INNKALLING TIL STUDENTPARLAMENTSMØTE 06/13

Transkript

1 Dato: Vår ref: Møtedato: Faste observatører Andre INNKALLING TIL STUDENTPARLAMENTSMØTE 06/13 Dato: Tid: Sted: Retorten, Kalvskinnet SAKSLISTE Innkalling og saksliste Godkjenning Referat til godkjenning - Referat fra Studentparlamentsmøte 05/13 Godkjenning SP-22/13 Valg Klagenemda Valg Saksbehandler: Kine Sørli SP-29/13 Valg til RSA Valg Saksbehandler: Kine Sørli SP-30/13 Valg Quak!sjef Valg Saksbehandler: Kine Sørli SP-31/13 Måldokument Vedtak Saksbehandlere: Trine K. Lorentsen og Karen Marie Skaret SP-32/13 s budsjett for 2014 Vedtak Saksbehandler: Kine Sørli Eventuelt Møtekritikk Sosialt etter møtet: For de som vil, går vi et eller annet egnet sted etter møtet. NB: Husk å melde fra (tlf el ) så tidlig som mulig om du ikke kan møte! Med vennlig hilsen Trine K. Lorentsen leder Kine Sørli Organisasjonskonsulent

2 Dato: Vår ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Gina Helstad Nestleder Martin Fredheim Medlem Øystein Haug FO Medlem Kristoffer Skorpen (AFT) FO Medlem Kristoffer Gjørtz(AFT) FU Medlem Francesca Frugård (AFT) FO Medlem Thomas Toft (AITeL) Medlem Ole Edward Johns Nystad (AITeL) Medlem Synne Trudesdatter Grønvold (AHS) Medlem Anne Berit Eik (AHS) Medlem Tonje Strugstad (AHS) Medlem Ida Aas (ALT) Medlem Åshild Stava (ALT) Medlem Karen Marie Skaret (ALT) FO Medlem Helga Steinsvåg (ASP) Medlem Anette Turtumøygard Kalløkken (ASP) Medlem Marta Sofi Dragsund Ellingsen (HHiT) Medlem Ingvild Tajet (HHiT) Medlem Arve Lingsaas (HHiT) Vara Magnus Bjerke(AFT) Vara Petter Aaker(AFT) FO: forfall orientert, FD: forfall delvis, FU: forfall uorientert. Referat fra Studentparlamentsmøte 05/13 Observatører: Innkalling: Godkjent Ordstyrer: Amund Aarvelta Referent: Kine Sørli Tellekorps: Nina J. Tollehaug, Alexandra Løvland, Rolf Erling Angelsen Observatører: Rolf Erling Angelsen(OK), Pia Helen Bjørsvik(OK), Alexandra Løvland(VT, Nina Jeanette Tollehaug(ASP), Simon Utseth Sandvåg(STi), Referat fra Studentparlamentsmøte 04/13: Godkjent

3 Dato: Vår ref: SP-20/13 Valg Høgskolestyret Saksbehandler innleder. Det stilles spørsmål til kandidaten. Ingvild Tajet blir valgt som representant til Høgskolestyret. Følgende kandidat melder seg som vara: Ole Edward Johns Nystad Endringsforslag fra Gina Helstad: AU får fullmakt til å supplere inn varalisten. Forslag vedtas. Ole Edward Johns Nystad velges som 1. vara til Høgskolestyret AU får fullmakt til å supplere 2. vara. SP-22/13 Valg Klagenemda Saksbehandler innleder saken. Det stilles spørsmål til saken. Ingen kandidater melder seg og saken utsettes til neste møte etter sommeren. SP-23/13 Valg Læringsmiljøutvalget Leder av LMU innleder. Det stilles spørsmål til saken. Følgende kandidater melder seg: Thomas Toft Martha Sofi Dragsund Ellingsen Det stilles spørsmål til kandidatene. Thomas Toft og Martha Sofi Dragsund Ellingsen velges ved akklamasjon til Læringsmiljøutvalget. Følgende kandidater melder seg som vara: Åshild Stava Anette Turtumøygard Kalløkken

4 Dato: Vår ref: Det stilles spørsmål til kandidatene. Følgende velges som vara til LMU: 1. vara Anette Turtumøygard Kalløkken 2. vara Åshild Stava SP-25/13 Valg Studiekvalitetsutvalget Martin Fredheim innleder. Det stilles spørsmål til saken. Følgende kandidat melder seg: Helga Steinsvåg Det stilles spørsmål til saken Helga Steinsvåg velges ved akklamasjon til Studiekvalitetsutvalget SP-27/13 Framtidserklæringen Saksbehandler innleder saken. Elementer fra debatt: - Veldig bra å fokusere på Trondheim som studieby og at så mange instanser kan stå samlet om erklæringen. vedtar Framtidserklæringen SP-26/13 Tilretteleggingstjenesten Saksbehandler innleder. Elementer fra debatt: - Dette tydeliggjør mer hva HiST tilbyr for de som har behov for tilrettelegging. - Det er vanskelig å finne hva man har rett på siden det ikke er opplysningsplikt om tilretteleggingsbehov ved studieopptak - Det er også viktig å lage et system som ikke sjikanerer eller kan oppleves som nedsettende å ta kontakt med. - Det bør opplyses mer om tilbudene til studentene. Kanskje Quak kan nevne dette under «Jump Start»?

