billigste alternativet, med strandkantdeponiet som det nest billigste og avvanning og ekstern deponering som det mest kostnadskrevende. Kostnadsvurderingen viser at det billigste alternativet vil være tildekking av sedimentene, men ut fra krav om seilingsdybde så er dette tiltaket lite aktuelt så lenge basen er i drift

62 Grabbmudring vil trolig være litt billigere enn sugemudring, men det er noe usikkerhet knyttet til om man klarer å ha kontroll med spredning av forurensning dersom grabbmudring benyttes (se nærmere beskrivelse i kap. 8.2). Av deponeringsløsningene er det dypvannsdeponi som framstår som det billigste alternativet. Selv om det vil være en del kostnader knyttet til å få mudringsmassene sikkert deponert på bunnen, og trolig krav om et omfattende overvåkingsprogram, så sparer en likevel kostnader til levering hos eksternt mottak og en sparer utgifter til bygging av deponi som i tilfellet med strandkantdeponi. Kostnader ved levering til eksternt deponi kan bli betydelige da det er en god del usikkerhet knyttet til denne posten. Avvanning i midlertidig deponi eller i geobag er vil begge medføre en god del ekstra kostnader i forhold til direkte deponering i et strandkantdeponi eller dypvannsdeponi. Det må i tillegg påregnes tid for lagring av massene for avvanning på egnet sted. Dypvannsdeponi er en løsning som krever lokale forhold som er godt egnet, både i forhold til å få mudringsmassene sikkert deponert på bunnen, og for å være sikker på at mudringsmassene blir liggende trygt i deponiet etter avsluttet tiltak uten fare for erosjon og spredning. Selv om en antar at de dypeste bunnområdene (Djuphola) kan egne seg til et dypvannsdeponi, så er dette ikke sikkert så lenge forholdene ikke er nærmere undersøkt. Dypvannsdeponi som deponeringsalternativ vurderes derfor som lite aktuelt per i dag. Av de resterende deponeringsalternativene viser de foreløpige beregningene at strandkantdeponi kommer billigst ut. En ulempe med et strandkantdeponi i forhold til ekstern deponering er at det vil være en del kostnader knyttet til framtidig overvåking av deponiet. Derimot vil usikkerheten knyttet til mengden mudringsmasser ha mindre betydning for kostnadene ved bygging av et strandkantdeponi så lenge deponiet bygges litt romslig. Etablering av lokalt deponi for mudringsmassene fører til at tiltaket vil ta lenger tid enn for deponering ved eksternt deponi. Ekstern deponering har en relativt høy enhetspris, og så lenge mengden mudringsmasser er usikker vil det også være en relativt høy usikkerhet knyttet til kostnadene for et slikt tiltak. Alle tiltak nevnt i budsjettalternativene antas å være permanente forutsatt at det ikke foregår utlekking fra land eller resedimentering av forurenset sediment fra områder utenfor sanert område. Mudring og deponering av masser ved eksternt deponi er det tiltaket som ikke vil gi restriksjoner for etterbruk eller etterarbeid i form av overvåking av tildekkingslag eller deponi

63 12 Framdriftsplan Klifs frist for å gjennomføre nødvendige oppryddingstiltak på sjøen i Ramsund er satt til utgangen av Følgende framdrift planlegges for de videre arbeidene: Tabell 12-1: Framdriftsplan Aktivitet Frist Godkjent tiltaksplan Medio 2011 Utprøving av avvanningsmetoder Medio 2011 Detaljprosjektering og utarbeidelse av anbudsdokumenter Medio 2011 Utlysing og kontrahering Medio 2011 Tiltaksperiode Ultimo (anleggstid mnd) Sluttrapport Ca. 3 mnd. etter avsluttet tiltak Overvåking etter tiltak Det antas en anleggstid for mudringsarbeidet på ca. 1 år. Kostnader i forbindelse med stans i arbeidet på grunn av uakseptabel turbiditet i vannmassene på grunn av oppvirvling ved grabbmudring er ikke medregnet. Anleggstid for etablering av midlertidige avvanningsbasseng eller strandsonedeponi avhenger av lokalisering og grunnforhold samt tilgang på sprengstein/filtermasser. Før tiltaksarbeidene i Ramsund igangsettes må det søkes om tillatelse til mudring og dumping i henhold til Forurensningsforskriftens Kap. 22. Dette inkluderes i søknaden om tiltak som sendes Klif

