Starthefte for DIS-medlemmer

Transkript

1 Starthefte for DIS-medlemmer Litt av hvert til hjelp i slektsforskningen Utgitt av DIS-Norge Revidert februar 2012 STARTHEFTE 1

2 Heftet ble første gang utgitt av Norunn Klettum og er senere oppdatert og videreutviklet av medlemmer og ansatte i DIS-Norge. Forsidebildet viser norske immigranter tatt i USA i Fotograf: Ukjent, bildet utlånt av Roland Johnson. Oslo, mars STARTHEFTE

3 Velkommen Dette er et hefte for å hjelpe både nybegynnere og viderekommende til lettere å søke etter sin slekt. Heftet er tenkt som et oppslagshefte med ideer til hvor du går for å finne din slekt. Det er lagt vekt på å opplyse om hva som finnes i de forskjellige arkivene, selv om det ikke er et arkivkurs i vanlig forstand. Vi har tatt med noen internettadresser som kan være nyttige. For mer utfyllende informasjon og mere oppdaterte adresser bør du se på Genealogiske Ressurser som du finner på startsiden vår. Et annet nyttig sted å starte er "Ti Tips", se her: Hovedsiden Nybegynner Som medlem kan du benytte deg av våre medlemstilbud på bl.a. bøker, dataprogram, materiell og Internett. Du finner medlemstilbudene våre på hjemmesiden vår: Hovedsiden DIS-butikk Som medlem av DIS-Norge ønsker vi deg velkommen til et aktivt slektsforskermiljø! Vi håper at dette heftet kan bli til nytte og hjelp for deg. Mye annet kunne sikkert vært med i heftet og vi setter pris på å få forslag til forbedringer. Henvendelser kan gjøres til [email protected] Innhold DEL 1 - om DIS-Norge Hva er DIS-Norge 4 Gravminner 4 Slekt og Data 5 Kilderegistrering 5 Slektsforum 6 DISchat 8 DIStreff 9 DEL 2 - Slektsfaglig "Hele verden er en scene " av Norunn Klettum 10 For nybegynnere i slektsforskning av Norunn Klettum 11 Hvor blir personopplysninger arkivert? 13 Personvernet 15 Kirke- og klokkerbøkene 15 Kirkebøkene 15 Klokkerbøker (duplikatbøker) 17 Digitalisering av kirkebøker 17 Forskjellige andre opptegnelser som viser hendelser som fødsel, ekteskap og død. 18 Dødsfall/begravelsesprotokoller 19 En oversikt over folketellinger i Norge 20 Diverse opptegnelser 22 Bygdebøker/Slektsbøker 22 Gårdsnavn i Norge 22 Privatarkivene 23 Skiftene 23 Andre kilder for slektsforskning 24 Bibliotekene 24 Har du sett i ditt eget hjem? 25 Kilder i hjemmet fra A til Å 26 Hvor finner jeg informasjon på Internett? 29 Slektsprogram 31 STARTHEFTE 3

4 DEL 1 Om DIS-Norge Hva er DIS-Norge? Generelt DIS-Norge er landets største slektsforskerforening med mer enn 9000 medlemmer. Foreningen ble stiftet 12. januar Formålet med foreningen er å skape et landsomfattende forum for Databehandling i Slektsforskning, derav navnet DIS. Vår oppgave er å spre kunnskap om slektsforskning og stimulere slektsforskermiljøet i Norge. DIS-Norge har god kontakt med andre slektsforskerforeninger i landet. Foreningen har også godt samarbeide med tilsvarende foreninger i Norden. Vi ønsker å knytte sammen personer med interesse for slektsforskning i hele landet, og har 19 lokallag som med få unntak dekker hvert sitt fylke. DIS-Norge har valgt ut 9 aktiviteter som det satses spesielt på, det er for eksempel kilderegistrering, slektsprogram, Internett, multimedia og slektsfaglig veiledning. Arbeidet ledes av det vi kaller "Aktivitetsutvalg". Du finner mange av disse satsningsområdene som egne "knapper" på startsiden av hjemmesidene våre. Lokallagene Når du melder deg inn i DIS-Norge blir du tilknyttet lokallaget som dekker det stedet du bor. Der vil du kunne delta på lokale møter og andre begivenheter. Du treffer mennesker som har samme interesser som deg, slektsforskning og databehandling. De fleste av lokallagene har egne hjemmesider der du kan lese mer om lokale aktiviteter. Du finner dem på under "lokallag". DIS-Norge på Internett På vår hjemmeside finner du mye informasjon både om slektsforskning og om foreningen vår. Ta deg tid til å utforske siden. Ved å gå til "Om DIS-Norge" på hovedsiden finner du endel nyttig informasjon om foreningen. Her finner du opplysninger om hvem som sitter i styret, aktivitetsutvalgene og lokallagene. Ved å logge deg inn med ditt brukernavn og passord på hovedsiden, får du tilgang til "min medlemsside" der du kan se og redigere dine personlige data. Gravminner På denne siden ønsker DIS-Norge å samle alle gravminner, gjerne med bilder, i Norge. Ønsker du å bidra med registrering eller bilder ta kontakt pr e-post. Finner du feil i vår database, send oss en e-post. Minnesmerker: Er du ute på tur, har digitalt kamera og ser et minnesmerke så knips i vei. Deretter sender du bildene til [email protected]. Når du tar bildet så er det viktig at det går an å lese hva som står på minnesmerket. Send også med informasjon om hvor minnesmerket står. 4 STARTHEFTE

5 Lokallagsledere Finnmark: Troms: Salten: Nord-Trøndelag: Sør-Trøndelag: Møre og Romsdal: Sogn og Fjordane: Hordaland: Haugaland: Rogaland: Vest-Agder: Aust-Agder: Telemark: Vestfold: Buskerud: Oslo/Akershus: Østfold: Hedmark: Oppland: Du kan lese mer om Gravminner her: Alle gravminnene er tilknyttet en kirkegård som igjen tilhører en kommune og et fylke. Det er flere måter å finne frem til et gravminne på. Velger du fylke/kommune inngangen kan du klikke deg ned til de ulike gravplassene. På hvert nivå kan du foreta søk i de feltene som er registrert. En annen måte å søke på ligger under Søk i hele basen. Her søker du samlet på flere felt. Søker du f.eks. etter Ole så vil alle poster med Ole i vises. For å redusere utvalget kan du legge til f.eks. Rogaland. Nå vil kun poster som er tilknyttet Rogaland komme med. Medlemsbladet Slekt og Data DIS-Norge utgir medlemsbladet "Slekt og Data", som kommer ut med fire nummer i året. Innholdet er variert, med fagstoff om slektsforskning og emner innen databehandling. Du kan lese alle tidligere utgitte blader på vår hjemmeside: no klikk på Slekt og Data. Hvordan logge inn? Ditt brukernavn og passord skal du ha fått tilsendt på e-post når du meldte deg inn, samt i velkomstbrevet du fikk tilsendt etter at du betalte kontingenten. Brukernavnet består av "dn" etterfulgt av fem siffer, f.eks.: dn Passordet består av 3 bokstaver og 3 siffer, f.eks.: xyz123. Skulle du miste ditt brukernavn og passord, kan du bruke glemt passord funksjonen på nettsiden. Den finner du her: html. For å bruke denne må vi ha riktig e-post adresse registrert på deg. Kilderegistring DIS-Norge er godt i gang med kilderegistring, som vil si å digitalisere papirbasert, historisk kildemateriale (arkivmateriale) ved å transkribere (skrive av) kildens opplysninger i et skjema på dataskjermen og lagre dem i en database e.l. Se nærmere beskrivelse på I DIS-Norge omfatter denne aktiviteten også avskriving av personopplysninger på gravsteiner og spørsmål knyttet til skanning, optisk lesing og andre former for digitalisering av kildemateriale, samt alle typer tilgjengeliggjøring og formidling av digitalisert materiale til slektsfaglig bruk. Dette blir tilgjengelig på Digitalarkivet etterhvert som det blir ferdig registrert. Se Nyttige lenker "Genealogiske ressurser" er Norges største lenke-samling for slektsforskere. Du finner en "knapp" dit fra startsiden vår. Her kan du finne en stor samling med lenker til nyttige Internett-ressurser for slektsforskere. Du kan også finne andre slektsforskere som kan slå opp i kilder de har STARTHEFTE 5

