REFERAT FRA ÅRSSAMLING I CHANGEMAKER

Transkript

1 REFERAT FRA ÅRSSAMLING I CHANGEMAKER Ellingsrud april 2013 Start: 12. april kl Slutt: 14. april kl Vedlegg: Vedtaksprotokoll Endringsforslag 1

2 Saksliste Sak 1: Sak 2: Sak 4: Sak 5: Sak 6: Sak 7: Sak 8: Sak 9: Sak 10: Sak 11: Sak 12: Sak 13: Sak 14: Sak 15: Sak 16: Godkjenning av innkalling, saksliste, dagsorden og kjøreregler (vedtakssak) Konstituering (vedtakssak) Valg av: a) Ordstyrere b) Referenter c) Tellekorps d) Redaksjonskomiteer Sak 3: Årsmeldinger og rapporter - Hva skjer i Changemaker (vedtakssak) Bevegelse i bevegelse Politisk kampanje i fasteaksjonen (vedtakssak) Klimautvalget og mandat for nasjonale fornybartiltak i plattformen Revidering av Changemakers politiske plattform (vedtakssak) Revidering av Changemakers vedtekter (vedtakssak) Changemakers økonomi (vedtakssak) Regionale frivillighets- og Changemaker-kontor Revidering av Changemakers handlingsplan Hovedtema m/valg Uttalelser Presentasjon av kandidater til verv a) Valg og vedtak - vedtekter b) Valg og vedtak - plattform, uttalelser, handlingsplan c) Valg og vedtak - verv Eventuelt og møtekritikk Leder Ingrid Aas Borge ønsker velkommen til årssamlingen (ÅS). Ber om lov til å hoppe over sak 1 og gå rett til sak 2 og valg av ordstyrere. Forslag til ordstyrere: Stian Seland, Jarand Ullestad og Jon André Hvoslef-Eide. Ordstyrere valgt ved akklamasjon. 2

3 Sak 1: Godkjenning av innkalling, saksliste, dagsorden og kjøreregler Saksfører: Sentralstyret Delegat 20: I Changemaker er det vanlig å starte møtet med Til ungdommen. Ordstyrerbordet stiller seg bak dette forslaget. Ingen argument mot. Sang. Forslag til vedtak: årssamlingen godkjenner innkalling og vedtar saksliste, dagsorden og kjøreregler. Delegat 42: Forslag på sak 12: Frist for innlevering hovedtema: Møteslutt i dag. (Vedtatt m/flertall) Delegat 20: 1) Endring i dagsorden: En hilsningstale 12.45, foreslår at Sak 5 begynner Etter pause hilsningstale. Ordstyrer: Tid vil endres fortløpende. 2) Forslag til kjøreregler: Stryke del av punkt 11 Deretter holdes det tre min. støttetaler, først for innstilt kandidat, deretter benkekandidat (Forslag falt med overveldende flertall) Delegat 69: Ikke stryke, viktig med støttetaler. Delegat 76: I forbindelsen årsrapport fra Kontrollkomiteen, ønsker komiteen ekstra tid til å legge fram tanker om Kontrollkomiteens rolle fremover. Delegat 67: Hvordan leveres endringsforslag? - Leveres opp til ordstyrerbenk. Tidsfrist kveld. Delegat 55: Knirkelydens kilde? - Ordstyrerbord. Enstemmig vedtatt å sette frist til å melde inn forslag til hovedtema til fredag kveld. Sak 2: Konstituering Forslag til ordstyrere: Stian Seland, Jarand Ullestad og Jon André Hvoslef-Eide. Forslag til referenter: Sven Larsen og Caroline Midttun Rostrup. Forslag til tellekorps: Changemakers sekretariat. Forslag til redaksjonskomiteer: Vedtekter: Maria Soot-Ryen, Brit Nerhus og Jon Schjelderup. Handlingsplan: Johanne Ligaards, Mari Aune og Live Margrethe Langmoen Kvelland. Uttalelser: Hanna Sofie Lindahl, Åsmund Oltedal og Tuva Widskjold. Politisk plattform: Hans Inge Alander, Helene Onshuus og Ingebrikt Kvam. Forslag til underskrivere av protokoll: Diego Vaula Foss og Johanne Ligaard. Alle forslag ble valgt ved akklamasjon. Sak 3: Årsmeldinger og rapporter - Hva skjer i Changemaker Saksfører: Ingrid Aas Borge Sentralstyrets årsmelding skal godkjennes av årssamlingen. Lokalgruppenes årsmeldinger blir lagt frem for årssamlingen til orientering og inspirasjon, og skal ikke godkjennes. 3

4 Dokument: Årsmeldingen Presentasjon fra Sentralstyret: Ingrid Aas Borge går gjennom Changemaker Årsmeldingen Presentasjon fra kontrollkomité: Pål Bergset Ulvedal legger frem rapport. I komiteen sitter også Andreas Aarflott. Komiteen gått gjennom Årsmelding fra Sentralstyret, og pga. lite brudd på vedtekter, eller spørsmål om det, har kontrollkomiteen hatt lite å gjøre. Dokument: Uttalelser - Kontrollkomiteens rolle i organisasjonen 2013 Uttalelsen foreligger skriftlig. Kontrollkomiteen vet ikke om det er bruk for dem. Gjennomføre vedtektsendringer: Kontrollkomité som organ får innkalling og referat fra komiteer og sentralstyret for å kunne ha oversikt. Ønsker også å kunne bli kontaktet av lokalgrupper/ sentralstyre/andre interesserte ved usikkerhet rundt vedtekter. Sentralstyrets Årsmelding ble godkjent. Sak 4: Bevegelse i bevegelse Saksfører: Arbeidsutvalget Mari (nestleder) introduserer Bevegelse i bevegelse er fast sak på ÅS i Changemaker. Det er en debatt der store spørsmål om hvem vi er, hvordan vi jobber og hva vi vil, blir tatt opp. Det er ikke en vedtakssak, det gir rom for å være visjonære og tenke store og gjerne impulsstyrte tanker. Diskutere i grupper, alle kommer til orde. Sentralstyret i Changemaker avgjør årlig hva som skal diskuteres. I år vil vi diskutere lokalgruppenes plass i Changemaker og veien videre for at vi skal fortsette å ha de beste lokalgruppene i organisasjonsverden. Bakgrunn for saken: Vi har rekordmange lokalgrupper i Changemaker for tiden, 20 lokalgrupper spredt rundt om i landet. Det er både studentgrupper og lokalgrupper. Gruppene har ulike interesser og ulike temaer de ønsker å jobbe med. Faddergruppa i sentralstyret koordinerer oppfølging og kontakt med lokalgruppene. Sentralstyret og kontoret arrangerer ledertreningshelg hver høst, gruppene får tilbud om ca. 1 besøk pr. halvår og alle gruppene får tilbud om Changemaker-kurset. Vi ønsker at alle gruppene skal bestå og aller helst vil vi ha flere grupper samt å styrke eksisterende grupper på en bærekraftig måte for lokalgruppen og for sentralleddet. Til diskusjon: 1) Hva skal en lokalgruppe i Changemaker jobbe med? Bestemmer de dette helt selv, eller finnes det begrensinger som de må forholde seg til? Hvem kan i tilfelle bestemme det? 2)Hvilken plass bør lokalgruppene ha i hovedtemakampanjen til Changemaker? 3) Hvordan kan vi som organisasjon jobbe for nye lokalgrupper, og sikre at eksisterende lokalgrupper fortsetter etter sommeren? 4

5 4) Hvordan kan vi sørge for at sentralleddets oppfølging av lokalgruppene er bærekraftig, etter hvert som vi (forhåpentligvis) får flere lokalgrupper? Bør lokalgruppene bli mer selvdrevne? Hvordan kan de eventuelt bli det? 5)Burde vi satse mer på opplæring av lokalgruppeledere i Changemaker? I tilfelle, hvordan burde vi gjør det? 6) Hva slags rolle bør Changemakers lokalgrupper ha på helgearrangementer som SNU? Skal de bare være deltakere eller skal de være med som arrangørressurser. Gruppefremlegg: 1) Diskuterte punkt 1 og 2: Forslag om å få en mer lokal vinkling på kampanjen, mer rettet mot kommune, fylker, bydeler. Hvordan kan disse gjøre ting annerledes? Sende brev til også lokale folkevalgte. Lokalgruppe kan også jobbe fritt med lokale saker, ikke bare hovedkampanjer. Forslag om lokalgruppe-kokebok - hva kan en lokalgruppe gjøre i løpet av et år. Mer delegering i forbindelse med hovedkampanje. 2) Diskuterte punkt 1 og 2: også snakket om kokebok/retningslinjer for lokalgruppearbeid på årsbasis, hva kan man engasjere seg i som Changemakere - retningslinjer for dette, når er man Changemaker og når er man privatperson. Lokalgruppene har en rolle med å få ut informasjon, men ønsker mer konkrete tiltak rettet mot kommuner, mer spissede tiltak. Omstrukturering av hovedtemakampanjeproduksjon. 3) Diskutert punkt 3 og 4: I gruppene: frie møter, god og lett stemning, regelmessige møter. Rekruttering: konfirmanter, ungdomsklubber, viktig å være synlig lokalt, lokalpolitikere, media, vgs. og mer besøk fra Kirkens Nødhjelp. Lokalgruppeutveksling, eller opplæring/oppstart fra en erfaren lokalgruppe til en mindre erfaren / nystartet- 4) Diskutert punkt 3 og 4: Potensiale for Changemakergrupper og Changemaker-valgfag på folkehøgskoler. Utfordring her er nye grupper hvert kull, avhenger av kontinuitet i valgfag skolen og mulighet for studentgrupper etter endt folkehøgskoleår. Starte lokalgrupper der det er Changemaker-konfirmanter. Lokalgruppene selv må ha fokus på rekruttering, øke medlemstall, selvskolering, få mer konkrete mål til lokalgruppene (kokebok) Changemaker-kurs, spesielt de yngste gruppene. Fadderordning, kontaktperson i sentralstyret. Changemaker-skolen kan potensielt bli et ledertreningsopplegg, viktig med gode kurs osv. for å få et bærekraftig Changemaker. 5) Diskutert punkt 5 og 6: Tenkt mer på generell skolering av lokalgrupper, fordi ledere/sterke ressurspersoner vil etterhvert forlate gruppen. Ha det senere på høsten, et eget kurs/seminar på SNU. Lokalgruppens rolle på internasjonale arrangementer, bra med engasjement. Ved valg av område for SNU er det viktig å legge til grunn at man har gode og velfungerende lokalgrupper. 6) Diskutere punkt 5 og 6: Bredere fokus på enkeltmedlemmer og lokalgruppen generelt, og ikke bare ledere. Bedre med Changemaker-skolen, og ikke bare ledertreningshelg. Må være aktuelt for nye og gamle medlemmer å delta, ergo ikke bare introduksjonskurs. Det kan fort bli mye arrangering for lokalgrupper, diskutert rundt hvor mye en lokalgruppe skal være med å arrangere. 5

6 7) Diskutere punkt 6 og 1: Se an gruppestyrken når det gjelder arrangement, ved for tunge oppgaver kan det drepe lysten til lokalgruppen. Kan sentralstyret/sentralledd ta det organisatoriske ansvaret, mens lokalgruppen kan ha mer programansvar. Få arrangert på en folkehøgskole, få med hele skolen, rekruttere nye medlemmer. Grense for hva hver lokalgruppe kan gjøre, vanskelig å vite hva lokalgruppen vil gjøre er i samsvar med Changemaker-politikk. Knytte lokalgruppe mer opp mot politisk utvalg. Ved oppstart ha en velkomstskolering av et politisk utvalg, og kanskje velge det lokalgruppen helst vil jobbe med. 8) Diskutere punkt 6 og 1: Viktig å ha stor takhøyde og rom for lokale uttrykk, men samtidig skape tilhørighet til Changemaker. Passe på at ikke Sentralstyret styrer hva lokalgruppene skal jobbe med. Utveksle råd/tips ved neste ÅS om hvordan man jobber med. Forslag: Mal for arrangement, slik at lokalgruppene kan se hva som skal planlegges og hva som må tenkes på. Felles ramme for arrangement. Kan godt være mer ansvar til lokalgruppene, men ikke nødvendigvis fullt ansvar. Kan forvente at studentgruppene mer ansvar og at de kan arrangere studenthelg i stor grad selv. Kommentarer: Delegat 79: Kartlegging ved årets start, se på hva lokalgrupper ønsker å bidra med. Delegat 94. Godt forslag med kokebok. Kan bli mye usikkerhet rundt hva lokalgruppen skal gjøre, da spesielt for de som er nystartet og står på egen bein. Delegat 55: Perm med løsark i en slags kokebok, slik at når politikken i Changemaker endres kan dette også endres. Sak 5: Politisk kampanje i fasteaksjonen Saksførere: Elisabeth G. Ruud og Hanna L. Wernø Overordnet fokus for Fasteaksjonen 2013 og 2014 er enkeltmennesker og deres mulighet til å være endringsaktører ( Sammen For Andre ). Kampanjemateriellet viser mennesker i Sør som gjør en forskjell gjennom utviklingsprosjekter og beslutningspåvirkning. Den politiske kampanjen handler om at Norge bør investere mer av Oljefondet i utviklingsland. Det politiske kravet er: Norge må investere betydelig mer av Oljefondet i fattige land, på en måte som kommer fattige mennesker til gode! Bakgrunnsinformasjonen: Verden mangler mer enn 600 millioner jobber. Det norske oljefondet er en av verdens største sparegriser, som kan skape arbeidsplasser og bekjempe fattigdom. Men oljefondet er plassert nesten bare i rike land. Sakens kjerne: Vi ønsker å diskutere kampanjen og det politiske kravet på nytt, og vil gi årssamlingen mulighet til på nytt å vurdere om dette er en kampanje Changemaker kan stå inne for. Vårt inntrykk av prosessen fra i fjor og fram til det endelige posisjonsnotatet lå klart i midten av mars er at det har vært mange innspill og mye skepsis fra Changemaker, både Landsstyret og Sentralstyret, som ikke er reflektert i politikken som ligger til grunn for kampanjen. Grunner til at vi, saksframleggerne, er skeptiske til det politiske kravet: 1 Vi mener at det politiske kravet, og politikken i posisjonsnotatet, ikke dekkes av Changemakers politiske plattform sånn den er i dag. 6

