Notat til landbruks- og matminister Sylvi Listhaug Innspill til landbrukspolitikken
|
|
- Jonas Austad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notat til landbruks- og matminister Sylvi Listhaug Innspill til landbrukspolitikken Fra Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund, SABIMA og WWF-Norge Skogen er viktig for naturmangfold og klima Vi høster betydelige mengder fornybare ressurser gjennom skogbruket, som også er en viktig næring i Norge. Men skog er mye mer enn mange trær. I tillegg til å levere økosystemtjenester som rensing av vann og luft, vern mot jorderosjon og flom, og karbonopptak, er skogen leveområde for svært mange arter inkludert halvparten (1838) av rødlisteartene i Norge. Biologisk gammel skog med mye død ved inneholder det rikeste livet. Skogen i Norge har et stort mangfold av naturtyper, men innenfor alle skogtyper er det svært lite biologisk gammel skog. Under 2 prosent av skogen er eldre enn 160 år. Vi har følgende oppfordringer til skogforvaltningen: 1. Ikke øk omfanget av hogst. Tilveksten er større enn avvirkningen, men mens mesteparten av tilveksten er i ung skog foregår mesteparten av hogsten i gammelskog. Skogbruk er negativ faktor for nær 85 prosent av de trua og nær trua artene i skog. Før vi har vernet 10 prosent av den mest verdifulle skogen, kartfestet 5 prosent nøkkelbiotoper og strammet inn miljøkravene er det ikke forsvarlig å øke hogsten. Økt hogst vil også være negativt for klimaet. 2. Avvikle miljøfiendtlige subsidier. Tilskudd til nye skogsbilveger og drift i bratt terreng treffer den mest verdifulle skogen. OECD har kritisert norske miljøskadelige subsidier, som vi er forpliktet i Biomangfoldkonvensjonen til å avvikle. Det vil også spare staten for utgifter. LMD har en rekke ganger siden 2007 lovet Stortinget å revidere forskriften om bygging av skogsveger, og Stortinget har krevd at det skal tas mer miljøhensyn, også i inngrepsfri natur. Tilskuddene kan eventuelt vris mot miljøvennlige skogbrukstiltak som kartlegging av miljøverdier, tilrettelegging for og gjennomføring av lukkede hogster samt fjerning av fremmede treslag. 3. Nøktern holdning til skogens rolle i klimaspørsmålet. Skogen spiller en viktig rolle i karbonsyklusen, og er særlig viktig for naturlig langtidslagring av karbon. Gammel skog slutter ikke å binde karbon, og står for den største lagringen. Derfor er våre boreale skoger blant verdens største karbonlagre. Økt hogst gir negativt klimaregnskap, blant annet fordi store trær med stor innbindingskapasitet erstattes av små med langt mindre innbindingskapasitet. Dessuten gir flatehogst karbonlekkasje fra jord. Vi oppfordrer derfor til: 3.1. Sats på skogvern. Skogvernet går godt og bør stimuleres. Skogvern demper konflikter, er bra for klimaet og er god økonomi for mange skogeiere i distriktene. Statskog må bidra langt mer aktivt, og til kostnadsfritt vern på statens grunn. Kun 10 prosent er målet, så det skal fortsatt drives aktivt skogbruk på det aller meste av skogarealet Endre skogbruket i klimavennlig retning. Legg til rette for langt større bruk av lukkede hogster og lengre omløpstid, og stans grøfterensk og annen karbonlekkasje Ikke igangsett treplanting. Planting av fremmede treslag (som inkluderer norsk gran på Vestlandet) er svært skadelig for naturmangfoldet og har tvilsom klimaeffekt. Plantefeltene forandrer naturen fullstendig, og spredning lar seg ikke kontrollere. Det er betydelig motstand i befolkningen på Vestlandet og i Nord-Norge, og interesse kun fra en marginal del av skognæringen Mer bioenergi fra eksisterende hogster. Hogsten bør ikke økes for å høste bioenergi, men det kan tas ut mer bioenergi fra GROT (grener og topper), og energifraksjonen kan utnyttes mer effektivt. Tilgang på råstoff er ikke en begrensende faktor for bioenergiindustrien. 1
2 4. Legg til rette for et mer miljøvennlig skogbruk. Skogbruk er høsting av fornybare ressurser, og skognæringens langsiktige perspektiver må utnyttes bedre slik at positive trender i skogbruket forsterkes. Landbruksmyndighetene har gjennom lang tid vært alt for passive på sitt sektoransvar for miljø. Vi oppfordrer til følgende: 4.1. Oppdatere bærekraftforskriften. Det offentlige regelverket er gammelt og svakt, og oppfølging og sanksjoner nærmest fraværende. Offentlig forvaltning lener seg i all hovedsak på at den privatrettslige sertifiseringen fungerer og er neppe i tråd med kravene fra EUs tømmerforordning. Norsk skogforvaltning er i dårlig stand til å møte økt markedspress Innfør meldeplikt. Hogst er et betydelig naturinngrep, og i alle andre sektorer er det krav om melding eller søknad og vurderinger fra myndighetene. Om ikke Norge innfører meldeplikt på hogst, slik det er i Sverige og Finland, må vi ha unntak fra EUs tømmerforordning Stimulere til sertifiseringssamarbeid. Skogsertifisering i Norge er ikke lenger et bredt samarbeid mellom ulike partsgrupper slik det var i mange år. Tilliten er derfor sterkt svekket. LMD kan legge til rette for bedre