5 Dato: Vår ref: Aktiv deltakelse er en menneskerett og om HiST ikke kan tilrettelegge godt nok, så bryter de faktisk menneskerettighetene. - Endringsforslag fra Synne Grønvold Linje 112: «At HiST jobber systematisk med å kartlegge læringsmiljøet på høgskolen.» Forslaget vedtas Endringsforslag fra Gina Helstad: Linje 120: «TT skal følge opp høgskolens avdelinger» Forslaget vedtas Tilleggsforslag fra Anne Berit Eik «TT skal tildele studenter med behov for tilrettelegging en kontaktperson som skal følge opp studenten gjennom hele studieløpet.» Forslaget vedtas Det stemmes over helheten. Helheten vedtas med de endringer som kommer fram under møtet. krever: At HiST blir med i den nasjonale læringsmiljøundersøkelsen At HiST har et langsiktig mål om universell utforming At HiST oppretter en tilretteleggingstjeneste: - Tilretteleggingstjenesten skal ha ansvar for å tilrettelegge for studenter med synlige og/ eller usynlige funksjonsnedsettelser, akutte funksjonsnedsettelser, psykiske lidelser, lese og skrive vansker, studenter med barn og gravide studenter. - TT skal sørge for at studenter med vedvarende behov for tilrettelegging får en tilrettelagt studiehverdag hele studiets lengde. - TT skal følge opp skolens avdelinger og påse av avdelingen har nødvendige tiltak for tilrettelegging. - TT skal sørge for at studentene har tilgang på god/ riktig informasjon - TT skal gi studentene mulighet til å si ifra så tidlig som mulig om sine behov og sørge for at situasjonen er tilrettelagt før studiestart så godt det lar seg gjøre. - TT skal sørge for at alle undervisere/emneansvarlige til en hver tid er oppdatert på hvor og hvem som har relevant informasjon, gjerne på avd. - TT skal også sørge for at avdelingene, undervisere/emneansvarlige til en hver tid har kontroll og tar ansvar for de studentene som har behov for tilrettelegging. - Studier med støtte(sms) må inn under tilretteleggingstjenesten.

6 Dato: Vår ref: SP-28/13 Velferdstingets mandat Saksbehandler innleder. Det stilles spørsmål til saken. Elementer fra debatt: - Er det større sjanse for stemmelikhet om det er en sammensetning med partall? - Dette er en uheldig situasjon da et eierorgan har hatt en så førende rolle for arbeidsprosessen for det nye mandatet. - Det er dumt å legge til grunn at det alltid vil være noen er borte/stemmer blankt. - Det er ikke hensiktsmessig å tenke på studentantall i denne saken. - Hvor lang tid tar det før mandatet skal opp igjen? Dette kan legge føringer for Velferdstinget i lang tid framover. - De andre eierorganene har vedtatt et forslag på 18 medlemmer, spørsmålet blir derfor om også velger 18 medlemmer. - BI har også en viktig plass i studiebyen og det er naturlig at de får plass i Velferdstinget. - Det viktigste er at Trondheim har et Velferdsting som fungerer. - Det er en merverdi for studentene på HiST at vi har et Velferdsting som fungerer, uavhengig av medlemsplass. Endringsforslag fra Gina og Martin Linje 152: «11 representanter valgt fra Studenttinget.» Forslaget vedtas med alminnelig flertall Forslag fra Arve Lingaas Foreslår at skal foreta en prøvevotering. Prøvevotering vedtas. Det stemmes over helheten Forslag til Velferdstingets mandat vedtas. Tilleggsforslag fra Synne Grønvold «Velferdstinget i Trondheim er et samarbeidsorgan for alle studentene i Trondheim, uavhengig av studiested. Det er fire eierorgan som skal samarbeide om Velferdstinget og det er derfor uheldig at et eierorgan kan gå imot de tre andre og styre det de skal vedta, og føre til en så uryddig prosess. Det er en tydelig enighet om at det bør være oddetall i Velferdstinget for å unngå stemmelikhet.»

7 Dato: Vår ref: Forslaget vedtas. SP-24/13 Oppnevning Skikkethetsnemda Saksbehandler innleder og oppfordrer til å finne folk Det fattes ikke vedtak i orienteringssaker. Eventuelt Kine: Vil gjerne ha oversikt over om det er noen som ikke skal være i byen til høsten. Arve: Trenger hjelp til å finne striesekker til 17.mai Gina: Orienterer om aktuelle datoer framover. Blant annet 17. mai og studentdemokratisk dag den 14. mai. Martin: Informerer om at AU holder på med en liten brosjyre om eksamensrettigheter som skal deles ut på den studentdemokratiske dagen. Møtekritikk Møtet ble hevet Gina Helstad Leder Kine Sørli Referent

8 Dato: Vår ref: SP-22/13: Saksbehandler: VALG AV REPRESENTANTER TIL KLAGENEMNDA Kine Sørli Definisjoner: AU SP HS Arbeidsutvalget Høgskolestyret Bakgrunn: Klagenemnda er det sentrale utvalget for behandling av klager ved HiST. Klagenemnda behandler klager på opptak til studier og kurs avslag på søknad om å gå opp til eksamen formelle feil ved eksamensavvikling og andre prøver eller godkjenning av kurs/praksis gjennomføring av valg ved institusjonen Klagenemnda består av en leder, samt 2 ansatte og 2 studenter. Aktiviteten varierer, men man kan regne med ca 5 møter i året. Saksbehandlers vurdering: Det skal velges 2 faste representanter og 2 vararepresentanter. Funksjonstiden for vervet er ett år. Verv i klagenemda godtgjøres etter Statens satser og tilsvarer for øyeblikket ltr. 17 pr time i møte og to timer til forberedelse for hvert møte. Saksbehandlers innstilling: Innstiller ikke til personvalg.