7 2 Vi frykter at konsekvensene av et krav om økte investeringer til utviklingsland kan bli å måtte godta bilaterale investeringsavtaler (BITS) som et nødvendig onde. Changemaker har lenge vært sterkt i mot alle planer om investeringsavtaler mellom Norge og utviklingsland, og det er mulig at denne kampanjen undergraver vår motstand mot BITS, særlig siden Kirkens Nødhjelp ikke har bestemt seg for hva de mener om slike investeringsavtaler. 3 Vi mener at det er unødvendig at Changemaker har fokus på økte investeringer til utviklingsland. Det er flere og flere utviklingsland som regnes som stadig mindre risikofylte og det er mange land og selskaper som mener at det er lurt å investere i framvoksende økonomier. Særlig har Afrika i løpet av de siste årene blitt løftet fram som kontinentet å investere i. Det er mange stemmer som roper om dette, vi trengs ikke her, vi har andre oppgaver. 4 Vi mener kampanjen framstiller kontroversiell politikk uten å diskutere mulige negative konsekvenser. I utviklingspraten har det gradvis vært en overgang fra å snakke mye om viktigheten av handel for å skape utvikling til å fokusere på viktigheten av å tiltrekke seg investeringer. Den prosentvise økningen i investeringer (foreign direct investments) er nå høyere enn prosentvis økning i handel. Dette er mange utviklingsland veldig opptatt av, og de gjør seg attraktive ved å love skattefritak, inngå bilaterale investeringsavtaler og gjennom andre investeringspromoterende tiltak. De gir fra seg politisk handlingsrom og vi ser kanskje konturene av et nytt race to the bottom. 5 Det er sterk korrelasjon mellom økonomisk vekst og investeringer, men det finnes ingen sterke bevis for at investeringer fører til økonomisk vekst. Det er dessuten store forskjeller fra sektor til sektor. Det er også slik at økonomisk vekst ikke nødvendigvis fører til utvikling. Dette avhenger av regelverk og økonomiske instrumenter som ikke nødvendigvis er på plass i fattige land. 6 Det er mange grunner til at Oljefondet bør være investert i flere land, også fattige land det er blant annet økonomisk lurt å spre risiko. Men vi mener at dette ikke er utviklingspolitikk. 7 Vi mener at Changemaker, og i og for seg også Kirkens Nødhjelp, har en mye viktigere jobb å gjøre med å sikre at de investeringene som kommer til fattige land, for de kommer, faktisk kommer fattige mennesker til gode. Vi må jobbe for å få på plass strukturer som sikrer at land får investeringer uten å måtte gi slipp på politisk kontroll, vi må jobbe for å få på plass sterke internasjonale retningslinjer for investeringer og vi må jobbe for at det stilles krav til investor, ikke bare til vertslandet. Den etiske forvaltninga av Oljefondet er ikke god nok, men det er i hvert fall et fond med relativt sterke etiske retningslinjer sammenlignet med andre selskaper vil vi virkelig være blant dem som presser på for at selskaper skal investere mer i sårbare økonomier når det er så mangelfulle internasjonale rammeverk som det vi ser i dag? Spørsmål til diskusjon: Burde Oljefondet brukes som et utviklingspolitisk verktøy? Er det urettferdig at Oljefondet per i dag investerer veldig lite i utviklingsland? Fører denne kampanjen til en endring av strukturer? Burde vi heller fokusere på regelverk og instrumenter for å sikre at investeringer kommer fattige til gode? Har vi blitt hørt i prosessen? Er dette også Changemakers kampanje? Forslag til vedtak: Changemakers Arbeidsutvalg setter ned en gruppe bestående av personer fra Sentralstyret og politiske utvalg som i samarbeid med Kirkens Nødhjelp utarbeider et nytt krav til neste års fasteaksjon som fortsatt ligger under temaet investeringer. Dette kravet må ha forankring i Changemaker sin plattform. Det nye kravet må vedtas av landsstyret. 7

8 Dersom dette ikke lar seg gjøre, og kampanjen fortsetter i sin nåværende form trekker Changemaker seg fra den politiske kampanjen i Dette betyr at foredrag i fasteaksjonstiden ikke arrangeres i sentral Changemakerregi. (Changemakere kan selvsagt fortsatt bidra om de ønsker det). Bakgrunn om fasteaksjonen: Hvert år i fastetiden (de siste ukene før påske) arrangerer Kirkens Nødhjelp en innsamlingsaksjon der menigheter i hele landet samler inn penger til Kirkens Nødhjelps prosjekter. I samme periode arrangeres en politisk kampanje som utgjør en viktig del av fasteaksjonen. Changemaker eier 50 % av den politiske kampanjen som inngår i fasteaksjonen, så Changemaker og Kirkens Nødhjelp samarbeider om den politiske kampanjen og bestemmer sammen hvilket politisk tema det skal drives kampanje på og hva som skal være det politiske kravet. Changemaker kommer med innspill gjennom vedtak på årssamlingen, som bestemmer hva Changemaker ønsker at skal være tema for den politiske kampanjen, og gjennom vedtak i Landsstyret, som vedtar ordlyd på kravet. Videre er det Sentralstyret og Arbeidsutvalget som i møter med Kirkens Nødhjelp diskuterer hvordan den politiske kampanjen skal se ut. Dersom det er et politisk utvalg som jobber med temaet som er valgt så er de også involvert i prosessen. Bakgrunn om fjorårets prosess: Dokument: se sakspapir Diskusjon: Forslagsstillere: Teoretisk og empirisk forskning viser ikke at investeringer i utviklingsland fører til utvikling. Vi må ha et politisk rammeverk som sikrer at investeringer fører til bærekraftig utvikling. Etiske rammeverk og codes of conduct er ikke adekvat, fordi det viser seg at dette ikke har sterk nok effekt. Delegat 85: Hva kan det nye kravet være? Forslagstillere: i forslaget står mye i rammeverket som foreligger. Et rammeverk må være juridisk forpliktende. Støtte krav om investeringsplikter, ikke bare investeringsrettigheter. Må sikre at investeringene fører til bra ting, det er ikke sikkert slik kampanjekravet er utformet nå. Delegat 65: Man er ikke sikker på at investeringene blir etiske? Forslagstillere: ja, det kan være en ting. Det blir feil å promotere dette som et sikkert verktøy, fordi det er et usikkert verktøy for utvikling. Delegat 20: ja, det trengs rammeverk for gode investeringer i u-land. Det savner vi i KN og CM. Godt forslag at man skal sette ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med KN på dette. Bra å gå inn i en slik dialog, og det er antakeligvis KN villig til å bli med på. Delegat 68: er ikke enig. Vi bør ikke trekke oss fra fasteaksjonen. Investeringer skal gå til sektorer som gir mange arbeidsplasser. Det er nødvendig for utvikling. God innvending: ikke godt nok utviklet rammeverk på investeringer. Vi bør ikke vente på rammeverk før vi handler, vi må jobbe parallelt. Delegat 77: ofte har vi gjort tingene først, og det har hatt gode konsekvenser. Om 15 år må vi også stå for det vi gjør 8

9 Delegat 20: investeringer kan også føre til negative konsekvenser. Bønder kan miste mulighet til å kjøpe verktøy osv. Økonomisk utvikling kan føre til økt ulikhet. Fattige kan oppleve en relativ nedgang. Forslagsstillere: noe får det bedre og noen får det verre. Men det er ikke en innsigelse mot endring. Investeringer i små og mellomstore bedrifter kan gi positive konsekvenser for fattige. Hilsningstale Harald Zaccarias B. Hansen fra Spire årssamlingen godtok hilsningstale inni sak 5. Delegat 69: spørsmål først: hvem bestemmer om CM skal trekke seg fra kampanjen? Kampanjen er absolutt forankret i CM. CM ble ikke alltid hørt, men sentralstyret i fjor mente at dette var en kul måte å jobbe på. Hva kan oljefondet gjøre som er bra for verden? Kan vi tenke gode investeringer først, og gjøre gode investeringer med det store fondet vi er. Delegat 83: vedtaket er hvis KN ikke går med på å endre bør CM trekke seg. Delegat 20: ja, vi har vært involvert i prosessen. Hva har gjort at vi likevel føler på mangel av tilhørighet? Vi kan ikke nok om politikken, den er ny for CM. Arbeidsgruppa er et konstruktivt forslag for å skape eierskap. Delegat 69: politikken kan formes innenfor kampanjen som ligger der. Det er en god politikk. Det er utfordrende å jobbe med tema vi ikke kjenner fra før, men arbeidsgruppe kan jobbe innenfor eksisterende politikk. Delegat87: kan komme med andre forslag til vedtak, og det bør nevnes i debatten. Delegat 76: ingen enighet om hva som fører til vekst i noen forskning. Heller ikke med investeringer i u-land. Dårlige investeringer kan være med å sementere dårlige maktforhold gjennom korrupsjon. Investeringer i infrastruktur kan være bra for utvikling, men har ikke troen på at denne kampanjen kommer til å bidra til investeringer i infrastruktur. Det er folk i finansdep. som er skeptiske til å reservere bit av oljefondet til u-land. Delegat 69: bekymringene er ivaretatt, det er ikke med en andel av oljefondet som er reservert til investeringer i u-land. Delegat 81: vi håper at investeringene blir bedre. Det er risiko for at investeringene går dritt hvis ikke vi har et skikkelig rammeverk for utvikling. Mange land trenger kapital. Hva er kriteriene for når vi trengs og ikke trengs? Delegat 31: det er alltid risiko. Vi tar steget for tidlig, vi må ha gode rammeverk før vi sier kjør på med investeringer. Det kan gå utover fattige mennesker. Delegat 21: det er mye fokus på den første delen. Det ligger i kortene at vi ikke vet hvordan vi skal få investeringer på en god måte. Vi er ikke selvsikre på kampanjen, men det er et bra krav. Vi ønsker at Norge skal finne løsninger i framtiden. Skummelt å trekke fram forskning generelt når det gjelder investeringer, fordi det er store variasjoner. Delegat 20: siden vi ikke vet og forskere ikke er enige, burde vi ha et rammeverk først. Vi må være en aktør som finner gode løsninger. Delegat 81: rart om vi ikke skal basere oss på forskning. 9

10 Delegat 87: rart at vi ikke trengs som pådriver for dette. Det handler ikke om hvorvidt investeringer trengs eller ikke. Men det handler om konkrete investeringer og hva vi ønsker å pålegge oljefondet. Fokus på at investeringer som løsning er udelt positivt, er problematisk. Kampanjen for handel handlet om politiske handlingsrom og ringvirkninger kan undergraves av u-land gir fra seg handlingsrom. F.eks. bilaterale handelsavtaler som gir investor store rettigheter. Delegat 31: det er et argument mot endring hvis det er mulighet for flere negative enn positive konsekvenser. Vi har kampanje på negative investeringer. Vi må sikre at ting går etisk for seg. Det kan komme ringvirkninger. Vi må tenke gode investeringer, ikke bare investeringer. Rammeverket må komme først. Delegat 68: vi trenger et nytt etisk rammeverk. Ikke bare i utvinningssektoren. Vi har dekket mye av kritikken allerede. Vi fokuserer på gode investeringer. Delegat 69: vi skal få til gode investeringer. Det kan være tydelig i en uttalelse herfra. Jeg kommer til å foreslå at vi endrer vedtak. Delegat 31: det er et sterkt posisjonsnotat. Vi kan bygge på dette hvis vi endrer uttalelsen. Hvordan kan vi forsvare når vi ikke har nok kunnskap om et godt rammeverk. Vi må ha kunnskap først. Delegat J: i forslag til vedtak 13: (refererer fra forslag til vedtak). Forklarer konsekvenser: vi holder 90 foredrag i fasteaksjonen. Det er en kjempeviktig arena for CM med tanke på verving og spre kunnskap. Tradisjonen med KN og menigheten har blitt bygget over lang tid. Det å la være å kutte deltakelsen i fasteaksjonen kan få store negative konsekvenser. Delegat 77: vi kan ikke nå ut til folk med et budskap vi ikke er enig i. Det er ingen vits. Delegat 75: hvis vi velger å gå hardt til verks kan det få konsekvenser for relasjon til KN. Vi har makt over ordlyden. Vi vil ikke være nikkedukke til KN. Delegat J: det handler om å finne alternative løsninger. Vi må finne måter å jobbe for det kravet vi allerede har. Vi har mange andre måter det på enn å trekke oss fullstendig fra fasteaksjonen. Delegat 68: hva er en god investering? Det er ikke mulig å finne en eneste god investeringsdefinisjon. Det å trekke seg fra kampanjen er et veldig sterkt signal at vi er mot investeringer, det blir feil. Vi kan jobbe med kampanjen og fronte et godt rammeverk. Jeg fremmer nytt vedtak til denne saken. Vi kan se det problematiske ved investeringer, uten å ta fullstendig avstand fra kampanjen. Delegat 68: jeg syns ikke vi skal trekke oss fra kampanjen. Delegat 75: vi skal vise hva en god investering er, som er selvmotsigende når vi ikke vet hva en god investering er. Jeg er i mot fokus på energi og landbrukssektor. Det vil si ekspropriering i land hvor det er svak demokratisk styring. Landbruksbedrifter bør ikke ha noe med aksjeselskap å gjøre. Vi trenger ikke aksjeselskap, men enkeltmannsforetak i samvirke. Små og mellombedrifter: vi kan kun investere i aksjeselskap. Vi kan ikke investere i små bedrifter, altså. Delegat E: det kommer ikke klart nok fram: det er viktig at det er gode investeringer. Investeringene skal bli slik at de kommer fattige folk til gode. Delegat 69: vi mener at investeringen skal ikke gå til aksjeselskap. Men vi kan investere i landbruksbanker i sørlig Afrika. Direkteinvesteringer kan være i prosjekter eller banker. Delegat 83: skille mellom gode intensjoner og gode effekter. Det er ikke sikkert at det gir gode resultater selv om viljen er god. Vi må ha juridisk rammeverk. Bilaterale avtaler er en trussel mot 10

11 etiske investeringer. Oljefond som utviklingspolitisk verktøy er jeg skeptisk til. Nå krever vi investeringer, men det er begrenset hvor mye man kan styre oljefondet. Delegat 79: gode intensjoner, det har vi. Vi skal endre grunnleggende årsaker. Hvordan endrer kampanjen dette? Pengene går fra sør til nord. Delegat 81: det er et politisk valg at oljefondet ikke er utviklingspolitisk verktøy. Delegat 83: da må vi endre mandatet til oljefondet først. Det vil ta lang tid. Delegat 77: CM kampanjer tidligere har man ikke heller vært sikkert på resultatet før heller. Jeg syns kravet er bra nok slik som det er. Arbeid er inkludert og typer investeringer er inkludert. Det betyr at de har kommet langt. Det er en oppfordring til hvordan vi kan være med etisk i framtiden. La oss tenke mer på dette. Dette kommer fram av posisjoner til KN og CM. Votering: Endringsforslag fra Mathias og Helene vedtatt mot egentlig forslag. Changemakers arbeidsutvalg setter ned en arbeidsgruppe som samarbeider med Kirkens Nødhjelp om å videreutvikle investeringskampanjen. Arbeidsgruppen skal ta med seg kritikken som har kommet på årssamlingen og forsøke å implementere den i kampanjen. Sak 6: Klimautvalget og mandat for nasjonale fornybartiltak i plattformen Saksfører: Politisk utvalg for klima og miljø, Ingrid og Maja Utgangspunkt: Hvor går grensen for hvor spesifikk politikk Changemaker bør ha på nasjonal klima- og miljøpolitikk? Kan vi for eksempel ha spesifikke punkter på nasjonale fornybartiltak i plattformen, eller faller dette utenfor vårt mandat? Changemaker arbeider med klima- og miljøpolitikk fordi dette er et urettferdighetsspørsmål, med klare Nord-Sør-strukturer. At utslipp i rike land skaper problemer i fattige land er åpenbart urettferdig, og naturlig at Changemaker jobber med. Men selv om klimaproblemet er globalt av natur, er mange av løsningene på problemet nasjonale, og ofte også lokale. Å minske utslipp krever dyptgående og omfattende samfunnsendringer i alle land, og spesielt i høyutslippsland som Norge. Changemaker får ofte henvendelser både til Klimautvalget og til leder og AU om å uttale oss om norsk politikk på fornybar energi. Det er usikkerhet rundt hva man kan mene om nasjonale og lokale tiltak. Dette er en av de største utfordringene for Changemaker som aktør på miljøvern, og har vært et diskusjonstema i mange år. Vi vil på den ene siden uttale oss generelt om ansvar og klimarettferdighet, og være prinsipielle, noe vi kan uten å gå inn på enkeltsaker. Men samtidig vil uttale oss om nasjonal politikk slik vi gjør i saker som angår Changemakers andre politiske tema. På norsk oljepolitikk har vi funnet en balanse her. Men når det gjelder fornybartiltak føler vi enten; at vi ikke kan uttale oss om enkeltsaker pga manglende belegg i plattformen, eller vi uttaler oss og støtter opp om tiltak på grunnlag av tillit til andres vurderinger vi egentlig ikke har satt oss inn i, annet enn at vi stoler på at det er bra med fornybart. NU er blant organisasjonene som har etterspurt at aktører som Changemaker med Nord-Sør-perspektivet bør sette seg mer inn i nasjonale tiltak. Fordeler: Bedre innsikt i og politikk på nasjonale tiltak kan gi tyngde til organisasjonen/utvalget ved at vi tvinges til å skolere oss og vurdere ulik tiltak opp mot hverandre og sette oss inn i temaer som kan 11