samarbeidsklima gjennom avklaring av vanskelige temaer (mange av dem nevnt her) og tilførsel av nødvendige ressurser. Kulturlandskap Kulturlandskap er landskap som er skapt gjennom menneskelig landbruksaktivitet gjennom tusenvis av år. Mange arter finnes bare i kulturlandskapene, fordi de naturlige slettelandskapene i Europa har blitt borte på grunn av utbygging, klimaendringer og endret bruk. Landbruket forvalter de siste leveområdene for mange arter i Norge. Landbrukets kulturlandskap er leveområder for en tredjedel av Norges rødlistede arter. Fordi Norges natur er i utgangspunktet er så variert, har vi også fått et kulturlandskap med mange ulike naturtyper. På grunn av de store endringene i landbruket de siste hundre årene, står vi nå i fare for å miste mange av disse unike naturtypene. På grunn av effektiviseringen i landbruket intensiverer man enten driften i kulturlandskapene, og tilfører gjødsel på områder som tidligere ikke ble gjødslet, eller slutter å høste ressursene og skjøtte områder. Dersom endringene fortsetter i samme takt som de siste 50 årene, vil det få store konsekvenser. Mye av vårt biologiske mangfold vil bli borte. Bestøvning kan bli utsatt og kraftig redusert hvis ikke villbier og humler beholder leveområdene sine. De gamle kulturlandskapene er også robuste økosystemer som har betydning for landskapets evne til å tilpasse seg et endret klima. Det må legges til rette for at bevaring av viktige naturverdier i kulturlandskapet blir del av en lønnsom næring. Vi har følgende oppfordringer til forvaltningen av kulturlandskapet: 1. Viderefør ordningen med utvalgte kulturlandskap. Utvid ordningen til å omfatte minst hundre områder. 2. Øk SMIL-midlene i jordbruksoppgjøret. Disse relativt små midlene stimulerer til viktig skjøtsel og opprettholdelse av kulturlandskap. 3. Kulturlandskapstilskuddene må målrettes mot det viktige biomangfoldet. Dette må bl.a. gjøres gjennom tydeligere formuleringer i budsjettproposisjonen, samt oppfølging av systemene for tildeling. 4. Fjerne produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet. Dette vil gjøre det lettere å holde i hevd områder med lav produktivitet, men som likevel kan være rike på biomangfold. 5. Øk kraftfôrprisen, slik at det blir mer lønnsomt å utnytte lokale ressurser i kulturlandskapet. 6. Sikre et spredt landbruk som utnytter ressursene og holder kulturlandskapet i hevd i hele landet. Vi skal ha flere rovdyr i naturen Alle de fire store rovdyra står på rødlista over trua arter. Ulven er kritisk trua, jerv og bjørn er sterkt trua og gaupa er sårbar. De tre første er også fredet, og jerv er en norsk ansvarsart. Rovdyrene hører naturlig hjemme i norsk natur og er en viktig del av våre økosystemer. Norsk lov slår fast at alle arter, med unntak av fremmede organismer skal sikres i langsiktig levedyktige bestander. Vi har 2
3 internasjonale forpliktelser for å bevare artsmangfoldet i Norge gjennom Bernkonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Per i dag er bestanden av jerv og ulv akkurat på det målet Stortinget har vedtatt, gaupa ligger noe under vedtatte bestandsmål mens bjørnen er svært langt under. Det betyr at vi skal ha mer rovdyr i Norge enn det vi har i dag. Meningsmålinger viser at et stort flertall på prosent ønsker like store eller større rovdyrbestander enn det vi har i dag. Siden 2008 (pr ) er det offisielt drept 1406 store rovdyr i Norge. Det er gitt svært mange fellingstillatelser de siste årene, både gjennom lisens- og kvotejakt samt ekstraordinære uttak og skadefellingsvedtak. Høye lisenskvoter og press for å gjennomføre jakt på vårsnø er konfliktøkende tiltak som myndighetene må unngå. Dette er konfliktfylt og uetisk, og jakt på bjørn om våren er også en meget upresis forvaltningsmetode. Rovdyr eter sau og rein. De siste seks årene har antall påviste gaupe- og jerveskader på sau gått ned, og i 2013 er skadeomfanget for disse to rovdyrene omtrent på nivå med Tapstall for sau økte med 13 prosent i 2013, men det er likevel 6 prosent lavere enn gjennomsnittet for femårsperioden Utmarksbeite må påregne et normaltap til rovdyr, men LMD har et stort ansvar for å bidra til å redusere tap. Når det hevdes at man ikke kan leve med relativt små forekomstene av rovdyr, må fokuset rettes mot hvordan særlig sauenæringen utøves. Det finnes metoder for å beskytte sau mot rovdyr, men disse utnyttes for lite fordi det prioriteres å skyte rovdyr. Myndighetene må bruke de metodene som fungerer, blant annet rovdyrsikre gjerder rundt innmark, nattekveing, vokterhunder og flytting av dyr til andre beiteområder. LMD må sette krav til at slike tiltak benyttes der konfliktene er høye, og bidra med midler slik at tiltakene kan gjennomføres. Vi har detaljert kunnskap til antall rovdyr, og god kjennskap til hvor mye beitedyr som tas av rovdyr. Klima- og miljøverndepartementet mener at under 30 prosent av tapet av beitedyr kan tilskrives rovdyr. Stortinget har vedtatt at rovdyra skal forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte. Nemndene