NATICC, tar opp kampen mot kjønnsrelatert vold. Et forandret Swaziland

Transkript

1 NATICC, tar opp kampen mot kjønnsrelatert vold. Et forandret Swaziland

2 Målet med prosjektet: redusere familiebasert vold og vold mot barn i Swaziland. øke kunnskap og bevissthet om barnemishandling og familiebasert voldshandlinger i lokalsamfunnet. øke tilgang og etterspørsel etter tjenester som retter seg mot familiebasert vold og barnemishandling i Shiselweni området. øke kapasiteten til NATICC og partnere slik at de kan tilby hensiktsmessige og effektive tjenester til de som er råkt av familiebasert vold og barnemishandling. påvirke de lovgivende myndighetene og lokalt lederskap, som skal ta stilling til lokale saker. bedre ledelsen og koordineringen av prosjektet med hensyn til planlegging, gjennomføring og evaluering.

3 Familiebasert vold innbefatter brudd på en rekk menneskerettigheter og kan være rettet mot kvinner og menn og barn av begge kjønn. Familiebasert vold kan ha en rekke former som voldtekt, vold, seksuelle krenkelser, menneskehandel, ulike former for omskjæring, tvangsekteskap osv. Kvinner er mer utsatt for denne type vold enn menn, samtidig som barn er mest utsatt for ulike former for mishandling, fysisk, seksuelt og psykisk.

4 Oppstart av nytt bistandsprosjekt Familiebasert vold og barnemishandling er ikke et ukjent begrep i Swaziland, men lite og ingen ting har blitt gjort for å bedre tilstanden. Mangel på adekvate lover og forordninger for å beskytte spesielt kvinner og barn har forverret situasjonen, i tillegg til at en ikke bruker de lovene som allerede finnes. En stor del av de kvinnene og barna som har vært utsatt for mishandling finner det av ulike grunner veldig vanskelig å rapportere sine tilfeller fordi det finnes få eller ingen ansvarlige instanser til å ta seg av saken i tillegg til at det råder en stor grad av uvitenhet. Det er også mangel på frivillige organisasjoner som arbeider direkte med saker som har med dette problemet å gjøre. FNs barnefond sier i sin rapport i 2007 at hver tredje kvinne i Swaziland ble seksuelt mishandlet som barn, en av tre hadde opplevd en grad av seksuell mishandling som barn og i tillegg hadde 25 % opplevd seksuell og fysisk vold. Antallet voldtekter har økt med nesten 50 % siden 2004 i henhold til Royal Swaziland Police Force s Domestic Violence and Child Protection Unit sine opplysninger. Med bakgrunn i disse opplysningene kom kirkekomiteen i vår søsterbevegelse i Swaziland med et forslag til DFEFs Misjons og Hjemmeutvalg i Norge om å søke midler til et nytt prosjekt rettet mot familiebasert vold. MHU vedtok våren 2011 å si ja til dette forslaget og søknad ble sendt til DIGNI. Søknaden er innvilget, og prosjektet er nå i oppstartsfasen. Per Arild Weiby har også denne gang sagt seg villig til å lede prosjektet i den første tiden. I og med at NATICC navnet har blitt kjent og anerkjent, har også det nye prosjektet fått samme navn.

5 1 av 3 er blitt seksuelt mishandlet som barn...

6 Ønskes: Bidragsytere til dekning av egenandel Prosjektene våre i Swaziland blir i all hovedsak finansiert ved NORAD midler gjennom DIGNI (tidligere Bistandsnemnda). Egenandel på 10% av prosjektkostnadene må søkerorganisasjonene imidlertid dekke selv. Disse midlene må være innsamlet i Norge. For HIV/AIDS prosjektet kunne vi bruke midler innsamlet gjennom TV aksjonen Aksjon HÅP til egenandel. Disse pengene er nå brukt opp og vi må finne andre måter å finansiere egenandelen på. Prosjektkostnadene pr. år er ca. 1.6 mill kroner, noe som medfører en egenandel på kroner. De andre misjonsorganisasjonene i Norge som søker tilsvarende støtte til sine prosjekter, samler inn midler til egenandel ute i sine menigheter eller foreninger, samt mottar bidrag fra privatpersoner. Kan vi regne med din menighet i finansieringen av dette viktige prosjektet? Dersom vi løfter sammen vil vi enkelt kunne samle inn disse midlene. Dersom de store menighetene gir kr og de mindre kr, vil vi langt på veg være i mål med egenandelen. Takk for at vi kan regne med dere! De Frie Evangeliske Forsamlinger Skinnenvegen 236, 3178 Våle Tlf: Facebook : DFEF i Swaziland

7 Støtte til egenandel NATICC De Frie Evangeliske Forsamlinger Misjons og hjemmekontoret Skinnenvegen 236, 3178 Våle

8 Bildene er fra informasjonsmøter som Naticc holder ute i høvding-crawlene.

9 Oddvar Evenstad Anbefaling av GBV-prosjekt i Swaziland Våren 2011 var jeg med en gruppe fra Norge for å feire misjonens 100års jubileum i Swaziland. Vi fikk også være med på innvielsen av det nye kirke- senteret, hvor NATIC (hiv/ aids prosjekt) har sitt kon- tor. Per Arild Weiby, som har ledet dette prosjektet, tok oss med for å se hvordan NATICC-teamet arbeider med informasjon/ opplysning og samtaler med høvding og landsbyråd. Vårt inntrykk var at lokalbefolk- ningen var åpen og ærlig om problemene, og særlig de yngre var villige til å forand- re på gamle tradisjoner. Jesus my Lord" Guds ord blir fortsatt forkynt i skolene som misjonen har grunn- lagt! Mange av disse barna er foreldreløse, og noen også hiv/aids smittet. At vi i DFEF kan være med i dette arbeidet gjør meg stolt! Det at GBV-prosjektet nå skal starte opp, viser noe av Guds omsorg for hele men- nesket. Jeg vil med stolthet og glede anbefale dette prosjektet! Hilsen Oddvar Evenstad Det gjorde også et sterkt inn- trykk og se alle barna på skolene, og høre den glade og friske sangen; "I" I am a winner in Oddvar Evenstad åpner et nytt kirkesenter i Nhlangano

