Møteinnkalling Formannskapet. Sakliste

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf , Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakliste Pkt. 1 Godkjenning av innkalling og sakliste Pkt. 2 Godkjenning av protokoll fra møte Pkt. 3 Melding av spørsmål/saker til eventuelt Saksnr. PS 205/15 PS 206/15 PS 207/15 PS 208/15 PS 209/15 PS 210/15 Tittel Arkiv:11/27115 Salg og bortleie av markaeiendommer - salg av eiendommen Østre Tømmerdal Arkiv:15/19289 Nye Lade idrettspark - lokalisering av idrettsanlegg Arkiv:15/48500 Lade skole - økonomiske avklaringer i byggeprosjektet Arkiv:15/19373 Arbeidsmiljøbrudd innen helse og velferd andre kvartal 2015 Arkiv:15/25414 Vedtak av forskrift for utvidet ansvar for barnevernet Arkiv:15/37251 Orientering om avvikling av egenandel for transport av for funksjonshemmede Møteinnkalling, Formannskapet,

2 PS 211/15 PS 212/15 PS 213/15 PS 214/15 PS 215/15 PS 216/15 Arkiv:15/48461 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Arkiv:11/51089 Inndragning av skjenkebevilling - klagesak Nova Hotell kurs og konferanse AS - Olavs Pub og Spiseri Arkiv:11/51298 Midlertidig inndragning av skjenkebevilling - Søstrene Karlsen AS Arkiv:15/6074 Midlertidig inndragning av skjenkebevilling ERMA AS - Dreams Showbar Arkiv:15/48010 Trondheim kommune som partner i 2 nye forskningssenter på klimaområdet (Klima 2050 og ZEN) Arkiv:15/48537 Reparasjon av bro ved Skjellbreia.

3 Saksframlegg Salg og bortleie av markaeiendommer - salg av eiendommen Østre Tømmerdal Arkivsak.: 11/27115 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar at bygningsmassen på eiendommen Østre Tømmerdal ikke skal rives, men i stedet selges til foreningen Power, recovery i tilfriskning, for kr ,- med tillegg av tinglysingsgebyr, dokumentavgift og kostnader tilknyttet fradeling av tomt samt de betingelser som er beskrevet i kjøpekontrakten. Bakgrunn Formannskapet vedtok i sak 223/13 "Salg og bortleie av markaeiendommer - riving av Østre Tømmerdal og Holstvollen " blant annet: Formannskapet vedtar riving av bygningsmassen på Østre Tømmerdal og Holstvollen. Det foretas en historisk registrering og undersøkelse av bygningene på begge eiendommene. Etter at vedtaket om riving ble fattet har det meldt seg en kjøper til eiendommen Østre Tømmerdal som oppfyller kravene til bruk av eiendommen, og rådmannen ønsker å få omgjort rivingsvedtaket og selge eiendommen. Eiendommen Eiendommen ligger i Tømmerdalen, 1 km nord for Kobberdammen, se kartet nedenfor. Bygningene ligger på gnr. 429 bnr. 1, 400 meter fra Tømmerdalsveien. Hele eiendommen er på 97 daa. Et eventuelt salg vil forutsette en fradeling av tomt til bygningene. Bygningene består av våningshus, uthus og låve og har en grunnflate på 186 m². Bygningsmassen holder en enkel standard. Låven er falleferdig og bør rives eller restaureres. Eiendommen har vært utleid til bolig. Leietaker er død og dødsboet har ledigstilt bygningene. Rådmannen har tilbudt leie eller salg til lag og foreninger, uten at det meldte seg interessenter. I formannskapssak 223/13 ble bygningene besluttet revet. Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 15

4 Interessent Før effektueringen av rivingen har det meldt seg en interessent til å kjøpe, istandsette og ta vare på bygningene. Dette er foreningen Power, recovery i tilfriskning, som ønsker å kjøpe eiendommen for å benytte denne til sin virksomhet. Formålet er: - Småbruket skal brukes for å styrke samhold, skape relasjoner og være en felles plattform for rusfrie rusavhengige i tilfriskning, team og andre aktuelle foreninger og lignende. - Det er planlagt som en læringsarena mellom rusfrie rusavhengige og fagfolk/pårørende. Intensjonen er å snu på rollen der "bruker møter fagfolk" til "fagfolk møter bruker". Her er det de rusavhengige som inviterer og leder møter. Dette kan skape en mer bevisstgjøring i egen tilfriskning og lederroller bytter plass. - Bålkos og bruk av naturen skal skape en ny arena der man møtes som "likemenn", i et annet miljø. - Brukermedvirkning vil være et tema. Her skal man styrkes til å være: sterk, nyttig og bra nok. Nærmere beskrivelse av foreningen med visjon, formål og bruk følger som vedlegg 1. Eventuelt salg Rådmannen har fått taksert eiendommen med bakgrunn i de strenge bruksbegrensningene som er lagt på eiendommen. Dette omfatter bl.a. at eiendommen er forbeholdt lag og foreninger, at det ikke er tillatt med beboelse samt at Trondheim kommune har tilbakefalls- og forkjøpsrett til spesielle betingelser. Bygningsmassen må i tillegg rehabiliteres. Det forutsettes fradelt en tomt på ca m². Verditaksten er satt til kr ,-. Foreningens kjøp og bruk av eiendommen ligger innenfor planformålet som her er LNF. Dersom det gjøres noen bygningsmessige endringer må disse omsøkes dersom prosjektene representerer søknadsplikt. Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 15

5 Kopi av kjøpekontrakten underskrevet av kjøper følger som vedlegg 2. Vurdering Det har vist seg vanskelig å skaffe interessenter til eiendommen, både ut fra bruksbegrensninger og rehabiliterings- og investeringsbehovet. Trondheim kommune har verken behov for eiendommen til egen bruk, eller investeringsmidler til rehabiliteringen. Når foreningen Power, recovery i tilfriskning, nå har meldt sin interesse ser rådmannen at det er en mulighet for å bevare eiendommen samtidig som at foreningen som har et samfunnsnyttig formål får oppfylt sine ønsker om en aktivitets- og møteplass. Foreningen har ingen store økonomiske ressurser og er avhengig av offentlige tilskudd. Fordelen er at de kan benytte medlemmenes arbeidsinnsats til å rehabilitere bygningsmassen over tid og etter hvert som de får tilført økonomiske midler. Konklusjon Rådmannen anbefaler at bygningsmassen på eiendommen Østre Tømmerdal ikke rives, men at eiendommen i stedet selges til foreningen Power, recovery i tilfriskning, for kr ,- med tillegg av tinglysingsgebyr, dokumentavgift og kostnader tilknyttet fradeling av tomt samt de betingelser som er beskrevet i kjøpekontrakten. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør byutvikling Siri Amundsen Rasmussen konstituert eierskapssjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg 1: - Presentasjon av Power, recovery i tilfriskning Vedlegg 2: - Kjøpekontrakt undertegnet av kjøper Saksfremlegg - arkivsak 11/ / 15