64 13 Totalvurdering og anbefaling I det etterfølgende er det gitt en oppsummering av de ulike tiltaksmetodene i kombinasjon med deponeringsløsningene (jfr. Tabell 11-1). Null-alternativet ikke tatt med i denne vurderingen da det ikke er mulig å si noe om tidsaspektet ved naturlig forbedring Fordeler og ulemper ved metoden Det antas bedre kontroll med spredning av forurensning dersom sugemudring benyttes i stedet for grabbmudring, men sugemudring vil medføre et større behov for avvanning av mudringsmassene ved ekstern deponering. Ekstern deponering har en relativt høy enhetspris, og så lenge mengden mudringsmasser er usikker vil det også være en relativt høy usikkerhet knyttet til kostnadene for et slikt tiltak. Derimot vil usikkerheten knyttet til mengden mudringsmasser ha mindre betydning for kostnadene ved bygging av et strandkantdeponi så lenge deponiet bygges litt romslig. Dersom det skal bygges strandkantdeponi eller midlertidig deponi på land, så må det i samråd med ROS finnes et egnet område til dette. Dersom en slik avklaring ikke kommer raskt, kan dette påvirke framdriften i prosjektet. Deponering av mudringsmassene i et dypvannsdeponi vil kreve minimale kostnader knyttet til bygging av deponi, men det vil være en krevende prosess å få plassert massene i deponiet på en god og trygg måte og å dekke det til etterpå. Per i dag har Klif satt midlertidig stopp for denne typen deponi. Ved lokal deponering av sedimentene vil dette kreve overvåking og etterdrift av deponiet i relativt lang tid. Det vil også bli arealrestriksjoner på deponiområdet. Kostnadsvurderingen viser at det klart billigste alternativet vil være tildekking av sedimentene, men dette tiltaket vil påvirke seilingsdybden og gi strenge restriksjoner på arealbruk i tiltaksområdet

65 13.2 Tid for sannsynlig oppfyllelse av miljømål Oppfyllelse av miljømål vil oppnås gradvis etter gjennomførte tiltak. (10 år). Det er ikke mulig å anslå når kostholdsrådet kan oppheves, men det antas at en bedring i resultatene vil kunne ses etter ca. 10 år Miljøgevinst Ved miljøsaneringstiltak som beskrevet under Alternativ A vil ca. 57 % PCB 7 bli fjernet fra sedimentene Levetid for tiltaket Alle tiltak nevnt i budsjettalternativene antas å være permanente forutsatt at det ikke foregår utlekking fra land eller resedimentering av forurenset sediment fra områder utenfor sanert område Forsvarets fremtidige ansvar Dersom massene deponeres ved eksternt deponi, er det ikke noe fremtidig ansvar med etterarbeid for forsvaret Beskrivelse av etterarbeid, herunder overvåking For alle de nevnte alternativene må det tas prøver av biota for vurdering av kostholdsråd. I tillegg skal det tas sedimentprøver i tiltaksområdet for kontroll av eventuell ny tilførsel av forurensning. Denne overvåkingen skal pågå i minst 10 år etter avsluttet tiltak Etterbruk, eventuelt begrensninger eller restriksjoner Mudring og deponering av masser ved eksternt deponi er det tiltaket som ikke vil gi restriksjoner for etterbruk eller etterarbeid i form av overvåking av tildekkingslag eller deponi Konklusjon På grunnlag av vurderingen foran anbefales sugemudring som tiltaksmetode.. Dersom det ikke er mulig å få tak i sugemudringsutstyr som er egnet til å mudre de aktuelle sedimentene, så anbefales sekundært grabbmudring

