8 Eiendomsskatt på statlige eiendommer. 8.1 Innledning og sammendrag. 8.2 Gjeldende rett

Transkript

1 <dato> 19 )1-1L-13</dato> <kort>ot.prp.nr.21 ( ). Endringer i skattelove... Side 55 av 67 med inntektsåret Dersom fordel vunnet ved arbeid etter avtale i konfliktråd skal unntas fra skatteplikt, b et ikke være innberetningsplikt for fordelen. Departementet vil foreta endring i forskri 30. desember 1983 om begrensing av lønnsoppgaveplikten, slik at det ikke oppst ' beretningsplikt ved arbeid utført etter konfliktrådsavtale. Den skattefrie fordel vil også re fritatt for folketrygdavgifter. Ligningsmyndighetene vil kunne ha behov for å i te opplysninger fra konfliktrådene, både når det er avtalt at skadelidte skal motta oppgjør ' av økonomisk erstatning, og når det er avtalt at skadevolder skal arbeide for skadelidte. vil eksempelvis kunne tenkes situasjoner hvor det er behov for å kontrollere at skadevold s skatte- og avgiftsfrie arbeid for skadelidte ikke går ut over det som er avtalt under megli i konfliktrådet. Etter lov om megling i konfliktråd 10 er konfliktrådene underla omfattende taushetsplikt. Departementet foreslår Side 48 derfor at d ' tas hjemmel i ligningsloven for at ligningsmyndighetene kan innhente opplysninger om t erstatningsbeløp, og om det nærmere innhold i en avtale om å utføre arbeid. Det vises til edlagte utkast til ny f i ligningsloven Eiendomsskatt på statlige eiendommer 8.1 Innledning og sammendrag Departementet foreslår en endring i eiendomsskatteloven slik at det åpnes videre adgang for kommunen til å utskrive eiendomsskatt på eiendommer som eies av staten. Endringen innebærer i hovedtrekk at kommunen fra og med 1992 kan utskrive eiendomsskatt på statselde eiendommer som slik eiendommen fremstår, har et alternativt anvendelsespotensiale i den sivile sektor. Enkelte eiendomskategorier foreslås særskilt fritatt. I B.innst.S.nr.IJ ( ) fremmet Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Aune Lista forslag om å utvide adgangen til å utskrive eiendomsskatt på statselde eiendommer. Forslaget lød: «Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 1991 fremme forslag om de nødvendige lovendringer slik at statlige eiendommer kan ilegges eiendomsskatt fra og med budsjettåret 1991.» Forslaget ble vedtatt av Stortinget. Departementet fremmet ikke et slikt forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett (St. meld nr. 2 ( )), men inntok en redegjørelse for ulike sider ved saken, der en viste til prinsipielle og praktiske innvendinger mot den foreslåtte ordning. Departementet uttalte at det videre arbeidet med en slik ordning ville bli lagt opp bl.a ut fra Stortingets merknader til redegjørelsen. Til dette uttalte finanskomiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet og Senterpartiet, i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett (B.innst.S.nr.IV ( )) bl.a: «Flertallet legger til grunn som hovedregel at utvidelsen av grunnlaget for eiendomsskatt bør gjelde statlige nærings- og kontorbygg med virksomhet som har parallell i privat virksomhet. Flertallet viser til at det av dette følger unntak for bl.a jernbanenettet, Statens skoger, visse forsvarsanlegg, kirker, historiske bygg og bygg som disponeres av Kongehuset, Stortinget og Regjeringen.» Komiteens flertall viste til tidligere forslag i B.innst.S.nr.II ( ) og forutsatte at Regjeringen fremmet forslag som muliggjør iverksettelse fra og med budsjettåret Gjeldende rett Eiendomsskatt er en kommunal skatt som med hjemmel i lov av 6. 'uni 1975 nr. 29