6 Saksframlegg Nye Lade idrettspark - lokalisering av idrettsanlegg Arkivsak.: 15/19289 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet anbefaler at ny rodestasjon lokaliseres nordøst i Lade idrettspark, og at dette legges til grunn for reguleringsplanforslaget for idrettsparken, jfr. vedlegg Formannskapet vedtar at idrettene tennis, bordtennis og kampsport får tilbud om å leie et areal til bygging av sambruksanlegg nordøst i Lade idrettspark i samsvar med plasseringsalternativ 3 (jfr. vedlegg 6). Størrelsen på arealet tilpasses slik at idrettene kan bygge et anlegg med en innvendig lengde på minimum 99 meter. 3. Formannskapet vedtar at eksisterende garderober rives. 4. Formannskapet ber rådmannen arbeide videre med planene om bygging av nye felles garderober i sambruksanlegget. 5. Formannskapet anbefaler at fire utendørs tennisbaner plasseres ved siden av det nye sambruksanlegget iht. vedlegg 3, og at dette legges til grunn for reguleringsplanforslaget. 6. Formannskapet anbefaler at en eventuell idrettshall plasseres i anlegget slik det fremgår av vedlegg 3. Dette legges til grunn for reguleringsplanforslaget for Lade idrettspark. 7. Formannskapet anbefaler at det avsettes et areal sørøst i idrettsparken for en framtidig plassering av eventuelt en fotballhall/annet idrettsbygg og parkering. Formannskapet ber om at dette legges til grunn for reguleringsplanarbeidet. 1. Saken gjelder Denne saken gjelder først og fremst lokalisering av et sambruksanlegg i Lade idrettspark for idrettene tennis, bordtennis og kampsport. Lokalisering av sambruksanlegget vil påvirke plassering av andre anlegg i idrettsparken. Saken inneholder derfor også forslag til lokalisering av ny rodestasjon, utendørs tennisbaner, idrettshall og fotballhall/annet idrettsbygg. I saken anbefaler rådmannen bygging av nytt felles garderobeanlegg i idrettsparken. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15

7 2. Bakgrunn I møtet behandlet formannskapet sak 96/15, Nye Lade idrettspark sambruksanlegg for ulike idretter. I saken ble det redegjort for planene om bygging av et sambruksanlegg for tennis, bordtennis og kampsport. Anlegget skulle inneholde nye garderober for hele anlegget og ny rodestasjon for Trondheim bydrift. I saken ble det konkludert med at kommunen ikke har muligheter til å realisere et slikt anlegg innenfor vedtatte økonomiske rammer. I tillegg mente de aktuelle idrettene at de kan bygge et sambruksanlegg rimeligere enn det kommunen hadde beregnet at anlegget ville koste. Norges Tennisforbund viste til andre rimeligere tennishaller som er etablert både på Nesodden og i Bergen. Rådmannen anbefalte at idrettene selv bygger sambruksanlegget på en tomt stilt til rådighet i Lade idrettspark. Formannskapet fattet følgende vedtak: 1. Formannskapet slutter seg til rådmannens vurdering om at den beste løsningen er at kommunen stiller tomt på Lade idrettspark til disposisjon for idrettene tennis, bordtennis og kampsport slik at de selv bygger et felles anlegg. Rådmannen bes i pågående reguleringssak fremme forslag som gjør det mulig å bygge et slikt anlegg. 2. Rådmannen bes før sommerferien framlegge en sak til politisk behandling i formannskapet med vurdering av hvilke tomtearealer på Lade idrettspark som kan stilles til disposisjon. Saken skal være egnet til å ta en konkret politisk beslutning om ulike idretters disponering av arealet på Lade idrettspark, og spesielt belyse følgende områder: a. Plassering og fotavtrykk på areal som idrettene kan disponere til et felles anlegg. b. Plassering av utebaner for tennis i umiddelbar nærhet av hallen slik at det legges til rette for rasjonell samdrift av ute - og innebaner for tennis. c. Vurdering av garderobeløsninger for Ladeanlegget, og i hvilken grad dette vil få konsekvenser for tennisanlegget. Formannskapet ber rådmannen som en del av dette se på muligheten for å inkorporerer garderobeanlegg i den nye tribunen til Trondheims - Ørn. d. Vurdere behov og plassering av kommunal rodestasjon på området. e. Belyse utfordringer som oppstår ved at reguleringsplanarbeidet tar lang tid å ferdigstille, spesielt med hensyn til kontrahering av entreprenør og byggestart. Det bes om at det gis forslag til tiltak som kan bidra til å muliggjøre en byggestart vår/sommer Følgende FLERTALLSMERKNAD fra partiene V, H, Ap, SV, KrF følger saken: Merknadsstiller ber om at ny tennishall planlegges på idrettsanlegget på Lade innenfor dagens reguleringsplan. 3. Reguleringsplaner for Lade idrettspark 3.1 Eksisterende reguleringsplan Lade idrettspark er regulert i to planer. R-634 Jarleveien Lade Allé- Bygrensen Stjørdalsveien fra 1962 omfattet store deler av Lade. Reguleringsplanen finnes bare som kart, den angir de aktuelle arealene i Lade idrettspark som idrettsområde, men er ellers uten bestemmelser. R-142 Reguleringsplan for atkomst til idrettsanlegget på Lade fra 1981 består av kart og skriftlig vedtak fra bygningsrådet, men har ikke egne juridiske bestemmelser. Idrettsparken er avsatt til idrettsformål, men hva som kan tillates bygget eller føringer for utvikling er ikke fastsatt i disse planene. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15