er rovviltforvaltningens førstelinjetjeneste, og er statlige viltorgan med delegert forvaltningsmyndighet. Mange av vedtakene som nemndene gjør er negative for rovdyr og oppfyller ikke Stortingets tosidige mål. De opptrer politisk og har liten bevissthet rundt sin rolle som forvalter av vedtatt nasjonal rovdyrpolitikk. Brevet fra nemndene til KLD og LMD av er et politisk innspill. De 23 kravpunktene de framsetter er negative for rovdyra og dels i strid med rovdyrforlikets todelte mål. Regjeringen har sagt at de vil ha et nytt forlik om bestandsmål for ulv. Norsk forvaltning skal være kunnskapsbasert. Da må bestandsmålet økes. Sverige har vedtatt å redusere sin bestand. Det innebærer at Norge må ta et større selvstendig ansvar for ulven i framtida og må derfor vedta et høyere bestandsmål på helnorske ynglinger for å sikre levedyktighet i tråd med naturmangfoldloven. Vi har følgende oppfordringer til rovdyrforvaltningen: 1. Bidra til å stanse skyting av jervetisper og nyfødte valper i hiet og vårsnøjakt på bjørn. 2. Stimulere til langt mer aktivt bruk av de forebyggende tiltak som virker best. 3. Opp mot sauer dør hver sommer av andre årsaker enn rovdyr. LMD må kartlegge de andre tapsårsaker av sau på utmarksbeite og sette inn tiltak for å redusere dette. 4. Skape forståelse i næringene for at vi skal ha flere rovdyr i Norge. Rovdyr er en rammebetingelse og beitenæringene må aksepteres et normaltap til rovdyr. 5. Bistå Klima- og miljøministeren slik at rovviltnemndene utøver den todelte målsettingen i praksis og at rovdyra forvaltes på en mer økologisk og bærekraftig måte. 6. Bidra til å sikre et høyere bestandsmål med flere helnorske ynglinger av ulv enn i dag. Fremmede arter må stanses Fremmede arter en stor trussel mot biomangfold, økosystemtjenester og vår økonomi. Den beste måten å hindre slike problemer på er å hindre at nye arter kommer inn til Norge, tilsiktet eller som uhell. Å bekjempe arter som har kommet er også viktig, men langt vanskeligere og mer kostbart. Stadig flere land innfører derfor strengere regler mot fremmede arter. 3
4 Naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009 og har hjemler for strengere regler også i Norge. Disse bestemmelsene har ikke trådt i kraft fordi vi mangler en forskrift som regulerer en del detaljer om hva som skal være tillatt og ikke. Derfor har norske myndigheter i snart fem år vært handlingslammet og ikke kunnet gjennomføre Stortingets intensjoner. Klima- og miljødepartementet har nylig sendt noen små justeringer i naturmangfoldloven på høring, for å gjøre det lettere å omsider utforme en mer hensiktsmessig forskrift. Verken disse justeringene eller forskriften vil representere en innskjerping av naturmangfoldloven bare en praktisk gjennomføring av det Stortinget hele tiden hadde til hensikt. Fremskrittspartiet fremmet sågar følgende forslag i Stortinget da loven 9. juni 2009 ble vedtatt: «Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning for import av planter som bedre ivaretar risikoen for introduksjon av fremmede arter, og eventuelt komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer.» Vi ber derfor om at landbruks- og matdepartementet går over fra å være en motspiller til å bli en medspiller i klima- og miljøminister Tine Sundtofts arbeid med å få gjennomført Stortingets intensjoner. Tenk nytt i jordbruksforhandlingene! Et spredt og mangfoldig landbruk, der vi tar matjord og utmarksressurser i bruk er en viktig del av løsningen på noen av vår tids største utfordringer; klimaendringene, tap av biologisk mangfold og sult globalt. Skal vi kunne øke selvforsyningsgraden i Norge, er det viktig å basere mest mulig av matproduksjonen på norske naturressurser. Jordbruksforhandlingene kan bli neste skritt i å sikre mat til alle, i dag og i framtida. Så lenge alle land bruker de naturgitte ressursene de har. På denne måten kan Norge føre en landbrukspolitikk som er stabil, bærekraftig og solidarisk. Dette er våre krav til jordbruksforhandlingene: Slipp ungdom inn i landbruket! Det er avgjørende å få ungdom inn i landbruket for å kunne øke matproduksjonen, øke selvforsyningsgraden og få levende bygder. Utfallet av jordbruksforhandlingene må gi oss en landbrukspolitikk som gir ungdom framtidstro, lyst og muligheter til å satse på gården som bo- og arbeidsplass. Problemene knyttet til rekruttering til landbruket er todelt. På den ene siden har vi ungdom med odelsrett som kan tenke seg å overta gården, men som er skeptisk til å starte på grunn av myndighetenes stadige nedprioritering av landbruket. På den andre siden har vi ungdom som ikke har odelsrett, men som ønsker å kjøpe seg en gård. Regjeringen må sikre gode inntektsmuligheter, investeringsordninger, velferdsordninger, opprette gode støtte- og låneordninger for unge. Bedre rammevilkår for økologisk landbruk I økologisk produksjon er det en målsetting å drive på en mest mulig bærekraftig måte, uten bruk av kjemiske sprøytemiddel og kunstgjødsel, og det er viktig