9 Dato: SP-29/13 Saksbehandler: VALG TIL RÅD FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET Kine Sørli Definisjoner: AU SP RSA Arbeidsutvalget Råd for samarbeid med arbeidslivet Bakgrunn: Alle institusjoner i universitets- og høgskolesektoren er pålagt av Kunnskapsdepartementet å opprette et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Rådet skal bidra til samarbeid mellom institusjonen og arbeidslivet som er mer strukturert og bedre forankret i institusjonens planer og strategier. RSA består av: KS Sør-Trøndelag (interesseorganisasjon for kommuneeierne) Regionalt Helseforetak Midt-Norge (spesialisthelsetjenesten) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/utdanningsdirektøren. Næringsforeningen i Trondheim (regionalt næringsliv) Industri-/næringslivsklynge i Midt-Norge Sør-Trøndelag fylkeskommune (virkemiddelapparatet) Innovasjon Norge (virkemiddelapparatet) NAV (arbeidsetaten) NHO Trøndelag (part i arbeidslivet) LO Sør-Trøndelag (part i arbeidslivet) Fra HiST: Rektor (leder) Prorektor 2 studentrepresentanter Eksterne medlemmer oppnevnes for 4 års perioder. Studentrepresentanter oppnevnes for 1 år av gangen. Saksbehandlers vurdering: Det skal velges to studentrepresentanter til RSA. Disse vil sitte for studieåret 2013/2014.

10 Dato: Saksbehandlers innstilling: Det innstilles ikke til personvalg.

11 Dato: SP-30/13: QUAK! SJEF 2014 Vedlegg: 01 Stillingsinstruks Quak! Sjef 02 Vedtekter Fadderuka Quak! Saksbehandler: Kine Sørli Definisjoner: SP HiST Bakgrunn: ble foreningen Fadderuka Quak! stiftet. SP er generalforsamling for Fadderuka Quak! i kraft av å være det øverste studentorgan ved høgskolen. Generalforsamlingens oppgaver: 1. Velge Quak!sjef 2. Godkjenne årsrapport fra Fadderuka Quak! 3. Godkjenne regnskap 4. Vedta budsjett 5. Vedta nye vedtekter og vedtektsendringer 6. Vedta nye reglement og instrukser og endringer i disse. Saksbehandlers vurdering: Fadderuka Quak! har fått i oppdrag av studentene på, representert ved SP, å arrangere fadderopplegget ved HiST og andre utdanningsinstitusjoner tilnyttet Fadderuka. Fadderordningen skal ha fokus på å skape positive relasjoner til HiST og de andre utdanningsinstitusjonene og Trondheim som studieby. Fadderuka skal bidra til at nye studenter får en god studiestart og kommer i gang med studiene. Fadderuka skal bidra til at alkohol ikke blir det sentrale elementet i sosialiseringsprosessen for nye studenter. Fadderuka skal ha variert aktivitet. SP velger Quak!Sjef og forholder seg til denne. Quak!Sjef utpeker sin organisasjon. Quak!Sjef er styreleder i Fadderuka Quak!

12 Dato: Valg av Quak!Sjef gjøres så tidlig som mulig etter at semesteret har kommet i gang, slik at man gir vedkommende god tid til å planlegge neste års fadderuke. Stillingsinstruksen og vedtektene regulerer arbeidsoppgavene og ansvarsområdet. Kun studenter ved HiST er valgbare til Quak!Sjef. Saksbehandlers innstilling: Det innstilles ikke til personvalg. Generalforsamlingen gir styreleder signaturrett.

13 Dato: Vår ref: EGS STILLINGSINSTRUKS QUAK!SJEF Definisjoner Quak!sjef: Overordnet ansvar for fadderopplegget ved HiST og andre medlemmer av Quak! Fadderansvarlig: Ansvar for fadderopplegget på en avdeling Quak!hovedstyret: Quak!sjef, nestleder, økonomiansvarlig og for øvrig de funksjonene Quak!sjef ønsker i styret Myndighet Quak!sjefen er ansvarlig for Quak!, og har frihet til å utforme programmet for Quak! så lenge ikke stillingsinstruksen eller s vedtekter brytes. Quak!sjef skal imidlertid rådføre seg med Quak!hovedstyret og s daglige ledelse. Quak!sjef har selv ansvar for Å følge opp inngåtte avtaler, herunder avtalen mellom Quak!, HiST og. Forsvarlig økonomistyring. Lage en fremdriftsplan med budsjett og legge den frem for orientering for medio november. Sette ned Quak! styret etter de funksjonene som ønskes. At alle avdelinger har en fadderansvarlig. Lage en årsmelding med regnskap som fremlegges for og Studiedirektør medio oktober. Avtroppende Quak!sjef har ansvar for å skaffe nye kandidater til Quak!sjefvalget. Tilstrebe rekruttering på tvers av institusjonene som er medlem i Quak! til styret samt hele organisasjonen Quak! Quak!sjef har ansvar for at følgende blir gjort i Quak!styret Å være bindeledd mellom fadderansvarlige og høgskoleledelsen, samt å opprettholde en god dialog med institusjonsledelsen. Å lage et felles Quak!program for alle nye studenter ved lærestedene som er med i Quak!samarbeidet. Å arrangere opplæring for alle faddere. Ha kontakt med internasjonalt ansvarlig i angående internasjonale studenter. Skaffe sponsormidler og sørge for at alle sponsoravtaler følges opp. Opplæring av neste års Quak!styre og kompetanseoverføring fra tidligere Quak!styre. 1/1