8 Lade idrettspark er del av kommunedelplanen for Lade, Leangen og Rotvoll fra I kommunedelplanen er det krav om ny reguleringsplan ved tiltak som utbygging, ombygging og bruksendringer i Lade idrettspark. Det er også krav om ny reguleringsplan ved større utbygging i henhold til plan og bygningsloven ( 12.1) og bestemmelsene i kommuneplanens arealdel ( 3.1). Kommunen kan, iht. plan- og bygningslovens 19 2, gi dispensasjon fra kravet om ny reguleringsplan. For at kommunen skal ha hjemmel for å gi dispensasjon, stilles det i plan- og bygningslovens 19-2 tre samtidige krav: 1. At det ikke er en vesentlig tilsidesettelse av det kravet det skal avvikes fra (i dette tilfellet et reguleringsplankrav). 2. At det etter en helhetlig vurdering er en klar og tydelig overvekt av fordeler ved å dispensere. 3. At relevante myndigheter, som ellers ville kunne vært høringsinstanser i en reguleringsplanprosess, ikke motsetter seg dispensasjonen. Kommunen kan fatte vedtak om bygging av nye anlegg på Lade idrettspark før ny reguleringsplan er vedtatt, men det forutsetter at kravene til å gi dispensasjon er oppfylt. Relevante myndigheter kan imidlertid motsette seg dispensasjon slik at vedtaket må oppheves, for eksempel om det ikke er tatt nok hensyn til omgivelsene. Hvis de berørte idrettene (utbyggerne) som skal gjennomføre byggingen av sambruksanlegget, ønsker å fremme byggesøknaden før reguleringsplanen er ferdigbehandlet i bystyret, har de følgende muligheter: 1. Umiddelbart etter at formannskapet har fattet vedtak om hvilket areal som stilles til disposisjon for bygging av sambrukshallen, kan utbygger sende søknad til kommunen om dispensasjon fra reglene i kommunedelplanen. Slik dispensasjonssøknad kan sendes uten at det foreligger omfattende prosjektering av anlegget. Kommunens saksbehandlingstid for slike dispensasjonssøknader er ca. 3 måneder. I løpet av denne prosessen vil dispensasjonssøknaden sendes til de høringsinstansene som ellers ville vært høringsinstanser i en reguleringsplanprosess. Etter at dispensasjonen er politisk vedtatt, kan utbyggerne sende inn byggesøknaden til ordinær behandling. På denne måten vil utbyggerne undersøke om de får innvilget dispensasjon, uten at de trenger å foreta en fullstendig prosjektering av bygget. 2. Utbygger sender inn både en dispensasjonssøknad og byggesøknad til kommunen. I dette tilfellet må byggesøknaden være fullstendig. Dispensasjonssaken blir behandlet på samme måte som beskrevet i pkt. 1, men det er en risiko for at det kan komme inn høringsuttalelser til byggesaken som medfører at byggesaken ikke kan behandles, eventuelt at planlagt utbygging må endres. Dette kan medføre økte utgifter for utbyggeren. 3. Utbygger sender inn en byggesøknad parallelt med reguleringsplanprosessen, og byggesøknaden legges fram til politisk behandling umiddelbart etter at bystyret har vedtatt reguleringsplanen. Byggesøknaden vil da kunne behandles uten at det skjer på dispensasjon. En parallell behandling av byggesøknaden forutsetter at utbygger tilpasser sitt bygg i forhold til forslagene i reguleringsplan. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15

9 Det er utbyggerne som må velge om de ønsker å fremme en søknad om dispensasjon, eller om de vil velge en behandling av byggesaken parallelt med arbeidet med ny reguleringsplan. Utbyggerne må vurdere ønsket saksbehandling ut fra risiko, økonomi og tidsaspektet. 3.2 Ny reguleringsplan rammene for framtidig bruk av Lade idrettspark Ny reguleringsplan for området vil fastsette rammene for plassering og utforming av nye idrettsanlegg i parken. Planarbeidet er i sluttfasen. Lade idrettspark er et viktig og sentralt idrettsanlegg i Trondheim. Det er opparbeidet anlegg for ulike idrettsgrener (jfr. vedlegg 1). Flyfoto som viser dagens situasjon. For å sikre en god utnyttelse av arealet i Lade idrettspark, ble det i 2013 utarbeidet en Mulighetsstudie for Lade idrettspark. Mulighetsstudiet ble behandlet av formannskapet den (F. sak 244/13). Illustrasjonsplanen fra mulighetsstudiet følger som vedlegg 2. Som en videre oppfølging av mulighetsstudiet, ble det høsten 2014 igangsatt ny reguleringsplanprosess for Lade idrettspark. 1. gangs behandling av rådmannens forslag til ny reguleringsplan, vil bli fremmet til politisk behandling i løpet av høsten Endelig vedtak i bystyret kan skje våren Arealet som i planforslaget vil bli avsatt til bebyggelse for idrettsformål ligger øst i idrettsparken. Området skråner opp mot Lade allé og har en høydeforskjell på ca. 5,5 meter. Dette medfører at bygninger som plasseres i området må tilpasses terrenget, hvilket kan føre til økte byggekostnader i forhold til å bygge på en flat tomt. Flatere arealer i idrettsparken er allerede i bruk som ballbaner. I planforslaget vil det også avsettes areal til trafikkavvikling (veg, annen veggrunn, fortau, sykkelveg, areal til oppstilling og snuplass for turbusser). Innenfor bebyggelsesområdet skal parkering ivaretas, enten som parkeringsplasser på bakkenivå eller som parkeringskjeller. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15

10 En viktig premiss for planarbeidet, er å sørge for gode løsninger for gående og syklende som skal gjennom området, både i retning nord/sør og øst/vest gjennom parken. Gangvegen fra øst til vest er allerede etablert frem til garderobeanlegget og kobles til fremtidig gangvei i boligområdet øst for parken. Det planlegges stor boligvekst på Lade. Idrettsparken er et viktig rekreasjonsområde for mange av beboerne i området. Utbyggingen av idrettsparken må ikke gå på bekostning av landskaps- og kulturverdier i området. Spesielt gjelder dette forholdet til Ringve museum og den botaniske hagen. Bebyggelsens høyde må derfor vurderes mot dette hensynet. Som del av arbeidet med kommunedelplanen for Lade, er det avdekket behov for å bedre trafikkavviklingen i Haakon Vll s gate. En sannsynlig løsning er å etablere en rundkjøring som kan frigjøre venstre svingefelt i gata. 4. Eksisterende bebyggelse på området I Lade idrettspark er det et kommunalt garderobeanlegg og en rodestasjon for Trondheim bydrift. Garderobeanlegget ble bygget i begynnelsen av 1970 tallet og garasjene ble bygget på slutten av 1990 tallet. Byggene henger sammen og anlegget ligger i det området som er planlagt benyttet til nye idrettsanlegg. Eksisterende bygninger skaper derfor utfordringer knyttet til en god planlegging, plassering og realisering av nye anlegg. I Mulighetsstudie for Lade idrettspark er det forutsatt at byggene rives. Foto av eksisterende garderobeanlegg 4.1 Rodestasjon for Trondheim bydrift Trondheim bydrift sin rodestasjon betjener Lade idrettpark, alle parker, grøntområder og badeplasser på Lade. Rodestasjonen inneholder garasjer, verksted, pauserom og garderobe. Rodestasjonen er betjent og ivaretar servicefunksjoner overfor brukerne av anlegget, også på kveldstid. Servicefunksjoner er spesielt viktig for utenbys besøkende. Plasseringen av rodestasjonen i idrettsanlegget gjør at Trondheim bydrift har et godt utgangspunkt for drift og skjøtsel av anlegget. Rodestasjonen tilfredsstiller ikke dagens krav knyttet til bl.a. ventilasjon, tekniske standard, arbeidsforhold m.m. Det er ikke tilfredsstillende garasjekapasitet. Større utstyr/maskiner må i dag oppbevares utendørs. Rodens arbeidsoppgaver har økt de senere årene som følge av økning i antallet parker- og grøntområder i denne delen av byen. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15