6 Slektsforum Hva er slektsforum? Slektsforum er et etterlysnings- og debattforum hvor du blant annet kan legge ut etterlysninger, delta i slektsfaglige diskusjoner og hente inn nyhetsgrupper rettet mot slektsforskning. Noen lokallag har også et eget lokalt forum som er knyttet til det lokallaget du er med i. Det kommer kun opp når du har logget deg inn med brukernavn og passord. Det samme gjelder for noen andre fora som bare er tilgjengelig for medlemmer. Et eksempel under her: Hvordan? Du finner Slektsforum på: Du finner også en Knapp for Slektsforum på startsiden vår. Før du logger deg inn ser det ut som eksempelet under: Logg deg på Klikk på Logg Inn - (brukernavn og passord, se side 5). Da kommer det opp noen flere tjenester og fora som er forbeholdt medlemmer i DIS. 6 STARTHEFTE

7 Les/Vis nye innlegg For å lese innlegg klikker du på det forumet du vil se på, f.eks på Oppland under Etterlysninger. Der kommer alle de innlagte stedene/kommunene i Oppland opp. Klikk så på ønsket sted, f.eks. Jevnaker. Det som kommer opp nå er alle innlegg som har blitt lagt ut om Jevnaker. Klikk så på et innlegg her og du kan lese hva det handler om. Når du er innlogget vil du få opp en linje øverst med: "Vis nye emner siden sist pålogget". Her er det også flere valg for andre visninger. Første gangen bør du velge et annet alternativ i rullgardina f.eks "Vis emner siste døgn". Trykk så vis. Legg ut spørsmål/svar Første gang du vil skive et innlegg på Slektsforum, bør du lese Om posting av etterlysninger. Her får du tips og vink om hvordan du gjør etterlysningen din bedre, og hvordan du lettest hjelper andre til å hjelpe deg.for å legge ut en etterlysning klikker du først på fylke, deretter på området/kommunen du vil legge etterlysningen din ut på. For å legge ut et nytt innlegg klikker du deg inn til aktuelt forum og klikker der på nytt emne. Se under her: Da får du opp et nytt vindu som du skriver innlegget ditt i. Når du har skrevet ferdig kan du velge om du vil forhåndsvise det eller klikke på OK så det kommer ut. Når du skriver en ny melding i forumet har du flere valg som du kan krysse av under den boksen du skriver meldingen i. Hvis du krysser av for Varsle svar på dette emnet vil du få et e-post varsel så snart noen har besvart innlegget ditt. Emnetittel Det er viktig å gjøre emnefeltet beskrivende for etterlysningen Ikke skriv Aner, Søker, eller Etterlysning i emnefeltet, nesten alle meldingene er etterlysninger. Ikke skriv f.eks. Bergen - det fremgår oftest av forumet du poster i hvilken kommune/by det dreier seg om. Personnavn, gårdsnavn og årstall er ofte god informasjon i emnefeltet. Unngå unødvendig bruk av STORE bokstaver både i emne og i resten av meldingen. Hvordan varsle innlegg Du kan også få varsel på de forumene du ønsker. Klikk deg fram til forumet, nesten nederst på venstre side finner du lenken "Abonner på dette forumet". Klikk på denne for å aktivisere e-postvarsling hver gang noen poster et innlegg i dette forumet. Dette kan du gjenta for alle fora du ønsker å følge spesielt grundig. STARTHEFTE 7

8 DISchat Hva er DISchat? På DISchat kan du prate (eller chatte ) med andre slektsforskere ved hjelp av tastaturet ditt. Her er du velkommen til å spørre om eller drøfte hva som helst i forbindelse med slektsforskning. Chat er en fin måte å diskutere på, man får svar der og da og slipper å vente på evt. mail tilbake eller opptattsignal i telefon. Det erstatter selvfølgelig ikke direkte kontakt eller andre fora, men er et fint supplement. du treffer andre slektsforskere som kan hjelpe til med generelle slektsspørsmål noen treffer til og med andre med felles slekt! du treffer andre som bruker samme slektsprogram, eller som kan hjelpe til med å søke på nett du kan få hjelp med en gang! Som regel er det noen på, og det er alltid noen som kan hjelpe, eller kjenner noen som kan hjelpe! du kan får hjelp med DIStreff man får følelsen av fellesskap fordi man har felles interesse både med slektsforskning og foreningssaker Hvordan bli med på chat? Den enkleste måten å komme igang med DISchat på er å gå inn herfra dischat.html På førstesiden vil du se et felt der du kan skrive en identitet (nickname). Skriv inn din identitet uten mellomrom eller norske tegn (æøå), bruk helst fornavnet ditt pluss første bokstav i etternavn. Når du er inne på chatten fra DIS-Norges irc-side kan bildet se sånn ut: Når du har kommet inn i #slektsprat vil du se i brukerlisten (til høyre ovenfor) alle som for øyeblikket er pålogget. Ønsker du å snakke med en av de du ser navnet til, skriver du bare navnet slik det er skrevet i listen til høyre (pluss det du vil si), og trykker Enter. Det er et skrivefelt nederst i skjermbildet (se bildet under) hvor du skriver det du vil ha med, så trykker du Enter-tasten - og innlegget ditt er ute. Alle som er på kanalen ser hva alle skriver, så da kan 8 STARTHEFTE

9 alle være med i diskusjonen. Ytterligere tips finner du her: DIStreff Bruk av datamaskin gir deg mulighet til langt mer enn bare registrering av egen slekt. DIS-Norge har etablert en egen tjeneste for sammenlignende slektsforskning. DIStreff hjelper deg til å komme i kontakt med andre som forsker på samme slekt som deg og til å kontrollere dataene dine. Du kan også finne slekt i Sverige, Danmark og Finland. Søkbar database DIStreff er en søkbar database på Internett. Du kan søke på navn som allerede er registrert i basen, men for å få fullt utbytte må du selv sende inn dine data. Når du leverer inn data til DIStreff, blir alle godkjente navn sjekket i ditt slektsregister mot alle andre sine data som ligger i DIStreff-databasen. Du vil få en treffliste over hvilke andre medlemmer som har samme slekt som deg. Du må selv bidra med dine data for å få tilgang til å klatre i andres slektstrær - å klatre vil si å få opp aner og etterkommere til den personen du har søkt opp. Logg deg inn - da får du tilgang til flere tjenester og muligheter. (om brukernavn og passord, se side 5). Du får nå tilgang til flere fora som er forbeholdt medlemmer. Jo fler som sender inn jo bedre blir databasen! Dersom vi legger sammen alle databasene for medlemmene i DIS-Norge, vil vi antakelig ha Norges største samling av slektsdata. Alle lokallag har en DIStreff-fadder som kan forklare framgangsmåten nærmere - det er også denne du sender bidraget ditt til. DIStreff finner du på en av "Knappene" på startsiden vår DIStreff er ikke en primærkilde, men et middel for kontakt. Data som vises på Internett kan inneholde unøyaktigheter. DIS-Norge kan ikke garantere at de viste data eller relasjoner er korrekte. Vi anbefaler at alle data som man kommer over i DIStreff, sjekkes med bidragsyteren eller mot originalkilden. Du gjør lurt i å kontakte vedkommende for å utveksle erfaringer og/eller data. Husk det er god folkeskikk å kreditere andre for deres arbeid! Oppgi din hjelper som kilde!! En briljant måte å skape kontakt mellom slektsforskere! Send inn ditt bidrag, hjelp oss å hjelpe deg! Bidrag tas helst imot ved innsending via nettsiden. Klikk på Slektsverktøy - DIS-treff - Sende bidrag. STARTHEFTE 9