2 <dato> </dato> <kort>ot.prp.nr.21 ( ). Endringer i skattelove... Side 56 av 67 (eiendomsskatteloven) kan utskrives i den enkelte kommune etter årlige kommunestyrevedtak. Loven er i det vesentligste en videreføring av tidligere regler om eiendomsskatt og matrikkelskatt i henholdsvis by- og landsskatteloven, begge av Eiendomsskatten er en objektskatt som utskrives på faste eiendommer i «klårt avgrensa område som er heilt eller delvis utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang, jf lovens 3. Utenfor slik områder kan eiendomsskatt i tillegg utskrives på «verk og bruk». Det er eieren av eiendommen som hefter for skatten. Etter eiendomsskatteloven 5 er eierforholdet i enkelte tilfelle tillagt avgjørende betydning for skatteplikten. Fritatt for eiendomsskatt etter 5 er således: - Statselde eiendommer som benyttes av, eller er stilt til disposisjon for Kongen eller kongehuset. - Eiendommer som eies av staten direkte. - Eiendommer som eies av offentlige institusjoner som får utgiftene helt eller delvis dekket over statsbudsjettet. - Eiendommer som tilhører offentlige fond. - Eiendommer som benyttes til jernbane for allmen bruk. - Eiendommer som eies av den kommunnen eiendommen ligger i. - Legasjons- og konsulateiendommer som eies av annen stat, forutsatt at denne staten fritar norskeid eiendom for tilsvarende skatt. Av bestemmelsen i 5 følger imidlertid en avgrensning av fritaket, ved at statseid eiendom ikke er fritatt for eiendomsskatt dersom Side 49 den benyttes av private til egen bruk. Dette vil i praksis være tilfelle hvor staten leier ut en kontoreller forretningseiendom til et privat firma, samt ved utleie av statselde boligeiendommer til privatpersoner (utenom embets- og tjenesteboliger). Etter eiendomsskatteloven er det videre adgang for kommunen til å skrive ut eiendomsskatt på enkelte andre typer statseiendommer som i utgangspunktet omfattes av fritaksregelen i 5. Dette gjelder: - Skogeiendommer eid av staten, Opplysningsfondet eller Norges Bank (forutsatt at eiendommen ligger innenfor et bymessig område). - Vannfall, fabrikk og annet foretak som eies av staten og drives for fortjeneste, så langt de ikke tjener allmennyttige formål. (Her gjelder ikke begrensningen til bymessig område.) For sistnevnte kategori statselde eiendommer er det således bruken av eiendommen som er avgjørende for om eiendommen kan ilegges eiendomskatt. Hensynet bak regelen er at det ikke er noen grunn til å stille ordinær forretningsdrift i noen særstilling, selv om virksomheten eies av staten. 8.3 Departementets vurderinger og forslag Departementet viser til tidligere anførte innvendinger bl.a i St.meld.nr.2 ( ) mot å utvide adgangen til å utskrive eiendomsskatt på statselde eiendommer. Departementet forstår Stortingets intensjon slik at det primært tas sikte på å åpne adgang for å utskrive eiendomsskatt på statselde eiendommer som har et privat anvendelsespotensiale uten at det foretas grunnleggende endringer i anlegg eller bygninger. Den faktiske bruk av eiendommen skal således ikke lenger være avgjørende, men vurderingen av om eiendommen slik den fremstår kan nyttes til alminnelige forretningsmessige formål i det private næringsliv eller av private til boligformål. Den statlige eiendomsmasse er mangeartet og forvaltes av forskjellige offentlige institusjoner. De største statlige eiendomsforvaltere er Forsvarets bygningstjeneste (FBT) og Statens bygge - og eiendomsdirektorat (SBED ). I NOU om Modernisering av den statlige eiendomsforvaltnin g er fordelingen av statseiendom på de statlige eiendomsforvalterne satt opp som følger:

