STUDIETILBUD OG STUDIEUTVIKLING VED HØGSKOLEN I OSLO Av Åsulv Frøysnes

Transkript

1 1 STUDIETILBUD OG STUDIEUTVIKLING VED HØGSKOLEN I OSLO Av Åsulv Frøysnes Innledning Notatet er utarbeidet som dokumentasjon for historiearbeidet ved HiOA. Det inneholder en gjennomgang av utviklingen av studietilbud og studiekapasitet ved Høgskolen i Oslo fra etableringen i 1994 til sammenslåingen med Høgskolen i Akershus i Tildeling av nye studieplasser over Statsbudsjettet er stort sett den eneste kilden til økte ressurser 1. Det er derfor et naturlig fokus på tildeling av nye studieplasser, da disse vil være fullfinansiert og de vil gi mulighet for å etablere nye studier. Det har ofte vist seg vanskelig for utdanningsministeren å få prioritet for høgre utdanning og forskning siden departementet og statsråden også har ansvaret for skoleverket og tidvis kostnadskrevende reformer der. Til tider er det derfor blitt lite ressurser til nye studieplasser på det ordinære budsjettet lagt fram i oktober. Da har institusjonene kjempet sammen med organisasjonene for tilsatte og studenter for å få en økning ved behandlingen i Stortinget i desember. Dette har lykkes noen ganger, særlig i forbindelse med finanskomiteens behandling av den såkalte salderingen. Kirke- og undervisningskomiteen i Stortinget har i seinere år hatt lite spillerom for å foreslå økonomiske påslag. Rammene gis av Finanskomiteen og ulike politiske grupperinger der. Fagkomiteen har derfor mye måttet konsentrere seg om velvillige uttalelser og gode ønsker. Så er det ofte blitt til at Regjeringen skal vurdere situasjonen kommende vår og komme tilbake i mai ved Revidert nasjonalbudsjett. Da blir både søkertall og behovet i arbeidsmarkedet med i vurderingene og det har flere ganger kommet betydelige antall nye studieplasser med tilhørende ressurser. Tildelingen av studieplasser har i hovedsak vært knyttet til behovet for å utdanne kvalifisert arbeidskraft til ulike yrker. I noen sammenhenger har økt opptak til høgre utdanning blitt vurdert som arbeidsmarkedstiltak. For det meste har økningen av studiekapasitet vært øremerket til bestemte studier der prognosene har vist at det vil bli behov for mer arbeidskraft. Høgskolen i Oslo (HiO) har hatt stor studieportefølje innen mange av de prioriterte utdanningsområdene og har således fra tidlig på 1990-tallet fått tildelt en forholdsmessig stor andel av nyopprettede studieplasser. Dette er en hovedgrunn til at høgskolen har hatt ressurser og mulighet til å utvikle en del nye studier både på bachelor- og masternivå, seinere også ph.d.-studier. Omstilling av studieplasser som det hele tiden har vært fokus på, har i liten grad vært aktuelt for HiO, med unntak for ved Avdeling for estetiske fag. Ved denne avdelingen har også omstillingen vært betydelig. 1 En annen kilde er stipendiatstillinger.