11 4.2 Garderobeanlegg I Lade idrettspark er det et garderobeanlegg som betjener hele anlegget. Dagens garderober er på ca. 900 m 2. I 2013 ble det gjennomført hovedvedlikehold av anlegget som kostet ca. 0,8 millioner kroner. Det ble foretatt utskifting av ventilasjonsaggregat, retting av feil på elektrisk anlegg, utskifting av lyskilder, utskifting av enkelte dører og etablering av HC - rampe og HC - toalett. Neste hovedvedlikehold er planlagt gjennomført i Garderobeanlegget bærer preg av slitasje og elde. Kjente utbedringsbehov er blant annet utskifting av PCB - holdige vinduer, modernisering av det elektriske anlegget og generell overflatebehandling. Bygget bør etterisoleres og moderniseres. Det foreligger ikke noen beregning av kostnadene for en rehabilitering av garderobene. I Mulighetsstudie for Lade idrettspark er det vurdert at det er behov for bygging av et nytt garderobeanlegg som kan betjene hele anlegget. 5. Plassering av planlagte nye idrettsanlegg i Lade idrettspark I Lade idrettspark er det mange brukergrupper som ønsker å bygge idrettsanlegg. Fra idretten er det ønske om følgende anlegg: Sambruksanlegg for idrettene tennis, bordtennis og kampsort. Utendørs baner for tennis. Idrettshall. Tribuneanlegg til Sportsklubben Trondheims Ørn. En 7-er fotballhall/treningshall. Med unntak av tribuneanlegget, som Sportsklubben Trondheims Ørn ønsker å bygge tilknyttet sin fotballbane, er alle anleggene vurdert i Mulighetsstudie for Lade idrettspark. 5.1 Plassering av ny rodestasjon Plasseringen av dagens rodestasjon hindrer en god utnytting av arealene i Lade idrettspark. Rodestasjonen tilfredsstiller ikke dagens krav. Rådmannen legger derfor til grunn for forslagene til plasseringen av bebyggelse i Lade idrettspark, at eksisterende rodestasjon rives og at det bygges ny rodestasjon et annet sted i parken. Rådmannen foreslår at ny rodestasjon plasseres nordøst i parken. Denne plasseringen er god i forhold til drift av idrettsparken, øvrige parker, grøntområder og badeplasser på Lade. Fortsatt drift av rodestasjonen i idrettsparken, vil sikre at parken er betjent og at servicefunksjonene overfor brukerne blir opprettholdt. Dagens rodestasjon, inkludert garasjene, er på ca. 400 m 2. Ved bygging av ny rodestasjon må garasjekapasiteten økes og det bør tilrettelegges bedre for de ansatte. Ny rodestasjon bør derfor ha et areal på minimum 700 m 2. Kostnadene for bygging av et slikt anlegg er stipulert til ca millioner kroner (ca kroner per m 2 ). Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15

12 5.2 Alternative plasseringer av et sambruksanlegg for tennis, bordtennis og kampsport. De berørte idrettene ønsker å bygge et sambruksanlegg som skal inneholde fire tennisbaner, bordtennishall med 14 bordtennisbord og flere saler til kampsport. I tillegg planlegges mindre garderober til den enkelte idrett sitt bruk, samt kontorer, lager og proshop (salg av utstyr). De ønsker et totalt areal på ca 4000 m 2. Anlegget bygges og finansieres av de berørte idrettene. Anlegget vil være berettiget statlige spillemidler. I Mulighetsstudie for Lade idrettspark er en tennishall plassert i den nordøstre del av idrettsparken. Rådmannen vurderer at det kan være plass til et sambruksanlegg også sørøst i parken, dersom det bygges på dagens grusbane og en gressbane for fotball (jfr. vedlegg 1, banen er der merket fotballbane 5 ). Hvis utendørs baner for tennis og tennishall skal bygges i umiddelbar nærhet til hverandre, er det imidlertid kun arealet i nordøst som vil kunne benyttes til et sambruksanlegg. Deler av dette området er båndlagt av garderobebygget og rodestasjonen som beskrevet tidligere i saken. Rådmannen foreslår at ny rodestasjon plasseres i nordøst (jfr. vedlegg 3), sammen med en ny snuplass for busser. Dette begrenser det tilgjengelige arealet for bygging av sambruksanlegget. Rådmannen har derfor utarbeidet følgende tre alternativer for plassering av sambruksanlegget (jfr. vedlegg 4,5,6): Alt.1 Sambruksanlegget plasseres helt inn til veggen av eksisterende garderobebygg og opp til tomt avsatt til framtidig rodestasjon (jfr. vedlegg 4). Alt. 2 Sambruksanlegget plasseres langs eksisterende garderobebygg og opp til tomt avsatt til framtidig rodestasjon, men med en avstand på 10 meter fra garderobebygget. Bredden på bygget utvides i øvre del, ovenfor garderobebygget (jfr. vedlegg 5). Alt. 3 Sambruksanlegget plasseres opp til tomt avsatt til framtidig rodestasjon og sørover i anlegget. Eksisterende garderobebygg rives (jfr. vedlegg 6). De tre alternativene er oversendt de berørte idrettene til uttalelse. På vegne av de aktuelle idrettene, har Norges Tennisforbund gitt skriftlig tilbakemeldinger på de ulike alternativene. Norges Tennisforbund har gitt følgende generelle kommentar til de tre alternativene: Vedr. lengden på arealet er den nå i alle alternativer redusert til 98m. For å kunne bygge rasjonelt og dekke absolutt nødvendige funksjoner er vi avhengige av en lengde på 99 m. Vi håper dette kan løses. Vedr. bredden på arealet så varierer den nå mellom 29 m og 54,4 m i de tre alternativene. Vi har behov for minimum 38 m (defineres av lengden på en tennisbane) i hele bygget samt et utspring på 4m til trapp, heis og oppvarmings- og aktivitetsareal til tennis som tidligere var planlagt i lengderetningen. Vedr. høyde er det behov for 13 m mønehøyde / 5 m gesimshøyde i tennisarealet og i 15,5 m høyde på det flate taket i bordtennis/kampsportarealet. Med evt. utkraging og/eller økt fotavtrykk, er det mulig å redusere sistnevnte høyde noe. Dette lar seg kun gjøre i alternativ 3. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15