14 VEDTEKTER for Fadderuka Quak! vedtatt Kap 1 Foreningens navn og virkeområde 1-1 Foreningens navn Foreningens navn er: Fadderuka Quak! og ble stiftet Virkeområde Disse vedtekter gjelder for Fadderuka Quak! med organisasjonsnummer Juridisk person Foreningen er selveiende og en frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld. Kap 2 Fadderuka Quak! formål og sammensetning 2-1 Formål Fadderuka Quak! har fått i oppdrag av studentene på, representert ved, å arrangere fadderopplegget ved HiST og andre utdanningsinstitusjoner tilnyttet Fadderuka. Fadderordningen skal ha fokus på å skape positive relasjoner til HiST og de andre utdanningsinstitusjonene og Trondheim som studieby Fadderuka skal bidra til at nye studenter får en god studiestart og kommer i gang med studiene. Fadderuka skal bidra til at alkohol ikke blir det sentrale elementet i sosialiseringsprosessen for nye studenter. Fadderuka skal ha variert aktivitet. 2-2 Medlemmer og stemmerett Alle studenter ved kan være medlemmer av Fadderuka Quak! Medlemmene representeres gjennom ved. er det øverste studentorgan ved høgskolen og skal ivareta studentenes interesser, jfr. universitets- og høyskolelovens 4-1. Alle studenter ved høgskolen er valgbare og har stemmerett ved valg til. 2-3 Sammensetning ved HiST velger Quak!Sjef og forholder seg til denne. Quak!Sjef utpeker sin organisasjon. 2-4 Valgbarhet Kun studenter ved HiST er valgbare til Quak!Sjef 1 / 3 Postadresse: Organisasjonen 7004 TRONDHEIM Kontoradresse: E-postadresse: Telefon: Telefax:

15 Kap 3 Quak!sjef 3-1 Quak!sjefs formål Quak!sjef leder Fadderuka Quak!, og har frihet til å utforme programmet for Fadderuka Quak! så lenge ikke instrukser eller vedtekter brytes. Quak!sjef skal imidlertid rådføre seg med Quak!hovedstyret og s daglige ledelse. 3-2 Oppgaver: 1. Sette ned Quak!hovedstyret etter de funksjonene som ønskes. 2. Forsvarlig økonomistyring. 3. Å følge opp inngåtte avtaler, herunder avtalen mellom Fadderuka Quak!, HiST og. 4. Skaffe sponsormidler og sørge for at alle sponsoravtaler følges opp. 5. Lage en fremdriftsplan med budsjett og legge den frem for medio november. 6. Lage en årsmelding med regnskap som fremlegges for og Studiedirektør medio oktober. 7. Avtroppende Quak!sjef har ansvar for å skaffe nye kandidater til Quak!sjefvalget. 8. Holde og dets daglige ledelse løpende informert om Quak! og rådføre seg med dem. Kap 4 Generalforsamling og kontrollorgan 4-1 Generalforsamling Generalforsamlingen er Fadderuka Quak!s høyeste myndighet. ved er generalforsamling for Fadderuka Quak! i kraft av å være det øverste studentorgan ved høgskolen. Generalforsamlingens oppgaver: 1. Velge Quak!sjef 2. Godkjenne årsrapport fra Fadderuka Quak! 3. Godkjenne regnskap 4. Vedta budsjett 5. Vedta nye vedtekter og vedtektsendringer 6. Vedta nye reglement og instrukser og endringer i disse. 4-2 Kontrollorgan Den daglige ledelsen i er kontrollorgan for Fadderuka Quak!, og skal på vegne av generalforsamlingen føre tilsyn med driften av Fadderuka og kontrollere at den skjer i tråd med vedtekter og instrukser. Den daglige ledelsen skal: 1. Vurdere og godkjenne inngåelse av kontrakter og sponsoravtaler 2. Være revisor for regnskapet til Fadderuka. 3. Rådføre Quak!sjef ved oppnevning av personer til Quak!hovedstyret 4. Rådføre Quak!sjef ved utforming av budsjett og program for Fadderuka, samt eventuelle revisjoner av disse. 5. Holdes løpende informert av Quak!sjef om Fadderuka Quak! og rådføre Quak!sjef. 2 / 3 Postadresse: Organisasjonen 7004 TRONDHEIM Kontoradresse: E-postadresse: Telefon: Telefax:

16 Den daglige ledelsen kan, på vegne av generalforsamlingen, ved særlige grunner intervenere i Fadderuka Quak! og overstyre Quak!sjef. Kap 5 Mistillit disiplinære bestemmelser 5-1 Mistillit 1. Forslag om mistillit kan rettes mot Quak!sjef 2. Generalforsamlingen kan reise mistillit mot personer som har fratrådt sine verv. 3. Forslag om mistillit skal begrunnes og stilles skriftlig, og følger innkalling til møtet hvor dette skal behandles. Mistillit forslaget skal signeres. 4. Generalforsamlingen vedtar mistillit med kvalifisert flertall 5. Avstemming om mistillit skjer skriftlig 6. Hvis mistillit fratres vervet umiddelbart 5-2 Bekjentgjørelse Forslag om mistillit skal bekjentgjøres for den det reises mistillit mot senest en uke før møtet der saken behandles. Kap 6 Styringsdokumenter 6-1 Styringsdokumenter Fadderuka Quak! skal ha følgende styringsdokumenter i tillegg til vedtektene: 1. Stillingsinstruks Quak!sjef 2. Økonomireglement 6-2 Vedtektsendringer Vedtektene kan endres av generalforsamlingen ved alminnelig 2/3 flertall. Forslag til vedtektsendringer kan først realitetsbehandles på møtet etter at forslaget er fremmet. 6-3 Endringer i andre styringsdokumenter Andre styringsdokumenter og endringer i disse kan presenteres og realitetsbehandles på ett og samme møte. Vedtak og endringer krever kvalifisert flertall. 6-4 Ikrafttredelse Vedtektene trer i kraft fra 26. februar Vedtektene er endret 15. april / 3 Postadresse: Organisasjonen 7004 TRONDHEIM Kontoradresse: E-postadresse: Telefon: Telefax:

17 Saksbeh:TKL/KMS Dato: SP-31/13 MÅLDOKUMENT 2013/2014 Vedlegg Forslag til HiSTs måldokument for 2013/2014 Saksbehandler Trine Kvistad Lorentsen og Karen Marie Skaret Definisjoner AU Arbeidsutvalget SP HiST QUAK! Fadderuka for nye studenter ved HiST, DMMH og NKF NSO Norsk Studentorganisasjon Bakgrunn Måldokumentet er s prioriteringer og arbeidsplan for det kommende året. Dokumentet inneholder politiske og organisatoriske mål, og skal vedtas på det første møtet etter ny ledelse har tiltrådt. Saksbehandlers vurdering Måldokumentet er s prioriteringer for det kommende året, og vårt viktigste arbeidsverktøy. Ledelsen har i år, som i fjor, valgt å dele måldokumentet opp i en politisk del og en organisatorisk del. Våre politiske prioriteringer viderefører flere av målsettingene fra foregående år, der det kreves videre arbeid for gjennomslag. Det er flere satsingsområder, prioriteringer og saker fra videre år som er tatt med i årets måldokument, som fortsatt trenger oppfølging. Politiske prioriteringer; Undervisning Undervisningen er kanalen mellom HiST og studentene for utveksling av kunnskap. Det er essensielt at høgskolen kontinuerlig jobber for å forbedre og videreutvikle sine evner til å overføre kunnskap til studentene på en tilfredsstillende måte. Å involvere studentene i større grad i egen studiehverdag kan bidra til å skape mer motiverte og engasjerte studenter.

18 Saksbeh:TKL/KMS Dato: Hvordan: - Studentaktiv undervisning - Tverrfaglige prosjektoppgaver - Oppstart av digital eksamen - Økt fokus på pedagogisk kompetanse FoU og Innovasjon Som Norges nest største høgskole skal, og burde, HiST være en av de ledende institusjonene innen forskning og entreprenørskap innen våre fagfelt. Tilrettelagt praktisk erfaring i samarbeid med erfarne forskere kan, i tillegg til å gi studentene ny kunnskap, gjøre terskelen lavere for å anvende forskning i større grad i sitt arbeid. Høgskolen burde gi studentene kunnskap innen innovasjon og entreprenørskap, og vise mulighetene til å videreutvikle egne ideer. Å utvikle evnen til kritisk tenkning er en viktig del av å ta høyere utdanning. Hvordan: - Fortsatt arbeid med gode Open Access-løsninger - Studentaktiv forskning - Innføring og tilrettelegging for innovasjon for alle studenter ved HiST - HiST må tydeliggjøre egen forskning blant studentene, og bruke den aktivt i undervisningen Internasjonalisering Norge blir stadig med internasjonalisert, både i privat og offentlig sektor, og som Norges nest største høgskole er det viktig at vi setter fokus på dette. Studenter ved HiST vil møte et arbeidsmarked som krever kompetanse innen både språk og flerkulturell forståelse. For å møte dette behovet må HiST gi sine studenter gode muligheter for opphold i utlandet, som i tillegg til å gi et faglig sterkt utbytte er verdi- og holdningsskapende. Også innveksling til vår egen høgskole vil bidra til dette, og samtidig vil moduler og emner på engelsk forberede våre studenter på hva som møter dem i arbeidslivet. Hvordan: - Gode og langsiktige utvekslingsavtaler på alle avdelinger - En god og tilrettelagt søknadsprosess - Kontinuerlig evaluering av prosess, avtale og studentopphold - Tydelige krav til HiST, samarbeidspartner og studenter Praksisstudier

19 Saksbeh:TKL/KMS Dato: For mange studieprogram på HiST utgjør praksis ikke bare en viktig del av kunnskapsutviklingen, men er også en betydelig del av avlagte studiepoeng. Det er her studentene har mulighet for å få opplæring i de praktiske ferdighetene som kreves innenfor sitt yrke, og få et innblikk i hva som venter dem i arbeidslivet. Det er essensielt at studenter møter trygge og faglig sterke veiledere, med rett kompetanse i praksisfeltet. Hvordan: - Gjennomføre kampanje sammen med Studentparlamentene ved HiOA og HiB - Praksisreglement, inkludert økonomistøtte - Sette fokus på studentenes rettigheter og plikter - Økt veilederkompetanse i feltet Læringsmiljø og campus For å kunne være heltidsstudent har man et behov for et studiested som tilrettelegger for dette. Vi fikk i 2013 bevilgninger til teknologibygget som etter planen vil stå klar i 2016, men tiden fram til dette vil preges av midlertidige løsninger og plassmangel. Vi har også behov for midler til oppstart av renovering og bygging i Fischebygget som er tiltenkt Avdeling for Helse- og Sosialfag. Høgskolen må legge til rette for at midlertidige løsninger og plassmangel på ulike campus ikke går ut over studiekvaliteten, og at studentene har tilgang på de arealer de trenger. Hvordan: - Være synlige, deltagende og ivareta studentenes interesser i beslutningsprosesser - Bruke studentene som premissleverandør for fremtidens campus - Jobbe for at midlertidige løsninger ikke går på bekostning av studiekvalitet Organisering av Her fremheves punkter som anses for viktige for en god organisering av SP det kommende året. Valg og profilering er to områder som går tett sammen og som fortsatt bør prioriteres. Her har vi fortsatt mye potensiale å gå på. HiST-studentene skal vite hvem vi er og hva vi gjør. Samarbeid med relevante aktører er viktig for SP, blant annet er studentutvalgene ved hver avdeling en samarbeidspartner man kan styrke samarbeide med, gjennom SLUM, men også å være tilstede på deres møter. Saksbehandlers innstilling vedtar forslag til Måldokumentet 2013/2014 med de endringer som fremkommer i møtet.