2 2 Situasjonen i 1994 Våren 1994 var det studieplasser ved de 13 høgskolene som fra 1. august dannet HiO. Det ble etter tre vedtak i Stortinget 2 fra høsten 1994 etablert 287 nye studieplasser innen helsefag, sykepleierutdanning, lærerutdanning og sosialarbeiderutdanning. I tillegg ble Økonomisk college 3 overført til den nye høgskolen. Samlet studenttall høsten 1994 var således HiO ble etablert med 7 avdelinger og omfattet de fleste typer profesjonsutdanninger på høgskolenivå. Gjennom flytting av Statens yrkespedagogiske høgskole fra Oslo til Stabekk og sammenslåing av vernepleierhøgskolene i Oslo og Bærum med lokalisering i Bærum, fikk en ved Høgskolen i Akershus (HiAk) vernepleierutdanning, yrkesfaglærerutdanning og utdanning i produktdesign. På hovedfagsnivå var det ved HiO studier i formgiving, kunst og håndverk, barnehagepedagogikk, bibliotek og informasjonsfag og sosialt samarbeid. Det siste i samarbeid med NTNU. Året 1995 I forbindelse med Statsbudsjettet for 1995 ble det i budsjettforslaget foreslått 12 nye studieplasser til HiO, det kom 50 i tillegg ved salderingen og 196 ekstra ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. 4 Av studieplassene gikk 30 til allmennlærerutdanning, 80 til førskolelærerutdanning, 70 til sykepleierutdanning, 50 til barnevernspedagogutdanning, 10 til radiografutdanning, 6 til mensendieck-fysioterapiutdanning og 12 gikk til nyetablert 2-årig utdanning i fotojournalistikk. 5 Høsten 1995 ble høgskolens strategi på studieområdet utviklet og vedtatt i strategiplanen, kalt prinsipielt grunnlag for budsjettarbeidet. En del av strategien var som følger: «Høgskolen i Oslo vil vurdere å utvikle nye studietilbud årsstudier, påbyggingsstudier (mellomfagstillegg) og hovedfag som har relevans for profesjonsutdanningene og den faglige profilen ved høgskolen. Det vil bli vurdert om slike tilbud kan være åpne for studenter fra ulike avdelinger. Disse tilbudene bør naturlig inngå i en cand. mag. grad og eventuelt hovedfag for dem som har sin grunnutdanning fra de ulike profesjonsutdanningene. Høgskolen bør ikke kopiere tradisjonelle universitetsfag men utvikle tilbud som er knyttet til profesjonenes behov. Enkelte fag vil være beslektet med universitetsfag, og delvis overlappe. Slike tilbud bør utvikles i forståelse med Universitetet i Oslo, slik at de også vil kunne innpasses i universitetenes studietilbud». 6 2 Ordinært budsjett, salderingen i desember 1993 samt Revidert nasjonalbudsjett (RNB) våren Økonomiutdanning ved Oslo handelsgymnas med 300 studenter, fra tidligere godkjent som høgskoleutdanning. 4 Gudmund Hernes var pressa av Finansdepartementet i forhold til økte ressurser til høgre utdanning (på grunn av store utgifter til reformene i skoleverket) men ønsket om flere studieplasser slo gjennom i Stortinget. 5 Virksomheten ved Norsk pressefotografskole i Fredrikstad ble flyttet til Oslo. 6 Høgskolens budsjettforslag for 1996 s. 7.

3 3 Denne strategien dannet grunnlaget for et godt samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO) på mange fagområder. Høgskolens posisjon for 20 år siden kan beskrives med historien om hovedfaget i helsefag som var utviklet ved fysioterapiutdanningen i samarbeid med fagmiljøet i spesialpedagogikk. 7 Hovedfaget var godkjent etablert og formelt skulle det drives under UiO som utdanningen i spesialpedagogikk var en del av, men fysisk lokalisering var planlagt å være ved HiO. Den første professoren var tilsatt 8 og var den første tiden lokalisert på Frydenlund. Utdanningen ble i 1995 fysisk flyttet og lokalisert nær Blindern. Seinere har dette hovedfaget samt tidligere institutt for sykepleievitenskap vært knyttet til Det medisinske fakultet ved UiO. Seinere tids etablering av master- og ph.d.-studier ved HiO innen disse fagfeltene burde tilsi at en vurderer sammenhengen nærmere. Det kan bli lettere når HiOA har fått status som universitet. Året 1996 Budsjettforslaget for 1996 var det siste utdanningsbudsjettet Hernes hadde ansvaret for. Han skifta departement 23. desember Budsjettforslaget for UH-sektoren var stramt og hadde bare delvis helårsvirkning av de studieplassene som var opprettet høsten Vurderinger mht. økt opptakskapasitet ble utsatt til Revidert nasjonalbudsjett våren Det var fokus på omstilling ved den enkelte institusjon og omprioritering. Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 1996 ble det i alt opprettet 1000 nye studieplasser for å opprettholde den nasjonale opptakskapasiteten. HiO fikk tildelt 70 studieplasser til sykepleierutdanning, 50 til barnevernspedagogutdanning, 10 til radiografutdanning, 6 til mensendieck-fysioterapiutdanning, 30 til allmennlærerutdanning og 89 til førskolelærerutdanning, i alt 255 studieplasser. Ved HiO var det sterkt fokus på å stabilisere den økonomiske situasjonen, men samtidig vurdere strategitiltak. Det ble satt av midler til å opprette en enhet for profesjonsforskning og evaluering, med ledelsen knyttet til et professorat i profesjonsforskning. Fra 1. januar 1996 ble musikkutdanningen 9 overført til Norges musikkhøgskole med 165 studieplasser og 40 stillinger. Det var et tap for høgskolen, men en styrking av musikkutdanningen i Oslo. Året Senter for høgskolepedagogikk, seinere Pedagogisk utviklingssenter ble etablert. Høgskolen ble etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 1997 tildelt 229 nye studieplasser, fordelt med 40 til sykepleierutdanning heltid, 37,5 heltidsplasser deltid. 90 plasser gikk til førskolelærerutdanning heltid og 22,5 til deltid. 33 plasser gikk til allmennlærerutdanning og 6 til barnevernspedagogutdanning. Tildelingen av disse plassene dekket en stor del av de plassene som trengtes for å opprettholde opptaket på nivå som i Tidligere Statens spesiallærerhøgskole som var blitt innlemmet i UiO i Tilsatt av Det regionale høgskolestyret for Oslo og Akershus våren Tidligere Østlandets musikkonservatorium. 10 Reidar Sandal var ansvarlig fagstatsråd for å legge fram budsjettforslagene for 1997 og 1998.

4 4 Det ble ellers etablert studier i manuell terapi og psykomotorisk fysioterapi ved Avdeling for helsefag og årsstudium i familieterapi ved Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag. Hovedfagstudiet i flerkulturell og internasjonal utdanning ble midlertidig godkjent og de første studentene tatt opp. Året 1998 Det ble på ordinært budsjett tildelt 34 nye studieplasser til HiO, 28 til lærerutdanning og 6 til sosialarbeiderutdanning. I Revidert nasjonalbudsjett ble det opprettet 115 ekstra studieplasser ved HiO, 25 til dataingeniørutdanning, 50 til psykisk helsearbeid, 28 til reseptarutdanning, 7 til radiografutdanning og 5 til bioingeniørutdanning. Reseptarutdanningen ble utvidet fra 2,5 til 3 år. Videreutdanningen i psykisk helsearbeid ble etablert som samarbeidstiltak mellom tre avdelinger: SU, HF og ØKS. Det økonomiske grunnlaget for etablering og drift av Pedagogisk utviklingssenter og Senter for profesjonsstudier ble sikret. Året Det ble etablert netto 65 nye studieplasser. 25 plasser ble pålagt omstilt internt til dataingeniørutdanning. 2-årig høgskolekandidatstudium i informasjonsteknologi ble etablert ved Avdeling for ingeniørutdanning. Ved Avdeling for estetiske fag ble noen studier avviklet og nye etablert. Høgskolen fikk etablert nytt 3-årig studium i tannteknikk med opptak av 24 studenter. Året 2000 Det var en betydelig nedgang i søkertallene fra 1999 til 2000, 16,9% for antall primærsøkere. Søkersvikten var spesialt stor til førskolelærerutdanningen og til deltidsstudiene. Dette medførte en intern omstilling av studieplasser, samt pålegg fra departementet både dette året og påfølgende år om å finansiere visse studier ved intern omprioritering. Det ble satt av 10 nye studieplasser til radiografutdanningen. Våren 2000 vedtok styret å opprette Senter for flerkulturell og internasjonal utdanning (SEFIA) for å utvikle høgskolens ansvar på det flerkulturelle området (knutepunktfunksjon). Senteret fikk studieportefølje med de sentralt ledede studiene i flerkulturell forståelse og norsk fagspråk. Utviklingsstudiene ved Avdeling for lærerutdanning ble også lagt til senteret. En rekke nye studier på 5, 10 og 20 vekttall ble godkjent etablert ved avdelingene. (Se side i budsjettdokumentet for ) Hovedfag i journalistikk ble etablert ved Avdeling for journalistikk-, bibliotek- og informasjonsfag i samarbeid med Universitetet i Oslo. 10 studieplasser ble satt av til dette. Universitetet hadde eksamensretten og HiO finansierte en professorstilling ved UiO. 11 Jon Lilletun var statsråd fra 17. oktober 1997 til 17. mars Han var statsråd ved behandlingen av budsjettforslaget for 1998 i Stortinget og hadde ansvaret for å legge fram budsjettforslagene for 1999 og 2000.