3 <dato> </dato> <kort>ot.prp.nr.21 ( ). Endringer i skattelove... Side 57 av 67 Forsvarets bygnings- tjeneste Statens bygge- og ei- endomsdirektorat Universitetene Fengselsvesenet Statssykehusene Rikstrygdeverket 80,6 Postverket Televerket' Norges Statsbaner Vegvesenet Luftfartsverket NRK2 Opplysningsvesenets fond' Subtotal sivil sektor3 Total 1 Opplysningene er usikre 2 Femti tusen kvm av dette forvaltes av Televerket 3 Arealoppgaver for Kystdirektoratet mangler Areal i m2 Pst.-vis fordeling 5.500, 46, ,8 14, ,6 9,3 215,3 1,8 229,9 1,9 0, ,0 2,4 850,0 7,2 750,0 6,3 250,0 2,1 192,6 1,6 220,0 1,9 550,0 4, ,8 53, ,8 100,0 Det må antas at hver av disse institusjonene forvalter eiendommer som ville kunne nyttes til boligformål eller privat virksomhet. Stortinget ga imidlertid uttrykk for at enkelte særskilte statselde eiendommer fortsatt skulle være unntatt fra eiendomsskatt. Som eksempler ble nevnt «jernbanenettet, Statens skoger, visse forsvarsanlegg, kirker, historiske bygg og bygg som disponeres av Kongehuset, Stortinget og Regjeringen», jf B.innst.S.nr.IV ( ). Departementet antar at eiendom tilhørende Norges Statsbaner generelt bør unntas fra eiendomsskatt, ikke bare jernbanenettet.. Tilsvarende foreslås fritak også for eiendom tilhørende statens øvrige samferdselsbedrifter. Det dreier seg om utførelse av samfunnsoppgaver med utstrakt bruk av egen fast eiendom spredt utover landet. Eiendomsskatt for disse statsbedriftene kunne lede til en uønsket økning av jernbane-, tele- og posttakster med videre for publikum. Videre ga Stortinget uttrykk for at Statens skoger skal unntas. Etter gjeldende regler kan det utskrives eiendomsskatt på Statens skoger, i den utstrekning disse eiendommene ligger innenfor bymessige områder. Dette antas imidlertid å forekomme relativt sjelden. En har likevel ikke forstått Stortinget slik at det er ønskelig å begrense denne adgangen til å utskrive eiendomsskatt på statens eiendommer i forhold til gjeldende regler, og departementet foreslår derfor ingen endring av eiendomsskatteloven 6 bokstav a. Side 50 Forsvarets eiendommer består av meget ulike eiendomskategorier, såsom rene forsvarsanlegg, lager- og beredskapsanlegg, øvingsområder, kaianlegg, flyplasser, kontorbygg, historiske bygg og boligeiendommer. Enkelte av disse eiendommene kan være lokalisert i sivile bymessige strøk uten særskilte forhold som gjør dem uegnet til alternativ privat bruk. Slike eiendommer bør da kunne gjøres til gjenstand for eiendomsskatt på lik linje med øvrige eiendommer i kommunen. Ofte vil imidlertid bygninger og anlegg av ulik kategori inngå som en integrert del av et større forsvarsanlegg avgrenset fra den sivile befolkning. Det vil i slike tilfelle være uheldig å utskille deler av anlegget for eiendomsskatten. For det første vil bygninger som ligger innenfor et avgrenset militært område

4 <dato> </dato> <kort>ot.prp.nr.21 ( ). Endringer i skattelove... Side 58 av 67 kunne være uegnet til privat bruk. I tillegg bør enkelte av bygningene eller anleggene på slike områder av rent sikkerhetsmessige årsaker ikke gjøres til gjenstand for eiendomsskatt. Atter andre eiendommer må anses som historiske bygninger og bør derfor holdes utenfor eiendomsskattegrunnlaget. Departementet foreslår at en legger en helhetsvurdering til grunn, slik at rene forsvarsanlegg og avgrensete militære leirområder holdes utenfor eiendomsskattegrunnlaget. Kirker skal etter forslaget fortsatt være fritatt for eiendomsskatt. Menighetshus, forsamlingshus og administrative kontorbygg tilknyttet menigheten skal etter forslaget likevel kunne gjøres til gjenstand for eiendomsskatt på lik linje med andre eiendommer i kommunen. En legger således opp til en videreføring av dagens