10 DEL 2 Slektsfaglig av Norunn Klettum "Hele verden er en scene..." Det er lett å bli oppslukt i arbeidet med å lete etter opptegnelser. Som alle andre griper jeg meg selv ofte i å være altfor fokusert på å fylle ut de "tomme" plassene på stamtavlearket. Det er lett å glemme at hver av våre forfedre var aktører på verdens scene. Hver eneste en av dem levde sitt liv med et bakgrunnsteppe på scenen som var rikt på mangfold. De samspilte med andre mennesker og påvirket den verden de levde i. Hver mann, kvinne og barn etterlater seg en "arv" på en eller annen måte, om det så bare er et minne som har hatt en innflytelse på et annet menneskes liv. Hvordan skal vi da, så rikig som mulig, kunne forstå våre forfedres liv og den rolle de hadde i sin tid? Jo, ved å være interessert i datidens historie. Bli kjent med dine forfedre Det er viktig å forstå de mennesker du forsker fram. Bare ved å kjenne en person godt kan du forstå de bestemmelser de tok og forvente å forstå noen av deres handlinger. På samme måte som du blir kjent med et menneske i dag, kan du bli godt kjent med en av dine forfedre. Du ser hvor de bodde, du lærer om hvordan de levde, du blir kjent med de menneskene de levde samtidig med, og som de hadde omgang med, du studerer omgivelsene de bodde i, og du forsøker å sette deg selv i deres sted. Det er klart at du samler kopier av opptegnelser i bibler, eller viktige opptegnelser hentet fra andre steder, som kirkebøker, eiendomspapirer og alle opptegnelser det er mulig å lokalisere. Du leser dem omhyggelig og forsøker å vurdere dem ut fra hva dine tanker om personen er og får bekreftet fakta eller får en ny oppfatning av vedkommende. Historie er viktig Men hvor godt forstår du disse opptegnelsene? Kjenner du de som laget dem? Forstår du hvorfor de ble skrevet? Hva vet du egentlig om den tiden de levde i og hva vet du om levevilkårene til menneskene som levde da? En måte å lære å forstå hva som har hendt og hvorfor, er å studere historie. - Ja, historie! Det å forske i sin slekt er ikke bare å samle inn tørre fakta. Det er viktig å kjenne til hvor dine forfedre levde og tiden de levde i og å vite noe om hvilke begivenheter i samfunnet som virket inn på dem og det hverdagslivet de hadde. 10 STARTHEFTE

11 For nybegynnere i slektsforskning av Norunn Klettum Kanskje du har hatt lyst til å begynne med slektsforskning en stund, men ikke vet hvordan du skal komme igang. Ønske om å finne sin slekt kan ha forskjellige grunner. I vår tid begynner de fleste fordi de har et ønske om å finne fram til sitt opphav, sine røtter kaller vi det. Noen ønsker å finne ut om de stammer fra en eller annen bestemt person. Dette er ofte ut fra et ønske om å knytte seg til en eller annen bestemt slekt. I eldre tider kunne dette være nødvendig, for på den måten kunne de være berettiget til legater, som var et pengebeløp knyttet til en eller annen slekt. Et legat baserte seg på at en eller flere av en bestemt slekt, hadde donert penger til utbetaling til slektens medlemmer som trengte det. I vår tid har vi også fått inn en helt ny interessegruppe blant slektsforskere, gen-forskere. Deres interesse for bestemte slekter baserer seg på et ønske om å finne ut om visse sykdommer ligger i slektslinjene og om det føres videre. Denne gruppen vil sannsynligvis vokse etter som gen-forskningen går framover. Hvordan begynne? 1 Du begynner med å skaffe deg noen Slektstavle-kart. Noen kan gå 17 generasjoner bakover, men det du trenger er et som går 5-6 generasjoner bakover i første omgang. Du finner enkle tavler på vår hjemmeside. Klikk på "Hovedsiden", deretter på "Søk" øverst til høyre, skriv så inn: Anetavle. Eller du går til: Hovedmeny - Slektsforskning - Hjelpemidler. Dette blir grunnlaget som du arbeider ut fra. Som nummer 1 på kartet fører du opp deg selv og fyller ut med det du vet. Nummer 2 er din fars plass og nummer 3 er din mors plass. Det er en bestemt rekkefølge på foreldrenes plassering og systemet er at en persons far har det dobbelte av personens nummer og moren har det dobbelte av personens nummer + 1. Se på stamtavlekartet: Far har nummer 2 og farfar har nummer 4, det dobbelte av din fars nummer Farmor har nummer 5, det dobbelte av din fars nummer + 1. Mor har nummer 3 og morfar har nummer 6. Mormor får da nummer 6+1, og det er 7. Slik fortsetter det utover i slekten. Jeg regner med at du nok vet alle opplysningene om din mor og far? Før det inn på kartet! Kanskje du vet en del om dine besteforeldre også? Men nå må du nok begynne å spørre litt. Hvor var bestemor født? Når døde hun? Hvor er hun begravet? Hvem er mine oldeforeldre? Og her kommer vi over på et viktig begynnerprinsipp. 2 Ta kontakt med de som lever og snakk med dem om slekten. Har du en gammel onkel eller tante som du ikke har besøkt på lenge, gjør det nå. Det er utrolig hvor mange detaljer de eldre kan huske om slekten, skriv det ned. Dette er en ressurs som vil bli borte før eller senere. STARTHEFTE 11

12 3 Selv har jeg mange ting jeg er lei meg for at jeg ikke spurte min mor og far om før de døde. Vær ikke engstelig for at de skal bli ergerlige, som oftest er våre eldste familie-medlemmer ivrige til å fortelle fra gamle dager. Det hender noen ganger at de ikke liker at det blir rippet opp i pinlige saker som har gått i glemmeboken. Her må du bruke varme og sunn fornuft, og få dem til å se det slik at i alle familier har det skjedd ting som familien ikke er stolte av, men som er en del av familiens historie. 4 Hvis du vet hvor slekta kommer fra er bygdebøkene en nyttig kilde (se side 22). Der vil du på en enkel måte kunne få oversikt over slekta di. Husk at du ikke skal stole blindt på bøker, de kan inneholde feil, så du må selv sjekke at det som står er riktig. 5 Det neste skritt nå er å lage en familieoversikt. Dette blir noen ganger utelatt, men det hører med til slektshistorien. Det finnes mange typer familieark man kan bruke. Se vår hjemmeside under "Slektsfaglig stoff". Først setter du opp dine foreldre som Far og Mor. Så skriver du opp deg selv og dine søsken i riktig rekkefølge med alle opplysningene du har for dem. Fortsett så med dine besteforeldre som Far og Mor, med hele deres søskenflokk. Allerede nå ser du at du begynner å få en viss oversikt over familien og det uten at du har besøkt et eneste arkiv. Først når du har hentet ut alt som familien vet, er tiden inne til å besøke arkiv og bibliotek. Har du tilgang til en PC og et slektsprogram, så kan du nå føre inn det du vet, hvis du ikke har ført det inn etter hvert. 6 Neste skritt er å begynne å lete i kilder på nettet, besøke statsarkivet eller lokalhistorisk arkiv. Kirkebøker er den sikreste kilden til opplysninger. Første gangen du besøker et arkiv, er det fint om du har følge med en som har vært der før og som vet litt om systemet. Men du kan gå til skranken og be om hjelp. Har de tid, kan de være veldig hjelpsomme. En hovedregel er at en kirkebok er sperret i 80 år og en klokkerbok er sperret i 60 år. Klokkerbok er en duplikatbok, hvor klokkeren førte inn alle hendingene som var foretatt. Disse ble oppbevart hver for seg slik at om den ene f.eks. brant opp, hadde de den andre. Kirkebøkene ligger i skannet form på internett. Du finner dem på Har du ikke tilgang på internett, kan Folkebibliotek skaffe deg kirkebøkene på mikrofilm, spør om de har leseapparat. 7 Har du tilgang til internett, kan du få mye hjelp. Nå når du er medlem i DIS, så kan du utnytte Slektsforum fullt ut, spørre på DISchat og søke i DIStreff. 12 STARTHEFTE

13 Hvor blir personopplysninger arkivert? Steder å lete Riksarkivet Statsarkivene Byarkivene Universitetsarkivene Fylkesarkivene Lokalhistoriske arkiv Museer Kommunearkiv IKA (Inter Kommunale Arkiv) Biblioteker Privatarkiv Bedriftsarkiv Kirkegårder Gravminneregisteret til DIS-Norge I hjem og mange andre steder " Med god grunn kan arkivene kalles vår felles hukommelse " De offentlige norske arkivene vi i første rekke tenker på er Riksarkivet, som ligger i Oslo og de 8 statsarkivene som ligger i Oslo, Bergen, Hamar, Trondheim, Kristiansand, Stavanger, Tromsø og Kongsberg. Riksarkivet I Riksarkivet finnes arkivene etter statlige organer med hele landet som virkefelt, for eksempel departementer og direktorater. I Riksarkivet finnes også en rekke "privatarkiver" som kan være til stor hjelp i slektsforskning. De består av arbeider fra privatpersoner som har levert sitt arbeide som gave til Riksarkivet. Du finner også folketellingene: , 1701, 1801, 1815, 1825, 1835, 1834, 1855, 1865, 1870, 1885, Statistisk Sentralbyrås materiale, bygdebøker, og historie-verk m.m. Riksarkivet, Folke Bernadottesvei 21 postboks 4013 Ullevål stadion, 0806 OSLO Tlf.: Maskinlesesalen i Riksarkivet. Foto: Laila N. Christiansen Statsarkivet I Statsarkivene finnes arkivene etter regionale og lokale myndigheter, som fylkesmenn, biskop/prost/prester, fogder, sorenskrivere, lensmenn, likningskontorer, tollkontorer, havnekontorer og forliksråd. Dette kan for eksempel være kirkebøker, skifteprotokoller, pantebøker, branntakstprotokoller, folketellinger, protokoller for dødsanmeldelser og private arkiv. Se STARTHEFTE 13