10 Swaziland er DFEF sitt eldste misjonsfelt. Helt siden Peder Evenstad reiste til Afrika i 1911 og begynte arbeidet i Swaziland og til Borgny Viblemo avsluttet sin tjeneste for noen få år siden, har landet mer og mindre kontinuerlig hatt misjonærer fra DFEF som har tjent i landet. Arbeidet har båret rike frukter, og DFEF har nå en selvstendig søsterbevegelse med mange kirker og forsamlinger rundt om i den sørlige delen av landet (Shiselveni provinsen). Flere av menighetene etablerer nye utposter og arbeidet vokser. De siste årene har flere nye kirker og forsamlingshus blitt bygget, og nå er det på trappene å etablere en ny menighet også nord i landet, i nærheten av hovedstaden Mbabane. Swaziland er et av landene i det sørlige Afrika som er hardest rammet av HIV/AIDS. På det meste var 42 % av befolkningen smittet, noe som igjen har ført til høye dødstall. I mange familier er en generasjon borte, og barn må ofte vokse opp uten mor og far. HIV/AIDS-epidemien har uten tvil vært en stor tragedie for Swaziland, og i begynnelsen ble lite gjort for å få ned de høye tallene på de som ble smittet. Utsendinger fra DFEF som var i landet på begynnelsen av tallet, så hvilken tragedie som var i ferd med å utvikle seg i landet og hvor viktig det var at noe ble gjort for å begrense spredningen av HIV-viruset. DFEFs Misjons og Hjemmeutvalg bestemte seg for å sende søknad til Norsk Misjons Bistandsnemnd (Nå DIGNI) om Norad-midler til et bistandsprosjekt i Swaziland som i utgangspunktet skulle være et opplysningsprosjekt der folk fikk opplysning

11 om alle farene ved spredning av HIVviruset. Senere har også testing av de som ønsker det, kommet til. Prosjektet ble startet opp i 2001 og fikk navnet NATICC (Nhlangano AIDS Training and Counceling Centre). Tidligere misjonær i Swaziland, Per Arild Weiby sa seg villig til å lede prosjektet i oppstartingsfasen, og har senere vært koordinator for aktivitetene. NATICC har uten tvil vært et vellykket tiltak. Prosjektet har fått stor anerkjennelse fra myndighetene og andre profesjonelle aktører. Spesielt den yngre del av befolkningen har fått øynene opp for hvor store problemer HIV/AIDS-epidemien har før med seg, og det er i dag en helt annen holdning til saken enn det var for noen år tilbake. Smitteprosenten er nå på vei ned. DIGNI (Tidligere Bistandsnemnda) gir støtte til bistandsprosjekter i inntil 10 år. Prosjektperioden er 5 år, men den kan forlenges med inntil 5 nye år. Derfor er NATICC nå avsluttet fra norsk side, men prosjektet fortsetter med støtte fra lokale aktører.

12 Knut Østby: BÆREKRAFTIG PROSJEKT FORTJENER EN FORTSETTELSE Jeg kom begeistret hjem fra Swaziland våren 2011 etter å ha opplevd et jordnært og tillitvekkende Hiv/aidsprosjekt og jeg tenkte: all den gode kunnskapen og positive resultater som er oppnådd de senere årene gjennom det Norad-finansierte Hiv/aidsprosjektet fortjener en fortsettelse. Jeg ble derfor ekstra glad da jeg fikk vite om planene for et prosjekt om familiebasert vold. Etter mitt besøk i fjor har jeg hatt ekstra interesse av å følge med på nyhetene på et par websider til aviser i Swaziland, og det er et par ting som slår meg: nyhetsoppslagene er av en helt annen karakter enn her i Norge: ikke mange internasjonale nyheter, veldig lite åpen kritikk av myndighetene, men samtidig åpenhet om landets økonomiske krise (som «selvfølgelig» skyldes internasjonale forhold og lite selvkritikk av egen økonomisk politikk) og på den annen side: veldig, veldig mange voldsepisoder slås opp som «nasjonale nyheter» siden man neppe tør fokusere på de virkelige politiske utfordringene i landet. Så her kan man altså lese om med fullt navn om overgrep mellom lærere og elever, mellom eldre elever og yngre elever, om kirkelederes overgrep mot menighetsmedlemmer, om han som ble slått ned av en hel landsby fordi han hadde forgrepet seg mot en av deres egne. Alltid er det den svakeste part som lider og noen må tale deres sak! DFEFs prosjekt med fokus på familiebasert vold vil nettopp reise bevisstheten om det som vi alle vet her i Norge alle har krav på respekt og beskyttelse og eldre eller overordnede har ingen rett til å utnytte en underordnet svakere part. Dessverre er det slik at kvinner og barn ofte blir utnyttet og dessverre viser avisreferatene at kulturen ikke alltid er bedre innenfor kirker og menigheter. Swaziland trenger den «vekkelsen» som en slik bevisstgjøring innebærer og dette prosjektet blir en god videreføring av NATTIC-arbeidet i Nhlangano. Alle som ønsker en ny tid for nasjonen Swaziland, bør hilse dette prosjektet velkommen og gi det sin støtte! Knut Østbye