12 eksemplifisere våre argumenter. Kan gi grobunn for mer aktiv politisk påvirkning på løsninger i stedet for alltid bare å si kutt, og sør blør. Samtidig kan det også styrke oljeavhengighetsretorikken, fordi vi faktisk har gjort oss opp meninger om alternativene. Ulemper: Kan rote oss inn i innenriksdiskusjoner som vil kunne falle utenfor Nord-Sør-spørsmål. Vi er utviklingsorganisasjon, ikke miljøorganisasjon. Vanskelig balansegang. Hvor skal man sette grensen for hva vi kan vedta og detaljnivå? Fornybar energi er et landskap som vil være skiftende til en hver tid. Dette er vanskelige saker, veldig få tiltak er enten bra eller dårlig i et klimaperspektiv. Vi kan fort gå litt i baret om vi mener for mye om detaljsaker i plattformen. Noe kan være miljøvennlig relativt sett ut i fra en beregning, men trenger ikke å være et bra alternativ. Ønsker ikke vedtak, men å forankre en bevissthet rundt problemstillingen Diskusjon: Delegat 55: Problem og paradoks at Changemaker skal forholde oss til Nord-Sør-problematikk og forholde oss til norsk politikk. Skal man få gjort noe med norsk politikk, må vi vite noe om dette. Vi må ha troverdighet for å delta i debatten. Samtidig viktig å vite om ulike virkemidler. En annen debatt Delegat 20: Forskjell på miljøpolitikk og klimapolitikk. I Nord-Sør-problematikk er det klimapolitikk som gjelder. Når det gjelder miljøpolitikk er det en mye bredere forståelse. Samtidig er det viktig for Changemaker å forholde seg til nasjonal miljøpolitikk, men at man setter det inn i klimapolitikk. Hvordan påvirker dette Nord-Sør-problematikk? Delegat 75: Lett for Changemaker å si nei til ting i klimapolitikk, vanskelig å si ja. Vanskeligere å be om mer fornybar energi, enn å si kutt. Vår rolle i klimadebatten er å være klimastemmen og å være kuttestemmen. Alt for lite ambisiøst mål å kutte 30 % klimautslipp innen Det er ikke vårt mandat å estimere godt mål. Delegat 68: Vanskelig å si noe om enkelttiltak når det gjelder klima, da må man diskutere hver enkelt sak. Men vi kan si: Norge må gå vekk fra oljeproduksjon, satse mer på fornybar energi. Sette inn i klimaperspektiv. Delegat 55: Satse mer på fornybar energi. Samtidig må vi sette oss inn i det. Delegat 77: Snakker mye i det blå, vi snakker rundt grøten. Ønsker at klimautvalget setter seg ned og prøver å sette seg inn i det, slik at det blir lettere å kunne mene noe på ÅS Delegat 70: Kjenner til frustrasjon, hvordan jobber vi med andre temaer? Vi ber folk slutte/kutte. Når det gjelder klima er det et internasjonalt problem som vi ønsker å få norsk politikk til å gjøre noe med. Vi bør ikke forville oss inn i nasjonale debatter når det gjelder enkeltsaker. Vi har mandat til å mene det som kan bedre Nord-Sør-problematikken. Mener ikke vi går rundt grøten, men vi tar tak i nasjonale problemstillinger, men vi velger å ha et mer internasjonalt perspektiv og ikke fokus på nasjonale tiltak. Delegat55: Gå rundt grøten. Hvis vi skal mene at fornybart er bra, må vi mene noe mer, mene noe om forbruket. Det er et standpunkt og vi burde ha et grunnlag for dette 12

13 Delegat 70: Mener vi kan fint mene at fornybar energi er bra, uten å gå inn på enkelttiltak, da uten å gå rundt grøten. Hilsningstale: Arild Hermstad fra Framtiden i våre hender. Sak 7 Revidering av Changemakers politiske plattform Saksfører: Plattformkomiteen Bakgrunn: Changemakers plattform er et av våre fire formelle dokumenter (vedtekter, politisk plattform, handlingsplan og strategidokument). Plattformen forteller hva Changemaker mener i de sakene vi jobber med. Med andre ord uttrykker plattformen Changemakers politikk når det gjelder de ulike temaene våre. Plattformen blir revidert av Changemakers ÅS hvert år. Del A: Redaksjonelt endret plattform Forslagsstiller: Plattformkomiteen v/ Ingebrikt Plattformkomiteen har i samarbeid med de politiske utvalgene kommet med en redaksjonelt endret plattform. Det er blitt rettet på skrivefeil og linjenummerfeil og lignende. I det dokumentet som her legges fram er det ikke gjort noen politiske endringer. Plattformkomiteen foreslår at den redaksjonelt endrede plattformen blir vedtatt og brukt som utgangspunkt for resten av årssamlingen. Vedtak: Legger redaksjonelt endret plattform til grunn. Enstemmig vedtatt å legge redaksjonelt endret plattform til grunn Dokument: Sak 7: Politisk plattform - Forslag årssamling Redaksjonelt endret (Track changes) Forslag til vedtak: Den redaksjonelt endrede plattformen, lagt fram av plattformkomiteen, vedtas i sin helhet. Denne blir grunnlaget for alle endringsforslag og plattformdiskusjon Del B: Eget investeringskapittel og oppdeling av kapitlet «Gjeld- og kapitalflukt» Forslagsstiller: Ingrid Aas Borge, Mattias Bergset, Helene Onshuus og Hanne Sofie Lindahl Mange av Changemakers politiske tema overlapper hverandre, og det er ikke alltid like lett å plassere vår politikk innenfor de fem hovedtemaene. Changemaker har mye politikk på investeringer som er spredt rundt i plattformen under de forskjellige temaene. Forslagsstillerne foreslår på bakgrunn av dette at all politikk som handler om investeringer samles i et eget kapittel. Dette vil gjøre det lettere å ha en helhetlig tilnærming til temaet investeringer, og vil gjøre det lettere å oppdage motstridende utsagn i plattformen. Gjennom Etisk oljefond-kampanjen og fasteaksjonen har vi det siste året jobbet med Norges investeringspolitikk. Selv om det var Global Helse-utvalget som jobbet med Etisk oljefond-kampanjen var dette en kampanje som like godt kunne havnet i et annet utvalg. 13

14 Fasteaksjonen har heller ikke hørt hjemme i et bestemt politisk utvalg. Forslagsstillerne ønsker også å flytte kapittelet om bedrifters samfunnsansvar til kapittel 7. "andre områder", og dette er en del av forslaget til plattform som man skal vedta om skal ligge til grunn for diskusjonen eller ikke. Dette er en prinsipiell diskusjon hvor man bestemmer seg for om plattformen fortsatt i like stor grad skal være strukturert av de fem hovedtemaene eller ikke. Politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt mener det er naturlig å dele opp kapitlet om Gjeld- og kapitalflukt i to kapitler hvis man først ikke ønsker å ha en like streng inndeling av plattformen etter de fem hovedtemaene. Vi vedtar her hvilken redaksjonelt endrede plattform vi legger til grunn for videre diskusjon av politiske endringer. I dette forslaget har vi flyttet avsnitt fra andre steder i plattformen (Gjeld og kapitalflukt, Handel, Global Helse og Klima) inn i et nytt kapittel som heter investeringer. Ingen tekst er endret, men det foreligger endringsforslag til den videre diskusjonen som vil gjøre kapittelet mer sammenhengende og helhetlig. Vi vedtar også her om årssamlingen ønsker å dele kapittelet om gjeld og kapitalflukt i to, selv om det ikke står i det redaksjonelt endrede forslaget til plattform. Det vil endres i ettertid. Dokument: Sak 7: Politisk plattform - Forslag årssamling inkl. eget kapittel om investeringer (Track changes) Forslag til vedtak: 1 årssamlingen vedtar å opprette et eget kapittel om investeringspolitikk i den politiske plattformen. Se dokument «Plattform inkl. Kapittel om investeringer 2 årssamlingen vedtar å flytte underkapittel «Bedrifters samfunnsansvar» og «Arbeidsrettigheter» til andre områder. Se dokument «Plattform inkl. Kapittel om investeringer 3 årssamlingen vedtar å dele kapittelet om gjeld og kapitalflukt i to kapitler: Gjeld og Kapitalflukt. Vedtar om blå eller rosa blekke. Ordstyrer: Rosa: Redaksjonelt endret plattform. Essens: opprettet eget kapittel om investering. Blå: Redaksjonelt endret plattform, som inkluderer del B. Votering: Debatt av del B under ett eller hvert punkt i del B for seg Vedtak: Tar del B under ett. Delegat 68: det er nødvendig på bakgrunn av debatt om investeringer de siste årene. Argumentasjonen har vært spredt og delvis motsigende. Vi trenger å samle argumentasjonen, slik at vi lettere kan vise at vi har en helhetlig politikk. Motargument: plattform har alltid vært sortert etter utvalg, og et tverrpolitisk kapittel kan bli forvirrende. Delegat 83: vi trenger den strukturen som er nå. Det er mer ryddig. Delegat 68: investeringer er et viktig område, og vi trenger en samlet argumentasjon. Delegat 87: uenig i at det bør deles opp. Intensjonen er god, men bør ikke deles fordi det har praktiske negative implikasjoner. Plattform er arbeidsdokument for utvalgene. Det er oversikt over hva som er innenfor ansvarsområdet. Vi har en struktur som fungerer godt. Vi bør ha mer dialog med utvalgsledere uansett. Det er ikke direkte handelspolitisk relatert, men det kan forsvinne av radaren dersom vi deler det opp. 14

15 Delegat 85: ønsker eget kapittel om investeringer. Det er praktisk, vi stopper ikke å jobbe med dette selv om vi får et eget kapittel. Det skal være lett å finne ut av hva vi mener. CSR som helseutvalg har jobbet med, er det feil at helse jobber med dette? Vi må tørre å tenke større. Delegat 79: investeringer blir et 6. område. Det er rotete. Delegat 83: nå jobber vi med investeringer, men det er ikke sikkert at vi kommer til å gjøre det i framtiden. Det er ingenting i veien for at vi jobber tverrtematisk, selv om vi ikke har et eget kapittel. Å dele opp plattformen hjelper ikke. Delegat 85: et nytt kapittel vi løse en del utfordringer knyttet til bruk av plattform, nytt kapittel vil ikke gjøre oss ansvarsløse med tanke på temaet. Delegat 67: Det er bra å dele inn et nytt eget kapittel om investeringer. Plattformen er ikke et verktøy for kun utvalgene, men for hele organisasjonen. Derfor vil det være vanskelig for andre å manøvrere i plattformen, fordi man ikke vet hva man skal se etter. CSR er naturlig å jobbe med for handel, men også helse, klima og fred. Unaturlig at det skal stå under handel alene. Delegat 42: å dele opp gir ikke mer sammenheng, fordi det er knyttet til utvalgenes tema. Delegat 85: det blir ikke mer uklart å flytte til et eget kapittel. Tvert i mot, det blir lettere å forstå, ikke vanskeligere Delegat 70: plattformene er ikke arbeidsdokument. Det er først og fremst Changemaker sin analyse av hva som er galt med verden, og hva vi skal gjøre med dette. Vi kan ikke bygge plattformen på hvordan organisasjonen er organisert. Det er bedre med et dokument som er en god analyse for endringer for en rettferdig verden. Delegat 83: enig i prinsipp. Men når vi skal bruke plattformen er det viktig hvordan plattformen er strukturert. Vi må derfor ta hensyn til dette. Vi kan risikere å få en plattform som ikke er oppdaterte på politikk om tre år. Delegat 70: det går fint å ha et eget kapittel om investeringer. Vi har en generell utfordring på å kunne jobbe mer tverrtematisk. Det kan vi fint klare å løse med en ny struktur på plattformen. Delegat 68: stiller meg bak Delegat 70. FTT stemmer ikke at det er nedprioritert. Det er nedprioriter fordi det ikke er interesse, ikke fordi det er skjult i plattformen. Vi trenger ikke være så bundet av plattformen. Det handler om hvordan vi organiserer oss framover. Votering: Forslag1: årssamlingen vedtar å opprette et eget kapittel om investeringspolitikk i den politiske plattformen. Se dokument «Plattform inkl. Kapittel om investeringer Vedtatt (ble ikke registrert kontra, avholdende) Forslag 2: årssamlingen vedtar å flytte underkapittel «Bedrifters samfunnsansvar» og «Arbeidsrettigheter» til andre områder. Se dokument «Plattform inkl. Kapittel om investeringer: For: 28 - Kontra: 12 - Avholdende: 11 Vedtatt Forslag 3: årssamlingen vedtar å dele kapittelet om gjeld og kapitalflukt i to kapitler: Gjeld og 15

16 Kapitalflukt. For: 34 - Kontra: 10 - Avholdende: 7 Vedtatt Del C: Politiske endringer i plattformen Forslagsstiller: Plattformkomiteen, på vegne av de politiske utvalgene Det er kommet inn mange forslag til endring i den politiske plattformen Dokument: Sak 7: Politiske endringsforslag - forslagsblekke Debatt: Gjeld og kapitalflukt Innledning v/politisk utvalg Kun utgangspunkt nå i kapitalflukt. Ingen store kontroversielle endringsforslag. PGK1 ikke realitetsbehandles PGK3: Advokaters taushetsplikt PGK4: En oppdatering på det som har skjedd PGK5: Ikke realitetsbehandles, vil komme et nytt vedtak. PGK6: Ikke kontroversielt, men ny politikk PGK7: Ny politikk på noe vi har jobbet med tidligere Debatt: Delegat 68: Endringsforslag til kapittel om gjeld, ikke oppdatert på lenge. Linje erstattes med setning + mer. Se endringsforslag søndag. Viktig der det gjelder illegitim gjeld. Har skjedd mye det siste året på gjeldsrevisjon. Delegat 81: Om advokaters taushetsplikt. Hva har kandidatene sagt om dette? Delegat 68: Advokatforeningen er negativ til dette forslaget, det mener vi er en unyansert kritikk. Advokater har to roller: forhold advokat - klient i straffesaker vil vi ikke gjøre noe med, men når advokater utfører transaksjoner for en klient (ofte selskap) som skjer i forretningsjus. Advokater kan nekte å gi info om transaksjoner når det overføres til skatteparadis. Delegat 81: Hva er bakgrunnen, argument? Vil gjerne vite mer. Delegat 20: For advokater egner lovverket seg til å gjøre slike transaksjoner. Liker PKG7 om skatteparadis, Norfund. Delegat 95: Vil ikke ta vekk hele taushetsplikten til advokatene, men det som faktisk er ulovlig. Ikke spesielt radikalt forslag. Delegat48: stryker seg Fred 16