å begrense bruken av kunstige tilsetningsstoffer. Økologisk landbruk har stor positiv effekt for biodiversitet. Den forrige regjeringen satte et mål om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen I dag er andelen norsk økologisk jordbruksareal på 4,3 prosent og 1,7 prosent av melkeproduksjonen økologisk. Utvikling av økologisk landbruk og omsetning av økologiske landbruksprodukter må være et enda større satsningsområde for å kunne nå målet. For å sikre dette er det nødvendig med et marked som etterspør varene til en god pris, og å ha gode støtteordninger for økologisk produksjon. Godkjenning og kontroll må være effektivt uten å gå på bekostning av kvaliteten i kontrollsystemene. Det er spesielt viktig å opprettholde og ivareta utdanningsinstitusjoner, hvor økologisk landbruk undervises for å øke antall bønder med økologisk drift. 4
5 Beite framfor kraftfôr i den norske kjøttproduksjonen Den norske kjøttproduksjonen er i stor grad basert på kraftfôr, og dette henger sammen med en økende produksjon av svin og kylling. Soyaen som blir brukt i kraftfôret er importert hovedsakelig fra Brasil, hvor den blir dyrket på miljøfiendtlige måter og legger beslag på svære landareal som tidligere var regnskog og savanne. Dyrkinga fører til at store mengder klimagasser blir frigjort og unike arter mister habitatet sitt. Norge gjør seg også avhengig av import, med en svekket selvforsyningsgrad som følge. Å ta beitearealene i bruk, framfor å fôre husdyrene med kraftfôr, styrker selvforsyninga, opprettholder kulturlandskapet og bidrar ikke til negative miljøkonsekvenser i Brasil. Den norske kjøttproduksjonen må basere seg på norske ressurser og ikke import. For å sikre at norsk gras blir tatt i bruk framfor importert kraftfôr må Regjeringen gjennomføre tiltak som å øke kraftfôrprisen. Bønder med dyr på beite må også sikres gode erstatningsordninger for rovdyrtap. 5
Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014.
Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Vedlagt er 4 uttalelser vedtatt av landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk på Rica Hell Hotel i Stjørdal 6. april 2014. A:
DetaljerOm rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017
Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige
DetaljerRovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite
Mattilsynet, Hovedkontoret Felles postmottak Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL Deres ref Vår ref Dato 201200237 10.02.2012 Rovviltforliket og oppfølging av saker som gjelder dyrevelferd for husdyr på beite
DetaljerSkogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst
Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift
DetaljerAvtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014
Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig
DetaljerHva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.
Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet Beitekonferansen 11. februar 2012 Landbruks- og matmeldingen Norsk landbruk skal vokse
DetaljerKonsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011
Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk
DetaljerRovvilt i Møre og Romsdal - utfordringar Stjørdal 4.april 2016
Rovvilt i Møre og Romsdal - utfordringar Stjørdal 4.april 2016 Statleg samordning ei stemme Største utfordringa for sauebonden: - Finne kadaver i beiteområdene Foto: Statens naturoppsyn Forvatningsmessig
DetaljerForvaltningsplan for store rovdyr Region
Forvaltningsplan for store rovdyr Region 6 04.04.2016 Gunnar Alstad Rovviltnemndas rolle og oppgave Hovedansvaret for forvaltningen av rovvilt i regionen o Utøve Stortingets og regjeringens føringer i
DetaljerLandbruks- og matpolitikken Velkommen til bords
Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst
DetaljerGammelskog - myldrende liv!
Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,
DetaljerInnspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag
8. februar 2017 Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag Gjennom jordbruksmeldingen utpeker regjeringen økt effektivitet og større matproduksjon som et hovedmål for jordbruket.
DetaljerTiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold
Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold WWF-seminar: Skog som klimapolitisk redskap Odd Kr. Selboe 13.12.2011 DNs høringsuttalelse til Klimakur Eventuelle konflikter mellom mål om utslippsreduksjon
DetaljerNaturmangfoldloven og fremmede arter
Naturmangfoldloven og fremmede arter Fagsamling om fremmede arter 31. oktober 2013 Ingvild Skorve, Seksjon for biosikkerhet fremmede arter og kulturlandskap, Miljødirektoratet Plan for presentasjonen:
DetaljerMiljødirektoratet og forvaltning av store rovdyr
Miljødirektoratet og forvaltning av store rovdyr Valldal, 14. januar 2014 Anders Braa, seniorrådgiver, Miljødirektoratet Todelt målsetting Sikre en bærekraftig forvaltning av rovviltartene Ivareta hensyn
DetaljerNaturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.
Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak
DetaljerSkognæringa og miljøet
Skognæringa og miljøet Naturmangfoldloven og mulige konsekvenser for skognæringa Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 11 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Naturmangfoldloven Loven i seg selv gir knapt konsekvenser
DetaljerForespørsel om møte med Klima- og miljøminister Vidar Helgesen
Oslo, 29. juni 2016 Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Forespørsel om møte med Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk
DetaljerEvaluering av regional rovviltforvaltning Naturvitenskapelig del
Evaluering av regional rovviltforvaltning Naturvitenskapelig del John Odden John Linnell Silje Vang Jenny Mattisson Foto R Andersen, L Gangås, JI Larsen & viltkamera.nina.o Stortingets rovdyrforlik av
DetaljerKlage på vedtak om lisensfelling av en ulv vinteren 2012 i region 4 og region 5
WWF-Norway P. O. Box 6784 - St. Olavs plass N - 0130 Oslo, Norway Org.no.: 952330071 Tel: +47 22 036 500 Fax: +47 22 200 666 thagelin@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Fylkesmannen i Oslo Og Akershus
DetaljerForvaltningsplan for store rovdyr muligheter og utfordringer Skjetlein
Forvaltningsplan for store rovdyr muligheter og utfordringer Skjetlein 29.02.2016 Gunnar Alstad Leder rovviltnemnda region 6 Rovviltnemd region 6 2016-2019 Oppnevnt av KLD (og Sametinget) Leder : Gunnar
DetaljerAvslag på søknad om skadefelling på jerv - Verdal kommune
Verdal kommune Postboks 24 7651 VERDAL Vår dato: 02.02.2018 Deres dato: 29.01.2018 Vår ref.: 2018/4557 Deres ref.: Avslag på søknad om skadefelling på jerv - Verdal kommune 02022018 Verdal kommune har
DetaljerAvslag på søknad om skadefelling av en jerv i Låarte sijte / Luru reinbeitedistrikt
Låarte Sijte v /Kjell Jøran Jåma Agle 7760 SNÅSA Vår dato: 12.01.2016 Deres dato: 11.01.2016 Vår ref.: 2016/189 Arkivkode: Deres ref.: Avslag på søknad om skadefelling av en jerv i Låarte sijte / Luru
DetaljerDyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!
Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på
DetaljerStortingets rammer oversikt over hovedtrekkene i norsk rovviltforvaltning. Knut Morten Vangen Bodø 13. mars 2013
Stortingets rammer oversikt over hovedtrekkene i norsk rovviltforvaltning Knut Morten Vangen Bodø 13. mars 2013 Rovviltforvaltning - tilbakeblikk Intens jakt på gaupe, jerv, bjørn og ulv i forrige århundre
DetaljerRegjeringens politiske plattform
Norsk mal: Startside Prioriteringer i rovviltforvaltningen 14. november 2013 Beiteseminar, Oslo Statssekretær Lars Andreas Lunde 1 Norsk mal: Tekst med kulepunkter Regjeringens politiske plattform Regjeringen
DetaljerAvslag på søknad om skadefelling av gaupe - Midtre Namdal samkommune
Midtre Namdal samkommune Svanlivegen 2 7863 OVERHALLA Vår dato: 16.02.2018 Deres dato: Vår ref.: 2018/6143 Deres ref.: Avslag på søknad om skadefelling av gaupe - Midtre Namdal samkommune 16022018 Midtre
DetaljerBegrensinger og muligheter for avvirkningsnivået
Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt
DetaljerInnspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit Torfinn Sivertsen og Kristine Altin
Innspill fra Nord-Trøndelag Sau og Geit 03.10.16 Torfinn Sivertsen og Kristine Altin «Vi ber særlig om innspill på følgende tema: Tydelig soneforvaltning. Prioriterte beiteområder og prioriterte rovviltområder
DetaljerRevidering av forvaltningsplanen
Revidering av forvaltningsplanen Lisensfelling jerv og kvotejakt gaupe Lisensfelling jerv Lisensfelling jerv Kvotejakt gaupe Kvotejakt gaupe Utgangspunktet for revideringen Gjeldende forvaltningsplan Rovviltnemndas
DetaljerSaksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Heidi Marie Gabler /
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Heidi Marie Gabler 77 64 22 31 03.04.2014 2014/2159-3 433.52 Deres dato Deres ref. 31.03.2014 Nils Ole Henrik Oskal Sagelvvatn 9050 Storsteinnes Avslag
DetaljerFylkesmannen i Nordland Rovviltforvaltning i Nordland
Rovviltforvaltning i Stortingsmelding nr 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur Innst. S. nr 174 (2003-2004) Politikerstyrt rovdyr forvaltning = region 7 Konkrete nasjonale bestandsmål Nye regionale rovviltnemnder
DetaljerLokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato
Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato 29.05.12 Energi og miljøkomiteen Stortinget 0026 Oslo Klimameldingen må styrke skogvernet og forhindre planting av fremmede treslag på nye arealer som
DetaljerKlimatiltak i skog. Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011
Klimatiltak i skog Knut Simensen Rennesøy, 17. juni 2011 Skog og miljø Roller og målkonflikter Skog og klima Hva er DN s rolle? Gjennomføre vedtatt politikk Synliggjøre konsekvenser av vedtatt politikk
DetaljerHva er rovviltforliket? Hva er Krokann dommen?