13 Plasseringsalternativ 1 (jfr. vedlegg 4) I alternativ 1 bevares eksisterende garderobeanlegg. Tennishallen/sambruksanlegget plasseres helt inn til veggen av garderobeanlegget. I dette alternativet må kommunen gjennomføre ombygginger av garderobebygget. Inngangspartiet til garderobene er på vestsiden av bygget, dvs. den siden som vil bli bygget sammen med sambruksanlegget. Det må foretas brannsikring av felles vegg mellom de to anleggene. Riving av eksisterende vegg/ inngangsparti og innvendig ombygging av garderobene er stipulert til å koste seks millioner kroner. Norges Tennisforbund sin kommentar til dette alternativet: Arealet kan ivareta en minimumsløsning for idrettene forutsatt at lengden blir 99 m (ikke 98m) og at det kan bygges et utspring på 4m til tennis oppvarmings- og aktivitetsareal på veisiden av bygget nord for eksisterende garderobeanlegg. Imidlertid er det en rekke ulemper forbundet med alternativ 1 som gjør at vi sterkt fraråder denne løsningen: Sambrukshallen må ha kjøreadkomst, bl.a. pga universell utforming og vareleveranser. Det naturlige er at inngangsparti legges mot gate / parkering. Vi planlegger gjennomgang og dør ut til baneområdet / sletta slik at disse henger sammen med hallen. I alt. 1 sperrer eksisterende garderobebygg for mulighet til inngang fra gatesiden. (Inngangen må plasseres mellom tennisbanene og bordtennisarealet for ikke å ødelegge aktivitetsområdene). Den eneste mulighet er da inngang fra sletta, som krever at det legges kjørevei dit. Denne må da gå bl.a. over planlagt vrimleareal. Den er ikke tegnet inn og er antageligvis heller ikke ønskelig. Det vil utløse kostbare brannkrav å bygge hallen så tett på garderobebygget. Det må etableres brannvegg mellom de to byggene som går minst 0,5 m over høyeste tilstøtende tak. I dette alternativet betyr det en brannvegg med høyde på minimum 16 m. Det blir lite funksjonelt og vi syns heller ikke det blir pent. Det vil utløse kostnader med ombygning av garderobene som i dag har dører og vinduer ut mot sletta. Adkomst til sletta fra garderoben vil sperres og planløsningen i garderobebygget vil bli enda mindre hensiktsmessig enn den er i dag. Bygningskroppen bestående av sambrukshall/garderobebygg/rodestasjon, med total lengde på ca 150 m, vil ikke få noen gjennomgang fra vei til slette. Det vil sperre for adkomsten til aktivitetsområdene på sletta og gangtrafikk over området. Det er uheldig at bygningsmassen generelt trykkes inn på sletta /aktivitetsarealene for å tilpasses gamle garderobebygget. Når garderobebygget rives vil hallens fasade fremstå som en bastant vegg og lite attraktiv. Alternativ 2 (jfr. vedlegg 5) I dette alternativet bevares eksisterende garderobebygg. Ny hall plasseres ca. 10 meter fra eksisterende garderobebygg. I dette alternativet trengs det ingen ombygging/tilpasninger av eksisterende garderobebygg. Det vil heller ikke bli stilt spesielle krav om brannsikring av vegger. Norges Tennisforbund sin kommentar til dette alternativet: Bygge rundt eksisterende garderobebygg er ikke et aktuelt alternativ for idretten. Areal og funksjon for idretten bryter med de fleste av konklusjonene fra mulighetsstudiet med kommunen. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15

14 Arealet gir kun plass for 3 tennisbaner, mens det kreves 4 baner for rasjonell drift og avvikling av turneringer. Alt 2. er derfor uaktuelt for tennis. Arealet og formen på bygningskroppen gir ikke tilstrekkelig plass for at kampsport kan opprettholde aktivitetsnivået de har i dag. Kampsport er i vekst og alt 2. er derfor uaktuelt for dem. Arealet gjør at bordtennis evt. må redusere antall bord og uten samarbeidet med tennis og kampsport er det uansett ikke mulig for bordtennis å gjennomføre sitt prosjekt. Alternativ 3 (jfr. vedlegg 6) I dette alternativet rives eksisterende garderobebygg og sambrukshallen kan bygges innenfor et areal på 98 x 54 meter. Kommunen vil få utgifter knyttet til riving av eksisterende garderober og økte utgifter til leie av et garderobeanlegg i ett av de planlagte idrettsanleggene. Norges Tennisforbund sin kommentar til dette alternativet: Arealet ivaretar idrettens behov forutsatt at lengden blir 99 m (ikke 98m), selv om vi optimalt hadde ønsket minimum lengde 103 m slik at 4m tennis oppvarmings- og aktivitetsareal kunne vært plassert i samme lengderetning som banene. Som det fremgår av vedlagte skisse er dette nå plassert på tvers. Alt 3 har imidlertid etter vår oppfatning en rekke fordeler: Sambruksanlegget kan realiseres med alle nødvendige funksjoner og om ønskelig kan vi bygge garderober som kommunen kan leie til erstatning for dem som rives. Dette kan vi tilby i kombinasjon med en eventuell garderobeløsning i Trondheims Ørns foreslåtte tribuneanlegg eller som en ren erstatning slik at Trondheims Ørns tiltak blir utelukkende tribuner og dermed rimeligere og mindre dominerende. Vi har også mulighet til å tilrettelegge for klubblokaler og /eller andre fasiliteter (for eksempel styrkerom og kiosk) til andre idretter som måtte ha behov. Disse funksjonene kan delvis legges i mellombygget (i 1. etasje mellom tennis og bordtennis) og ved behov utvides i et enetasjes påbygg på vestsiden av hallen. Størrelsen på dette påbygget vil avhenge av kommunens og evt. andre idretters behov. Mellombygget og påbygget vil skape felles møteplasser og bidra til at det bygges miljø på tvers av idretter som vi mener er positivt og passer godt med grunnideen til Lade idrettspark. Mellombygget i sambruksanlegget vil få inngang fra gatesiden og skape god kommunikasjon mellom vei og idrettsareal inne og ute. Bygget vil heller ikke stenge adkomst til sletta på samme måte som alt 1 og 2. Takhøyden på det flate taket i sambruksanlegget kan, hvis det er behov/krav, reduseres noe ved å øke fotavtrykk og eller krage ut areal i 3. etasje 5.3 Plassering av utendørs tennisbaner I Mulighetsstudie for Lade idrettspark var utendørs tennisbaner foreslått plassert helt vest i anlegget (jfr. vedlegg 2). Imidlertid vedtok formannskapet i sak 96/15 at utebaner for tennis plasseres i umiddelbar nærhet av hallen, slik at det legges til rette for rasjonell samdrift av ute - og innebaner for tennis. Planen er å bygge fire utendørs tennisbaner. Bygging av fire tennisbaner er beregnet til å koste seks millioner kroner. I handlings og økonomiplanen ble det for 2015 bevilget seks millioner kroner til etablering av fire utendørs tennisbaner. I formannskapsmøte ble det vedtatt at 3,7 millioner kroner av denne bevilgningen omdisponeres til bygging av den store kunstgressflaten på Lade (F.sak 95/15). Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15