17 Innledning: Lagt til en bit om droner. Debatt: Delegat 87: forslag om droner, linje 203: er det meningen? Eller skal det være på våpenindustri? Delegat 1: skulle egentlig inn i våpenhandel. Betydelig aktører inn i Israelsk våpenindustri. Men kan gjerne putte i våpenindustri. Delegat 87: kommer til å stille endringsforslag. Delegat 1: kommer til å legge fram endring om ATT. Står under våpenhandel. Småpirk. Ønsker å stryke P5 i det forslaget som kommer opp. Handel Innledning: Ikke store politiske endringer. B1: Vil strukturere plattformen innenfor temaer innenfor handelspolitikk, og ikke strukturere den etter WTO B2: Putte det som handler om handel med fisk under handel med mat. Pluss noen småendringer. Se blekke. Debatt: Delegat 83: Argumentere for. Ønsker spørsmål om hvorfor vi ønsker disse endringene, ønsker debatt Delegat 42: Hvorfor har dere fremmet disse forslagene? Delegat 67: Handler om to ting: 1) lite oversiktlig å følge WTO-strukturen. 2) WTO er mindre viktig når det gjelder internasjonal handel nå enn da dokumentet ble skrevet Delegat 67: strykes Delegat 69: PHA 17. Mot å stryke setning at rike hindres i å la fattige land gjøre noe Delegat 68: Bra å gå vekk fra WTO, spesielt når det gjelder fisk for det er en matvare. Og det er dumt at fisk i WTO går under industri. Hindrer fattige lands aktør-rolle i handel. Delegat 87: forslag 17 - innholdet riktig, men det må bli enklere for fattige land å benytte seg av det. Handler også om juridiske ressurser, og ikke bare at de har fått rike land på nakken. Ønsker å tone ned slemme rike land - stakkars fattige land - språket, men beholde politikken. Global helse Innledning: Punkt 1 og 2 faller bort. Hvorfor ikke forholde seg til dette? Fordi endringsforslagene står i grønn blekke. Debatt: 17

18 Klima og miljø Innledning: Mest C-forslag. 7: ikke klima og miljø som fremmer, men Astrid Ånestad 11: Ikke klima og miljø som fremmer, men Astrid Ånestad - viktigste. CCS. Tre forslag. 12 kan strykes, hvis vedtak 1 vedtas. Saksopplysning delegat 55: Nye blir ikke å spesifisere, men likevel spesifisere tiltak i byer. Hva skal vi være for når det kommer til fornybar energi? Norge har potensiale til å produsere mer fornybar energi, men ikke vits hvis vi ikke kan sende energien noe sted. Derfor trengs det kraftlinjer. Delegat 75: Forslag 8, forslag fra Ånestad, handler om at Changemaker stiller seg positiv til at det bygges ut kraftlinjer innenlands og til Europa. Norge skal forsyne Europa med fornybar energi. CCS: ser ikke på dette som en varig løsning. 11a er mest kritisk til CCS, men utelukker det ikke. 11b er mellomting. 11c er positiv til CCS, for man der ønsker å stryke ikke varig løsning Debatt: Delegat 93: Foreslår å stryke forslag 6 om utslippskutt. Stor debatt å innføre en klimalov. Vil kjenne mer til denne debatten, ønsker å fordype seg i det, før man vedtar en lov. Delegat 68: I redaksjonelle endring var det noe som falt ut av klimakapittelet, som ikke skulle gjøre det. Endringsforslag leveres inn. Bevare at det står noe om Oljefondet i klimakapittelet. Forslag 11: Synes vi skal gå for forslag c. Selv om det ikke er den beste løsning. Delegat 75: Uenig med å gå for 11c, viktig at vi viser at karbonfangst ikke er en hovedløsning. Viser skepsis til teknologioptimisme. Delegat 79: Forskjell klimakvote og karbonfangst - Karbonfangst: teknologi som fanger opp utslipp - Klimakvote: betale seg ut Delegat 95: Har noen argumenter for og mot CCS? Delegat 93: Er en prinsippsak å gå på årsak og ikke resultet. Ikke dreie debatten vekk fra debatten som er klimakutt Delegat 95: Gjerne positive argumenter. Delegat 20: Slå et slag for PKM 7 - Stemme for, et viktig prinsipp som kommer frem. PKM 8 er litt skeptisk til dette, går for mye i detalj. Usikker på om vi blander oss inn i en nasjonal miljødebatt som Changemaker ikke trenger å delta i. PKM 4 og 3 som snakker om biodrivstoff ønsker jeg mer info/argumenter om. Delegat 75: PKM 8 - bør ikke satse på mer fornybar energi hvis vi ikke planlegger hva man skal bruke den til (erstatte fossil energi). Delegat 55: Ikke henge oss så opp i detaljer likevel. Delegat 20: Klima er veldig viktig, men vil ikke at Changemaker skal være for å ødelegge miljøet for å redde klima. Ønsker nytt forslag for å se litt mindre på detaljer. 18

19 Delegat 67: PKM 8 mener noe spesielt om fornybar energi, men ikke blander oss inn i enkeltdebatter. Men gjerne med på å utarbeide annet forslag for å gå vekk fra enkeltdebatter. Ønsker 11 a. Delegat 83: Spørsmål om det er blitt diskutert subsidiering om klimaforlik. Delegat 55: Kommer til å fremme forslag på ulike PKM 8, PKM Ikke så spesifikt. Delegat 75: Biodrivstoff 2.-3.generasjons biodrivstoff handler om avfall, og ikke fra mat. Derfor burde vi stille oss positive til dette, for det kommer til å råtne uansett. Delegat 68: Står PKM 3 og PKM 4 opp mot hverandre? Hva er forskjellen? Delegat 75: det ene kompliserer kun biogass. PKM 4 har mer fokus på teknologien. Håper på et endringsforslag som inkluderer begge. Delegat 81: 8 er et fint punkt, vi skal ikke være redd for å gå inn i detaljer og skal ikke vegre oss for å gå inn i en nasjonal debatt. Er det viktig å bygge monstermaster, hvis det bedrer klimaproblematikken kan vi argumentere for det? Delegat 21: Det finnes også sjøkabler, er ikke bare monstermaster. Delegat 55: Det er definitivt mulig med sjøkabler, det kan være en løsning. Kommer med endringsforslag Innledning og andre områder Debatt: Delegat 69: enig i mange forslag. Men vi trenger mer om vedtaksmyndighet til etikkrådet. De er viktig. Vi trenger en grundigere politikk på AND 1 der vi nevner bilaterale avtaler. Delegat 67: forslag 10: bra at mye blir kutta. Vi bør skrive mer om forholdet mellom etikkråd og finansdepartement. Delegat 68: forslag 12: feil i linjenr.? Det gir ikke mening. Dette forslaget er dekket av forslag under klimadebatten. Dette bør ikke realitetsbehandles. Delegat 83: skriver alternativt forslag til 11. Linje 839 kommer jeg med endringsforslag. Endring som går på at forskere kommer til ulike resultater, ikke bare nevne ting som støtter vårt forslag. Inkludere investorplikter. Delegat 85: stryker seg. Delegat 42: forslag 43 er litt rart. Det er forvirrende mellom etikk og profitt. Norske myndighet skal bygge på Norfund sin jobb som allerede arbeider med dette. Delegat 48: forslag i linje 45 og 44: om rasisme: legge til: legning og etnisitet. Andre områder Saksopplysning delegat 47: er noen endringsforslag som er presentert tidligere. 19

20 Delegat 20: usikker på hvorvidt avsnitt om rasisme er relevant for Changmakers formål; grunnleggende årsak til urettferdighet i verden. Skrive om punktet til hvordan mennesker fremstilles i andre deler av verden? Hva gjør medias fremstilling av fattigdom med vår evne til å gjøre noe med situasjonen? Kanskje vi skal bake dette inn i avsnittet? Delegat 83: vi har mange strykningsforslag, men ønsker muligheter til å beholde forslag også. Hilsningstale Anja Bakken Rise fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond Sak 8: Revidering av Changemakers vedtekter Saksfører: Vedtektskomiteen Bakgrunn: Vedtektene er det som bestemmer hvordan Changemaker skal fungere; hvordan vi er bygd opp og hvordan vi løser organisatoriske utfordringer for å forandre verden på en mest mulig effektiv måte. Synes du noe burde fungert annerledes? Burde lokalgruppene ha mer ansvar for Landsstyret? Eller burde Landsstyret velges av ÅS og bestå av enkeltmedlemmer og utvalgsmedlemmer også? Skal man kutte alt samarbeid med Kirkens Nødhjelp? Eller kanskje man burde pensjonere seg fra Changemaker når man ble 25 år? Slike tema bestemmes i vedtektene. Formålsparagrafen behandles bare hvert tredje år, og blir ikke behandlet i år. Debatt: v2 - v6: Endre sammensetningen til Landsstyret Delegat 82: Lagt frem forslag 2 - omstrukturering. Vil at det ikke bare skal bestå av lokalgruppemedlem, men også enkeltmedlemmer. Dette fordi dagens løsning ikke representerer medlemsmassen til Changemaker. Er det delegater som blir valgt på ÅS, vil de være bundet til Landsstyret og det vil da skapes en mer kontinuitet i Landsstyret. Ønsker å ha med medlemmer fra politisk utvalg, enklere å diskutere politikk. Delegat 31: Gjerne 3 eller 4 medlemmer fra politiske utvalg, Landsstyret vedtar politikk og det er viktig at eksperter i politikken som har stemmerett. Delegat 82: I forslaget står det at det skal være minimum 2 politiske utvalgsmedlemmer. Delegat 31: Nå det ikke er kontinuitet i Landsstyret, forskjellige folk hver gang, skapes det ikke en god grobunn for videre fastverv. Skal ha fast verv i Landsstyret, skaper kontinuitet. Delegat 68:Hovedgrunn til forslag er mangel på kontinuitet og representasjon, ofte enkeltmedlemmers og PU-medlemmers synspunkter forsvinner i diskusjonen. Ønsker ikke å ta makt vekk fra lokalgruppe, men å bedre diskusjon. Motforslag til oss: Lokalgruppene har fremdeles fast delegatplass i landsstyret, men samtidig har plass til enkeltmedlemmer. Forslaget ivaretar bredere representasjon. Det er viktig med kontinuitet. Delegat 85: Hva skjer med lokalgruppene, kan alle ha representanter? Vil ikke disse falle utenfor 20

21 Delegat 83: Hvis lokalgruppene forbereder seg til Landsstyremøtene, og møter forberedt, synes jeg ikke det er viktig å snakke om hvem som kommer. Ikke et hovedargument. Delegat 68: Tror man kan løse det at man fratar lokalgruppene representasjon på Landsstyret ved at man har lokalgruppeforum. Vil ikke slutte å høre på hva lokalgruppene har å si. Vi opplever gang på gang at over halvparten av deltagere på Landsstyremøtet ikke har vært der og deltar ikke i debatten. Det skjer alt for ofte, og er et problem. Delegat 77: Spørrende til kontinuitet. Hva Landsstyret er i praksis, er viktig å gi ansvar til lokalgruppene og skaper engasjement. Skjønner ikke tanken, jeg synes at Landsstyremøtene har fungert bra til nå, mange deltar. Delegat 82: Jeg mener det ikke er rett at Changemaker øverste demokratiske organ skal bli et skoleringsforum, jeg tror det er bedre å gjøre det i et annet forum. Jeg tror heller ikke at lokalgruppene ikke vil føle seg hørt selv om vi har flere PUere tilstede. Delegat 31: Landsstyremøte skaper en kontakt mellom styre og lokalgruppene, men denne kontakten skal gå gjennom året, og ikke bruke disse arrangementene til dette. Da skal man diskutere og vedta politikk. Mener fortsatt at PU-medlemmer også skal ha fast plass, veldig viktig Delegat 77: Enkeltmedlemmer kan være PU-medlemmer. Da vil man skape en enda mer jobb til nominasjonskomiteen. Jeg mener det er viktig å skape kontakt også. Viktig å presse på og få med flere av lokalgruppene, og ikke bare PU-medlemmer. Delegat 20: Vil høre hva de som har vært Landsstyredelegater tanker om denne saken? tegn dere til replikk. Er redd for at Sentralstyrefolk og de som sitter i mange verv får mest å si. Tror realitet er å ta makt fra lokalgruppene. Delegat 65: Observatør på Landsstyremøte, man lærer veldig mye om hvordan debatt i Changemaker, viktig å beholde observatørrollen i Landsstyremøtet. Delegat 21: Landsstyredelegat for Studentgruppen i Trondheim. Landsstyremøtet er veldig viktig for lokalgruppe, for å gi innspill til Sentralstyret og PU. Delegat 83: Mot forslaget, viktig å lytte til lokalgruppemedlemmer. Hvem skal disse enkeltmedlemmene representere og stå til ansvar for? Mye bedre å ha lokalgrupper, de som representerer de mest aktive medlemmer i organisasjonen, er med på Landsstyret og har mest innflytelse i debatten. Delegat H: Tilleggsspørsmål om noen har en følelse av hvor mange aktive enkeltmedlemmer vi har. Delegat 31: 1450 medlemmer, 1000 er enkeltmedlemmer. Noen er aktive, men alle støtter vår politikk. Rart at ingen av enkeltmedlemmene som støtter det vi gjør, skal kunne ha innflytelse i vårt øverste demokratiske organ. Delegat 83: En del av enkeltmedlemmer er passive medlemmer, er det noen som er veldig gira, få med deg to til - lag lokallag og kom på landsstyret. Delegat 62: Lokalgruppemedlemmer er våre viktigste medlemmer, mest aktive, engasjementsvekst. Viktig for videre arbeid å få være på Landsstyremøtet. Delegat 42: Ved å låse antall delegater påvirker dette lokalgruppenes mulighet for å delta i debatten. 7 av de lokalgruppene vi har vil da ikke få mulighet for å kunne delta på Landsstyremøtet, dette gir ikke mening. Urealistisk å be nomkom innstille 15 til. Landsstyremøtet i fjor hadde en god debatt. 21

22 Delegat 68: Det å ha valgte delegater påvirker ikke å ha observatører med tale og forslagsrett. Varierer veldig hvordan Landsstyremøtet fungerer, har strevet med å fylle plassene. Delegat 20: Landsstyret handler om at vi tar et valg om at lokalgruppene bestemmer mellom ÅS. Det har fungert bra og dårlig, og nå er vi i en periode hvor det fungerer bra. Men det er et veldig viktig valg å ta: vil vi at lokalgruppene skal ha denne viktige posisjon? Delegat 42: Landsstyret er lokalgruppenes arena, hvor hver gruppe har sin stemme. Fjerner man stemmeretten til en lokalgruppe, fjerner man makten. Delegat 99: Har aldri vært på et eneste Landsstyremøte, var ikke så aktiv, men var på SNU mange år. Jeg synes det er veldig viktig å la enkeltmedlemmene får delta på Landsmøte, de har ikke nødvendigvis mulighet til å få med seg folk. V2 og V5 er begge gode forslag. Delegat 31: Vi har 1000 medlemmer i hvert fall som ikke er med i en lokalgruppe, så kan vi ikke være en demokratisk organisasjon som ikke lar disse medlemmene få delta i vårt nest høyeste demokratiske organ. Dette er grådig urettferdig. Må være mulig for at lokalgruppene kan være observatører, men de kan ikke være så bestemmende. Delegat 112: Det er ikke noe i veiene at PU-medlemmer kan bli medlem i lokalgruppe, og dermed være med å påvirke Lokalstyremedlemmer. Delegat 107: ÅS er der enkeltmedlemmer få si hva de mener, men godt å ha et forum hvor lokalgruppene kan si hva de mener. Samtidig er det galt å si at Landsstyremøtet svekkes ved å være et skoleringsforum. Dette vil heller styrke lokalgruppen og Changemaker over tid. Delegat 31: Det er ikke alle enkeltmedlemmer som er i PU og som dermed har lite å si. Jeg synes ikke Landsstyremøtet skal være et diskusjonsforum for lokalgruppene, jeg syne det først og fremst skal handle om politikk. Delegat 21: Det skal være attraktivt å være lokalgruppe, fratar du dem makten vil ikke de som er engasjert. Vil ha noe å si delta i lokalgruppen. For det er ikke der de får makt. Dette vil svekke lokalgruppene i Changemaker og dermed også Changemaker. Delegat 82: Når man må tilpasse sakene på Landsstyret slik at det tilpasses at folk er lite forberedt osv. og det er dumt, men synes det er bra at lokalgruppene skal kunne delta. Delegat 68: Lokalgruppene er en veldig viktig del av Changemaker, men det er viktig å huske at det er mange andre viktige deler Changemaker, enkeltmedlemmer PU-medlemmer. Viktig å bygge sterke lokalgrupper trenger ikke å skje på Lokalstyremøter, finne andre arenaer - SNU osv. Vanskelig å skulle ta valg på vegne av organisasjonen hvis man ikke kjenner organisasjonen godt. V6 bør ikke vedtas hvis ikke V2 eller V5 vedtas. Delegat 81: Hva er aktive enkeltmedlemmer? Forslaget vil ikke helt gi alle enkeltmedlemmer en enkeltstemme. Vi er en organisasjon som satser på lokalgrupper. Vi må evt. endre modellen. Skal vi ha enkeltmedlemmsdemokrati hele året - 4 ÅS? Delegat 55: Det er lokalgruppe/fylkeslag som velger representant til Landsstyret. Jeg tror ikke dette forslaget vil svekke lokalgruppenes påvirkning, men det er en del lokalgrupper som ikke vil bli hørt. Delegat 68: Har foreslått delegater valgt av ÅS. V5 er et godt forslag, og synes det skal velges hvis ikke V2 velges. Delegat 67: Hvilken rolle skal lokalgruppene ha hvis man går for V2, ikke nødvendigvis makt, men arbeide med enkeltsaker. Det som mangler i diskusjonen er debatt rundt V5, som både får med 22