20 TKL/KMS Dato: MÅLDOKUMENT Måldokumentet består av en politisk og organisatorisk del, og beskriver overordnet s (SP) viktigste prioriteringsområder for perioden til POLITISKE PRIORITERINGER Undervisning skal være en pådriver for gode, fleksible og fremtidsrettede undervisningsmetoder på HiST. Vi vil jobbe for at undervisere har den pedagogiske kompetansen som kreves. Utviklingen av undervisningen ved HiST skal skje i samsvar med moderniseringen av samfunnet for øvrig, og forelesere må være tilpasningsdyktige til emne og undervisningsform. For å øke studentenes læringsutbytte skal vi være en pådriver for tverrfaglig samarbeid, både mellom studieløp, avdelinger og de institusjoner som finnes i området. skal også jobbe for oppstart av digital eksamen i de fag og emner der det er hensiktsmessig. FoU og innovasjon skal jobbe for at studentene på HiST har mulighet til å delta i relevante forskningsprosjekt som gjennomføres ved høgskolen. Vi skal jobbe for at faglig relevant forskning brukes gjennom hele studiet, og at høgskolens egen forskning skal være lett tilgjengelig for studentene gjennom Open Access-løsninger. Alle studenter skal også få en introduksjon i innovasjonsmuligheter på studiet, og vi skal jobbe for at studentenes immaterielle rettigheter er ivaretatt. Internasjonalisering skal jobbe for et gjennomgående fokus på internasjonalisering på alle nivå ved HiST. Vi ønsker at det skal etableres gode og langsiktige utvekslingsavtaler som sikrer alle studenter ved HiST mulighet til å ta deler av sin utdanning i utlandet. Der det er hensiktsmessig ønsker vi at HiST tilrettelegger for at studenter fra ulike studieprogram kan utveksle til samme utdanningsinstitusjon. Utvekslingsapparatet skal kontinuerlig kvalitetssikres, og studentenes evalueringer skal være en del av denne prosessen. Vi skal være en pådriver for at HiST skal tilby engelskspråklige emner og moduler der det er hensiktsmessig. Dette for å tilrettelegge tilbudet for internasjonale studenter, samt øke studentenes læringsutbytte. Praksisstudier

21 TKL/KMS Dato: skal jobbe for at praksisreglementet ved høgskolen ivaretar studentene økonomisk og faglig. Praksisstudier skal likestilles ordinær teoretisk undervisning, og studentene skal sikres en pedagogisk, tilrettelagt og profesjonell oppfølging fra høgskolens og praksisstedets side. Læringsmiljø skal synliggjøre behovet for et tilfredsstillende fysisk og psykisk læringsmiljø, som både møter den standarden som undervisningen krever, og muliggjør det å studere på heltid. Vi skal være en pådriver for universell utforming og individuell tilrettelegging ved alle campuser, også midlertidige løsninger, for å skape et inkluderende læringsmiljø. Som en del av dette arbeidet skal vi jobbe for at nye permanente campusløsninger realiseres raskest mulig, og at de midlertidige løsninger som i mellomtiden kreves er av høy standard. ORGANISERING AV STUDENTPARLAMENTET Organisasjonen skal driftes tilfredsstillende, og våre aktiviteter skal arrangeres i henhold til gjeldende vedtekter, styringsdokumenter og samarbeidsavtaler. Faste aktiviteter - Studentparlament skal være fulltallig ved alle møter - Styringsdokumenter og stillingsinstrukser skal oppdateres ved behov - Det skal gjennomføres ett seminar i semesteret Valg - Vi skal ha mange og gode kandidater til valg der vi velger eller innstiller - Valgoppslutningen ved Studentparlamentsvalget i november skal økes Profilering - Alle studenter ved HiST skal ha kjennskap til og vårt arbeid - Gjennom kampanjer skal vi gi studentmassen informasjon om vårt arbeid - Det skal avholdes et informasjonsmøte i semesteret om som omhandler et av våre målområder. Samarbeid med relevante aktører - Studentutvalgene skal styrkes, og vi skal være tilstede ved alle deres møter for å skape en sterk og konstruktiv link. - Opprette studentutvalg ved Avdeling for Lærer og Tolk. - SLUM skal videreutvikles som et samarbeidsorgan for studentutvalgene - Vi skal være en ressurs for fadderuka QUAK! og opprettholde et godt samarbeid - Samarbeid med andre studentpolitiske organer i Trøndelag skal opprettholdes og videreutvikles.

22 TKL/KMS Dato: Bruke Norsk Studentorganisasjon aktivt som en ressurs for vårt politiske arbeid. - Være en pådriver for å få HiST-studenter inn i relevante verv lokalt og nasjonalt

23 Dato: SP-32/13 STUDENTPARLAMENTETS BUDSJETT FOR 2014 Vedlegg Regnskapsrapport pr Saksbehandler Kine Sørli Definisjoner AU SP HiST Arbeidsutvalget Hensikt Vedta s budsjett for Bakgrunn Jf skal vedta budsjett for. I økonomi- og handlingsplan, legger føringene for den daglige ledelsens drift av organet for det neste budsjettåret. Saksbehandlers vurdering Generelle betraktninger har i 2013 forholdt seg til et rammebudsjett hvor lønn- og driftskostnader er separerte. Dette for å unngå at økte lønnskostnader spiser av driftsbudsjettet. Selve driftsbudsjettet til har stått stille i forhold til tidligere år. Fra hadde SP nedgang i driftsbudsjettet i forhold til rammebudsjettet som ble tildelt fra HiST. Dette kan i stor grad forklares med økte lønnskostnader som tok mer og mer plass av rammebudsjettet. I 2012 fikk selve driftsbudsjettet et løft igjen og ble ytterligere økt i Det siste året har SP hatt en driftsramme på Et beløp som SP ser ut til å nå på nåværende tidspunkt. Skal SP fortsette å øke sin aktivitet og synlighet bør det komme mer midler til selve driften av SP.