15 Av denne bevilgningen står det nå igjen 2,3 millioner kroner. Formannskapet vedtok også at rådmannen skal innarbeide fullfinansiering av tennisbanene i budsjett for Idrettshall Formannskapet vedtok i mars 2015 (sak 37/15) at det i forbindelse med bygging av nye Lade skole også skal bygges en kommunal idrettshall. I tillegg til denne hallen har Sportsklubben Trygg/Lade et ønske om å bygge egen idrettshall i Lade idrettspark. I mulighetsstudiet var det avsatt areal til bygging av en idrettshall mellom gangveien og tennisanlegget (jfr. vedlegg 3). En slik plassering forutsetter at eksisterende garderober og rodestasjon rives. 5.5 Tribuneanlegg Sportsklubben Trondheims - Ørn ønsker å etablere tribune på sørsiden av lagets fotballbane, mellom gangveien og banen, slik at de kan spille sine kamper i idrettsparken (jfr. vedlegg 3). I dag spilles lagets hjemmekamper på Ranheim. Tribunen vil ligge utenfor det området som i forslag til ny reguleringsplan blir forslått avsatt til bebyggelse. Dette setter begrensinger på størrelsen og utformingen av tribuneanlegget. 5.6 Treningshall for fotball/ 7-er fotballhall Både Sportsklubben Trygg Lade, Trondheims - Ørn og Trøndelag fotballkrets ønsker en 7-er fotballhall på Lade. Hallen vil ha en størrelse på ca. 50 meter x 70 meter. I mulighetsstudiet var denne hallen plassert ved siden av tennishallen (jfr. vedlegg 2). Hvis hallen plasseres på dette området, vil hallen komme i konflikt med plasseringen av de fire utendørs tennisbanene. Tennisbanene må da plasseres lengre mot vest. En alternativ plassering av fotballhallen er på området i sørøst som i dag er en grusbane og en fotballbane (jfr. vedlegg 1, der denne banen er merket fotballbane 5 ). En fotballhall vil ha en mønehøyde på ca. 15,5 meter. Dette kan skaper utfordringer for utformingen av hallen. Hensynet til omgivelsene vil kunne medføre at hallen må graves noe ned for å redusere mønehøyden. 6 Alternative garderobeløsninger for idrettsanlegget på Lade idrettspark. Rives eksisterende garderobebygg, må det etableres nye felles garderober. Trondheim kommune har ingen konkrete planer om å bygge nytt garderobebygg. Nye felles garderober må derfor bygges i et av de planlagte nye anleggene. I de anleggene som bygges av idrettslagene, må lagene selv finansiere eventuelle egne garderober. Kommunens ansvar er knyttet til at det må finnes et garderobeanlegg som er tilgjengelig for alle brukerne av Lade idrettspark. Behovet for et nytt felles garderobeanlegg er på ca. 500 m 2. Kostnadene for bygging av garderobene er ikke beregnet, men hvis det legges til grunn en kvadratmeterpris på kroner, vil kostnaden bli ca. 20 millioner kroner. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15

16 Uavhengig av hvilken plassering av garderobene som velges, må kommunen dekke utbyggers (idrettslagets) finanskostnader og driftskostnader. Selve driften av garderobene vil i utgangspunktet ikke medføre økt kommunale utgifter, da driften flyttes fra eksisterende garderober og over i nytt anlegg. Forutsatt 30 års nedbetalingstid og med en gjennomsnittlig rente på 4 %, vil et garderobeanlegg til 20 millioner kroner gi en årlig kapitalutgift på ca. 1,2 millioner kroner. Et alternativ er at kommunen finansierer byggingen av garderobeanlegget og at kommunen står som eier av garderobene (seksjonering). Bygging av nye garderober kan løses på flere måter: A. Garderobeanlegg i regi Trondheims Ørn. I sentrum - venstrepartienes forslag til budsjett 2015 og i formannskapets vedtak i sak 96/15, bes rådmannen om å se på muligheten for å inkludere et garderobeanlegg i den planlagte tribunen til Trondheims Ørn. Trondheims - Ørn har presentert skisser for et tribunebygg med en bredde på 12 meter, og en lengde på 75,4 meter. B. Garderobeanlegg i ny idrettshall. Ved bygging av en idrettshall i Lade idrettspark er det mulig å inkludere nye felles garderober i denne hallen. Sportsklubben Trygg Lade ønsker å bygge en hall som skal inneholde de fasiliteter som er nødvendig for at anlegget skal være en fullverdig idrettshall. Dette betyr etablering av ballflate, garderobeanlegg og styrketreningsrom. Felles garderober passer godt inn i dette programmet, men fremdriften er uklar. Bygging av en idrettshall forutsetter at eksisterende rodestasjon fjernes. Før eksisterende rodestasjon kan rives, må ny rodestasjon være etablert. C. Garderobeanlegg i regi idrettene tennis, bordtennis og kampsport Idrettene tennis, bordtennis og kampsport er positive til å bygge et felles garderobeanlegg i det nye sambruksanlegget. Skal nytt garderobeanlegg plasseres i sambruksanlegget, må anlegget utbygges iht. alternativ 3 (jfr. pkt. 3.3). 7 Idrettsrådets vurdering av planen for Lade idrettspark I møte den ble idrettsrådet i Trondheim orientert om rådmannens arbeid med plassering av de ulike idrettsanleggene i Lade idrettspark. Idrettsrådet har oversendt følgende uttalelse til disse planene: Idrettsrådet er gjort godt kjent med framlagt forslag til arealdisponering for å sikre videre framdrift for sambruksanlegget. Framlagt sak viser kompleksiteten i saken, og den har på en god måte klart å synliggjøre fordeler og ulemper med ulike alternativ. Samtidig som den synliggjør mulighetene som finnes og sikrer videre framdrift for sambruksanlegget. For å sikre involvering og eierskap hos berørte idrettslag har idrettsrådet avholdt et samrådsmøte Følgende merknader framkom i møtet med idrettslagene: Lengde sambruksanlegget må være minst 99 m. innvendig mål. Det optimale er 103 m. innvendig. Trygg/Lade og Trondheims - Ørn hadde foretrukket at arealet som er avsatt til utebaner tennis også kunne gitt rom for fotballhall. De erkjenner tennis sitt behov for nærhet. Arealdisponering for idrettshall og fotballhall/hallflate må tydeliggjøres. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15