23 enkeltmedlemmer og bevarer mye av det som tas opp i diskusjonen. V5 får med både enkeltmedlemmer og lokalgruppemedlemmer. SNU er et godt forum for å skaffe enkeltmedlemmer, nominasjonskomiteen kan være på vakt der. Følge opp ekstra i forkant av Landsstyremøtet, for å følge opp slik at det blir en god debatt på Landsstyremøtet. Delegat 118: Støtter forslaget V5. Tar man vekk motivasjon for å diskutere det som skjer på landsmøtet først, mister du mye av motivasjonen og engasjement til lokalgruppene. Delegat 82: Uenig at Landsstyret er arenaen for enkeltmedlemmene, det er ÅS. Delegat 67: har ikke noe å tape på å ha med enkeltmedlemmene som er i V5. Vi kan godt prøve ut å ha med enkeltmedlemmer som en god inngang til organisasjonsdemokratier. Jeg synes det er trist hvis enkeltmedlemmer starter opp lokalgruppe for å delta på Landsstyre, feil fokus. Delegat 90: Enkeltmedlemmers forkjemper. Vi får ikke frem synspunkt for enkeltmedlemmer, vi mister på denne måten mange aktive enkeltmedlemmer. Viktig å gi dem et forum, er ikke alle enkeltmedlemmer som har tid til å ha verv, men likevel vil være aktive. Få til et system slik at mange enkeltmedlemmer kan bli hørt. Delegat 77: Hva er enkeltmedlemmenes rolle i organisasjonen? Ikke ta vekk lokalgruppene makt for å gi enkeltmedlemmene mer makt. Delegat 90: Ja, jeg kunne vært med i lokalgruppe, men ikke alternativ. Vil ikke ta vekk makt fra lokalgruppen, men vil gjøre organisasjonen sterkere med enkeltmedlemmer. Delegat 80: Viktig at alle lokalgruppene kan bli representert på Landsstyret, men stiller meg bak V5. Vi ønsker mer kontinuitet, det er det mangel på, og det vil bli tilfredsstilt ved faste enkeltmedlemmer. Man kan løse kontinuitet ved at lokalgruppene velger fast delegat, og ikke sender tilfeldige nye/gamle medlemmer. Tror det er mange enkeltmedlemmer som vil delta og bli mer aktive. Nå ut til flere folk, gjennom f. eks enkeltmedlemmer. Delegat 68: V6 og V26 fjerner tanken om fast delegat på Landsstyremøtet, og jeg synes ikke disse skal vedtas. Vil at lokalgruppene skal forsøke å sende faste delegater. Hilsningstale Anne-Marie Helland, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp v10-12, v29: Internasjonal arbeidsgruppe Delegat 70: støtter forslag 10, 11 og 12. Det har vært utvikling de siste 3 årene. På tide med revidering. Vil ha færre medlemmer pga ofte er det et skille mellom IU medlemmer og dem som driver med politikk ellers. Det blir et kunstig skille. Delegat 75: fremmer v29. Det er ikke nomkom sin oppgave å nominere i denne arbeidsgruppen. Skal ikke være tillitsverv som PU. Delegat 81: sliter med å se praktiske konsekvenser av 10, 11 og 12. V29 er et bedre alternativ. Delegat 70: grunner til tre like forslag (med gradsforskjell) er koblingen mellom IU og resten av org. Man skal kunne ha begge vervene. 23

24 Delegat 69: v29 er det desidert beste forslaget. Vil understreke at man ikke må kombinere med andre verv, men bør gjøre det. Framtida til IU er usikker pga ny arbeidsform. Fint at AU får administrativ fleksibilitet i v29, siden dette er i utvikling. Delegat 20: da legger man makt fra demokratiske organ til AU. Virker som nedprioritering av arbeidsrådet. Delegat 105: er skeptisk til at man bør ha andre verv i tillegg. Vi kan miste folk som kun er interessert å jobbe internasjonalt. Delegat 69: det står at det er landsstyret som skal velge den gruppa. Dermed er dette forankret demokratisk. AU er tett knyttet til dem som jobber politisk, så dette er fornuftig og uproblematisk. v 13 - v16: Kontrollkomiteen Delegat 85: støtter forslaget til kontrollkomiteen. Håper ÅS hører på rapport fra kontrollkomiteen, og at ÅS ikke vil sløse ressurser til CM. Delegat 20: istedenfor å stryke alt vil kontrollkomite senke forventningen til hva som forventes Delegat 69: det har vært behov for det i noen år, i andre år ikke nødvendig. Dermed er det fornuftig å ha kontrollkomite. Det er nødvendig med kontrollkomite. Delegat 85: vi er en org som stoler på at vi gjør ting riktig. Delegat 68: jeg støtter å legge ned kontrollkomiteen. Landsstyret bør ha den rollen. Landsstyret klarer å holde oversikt over dette. Delegat 20: Landsstyret ønsker ikke den rollen. Føler at de ikke kan ha den rollen alene. Delegat 68: Landsstyret er det nest høyeste organet, vi bør ikke sløse ressurser på en kontrollkomite. Delegat 83: vi bør fjerne kontrollkomite. Satt i kontrollkomite og syns det var ekkelt å bestemme om det er vedtektsbrudd eller ikke. Disse diskusjonene bør bli gitt til landsstyret. Delegat 20: stryker seg. Delegat 81: vanskelig å få folk til å sitte i verv, derfor bør vi ikke bruke opp folk på kontrollkomiteen. Delegat 89: den bør ikke bli lagt ned, kan hende vi får bruk for den en dag. Delegat 55: uenig at kontrollkomité ikke har vært brukt i år. Jeg har snakket med dem om forskjellige ting, fint med et organ som har den hensikten. Delegat 65: kontrollkomiteen bør ikke bruke opp ressurser når det er såpass marginal bruk for dem. Delegat 21: stryker seg. Diverse 24

25 Delegat 75: jeg er i mot v28, men vil høre hva utvalgsledere sier. Min erfaring er at diskusjon blir bedre med utvalgsledere. Delegat 68: forslag v23 og v24 er riktige. Det er problematisk å oversette til engelsk. Man bør heller oversette ved behov. Delegat 81: på internasjonale møter er det mange som vil vite hva vi mener. Men vi har lite på engelsk, vi bør ha mer på engelsk. Delegat 99: vedtekter trenger ikke stå på engelsk, men det bør den politiske plattformen. Delegat 68: vi kan miste nyanser når vi oversetter til engelsk. Materiell og politikk kan være på engelsk, men ikke vedtekter. Delegat 85: v28: utvalgsledere bør være med. Nå er det for frivillig. Delegat 75: Jeg er for forslaget. Delegat 83: v27: Kirkens Nødhjelp skal godta alle endringer som Ås gjør. Vi ønsker å bestemme over våre egne vedtekter. Delegat 21: v27: har det vært noe problem tidligere at i har en sånn paragraf? Har vi blitt overkjørt tidligere? Delegat 83: ingen problemer i det siste. Men for noen år siden ønsket man å endre formålsparagrafen om Jesu ord om nestekjærlighet. Dette stanset KN. Delegat 118: dette handler om interne ting i KN. AU skal inviteres til KN strategiske lederforum. v 19: tror ikke CM har problemer med genitivs -s. Dette er språklig, la oss droppe dette. Delegat 121: v23: utvalgene selv kan velge å oversette til engelsk. Delegat 70: det er årssamling som vedtar plattform, ikke utvalgene. Må vite at meningsinnhold ikke blir endret. Delegat 121: dette kan voteres over. Til dagsorden: Frist for innlevering endringsforslag vedtekter er gått ut. Delegat 68: stiller meg bak v27. Jeg syns det er viktig prinsipp at vi vedtar våre egne vedtekter. Delegat21: v27: KN er veldig viktig for Changemaker, og de gir oss mye støtte. Hvis vi støter fra oss KN kan vi risikere å miste finansiering til stillinger osv. Delegat 69: vi har brutt vedtekten hvert år: vi har ikke kapasitet til å oversette. Utvalgene har F*** ikke tid til dette. Det er et kjempeviktig å vise utenlandske partnere hva vi jobber for og med. Men vi kan ha statiske artikler på nett som forklarer, men som ikke må oppdateres så ofte. v27: bør bli enda mer debatt om dette. Delegat 117: lettvint å si at plattformen skal på engelsk. Bedre å finne en løsning med generell info om hva vi driver med på engelsk. Delegat 67: min erfaring fra internasjonalt: vi utvikler et posisjonsnotat som er på engelsk, så har vi også org.beskrivelse som allerede finns på engelsk. Delegat 75: stryker seg. 25

26 Delegat G: la oss slippe å oversette vedtektene til engelsk. Vær så snill! Folk vil ikke ha vedtektene våre, de vil ha andre ting. Vi trenger ikke dette, vi kan oversette hvis nødvendig. Endre vedtekter for KNs vetorett kan deles. Delegat 120: slår et slag for eiendomspronomen! Delegat 81: bakgrunn om engelsk: bør gi info til venner på engelsk. Sak 9: Changemakers økonomi Saksfører: Changemakerkoordinator Torbjørn Gjefsen Bakgrunn: Changemaker har ikke ett helhetlig budsjett eller regnskap, men mange ulike prosjektposter innenfor Kirkens Nødhjelps økonomiske system med tilhørende budsjett og regnskap. Det er derfor vanskelig å gi ett fullstendig bilde over Changemakers økonomi. Det Changemakerkoordinator har gjort er å presentere de budsjettene han disponerer på vegne av Changemaker og KN, og som vil fortelle mest om hvordan Changemaker går økonomisk. Sentralstyret og ÅS skal ha innflytelse på økonomi, men må forholde seg til de rammene som er gitt. Presenterer økonomien i Changemaker og et frampek på økonomistatus i Changemaker. Dokument: Sakspapier Årsamlingen 2013 Moderat underskudd 2012, - NOK , burde egentlig vært unngått. Valgt å bruke mye penger på kampanjearbeid, nettsideutvikling. Ved eventuelt regjeringsskifte er vi ikke sikret bevilging, men det er fortsatt veldig uklart. Debatt: årssamlingen ønsket ingen videre debatt rundt Sak 9. Nominasjonskomiteen Introduserer ny blekke med en ny innstilling til nominasjoner til verv. Sakspapirene er feil, står 6 personer, men skal være 7. Dette vil bli supplert. Frist i lørdag Nominasjonskomiteen: 3 av 5 plasser er fylt. Ingen er innstilt til internasjonalt utvalg eller kontrollkomiteen, dette fordi det er usikkert om hva som vedtas under avstemning på søndag. Klimautvalget: Trondheimbasert Handelsutvalget: Bergen og Oslo Sak 10: Regionale frivillighets- og Changemakerkontor Saksfører: Changemakerkoordinator Torbjørn Gjefsen Bakgrunn: å årssamlingen i fjor ble det vedtatt en uttalelse hvor sentralstyret ble bedt om å kartlegge muligheten for å opprette frivillighetskontor for Changemakere (lokalgrupper og utvalg) forskjellige steder utenfor slo (se Uttalelse om regionale frivillighets- og Changemakerkontor ). Tanken bak å opprette slike kontor er å gjøre det enklere å drive utvalgs- og lokalgruppearbeid fra andre steder enn 26

27 slo, ved å gi de tilgang på et sted å møtes og andre fasiliteter. Det var også et ønske om å se på muligheten for å opprette deltidsstillinger knyttet til disse kontorene, som kan jobbe med å støtte opp Changemakerarbeidet lokalt. Koordinator har, på vegne av sentralstyret, forsøkt å kartlegge hva det vil koste og sentralstyret har på bakgrunn av den kartleggingen diskutert saken. Det er sentralstyrets klare oppfatning at Changemaker ikke har råd til å foreta en satsning på regionale kontoret og koordinatorer, og at den omdisponeringen av midler som det vil kreve vil svekke, og ikke styrke, vår kapasitet til å drive organisasjonsbygging og oppfølging av lokalgruppene. Sentralstyret ønsker derfor ikke å følge opp denne uttalelsen med noe vedtak om å gå videre med en slik satsning. Se eget dokument om kartleggingen som koordinator har gjort. Delegat 99: Ser det positive ved å være medlem i nærheten av Oslo. Håper at man ser på mulighet ikke nødvendigvis for kontor, men for å ha et tilknytningspunkt i Trondheim og Bergen. Saksfremlegger: Et poeng at man kan ha et tilknytningskontor for utvalg basert andre steder enn i Oslo. Initiativet må komme lokalt, men sentralstyret vil være behjelpelige. Hilsningstale Gina Ekholt fra SLUG (Slett U-landsgjelda) Sak 11: Revidering av Changemakers handlingsplan Saksfører: Handlingsplankomiteen (Tuva Widskjold, Diego Vaula Foss, Haakon Gjerløw og Mari Johansen Aune) Bakgrunn: I andlingsplanen vedtar rssamlingen prioriteringer for Changemakers arbeid i året som kommer. å ST i september 2012 ble det satt ned en forbederende komit som har hatt i ansvar å lage forslag til ny handlingsplan for Changemakeråret Det er lagt vekt på å korte ned handlingsplanen. De siste årene har det vært en betydelig økning i antall arrangementer som Sentralstyret har ansvar for. Tydelig tilbakemelding fra SST har vært at SST har hatt for stor arbeidsmengde i året som har gått, spesielt i løpet av høstsemesteret. østen 2012 ble det arrangert tre Changemakerhelger, LST, ChangemakerUKA, Ledertreningshelg, besøksperiode og studenthelg. arrangementer. Viktige endringer i forslag til handlingsplan for : A-diskusjon: Studentarbeid. I forslag til handlingsplan har vi foreslått å flytte ansvar for å arrangere studenthelg fra sentralstyret til studentgruppene. unktet er foreslått flyttet fra arrangementer til Studentarbeid i andlingsplanen. I tillegg er det foreslått å kutte antall studenthelger fra minimum n per semester til minimum n per år. Arrangementer. 27