5 5 Året Dette året ble også preget av omstilling av studieplasser som startet med et kutt på 53 plasser. Seinere ble tallet på studieplasser økt med 60 og 64 slik at det til slutt ble en netto økning på 71 plasser. Allmennlærerutdanningen økte med 27, ergoterapeututdanningen med 16, sykepleierutdanningen med 20, utviklingsstudiene med 15 og flerkulturell forståelse med 10 studieplasser. Tildelingen av 64 «frie» studieplasser ble fordelt på bl.a. 3 nye deltidsstudier som ble etablert i samarbeid mellom flere avdelinger: - Rehabilitering, 10 vekttall i samarbeid HF, SU, ØKS og LU med 40 studenter. Administrativt ansvar var lagt til Avd. HF. - Oppvekst i storby, 10 vekttall i samarbeid ØKS, HF, SU og LU med 30 studenter. Administrativt ansvar var lagt til Avd. ØKS. - IKT/media/design, 10 vekttall i samarbeid JBI, EST og IU med 30 studenter. Administrativt ansvar var lagt til Avd. JBI. Det ble godkjent etablert en rekke studier på 5, 10 og 20 vekttall. (Budsjettdokumentet for s ) Året 2002 Søkningen til grunnutdanningene var i 2002 betydelig bedret i forhold til de to foregående årene, for HiO en økning med 12,4% for primærsøkere. 3-årig ingeniørutdanning innen energi og miljø startet opp. En rekke nye studier ble etablert og noen nedlagt 13. Som følge av kvalitetsreformen ble 20 vekttall for et årsstudium omgjort til 60 studiepoeng og studieprogram med omfang på 180 studiepoeng ble gitt betegnelsen bachelorstudier. Hovedfagsstudier fikk betegnelsen masterstudier. Året Det nye finansieringssystemet ble iverksatt med budsjettet for HiO hadde svak produksjon av vekttall i 2001 og fikk reduksjon i budsjettet. Departementet la i tildelingsbrevet for 2003 til grunn en økning i tallet på resultatbaserte studieplasser med 38. Departementet sluttet nå med å fastsette studentmåltall for høgskolen, men baserte seg i årene som fulgte på resultatbasert studiepoengproduksjon. Høgskolen fortsatte å bruke studentmåltall internt og foretok justeringer av tallene på ulike årstrinn med tilsvarende konsekvenser for budsjettfordelingen. Fra høsten 2003 ble det foretatt en omfordeling av om lag 300 studieplasser internt. 12 Trond Giske var statsråd i Jens Stoltenbergs første regjering fra 17. mars 2000 til 19. oktober Han hadde ansvaret for å legge fram budsjettforslagene for 2001 og Se oversikt i budsjettdokumentet for s Kristin Clemet var statsråd i Kjell Magne Bondeviks andre regjering fra 19. oktober 2001 til 17. oktober Hun var statsråd ved behandlingen av Statsbudsjettet for 2002 i Stortinget og hadde ansvaret for å legge fram budsjettforslagene for 2003, 2004, 2005 og 2006.