ordning på dette feltet. Det foreslås at historiske bygg og anlegg skal unntas fra eiendomsskatt. Likeledes eiendommer som benyttes til rene kulturformål, såsom teaterbygg eller museumsanlegg. Departementet foreslår også at statselde idrettsanlegg fortsatt skal være unntatt fra eiendomsskatt. Videre foreslås at eiendommer som disponeres av kongehuset, Stortinget og Regjeringen skal unntas. Departementet foreslår at unntaket for Stortinget og Regjeringen begrenses på tilsvarende måte som etter gjeldende regler, slik at eiendommer som stilles til disposisjon for privat bruk for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer eller ansatte i stortinget eller departementene, fortsatt kan ilegges eiendomsskatt. Det forekommer at statselde eiendommer har «blandet karakter», dvs. at eiendommen slik den fremstar delvis kan nyttes til alternativ bruk i den sivile sektor, men delvis er uegnet til slik alternativ bruk. Et eksempel vil være en leilighet i en stasjonsbygning tilhørende Norges Statsbaner. Men det kan også dreie seg om forskjellig vurdering av hele enkeltstående bygninger på samme eiendom, f.eks. hvor en har historiske bygninger og nyere kontorbygg på samme eiendom. Det vil variere i hvilken grad det er naturlig å trekke ut deler av eiendommen for eiendomsskattelegging. Som hovedregel mener departementet at eiendommen bør vurderes under ett, når det skal tas stilling til hvorvidt den skal være unntatt fra eiendomsskatt. En ser likevel ikke bort fra at det i enkelte tilfelle kan være naturlig å taksere utskilte deler av eiendommen for seg, for så å utskrive eiendomsskatt på den del som har et alternativt privat anvendelsespotensiale. En bestemmelse som utvider kommunens adgang til å utskrive eiendomsskatt på statselde eiendommer kan utformes på to prinsipielt sett forskjellige måter. Bestemmelsen kan enten inntas i eiendomsskatteloven 5, som en begrensning av hvilke eiendommer som obligatorisk er fritatt, eller den kan utformes slik at kommunen etter egen vurdering kan bestemme i hvilken utstrekning den vil frita slike statselde eiendommer. Departementet mener lovregelen mest hensiktsmessig kan inntas som en ny bokstav d i lovens 6. Kommunen stilles da friere med hensyn til hvilke eiendommer den ønsker å ilegge eiendomsskatt. Den statlige eiendomsmasse er som nevnt mangeartet og det kan derfor være behov for å fastsette nærmere regler om hvilke statselde eiendommer som kan gjøres til gjenstand for eiendomsskatt. Departementet foreslår derfor at det i eiendomsskatteloven 6 inntas et nytt annet ledd som gir departementet hjemmel for å fastsette nærmere regler om innholdet av bestemmelsen i første ledd. Etter eiendomsskatteloven 14 annet ledd skal eiendomsskatten som hovedregel være utskrevet før 1. mars i skatteåret. Det er i forslaget fra Stortinget forutsatt at endringen om utvidelse av adgangen til å utskrive eiendomsskatt på statselde eiendommer, skal tre i kraft fra og med skatteåret Det kan imidlertid for enkelte kommuner by på praktiske problemer å få taksert den statselde eiendomsmassen før 1. mars En vil derfor foreslå en særskilt regel som utsetter fristen for å utskrive eiendomsskatt etter den nye bestemmelsen speiselt for skatteåret Fristen foreslås satt til 31. desember Takstene skal fastsettes etter de ordinære regler for eiendomsskatt med utgangspunkt i eiendommens omsetningsverdi. Det forutsettes at hver eiendom takseres ved besiktigelse og at takstnivået legges på tilsvarende nivå med den øvrige eiendomsmasse i kommunen. Side 51 Det vises til utkast til endring i eiendomsskatteloven 6, samt overgangsregel inntatt i ny 6 b.