28 I andlingsplanen er det foreslått å slutte å arrangere Changemakerhelg på høsten, og isteden gå tilbake til å arrangere østsnu slik praksis var inntil to år siden. Denne endringen vil sannsynligvis innebære at man også arrangerer ST i forbindelse med østsnu. ChangemakerUke som en del av gjennomføringen av hovedtema står ikke lenger som et arrangement i Handlingsplanen. Debatt: Delegat 42: Å ikke arrangere Changemakerhelg er en dårlig idé, det arrangementet som vi rekrutterer flest nye medlemmer, lav terskel for deltagelse. Får veldig gode tilbakemeldinger fra deltagere. En helt unik mulighet for å sette fokus på lokalgruppene i et regionalt miljø, når flere. Delegat H: Deltagere i på HøstSNU ca. 70, 50 av disse var folk med verv. På Changemakerhelg har det vært 100 til sammen. Se tall i sammenheng. Delegat 77: Godt argument, men da må man arbeide med hvordan det skal arrangeres. Mye arbeid, og på høsten er det mye. Alle studentgruppene brukte høsten sin på å arrangere. Delegat 42: Man kan gjerne gjøre noe med retningslinjer for hvem som arrangerer om høsten, kommer et endringsforslag. Delegat 85: Rart å jobbe aktivt opp mot folkehøgskoler for å etablere grupper, viktigere at studentgruppene jobber aktivt opp mot disse skolene på våren for å rekruttere nye medlemmer. ChangemakerUka er mye arbeid, bedre å ha ChangemakerKampanjedag, aktiv mobilisering til en enkelt dag enn en hel uke. Delegat rød lue: God idé med satsning på lokalgrupper på folkehøgskoler, de er aktive og samler masse underskrifter. Dette burde vi satse på. Også for videre rekruttering. Delegat 80: Enig med Hanne-Sofie, ikke arrangere uke. Kanskje ikke alle lokalgrupper har eierskap til ChangemakerUka. Lokalgruppene kan selve velge når de vil sette inn støtet. Delegat 21: Studenthelg, leder i Trondheim. Veldig viktig arrangement for studentgruppene. Synd at det blir satt som mål bare å skulle arrangere en gang i året. Viktig forum for samtale mellom studenter. Ser på Sentralstyret som en varig enhet som kan sette i gang arbeidet, enn at studentgruppene skal ta ansvar. Delegat 92: Enig med deg, men intensjonen er en arbeidsavklaring. Usikkerhet rundt hvem som skal fylle helgen med innhold, de lokale studentgruppene har ansvar. Kan godt stå en gang i semesteret, men vi trenger en rolleavklaring. Delegat 31: vi kan godt ha en i semesteret, men da må det være studentgruppene som har hovedansvar for arrangering. Studentgruppene er sterke nok til å ta initiativ selv, og da evt. få den hjelpen de selv trenger fra sentralstyret. Delegat 21: Er med på å lage forslag Delegat 77: Enig med 21, viktig for arbeid og motivasjon i de lokale studentgruppene. Vil levere endringsforslag. Er ikke mot ChangemakerHelg, men det er mye mer planlegging med tre helger. Kampanjeuken er veldig viktig for å skape engasjement, vi trenger ikke å arrangere konserter. Delegat 20: Om studenthelg er det viktig at vi skaper engasjement i studentgruppene, men ingenting tilsier at sentralstyret får det til og ikke studentgruppene. Vil ikke ta deltagertall som arrangement i seg selv. Delegat 107: Hvem er studenthelgene for? Ikke bare studenter i lokalgruppene, for det er også for studentene sentralt. Kan det ikke være et felles samarbeid, vi er alle studenter. Ved færre arrangement gir det bedre og flere folk som er villige og har tid til planlegging. 28

29 Delegat 77: mange mener studentgruppene ikke er sterke nok til å arrangere og sette i gang planlegging, det kan være Sentralstyrets oppgave. Delegat 95: Endringsforslag å ha studenthelg en gang i semesteret, det er et veldig viktig arrangement. En mulighet for å være en ressurs er å arrangere disse helgene selv. Hvordan fordele arbeid mellom faddergruppe (ny hver høst) og studentgruppen. Vanskelig hvis man ikke har erfaring. Studentgruppene skal først og fremst ha ansvar. Delegat 55: Sentralstyret setter i gang, men studentgruppene kan gjøre det ferdig. Mest input på det politiske. Delegat 83: Har tidligere hatt en ordning på at studentgruppene gjør det, men det døde ut. Hvis sentralstyret setter det i gang, er det enklere å få satt i gang arrangering av disse helgene. Noen trenger hovedansvar. Delegat 95: Hvis studentgruppene tar det seriøst, vil være en ressurs, så vil de kanskje ta ansvaret. Delegat G: Skjønner ikke hvorfor vi kan se bort fra tallmateriale når det kommer til ChangemakerHelgen. Vi ser at det fungerer år på år, tiltrekker oss andre folk når vi arrangerer lokalt. Vi når andre, bredere, enn det vi gjør med SNU. Etter to år har vi mange gode erfaringer som vi kan bygge videre på. Delegat 20: Dette er fordi vi er blitt flinkere de siste årene på å mobilisere mer. Derfor vil jeg ikke sette likhetstegn mellom Changmakerhelg og flere medlemmer. Det krever mer å arrangere flere arrangement, ser verdien, men har vært vanskelig praktisk for Sentralstyret å arrangere. Delegat J: er det mulig å arrangere to helger istedenfor tre? Det kan være en mellomløsning. Dette kan lette ressursbruken noe. Delegat G: vil ikke gi slipp på tallene. Lavere terskel gir flere og ny medlemsmasse. Vi må unngå å bruke opp sentrale ressurser. Changemakerhelg gjør det mulig å trekke på lokale ressurser som kan håndtere deltakermasse på på arrangement. Delegat 81: Jo mer sentralstyret arrangerer, jo bedre. Poenget er at det ikke har gått, og man ønsker sentralstyrets tilstedeværelse. Sentralstyret blir et organisatorisk organ, men har nå ikke tid til å være med på politikken. Delegat 75: Initiativet må likevel komme fra sentralstyret. Studentansvarlig i sentralstyret har oversikt. Vil fremme endringsforslag. Delegat 42: Kan vi ikke droddle rundt ledertreninghelg og landsstyremøte. Mye av det samme. Delegat 105: Sentralstyret burde også kunne komme på besøk under andre arrangement, uavhengig om man har Changemakeruke, viktig under hovedtemakampanjen. Vil formulere noe som ikke legger for mye på Sentralstyret, men at de skal være behjelpelige for lokalgruppene. Delegat 89: Mot å ikke arrangere Changemakerhelg, viktig for motivasjon videre. Bra at det er mange ulike steder. Bra med oppfølging fra Sentralstyret. Delegat 107: Det er det samme med Changemakerhelg og studenthelg. Hva er vår rolle, den uviss og dermed er det vanskelig å mobilisere dit. Kanskje studenter har studenthelg og lokalgruppe har Changemakerhelg. 29

30 Delegat 69: Kampanjeuke har vi hatt de siste årene, var veldig virkningsfullt i starten, men har nå utviklet seg til å bli noe man gjør på autopilot. Får ikke så mye ut av det, det må ikke bare stå der, men vi må ville noe med det. Delegat 83: Da studentgruppen i bergen arrangerte kampanjeuke var det en veldig god opplevelse. Var del av felles kampanje, men også følte at man fikk gjort noe politisk. Det at det arrangeres på autopilot er noe som kanskje føles mest sentralt, og ikke så mye lokalt. Leverer endringsforslag. Delegat 79: Kjempefint med Changmakeruke, har vi mange nye medlemmer har vi tid til å skolere de frem mot kampanjeuken. Er man en lokalgruppe kan det være vanskelig å vite hva man skal gjøre, men med kampanjeuke kan man jobbe frem mot det. Delegat 88: Intensjonen er å frigjøre oss fra krav, slik at vi føler vi har mulighet til å gjøre det. Vi er bevisst på at vi vil gjøre det. Delegat 81: Nå har vi gått vekk fra alle forslagene for å minke lasten på Sentralstyret, nå er det viktig at man ser at man selv må ta i et tak og være innstilt på å gjøre disse jobbene i Sentralstyret. Delegat 67: Stor forskjell mellom Changemaker uke lokalt og sentralt. Dumt at det kan forsvinne lokalt. Man ser sentralt at PU som egentlig skal jobbe med politikk og hovedtemakampanje, nå plutselig arrangerer konserter. Delegat 99: Opplevde Changmakeruken som mer stress, press fra sentralt. Ble plutselig viktigere å arrangere akkurat denne uken, men ikke andre store kampanjer generelt. Delegat 85: Ang. konsert: det er færre som kommer på vanlige arrangementer enn konsert. Delegat 85: Vanskelig å mase på lokalgruppene om at de må arrangere kampanjeuke. Hva tenker dere om kampanjedager eller kampanjemåned? Det har utviklet seg til noe vi gjør fordi vi må, og ikke brenner for det. Klar tale fra Sentralstyret under evaluering av kampanje at de ikke har arrangeringsansvar. La kampanjeutvalget selv bestemme kampanjeform. Delegat 68: Aksjoner hver dag, nye aksjoner ulike steder. Burde gjøres på en måte man ønsker å gjøre det. Da blir man gira på å delta og å gjennomføre. Vil fjerne kampanjeuken, men la utvalget selv bestemme kampanjeform. Delegat 107: vi har litt for mange litt for like arrangement. Lystenningsgreia i oljeuke i Bergen og Oslo rundt dag og tema var bra. Bedre med kvalitet en kvantitet. Delegat 85: dersom vi tar bort Changemakeruka betyr det bedre kvalitet og flere folk på våre arr, isteden for å smøre tynt utover. Delegat 83: litt uenig premisset for debatten. Vi har to flere ansatte, to nestledere. Naturlig med vekst i arrangementer. Hovedjobben til sentralt er å jobbe organisatorisk. Sentralstyret gjør mange ting. Kanskje sentralstyret skal gjøre mindre reise, foredrag etc. og heller jobbe mer med organisatorisk. Å kutte i arrangementer er det siste vi bør gjøre. Delegat 31: meningen var ikke å kutte alle ting. Men å prioritere det vi ønsker mest. Kun en person kommer til å fortsette i sentralstyret, blant annet fordi det er blitt for mye å gjøre. Delegat 117: lokale Changemaker helger: det er lavere terskel på slike arrangementer. Kapasitet til sentralt: heller spørre oss hvordan vi kan fordele ansvaret utover, ikke sentralisere ansvar. 30

31 Delegat E: vi bør ha lokale arrangementer. Det er vanskelig å mobilisere til sentrale arrangementer. Mye lettere å mobilisere til lokalt arrangement. Et godt forslag kan være å arrangere to Changemakerhelger utenfor Oslo. Kanskje vi skal droppe uka fordi den blir for stor? Delegat 85: etter hver CM-helg sitter jeg igjen med at jeg ikke har møtt vennene mine. Det er et argument for HøstSNU. Delegat H: vi har ligget på jevnt 100 deltakere på sommersnu og vintersnu, men vi har økt med Changemaker helg. B-diskusjon: Organisatoriske prioriteringer. I forslaget er det foreslått å kutte organisatoriske prioriteringer fra handlingsplanen. andlingsplanen i seg selv legger prioriteringer for organisasjonens arbeid, og vi synes derfor at dette punktet ikke er nødvendig. Debatt: Delegat 69: det har hjulpet med prioriteringer det siste året. Men tre prioriteringer er ganske mye, det er ikke en reell prioritering. Jeg syns det er greit at vi ikke har prioriteringer, i så fall må vi ha én. Delegat 68: poenget er å ha prioriteringer. Handlingsplanen er en prioritering, derfor må vi ha spesifikke prioriteringer over mange år. C-diskusjon: Politisk arbeid: ål og delmål i handlingsplanen er definert av de politiske utvalgene, med ett unntak. Handlingsplankomiteen har ikke mottatt innspill fra UK, eventuelle endringer kan likevel fremmes på rssamlingen. Debatt: Delegat 99: papirer på engelsk: vi leverer endringsforslag om å oversette mer. Delegat 75: faddergruppa kommer med åtte endringsforslag: vi har for lite mål med lokalgruppearbeidet. Vi bør beholde antall lokalgrupper (ikke eksisterende). Styrke synlighet i lokalmiljø. Vi bør gjennomføre ledertrening. Vi ønsker større kontinuitet. Delegat 75: vil styrke lokalgruppers posisjon. linje 37: inkludere medlemmer av folkehøgskolegruppene. Delegat 68: to endringsforslag om gjeld og kapitalflukt. Det har skjedde mye her de siste dagene, derfor er delmål to utdatert. Vil stryke andre del av første delmål: åpenhetsgaranti. Vil fokusere arbeid rundt land-for-land-rap blant annet. Et til forslag: kulepunkt om linje 48: å relansere hverdagsaktivisten. Det er et godt tiltak, et nytt handlingsalternativ. Delegat 42: hverdagsaktivist: vi kan vurdere det, men det gjøres en del ting allerede. Delegat 67: forslag om tillegg til linje 21+: følge opp lokalgrupper fram mot LST. Delegat 93: to tillegg på delmål: har forslag til hovedtema. 31

32 Delegat 85: 65 og 66: hva står her? skjønner ikke dette. Gir ikke mening, skal vi stryke? Linje 176: kan strykes. 217: ikke nødvendig. Ivaretas andre steder. 142: Bruke bloggen mindre og nettsider mer. Delegat H: kan vi gå sammen? har fremmet forslag som angår dette. Delegat 82: faddergruppas forslag: Skal det være åpent for alle, eller bare noen? Delegat 73: to forslag: å jobbe for mer lokale arrangementer med fagfolk fra Kirkens Nødhjelp. Verving: mer fokus på vgs., gå mer ut mot dem for å nå mange. Delegat 79: gjelder for sentralstyret, kan vi legge noe på lokalgrupper? hjelpe til å lage handlingsplan for lokalgrupper. Delegat 81: det er viktig at SST ikke skal diktere hva lokalgrupper skal gjøre. Delegat H: 168: intern kommunikasjon: nyhetsmailer, dette har vi ikke jobba aktivt med. Har ca e-adresser. Vi bør stryke nyhetsmail, det er masse arbeid. Det er få som leser og trykker på lenkene i mailen. Delegat 117: gjør noe med facebook? Delegat H: mye av nyhetsmail-funksjonen fylles av facebook. Delegat 75: 14-15: skolering på lokalt nivå. vil endre dette. Delegat 69: vil også stryke nyhetsmail. Linje 80 om ledertreningskurs: det er hensiktsmessig å dele opp. Vi ønsker å gå bredere ut med lederterningskurs enn kun internskolering. Delegat 75: det krever mye ressurser, det er mer hensiktsmessig å ha lokalledergruppetrening enn å ha breddeledertrening. Delegat 69: vi kan samkjøre ledertreningshelg og andre typer ledertreningshelg, men det er hensiktsmessig å skille det. Vi bør ha ledertreningshelg slik vi har hatt det. Delegat 83: bør stryke det som står om kontrollkomite. Vil stryke Hadde vært fint å lage et årshjul for lokalgrupper. Delegat 85: uenig i å stryke dette. Tar man det bort, så kommer det aldri til å skje. Veldig mye potensiale i dette. Delegat 83: jeg ser ikke dette. Sak 12: Hovedtema m/valg Saksførere: PUKM og PUFF Bakgrunn: A) Samarbeid mellom politisk utvalg for klima og miljø og fred olitisk utvalg for fred og politisk utvalg for klima legger frem et forslag for samarbeid mellom de to utvalgene til hovedtemakampanje for Changemaker-året