6 6 Det ble etablert bachelorstudium i velferdsadministrasjon ved Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag og årsstudium i arkiv og dokumentbehandling som deltidsstudium ved Avdeling for journalistikk-, bibliotek- og informasjonsfag. Ved Avdeling for ingeniørutdanning ble det etablert masterstudium i system- og nettverksadministrasjon i samarbeid med Universitetet i Oslo. Flere studier fikk økt opptakskapasitet, for en del på midlertidig basis. Det ble satt av midler til planlegging av 9 nye masterstudier slik at det kunne tilsettes en professor på hvert studium. Masterstudiet i sosialt arbeid ble akkreditert slik at nye studenter kunne tas opp under HiO sitt faglige ansvar. To professorstillinger ble etablert med finansiering ved SEFIA. 15 Det ble sendt søknad til NOKUT om akkreditering av høgskolens første ph.d.-studium i profesjonsstudier. Året 2004 HiO fikk en markert økning i studieproduksjon fra 2002 til En viktig forklaring var modulisering av studiene med mange nye eksamener høsten 2003 samt økt opptak høsten Det kunne påregnes god økonomisk uttelling i Ekstra tildeling av midler i forbindelse med kvalitetsreformen ga også positiv vinkling på arbeidet internt ved høgskolen. Det fikk betydelig innvirkning på høgskolens planer og strategier. En videre justering og omstilling av studiemåltallene ga grunnlag for å fordele 335 nye studieplasser. Tallet på studieplasser ved 5 etablerte masterstudier ble økt med i alt 45 plasser. Bachelorstudium i medier og kommunikasjon ble etablert som en oppfølging av årsstudiet i film, medier og kommunikasjon ved Avdeling for lærerutdanning. Bachelorstudium i utviklingsstudier ble startet opp, sammensatt av bl.a. etablerte studier innen fagområdet. Et godkjent bachelorstudium skulle inneholde 90 studiepoeng innen utviklingsstudier. Kunst og design 2 (60 studiepoeng) ble igangsatt. Det ble etablert og igangsatt 60 studiepoengstudium i museumsformidling på deltid over to år. Det ble ellers lagt inn økning av tallet på studieplasser ved en rekke etablerte studier, med bl.a. sikring av at noen studier fikk ressurser til utvidelse fra 2 til 3 år. 16 Innfor FoU-området ble det satt av 3 mill. kroner til å etablere tre avdelingsovergripende forskningsområder som var vedtatt etablert i 2003: Kommunikasjon, læring, oppvekst og kultur (KLOK), Helse- omsorg og velferd (HOV) og Teknologi, kunst og design (TKD). 15 Se ellers budsjettdokumentet for s Jfr. budsjettdokumentet for s og budsjettdokumentet for s

7 7 Året 2005 Høsten 2005 kunne høgskolens første ph.d.-program i profesjonsstudier starte opp. Det ble satt av 8 nye stipendiatstillinger. Departementet foretok et kutt i antall studieplasser ved HiO med 185. Det førte til at den planlagte studiekapasiteten måtte reduseres. Samlet sett ble det imidlertid en netto økning med 134 studieplasser. 17 Det ble etablert bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse og bachelorstudium i faglærerutdanning for tospråklige lærere ble etablert, begge ved Avdeling for lærerutdanning. Det ble satt i gang årsstudium i økonomi og ledelse (heltid og deltid) ved Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag. Årsstudium i kunst og design 3 ble etablert ved Avdeling for estetiske fag. Det ble satt i gang praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon ved Avdeling for estetiske fag. Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap ved Avdeling for sykepleierutdanning ble etablert og startet opp. Masterstudium i grunnskoledidaktikk ble etablert ved Avdeling for lærerutdanning. Året 2006 I departementets budsjettforslag ble det foreslått en netto reduksjon med 34 studieplasser. Forslaget innebar reduksjon i opptaket til radiografutdanningen og sosialarbeiderutdanningene, samt nytt opptak til lærerutdanning for tospråklige lærere. Seinere ble det etablert 40 studieplasser til lærerutdanning. I samsvar med høgskolens strategiske mål om å øke studiekapasiteten, samtidig som det ble foretatt justeringer i måltall for 2. og 3. studieår i bachelorutdanningene, ble det etablert 330 nye studieplasser, med en samlet netto økning på 155 studieplasser. Masterstudium i internasjonal sosial- og helsepolitikk startet opp ved Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag. Høgskolene overtok dette året ansvaret for de tidligere såkalte bedriftsinterne videreutdanningene som var etablert ved sykehus. Det var videreutdanninger i anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie (ABIOK). For HiO dreide dette seg om 110 studieplasser som ble knyttet til Avdeling for sykepleierutdanning. Året I Statsbudsjettet fortsatte nedbyggingen av studieplasser som oppfølging av det som startet i 2005 og Departementet la til grunn en netto reduksjon med 18 resultatbaserte 17 Se budsjettdokumentet for s Øystein Djupedal var statsråd i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 17. oktober 2005 til 18. oktober Han var statsråd ved behandlingen av Statsbudsjettet for 2006 og hadde ansvaret for å legge fram budsjettforslagene for 2007 og 2008.