24 Dato: Lønn I vår hadde SP en sak(sp-04/13) oppe hvor de vedtok at HiST burde opprette et ansettelsesforhold til leder og nestleder. Dette har vært en prosess som har tatt tid da det formelle må være på plass. Nå er det underskrevet en ny avtale hvor SP tildeles et rammebudsjett som skal dekke blant annet lønn til leder og nestleder. Lønnen vil fortsatt være under rammebudsjettet. Spørsmålet er om leder og nestleder skal opp på det laveste lønnstrinnet(ltr. 19) eller om den daglige ledelsen fortsatt skal lønnes etter Lånekassens satser for rentefritak. Skal leder og nestleder opp på lønnstrinn 19, som er Statens minste, tilsvarer dette ,- pluss arbeidsgiveravgift på 14 %. Om ledelsen skal beholde nåværende ordning etter Lånekassens satser for rentefritak tilsvarer dette ,-. Uansett hvilken løsning en velger angående lønnen, skal nå leder og nestleder sikres de rettighetene som «vanlige» arbeidstakere har jfr. sykemelding etc. Dette gjør at lønnskostnadene økes betraktelig da det må påberegnes ca 40 % ekstra til arbeidsgiveravgift, pensjonssparing og sosiale avgifter. I dette budsjettet er det tatt utgangspunkt i at leder og nestleder får lønn etter Lånekassens satser for rentefritak. må også ta stilling til om det skal utbetales feriepenger eller om det skal utbetales lønn i 12 måneder. Saksbehandler har valgt å ta utgangspunkt i at lønn utbetales i 11 måneder og at det gis feriepenger den 12. måneden. Dette vil være mest lønnsomt for både leder og nestleder, samt SP sparer noe i arbeidsgiveravgift etc. Drift 2013 har så langt vært et aktivt år for, både eksternt og internt i SP. Blant annet vedtok SP å endre logo i årets informasjonsplan. Et logobytte er en kostbar prosess og den nye logoen har etter hvert blitt synlig på profileringsutstyret til SP. Fortsatt er det en del som står igjen og en del står igjen som må byttes ut i Dette krever at det settes av en god del til profilering i budsjettet for 2014.

25 Dato: Den daglige ledelsen ser også at kostnader ved seminarer og andre arrangement har økt. For å opprettholde aktiviteten er det nødvendig å øke disse kostnadene. Forutsetninger i økonomi- og handlingsplan 2014 Saksbehandler tilrår at følgende forutsetninger legges til grunn for økonomi- og handlingsplan Rammeoverføring fra HiST 1.oktober er frist for å komme med innspill til budsjettforhandlingene. Saksbehandler legger til grunn at SKB og Høgskolestyret innfrir s søknad om en økt ramme. 2. Aktivitetsmidler 2014 Det settes av kr av s totale ramme s Aktivitetsmidler Disse midlene holdes utenfor driftsbudsjettet til. 3. Justering av lånekassens inntektsgrense for rentefritak. I henhold til punkt 2.1 i leder og nestleders stillingsinstruks, skal kompensasjon justeres etter hvert som Statens Lånekasse justerer sin øvre inntektsgrense for rentefritak. Saksbehandler legger til grunn en forventet økning i 2014 på 3 %, basert på den reelle økningen over flere år. Måldokumentet legger også føringer for driften av. På bakgrunn av prioriteringene, foreslås følgende hovedposter i budsjett Bud.område Driftskostnader Budsjett Lønnsrelaterte utgifter 2 Kontorrelaterte utgifter kr Utgifter til seminarer, konferanser og kurs kr Velferdsrelaterte utgifter kr Profilering/infomatriell kr Diverse kostnader kr Sum totale driftskostnader kr SPAM kr Lønnskostnader kr Ramme 2013 kr ( )

26 Dato: RESULTAT kr - Budsjettområdene i økonomi- og handlingsplan Nedenfor er en fullstendig framstilling av de 6 budsjettområdene i økonomi- og handlingsplan, og gjør rede for de prioriteringer ledelsen har kommet fram til, samt beregningsgrunnlaget som er lagt til grunn for enkelte av postene. Bud.område Budsjett Lønnsrelaterte utgifter Kr _1 Lønn faste stillinger Kr _2 20 % stilling AU Kr I dette budsjettområdet tas det utgangspunkt i at ledelsen lønnes etter Lånekassens satser for rentefritak. Dette gjør igjen at arbeidsutvalgets kompensasjon som er budsjettert med 20 % av ledelsens lønn øker. Summene som er oppgitt, er totalsummer som også inneholder arbeidsgiveravgift. Budsjettområde 2 Kontorrelaterte utgifter Bud. Område Driftskostnader Budsjett Kontorrelaterte utgifter kr _1 Kontorrekvisita Kr _2 Gebyrer Kr 500 2_3 Aviser Kr _4 Bøker, NOU etc. Kr _5 Diverse kontorrelaterte utgifter Kr Saksbehandler foreslår å beholde kontorrelaterte utgifter som i Budsjettområde 3 Seminar, konferanser og kurs Bud.område Driftskostnader Budsjett Seminarer, konferanser og kurs _1 Oppstartsseminar Kr _2 Oppstartsseminar AU Kr _3 Diverse konferanser og reiser vår Kr _4 Landsmøte/regionmøte Kr _5 Overlappseminar -ny ledelse Kr _6 Overlappseminar-ny ledelse og sittende AU Kr _6 Motivasjonsseminar Kr _7 Diverse konferanser og reiser høst Kr