14 Statsarkivene (Besøksadresse) Statsarkivet i Oslo (Østfold, Oslo, Akershus) Sognsveien 221, 0862 OSLO Tlf.: Statsarkivet i Hamar (Hedmark, Oppland), Lille Strandgate 3, 2317 HAMAR Tlf.: Statsarkivet i Kongsberg (Buskerud, Vestfold, Telemark), Frogsvei 44, 3611 KONGSBERG Tlf.: Statsarkivet i Kristiansand (Aust- og Vest-Agder), Märthas vei 1, 4633 KRISTIANSAND Tlf.: Statsarkivet i Stavanger (Rogaland), Bergelandsgt. 30, 4012 STAVANGER Tlf.: Statsarkivet i Bergen (Hordaland, Sogn og Fjordane), Årstadveien 22, 5009 BERGEN Tlf.: Statsarkivet i Trondheim (Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland), Maskinistgata 1, 7042 TRONDHEIM Tlf.: Statsarkivet i Tromsø (Troms, Finnmark, Svalbard), Huginbakken 18, Breivika, 9293 TROMSØ Tlf.: Arkivnett (alle arkiv i Norge) Her får du oversikt over hvilke arkiv som finnes i Norge. Velg Institusjoner og kulturminner. Der finner du adresser til alle arkiv, også by-/lokal-/ og interkommunale-arkiv. Et eksempel er Oslo byarkiv; der oppbevares bl.a. årlige folketellinger i Oslo fra Folketellinger fra Aker 1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935, 1939 og noen eldre tellinger. Endel eldre skattemanntall, ligningsprotokoller fra Aker og Kristiania; og fra Wessels kirkebokavskrift og lokalhistoriske bøker, dødsmeldinger, begravelsesprotokoller, adressebøker, og branntakster m.m. Digitalarkivet Dette er trolig det mest brukte arkivet for slektsforskere. Her finner du bl.a. folketellingene 1801, 1865, 1900 og 1910 for hele landet samt 1875 og 1885 for deler av landet. Under "Nybegynnere" i menyen til høyre, får du en innføring i hvordan du skal søke i kildene. Avskrift av kirkebøkene blir etterhvert tilgjengelige bl.a. ved hjelp av dugnadsarbeide av DIS-Norges medlemmer. Registreringssentral for historiske data (RHD) Her kan du digitalt søke i folketellinger, noen kirkebøker og gårdsmatrikkelen for Slektsentrene til "mormonerne" Mormonerne har digitalisert mange norske kirkebøker. Disse er søkbare på I slektssentrene til "mormonerne" kan du finne bl.a. mikrofilm av alle kirkebøker, de kan også skaffe kirkebøker fra andre land. Her finner du en oversikt over hvor du finner disse sentrene: 14 STARTHEFTE

15 no/familien-og-templer/slektsforskning.html Personvernet De forskjellige arkivsakene er sperret eller klausulert av hensyn til personvernet i et visst antall år. Kirkebøker er sperret i 80 år etter den siste innføringen. Klokkerbøker (duplikatbøker) er sperret i 60 år. Statlige folketellinger er sperret i 100 år. Bidragssaker er sperret for 80 år. Andre saker kan ha forskjellige sperretider, men stort sett er det slik at den eller de personer som er nevnt i kildene, ikke skal bli "gransket" mens de lever. Det vil ikke si det samme som at det er umulig å få opplysninger om disse personene. Det er mulig å henvende seg til arkivene eller prestekontorene og be om bestemte opplysninger som gjelder ens egen familie. Det må da være angitt familieforholdet og grunnen til at man vil ha disse opplysningene, for eksempel at man holder på med slektsforskning. I de fleste tilfellene vil de vise stor hjelpsomhet. Men det er altså ikke mulig selv å få lov til å lete i kildene. kirke- og klokkerbøkene Kirkebøkene De første kirkebøker som ble ført i Norge, er fra De var helt frivillig ført av presten så det var nokså tilfeldig hva som kom med av opplysninger. Etter hvert ble det vanlig at prestene førte bøker over geistlige handlinger, men før 1814 er det ikke fulgt et bestemt, ensartet mønster på hvordan de skulle føres. Det er alltid spennende når man tar til med en ukjent kirkebok fra de tidligste tider. Hvordan er de ført, hvordan skrev presten og hva har han tatt med? Bildet under viser landets eldste kirkebok som befinner seg på Statsarkivet i Kongsberg. Den er fra Andebu i Vestfold, og er ført av forskjellige prester fra 1623 til Noen har gjort et praktarbeide og har forsøkt å rubrisere slik at navn, dato, sted og kirkelig handling er lett å lese. Andre skrev med liten, nesten Bildet er hentet fra nettsiden til Statsarkivet på Kongsberg uleselig skrift, og lot alle innføringene komme tett og fortløpende uten avsnitt. Noen ganger henviser presten i margen til den kirkelige handlingen som er utført. Først i 1814 kom det spesielle kirkebøker hvor alle kirkelige handlinger skulle føres etter et system og på en bestemt måte. Det var nå ferdigtrykte sider og rubrikker og alle handlingene skulle stå hver for seg i kirkeboken. Dette er til stor hjelp i slektsforskningen. Allikevel har de fleste et stort problem med å tyde den gamle gotiske håndskriften i de eldre kirkebøker. Det kan være til stor nytte å gå et kurs i "gotisk håndskrift". Men - ved å lese litt i kirkeboken går det lettere å tyde prestens personlige håndskrift. Det er ikke til å legge skjul på at det krever tid å lete opp og binde sammen slekten på en korrekt måte. STARTHEFTE 15

16 Hva kan jeg finne i kirkebøkene? La oss se litt på hvilke opplysninger som du kan vente å finne i kirkebøkene: De kirkelige handlingene som er innført, er dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse. I tillegg er det som oftest ført inn- og utflytningslister for prestegjeldet, fra Selvsagt kreves det at du vet noe om den familien du leter etter. Vet du for eks. når noen er født, kan du lete etter dåpen fra fødselsdagen og utover. I Norge ble barna som oftest døpt fra de var noen dager gamle til de var noen måneder gamle. Det var ikke tillatt å vente for lenge. Jeg husker jeg fant et barn døpt nesten et år gammelt, men da var foreldrene tiltalt og idømt bot for at "de hadde unnlatt å føre sitt barn til dåpen i tide". Hvilke opplysninger finner du så ved de forskjellige innføringene. Ved dåp Barnets navn, fødselsdag, dåpsdag, om det var født i eller utenfor ekteskap, foreldrenes navn, yrke, bosted, navn på faddere (ofte slektninger) og noen ganger når foreldrene var viet. Ved konfirmasjon Navn, fødsels- og dåpsdato, eventuelt alder, bosted, foreldrenes navn, stilling. I tillegg karakterer ved konfirmasjonen. Ved vielse Brudgommen og brudens navn, deres bosted, alder, som oftest fødested, brudgommen/brudens fars navn og stilling og forlovere. Ved begravelse Navn, yrke, bosted, alder, ved barns død farens navn, yrke og bosted i tillegg til barnets navn og alder. Enkelte perioder ble det ført inn hva dødsårsaken var. I innflyttings- og utflyttingslistene Her er det ført opp navn, alder, hvor de kommer fra, hvor de skal reise. Gjelder det hele familier, er alle i familien ført opp navn og alder. Dessverre syntes ofte presten at dette ikke var av interesse for statskirken da det ikke var en kirkelig handling. Listene er derfor svært ufullstendige. Men er du heldig, kan du finne den du leter etter der. Hvordan knytte sammen familier ved hjelp av våre kirkebøker. Det gjøres ved systematisk å lete opp familiemedlemmene. Vet du når noen er gift, leter du etter barn fra vielsesdagen og framover. Finner du ett barn, går du i alle fall 9 måneder fram før du begynner å lete etter søsken osv. Finner du et barn født, og det står at det er født i ekteskap, men ikke vet når foreldrene giftet seg, leter du etter vielsen bakover fra barnets fødselsdag. 16 STARTHEFTE