5 <dato> </dato> <kort>ot.prp.nr.21 ( ). Endringer i skattelove... Side 59 av Administrative og økonomiske konsekvenser Eiendomsskatten utskrives på grunnlag av en særskilt fastsatt eiendomsskattetakst. Taksten fastsettes etter reglene i byskatteloven 4 og 5, jf eiendomsskatteloven 33 annet ledd. Kommunestyret oppnevner særskilte takstmenn eller en sakkyndig nemnd som fastsetter taksten på grunnlag av en foretatt besiktigelse. Det er kommunen som bekoster takseringen. Departementet sitter ikke inne med materiale som gjør det mulig å beregne statens kostnader ved denne utvidelsen av eiendomsskattegrunnlaget. Hvilke kommuner som utskriver eiendomsskatt varierer fra år til år. I tillegg varierer skattetakstnivået fra kommune til kommune, og til sist varierer skattsatsene mellom kommunene og i den enkelte kommune fra år til år. En tar imidlertid sikte på å komme tilbake med en nærmere vurdering av disse forhold i Revidert nasjonalbudsjett for Avskrivningssatsen på forretningsbygg Etter skatteloven 44 A- 10 er avskrivningssatsen 4 % for alminnelige forretningsbygg som nyttes til kontorer, butikker o.l. For forretningsbygg som befinner seg i kommuner hvor det kreves etablerings samtykke etter etableringsloven 3, jf forskrift av 29. se tember og 5, er avskrivningssatsen 2 %, jf skatteloven 44 A-10 syvende ledd. Dersom etable 'ngssamtykket bare gjelder deler av kommunen er avskrivningssatsen likevel 4 % Ved for..skrifia 20._ju_li_I.991 ble 3 og 5 i forannevnte forskrift opp evet. Endringen medfører at det ikke lenger kreves etableringssamtykke i noen kommuner og at a krivningssatsen for forretningsbygg blir 4 % i hele landet for inntektsåret Fra og med inntektsåret 1992 vil avskrivningssatsen for forret ngsbygg som hovedregel være 2 %, jf lov av 20. juli 1991 nr A-5 første ledd g. Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre skatte ven 44 A-10 syvende ledd slik at avskrivningssatsen for forretningsbygg i og nær de største b ene ikke endres pga. opphevingen av forskrift om etableringssamtykke. Regelen trer i kraft str s og gjelder for inntektsåret Det vises til vedlagte utkast til lovtekst. 10 Ansattes aksjer - registrering i Verdipa rsentralen Hvis ansatte kjøper aksjer til underkurs i n sk aksjeselskap (eller grunnfondsbevis i bank som er vedkommendes arbeidsgiver), kan skattle ingen av denne fordelen utsettes etter reglene i skatteloven 41 åttende ledd. En av beting sene for utsettelse av beskatningen etter denne bestemmelse er at aksjene eller grunnfon sbevisene deponeres i bank, jf skatteloven 41 åttende ledd b. Skatteloven er utformet med ta e på fysisk deponering av aksjebrev i en bank. Det blir imidlertid stadig mer vanlig at det ' e finner sted noen fysisk deponering av aksjebrevene i bank. I stedet registreres de deponerte a sjene på en egen konto i Verdipapirsentralen. Dette systemet må ses i sammenheng med at alle bør oterte aksjeri norske selskaper skal registreres i Verdipapirsentralen, jf lov om Verdipapirsentral 14. juni 1985 nr a. Etter lovens 1-3 kan også ikke børsnoterte aksjer registre es. Registrering på eg konto i Verdipapirsentralen gir samme sikkerhet som fysisk deponering, da det ikke er mulig å f eta disposisjoner over aksjene uten at det registreres av Verdipapirsentralen. Departementet for år derfor at skatteloven 41 åttende ledd b endres, slik at registrering på konto i Verdipapirsentra n likestilles med fysisk deponering av aksjer i bank. Departementet finner at det ikke er nødve ig å kreve at opprettelsen av konto i Verdipapirsentralen skjer via en Side 52 bank. Sels pet må selv kunne forestå opprettelsen av en konto i Verdipapirsentralen. Det vises til vedlagte tkast til endring i skatteloven 41 åttende ledd b. Etter skatteloven 41 åttende ledd er Kongen gitt fullmakt til å gi nærmere forskrifter om vilkårene for å benytte denne bestemmelsen. Kongen kan herunder gi forskrifter om