8 8 studieplasser. Barnevernspedagog-, sosionom- og radiografutdanningen fikk en samlet reduksjon på 58 studieplasser. Allmennlærerutdanningen økte med 40 studieplasser. Etter høgskolens behandling av budsjettet ble studentmåltallet økt med 234 studieplasser. Det ble gitt 10 mill. kroner i grunnbevilgning til ABIOK-utdanningene og 6 mill. kroner til etablering av tolkeutdanningen som ordinær utdanning. Det ble etablert følgende masterstudier: - Styring og ledelse ved Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag. - Early Childhood Education and Care ved Avdeling for lærerutdanning. - International Education and Development ved Avdeling for lærerutdanning. - Biomedisin ved Avdeling for helsefag. - Rehabilitering i samarbeid Avdeling for sykepleierutdanning og Avdeling for helsefag. - Energi og miljø ved Avdeling for ingeniørutdanning. - International Master in Digital Library Learning ved Avdeling for journalistikk-, bibliotek og informasjonsfag. 19 Året 2008 I Statsbudsjettet for 2008 var det en netto reduksjon av resultatbaserte studieplasser med 18. Ved justeringer og økning i studenttallene ble det ved høgskolens behandling en netto økning av studentmåltallet med 104 studieplasser. Av disse var 57 plasser til økt kapasitet ved etablerte masterstudier. 20 Statsråd Djupedal fikk ikke det beste ettermæle innen høgre utdanning da han i forbindelse med framleggelsen av budsjettet for 2008 kalte det svake budsjettforslaget «et hvileskjær». Han gikk av som statsråd to uker etter at budsjettforslaget var lagt fram. Året Ved høgskolens ordinære budsjettbehandling i desember 2008 var det fra departementets side tildelt 40 studieplasser til førskolelærerutdanning i samarbeide med Høgskolen i Akershus og 30 studieplasser til årsstudium i barnehagepedagogikk. Førskolelærerutdanningen ble lokalisert til Kjeller. Det ble videre tildelt midler til en arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning med 30 studieplasser. Høgskolens opplegg med konsekvenser ved oppretting av nye studietilbud og økning av kapasitet på eksisterende tilbud resulterte i økning med 151 studieplasser på bachelornivå og 72 plasser på masternivå, i alt en økning med 223 studieplasser. Det var da forutsetningen at dette tallet skulle reduseres med 100 etter forslag fra avdelingene. 19 Jfr. ellers Rapport og planer , tabell Jfr. Rapport og planer s Tora Aasland var statsråd for høgre utdanning og forskning fra 18. oktober 2007 til mars Hun var statsråd ved behandlingen av Budsjettet for 2008 i Stortinget og hadde ansvaret for å legge fram budsjettforslagene for 2009, 2010, 2011 og 2012.

9 9 Avdelingene ønsket å holde på de foreslåtte studenttallene og etter som det var signaler om at det ville komme økning i opptakstallene ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 2009 ble de 100 plassene foreløpig regnet som en forskottering. I Revidert nasjonalbudsjett ble det i alt opprettet ekstra studieplasser. HiO fikk tildelt 380 av disse: 115 til helse- og sosialfag, 190 til lærerutdanning, 55 til realfag/ingeniørutdanning og 20 ikke øremerket. Alle plassene gikk til økt opptak på etablerte studier. Det ble etablert årsstudier i kunst og design, tekstil og i design, arkitektur og kommunikasjon ved Avdeling for estetiske fag. Masterstudium i IKT-støttet læring ble etablert ved Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier. Det ble etablert masterstudium i profesjonsstudier ved Senter for profesjonsstudier. Året 2010 Den store økningen i opptak til flerårige utdanninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i 2009 medførte tildeling av 315 ekstra studieplasser. Tildelingen var øremerket til realfag (55 plasser), lærerutdanning (125 plasser), helse- og sosialfag (115 plasser) og 20 plasser var til fri disponering. Høgskolens egen oppfølging, bl.a. økning i tallet på studieplasser på masternivå med 95 studieplasser, medførte en samlet studenttallsøkning med 443. Det ble etablert bachelorstudium i arkiv og dokumentbehandling ved Avdeling for journalistikk-, bibliotek- og informasjonsfag. Nytt masterstudium i økonomi og administrasjon ble etablert ved Avdeling for samfunnsfag. Året 2011 Fra studieåret fikk høgskolen på ordinært budsjett tildelt 245 studieplasser som oppfølging med nytt opptak til de flerårige studiene som hadde fått ekstra studieplasser i Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 2011 ble det opprettet ca nye studieplasser ved universitet og høgskoler. Av disse fikk HiO tildelt 255 ekstra studieplasser med 60 til lærerutdanning, 25 til helsefag, 35 til ingeniørutdanning og 135 frie studieplasser. Tildelingen av frie studieplasser gjorde det mulig å etablere masterstudiet i økonomi og administrasjon med et nødvendig omfang til å bygge opp siviløkonomutdanningen Etter at NOKUT akkrediterte ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk i 2010 kunne dette studiet starte opp i Avsluttende merknader og oppsummering Dette notatet har fokus på kvantitativ utvikling av studietilbudene ved HiO med en økning på studieplasser i årene Den store veksten grunner seg først og fremst i HiO sin brede profil av yrkesrettede utdanninger som har hatt høg prioritet i perioden.