17 Trondheims - Ørn mener at en felles garderobe for uteanlegget med plassering sentralt i Trondheims - Ørns tribuneanlegg er bedre. Idrettsrådet i Trondheim på vegne av idrettslagene Trygg/Lade, Trondheims - Ørn, Vikåsen bordtennis, Trondheim Taekwon-do-klubb og NTNUI Tennis, Charlottenlund tennisklubb og Trondhjems tennisklubb stiller seg samla bak: Lokaliseringa av sambruksanlegget. Fire utebaner til tennis. Idrettsrådet ber om prinsippvedtak om areal for bygging av fotballhall/ekstra hallflate og idrettshall. 8 Rådmannens vurdering og konklusjon. Nedenfor følger rådmannens vurderinger og forslag til plasseringer av ulike anlegg i Lade idrettspark. I arbeidet med plassering av de ulike idrettsanleggene i Lade idrettspark, ser rådmannen at det kan være en utfordring at mange av anleggene i denne sentrale kommunale idrettsparken bygges og eies av andre enn kommunen. Anlegg bygget av idrettslagene kan redusere byens befolknings muligheter til fritt å bruke de ulike anleggene. I tillegg vil en slik utbygging også begrense kommunens framtidige handlefrihet i idrettsparken. Etter rådmannens mening er det viktig at kommunen foretar en balansert utbygging av parken, der både kommunen og idretten i fellesskap utvikler området. 8.1 Rådmannens forslag til disponering av arealene i Lade idrettspark Ny rodestasjon Rådmannen vil anbefale at det avsettes et område nordøst til bygging av ny rodestasjon (jfr. pkt. 5.1). Riving og bygging av ny rodestasjon er ikke innarbeidet i kommunens handlings- og økonomiplaner. Sambruksanlegget for tennis, bordtennis og kampsport bygging av nye garderober I saken er det redegjort for tre ulike plasseringsalternativer. De berørte idrettslagene opplyser at alternativ 2 er uaktuelt som utbyggingsområde. Det har gjennom mange år vært arbeidet med å finne tomt til plassering av ny innendørs tennishall i Trondheim. Plassering av et slikt anlegg har også flere ganger vært oppe til politisk behandling. Når de berørte idrettene ikke ser at det er mulig å benytte plasseringsalternativ 2, velger rådmannen ikke å gå videre med dette alternativet. Eksisterende garderobeanlegg tilfredsstiller ikke dagens standard. Hvis anlegget skal bevares, må det foretas omfattende vedlikehold og oppgradering. Velges alternativ 1 medfører dette ca. seks millioner kroner i ombyggingskostnader, uten at garderobeanlegget får en bedre standard. Norges Tennisforbund peker også på en rekke ulemper forbundet med dette alternativet. Alternativ 3 er den plasseringen som best legger til rette for bygging av sambrukshallen. Ut fra en samlet vurdering, vil rådmannen anbefale at dagens garderobeanlegg rives og at sambruksanlegget får tildelt et areal i samsvar med alternativ 3. Rådmannen vil anbefale at arealet tilpasses idrettens behov, slik at de kan bygge en hall med en innvendig lengde på minimum 99 Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15

18 meter. I det videre planarbeidet vil det bli nærmere avklart om lengden på arealet kan økes til 103 meter, uten at dette går på bekostning av de andre planlagte anleggene i parken. Når garderobeanlegget rives, må det bygges nye garderober så raskt som mulig. Rådmannen vil derfor ikke anbefale at nye garderober bygges i en eventuell ny idrettshall. Bygging av denne hallen forutsetter riving av rodestasjonen. Rådmannen vil heller ikke anbefale bygging av garderobene i det planlagte tribuneanlegget til Trondheims Ørn. Det kan bli problematisk å bygge disse tribunene innenfor en akseptabel størrelse. Tribunen planlegges bygd innenfor et område som i reguleringsplanen ikke vil bli definert som et utbyggingsområde. En viktig premiss i reguleringsplanarbeidet har vært lokalisering av all bygningsmasse øst i anlegget, slik at det åpne historiske kulturlandskapet fra Ringve gård blir ivaretatt, samt at avstandene til veger, parkeringsplasser og kollektivnett blir ivaretatt på en god måte. Lokaliseringen av tribuneanlegget i det åpne landskapet vil bli dominerende i idrettsparken. I tillegg må det være mulig å kunne kjøre fram til garderobene, da garderobeanlegget må ha en universell utforming slik at det også kan brukes av bl.a. bevegelseshemmede (jfr. Plan- og bygningsloven 1). Felles garderober bør plasseres nærmest mulig inngangen/adkomstområdet til idrettsparken. Rådmannen vurderer ut fra landskapsmessige og funksjonelle hensyn at det ikke er mulig å la garderobeanlegget for hele idrettsparken inngå i Trondheims - Ørn sine planer om tribuneanlegg. Rådmannen vil derfor anbefale at nye garderober bygges i sambruksanlegget for tennis, bordtennis og kampsport. Den endelige størrelsen av garderobene fastsettes i forbindelse med utforming av bygget. Nye garderober kan enten bygges av idrettene og leies ut til kommunen, eller det foretas en seksjonering og kommunen står som eier av garderobene. Utendørs tennisbaner Rådmannen vil anbefale at de fire utendørs tennisbanene plasseres nordvest i anlegget ved siden av sambruksanlegget (jfr. vedlegg 2). De utendørs tennisbanene blir et kommunalt anlegg. Det er aktuelt at driverne av sambrukshallen får ansvaret for de utendørs tennisbanene, men anlegget må også være åpent for tennisspillere som ikke er medlem av en tennisklubb. Rådmannen vil derfor gå i dialog med tennisklubbene om bruken og driften av anlegget. Idrettshall Det planlegges stor boligvekst på Lade og rådmannen mener at det på et så stort og viktig idrettsanlegg som Lade idrettspark bør avsettes et område til bygging av en framtidig fullverdig idrettshall. Rådmannen vil derfor anbefale at det avsettes et areal til framtidig idrettshall mellom gangveien og sambruksanlegget/tennishallen. Tribuneanlegg Sportsklubben Trondheims - Ørn ønsker å etablere tribunen på sørsiden av lagets fotballbane, mellom gangveien og banen. Rådmannen er i dialog med idrettslaget om tribuneanlegget. Treningshall for fotball /annet idrettsbygg I mulighetsstudiet var denne hallen plassert ved siden av tennishallen (jfr. vedlegg 2). Dette arealet anbefaler rådmannen nå avsatt til utendørs tennisbaner. Rådmannen vil anbefale at det avsettes et areal sørøst i anlegget til en eventuell framtidig realisering av en fotballhall/annet Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15

19 idrettsbygg og til parkering, dvs. der det i dag er en grusbane og en fotballbane (jfr. vedlegg 1, der denne banen er merket fotballbane 5 ). 8.2 Finansiering av de ulike anleggene og videre framdrift Rådmannen legger til grunn at idrettslagene selv finansierer sine anlegg og eventuelle egne garderober. Kommunen må stå for finansieringen og byggingen av utendørsbanene til tennis. Velges alternativ 1 for plassering av sambruksanlegget, må kommunen dekke kostnadene for ombygging av eksisterende garderober. Velges alternativ 3 for plassering av sambruksanlegget, vil kommunen få utgifter til riving av eksisterende garderober og økte årlige utgifter knyttet til nytt felles garderobeanlegg som kan benyttes av alle brukerne av idrettsparken. Ny reguleringsplan vil fastsette rekkefølgekravene for utbygging i Lade idrettspark. Erfaringene fra flere andre idrettsanlegg, der idrettslagene står som utbygger, tilsier at det nok er en forventning hos lagene som skal bygge i idrettsparken at kommunen finansierer idrettens andel av de ulike rekkefølgekravene. Tidligere erfaringer tilsier at kommunen kan forvente at lagene vil søke om kommunale tilskudd i forbindelse med spillemiddelsøknader, ytterligere kommunale investeringstilskudd (jfr. for eksempel utbygging av idrettshallene på Utleira og Heimdal) og lagene vil også søke om kommunal garanti for låneopptak. I handlings- og økonomiplanen for er det for årene 2016 og 2017 innarbeidet investeringer på totalt 10 millioner kroner til Lade idrettspark. Rådmannen vil i handlings- og økonomiplanen for gi en omtale av utbyggingsplanen for Lade idrettspark. På bakgrunn av de føringer og vedtak som formannskapet fatter i denne saken, vil rådmannen ferdigstille forslaget til ny reguleringsplan for området. Rådmannen i Trondheim, Morten Wolden kommunaldirektør Ellen-Birgitte Strømø enhetsleder Mona Rise/Espen A. Johansen rådgiver/seniorrådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Vedlegg 1: Flyfoto over dagens situasjon på Lade idrettspark Vedlegg 2: Mulighetsstudie for Lade idrettspark illustrasjonsplan Vedlegg 3: Illustrasjonsplan over eksisterende bebyggelse og mulig bruk av Lade idrettspark Vedlegg 4: Illustrasjonsplan Alternativ 1 for plassering av sambrukshallen (tennis/bordtennis/kampsport) Vedlegg 5: Illustrasjonsplan Alternativ 2 for plassering av sambrukshallen (tennis/bordtennis/kampsport) Vedlegg 6: Illustrasjonsplan Alternativ 3 for plassering av sambrukshallen (tennis/bordtennis/kampsport) Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15