17 Det er bare ved en nøyaktig gransking en kan være sikker på at vi finner hele familien. Men vi har stor nytte av å bruke bygdebøker, folketellinger og skifter. Dette hjelper oss å få oversikt over familiene. Deretter går vi til kirkebøkene for å hente de nøyaktige datoene osv. Vi bruker også disse offentlige protokollene til å kontrollere opplysningene i bygdebøkene. På den annen side, stemmer ikke fødselsåret i bygdeboka med fødselsåret i kirkeboka, kan det skyldes at foreldrene fikk et barn som døde og så et nytt av samme kjønn. Da fikk gjerne det siste barnet samme navn som den døde søsteren eller broren. Klokkerbøker (duplikatbøker) Det var vanlig at alle kirkelige handlinger ble ført i to bøker. Den ene ført av presten, kirkeboken. Den andre ført av klokkeren, klokkerboken (duplikatboken) Disse bøkene ble oppbevart atskilt og skulle være en sikkerhet for at opptegnelsen ble tatt vare på. Det var nok meningen at klokkerbøkene skulle innholde færre opplysninger, men erfaringene har vist at klokkerbøkene til sine tider har fyldigere opplysninger enn kirkebøkene og kan være vel så gode å bruke. Ofte skrev også klokkeren penere og mer leselig enn presten selv. Det kan være lurt å sjekke om det finnes klokkerbøker for samme periode, og sammenligne innføringene. Digitalisering av kirkebøker DIS-Norge har en samarbeidsavtale med Riksarkivaren, der målet er å gjøre kirkebøkene tilgjengelige digitalt. Se Resultatet av denne nasjonale dugnaden med transkriberte kirkebøker kan du bl.a. se på Digitalarkivet: Har du lyst til å hjelpe til kan du kontakte ditt lokallag. De skannede kirkebøkene på Digitalarkivet må man bla i side for side til man finner det man leter etter. Det finnes altså ingen søkefunksjon slik man har ved de transkriberte kirkebøkene. STARTHEFTE 17

18 Forskjellige andre opptegnelser som viser hendelser som fødsel, ekteskap og død Statistisk sentralbyrå Dette materialet er oppbevart i Riksarkivet i Oslo for hele landet. Katalogen har romertall II og nummer /12. Den er delt i fire deler: Del 1: Folkemengdens bevegelse De er nominelle fra , og er fra hele landet, sortert under bynavn eller fylker. Bygder og byer er sortert hver for seg. Katalogen er ordnet etter fylke og by, prestegjeld, fødselsår, gifteår eller dødsår. Selve kilden består av brettede A3 ark som er rubrisert. Innholdet er delt opp i: fødte, gifte, døde, og dødfødte. Opplysninger som kommer fram: For fødte: Navn, fødselsdato, adresser, foreldre, yrke til far, alder til foreldre For gifte: Navn, adresser, fødselsår, fødested, vielsesdato, bopæl ved vielsen og fedrenes yrke For døde: Navn, adresser, alder og noen ganger dødsårsak For tidsrommet er pakkene sperret for hele landet, fordi sedlene er uordnet i pakkene. Del 2: Dissentere fra hele landet Gir opplysning om: fødte, gifte, døde. Del 3: Medisinske dødsmeldinger Dødsmeldingene finnes fra hele landet i tidsrommet Kan være litt uorganisert og tidkrevende å lete i. For Oslo kan du finne opplysninger fra før 1919 i Oslo Byarkiv. Her vil det komme fram navn, adresser, dødstid, dødsårsak, hvor vedkommende døde, lege som har skrevet ut dødsmeldingen. Del 4: Krigsdødsfall i årene Gir opplysninger om: A. Norske døde i utlandet B. Kartotek over døde og savnede politiske fanger i Norge C. Kartotek over døde og savnede politiske fanger i Tyskland D. Kartotek over norske jødiske fanger i Tyskland Dødsmeldinger i protokoller Disse skal være oppbevart i alle statsarkivene i Norge under sitt distrikt. Alle døde er oppført i kronologisk orden sortert alfabetisk på etternavn. Opplysninger gir: Navn, alder, adresse, hvem han/hun etterlater seg, om barna er myndige/umyndige eller mindreårig. 18 STARTHEFTE

19 Protokoller ført av helsevesenet i Kristiania/Oslo Disse blir oppbevart i Oslo byarkiv. Protokollene er ført kronologisk sortert under de forskjellige menigheter i Oslo. Opplysninger som kommer fram: Navn, adresse, alder, dødsdag og alltid dødsårsak En protokoll er gått tapt. Den inneholdt årene 1909-juni 1914). Ellers finnes protokollene for Kristiania/ Oslo, fra ca.1867 og fram til ca I tillegg finnes det protokoller for utenbysboende som døde i Oslo fra Distriktslegeprotokoller I andre distrikt i Norge skal disse dødsmeldingsprotokollene være ført av distriktslegen for området og kalles "distriktslegeprotokollene". De bør befinne seg på de forskjellige kommunearkivene eller Statsarkivene. Oslo byarkiv har også distriktslegeprotokollene for Aker fra ca.1900 og til ca Dødsmeldinger For Kristiania finnes dette fra på Byarkivet i Oslo. Fra oppbevares dødsmeldingene i Riksarkivet i Oslo. Dette er pakker med skjemaer utfylt av legen som skrev dødsmeldingen. Disse er sortert etter år og sykdomskode til Liste over hvordan sykdommene er kodet, er i Oslo Byarkiv. Fra 1919 er det sortert etter hvilke menigheter de bodde i, og disse finnes på Riksarkivet under Statistisk sentralbyrå. Opplysninger som kan komme fram: Navn, bosted, dødsdag og dødstime, den primære dødsårsak, men også hvis det er en sekundær dødsårsak, begravelsessted og tid, legens underskrift. Å bruke pakkene kan bety en del leting, da det kan være dødsanmeldelser fra ca personer pr. pakke. Koden for sykdommen er oppgitt i Protokollene for stadsfysikus i Byarkivene, eller i "distriktslegeprotokollene" i kommunearkivene eller i Statsarkivene. Dødsfallslister Sorenskriveren førte disse listene fra De tar også med dødsfall som ikke resulterte i begravelse. Listene inneholder ofte opplysninger om arvinger. Fra 1812 har også lensmennene registrert dødsfall. Begravelsesprotokoller De er oppført og oppbevart på de forskjellige gravlunder i vår tid. Men begravelsesprotokoller fra nedlagte kirkegårder i Oslo er avlevert til Oslo byarkiv. For eksempel fra: Oslo Hospitals kirkegård, Krist kirkegård, Gamlebyens kirkegård, Vår Frelsers kirkegård, Kolerakirkegårde og Sofienberg kirkegård. De opplysninger som kommer fram der, er navn, alder, bosted, begravelsestidspunkt og sted. For alle disse kildene er det 60 års sperretid. Unntak kan bli gjort for nærmeste familie.. STARTHEFTE 19

20 En oversikt over folketellinger i Norge "Titus Bülches manntall" (Sogneprestenes manntall) og "Fogdenes manntall" Disse innholder navn, alder og bosted på alle menn over 12 år, som bor på gården. De er sortert etter bostedet. Disse tellingene ligger i Riksarkivet i Oslo I dette året var det en landsomfattende telling av menn, men store deler av tellingen er gått tapt. Den inneholder alle mannkjønn med navn og alder. Det som er bevart, er ganske lett å lese. Tellingen er ordnet etter bosted. Det finnes et register over hva som fremdeles er bevart og som er oppbevart på Riksarkivet. Denne tellingen er kopiert og står i lesesalen på Riksarkivet i Oslo Ekstraskatten er en fin personalhistorisk kilde, i realiteten en folketelling, for alle personer over 12 år, både skattepliktige og fattige som ble fritatt for skatten er med. Manntallet har faste rubrikker for hver gård, antall bruk, antall barn, tjeneste-folk og andre som bor på gården. Sammenligner vi listene for 1762 og 67, ser vi litt om utviklingen som dødsfall og barn som har blitt 12 år, skattepliktig alder. Ekstraskattelistene kan brukes som kontroll av kirkeboka og av slektskap. Dette kildematerialet finnes på Riksarkivet i Oslo Dette er den første tellingen som omfatter alle personer i landet med navnelister. Her er det tatt med hele familien med bosted, navn, alder, yrke, om de er gift eller ugift. Det er også gjort anmerkning om noen av ektefellene har vært gift tidligere. Denne tellingen er registrert på data og er svært lett å bruke. Det er laget både fornavn og etternavnsregister. Den originale tellingen er sortert etter bosted og står kopiert på lesesalen i Riksarkivet i Oslo. Nå er den også å finne på Internett under Digitalarkivet og er der søkbar på alle data Det ble i disse årene foretatt tellinger, men det er få med navnelister. Fra alle tellingene eksisterer det bare 198 navnelister. Det finnes i Riksarkivet i Oslo en oversikt over hvilke områder og hvilke år disse navnelistene er fra. Tellingene er oppbevart i Riksarkivet i Oslo I dette året ble det foretatt en landsomfattende folketelling. Den gir opplysning om bosted, navn fødselsår, fødested, religiøs tro, yrke, sivil status. I tillegg til personopplysninger er det også tatt med opplysninger om dyrehold, avling og dyrkbar jord. Den er sortert etter bosted. Tellingene er oppbevart i Riksarkivet i Oslo, men den er filmet, og filmene er nok å finne på de fleste statsarkiver. I tillegg er også denne tellingen tilgjengelig på Internett under Digitalarkivet og Registreringssentral for historiske data (RHD) 1870 Dette året var det en "bytelling". Det vil si at det ble foretatt tellinger i alle byer i Norge. Det er tatt med 20 STARTHEFTE