33 Begge utvalg er positive til et slikt samarbeid og det har lenge vært etterspurt en tverrfaglig hovedtemakampanje i organisasjonen. I handlingsplanen står det at utvalget som søker hovedtema skal undersøke mulighetene for å samarbeide på tvers av utvalg. Det finnes antakelig temaer i skjæringspunktet mellom klima og fred (se for eksempel id 1 og 2). Det kan se ut som utvalgene vil ha hovedbase i slo og Trondheim, noe som kan hjelpe på mobilisering av hele organisasjonen og å utnytte flere av Norges fagmiljøer. S bør også være oppmerksom på at dette antakelig er mer krevende og ambisiøst enn et hovedtema ledet av kun ett utvalg. At utvalgene muligens vil ha base i forskjellige byer, kan være et potensielt samarbeidsproblem. Vi er ikke klare for å binde oss til noen av disse temaene, og begge er foreløpig lite gjennomtenkte, men de illustrerer at det burde være fullt mulig å finne temaer som engasjerer både fred og klima. Mulige forslag: Id 1: t potensielt tema vi har sett på er å arbeide for at Norge skal bygge ned våpenproduksjonen sin. Det er to mulige problemer med dette: 1. Vi taper arbeidsplasser. 2. Norsk våpenteknologi er en del av Norges bidrag i NAT. bygge ned produksjonen vil fjerne et av landets politiske forhandlingskort. Derfor burde denne nedtrappingen av norsk våpenproduksjon være n del av en større restrukturering av norsk økonomi. vis staten stimulerer til å å starte prosjekter innenfor fornybar energi, vil dette gi Norge 1. arbeidsplasser og 2. et annet politisk forhandlingskort internasjonalt, ettersom energi er en knapp ressurs som er ettertraktet av mange stater. Vi vil derfor få de positive sidene som vi i dag nyter av våpenproduksjon, men ikke de negative. Norge har også lang erfaring som energinasjon, spesielt innenfor olje, som er en lite fremtidsrettet energiressurs. å lang sikt kan dette gjøre at Norge også kan trappe ned oljeindustrien, ved at vi får alternative energikilder. Det hadde være ekstra flott om vi hadde funnet energiteknologi som infrastrukturen som i dag produserer våpen enkelt kan omdannes til. Id 2: Klimaflyktninger har også vært oppe som et potensielt tema. essursknapphet blant mennesker på flukt fra klimakatastrofer er en potensiell kilde til konflikt. B) Våpeneksport PUFF ser behovet for at neste ars hovedtema skal handle om et tema der UFF er ansvarlige for å utforme hovedtemakampanjen. Som i 200 var forrige gang UFF hadde ansvaret for å utforme hovedtemakampanjen. Det er plass til litt mer. Men i tillegg til at man ikke kan gjøre alt på en gang så skal Changemaker også helst fokusere på urettferdigheter Norge selv har å gjøre med. Nå er kanskje ikke det helt rent lite, men vi anser spesielt ett område av det som kan sies å være innenfor det UFF har som sitt arbeidsområde som relevant for en eventuell hovedtemakampanje i 201. Norsk våpeneksport Forrige gang PUFF hadde ansvaret for hovedtemakampanjen handlet denne om større kontroll over norsk våpeneksport. å sett og vis kan denne sies å ha gitt resultater da Soria oria II inneholder 33

34 formuleringer som virker som en direkte kopi av Changemakers kravformuleringer knyttet til hovedtemakampanjen. I praksis kan det derimot ikke sies å være en forskjell fra før 200, da norsk våpenindustri og eksport fortsatt baseres på en relativ slapp kontroll. Det er også svært kritikkverdig at det til tross for et relativt strengt regelverk med klare og tydelige referanser til respekt og ivaretakelse av menneskerettigheter hvert år eksporteres krigsmateriell til autoritære og udemokratiske stater med fraværende respekt for sivile og politiske rettigheter. Denne krigsmaterielleksporten fra Norge er en klar og tydelig beskjed til mottakerstatene om at Norge ikke har noen problemer med mottakerstatenes oppførsel ovenfor egen befolkning, men heller ønsker å støtte opp under disse statenes militære og undertrykkende kapasitet. Utover å godkjenne og ikke godkjenne eventuell eksport ut fra Norge, har UD ingen kontroll over hvor norske våpen havner etter at mottakerstaten har mottatt de. Norske bedrifter har i følge det norske regelverket ikke lov å eksportere direkte til Israel, men pga av et unntak i det norske regelverket tillates norske bedrifter å delta i flernasjonale samarbeidsprosjekter der det endelige produktet kan skal havne i Israel eller andre stater som det norske regelverket ikke anser som gode nok til å eksportere til. Norske våpen har på denne måten havnet i Israel, og blitt brukt på Ga a, samt i den undertrykkede kolonimakten Marokko. Dette unntaket forsvares, både av UD og representanter fra norsk industri, gjennom at norsk industri garantert må legges ned om norske bedrifter ikke lenger skal få delta i slike flernasjonale prosjekter. Dette er da er klart eksempel på at butikk og økonomiske prioriteringer settes foran etikk. Et annet aspekt ved norsk krigsprofitering er statens eierandeler i våpenindustri. Selskapene som staten er deleier i har fabrikker og/eller datterselskaper i utlandet (land som ikke har like strengt regelverk som Norge) der det er lov å eksportere våpen til nesten hvilke stater som helst. Når staten er deleiere (og i visse tilfeller majoritetseier) i selskaper har de betydelig innflytelse på dette selskapets praksiser, uavhengig av det regelverket som føres i det respektive landet selskapet/fabrikken befinner seg i. Norge er bla. deleier (50 %) i et selskap som har eksportert/eksporterer våpen direkte til Israel. Norge forsvarer dette med at staten Norge ikke kan bestemme hvilke land andre land kan eksportere til, og det er i og for seg sant. roblemet her er at Norge som deleier har påvirkningskraft til å unngå dette, og i alle fall ikke profitere på det. Det arbeides for øyeblikket med potensielle juridiske virkemidler for å unngå dette både fra sivilsamfunnet og blant enkelte politikere, er noe som Changemaker gjerne kunne tatt mer fatt i gjennom en eventuell hovedtemakampanje. C) Klima og Miljø som hovedtema Forslagstillere: PUKM, Helene Onshuus og Matthias R. Bergset Saksfører: PUKM Politisk utvalg for klima og miljø ønsker å gjennomføre hovedtemakampanje for Changemakeråret 2014/2015. Neste års klima- og miljøutvalg er et sterkt utvalg som hovedsakelig vil ha base i Trondheim. Valg av PUKM som hovedtema forutsetter at endringsforslag V9 vedtas. Argumenter for å velge PUKM som hovedtema: blir viktige år i klimakampen o Ny Regjering: Dersom Norge skal komme med troverdige forpliktelser på klimakutt og finansiering er vi avhengige av at partiene som kommer med i neste regjering kommer med forpliktende og ambisiøse lovnader for norsk klimapolitikk. Det er ikke 34

35 gitt at Klimaforliket følges eller at Norges sterke posisjon i klimaforhandlingene opprettholdes. o Det neste året kommer til å bli et avgjørende år for hvordan vi håndterer klimakrisen i lang tid framover. FNs klimapanels femte hovedrapport fremlegges i 2014 og kommer til å gi oss et helhetlig og vitenskapelig bilde av klimautviklingen, og behovet for handling dersom vi skal klare å nå to-graders målet. Dersom vi skal nå dette målet må funnene i rapporten kommuniseres massivt, og vårt perspektiv om klimaendringene som urettferdighetsproblem er helt sentralt i denne kommunikasjonen. Det kommer videre til å bli stor oppmerksomhet rundt lanseringen, som vi må utnytte for å skape momentum for handling : o Peak year for klimagassutslipp innen 2015 dersom vi skal nå 2-gradersmålet. o ADP (den nye, store klimaavtalen i FN) skal være ferdigforhandlet innen Det er uvisst om prinsippene om felles men ulikt ansvar vil inkluderes i avtalen. Debatt: Delegat 79: Både klima alene og fred alene som tema er bedre enn felles tema. Ide: Våpenproduksjon og våpenbruk som klimautfordring. Delegat H: Skryte av fred og klima som vil prøve nytt. Norge er gode på to ting - olje og våpen. Hva skal vi leve av når vi ikke vil ha olje eller våpen. Delegat 102: Spennende med to utvalg som skal samarbeide, men det er ikke praktisk. Enklere å oppnå gode resultat ved et utvalg. Delegat 81: ATT-avtale gir et nytt argument i debatten, derfor burde vi velge dette som tema for da kan vi presse på med dette. Lansere og utfordre politikerne. Atomvåpen skaper klimakrise, er klimakrise. Delegat 70: Forslag med va vi skal leve med? er kult. aradoks i norsk politikk er at vi ikke ser sammenheng mellom klima og vår egen politikk. Delegat 107: Det er en utfordring for klima-utvalget fordi de er plassert i Trondheim og det kan skape problem helt praktisk. Delegat 70: tror det går fint. Delegat 118: militær sektor har mye utslipp, dette hemmeligholdes. Dette dukker ikke opp på landenes klimaregnskap. Å få militære utslipp inn i klimaregnskap er en idé. Delegat 55: Oppfordre ÅS å tenke gjennom et evt. samarbeidsprosjekt. Kan bli litt søkt - samarbeid for samarbeid sin skyld. Viktig med rettferdighetsprinsipp. Delegat 81: Risiko å velge en samarbeidskampanje, men det vil det alltid være. Delegat 117: Se på antall stemmer og andre aktører som driver, vi har et komparativt fortrinn når det gjelder våpenproduksjon og eksport. 35

36 Delegat 82: fred er viktig. Slutter vi å selge norske våpen til land i konflikt vil det hjelpe. Delegat 75: Ser ikke mange skjæringspunkt mellom klima og fred, og er det et skjæringspunkt vil et av utvalgene finne dette skjæringspunktet og jobbe med det. Er du usikker, stem ikke på kombinasjonsforslaget. Slår et slag for klima, Delegat 20: Er du usikker hva du vil stemme, stem på kombinasjonen, da kan vi få en veldig spennende og god kampanjen. Trenger ikke gjennomføres i samarbeid, men kan utarbeides sammen. Delegat 75: Uenig. To grupper som vil jobbe sammen godt og ta hensyn til hverandre. Kampanjen vil få hovedvekt i enten fred eller klima. Delegat 21: Klima er hastesak. Støtter klimautvalget og at de er eneste kampanjeutvikler. Delegat 65: Våpeneksport er også en hastesak. Delegat 93: Klimautvalget er i Trondheim og vi skal ikke bare se på utfordringene med det, men heller se på mulighetene. Delegat 21: ATT - kommer ikke til å forsvinne med det første. Klima er hastesak. Delegat 120: Samarbeidskampanje er godt. Delegat 117: Skummelt å tvinge sammen et samarbeid, her kan det være mange muligheter. Delegat 75: Arbeidsplassforflytning er dumt, må komme initiativ fra der hvor arbeidsplassene er. Delegat 76: For klima og miljø, handling mot klimaendring må skje raskt. Det er viktig i media. Mange tror fortsatt at klima og miljøforandringer er langt inn i fremtiden. a) samarbeid er spennende og bra. Delegat 106: Slå et slag for klima. Delegat 93: Vi kan kanskje få et parti i regjering som ikke tror at klimaendringene er menneskeskapt Delegat 74: Vise at vi er med i klimadebatten, ikke tvinge fram samarbeid. Delegat 1: Må skje en endring i våpeneksport og ved evt. Høyre og Frp i regjering vil de ikke legge ned krav for hvor norske våpen skal havne. Må ha en aktiv rolle og politikk overfor NATO. Delegat 81: Støtter dette. Legger til tall av døde i væpna konflikt. Det er en eksisterende krise internasjonalt. Delegat 67: Kult med samarbeid, mange gode ideer som kommer frem i debatten. Ser ikke problem med at ene PU er plassert i Trondheim. men ting er kommet frem i feil rekkefølge, tema før utvalgene går sammen. Man må ikke ha to PU som går sammen, men heller ideen med tema. Delegat 69: Man har kanskje begynt i feil ende, men det vil man nok alltid gjøre. To PUer kommer ikke nødvendigvis til å gå sammen 1/2 år i forkant av ÅS for å tenke. PU er veldig delt. Delegat 74: Vi har aldri en garanti med at utvalg går over to år, sørge for god overlapping. Delegat 67: Likte måten Ingrid snudde innlegget mitt, selv om vi ikke har hatt tradisjon for dette tidligere Delegat 48: stryker seg 36

37 Delegat 85: Problematisk at klima og fred er i to ulike byer hvis det er samarbeidskampanje. Hvis vi går for det må vi også vedta at Landsstyret bestemmer hvilket av PU som har hovedansvar. Delegat 87: Blir det samarbeid må vi vurdere om vi bruker alle ressursene i to PU på å utvikle en kampanje, det er en dårlig bruk av ressurser. NAMMO er kommet mer på banen. Får vi til en endring av norsk politikk om at deler og komponenter også er en del av våpen og bør behandles under norsk lov. Delegat 85: Man må lage en arbeidsgruppe først ved representanter fra begge utvalg for ikke å bruke for mye ressurser, praktisk utfordring. Delegat 1: Kongsberg våpenindustri sier de vil at arbeidere skal være stolte av arbeidet sitt. Delegat 4: Poenget med kampanjer er å endre politikk, ved å legge ned våpenindustri taper Norge økonomisk, arbeidsplasser osv., men når det gjelder klima taper vi ikke noe. Delegat 1: Viktig for UD at vi er en etisk aktør, det vi lever av skal ikke andre dø av. Derfor stanse våpeneksport. Delegat 68: Spennende å tenke samarbeid mellom to utvalg, en del praktiske utfordringer, men det vil vi finne løsninger på. Synes ikke de forslagene som kommer er gode. Klima og våpen sammen er ikke nødvendigvis en god idé. En bedre modell er å velge et utvalg som ser på mulighet ved samarbeid. Det viktigste er at vi har en solid politikk som vi kan stå for. Delegat 1: Det finnes noe som heter Grønn Ammunisjon som jobber med skjæringspunktet mellom miljø og våpen, når det havner på bakken blir det til jord. Delegat 85: Bedre forslag muntlig enn skriftlig. Delegat 37: Lurer på mulighetene for gjennomføring av våpeneksportkampanje, når Norge har så mye arbeidsplasser. Delegat 81: Samme å si om klima, det vil gå utover arbeidsplasser innen olje. Vi må ta vekk noen av våre goder, mot å hjelpe verden. Delegat 55: Omlegging av arbeidsplasser når det kommer dette, rote oss for mye inn i lokalpolitikk. Delegat 75: Bør først stemme om delt tema i det hele tatt. Deretter over eventuelt over to. - dette forslaget falt under votering. Skriftlig votering mellom de tre forslagene. Changemakers Årssamling valgte B - våpeneksport - som hovedtema Stemmefordeling var A: 4 stemmer. B: 41 stemmer. C:25 stemmer. Blankt: stemmer totalt. Sak 13: Uttalelser Saksfører: Arbeidsutvalget 37