10 10 Det var en stor utfordring i disse årene å få etablert lokaler med arbeidsplasser for studenter og tilsatte, noe høgskolen stort sett måtte løse selv. Det krevdes ca kvm ekstra lokaler. Statens bidrag kom omsider med Andrea Arntzens hus i 2011 med kvm. Veksten i studieplasser med tilhørende bevilgninger var en viktig forutsetning for høgskolens utvikling. Den ga mulighet for utvikling av nye studier på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, og bidro til at det kunne rekrutteres mange nye tilsatte til et bredere og bedre kompetent arbeidsfellesskap. Det ble samtidig satset mye på å utvikle studiekvaliteten. I den første strategiplanen som ble lagt i forbindelse med høgskolens budsjettforslag for 1996, var det fokus på «Pedagogisk utviklingsarbeid og kvalitetssikring». Ett mål var å utvikle den faglige kompetansen til de tilsatte gjennom ulike opplæringstiltak. Forholdet til yrkesfeltene skulle styrkes og utvikles. Høgskolen skulle utvikle et forpliktende system for evaluering og kvalitetssikring av utdanningene. Forskning og utviklingsarbeid ble også vektlagt for å styrke dette området. De første årene etter høgskolereformen kom til å by på store utfordringer med å utvikle ulike sider ved virksomheten i en vanskelig økonomisk situasjon. Kvalitetsreformen som kom nær 10 år seinere med bl.a. økte bevilgninger til kvalitetsfremmende tiltak, ble en ny giv som fikk positive virkninger. Midlene ble brukt til økt innsats i veiledning av studentene. Det ble stilt større krav til studentene i form av skriftlige arbeider, som viktig dokumentasjon for en studieenhet. Det har vært en naturlig følge av økt innsats i forskning og utviklingsarbeid at studentene får mindre direkte undervisning. Studentenes arbeidsinnsats blir opprettholdt gjennom egne studier og arbeid, individuelt og i grupper. Det skjedde en sterk kompetanseheving for personalet i undervisnings- og forskerstillinger i denne perioden. Det at studentene skulle tilbys forskningsbasert undervisning, ble i økende grad en realitet. Bevisstheten om at profesjonsutdanningene også må være yrkesrelaterte har hele tiden vært til stede, og er neppe blitt svekket. Snarere har forholdet til yrkespraksis blitt styrket kvalitativt gjennom den økte innsatsen i forskning og utvikling. Det formelle kompetansenivået til det faglige personalet i dag er vesentlig endret i forhold til tidligere.

11 11 VEDLEGG: Studentmåltall HiO: 1994 =7523, 1995 =7547, 1996 =7819, 1997 =8069, 1998 =8136, 1999 =8172. Oversikt over studiepoengproduksjon ved HiO i forhold til departementets krav samt studentutveksling. HiOs egne studentmåltall i egen kolonne. År Kunnskapsdepartementets krav om produksjon Faktisk produksjon HiOs studentmåltall (høst) * ** (HiOA) Faktisk stud. utveksling * Fra 2010 hadde departementet ikke lenger fokus på måltall for studiepoengproduksjon. Det siste tallet for 2010 er ikke korrigert fra året før. ** Studiepoengproduksjonen til HiAk i 2011 var 2271, slik at summen for de to da var