66 14 Forsvarsbyggs kommentarer og innspill til tiltaksplanen Risikovurderingen som tiltaksplanen er basert på, viser at det er nødvendig å gjennomføre tiltak i Område 1 for å oppnå ønskede miljømål for Ramsund. I Område 3 er forurensningen svært spredt slik at effektive tiltak er vanskelig å gjennomføre. Risikovurderingen viser også at det er liten miljøgevinst og høye kostnader ved bare å gjennomføre tiltak i enkelte deler av område 3. Forsvarsbygg anbefaler derfor at det gjennomføres tiltak i Område 1, og at det i Område 3 igangsettes overvåkning av forurensningssituasjonen. Risikovurderingen indikerer at forurensningen ikke er jevnt fordelt over Område 1. Konsentrasjonen av PCB 7 i sedimentene spenner fra Klifs tilstandsklasse I V. Intervallet mellom øvre og nedre grense i de ulike tilstandsklassene for forurenset sediment er svært forskjellig. Tilstandsklasse III ( µg PCB/kg TS) har et intervall på totalt 173 µg PCB/kg TS, mens til sammenligning intervallet mellom nedre grense for bakgrunnsverdi (klasse I) og øvre grense for god miljøkvalitet (klasse II) er på 17 µg PCB/kg TS. For å få en mer nyansert beskrivelse av forurensningssituasjonen ønsket Forsvarsbygg at tilstandsklasse III (moderat miljøkvalitet) ble inndelt i tre intervaller, dvs. nedre (17-74 µg/kg), midtre ( µg/kg) og øvre del ( µg/kg) Inndelingen viser at området rundt Hovedkaia er mer forurenset og har høyere innhold av PCB 7 i sedimentene enn områder som ligger lenger fra kaia og ved større vanndybde selv om disse er innenfor samme tilstandsklasse. I risikovurderingen ble område 1 delt i 3 mindre delområder ut fra ulike sedimentegenskaper, forurensningsgrad, strømforhold, arealbruk og lignende, og resultatene viste at det i hovedsak er sjøbunnen rundt Hovedkaia som utgjør den største risikoen. På bakgrunnen av dette anbefales det å gjennomføre tiltak i dette området, I forbindelse med tiltaksgjennomføringen ønsker Forsvarsbygg å benytte en målbar verdi som tiltaksgrense, for å lette kontrollen under og etter tiltak. Det ble tatt utgangspunkt i differensieringen av tilstandsklasse III, der grensen mellom nedre og midtre del av intervallet tilsvarer et PCB 7 -innhold på 74 µg/kg TS. Tiltaksarealet ved grenseverdi 74 µg PCB/kg samsvarer relativt godt med risikovurderingens Alternativ 1. Arealet må likevel økes noe for å inkludere stasjoner med påvist innhold av TBT i tillegg til en toksisitetstest over grenseverdi. Det anbefalte tiltaksalternativet, Alternativ A, tilsvarer dermed Alternativ 1 fra risikovurderingen, kombinert med en tiltaksgrense på 74 µg PCB/kg, og i tillegg er også stasjoner med påvist innhold av TBT og en toksisitetstest over grenseverdi inkludert. Tiltaksarealet vil gjelde for områder grunnere enn kote minus 20. Utstrekning på tiltaksområdet vil da bli ca m 2 og volum forurensede sedimenter vil være ca m 3 i et topplag på 20 cm. Følgende suksesskriterier er satt opp for å kunne bedømme om de aktuelle tiltakene i Ramsund er vellykket eller ikke, basert på at det gjennomføres tiltak tilsvarende Alternativ A: Etter tiltak: 1. Gjennomsnittskonsentrasjonen av PCB 7 innenfor tiltaksområdet skal ikke overskride 25 µg/kg, og ingen enkeltkonsentrasjoner skal overskride 190 µg/kg

67 2. Gjennomsnittskonsentrasjonen av PCB over alle prøvene i område 1 (innenfor og utenfor tiltaksområdet, se figur 4-2) skal ikke overskride 17 µg/kg. 3. Gjennomsnittskonsentrasjonen av TBT innenfor tiltaksområdet skal ikke overskride 35 µg/kg, og ingen enkeltkonsentrasjoner skal overskride 70 µg/kg (2 x grenseverdien). I gjennomføringsfasen: Det skal ikke foregå miljøskadelig spredning av miljøgifter mens tiltaket pågår. Forsvarsbygg anbefaler Alternativ A som tiltaksområde for miljøopprydding i sjøsedimentene i Ramsund, basert på utført risiko- og tiltaksvurdering utført av Multiconsult AS. Alternativ A tilsvarer m 2 / m 3, ved fjerning av de øverste 20 cm med sediment. Dette tilsvarer 57 % fjerning av all PCB i område 1. Tiltaket sikrer også at miljømålene i Vannforskriften blir ivaretatt, og vannet i Ramsundet vil få både god kjemisk og god økologisk status, dvs tilstandsklasse 1-2 (svært god-god)

68 15 Referanser /1/ Akvaplan-niva rapport nr APN Ramsund orlogsstasjon: Miljøtiltak gjennomført ved fire forurensede lokaliteter i /2/ Akvaplan-niva rapport nr APN Sluttrapport: Opprydding av forurenset grunn ved Ramsund orlogsstasjon, /3/ Multiconsult rapport nr , Kartlegging av miljøgifter i sjøsedimenter i Ramsund. (Futura rapportnummer 13/2009). /4/ SFT rapport Risikovurdering av forurenset sediment (TA2230/2007) /5/ SFT rapport Sonderende undersøkelse i norske havner og utvalgte kystområder. Fase 3 Miljøgifter i sedimenter på strekningen Ramsund-Kirkenes. Statlig program for forurensningsovervåkning (TA1215/1995) /6/ DNV rapport , rev.1. Innledende miljøundersøkelse, Ramsund Orlogstasjon /7/ DNV rapport , rev.2. Oppfølgende marin miljøundersøkelse Ramsund Orlogstasjon /8/ DNV rapport , rev.1. Ramsund Orlogstasjon, Oppfølgende miljøundersøkelse /9/ DNV rapport , rev.1. Ramsund Orlogsstasjon, miljøovervåkning /10/ NOVATEK rapport, Miljøkartlegging Ramsund /11/ SFT rapport Revidert av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter (TA-2229/2007) /12/ SFT rapport Bakgrunnsdokument til veiledere TA-2229 og TA-2230 (TA- 2231/2007) /13/ VKM 2008, Opinion of the Panel on Contaminants of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety. Risk assessment of non dioxin-like PCBs in Norwegian food. ISBN: /14/ SFT pålegg, Pålegg om undersøkelser og tiltak mot forurensning ved Ramsund Orlogstasjon, datert /15/ DIRECTIVE 2000/60/EC OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 23 October 2000 establishing a framework for Community action in the field of water policy. Vedlegg 1 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av rammer for fellesskapstiltak for vannpolitikk (uoffisiel norsk oversettelse) /16/ Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet 2009 Klassifisering av miljøtilstand I vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Veileder 01: /17/ SFT rapport Veileder for håndtering av forurensede sedimenter (TA-1979/2004) /18/ Multiconsult rapport , Supplerende undersøkelser Marvika og Torsvika. Datarapport Personer: - Ellefsen, Vidar, Golder Associates. Telefonsamtale