Hva er rovviltforliket? Hva er Krokann dommen? Betraktninger i fra Bondelagets ståsted Skjetlein 29. februar 2016 Styremedlem i Sør Trøndelag Bondelag Frank Røym Vi får Norge til å gro! Matproduksjon Bondens
DetaljerHva gjør Østfold Bondelag? Svend Arild Uvaag, fylkesleder
Hva gjør Østfold Bondelag? Svend Arild Uvaag, fylkesleder Hva gjør Østfold Bondelag når skaden oppstår? Følger opp og støtter enkeltbønder Ta vare på bonden og hennes familie Koble på HMS-tjenesten ved
DetaljerHva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige
DetaljerRevidert forvaltningsplan. Arne Braut Leder Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge
Revidert forvaltningsplan Arne Braut Leder Rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge Rev. forvaltningsplan Første forvaltningsplan godkjent 1. november 2006 Revisjon av plan fra 30. mai 2011 Kontaktmøter med
DetaljerNy forvaltningsplan i Nordland utfordringer og ulike interesser. Siv Mossleth, leder i rovviltnemnda i region 7
Ny forvaltningsplan i Nordland utfordringer og ulike interesser Siv Mossleth, leder i rovviltnemnda i region 7 Nordland fylke utgangspunkt Sau Ca 220 000 sau og lam Sentral næring i flere distriktskommuner
DetaljerREVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD
REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD SAMLING HEDMARK, 26. OKTOBER 2017 TORGRIM FJELLSTAD GLOMMEN SKOG REVIDERT PEFC SKOGSTANDARD Trådte i kraft 1. februar 2016 (Revideres hvert 5. år) Hvilke erfaringer har
DetaljerAvslag på søknad om skadefelling av gaupe i Kåfjord
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Gøril Einarsen 77 64 21 13 11.04.2014 2014/5-19 433.52 Deres dato Deres ref. Arnt-Magnus Gamst 9144 SAMUELSBERG Avslag på søknad om skadefelling av gaupe
DetaljerStatus og aktuelle saker i rovviltpolitikken
Klima- og miljødepartementet Status og aktuelle saker i rovviltpolitikken Statssekretær Lars Andreas Lunde Beiteseminar, Oslo, 24. februar 2016 Foto: Thomas Haugersveen/ Statsministerens kontor Ny klima-
DetaljerFremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?
Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerVirkninger av rovviltforliket Sør-Trøndelag. Marit Gystøl, Rennebu 11.april 2012
Virkninger av rovviltforliket Sør-Trøndelag Marit Gystøl, Rennebu 11.april 2012 Nasjonale føringer for rovviltforvaltningen i dag Naturmangfoldloven St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur Innst.
DetaljerVi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel
Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor
DetaljerNaturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag
DetaljerForvaltningsplan for store rovdyr Region 6 Rovdyrseminar - Naturvernforbundet
Forvaltningsplan for store rovdyr Region 6 Rovdyrseminar - Naturvernforbundet 18.10.2016 Gunnar Alstad Rovviltnemd Region 6 2016-2019 Leder : Gunnar Alstad, NT N. leder : Ida Marie Bransfjell, Sametinget
DetaljerFaggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller
Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seksjonsleder Terje Bø November 2014 1 Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesonen mulige
DetaljerSak 03/19 Kvote for betinget skadefelling av bjørn og jerv 1. juni februar 2020.
ROVVILTNEMNDA I REGION 4 Østfold, Akershus og Oslo Sak 03/19 Kvote for betinget skadefelling av bjørn og jerv 1. juni 2019-15. februar 2020. Oppsummering og konklusjon Sekretariatet anbefaler at rovviltnemnda
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerFramtiden i våre hender Fredensborgvn. 24 G 0177 Oslo
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs Plass 0130 Oslo Framtiden i våre hender Fredensborgvn. 24 G 0177 Oslo Foreningen Våre Rovdyr Postboks 195 2151 Årnes Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo
DetaljerStortinget ber Regjeringen om å gjennomføre følgende tiltak i forvaltningen av gaupe, jerv, ulv og bjørn:
Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre følgende tiltak i forvaltningen av gaupe, jerv, ulv og bjørn: Norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets
DetaljerAvslag på søknad om fellingstillatelse på kongeørn i Hjerttind reinbeitedistrikt
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Andreas Vikan Røsæg 77642117 26.02.2015 2015/481-2 433.51 Deres dato Deres ref. Per Mathis Oskal Hjerttind reinbeitedistrikt 9310 SØRREISA Avslag på søknad
DetaljerHva kan vi forvente oss av store rovdyr og forvaltningen av disse?