21 bosted, navn, yrke, sivil status, fødselsår, fødested og i hvilket sogn fødestedet lå. Denne tellingen er oppbevart i Riksarkivet i Oslo Dette var en landsomfattende folketelling som inneholder bosted, navn, fødselsår, fødested, yrke, privat status og religiøs tro. Denne tellingen er oppbevart rundt i de forskjellige Statsarkiv i Norge. For Kristiania er tellingen registrert på data og finnes på microfiche-kort og har et sortert register både for fornavn og etternavn. Den står i lesesalen på Statsarkivet i Oslo. Noe av denne tellingen er lagt ut på Internett under Registreringssentralen for Historiske Data (RHD) og Digitalarkivet 1885 Dette var en telling som kun ble foretatt i alle byer i Norge. Den gir opplysning om bosted, navn, fødselsår, fødested, privat status, yrke og lignende. Denne tellingen oppbevares i Riksarkivet i Oslo Dette er en landsomfattende telling. Her har alle personer i landet blitt ført opp på en "Personseddel". Disse er så ordnet i familier; "Huslister". Personsedlene hadde 15 spørsmål som skulle svares på. Dette ga meget gode personopplysninger. Tellingen oppbevares i Riksarkivet i Oslo Dette var en landsomfattende telling. Denne gir opplysning om bosted, navn, fødselsår, fødested. sivil status, tro. Denne tellingen oppbevares i Statsarkivene. Den er nå lagt ut på Internett under Digitalarkivet og RHD Denne tellingen er fortsatt sperret for innsyn og blir det til Lokale folketellinger Undersøk alltid om by- eller kommunearkivet for det distriktet du leter i, har lokale folketellinger. Byarkivet i Oslo følger alle familier hvert år fra ca 1897 og fram til i dag. De tellingene har 60 års sperring. Folketellingene som er tilgjengelige, er gode kilder for opplysninger i forbindelse med slektsforskning. Hvis du har den nøyaktige adressen eller gården, er det bare "å slå opp" i arkivene. Ofte vet en bare området hvor den eller de en søker bodde og da kan det ta sin tid å lete opp familien. Til gjengjeld kan du få med deg mange andre opplysninger, andre slektninger, størrelsen på familiene, levealder osv. Angående det som ligger på Internett, er forholdene annerledes. Der kan du søke på mange forskjellige kriterier og bruke det du vet. Du kan lete på fornavn, patronym (farens navn + sen) eller gård. Bygdebøker STARTHEFTE 21

22 Diverse opptegninger I de fleste distriktene i Norge er det skrevet bygdebøker med gårdshistorie. Det vil si at det fins en bok hvor det er skrevet om alle gårdene i bygda med navn på eierne og deres familier. I norsk slektsforskning er det denne sekundærkilden vi i første rekke bruker. Er det skrevet en bygdebok, kan det være ført opp familie etter familie så langt bakover som det har vært "papirer" på gården. Det vil ofte si bakover til tallet. Det er ikke bestemte retningslinjer for hvordan en bygdebok skal være organisert, så det er ikke ordnet etter et likt system. Det kan derfor være ganske spennende å se om bygdeboken er en "gullgrube" hvor det er mye å hente eller om det heller er sparsomt med opplysninger i forbindelse med den slekten en ønsker å finne noe om. Du kan sjekke statusen på ditt distrikt på: Bygdebøkene kan du finne på Riksarkivet, statsarkivene og de kan lånes via ditt lokale folkebibliotek. Slektsbøker Det er skrevet utrolig mange slektsbøker i Norge. For å finne slekt der, krever at det er en slekt det er forsket i. En kan si at det ikke kan være en "alminnelig" slekt, som Olsen, Hansen, Pettersen og lignende. Det finnes mange bøker som gir en oversikt over bøker og skrifter hvor forskjellige slekter er forsket i. De er ordnet etter slektsnavn. To bøker er viktige i denne sammenheng. Det er 1: Norske slektsbøker av Morten Hansen som er en bok som omfatter slektsbøker fram til ca og 2: "Norsk Slektshistorisk Bibliografi" av Jon Fredrik Anker Solem som tar for seg slektsbøker fra Disse bøkene finnes i de fleste større bibliotek og arkiv. Gårdsnavn i Norge En boksamling man ikke kommer utenom i Norge er "Norske Gaardnavne" av Oluf Rygh. Det er et bokverk på 19 bind og inneholder alle gårdsnavn i hele Norge. Den gir opplysning om hvilket fylke og prestesogn gården ligger i. Det er lett å forstå at dette er et viktig bokverk når en vet at mange slektsnavn i Norge som oftest hadde sitt opphav i et gårdsnavn. Tenk på familienavn som Aabo, Aandahl, Arnø, Bjørneng, Olstad, Oppdahl osv. Her kan sannsynligvis en forskning begynne i en gårdshistorie i en bygdebok. Den finnes også på Internett - du finner den her: 22 STARTHEFTE

23 "Herred, prestegjeld og sogn i Norge" Det har gjennom tidene vært flyttet på grensene mellom herred, prestegjeld og sogn i Norge. Dette kan skape litt forvirring slik at det kan være problemer å finne ut hvor en gård hører hjemme til forskjellige tider. Det var ikke noen lett måte å finne ut av det på da det ikke fantes noen samlet oversikt. Det er laget en oversikt over dette om hvordan inndelingen i Norge forandret seg. Den første utgaven kom i 1987, og i 1998 ble det gitt ut en oppdatert versjon. Boka heter "Herred, prestegjeld og sogn i Norge" skrevet av Norunn Klettum. Den finnes på de fleste biblioteker og er til salgs hos DIS-Norge. Håndbok i slektsforskning Hvis du er nybegynner i slektsforskning, kan det være nyttig å skaffe seg en håndbok i slektsforskning. Det finnes ganske mange på markedet. En som dekker mange sider ved slektsforskning og er klar og oversiktlig er "Våre røtter" av Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg. Selges hos DIS-Norge. Privatarkivene Privatarkivene som er oppbevart i Riksarkivet og Statsarkivene, er en "skjult skatt" som ikke er mye benyttet. En av grunnene til det er at det ikke har eksistert noe fullstendig register over hva som finnes av genealogiske opplysninger i disse arkivene. Et register over alle navn er ferdig. Det er tilgjengelig på vår hjemmeside Gå inn på Startsiden til DIS-Norge, velg søk øverst til høyre og skriv: Privatarkiv. Skiftene Skifteprotokollene blir oppbevart i de forskjellige distrikters statsarkiv. I skiftene kan det være mange opplysninger å hente om slektssammenhenger, eiendomsforhold og hvordan arven ble fordelt. I skiftene er det trukket ut familieopplysninger som har kommet fram i skifteprotokollene. Dette er ført inn på små "skiftekort". De er ordnet etter gårdene det ble holdt skifte på. Dessverre er ikke dette arkivet fullstendig, men hvis en slår opp på en gård en leter på, kan en være heldig og finne en hel familie med navn, alder og slekt. Dette er filmet og er tilgjengelig på statsarkivene, og nå også tilgjengelig på Digitalarkivet. Disse finner du her: STARTHEFTE 23