20 Saksframlegg Lade skole - økonomiske avklaringer i byggeprosjektet Arkivsak.: 15/48500 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar at følgende kostnadsreduserende tiltak legges til grunn for den videre planlegging av byggeprosjektet for Lade skole: - Styrketreningsrom med lager tas ut av prosjektet. Kostnadsbesparelse 6,1 millioner kroner. - Lagerareal til idrettshallen reduseres. Kostnadsbesparelse 0,9 millioner kroner. - Areal til aula reduseres fra 450 m 2 til 250 m 2. Kostnadsbesparelse 8,2 millioner. - Budsjettpost for inventar reduseres med 3 millioner kroner. - Budsjettpost for lønns- og prisstigning reduseres med 4,6 millioner kroner. - Generell kostnadsreduksjon gjennom streng kostnadskontroll i byggeperioden. Saksutredning: 1. Saken gjelder: Bystyret og formannskapet har i flere saker behandlet byggeprosjektet for Lade skole. Intensjonen med sakene har vært å få avklart dimensjonering av skoleanlegget og hvilke tilleggsfunksjoner det skal tilrettelegges for. I denne saken ønsker rådmannen at formannskapet avklarer endelig premisser for omfang av prosjektet. 2. Bakgrunn: I sak. 174/15 Lade skole status for planarbeidet behandlet gjorde formannskapet følgende vedtak: Formannskapet tar saken om planarbeidet med nye Lade skole til orientering. Følgende FLERTALLSMERKNAD fra partiene Ap, SV, KrF, H, FrP, V følger saken Merknadsstillerne forutsetter at rådmannen i det videre arbeidet med ny Lade skole vurderer ulike tiltak for å redusere investeringskostnadene. Byggeprosjektet ble i denne saken presentert med en antatt samlet kostnad på kr 422,3 millioner. På bakgrunn av flertallsmerknaden har rådmannen på nytt vurdert prosjektet slik det foreligger med sikte på å se på kostnadsreduserende tiltak. Kostnadsreduksjoner oppnås gjennom arealreduksjoner eller ved å bygge med lavere standard enn forutsatt i prosjektet. 3. Fakta Rådmannen har vurdert hvilke arealreduksjoner som kan gjennomføres uten at det får for store konsekvenser for funksjonaliteten i bygget. Mulige arealreduksjoner vil være: Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15

21 - Styrketreningsrom m/lager knyttet til idrettshall. I veileder for idrettshaller er dette satt under andre aktivitets- og bruksrom som vanligvis inngår i en idrettshall. Ved å ta ut dette fra byggprogrammet er det mulig å spare ca 6,1 millioner kroner. Tippemidler vil reduseres med 0,9 millioner kroner. Besparelsen blir da netto ca 5,2 millioner kroner. - Lager til idrettshallen kan reduseres med 25 m 2. Man kommer da ned mot minimumskravet for lagerplass i idrettshaller. Besparelse utgjør 0,9 millioner kroner. - Auditorium. Bystyret har vedtatt auditorium som kan samle et av skolens trinn (for Lade ca 100 personer) som standard i nye skolebygg. Hvis man tar ut auditoriet er det mulig å spare ca 3,7 millioner kroner. - Naturfagsrom. Bystyret har vedtatt at naturfagsrom skal inngå som standard i nye skolebygg, også for barneskolen. Det vil være mulig å spare 2,5 millioner ved at naturfagsrom ikke bygges. - Minoritetssprålig avdeling. Dette er en tilleggsfunksjon på Lade skole, som har bakgrunn i at mange minoritetsspråklige barn er bosatt i byens østområder. Ved å fjerne denne avdelinga fra Lade skole er det mulig å spare ca 8,3 millioner. - Stor aula. Formannskapet har vedtatt at det på Lade skole skal være en større aula som både gir rom for bespisning av elevene og øvingslokaler for flere korps. Ved å redusere aulaen med 200 m 2 er det mulig å spare ca 8,2 millioner Mulige reduksjoner i standard vil være: - Passivhusstandard. I tråd med vedtak i bystyret er det planlagt passivhusstandard på Lade skole. Hvis man kun forholder seg til gjeldende byggeforskrifter (TEK 10) vil det være mulig å spare investeringskostnader i størrelsesorden 6,2 millioner. - Grønne tak. Bystyret har gjort vedtak om at det er ønskelig med grønne tak. For Lade vil dette utgjøre en merkostnad på ca 1,8 millioner. Denne kostnaden er så langt ikke tatt med i budsjettet. - Inventar. I budsjettet er det satt av 27,2 millioner til inventar. Rådmannen mener denne budsjettposten kan reduseres med ca 3 millioner. Andre innsparingsmuligheter - Lønns- og prisstigning. I budsjettet er det lagt inn summer til reserver, byggelånsrenter og lønns- og prisstigning i byggeperioden. Rådmannen mener det er forsvarlig å redusere prosentsats for posten for lønns- og prisstigning fra 4 % til 3 %. Reduksjon i budsjett vil utgjøre 4,6 millioner. 4. Drøfting: Arealreduksjoner betyr at noen funksjoner faller bort eller får dårligere vilkår enn de ville hatt med større areal. I idrettshaller er det aktiviteter på hallflata som har hovedfokus, mens aktiviteter i styrketreningsrom må ses på som et ønskelig, men ikke nødvendig tillegg. Ekstra lagerareal vil være positivt, spesielt siden dette kan gi rom for oppbevaring av utstyr for de enkelte idrettslag som er brukere av hallen. Rådmannen mener likevel det vil være riktig å redusere lagerareal ned mot de minimumskrav som stilles i veileder for idrettshaller. Auditorium er nytt i areal og funksjonsprogram for skoleanlegg. Det er viktig å ha en mulighet til å samle et helt trinn for innføring i nye emner, presentasjoner, filmfremvisning med mer. Saksfremlegg - arkivsak 15/ / 15