Klima- og miljødepartementet Hva kan vi forvente oss av store rovdyr og forvaltningen av disse? Harald Askilsrud Førde, 17. mars 2017 Hvordan rovviltforvaltningen fungerer rovviltet påvirker hjortevilt
DetaljerVannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet
Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet Kristin Orlund 7. Oktober 2014 Disposisjon Nytt politisk regime Miljø i årets jordbruksoppgjør Arbeidsgrupper i fleng Vannmiljøplaner på høring
DetaljerVern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,
DetaljerSkogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
Skogpolitiske utfordringer Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Skogpolitiske dokumenter mange St. meld. nr. 18 (1984-85) NOU 1989 : 10 Flersidig skogbruk St. meld nr.
DetaljerRevisjon av forvaltningsplan for rovvilt i Nordland. Fylkesmannens anbefaling til høringsforslag, oktober 2016
Revisjon av forvaltningsplan for rovvilt i Nordland Fylkesmannens anbefaling til høringsforslag, oktober 2016 Forrige nemnds bestilling Ber sekretariatet om å utarbeide forslag til ny sonering mellom beitedyr
DetaljerNaturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven
: nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og
DetaljerSkogvern til leie. - Muligheter i en stagnert prosess. Arnodd Håpnes WWF
Skogvern til leie - Muligheter i en stagnert prosess Arnodd Håpnes WWF Spørreundersøkelse i 12 europeiske land (WWF, februar-mars 2003): - 86 prosent av nordmenn mener skogvern er viktig eller meget viktig.
DetaljerForvaltning av rovvilt
Klima- og miljødepartementet Forvaltning av rovvilt Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Valldal, 14. januar 2019 Regjeringens politisk plattform Sikre levedyktige rovviltbestander Etablere en uavhengig rovviltklagenemnd
DetaljerSøknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak
Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:
DetaljerFytkQsrfinnnenOppland
FytkQsrfinnnenOppland KOPI KUrna-og miljødeparternentet, Postboks 8013 Dep, 0030 Osto Landbruks- og matdepartementet, Postboks 8007, Dep. 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse 2013/7929-0 433.50 HKL
DetaljerBEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet
BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1 // Pelsdyroppdrett Innføre bud mot pelsdyroppdrett. Blir ikke et bud innført straks, vil statsstøtten til pelsdyrnæringen avvikles.
DetaljerFylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder
Fremmede arter Kurs i naturmangfoldloven 01.02.2013 Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Pål Alfred Larsen: Innledning om fremmede arter. Arne Heggland: Hvordan jobber Statens vegvesen med fremmede
DetaljerSak 8/19: Klagebehandling av vedtak om lisensfelling av jerv 2019/2020
Sak 8/19: Klagebehandling av vedtak om lisensfelling av jerv 2019/2020 Innkomne klager Felles klage fra WWF Verdens naturfond og NOAH For dyrs rettigheter. Klagen er datert 2. juli. Klagerne ber om at
DetaljerInnspill til melding om jordbrukspolitikken
Landbruks- og matdepartementet 1.februar 2016 Innspill til melding om jordbrukspolitikken Norges Bygdekvinnelag viser til Landbruks- og matdepartementet sin invitasjon til å komme med innspill til Regjeringens
DetaljerStrategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland
Til: Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Elverum 02.08.12 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013 2016: Uttalelse fra Naturvernforbundet
DetaljerHøring om endring av rovviltforskriften felles plattform
Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag lokallag STSG Nord-Trøndelag Regional forvaltning og politiske parti i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Rovviltnemnda i region 6 Steinkjer 20.03.2012 Høring om endring av rovviltforskriften
DetaljerSak 06/16 Kvote for betinget skadefelling av bjørn og jerv
ROVVILTNEMNDA I REGION 4 Østfold, Akershus og Oslo Sak 06/16 Kvote for betinget skadefelling av bjørn og jerv 1. juni 2016 15. februar 2017 Oppsummering og konklusjon Sekretariatet anbefaler at rovviltnemnda
DetaljerStatus for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet
Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Disposisjon Hva er problemet med fremmede arter? Hvordan sprer de seg? Forskrift om fremmede organismer bakgrunn
DetaljerAng. Dokument 8:23 S ( ) Behandling av rovvilt
WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Til Energi- og miljøkomiteen (energi-miljoe@stortinget.no) Kopi: Klima-
DetaljerMot nytt storopprør i rovviltpolitikken? Gunnar A Gundersen Leder i Naturbruksalliansen og nær pol sjef i Glommen Skog SA
Mot nytt storopprør i rovviltpolitikken? Gunnar A Gundersen Leder i Naturbruksalliansen og nær pol sjef i Glommen Skog SA Hva er Naturbruksalliansen? «Naturbruksalliansen er et samarbeid som er opprettet
DetaljerForvaltningsplan for rovvilt i Nordland - Notat fra Fylkesmannen i Nordland om revisjon av planen
Saksb.: Øyvind Skogstad Tlf: 75 53 15 68 Dato: 18.03.2015 Sak: 2015/1959 Forvaltningsplan for rovvilt i Nordland - Notat fra Fylkesmannen i Nordland om revisjon av planen Rovviltnemnda for region 7 Nordland