24 Andre kilder for slektsforskning av Norunn Klettum Det finnes forskjellige veier å gå for å finne fram til opplysninger av interesse i vår slektsforskning. Jeg vil her bare kort nevne noen, kanskje mindre brukte veier. Militærrullene Menn i Norge i alderen år avtjente sin verneplikt. De ble alle ført inn i det vi kaller Militærrullene. Det kan koste litt leting, men det er en måte hvis en ikke har funnet fram til en person på en annen måte. Opplysningene en finner, er navn, fødselsår, fødested, militær rang osv. Panteregistrene Hvis en person har vært eier av en eiendom, vil det være opplysninger i panteboken om når han kjøpte eiendommen og hva han betalte. Det kan også komme fram andre opplysninger som slektskap til tidligere eier osv. Borgerbok Dette gjelder for byer. Her er det oppskrevet hvem som er blitt "borger" i byen og hvilket yrke han hadde. Bosted og alder kommer noen ganger fram. "Yrkesbøker" Har vedkommende en leter etter, hatt et embete eller et spesielt "anerkjent" yrke, er det ofte skrevet spesielle bøker hvor de embetsmenn eller de yrkesutøvere som har vært gjennom tidene er tatt med. Hva slags opplysninger som er tatt med er veldig varierende. Bibliotekene Alle bibliotek har noe å tilby en som kommer for å lete etter sin slekt, og de fleste bøkene er til utlån. Vær også oppmerksom på at de fleste bibliotek har PC er med oppkobling til Internett for publikum. Så har du ikke Internett hjemme, kan du benytte bibliotekene for søk etter familie og slekt. På nettet kan du også søke i samkataloger felles kataloger for de store bibliotekene for å se om det finnes slektsbøker eller gårds- og slektshistorie for den slekten eller det området du er interessert i. Bøkene kan du bestille gjennom ditt nærmeste folkebibliotek, som låner inn til deg fra et av de bibliotekene som eier det du vil ha. Dette gjelder også tidsskriftsartikler, som du som regel får i form av en kopi. Dette kalles fjernlån. Mange bibliotek og arkiv har et bra utvalg bøker til bruk på lesesal. Bildet er tatt i Holmestrand bibliotek Foto: Liv Ofsdal 24 STARTHEFTE

25 Hvor er biblioteket? For å finne ditt bibliotek kan du gå til denne siden: Her finner du informasjon om alle fag- og forskningsbibliotekene, folkebibliotek, fylkesbiblotek og skolebibliotek. Du finner adresser, telefonnummer, åpningstider og mye mer. Lokale bibliotek Mange folkebibliotek rundt i landet har gode lokalhistoriske samlinger. Ved å slå opp i katalogen til det enkelte bibliotek kan en finne ut om det er skrevet bygdebøker, eventuelt andre lokalhistoriske bøker som kan være til hjelp i slektshistoriske spørsmål, og om de er til utlån. Hva finnes der: Slektsbøker, bygdebøker, personal- historiske bøker, kart, aviser og avisutklipp, årbøker o.l. De fleste lokale bibliotek har kirkebøker på mikrofilm og internett. Alle bibliotekene kan låne inn bygdebøker og mikrofilm/ficher. Nasjonalbiblioteket Adresse: Drammensveien 42, 0255 OSLO Tlf.: Internett: Nasjonalbiblioteket skal ha et eksemplar av alt trykt materiell: slektsbøker, bygdebøker, personalhistoriske bøker, kart, aviser og avisutklipp, årbøker o.l. (Depotsamlingen oppbevares i Nasjonalbibliotekets avd. i Mo i Rana.). Ved avdelingen i Oslo har de kartsamling, bildesamling og utklippsamling. Det er også mulig å lese gamle aviser på film der. Et stort utklippsarkiv er ordnet etter slektsnavn Bibliotekene på universitetene har mange og interressante bøker og studentoppgaver. Du kan søke de ulike universitsbibliotekene opp herfra: STARTHEFTE 25

26 Har du sett i ditt eget hjem? av Norunn Klettum Ofte er det slik at vi ikke er oppmerksomme på alle de opplysningene vi har liggende rundt oss hjemme. Mitt råd er: sett fram en eske som gjerne kan stå litt i veien, slik at du ikke glemmer den. La den stå framme i 2-3 uker og i løpet av denne tiden finner du fram og legger i esken alle ting som gir en eller annen opplysning av slekten. Kunsten er bare å se på tingene med nye øyne og motstå impulsen "jeg gir alt bort til loppemarked." som ofte oppstår i første omgang; Du vil bli forundret over hvor mye som kommer frem av bilder, brev, sølvskjeer, attester og mye mer i løpet av denne tiden. Når perioden er over, skriver du ned alle opplysninger forbundet med tingene. Her følger en liten liste over ting som kan finnes i hjemmet og som er av interesse for vår interesse for slekten. Kilder i hjemmet fra A - Å Bildet over viser interiør fra Nesset gård på Sverresborg museum i Trondheim Fotograf: Viggo Eide Album Ansettelsespapirer Antikviteter Avisutklipp Bankkort Begravelsespapir Bibel Brev Bygdebøker Bøker (spes. gamle) Dagbøker Foto-/Mynt-/Frimerke- eller Autograf-album. Viser hvor og når vedkommende var ansatt. Spesielle ferdigheter og egenskaper. Spesiell historie, med navn og dato, arvegods. Vil som regel handle om en slektning. Eventuelle bilder kan ofte kjøpes i avisens arkiv. Viser foto, personopplysninger og vedkommendes håndskrift Viser når og hvor vedkommende ble begravet. Omstendigheter rundt begravelsen; sanger, taler o.l. Se etter familieopptegnelser, men også mellom arkene kan det ligge papirer av verdi. Se etter navn og milepæler i familien; slik som fødsler, ekteskap, død osv. Gir sannsynligvis opplysninger om familie, slekt og bosteder for familien. Se etter påskrifter. Gir en oversikt over vedkommendes liv og svært ofte opplysninger om hele slekten i vedkommendes periode. 26 STARTHEFTE

27 Deltakelsesdiplom Diplom Ekteskapsannonse Eiendomspapirer Gir opplysning om hobbyer, interesser og hva de likte å gjøre. For spesiell tjeneste, spesiell evne eller egenskap. Gir navn, dato og sted. Viser steder av interesse og opplysninger om når vedkommende hadde den. Eksamenspapirer Viser hva vedkommende var interessert i og hadde evner i, samt personlige opplysninger. Fakturaer Film/video Fødselsannonse Førerkort Håndskrevne papirer Invitasjoner Karakterkort Kirkepapirer Klær (gamle) Loft og kjeller Medisinske papirer Medlemskort Militærpapirer Pokaler/premier Pass Kan gi dato for innkjøp, sted og kostnader. Dette gir et godt tidsbilde. Er ofte tatt opp i familiebegivenheter og viser slekt og venner. Har du ikke foto av en person, kan det lages av film/video. Gir navn, dato og sted. Viser foto, personopplysninger og vedkommendes håndskrift (underskriften). Et skrevet papir vil gi en god opplysning om vedkommendes håndskrift. Vil vise til viktige begivenheter i en familie og i slekten Vil gi personopplysninger, hvilken skole vedkommende gikk på. Ofte underskrift fra personens foreldre. (Så får du den håndskriften også). Viser religiøs tilhørighet, navn og data for viktige begivenheter. Kan være et arvestykke. Sjekk gamle fotoer om du finner klærne igjen på dem. Det er ofte stukket bort gamle dokumenter, bøker, klær og mye mer på et loft eller i en kjeller. Det er tidkrevende, men kan gi stor glede ved at du finner "gamle skatter". Kan gi opplysninger om sykdommer, spesielt av interesse er arvelige sykdommer. Vil vise hva vedkommende var opptatt av og kanskje glødet for. Enkelte foreninger kan gi opplysninger om vedkommendes virksomhet der i sine arkiver. Viser tid, navn og rang. For spesielle tjenester, spesielle evner eller egenskaper. Viser foto og gir en fysisk beskrivelse av vedkommende. Underskriften vil vise håndskriften og stemplene vil vise reiseaktiviteten. STARTHEFTE 27