38 Uttalelsene ligger vedlagt. Det har blitt fremmet både politiske og organisatoriske uttalelser. Changemakers internasjonale samarbeid og ACT - Fremmet av Internasjonalt utvalg Stopp okkupasjonen av Vest-Sahara Retningslinjer for magasinet - Fremmet av Karoline Arnesen, kommunikasjonskonsulent Pilotprosjekt for beslutningspåverknad i ACT Alliance - Fremmet av Internasjonalt utvalg Uttalelse om åpen kildekode - Fremmet av Hans Kristian Henriksen Intern uttalelse om politisk utvalg - Fremmet av Arbeidsutvalget Dropp JSF-avtalen! Boikott Israel! Avslutt krigen i Afghanistan! Changemaker og Kirkenettverket - Fremmet av Janne Dahle Hauger Debatt: Stopp okkupasjonen av Vest-Sahara: Delegat 31: Vest-Sahara er en av de minst omtalte konfliktene. Vi har politikk om Israel og bør også ha politikk om Vest-Sahara, CM kan være med å sette denne urettferdigheten på kartet. Delegat 87: vi bør absolutt ha en mening om saken. Uttalelse trenger ikke bety at vi jobber aktivt med dette, men det er viktig å ha mening om dette. Pilotprosjekt for beslutningspåverknad i ACT Alliance: Delegat 79: kan dette knyttes opp til CFC eller innsiktsstipendet? Delegat 70: innsiktstipendet har vi ikke tenkt på. Men lurt med CFC, det har vi tenkt på. Delegat 87: en god uttalelse, en god videreføring av tidligere tanker. Bør ikke knyttes til innsiktsstipendet. Delegat 62: dette er utrolig viktig og veldig stort. Dette kan være en del av å redde verden. Andre grupper i andre land er utrolig glade for muligheten de har fått gjennom Changemaker. Delegat 124: hvor mye er KN med på dette? Hvor mye pusher de? Hva er tanken på gjensidighet? Delegat 70: KN er veldig med på dette. Må ha et bevisst forhold dersom vi skal gjøre dette. Uttalelse om åpen kildekode Delegat 42: uttalelsen er unødvendig. Dette dekkes av plattformen. Delegat 49: er det ikke massevis av Word i Changemaker? Intern uttalelse om politisk utvalg Delegat 68: fremmer forslag om å stryke setning. Delegat 85: legge til nettsider. Endring om at de istedenfor bør holde foredrag. Delegat 79: når er standard foredrag brukt? Delegat 68: gjeldsutvalget har ikke noe standard-foredrag. Skreddersydde foredrag er mer spennende. 38

39 Uttalelse om arbeid i nominasjonskomiteen Delegat 118: forslag til tillegg. Nom.kom bør gjøre en evaluering av nominasjonsprosessen. Intensjon: er det hensiktsmessig å utsette innstilling av utvalgsmedlemmer til LST om sommeren. Delegat 83: to forslag. Stryke 2A og 2B. Nyvalgte i verv burde slippe å tenke på hva de skal gjøre neste år allerede. Delegat 87: støtter Elisabeths forslag. Chang brukes ikke i noen særlig grad. Dropp JSF-avtalen! Delegat 118: spørsmål til PUFF: hvorfor er ikke en del av plattformen? Delegat: dette er en enkeltsak, og ikke grunnleggende årsak til urettferdighet. Boikott Israel! Delegat 87: støtter den veldig og bør bli vedtatt. Avslutt krigen i Afghanistan! Delegat 118: er det ikke hensiktsmessig å ha politikk på dette? Dette bør inn i plattformen, siden vi har politikk på dette (og BDS Israel) år etter år. Delegat 107: mange uttalelser kan svekke tydeligheten til Changemaker utad. Delegat 87: det er vanlig å ha mange uttalelser på konkrete saker. Bør også vurdere å putte politikk vi har hatt lenge inn i plattformen. Også siden vi ikke har boikott som virkemiddel, er det fint å ha en uttalelse når vi fraviker generelle meninger. Changemaker og kirkenettverket Delegat 70: sliter med å se hva dokumentet tjener, selv om det er greit avklare vår rolle. Delegat 83: dette er en statusoppdatering til årssamlingen, mer enn en uttalelse. Hvis vi skal vedta dette bør det stå noe om hva vi ønsker med kirkenettverket. Vi kan ikke ha en slik uttalelse uten å se det i sammenheng med andre arenaer vi er tilstede på. Delegat 75: jeg er uenig i at dette er svada. Det står tydelig hva vi ønsker: rekruttering, politisk budskap og spre budskapet vårt. Dette er et resultat av demokratisk prosess, som ønsker presisering av hvordan og hvorfor vi jobber med kirkenettverket. Dette setter ord på praksis. Delegat 105: det er viktig at vi sier noe om at det ikke er forkynnende arbeid vi driver med. Dette bør være tydelig. Delegat 83: jeg mener at dette ikke bør være en uttalelse. Det er forskjell på hva vi ønsker og en beskrivelse. Delegat 121: godt innhold, en bra ressurs å trekke på for å si noe om vårt forhold til kirken. Delegat 55: jeg støtter Ingrid. Fint å kunne vise til et oppklarende dokument. Delegat 117: jeg syns det er viktig å minne oss selv på hvilken tilknytning til kirka. Vi har et stort potensiale som vi ikke bruker. 39

40 Delegat 65: det er viktig at det står som en uttalelse. Men også viktig å presisere at vi ikke er forkynnende. Vi må presisere at vi er åpne for alle mennesker og religioner/ikke-religioner, ikke bare kristne. Delegat 118: vi støtter dette fordi det er et behov for at folk utenfor CM skal forstå CMs forhold til kirka. Dette er en intern uttalelse og når nok dessverre ikke ut. Men fint å starte debatten. Delegat 75: viktig uttalelse for si noe om vårt forhold til kirka. Org sin bevissthet kan øke gjennom å sette ord på dette. Delegat 121: kan vi ha dette som en post på nettsidene der kommuniserer dette utad? Delegat 65: enig det Ingrid sa. Delegat 83: potensiale for rekruttering i kirka: jeg syns ikke dette er nødvendigvis er slik det burde være. For å bli en mer mangfoldig org er det viktig å komme inn på andre arenaer. Jeg ønsker ikke at vi skal hovedsakelig rekruttere fra kirkenettverket. Delegat J: rekruttering: vi har unik posisjon med tanke på tilliten kirka har til oss. Dermed er konfirmanter f. eks lavthengende frukt mtp på nye medlemmer. Generell uttalelses debatt Delegat 87: jeg vil oppfordre til neste år å tenke rundt hvordan vi kan debattere uttalelsene. At uttalelser foreligger før. Delegat 65: jeg kommer med forslag om at vi ikke driver forkynning, til uttalelse om kirkenettverket. Sak 15: Valg og vedtak a) Vedtekter Viser til vedtaksprotokoll for konkrete endringer. b) Plattform, uttalelser, handlingsplan Delegat 75, Ingebrikt Kvam: Stiller seg kritisk til at det er redaksjonskomiteen som står som forslagsstiller til uttalelser, fordi uttalelser kun vedtas for ett år. Derfor må noen andre enn red.kom aktivt velge å opprettholde uttalelsen. c) Verv Saksfører: Nominasjonskomiteen Leder Ingrid Aas Borge tok ordet for å forklare hva som er tenkt om avvikling av valg til nestleder hvor det foreligger en benking. Nominasjonskomiteen presenterte sin innstilling til verv, og de forslag til kandidater på åpne plasser som forelå innen fristen. 40

41 Som kandidat til nestleder ble Mattias Bergset foreslått, til fordel for Ingebrikt Kvam. Maren Hemsett holdt en forslagstale, før de to kandidatene holdt hver sin valgtale. Mari Aune holdt så en støttetale for Ingebrikt Kvam, før Helene Onshuus holdt støttetale for Mattias Bergset. Leder: Ingrid Aas Borge Nestleder: Hanne Sofie Lindahl Nestleder: Ingebrikt Kvam Sentralstyret: Håvard Aagesen Tuva Krogh Widskjold Mina Hennum Mohseni Johanne Ligaard Siri Aspengren Tabita Elise Slettevoll Ingvild Kvingedal Ingrid Holmedahl Politisk utvalg for klima og miljø: Leder: Ingrid Kleppenes Verne Live Margrethe Langmoen Kvelland Astrid Ånestad Maria Soot-Rye Hans Kristian Henriksen Kristin Skjærseth Hildre Politisk utvalg for fred: Leder: Haakon Gjerløw Ingrid Vaula Foss Kristine Eikeland Ida Wernø Dorthe Westgaard Fredrik Hasselberg Sarah Nes Axel Fjeldavli 41

42 Politisk utvalg for handel: Leder: Thea Sofie Rusten Kari Eriksen Brit Nerhus Fredrik Bråttvik Moe Monica Agyemang Kristin Skolt Knut Heimdal Politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt: Leder: Guro Klausen Ingrid Holmedahl Even Næss Bergseng Astrid Bøe Drejer Karoline Bjerga Kasper Landmark Synne Wallin Haugen Politisk utvalg for global helse: Leder: Diego Alexander Vaula Foss Anette Remme Anne Guro Jovall Dahl Maria Phyllis Mwenda Nicklas Poulsen Kim André Wiig Mari Hasle Einang Internasjonalt utvalg: Ingen valgt Nominasjonskomité: Eirik Gjerløw Hanna Lyngstad Wernø Elisabeth Ruud Silje Kjørmo Wilhelmsen Peter Ringstad 42

43 Kontrollkomité: Ingen valgt Sak 16: Eventuelt og møtekritikk Bra årssamling, gode sakspapirer. Lite/smal deltagelse i de politiske diskusjonene. Lite snacks under lørdagen, gjerne mer kaffe. Bra årsmøte, litt for lite tull og fjas. Bra årsmøte, litt for lite sprell. Ganske ny, mye nytt. Godt å kunne spørre og få hjelp når man er usikker. Kunne vært mer fjas. Bra, mer fjas. Spennende møte, gode diskusjoner. Veldig bra ordstyring. Fint å se hvordan flere og flere av de nye har tatt ordet i løpet av helgen, håper de tar ordet ved en senere anledning også. Skryt til ordstyrer, og bra referenter. Dumt med politisk diskusjon på fredag, ikke alle rekker hit til fredag. Kjekt med at nye tar ordet, lært masse! Utrolig god ordstyring, fantastisk mat og festmiddag var topp! Gleder meg til å jobbe masse med Changemaker videre. Er medlem i Spire, så føler meg ofte litt truffet. Mange gode diskusjoner, gode ordstyrere. Fredagen gikk litt fort, men ellers greit. Ekstremt mye snacks på slutten. Godt møte, ryddig med sakspapirer. Creds til Lisa-Marie og Håvard. Mer sprell er bra, veldig god mat. Mye debatt, bra. Dumt at så mange debatter må settes strek for allerede ved første innlegg. Flere burde skaffe seg Twitter. Tellekorpset gjorde i det minste god innsats. Tror dette er min første ÅS, fin opplevelse for oss nye, ikke skummelt for oss nye kan ta ordet. Ordstyrerne har gjort en veldig god jobb, vært gode på struktur. Første årssamling, gått veldig bra. Takk til ordstyrerbordet, god jobb. Bra med høy deltakelse på møtet, men det er kanskje noen få i hver debatt. Men flere deltar i flere saker. Ryddig personvalg i Changemaker. Bra valgprosess nestleder, skryte av Ingrid for at dette ble god prosess. Mitt første år. God mat. Min først ÅS: jeg har lært mye. God mat. Jeg er ny: har lært veldig mye denne helgen. Spennende å høre på debattene. Har blitt kjent med mange kule folk, kjente bare noen få da jeg kom hit. Bør fordele snacksen jevnere i løpet av helgen. Det har vært gode debatter, og vi er flere enn før. Bra! Veldig bra årssamling. Plattformen kunne gjerne vært diskutert på plattformen, siden det var flere deltakere her. Jeg angrer på at jeg ikke var bedre forberedt. Men det har gått bra likevel. Jeg syns det er veldig lenge pauser. Flere pauser vil gi bedre debatter. Det er flott at nye folk kan delta på årssamlingen. Imponert over hvor bra organisert det har vært. Bra om vi har bilder til ledervalg. Det kunne vært mere lek og gøy i mellom. Det blir veldig lange møter. Har vært fint å være ny, men savner mere sprell. Stedet har funka bra som møtelokaler. 43

44 Skulle gjerne hatt mer tid til politiske debatter. Medlem av faddergruppe: flott at nye føler seg vel tatt i mot. Men vi bør ha flere stikkontakter siden vi legger opp til at mange skal være papirfrie under møtet. Ja, til tøy og bøy og sprell og tissepauser. Veldig trygg forsamling, fin helg, gode debatter. Gleder meg til mange år fremover! God takk til ansatte ved kontoret for å ha holdt hjulet i gang veldig godt organisert, ordstyrer bra. Ønsker en presentasjonsrunde på fredag da vi begynte. God ide med presentasjon, bra for det sosiale. Diskusjon om investeringer på fredag var veldig god Gøy med ny rekordhøy deltagelse på ÅS, det er en stor styrke for organisasjonen. Håper de nye er gira på et år til og er ivrige etter å sitte i forberedende komiteer. Takk til de som har vært involvert i valg, god ryddig prosess. Kritikk til at det er så få av de som har fått verv i år ikke har deltatt på ÅS. De går glipp av mye gode debatter. Skal man være papirløs burde det være tilgang på trådløs internett. Bra twitterdebatt Storskjerm med hvor man er i dokumentene, enklere å følge med. Koselig gjeng Ordstyrer er passe nerdete og gøye. Takk til arrangementskomiteen. Kaldt lokale. Fra Nominasjonskomiteen: få inn forslag tidligere. Mat til ordstyrerbord, for en organisasjon! Takk til matlagerne, sekretariat (og tellekorps), ordstyrere og referenter, Lisa-Marie og Håvard. Delegatliste 1 Fredrik Løkting Hasselberg 4 Torun Sjødalstrand 7 Veronica Jersin 9 Ylva Schwenke 18 Ingrid Holmedahl 20 Mari Johansen Aune 21 Åsmund Oksavik Oltedal 29 Kaja Irene Mathisen 31 Diego Alexander Vaula Foss 32 Andrea Trengereid Gjerde 34 Hans Inge Alander 37 Sunniva Kasin 42 Håvard Aagesen 44 Karine Birkelund 48 Mari Stevning Bekken 49 Juan Raul 55 Live Kvelland 59 Brit Nerhus 60 Ragnhild Wangsmo Frantzvåg 62 Eline Elnes Rabbevåg 65 Hanne Marie Haugen Jansen 67 Mattias Rolighed Bergset 68 Helene Onshuus 69 Ingrid Borge 44

45 70 Jon Øgaard Schjelderup 72 Elisabeth Bredesen 73 Håvard Skogerbø 74 Ingrid Verne 75 Ingebrikt Kvam 76 Pål Bergset Ulvedal på fredag 76 Yngvild Bjørdal fra lørdag 77 Tuva Widskjold 78 Jan Agha Rasoli 79 Sara Nes 80 Johanne Ligaard 81 Haakon Gjerløw 82 Astrid Bøe Drejer 83 Elisabeth Grøvan Ruud 84 Kristine Eikeland 85 Hanne Sofie Lindahl 87 Hanna Lyngstad Wernø 88 Lisa-Marie Måseidvåg Selvik 89 Princess Dayo Williams 90 Maria Nitter Lie 92 Lisa Knudsen 93 Maja Gudim Burheim 94 Håkon Johnsen 95 Guro Klausen 96 Brynjar Andersen Saus 97 Gaute Skjærvik Johnsen 98 Even Næss Bergseng 99 Maria Soot-Ryen 101 Kirsten Lia 102 Tor-Øyvind Rand 103 Gard Nilsen Sture 104 Lisa Sandal 105 Silje Kjørmo Wilhelmsen 106 Angela Bakke 107 Johanne Mamohau Egenberg Huurnink 108 Embla Rasmussen 110 Iselin Marie Jensen 111 Anne May Agerup 112 Sverre Trovik 113 Maren Hemsett 114 Xinyi Wu 115 Mina Hennum Mohseni 116 Andrea Berg 117 Kasper Landmark 118 Peter Ringstad 119 Anna Blaasvær Hanssen 120 Ragnhild Stav 121 Ingrid Vaula Foss 45

46 122 Solfrid Sønsteby 123 Thea Sofie Rusten 124 Steinar Grastveit E G H I J Vegard T. Foseide Torbjørn Gjefsen Karoline Arnesen Noor Mahmoud Janne Hauger 46