DetaljerRevisjon av forvaltningsplan for rovvilt i region 7 Nordland
Revisjon av forvaltningsplan for rovvilt i region 7 Nordland Forrige nemnds bestilling Ber sekretariatet om å utarbeide forslag til ny sonering mellom beitedyr og rovdyr i Nordland. Følgende kriterier
DetaljerNordland - og veien videre. Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB
Nordland - og veien videre Per Fossheim FKT-Prosjektet Rovvilt-Sau NSG, NBS,NB FKT-prosjektet Rovvilt Sau Formål: Forebygge og dempe konfliktene Samarbeid mellom NSG, NB og NBS Finansiering: FKT sentralt
DetaljerGenerelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd
Generelt om skogpolitikken Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd Avdelingsdirektør Frode Lyssandtræ KOLA Viken 5.november 2014 Fra 8 år med rødgrønt flertallsstyre til en blå mindretallsregjering fra
DetaljerNorsk rovviltforvaltning - Innspill fra WWF til Regjeringens arbeidsgruppe. 11 mars 2008
Norsk rovviltforvaltning - Innspill fra WWF til Regjeringens arbeidsgruppe 11 mars 2008 1 Innledning Regulert jakt, fellingstillatelser og ulovlig jakt er den klart største trusselen mot de fire store
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Deres ref.: Vår dato: 20.04.2017 Vår ref.: 2017/92 Arkivnr: 434.11 Adresseliste Kvote for betingede skadefellingstillatelser på gaupe,
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder
ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2019/46 434.0 13.05.2019 Etter adresseliste Vedtak om kvote for betinget skadefelling av
DetaljerMelding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene?
Velkommen til bords Melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Mål og rammebetingelser, tiltak for å nå målene? Forskrift for utenlandske treslag Regionale skog- og klimaprogram Skien, 4. seot.
DetaljerForvaltning av rovvilt i Norge og region 2 Jan Paul Bolstad, seniorrådgiver viltseksjonen
Forvaltning av rovvilt i Norge og region 2 Jan Paul Bolstad, seniorrådgiver viltseksjonen Miljødirektoratets ansvar i rovviltforvaltningen Nasjonalt ansvar for gjennomføring av rovviltforvaltningen Innhente
DetaljerHøring om endring av rovviltforskriften.
Løten 16.02.2012 Høring om endring av rovviltforskriften. Stortingsforliket av 16. juni 2011 om endringer i forvaltningen av rovvilt, legger grunnlag for en rekke endringer i forvaltningen av gaupe, jerv,
DetaljerForvaltning av store rovdyr i norsk natur. Veronica Sahlén 13. oktober 2017
Forvaltning av store rovdyr i norsk natur Veronica Sahlén 13. oktober 2017 Hva skal vi gå gjennom? Norsk rovviltpolitikk rammer, målsetting Hvordan fungerer dette i praktikken? Regioner og bestandsmål
DetaljerOpptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser
Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerKlima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009
Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før
DetaljerAkersgata 41, 0158 Oslo Telefon:
Klima- og Miljødepartementet postmottak@kld.dep.no Deres ref.:16/2155- Vår ref.: Dato: 27.02.2017 VEDTAK OM LISENSFELLING AV ULV Det vises til høring fra departementet knyttet til det juridiske grunnlaget
DetaljerSkogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF
Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring
DetaljerArealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober
Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning
DetaljerRovviltforliket i praksis oppfølging og utfordringer. Marit Gystøl, Oppdal,
Rovviltforliket i praksis oppfølging og utfordringer Marit Gystøl, Oppdal, 10.02.2012 Nasjonale føringer for rovviltforvaltningen i dag Naturmangfoldloven St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur
DetaljerSkogforvaltning i Norge
Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder
DetaljerROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder. Klage på vedtak om betinget skadefelling av gaupe i 2017/2018
ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 13/2017 Klage på vedtak om betinget skadefelling av gaupe i 2017/2018 Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges
DetaljerVedtak om ekstraordinært uttak av jerv - Hedmark - Tynset kommune
Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/4350 ART-VI-KMV 30.04.2012 Arkivkode: 445.23 Vedtak om ekstraordinært uttak av jerv - Hedmark - Tynset kommune Med hjemmel i Lov 19.
DetaljerPLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK
PLANTING AV SKOG PÅ NYE AREALER SOM KLIMATILTAK 20.04.2015 BAKGRUNN Meld. St. nr. 21(2011-2012) Norsk klimapolitikk: «Regjeringen vil øke det produktive skogarealet ( ) gjennom en aktiv bærekraftig politikk
DetaljerOm naturmangfoldloven forholdet til ECONADA
Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerKlimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av
Skogen i Norge er viktig både nasjonaløkonomisk og for distriktene. Næringens samlede produksjonsverdi er omtrent 40 milliarder kroner, og næringen er med på å skape levende bygder over hele landet. Det
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
Detaljer