28 Selvangivelser Skjøter Skrevne historier Slektsbøker Slektspapirer Smykker Vaksinasjonspapirer Vielsesattest Årbøker Vil vise personopplysninger og adresse. Den vil vise hvor ved kommende arbeidet og hvilket yrke vedkommende hadde. Den vil også vise inntekt, formue, eiendommer. Kan innholde navn på slektninger og steder av interesse. Om familier, personen selv, slektninger, hendelser og steder er av stor verdi. Vil sikkert vise slektslinjer og gi opplysninger om endel av slekten. Har vedkommende samlet genealogiske opplysninger? Noen smykker kan være arvestykker av større verdi enn penger. Se etter inskripsjoner. Vil gi navn og dato samt gi et glimt av tiden. Viser navn, sted og datoer for personene. Mange foreninger gir ut årbøker som kan gi opplysninger om en slektning og vedkommendes aktiviteter. Dette er bare en sjekkliste. Du kan sikkert finne flere kilder i hjemmet som gir deg opplysninger om familiehistorien. Ta vare på eiendelene! Det skjer ofte når en person dør, at eiendelene blir gitt bort på loppemarked eller spredd for alle vinder. Hvis du tror at det vil skje etter en i familien, så si deg villig til å sortere og gå igjennom for å se etter slektshistorie som du ønsker å ta vare på. Hvis du tror at det kan være mulig at noe slikt skjer etter deg, så sorter og katalogiser alt av slektshistorisk verdi og ta opp med dine etterkommere at dette skal tas vare på og hvorfor. Dette vil gjøre at etterkommere lettere vet hva som er av familiehistorisk verdi. Husk å skrive navn, dato, sted mm. på bilder. Senere kan det komme en etterkommer med spesiell interesse for slektshistorie som vil glede seg over det du gjorde. Til høyre et eksempel på hva som kan finnes i hjemmet. Vaksinasjonsattest fra Fredrikstad STARTHEFTE

29 Hvor finner jeg informasjon på Internett? Hva gjør jeg? Gå til a) Du kan søke i frisøkfeltene øverst i høyre hjørne. Er du f.eks på jakt etter stoff fra f.eks. Bergen kan du skrive Bergen i Søk etter ressurser eller i Søk etter kommune, du vil få litt ulike svar på de to søkene. Leter du etter "Norske Gaardsnavne" av Oluf Rygh kan du skrive Rygh i Søk etter ressurser b) Du kan også bruke emneinndelingen til venstre. Ser du etter Bergen trykker du der det står: Geografisk inndelte ressurser velg Norge, så Hordaland. Søkemotorer Du kan også ha stor hjelp av søkemotorene f.eks. Google, Kvasir, Altavista, Yahoo. Når du har fått opp søkemotoren fyller du inn ett eller flere stikkord/søkeord. Hvis du får veldig mange treff kan det lønne seg å begrense søket ved å legge til flere søkeord, gjerne årstall. Velger du Google: og er på jakt etter Kong Olav født 1903 kan du f.eks skrive : Kong Olav Du kan skrive navn, gårdsnavn, stedsnavn, årstall, her er det bare fantasien som setter grenser. Husk at skrivemåten har variert, folk kan derfor ha registrert samme person på flere forskjellige måter. Så ikke gi opp selv om du ikke finner noe på første forsøk. Et tips er å skrive med bare små bokstaver i søkefeltet! Nålevende, hvor finner jeg dem? Er du på jakt etter nålevenede slektninger er telefonkatalogen og skattelistene på Internett nyttige redskap. Telefonkatalogen ( inneholder navn, telefonnr. adresse og noen ganger e-postadresse. Skattelistene ligger søkbare på Internett hos flere av landets største aviser, men fra 2010 er disse ikke lenger tilgjengelig annet enn hos skatteetaten. Vil du nå søke i nye skattelister må du logge deg inn på MinID for å få søke. Sverige Mange har slektninger som kom fra Sverige. er en helt unik plass for å finne informasjon, og for å kunne legge ut etterlysninger i rett län og landskap. Danmark Ti nyttige tips til å søke slekt i Danmark finner du på på vår hjemmeside ved å gå hit: Hovedsiden - Fagstoff - Slektsforskning - Nybegynner - Ti Tips Danmark Lenkesamling NAVN TELEFON INTERNETT Cyndislist Ancestors from Norway, slekt i USA Genealogi.com STARTHEFTE 29

30 Familysearch (bl.a kirkebøker for Norge) NB! Sjekk mot originalkildene. Genealogy Gateway Genforum Ancestry Mytrees USGen Web Project (lenker til Stater i USA) World Gen Web (lenker fra hele verden) Noen adresser for Danmark (+45) genforum.genealogy.com usgenweb.org worldgenweb.org Dansk Data Arkiv Det danske udvandrerarkiv i Aalborg DIS-Danmark Statens arkiver (Landsarkivene mm) arkivalieronline Noen adresser for Finland (+358) Genealogiska Samfundet i Finland Riksarkivet i Finland (også landsarkivene) Noen adresser for Norge (+47) Det norske utvandrersenteret i Stavanger Digitalarkivet DIS-Norge Frelsesarmeens ettersøkelsesavdeling Galleri Nor (gamle foto) Kulturnett Norge Najonalbiblioteket Norsk Lokalhistorisk Institutt, Oslo Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo Norsk Utvandrermuseum, Hamar Norske Gaardnavne/ Oluf Rygh, Matrikkelutkast 1950 mm Registreringssentral for historiske data Bl.a.Folketelling for 1865,1875,1900 Samisk Arkiv, Kautokeino Noen adresser for Sverige (+46) DIS-Sverige Emigrantregistret i Karlstad Folkrörelsernas Arkivforbund, Stockholm Nättidningen RÖTTER Gravstensinventeringen Riksarkivet i Stockholm med oversikt over Landsarkivene SVAR (Svensk arkivinformation) Sveriges släktforskarförbund, Gøteborg Sveriges Länsbibliotek Torsby Finnkulturcentrum STARTHEFTE

31 Slektsprogram Bruk av datamaskin har på mange måter revolusjonert slektsforskning som hobby. For 20 år siden var den karikerte slektsforsker en pensjonert mann med skoesker og ringpermer med løse ark i et eller annet system. Den personlige datamaskinens inntog i hjemmene har sannsynligvis sørget for en betydelig rekruttering av yngre slektsforskere av begge kjønn. Det er i hovedsak på tre fronter det har betydd mye: Mulighetene for å registrere slektsinformasjon systematisk og gjøre innlagt informasjon tilgjengelig for oppslag/søk og med varierte utskrifter. Mulighetene til å komme i kontakt med andre slektsforskere som leter i samme område som en selv via internett og e-post. Mulighetene til å finne informasjon om slekt i tallrike kilder på internett. Internett har gjort det mulig å publisere kildemateriale slik at en slipper å dra til statsarkivene/bibliotekene, men kan søke/gjøre oppslag hjemmefra. Denne muligheten har også gjort det mer nødvendig enn tidligere å være kildekritisk. Grunnfunksjoner i et slektsprogram Det finnes i dag mange slektsprogram tilgjengelige. De viktigste funksjoner et slektsprogram har er: Registrering av slektsinformasjon (navn, hendelser, steder, datoer, kilder og familierelasjoner) Søk/oppslag i innlagt informasjon Utskrift av slektsrapporter Utveksling av slektsinformasjon med andre Utbredelse Det finnes flere titalls program av denne typen på markedet. Det er imidlertid et stort sprik i hvilke egenskaper programmene har. Noen program er også tyngre i bruk enn andre. Det er engelskspråklige program som til nå har vært trendsettende og har størst utbredelse internasjonalt. Enkeltstående norske initiativ har kommet de siste årene. De program som har slått best an i Norge har vært utenlandske med norske språkmoduler. Rene engelske program finnes det også en del brukere av. Programmene kan bestilles fra leverandør via telefon, post, e-post eller hjemmeside. Enkelte program er også tilgjengelig i bokhandelen. Valg av program første gang Ved valg av slektsprogram bør en legge vekt på at programmet gjør det mulig å øke ambisjonene underveis eller lar deg eksportere slektsinformasjonen til et annet program uten for mye ekstraarbeid. Det kan være en fordel å prøve 2-3 program før du bestemmer deg. Legg gjerne inn personer med familierelasjoner i hvert av programmene, med kilder og ekstra informasjon som tekst og bilder. Prøv forskjellige rapporttyper (enkle slektstre, grafiske slektstre med bilder eller fortellende slektsbøker) for å finne ut om programmene gir deg mulighet til å få frem den informasjon som er lagt inn. Vi har lagt ut mere informasjon om programmene på vår hjemmeside: STARTHEFTE 31

32 DIS-Norge Databehandling i slektsforskning E-post: [email protected]