27 Dato: Saksbehandler foreslår å øke rammen for dette budsjettområdet i 2014 for å følge konsumprisindeksen. I 2013 har man hatt et fullsatt parlament og dette fører også til at kostnadene til seminarer og andre aktiviteter tar en stor del av SP sitt budsjett. Saksbehandler opplever også økninger innenfor dette området da opphold- og transportskostnader har økt betraktelig siste året Nærmere forklaring av beregningsgrunnlaget: Oppstartsseminar: Beregningsgrunnlaget for oppstartsseminar dekker opphold og transport til seminarsted, samt andre mindre utgifter knyttet til seminaret Oppstartsseminar AU: I januar arrangeres det også et seminar for sitt arbeidsutvalg. Beregningsgrunnlaget for dette seminaret dekker opphold og transport til seminarsted, samt andre mindre utgifter knyttet til seminaret og 3.7 Diverse konferanser og reiser vår/høst: Skal dekke diverse utgifter knyttet til reiser og konferanser vår og høst. Her regner man både inn arrangement som seminar og konferanser i regi av NSO, samt andre seminar og kurs aktuelle for ledelse, arbeidsutvalg eller andre vervholdere Landsmøte/regionmøte: Her er kostnadene knyttet til reise og opphold for 1. vara til landsmøte og regionmøte. I tillegg er det kalkulert inn eventuelle bevertningsutgifter knyttet til Landsmøtet og regionmøte Overlapp ny ledelse: Man har i de siste årene hatt som vane at avtroppende og påtroppende ledelse samles over noen dager for å ha en mer intens erfaringsutveksling, samt sosialt. Beregningsgrunnlaget er opphold og bevertning, og eventuelle reisekostnader knyttet til et slikt seminar Overlapp-ny ledelse og sittende AU: Det er ønskelig at de som går på som leder og nestleder får en god overlapp med sittende AU. Dette for å kartlegge forventninger til hverandre, samt planlegge høstsemesteret. I 2013 hadde det sittende AU og den nye daglige ledelsen et dagsseminar. Et arrangement det er ønskelig å videreføre.

28 Dato: Beregningsgrunnlaget er bevertning- og reisekostnader, og eventuelt kostnader knyttet til opphold Budsjettområde 4 Velferdsrelaterte utgifter Bud.område Driftskostnader Budsjett Velferdsrelaterte utgifter Kr _1 Gaver - eksterne Kr _2 Gaver - interne Kr _3 Møtebevertning SP/AU/SLUM Kr _4 Representasjon og overtidsmat Kr _5 Sosiale arrangement Kr Saksbehandler foreslår å øke rammen noe for velferdsrelaterte utgifter for å kunne ta hensyn til konsumprisindeks. Budsjettområde 5 Profilering/infomateriell Bud.område Driftskostnader Budsjett Profilering/infomatriell Kr _1 Infomateriell Kr _2 Profilmateriell Kr _3 Innkjøp valg Kr _4 Kampanjer Kr Saksbehandler foreslår å øke rammen fra i fjor. Med tanke på logobyttet i 2013 er det fortsatt en del profileringsutstyr som må byttes ut. I tillegg er det også mye ubrukt potensiale når det gjelder profilering av s egne valg. Budsjettområde 6 Diverse kostnader Bud.område Driftskostnader Budsjett Diverse kostnader Kr Interngrupper Kr Saksbehandler foreslår å øke rammen for diverse kostnader noe for å kunne møte uforutsette kostnader.

29 Dato: Arbeidsutvalgets innstilling Arbeidsutvalget vedtar de forutsetninger som ligger til grunn for økonomi- og handlingsplan og følgende hovedposter i budsjettet 2014: Bud.område Driftskostnader Budsjett Lønnsrelaterte utgifter 2 Kontorrelaterte utgifter kr Utgifter til seminarer, konferanser og kurs kr Velferdsrelaterte utgifter kr Profilering/infomatriell kr Diverse kostnader kr Sum totale driftskostnader kr SPAM kr Lønnskostnader kr Ramme 2013 kr ( ) RESULTAT kr -

30 Rapport over regnskap pr 26.aug 2013 Budsjettområde Budsjett 2013 Foreløpig regnskap Lønnskostnader Kontorrelaterte utgifter ,03 3 Utgifter til seminar, kurs og ,75 konferanser 4 Velferdsrelaterte utgifter ,18 5 Profilering/infomateriell ,25 6 Diverse kostnader Sum totale kostnader ,21 7 SPAM Tilskudd fra VT Totalt ,21 1. Lønnskostnader som ventet. Økning av honorar til de heltidsvalgte etter 1. januar i hht Lånekassens satser for rentefritak 2. Inkluderer også et kjøp av 2 ipads som ikke var budsjettert. Dette sees på som en investering og dermed forventes det et overforbruk på denne posten. 3. Oppstartseminaret på Teveltunet ble langt dyrere enn forventet. Dette fører til at høstens motivasjonsseminar får en lavere standard og dermed blir mye billigere. Forventet kostnad blir ca , inkl kost og losji for 25 pers. Overlappsseminar med ny ledelse er inkludert. Samt utgifter til Delft og Brussel for tidligere leder og nestleder. Disse utgiftene er ekskludert praksisftw-kostnadene som er tilbakebetalt av NSO. Det samme gjelder utlegg for LM(utenom 1.vara som vi betaler for selv). 4. Utgiftene er inkludert overtidsmat, møtemat, sommerfest etc. 5. Dette inkluderer ,- til ny nettside og logo. Se punkt 8 for mer informasjon. Beløpet inkluderer også innkjøp av profileringsutstyr til immatrikulering. 6. Utestående beløp fra 2012 er blitt utbetalt i Vi søkte om midler fra økonomisk overgangsordning fra Velferdstinget og fikk ,-. Av disse pengene brukes på den nye nettsiden(dvs vi sitter igjen med en egen kostnad på 5 000,-). Resterende beløp på ,- brukes på overlappseminar mellom ny og gammel ledelse juni. Regnskapet for drift er på ,21,-. Trekker man fra tilskudd fra VT har vi brukt ,21,-. Det er også satt i gang en prosess med mer ordnet lønnsforhold. Dette kan føre til økte kostnader da arb.giveravgiften stiger.