69

70

71 Tromsø Alta Kirkenes Narvik Bodø Mosjøen 0 1 2,0 1 / - -, " 2, / +, / - / 1 + / 0! " MULTICONSULT Fiolveien Tromsø Tlf Fax: #$% +, / - 1 -,4 - -,,- " 2 - & & #& ' (.. ",/,, 0 )#* N50 Raster Statens Kartverk

72

73 Tegnforklaring 20 10!!!!!!! Grus innhold!! Sand Sand og Silt / Leire Silt / Leire Stein / Grus Dybdekote (m) m N50 Raster Statens Kartverk Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Godkj. Original format Fag A4 Miljøgeologi SEDIMENTINNDELING FORSVARSBYGG FUTURA SEDIMENT UNDERSØKELSE RAMSUND MULTICONSULT Fiolveien Tromsø Tlf Fax: Dato Oppdrag nr Konstr./Tegnet JS Tegning nr. 5 Tegningens filnavn Tegning 5 Sedimentinndeling.mxd Målestokk 1: Kontrollert EK Godkjent EK Rev.

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87 Ramsund - Tiltaksplan V E D L E G G A VEDLEGG A Mattilsynet, brev av Vurdering av kostholdsråd kartlegging av miljøgifter i sjøsedimenter i Ramsund MULTICONSULT AS

88

89

90

91

92

93 Ramsund - Tiltaksplan V E D L E G G B VEDLEGG B Golder Associates, Prosjektnotat 1/2008 Avvanningsforsøk for forurensede sedimenter fra Ramsund MULTICONSULT AS

94

95 Ramsund - Tiltaksplan V E D L E G G C VEDLEGG C Mengdeestimat PCB MULTICONSULT AS

96 Ramsund - Tiltaksplan V E D L E G G C M E NG DEESTI M AT P C B OMRÅDE 1 Alternativ Antall prøver Gjennomsnittsverdi (ug/kg) Gjennomsnittsverdi overflatelag (0-20 cm) (ug/kg) Gjennomsnitt TS (%) Gjennomsnitt TS (%) (0-20 cm) Volum forurensede sedimenter (0-20 cm) (m3) kg PCB Sum kg PCB (0-20 cm) Gjennomsnittlig restforurensning etter tiltak (ug/kg) Gjennomsnittlig restforurensning etter tiltak (0-20 cm) (ug/kg) Delområder A ( m2) Delområde A ( m2) Delområde C ( m2) 0-5 cm , cm ,2 15, cm 1 0,5 8,6 0-5 cm , cm ,08 0, cm 1 0,5 55 0, cm , cm ,55 1, cm ,5 Delområder B ( m2) Delområde A ( m2) Delområde B ( m2) Delområde C ( m2) 0-5 cm cm , cm cm , cm ,08 0, cm 1 0,5 55 0, cm 20 36,5 56 0, cm ,08 0, cm , cm , cm ,55 1, cm ,7 C ( m2) 0-5 cm , cm ,543 1, cm ,3 Hele område cm MULTICONSULT AS Side 1 av 2

97 Ramsund - Tiltaksplan V E D L E G G C M E NG DEESTI M AT P C B OMRÅDE 3 Tiltaksområde Antall prøver Gjennomsnittsverdi (ug/kg) Gjennomsnitt TS (%) Volum forurensede sedimenter (0-5 cm) (m3) Kg PCB A ( m2) 0-5 cm 7 14, ,017 B ( m2) 0-5 cm 4 47, ,035 C ( m2) 0-5 cm , ,32 D (6 029 m2) 0-5 cm 2 57,3 57, ,017 MULTICONSULT AS Side 2 av 2

98 / Multiconsult AS